SISTE UKE Jørn Holme: Fant En

Sannsynligvis Norges Flåklypakalenderen 2005 beste CRM-system Norges morsomste firmakalender! Gratis prøve: Ring 22 80 75 00 -33384518:flT on.bmsagev.www epost: [email protected] www.kalender.as gederævåerelkne-ednukerævåerdeB A-AVIS

27. AUGUST – 2. SEPTEMBER 2004 NR. 29 – 17. ÅRGANG – LØSSALG KR 20 SISTE UKE Jørn Holme: Fant en

Foto: Engen Foto: sjef i speilet

FANT SEG SJÆL: LEDERUTFORDRING: MYNT-GRÜNDER: Inkassoselskapet Conecto Hvordan skal den nye sjefen Jan Olav Aamlid slo mynt fant selskapets positive i Kanal 24, Jan Erik Pedersen, på sin hobby og bygde opp Velg resultat- verdier og holdninger ved skaffe radiokanalen 100 000 forretningssuksesser både i å spørre de ansatte. nye lyttere på noen få uker? Norge og Thailand. basert SIDE 10 SIDE 4 SIDE 12 avlønning Foto: Håkon Foto: M. Larsen/Scanpix:

NYTTIG FOR LEDERE: Siste uke i korte trekk Nøkkeltall Ledere i farten Politisk analyse SIDESIDE 9, XX–YY 14-17 Foto: Stockmarket/Scanpix Foto: Lederspeilet Foto: Joronn Foto: Sagen Engen/Scanpix

Snakk Grethe Gynnild Johnsen: Ærlig og direkte som en SIDE 18 Ledelse som risikosport sjef! SIDE 31 Storebrand- Ledere må lære seg å bruke lederne stemmen riktig. Kvinner for har lært av å få fart på karrièren, menn 68 fusjoner for å bli tydeligere. SIDE 20 SIDE 23

Beklager at jeg ikke kunne komme ii møtet.møtet. JegJeg fårfår blibli medmed overover telefonen...telefonen... Telefonmøter fra MeetAt®07777. Hvorsomhelst. Nårsomhelst.

www.meetat.no NR. 29 – FREDAG 27. AUGUST 2004 – UKEAVISEN LEDELSE

Ukeavisen Ledelse er en avis for LEDERPLASS ledere og ressurspersoner som er opptatt av verdiskaping, samfunnsansvar og faglig utvikling. Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen ledelse, politikk, øko nomi og næringsliv. Ukeavisen Ledelse er fri og uav- hengig og ikke et talerør for noen Skatt som organisasjoner.

BESØKSADRESSE: Kongens gate 22, Oslo UTGIVER: Næringslivets Forlag AS PRIS: kr 1145 per år (45 utg.) status quo rna Solberg innrømte denne uken at TRYKKERI: Media Øst Trykk Høyre ikke makter å innfri løftene OPPLAG: 13 000 fra Sem-erklæringen om å redusere E Magne www.ukeavisenledelse.no skattene med 31 milliarder i inneværende Lerø stortingsperiode. Det gjenstår 12 mil- [email protected] liarder, og Solberg vil ikke si noe om REDAKSJON: skattelettelser i statsbudsjettet som legges Telefon: 22 31 02 10 fram i oktober. Sentrale politikere i KrF Telefaks: 22 31 02 15 har krevd at regjeringen Bondevik legger En mulighet er at staten E-post: [email protected] bort planene om skattelettelser for at det skal bli nok midler til helse, utdanning og pålegger alle kommuner å ABONNEMENT KL. 9-15: andre prioriterte formål. innføre en eiendomsskatt og Telefon: 23 33 91 80 Tidligere i uken har Aps nestleder, Hill- Telefaks: 23 33 91 51 Marta Solberg, åpnet for å fjerne skatten defi nere et minimums- og et E-post: [email protected] på fordelen ved å bo i egen bolig. Hun vil maksimumsnivå. heller ha en lokal eiendomsskatt, og under- ANNONSE: Telefon: 22 31 02 10 streker at Ap vil gå inn for at det samlede Telefaks: 22 31 02 15 skattenivået skal holdes på dagens nivå. E-post: [email protected] Dette er trist, skriver Dagens Næringsliv øker. Men det kan dempe interessen for å på lederplass. investere i dyre boliger. Velger noen å kjøpe POSTADRESSE: – Skatten på fordelen av å bo i egen bolig aksjer istedenfor en gedigent, råfl ott villa Postboks 1180 Sentrum er en skatt som er vanskelig å forklare for eller en luksushytte fordi man regner med 0107 Oslo folk fl est, og en skatt som opprører mange. bedre avkastning i aksjemarkedet, er det Nå har selv Arbeiderpartiet skjønt det, skrev samfunnsøkonomisk positivt. ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: DN tirsdag. Det skjærer fi nansmininister Per-Kris- Magne Lerø 22 31 03 22 [email protected] De som ikke har skjønt det er landets tian Foss i hjertet når han får presentert REDAKSJONSSJEF: økonomiske eksperter. 20 av 21 som avisen forslag om å øke boligskatten. Om det er Ronny Ruud 22 31 02 20 har snakket med, advarer regjeringen mot fagøkonomisk aldri så smart, er det full- [email protected] å senke boligskatten. De frykter det vil føre stendig på kollisjonskurs med Høyres skat- DESK: til enda høyere boligpriser i et allerede opp- tepolitikk. Og Høyre vet at et forslag om økt Jørn Støylen 22 31 02 06, hetet boligmarked, blant annet som følge boligskatt vil blir grovt utnyttet i Frps popu- Det skjærer fi nansmininister Per-Kristian Foss i hjertet når han får presentert forslag om å øke boligskatten. [email protected] av at renten er lav. Skaugeutvalget, som la listiske retorikk. Det er liten grunn til å tro SEKRETÆR: fram forslaget om endringer i skattesys- at Høyre vil utsette seg for et skattepolitisk Et annet forhold som Høyre må ta inn Anne Lise Økland 22 31 02 10 temet, foreslo å øke boligskatten og heller selvmord like før et valg. Men når fi nans- over seg er at redusert skatt ikke appelle- [email protected] redusere formuesskatten. Økt boligskatt ministeren får tenkt seg godt om, har han rer like sterkt til velgerne som tidligere. En JOURNALISTER: har minimalt med utilsiktede virkninger. nok ikke lyst til å legge seg ut med fagøkono- undersøkelse som MMI har utført viser at Dag Håkon Hellevik 22 31 02 14 [email protected] Folk «fl agger ikke ut» eller fi nner på noe mene heller. Alt taler for, i alle fall tilsier all lavere skatter ligger på 17. plass på listen Anita Myklemyr 22 31 02 19 annet enn å bo i egen bolig selv om skatten fornuft, at det blir status i boligskatten. over hva velgerne er mest opptatt av. 33 pro- [email protected] Marit Rasten 22 31 02 44 [email protected] Espen Zachariassen 22 31 02 16 [email protected] FASTE FRILANSERE: Frode Haukenes [email protected] Søkkrik på operasjoner Einar Ravndal [email protected] KONSULENT / REDAKSJONSSJEF WEB: perasjoner ser ut til å være noe av har kompetanse og kapasitet selv og delvis i kombinasjon med helseartikler i avisene, Marianne Reinskou Granerud det mest lønnsomme en kan holde fordi man ønsker konkurranse i marke- bidrar til en sykeliggjøring av befolkningen. 22 31 02 17 Opå med her i landet. Selskapene det. På papiret er dette bra. Men i praksis Leger opplever et press fra pasienter om å få [email protected] som legen Magne Tvinnereim driver, med kan de bli dyrere når det offentlige benyt- operasjoner for relativt små lidelser. Dette ANNONSER: Eurosleep i spissen, hadde i fjor en omset- ter private tjenester på denne måten. reiser spørsmålet om hva slags operasjoner Hilde Leitring Salgssjef ning på 47 millioner kroner og et resultat Professor Steinar Westin peker på at noe det offentlige skal dekke. 22 31 02 12 før skatt på 23,6 millioner. Tvinnereim er av årsaken til den store veksten og lønn- Private aktører ikke er ensbetydende [email protected] spesialist på snorkeoperasjoner. somheten i private helsetilbud, er at det er med større effektivitet dersom det ikke er Arnt-Ove Drageset 22 31 02 18 [email protected] – Jeg klarer meg godt, men våre de samme spesialistene som både stiller en reell konkurranse i markedet. I praksis Mona Solberg 22 31 02 13 resultater er ingenting i forhold til hva diagnoser og utfører operasjoner. I 2003 ble mangler denne konkurransen mange ste- [email protected] privat industri kan tjene med tilsvarende det utført 2300 snorkeoperasjoner. I 2003 der. Private aktører blir dermed sittende OPPLAG: virksomhet, sier Tvinnereim til Dags- var tallet økt til 5 700. Kostnadene med å få med bukken og havresekken. På medisin- Lise Tangen 22 31 03 81 avisen og minner om at han tross alt må bukt med snorking økte i samme periode ske premisser gir de anbefalinger om hva [email protected] levere det billigste anbudet for å få utført fra 50 til 116 millioner. Og ingen skal få som bør foretas, og i samme øyeblikk vet PFU er et klageorgan en operasjon. oss til å tro at det har vært en eksplosjons- de at de etter all sannsynlighet har skaffet opp nevnt av Norsk Presse- Professor ved Handelshøyskolen i Ber- artet økning i snorkingen i befolkningen. seg en kunde og en saftig margin. forbund. Organet, som har gen, Trond Bjørnenak, sier dette er ren og For snorkeekspert Tvinnereim ble det en Hvis helsevesenet ikke sikrer seg medlemmer fra presseorganisasjonene og fra skjær utnytting av systemet. Og Tvinne- gullgruve at snorking kom i fokus. Men tilstrekkelig kompetanse og kapasitet, kan allmennheten, behandler klager mot pressen reim er ikke den eneste som forsyner seg helseforetakene har våknet. De har nå sagt de fort havne i lomma på private spesia- i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, grovt fra hardt pressede helsebudsjetter. at de ikke vil betale mer enn 6500 for en lister. Dette blir dyrt. For private aktører fjernsyn og nettpublikasjoner). Fürst Medisinske Laboratorium har de to snorkeoperasjon som de tidligere betalte 20 opptrer som forretningsfolk fl est – man Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 siste årene hatt et resultat på henholdsvis 500 kroner for. De økonomiske glansdagene henter ut den prisen man kan få i et mar- E-post: [email protected] 37 og 48 millioner av en omsetning på for Tvinnereim og andre snorkeeksperter ked enten det er private eller det offentlige rundt 200 millioner. ser ut til å være over. som betaler. Men det er grovt, grådig og Det offentlige helsevesenet benytter Professor Westin peker på at massiv mar- ufortjent med rundt 50 prosent resultat- private klinikker, delvis fordi man ikke kedsføring fra de private klinikkenes side, margin på snorkehjelp. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 29 – FREDAG 27. AUGUST 2004 3 ANDRES MENING

Foto: Knut Falch/Scanpix Forlik med Ap KrF har nå avgjørende innflytelse over høstens budsjettprosess i Nedprioritering regjering og storting. Partiet står nå overfor et klart valg: Regje- ringspartiene kan gå sammen av skolen med Frp og vedta skattelettelser i milliardklassen. Alternativet er irsdag, samme dag som Høyre mar- å droppe Høyres skattelettelser kerte sin 120-årsdag, la kommunalsjef og vedta et mer sosialt forsvarlig TWenche Grinderud i høyrestyrte budsjett sammen med Ap. Selv Bærum kommune fram sitt forslag til hvor- om Dagfinn Høybråten har lovet dan det kan kuttes 83 millioner i Bærums- å fortsette det borgerlige regje- skolen. Og ingen er i tvil om at dette vil gå ringssamarbeidet, bør han både ut over kvalitet og kvantitet i utdanningen. for folkets og KrFs egen skyld Det blir fem timer mindre undervisning i sørge for et budsjettforlik med småskolen, en lærer mindre på hver skole, Ap i høst. oppsigelse av skolebibliotekarer, redu- Dagsavisen på lederplass sert voksenopplæring, mindre aktivitet i musikkskolen og dårligere tilbud til svake elever – blant annet. Høyre sier de vil satse på skole og utdanning. Det er ikke lett for Høyrepo- Mer innovasjon litikere i Bærum å forklare hva det betyr i Større fleksibilitet i forhold til praksis. Det er jo det motsatte som skjer. avtaler og regelverk er nødvendig. Og det skjer i Bærum, en kommune Men på lengre sikt må Norge som oser av profesjonalitet og har en rik dyrke sine naturgitte fortrinn og ressurssterk befolkning. Her har den gjennom økt kompetanse og politiske ledelse heller ingen ideologiske mer forskning og innovasjon. skrupler mot å konkurranseutsette det Billig arbeidskraft vil vi aldri få i som konkurranseutsettes kan. Her er Norge. Det vet Ulltveit-Moe som bestemødre på anbud og det shoppes tje- investerer stadig tyngre i skjermet nester der det er billigst over en lav sko. sektor. Når Erna Solberg sier at kommunene Dagbladet på lederplass må effektivisere og at det er mulig å omdisponere resurser til det man vil prioritere, må det skurre i bærumske høy- reører. Det har vi gjort, sier de, om ikke høyt, så er det i alle fall det de tenker. Kvinnemelk Faktum er at ikke engang rike Bærum Vi vil ikke bli overrasket om menn har ressurser til å ta på alvor de priorite- faktisk vil la den nye melken med ringer politikerne snakker om på lands- bringebærsmak bli stående i plan. Det blir en dårligere skole og mindre butikkhyllene nettopp fordi det utdanning. Det blir også mindre hjelp til skal være kvinnemelk. de svake, og redusert omsorg for de som Helt uklart må det også være Det skjærer finansmininister Per-Kristian Foss i hjertet når han får presentert forslag om å øke boligskatten. trenger hjelp og pleie. om den nye kvinnemelken fører Dette er praksis. Dette er sannheten. til et plussalg for Tine, eller om sent sier det er viktig. Det er 13 prosent boligskatt og kommunal eiendomsskatt. De mest mørkeblå mener utviklingen salget av kvinnemelken går på færre enn i 2001. Ingen andre av de 20 En mulighet er at staten pålegger alle er positiv fordi det vil tvinge seg fram bekostning av dagens melketyper. sakene som omfattes av undersøkelsen kommuner å innføre en eiendomsskatt private løsninger som folk er villige til å Neste skritt blir kanskje kvin- har falt like mye i viktighet siden 2001. og definere et minimums- og et maksi- betale mer for. Men dette er ikke offisiell neost, kvinneyoghurt og kvin- Vi kan konstatere at det er et politisk mumsnivå. politikk. Allikevel kan det bli resultatet nejuice. flertall for skatter omtrent på det nivået I dag får kommunene nesten alle dersom nedskjæringene i kommunene Vi kunne, under tvil, forstått vi har i dag. Om Jens Stoltenberg skulle inntektene sine fra staten, og vi hører til fortsetter. barnemelk med sjokoladesmak havne i statsministerstolen i år eller ved stadighet at bevilgningene ikke strekker Det er her skattediskusjonen hører eller godterismak, eller noe neste valg, vil han neppe pålegge verken til i forhold til de tjenester befolkningen hjemme. For å stanse nedbyggingen av liknende, men kvinnemelk med bedrifter eller privatpersoner store nye forventer og har krav på. tjenestetilbudet i kommunene, er det kaffesmak går over hodet på oss. skattebører. Å gi kommunene anledning til å drive nå politisk flertall for ikke å redusere For feminister og kvinneak- Men det er selvsagt all mulig grunn inn en større del av sine inntekter, vil skattene ytterligere. Det er et fornuftig tivister må det hele virke tøvete til å ta diskusjonen om endringer i skat- styrke lokaldemokratiet. Det vil gi større standpunkt. Ellers så får en si rett ut at og provoserende. «Bare må ha tesystemet. Det er fornuftig å styre mot forskjeller mellom kommunene. Det kan man ønsker å svekke tjenestetilbudet det …!» Nei. Kutt heller ut 5000 avvikling av formuesskatten og heller ta vi leve med. En kommune som vil bruke såpass mye at det tvinger seg fram private melkebønder. dette igjen i form av skatt på utbytte. Det mer penger på en rekke gode formål, får løsninger for de som er villig til å betale Finansavisen på lederplass er også god grunn til å vurdere utspillet da selv ta ansvar for å skaffe inntektene mer for å få den utdanning og omsorg de fra Hill-Marta Solberg om å kombinere ved å øke eiendomsskatten. ønsker.

��

�� 4 NR. 29 – FREDAG 27. AUGUST 2004 – UKEAVISEN LEDELSE DENNE UKEN: Trenger 100 000 LEDERUTFORDRINGEN nye lyttere Foto: Håkon Mosvold Larsen/Scanpix:

Jan Erik Pedersen ■ 42 år, konstituert radiosjef, Kanal 24 siden juni. SIVIL STATUS: Gift, to barn. KARRIÈREGLIMT: Rådgiver hos medi- erådgiver Spider Management, rådgiver hos Woldsdal & Partnere, direktør og redaktør hos tv-stasjonen Metropol, konsulent for TV 2, ryddegutt i Nyhets- kanalen, salgs- og markedsdirektør hos TV Norge. UTDANNING: Handelsaka- demiet og grunnkurs i markedsføring hos NKS.

Radiosjef Jan Erik Pedersen i Kanal 24 trenger penger for å skaffe fl ere lyttere, men får ikke penger før han har skaffet fl ere lyttere. Radio-redder Klarer den nye sjefen å få skikk på Kanal 24? ter Strømmen i Kanal 24 hadde. – Vi må foru- Kanal 24-sjef Jan Erik Pedersen sitter i en skikkelig Observer Norge. – Hvis TV 2 praktiserer lang- sette at Kanal 24 klemme: Han trenger frisk kapital for å få fart på – Alle medie- siktig ledelse, bør eieren være har prøvd å gjøre sjefer sier det tar villig til å revurdere tidsplanen. sitt aller beste og radioen og øke lyttertallene, men storeier TV 2 vil tid å snu lytterva- Men skal dét være noe vits i, må ikke har ligget ner. En økning på radioen samtidig vise tegn til for- på latsiden i de ikke bidra med fl ere kroner før fl ere lyttere velger Nils Petter Bjørn Petter 100 000 lyttere Strømmen bedring, sier Gripsrud, som leder månedene som Ulvær seg nykommeren på eteren. på et par måne- Institutt for informasjons- og er gått siden der er mye. Nå er medievitenskap ved Samfunnsvi- oppstarten. Så kniven på strupen: Hvis radio- det ikke noe galt tenskapelig fakultet, Universitetet skal de plutselig sjef Jan Erik Pedersen ikke skaf- med ambisiøse i Bergen. få det til i løpet Espen fer 100 000 fl ere lyttere innen mål, men hvis av noen skarve Zachariassen oktober, kommer det ikke ny og det er et endelig – Glem det uker? [email protected] nødvendig kapital fra oven. Stra- mål for eieren Jostein – En så stor lytterøkning kan Jan Radiosjef Nils Nils Gripsrud Heldal tegien er at merkbart fl ere lyttere TV 2, så er jeg Erik Pedersen bare glemme. Det Heldal i NRK har tfordringene står i kø for vil bringe fl ere reklamekroner og bekymret for fremtiden til Jan skal en revolusjon til hvis tallet lite til overs for TV 2s strategi. Kanal 24. Etter en trang dermed en tryggere økonomisk Erik Pedersen, sier Strømmen. skal økes med 100 000 på så – Å bygge opp lytterskaren så Ufødsel med lavere lytter- utvikling. Professor i medievitenskap Jos- kort tid, mener merkevareekspert tall enn forventet og påfølgende – Det er et beinhardt krav, tein Gripsrud mener fristen er alt Bjørn Petter Ulvær, partner i Mar- lederskifter, har storeier TV 2 satt sier medieanalytiker Nils Pet- for kort, med den dårlige starten kup Consulting. Han utdyper: Fortsetter s. 6 Foto: Yann Aker Yann Foto:

Liten, men stor nok.

Bonus Rabatt

Nå kan også små og mellomstore bedrifter få en gunstig avtale. Du behøver ikke jobbe i et gigantkonsern for å få en gunstig bedriftsavtale med SAS Braathens og partnere. Små og mellomstore bedrifter er også viktige for oss. En bedriftsavtale betyr både lavere reisekostnader og enklere administrasjon for bedriften, og økt fleksibilitet for kolleger som er på reise. Vi inviterer deg herved til en hyggelig samtale med oss eller ditt reisebyrå for å se på mulighetene. Kontakt oss på sasbraathens.no/bedrift 6 NR. 29 – FREDAG 27. AUGUST 2004 – UKEAVISEN LEDELSE

LEDERUTFORDRINGEN Forts.Forts. fra s.side 4 4

«Jobben nå er å vri på det bildet som publikum har dannet seg av en kjedelig radiostasjon – nærmest en ’looser’.» Jostein Gripsrud, medieprofessor mye på så kort tid er vanskelig. Da har det mer effekt å si opp et par ansatte og dele ut pengene til lyttere i en rundkjøring, mener han. – Radio er annerledes en shampo, der det tradisjonelle er å reklamere og teste ut et produkt. Det kan ta lang tid å endre folks oppfatning, og da holder det ikke bare med tv-reklame, slik Kanal 24 har gjort i sommer. Radioen må ha en tydelig programproﬁ l og være til stede på festivaler og større arran- gementer. Da kan det være mulig å få opp lyttertallene i løpet av et par måneder. Det nytter i alle fall ikke å komme i mål hvis man holder på pengene, sier radiosjefen.

Forsiktig tro Kanal 24 har fått sterk kritikk for sin strategi med å satse på en gjen- nomsnittslytter av typen kvinne på 32 år, med hennes gjennom- snittlige musikksmak og sans for tempo. De store lytterskarene ute- ble, og avdelingslederne trakk seg etter tur. Kanalsjef Arne Krums- vik forsvant på forsommeren, og mediekonsulent Jan Erik Pedersen ble konstituert. Nå er en ny profi l lansert, med mange kjente fjes og stemmer som trekkplaster nummer én. Flere av Ukeavisen Ledel- ses kilder har en forsiktig tro på at dette kan være en god idé, men skepsisen sitter på lur. – Det virker som om Pedersen Kanal 24 presenterte tidligere i august et nytt sendeskjema for høsten, der de satser på et friskere, yngre og tøffere program. Programsjef Sebastian Løberg (bak) og radiosjef Jan Erik Pedersen foran en presentasjon av komikerne Johan Golden og og co. har lagt seg på en lettvint Atle Antonsen. De to komikerne vil i september legge frem rapporten om hva som gikk galt i Kanal 24. strategi, når de satser på kjente navn. Jeg er bekymret for at kjendi- Merkevareekspert Bjørn Petter sene forsvinner fort eller faller litt Ulvær utdyper arbeidet fremover: igjennom som radioprofi ler, sier ANALYSE: Jan Erik Pedersen – Først må Pedersen få folk til å medieanalytiker Nils Petter Strøm- forstå at Kanal 24 ikke er en kjede- men. Han tror det kan være smart STERKE SIDER MULIGHETER lig kopiradio. Deretter må han lære å rappe strategiske ideer fra P4. folk å se det nye bildet av stasjonen. – Denne kanalen har satset på ■ Erfaring med innovasjon i etermedier. ■ Viser tegn på noe som ligner radio Kanalsjefen har åpenbart et behov å bygge opp trygge radioprofi ler og + ■ Tok grep for å endre profi l med nye ? med egen profi l. for å gjøre en grundig analyse av hatt suksess med det. Nå startet og kjente fjes. ■ Økte lyttertall er mulig med aktiv radiomarkedet og fi nne i hvilke P4 i et marked som var sultefôret ■ lyttergrupper det er rom for en ny på kommersiell radio, så forut- Mer profi lert leder enn sin forgjenger. profi lering på andre arenaer. radiokanal. Så må han kunne vise setningene er annerledes. Og det ■ Satser på vinnerteam for å vinne lyttere og annonsører hva slags er interessant at Kanal 24 legger SVAKHETER troverdighet. radio Kanal 24 er – hvordan den seg på en kjendisstil, men det kan ■ Har vært aktiv i fl ere prosjekter som TRUSLER er annerledes enn de andre. Så virke som en lettkjøpt løsning å ta er spørsmålet om han fi nner et - har havnet i skifteretten. ■ profi ler fra andre arenaer og sette Feil strategi av eier TV 2 å holde på område i markedet som er stort ■ Slår ikke hardt nok tilbake mot kritikk ! pengene og kreve fl ere lyttere. dem inn i radiokonteksten, mener nok til at det kan drives kommer- Strømmen. i mediene. ■ Tung jobb å snu folks oppfatning av sielt, sier Ulvær. ■ Satset for ensidig på profi lering med Kanal 24 som kjedelig radio. Han ser fl ere skjær i sjøen. Lærerikt – Ett problem er at markedet Mange kan lære av Kanal 24s bare tv-reklame. ■ Mange dyktige konkurrenter i et ikke er preget av at de andre aktø- skjeve start, ifølge medieprofessor marked der ingen aktører er på retur. rene er på retur. Et annet problem Jostein Gripsrud. er at NRK Radio er så dyktig. NRK – Kanal 24s start ble vanskelig- har gjort en glimrende jobb med gjort av feil markedsføring og feil å holde på sine lyttere, og P4 har i programprofi len. Problemet har når det gjelder bruk av markeds- en ekstra utfordring, etter Grips- tus. I alle fall er populariteten høy en godt innarbeidet posisjon. Med vært bruken av kvinne på 32 år med undersøkelser og konstruksjon av ruds oppfatning. i næringslivskretser, som hjelper andre ord er det ikke et mulighe- Elton John som musikalsk stjerne. målgrupper. Dette tilfellet burde – Jobben nå er å vri på det bildet stasjonen med annonsesalg. Det tenes marked for øyeblikket, og Det ga en altfor kjedelig musikk- kunne gå inn i pensum både her som publikum har dannet seg av kan henge sammen med den stri- vekst på kort sikt er slett ikke så profi l, og det er åpenbart at man og der, mener han. en kjedelig radiostasjon – nærmest den kanalen havnet i med kultur- lett, mener Bjørn Petter Ulvær. bommet på hva det store publikum P4 har reist seg på en sympati- en «looser». Jeg har en følelse av at departementet da den mistet kon- Radiosjef Heldal i NRK tror ønsker. Dette er et interessant case opptur, som gir Jan Erik Pedersen P4 nyter godt av en slags heltesta- sesjonen til Kanal 24. Kanal 24 kan ha funnet et marked: UKEAVISEN LEDELSE – NR. 29 – FREDAG 27. AUGUST 2004 7 POLITISK ANALYSE

Foto: Berit Roald/Scanpix Hilde Henriksen Waage og samarbeide med dem som Terje Tvedt. De har kommet har mest makt. Og makten i med hver sine kritiske innspill et konfl iktområde er sjelden En kynisk om henholdsvis Midt-Østen opptatt av rettferdighet og og Sudan-avtalen. Et hovedpo- inkludering av fl ere enn streng eng i kritikken er at de norske nødvendig. fredsmeglerne ikke har sørget Alternativet for Norge som freds- for tilstrekkelig «rettferdighet» fredsmegler er trolig enten å og at fredsavtalene derfor ikke trekke seg ut, eller å bidra til er blitt bære- den avtalen de mektigste ser nasjon kraftige. seg best tjent med. Det sier seg selv at det er vanskelig å Ikke i et vakuum trekke seg ut av en prosess, når På et vis har de åpenbart rett. man først har øynet et håp. All orge er slett ingen «mor Norske fredsmeglere arbeider erfaring tilsier at de involverte Godhjerta» i sine mange ikke i et vakuum. De forholder i en fredsprosess blir ekstremt Nfredsmeglingsoppdrag. seg til de partene i konfl ik- opptatt av å lykkes. Partenes Vi søker makt – uansett hvor- ten som ser ut til å ha mest underskrift kan lett bli vikti- dan den ser ut. legitimitet og størst gjennom- gere enn innholdet i dokumen- Denne uken la utviklings- føringskraft. Dersom disse tet de undertegner. ministeren frem et «strategisk partene er «vanskelige», ser I en slik situasjon er det rammeverk for utviklings- man gjennom fi ngrene på det. mulig at det norske politiske politikkens bidrag til å skape Israels ubøyelighet, eksempel- systemet burde ha meldt seg fred». Der står vis i Jerusalem- sterkere på banen. Kanskje det mye om spørsmålet, burde man ha pålagt de norske hvordan bistan- ble akseptert. I fredsmeglerne på formelt vis å den kan brukes «Vi satser mye på å Sudan godtok vurdere bærekraften i de pro- til fredsbygging få slutt på voldelige man at opp- sessene der man er involvert – spesielt i områ- rørerne i vest – med en klar mulighet for der der Norge har konfl ikter i ulike ikke ble med i å trekke seg fra hele engasje- bidratt til freds- deler av verden, fredsforhand- mentet. avtaler. Hilde lingene. På Sri I praksis ville det neppe ha Frafjord Johnson men vi jobber i Lanka sam- gjort store forskjellen. Dersom skriver i foror- liten grad for å få arbeider man norske parlamentarikere var det om hvordan med Tamil-tigre blitt spurt i 1993, ville de helt det i områder gjennomslag for – vel vitende sikkert ha delt Terje Rød-Lar- med våpenhvile om at andre, sen og de andre meglernes og fredsavtaler det ‘gode’ og det og presumptivt entusiasme og håp om Oslo- «ofte» kommer ‘riktige’.» mindre viktige avtalens potensial. Nesten tilbakefall med opposisjons- hele verden godtok jo at man voldelige kon- grupper nær- lot noen av de vanskeligste fl ikter. mest ser på det problemene stå uløst i et håp som en krigserklæring. om at en generell tilnærming Nytt i debatten Det er vanskelig å forestille mellom partene ville gjøre Det nye dokumentet fra UD seg at det er mulig å drive dem bløtere. handler ikke om årsakene til fredsmegling på en annen at våpenhviler og fredsavtaler måte. Det er umulig å lage Mer nyansert «ofte» bryter sammen. Men fred i et En hjemlig debatt om inn- i den offentlige debatten om område holdet i fredsprosessene ville Norges fredsmeglingsrolle uten å likevel ha gitt både opinion har dette blitt noe av et og politikere et mer nyansert hovedpunkt. Det er nytt, bilde av hva vår fredsmegler- fordi den hjemlige kritik- innsats egentlig innebærer. Vi ken av Norges meglings- satser mye på å få slutt på vol- Kanal 24 presenterte tidligere i august et nytt sendeskjema for høsten, der de satser på et friskere, yngre og tøffere program. Programsjef Sebastian Løberg (bak) og radiosjef Jan Erik Pedersen foran en presentasjon av komikerne Johan Golden og Atle Antonsen. De to komikerne vil i september legge frem rapporten om hva som gikk galt i Kanal 24. innsats i «gamle dager» delige konfl ikter i ulike deler kom fra UD-tradisjona- av verden, men vi jobber i liten lister som mente at vi grad for å få gjennomslag for Radiokanalen som ikke innfridde burde operere innenfor det «gode» og det «riktige». Kanal 24 snappet konsesjonen for ten. Jan Erik Pedersen jobbet som trekanten Russland, En slik selvforståelse kommersiell riksradio fra P4 og konsulent for storeier TV 2 da han EU, USA. er nødvendig for å gikk på lufta 1. januar i år. Målet ble hyret inn til å ta over for avgått Før var det Nils kunne føre en kon- var høye lyttertall på kort tid, men toppleder Arne Krumsvik. Morten Udgaard i struktiv debatt om stasjonen innfridde ikke. Konsep- Kanalen trenger 15 millioner Aftenposten som vår meglerrolle i tet var basert på markedsunder- kroner for å kunne satse videre la premissene for verden. søkelser som i teorien viste at den med en viss tyngde. Siste måling debatten, nå Foto: Tor Jarild/Scanpix rette målgruppen var kvinner på i sommer viste fallende lyttertall, er det for- 32 år, med deres sans for musikk, og TV 2 har satt som betingelse skerne innhold og tempo. for nye penger at lyttertallene Kanalen har fått hard kritikk øker med 100 000 i høst. for tannløs radio med feil musikk- Nylig lanserte Jan Erik Peder- valg. Musikk-, program- og sist sen nye programkonsepter og kanalsjefen trakk seg etter tur i en rekke kjente fjes som skal øke løpet av månedene etter oppstar- interessen blant radiolytterne.

– På papiret ser programmet bedre annet, svarer Heldal. og riktigere ut. Det bærer preg av Medieanalytiker Strømmen leg- NRK P3 anno 1987, med den type ger også vekt på musikken. mennesker og musikk. En slik radio – 80 prosent dreier seg om har vi ikke i Norge i dag. musikken de spiller. Egentlig er – Er det marked for det? musikksjefen nesten viktigere enn Utviklingsminis- – Det kan være det. Musikken er kanalsjefen. Her har Kanal 24 en ter Hilde Frafjord Les mer om politikk: vesentlig, men jeg tror ikke det er diffus proﬁ l i dag, med en blan- Johnson har lagt www.politiskanalyse.no så lurt å holde eldre artister vekk fra ding av P1 og P4, med små innslag frem et «strategisk rammeverk for Aslak kanalen. 40-åringer liker å høre Ole av P3. Lytterne vet ikke hva de får utviklingspolitik- Paus, selv om de ikke vil innrømme når de skrur på radioen, og det vil ta Bonde kens bidrag til å [email protected] det… Poenget er å lage en radio som lang tid å snu denne oppfatningen, skape fred». er noe eget og ikke er en kopi av noe mener analytikeren. 8 ØKONOMI NR. 29 – FREDAG 27. AUGUST 2004 – UKEAVISEN LEDELSE & SAMFUNN Foto: Espen Zachariassen OPS bedre enn sitt rykte OPS-kontraktene mellom – Meningsløst offentlige myndigheter og privat næringsliv er i ferd med å få et dårligere rykte enn de fortjener.

Det mener Pia Farstad, kom- munikasjonsdirektør i entre- om regioner prenørselskapet Skanska. Hun reagerer på Klasse- kampens fremstilling av at OPS-kontraktene blir ufor- holdsmessig dyre for samfunnet, påstander som også Ukea- visen Ledelse gjenga i forrige nummer. Prisforskjellene skyl- des angivelig at private som finansiere et OPS-prosjekt må betale mer for finansieringen enn hva det offentlige normalt må ut med. – Det er riktig at det offentlige får noe bedre finansiering enn private, men den forskjellen er nokså marginal. Når prosjektet i utgangspunktet skal leies og brukes av offent- Debatten om et mer slagkraftige regioner og utvikling av distriktene blir meningsløs så lenge Stortinget ikke har gitt føringer, mener kommuneekspert. lige myndigheter, får også de private langt på vei glede av Forsøkene på å effektivisere ling i takt med næringsutvikling Fremskrittspartiet og flere stat- sen er egentlig at vi ender opp offentlige myndigheters kre- og bosettingsmønstre. lige aktører. De ønsker å fjerne med lite eller ingen ting, mener dittverdighet. strukturen på forvaltnings- Lokalt er kommunene bedt av fylkeskommunene og nøye seg Vinsand. – Klassekampens oppslag byg- nivåene i Norge kan ende departementet om å diskutere med to forvaltningsnivåer. Jeg ger blant annet på et regnestykke opp med ingen ting, så lenge samarbeidsformer og flytting av oppfatter moderniseringsminis- Utålmodige som er utført av Kommunekre- kommunegrenser. Til slutt skal ter Morten Andreas Meyer som at Statssekretær Frank Jensen (H) ditt, og som konkluderer med debatten om regioner og nye dette ende opp med en stortings- han mener folkevalgte regioner vil i KRD sier at han har en viss at OPS-avtalen ved Røa skole i kommunegrenser foregår behandling av spørsmålene i være statsfiendtlige. Begrunnel- forståelse for oppfatninger om Oslo koster kommunen 115 mil- uten føringer fra Stortinget, 2007. sen er at de vil ta at debatten går uten føringer fra lioner kroner ekstra over 30 år. makt fra staten Stortinget. Hva er det ved det regnestykket mener kommuneekspert Geir Splittet og komme i et – Men vi la et løp der fylkes- som er galt? Vinsand. – I utgangspunktet direkte konkur- kommunene skulle lede det regio- – Det kan jeg ikke si, for vi er det sent å trekke ranseforhold til nale utviklingsarbeidet, og spørs- har ikke hatt tilgang til tallun- AV ESPEN ZACHARIASSEN inn Stortinget i «Prognosen er Stortinget, sier målene skal behandles i Stortinget derlaget. Mitt poeng er at OPS [email protected] debatten først om egentlig at vi ender Vinsand. i 2007. Nå merker vi imidlertid har fordeler på et helt annet tre-fire år. Debat- at fylkeskommunene er blitt mer plan. Samarbeidsformen gjør I oktober legger Distriktskommi- ten er i gang nå, opp med lite eller Sløsing utålmodige, sier Jensen i en kom- at det er lettere å planlegge sjonen frem sin innstilling som og den halter fordi ingen ting.» Nå ser han for mentar til Ukeavisen Ledelse. et bygg hvor driften og vedli- blant annet går på at fylkeskom- det mangler førin- seg at alle res- – Jeg ser at ulike aktører prø- keholdet blir mer økonomisk munene bør byttes ut med et ger fra Stortinget, sursene som ver å få i gang en debatt, men de over tid. knippe folkevalgte regioner. Kom- sier konsulent brukes på å dis- mange forsøkene med regionale – Hvordan? munenes Sentralforbund (KS) og Geir Vinsand hos kutere og teste tiltak rundt om i landet må gjen- – Når det offentlige bygger, Kommunal- og regionaldeparte- Agenda Utredning ut nye og mer nomføres og evalueres før det kan skjer det først gjennom en arki- mentet (KRD) samarbeider om & Utvikling A/S. Selskapet bistår effektive organisasjonsmodeller, bli aktuelt å trekke konklusjoner, tektkonkurranse. Utkastene utredning av mer handlekraftige kommuner med omstillingstil- ender opp i ingen ting. Årsaken sier han. Jensen mener debat- vurderes av rådgivende inge- og selvstyrte kommuner. KS tak, og Vinsand har erfaring med er en retningsløs debatt uten del- ten nå har til hensikt å finne ut niører, og til slutt får en entre- ønsket å se på alternative organi- blant annet kommunestruktur og takelse fra Stortinget og de statlige hvor de ulike politiske partiene prenør jobben som oppdrag. I seringer av forvaltningsnivåene interkommunalt samarbeid. Han aktørene. står i forkant av neste stortings- et OPS-prosjekt samarbeider stat, fylke og kommune i sam- oppfatter at regionsdebatten har – Stortinget skal etter planen periode. disse tre instansene fra første menheng, men fikk ikke depar- gitt en splittelse i to leire. debattere dette i neste stortings- – Og Kommunaldepartemen- dag. Det gjør oss i stand til å tementet med på det. KS valgte å – I den ene argumenterer KS valgperiode, mens KS og fylkes- tet vil i høst komme med en fag- velge materialer og praktiske kjøre et eget prosjekt. Her har pro- og fylkeskommunene for en ny kommunene allerede er i full lig basert vurdering av landsdels- løsninger, og derigjennom fessor Tor Selstad ved Høyskolen fylkeskommune med større og gang. Det kan være sløsing med regioner, en mulig avvikling av å effektivisere driften på en på Lillehammer levert en rapport flere oppgaver enn i dag. Det krefter når dette skjer uten at Stor- fylkeskommunene og hvordan måte som mer enn oppveier som anbefaler å skifte ut fylkene betyr mer makt, som må tas fra tinget har lagt føringer på hvor kommunene eventuelt kan få en for en eventuell marginal diffe- med syv regioner med formelt stor staten og/eller kommunene. I man vil med de ulike løsningene større rolle i den regionale styrin- ranse i finansiering. Vi mener innflytelse. Motivet er en innde- den andre leiren finner vi Høyre, man kommer opp med. Progno- gen, sier statssekretæren. at OPS-ordningen kan være en fordel for alle parter, også for samfunnet, og ønsker ikke at ordningen skal komme i miskreditt, sier Pia Farstad. Ukeavisen Ledelse provoserer INNLEGG viste initiativ fra arbeidstakerne skjermet, norsk sektor, ganske asjonen. Og klargjøring trengs, Flere it-gründere for å unngå at deres arbeids- enkelt fordi arbeidsplassene her den fortsatte eksistens av viktige ■ Antallet nyetablerte it- ederen «Ulltveit-Moe plass ble flyttet ut av landet. ikke er truet. deler av norsk vareproduserende bedrifter har økt med ti pro- provoserer» i Ledelse av Jeg har senere uttalt at det kan Jeg mener ikke nå, og har heller eksportindustri er truet. sent fra første kvartal 2003 L20. august provoserte noen være nødvendig også for norsk aldri ment, at det bør virke «over Av de 17 200 jobbene som til første kvartal 2004, viser kommentarer fra meg. vareproduserende industri, og hele fjøla», for å sitere Ukeavisen forsvant i fjor, var mange i denne tall fra SSB gjengitt i Dagens På spørsmål fra NRK Dags- at noen av bedriftene hvor jeg Ledelses leder. sektoren, og det er viktig at vi Næringsliv. Det ble startet 742 nytt svarte jeg i slutten av juni er engasjert, så som Kverneland Selv om det er effektivt debat- alle, eiere, ledere og arbeidsta- it-bedrifter i Norge i perioden at forsøkene i Tyskland hos Sie- og Umoe Schat-Harding, også teknisk å påføre andre meninger gere gjør hva vi kan for at ikke januar til mars 2003, og 820 i mens og andre med økning fra bør se på dette fremover. Jeg har de ikke har, for så å kritisere ennå flere arbeidsplasser skal samme periode ett år senere. 35 til 40-timers uke uten ekstra vært helt eksplisitt på at det er dem for disse, bidrar ikke slike forsvinne ut av landet. godtgjørelse, var interessant og urealistisk for offentlig sektor og retoriske triks til å klargjøre situ- AV JENS ULLTVEIT-MOE UKEAVISEN LEDELSE – NR. 29 – FREDAG 27. AUGUST 2004 9 Utvalgte skribenter kommenterer og analyserer aktuelle trender UKEFORUM og begivenheter innen samfunn, økonomi og næringsliv.

Vibeke H. Hans Henrik Gerd-Liv Lars Inger-Johanne Karen H. Terje Torger Arild Siri Madsen Ramm Valla Haukaas Stokke Midelfart Mikalsen Reve Hervik Bjerke

Foto: Scanpix

Medarbeiderne vil akseptere en resultatbasert avlønning når de ser og forstår sitt bidrag til verdiskapingen. Resultatbasert avlønning

oppfattes som rettferdig. Rettferdighet er til utbetaling når faktiske resultater og Inntektsoppgjøret er stort sett over for denne gang og de over- et vanskelig begrep i denne sammenheng relative forbedringer foreligger. Antagel- ordnede retningslinjene er lagt gjennom tariffrevisjonen for to da resultatbasert avlønning vil innebære ser og forventninger om at en medarbei- økt fokus på resultater og økt differensier- der vil komme til å oppnå gode resultater år fremover – til neste hovedoppgjør. Det er imidlertid ikke slik ing mellom medarbeidere. – «vedkommende er jo så dyktig og fortjener litt ekstra avløn- at bedriftene ikke skal tenke lønnspolitikk de neste to årene. Forutsigbarhet ning» – skal IKKE avløn- og åpenhet ARBEIDSLIV nes som resultatbasert andels- og Servicenæringens Hoved- kortsiktig, men også langsiktige, og som Forutsigbarhet og full avlønning. En leder må organisasjon (HSH) legger stor vekt kan benyttes til avlønning. Individuelle åpenhet om forutset- gjerne gi litt ekstra til Hpå lokal fleksibilitet, et prinsipp som resultatmål (på medarbeider) må også ninger og avlønning «Jeg tror på en sine medarbeidere, men er slått fast i våre tariffavtaler. HSH opp- være koblet til det økonomiske resultatet. er to viktige ingre- resultatbasert det er ut fra et ledelses- fordrer også medlemsbedrifter til å tenke For å kunne kommunisere sammen- dienser for å oppnå messig skjønn og ikke i resultatlønn. hengen mellom bedriftens overordnede tillit til belønningsfor- avlønning når denne potten for resultatbasert Resultatbasert avlønning er et stadig verdiskapingsmål og medarbeiderens men. Det må videre er en konsekvens avlønning. tilbakevendende tema, og takk for det. mål, er min erfaring at det best skjer ved være en kontinuerlig Rett avlønning for bedriften – som sam- å forklare og tydeliggjøre de overordnede oppfølging, helst per av virksomhetens Analysen viktig tidig oppleves rettferdig for den enkelte verdidriverne, for eksempel kapitalens medarbeider gjennom kjente verdidrivere Jeg tror på en resultat- medarbeider – er vanskelig. Erfaring, omløpshastighet, vekst i fortjeneste og så hele året (gjerne per basert avlønning når forskning og meningsutveksling, med videre, og dernest synliggjøre de opera- uke eller måned) i og balansert denne er en konsekvens utgangspunkt i holdninger, er viktige sjonelle verdidriverne, som blant annet resultatmåling; med- målstyring.» av virksomhetens kjente kilder til å utvikle gode, resultatbaserte bør fremkomme i en balansert målsty- arbeidere må få synlig- verdidrivere og balansert avlønningsformer. ring. Aksepten fra medarbeidere på en gjort hvordan resul- målstyring. Adferden i Resultatbasert avlønning skal sikre resultatbasert avlønning kommer når de tatet påvirker egen Av Vibeke H. virksomheten vil styres kongruens mellom eksterne og interne ser og forstår sitt bidrag til verdiskaping, resultatavlønning Madsen ut fra de valgte verdidri- mål; belønning må være i samsvar med avdelingen, seksjonen og hele selskapet i og hvordan vedkom- Administrerende direktør i Handels- verne og er forbundet det som skaper reell verdi for eierne. Det en resultatpyramide. mende er avhengig av og Servicenæringens Hovedorganisa- med risiko. Analysen blir sjon (HSH). betyr for meg at bedrifter som benytter Min påstand er at resultatbasert avløn- at andre også bidrar til E-post: [email protected] derfor viktig. resultatbasert avlønning, må ha et meget ning er en konsekvens av bedriftens målet(ene). Med dette Virksomheter som godt utviklet balansert målstyringspro- kompleksitet, fordi den skal reflektere kommer ikke lønnen ikke har et klart verdi- gram og en klar strategi. Dette er en bedriftens verdidrivere. Flere bedrifter som en overraskelse på slutten av året. skapingsmål og/eller ikke har et velut- forutsetning for å få forståelse og aksept leter etter et enkelt system med begrun- Medarbeiders fokus må være bidrag til viklet målstyringsprogram, bør etter for resultatbasert avlønning. Det blir også nelse i at det skal være lett å kommuni- kontinuerlig å øke verdiskaping (definert min oppfatning vurdere andre former enklere med en tydelig kommunikasjon sere. Enkle systemer mangler som regel ut fra eier og bedriftens målsetting), og for avlønning. Jeg vil likevel oppfordre med medarbeidere om hva som skaper kortsiktighet eller langsiktighet, individ motivasjonen til medarbeider ligger i at virksomheter til å arbeide videre med sitt verdi. eller helhet; lettvinthet som lett kan koste belønning utbetales i forhold til faktiske målstyringsverktøy for å kunne ta i bruk bedriften dyrt. Det kan blant annet ses løpende resultater og ikke avsluttes i resultatbasert belønning på et senere Tydeliggjøre verdidriverne ved at resultatlønn kommer til utbeta- forhold til budsjett. Dette for å unngå tidspunkt. Dette fordi det er en god Min erfaring er at mange bedrifter sliter ling uten at bedriften har hatt en reell taktiske budsjettprosesser og taktisk anledning til å oppnå økt verdiskaping. med å finne de rette interne verdiskap- verdiøking. Kommunikasjonen kan være tilpasning til budsjett. Innsatsen gir mening og resultater. ings-målene: mål som ikke bare er enkel, men over tid vil avlønningen neppe En resultatbasert avlønning kommer 10 ETIKK & NR. 29 – FREDAG 27. AUGUST 2004 – UKEAVISEN LEDELSE SAMFUNNSANSVAR Bedriften som ville finne seg sjæl

Hvorfor starte et stort Verdivalg prosjekt for å innarbeide positive verdier og holdnin- ■ Inkassobedriften Conecto ønsket å vektlegge bedriftens ger i bedriften hvis de ligger indre verdier. Men i stedet for der fra før? Det var det å definere verdier som man ville at bedriften skulle ha, spørsmålet administrerende bestemte ledelsen seg for å direktør Sverre Olav Helsem identifisere de verdiene som i inkassoselskapet Conecto de ansatte allerede bar med seg. stilte seg. Han bestemte seg ■ Til det fikk de hjelp av råd- for å finne ut hvilke verdier givningsfirmaet Martin Fidem, som preget bedriften hans som utarbeidet en metode som involverte alle Conectos før han eventuelt startet job- 60 ansatte. ben med å skape nye. ■ Conecto mener selv de har hatt stort utbytte av prosessen, først og fremst fordi de AV DAG HÅKON HELLEVIK ansatte er blitt mer bevisst på [email protected] hva bedriftens verdier betyr for deres daglige arbeid. – Svaret ble «ansvar», oppsum- merer Helsem. – «Ansvar» er den verdien som preger bedriften mer enn Bakgrunn noe annet. Det vi snakker om, er det ansvaret menneskene her fra politiet føler for sine oppdragsgivere, for ■ CONECTO ble etablert sin arbeidsplass, og ikke minst for av Sverre Olav Helsem og skyldnerne. Øyvind Aas i 1989. Begge var To andre kjerneverdier i selska- politifolk som i en årrekke pet er kommunikasjon og med- hadde vært ansatt ved Asker menneskelighet. og Bærum politikammer. – Kommunikasjon er helt nød- ■ Bedriften holder til i vendig når en skyldner som er i en BÆRUM. Den har vokst jevnt vanskelig situasjon skal påvirkes og trutt til en omsetning på til å gjøre opp for seg, og medmen- rundt 50 millioner kroner, og neskelighet er nødvendig fordi har i dag 64 ansatte. Flere av også den som skylder penger skal disse er rekruttert fra ulike møtes med respekt. omsorgsyrker. ■ De to GRÜNDERNE er Folkelig fortsatt heleiere av selska- Conectos identitets- og omdøm- pet. Sverre Olav Helsem er meprosess startet i 2002 og varte administrerende direktør, og gjennom hele 2003. Helsem følte Øyvind Aas er styreleder. at den bedriften han hadde vært med på å grunnlegge 13 år tidligere, var i ferd med å bli stor, og leide ledelsen i Conecto inn tre han ønsket å vite mer om hvor- BI-studenter som tidligere hadde dan den ble opplevd fra utsiden. jobbet med et prosjekt hos dem, Inkassobransjen var, og er, svært og som hadde dannet et rådgi- regulert, og det er lite et selskap vende selskap kalt Martin Fidem kan gjøre med sine tjenester eller AS. Sammen med Martin Fidem sine priser for å skille seg ut fra utviklet Conecto en prosess som mengden. Samtidig har bransjen skulle få hver enkelt ansatt til å et ikke udelt positivt rykte i sam- tenke igjennom sine verdier, både funnet for øvrig. enkeltvis og i grupper. – Vi hadde en kundetilfreds- – Vi ble advart av flere som hetsundersøkelse som fortalte at ba oss være forberedt på å finne de aller fleste mente vi var «folke- verdier og holdninger som vi lige», og at vi dessuten var plikt- ikke kom til å sette pris på. For oppfyllende, stabile og pålitelige. det var klart at hva vi enn fant Administrerende direktør Sverre Olav Helsem ville vite mer om verdiene i sin egen bedrift, og startet et større identitetsprosjekt for å skaffe seg svarene. Det var vel og bra, men hva betydde når vi begynte å lete, så måtte vi det? Og når vi var blitt så mange, ta konsekvensen av resultatet i ikke kjente godt nok til. Men jeg sert, og jeg vet ikke mer enn andre skelig økonomisk situasjon. Vår var det da slik at alle ansatte så på etterkant. kan med hånden på hjertet si at om hva som foregikk i de øvrige jobb er ikke å troppe opp som en seg selv som representanter for de – Men du ville gjennomføre pro- arbeidet ikke har avslørt noe som gruppene. torpedo på døra og tyne dem for holdningene som undersøkelsen sjektet uansett? vi har vært nødt til å rette på. – Conecto jobber med å kreve deres siste krone, men derimot listet opp? Og hvis vi hadde et så – Jeg var ikke så veldig redd for inn penger på vegne av andre, en å hjelpe dem inn i en situasjon godt rykte der ute, hva kunne vi resultatet, for jeg hadde vært med Ingen føringer omdømmemessig nokså belastet hvor de blir i stand til gjøre opp gjøre for å holde på det? på å ansette de aller fleste som job- – Hvilke garantier har du for at folk bransje. Hvorfor skal vi tro på deg for seg. bet hos oss. Jeg visste hva jeg selv er ærlige i en slik prosess og ikke kom- når du sier at din bedrift har definert Å behandle skyldneren med Advart hadde lagt vekt på da de ble valgt mer med de svarene de tror sjefen vil positive verdier som en rettesnor for medmenneskelighet har ikke noe Ledelsens undring resulterte i at ut. En annen sak er at dersom vi ha? dette arbeidet? med snillisme å gjøre, det er tvert Helsem bestemte seg for å finne ut fant holdninger vi ikke likte, så – Den garantien ligger i at det – Vi har altså ikke definert imot noe som tjener alle de invol- mer om hvilke verdier som preget ville kunnskapen gjøre oss i stand ikke er ledelsen i bedriften som noen verdier, vi har identifisert de verte, understreker Helsem. bedriften og ikke minst hvordan til å sette inn tiltak for å justere leder prosessen. Det må gjøres av som allerede ligger der. Verdiene – Skyldneren motiveres til å de som jobbet der så på seg selv. kursen. Alternativene ville være fagfolk, og det ville være menings- er viktige fordi de gjør oss bedre gjøre opp for seg og til å komme Både bedriften og medarbeiderne å ignorere uheldige trekk ved løst av en sjef å legge føringer. Jeg egnet til å utføre jobben vår. De økonomisk på fote, våre oppdrags- skulle med andre ord «finne seg bedriften, eventuelt å sette inn deltok som enkeltperson i den skyldnerne vi henvender oss til, givere får mer tilbake av sine ute- sjæl». For å få faglig hjelp til å lete, tiltak rettet mot forhold som vi samtalegruppen hvor jeg ble plas- er svært ofte mennesker i en van- stående verdier og vi i Conecto UKEAVISEN LEDELSE – NR. 29 – FREDAG 27. AUGUST 2004 ETIKK & 11 SAMFUNNSANSVAR En prosess laget for anledningen Bedriften som ville finne seg sjæl Identitetsprosessen de ansatte i Conecto har vært igjen- Foto: Dag Håkon Hellevik nom, er utviklet av rådgivningsfirmaet Martin Fidem i samarbeid med BI-professor Peggy Brønn og psykoterapeut Pia Hverven Axell fra Universitetet i Oslo. Martin Fidem er et selskap som har spesialisert seg på forskning og rådgivning på omdømme. To av de tre som utgjør selskapet, Andreas Engell og Håvard Martinsen, har vært ansvarlige for prosjektet til Conecto. – Utgangspunktet for arbeidet er at vi mener det er bedre å bevisstgjøre en organisasjon i forhold til de verdiene som allerede finnes der, enn å «vedta» et sett med verdier som de ansatte blir bedt om å etterleve, sier Håvard Martinsen. «Vi ble advart av Resultatet er blitt det Martin Fidem kaller sin «VERDI- flere som ba oss TRAKT». Arbeidet startet bredt, og omfattet samtaler med alle ansatte og et stort spekter av verdibegreper. Underveis finner være forberedt på man frem til færre, men mer sentrale, begreper, samtidig som å finne verdier og arbeidet går fra å omfatte enkeltpersoner til å omfatte grupper og til slutt hele bedriften som en enhet. holdninger som vi – Metoden må tilpasses hver enkelt organisasjon, og det vi ikke kom til å sette gjorde for Conecto var skreddersydd for dem. Men i prinsippet kan metoden anvendes overalt. Er organisasjonen svært stor, pris på.» kan det likevel bli vanskelig å arbeide med alle ansatte, og det kan være hensiktsmessig å gjøre et utvalg i en eller annen form, sier Martinsen. Øverst i «verditrakten» ligger en enkel EPOST-UNDER- SØKELSE hvor de ansatte i Conecto ble bedt om å nevne sine tre viktigste verdier. Det ble ikke sagt hvorvidt disse skulle ha noe med arbeidsplassen eller med privatlivet å gjøre. Samtidig ble de ansatte bedt om å skrive en kort historie om hvordan de så forholdet sitt til arbeidsplassen i fremtiden. De 60 ansatte i Conecto kom opp med ikke mindre enn 134 verdibegreper i denne prosessen. På neste trinn ble deltakerne bedt om å hente frem POSI- TIVE OG NEGATIVE ERFARINGER FRA FORTIDEN, og om å fortelle hvilke verdier som enten manglet eller var til stede i disse situasjonene. Denne øvelsen fikk mange av dem til å omprioritere de verdiene de hadde ført opp i e-posten, og antallet begreper ble nå redusert til 77. Tredje trinn besto i å SILE BEGREPENE. Begrep med sam- svarende betydning ble slått sammen til ett, og prosjektet satt igjen med 24 ulike verdier. Disse dannet utgangspunkt for fjerde trinn, et TODAGERS SEMINAR hvor de ansatte ble delt i grupper som fikk i oppgave å diskutere de 24 verdiene og bli enige om hvilken mening man la i dem. Disse verdikonseptene skulle inndeles i seks «fami- lier» av begreper som liknet hverandre, og hver familie skulle ha et «morbegrep» som var meningsbærende for sin «familie». Etter dette satt man igjen med SEKS VERDIBEGREP- ER som høyest prioritert av de ansatte i Conecto. Disse var «ansvar», «kommunikasjon», «lykke», «engasjement», «med- følelse» og «læring». På femte trinn ble verdiene PRESENTERT FOR DE ANSATTE, og deretter ble det gjennomført DYBDEINTER- VJUER med representanter for hver avdeling. Verdikonseptet som utmerket seg i disse intervjuene, var «ANSVAR». Enkelte mente at dette var det første de opplevde da de kom i kontakt med bedriften, og det var en generell følelse av at dette hadde vært en nøkkelverdi for Conecto fra starten. «Ansvar» ble derfor valgt som bedriftens «superverdi», det ene begrepet som skulle vektlegges mest og nevnes først når selskapet presente- rer sin identitet for omverdenen.

Administrerende direktør Sverre Olav Helsem ville vite mer om verdiene i sin egen bedrift, og startet et større identitetsprosjekt for å skaffe seg svarene. En ideell livssynsnøytral stiftelse kan vise til suksess gjennom gode hva identitetsprosjektet har kostet samme verdiene og den samme resultater. bedriften. kulturen. – Hvilken effekt har denne respek- – Hvis du spør om hva det har – Hvis prosjektet ikke har vist ten på en som ikke vil betale? kostet i form av intern arbeidstid, behov for noen endringer i denne – De skyldnerne vi kommer i så er svaret at det vet jeg ikke. Sva- identiteten, så betyr kanskje det at kontakt med, er folk som enten ret er heller ikke interessant. Det du er ekstremt flink til å ansette men- mangler penger, eller som man- eneste jeg vet med sikkerhet, er at nesker? gler oversikt over penger. De aller vi har fått tilbake mer enn hva vi – Jeg har fulgt min intuisjon. Behandlingssenter fleste kan klare sine forpliktelser har betalt. Jeg har sett etter empati og kom- når de får hjelp til å organisere – Og hva har dere fått? munikasjonsevner hos de kandi- for Alkohol og annen rusavhengighet sin økonomi. Det er svært få som – En større kompetanse i bedrif- datene jeg har snakket med. Har Avgiftningsprogram www.rus-nett.no mangler vilje til å betale, eller for- ten om verdien av en intern identi- de hatt økonomisk bakgrunn, så Klientprogram Telefon: 69 28 32 80 søker seg på regelrett svindel. tet og et godt eksternt omdømme. har det vært fint, men det er lettere Halv-Veis Hus Telefax: 69 28 55 26 Vi har også fått befestet en enhet- å lære folk inkasso enn å lære dem Familieprogram Intern bevisstgjøring lig opptreden utad. Folk som empati, fastslår administrerende Ettervernsprogram E-mail: [email protected] Ett økonomisk forhold som Hel- henvender seg til oss, blir møtt av direktør Sverre Olav Helsem i Bedriftstilpasset program Råd og veiledning Døgntelefon: 69 28 49 50 sem selv ikke har oversikt over, er forskjellige mennesker, men av de Conecto. 12 INNOVASJON NR. 29 – FREDAG 27. AUGUST 2004 – UKEAVISEN LEDELSE & NYSKAPING Mynthandleren i Pattaya

Han skulle bli bankmann og leve av å låne ut penger. I Gründer i Thailand stedet ble han mynthandler, ■ Jan Olav Aamlid (50) startet og ble rik av å selge dem. Oslo Mynthandel i 1974. I dag eier han 60 prosent av for- Og da Jan Olav Aamlid var retningen. Han eier også en godt voksen og etablert med rekke eiendommer i Norge. forretning i Norge, startet ■ Forretningen han startet han om igjen som gründer i hadde bakgrunn i guttehob- Thailand. byen, og har for lengst gjort ham til mangemillionær. ■ Siden 1991 har han bodd i Thailand deler av året. Han Dag Håkon Hellevik driver en myntforretning i Pat- [email protected] taya, sør for Bangkok.

PATTAYA, THAILAND: Jan thailandske mynter og sedler, og Olav Aamlid ble for alvor kjent i jeg begynte å samle privat. Jeg ble Norge da han i 1979 kjøpte Runde- gift med en thailandsk kvinne, og skatten for 3,5 millioner kroner. da jeg etablerte forretning i landet 57 000 gull- og sølvmynter som i 1991, hadde jeg vært der ganske gikk til bunns med det neder- mye. landske skipet Akerendam i 1725, Aamlid startet forretning fordi ble funnet av tre sportsdykkere han ønsket å bo i Thailand, ikke utenfor Sunnmøre i 1972. Aam- fordi han hadde økonomisk behov lid kjøpte fi nnernes andel, og la for en fi lial. grunnlaget for en forretning som – Jeg kunne satt meg ned på for lengst har gjort ham til man- stranda slik turistene gjør, men gemillionær. i så fall hadde det bare tatt noen Men han hadde startet allerede uker før jeg hadde marsjert ut i i 1974, da han som havet i despera- 19-åring grunnla sjon. I dag har jeg Oslo Mynthan- «Dette er en en tilværelse som del i en tidligere er bortimot ideell. undertøysbutikk bransje hvor du Jeg jobber så mye i Ullevålsveien i ikke kan drive uten og så lite jeg vil, Oslo. jeg jobber med – Den egent- å ha et personlig det jeg har hatt lige begynnelsen engasjement. Du blir som hobby hele var en samling livet, og jobben gir mynter jeg fi kk av ikke mynthandler meg innpass i en min bestemor. Jeg rekke ulike mil- beholdt et eksem- fordi du tilfeldigvis jøer. Myntsamlere plar av hvert slag, trenger en jobb.» er mennesker fra og solgte resten. alle samfunnslag, Dermed var jeg og når jeg deler hektet både på å handle på myn- deres interesse med dem, blir jeg Dette skal bli bok. Jan Olav Aamlid gløder av gutteaktig entusiasme når han blar i permen med pengesedler og prøvetrykk, en samling som skal bli til en bok om thailandske pengesedlers historie og utvikling. ter og på å samle selv. For dette er kjent med folk jeg aldri ellers ville en bransje hvor du ikke kan drive ha truffet. kan få besøk av en funksjonær å betjene kunder. En vakker dag uten å ha et personlig engasje- – Var det vanskelig å etablere som sier at «vi synes du har betalt var butikken ganske enkelt revet ment. Du blir ikke mynthandler næringsvirksomhet i Thailand? litt lite skatt i det siste» eller «vi ned. fordi du tilfeldigvis trenger en – Den største overgangen var å tror du har solgt for mer enn du – Med alt innhold? jobb. venne seg til at alt tar svært mye selv oppgir». Da må du selv bevise – Før det skjedde var forholdene I Norge er Jan Olav Aamlid blitt tid. Dessuten hadde jeg litt for at dette ikke er tilfelle. Hvis funk- blitt så utrivelige at vi hadde luktet synonymt med mynter og mynt- store tanker om min egen evne sjonæren antyder at han gjerne lunten og fjernet verdigjenstan- handel. Han gjorde et enda større som gründer. Jeg hadde bygget tar litt penger under bordet, er dene, men vi tapte det vi hadde kupp da han bladde opp nærmere meg opp fra ingenting i Norge, det sjelden noe problem å si nei, lagt ut i forhåndsleie og innred- ett hundre millioner kroner for og regnet med at det skulle gå men begynner du først å betale, er ning. Rettsvesenet var heller ikke deler av den norske gullbeholdnin- greit en gang til. Men det gjorde du i en klemme det er vanskelig til noen hjelp. Jeg måtte bare godta gen som under stor dramatikk ble det ikke, kanskje først og fremst å komme ut av. Men da har du jo som et faktum at eieren gjorde reddet unna tyskerne og fraktet til fordi det tar så lang tid å bli kjent brutt thailandsk lov, og er langt på som han ville fordi han hadde fått England i 1940. De 100 000 nor- og få de riktige personlige kontak- vei skyld i situasjonen selv. Jan Olav Aamlid er en kjent skik- et bedre tilbud. diske gullmyntene fra perioden tene. Politikk og forretningsliv er – Du kan oppleve at offentlige kelse i mange miljøer i Thailand. Her viser han prinsesse Galyani, kongens 1873 til 1926 var ifølge Guinnes mye mer sammenvevd enn hva vi etater er lite samkjørte, at du etter søster, rundt i en utstilling av sin Klenodiejakt rekordbok verdens største mynter vant til fra Norge, og du bruker å ha lagt frem et sett av dokumen- egen private samling. Butikken i Pattaya er bare en del kjøp i 1988. Ikke rart at Cappelen tid på å lære forretningskultur og tasjon for én etat må legge frem til- av Jan Olav Aamlids virksomhet i utga en biografi om ham et par år tankesett å kjenne. svarende dokumenter i forhold til – Vi hadde en leiekontrakt med Thailand. Han bruker mye tid på senere, mens han fortsatt bare var en annen. Det er arbeidskrevende fl ere års løpetid, men fi kk etter en å jakte på thailandske klenodier i 35 år gammel. Omstendelig og tungvint, men det er ikke noe tid et tilbud fra utleieren om å bli utlandet, både til nasjonale insti- – Er det lokale byråkratiet et pro- jeg vil kalle offentlig sabotasje. kjøpt ut av kontrakten. Tilbudet tusjoner, til andre samlere og til Fascinert av Thailand blem for deg? Sabotasjen Jan Olav Aamlid er var dårlig, og ga ikke på langt nær seg selv. – Men hvorfor bli gründer i Thai- – Papirene kan være mange og blitt utsatt for i Thailand, har vært tilbake de pengene vi hadde lagt i – Rundt forrige århundreskifte land? formalitetene omstendelige, og en fra en privat utleier. Etter å ha dre- å etablere forretningen. Da jeg sa begynte asiatiske kulturgjenstan- – Fordi jeg hadde kjent landet ulempe kan eksempelvis være at vet forretningen sin i Pattaya sør nei, ble vi plutselig motarbeidet der å bli interessante i Europa, og lenge, helt siden jeg kom dit ved bevisbyrden for et forhold ligger for Bangkok en del år, startet han på en rekke måter, for eksempel mye ble tatt ut av landet. Jeg har en tilfeldighet tidlig på 1980-tal- på den næringsdrivende i en grad en fi lial i et lokalt kjøpesenter. Den ved at lyset kunne forsvinne midt kjøpt tilbake både sedler, myn- let. Allerede da ble jeg opptatt av vi ikke er vant til fra Norge. Du ble regelrett fjernet av utleieren. i åpningstiden mens vi forsøkte ter og andre verdigjenstander på UKEAVISEN LEDELSE – NR. 29 – FREDAG 27. AUGUST 2004 INNOVASJON 13 & NYSKAPING Konkurrerer om NHOs nyskapingspris Om en uke deler Næringslivets Hovedorganisasjon ut sin årlige nyskapingspris under organisasjonens «Småtinget», som fi nner sted i Kristiansund. Småtinget er NHOs konferanse for små og mellomstore bedrifter, og gjennom nyska- Mynthandleren i Pattaya pingsprisen ønsker organisasjonen å rette søkelyset mot landets innovatører og nyeta-

Foto: Dag Håkon Hellevik blerere.

ENTREPRENØR 1 SKADE ble etablert i 2003. Bedriften har satset på utbedring og forebygging av skader innenfor bygg- og anleggsvirksomhet. Mange av metodene er nye, og basert på egenutviklet it- teknologi. Bedriften har to ansatte, holder til i Øvre Ervik litt nord for Bergen, og er nominert av NHO Hordaland.

EMBLA AS er et IKT-selskap hjemmehørende i Kristiansund. Bedriften tilbyr et bredt spekter innenfor programmering, rådgivning og drift, og har de senere årene satset mye på å utvikle et programvare- system for drift av storkjøkken ved sykehus. Bedriften ble startet i 1991, har fem ansatte, og er nominert av NHO i Møre og Romsdal.

EXTREME EVENT ble etablert i Narvik i 1999 og er etablert av NHO i Nordland. Bedriften utvikler, leverer og driver høyekspanderede utstyr for ekstreme oljebrønner. Hovedmarkedet er Midtøsten, og selskapet har et salgskontor i Abu Dhabi.

FAUSKO SKYSSTASJON i Hemsedal er nominert av NHO Buskerud. Det er en hotell- og restaurant- bedrift basert på en gammel skysstasjon, og med et serveringstilbud hvor lokale tradisjoner går hånd i hånd med impulser utenfra.

HYPERLINKTO er deﬁ nert som en prosjektbasert nettverksorganisasjon. Enkeltpersoner jobber sammen i et felles juridisk, administrativt og sosialt nettverk. Den enkelte kan velge sine prosjekter, og får betalt etter egen innsats, men fellesskapet genererer oppdrag som den enkelte ofte ikke ville kunne utført . Hyperlinkto ble til i 1999 og er nominert av NHO Østfold.

KOMPLETT ASA ble etablert i 1998 (av ﬁ re unge gründere) etter en sammenslåing av to bedrifter og har hatt en eventyrlig vekst. Bedriften er i dag en av Europas ledende aktører innen netthandel med blant annet internettbutikker i Norge, Sverige, Storbritannia, Irland, Tyskland og Nederland. Bedriften selger datakomponenter, datamaskiner, hjemme-elektronikk og beslektet utstyr. Komplett er notert på Oslo Børs og har 250 ansatte. Bedriften er nominert av NHO Vestfold.

MERCATUS AS utvikler og selger webbaserte løs- ninger for produksjonsstyring, planlegging, analyse og sporbarhet for oppdrettsnæringen og har blant Faksimile fra Ukeavisen Ledelse annet ﬁ re av de fem største lakseoppdretterne i verden som kunder. Bedriften har 25 ansatte herav 15 i Florø, ﬁ re i Aberdeen og fem i Chile. Produktene er foruten i bruk i Skottland, Irland, Canada, Chile, Australia, Japan, Holland, Belgia og Tyskland. Bedriften er nominert av NHO Sogn & Fjordane.

PROVISTA AS ble etablert i 1999. De holder til på bryggekanten på Hisøy og har i dag seks ansatte. Selskapet er en spesialist på produkter og service overfor svaksynte, og er nominert av NHO Agder. Mercatus har fått de største lakseoppdretterne i verden som kunder. REISAMAT ble stiftet i 1997 og holder til i Nord- reisa i Troms. Hovedproduktet er sirup av molte og Dette skal bli bok. Jan Olav Aamlid gløder av gutteaktig entusiasme når han blar i permen med pengesedler og prøvetrykk, en samling som skal bli til en bok om thailandske pengesedlers historie og utvikling. krekling, i emballasje designet spesielt for Reisamat Faksimile fra Ukeavisen Ledelse under varemerket Reisa, men bedriften selger også vegne av eksempelvis nasjonal- bok om utviklingen av sedlene i andre produkter basert på lokale mattradisjoner. banken og museer i Thailand. Thailand fra de første kom ut i – Kunne du selv levd av forretnin- 1902. Pengene forteller mye av SCANWAFWER ASA er en norsk industri- gen din i Pattaya? landets historie. Om kongen som bedrift som leverer høyteknologiske silisium- – Ikke med den levestandarden turnerte Norge i 1907, om kongen produkter til produksjon av solenergi. Deres og med den reisevirksomheten jeg som abdiserte etter kort tid, om produkt er wafere, som er en tynn silisiums- har i dag, men jeg kunne klart prøvesedlene med ny konge som skive med halvlederegenskaper, som omdan- meg bra etter lokal målestokk ble laget før kongen var formelt ner sollys til elektrisitet. dersom jeg hadde brukt all min utnevnt og om den gangen sentral- I 1996 ble den første fabrikken etablert tid på forretningen. Men slik det banken lagde en 800 bath-seddel i Glomfjord, i Nordland og produksjonen er, så deler jeg tiden min mellom fordi myndighetene mente 1000 startet i 1997. Fabrikk nummer to ble startet Thailand, Oslo Mynthandel og en bath var så mye penger at seddelen i Glomfjord i 2001, samme år som bedriften del eiendomsvirksomhet i Norge, ikke kom til å bli brukt. Dagens Reisamat bygger på lokale mattradisjoner.la sitt hovedkontor til Høvik utenfor Oslo. Bedriften har og en del reising andre steder. En 1000-bathseddel for eksempel, siden da også etablert en fabrikk på Herøya, Telemark. Det er i dag i av de viktigste forutsetningene forteller at den nåværende kongen overkant av 280 ansatte i selskapet. for virksomheten min er et stort er en ivrig amatørfotograf. Han er Bedriften er nominert av NHO Oslo og Akershus og NHO Telemark internasjonalt nettverk av folk som avbildet på seddelen med et speil- vet hva jeg til enhver tid ønsker å refl ekskamera rundt halsen. SWEET PROTECTION AS fra Trysil har hjelmer til bruk innen «action sport» som sine kjernepro- kjøpe, og som hjelper meg med å – Og når boken er ferdig skal du dukter. Bedriften ble startet i 2000. Den er etablert, eies og drives av unge gründere som gjennom fi nne det. Det er kontakter som selge også den samlingen? utvikling og salg av godt utstyr ønsker å forsterke og rendyrke naturopplevelsen for utøvere innen ski, ikke kan vedlikeholdes gjennom – Så langt har jeg ikke tenkt. snowboard og elvepadling. Bedriften er nominert av NHO Innlandet, det vil si fylkene Hedmark og bare telefon og internett. Det viktigste er at jeg jobber med Oppland. en samling som jeg har stor glede Skriver seddelbok av. Det er noe jeg forhåpentligvis VS SAFETY AS ble etablert i 1998, har fi re ansatte og holder til i Haugesund. Utgangspunktet var I de senere årene er det thailand- deler med alle mine kunder og en idé om en forsikringsgodkjent trådløs boligalarm. Alarmen er blitt en kommersiell suksess både ske pengesedler som har vært det forretningsforbindelser, både i Norge, Sverige og Polen, og selges i dag i en rekke land i Europa. Bedriften er nominert av NHO store for Jan Olav Aamlid. Sed- i Thailand og i Norge, sier den Rogaland. delsamlingen skal ikke selges entusiastiske gründeren og mynt- med det første, den skal bli til en handleren i Pattaya. 14 NR. 29 – FREDAG 27. AUGUST 2004 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE i korte trekk

NØKKELTALL ØKONOMI, POLITIKK (Endringer fra 19. august) OG SAMFUNN Vil erstatte Rente: Rente Børsen mister makt Bedømt ut i fra rentene 2,02% ØKONOMI4Oslo Børs mister motvillig fylkene med på norske statsobligasjo- stadig mer makt til Kredittilsynet, skriver ▲ 0,01 ner med tre års løpetid, Finansavisen. Nå kjemper Børsen for å 3 måneders NIBOR vil rentenivået forbli beholde den innbringende prospektkon- pengemarkedsrente syv regioner lavt i fl ere år fremover. trollen. Avkastningen på nevnte SAMFUNNSLEDELSE4Landet deles inn i syv regioner i obligasjon er for tiden Euro ¤ et forslag som fremlegges for Kommunenes Sentral- like i underkant av tre Kristelige merkevarer forbund i dag. Hovedstadsregionen kan komme til å prosent. I februar og 8,33kr NÆRINGSLIV4Stadig fl ere kristelige virk- bestå av Akershus, Østfold og sørlige deler av Hed- mars, da infl asjonsut- somheter er opptatt av hvordan de kan mark, Oppland og Buskerud. ▲ 0,01 siktene var på det mest beskytte sitt gode navn og rykte. Patentsty- Det første forslaget til konkrete grenser for en ny moderate, beveget ret merker en økende pågang, skriver Vårt regioninndeling ble lagt fram siste uke. Det skal danne treåringen seg ned mot Dollar $ Land. grunnlag for en bred diskusjon i kommuner og fylkes- 2,5 prosent. Da utsiktene kommuner, trolig også politiske partier. Professor Tor for norsk økonomi så 6,90kr Selstad ved Høyskolen på Lillehammer har utarbeidet lysnet i mai og juni, steg Kraftsmell for forslaget på oppdrag fra Kommunenes Sentralfor- ▲ 0,16 avkastningen mot 3,5 bund. prosent. industrien Selstad har, etter det Aftenposten kjenner til, stilt Utover sensommeren Olje NÆRINGSLIV4Den kraftkrevende indus- seg fritt i forhold til dagens fylkesgrenser og bygget har avkastningen falt trien og kraftleverandørene er foreløpig regioner ut fra dagens struktur i næringsliv og boset- gradvis. Denne troen 41,40$ ikke blitt enige om nye langsiktige kontrak- ning. Han har tidligere gitt uttrykk for at dagens fylkes- på et langvarig lavt ▼ 2,65 ter. Mange industribedrifter har levd av bil- inndeling er en levning fra dansketiden. rentenivå forsterkes lig kraft i årevis. Dersom bedriftene må ut Nordmøre fl yttes ut av vestlandsregionen og leg- Brent Spot, per fat av fallende forkskjell i på det åpne markedet, kan det bety kroken ges sammen med trøndelagsfylkene til Midt-Norge. avkastning på obligasjo- på døra, mener Aftenposten. Hovedstadsregionen vil bestå av Østfold og Akershus, ner med tre og fem års Oslo samt inkludere de sørlige deler av fylkene Buskerud, løpetid. Da økonomene Oppland og Hedmark. Byer som Ringerike og Kongs- i mai og juni bare ante ▲2,3% Frynsegodene vinger vil inngå i denne regionen siden de nærings- tendenser til økt infl a- messig allerede er sterkt tilknyttet, med omfattende Oslo Benchmark Index sjonspress, var avkast- forsvant pendling. ningen på femåringen ARBEIDSLIV4For noen år tilbake skulle Selstads hovedforslag består av syv regioner. opptil 0,8 prosentpoeng Europa ansatte få barnepass og husvask som Dessuten har han to alternativer, ett med fem og ett høyere enn treåringen. I frynsegode. Nå er både frynsegodene og med ni regioner. Først i 2007 skal Regjeringen foreta ▲ det siste har meravkast- 0,7% selskapene som tilbød tjenestene, forsvun- sin evaluering av fylkesinndelingen, og ta stilling til om Dersom Kjell Magne Bondevik er statsminister i 2007, vil han få forslaget til ny inndeling ningen ligget mellom net, skriver Finansavisen. kartet skal tegnes på ny. av kongeriket på sitt bord. FTSE Eurotop 100 0,6 og 0,7 prosentpoeng. Ikke store utslag, men likevel en tendens. USA-børs Vil ikke senke vere er blant annet med på å skape nye Ingen endring Flere starter Valuta: boligskatten muligheter, mener Dagens Næringsliv. Kronekursen, målt mot myntenhetene til ØKONOMI420 av 21 av landets fremste for seg selv alle landets største handelspartnere, har økonomer advarer fi nansministeren og ARBEIDSLIV4Antall enkeltmannsforetak i Innvandrere best vist en forbløffende stabilitet hittil i år. regjeringen mot å fjerne boligskatten. Flere Norge øker rekordraskt. – Økt fl eksibilise- Undertegnede analyserte kursutviklingen frykter at en fjerning av boligskatten kan ring i arbeidslivet gir mindre jobbtrygghet, utdannet på euro, dollar, yen, britiske pund og sven- føre til en boble i boligmarkedet, skriver sier arbeidslivsforsker Bjørg Aase Sørensen ARBEIDSLIV4Andelen innvandrere med ske kroner. Med noen dagers unntak for Dagens Næringsliv. til Klassekampen. I juli 2004 var det regis- høyere utdanning er høyere enn det norske britiske pund, har ingen av dem beveget trert 405 955 enkeltmannsforetak i Enhets- gjennomsnittet. Innvandrere fra Filippi- seg utenfor ti prosent over utgangspunk- registeret i Brønnøysund. nene, Polen, Russland, India og Kina ligger tet ved årsskiftet, eller fem prosent under. Ordrefest for på utdanningstoppen, godt over det nor- Og ikke nok med det, akkurat nå er valuta- ske gjennomsnittet. Dårligst ut kommer de ene nesten like samlet som ved årsskiftet. verftene Lånekassa privat? Svakeste valuta er svenske kroner, som nå NÆRINGSLIV4Optimismen er tilbake i SAMFUNNSLEDELSE4Regjeringen i Stor- Foto: Katrine Nordli/Scanpix er verdt to prosent mindre enn ved nyttår. verftsindustrien. Ordreinngangen hittil i år britannia innfører forbud mot Offentlig Sterkeste valuta er britiske pund, som er er på 3,8 milliarder kroner. Det er nesten Privat Samarbeid om IT-prosjekter. I Norge verdt knappe fi re prosent mer. 500 prosent høyere enn i fjorårets første foreslår KPMG å sette ut hele kundesyste- Standard & Poor’s har satt de åtte måneder, melder Aftenposten. met til Lånekassa til privat sektor, skriver Olje: fundamentale variablene på Klassekampen. tilbuds- og etterspørselssiden i oljemarke- det inn i sin egen prismodell. Resultatet Halverer ble at prisen burde ligge på om lag 30 Hydro skviser de små dollar. Burde, ja, dette indikerer at all landbruksstøtten NÆRINGSLIV4Hydro Aluminium gir blaffen usikkerheten knyttet til Irak, terror i Saudi- SAMFUNNSLEDELSE4Et av forslagene fra i underleverandørenes betalingsfrister, og Arabia, Yukos’ skatteproblemer, politisk distriktskommisjonen kan bli å dele land- bevilger seg selv en kredittid på opptil to uro i Venezuela og opprør i Nigeria gir et bruksstøtten i to, skriver Nationen. Den måneder. Ordningen skaper hodebry blant prispåslag på 10–15 dollar. Den siste uken ene halvparten skal landbruket få, den småbedriftene, melder Finansavisen. har Russlands president Putin lovet å øke andre skal gå til andre distriktstiltak. produksjonen, og fra Irak rapporteres det om økt oljeproduksjon. Strid om gasskraft Ukens store nyhet er at Vraker OPS-prosjekt SAMFUNNSLEDELSE4Det er full strid Børs: Statoil, straks etter Helge SAMFUNNSLEDELSE4Høyre-kommunene mellom regjeringspartiene Høyre og KrF Lunds tiltreden som konserndirektør, opp- Asker og Røyken var i ferd med å bruke 115 om Statoils nye planer om gasskraftverk, justerer det langsiktige prisanslaget, fra 18 millioner kroner mer enn nødvendig på å mener Dagsavisen. Olje- og energiminister til 22 dollar. Konsekvensen er at en rekke leie et sykehjem fra Selvaag AS i 20 år. Lei- Thorhild Widvey nekter å avklare spørsmå- nye oljefelt vil bli lønnsomme å utvinne. eavtalen skulle være et skoleeksempel på let, tross økende press fra eget parti. Siste nytt er at også Hydro Offentlig Privat Samarbeid (OPS), skriver følger etter. Klassekampen. Men nå har rådmennene funnet ut at det er atskillig rimeligere for Ny it-boom Innvandrerjentersom går sine egne veier. F.v. Einar kommunene å kjøpe bygget fra Selvaag. NÆRINGSLIV4Antallet nye teknologibe- rapper Sampda Sharma, bak sanger Noora Ravndal drifter økte med ti prosent første kvartal. Noor og skuespiller Asta Busingye Lydersen, [email protected] Solide sluttpakker fra tidligere arbeidsgi- og student og Ap-politiker Saera Khan t.h. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 29 – FREDAG 27. AUGUST 2004 15

Kjapp oversikt over de viktigste nyhetene – nyttig for deg som leder

Foto: Cornelius Poppe/Scanpix Foto: Helge Mikalsen/Scanpix Krav til ny biskop LEDERE LEDELSE4Oslo bispedømmeråd har satt opp kriteriene for den som skal etterfølge I FARTEN Gunnar Stålsett som biskop, forteller Vårt Land. Biskopen skal blant annet være en 4JACOB STOLT-NIELSEN, skipsre- person med kommunikasjonsevne, erfaring der, hudfletter Stolt-Nielsen-gruppens fra toppledelse- og arbeidsgiverfunksjoner hovedbankforbindelse DnB Nor og og med evne til å møte storbyutfordrin- øvrige bankforbindelser for å ha forver- gene. ret den finansielle krisen som kostet gruppen 6,7 milliarder kroner, skriver Dagens Næringsliv. SAMFUNNSLEDELSE4Landet deles inn i syv regioner i Spår rekordoverskudd et forslag som fremlegges for Kommunenes Sentral- NÆRINGSLIV4Norske børsnoterte selska- 4TORGEIR STENSRUD, Finance Cre- forbund i dag. Hovedstadsregionen kan komme til å per går så det suser, og kommer trolig til å dit-gründer som er siktet for milliardbe- bestå av Akershus, Østfold og sørlige deler av Hed- doble driftsresultatet i år, skal vi tro analyti- drageri, er hanket inn som konsulent for mark, Oppland og Buskerud. kerne som Finansavisen har snakket med. det nye nettverksselskapet Ieeha. Hans Det første forslaget til konkrete grenser for en ny jobb er å lokke folk til å åpne lommebø- regioninndeling ble lagt fram siste uke. Det skal danne kene, skriver Aftenposten. grunnlag for en bred diskusjon i kommuner og fylkes- Prestisjeyrker kommuner, trolig også politiske partier. Professor Tor 4LARS SPONHEIM, landbruksminis- Selstad ved Høyskolen på Lillehammer har utarbeidet gir mening ter, raser etter bondelagsleder Bjarne forslaget på oppdrag fra Kommunenes Sentralfor- ARBEIDSLIV4Truckførere, montører og Undheims utspill om regjeringsskifte, bund. butikkmedarbeidere synes de har lite skriver Nationen. – Dette får betydning Selstad har, etter det Aftenposten kjenner til, stilt meningsfylte jobber – i skarp kontrast til for Bondelagets forhold til myndighe- seg fritt i forhold til dagens fylkesgrenser og bygget leger, driftsledere, lærere og journalister. tene i året som kommer, varsler Spon- Torgeir Stensrud skal få folk til å åpne lom- regioner ut fra dagens struktur i næringsliv og boset- Det viser en ny svensk rapport om arbeids- heim. meboka. ning. Han har tidligere gitt uttrykk for at dagens fylkes- livet som Dagens Næringsliv refererer til. inndeling er en levning fra dansketiden. 4GEIR WOXHOLT, jussprofessor, Nordmøre flyttes ut av vestlandsregionen og leg- mener ifølge Finansavisen at det er de middelmådige advokatene som skrur opp pri- ges sammen med trøndelagsfylkene til Midt-Norge. Sykere i det offentlige sene og at kvaliteten på arbeidet er et større problem en prisene. Hovedstadsregionen vil bestå av Østfold og Akershus, ARBEIDSLIV4Stat og kommune har stadig samt inkludere de sørlige deler av fylkene Buskerud, større sykefravær. Paradoksalt nok stiger 4ERLEND BRUVIK, gründeren bak Stocknet, risikerer ifølge Dagens Næringsliv å Oppland og Hedmark. Byer som Ringerike og Kongs- fraværet i IA-bedriftene i det offentlige, havne i fengsel etter at Kredittilsynet har oversendt anmeldelse til Økokrim. Kredittilsy- vinger vil inngå i denne regionen siden de nærings- mens de faller på arbeidsplasser uten net har funnet grove brudd på verdipapirhandelloven. messig allerede er sterkt tilknyttet, med omfattende avtale, melder Dagens Næringsliv. pendling. 4ATLE BRYNESTAD, investor, fikk ikke medhold i Pressens Faglige Utvalg (PFU) Selstads hovedforslag består av syv regioner. for sin klage mot NRKs Brennpunkt-redaksjon. I et Brennpunkt-program ble det ret- Dessuten har han to alternativer, ett med fem og ett «Fabelaktige» banker tet kritisk søkelys mot Brynestad-selskapet Porsgrund Porselænsfabriks produksjon i med ni regioner. Først i 2007 skal Regjeringen foreta NÆRINGSLIV4Finansanalytiker og bank- Bangladesh. PFU mener Brennpunkt-redaksjonen hadde rett til å stille spørsmål ved sin evaluering av fylkesinndelingen, og ta stilling til om Dersom Kjell Magne Bondevik er statsminister i 2007, vil han få forslaget til ny inndeling ekspert Sigmund Håland i meglerfirmaet arbeids- og lønnsforholdene ved fabrikken, skriver VG. kartet skal tegnes på ny. av kongeriket på sitt bord. ABG Sundal Collier mener bankenes halv- Foto: Lise Åserud/Scanpix årsresultater viser «fabelaktig lønnsom- 4QAZI HUSSAIN AHMED, religiøs leder og politi- het» – og at det er privatkundene som gir ker i Pakistan, sier til Dagbladet at muslimske imamer fra Somalia, Thailand, Tyrkia og Pakistan, best fortjeneste. Norske banker oppnådde som bor i Norge, må vite hva slags samfunn de bor i skriver Dagens Næringsliv. samlet et resultat før skatt på nesten ti mil- og for å fungere der er de nødt til å lære språket. liarder kroner i første halvår, skriver Dagens Næringsliv. 4REIDAR TOBRO, direktør i Innovasjon Norge, Tjener seg rike innrømmer ifølge Nationen at rutinene kan ha sviktet i forbindelse med et omstridt salg av to konkursram- på helsevesenet Gir opp skatteløfter mede virksomheter i finnmarkskommunen Hasvik. SAMFUNNSLEDELSE4Private klinikker tjener SAMFUNNSLEDELSE4Ifølge Dagsavisen er store beløp på operasjoner de utfører for Høyre i ferd med å gi opp skatteløftene. 4HELGE LUND, konsernsjef i Statoil, hadde sin det offentlige helsevesenet. – Systemet blir Partileder Erna Solberg og nestleder Jan første pressekonferanse denne uken. Han vil effektivi- Qazi Hussain Ahmed mener utnyttet og det finnes ikke gode nok rutiner Tore Sanner vil ikke love store skatteletter i imamer må lære seg norsk. serer Statoil og ser fortsatt store muligheter på norsk for å justere betalingene legene får, sier statsbudsjettet neste år. sokkel og fortsatt internasjonal satsing. professor Trond Bjørnenak til Dagsavisen. 4MADELEINE ALBRIGHT, tidligere utenriksminister i USA, var i Norge for å signere Får beholde sin selvbiografi. Til Dagsavisen sa hun at hun var en bedre utenriksminister fordi hun Ukens oppturer ▲ tariffavtale var kvinne. Hun støter også kvotering av kvinner til selskapsstyrer. ARBEIDSLIV4En enstemmig dom i Arbeids- 4ARVE JOHNSEN, Statoil-grunnlegger, misliker ifølge Dagens Næringsliv sterkt det ▲ Optimismen er tilbake i verfts- retten slår fast at ansatte i A-pressens siste årets tre store oljebegivenheter: Iran-tabben, fusjonsflørten mellom Statoil og industrien. Tjenestesenter får beholde tariffavtaler de Hydro og skattekampen for lettelser i oljeskatten på norsk sektor. hadde fra før i forskjellige A-presseaviser, ▲ Norske børsnoterte selskaper går melder Klassekampen. – Dette er en viktig Foto: Svein E. Furulund/Scanpix 4TORE JOHNSEN, sjef for Telenors mobilselskap så det suser og vil doble driftsover- dom som kan skape presedens i forhold til Digi i Malaysia, tar over det som trolig blir Telenors skuddet i år. kommende omorganiseringer i arbeidslivet, mest kapitalkrevende internasjonale investering: sier advokat Sigurd-Øyvind Kambestad ved Telenor vil bli størst i Pakistan og satser sammen ▲ Finansanalytiker mener norske LOs juridiske kontor. med andre eiere 7 milliarder kroner i landet. Målet banker viser «fabelaktig lønnsom- er å kapre over 10 millioner pakistanere som kunder, het». Tidenes beste halvår skriver Aftenposten. NÆRINGSLIV4De to siste årene har skips- 4MATS STENSRUD, lagdommer, krever erstatning Ukens nedturer ▼ reder John Fredriksen tatt ut 3,3 milliarder fra staten fordi han ikke får gjøre som han vil på sin kroner i utbytte fra Frontline. Denne uken egen fritid, skriver Aftenposten. Han har regnet ut at ▼ Industribedrifter risikerer en kraf- leverte tankrederiet tidenes beste halvår- han har tapt 250 000 kroner fordi staten nekter ham tig økning i kraftprisene. stall. Og ingenting tyder på at eventyret er Arve Johnsen misliker sterkt å sitte i kontrollkomiteen for BNbank-konsernet, etter slutt, melder Aftenposten. oljebegivenhetene. at det i fjor ble strammet inn på reglene for hva dom- ▼ Småbedrifter som er leverandører mere kan ha som såkalte «sidegjøremål». til Hydro, føler seg skviset. Norge øker mest 4KNUT UTSTEIN KLOSTER JR., investor, har brukt millioner på å pusse opp avsi- ▼ Stocknet-gründeren risikerer å SAMFUNNSLEDELSE4Norge og Island har desliggende overnattingssteder. Alle taper foreløpig penger, men Kloster har god tid. havne i fengsel på grunn av brudd på den høyeste befolkningsveksten i Europa. – Det er flere måter å tenke investering på, sier han til Dagens Næringsliv. – Jeg tror verdipapirhandelloven. Ifølge nye anslag vil vi være 5,6 millioner man skal drive med ting som dytter verden litt fremover. nordmenn i år 2050, skriver VG. 16 NR. 29 – FREDAG 27. AUGUST 2004 – UKEAVISEN LEDELSE ukens NAVN

Sjefen som fant Lise Åserud/Scanpix Foto: seg selv i speilet ørn Holme er den tiende sjefen var beslaglagt hjemme som blir utnevnt etter at det som hos den tiltalte på Jørn Jtidligere het Politiets overvåknings- jakt etter forhold som tjeneste ble opprettet. Han er den første kunne gagne den tidli- Holme med politisk bakgrunn, den første selv- gere statssekretæren i erklærte liberaleren, og den første med retten. Gulnede doku- ALDER: 45 år personlig erfaring fra den «gale» siden menter er åpenbart STILLING: Sjef for Politi- i en stor spionsak. Likevel var det ingen noe han trives med, ets Sikkerhetstjeneste som ble overrasket da han ble utnevnt. for i andre sammen- AKTUELL: Nyutnevnt henger er han omtalt Ledig i et år som en ivrig samler av Det eneste noen har undret seg over i gamle bøker. forbindelse med denne tilsettingen, er at Noen år senere finner vi Jørn Holme den ikke har funnet sted for lenge siden. som politiinspektør i Harstad, hvor han Det er et år siden den forrige sjefen, Per i et intervju med Nordlys avslører sin Sefland, gikk av. Tidligere politimester kjærlighet til lammestek, rødvin, militært Arnstein Øverkil, med bakgrunn både fra feltløp og nordnorsk natur. Og interessen vestkanten av Bærum og vestbredden av for naturen har da også preget hans løpe- Jordan, ble konstituert i stillingen. Øver- bane etter at han senere returnerte til kils engasjement er allerede forlenget en hovedstaden. Under sine ti år i Økokrim gang, fordi det tok så lang tid å finne en var han kjent som etatens Blekkulf, med Mange luktet lunta da Jørn Holme i sommer trakk seg fra jobben som statssekretær i Justis- departementet. etterfølger. en glødende interesse for faunakrimina- Justisminister Odd Einar Dørum litet. Han har skrevet en bok om temaet, overlot til sin statssekretær Jørn Holme å han har jaktet på tyske falketyver og var noen partitraver nøler han ikke med å den grad uttrykket overhode kan brukes finne rett mann, og Holme fant åpenbart norske forurensere, og han ble c-kjendis fastslå at Venstre er et parti han har følt i sammenhengen, at folk flest i dag har rett mann en dag han sto foran speilet. første gang da han midt på 90-tallet var seg svært godt hjemme i. Om han opp- en viss forståelse for nødvendigheten av Mange luktet lunta da Holme i sommer aktor i en sak mot en mann fra Våler som rettholder medlemskapet etter sitt siste overvåkning og etterretning i en verden trakk seg fra jobben som departementets måtte i retten for å ha skutt en bjørn i jobbytte vites ikke, men han må forholde full av fundamentalistiske terrorister og nestkommanderende. Da søkerlisten ble stedet for en elg under elgjakta. seg til at det gamle POT er en etat med bombemakere. offentliggjort i juli, var han da også en av Bjørnejegeren ble dømt. Det samme et nokså frynsete rykte når det gjelder Og skulle det vanke juling også for bare fem søkere. ble Carolas svigerfar Frank Søgård politiske vurderinger. Lundkommisjonen den nyutnevnte hysj-sjefen, så er han og den fallerte skipsreder Nils Jørgen kunne for ikke mange år siden fastslå at vant til det også. Avisene har gravd frem Treholt-saken Astrup, som begge måtte møte Holme overvåkningstjenesten i mange tiår var en historie fra hans tid som lensmanns- Jørn Holme er fra Oslo, og tok eksamen i retten konfrontert med anklager om vel så mye opptatt av nordmenn med betjent i Farsund da han og en kollega som bestemann på juristkullet sitt i økonomiske misligheter. medlemskap i venstreorienterte politiske ble banket opp på gata av en gjeng fulle 1986. Allerede året før hadde han fått organisasjoner, som de var av eventuelle sørlendinger og frastjålet nøklene til det som må sies å være en kremjobb Vant til juling spioner med oppdrag for fremmede politibilen. for en håpefull student, han ble tatt inn Etter valget i 2001 ble Jørn Holme spurt makter. Tjenesten er fortsatt ikke reha- – Et lærerikt møte med virkeligheten i forsvarerteamet som bisto den senere av Odd Einar Dørum om å bli statsse- bilitert etter julingen den fikk i norsk på gata, er sikkerhetssjefens kommentar spiondømte Arne Treholt. Treholts kretær i Justisdepartementet. Han svarte offentlighet, og nå blir Holme hver dag til den episoden i dag. forsvarere den gang var Ulf Underland, ja, og meldte seg inn i Venstre to dager minnet om at en av hans fremste oppga- Andreas Arntzen og Jon Lyng, og Holmes senere. Det var hans første befatning ver er å gjenopprette den brustne tilliten. AV DAG HÅKON HELLEVIK oppgave var å grave i dokumenter som med partipolitikk, men selv om han ikke Til gjengjeld kan han trøste seg med, i [email protected]

Foto: Ørn E. Borgen/Scanpix – og aller helst Madeleine Albright har en spen- Madeleine vil hun også ha nende fortid, i forhold til den posisjo- en kvinne helt nen hun har oppnådd. Hun ble født i Ser til Albright til topps, også i Praha, vokste opp i bomberom i Eng- USA. Og denne land under krigen, som diplomatdatter ALDER: 67 år kvinnen bør være i Beograd og gikk på kostskole i Sveits STILLING: Tidligere uten- Hillary Clinton. – før familien flyktet til USA i 1948. Der riksminister, nå hovedpart- Hun er ikke fikk hun tre døtre etter at hun giftet seg Norden ner i konsulentselskapet den som forbin- med journalisten Joseph Albright. Men vinnene sto i kø i The Albright Group. des med smiger, som de fleste amerikanske kvinner på Oslo forleden for AKTUELL: I Norge for å men selvsagt er den tiden, var hun «housewife» – i 15 Kå få Madeleine lanser sin selvbiografi «Min det smigrende å år. Ikke overraskende brukte hun ikke Albright til å signere lange reise». høre henne si at tiden på støvtørking og formiddagssel- selvbiografien. Selv i en man i USA ser skaper. Hun tok doktorgrad i statsviten- slik situasjon oser den til Skandinavia skap og studier i russisk og polsk. tidligere utenriksministeren av myndig- når det gjelder likestilling og kvinners Det var for øvrig Hillary Clinton het. Og køen hadde god orden. rettigheter. som anbefalte Madeleine Albright som Den tidligere utenriksministeren i utenriksminister. Så nå kan det kanskje Bill Clintons regjering markerte seg så Mot Bush sies at hun yter Hillary Clinton en gjen- til de grader som en resolutt leder med Madeleine Albright rager ikke høyt, tjeneste. I kvinnelige kretser kalles vel skarp tunge, at respekten fortsatt er men bestemt, over havet. Og selv om slikt «nettverk», i mangel av en kvinne- stor. hun understreker at det ikke er vanlig lig parallellbetegnelse på «gutteklub- Det blir lagt merke til når hun sier til å kritisere den sittende amerikanske ben grei». Dagens Næringsliv at hun støtter kvo- president når man er på fremmed jord, Madeleine Albright mener det er på tide at det kommer tering av kvinner til styrer. Hun mener så gjør hun det likevel. For hun mener flere kvinnelige ledere inn i næringslivet – og aller helst også det er på tide at det kommer flere verden er blitt et mer utrygt sted under AV MARIT RASTEN vil hun også ha en kvinne helt til topps i USA. kvinnelige ledere inn i næringslivet president Bush’ ledelse. [email protected] UKEAVISEN LEDELSE – NR. 29 – FREDAG 27. AUGUST 2004 17 E-POST TIL … ABSOLUTT siste uke truls@ nordic.greenpeace.org Foto: Knut Foto: Fjeldstad/Scanpix Foto: Jojo WalkerFoto: (merk navnet!)/AP/Scanpix

TRULS GULOWSEN er kam- panjeleder for Greenpeace- aktivister som krever at Ford går bort fra planene om å øde- legge elbiler av merket Think i USA og England. Det norske selskapet Elbil Norge vil kjøpe bilene.

– Hva ønsker dere å oppnå med denne aksjonen? – I første omgang ønsker vi å sørge for at Ford ikke knuser over 400 norskproduserte el-biler. Vi aksjonerer fordi dette er helt meningsløst. Eksperter fra Kommunenes Sentralforbund fotografert idet de legger ut på en studietur for å se – Hvorfor valgte dere å aksjonere ved å klatre opp nærmere på hvordan andre land har gått opp sine grenser. på taket på Fords hovedkontor? – Dette var primært kommunika- Ukens morsomme kjendis på tv Ukens overraskelse Ukens begrunnelse sjon med de ansatte. Vi ønsket å informere de ansatte i Ford i Norge om at beslutningen om å «Det er ikke så morsomt med ‘vanlige’ mennesker lenger som «Lavere priser hos Vinmono- «Du vet, det er åtte grunner ødelegge bildene var tatt i USA. det var i en periode rundt årtusenskiftet. polet kan faktisk gi positive til å se på sandvolleyball: fire Vi ønsket å fortelle at det fantes Nei, ‘de vanlige’ har gjort jobben sin, nå er det kjendisenes tur. overraskelser.» bikinitopper og fire bikinitru- alternativer som kunne redde bilene. Mange ansatte kjente ikke Jan Simonsen, for eksempel.» Trygve Hegnar på ser.» til saken, og er enige med oss om at det burde gjøres mer for å Kommentator lederplass i Finansavisen Ingebrigt stanse dette. Anders Giæver i VG Steen-Jensen til VG – Hadde det ikke vært Ukens skjerpings enklere å ta en telefon eller Ukens alkoholforbruker Ukens skattesak «Vi må skjerpe oss. Ellers be om et møte? «De som virkelig er rike, fin- – Ser man på utfallet av aksjo- «Jeg drikker nok fire ganger så mye som gjennomsnitts-nord- lager de pasta av oss i nen, er det ganske åpenbart at mannen og skammer meg ikke over mitt forbruk.» Palermo.» ner uansett alltid ut hvordan vi nådde frem med vår tydelige de skal slippe å betale skatt.» kommunikasjon. Med banneret Forsker Runar Døving Landslagssjef Åge på taket fikk vi satt saken så tyde- til Vårt Land Hareide til Aftenposten George W. Bush lig på dagsordenen at Ford ikke lenger kunne ignorerer henvendelser utenfra om denne saken. kontrakter ettersom de gamle tiske virkemidler. Der påpekes – Hva slags kommentarer Kraftsmell for løper ut. Halverer land- det at jordbruksstøtten er svært fikk aksjonistene fra ansatte – Hvis industribedriftene stor, sammenliknet med andre og ledere fra folk som job- industrien må inngå kontrakter til dagens bruksstøtten? former for næringsstøtte. bet bygget? Flere industribedrifter som har priser, betyr det kraftig svekket Et av forslagene fra distrikts- – Det er snakk om å halv- levd av billig kraft i årevis, må ut økonomi. Fremtiden for indus- kommisjonen kan bli å dele ere landbruksstøtten, og bruke – De fikk bare ros. Reaksjonene på det åpne markedet og betale trien blir enda mer usikker, landbruksstøtten i to. Den ene den andre halvparten til andre avhenger av hvor profesjonelle langt mer for forsyningene. Det sier direktør Svein Thompson i halvparten skal landbruket former for distriktsutvikling, sier de vi møter er. Alle vi traff denne kan bety kroken på døren flere Prosessindustriens Landsfore- få, den andre skal gå til andre kommisjonsmedlem Liv Signe gangen forsto at dette var en steder. ning (PIL). distriktstiltak. Navarsete (Sp), som selv er direkte måte å kommunisere på. Den kraftkrevende indus- – Betyr det kroken på døren I midten av oktober skal skeptisk til dette forslaget. Det var aggresjon. trien og kraftleverandørene blir for noen av bedriftene? distriktskommisjonen levere sin – Landbruket i lys av WTO- – Hva består din praktiske ikke enige om nye langsiktige – Ja, det kan bety det. rapport til kommunalminister forhandlingene er ett av tema- kontrakter. En rekke industri- Kraftleverandørene selger Erna Solberg (H). Et av de mest ene vi forhandler om, bekrefter lederoppgave i overfor bedrifter med store kraftbehov der prisen er best. oppsiktvekkende forslagene leder av distriktskommisjonen, aksjonistene? begynner å få dårlig tid. – Vi har tidligere opplevd at kommisjonen kan komme med, Johan Petter Barlindhaug. – Jeg skal motivere og la folk En rekke bedrifter som opp- prisene i langsiktige kontrakter er å gjøre helt om på landbruks- Etter det Nationen erfarer forstå at de har en viktig rolle. sto i ruinene etter jernverket i svinger opp og ned. Det må støtten. Forslaget som det vil det bli flertall for å redusere Jeg må se og belønne. Folk føler Mo i Rana er blant dem som nå være opp til de enkelte selska- forhandles om nå, og som det landbruksstøtten til fordel for seg mest involvert når de får er på jakt etter nye kontrakter. pene å vurdere kontraktene de mest sannsynlig blir flertall for i andre distriktspolitiske virke- vite mest mulig om utviklingen i De har nå dårlig tid. Sør-Norge vil inngå. Så mye mer er det kommisjonen, er å halvere den middel. Det har lenge vært prosjektet, og når de vet hvordan Aluminium på Husnes i Sunn- ikke å gjøre med det, sier adm. direkte støtten til landbruket. kjent at distriktskommisjonen deres rolle er med på å påvirke. hordland og noe av virksomhe- direktør Steinar Bysveen i Ener- Forslaget bygger på effektut- kommer til å foreslå å legge ned ten hos Elkem har heller ikke gibedriftenes Landsforening. valget som i januar i år leverte fylkeskommunen, og i stedet [email protected] fått dekket seg helt med nye sin vurdering av distriktspoli- dele landet inn i regioner. 18 LEDELSE NR. 29 – FREDAG 27. AUGUST 2004 – UKEAVISEN LEDELSE Foto: Marit rasten Foto: Marit Muskler og handlekraft «En effektiv ame- rikansk leder viser muskler og er hand- lekraftig, selv om det betyr at han overkjører de ansatte. En effektiv leder i Norge er annerledes. Han er lyttende, involverende og skaper konsensus. Og dette må til for å få imple- mentert beslutningene. Gjøres det på den amerikanske måten, vil det føre til korridorsnakk og boikott fra dem som ikke har vært involvert i prosessen.» Bjørn Christian Nørbech, partner i ITIM Norway Mindre tøffe «Vi må være mindre tøffe. Mindre kyniske og overflatiske og mer beskjedne. Og la oss være alvorlige av og til. Jeg har venninner som er veldig flinke til å snakke om problemene sine, og så ler de hele tida. Hvordan forholder man seg til det? Skal man le selv? Hvorfor? Sånn er det med skam. Enten ler folk av deg hvis du forteller om den, eller de sier du ikke skal skamme deg. Ingen prater ordentlig om skam. Det er umoderne. Skam er virkelig farlig. Jeg tror det var derfor Tore Tønne tok livet sitt. Han oppdaget hvor sterke krefter skam er. Skam forsvin- Grethe Gynnild Johnsen, 45 år. Stilling: Sjef for NRK Sporten, påtroppende Dagsrevysjef. Oppvokst: ner ikke ved at vi lager Bø i Vesterålen. Bosted: Stabekk i Bærum, hvor hun bor sammen med sin sønn på 14 år. Utdanning: moroprogrammer på Journalisthøyskolen: Karrièrreglimt: Kom til NRK på grunn av ammetåke. Ansatt i NRK Dagsnytt i 1993. tv om snørr og bæsj. Vi Har vært NRKs korrespondent i København 1995-96, sjef i Radiosporten i 1993, overtok som redaktør for må lære å la det få en god og naturlig plass i den sammenslåtte NRK Sporten januar 2001. Morgenrutine: Morgenbad med venninner på Sarbuvollen livene våre.» kl 06.20 med etterfølgende tekopp og løsning av verdensproblemer fram til 06.45. Slapper av: Turer i marka, en god bok. Spesielt opptatt av akkurat nå: At over 800 000 så OL-sendingen søndag kveld, Filosof Nina Karin Monsen til og medarbeidere som legger ned like stor innsats som OL-deltakerne! Bekymret for: Hvordan hun skal Magasinet klare å være våken til og med Kveldsnytt i den nye jobben, når hun nå slokner klokken 22. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 29 – FREDAG 27. AUGUST 2004 LEDELSE 19 Ledelse på direkten

– Det er ufattelig hvor ærlig det går an å være med folk så lenge du snakker til dem direkte, sier leder for NRK Sporten og påtroppende Dagsrevysjef Grethe Gynnild Johnsen.

ei se, her har vi «Lady in red», ble du kanskje for å forlate denne gjengen på sporten, de er blitt så allmennkringkaster som holder stillingen, ja, øker inspirert av Chris de Burgh på Momarken? sterkt knyttet til hverandre. Og nettopp derfor, var den. Og kom ikke til henne med ubegrunnet syns- NJon Herwig Karlsen smiler bredt mot sjefen tiden inne til å kappe navlestrengen. ing. Da freser hun. Enten det gjelder for mye fotball sin. Grethe Gynnild Johnsen bærer rød buksedrakt eller for liten utenriksdekning. For telefontråden er over grå, sylspisse sko. Selv Gud løfter på hodet når – Æ trur de lyg! kort til forskningsavdelingen som vet alt som kan hun kommer inn i det aller helligste: OL-studioet På runden rundt i de trange, men trivelige lokalene tallegges om NRK. på Marienlyst. for de cirka 100 medarbeiderne i Sporten, får Ukea- – Dagsrevyen vil selvsagt også bli målt på seertall, Gud Vaktsjef sitter bak et uttall skjermer hvor det visen ved selvsyn demonstrert hengivenheten de men er det det eneste? hele tiden strømmer inn bilder fra Athen. Hele fem ansatte møter sin barske sjef med. – Nei, selvsagt også på kvalitet. «feeds» på fagspråket. – Hvordan skal vi klare oss uten deg, utbryter – Og hva er kvalitet? – Dette er Bibelen, forklarer Grethe og griper en Arne Scheie, minutter før den garvede reporteren – At vi er etterrettelige. Ikke farer med løgn. At tykk bok med vaktlister, sendeplaner og alt hva det skal debutere som landhockeykommentator. nyhetsbilde er reelt, og ikke apropos til diverse spon- heter som er nødvendig – Hvordan skal jeg klare meg uten dere! kvitte- sorer. Vi er veldig opptatt av kvalitet og diskuterer for å gjennomføre et rer Grethe uten fnugg av smiger i stemmen. For jevnlig kvaliteten på hva vi holder på med. Vår rolle slikt gigantisk tv-stunt den virker ikke skapt for slikt. Her er det kun klare er å gi folk det som er vesentlig! Lederspeilet som et OL er. meldinger. – Tv er helvetes mye – Baksnakking er det verste jeg vet! Jeg bare fi kser Tilstedeværelse logistikk, utbryter hun ikke folk som går bak ryggen min. Det du ikke kan – Hvordan ble du sjef? på klingende nordlandsk si mens du ser folk i øynene, kan du ti stille med. – For så vidt tilfeldig, men er man arbeidsom og og innfører enda en reli- Vi har jobbet mye for å få til en åpenhetskultur, der tar ansvar, utmerker man seg kjapt. Dessuten liker «Skal du lykkes som sjef, er du giøs metafor. man snakker til, ikke om. Det er viktig i en presta- jeg å bestemme. Og jo mer kompliserte utfordrin- nødt til å ha tilstedeværelse – om – Og han Gud der sjonsbedrift, hvor det lett kan bli sjalusi. gene er, jo bedre. Når vi lykkes med å komme fram borte, han jobber 10–12 Og selv går hun foran, med å snakke til – og med. til en løsning av kompliserte ting med fagforeninger, du ikke klarer det fysisk, må du timer hver eneste dag Minst et par ganger om dagen feier hun gjennom arbeidsmiljø og mange elementer – da er jeg virke- være der i ånden!» dette varer og det er jo korridorene, gir tilbakemeldinger, ser. For et par år lig tilfreds! ikke lov, men det er ikke siden fi kk hun en sparkesykkel av dem så hun skulle Det lyser bak brillene. lett å sette inn en vikar slippe å løpe i gangene. – Skal du lykkes som sjef, er du nødt til å ha tilste- som gud! Jeg blir vel – Men den måtte jeg parkere, den drev dem til deværelse – om du ikke klarer det fysisk, må du være putta inn på Ila, for nå er fortvilelse, for da kom jeg på lydløse gummihjul! der i ånden! Være ærlig med folk, være grundig og ha det ingen her som følger Ikke sjelden er dagene så fulle av møter at hun høy arbeidskapasitet. Du må kunne bruke folk på det Marit arbeidsmiljøloven. Det tar kveldene til hjelp. de er gode på – og da må du jo se dem! Og er de ikke Rasten blir en avveiing, være – Jeg har sinnsykt høye mobiltelefonregninger, der, ja, så sender du en sms eller ringer. Da lykkes du, [email protected] lovlydig eller lage det men jeg bruker mye tid med medarbeiderne mine og da er det samtidig gøy, slår Grethe Johnsen fast, vi vil gi det norske folk. i telefonen på kveldstid. Ikke bare nå, mens jeg har og nekter ikke for at det er mye fra mammarollen Men like fullt er det mitt ansvar å følge norsk lov … folk i Athen som er slitne, men ellers også, når jeg som kan brukes i lederjobben. Og hele den høyreiste skikkelsen lyser av å være ikke rekker å snakke med folk i arbeidstiden. Vet – En annen ting ved oss kvinner er at vi har bedre i topp ansvarsberedskap. du, jeg tror ikke på de lederne som sier at de går antenner enn menn, vi oppfatter raskere når noe er hjem fra kontoret klokka 17 og sier de ikke tenker ugreit. Eldstemann mer på jobben. Men hun underslår ikke at kvinner også bekymrer Som eldste søster av fem, hvorav de fi re eldste kom – Æ trur de lyg! seg for mye. Like fullt informerer hun så fort hun i løpet av fem år, ble det å ta ansvar et mantra. Og Men det er ikke puseprat hun bedriver. oppdager noe som kan bli kinkig. vanskelig å slippe. – Det er ufattelig hvor ærlig det går an å være med – Det går så mye lettere når folk er forberedt på Hun slipper heller ikke dilemmaet. folk så lenge du snakker til dem direkte. noe som kan bli vanskelig! – De er jo merkevarer, folk vil høre Arne Scheie, Hun hevder at utålmodighet er hennes største uansett, derfor hender det faktisk at jeg blir mer fag- Øl, grandiosa og lørdagsrevyen! svakhet. Og fremste styrke – ja, det må være at hun foreningstalsmann enn representantene selv … Når lekene er i gang har Grethe gjort sin viktigste del aldri mister hodet. Tilbake på kontoret er den første fl ytteesken alle- av jobben. Sendingene har vært planlagt i fi re år. I Men også denne «lady in red» har erfart å kjøre det rede tapet igjen. En stor blomsteroppsats fyller et fjor fi kk de beskjed av kringkastingssjefen om at de i veggen. Betongveggen. Det skjedde for 16 år siden, hjørne av pulten. En velkomsthilsen fra en av Dags- ikke fi kk midler til å sende så mange til Athen som da det så vidt hadde begynt å lukte av ordet «utbrent». revyens profi lerte herremenn. For 15. september de var forberedt på, fordi det lå an til lisenskutt. Det Kroppen sa helt stopp. Det tok to år å komme tilbake. tar Grethe Johnsen over etter Annette Groth som meste kommenteres fra studio i Oslo. Til gjengjeld har hun nå lært. Tar signaler i tide. Og Dagsrevy-sjef. En utnevnelse som ikke bare er møtt – Min viktigste jobb nå er å oppmuntre, gi tilba- i tillegg er hun blitt mye roligere. med applaus. kemeldinger. Sende sms-er til Athen. I går fi kk en – ? – Nei, folk utenfor huset her lurer, hvem f…. er av journalistene en halv time på seg til å forberede – Ja, jeg har faktisk dempet temperamentet mitt denne Grethe Johnsen? kommentering av bordtennis, på grunn av utsettelser betraktelig. Jeg er egentlig en rolig person nå. Som Hun har et lite smil i munnviken, men samtidig i seiling. Det er tøft gjort, når du ikke kjenner noe til blir sliten når kvelden kommer. stor respekt for utfordringen. Da hun ble sjef i Spor- sporten på forhånd! – Ser du da lettere faresignaler blant dine ansatte? ten kjente hun at det hjalp å trekke i skinnbukser og Grethe Johnsen er imponert over undersåttene – Nei, men jeg snakker mye om det. Sier til folk være «høy mørk» for å sette seg i respekt. «Høy og sine. Og legger ikke skjul på det. at ingen stopper dem før det er for sent! Og så snak- mørk» er hun fortsatt. Med et saftig språk og øyne – De unge er helt rå, helt uaffi sert takler de radio, ker jeg om hvor viktig det er med fysisk aktivitet. som ofte må myse bak brillene, vet hun at hun kan nett, tv! Men hun glemmer heller ikke å trekke fram Det var det som reddet meg. At jeg fi kk greie på hva virke bøs. Men i Dagsrevyen vil hun den første tiden de to «kjerringene» som sørger for at det hele tiden som hadde skjedd med kroppen min, og kom meg ut være «lys og rund» – ikke tre noe som helst ned over fi nnes oppdaterte sendeplaner. De blir ikke tv-kjen- i skogen. Så til alle sjefer som sitter og grubler mye hodet på noen, før hun blir kjent. Derfor kommer diser, men kjendisene hadde vært fortapt uten deres hele dagen – bli fysisk svett! hun heller ikke med noen programerklæringer. Men innsats. startdatoen nærmer seg ubønnhørlig. Selv er hun heller ikke blant de mest kjente. Det Feiring? – Som journalistene dine må jeg spørre «hva føler kan endre seg med hennes nye posisjon som redak- OL-stuntet varer i 16 dager. du nå»? tør for den kanskje viktigste nyhetsredaksjonen i Sportsreportere virker frenetisk opptatt av fei- – Jeg kommer i samme ledergruppe som jeg er i Norge. Den som leverer det mest sette programmet ring. dag, under nyhetsdirektør Anne Aasheim, og som på lørdagskvelden. – Så når bildet fra Athen «fades» ut sent søndag leder vil det ikke være så veldig mye annerledes. – Det er jo sinnsykt, ingen andre land har nyhet- kveld, hvordan skal det da feires? Jeg skal fortsatt jobbe med journalister. Selv om jeg sendingen på topp på lørdagskvelden, sier sjefen – Da tropper jeg nok opp med pizza og øl på kvel- håper at jeg får muligheten til å være mer «hands on» stolt. – Øl, grandiosa og lørdagsrevyen! den. Det nytter ikke med bløtkake på mandag. Da på sending enn jeg er her, svarer hun saklig. Og innrømmer glatt at det nettopp er det hun sover vi! Likevel klarer hun ikke å skjule at hun gruer seg er. Stolt over å jobbe i NRK. Stolt over å jobbe i en 20 LEDELSE NR. 29 – FREDAG 27. AUGUST 2004 – UKEAVISEN LEDELSE Foto: RolfOlafsen Foto:

Tore Lundbakk på Grubhei er blant de første på høyskolestu- diet i varehandel som får utdanningen betalt av Statoil. Sjefspirer får stipend fra Statoil Tore Lundbakk satser på å drive sin egen bensinsta- sjon etter høyskolestudiet i varehandel. Studiet er betalt av Statoil. Selskapets talentprogram skal redusere turnover og sikre rekruttering av ledere.

AV ESPEN ZACHARIASSEN [email protected]

Lav gjennomsnittsalder og ubekvemme arbeidstider bidrar til stedvis stor utskifting av medarbeidere ved Sta- toil Detaljhandels bensinstasjoner. Derfor er det satt i verk et eget talentprogram for ansatte ved stasjonene, både de franchise-drevne og de som selskapet selv eier. I september tar 11 medarbeidere fra alle kanter av landet fatt på et to-årig deltidsstudium i varehandel ved BI NVH Konsult, etter- og videreutdanningsavdelingen til Norges Varehandelshøyskole (NVH), som er Handelshøysko- len BIs nisjehøyskole innen varehandel. En tydelig og engasjert Kostnadene dekkes gjennom et stipend landslagssjef i fotball, fra Statoil. Åge Hareide, holder foredrag for unge fotballspil- – Hensikten er å tilby noe som er lere på Norway Cup. attraktivt for de som er dyktige, slik at vi beholder dem og etter hvert kan rekruttere dem over i mer ledende stillinger ved stasjonen, sier personalutviklingssjef Ina Strand hos Statoil Detaljhandel til Ukea- visen Ledelse. Ina Strand

Drive eget Tore Lundbakk (21) har jobbet del- og heltid ved Statoil- stasjonen på Grubhei i Mo i Rana i Nordland siden 1999. Hans sjef var tidlig ute med å anbefale ham til talent- programmet, og i september går han løs på den første todagers studiesamlingen i hovedstaden. Personalledelse, butikkorganisering, butikkøkonomi og utviklende lederskap er blant emnene han skal utdannes i de neste to årene. – Håpet er å klare eksamen og få tilbud om å drive egen stasjon. Min arbeidsgiver driver to Statoil-stasjoner, så det kan være en mulighet, sier Lundbakk, som ikke ser bort fra en ledende stilling andre steder i konsernet. – Det er bestandig artig å lære noe nytt, og jeg er interessert i å drive noe eget, legger han til.

Praksis Statoil Detaljhandel har tidligere prøvd ut studier på heltid, men det var ikke vellykket. – Det viste seg ikke å være så populært å trekke de ansatte bort fra arbeidsplassen. Dette er jo mennesker som liker å jobbe med andre mennesker, forklarer personalutviklingssjef Strand. Nå håper hun at kombinasjonen av jobb og utdanning, med mye nettbaserte selvstudier, skal gi bedre uttelling. – På den måten kan de hele tiden prøve ut i praksis det de lærer på høyskolen. For eksempel vil det være aktuelt å trene på å kjøre et personalmøte, sier Strand.

Egne rekker Konsernsjef Helge Lund ønsker å rekruttere ledere i egne rekker. Dette gjennomsyrer hele organisasjonen. – Ja, rekruttering blant våre egne er en viktig bære- bjelke i vår personalpolitikk. Motivene varierer fra avdeling til avdeling, og hos oss grunner det i komplisert drift. Stasjonene har et vidt spekter av tjenester og salgs- artikler relatert til både biler og dagligvarer. Man trenger god kunnskap for å drive godt. Derfor er det viktig å kunne rekruttere internt blant folk med kunnskap, sier Ina Strand. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 29 – FREDAG 27. AUGUST 2004 LEDELSE 21

Foto: Berit Foto: Roald/Scanpix Snakk som en sjef! Har du ikke klatret oppover karrièrestigen slik du forventet? Forklaringen kan ligge i – Menn har en fordel måten du snakker på. SV-leder Kristin Halvorsen er bevisst på hvordan hun bruker stem- Foto: Anitai Myklemyr Anitai Foto: Myklemyr men i debatter og mikrofoner. AV ANITA MYKLEMYR – Jeg syntes jeg hadde et problem, [email protected] fordi stemmen min ble for lys og skrikete. Jeg kjenner min egen – Når du leder et møte, har du stemme, og hørte det særlig hvis autoritet i stemmen på to plan: ved jeg var opprørt og usikker. I tillegg at du har energi og begeistring i finnes det mange brutale høyttaler- stemmen, sier Ingunn Tindstad. anlegg land og strand rundt, og de Tindstad er førskolelærer i er spesielt brutale overfor oss som musikk, sangpedagog og ope- har lyse kvinnestemmer. rasanger med utdanning fra Kristin Halvorsen har vært med musikkhøyskolen i Salzburg. – Pust dypt inn. Snakk med energi. Operasanger Ingunn Tindstad i firmaet i et utall debatter på radio og tv, og Siden 1986 har hun holdt kurs i Talekunst lærer næringslivet hvordan de skal snakke for å bli hørt. har holdt appeller på scener landet stemmebruk, fremføringsteknikk messig betyr det at setningene over. Hun har ikke vært hos stemmepedagog noen gang, men politi- og formidlingskunst for nærings- Stemmebruk stiger mot slutten, istedenfor å keren tenker over hvordan hun bruker stemmen. livet. dale. Rent personlig betyr det at – Du må ikke rope for å bli hørt. Jeg prøver også å få testet høyt- ■ Pust med magen, ikke med man engasjerer seg følelsesmes- taleranlegg før jeg skal snakke, anlegget på Youngstorget er for Mumler og piper skuldrene. Du tilfører stem- sig, og byr på seg selv. Ifølge stem- eksempel helt skrekkelig. Det gjelder å få stilt inn teknikken best mulig Hun møter ofte ledere som kla- men energi ved å puste dypt mepedagogen kan stemmebruk og å beholde roen når du snakker, sier Halvorsen. ger på at de ikke blir hørt og sett i inn med «lattermusklene» i også påvirker arbeidsmiljøet i en Jo roligere stemme, desto mindre sjanse for at stemmen beveger forsamlinger. De vet de er flinke, magen. bedrift. seg opp i de lyseste toneleiene. Jo mer «tyngde» i stemmen, desto men responsen på innleggene er ■ Hold deg rett i ryggen. – Snakker du med anklagende større er sjansen for å nå igjennom til sitt publikum. ikke som forventet. Klemmer du mellomgulvet eller spydig stemme, gjør det noe – Menn har en fordel i debatter. De kan heve stemmen og slå i bor- Noen av dem som oppsøker sammen, mister du pus- med medarbeiderne dine, og de det, uten å virke skrikete. Kvinner har mindre å gå på, både i forhold til Tindstad, forteller at de tror det teenergi. blir i hvert fall ikke inspirert til å å heve stemmen og forhold til å bli dirrende i stemmen. har med stemmen å gjøre. For- ■ Snakk rolig. jobbe overtid. Har du en energisk – Er stemmebruk et tema når nye politikere tas imot i SV? klaringene kan være flere. Stem- ■ Snakk tydelig, med tydelige stemme som skaper gode vibra- – Jeg tar aldri utgangspunkt i stemmen, men i tryggheten. Hvis de mepedagogen har møtt sjefer som konsonanter. Konsonantenes sjoner, blir klimaet et annet. er trygge og komfortable, legger de ikke stemmeleiet opp. Selv om det mumler, snakker utydelig og for oppgave er å skille vokalene. kunne vært en aktuell problemstilling, så har jeg enda ikke sendt noen fort. Det er menn som sliter mest Si ordet «makt» med «sløve» Mangler autoritet til stemmepedagog. For meg blir det rart å se på stemmebruk som med dette. Kvinner blir på sin side konsonanter, deretter med – Hvilken virkning har lyse, pipete noe generelt. For meg er en som mumler en som er utrygg. Er det ofte for lyse, svake og utydelige. tydelige konsonanter. Hører stemmer? ikke nok energi i stemmen, er det et tegn på at vedkommende ikke er Legger kvinnene for mye lyd på du forskjellen? – Lyse stemmer assosieres engasjert nok. Stemmen er for meg et uttrykk for hvordan det står til en tynn stemme, kan den høres ■ Snakk med begeistring og med snille, forsiktige piker. Du inni vedkommende. direkte hysterisk ut. følelse, by på deg selv. kan også oppfattes som sjenert, Eventyrfortelling kan være god fordi du har en stemme som ikke Bremser karrièren øvelse. har noen autoritet i seg. Folk har Financial Times skrev i en artikkel ■ Unngå tettsittende klær og vanskeligere for å ta deg seriøst. at kvinners karrièrer ofte brem- belter som hemmer pusten. Det finnes øvelser for å trene – Rett deg opp i ryggen ses av måten de snakker på. Også stemmen dypere. Tindstad starter Tindstad er overbevist om at stem- operasangere, rockesangere – og gjerne med å la kursdeltagerne si Erik Loe, daglig leder i Dinamo reklamebyrå, mener det er helt men kan bremse en karrière. talere. De fleste av oss puster imid- en setning i lyst leie for så å gå åpenbart dårlig presentasjonsevne kan være en karrièrebrems. – Har en sjef pipete eller utyde- lertid feil. Vi hever skuldrene når dypere og dypere – og dypere. lig stemme, er det ikke samsvar vi puster. Det fører til at muskler – Jeg ber dem kjenne etter hva – Se helt på toppen – på den mellom måten han eller hun opp- rundt kragebenet spennes. Spen- de gjorde. Da kjenner de at det er amerikanske presidenten – du er trer på og den autoriteten vedkom- ningene overføres deretter til stru- magen og pusten som styrer dette. sjanseløs hvis du ikke er flink til å mende skal utøve, sier hun. pehodets ytre og indre muskula- Gjennom å lytte, blir de også bedre fremføre et budskap. Tindstads erfaring er at utlen- tur. Resultatet kan bli en stemme kjent med sin egen stemme, og – Har du som leder selv et bevisst dinger er mer opptatt av stem- som både høres og oppleves som finner et leie de trives med. forhold til stemmen din? mebruk og fremføringsevne enn presset, spent og anstrengt. Stemmepedagogen har flere – Jeg håper det. Jeg er i hvert nordmenn. Financial Times for- øvelser for å styrke pust og stemme, fall bevisst i forhold til at alt kom- teller at flere suksessrike kvinner, Løsning i magen deriblant «brrrrrrrrrr» som i små muniserer, fra de første skrittene du deriblant Storbritannias forhen- – Du må få tak i magepusten, barns brumlende bilkjøring og tar inn på scenen, til klærne dine og værende statsminister Margaret det er der du finner stemmen ulike varianter av «humming» stemmen din. Stemmen er et dra- Thatcher, har erkjent at stemmen din, sier Tindstad, som forklarer på bokstaven «mmmm». matisk instrument, som kan brukes var en begrensning. Thatcher at man skal bruke de musklene – Å late som man kjører bil, i radioreklame, på film, på jobb og hjemme. valgte i sin tid å ta i bruk stem- man kjenner i magen når man ler er en internasjonal skuespil- – Hvilket stemmetips vil du gi til andre? metrening for å få stemmen sin skikkelig. lerøvelse. – Rett deg opp i ryggen. Det skaper i seg selv en helt annen aura og dypere. Får du aktivisert disse mus- forutsetning for å bruke stemmen godt. klene, gjør det mye med stemmen. Øv på fremføringen – Går det automatikk i stemmebruk? Snakk med energi Den får mer kraft og klang, og du De fleste er godt forberedt på det – Det er ikke bare å slå på en bryter, men lever du deg inn i det du Gode foredragsholdere og talere henter mer luft – slik at du slipper faglige når de skal holde en pre- skal snakke om, følger stemmen med. Det er en forutsetning at du har som regel det Tindstad kaller å bli andpusten under et foredrag. sentasjon. Ingunn Tindstad anbe- snakker tydelig og sakte slik at folk hører hva du sier. Engasjementet energi i stemmen. Det trenger Ved hjelp av magemusklene kan faler imidlertid at man også øver gir deg den energien som gjør at stemmen varierer i intensitet. ikke bety masse volum. Eva Joly, du også få større «trykk» på kon- på fremføringen. Loe understreker at stemmen må korrespondere med de andre som snakker ganske lavt, snakker sonantene. Og jo tydeligere konso- – Det er lurt å trene på inn- signalene du sender ut. Ellers forvirrer du ditt publikum. Den største med energi. nanter, jo tydeligere snakker du. ledningen. Snakk høyt for deg utfordringen når du er engasjert, er ikke å snakke for mye. – Snakker du med energi, Dette og mer til har Ingunn Tind- selv flere ganger. Da får du kjent Fremføringsevne står ikke øverst på ønskelisten når Dinamo anset- overfører du energi til lytterne, stad skrevet om i boken «Utstrå- ordentlig på hvordan dette er. Det ter nye tekstforfattere og art directors. og motiverer dem til å lytte til det ling og stemmens makt» gir deg trygghet. – Mye av dette kommer med læring og trygghet, og jeg tror heller du har å si, sier Ingunn Tindstad, – Hva oppnår du ved å trene opp ikke vi skal bli så konforme at vi sier at det er én måte å fremføre et som avslører at hemmeligheten Begeistrende stemmen? budskap på. Jeg har sett kreative fremføre budskap på høyst forskjel- ligger i magen. Når den fysiske energien er på – Du blir hørt og sett. Folk liker lige måter. Det viktigste er at det gjøres på en måte som passer dem, Puster du med magen, henter plass, gjenstår det å legge begeist- å høre på deg. sier Erik Loe. du energi til stemmen. Det gjelder ringen inn i stemmen. Rent tone- 22 LEDELSE NR. 29 – FREDAG 27. AUGUST 2004 – UKEAVISEN LEDELSE

ATLE RONESS: Jobb og samlivsbrudd

Det vil være klokt av arbeidsgiver å bry seg om den ansattes private situasjon og om mulig være behjelpelig med å legge forholdene til rette for dem som opplever samlivskriser.

n 35 år gammel mann er inne i en personlig krise. Mannen er gift og har psykologisk utdannelse. tre mindreårige barn. Han arbeider i en større næringslivsbedrift og har Samlivsproblemene er blitt et stort samfunnsproblem, og man diskuterer Egjort det godt i jobben. Mannen er betrodd store oppgaver, og han har vist på bred basis hva som kan gjøres for å redusere skadevirkningene av skilsmis- seg tilliten verdig. Takket være energisk og dyktig innsats, har han avansert i ser og hvordan disse kan forebygges. Sannsynligvis må vi mennesker inves- ﬁrmaet. Han stortrives i stillingen, men har brukt mye tid på den, slik at det tere mer i samlivet i dag enn tidligere dersom det skal bevares. Før i tiden er blitt mindre tid til familien. Kona er hjemme med de to barna. Hun er blitt var skilsmisse uaktuelt. Ekteskap ble holdt sammen av tradisjoner, religion tiltagende frustrert over at han jobber så mye og at og andre ytre bånd. Selv om det nok var atskil- så mye hjemme faller på henne. Flere ganger har lige problemer i ekteskapene den gang også, var hun tatt dette opp med ham, uten at han har tatt skilsmisse som løsning på samlivskriser uaktu- henne på alvor. En dag forteller hun ham at hun elt. I dag går mennesker som lever sammen, fra vil ta ut separasjon, og hun gjennomfører denne. hverandre dersom de følelsesmessig ikke har det Han blir så fortvilet og nedfor at han må sykemel- godt sammen. Man må investere tid og krefter des. Det går lang tid før mannen klarer å forsone i samlivet dersom det skal lykkes. Min erfaring seg med samlivsbruddet. Han er borte fra jobben etter å ha arbeidet med samlivskriser i snart 40 i ﬂere måneder, og først etter et år er han fullt år, er at dersom man ikke gjør noe aktivt for å for- arbeidsfør igjen. «Et konkret uttrykk for hindre det, går et samliv før eller siden i stykker. en bedrifts interesse Å investere i jobben kan gi rask uttelling i form Konsekvenser for arbeidslivet av avansement og lønnsøkning, mens det å bruke Samlivsproblemer forekommer hyppig i vår tid, for de ansatte og deres tid på ektefelle og barna ikke gir den samme raske og mange av forholdene ender med brudd. Hvert totale situasjon er gevinst. Men på lengre sikt lønner det seg å bruke annet eller tredje ekteskap går før eller siden i tid på familien, fordi man får tatt vare på de nære oppløsning, og avtalte samliv går enda hyppigere i ledelse initiativet til å arrangere relasjoner. Disse viser seg bare å bli viktigere jo

stykker. Samlivsbrudd er ofte ledsaget av betyde- samlivskurs for unge eldre man blir. lige psykiske problemer. Mange blir deprimerte, andre begynner å bruke alkohol eller andre & mennesker.» Kjekkere på jobben enn hjemme? vanedannende midler, og noen kan til og med bli Men også arbeidsgiverne må være med å bidra suicidale. Barna får det ofte vanskelig. En tredjedel til å forebygge samlivsproblemer og skilsmisser. av skilsmissebarna utvikler psykiske problemer, Bedrifter bør ha i mente at unge mennesker som og like mange har liten eller ingen kontakt med har familie, trenger å bruke tid og krefter på part- faren. ner og barna. Mange jobber er urimelig krevende. Samlivskriser får konsekvenser for arbeidslivet. Liv Det er galt dersom det blir slik at man må forlise Problemene på hjemmebane blir så tyngende at ektefelle og barna for å gjøre en god jobb. I enkelte de går ut over trivsel, motivasjon og arbeidsevne. yrker har det vært knyttet prestisje til å jobbe mye Det finnes dokumentasjon på at ansatte som har opplevd samlivsbrudd oftere og ta seg helt ut i arbeidet. Dette er betenkelig, for det er ensbetydende med å blir sykemeldte, eller ikke er i stand til å gjøre fullverdig innsats på jobben. nedprioritere familien. Dersom man gjør det over lengre tid, vil det antakelig Forholdene i familien virker naturlig nok inn på arbeidet. Mennesker som også gå ut over prestasjonene på jobben. Det er bra at det er hyggelig på job- har det bra på hjemmebane, har overskudd til å gjøre en innsats på jobben, ben, men problematisk dersom det blir mye kjekkere å være på jobben enn å mens de som sliter med samlivsproblemer, blir mindre effektive i arbeidet. være hjemme med ektefelle og unger. Faren er at unge mennesker fristes til å Omvendt virker forholdene i jobben inn på samlivet. Trivsel på arbeidsstedet investere ensidig i jobben fremfor å bidra aktivt hjemme. Ledere har et ansvar gir overskudd til familielivet, mens de som mistrives eller er overbelastet, ofte for de ansatte, og en viktig oppgave i denne forbindelse er å gi veiledning og får problemer i familielivet. Jobb og samliv virker altså inn på hverandre, og sette grenser for engasjementet til unge, ambisiøse medarbeidere. ofte er det slik at det er summen av problemene begge steder som kjennes Mange mennesker er i dag i den såkalte tidsklemmen. Trolig er det flere tyngende. som opplever denne enn tidligere, fordi kravene både i arbeidslivet og i familien nå er større enn før. Forholdene må derfor legges til rette for at ansatte Klokt å bry seg kan ha tid til familien. Et konkret uttrykk for en bedrifts interesse for de Når mennesker har problemer i samlivet, er det selvsagt de selv som har ansatte og deres totale situasjon er initiativet til å arrangere samlivskurs for ansvaret for å løse dem. Men ettersom samlivsbrudd ikke bare går ut over unge mennesker. Enkelte bedrifter har allerede begynt å lage egne slike kurs den enkelte, men også får konsekvenser for innsatsen i arbeidslivet, bør for sine ansatte. Her lærer man litt om hva det vil si å leve sammen og hvor- arbeidsgiver bidra til å løse vansker som har oppstått. Arbeidsgiver må stille dan konflikter som hører samlivet til, kan løses. Undersøkelser både interna- seg spørsmålet: Er det noe ved jobben som gjør at det har oppstått problemer sjonalt og her hjemme viser at samlivskurs har mye for seg. Det på hjemmebane? Kanskje bedriften driver rovdrift på den ansatte, slik at ved- er langt lavere skilsmissefrekvens hos dem som har gjen- kommende må jobbe så mye at det går ut over familielivet? Eller den aktuelle nomgått slike kurs enn hos dem ikke har vært under slik person blir så overstimulert at han/hun på egen hånd fristes til å jobbe mer opplæring. En idé kan være å ta ansatte og deres partnere enn det som er forsvarlig? Det vil være klokt av arbeidsgiver å bry seg om med på hotell og drøfte tema som gjelder jobb og familie. den ansattes private situasjon, og om mulig være behjelpelig med å legge De utgifter som går med til slike samlinger får bedriften forholdene til rette for dem som opplever samlivskriser. Dette må naturligvis sannsynligvis igjen i form av goodwill og positiv innsats gjøres med den nødvendige innlevelse og konduite. Flere ulike støttetiltak for bedriften. kan komme på tale, for eksempel å gi permisjoner, lettelser i tjenesten, gi mulighet for hjemmekontor eller lignende. For å øke kompetansen innenfor Atle Roness er overlege og professor personalomsorgen har noen bedrifter gått til det skritt å ansatte personer med i psykiatri ved Haukeland Sykehus. E-post: [email protected]

Foto: Stein J. Bjørge/Scanpix 2. MENINGSFYLT ARBEID resultater og mengden arbeid Trives dine – det gjelder å se hvordan egen- må være tilpasset de ansatte. innsats henger sammen med Det anbefales å legge listen ansatte virksomhetens resultater, også litt høyt, slik at man får noe å når arbeidsoppgavene ikke er de strekke seg etter. Det viktigste på jobben? mest interessante er at kravene er klare og den Tage S. Kristensen ved Arbejds- 3. FORUTSIGBARHET ansatte vet når arbeidet er godt miljørådet i Danmark har iden- 4. SOSIAL STØTTE nok utført. tifisert seks kriterier som gjør 5. BELØNNING – i form av HR Norges har gjengitt krite- at ansatte trives og blomstrer i lønn, anseelse eller påskjøn- riene på sine hjemmesider. Vil jobben: nelse du lese mer om hvert punkt, se Seks kriterier er avgjørende for de ansattes trivsel. 1. INNFLYTELSE 6. KRAV – krav til kvaliteten på www.hrnorge.no UKEAVISEN LEDELSE – NR. 29 – FREDAG 27. AUGUST 2004 LEDELSE 23 Fusjonskameratene Storebrand-konsernet har vært gjennom 68 små og store fusjoner Storebrand-konsernet er Fusjonsledelse et resultat av i alt 68 små og store fusjoner. Direktør Etter salget av sin eierandel i If skadeforsikring har Storebrand Søren Ødegården, som har Foto: Anita Foto: Myklemyr 4,5 milliarder kroner til rådig- vært med på åtte sammen- het. Konsernsjef Idar Kreutzer har gitt uttrykk for at han slåinger, mener bedriften har venter fusjoner og oppkjøp i lært av sine fusjonsfeil. det nordiske finansmarkedet. Storebrand-konsernet har omfattende fusjonserfaring. AV ANITA MYKLEMYR Noen av høydepunktene: [email protected] DEN SISTE STORE ■ 2003: Storebrand Bank og – Hva har du tenkt når du har Finansbanken slås sammen fått høre at det er nok en fusjon på DE TRE STØRSTE gang? ■ 1990: Året for «storfusjon» – Jeg synes det er gøy, jeg. Jeg mellom Storebrand og Uni er nysgjerrig og tiltrekkes av den ■ 1983–1984: Norges Brann- typen prosesser, sier Søren Øde- kasse og Norske Folk går gården. Direktøren i Storebrand sammen til UNI tror imidlertid ikke at hans egen ■ 1982: Storebrand fusjonerer reaksjon er typisk. med Norden – En fusjon fører med seg DE HAVARERTE mange nye, ukjente ting, og kan Mange fusjonsforsøk har hava- være vanskelig for mange - spesielt rert, blant de siste er: hvis prosessene varer for lenge. ■ forsøket med finske Sampo ■ 68 fusjoner flere fusjonsforhandlinger med DnB Fusjoner drives av ønsket om økt inntjening, effektivisering og økte markedsandeler. I Storebrands tilfelle er selskapsrøttene gamle og mangslungne. Lite kjente sel- Fusjonsråd skaper som Vega, Poseidon og Kommuniser åpent og Wesmans Havaribureau er fusjo- direkte. Fortell hvorfor man nert inn. Det samme er Norges 1fusjonerer og si hva dette Brannkasse, Storebrand, Idun og betyr for den enkelte. Kommu- Norden. Da Storebrand gransket nikasjonen bør i størst mulig sine over 200 år gamle røtter, fant grad skje ansikt til ansikt. For- de 68 fusjoner. tell hva man vet og ikke vet, Fusjoneringen var hyppigst ikke skap falske forhåpninger. på slutten av 1980-tallet. Flere av Lytt til medarbeiderne. Invol- fusjonene var konfliktfylte, men ver ansatte i utarbeidelse av et Søren Ødegården og konserndi- sett felles verdier. Spill på lag rektør for menneskelige ressurser, med de tillitsvalgte hele veien. Erik Råd Herlofsen, mener at sel- Søren Ødegården (foran) og Erik Råd Herlofsen mener at selskapet har lært av alle fusjonsprosessene. Ødegården har selv vært med på åtte sammenslåinger. skapet har lært. Ikke undervurder det klaringen er at en internasjonal menneskelige. Ivareta Tempo fusjon påvirker egen arbeidsplass – Prosessene ikke lenger så lukkede 2både finansielle og – For 20 år siden hadde vi en i liten grad. Mange ser imidlertid Hovedtillitsvalgt i Storebrand, de leve med, men de har lært seg menneskelige hensyn. Ikke la prosess der det ble lagt vekt på personlige muligheter i et større, Nina Smeby (bildet under), å være mer offensive i forkant av personaldelen komme for sent ansattes medvirkning. Ideen var internasjonalt miljø. endringer og søker nye utfordrin- i prosessen, slik at dette kun positiv, men resultatet ble ikke så mener at ledelsens måte å ger. Faren for konsernet er at man blir brannslukking. bra. Man involverte mange, men Selvsikre håndtere fusjonene på, har kan miste de beste ressursene. dyttet rundt på ting fremfor å ta – Fusjonene er fremdeles finansi- utviklet seg i positiv retning. Smeby opplever at fusjonstrøtt- Lag en integrasjonsplan beslutninger. Min erfaring er at elt drevet, men med årene er man Prosessene er ikke lenger så heten gjennom måten de ansatte – hva skal skje de første man skal involvere, men at man blitt mer bevisste på de mennes- reagerer på. Når en sjef snakker 3seks månedene? Grunn- raskt må få på plass nye ledere kelige sidene av en fusjon, sier lukkede som de var. om ny fusjon og flotte vyer, ten- leggende organisasjons- og slik at man raskt får kontroll på Herlofsen. ker en del at denne leksa har de personalforhold må være på prosessene, sier Ødegården. Tar – Blir ikke organisasjonen trøtt – Man har i større hørt før. plass. Fordel stillinger rettfer- prosessen lang tid, sprer usikker- av alle fusjonene? grad fått øynene – Noen blir apatiske. De er ikke dig. Sett felles mål for strategi, heten seg. – Jeg tror heller man kan si at opp for men- opptatt av alle vyene. Det de lurer kultur og kapasitet. Ofte I en annen fusjon erfarte folk får en mer avslappet holdning neskenes betyd- på, er: Mister jeg jobben, eller får brukes det mange ressurser finansselskapet at man bør fordele til dette. Folk vet at synergier alle- ning, men jeg jeg bli? i første fase, mens det er lite goder med omhu. I denne fusjo- rede er hentet ut. Flertallet av våre håper selskapet Nedbemanningsprosesser er igjen til gjennomføringen. Vær nen skulle de ansatte få beholde ansatte har dessuten høy utdan- blir flinkere til vanskelige og vonde, men fun- oppmerksom på at linjeledere godene de hadde fra før. Misnøyen nelse og er trygge på seg selv. De å kartlegge de enkeltes kompe- gerer ifølge den tillitsvalgte best er utsatte – først skal de være var imidlertid stor da ansatte fra regner med at konsernet har bruk tanse. Har man dobbelt av alt, må hvis lederne evner å informere positive til fusjonen, deret- ett selskap fikk beholde firmabi- for dem uansett. man bruke ressurser på å finne og involvere ansatte på et tidlig ter skal de gjennomføre en lene sine, mens kollegene som Både Herlofsen og Ødegården ut hvilke personer konsernet har tidspunkt. nedbemanning, et ansvar de kom fra det andre selskapet ikke understreker behovet for kommu- behov for hvor. – Den optimale prosessen er ikke er godt nok forberedt til. fikk firmabiler. nikasjon. – Er de ansatte fusjonstrøtte? det ikke mulig å oppnå, men når Storebrand har skolert ledere i Medarbeiderne i Storebrand – Det blir som i et ekteskap, – Den enheten som er mest folk vet at det skal nedbemannes «den vanskelige samtalen». Kilder: Erik Råd Herlofsen, konsern- bekymrer seg mindre for uten- hvis partene snakker sammen, kjørt, er banken. Her har det vært i en avdeling, bør det skje fort. Av direktør for menneskelige ressurser (HR) landske fusjonspartnere enn for kan man forebygge mye skade, mange omorganiseringer, bespa- hensyn til dem som må gå, og av og direktør Søren Ødegården, begge fra norske. Herlofsen mener at for- sier Ødegården. relser og fusjoner. Endringer må hensyn til dem som blir igjen. Storebrand. 24 LEDELSE NR. 29 – FREDAG 27. AUGUST 2004 – UKEAVISEN LEDELSE

Foto: Tor Richardsen/Scanpix Fra krise til optimisme Atle Eide ble headhuntet for å redde stumpene av Pan Fish Oppdrettsgiganten Pan Fish lå med brukket rygg. Inves- torer og banker slikket sine sår etter milliardtap. Kon- kurs truet, men rogalendin- gen Atle Eide (47) ble hentet inn i et siste, desperat forsøk på å redde stumpene.

AV PER LARS TONSTAD

På halvannet år har Atle Eide klart å tette tapssluket og Pan Fish er igjen et konsern som vinner tillit og nye markeder. – Snuoperasjonen har vært omfattende og dramatisk. Nå skal vi begynne å tjene penger igjen, sier Atle Eide optimistisk til Ukea- visen Ledelse. Eide hadde erfaring fra oppdrett, og så klart hvilke grep som var nødvendige for å berge Pan Fish. Selskapet hadde gapt over for mye, og foretatt en rekke låne- ﬁnansierte oppkjøp. – Pan Fish ville kontrollere alle ledd i næringskjeden – ﬁskefôr, oppdrett, foredling, salg og så videre. Kompetansen var mangel- full, og man så bort fra behovet – Snuoperasjon har vært omfattende for soliditet. Oppkjøpstempoet var og dramatisk. Nå skal vi begynne ekstremt. Rundt 2000–2001 ble å tjene penger igjen, sier Atle Eide det hevdet at nå går toget i opp- optimistisk til Ukeavisen Ledelse. drettsnæringen, det er om å gjøre å hive seg med. Lakseprisene var eventyrlig høye, 10–12 kroner kiloet mot det historiske gjennomsnittet på 2,50 kroner. Svært mange selskaper som ble med på denne karusellen, gikk over ende, forteller Atle Eide. Børsverdien av Pan Fish var på over 10 milliarder kroner, selskapet var den store børsvinneren. Så raste børsverdien, investorer på Oslo Børs og banker tapte milliarder av kroner. Kreditorene Nordea og DnB satte sammen et nytt styre og headhuntet Atle Eide. Han begynte med å selge unna dat- terselskaper. Noen selskap i konsernet ble slått konkurs. Da Eide overtok styringen, hadde Pan Fish 2800 ansatte, i dag er 1035 igjen.

Fra Ålesund til oljefylket Pan Fish hadde sitt hovedkontor i Ålesund, mot lokale protester klarte Atle Eide å ﬂytte hovedba- sen til Forus ved Stavanger. Eide UKEAVISEN LEDELSE – NR. 29 – FREDAG 27. AUGUST 2004 LEDELSE 25 Sjekk jobb- kandidater på nettet Fra krise til optimisme Et nytt dataverktøy skal gjøre det lettere for arbeidsgivere Foto: Anders Minge/Stavanger Aftenblad å sammenligne utenlandsk utdanning med norsk utdanning.

AV ANITA MYKLEMYR [email protected]

– For personalavdelinger og rekrutteringsansvarlige kan det være en utfordring å vurdere kandidater opp mot andre med norsk bakgrunn, fordi utdan- ningsstrukturer og karaktersyste- mer varierer fra land til land. Nå blir dette arbeidet enklere, lover avdelingsleder i Ansas studiein- formasjon, Eva Therese Jenssen i en pressemelding.

Søkbar database ANSA, Samskipnaden for norske studenter i utlandet, og NOKUT, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, har utarbeidet en søkbar database for utdanninger. Det nye verktøyet, som har fått navnet Landdatabasen, har vært tilgjengelig via internett fra og med juni i år. Verktøyet er først og fremst myntet på arbeidsgivere som ansetter folk med utenlandsk utdanning, men databasen kan Konsernsjef Atle Eide og kommersiell direktør Therese Log Bergjord har ledet en dramatisk snuoperasjon av Pan Fish, verdens neste største oppdrettssel- også være nyttig for fremtidige skap. Pan Fish påførte aksjonærer og kreditorer milliardtap. Eide har solgt unna alt som ikke har direkte med oppdrett å gjøre, og snart kan selskapet gå utenlandsstudenter som ønsker med overskudd igjen. å vite hva bestemte utdanninger tilsvarer i Norge og vice versa. skiftet ut hele toppledelsen. ikke ryddejobben er unnagjort, kaldt ut, men hovedfokus har vært på bekostning av mørkt kjøtt. – Det var helt nødvendig å skape men utgangspunktet for å tjene på de tiltak som kreves for å redde Beskatningen av havene har vært Gratis avstand til den tidligere ledelsen penger er til stede. bedriften. Jeg tok på meg en opp- så stor at villfangsten av fisk ikke Databasen inneholder informa- og fortiden. Ikke noen som ville – Dialogene med våre eiere, de gave, og da må jeg jobbe mot det kan bli større enn i dag. Oppdrett sjon om i overkant av 30 lands forsvare tidligere store bankene, målet uten å gi rom for tvil. Selska- har potensiale for vekst. Og Norge utdanningssystemer og karakter- beslutninger, kunne er god. Fortsatt pet kunne ha gått tapt eller forblitt er en ledende oppdrettsnasjon; vi systemer. Informasjonen er på være igjen. Vi kunne gjenstår det nok svakt for evig og alltid hvis snu- utviklet oppdrett av laks og ørret norsk, og det er gratis for bru- rekruttere blant dyk- en del før tilliten operasjonen ikke ble gjennomført. og har en unik kompetanse og kerne å bruke databasen. Data- tige folk fra mellom- «Det var helt hos aksjonærer Nå står vi foran en nedleggelse av gode naturgitte forutsetninger. basens adresse er: leddet. Det måtte og i mediene et stort lakseslakteri ved Molde, – Pan Fish skal produsere www.nokut.no/landdatabasen. ryddes reint. nødvendig å skape er gjenskapt. med nær 100 ansatte. Mange av 81 000 tonn laks til verdensmar- På Nokuts hjemmesider finner – Vi måtte kon- avstand til den Det har vært dem vil sikkert få problemer med kedene årlig. 20 millioner laks du også en database over god- sentrere oss om det ekstremt kre- å få seg en annen jobb. Men vi svømmer daglig rundt i merdene kjente utenlandske læresteder for vi kunne – oppdrett tidligere ledelsen og vende og arbeid- kan ikke beholde dette anlegget våre. De skal ha mat, de skal ikke høyere utdanning. Her går det an – og kvitte oss med fortiden.» somt å lede når vi allerede har verdens stør- bli syke, de må ikke rømme. Det å søke på det enkelte lærested, all annen virksom- denne proses- ste lakseslakteri ved Ålesund! Min er mye jobb som gjenstår for å og lærestedene i denne databa- het. Snuoperasjonen sen, sier Eide. jobb er å drive best mulig og skape sikre vår posisjon, men jeg tror at sen vil normalt danne grunnlag måtte skje hurtig, overskudd igjen, framholder Atle utgangspunktet nå er godt, sier for akademisk godkjenning i understreker Eide. Folk Eide. Atle Eide. Norge. Denne databasen er laget I dag er Pan Fish redusert fra spiser mer sjømat – Kan ikke oppdrettsnæringen I dag er Pan Fish verdsatt til av International Association of 82 til åtte selskaper. Pan Fish er – Omstillingen har også ført folk ut risikere et nytt krakk igjen, konkur- 800 millioner kroner, nesten 10 Universities, og er tilgjengelig på verdens nest største oppdretts- i arbeidsløshet, har du reflektert over ransen er hard og lakseprisene svin- milliarder ble svidd av i løpet av adressen: selskap. I år vil selskapet ha en de menneskelige omkostningene ved ger mye? to–tre års hektisk galopp på ville www.nokut.no/sw1296.asp. omsetning på tett oppunder tre snuoperasjonen? – Trendanalytikerne er enige veier. milliarder kroner. Atle Eide tror – Kanskje høres det kynisk og om at forbruket av sjømat vil øke,

��

�� 26 LEDELSE NR. 29 – FREDAG 27. AUGUST 2004 – UKEAVISEN LEDELSE Spør om ARBEIDSRETT Har du spørsmål om arbeidsrett? Her får du svar fra Ukeavisen Ledelses eksperter, som alle tre er advokater i NHOs arbeidsrettsavdeling. Tjenesten er gratis. Postadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo. E-post: [email protected] Margrethe Nina Gerd Husebø Melsom Egede Nissen

Dersom du er uenig i at det var en utbredt oppfatning om at man skal ny arbeidskontrakt på nye betingelser, Advarsel når man berettiget å gi en advarsel fordi du har regne ansiennitet fra siste tiltredelses- dersom du motsetter deg en endring en god forklaring/unnskyldning for det tidspunkt. Det må alltid foretas en kon- av lønnsbetingelsene. Det er her et krav er sykmeldt? oppståtte forhold, bør du ta dette opp kret helhetsvurdering og det må kunne til saklig grunn for en såkalt «endrings- Er det adgang til å gi advarsel når man er med arbeidsgiver muntlig og skriftlig og tillegges vekt at vedkommende tidligere oppsigelse». Om det er saklig grunn til å sykmeldt, og hva skjer når jeg er uenig be om at advarselen trekkes tilbake. Hvis har hatt et ansettelsesforhold i bedriften. fjerne bonusordningen i din sak, kan jeg i at det var berettiget å gi en advarsel? ikke dette skjer, bør du vurdere å kon- NM ikke uttale meg om fordi jeg ikke har nok Har man ikke et særskilt vern når man takte for eksempel tillistvalgt eller verne- opplysninger i saken. er sykmeldt, også når det gjelder det å gi ombud, for eventuell videre oppfølgning. Dersom retten til bonus er en form advarsler? mh Ta vekk retten for «gratiale» og blir utbetalt kun på bakgrunn av en administrativ beslutning SVAR: Det er ikke regler i arbeidsmiljø- til bonus? fra ledelsen, er ikke dette en del av din loven når det gjelder advarsler. Det er Jeg er ansatt i en bedrift hvor man har arbeidskontrakt. Følgelig kan arbeids- formelt sett adgang til å gi en advarsel Beregning av hvert år har fått utbetalt en bonus. Nå giver etter min oppfatning normalt fra arbeidsgivers side også i en sykmel- ønsker bedriften å fjerne bonus ordnin- fjerne bonusordningen uten samtykke dingsperiode. Jeg vil imidlertid anbefale ansiennitet gen. Kan den gjøre det ? fra arbeidstakerne. En annen sak er at arbeidsgivere å være forsiktig med å gi Jeg er en personalsjef som skal starte arbeidsgiver ofte utbetaler bonus på en advarsel under en sykemelding. En nedbemanning i bedriften snart. Mitt SVAR: Hvorvidt bedriftens ledelse ensi- grunnlag av at visse kriterier skal være arbeidstaker kan i en sykmeldingsperiode spørsmål er hvordan det forholder seg dig – det vil si uten at det oppnås enighet oppfylt. Dersom disse kriteriene ikke er være særskilt sårbare overfor den type med beregningen av ansiennitet. Vi har – kan fjerne bonusordningen avhenger oppfylt, foreligger det ikke grunnlag for tilbakemeldinger fra arbeidsgiver, noe en arbeidstaker som tidigere har vært av om dette er regulert i den enkeltes å utbetale bonus. Bonusordningen er i som i verste tilfelle kan gå utover den ansatt hos oss, mens som deretter arbeidsavtale. Hvis bonusordningen er slike tilfeller ikke avskaffet. ansattes helse og forlenge sykemeldin- arbeidet i en annen bedrift. Skal også de regulert inn som en del av dine arbeids- mh gen. En advarsel vil være en reaksjon på årene før siste ansettelse telle med i en betingelser, og en fjerning av bonusen en uønsket adferd fra arbeidstakers side, annsiennitetsberegning? innebærer lavere lønn, vil jeg anta at og derfor vil arbeidsgiver under enhver dette ikke kan gjøres uten ditt samtykke. omstendighet sjelden ha grunnlag for å SVAR: Dette spørsmålet er ikke regu- Her må arbeidsgiver formelt sett gi deg gi en advarsel i en sykmeldingsperiode. lert i arbeidsmiljøloven. Det synes å være en oppsigelse og deretter tilby deg en

��

667754/2 1 UKEAVISEN LEDELSE – NR. 29 – FREDAG 27. AUGUST 2004 LEDELSE 27

ANMELDT AV MAGNE LERØ Nye bøker redaktør i Ukeavisen Ledelse [email protected] På innsiden i TV 2 og baksiden av Valebrokkmedaljen Finn H. Andreassen: Subjektivt kamera Kagge forlag

a Finn H. Andreassen lanserte boken «Subjektivt kamera» på forsommeren, mente Pål D Line Møller/Scanpix Foto: T. Jørgensen og Jan Erik Knarbakk, henholdsvis programleder og tidligere styreformann i TV 2, at man måtte være syk for å skrive som Andreas- sen gjør. Etter å ha lest boken, kan vi konkludere med at her er det ikke mye spor av et sykt sinn som har sittet ved tastaturet. Det må nok være Jørgensen og Knarbakk det har rablet for slik at de ikke har maktet å skille mellom «syke påstander» og berettiget kritikk. Finn H. Andreassen var nestsjef i TV 2 i mange år og en aktuell kandidat til å overta da Arne Jensen trakk seg. Men styret ville ha avismannen Kåre Valebrokk til å manøvrere TV 2-skuta mot fornyet konsesjon og inn i trygge kommersielle farvann. Før et år var gått, ble Andreassen og Valebrokk såpass uenig at de måtte gjøre slutt på samarbeidet. Til tross for at Andreas- sen var den lederen i TV 2 med mest tv-erfaring, ble han ikke medlem av Valebrokks indre, uformelle kjerne som la strategien for det som skulle skje i TV 2. Andreassen ville ikke være med på Valebrokks satsing på nyhetsjo- urnalistikk. Andreassen bringer oss på innsiden av TV 2. Det er interessant å lese om hvordan maktkampen mellom Schibsted og danske Egmont artet seg. Vi merker oss at de to toppsjefene er direkte inne i beslutningsprosessene når viktige avgjørelser skal tas. Her jobber så visst ikke de mektige medie- sjefene kun gjennom sine styremedlemmer. I «Subjektivt kamera» får vi beskre- vet hvordan eiermakten utøves. Det er ikke alltid eiere og den virksomheten de eier har sammenfallende interesser. Eierne er for eksempel ute etter å sikre leveranser til sine produksjons- selskaper, mens TV 2 ønsker frihet til å handle der det er best og billigst. Kåre Valebrokk er nærmest blitt genibeskrevet som leder i mediekret- ser. Andreassen gir oss baksiden av medaljen. Han mener den tidligere TV 2-sjefen Arne Jensen utøvet et langt På hver sin klode? Vanligvis skriver seierherrene historien. Finn H. Andreassen (til høyre) ble så uenig med TV 2s toppsjef Kåre Valebrokk at han bedre lederskap enn Kåre Valebrokk. måtte trekke seg som nestleder. Valebrokk blir for uforutsigbar, for distansert, og han utøver makt like mye gjennom uformelle kanaler som gjennom de formelle beslutningsfora. Ingen er i tvil om at Valebrokk er sje- Reiserefl eksjoner fra Skårderud fen, men ifølge Andreassen passer ikke Valebrokks lederstil en stor og mang- Finn Skårderud: reisende kommer han tett på vår tid og springende. Det merkes noen ganger at Andre reiser slungen mediebedrift. Aschehoug de strømninger som preger vår samtid og dette for det meste er artikler som tidligere Vi merket oss ellers Andreassens menneskers hverdagsliv. er publisert. «Andre reiser» mangler noen kritiske merknader til at kommentar- Skårderud slo igjennom med boken av den gode boks systematikk og strin- journalistikken får stadig mer albue- inn Skårderud er en «Uro» – en populærpsykologisk beskri- gens. Men dette kan en forfatter, som vet rom i tv-kanalene. Han mener medi- av de faglitterære velse av fenomener og utviklingstrekk i at han har et publikum og et innhold han enes oppgave er å spa fram nyheter og Fforfattere som selger samfunnet som setter spor, til dels stygge vil formidle, tillate seg. Vi merker Skårde- få de mest kompetente personene til å mest bøker her i landet. spor i menneskers sjel og psyke. Vi er alle ruds formidlerglede. Det er fascinerende kommentere det som skjer. Da bør en Denne posisjonen har han barn av vår tid. Så gjennom Skårderuds å oppdage hvor mye fi losofi sk, psykologisk som regel gå lenger enn til sin egen oppnådd fordi han mestrer popularise- beskrivelser av det som ligger på grensen og litterært tankegods han kan hente fram redaksjon. ringens kunst. Men det er ikke nok. Man og over grensen av det vi kaller normalt og med utgangspunkt i høyst ordinære hver- Det er vanligvis seierherrene som må møte et behov eller treffe en nerve i friskt, kan vi refl ektere over eget liv og det dagslige observasjoner og opplevelser. skriver historien. Finn H. Andreassen tiden om man skal selge mye bøker. Det som defi nerer det som har satt og setter utfyller bildet med sin versjon. Dette er er ikke nok å skrive godt om viktige og spor i sjel og sinn. god dokumentarjournalistikk. interessante emner. Finn Skårderud øser I Finn Skårderuds bok «Andre reiser» fra tre ulike kilder: Han er godt kjent i er det reisene som er utgangspunktet for litteraturens verden, som psykiater kjenner hans observasjoner og refl eksjoner over han menneskets sjel og sinn og som en tiden og menneskene. Dette gjør boken litt 28 NR. 29 – FREDAG 27. AUGUST 2004 – UKEAVISEN LEDELSE KURS, SEMINARER, KONFERANSER Ledelse og vanskelige personalsaker

MENTOR inviterer til kurs i ledelse og vanskelige personalsaker: 1. Holberg terasse kurs og konferansesenter i Oslo, 11. – 12. oktober 2004 2. Rica Nidelven Hotell i Trondheim, 1. – 2. november 2004 Hovedinnhold: � Oppfølging av medarbeidere som er dårlig fungerende, og som ikke tilfredsstiller kvalitets- eller tjenestekrav, eller som motarbeider vedtatte mål. � Gjennomgang av lederens styringsrett � Oppfølging, opplæring, advarsler, oppsigelser og avskjed. � AKAN, sykefraværsoppfølging, attføring. Kurset gir deltakerne kompetanse til å behandle problemsaker på en korrekt og profesjonell måte, både i henhold til regel- og avtaleverket og mellommenneskelige hensyn. Kurset krever aktive deltakere med oppgaveløsning og erfaringsutveksling som viktige elementer. Pris kr 4800,-, inkl. materiell og lunsj begge dager. Kurset tilbys også bedriftsinternt for den enkelte virksomhet. Ta kontakt for mer informasjon og pristilbud. Påmelding til: www.mentor-as.no Tlf.: 90 93 38 60 · Faks: 69 32 74 15 Postboks 14 · 1621 Gressvik � Målstyring Personal og Lederutvikling �

SEMINAR OM MOBBING I ARBEIDSLIVET OSLO - 9. SEPTEMBER 2004 En av verdens ledende forskere på området, Professor Ståle Einarsen, forteller deg hva vi vet om dette problemet og hvordan det best kan håndteres.

Mer informasjon: www.sensus.no eller tlf. 55 33 39 09

96x71_ukeavisenledelse.indd 1 12-08-04 12:25:29

��

�� UKEAVISEN LEDELSE – NR. 29 – FREDAG 27. AUGUST 2004 LEDELSE 29

Foto: Bjørn Sigurdsøn/Scanpix

Hemmelige kostnadene var for høye i forhold om ledelse i en ny undersøkelse til det kundene var villige til å som er omtalt på hjemmesidene lederlønninger betale for tjenestene. til den danske organisasjonen Bare ni av Tysklands 30 største Kilde: Finansavisen Lederne. børsnoterte selskaper offentlig- Resultatene fra viser at de gjør hvor mye de betaler toppsje- unge oppgir lederstil som den fene sine. «Tyngre» MBA- tredje viktigste årsaken til å la Dette er situasjonen til tross være å søke jobb i et bestemt for at alle de 30 selskapene for to studenter selskap. år siden sluttet seg til en anbefal- Det er noe mindre søkning enn Den aller viktigste årsaken til ning om eierstyring og selskaps- før til de norske programmene at studentene ikke vil søke jobb ledelse (corporate governance) for Master of Business Adminis- i en bestemt bedrift er «uetiske som sterkt anbefaler dette. tration (MBA). Studentene som forretnings- eller produksjons- Ifølge the Economist er dette søker stiller på den andre siden metoder». Årsak nummer to er et tema som er svært omdisku- med mer erfaring enn før, skriver «dårlig omdømme». tert i Tyskland. Ifølge tysk lov må Finansavisen. Undersøkelsen er gjennomført selskapene kun offentliggjøre Handelshøyskolen BI opplever av kommunikasjonsselskapet Jøb, aggregerte utbetalinger til styret. at studentene på fulltidsprogram- Studenterhjaelpen.dk og Netværk Selskapene presses. De argu- met er eldre enn tidligere. Fra i Danmark. menterer på sin side med at fjor til i år har gjennomsnittsalde- kjente lederlønninger vil kunne ren blant studentene økt fra 30 til føre til press på lønningene og at 34-35 år. River styrets ansvar er kollektivt. OMH Business School har The Economist mener dette omstrent 30 studenter på sitt veggene er et paradoks og argumenterer deltids MBA-studium som starter Ingen kontorer, ingen fast plass, som følger: Hvis styret har et kol- i høst. Snittalderen er 35 år, men ingen avdelinger. Arendal kom- lektivt ansvar, bør ledere i hvert skolen sier det er stor spredning, mune satser på moderne arbeids- fall vite hva kollegene, de andre både i alder og i yrkesbakgrunn. måter i et nytt og moderne lederne, tjener. Norges Handelshøyskole har kultur- og rådhus. Øvrige europeiske land, som heller ikke problem med å fylle De ansatte skal samles i ett Storbritannia, Frankrike, Sverige, opp sine deltids MBA-studier. bygg, mot syv forskjellige bygg Nederland og Norge, praktiserer De ﬂeste studentene har lang tidligere. Verken rådmannen en større åpenhet rundt disse Trenden med å tilby blant annet rengjøring som frynsegode, forsvant, og det erfaring og utdanning. Gjennom- selv eller noen av de ansatte får spørsmålene enn Tyskland gjør. samme gjorde ﬁrmaene som skulle levere tjenestene. snittsalderen er rundt 35 år. fast arbeidsplass eller noen fast avdeling å jobbe for, skriver Kom- deselskapene ikke er var de var: verdien av ansattgoder som for munal Rapport. Frynsegodene Hjelp 24, som skulle tilby eksempel pensjon og forsikrin- Lederstil viktig De ansatte tilhører ett av 21 tjenester som rengjøring og dekk- ger. I 2003 omsatte selskapet for faglige nettverk, og heretter skal som forsvant skift, svarte ikke på henvendelser 316 000 kroner. Underskuddet for de unge arbeidet organiseres i prosjekter. Pengene de skulle tjene på å fra Finansavisen. Regnskapene før skatt var på 921 000 kroner. To av fem studenter som deltok Det betyr at de ansatte vil bli satt administrere andres frynsegoder for 2003 viser en omsetning på Selskapets webbaserte perso- i en dansk spørreundersøkelse sammen i prosjektgrupper som var ikke der. Nå ser også frynse- 1,7 millioner kroner, og et under- nalsystem goder.no er solgt til om ledelse sier de ikke vil søke skal løse konkrete, tidsbegren- godeselskapene ut til å svinne skudd før skatt på 8,3 millioner Skagerak-gruppen. jobb i en bedrift med konservativ sede oppgaver. hen. kroner. Balzam, som var ett av de lederstil. Som en konsekvens av omor- Da Finansavisen skulle kart- Multibrand Norge drev også første selskapene på dette mar- I alt 2000 studenter ved ganiseringen har kommunen kut- legge situasjonen i frynsegodesel- en «kafé» for frynsegoder, der kedet, var ett av de første som danske læresteder for høyere tet drastisk ned på antall ledere, skapene, fant de ut at frynsego- noe av poenget var å synliggjøre ga seg. Selskapet har forklart at utdanning har sagt sin mening fra over 70 til 33 ledere. KURS- OG KONFERANSESTEDER Soria Moria Senter for bærekraft Selskaper Vinklubber Representasjoner I unike omgivelser med vår velfylte vinkjeller vegg i vegg er rammen satt for en hyggelig matopplevelse i «Vinrommet». Kontakt oss på tlf. 23 22 25 35 for mer informasjon. Voksenkollveien 60, 0790 OSLO Tlf. 23 22 24 00 • Faks 23 22 24 01 • E-mail: [email protected]

COACHING-SKOLEN - ettårig praktisk utdannelse som fører til sertifisering Inspirerende coachingTM er sannsynligvis det beste verktøy for Vi setter i gang Coaching- utvikling av mennesker enten de er ledere eller medarbeidere. Skolen på følgende steder: Inspirerende coachingTM er basert på et menneske og verdisyn Stavanger 8. og 9.9 som enklere gir eierskap og ansvar til idéer, løsninger og Tromsø 28. og 29.9 arbeidsoppgaver. Oslo 4. og 5.10 Kristiansand 6. og 7.10 Bjørn Ringom, daglig leder Vår egenutviklede kommunikasjonsmodell basert på følelser �� og holdninger er et unikt verktøy til å forstå og inspirere Molde 1. og 2.11 i Ringom-Instituttet AS sier: Ålesund 24. og 25.11 "Inspirerende coaching er en av de mennesker til å øke trivsel på jobb og privat. beste metoder for å utvikle ledere, Nærmere opplysninger, kontakt Bjørn Ringom �� medarbeidere og andre. Enklere kan tlf.: 905 00 252 man ikke endre atferd og de Servicekontor: 37 14 81 40, �� fleste holdninger". e-post: [email protected] | www.ringom.no – snart 25 års erfaring i utvikling av mennesker 30 LEDELSE NR. 29 – FREDAG 27. AUGUST 2004 – UKEAVISEN LEDELSE Stiller klare krav til den nye sjefen Oslo bispedømme har laget en liste over egenskapene de vil at den nye oslobiskopen, som blir Gunnar Stålsetts etterfølger, skal inneha. Dette er momentene rådet «legger til grunn for bispedømmetrå- dets vurdering av kandidatene»: ■ Teologisk proﬁ l og kompe- E-postetikette: tanse ■ Tverrkirkelig og sosialetisk Bli et forbilde engasjement Dårlig e-postetikette og tankeløse ■ Evne til å møte storbyutfor- beskjeder kan skape irritasjon, i dringer tillegg til at det sløser bort din og ■ Offentlig proﬁ l og kommuni- andres tid. Du kan selv gå foran kasjonsevne med et godt eksempel når du sen- ■ Erfaring fra toppledelse- og der e-post. Tenk på dette: arbeidsgiverfunksjoner

■ Bruk emnefeltet å beskrive Biskop Gunnar Stålsett blir 70 år beskjedens innholde så godt som og pensjonist neste år. Oslo bispe- mulig. Da er det enklere for mot- dømmeråd vurderer nå en gruppe tager å prioritere din melding, kandidater som vurderes som aktu- og å ﬁ nne den igjen senere elle for endelig nominasjon. ■ Klargjør hensikten med e- Kilder: Vårt Land/Aftenposten posten i første setning Kreativt PÅFYLL ■ Strukturer meldingen og gjør den lettlest ved å skrive korte Vil lære deg PÅ REFSNES GODS avsnitt og bruke punktlister ■ Vær kortfattet forhandlings- ■ Send bare meldinger som har En glad medarbeider er en dyktig medarbeider. Men også gleden må verdi og relevans for mottageren knepene pusses for å bevare glansen når hverdagen blir grå. ■ Unngå å bruke knappene for Jostein Ludvigsen har sett seg lei    «svar alle» eller å sende kopi til på at nordmenn stadig taper ved På Refsnes Gods gir omgivelsene i seg selv ny inspirasjon. Utsikt mot noen uten at det er nødvendig forhandlingsbordet. Gründeren ■ Ikke send følelsesladede eller åpner derfor et nettsted med for- fjorden. Kulinariske opplevelser. Stillhet. Originalkunst i alle rom stridslystne meldinger handlingstips. skaper en stilfull ramme rundt møtevirksomhet for små og mellomstore ■ Svar kun på meldinger som – Kompetansen på forhandlin- grupper. At vi har lyse konferanserom og trådløs oppkobling er ikke krever et svar ger er for dårlig i Norge, hevder fullt så viktig, men det gjør arbeidet lettere. Desto viktigere er strand- ■ Tenk etter: er det mer tidsef- Ludvigsen overfor Finansavisen. stripa nedenfor godset, den gode kaffen foran peisen, de personlige fektivt å løfte telefonrøret eller Han mener at så vel advokater som rommene og den unike atmosfæren som bare finnes på Refsnes Gods. kalle inn til et møte i stedet for siviløkonomer, eiendomsmeglere Alt dette bare en knapp times biltur fra hovedstadens pulserende larm. å føre en diskusjon gjennom å og it-folk har mye å lære. sende e-post frem og tilbake? På sin nye nettside vil 28-årin-    ■ Be (vennlig) mennesker i gen samle artikler, boktips, kurs Vi tør påstå at arbeidsgleden blir større etter et opphold hos oss. Hodet din nærhet om å slutte å sende og annen informasjon om for- føles lettere, magen mettere og samholdet tettere. Og hvem vet, kanskje deg uviktige meldinger, og om handlinger. I jakten på informa- tas den gode stemningen med tilbake til hverdagen? Vi tror det. at din e-postadresse tas bort fra sjon har han fått hjelp fra advoka- distribusjonslister som ikke er av ter som har vært på Harvard og

ÅRD interesse for deg fagfolk fra Norges Handelshøy- ■ Husk: har du først trykket på skole og Handelshøyskolen BI. «send» er meldingen på vei til Ludvigsen mener at den beste mottager. Tenk på e-post som et fremgangsmåten for å få det du kort brev – la være å sende noe selv vil ha, er å hjelpe motparten du ikke like gjerne kunne puttet slik at de kan skaffe seg det de vil i en konvolutt eller sendt per ha. Det gjelder dessuten å ﬁ nne ut HOTELL REFSNES GODS Godset 5, N-1518 Moss telefaks hvilke interesser motparten har og tlf + 47 69 27 83 00 / faks + 47 69 27 83 01 / [email protected] hvilke kostnader de sitter med. www.refsnesgods.no Kilde: Human Resource Internettportalen lanseres i Briefing/MRG månedsskiftet september–oktober. GRAFISK DESIGN: ELISABETH H. JOHNSG Ukeavisen Ledelse inviterer til frokostseminar

Hotell Norrøna, Grensen 19, tirsdag 14 september Knut Isachsen Frokost serveres mellom 7:45 og 8:30 MENNESKE FØRST Om å ta ansvar for seg selv og andre i krevende situasjoner Foredrag og samtale fra 8:30 til 9:30 Knut Isachsen var en av de første landskjente hodejegerne. Han startet Isco Group og har publisert en rekke bøker. Nå lanserer han en ny bok der Pris: Frokost inklusive boken han summerer opp sine erfaringer som samtale- partner for mennesker i vekst og utvikling, i kriser «Menneske først»: kr 340,- og motgang, i spenningsfeltet mellom liv og arbeid. Isachsen er opptatt av det som gjør livet verd å leve, Påmelding til: [email protected] selv når livet farer hardt med oss. Det handler om valg og verdier, om å prestere resultater og ta Betaling ved frammøte. ansvar for seg selv og andre som leder i krevende situasjoner. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 29 – FREDAG 27. AUGUST 2004 31 LEDERFOKUS Av Arne Selvik Fornuften er en ensom ting, sa Fredrik Stabell. Dette uttrykket dukker frem når jeg står overfor uoverstigelig dumskap. Noen ganger er det en trøst i vanskelige situasjoner. Andre ganger får jeg en slags omsorg for denne ensomme fornuften og prøv- Arne Selvik, programdirektør, AFF er å holde den med selskap. I min søken etter fornuft har jeg fått en økende respekt E-post: [email protected] for at det ﬁnnes så mange konkurrerende former for fornuft. Ledelse som risikosport

Foto: Lise Åserud/Scanpix et er også mang slags kjærlighet, synger Jan Eggum. Og da tenker Djeg: Det må finnes mang slags fornuft! Og siden hverdagen min er fylt av mange slags ledere og mange slags styremedlemmer, så prøver jeg å lete etter ulike typer fornuft. Selv om verden er et ganske rotete sted, vil det i de fleste tilfeller finnes et eller annet rasjonale bak menneskers handlinger, til tross for at en av verdens fremste rasjonalitetsforskere, Jon Elster, er begynt tvile på om menneskene i bunn og grunn er rasjonelle vese- ner. Etter å ha studert nasjonsbygging og forsoningsprosesser er han svekket i troen på fornuften i verden.

Grådighet og dumskap Om det er begrenset fornuft, må det være noen andre forklaringer på hvorfor ledere og styrer foretar seg ting som mange undrer seg over. Er det ganske enkelt dumskap som gjør at stadig ﬂere ledere snubler, ramler eller sparkes æreløse ned fra parnasset? Kan det være noen andre mekanismer enn grådighet og dumskap som gjør at styrer deler ut opsjoner i øst og vest, og at menn i lederroller aksep- terer risiko og uetiske handlinger som de neppe ville gjort som kamerater eller familiefedre? Kan det ganske enkelt være sviktende dømmekraft vi observerer når ting går galt?

Kalkulerende gamblere Vi lever i en stadig mer kompleks verden, hvor tempoet i beslutningene øker. Kan det være forklaringen på hva som skjer når ledere snubler, faller og reiser seg igjen med utløste fallskjermer? Fins det fornuftig griskhet? Mange av de som Moro så lenge det går oppover . . . men når du minst aner det, kan noen ha glemt å feste strikken. mister æren, har i hvert fall lommeboken i behold. Er toppledelse en ny form for viser at ledere er havnet på nivå med poli- mennesker kan skape gode og realistiske somhet, hjelper media til med å male ditt risikosport, som tiltrekker kalkulerende tikere når det gjelder anseelse og respekt. selvbilder. Viktige personer – tidlig i bilde. Det starter ofte bra, med fine por- gamblere? Det kommer stadig nye obser- Som lederutvikler vil jeg ikke sitte stille livet – som foreldre og lærere – har størst trettintervjuer og deltakelse i debattpro- vasjoner som tyder på det. og bare se på dette. betydning for lederes kjennskap til seg gram på TV. Men det ender stadig oftere Når jeg leter i ledernes omgivelser etter Når ledere omgis av taushet og løgnere, selv, og er viktige kilder til ærlige erkjen- dårlig. Når du minst aner det, trekkes forklaringer, er det fordi jeg som sosiolog blir de selv ufrivillig løgnere og preges nelser om seg selv. du opp til de store høyder. Der står du på vet at de fleste individer inngår i sosiale av mer eller mindre velutviklede former toppen av heisekranen klar for ditt neste relasjoner som i stor grad påvirker både for selvbedrag. Ledere lever og handler i Forvridd selvbilde strikkhopp. Når du minst aner det, har holdninger og handlinger. Med andre ord; sosiale strukturer som gjør at de mange Når møter med andre derimot er inn- noen «glemt» å feste strikken. når dumskapen inngår i sosiale systemer, ganger bygger sine beslutninger på et rammet av frykt, hierarkiske roller og Tilliten er brutt, og karrièren ødelagt. oppstår det nye former for fornuft og ufullstendig – og noen ganger skjevt personlige ambisjoner, blir lederens Hvem har skylden? Lederen eller media? ufornuft. Det betyr blant annet at det som – grunnlag. Ofte har de selv, gjennom kjennskap til seg selv forvridd. I stedet for Svaret får vi sjelden. Det spiller heller kan virke ufornuftig, sett fra mitt ståsted, sine holdninger og personlighetstrekk, ærlige tilbakemeldinger, får lederen noen ikke noen særlig rolle. Alltid er det lede- kan være fornuftig sett fra din eller noen sørget for at de som skulle sørge for gode speilbilder som minner om de man får ren, hans organisasjon og hans nærmeste andres side. korrektiver og kritiske spørsmål, ikke ser på tivoli. Med forvridde speil blir lederen som får svi og må bære konsekvensene. seg tjent med å fortelle sjefen hele sann- noen ganger for stor, andre ganger for Felles for alle tillitsrelasjoner er at de er I alvorlig miskredit heten. Andre ganger lever lederen i en smal eller bred, men sjelden for liten. bygget opp over lang tid mellom lederen Alternative og konkurrerende former for struktur av opportunister som har egne Lederen vokser og blir til i det bildet og viktige personer i hennes og hans fornuft kan altså forklare noe. Men er det mål for hva de ønsker å oppnå, med eller som omgivelsene skaper. Trenger han omgivelser. I en artikkel om «tillitens tilstrekkelig? De ulike formene for foruten sjefens hjelp. smiger, får han smiger. Trenger han geni- geografi» legger forfatteren vekt på ikke nuft og ufornuft skaper mange uønskede «Kjenn deg selv» er det sokratiske råd forklaring, er det lite sannsynlig at omgi- bare å spørre «Hvem er han?» (budbrin- resultater. De kan gjøre ærlige mennesker som ligger til grunn for god lederutvik- velsene rundt lederen trekker ham ned geren), men også «Hvem er han i relasjon til løgnere, og fornuftige individer til ling. Egentlig sier Sokrates «Erkjenn deg og forteller hvor dum han er. Overdreven til meg?» Hva er motivet og intensjonen stupide ledere. Næringsliv og ledelse, som selv», hvilket er et enda strengere krav til selvtillit og overmot er vanligere blant med det som jeg blir fortalt, og hva kan pleide å være rimelig høyt respekterte selvinnsikt og ydmykhet for et menneske. ledere enn mindreverdighetskomplekser. jeg regne med ikke blir fortalt? Gode områder av samfunnslivet, er kommet i Seg selv blir man imidlertid først i møte Er du leder for en større virksomhet, spørsmål om en vanskelig materie. alvorlig miskreditt. Nyere undersøkelser med andre. Møter med gode og kloke som har offentlig interesse og oppmerk- Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 265 Økern, 0510 Oslo REDAKSJON OG ANNONSE: ABONNEMENT: Telefon ...... 22 31 02 10 Telefon ...... 23 33 91 80 Telefaks ...... 22 31 02 15 Telefaks ...... 23 33 91 51 E-post ...... [email protected] E-post ...... [email protected]

Se og hør meg

DAGFINN HØYBRÅTEN, SUPERMINISTER FOR HELE VERDEN: – Jeg har vært der før deg. Foto: Erik Veigård/Scanpix Foto: Foto: Morten Foto: Holm/Scanpix STEINAR BASTESEN, KYSTFISKERREPRESENTANT: – Hiv ikke ﬁsken på land.

JON ALVHEIM, REPRESENTANT MED DIETT: – Mat må man ha, uansett alder.

HELGE SIMONNES, REDAKTØR MED HELSEFRAMSTØT: – Nå er det slutt på sjokoladen. Åpent brev til super-Dagfinn Får mest diett Min kone har vært i Asia Statistikken viser at John Alv- i sommer. Det har også heim er den stortingsrepre- undertegnede. Min kone sentanten som får mest diett, røyker. Det gjør ikke jeg, men 91 000 kroner i året. Trine Skei det er likevel jeg som må Grande kommer på andre plass RolfStøen/Scanpix Foto: betale prisen. med 79 000 kroner. Dette er det Ikke bare for røykpakkene, ingen ting å si på. Alvheim er en men også for bøtene. For det gammal gubbe og det er viktig at er ikke nok med røykeforbud han får mye god og næringsrik på utesteder i Norge. Nå er kost. Ettersom han er helsepoli- det No Smoking overalt i Sin- tiske talsmann for Frp, regner vi gapore, Delarang Merokok i med at han bruker diettpengene offentlige bygg i Malaysia og på mat som helseministeren fem hundre bath i bot for å ikke har noe å utsette på. John Alvheim øverst på diettoppen. kaste sneipen i gata utenfor hovedjernbanestasjonen i Steinar Bastesen slår fast at fisk ikke er dyr. Bangkok. Er det du som har vært Bastesen til kamp Slutt på kjeks og sjokolade der før oss, Dagfinn? Vi som Kostholdsekspertene vil ha og sjokolade liggende til dette reiste halve jorda rundt for å mot å gjøre fisk til dyr brusautomatene ut fra skolene, formål. Twist liggende på bord få fred for røykfrie hotellrom – Det må være klart for alle at i Hammerfest har stengt et og i Mediehuset Vårt Land har og i skåler vil opphøre. Det vil i og røykfrie restaurantbord fisken puster med gjeller. Da er anlegg for turistfiske i Forsøl konsernsjef Helge stedet bli kjøpt inn noe ekstra og røykfrie busser og tog- den en fisk. Fisk er fisk og dyr fordi de mener at fisken lider Simonnes gått til frukt som kan brukes i møter. kupeer. Også hadde du er dyr. Dyr puster med lunger. unødig. Den blir fanget to angrep på kjeks Jeg håper dette vil gi et sunnere allerede innført lovene dine Mattilsynet forsøker å flytte kua ganger og den har ikke noe sted og sjokolade. kosthold på arbeidsplassen, og der, før vi kom! Hvis også i havet og fisken på land. Det går å gjemme seg. Steinar Bastesen – I forbindelse også profilere vår arbeidsplass baksiden av jordkloden skal ikke. Fisken er underlagt fiskeri- vil ha landbruksminister Lars med møter og på en bedre måte, skriver Simon- være som Norge, kjernesunt lovgivningen og kua er underlagt Sponheim til å riste Mattilsynet ulike andre sosiale nes i en e-post til alle ansatte. og helsebringende og uten dyrevernloven, skriver stortings- til fornuft. sammenhenger Vi nekter å tro at han har fun- nikotinlukt i gardinene, hva representant Steinar Bastesen i Vi vil anbefale et kompromiss har det ofte vært net på dette selv. Vi vet han kjen- er vitsen med å reise dit da? Vårt Land. slik saken står. Fisken bør få satt frem en skål med kjeks eller ner eks-helseminister Dagfinn Eksoslukten i gatene i Singa- Dette kan vi umulig si oss noen steder den kan gjemme sjokolade. Dette er ikke spesielt Høybråten. Det må være han pore er like ille som i Oslo, uenig i. Men det er greit å få seg for turistene. Til gjengjeld helsefremmende, og vi ønsker som står bak både Jon Lilletuns hvitløkstanken i gatene på slått det fast en gang for alle at må fisken finne seg i å bli fisket å gå for sunnere alternativer. slankekur og Helge Simonnes’ Tøyen er like ille som i Kuala det er grenser for hva tilsyn og flere ganger dersom den er så Vi vil derfor slutte å ha kjeks korstog mot det søte og gode. Lumpur og den liflige duften politikere kan forsøke seg på. dum at den biter på. av Marlboro og Camel finnes Bakgrunnen er at Mattilsynet ikke på noen av stedene. Gedigent abonnement-etterslep Hvor er det blitt av mang- Styrehonorarene i Vårt Land 21 175 kroner. Med et slikt abon- foldet i verden? Tine lanserer kvinnemelk hører så absolutt til i miniklas- nementssystem skulle avisen stå Vi kommer til å sende Tine satser som kjent på for denne spesielle melken er sen. Men styremedlemmene får godt rustet for å kompensere for regning til deg, Thaifinn, kumelk. At man nå også vil teste nemlig kvinner mellom 25 og 35 gjerne avisen Vårt Land gratis et eventuell kutt i pressestøtten. ikke bare for de fem hundre ut markedet for kvinnemelk, er år. Det er omtrent den samme tilsendt den tid de sitter i styret. Vi går ut fra at den tidligere mar- bathene vi fikk i bot, men ikke noe å si på. Men så viser det målgruppen som Kanal 24 ville Terje Rott antydet en gang at kedsdirektøren, Terje Rott, som også for de 20 000 kronene seg at det er vanlig melk med lage radio for. Men det var flest han godt kunne betale for abon- flere ganger vervet en abonnent vi betalte i flybilletter bare for en smak av bringebær, sjoko- middelaldrende menn som lyttet nementet, men han fortsatte å på flyet fra Stavanger til styre- å finne ut at borte er akkurat lade eller kaffe Tine vil lansere. til kanalen. Slik tipper vi det vil få avisen uten å betale for det. møte i Oslo, syntes dette ble for som hjemme. Det er den slags kvinnemelk gå med kvinnemelken også. Etter 10 år gikk han ut av styret. rott. ML DHH det er snakk om. Målgruppen Da fikk han en faktura pålydende Alltid Sikre Prosesser

Bruk Norges fremste rådgiver på outsourcing av IT-drift! Byrå: www.visendi.no

Vi innestår for våre råd. Derfor gir vi deg en unik garanti på at din outsourcing blir vellykket. Prosessen for å outsource IT-drift er en oppgave for spesialister. ASP Norge er en leverandøruavhengig rådgiver som hjelper deg før, under og etter outsourcing.

Vi har kompetansen, metodikken og verktøyet,

ASP Norge AS, Østensjøveien 36, N-0667 Oslo. Tel 22 70 08 20. www.aspnorge.no