Gjør Endringer Til Fremskritt

Sannsynligvis Norges beste Gruppekalender CRM-system for Notes 815 48 333 – www.vegasmb.no Bedre å være kunde – enklere å være deg A-AVIS FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX FOTO: HEIKO

20. MAI 2005 NR. 19 – 18. ÅRGANG – LØSSALG KR 25

FOTO: ISTOCKPHOTO.COM Tove Strand: LOJALITET ELLER Morgan Andersen, Lyn: Gleder seg YTRINGSFRIHET?

FOTO: MARIT FOTO: RASTEN til å bli syke- SIDE 6-8 DIREKTØR MED husdirektør SIDE 28 MEKTIGE FIENDER SIDE 11

FOTO: RALF HETTLER/ISTOCKPHOTO.COM

Skal du nå fram som leder av nyskaping i etablerte virksomheter, FOTO: BJØRN-EGIL FOTO: MIKALSEN må du lære å glemme. Ukeavisen Ledelse lanserer Småbedriftspanelet. Gammel Småbedrifter på dagsordenen SIDE 14 FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX FOTO: CORNELIUS JOHN ALVHEIM: suksess Feiring på blå resept? SIDE 12 hindrer Gir blaffen i regnskogen SIDE 16 LEDERFOKUS nyskaping Coaching – For å skape nye sukesshistorier i næringslivet er du nødt til LEDERVERKTØY bortkastet mote eller å glemme dine gamle erfaringer. Det viser studier av strategiske effektiv nytte? prosjekter i etablerte selskaper. Bli en tydelig SIDE 20 Side 18-19 mellomlederSIDE 22-23

You need an advantage Gjør endringer You need AGRESSO til fremskritt ... For mer informasjon: nå! Tlf. 22 58 85 00 [email protected] Business Information Systems www.agresso.no 2 NR. 19 – FREDAG 20. MAI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE

Lei skattemaset SAMFUNN4Morits Skaugen, skipsreder, mener Rederiforbun- det er på ville veier når de stadig FOTO: KNUTFOTO: FALCH/SCANPIX maser om skattelettelser for SISTE UKE rederiene. – Det er ikke viktig å få mindre skatt, men vi må få rammebetingelser som gjør det mulig å drive forretningsutvikling inter- KJAPP OVERSIKT OVER DET VIKTIGSTE nasjonalt ut fra Norge, sier han. Daglig oppdatering på www.ukeavisenledelse.no (Aftenposten)

forrige forsøk. – Det er samta- Skifter sjefer ofte ler på gang, bekrefter Rolf Th. NAVN LEDELSE4De største norske Waage i TBL. (Dagens Nærings- bedriftene skifter gjennomsnitt- liv) 4GERD-LIV VALLA, LO-leder, 4KRISTIN KROHN DEVOLD, lig ut toppsjefen oftere enn Positivt for elever sier at LO har begynt en prosess forsvarsminister, må trolig troppe

hvert fjerde år. Det viser en ØRN FOTO: E.BORGEN/SCANPIX som vil ende med 6-timersdag opp i Stortinget og presentere undersøkelse Creditinform har INNOVASJON4Elevbedrifter for alle og med full lønnskompen- regningen for innføringen av gjort for Finansavisen. i grunnskolen påvirker klas- sasjon. Men hun er usikker på Forsvarets dataprogram Golf. semiljøet positivt. Det viser en når reformen blir fremmet. (VG) Politikere frykter at regningen blir Langt til forskerne undersøkelse blant 3000 elev- høyere enn de to milliard kroner NÆRINGSLIV4Et stort fl ertall bedrifter. Elevbedriftprosjektene 4STEIN ERIK HAGEN, som er satt av. (Aftenposten) av lederne i mindre bedrifter er en brobygger mellom skolene investor, fi kk viljen sin i Orklas opplever for lang avstand til og næringslivet. (Vårt Land) valgkomité. Hans mangeårige 4JOHN ALVHEIM, avtrop- forskningsmiljøene. Det er nære medarbeider Peter Ruzicka pende stortings- Sentio som på vegne av Aka- Mer til kommunene innstilles til gjenvalg i styret. representant for demikerne, har gjennomført SAMFUNN4Regjeringen vil øke Folketrygdfondet går imot fl er- Frp, har følgende undersøkelsen blant 500 ledere. rammene for overføringer til Sjefredaktør Thor Gjermund Erik- tallet i valgkomiteen. (Dagens avskjedsattest å (Dagens Næringsliv) kommunene med mellom to og sen står foran tøffe kutt i Dagbla- Næringsliv) gi til sine kol- tre milliarder kroner på neste dets stab. leger i nasjonal- TBL og PIL blir ett? års statsbudsjett. Satsingsom- 4KIM DOBROWEN OG forsamlingen: NÆRINGSLIV4De to store råder skal være barnehager, kutte 89 årsverk, og det blir ERIK THYNNESS, advokater De er selvopp- industriforeningene Teknolo- psykiatri og kunnskapsrefor- dermed den desidert største i henholdsvis Thommessen og tatte, skadefro gibedriftenes Landsforening men. (Aftenposten) kuttoperasjonen i norsk medi- Wiersholm & Bech, er i en under- og TV-fi kserte (TBL) og Prosessindustriens ebransje i nyere tid. Ved års- søkelse utført av The Practical kamphaner som Landsforening (PIL) kan bli Dagbladet kutter skiftet hadde avisen 357 årsverk. Law Company kåret til de beste stjeler ideer rått slått sammen – vel ett år etter NÆRINGSLIV4Dagbladet skal (Dagens Næringsliv) advokatene innen fusjoner og fra hverandre. oppkjøp. (Finansavisen) (Dagbladet)

��

�� ■�� ■�� ■�� ■�� ■�� Foto: Bård Ek hvis du skulle bli forsinket. Eller hvis du skulle bli ferdig før tiden. Det finnes ferdig bli jo viktigere ting du hvis her enn skulle i å Eller pålivet forsinket. være bli hvis du reisefot. skulle Opptil Opptil 440 daglige avganger. Vi vet at du ikke har tid å miste. Derfor har vi lagt forholdene til rette for at du, praktisk talt, kan reise hvor du vil, når du vil vite å Godt fly. et går regel som det betyr at avganger daglige 440 måte. på samme igjen ogeffektivt. hjem raskt Og enkelt, – 4 NR. 19 – FREDAG 20. MAI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Pensjonsreformen Uansett hva LO-kongressen kommer frem til i denne saken, regner vi med at Ap-leder Jens Stol- tenberg står fast på at saken må avgjøres i Stortin- get i vår. Noe annet vil virke underlig. Stoltenberg har vært en av pådriverne for å få igjennom denne reformen LEDERPLASS i denne stortingsperioden. Lar han LO-kongressen avgjøre saken og få den utsatt, vil det forsterke inntrykket mange har av at det er LO som styrer Ap og Stoltenberg. Det kan også fort føre VED REDAKTØR MAGNE LERØ til at saken utsettes på ubestemt tid. Det kan bli dyrt. VG på lederplass [email protected]

FOTO: SCANPIX

www.ukeavisenledelse.no Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og ressurs personer som er opptatt av verdiskaping, samfunns ansvar og faglig utvikling. Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen ledelse, politikk, øko nomi og næringsliv. Ukeavisen Ledelse er fri og uavhengig og ikke et talerør for noen organisasjoner.

BESØKSADRESSE: Kongens g. 22, Oslo UTGIVER: Næringslivets Forlag AS PRIS: kr 1195 per år (45 utg.) TRYKKERI: Nr1Trykk as OPPLAG: 13 000

REDAKSJON: Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15 E-post: [email protected]

ABONNEMENT KL. 9-15: Telefon: 23 33 91 80 Telefaks: 23 33 91 51 E-post: [email protected]

ANNONSE: Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15 E-post: [email protected]

POSTADRESSE: Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo Rune Bratseth mener det sikkert godt med å være åpen og ærlig, men han kan ikke bedrive kontinuerlig høyttenking om tillit og trenere.

ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: Magne Lerø 22 31 03 22 [email protected] REDAKSJONSSJEF: Ronny Ruud 22 31 02 20 [email protected] DESK: Jørn Støylen 22 31 02 06, [email protected] Syndebukker i Rosenborg SEKRETÆR: Anne Lise Økland 22 31 02 10 [email protected] Trondheim er det like før jakt på tid fordi verken spillere eller ledelse var for- min fulle tillit. Jeg har ingen kommentarer JOURNALISTER: syndebukker i ferd med å bli en egen nøyd. Roseborg tapte kamper som de ikke om hvem andre som kan være aktuelle som Dag Håkon Hellevik 22 31 02 14 Iidrettsgren. Det er ille å se hvordan syntes de burde tape. Rise ble syndebukk. trenere for Rosenborg. [email protected] fotballkulturen preges av at noen må legge Han kjempet først for sitt liv som trener, og Punktum fi nale. Slik snakker en sjef Anita Myklemyr 22 31 02 19 [email protected] hodet på blokken når det ikke går som utfordret ledelsen. Til slutt tapte han den som er en støttespiller. Hva Bratseth sier til Marit Rasten 22 31 02 44 fansen, ledelsen eller sponsorene forventer. kampen også. Men han førte laget til topps Hansen på kammerset, får bli mellom de [email protected] 16. mai tapte Rosenborg 2–0 mot Viking. i serien. I ettertid er det Rise som er blitt to. Men også på tomannshånd er det viktig Bjørn R. Jensen 22 31 02 22 [email protected] Det var visst spesielt ille. De ligger dermed vinneren, og de som har makten i Rosen- at det markeres at man har støtte. Bratseth Bjørn-Egil Mikalsen 22 31 02 16 på niende plass på tabellen. Man skal helt borg er taperne. I denne situasjonen sviktet mener det sikkert godt med å være åpen og [email protected] tilbake til 1991 for å fi nne tilsvarende dårlig både Rune Bratseth og den øvrige ledelsen. ærlig, men han kan ikke drive kontinuerlig FASTE FRILANSERE: start på sesongen. De gav ikke Rise den tillit og høyttenkning om tillit og trenere. Frode Haukenes [email protected] Etter kampen uttalte tre- tid han fortjente. De agerte Rosenborg har lurt seg selv til å tro at Einar Ravndal [email protected] ner Per Joar Hansen seg slik Historien er full av ut fra at Rosenborg alltid må de alltid skal være best. Når de taper fl ere KONSULENT / REDAKSJONSSJEF WEB: at det måtte tolkes som om være best. Selvtillit slo over i kamper på rad, er det noen som skal ofres. Marianne Reinskou Granerud han stiller sin plass til dis- eksempler på at hybris. Døren ble slått opp for Rosenborg kan umulig være et trivelig sted 22 31 02 17 [email protected] posisjon. Styreformann Ove det er lett å gå på syndebukkulturen. å være for tiden. Her kan det ikke være mye ANNONSER: Snuruås bekreftet at både Per Nå er det samme i ferd igjen av Eggens godfot-teorier. Historien Hilde Leitring 22 31 02 12 Joar Hansen og sportsdirek- trynet når en tar med å skje med Per Joar er full av eksempler på organisasjoner, salgssjef [email protected] tør Rune Bratseths stilling Hansen. Han er blitt sett på idrettslag og bedrifter som har gått på try- Arnt-Ove Drageset 22 31 02 18 vekst og suksess [email protected] skulle vurderes. Men på et som en overgangsfi gur. At net etter en suksess, fordi de har tatt vekst Solveig Vik Bradascio 22 31 02 13 krisemøte onsdag, ble det som en selvfølge. det nå også stilles spørsmål og suksess som en selvfølge. Rosenborg har [email protected] vedtatt at man fortsetter med Rosenborg har ennå ved Rune Bratseths stilling, ennå ikke forstått det. De tror de alltid skal OPPLAG: den ledelsen man har. Ifølge er forståelig. Bratseth har selv være best. Lise Tangen 22 31 02 81 salgssjef [email protected] Dagbladet har Hansen fått ikke forstått det. ansvar for den hodekuttings- Det Rosenborg trenger nå, er en leder tre kamper på seg for å vise kulturen som har utviklet som står fram og innser realitetene, tar en at Rosenborg fortsatt er blant seg. – Det vil være et faresig- oppgjør med syndebukkulturen, skaper ro PFU er et klageorgan opp nevnt av Norsk landets aller beste lag. nal å gi en trener full tillit, uttalte Bratseth og gir støtte til de som skal trene og lede Presse forbund. Organet, Nils Arne Eggen var en suksess som tre- til Adresseavisen. Det bør dømmes straffe laget. De får fi nne seg i at de er et helt vanlig som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, ner. Da han trakk seg, var Rosenborg i en for slike uttalelser. På denne måten bidrar fotballag. I år får de si til seg selv at de er behandler klager mot pressen i presseetiske posisjon der de kunne velge trener på øver- Bratseth til å undergrave den tillit og posi- fornøyd om de unngår å rykke ned. Leder- spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og ste hylle. De valgte Åge Hareide. Men han sjon Hansen er avhengig av for å fungere utfordringen i Rosenborg i år er ikke å gjøre nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 lot seg friste til å tre ut av kontrakten og godt som trener. Dette er dårlig lederskap et under med et middels lag, men å sørge Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 begynne som trener for landslaget. Da lyk- i en presset situasjon. For noen uker siden for at man kan bygge tillit og legge grunnlag E-post: [email protected] kes de ikke å få tak i en trenerkanon uten- uttalte han seg også om andre aktuelle tre- for at man igjen kan bli best. Når de som har ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og fra, og deres egen assistent, Ola By Rise, nere for Roseborg. Det han skulle sagt var: makten i Rosenborg slutter med å bestille utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form. rykket opp. Men han fi kk sparken etter kort Hansen er trener for Rosenborg. Han har suksess, kan resultatene bli bedre. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 19 – FREDAG 20. MAI 2005 5 Nedover for norsk landbruk Høyres liberalisme Det er fi nt at Sponheim reiser Norsk landbruk er på vei ned- Selve verdigrunnlaget i samfun- stes egeninteresser. Høyre er være om velgerne gjennom- landet rundt og promoterer over. Ansvarlige politikere må net er endret under Bondeviks blitt et parti som – slik det er skuet Høyres radikalisme og skinker og andre marginalpro- snart innse at nedbyggingspro- høyreregjering. Den har ført sagt – ikke lenger vet å sette heller valgte det rød-grønne dukter, men helheten lider, og sessen bør være deres viktigste en radikal politikk i retning av pris på de verdier som ikke har alternativet, som med større nå er det dessverre snart for prosjekt. Ikke håpløse forsøk på privatisering og økte forskjeller. en pris. grad av sannsynlighet vil være sent. Med Senterpartiet som å stanse utviklingen. Høyres liberalisme har vært (...) villig til å deliberalisere den medlem av en ny regjering, blir Dagens Næringsliv på det motsatte av en konservativ En dreining fra liberalisme norske økonomien – og gjen- det ikke mye nytenkning i denne lederplass bevaring av det norske samfun- tilbake til konservatisme ville oppbygge velferdsstaten. sektoren. nets verdigrunnlag, som jo i det være av det gode – for Høyres Alf van der Hagen, 20. århundre satte fellesskaps- sjel. Men av hensyn til landets ANDRES MENING interessene foran de mektig- ve og vel tror vi det beste ville redaktør i Morgenbladet En mer spiselig Hagen arl I. Hagens store problem som til landsmøte i helgen. Frp er ikke lenger en lang stund. De rød-grønne begynner om Frp må kunne sies å ha innfl ytelse politiker er at de han vil samarbeide noe som det ikke kan tas i med ildtang, å framstå som et troverdig regjeringsal- over den politikken som føres, må Hagen Cmed, ikke stoler på ham. Men det noe en må sky som pesten. Carl I. Hagen ternativ. De borgerlige er på defensiven. – i det han går inn i sin siste periode som spørs om Erna Solberg lenger våger å har lykkes med sitt politiske forbedrings- Høyres rike onkler ber Erna Solberg partileder – innrømme at han ikke har tro at Hagen ikke mener alvor. Hagen prosjekt. Hagen blir stadig mer spiselig, innse at hun må endre strategi for ikke oppnådd det viktigste: å komme inn i sier han kan la de rød-grønne ta makten tross alt. I KrF er det krefter som ønsker å tape regjeringsmakten. De vil neppe regjeringen. Det spørs om Frp orker fi re dersom de andre borgerlige partiene at Frp skal tas inn i regjeringsvarmen. oppnå noe mer enn at Erna Solberg nye år i den posisjonen de nå har, uten nekter å samarbeide med Frp. Pest for I helgen kan Hagen komme med nye fjerner sitt bastante nei til å ha Frp med i å forta seg noe. Til høsten kan derfor Erna Solberg, og i alle fall for Per-Kristian frierier til KrF, ved å peke på at det er Frp en regjering. Men det er kanskje nok – og Hagen legge opp til et spill som kan ende Foss, er å slippe Hagen inn i en regjering. som står KrF nærmest på hjertesaksom- det eneste som KrF og Venstre kan godta. med at de rød-grønne tar makten for en Kolera er at Høyre blir stående utenfor en rådet. Siv Jensen er til og med begynt å Hvis Frp og Høyre får rundt 20 pro- periode. regjering, og der Frp får fi re år på seg for snakke varmt om u-hjelp. sent av stemmene hver, KrF syv prosent Nå er det Per-Kristian Foss som styrer å bli det ledende opposisjonsparti. Denne uken kunne VG fortelle at og Venstre fi re, bør Dagfi nn Høybråten de store linjene i den økonomiske politik- Høyre, KrF og Venstre mener de har næringslivslederne Stein Erik Hagen, la Høyre og Frp danner regjering. KrF ken. For Foss er den økonomiske politik- drøssevis av eksempler på at Hagen er Christian Bjelland, Christian Ringnes og kan bli stående utenfor og slikke sine sår, ken som Carl I. Hagen står for, minst like uberegnelig, gjør det som passer ham og Jonas Ramm mener tiden er inne for at forsøke å fi nne seg selv og sette grense for ille som Jens Stoltenbergs. Erna Solbergs er hensynsløs i sin vilje til å utnytte en Høyre og Frp regjerer sammen. Nærings- hvor sterk høyredreining de vil akseptere. oppgave er imidlertid å sikre Høyre makt. situasjon slik det tjener Frp best. Men livsfolkene kan ikke tenke seg noe verre Fram mot helgens landsmøte vil Carl I. Og makten er det Carl I. Hagen som må Hagen må gis rett i at både han og Frp enn Ap i regjering med SV og Sp. De ser Hagen, mens han ennå har all makt i gi henne. har «tatt seg sammen». Frp har tatt et at de borgerlige er i ferd med å tape regje- partiet, blankpusse strategien for regje- oppgjør med sine «verstinger». Det er et ringsmakten til de rød-grønne. ringsdeltakelse. Han vil sørge for at Frp seriøst og disiplinert parti som samles Valgkampen har egentlig vært i gang ikke provosere regjeringspartnerne. Selv

Kunnskapen sitter bedre hos den som sitter godt!

Mange sliter med trange budsjetter. Det er derfor betryg- gende å vite at våre solide, slitesterke møbler varer hele veien fra første til tiende klasse, om igjen og om igjen. De sørger også for at unge rygger får en god start på det ”voksne” livet. Spør oss om testresultater eller utsagn fra fornøyde brukere. Vi har mange og vi er stolte av dem. www.kinnarps.no 6 NR. 19 – FREDAG 20. MAI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Lojalitet eller ytringsfrihet? anglende ytringsfrihet innen- Av Dag Håkon Hellevik – En sykepleier for offentlig sektor er et [email protected] kan altså få lov til å problem for demokratiet. Det er mene noe om skolens M b-timer, en rektor kan også et praktisk problem fordi publikum ringer måtte sendes tjenestevei. Reglene sa lite mene noe om dimensjo- risikerer dårligere tjenester dersom om den ansattes ytringsfrihet og muligheter til nen på kloakkledningene å varsle utenom tjenesteveien. og en ingeniør kan få lov ansatte i etatene ikke tør komme med – Flertallet av reglene oppmuntret på ingen til å diskutere hjemme- forslag til endringer av praksis og rutiner. måte til kritiske ytringer om kommunenes gjø- hjelpstjenesten. Men de som ren og laden. Enkelte kommuner snakket mer sitter på fagkunnskapene skal – Som skattebetalere, og i praksis eiere, av offentlig om egen merkevarebygging og om behovet for et ekskluderes fra det offentlige sektor, har vi rett til å kreve at en kommune, en etat enhetlig ansikt utad, enn om informasjonsﬂ yt. ordskiftet. Det blir menings- eller et departement skal være demokratisk i sitt – Hva er galt med det? løst i mine øyne. vesen, og ikke bare mest mulig effektiv, sier assis- – En organisasjon som skal skape et positivt – Men hvor skal loja- terende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, bilde av seg selv, inviterer sjelden til menings- litetsgrensene gå for en ARNE JENSEN. bryting som kan skape leven. Den er gjerne offentlig ansatt? – Men det følger en del ulemper med demokra- mer opptatt av å pusse fasader, enn av å slippe – Jeg forstår at det tiet. Det kan være både en tungvint og en tidkre- ubehagelige motforestillinger frem i lyset. blir tull hvis en rådman- vende organisasjonsform. Men ettersom demokra- nen i full offentlighet begynner å tiet også har enkelte positive verdier er det tross alt Ikke bare varsling diskutere politiske avgjørelser med ordføreren. En den styringsformen vi har valgt oss i dette landet, Arne Jensen understreker at dette handler om mer tjenestemann i nær kontakt med politikerne må fastslår han. enn tradisjonell «varsling». En «varsler» er vanligvis begrense sine offentlige ytringer, og det samme må Redaktørforeningen laget for et par år siden en en person som sier fra om forhold på arbeidsplas- en saksbehandler i forhold til de sakene vedkom- rapport om informasjonsreglementene i ett hun- sen som kan være uetiske eller lovstridige. Men en mende selv forbereder. Men her tror jeg sunn fornuft dre norske kommuner og fylkeskommuner. Disse kommunalt ansatt kan risikere problemer også ved å setter bedre grenser enn hva loven kan gjøre. Generelt reglementene la stor vekt på krav til lojalitet overfor delta i en ordinær offentlig debatt omkring allment bør lojaliteten hos enhver offentlig ansatt ligge hos arbeidsgiveren og krav om at alle innspill til end- kjente forhold innen eget arbeidsfelt. den offentligheten som faktisk er vedkommendes UKEAVISEN LEDELSE – NR. 19 – FREDAG 20. MAI 2005 7 SAMFUNNSSTYRING Det er ikke selvsagt at ansatte i offentlige virksomheter kan ytre seg fritt om forhold som angår deres egen arbeidsgiver. Dette gjelder både varslere og personer som deltar i en offentlig debatt omkring forhold som allerede er alminnelig kjent.

SCENARIER ■ Varslere i det offentlige får det lettere

Ved å oppmuntre til varsling og debatt vil lederne kunne oppleve at det blir lettere å holde seg oppdatert på forholdene i organisasjonen. Når motforestillingene slipper frem, er det enklere å se om enkeltbeslutninger og rutiner faktisk fungerer etter hensikten. Små kurs- endringer kan kanskje gjøre virksomheten enda bedre, og feil som kan gi store konsekvenser på sikt, kan kanskje rettes opp på et tidlig tidspunkt. En generell åpenhet vil dessuten kunne gi virksomheten et bedre omdømme blant det alminne- lige publikum.

■ Varslere i det offentlige får det vanskeligere

Ved å undertrykke varsling og debatt fjerner ledelsen et korrek- tiv til driften av virksomheten, og risikerer at informasjon om negative interne forhold ikke når frem til toppen. Små feil kan utvikle seg til store feil, til tross for at enkeltpersoner i organisasjonen kjenner til at feilene gjøres. En ledelse som forsøker å skjerme seg selv for kritikk, ser dessuten bort fra at varsling ikke behøver å ha som utgangs- punkt at ledelsen har gjort en feilvurdering. Varslerens budskap kan være at ledelsens beslutninger og virksomhetens rutiner er riktige, men at andre forhold gjør gjennomførin- gen vanskelig. Kanskje er ressursene for små, kanskje er lokalene uegnet, kanskje er det enkeltpersoner i systemet som ikke gjør jobben sin.

oppdragsgiver. fått negative til- antakelsen, sier hun. Det betenkelige, bakemeldinger Professor JAN FRIDTHJOF BERNT ved Uni- mener Arne Jensen, på sine forsøk versitetet i Bergen har ﬂ ere ganger etterlyst bestem- er at utviklingen på å rette opp det melser som gjør det til en plikt – og ikke bare til en frem til i dag har indi- de mente var uhel- rett – for offentlig ansatte å gå ut med informasjon kert en innstramning, dige forhold på sine som de mener at publikum bør ha kjennskap til.

og ikke en oppmykning, LISEFOTO: GAGNE/ISTOCKPHOTO.COM arbeidsplasser. – Hvis varslerne holdes nede i en privat bedrift, av de offentlig ansattes – Reaksjonene vari- og dette rammer driften, vil det til syvende og sist ytringsfrihet. erte fra mild iretteset- gå ut over aksjonærene. Da kan aksjonærene reagere – Flere og fl ere offent- telse til formell tjeneste- mot ledelsen. I det offentlige er det du og jeg som lige tjenester skal nå påtale og forbigåelser er «aksjonærene», og vi har vanskeligere for å drive drives etter mønster av ved opprykk. De vari- kontroll enn hva organene i en bedrift har. privat virksomhet. Da erte fra kommenta- Bernt mener norsk offentlig forvaltning generelt ser det ut som om en rer av typen «dette holder god etisk standard. Men han trekker frem god del av dem også var kanskje ikke kommunale reglementer som har gått så langt som adopterer privat sektors smart for din kar- til å forby ansatte å snakke med folkevalgte. Et annet syn på åpenhet. Det er riere» og til at kol- eksempel er det som skjedde med bestemmelsen i beklagelig, for det beste leger fl yttet seg når Helsepersonelloven om plikten til å gi tilsynsmyn- ville være om de private tok til seg den åpenhets- de kom inn i kantinen, fortel- dighetene informasjon om forhold som kan medføre kulturen som mange mener bør være målet for de ler Skivenes. fare for pasienters sikkerhet. offentlige. – Er takhøyden blitt lavere av konkurranseutsetting – Men så kom departementet med et rundskriv Og nettopp tesen om at kravene til innstramnin- og krav til effektivisering? til loven, hvor det ble slått fast at «fare for pasienters ger og effektivitet fører til lavere takhøyde i offent- – Vi tror presset om effektivitet fører til at ledel- lig sektor, var utgangspunktet for en undersøkelse sen krever en ja-kultur, hvor innvendinger blir sett som Fafo-forskerne MARIT SKIVENES og SISSEL på som sand i maskineriet. Men vi vet ikke om det SAMFUNNSSTYRING TRYGSTAD gjennomførte tidligere i år. De inter- er slik, og vi gjennomfører nå en større undersø- vjuet 15 offentlig ansatte varslere, som alle hadde kelse som vi håper kan bekrefte eller avkrefte denne fortsetter 8 NR. 19 – FREDAG 20. MAI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE SAMFUNNSSTYRING YTRINGSFRIHETEN: «Ere Enhver tilladte» Politikerne, og de fl este andre, mener forslaget til ny Arbeidsmiljølov fore- slik at offentlig ansatte ikke bare får en sikkerhet» skulle tolkes så strengt at man ikke at ytringsfriheten er en selvsagt ting i slått en paragraf som er ment å skulle rett, men også en plikt, til å gå ut med kunne varsle noen, med mindre det var «påregne- Norge. Den er slått fast i Grunnlovens beskytte varslerne som sier fra om informasjon som de mener offentlig- lig/sannsynlig» at en skade skulle oppstå. Dess- paragraf 100. Ytringsfriheten «ere lovstridige eller kritikkverdige forhold heten har behov for. uten ble det presisert at man skulle gå intern tje- Enhver tilladte», og kan bare begren- på sin egen arbeidsplass. Her blir det Sverige har det såkalte «meddelar- nestevei først, og bare varsle tilsynsmyndigheten ses der hvor «særlig tungtveiende foreslått et generelt forbud mot repre- skyddet». I det ligger det blant annet senere dersom ingen ting ble gjort. Rundskrivet Hensyn gjøre det forsvarligt». salier mot det Arbeidslivslovutvalget et forbud mot at arbeidsgivere for- fl yttet med andre ord fokus fra den ansattes plikt Et slikt tungtveiende hensyn vil kaller «lojale» varslere. søker å fi nne identiteten til anonyme til å varsle, og over på når den ansatte hadde rett det være dersom en offentlig ytring Loven er ikke ferdigbehandlet, og varslere som sier fra om kritikkverdige til å gjøre det. Dette fører selvfølgelig til at de fær- røper sensitive personopplysninger, debatten har gått høyt om nettopp forhold i det offentlige. Og skulle en reste våger å si ifra. bedriftshemmeligheter eller statshem- lojalitetskravet. Begrepet er vanskelig slik varsler henvende seg til pressen, er Å sette munnkurv på offentlig ansatte betyr meligheter, eller dersom ytringen er å defi nere, og mange frykter at kravet også kildevernsbestemmelsen snudd. å stanse den informasjonen som et fungerende brudd på lojalitetsplikten overfor en om lojalitet kan bli brukt til å under- Det er en plikt, og ikke bare en rettig- demokrati er helt avhengig av, mener Bernt. Det arbeidsgiver. Men slike begrensninger grave intensjonen i loven. Dessuten het, for en journalist ikke å opplyse om rammer offentligheten, det rammer de folkevalgte er lette å misbruke. Derfor er det i mener enkelte at lovverket bør snus, hvem kilden til en slik varsling er. generelt, og det kan ramme et politisk mindretall som ikke har kjennskap til forhold som et fl ertall FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX kan ha valgt å se bort fra. – Det betyr at vi nedprioriterer den politiske debatten til fordel for arbeidsro og mer effektive beslutningsprosesser, i tillegg til at vi fratar enkeltpersoner muligheten til å gi uttrykk for politiske synspunkter. – Hvor går grensene for hva som er illojalt i en slik sammenheng? – Det er illojalt å gå ut med uriktig informasjon, og det er illojalt å bruke nedsettende karakteristik- ker av kolleger, overordnede og folkevalgte. Men også her må vi unngå å stille så strenge krav at vi undertrykker kritiske synspunkter. Hvis en debat- tant kommer med et budskap som i all hovedsak er holdbart, skal han ikke kunne bli tatt for illojalitet dersom han på noen punkter uttrykker seg farge- rikt eller litt upresist. Dette er lagt til grunn av Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg i fl ere saker om ytringsfrihet.

Informasjon på liv og død – Vi fi kk mange tilbakemeldinger på at motstan- den mot varsling og åpne debatter på arbeidsplassene var et reelt problem for våre medlemmer. Og da vi bestemte oss for å undersøke saken, ble dette bekreftet, sier nestleder ERIK BÅRDSENG i Norsk Sykepleierforbund. Undersøkelsen Bårdseng sikter til, ble utført Ytringsfriheten har sitt vern i grunnloven – som vi feirer hvert år på 17. mai. Her fra årets feiring på Eidsvold med statsminister Kjell av Arbeidsforskningsinstituttet i fjor. 41 prosent Magne Bondevik og hans kone Bjørg og Sveriges statsminister Göran Persson og hans kone Anitra Steen. av forbundets medlemmer oppga at de hadde formelle begrensninger i sin ytringsfrihet, og 32 prosent oppga at kulturen på arbeidsstedet påla ULIKE ROLLER: Ansatt, profesjonell og borger dem uformelle begrensninger. 43 prosent sa at de Ansatte som debatterer sin arbeidsgi- fi kk refs av ledelsen og mistet både BORGER: Det er når vedkommende fryktet represalier dersom de gikk offentlig ut med vers beslutninger offentlig, kan deles arbeidsoppgaver og lønnspålegg. reagerer på forhold som ikke er kritikk. Bare fi re prosent av de spurte sykeplei- inn i tre grupper etter deres rolle i PROFESJONELL: Det er når varsleren direkte knyttet til eget arbeidssted. erne oppga at de hadde brutt lojalitetsplikten de var debatten, sier Fafo-forskerne Marit sier fra om forhold innenfor eget En rektor fi kk på et møte med kom- pålagt, og uttalt seg offentlig. Og samtidig mente Skivenes og Sissel Tryggstad. arbeidsfelt som vedkommende mener muneledelsen vite at en annen skole ni prosent at begrensningen i deres ytringsfrihet ANSATT: Det er når vedkommende er faglig uholdbare. I undersøkelsen i kommunen skulle legges ned, og at hadde gått ut over helsen til pasienter. starter en debatt om egne arbeidsfor- har de to intervjuet en ansatt på et beslutningen skulle tas formelt en uke Et fl ertall av sykepleierne oppga at de hadde hold, eksempelvis når et verneombud hjem for funksjonshemmede barn. senere. Foreldre og skoleansatte som benyttet anledningen til å varsle om uheldige for- på et sykehjem kontakter ledelsen Vedkommende reagerte på at bygnin- var direkte berørt, kjente ikke til dette. hold internt, men så mye som ti prosent oppga at fordi hun mener at vaktlistene for gen var så dårlig egnet til formålet at Rektoren mente saksgangen stred også deres muligheter varsling innen egen arbeids- sommerferien legger opp til en ufor- det ble umulig å gi brukerne forsvar- mot alle demokratiske prinsipper. Hun plass var underlagt formelle begrensninger. svarlig bemanning. lig pleie. Også her ga arbeidstilsynet varslet de involverte, og sto deretter – Har institusjonenes holdninger sammenheng I undersøkelsen intervjuet de to varslerne medhold. Etterpå beskyldte frem i mediene med kritikk både mot med den stramme økonomien i helsevesenet? et verneombud som tok en slik sak etatsledelsen de som hadde sagt ifra faktagrunnlaget og saksgangen. Kom- – Ja, ikke minst fordi mange av de ytringene til arbeidstilsynet, fordi ledelsen ikke for å være faglig inkompetente, og muneledelsen «nøyde seg» med å be folk ønsker å komme med, har sammenheng med ønsket å endre vaktplanene. Institu- intervjuobjektet sluttet i jobben som vedkommende være litt mer forsiktig økonomi. Den klassiske situasjonen er sykeplei- sjonen fi kk dagsbøter, men varsleren følge av ubehagelighetene. ved senere anledninger. eren som mener at det arbeidet han eller hun er pålagt, ikke kan bli forsvarlig gjort fordi institusjo- nen mangler ressurser. Men det er en tilbakemel- EKSEMPELET: Kommuneingeniøren og barnehagedekningen ding som svært mange ledere ikke ønsker å høre, Kommuneingeniøren i Volda, Liv Karin ferien sin til å passe barna i nabolaget. å uttale seg som privatperson og å fastslår Erik Bårdseng. Egset, fi kk tidligere i år påpakning av Leserinnlegget ble ikke tatt nådig uttale seg som kommuneansatt, skri- kommunens administrasjonssjef fordi opp av administrasjonssjef Jarle B. ver Kommunal Rapport videre. Han Leter etter riktige grenser hun hadde skrevet et leserbrev i sin Krumsvik, skriver Kommunal Rapport. er ikke enig i at dette begrenser kom- Advokat ANDERS HAUGER i KS mener norske lokalavis om kommunens barnehage- Han ga Egset klar beskjed om at hun muneingeniørens ytringsfrihet. Også kommuner er oppriktig opptatt av å fi nne de rik- dekning. måtte være lojal mot politiske vedtak. ordføreren uttalte at Engset «fortjente tige grensene for ansattes ytringsfrihet. Utgangspunktet var et vedtak om å På spørsmål om hva som skjedde hvis en smekk». – Det eneste ukompliserte er å bestemme hvem stenge alle barnehagene i feriene. I et hun fortsatte å engasjere seg i saken, Kommunen har fått sterk kritikk som skal ha rett til å snakke på vegne av kommu- innlegg som hun hadde undertegnet fi kk hun følgende svar: «Da gjer du fra fl ere hold for sin håndtering av nen. Ellers vil det være slik at jo høyere lederstilling sammen med en annen forelder, kriti- noko jævla dumt». saken, og kommuneingeniøren fi kk du har, jo større begrensninger er det naturlig å serte Egset barnehagesjefen for dårlig Overfor Sunnmørsposten forklarer etter noen tid en unnskyldning fra legge på din egen deltakelse i en debatt omkring forarbeid. Samtidig kommenterte hun han korreksen av Egset slik: kommunen. Ordfører Ragnhild Aarfl ot saker innenfor eget arbeidsfelt. politikernes uttalelser i saken. I kom- – For en kommuneansatt går Kalland har i et nytt intervju med Kom- Så hvis det blir en debatt rundt bemanningen munestyret hadde ordfører Ragnhild lojalitetsplikten overfor kommunen munal Rapport presisert at «det skal på et sykehjem, så vil en menig sykepleier ha større Aarfl ot Kalland blant annet sagt at foran det meste. Mens saken er under være stor takhøyde for lokalpolitisk frihet enn en bestyrer mener Hauger. det var bedre å sende barna over til behandling er det høyt under taket, engasjement blant de ansatte i Volda – Men jeg tror ingen generelle regler, verken naboen, enn å fl ytte dem til en ukjent men en må være lojal etter at vedtak kommune». Mer ønsker hun ikke å si offentlige eller interne, kan sette noen absolutt barnehage. Innsenderne svarte ved er fattet. om det hun mener er «en sak mellom grense for ytringsfriheten hos noen. Sakene må å oppfordre Kalland til selv å bruke Krumsvik ser ingen forskjell på administrasjonssjefen og de ansatte». vurderes for seg, og da må også formen på debatten spille inn, mener Anders Hauger.

10 NR. 19 – FREDAG 20. MAI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Frykter ny budsjettsprekk Forsvarsministeren vil ikke si hvor ville ikke forsvarsministeren si noe SAMFUNN dyrt det nye dataprogrammet Golf om verken hvor mye programmet blir. Marit Arnstad (Sp) og ﬂ ere kan komme til å koste eller hvor av opposisjonspartiene krever at mange implementeringsfaser det Kristin Krohn Devold presenterer er behov for. Golf er beskrevet & ARBEIDSLIV programregningen for Stortin- som en av hovedårsakene til mil- get. Arnstad frykter at forsvars- liardunderskuddet i Forsvaret. ministeren sitter på en ny tikkende Forsvarsministeren har satt av bombe, skriver Aftenposten. to milliarder til programmet. Det VIKTIG – NYTTIG – AKTUELT Under høringene om budsjetter ifølge Aftenposten en oppjuste- E-post til redaksjonen: [email protected] underskuddet i Forsvaret i 2004 ring fra rundt 1,5 milliarder i 2002.

FOTO: KREASOFT

SMB-ledere misfornøyd med egne IT-kunnskaper

SMB-lederne synes de er med tusenvis av funksjoner og verktøy mens de i realiteten bare gode ledere, men dårlige på trenger noen av disse funksjo- IT, viser en ny undersøkelse. nene. Dermed har kunden kjøpt ting de ikke har bruk for. Da er AV BJØRN-EGIL MIKALSEN det ikke rart de ikke er fornøyde, �� [email protected] sier Høgset. Bare åtte prosent av SMB-lederne Til plage mener de har svært gode kunnska- Hele 30 prosent av lederne i SMB- �� per innen IT, mens 79 prosent sva- markedet mener at IT-løsningen rer at deres lederegenskaper innen ofte er mer til plage enn til hjelp. bransjen eller faget de jobber med – Våre betraktninger rundt er gode eller svært gode, viser tall dette er at de samme lederne �� fra en undersøkelse Sentio har gjort ønsker seg større IT-kunn skaper, på små og mellomstore bedrifter og at SMB-markedet sitter på på oppdrag fra Kreasoft. ufullstendige eller dårlig inte- �� – Grunnen til at SMB-ledere grerte IT-løsninger. Småbedrifter sier at de har for lav kunnskap er har ikke nødvendigvis nok tid og at de ikke vet hvor enkelt det kan kunnskap om servere og maskin- være. De har for lave kunnska- vare til å greie å holde i drift de �� per til å håndtere det slik det ser verktøyene som både små og store �� ut i dag, men dette vil bli lettere bedrifter trenger for å lykkes. Hvis �� fremover. Vi ser en ny generasjon bare de store selskapene har råd IT-produkter med on demand- til disse, blir næringslivet urett- �� teknologi, som krever mindre ferdig, sier Høgset. �� kunnskaper, sier daglig leder Rolf- Tre prosent av de spurte SMB- �� Ørjan Høgset i Kreasoft. lederne mener de er svært dårlige �� på IT, mens bare én prosent reg- �� —Vært for vanskelig ner sine lederegenskaper innen �� Han mener det vil bli vanlig å leie faget sitt som dårlige. �� web-basert tjenester, noe som gir 63 prosent mener de er gode �� lavere brukerterskel fordi du bare på personalpolitikk, og hvis SMB- �� forholder deg til det du trenger. lederne kunne velge, ville de utvi- �� – Ting har vært for vanskelig. klet egenskaper innen for IT først Du kan tenke deg selv en bedrift (27,4 prosent) så salgsledelse (10,4 som har kjøpt systemer for øko- prosent) deretter strategisk ledelse nomi, salgsstøtte og logistikk, (7,4 prosent). UKEAVISEN LEDELSE – NR. 19 – FREDAG 20. MAI 2005 11 Norden taper på kunnskap – Et moderne arbeidsliv trenger arbeidstakere Svenskt Näringsliv og adm. dir. Finn Bergensen For næringslivet er det all grunn til å slå alarm som er både kritiske, innovative og selvsten- jr. i NHO som har sendt brevet til stasminis- over denne utviklingen. De skandinaviske land dige. Det har lite mening å snakke om kritisk trene Kjell Magne Bondevik (KrF), Anders Foug er kanskje fremfor noen andre land i verden samfunnsengasjement hvis store grupper ikke Rasmussen (V) og Göran Persson (S) i forbin- avhengig av en høyt utdannet befolkning på engang lærer å lese og skrive skikkelig, heter det delse med undersøkelsene som viser at disse tre alle nivåer. Et moderne arbeidsliv trenger også i brevet tre nordiske næringsorganisasjonsle- landenes skolelever har svakere resultat i sen- arbeidstakere som er både kritiske, innovative dere har sendt statsministrene i Norge, Sverige trale fag som lesning, matematikk og naturfag. og selvstendige. Men det er å gjøre elevene en og Danmark. – En foruroligende høy andel elever går ut bjørnetjeneste hvis dette fører til at man negli- Finn Det er adm.dir Jørn Neergaard Larsen i av grunnskolen uten å kunne lese og skrive så sjerer de grunnleggende kunnskapene, sier de Berge- Dansk Arbeidsgiverforening, VD Ebba Lindsö i godt at de kan bruke det til videre utdanning. tre næringsorganisasjonslederne. sen jr.

FOTO: HANS O. TORGERSEN/SCANPIX Tid for krig FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX lf Lundells «Tid for Kjærlig- het» er Morgan Andersens Navn i uken Ufavorittdikt, leste vi i en hovedstadsavis nylig. Men i disse Morgan tider antar vi han bruker mest tid på krig. Krigen fører han i full Andersen (39) offentlighet mot fotballklubben Chelsea og mot et knippe norske, Sportsdirektør i Lyn engelske og nigerianske fotball- ■ Krangler om eiendoms- lagenter. retten til det nigerianske Morgan fra Fredrikstad har vært fotballtalentet John Obi Mikel. i offentlighetens søkelys mer enn halve livet. Først som landslagsspiller i ishockey, deretter som Som mangeårig fagforenings- medgründer og leder i Norske leder burde Morgan Andersen Idrettsutøveres Sentralorganisa- kjenne idrettens avtaleverk bedre sjon (Niso), og de siste årene som enn de fl este andre. Ingen har sportsdirektør i Lyn. I vår har klub- gjort mer enn ham for å fremme ben gjort det svært bra, med fjerde- idrettsutøvernes rettigheter her plass på tabellen og bare ett tap på i landet. Men den tilliten han SMB-ledere misfornøyd de syv første seriekampene. ble vist Nisos medlemmer gjen- Men det sportslige er blitt over- nom mange år, gjorde ham ikke skygget av trefningene i kampen like høyt elsket overalt. Han ble om det nigerianske stortalentet beskyldt for å være «asfaltert fra John Obi Mikel. kragebenet og opp», og for å drive med egne IT-kunnskaper Niso «slik Stalin drev Sovjetunio- Spørsmål i kø nen». Så vi ser ikke bort fra at det Mikel, og tre jevngamle lands- sitter folk rundt i kongeriket som de reist på landslagssamling, er de Det er bare å følge med i netta- Obi Mikel kommer til å legge seg menn, kom til klubben i fjor heier på Chelsea og Rune Hauge på forsinket pinseferie i vårsolens viser, presse og kringkasting, så med det første. høst gjennom en avtale Lyn har ut fra et ønske om at nettopp Mor- London eller har de rett og slett kanskje du får noen svar. Ingen med Norsk Toppidrettsgymnas gan Andersen skal få seg en vel- fått nok av skrekkregimet til Mor- ting tyder på at oppstandelsen AV DAG HÅKON HELLEVIK i Bærum. Mikel var den mest fortjent neve på nesa. gan «Stalin» Andersen? rundt Morgan Andersen og John [email protected] talentfulle av de fi re, som alle holdt u-landslagsnivå og vel så Farlige fi ender det i hjemlandet. Men Lyn fi kk Og selv frykter Lyn-direktøren at ikke bruke dem på førstelaget før det er nettopp det som skal skje. de hadde fylt 18 år. Europeiske Han er kanskje ikke så redd for regler setter en slik aldersgrense å få bank av Rune Hauge, men Utfordrer. Utforsker. for unge spillere som fl ytter uten- han har uttrykt bekymring for at fra og inn i EU/EØS uten å ha sine krigen om Mikel skal sette både foresatte med seg. hans egen og spillerens sikkerhet i Men på 18-årsdagen til John fare. Det er mange som ønsker seg Obi Mikel ble proffkontrakten prosenter av stortalentet Mikels undertegnet, og bare én seriekamp fremtidige inntekter, og hvis det er senere ble spilleren solgt til Man- riktig at overgangen til Manches- chester United for et ukjent titall ter United setter så mye som ett Universitetet i Stavanger utfordrer den tradisjonelle lederrollen! millioner kroner. Og dermed var hundre millioner kroner i omløp, krigen et faktum, og spørsmålene skal det ikke mange prosentene sto i kø: Eide Lyn spilleren, eller til før pengene blir mange og det MASTER I SERVICELEDELSE gjorde de det ikke? Hadde Lyn nar- harde skytset settes inn. Morgan ret Obi Mikel opp i stry, eller hadde Andersen har mer enn antydet (Master of Service Management) de ikke? Lyn, ved samme Morgan at Lyn i denne saken har store og Andersen, hadde bare noen måne- mektige fi ender som kan tenkes å Erfaringsbasert mastergrad, 90 studiepoeng der tidligere undertegnet en avtale krysse mange grenser for å skaffe hvor de godtok at Rune Hauge- seg en neve britiske pund – enten – for deg som vil kombinere jobb og utdanning. selskapet Profi le Sports Limited pengene til syvende og sist skal hadde eiendomsretten til nigeria- komme fra United eller fra Chel- Mulighet for å ta enkeltemner. neren, og at Lyn ikke kunne selge sea. Søknadsfrist 15. juni. Oppstart 26.sept. ham til noen som helst. Men var I vår strevet Lyn fælt med å få den avtalen gyldig, eller var den sin landslagsspiller fra Oman, Ali ikke? Og hadde Andersen under- Al Habsi, tilbake til Oslo etter ferie Den faglige profilen henvender seg til en bred målgruppe innen privat og tegnet avtalen med Hauge fullt i hjemlandet. Men en målvakt på offentlige tjenesteytende virksomheter. vitende om at han aktet å bryte den videvanke var et lite problem sam- ved første anledning, eller hadde menlignet med dagens situasjon, Se http://fleks.uis.no for informasjon om studieplan, opptakskrav, pris, etc. han ikke? Er Morgan Andersen hvor alle de fi re nigerianerne plut- E-mail: [email protected] en kynisk bedrager, eller er han selig har rømt landet. Er de kid- det ikke? nappet av blodtørstige agenter, er 12 NR. 19 – FREDAG 20. MAI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE FOTO: JARL FR. ERICHSEN/SCANPIX Bursdag på blå resept il helgen er det lands- møte i Fremskrittspar- RICHARDSEN/SCANPIXTORFOTO: Ttiet. Der skal nestleder John I. Alvheim hylles for sine fi re perioder på Stortinget for Telemark Frp, Dessuten for sine seksten år som lojal støttespiller for parti leder Carl I. Hagens politiske linje – gjennom stormfulle perioder med oppgjør både til høyre og venstre – sin snart avsluttede periode som par- tiets andre nestleder, og sine to perioder som leder av Stor- tingets sosialkomité. Også for sine stadige utfall i alle slags syteprogram om norsk helse- John I. Alvheim, Hagens lojale stell – og hvor botemidler på medisinmann, fyller 75 år på lørdag. blå resept ofte ikke har vært langt unna – men også som Navn i uken en ansvarlig helse- og sosial- politiker skal han hylles. Listen kunne fortsatt siden John Ingolf ned. Det er ikke lite Alvheim Det ligger an til et historisk valgresultat for Carl I. Hagen og Siv Jensen, hvis ikke alt snakket om regjering ødelegger har hatt en fi nger med på i Alvheim (75) hele opplegget for Frp. Frp. Men han var godt over Avtroppende 50 da han sluttet seg til det 2. nestformann i Frp partiet. Det halve århundre som hadde gått før det, er ■ Hvem skal legemiddel- en annen historie. Den heter lobbyistene gå til nå, som Ansvarlige misnøyepartier Kristelig Folkeparti. Alvheim takker for seg? De kristne kameratene et er 44 år siden forrige ringsspørsmålet. Høsten 2002 For den vestlandske småbru- personlig seier. Han oppnådde gang alle de store partiene i Politisk analyse og vinteren 2003 tiltrakk de to ker- og fi skersønnen, strilen fra det gjeveste en politiker kan Dvalget tok sikte på å regjere. ytterpartiene seg halvparten av Øygarden i Hordaland, var i sine oppnå: Gjenvalg. Det skulle han Hvem skal nå ta seg av dem som «Kristin Halvorsen er velgerne. Så falt det raskt, og yngre år på sett og vis mer opp- oppnå to ganger til. Det var en misliker politikk? etter kommunevalget for to år tatt av ordet og ånden enn kjødet tid med «eldremilliard» og fokus Fremskrittspartiet har all sterk og klar i de fl este siden har de to partienes sam- og mammon. Dette skulle endre på helsevesenet. Om predikan- grunn til å juble på denne politiske enkeltsaker, lede oppslutning ligget under 40 seg radikalt først på hans eldre tens moralske harme fortsatt var helgens landsmøte. Partiet har prosent. dager. Og emissærenes hang hans form, var det nå kjødets fått en stabil oppslutning på men når det kommer De av oss som ikke er helt til tordnende prediker har alltid sunnhet, betalt av mammon, meningsmålingene på rundt sikre på om meningsmålerne vært der. Slik sett kunne han sik- som var innholdet. Overgangen 20-tallet, og har i nesten ett til det rød-grønne fanger opp reelle bevegelser kert gjort en like så stor karriere syntes å ha vært lett. år vært større enn Høyre. Det samarbeidet, er hun blant velgerne, kan istedet støtte i KrF som i Frp, om han også ligger an til et historisk valgre- oss til følgende enkle reson- senere hadde fulgt den smalere Bursdag på blå resept sultat for Carl I. Hagen og Siv unnvikende. » nement: SV og Frp kommer til sti han trådte etter Diakonhøy- Det var likevel først som leder Jensen. Eller kan alt snakket om å være på yttersiden i hver sin skolen og den etterfølgende av Stortingets sosialkomité hans regjering ødelegge hele oppleg- allianse. De kan ikke presse sykepleierutdanning i anestesi. innfl ytelse vokste og hans leder- get for Frp? henholdsvis Ap og Høyre til å gi Om arbeid med å legge folk i egenskaper kom til mest nytte. I På denne ukens pressekon- dem særlig gjennomslag, og de dyp narkose førte ham bort fra hvert fall for stortingets lobbyis- feranse i forkant av landsmøtet Aslak får liten innfl ytelse. Dette skjøn- Vestlandet, til Østfold og deretter. Det ble sagt at skulle man få beklaget Hagen seg over at Frp- Bonde ner mange velgere, og derfor ter Telemark, var det fortsatt KrF sine ymse medikamenter på blå omtalen i mediene stort sett kon- [email protected] velger de mer moderat når alvo- som stod hans hjerte nærmest resept, så var Alvheim rette man- sentreres om regjeringsspørsmå- Les mer om politikk: ret melder seg 12. september. De i alle disse årene. Det var først nen. At han også begynte å bli let, og ikke sakene. Vi fremmøtte www.politiskanalyse.no kan ikke oppnå noe særlig ved å i langt fremskreden alder langt gammel var det mulig for ham journalister lot oss ikke avspore stemme SV eller Frp. inn på 1980-tallet at han sa adjø å utnytte politisk. Seniorpolitikk av beklagelsen – de fl este av oss ringsspørsmål dukker opp, blir Dessuten er det alltid en til sitt gamle parti – og til Notod- var en god valgkampsak blant spurte likevel om forholdet til de vage i svarene. De sier ingen gruppe velgere som mener at den Kristne Kameratklubb – for Frps aldrende, mannlige velgere Høyre og sentrumspartiene. kommentar, eller ber journalis- politikere er mer opptatt av å vie sitt liv til Carl I. Hagen. og mannen selv gikk inn i denne Hvordan skal de presses til å tene vente til etter valget. Kort maktspill og regjering, enn å perioden som den eldste repre- samarbeide? Først i det aller sagt: De svarer som alle de andre arbeide for interessene til folk Den store overgangen sentant. De populistiske strøm- siste spørsmålet ble det etterlyst politikerne. Det kommer ikke fl est. Denne velgergruppen Alvheim hadde avansert til ningene på 80- og 90-årene fi kk en konkretisering av det nye lenger enkle og greie meldinger har tidligere stemt på Frp eller direktør ved Notodden Sykehus han dermed utnyttet maksimalt Frp-forslaget om gjeldssanering ut til folket. SV. Til høsten blir den sittende da han i 1984 meldte overgang til ved å gi Frp gevinsten på det som for bompengeselskap. Dersom Slik er det med Kristin Halv- hjemme. Frp. Da hadde han allerede sittet kunne ha vært KrF-politikk. Nå det blir vedtatt, innebærer det at orsen også. Hun er sterk og klar Kanskje. Det spennende ved i bystyret og fylkestinget for KrF i er det snart slutt. På landsmøtet i bompengene forsvinner for alle i de fl este politiske enkeltsaker, høstens valg er at vi – akkurat fl ere perioder, og vært deres vara- Frp i Ålesund på lørdag skal par- prosjekter som er bygget eller men når det kommer til det når det gjelder denne problem- representant til Stortinget. KrF tiet samlet hylle ham ved hans vedtatt bygget. Ingen liten sak rød-grønne samarbeidet, er hun stillingen – ikke har erfaring å hadde en kandidat fra Telemark, avgang - før bikkjeslagsmålet om egentlig, men ganske uinteres- unnvikende. Halvorsen kan på bygge på. Frp og SV har alltid en alvorlig mann med en vest- hvem som skal bli andre nestle- sant for et politisk Norge som er mange områder ikke si hva slags tidligere hatt en annen posisjon landsbakgrunn av torden taler der begynner, og medisinlobby- opptatt av den store regjerings- politikk SV i regjering vil levere. i forhold til regjeringsspørsmålet og pliktetikk så det holdt. Men istene setter seg ned for å studere kampen mellom de rød-grønne Det må vente til eventuelle regje- enn de har nå. Frp har riktignok brått var det slutt. For han skulle mulige rød-grønne sosialkomité- og de blå-gul-grønne. ringsforhandlinger etter valget. fridd til Høyre mange ganger gifte seg for annen gang. Da var ledere de kan avlegge et besøk. før, men det er først i dette valget ikke KrF det rette partiet å fronte På lørdag er John I. Alvheim 75 Hypotetisk SV og Frp taper Hagens og Jensens parti er så i valg. Det skulle også partiet selv års dag. Det ryktes at feiringen Hagen og Jensen har selv bidratt Dersom man tror på menings- stort at frieriet kommer til å bli ha ment. Kanskje mener de det skal skje på blå resept. til at det er blitt slik, men det er målinger, er det lett å fastslå at tatt på alvor – inntil videre, i fortsatt. Fast plass på Stortinget lett å forstå hvorfor de misliker SV og Frp taper oppslutning på hvert fall. fi kk han i 1989, mens gjenvalget AV BJØRN R. JENSEN det. Hver gang hypotetiske regje- å ha blitt så opptatt av regje- i -93 ble betraktet som en stor [email protected] UKEAVISEN LEDELSE – NR. 19 – FREDAG 20. MAI 2005 13 UKEFORUM

Vibeke H. Hans Henrik Gerd-Liv Lars Inger-Johanne UTVALGTE SKRIBENTER OM SAMFUNN, ØKONOMI OG NÆRINGSLIV Madsen Ramm Valla Haukaas Stokke ■ BI-rektor Torger Reve understreker at det er bedriftenes kompetanse som er kjernen til fremtidig verdiskaping — selv om bedrifter forsvinner og omorganiseres. Terje Torger Arild Siri Mikalsen Reve Hervik Bjerke «Det er kunnskap vi skal leve av» FOTO: SCANPIX pørsmålet om hva vi skal leve av i fremtiden stilles ofte til kjedsommelighet. På sett Sog vis er det feil stilt. Ingen av oss kjenner eller kan bestemme hva som blir fremtidens næringsliv her i landet. Det vi vet, er at næringslivsstrukturen i morgen er nært knyttet til hvilket næringsliv vi har i dag. Det betyr ikke at bedriftene kommer til å drive med det samme i fremtiden. Noen bedrifter vil bukke under. Andre bedrifter vil fl ytte ut. De fl este vil gjennomgå store omstillingsprosesser og se helt annerledes ut i fremtiden, sammenlignet med hva de gjør i dag. Eierskifter og lederskifter vil bare bli mer og mer vanlig. Det samme gjelder omorganiseringer. Litt spissformulert kan en si at bedriftene forgår, mens kompetansen består. Det er bedriftenes kompetanse som er kjernen til fremtidig verdiskaping. Selv store bedrifter som går konkurs, gir i neste omgang opphav til en rekke nyetableringer og ny virksomhet i allerede eksisterende bedrifter. Ta Kongsberg som eksempel. Da gamle Kongsberg Våpenfa- brikk til slutt måtte stenge, begynte en oppblomstringsperiode i Kongsberg-området som det er vanskelig å fi nne make til i Norge. I dag er det nærmere 100 bedrifter som på en eller annen måte bygger videre på den teknologiske kompetansen som var bygd opp innen Kongs- berg Våpenfabrikk. Spekteret av bedrifter går fra elektronikk og maritim industri, til offshoretek- nologi og bildelproduksjon. Mange av bedriftene tilhører internasjonale selskaper som har valgt å videreutvikle Kongsbergdelen på grunn av den store kompetansekapitalen som fi nnes der. Tilsvarende kunnskapshistorie kan tegnes når Da gamle Kongsberg Våpenfabrikk til slutt måtte stenge, begynte en oppblomstringsperiode i Kongsberg-området som det er vanskelig å det gjelder norsk it- og softwareindustri, med fi nne make til i Norge. I dag er det nærmere 100 bedrifter som på en eller annen måte bygger videre på den teknologiske kompetansen. kompetansetråder tilbake til det som en gang var Norsk Data. forskning som overgår de fl este andre prosjekter. fremste internasjonale konsern plasserer sine Unntaket måtte i så fall være nye motorveier «centers of excellence» her, slik for eksempel Vokser frem rundt de største byene. General Electric Health har gjort innen rønt- Norsk offshoreindustri er i dag noe av det mest Norge har en fantastisk kunnskapskapital å genkontrastmidler og Shell gjør innen under- høyteknologiske som landet kan fremvise. bygge videre på gjennom det høye utdannings- vannsteknologi. Samtidig er det av avgjørende Det hele startet med maritim kompetanse fra nivå som befolkningen allerede har. Dersom vi betydning at selskap som Norsk Hydro, Statoil, tradisjonelle skipsverft, og investeringsvillig- skjerper kvaliteten i utdanningen og retter den Elkem, Yara og Norske Skog, samt hele spekteret het fra norsk shipping. Vi kunne også trekke på mer inn mot verdiskapende næringsliv, skulle av rederier og maritim virksomhet, videreutvikler norsk sjømannskapskompetanse – som var vant avkastningen av kunnskapskapitalen øke ytterli- sine forsknings- og utviklingsavdelinger og sine til å holde farkoster fl ytende i opprørt hav, samt gere. Det er kunnskapskapitalen som er landets hovedkontorer i Norge. Jeg forventer ikke at de prosjekt- og betongkompetanse – som var utvi- viktigste ressurs, ikke oljen. samme selskapene gjør store investeringer i pro- klet for å bygge ut norsk vannkraft. Viktigst var «Innen I den næringspolitiske debatten snakker vi duksjonsfasiliteter i Norge. Derimot må vi sørge likevel den forsknings- og utdanningsmessige kunnskap høyt og mye om de ufødte bedriftene, som om for at Norge er så attraktiv som kunnskapsnasjon, innsatsen som ble gjort, og som gjorde det mulig det var de små nyskapingsbedriftene som var at de samme selskapene velger å investere sin å rekruttere en generasjon av landets fremste er det bare viktigst for landets verdiskaping. Selv er jeg mer kunnskapskapital her til lands, enten det er på det ingeniører til å satse på offshore. kvalitet som opptatt av å oppgradere kunnskapsnivået i alle teknologiske eller det kommersielle området. Det er på denne kunnskapsbakgrunn at de bedriftene vi allerede har, for å sikre at de Forskningsmeldingen har satt ambisjons- Regjeringens forskningsmelding, Vilje til gjelder, og det fortsetter å innovere og omstille seg. På dette nivået. Nå gjelder det for politikerne å enes forskning (St.meld. nr. 20, 2004–2005), er så området har Norge faktisk et internasjonalt om virkemidler som får næringslivet til å satse viktig. Det er kunnskap som skaper fremtidens gjør dessverre konkurransefortrinn, ved at kunnskap er relativt tilsvarende. Dernest må Norges Forskningsråd næringsliv. Det er bare å rette ny og avansert kunnskap til en billig sammenlignet med annen arbeidskraft. våge å prioritere de kunnskapsområder hvor kunnskap mot de mest krevende næringene vi Norske akademikere har til nå ikke forlangt så vi har industrielle muligheter til å hevde oss i har, og så vil fremtidens næringsliv vokse frem ganske unorsk høy avkastning av sine utdanningsinvesteringer. verdensklasse. Tendensen til nå har vært å spre av seg selv, gitt at vi lar konkurransekreftene fra øvelse.» Dette skyldes sannsynligvis gode fi nansierings- forskningsmidlene for mye, eller gjøre satsinger de internasjonale markedene få rå. ordringer for utdanning og den status som på nye områder hvor vi har en altfor lang vei å gå kunnskapsarbeidsplasser tross alt gir. før vi er i den internasjonale tetklassen. Innen Kunnskapskapitalen kunnskap er det bare kvalitet som gjelder, og det Innen forskning er det imidlertid nødvendig Kunnskapsløft gjør dessverre kunnskap til en ganske unorsk for myndighetene å bidra, for den bedriftsø- Jeg skulle gjerne se at det internasjonale øvelse. konomiske lønnsomheten av grunnleggende næringslivet i Norge virkelig tok til orde for et forskning er for usikker og for langt frem til at kraftig kunnskapsløft, både innen utdanning og private aktører kan høste gevinstene. Samfun- forskning her i landet. Norge bør bli så konkur- Torger Reve er rektor ved Handelshøyskolen BI. net, derimot, har en økonomisk avkastning av ransedyktig når det gjelder kunnskap at de E-post: [email protected] 14 NR. 19 – FREDAG 20. MAI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Dyr tjenestepensjon Bare en fjerdedel av bedriftene har pensjon, må det gis unntak for nystartede INNOVASJON pensjonsordning for sine ansatte, viser bedrifter de tre første årene. Mange bedrif- en undersøkelse Bedriftsforbundet har ter som ikke har pensjonsavtale, er nystar- foretatt blant 900 bedrifter. Andelen øker tede og små bedrifter. Dessuten må det gis med bedriftenes størrelse. 13 prosent av adgang til kollektive ordninger for enkeltper- & NÆRINGSLIV bedriftene med under fem sysselsatte har sonforetak med under to årsverk. 190 000 pensjonsordning, mot 39 prosent av mel- enkeltpersonforetak har i dag ikke adgang til lomstore bedrifter med 20 til 50 ansatte. kollektive ordninger. Tjenestepensjon faller Større bedrifter er også noe mer positive til dermed urimelig dyrt. Denne urettmessig- NYHETER – OVERSIKT – NYTTE obligatorisk pensjon enn mindre bedrifter. heten må myndighetene rette opp, sier adm. E-post til redaksjonen: [email protected] – Hvis det innføres obligatorisk tjeneste- dir. Tom Bolstad i Bedriftsforbundet. Småbedriftene på dagsordenen Ukeavisen Ledelse lanserer SMÅBEDRIFTSPANELET neste uke De vil satse mer på småbedrifter. Fra vens tre redaktør Magne Lerø, redaksjonssjef web Marianne Reinskou Granerud, salgssjef Lise Tangen og journalist Bjørn R. Jensen.

Fakta — Nå skal ledere av mindre Bedriftsforbundet, NHO og HSH. og mellomstore bedriftene. Det blir fort slik at Deltakerne i «Småbedriftspanelet» skal det blir de store bedriftene som får dominere, DE SMÅ OG MELLOMSTORE bedrifter få større oppmerksom- følge med på aktuelle sakene som angår små fordi det er lettest å hente saker fra dem. De ■ Med små og mellomstore het. Ukeavisen Ledelse starter og mellomstore bedrifter, tipse om saker og har informasjonsavdelinger og pressetjenes- bedrifter (SMB) menes virksom- trender i tiden, men kan også selv komme med ter og ledere som har god tid til å legge frem heter med under 100 ansatte. neste uke «Småbedriftspanelet» meningsytringer som belyser småbedriftenes sine saker. Slik er det ikke i småbedriftene. EUs defi nisjon går på under 250 situasjon. Likevel er det i småbedriftene mesteparten av ansatte. Det gjør at de aller fl este — et forum hvor nettopp små- sysselsettingen skjer, det er her skatteregimer bedrifter her i landet kan betegnes bedriftenes situasjon står i fokus, Store ressurser og rammebetingelser er mest avgjørende for som SMB internasjonalt. – Hovedsaken er at vi får knyttet til oss små- driften, og hvor potensialet for innovasjon og ■ SMB utgjør 99,5 prosent av sier redaktør Magne Lerø. bedriftsledere som både kan tipse om saker utvikling av fremtidens næringsliv i fastlands- landets 439 000 bedrifter, og står som er aktuelle å skrive om, men som også Norge er størst. Lederne for mindre bedrifter for 53 prosent av omsetningen kan gi bidrag og kommentarer om saker og er en viktig ressurs, og vi ønsker å gi dem en og 60 prosent av sysselsettingen. AV BJØRN R. JENSEN trender som de er opptatt av og som de vil dele direkte stemme ut til offentligheten, sier redak- Over 60 prosent av bedriftene er [email protected] med andre. Denne direkte kontakten mellom tør Magne Lerø. Det er vår journalist Bjørn R. familiebedrifter, og mer enn 70 småbedriftsledere på tvers av organisasjoner og Jensen som vil redigere «Småbedriftspanelet». prosent av dem har mindre enn «Småbedriftspanelet» skal bestå av et utvalg bransjer innenfor denne gruppen, betrakter vi Han har mange års erfaring som redaksjons- 20 årsverk. småbedriftsledere som representerer ulike som svært nyttig, sier Lerø. sjef og journalist med dekning av næringslivet, bransjer, landsdeler og organisasjoner som – Vi er opptatt av ikke å glemme de små sier redaktør Magne Lerø. Sterk resultatforbedring i småbedriften Ukeavisen Ledelse Ukeavisen Ledelse fi kk i fjor målet er at 2006 skal vise pluss i forhold til å øke annonseinntektene tet med cirka 35 prosent i forhold et underskudd på 1,1 millioner regnskapene, sier Magne Lerø. fra 4,3 til 5,4 millioner kroner på til året før. Siste måned hadde vi Annonseinntektene økte med 1,3 årsbasis. Målet om å få fem pro- nærmere 100 000 sidehenvisnin- kroner av en omsetning på millioner til 4,2 millioner kroner sent fl ere abonnenter i år er også ger, ifølge Gallups nettmåling. 12,7 millioner. I 2003 var under- fra 2003 til 2004, og abonnements- innen rekkevidde. Vi skulle gjerne Hver uke er det 7–8000 unike skuddet på 3,7 millioner og inntektene økte fra 6,6 til 8,1 milli- økt raskere i antallet abonnement, brukere som er innom nettsidene omsetningen på 9,5 millioner. oner kroner i samme tidsrom. Avi- men i tider hvor de fl este aviser mis- våre, sier Marianne Reinskou sen trykkes hver uke i et opplag på ter abonnenter, må vi være fornøyd Granerud som er redaksjonssjef for – Vi er fornøyd med en såpass god 13 000. Det offi sielle opplagstallet om vi klarer å øke. www.ukeavisenledelse.no resultatforbedring. Styret har imid- gikk ned fra 7600 til 7000. Dette MMIs fagpresseundersøkelsen lertid gitt klarsignal for enda et år skyldes imidlertid at Ukeavisen Internett viser at det er 35 000 ledere som med ekspansiv satsing. Vi har utvi- ikke får godkjent 900 eksemplarer Nettstedet ukeavisenledelse.no er leser Ukeavisen Ledelse. Det er det staben med en ny journalist, og som løsslag til avisen Folket, siden også vesentlig som et supplement cirka 7200 personer som mottar bruke nå mer på salg og markedsfø- Folket er i samme konsern. til papirutgaven. et daglig nyhetsmail fra Ukeavisen ukeavisenledelse.no har ring. Det gir røde tall også i år, men – Så langt i år ligger vi i rute i – I fjor økte aktiviteten på net- Ledelse. tusenvis av faste brukere. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 19 – FREDAG 20. MAI 2005 15

�� Spleiselag – Tjenestepensjon har en kostnads- Hele 90 prosent av bedriftslederne �� side som må løses. Jo fl ere parter som mener at ansatte må være med på å �� Seks av ti ledere av små og mellom- deltar i fi nansieringen, desto mindre fi nansiere tjenestepensjon, og under �� på hver. Staten må bidra med redu- to prosent mener at bedriftene alene �� store bedrifter forutsetter at �� sert arbeidsgiveravgift. Uten dette vil må betale for en slik ordning. Tallet er �� ansatte, bedriften og staten deler mange nystartede og små bedrifter det samme, uavhengig av bedriftens �� på kostnadene, hvis det blir innført med lav og varierende inntjening bukke størrelse og om den har tjenestepen- �� under, sier Tom Bolstad, adm. dir. i sjon fra før eller ikke. Vårt klare syn er �� obligatorisk tjenestepensjon. �� Bedriftsforbundet. at tjenestepensjon må være en frivillig �� Dette viser en undersøkelse foretatt �� – Vi må for all del unngå at bedrif- ordning og en del av lønns- og anset- �� av Bedrifts forbundet. tene blir sittende med hele regningen. telsesvilkårene, sier Bolstad. ��

FOTO: BJØRN-EGIL MIKALSEN NØKKELTALL Ny oljebunn

Onsdag denne uken ble det Olje: meldt om nok en økning i de amerikanske råoljelagrene. Dette var den 13. uken på rad med økte lagre og oljelagrene overstiger nå 334 millioner fat. Dette er langt større lagre enn hva som er vanlig på denne tiden av året, og det er det høyeste nivået siden mai 1999. Den gangen lå oljeprisen rundt 15 dollar fatet, og det burde derfor ikke overraske at onsdagens melding om rekord- høye oljelagre ga et prisfall på 3,5 prosent. Siden pristoppen i april har oljeprisen falt cirka 20 prosent. Selv om lagrene nå er store, er det fortsatt langt ned til oljeprisen fra 1999. Årsaken til at oljeprisen holder seg på et høyt nivå til tross for rekordhøye lagre, er bekymring for at oljeetterspørselen til vinteren skal overstige verdens produksjonskapasitet. Hvis det skjer, vil oljeprisen stige kraftig og spekulanter forsøker å profi ttere på denne muligheten ved å eie olje nå. President Bush uttrykte i forrige uke at han ønsker å se oljeprisen falle til 25 dollar fatet og ser man på den raske lageroppbyggingen og De vil satse mer på småbedrifter. Fra vens tre redaktør Magne Lerø, redaksjonssjef web Marianne Reinskou Granerud, salgssjef Lise Tangen og journalist Bjørn R. Jensen. Opecs oljeproduksjon kan man ikke utelukke at Bush får sitt ønske oppfylt. Den daglige produksjonen til Opec ligger nå rundt 30 millioner fat per dag, og nærmer seg dermed Pensjonsreformen og LO det høyeste nivået på 25 år. Sist helg uttalte imidlertid Opec-presidenten at 40 dollar fatet INNLEGG andre må betale nærmere ti prosent vil være et «akseptabelt nivå». Det er interes- Av Geir Helge Johnsen Innlegg av egen lønn i årlig premie for å være sant at denne uttalelsen om 40 dollar fatet sikret det samme, dersom vi ikke har kommer bare noen få dager etter Bush sitt ■ GEIR H. JOHNSEN O har nettopp hatt sin store årlige er daglig like gavmilde arbeidsgivere som det ønske om 25 dollar. Det kan se ut som svar Kongress, der politikk og festtaler leder, styreleder og offentlige. på tiltale og innebærer muligens at Opec kan Lgikk side om side. Kampen mot hovedaksjonær i Råd- En lovfesting av en slik ordning, komme til å kutte produksjonen, om prisen «Regjeringa» og støtten til Arbei- givende Biologer AS i også for alle private ansatte, vil få uante faller under 40 dollar fatet. derpartiet stod i fokus, og selv om Bergen. Han er også konsekvenser for både næringslivet og Midt oppi dette noterer vi at Bondevik- Gerd-Liv Valla ikke hadde full kontroll fylkesleder i Bedrifts- arbeidsplassene. Inntjening og over- regjeringen i revidert nasjonalbudsjett opp- over delegatene, så talte i hvert fall forbundet Horda- skudd er nøkkelen for å trygge dagens justerer sitt oljeprisanslag til 47 dollar fatet for Statsministerkandidat Jens godt tirs- land. Johnsen skal være med i arbeidsplasser. Det høye lønnsnivået inneværende år. Regjeringen ligger dermed SMÅBEDRIFTSPANELET dag 10. mai. I de kommende forhand- som i Norge er allerede hardt nok presset høyere i sitt anslag enn hva Bush ønsker og lingene med Regjeringen har han fi re lanseres her i Ukeavisen Ledelse av både billige importvarer og billig hva Opec presidenten kaller akseptabelt. Det ufravikelige krav, og dette vakte solid om en uke. arbeidskraft, og skal det legges enda en kan kanskje tyde på at departementet vil bli applaus hos de fl este LO-delegatene: stein til byrden, vil enda fl ere arbeids- skuffet i løpet av året. – AFP-ordningen må bestå plasser forsvinne de neste årene. – Offentlige tjenestepensjoner på imidlertid å være helt annerledes. AFP- På min arbeidsplass etablerte vi oss Neste uke avholdes måne- 2/3 av lønn må bestå ordningen (Alt For tidlig Pensjon) er ett med innskuddsbasert pensjon da denne Rente: dens rentemøte i Norges – Lovfestet tilsvarende tjenestepen- av de største folkerøveriene Stortinget ordningen kom, men dette ble selvsagt Bank. En rekke profi lerte økonomer forventer sjon for alle privat ansatte har fått i stand i nyere tid (sammen med sett i sammenheng med diskusjonen at Gjedrem vil gi klare signaler om fremtidige – Naturlig videreføring av dagens nullingen av aksjene i DnB). Dette er om lønnsøkning de påfølgende årene. rentehevinger. Sentralbankene i Sverige, Folketrygd nemlig en av de ytterst få velferdsord- Pensjonsordning var for oss en natur- Euro-området og Storbritannia har imidlertid ningene Stortinget betaler for, som ikke lig del lønnsavtalen, der alle tre parter vært svært lunkne i sine kommentarer de Begge deler gjelder alle landets innbyggere. Rett nok selvsagt må yte for at pensjonisten skal siste ukene. Siden sentralbanksjefen tidligere Dette har da Ole Brumm sagt bedre betaler også arbeidsgiverne en andel av få; arbeidsgiver, ansatte og samfunnet har uttalt at Norges Bank neppe vil være den før: Ja, takk, begge deler og litt til. Jens dette, mens pensjonistene ikke har lagt bidrar alle til å sikre pensjonistenes vel- første til å heve renten, tillater vi oss å tro at Stoltenberg er ingen stor taler, men en øre i kassen for å kunne nyte dette ferd. Og det må nødvendigvis innføres også neste ukes rentemøte vil bli en nøytral han er heller ikke dum. Det er klart at godet. Og det gjelder selvsagt for alle over en viss tid. opplevelse. dette går rett hjem hos LOs 850 000 LOs medlemmer, men altså ikke oss medlemmer, der de fl este er offentlig andre. Pose og sekk ansatte og etter hvert også begynner å Offentlige ansatte har en fantas- Nei, det er bare i LO og Arbeiderpar- komme «opp i årene». Offentlig sektor tisk pensjonsavtale, og er sikret 2/3 av tiet og i offentlig sektor en kan bevilge står foran en nødvendig restruktu- lønnen i pensjon. For dette betaler de seg i både pose og sekk uten at det får rering, der oppsigelser og «privatise- ansatte i Staten to prosent av lønnen i konsekvenser. For oss andre er verden ring» truer fra alle kanter. Når det nå året. Enkel hoderegning tilsier at 50 års faktisk ikke så enkel. Spørsmålet om Steinar V. også skal tukles med pensjonsgodene, innskudd utgjør en årslønn, og med litt tjenestepensjonsordninger for alle Nordnes er det klart de fl este stritter imot. renters rente og 2/3 i pensjon, holder også i privat sektor, er for stort til at vi www.nordnes.no Men sett fra privat sektor synes bildet dette til et par–tre år med pensjon. Vi kan overlate det til Stortinget. 16 NR. 19 – FREDAG 20. MAI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Utvikler fattigdom ETIKK & I land med dårlige samfunnsinsti- glende lovverk og dårlig rettsve- tusjoner er store naturressurser til sen til mangel på fri presse og et større skade enn gang, og bidrar til svakt utviklet offentlig byråkrati. at fattige land blir enda fattigere. Det fører til fattigdom i land med SAMFUNNSANSVAR Forskere ved NTNU og Univer- naturressurser, som eksempelvis sitetet i Oslo har undersøkt forhol- Nigeria, Zambia, Angola og Vene- dene i 87 land, og mener at dårlige zuela. Utviklingen går i en annen samfunnsinstitusjoner utvikler retning i land med lite naturres- NYHETER – OVERSIKT – NYTTE fattigdom, skriver Vårt Land. surser, som Korea, Taiwan, Hong E-post til redaksjonen: [email protected] Det handler om alt fra man- Kong og Singapore. Båtbransjen gir blaffen i regnskogen Båtbransjen gir åpenlyst også byggevarebransjen har vært tiske forholdene. Det gjelder særlig Fakta blaffen i hvorvidt materialene gjenstand for Regnskogfondets næringsdrivende som opplever at oppmerksomhet i noen år. stopp i salget av en vare kan gå ut ■ Regnskogfondet har i en de benytter kommer fra – Det positive er at begge disse over innholdet i lommeboka. årrekke satt fokus på bransjer uforsvarlig regnskoghogst bransjene har innsett at de taper Regnskogfondet driver opplys- som selger produkter av øde- eller ikke. Men både møbel- på å selge produkter som er blitt ningsarbeid rettet mot både publi- lagt regnskog. til på en usosial og miljøfi endtlig kum, myndigheter og næringsliv. ■ Fondet har satt et særlig bransjen og etter hvert måte. Det negative er at næringsli- – Vår taktikk er å eksponere for- fokus på møbelbransjen og bygge bransjen har begynt å ta vet ikke har tatt noe moralsk ansvar handlerne, og vi ser at dette fungerer. byggebransjen, som nå har på eget initiativ. De fl este kjedene Det er når mediene begynner å ringe, slike produkter ut av hyllene. tatt en lang rekke regnskog- og enkeltforretningene har lagt og faren for et ødelagt omdømme produkter ut av hyllene. om sin innkjøpspolitikk fordi vårt begynner å bli overhengende, at de ■ Dette har imidlertid AV DAG HÅKON HELLEVIK arbeid har blitt en trussel mot deres næringsdrivende reagerer. skjedd etter press, og ikke [email protected] omdømme, fastslår Løvold. fordi næringslivet har tatt et Bransje etter bransje Regnskogfondet arbeider for å selvstendig moralsk ansvar, – Norske båtfabri kanter bruker fjerne utryddingstruet regnskog fra Fokuset på hagemøbler startet i fremhever Regnskogfondet. natur teak fra Burma på dekk i norske butikkhyller av to årsaker. 1997, da møbler av truet regnskog ■ Verstingene er imidlertid stadig mindre fritidsbåter, og de For det første er den ukontrollerte for alvor gjorde sitt inntog på det båtbransjen, som åpenlyst gir bruker afrikansk hogsten et av klodens alvorligste norske markedet. blaffen i at deres material bruk mahogny inne i miljøproblemer. Hogsten påvirker – Disse møblene var både penere ødelegger natur og mennes- lugarene. Sam tidig SCANPIXFOTO: klima og natur en rekke steder, og og billigere enn møbler i tradisjonelt kers livsgrunnlag. nekter de å forsvare truer med å utrydde en lang rekke norsk trevirke. De ble markedsført sine materialvalg i plante- og dyrearter. Dessuten er nokså aggressivt, og det begynte offentlige diskusjo- hogsten et sosialt problem. Urfolk å bre seg en holdning om at dette Miljøskadelig luksus ner, sier daglig leder mister sitt livsgrunnlag, og mange var helt akseptable ting å kjøpe. Da Saken fra Tullinløkka førte til en i Regnskog fondet, Lars Løvold mennesker tvinges inn i slave- skjønte vi at vi måtte konsentrere debatt om hvorvidt uetiske materia- Lars Løvold. lignende arbeid for å skaffe tøm- oss særskilt om denne bransjen, ler burde rives vekk fra et ferdig bygg Med vårsola kommer Regnskog- merindustrien arbeidskraft. sier Løvold. eller ikke. I dette tilfellet grep stats- fondets årlige kampanjer mot miljø- Med årene krympet utvalget av råd Morten Meyer inn og sørget for skadelige møbler i norske hager og «Alle» er for regnskogmøbler i Norge, og Regn- at regnskogmaterialene ble fjernet. terrasser til syne. Men etter at dette – Bevaring av regnskogene er noe skogfondet plukket opp byggebran- – Det var et viktig signal til bygge- arbeidet har pågått siden slutten «alle» er for, og noe som svært få sjen som sin neste målskive. Dører, bransjen at disse materialene ble tatt av 90-tallet, er utvalget av tropisk argumenterer aktivt mot, fastslår porter og ikke minst parkett med vekk. I andre sammenhenger er det regnskog i møbelforretningene blitt Løvold. tvilsom opprinnelse, var relativt kanskje ikke like naturlig. Det vik- Avskoging er mer enn et miljøproblem — det er også et sosialt problem når urfolk mister sitt livsgrunnlag. Bildet er tatt i forbindelse med en landkonfl ikt i Amazonas. nesten borte. Det samme gjelder – Likevel er det et stort skritt for populære produkter. tige er at man slutter å etterspørre utvalget av tropisk parkett, etter at mange å ta konsekvensen av de fak- – Nå har også byggevarekjedene regnskogtømmer, ikke at folk river Stadig fl ere fritidsbåter selges med begynt å fjerne slike ting fra hyllene, opp gamle hus eller brenner gamle detaljer i tropisk regnskogtømmer, og det er selvsagt gledelig. Men vi båter, sier Løvold. enten som ekstrautstyr eller som har måttet tvinge dem. Det at vi Men i nye båter har regnskogtøm- standard. fokuserer på parkett, for eksempel, mer ingen ting å gjøre, understreker betyr ikke at beslektede produkter han. Et problem for miljøforkjem- Taushet er gull som plater eller listverk automatisk perne er imidlertid at naturteak har Regnskogfondets holdning er at går ut av bruk. Et eksempel på det, en kvalitet som gjør materialet sær- det fi nnes brukbare alternativer er historien om fi nérplatene i Nasjo- lig godt egnet til bruk i båt. til regnskogtømmer også i båt, og nalmuseets nye paviljong på Tullin- – Plast er selvsagt lettere og gjør at ingen tradisjoner eller kvalitets-  løkka i Oslo nylig. De fl este er ikke en båt i stand til å seile raskere, krav kan forsvare ødeleggelse av klar over hvor vanlig fi nérplater av men svært mange ønsker utvendig naturen og av mange menneskers  regnskogtømmer faktisk er. treverk fordi det gir båten et eksklu- livsgrunnlag. Båtbransjens svar er Løvold trekker frem Byggmak- sivt preg. Da er naturteak uten tvil taushet. ker som et godt eksempel på hvor- best egnet, også bedre enn teak fra – De stiller ikke opp i offentlige  dan en forhandler kan forholde seg plantasjer. Båtbransjen selv argu- diskusjoner med oss. Bransjen har til denne type produkter. menterer blant annet med at de har åpenbart konkludert med at taushet  –Vi har forståelse for at en stor en slags «hevd» på å bruke teak på er en god taktikk, for da forstum-  kjede ikke kan ha detaljkunnskaper denne måten, fordi dette har vært mer debatten. Det er langt på vei om opprinnelsen til hvert eneste det foretrukne materialet i mange riktig også, for vi har fl ere ganger  produkt de har i hyllene. Men ved hundre år. I praksis betyr dette at sagt ja til tv- og radiodebatter som  å legge ansvaret på underleverandø- man bruker teak som eksporteres er blitt avlyst fordi motparten ikke rene, løser kjeden dette problemet av militærregimet i Burma, for det ville komme i studio.  på en veldig god måte. Nå har Bygg- fi nnes knapt noen annen naturteak Det er fullt mulig å dyrke teak i makker en standardformulering i på markedet i dag. plantasjer under forsvarlige forhold, sine avtaler hvor underleverandø- – Hva med mahogny i kahytten? selv om plantasjedrift i seg selv ikke rene holdes økonomisk ansvarlig – Innvendig har materialvalget er noen garanti for at tømmeret er for det eventuelle omdømmetapet ingen praktisk betydning, og det er dyrket på en bærekraftig måte. Det  kjeden lider dersom leverandøren utelukkende snakk om å gi et inn- fi nnes også andre tropiske tresorter,   kommer med produkter som har, trykk av luksus. Vi ser at dette blir som for eksempel gummitre, som eller kan ha, skadet regnskogen. viktigere og viktigere for bransjen. hogges og selges uten at de repre- UKEAVISEN LEDELSE – NR. 19 – FREDAG 20. MAI 2005 17 STANDPUNKT Brøt loven minst 249 ganger ■ Av JAN BORGEN Sundal Collier Fondsforvaltning har opparbeidet seg avisen at man ikke vil utelukke at lovstridig forvalt- Generalsekretær i Transparency International Norge en liste på 249 lovbrudd i løpet av et drøyt år, fra ning har forekommet i enda større grad. E-post: [email protected] januar 2004 til mars 2005. – Vi har valgt å begrense oss til det som var nød- Lederen for virksomheten, Steinar Strømsnes, vendig for å få dette selskapet ut av markedet, sier trakk seg fra stillingen sin for et par uker siden. han. Selskapet har nå overlatt sine fond til Warren Dagens Næringsliv skriver i dag om Kredittilsynets Wicklund. «Slik gjør jo alle» rapport om virksomheten. Her beskrives et selskap Dagens Næringsliv peker videre på at Steinar hvor lovbruddene har stått i kø og vært av «lang Strømsnes også i en tidligere jobb som investerings- FORRETNINGSMENN DØMT FOR KORRUPSJON mener de er varighet og høy alvorlighetsgrad». sjef i Gjensidige Fonds har fått kritikk av Kredittilsy- ofre for rettsvesenet, for jussen, for «systemet». De anser seg for Seksjonssjef Eystein Kleven i Kredittilsynet sier til net for tvilsomme investeringer. uskyldige. «Slik gjør jo alle», sier de. Katarina Jacobsson, forsker i sosiologi ved Lunds universitet, gikk gjennom svenske dommer, og intervjuet 14 personer som ble anklaget og/eller dømt for bestikkelser. Flere gikk med på å la seg intervjue nettopp fordi de fant det ubegripelig at de var blitt dømt, ifølge Jacobsson. Hun fant følgende: Hva forretningsfolk betrakter som klander- verdige handlemåter er ikke selvsagt. De fordømmer bestikkelser og korrupsjon, men gir samtidig mange eksempler på bestikkelser som de oppfatter som akseptable eller moralsk forsvarlige. Det loven måtte forby, kan være moralsk forsvarlig. Det er jussen det er noe galt med. Lovens grenser oppfattes ikke som absolutte. Hva som er ulovlig må avgjøres fra tilfelle til tilfelle. Båtbransjen gir blaffen i regnskogen INGEN ANSER SEG FOR SKYLDIGE. Ingen av de dømte personene anså seg for skyldige i lovbrudd. De kunne muligens innse at de handlet på den lyssky siden, men alle hadde forklaringer som skulle rettferdiggjøre handlingene. Bak disse bortforklaringene fantes en forestilling om hva en «riktig bestikkelse» er. Den skal være av stor verdi og man skal lett kunne se hva så vel bestikkelsen som fordelen består av. Det fi nnes også en tydelig oppfatning om at bestikkelser

FOTO: LARSFOTO: M. HJORTHOL/SCANPIX inngår i en bestemt handlingssekvens: først gave, siden motytelse. I en av rettsavgjørelsene Jacobsson undersøkte, var de innblandete bevisste på at en viss «provisjon» som var blitt utbetalt, var tvilsom. Men ettersom «provisjonen» var blitt fakturert og bokført åpent, anså man at det umulig kunne ha handlet om bestikkelse. En annen intervjuperson som ble dømt for bestikkelse, sendte en gave til en statlig tjenestemann med et følgebrev undertegnet på foretakets brevark. Fravær av hemmelighetsmakeri ble påberopt som bevis på hans ærlige hensikter, ifølge Jacobsson. En annen forestilling om bestikkelser hos intervjuobjektene, var at bestikkelsene må betinge høye verdier før de kan anses klan- derverdige. Men i ﬂ ere av dommene Jacobsson undersøkte, hadde «gavene» eller fordelene en verdi av noen tusenlapper eller mindre – betalte fergeturer, middager, presangkort eller lignende.

NOE «ALLE» GJØR. Av undersøkelsen fremgikk det videre at det er vanlig å rettferdiggjøre handlingene med at det er noe som «alle» gjør. «Slik gjør man det i bransjen, det er en del av kulturen». Man tenderer mot å presentere seg selv som særskilt ærlig og hederlig. En av forretningsmennene dømt for bestikkelse, anvendte i løpet av intervjuet Jacobsson hadde med ham uttrykk der han beskrev seg selv som ærlig, ikke mindre enn nitten ganger. Da er det vel heller ikke rart at intervjuobjektene kjente seg som «ofre». Det er hovedregelen og ikke unntaket, sier Jacobsson, å fremstille seg som offer for «systemet». Man «utsettes for» eller «blir dratt inn» i forhold man ikke har kontroll med. Oppfatningen er at man som følge av uheldige omstendigheter er man blitt et offer for jussen og havnet i rettsapparatets søkelys. Men dette er jo ikke annet Avskoging er mer enn et miljøproblem — det er også et sosialt problem når urfolk mister sitt livsgrunnlag. Bildet er tatt i forbindelse med en landkonﬂ ikt i Amazonas. enn ansvarsfraskrivelse, en primitiv avskriving av skyld.

lokalbefolkningens interesser. Pro- HOS OSS. En tilsvarende undersøkelse burde foretas i Norge. Nyt- blemet er at organisasjonen ved alt ten ville være å få dokumentert og bekreftet sterke antagelser om at Verstingen Trygve Hegnar for mange anledninger har vært personer involvert i korrupt praksis ikke opplever at de gjør noe galt En av verstingene når det gjelder båtbransjens slepphendte med å følge sine egne eller ulovlig. Opplevelsen av straffverdighet synes å være en helt annen bruk av miljø ødeleggende materialer, er Trygve regler. Selv er vi blant dem som har og klarere hva gjelder bedrageri, utroskap, underslag og så videre, enn Hegnar, fremhever Regnskogfondet. Gjennom påvist at FSC har latt sin egen ord- hva gjelder bruken av bestikkelser. «Alle» fordømmer korrupsjon. sitt investeringsselskap Periscopus eier Hegnar ning bli hullet ut. Men også «alle» fi nner bortforklaringer når det stilles spørsmål ved Windy Boats, som er en av de to største båtbyg- Så i påvente av en mer vanntett deres egne handlemåter. gerne i Norge. Den andre er Askeladden. KNUTFOTO: FALCH/SCANPIX sertifi seringsordning har Regn- OVDS-saken er en illustrasjon. Den gjaldt kanskje ikke korrup- – Det er jo verd å merke seg at Trygve Heg- skogfondet ønsket seg et totalforbud sjon, men misbruk av offentlige tilskuddssystemer. Mange som nar er fullstendig taus når han blir kontaktet om mot all import av tropisk tømmer til mottar offentlige tilskudd, oppfatter ikke at deres misbruk er straff- dette spørsmålet. Han er ellers ikke den som Norge. Myndighetene på sin side, bart. Lederne i OVDS engasjerte rederiet i alvorlig kriminalitet; den unnslår seg for å delta i samfunnsdebatten. Men når vi spør ham har sverget til frivillige ordninger. største saken noensinne om svindel med offentlige midler (113 mill.). om materialbruken i båtene, ber han oss om å rette henvendelsen – De er blant annet redde for at I motsetning til hva de involverte påsto, var kriminaliteten ikke et til fabrikkens administrerende direktør. Faktum er at fi rmaet hans de gjennom et forbud skal komme utslag av «tilfeldigheter». Det var uærlighet, løgn, juks, fortielser og driver en praksis som det er umulig å forsvare etisk, og jeg ville tro på kollisjonskurs med WTO. Men hemmelighold satt i system. Alle lederne visste om manipulasjonen det burde interessere en bedriftseier, sier Lars Løvold. frivillige ordninger er for svake og med regnskapene, og alle tidde om det. Administrerende direktør for lette å omgå, og jeg er overbevist bagatelliserte saken, tross dens alvor. Han forsvarte egen opptreden, om at Norge ville vunnet en eventu- mens retten påviste klanderverdig passivitet og slett ledelse fra hans ell sak i WTO. Verdens regnskoger side. senterer noe miljøproblem. Lenge ba sier Løvold. forsvinner nå i et tempo som gjør at Man kommer ingen vei med å benekte, fortrenge eller bagatel- Regnskogfondet forbrukerne se etter vi ikke har noen tid å miste. Særlig lisere eget ansvar. Alle ansatte, men først og fremst topplederne, må stempelet fra sertifi seringsorgani- Uthuling av FSC i Asia er situasjonen mange steder bidra til å endre lukkede, korrupte kulturer. Man slipper i lengden sasjonen FSC, Forest Stewardship – Mange har drevet salg ved hjelp akutt. Derfor er det uholdbart å sitte ikke unna med forhold som ikke tåler dagens lys. Council, hvis de ønsket produkter av lettvinte forklaringer og inn- og vente på at næringsdrivende som de kunne kjøpe trygt. Men i den holdsløse «sertifi kater» uten noen utnytter regnskogene skal ombe- senere tid har også omdømmet til som helst verdi. FSC har vært den stemme seg og bli med på frivillige FSC kommet under press. eneste akseptable ordningen. FSC ordninger. Lite tyder på at norske «Man slipper i lengden ikke unna med forhold som – Det er synd, for det fi nnes for har et regelverk som er godt nok, båtbyggere, for eksempel, har tenkt tiden ingen andre sertifi serings- de skal sertifi sere tømmer som å forandre sine holdninger med det ikke tåler dagens lys.» ordninger vi kan bruke i stedet, hogges i pakt med naturen og med første, sier Lars Løvold. 18 NR. 19 – FREDAG 20. MAI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE ERFARING – KUNNSKAP – GODE RÅD Tips, reaksjoner eller spørsmål? Kontakt redaksjonen på [email protected] Glem gamle suksesshistorier for å skape nye

Skal man lykkes med ny, bane- glemme. Papiravisen opprettet en Gode råd internettenhet i 1995, men i star- brytende business i et veleta- ten var nettavisen tett integrert med Nye forretningsmodeller i fotobransjen blert foretak, må man glemme, Slik leder du nyskaping papiravisen og brukte papiravisens Salg og fremkalling av tradisjo- ny type virksomhet i virksomhe- låne og lære. Det er imidlertid i en etablert virksomhet forretningsmodeller. Etter hvert nell fi lm stuper. Foto Knudsen ten for å møte digitaliseringen. som årene gikk, sakket de imid- Nå må 40 ansatte gå. lett å undervurdere den 1. Rekrutter utenfra lertid akterut i konkurranse med satser på nye produkter og – Kundegruppen er en annen utfordringen det er å glemme. Den nye virksomheten bør andre nettaviser. henter inn internettkompe- enn før. De er yngre, det er fl ere ansette folk utenfra i nøkkel- For å snu utviklingen tok avisen tanse. Men omstillingen koster. menn blant dem enn før og de posisjoner, og sterkt vurdere noen omfattende, organisatoriske har en viss interesse for tekno- om en utenfra bør lede hele grep. Nettavisen beskyttet merkeva- – I løpet av de tre første måne- logi. Utfordringen for oss, og Av Anita nysatsingen. ren the New York Times gjennom dene i år falt salget av tradisjonell bransjen generelt, er å nå fram Myklemyr redaksjonelt innhold fra papirre- fi lm med 45 prosent, for fjoråret til det brede lag av folk med de [email protected] 2. Rapportering daksjonen, men på andre områder totalt sett falt sal- nye, digitale produktene, sier Den nye enheten bør rappor- var forandringene dyptpløyende: get med 20 pro- Knudsen. Strategiske eksperimenter er kritisk tere til et organisasjonsnivå Nettutgaven begynte å rappor- sent. Jeg skal like Digital teknologi har gjort at for langsiktig vekst – men hvilke et hakk over den tradisjonelle tere direkte til topplederen, isteden- å se den bransjen kundene er blitt mer selektive konkrete grep må til for at lovende virksomheten. for til lederen i papiravisen. De fi kk som hadde klart når de velger ut hvilke bilder de ideer skal komme seg ut av inkuba- 3. Tenk nytt om sitt eget strategiske team, inkludert å være lønnsom vil ha papirkopier av. Det er også toren og bli til løpende, bærekraf- ny ledelse av forretningsutvikling med et slikt fall oppstått en etterspørsel etter nye funksjoner Ole Bjørn tige nye virksomheter? Spørsmålet Den nye virksomheten bør og personalledelse (HR). De ansatte for hovedpro- Knudsen produkter som lagringstjenester, er stilt, og forsøkt besvart, av Vijan tenke nye tanker om grunnleg- folk utenfra med internetterfaring, duktet, sier Ole minnebank og fotogaver som Govindarajan, professor i Inter- fl yttet til en annen bygning og Bjørn Knudsen, administrerende musmatter, krus og kalendere gende forretningsfunksjoner national Business ved Dartmouth satte seg nye mål. Resultatet var en direktør i kjeden Foto Knudsen. med kundens egne bilder på. som påvirker hverandre, for College’s Amos Tuck School of eksplosjon av kreativitet, nye inn- Digital fotografering er langt Business Administration, og Chris eksempel om markedsføring tektskilder og tilleggsprodukter på vei i ferd med å utkonkurrere Internett-erfaring Trimble, gjesteprofessor i Business og produktutvikling. som lyd og levende bilder, arkiv- fotografering med fi lm, og Knud- Omstillingen er så omfattende Adminstration samme sted. De to 4. Bygg et nytt funksjoner, interaktive funksjoner sen er i ferd med å bygge opp en at fotobransjen har fått behov for har studert strategiske eksperi- målesystem og kontinuerlige nyhetsoppdaterin- menter i ti etablerte virksomhe- Unngå å måle det nye sats- ger. ter, herunder New York Times og ningsområdets resultater ved Det oppstod imidlertid spen- Kodak, og presenterte funnene sine hjelp av den etablerte virksom- ninger mellom de to enhetene. i maiutgaven til Harvard Business hetens målesystemer. Papiravisen følte seg truet, og fryk- Review. tet at de ville miste abonnenter til Vanskelig hos de etablerte 5. Våg det komplekse Studiene deres viser at nyska- nettavisen. Flere forskere har pekt på at dan nye ideer kan være forenelig Lederen for det nye området pende strategiske eksperimenter Undersøkelser viste imidlertid det er vanskelig å få til innova- med det selskapet allerede driver med vekstpotensial sjelden lever i bør ikke evalueres for tungt at nettavisen tok minimalt for seg med. En del ideer dør på dette fredfull sameksistens med den eta- opp mot planer. av papiravisens abonnenter. Det var sjon i store, etablerte selska- stadiet, fordi ledelsen ikke fi nner blerte, tradisjonelle delen av virk- 6. Løft frem ny tenkning heller motsatt: Nettavisen genererte per. dem forenelige med det bedriften somheten. Den nye virksomheten Lederen av nysatsingen bør fl ere lesere til papiravisen. driver med. I andre tilfeller lykkes får tre utfordringer: skape et unikt tankesett om Torger Reve, rektor ved Handels- det selskapene å bringe ideene Å glemme, å låne og å lære. handlinger som fører til suk- Lær mekanismene høyskolen BI og med strategi frem, fordi det fi nnes en «prosess, og jevnlig forsterke dem. Govindarajan og Trimble konklude- og innovasjon som spesialfelt, duct champion» som brenner for Balanser gammelt og nytt (KILDE: «BUILDING BREAKTHROUGH BUSINESSES rer med at det viktigste prosessen forteller at fl ere ideen og klarer å formilde bud- WITHIN ESTABLISHED ORGANIZATIONS», Nye virksomhetsområder har et HARVARD BUSINESS REVIEW, MAI 2005) for den nye virksomheten, lærepro- forskere har truk- skapet til ledelsen, sier Reve. fortrinn fremfor virksomheter som sessen, er den vanskeligste. ket konklusjoner begynner på bar bakke: De kan låne Når man driver forretninger i samme retning Frikoblede enheter merkenavn, salgsnettverk, produk- kundene våre? Hvilke verdier kan på et helt nytt område, støter man som Govindara- – Den største utfordringen ligger sjonskapasitet, regnskaps- og inn- vi tilby? Hvordan leverer vi de ver- på mange ukjente faktorer. Det er jan og Trimble. i de sentraliserte selskapene. kjøpssystemer. For å nevne noe. Det diene? avgjørende å forstå hva som påvirker – Tidligere Innovasjon i store selskap kan Torger Reve er imidlertid viktig å balansere lån Banebrytende, ny virksomhet forretningene og resultatene, men i Harvard-profes- fungere bedre hvis det skjer i og glemsel: Låner det nye området kan også kreve helt ny organisa- starten blir resultatforventningene sor Robert Burgelman har tidli- frikoblede enheter, hvor selskapet for mye fra den etablerte virksom- sjonstenkning på områder som gjerne ren gjetning. gere påpekt at det er vanskelig å tillater at det eksperimenteres. heten, blir det vanskelig å glemme ansettelser, evaluering, kompe- Artikkelforfatterne understreker få til innovasjon i store, etablerte Nettleser-selskapet Opera gamle suksessoppskrifter til fordel tanse, rapportering, planlegging imidlertid at det er viktig å utar- selskaper. Innovasjon krever ofte Software er et norsk eksempel for nye. og budsjettering, målesystemer og beide prognoser, til tross for alle at de bryter litt med selskapets på en bedrift tuftet på en ny idé Ifølge Govindarajan og Trimble kompensasjon. «bomskuddene». egen praksis. Utfordringen der- skapt i et stort, etablert selskap – er det avgjørende for et helt nytt sats- Det er analysen av forskjellene nest, er å forklare ledelsen hvor- Telenor. Ideen lå imidlertid ikke ningsområde at de glemmer den Nye folk i ny modell mellom forventet og virkelig resul- etablerte kjernevirksomhetens for- Artikkelforfatterne bruker New tat som er det avgjørende for om retningsmodell. De må fi nne nye York Times som et eksempel på en man lærer nok om sin nye virksom- svar på spørsmål som: Hvem er virksomhet som måtte lære seg å het til å lykkes eller ei. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 19 – FREDAG 20. MAI 2005 19 Virkelighetsfjern lederutdanning på de kjente business-skolene? I siste utgave av Harvard Business Review I «How Business Schools Lost Their å håndtere den type ting ledere skal drive en vitenskaplig tilnærming, men at de har rettes det skarp kritikk mot virkelighets- Way» skriver Bennis og O’Toole at skolene med i det virkelige liv. forsaket andre typer kunnskap, mener de fjerne business-skolers lederutdanning. er for fokusert på vitenskaplig forskning. De Ifølge Bennes og O’Toole må det tas to. Dette er ikke et spørsmål om enten-eller, I den internasjonale ledelsesdebatten, ansetter professorer med begrenset erfa- flere grep for å få skolene tilbake på sporet: men et både-og. stilles det med jevne mellomrom spørs- ring fra det virkelige liv, og artikkelforfat- MBA-pensumet må blant annet styrkes En undersøkelse gjort av London Busi- målstegn ved business-skolenes evne til å terne mener at noe av konsekvensen er at gjennom flere tverrfaglige, praktiske og ness School som omtales International utdanne ledere. skolene uteksaminerer studenter som er for etiske spørsmål og analyser som reflekterer Herald Tribune bekrefter problemstillingen. Warren G. Bennis og James O’Toole dårlig utstyrt for å håndtere komplekse pro- de komplekse utfordringene næringslivsle- Resultatene fra undersøkelsen viser at føyer seg med sin siste artikkel i Harvard blemstillinger som ikke er kvantifiserbare. dere faktisk blir stilt overfor. ledere som søker seg til MBA-programmer Business Review inn i rekken av kritikere. De er med andre ord for dårlig forberedt på Problemet er ikke at skolene har vektlagt er lite interessert i tradisjonell akademia. Glem gamle suksesshistorier for å skape nye Nye forretningsmodeller i fotobransjen nye typer kompetanse. «Innovasjon i store selskaper – Problemet vårt er at vi har for mange kostnader i den gamle kan fungere bedre hvis det verdenen. Vi har vært nødt til å skjer i frikoblede enheter, si opp medarbeidere, og de som blir værende må ha en grunnleg- hvor selskapet tillater at det gende forståelse for digitale teknik- eksperimenteres.» ker. Vi må bygge opp elementer i organisasjonen, gjerne i form av Torger Reve, BI-rektor prosjektgrupper, som forstår denne nye digitale verdenen FOTO: RALF HETTLER/ISTOCKPHOTO.COM spesielt godt. De må igjen få organisasjonsmakt nok til å gjennomføre nødvendige endringer. Det innebærer at vi også på ledersiden vil få endringer i årene som kommer, sier Knudsen, som forteller at de kommer til å satse på ledere med erfaring fra internettbaserte selskaper. Spesialkunn- skap innen fag som kjemi, mekanikk og fototeknikk er ikke lenger nok.

Vanskelig hos de etablerte innenfor et område som Telenor ville satse på, og nyskaperne grunnla som kjent et eget selskap. – Frikobling av nyskaping inngår som et element i teorien om næringsklynger. En klynge er en samling bedrifter og miljøer som gir tilgang på alle de nødven- dige innsatsfaktorene i bransjen; kompetanse, kapital, innsatsvarer og tjenester. Jo ﬂere relevante leverandører som eksisterer i klyngen, jo ﬂere komplementære produktelementer, jo bedre utbygd infrastruktur – desto mer komplett er klyngen. Hovedpoenget er at miljøet utvikles fordi de trekker på hverandres kompetanse, sier Reve. ■ Se forøvrig Torger Reves artikkel «Det er kunnskap vi skal

leve av» på side 13. Hvilke konkrete grep må til for at lovende ideer skal bli til løpende, bærekraftige nye virksomheter? 20 NR. 19 – FREDAG 20. MAI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERFOKUS

FAGFOLK I LEDELSE – OM LEDELSE – TIL OG FOR LEDERE ■ Coaching er en motepreget ledelsesteori. I denne artikkelen vil Rolf Olsen hjelpe innkjøpere av coachingtjenester med et sett av kriterier og tilnærminger som kan sikre at investeringer, spesielt i ledercoaching, ikke blir bortkastede penger.

Coaching – bortkastet mote eller effektiv nytte?

FOTO: HALVARD ALVIK/SCANPIX ennistreneren Timothy Gallaway utviklet kjennetegner effektiv ledercoaching, og den forsk- tidlig i 70-årene en egen coachingmetode for ningen som fi nnes er av svært ujevn kvalitet. Men Tsine spillere. Han observerte at enkelte spil- som et eksempel viser en studie av 3871 ledere lere var godt fysisk og teknisk trent, men de synes (Hay/McBer 2000) at ledere som praktiserer en ikke å være i stand til å realisere sitt potensial, coachende lederstil aktiverer positive effekter på spesielt i kritiske faser av et spill. For å hjelpe disse faktorene «tydeliggjøring av mål» og «prestasjons- utøverne arbeidet han ut fra en grunnleggende standarder hos medarbeidere», men at denne antakelse om at «motstanderen i spillerens eget lederpraksisen ikke automatisk bidrar til positive hode ofte er større og sterkere enn motstanderen effekter på faktorene «medarbeideres ansvarlighet på den andre siden av banen». Gallaway oppdaget for bedriften» og/eller deres «stå-på-vilje» (com- at tradisjonell idrettsinstruksjon ikke bidro til mittment). For at coaching skal bidra til effekter endring og frigjøring av disse idrettsutøverne. Det på de to sistnevnte faktorene må det utvikles svært var som om utøveren ikke kunne koble andres råd klare og forpliktende kontraktsavtaler mellom til vekstkildene i eget liv. I stedet begynte han å coach og coachee om mål, oppfølging og hvilke stille spørsmål (coachet). Disse spørsmålene synes konsekvenser svak måloppnåelse skal medføre. å aktivere selvtillit og krefter hos utøverne, som fjernet den indre stemmen som sa: Dette greier Uklare grenser du ikke, dette var feil og så videre. Han oppdaget Man kan undre seg på hvorfor ledercoaching videre at ved å stille spørsmål utviklet utøveren som lederutvikling har vunnet så stor og ukritisk en naturlig evne til å fi nne andre måter til å nå popularitet i Norge på relativt kort tid. Har den sine mål. Det var som om utøveren gjennom hans enkle og unyanserte kritikken som er bedrevet spørremetode fi kk kontakt med selvtillit, indre i noen norske fagblader de par siste år av de visdom og ukjente ressurser. Ledercoaching har sitt kunnskapstilfang fra mange disipliner, så som konsulting, tradisjonelle lederutviklingsprogrammene lagt Utgangspunktet for Gallaways tankegang var ledelse, organisasjonsutvikling og psykologi. grunnlaget for denne bølgen? Eller er dette en at vi har de nødvendige ressursene og de kloke konsulentdrevet aktivitet, hvor nær sagt alle og tankene inne i oss selv. Vi trenger bare en coach være en betydelig jobb, som kan ta alt fra noen enhver kan presentere seg som ledercoach og som kan stille de gode og kloke spørsmålene og minutter til fl ere samtaler. I denne fasen er coac- tjene gode penger? derved bringe fram disse ressursene og følgelig til hen en fødselshjelper som utfordrer, både med Spesielt når ledere er i overgangsfaser fra en de ønskede mål. En coach blir på denne måten en henblikk på å målets tydelighet og dets realisme. lederjobb til en annen er det slik, og da kan jeg som bringer en annen framover til et ønsket sted. Han sørger også for å kartlegge og tydeliggjøre umiddelbart forstå nytten av en coach. Hvis den En coach er jo opprinnelig en vogn som bringer målets viktighet for coachee, og hvilke konse- nye lederrollen også representerer et sprang i en mennesker framover. kvenser motivasjonen har for måloppnåelse eller leders karrière, både i form av større ansvar og et Ut fra Gallaways prinsipper handler coaching manglende sådan. I en bedriftsmessig sammen- møte med en ny og krevende endringsdynamikk, om å åpen for menneskers potensial, og dermed heng sørger også den gode coachen for at målet vokser nytten av coaching ytterligere. øke deres prestasjoner. Spørsmålene aktiverer (ene) er forankret i en strategisk sammenheng, og Ledercoaching er distinkt forskjellige fra andre coacheens jeg-styrke, åpner potensial og kilder, at måloppnåelsen blir viktig for å lykkes i jobben. typer coaching, og fra psykoterapi. Ledercoaching lokker fram de kloke svarene og løsningene som Det andre steget er å rette oppmerksomheten har sitt kunnskapstilfang fra mange disipliner, så fi nnes i personene selv. Coachen assisterer via «Alle mot nåtidstilstanden hos coachee. Hvor langt som konsulting, ledelse, organisasjonsutvikling sine spørsmål utøveren til å nedkjempe og å unna målet er coachee i dag? Og hva må han/hun og psykologi. Men denne typen coaching må alltid overkomme barrièrer, fi nne ressurser, mulige virksomheter utvikle for å komme i mål? Hva må han/hun lære ha sin nerve og sin dynamikk i spenningsfeltet løsninger og svar i seg selv. som benytter seg? Hvilke hindringer må overvinnes? Hvilke mellom lederens personlige behov og organisasjo- Gallaways prinsipper ble overført til næringsli- forsakelser og prioriterninger er nødvendig? nens strategiske behov. Dette gjør at coachingpro- vet av fl ere, blant annet John Withmore. Coaching seg av Det tredje steget er en konkret handlingsplan sesser av ledere kan gjøres transparent (gjennom- ble svært populært opp gjennom 90-årene, og har profesjonelle som coachee selv presenterer for coachen. siktig) og tilgjengelig for kvalitetsvurderinger i tatt helt ukritisk av i dette tiåret. Begrepet blir i Det siste steget dreier seg om hvordan coac- sterkere grad enn veiledning og terapi. dag ofte anvendt generelt om rådgivning, blandet coacher bør hen og coachee skal samarbeide, det vil si en Coacher kan ha forskjellig bakgrunn og kan sammen med mentoring (mentor = eldre erfaren samarbeidskontrakt. Hvordan skal oppfølgingen støtte seg til en bredde av teknikker. som deler sin erfaring) og har gått inn i konsulen- utvikle et være? Hvem har ansvar for hva? Hvordan skal Den faglige diskusjonen om teknikker har gått ters salgsretorikk. Coaching er blitt et begrep det standard det kommuniseres rundt avvik fra plan- og mål- langs fl ere akser. Eksempelvis, hvilke effekter kan har gått infl asjon i. oppnåelse? Hvordan skal ulike behov underveis tilskrives coachingrelasjonens kvaliteter versus spørrebatteri og kommuniseres? spørsmålsteknikker? Svaret på denne problemstil- Hva er så coaching prosedyrer for Underveis i dette arbeidet både iakttar og lytter ling er sprikende. De ulike defi nisjoner beskriver gjerne coaching coachen til coacheen. Han er opptatt av hvordan En annen diskusjon har handlet om hvilke ved hjelp av stikkord som å frigjøre prestasjoner/ etterevaluering han kan støtte og utfordre den andre til å bli mer faglige krav som skal stilles til en coach eller en læring/utvikling/handling/selvrealisering/poten- av coaching- avklaret, til å oppdage ressurser, øke sin selvfor- god/effektiv coachingprosess? sial og så videre. En god coach arbeider ut fra to ståelse, se og endre sine tanke- og handlingsmøn- Så langt er det lite faglig enighet om slike grunnleggende verdier og antakelser. Dessuten prosesser.» stre. Det fi nnes ulike synspunkter på hvordan grunnleggende spørsmål. Inntil større faglig opererer coachen med en typisk målmodell under coachen skal forholde seg til det å komme med enighet er oppnådd om rammene og innholdet i gjennomføringen av coachingprosessen. De to egne forslag. Noen coacher er svært restriktive hva god/effektiv coaching er, vil jeg være skeptisk antakelsene er: med å presentere forslag, andre drister seg til å til å introdusere universelle standarder eller eta- ■ Alle mennesker har ulike potensialer i seg, servere ideer og muligheter for coachee. For begge blere faglige barrièrer med hensyn til å defi nere som det har vanskelig for å utnytte uten en viss retninger er det bannlyst å presentere «såkalte profesjonell coaching. Ulike forsøk på sertifi se- «fødselshjelp». svar». Svar medfører at coachee ikke får virkelig ring av ledercoacher er trolig vel så mye drevet av ■ Coachee har svarene, coachen har spørsmål- eierskap til de løsninger som er lagt på bordet. profi ttmotiv som av faglig tydelighet. ene. Det vikitgste er å støtte og utfordre slik at Jeg tror heller at bedrifter som ønsker å enga- coachee fi nner sine egne svar, sine egne veier til Eierskap og kontrakter sjere profesjonelle coacher for sine ledere, bør forpliktende å nå sine mål. Coachees eierskap til løsningene er med andre utvikle sine egne kriterier og evalueringsprose- Målmodellen er følgende: Første steg er å ord en nødvendig forutsetning for at en coac- dyrer for sine investeringer i ledercoaching. Slike hjelpe coachee til å defi nere sitt/sine mål, og å hingprosess blir effektiv. Men det må mer til. Det krav kan dreie seg om: 1. klart defi nert inngangs- gjøre disse helt tydelige og spesifi kke. Dette kan fi nnes foreløpig knapt med forskning om hva som terskel for å engasjere profesjonelle coacher, 2. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 19 – FREDAG 20. MAI 2005 21 Flommer over av coacher Coachingbølgen har tatt Norge markedet ligger på rundt 140 med storm, men kun et fåtall millioner kroner, inkludert ren av coachene tjener penger, coaching og coachingutdan- ifølge president i Nordic Coach nelse. Federation Frank Pedersen. Av de 500–600 coachene «Å leie inn en profesjonell coach burde få like stor oppmerksomhet som – Vi har sett en eksplo- i Norge er det bare ti prosent rekruttering av en leder. Effekten av et vellykket coachvalg kan ha liknende sjonsartet etterspørsel etter som driver på heltid. coaching de siste årene, sier – Av disse 50–60 vil jeg tro positive virkninger på bedriften som en vellykket lederseleksjon. » Pedersen til Finansavisen. det kanskje er 60–70 prosent Tidligere har han i Ukea- som tjener penger, sier Peder- visen Ledelse anslått at sen til Finansavisen.

Coaching – bortkastet mote eller effektiv nytte? ��

prosesskrav underveis, og 3. etterevalueringer. 1. Alle mål og delmål for coachingprosessen må �� Dette er svært viktig arbeid for å sikre at investe- være åpne og tydelige for overordnede. ringene i ledercoaching kaster av seg (return on 2. En eller flere coachingtimer, som coach og �� investment, ROI). I det følgende vil jeg presentere coachee er enige om, kan tas opp på lyd/bilde- �� fem ulike sett av kriterier og arbeidsformer som bånd og være tilgjengelig for coachen i hans/hen- �� lett kan anvendes i arbeidet med å utvikle slike nes veiledning og utviklingsprosess. �� krav, og sikre kvaliteten på coacher og coac- 3. Delevaluering eller sluttevaluering av coach- �� hingprosesser knyttet til investeringer i lederes ingprosessen mellom en coach og coachee kan utvikling. gjennomføres systematisk med observatør til �� stede. Denne observatøren kan være bestilleren �� 1. Inngangsbarrierer selv (overordnede), eller en fra HR-avdelingen i �� Å leie inn en profesjonell coach burde få like stor respektive bedrift. �� oppmerksomhet som rekruttering av en leder. �� Effekten av et vellykket coachvalg kan ha liknende 4. Testing av klarhet for å motta coaching �� positive virkninger på bedriften som en vellykket Vi vet at deltakere i tradisjonelle bedriftsinterne lederseleksjon. lederutviklingsprogram faller inn i tre grupper, Dette betyr at bedriften trenger å selektere og at disse grupper ofte er prosentvis relativt like. coacher ved å definere krav, gjøre grundig intervju- Den første gruppe er de lederne som er i en sen- arbeid gjennomført av flere personer, og dessuten sitiv læringsfase. Disse kommer til programmet hente inn referanser. Det vanskeligste arbeidet med definerte behov og får mye ut av det. Gruppe er å kvalitetssikre coachens karakter, innsikt og to føler seg sendt til programmet og får lite ut av �� ferdigheter. Disse sidene er ofte utviklet gjennom det. Og gruppe tre har selektiv nytte av det. Jo mer erfaring og trening. Referansesjekk av tidligere programmet er bedriftsrelevant og personlig tref- oppdrag er derfor viktig. Coaching er like mye fende, desto bedre gjennomgående evalueringer kunst som vitenskap, og den beste coachen har tro- og effekter for alle grupper. Lufthansas undersel- �� lig en kombinasjon av sunn dømmekraft, evne til å skap, LSG Sky Chefts, lar alle ledere bli testet av ●�� ●�� navigere i konflikter med integritet, innøvde coac- et internt panel med hensyn til om de er i en fase ●�� ●�� hingferdigheter og systematikk i sin tilnærming. hvor de er mottakelige for coaching. Slik testing Kanskje veier karakter og innsikt aller tyngst. kan være viktig for å finne ut om en coachinveste- �� ring vil kaste av seg. Følgende basis spørsmål kan �� 2. Strategisk forankring stilles: Er lederen motivert for coaching? Kan det �� God og effektiv ledercoaching oppstår i et triangel identifiseres et viktig utviklingsbehov hos lede- �� mellom coachen, fokuslederen (coachee) og ren? Er lederen coachbar eller så uavhengighets- overordnet leder/styreleder. Sistnevnte betaler søkende at slike prosesser er bortkastet? Trenger vanligvis for coachens tjenester. lederen støtte? Er lederen så verdifull at bedriften Coaching av en leder skal med andre ord være vil investere prisen for hva coachingen koster? �� strategisk forankret. Uten en slik overordnet Ledere trenger både forpliktelse og motivasjon forankring kan investeringen lett være bortkastet. for å kunne dra nytte av coaching. Coaching som �� Cochingprosessen skal dreie seg om å tydeliggjøre sikter mot å omfatte alle ledere i en bedrift, vil tro- �� og tolke lederoppdraget eller hvordan lederen skal lig derfor ha samme tredelte effekt som på grup- bruke seg selv, eller utvikle seg selv i gjennom- per av ledere som kollektivt blir sendt på kurs. føringen av det definerte oppdraget. Dette stiller Den eneste situasjon hvor hele ledernivåer eller �� store krav til coachen. Han bør/må ha grunn- ledergrupper samlet skal motta coaching, kan leggende kunnskaper om bedriftens strategier være når denne coachinginnsatsen er en integrert �� og utfordringer, ha god menneske- og proses- del av en strategisk endringsprosess, og av gjen- �� skunnskap og evne til å etablere gode relasjoner, nomgripende karakter. �� legitimitet og tillit. Det stiller også krav til at målene med coach- 5. Etterevaluering ingprosessen enten er gitt og definert av over- Alle virksomheter som benytter seg av profesjo- �� ordnet leder/styreleder på forhånd, eller at disse nelle coacher bør utvikle et standard spørrebatteri �� målene blir utviklet i oppstarten av coachingpro- og prosedyrer for etterevaluering av coaching- sessen, for deretter å bli kvalitetssikret til å være i prosesser. Både coach og coachee bør fylle ut tråd med oppdraget og leveransekontrakten med samme skjema hver for seg, og besvarelsene kan overordnede. sammenliknes og diskuteres av HR-stab/oppdragsgiver i samarbeid med coachen. Slike spør- �� 3. Transparens og innsyn rebatterier bør inneholde spørsmål om intensjons- Ledercoaching skiller seg som tidligere nevnt klarhet, vurdering av prosesskvaliteter underveis vesentlig fra terapi og annen type veiledning med og effektvurderinger. Det bør også vurderes om �� hensyn til mulighet for innsyn og gjennomsiktig- coachingen har varige effekter på coacheen. Slik �� het. Alle som leier inn profesjonelle coacher må evaluering kan skje gjennom at coachee svarer på �� være skeptiske til coachingprosesser som får et spørsmål om dette, for eksempel 3–6 måneder altfor hemmeligstemplet preg eller en usynlig etter at coachingprosessen er avsluttet. Langtids- �� karakter. Dette betyr ikke at alt det snakkes om, effekter av coaching vet vi lite om. �� eller som håndteres i samtalene, skal ut på torget, eller at coachen ikke har taushetsplikt. Men det Rolf Olsen er seniorkonsulent ved Institutt for Medskap- �� betyr at kvaliteten på coachingarbeidet må være ende Ledelse (IML) med doktorgrad i lederevaluering �� åpent for å bli vurdert og gått etter i sømmene, og fra Brunel University/Henley Mangement College. Han �� arbeider hovedsakelig som konsulent mot toppledelsen �� at coachen selv må være åpen for å gå i veiledning. i flere større norske bedrifter med strategi-, coaching I praksis kan slik gjennomsiktighet og kvali- og teambygging. tetssikring skje på følgende måte: E-post: [email protected] 22 NR. 19 – FREDAG 20. MAI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Pyramidegalskapen Slik blir man rik Morten de la Forest og Stein Ove Haugen nye generasjonen pyramider. Dette Donald J. Trump Hegnar Media er blitt en ABC i pyramidebygging, og Hegnar Media ■ Boken forteller om de ulike pyramide - en ABC i hvorfor pyramidene alltid ■ Donald Trump har lenge blitt oppfordret selskapenes vekst og fall i Norge. Her kollapser. til å skrive bok om sitt forretningsområde, vises hvordan 300.000 nordmenn ble Historien begynner med WGI og men først når han var med i «The Appren- lurt for 15 milliarder kroner. fortsetter med T5PC, Seven, WWA, tice» skjønte han hvor sultne folk er på å lære Boken forteller om bakmennene, Eurosmart, Norportal, OGI, Upside, hvordan man blir rik og hvordan business i vervingen, pengene, aksjene, medlem- LW8, SprinkleNetwork, PIPS, Darwin, stort format fungerer. I denne boken deler mene og hva som kjennetegner den Prosper Club og andre aktuelle han sin visdom med deg, og gir råd om pyramide konsepter. hvordan man driver en vellykket bedrift. N Y E B Ø K E R Slik blir du tydelig som mellomleder Mange mellomledere praktisk arbeid, slik at det kommer fl inke nok til å synliggjøre at det Sprenge grenser kunder og medarbeidere til gode. kan være konsekvenser om medar- Per Mathias Høgmo, som har vært synes det er vrient å takle For å kunne bli en tydelig mel- beidere sniker seg unna eller tråk- eliteserietrener med Troms og påtrykk fra både toppledelse lomleder mener ker over streken. De som trente fotball- og folk på gulvet. Her er Bjørneboe at mel- må påpeke hva som jentene til OL-gull lomlederen må kreve er konsekvenser av i Sydney i 2000, ekspertrådene som viser deg engasjement, synlig- uønsket handling mener mellom- hvordan problemene kan het, forståelige sig- «Mellomledere er innledningsvis. lederne har like naler og mest mulig – Jeg opplever ofte stort ansvar som takles om du blir tydeligere. NORGESFOTO: FOTBALLFORBUND grad av forutsigbar- ikke alltid lojale mellomledere som topplederen for å het fra toppledelsen. mot bedriften, men sitter i ledermøte og tenke utvikling. Per Mathias AV BJØRN-EGIL MIKALSEN – Hvis ikke opp- forklarer hvor dårlige – Mellomlede ren Høgmo [email protected] står det frustrasjon mot egne følelser.» medarbeiderne er. Da har fra sitt ståsted i i mellomlederleddet, tenker jeg at mellom- mange sammenhenger best mulig- – Jeg tror ikke veldig på at mellom- slik at mellomle- lederen er dårlig. Skal het til å vurdere hvordan deres rolle lederen er i en kompleks «barken og derne blir usikre på du være en represen- vil se ut om to til tre år. Derfor skal veden»-situasjon. Det er en spen- hva man skal gjøre og prioritere. Da tant for bedriften, er medarbeiderne ikke mellomlederen tenke på hva nende jobb hvor du har mulighet er det fort gjort å ty til administra- dine en del av bedriften, og medar- som er trygt og godt, Ikke tenke at til å bruke mange sjon og papirfl ytting. beidernes svakheter synes ofte å «jeg har det trygt og godt som jeg har sider av deg selv, være et svar på utviklingspotensialet det», men være bevisst i forhold til å sier konserndirek- Ærlighet hos mellomlederen, sier Lærum. ta ansvar for helheten, sier Høgmo.

tør Jan Bjørneboe i MARITFOTO: RASTEN – En av de største utfordringene ISS Norge AS. mellomledere har i dag, er ærlighet Han synes både i forhold til seg selv, medarbei- mange mellom- dere og ledere, sier foredragsholder LEDERVERKTØY ledere har mye å Jan Bjørneboe Hakon Lærum, som har jobbet med vinne på å bli tyde- lederspørsmål i ti år. ligere i sin kommunikasjon. – Hvis du som mellomleder prø- – Tar de tak på et tidligere tids- ver å skaffe deg tillit En tydelig mellomleder punkt, unngår de det jeg kaller hos medarbeiderne ■ «plutselig-syndromet». Ledere er ved å si at du ikke prioriterer kunder og medarbeidere generelt fl inkere til å gi positive sig- er enig med topp- ■ har nærhet til medarbeiderne sine naler enn å gå inn for å korrigere ledelsen, sender uønsket atferd. Hvis du har antyd- du et svært farlig BJØRN-EGILFOTO: MIKALSEN ■ er en støttende trener ning til konfl ikt, må du inn og gripe signal og oppnår ■ unngår å bli en administrator ondet ved roten, sier Bjørneboe. det stikk motsatte, Hakon Lærum Men han peker samtidig på at sier Lærum. ■ skaff seg overblikk – og planlegger slik at alle mennesker er forskjellige, og Han mener dette kunne vært hun eller han kan prioritere riktig at noen tåler direkte tale bedre enn taklet på en helt annen måte: andre: – Mellomlederne bruker ikke ■ går tidlig inn i konfl ikter før de utvikler – Du må fi nne ut hvordan du nok tid selv til å akseptere og gjøre seg til å bli et større problem best mulig kan kommunisere med beskjeden fra ledelsen til sin egen den enkelte personen. Noen må før de går til medarbeiderne under ■ krever engasjement, synlighet, forståelige signaler og man bruker lenger tid på. seg. Det må de gjøre noe med. mest mulig grad av forutsigbarhet fra toppledelsen Han mener også at det er et pro- Papirfl ytting blem at mellomledere er ikke alltid ■ tar til seg de viktigste beslutningene for strategien til fi rmaet Han sier de ansatte primært har er lojale mot bedriften, men mot slik at hun eller han klarer å omsette det i praktisk arbeid bruk for en mellomleder som er til egne følelser. stede, og som har nærhet til med- – Det er nok av mellomledere ■ står på linje med ledelsen i kommunikasjon arbeiderne sine. En som er en støt- som klamrer seg fast i pulten og med medarbeiderne tende trener, og ikke en papirfl yt- er mer opptatt av egen jobb enn å tende administrator. tenke på hva som er best for bedrif- ■ synliggjør konsekvenser av uønsket – Toppledelsen i et konsern er ten, sier Lærum. atferd overfor medarbeiderne veldig avhengig av at mellomlede- Han mener også mellomlederne ren forstår og tar til seg de viktig- må bli tydeligere på krav til oppføl- ■ er bevisst i forhold til å ta ansvar for helheten ste beslutningene for strategien til ging, og synliggjøre konsekvenser. fi rmaet, og klarer å omsette det i – Mellomledere er ofte ikke UKEAVISEN LEDELSE – NR. 19 – FREDAG 20. MAI 2005 23 Flere bøker for ledere: www.ukeavisenledelse.no/boker

Ifølge Trump er det 5 milliarder gode Kanskje med unntak av nysgjerrigheten Så i henhold til Trumps forretningsregel grunner til at du burde lese denne boken. rundt håret hans, er «Hvordan blir man #2: vær kortfattet, rask og direkte, tilbyr Siden han kom ut med boken «The Art rik?» det spørsmålet Donald Trump får han deg innsikt i hvordan du skal: «Penger er ikke et mål i seg selv, men det er of the Deal» i 1987, har Donald Trumps oftest. I denne boken forteller han deg ■ investere smart iblant den mest effektive måten å realisere formue og tumleplass (i kvadratkilometer) om sin suksess på eiendomsmarkedet, ■ imponere sjefen og få lønnspålegg drømmene våre på. Så hvis du har store bare ekspandert, og stjernestatusen har bakgrunnen for den, om menneskene og ■ drive en vellykket bedrift drømmer, og du søker etter å gjennomføre vokst i takt med dem. For Trump ligger ikke situasjonene som har bidratt til å påvirke til ■ ansette, motivere og si opp ansatte dem, er dette boken for deg.» på latsiden når det gjelder etablering og karrièreoppturer og -nedturer, og om fami- ■ forhandle om alt og hva som helst – Donald J. Trump bygging av nye eiendomsavtaler, skyskra- lie, golf og sin sans for det estetisk vakre i ■ opprettholde kvaliteten på merket ditt pere eller golfbaner. alle former og utgaver. ■ tenke stort og leve ﬂ ott

FOTO: BJØRN-EGIL MIKALSEN

– Det er viktig å sørge for at folk i toppen får tilbakemeldinger, —Må være på ballen sier Astrid Skjønborg Brunt, som er leder for juridisk avdeling og – For å lykkes som mellomleder kommer i krysspress. Hovedut- Hun synes det kan være en sitter i konsernstab i Statnett. fordringene er å skape resultater, utfordring å skape handlingsrom må du være observant og kunne bygge folkene under deg og gjøre ettersom presset på mellomlede- ta fatt i ting, mener Astrid Skjøn- folk over gode. I tillegg skal du ren kommer fra alle kanter. borg Brunt. bygge en struktur som fungerer og Det kan også være vanskelig en kultur hvor ulike syn aksepteres for en mellomleder å få oppmerk- Hun er leder for juridisk avdeling slik at folk tør å si fra om ting som somhet hos toppledelsen på egne og sitter i konsernstaben i Statnett. kan gjøre bedre, sier hun. saker. – Du må observere, analysere, Juristen mener det er viktig å – Det skyldes ikke vond vilje, ta regien og sørge for handling. være tydelig ved konfl ikter. men går på kapasitet. Det er ikke Hvis timingen blir feil, kan du – Det er viktig å støtte folk utad, sikkert alle er like opptatt av det du ha mistet muligheten til et godt og gi klare meldinger innad. Kon- er mest opptatt av, sier hun. resultat, eller oppleve at problemet fl ikter arter seg veldig forskjellig, kan ha vokst deg over hodet, sier men det er viktig å ta det direkte Skjønborg Brunt. og pent før problemene vokser til – Det jeg synes er vanskelig, er store verkebyller, sier Skjønborg det som kalles sandwich, at man Brunt. 24 NR. 19 – FREDAG 20. MAI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Hvordan fi nne psykopatlederen? Sjefenes verste tidstyver Er det mange psykopater blant ledere? Myrvang slår fast at man skal være ydmyk Myrvang bare et kliniske spørreskjema som Microsoft har undersøkt personlig 4) Og hvordan luker du dem bort underveis i i forhold til muligheten for å diagnostisere en kan brukes til formålet. Utilstrekkelige it-kunnskaper psykopat under en seleksjonsprosess: Siden Psykologen mener at en kombinasjon mel- produktivitet, og funnet de verste 5) Utydelige mål ovenfra rekrutteringsprosessen? tidstyvene: det vil være få psykopater blant kandidatene, lom de ulike debattantenes forslag, vil være 6) Bristende kommunikasjon, Psykopatledere ble debattert i Dagens vil dette minne om å lete etter nåla i høystak- best egnet hvis målet er å fi nne best person 1) Uuttalte eller utydelige koordinasjon og samarbeid Næringsliv forrige uke. Luker du dem best ken. Få tester og intervjumetoder er dessuten til stillingen: arbeidspsykologisk testmetodikk prioriteringer 7) Surfi ng på internett bort via intervjuer eller tester? Psykolog Rut lagt opp med tanke på å fi nne psykopaten. i kombinasjon med intervjuer. Er man usikker 2) Ineffektive møter Myrvang i cut-e Norge as, skriver i en kronikk Du kan imidlertid få en brukbar pekepinn på om man har en psykopat foran seg etter 8) Kriser og brannslukking 3) Unødvendige telefonsamtaler, i den samme avisen at fl ere av debattantene på kjennetegn man fi nner i psykopati; som dette, er Myrvangs råd å oppsøke ekspertise besøkende som kommer har gode poenger. Hun legger imidlertid manglende empati og lav samvittighet, med klinisk erfaring, det vil si psyko loger Kilde: Microsofts undersøkelse av uanmeldt fram et kompromiss. men leter du etter psykopaten, er det ifølge eller psykiatere. personlig produktivitet 2004–2005

Toppsjefer er utrydningstruet Psykopatenes makt Bill Holstein, redaktør i Chief For noen år tilbake satt en Executive magazine, sier til amerikansk toppsjef i gjennom- Innlegg snitt åtte til ti år i sjefstolen. Nå New York Times at toppsjefer er snittet nede i tre til fi re år. i næringslivet «Over tid vil er en utrydningstruet art. Det er høye avkastningskrav Bakgrunnen er at administre- og sterkere press fra mediene INNLEGG intelligens, stor selvtillit og mye en psyko- rende direktører ser ut til å som regnes som årsakene til den Av Inge W. Brorson sosial sjarm, som denne gruppen patisk leder høye gjennomtrekken. Styrenes normalt besitter, ser man kontu- tape for styrer og aksjonærer. tålmodighet med toppsjefene er tore konfl ikter, opprivende rene av en farlig lederprofi l. svekke den også redusert. DN skriver at det maktkamper, økonomisk Den tilsynelatende likheten organisasjon Hittil i år har dobbelt så mange skjerpede regelverket som Sena- Sutroskap og andre grove mellom gode lederegenskaper og han leder.» amerikanske toppledere måt- tet vedtok etter Enron-skandalen etiske overtramp i norsk og psykopatens pseudoleder- tet gå fra sine stillinger som i i tillegg har gjort det tøffere å internasjonalt næringsliv har egenskaper har ført til at styre-for- INGE W. BRORSON samme tidsrom i fjor, melder være toppsjef. mange grunner. En godt skjult menn, bedriftsledere og rådgivere Dagens Næringsliv. årsak til disse dramaene sprin- innen lederutvelgelse har latt seg ger ut av avvikende personlig- forføre av psykopater og gitt dem paten åpenbart har forårsaket hetskarakter eller psykopatisk ansvar og oppgaver de ikke er i feilen selv. Psykopaten er rask til atferd blant næringslivsledere. stand til å håndtere. Forekomsten å utpeke syndebukker i bedriften Forenklede forestillinger om god av psykopati anslås å være fra to og tilgir sjelden eller aldri – aller ledelse i deler av næringslivet til fi re ganger høyere blant ledere minst de som retter kritikk mot KURS OG har gitt psykopatiske ledere et enn i normalpopulasjonen. ham. Psykopaten er en mester spillerom de ikke skulle hatt. Noen bedrifts- og lederkultu- til å kartlegge svakheter og En årsak til dette er at leder- rer er mer mottakelige for psyko- sårbarhet hos andre for å kunne idealene innen deler av nærings- patiske ledere enn andre. Enten benytte dette i sitt eget maktspill KONFERANSER livet i praksis belønner psyko- tillater eller stenger kulturen for i bedriften. patens tilbøyeligheter, samtidig psykopatisk lederatferd. Psyko- En organisasjon med en psy- Fagseminar som vedkommendes destruktive patisk ledelse bør derfor også kopatisk leder ved roret, vil etter trekk oversees. Aggressivitet forstås i lys av samspillet mellom hvert preges av en autoritær og og kampinnstilling blir ofte ledere og bedriftskulturen. paranoid kultur full av konfl ikter betraktet som sunt og offensivt Over tid vil en psykopatisk og frykt. Folk blir redde for å konkurranseinstinkt. Impulsi- leder svekke den organisa- fremme avvikende synspunkter, viteten fortolkes ofte som evne sjon eller enhet han leder. Den og vil rapportere selektivt det til å treffe raske og bestemte viktigste mangel ved psykopa- lederen ønsker å høre, ikke det beslutninger. Følelseskulden tens lederskap, er fraværet av han trenger å høre. Av frykt for gjør det enkelt for psykopaten å moralsk atferd. Etiske hensyn er represalier. Psykopatiske ledere gjennomføre upopulære, men underordnet tilfredsstillelsen av har derfor ofte en stor omset- nødvendige tiltak som kan egne behov. Verdier er ikke en ningshastighet på medarbeidere ramme andre hardt. Selvsen- integrert del av psykopatens per- under seg. De medarbeidere Den store treringen, som forveksles med sonlighet. Det forhindrer ikke at som blir igjen forkrøples, og evnen til å tørre «å ta rommet» psykopaten kan gjøre seg til tals- økonomien i selskapet forvitrer Lønn & Personaldagen eller «å kunne stå frem», selv mann for høyverdige idealer og etter hvert. Psykopatiske ledere Info Tjenester er 20 år. Jubileet markeres med et alle om det egentlig er uttrykk for gode verdier, men det står i sterk representerer en stor trussel mot tiders kundearrangement på Radisson SAS Scandinavia manglende hemninger eller kontrast til hans faktiske hand- verdiskapningen i næringslivet. Hotel, 06. juni 2005. impulskontroll, og så videre. linger. Det er primært handlin- På denne bakgrunn er det opp- Psykopater som avanserer til gene som avslører psykopaten, siktsvekkende å registrere at dette Du komponerer din egen seminardag etter egne faglige ledende stillinger i næringslivet sjelden talemåten. fenomenet både er forsømt blant behov, ved å velge 4 av totalt 15 forskjellige seminarer. skiller seg ut fra andre personer God kontakt med egne følel- forskere og bedriftsledere. I god Info Tjenester tradisjon omhandler seminarene svært med samme karakteravvik. ser, og evne til å leve seg inn i En viktig oppgave i nærings- dagsaktuelle problemstillinger. De har en langt bedre mental medmenneskers situasjoner, er livet er å sørge for at utvelgelses- utrustning, viser et mer raffi nert underutviklet hos psykopaten. prosessene er så solide at psyko- Eksempler på seminaremner: atferdsmønster og er vanskelige Dette er en viktig rettesnor for å pater ikke tildeles lederansvar • Liberalisering av retten til midlertidige ansettelser foreslått i å identifi sere. Derfor er sann- treffe moralske beslutninger hos de ikke kan ivareta. Dernest må ny arbeidsmiljølov synligheten stor for at de kan normalt fungerende mennesker. det skapes ledelses- og bedrifts- • Innføring av rett til fl eksibel arbeidstid foreslått i ny arbeidsmiljølov overleve lenge i en organisasjon. Når ikke følelser vekkes eller kulturer med et robust verdi- • Skatteregler ved smøring/kundepleie De ressurs- og holdningssvake indre verdier som kan rettlede grunnlag som motsetter seg • Sykelønnsordningen – hva nå? psykopatene knekker derimot aktiveres, uteblir også skyldfø- enkeltpersoners manipulering ofte sammen i konfl ikter med lelse hos psykopaten. og misbruk av menneskelige og I tillegg vil dagen bestå av plenumsamlinger og underholdning rettsapparatet, eller under alko- Psykopaten har en innbitt materielle ressurser. Dessuten Fordelaktig jubileumspris for våre kunder! hol- og rusmisbruk på et tidlig motvilje mot å innrømme feil. trenges det kunnskap som gjør stadium, og mislykkes oftest i Han er gjerne til stede under det mulig å beskytte og gi råd arbeidslivet. medaljeutdelingen, men er kro- til de utsatte, samt sørge for å Mer informasjon/påmelding: www.infotjenester.no Psykopatibegrepet er omstridt, nisk fraværende under oppvas- henvise psykopaten til de fagfolk og i tillegg misbrukes det på ken. Gjøres det innrømmelser, som er best rustet til å hjelpe. folkemunne. Allikevel vil fagfolk i er det av ubetydelige forhold, stor grad enes om at psykopatens eller det gjøres som en taktisk Cand.psychol. Inge W. Brorson er mest fremtredende negative kjen- manøver. spesialist i arbeids- og organisasjons- Info Tjenester er en av Norges ledende informasjons- netegn er aggressivitet, uvanlig Manglende selverkjennelse er psykologi og har lang erfaring som leverandører innen personal, lønn og regnskap impulsivitet, følelseskulde, fi endt- et av psykopatens typiske trekk. leder i næringslivet og rådgiver for lighet, egosentrisitet og man- Nært beslektet med dette er hans norske og internasjonale virksomhe- Info Tjenester AS Telefon 69 97 17 00 www.infotjenester.no ter innen ledelse, konfl ikthåndtering glende skyldfølelse. Kombineres kroniske evne til å skyve skyld og organisasjonsutvikling. dette med egenskaper som høy over på andre – også der psyko- E-post: [email protected] UKEAVISEN LEDELSE – NR. 19 – FREDAG 20. MAI 2005 25 Sjefenes verste tidstyver 141 000 tapte arbeidsdager 141 000 arbeidsdager gikk tapt som følge av arbeidstakere involvert i fem arbeidskonflikter. I år med hovedoppgjør, slik som i 2004, er 4) Utilstrekkelige it-kunnskaper arbeidskonflikter i 2004. Dette var Det var flest tapte arbeidsdager i olje- det som regel flere tapte arbeidsdager enn i 5) Utydelige mål ovenfra sektoren og industrien, med til sammen år med mellomoppgjør. Det er hovedoppgjør 10 000 færre enn ved hovedoppgjøret i 6) Bristende kommunikasjon, 82 000 tapte arbeidsdager. Her var det olje- annenhvert år, noe som for de fleste tariffom- koordinasjon og samarbeid 2002. Til sammenligning var det i underkant arbeiderstreiken og journaliststreiken som rådene vil si at det blir inngått toårige tariff- var de to største streikene. I samferdsel og i avtaler. I år med mellomoppgjør skjer det en 7) Surfing på internett av 1000 tapte arbeidsdager i forbindelse med arbeidskonflikter i 2003. bygge- og anleggsbransjen var det streik blant revisjon av de avtalene som er inngått i hoved- 8) Kriser og brannslukking henholdsvis transportarbeidere og heismon- oppgjøret. Dette forklarer en del av de store 9900 arbeidstakere var involvert i 12 arbeids- tører i 2004. Her gikk det tapt omtrent 33 000 endringene i statistikken fra år til år. Kilde: Microsofts undersøkelse av konflikter i løpet av 2004. Ved forrige hoved- arbeidsdager i samferdsel og 24 000 arbeids- personlig produktivitet 2004–2005 oppgjør i 2002 var omtrent samme antall dager i bygge- og anleggsbransjen. Kilde: Statistisk sentralbyrå

��

�� Jobzones visjon - ”den beste arbeidsgiver” – betyr at vi har spesiell omtanke for våre vikarer, men også at �� vi skal tilby bransjens mest attraktive karrieremulighet. Vår partner modell krever ansvarlighet og engasje- �� ment, og gir inspirasjon og høy inntekt tilbake. �� Vi søker stadig nye partnere med bran- �� sjeerfaring og lokalt nettverk. �� Les mer på våre hjemmesider: www.jobzone.no ��

��

A cappella �� er et selskap i Vikarhjelpen as, �� som bistår næringslivet med �� rekruttering, �� bedrifts- rådgivning og on.mieh.www administrative www.acappella.no [email protected] løsninger. Tlf.: 32 17 10 25

��

�� 26 NR. 19 – FREDAG 20. MAI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Spør juristeneSPØR om råd JURISTENE Juristene Kari Andersen og Aase Cathrine Løne i Advokatfirmaet Schjødt svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er �� gratis. Kari Aase Cathrine Postadresse: Ukeavisen Ledelse, Andersen Løne Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo kari.andersen aase.cathrine. E-post: [email protected] @schjodt.no [email protected] OM ARBEIDSRETT

ARBEIDSRETT kan bevise at han har hatt et arbeids- Kontakt Oslo: Jan Tormod Dege Beregning av forhold for en bestemt periode, samt tlf. 23 23 90 90, faks 22 83 60 60 hva dette arbeidsforholdet har bestått [email protected] ansiennitet i. Så lenge attesten er skrevet på et Sandvika: Espen Rønningen KVALITET OG ENGASJEMENT PØRSMÅL tlf. 67 80 90 60, faks 67 80 90 61 S : Det planlegges for tiden språk potensielle arbeidsgivere forstår www.bd.no [email protected] en nedbemanning i vår bedrift. I for- godt, vil formålet med retten til attest bindelse med utvelgelsen av de ansatte etter vår oppfatning være oppfylt. som må sies opp, har det oppstått et Din arbeidsgiver må derfor ha rett spørsmål om beregning av ansiennitet. til å skrive attesten på for eksempel Vi har en medarbeider som, etter å engelsk, som de ﬂ este nordmenn ha vært ansatt i to år, ble oppsagt på snakker svært godt. Vi tror imidlertid grunn av manglende oppdrag. To år ikke at formålet bak retten til attest �� senere ble hun gjenansatt, og har nå ville være oppfylt dersom attesten vært ansatt i ni år siden den gang. Er skrives på for eksempel tysk eller hennes ansiennitet ni eller 11 år? portu gisisk, som langt færre potensi-

�� elle norske arbeidsgivere forstår. SVAR: Hovedregelen er at den sam- menhengende tjenestetid er avgjø- �� rende ved beregning av ansiennitet. Rett til sykepenger �� Imidlertid er det slik at kortvarige og midlertidige fravær, lovbestemte etter permisjon permisjoner og lignende ikke avbry- SPØRSMÅL: En av våre medarbei- ter ansienniteten. Ved lengre fravær dere skulle på lang tur og avviklet �� fra arbeidsplassen, slik som i dette derfor hele sin ferie samt utvidet �� tilfellet, må ansienniteten beregnes denne med to måneders permisjon. for hvert enkelt arbeidsforhold, slik Da arbeidstakeren skulle begynne på at man her kun vil ha ansiennitet fra jobb igjen, var vedkommende dess- �� siste ansettelse. Dette betyr at tidli- verre blitt syk, og han er fremdeles gere tjenestetid ikke inngår i ansien- sykmeldt. nitetsberegningen. Den ansatte har Vi har betalt lønn til vedkommende derfor kun ansiennitet i ni år. Dette på vanlig måte, og har nå krevd forutsetter imidlertid at det ikke fore- sykepenger tilbake fra trygdeetaten. �� ligger tariffavtale, personalhåndbok Til vår overraskelse har vi fått beskjed �� eller lignende, som bestemmer noe om at vi ikke får refundert sykepenger, �� annet om ansiennitets�beregningen. fordi arbeidstakeren ikke har opptjent rettigheter til dette. Kan dette virkelig stemme når vedkommende har vært Hvilket språk skal hos oss i ﬂ ere år?

�� attesten være på? SVAR: I henhold til folketrygdloven SPØRSMÅL: Jeg har et lite spørsmål § 8-2 om opptjeningstid for å få rett �� vedrørende attest. Jeg har inntil nylig til sykepenger, fremgår det at man vært ansatt i en norsk fi lial av et tysk må ha vært i arbeid i minst fi re uker selskap, men ble nylig sagt opp som umiddelbart før man blir arbeidsufør. følge av at den norske fi lialen ble lagt Dette innebærer at en som tar ut ned. Nå har jeg bedt min overordnede permisjon utover fi re uker mister sin �� i Tyskland om å gi meg en attest. Etter rett til sykepenger, selv om vedkom- �� min vurdering har jeg krav på en attest mende har vært i arbeid over lang tid �� på norsk, slik at min arbeids giver må tidligere. Når vedkommende har hatt få attesten min oversatt siden de ikke en permisjonsperiode etter ferien, er

�� kan norsk selv. Arbeidsgiveren min kravet om å ha vært i arbeid i «minst �� mener jeg ikke har noe absolutt krav ﬁ re uker umiddelbart før han eller hun på en attest, men at jeg kan få en så ble arbeidsufør» ikke oppfylt, og man �� lenge jeg aksepterer at den kommer faller da av sykepengeordningen. på engelsk. Har jeg krav på attest, og I henhold til folketrygdloven � �� kan jeg i tilfelle kreve at den skrives på § 8-19 har arbeidsgiver normalt plikt �� norsk? til å betale lønn til arbeidstakeren i � �� arbeidsgiverperioden på 16 kalen- �� SVAR: Arbeidstakere i Norge har derdager. Denne perioden løper fra � �� etter norske regler krav på en skrift- og med første sykefraværsdag, og lig attest som spesiﬁ serer minimum i henhold til folketrygdloven § 8-18,

�� arbeidstakers navn, fødselsdato, en fjerde ledd ytes sykepenger fra arbeids- �� beskrivelse av arbeidsoppgavene samt giveren bare for dager det skulle ha arbeidsforholdets begynnelse og slutt. vært utbetalt lønn for. Arbeidstakeren Arbeidsmiljøloven sier ingenting om får ikke betalt lønn i permisjons- at attesten må være på norsk, men perioden, og arbeidsgiveren er såle- vi kan vanskelig se for oss at lovgiver des ikke pliktig til å betale sykepenger tenkte over at attesten kunne skrives til arbeids takeren i dette tilfellet. på et annet språk. De nevnte bestemmelser er således �� Så lenge formålet med regelen blir viktige å være oppmerksom på både oppfylt, vil etter vår vurdering arbeidsfor arbeidsgiver og arbeidstaker. �� takerens rett til attest være oppfylt. Formålet med retten til attest er så vidt vi forstår å sikre at arbeidstakeren

Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett ��

��

�� d��

�� 28 NR. 19 – FREDAG 20. MAI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE

Erik Vant barna tilbake Fikk ministerens tillit Solér Erik Solér jobbet seg hadde en familie. Dat- Finn Jebsen, som i og fi skeforselskapet bort fra kona. Ungene teren min hadde sikkert januar ble presset ut av Cermaq, hvor staten holdt på å gå med i prøvd mange ganger å jobben som administre- eier hele 80 prosent, vil dragsuget. nå frem til den håpløse rende direktør i Orkla, han om ikke lenge være – I en hektisk til- faren sin. Da Isabel går inn i styret i de to styremedlem. Aften- værelse som reisende som fjortenåring sa til store statsdominerte posten skriver at Jebsen forretningsmann ble meg at hun ikke kjente selskapene Kongsberg blir satt inn for senere det vanskelig å sam- meg lenger, fi kk jeg en og Cermaq. å overta som styreleder tidig huske på at jeg skikkelig bråstopp. Da I Kongsberg Grup- etter tidligere fi nansmi- FOTO: KNUT FOTO: ERIK KNUDSEN/SCANPIX skjønte jeg at jeg ble Finn pen er han allerede nister Sigbjørn Johnsen. LEDERE I FARTEN nødt til å omprioritere. Jebsen styreleder. I oppdretts- FOTO: ERLEND AAS/SCANPIX Bidragsyteren

un har satt farge på Norad. Kontorene i Vika for å få dem til å ta ansvar for helheten som gruppe, og møter deg med en gul, en rød og en grønn Tove Strand (58) er helt avhengig av frie diskusjoner før det tas beslut- Hetasje. Sterke farger gir energi til den tidligere ninger. På vei mot en beslutning har hun en tendens Ap-statsråden, som selvsagt holder til i den røde Stilling: Direktør i Norad. til å tenke høyt. Men når man kommer inn som ny etasjen. Ennå noen dager. Men 31. mai er det slutt. Bosted: Nordberg i Oslo. leder, er det en fare for at høyttenkningen tolkes som Da forlater hun både det internasjonale perspektivet såkalte «signaler». Det trives hun dårlig med. og utsikten mot Akershus, og går til det mange vil Oppvokst: Kongsvinger. – Etter hvert lærte jeg meg til å si «nå har jeg se på som en uriaspost: Direktørjobben ved landets Familie: Gift, to voksne døtre, to ste- spørsmålstegn i slutten av setningen». Selvsagt må største sykehus, Ullevål. man lære hverandre å kjenne, det er ikke gjort i en Men en morgentime i forkant av pinse, sitter en sønner og to barnebarn — i Djakarta! håndvending. Dessuten er tillit noe du er nødt til å avslappet Tove Strand i kontorsofaen og rett og slett Utdanning: Sosialøkonom. gjøre deg fortjent til. gleder seg. Karrièreglimt: Assisterende direk- Smilet tar en midlertidig pause. Utenfor leker vinden – Min grunnholdning innen ledelse er tillit og med nyutsprunget løv. tør ved Rikshospitalet, helse- og tro på at alle ønsker å bidra positivt, og at alle har LEDERSPEILET Det er noe vårvindaktig sosialminister, senere arbeids- og noe å bidra med. Og jeg er opptatt av å delegere over den nette skikkel- administrasjonsminister. Direktør for fullmakter. Hvis jeg er uenig i hvordan de tolkes, sen i sofaen også. Noe er det et problem mellom vedkommende og meg «Nettverket møtes regel messig, men nysgjerrig, mildt, som miljø og utvikling i Norges forsknings- og ikke offentligheten. Som leder skal jeg stå bi. Jeg hvis en av oss har problemer av noe også kan oppvise hissige råd. Har vært 1. visepresident i Norges kan ikke gi fullmakt og så ikke stå bak. Det er en kast, men som evner å Idrettsforbund. Kom til Norad i 1997. trygghetssak både for den som har fått fullmaktene slag, da er vi der for hverandre.» spre forventning om – og for lederen. Jeg har lært i livets harde skole at det bedre tider … Fritid: Elsker å lese skjønnlitteratur, å ha en leder bak deg som ikke er der når det blåser, – Jeg gleder meg trimme, gå i teater, på konserter, det er ikke greit. Da er du ensom, da! altså så fælt, stråler hun, og kan fortelle at hun lage familiemiddag på søndager. Pollyanna Marit møtte sykehusverdenen Aktuell: Begynner som direktør for Humanetikeren Tove Strand er en lesehest. Elsker Rasten allerede under sommer- skjønnlitteratur, men må ha med seg både Sissel [email protected] Ullevål universitetssykehus 1. juni. jobbing på Kongsvinger Gran og Per Arne Dahl fra Aftenposten på søndags- sykehus i gymnastiden. Riktignok har hun vært morgenene. Den viktigste boken hun har lest, er borte fra helsevesenet lenge nå, men føler likevel at likevel barneboken om Pollyanna. Hun som lekte hun på en måte har kommet hjem. En god følelse onsdagene i måneden skal hun gjøre det samme. Gå «Være-glad-leken» når livet ble vanskelig. for direktøren som har nysgjerrigheten som viktig rundt på avdelingene, se, lytte og lære. Den fjerde – Ja, den boken har faktisk preget måten jeg ten- drivkraft. onsdagen vil gå med til styremøte. ker på. Det hjelper å prøve å styre tanken. Jeg har – De som jobber i helsevesenet har en del felles- – Men de tøffe kravene om budsjettkutt i sykehus- hatt et veldig bra liv, men i perioder har det ikke trekk med de som jobber her i huset, for det er folk som sektoren, frykter du ikke for situasjoner der du må velge vært like greit. Om kveldene summerer jeg opp fem er veldig engasjerte og har mye faglig stolthet. Å jobbe mellom pest og kolera? positive ting som har hendt i løpet av dagen. Det i et slikt kompetansemiljø er utrolig givende. Når du – Nei, jeg frykter det ikke. Stort sett vil jeg jo ha funker, og jentene mine har tatt etter. De forteller at har folk rundt deg som er fl inkere enn deg på masse noen å diskutere med. Og så gjelder det å fi nne ut de merket at jeg leste den boka for dem med ekstra ting, er du jo hele tiden i en læringssituasjon! hva som er minst verst, og velge det. stor innlevelse. – Hvor var du da du bestemte deg for å si ja til job- – Hva vil du si er dine beste lederegenskaper? ben på Ullevål? Uten sekretær – Hm … Jeg synes det er vanskelig å se meg som – Jeg var i Eritrea. Mellomlandet i Jedda da jeg Leder har hun vært siden hun fi kk sin første leder- leder, som direktøren, for jeg er bare meg. Leder- fi kk en sms om at tilbudet var mitt. Der og da var oppgave i Kongsvinger AUF. Der var den store utford- rollen tillegges større vekt enn det jeg inni meg er jeg alene og uten mobilkontakt, men jeg kjente at ringen å få folk til å komme på den politiske delen beredt på. Men jeg tror jeg er ganske fl ink til å lytte dette hadde jeg ordentlig lyst til, så da var det heller av møtet og ikke bare på dansen. til folk, bryr meg om hvordan folk har det. Og så ikke noe mer å snakke om! – Kan du overhodet tenke deg å ha en jobb som ikke er jeg beslutningskraftig. Riktignok er jeg noen har lederansvar? ganger for beslutningskraftig, for kjapp, for jeg vil Gå for å lytte og lære – Ikke nå, men jeg har hatt det. I to perioder av gjerne ha ting gjort. Dessuten mener jeg det jeg sier. I løpet av fjoråret var Norad gjennom en omfattende mitt voksenliv har jeg vært på BI. Da jeg var ferdig Hukommelsen er så dårlig at jeg ikke kan late som omorganisering. Den hadde hun tenkt å følge opp som helse- og sosialminister, ringte jeg for å spørre jeg mener noe annet enn det jeg mener, for da kom- litt til, men nå ser hun at også Norad kan ha godt om det fantes en MBA for offentlig sektor. Svaret var mer jeg nemlig ikke til å huske hva jeg har sagt! av å få en ny ledelse. Og på Ullevål har hun allerede nei, men der og da fi kk jeg forespørsel om jeg ikke vært noen dager og uforpliktende gått fra avdeling kunne komme til dem å lage en! Det gjorde jeg. Bare Ingen vits å være mannfolk i skjørt til avdeling og brukt øyne og ører. det å være en stund uten sekretær, å bli bevisst på Den nærmeste hun vil komme å kalle noen en rol- Men over leppene hennes kommer det ikke et ord hvor mye tid det tar å ordne opp i det praktiske, er lemodell, er Inger Louise Valle. Valle var alene som om nedslitte bygninger, for knappe budsjetter eller nyttig. Du innser hvor utrolig heldig du er når noen kvinne i regjeringen til Trygve Bratteli. Der mark- profesjonskamp, bare begeistring over hvor mange hjelper deg med slikt! terte hun tydelig at hun var mamma og ektefelle, fl ink folk hun har møtt, hvor stolte de er over å jobbe selv om hun var statsråd. Hun ga også rom for de på sykehuset, portører, vaskere, hjertekirurger ... En leder må stå bi rundt seg til å ha et liv utenom jobben. Hun røper at hun allerede har bestemt at tre av Tove Strand har jobbet mye med lederteamene sine – Jeg har vært opptatt av å få mange kvinnelige UKEAVISEN LEDELSE – NR. 19 – FREDAG 20. MAI 2005 29 Trussel-mann arrestert Flere nyheter om ledere: www.ukeavisenledelse.no/nyttomledere Mannen som politiet Magne Bondevik og Lei sønnenes playboy-stempel oppfatter som en kona Bjørg. Utlendings- trussel mot norske direktoratet har vedtatt Nå tar Rema-grunnleg- Magnus’ (30) dyre hus, toppolitikere, er vare- at den angolanske ger Odd Reitan (53) sine hete romanser og store tektsfengslet i to uker. mannen skal utvises fra Odd Reitan sønner i forsvar. fester har gitt brødrene Mannen som Politi- landet etter en rekke – De er jordnære høy kjendisstaus. ets sikkerhetstjeneste alvorlige lovbrudd. Han folk, selv om de ofte kan Brødrenes privatliv og Bjørg og Kjell Magne vurderer som livsfarlig, ble pågrepet av politiet fremstå som playboyer pengebruk får skylden Bondevik har fl ere ganger vært i frykt for at han skal i mediene, sier Reitan for at Rema 1000 har fått i fysisk kontakt med rømme landet før utvis- til VG. Reitan-arvingene et dårligere omdømme i statsminister Kjell ningen er iverksatt. Ole Roberts (33) og Kjell befolkningen.

FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX FOTO: THOR NIELSEN/SCANPIX FOTO: MARITFOTO: RASTEN

Når Tove Strand nå blir sykehusdirektør på Ullevål, vil hun sette pasient og forskning i fremste rekke, og bruke en dag i uken til å gå rundt på avdelingene for å lytte og lære. ledere og kvinner inn i styrerommene, men det er huset, kjenner du slitenheten renner av deg ... Men det jeg savner i politikken for tiden, er nettopp ikke noen vits i det hvis du ikke trekker med deg det visjonene. I Norge har vi større valgfrihet enn noen som er kvinnerelaterte verdier. Det er verdier som Uvurderlige nettverk gang, men hva vil vi med den? Når du velger å jobbe ikke bare kvinner har, men det er tradisjonelt vi som I tillegg til å ha gode venner, er hun med i to kvin- med verdibaserte samfunnsfaktorer må det være en har tatt mer vare på dem. Det har ingen hensikt å nenettverk. Uansett hva hun har holdt på med, har sammenheng mellom det du synes er viktig og det være mannfolk i skjørt. hun prioritert disse. Det ene startet mens hun var du faktisk gjør. – Har du råd å gi dagens unge kvinnelige ledere? nestleder på Rikshospitalet. Strand hevder at å være – En lederjobb betyr mye jobb. Men jeg tror ikke «Det har nestleder er mye mer krevende enn å være leder. En linje på det å jobbe døgnet rundt, du må være et helt men- – Vi var mange jenter i samme situasjon. Vi Og når Tove Strand ser seg tilbake, ser hun en slags neske. Gå på teater, sitte sammen med venner å slu- ingen hensikt kunne snakke sammen og være trygge på at ikke linje i det hun har drevet med: Å bidra til at noe er dre. Være mentalt til stede når du er sammen med å være noe ble referert. Vi møtes regelmessig, men hvis blitt bedre for noen. Det har vært motivasjonen, og familien din. Det er lett å bli for perfeksjonistisk. Og en av oss har problemer av noe slag, da er vi der for det som har utløst energien. som leder har du selv et ansvar å formidle at jobben mannfolk hverandre. Da jeg for noen år siden hadde en van- – Har du aldri vurdert det private næringsliv? heller ikke blir gjort godt, hvis livet snevrer seg inn i skjørt.» skelig periode, var jentene der på telefonen – noen – Jo, en periode følte jeg at jeg burde komme meg til å bli bare jobb. Man må være villig til å prioritere av dem hver dag – de var rundt meg, inviterte meg over dit og hadde noen samtaler med en konsulent. Men vennskap og det sosiale hele veien. Jeg har sett det med på ting. Når alt er greit, er det ikke så mye å alt han foreslo, hadde jeg motforestillinger til, så han både innen politikk og arbeidsliv at folk er så slitne se til dem. ga opp og mente jeg nok passet best innenfor offentlig når helgen kommer at de synes det er godt å ikke – Du har vært minister to ganger, krever det andre sektor. Det stemmer bedre med det jeg står for. gjøre noe. Men det er skummelt. Mannen min er typer lederegenskaper enn å være direktør? Igjen det lune smilet. glad i musikk, så vi har hatt abonnement i ﬁ lharmo- – Nei, slik jeg er laget, må jeg ha en slags lede- Det vil nok også sette farge på Ullevål. nien, og når du setter deg skikkelig sliten i Konser- stjerne, en visjon, uansett hvilken posisjon jeg har. ��

��

�� UKEAVISEN LEDELSE – NR. 19 – FREDAG 20. MAI 2005 31 MER ENN JOBBEN Det kan det være på sin plass å utvide det indre nettverket sitt med Av IRMELIN DRAKE Irmelin Drake er forsker, rådgiver og skribent noe mer mangfold, inkludert folk som evner å komme med kritiske innen ledelse og kvinneperspektiver. innspill, mener Irmelin Drake. E-post: [email protected]

FOTO: STEIN J. BJØRGE/SCANPIX

Vi har alle våre sirkler av innvidde personer rundt oss. Noen likervi bedre enn andre. Gutteklubben Grei – ugrei nok Hvem er egentlig gutteklubben grei? Og hva foregår der? med jevne mellomrom kommet over historier om hvordan gutteklubben grei fungerer, og hvordan de kvinnelige lederne reagerer på dem. Med fare for å Kjenner du noen som er medlem? Kanskje er du selv en generalisere; det virker som om damene ikke liker å bli holdt utenfor, men av dem? Ikke det? Tenkte jeg det ikke. Gutteklubben grei innenfor vil de heller ikke. De vil at business skal foregå på rederlig og rettferdig vis, og ikke baseres på hvem som er innenfor eller utenfor og at man må er nemlig den klubben alle er enige om eksisterer, men være lojal overfor hverandre selv om man er uenig. En sunn reaksjon på dette, er derfor å kjempe om makten til å bestemme slik at klubbmentaliteten mister som ingen vil innrømme at de er med i. Men er den egent- sin kraft. En personalsjef begrunnet sitt ønske om å bli toppleder med at hun lig noe å hisse seg opp over? var lei av å få tredd beslutninger ned over hodet som hadde blitt fattet i rom de ikke burde foregå i. Dersom hun selv ble toppsjef, kunne hun bestemme Gutteklubben grei er et begrep som brukes på mange forskjellige måter, men hvilke regler som skulle følges og hvordan beslutningsprosessene skulle være. felles for dem er ofte at de viser til noe som foregår mellom noen, og som sørger for at disse noen kommer ut av det på en bedre måte, eller får noen for- Men er det egentlig mulig å være rettferdig og deler som andre og «utenforstående» ikke OBJEKTIVT objektiv i forhold til beslutninger som angår folk, får. Dette trenger ikke skje gjennom avtalt enten vi kjenner dem eller ei? Ikke veldig sannsynlig. Eksempelvis fi nnes det spill. Det bare skjer. Kanskje derfor oppfat- nok av forskning som bekrefter at vi foretrekker folk som en pene, fremfor de tes det heller ikke som om man er med i «Gutteklubben grei som ikke er det; at vi tiltrekkes av dem som ligner på oss selv, og at vi altfor en «klubb» hvor man bevisst forfordeler er den klubben raskt gjør oss opp en mening om folk når vi treffer dem første gang. Da base- noen fremfor andre. Det er vel snarere rer vi oss typisk på stereotyper. Med andre ord; om vi stoler på våre naturlige snakk om at ting og tang foregår mellom alle er enige om sanser for å ta beslutninger eller gjøre oss opp meninger om folk, er vi ikke i folk man kjenner godt og har tillit til. Da er eksisterer, men som nærheten av å opptre objektivt. For folk fl est, og ledere spesielt, er hverdagene det ikke unaturlig å formidle hvilke navn så fulle av hendelser og gjøremål at det er umulig å fordele oppmerksomheten andre (også) bør foretrekke, droppe noe ingen vil innrømme rettferdig og «objektivt». Man stoler på egen intuisjon, men er også avhengig informasjon som kan være til nytte om et av å ha folk rundt seg som er til å stole på, typisk de vi har innlemmet i vår prosjekt eller en stilling, eller sørge for at at de er med i.» indre krets av innvidde. behandlingen av en sak går litt fortere enn vanlig. Vi har alle våre sirkler av innvidde MELDE SEG UT personer rundt oss. Noen vi liker bedre Vi kvinner er ganske mistenksomme enn andre. Noen vi forteller fl ere hemmeligheter og gir mer informasjon til, MISTENKSOMME overfor gutteklubben grei. Vi vet ikke og noen hvis søknader eller sakspapirer vi leser ekstra nøye bare fordi de er helt hvordan eller hva som skjer gutta imellom, men noe er det, og det virker skrevet av nettopp dem. Det er ikke til å komme forbi. Men hvis vi samtidig som det gir gode resultater. Av og til får vi følelsen av å bli invitert med i klub- besitter makt til å fordele ressurser og muligheter til folk, bør vi være ekstra ben. Det kan være noen som ringer til deg for å si ifra hvordan du bør stille oppmerksom på denne tilbøyeligheten. Nettopp da kan det være på sin plass deg i en sak som skal opp i et styremøte. Dersom du synes dette er usmakelig å utvide det indre nettverket sitt med noe mer mangfold, inkludert folk som og gir uttrykk for det, kan du sannsynligvis glemme å få en ny invitasjon. Du evner å komme med kritiske innspill. Uten at det virker diskvalifi serende for har diskvalifi sert deg selv. En kvinnelig toppleder fortalte at det var nettopp dem. Samtidig bør en bestrebe seg på rettferdighet, selv om det er tungvint dette som foregikk i et styre hun hadde sittet i. Etter at gutta boys hadde skjønt og vanskelig. Det er nemlig utrolig frustrerende ikke å slippe innenfor, når du at hun ikke var av dem som inngikk avtaler på denne måten, fi kk hun ikke står utenfor. Å måtte se hvordan noen hjelper andre frem, der du skulle vært. fl ere lignende henvendelser. Men hun fi kk heller ikke fl ere forespørsler om Derfor provoserer gutteklubben grei. Derfor er den verdt å hisse seg opp over. styreverv. Og derfor bør man melde seg ut av den, selv om man egentlig aldri meldte seg I mitt forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til kvinner i ledelse, har jeg inn. Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 265 Økern, 0510 Oslo

REDAKSJON OG ANNONSE: SIDEN SIST Telefaks 22 31 02 15 Telefon 22 31 02 10 UKENS MINILEDER: E-post [email protected] Nå vil de rød-grønne ha 40 prosent kvinner inn i absolutt alle slags styrer. På samme måte som det er ABONNEMENT: verneplikt for menn, blir det nå styreplikt for kvinner. Telefon 23 33 91 80 For kvinner orker ikke frivillig å være medlemner Telefaks 23 33 91 51 i dørgende kjedelige styrer. E-post [email protected]

UKENS BJELLESAU: – Investor Øystein Stray Spetalen er lut lei av å bli kalt «bjellesau», skriver Dagens Næringsliv. Her er det nok Spetalen som må ha misforstått, og vi vet ikke om noen bedre enn minister og sauebonde FOTO: ARDILES FOTO: RANTE/EPA/SCANPIX Lars Sponheim som kan forklare ham det. I hans verden er «bjellesau» en heders betegnelse. Det er en sau man kan stole på, en som ikke farer hit og

dit og forvirrer ﬂ okken. KNUTFOTO: FJELDSTAD/SCANPIX UKENS SOVENDE: – For å få slutt på denne verdens tyranni, må du være oppe lenger, sa presidentfruen Laura Bush til sin mann, – Jeg er sikker på at jeg la kontraktene til Lyns fotballspillere oppimellom her et sted sist gang jeg som vanligvis legger seg klokken ni om kvelden. Det vasket fotballdraktene. spørs om ikke verden hadde blitt et bedre sted dersom George Bush hadde begynt å legge seg klokken åtte. FOTO: SHAUN HEASLEY/SCANPIX 50 år og uten golf Hagen om ftenpostens Asjefredaktør Heyerdahl

Hans Erik Matre RUNEFOTO:BERTINUSSEN/SCANPIX STOLTZ har nylig passert femtiårs merket, for n-te gang men bedyrer olketrygdfondet eier så pass mye av at han ikke har FOrkla at de har innfl ytelse over hvem merket noe til en som får sitte i styret. Nå skal Rune Sel- femtiårskrise. mer, som bestyrer fondet og er med- – Jeg har ikke lem i Orklas valgkomité, ha kommet Rekefi sker med en gang begynt på den tanken at Peter Ruzicka bør tre mulig kriminal- å spille golf. Jeg ut av styret til fordel for en kvinne. Slikt omsorg i frihet. er motstander av må til for tiden om man skal komme enhver idrettsgren opp i 40 prosent kvinner. Men proble- der man dusjer før met er bare det at Ruzicka er Stein Erik start, sier Matre Hagens mann, styremedlem og største Røkke som rekefi sker til Aften posten. eier av Orkla. Og han vet tilfeldigvis jell Inge Røkke han sagt at han er klar fått lov av kona til å Han tar seg heller hvordan tanken om å ofre Ruzicka har duk- Ksynes visst reke- for å «spikre paller på satse på rekeeventyret en joggetur eller ket opp i Selmers hode. Ifølge Aftenposten fi skerne ved Aker lik linje med andre». sammen med sønnen spiller fotball. Han regner Hagen med at det er Jens P. Heyer- Brygge har det minst Om det ender så galt, og en kar til. Etter at går også i kirken, dahl og Finn Jebsen som står bak. Hvem like morsomt som må Røkke få en dag Røkke valgte å satse på blant annet for å se andre kan det være? Slikt kan da ikke Selmer bedriftsledere som må eller to som rekefi sker ei kone med bakgrunn på englene, opp- komme på av seg selv. sitte på lange, kjede- i stedet for pallespik- i politiet, må han til og lyser han. Nå har Da Stein Erik Hagen var på de mektiges lige møter. Nå har ring. Røkke i fange- med be om tillatelse til søndagsskolelærer møte i Davos i vinter, sklei Hagen så frykte- Røkke meldt seg inn i drakt ved Aker brygge å dra på fi sketur. Blir Matre alltid hatt en lig på de svarte skoene sine at både han og Oslofjord fi skerlag. En i egen reketråler vil Røkke dømt, vil Ellen viss interesse for Mille holdt på å gå i bakken. Det var Hey- ny tråler på 44 fot er gjøre «røkkereka» til Holager Andenæs engler, men hvis erdahl som sto bak. Og hvem var det som under bygging. et suksessprodukt på garantert argumentere denne interessen til- kom trekkende med basillene som gjorde Før Røkke kan ta verdensmarkedet i for redusert straff med tar, er det utvilsomt – En ulykke? at Hagen ble forkjølet for en tid tilbake? fatt på rekefi ske for løpet av kort tid. at det er jevngodt med et utslag av at han Det må være Det var nok Heyerdahl og Jebsen. alvor må han i bruke Vi har ellers merket kriminalomsorg i frihet har passert femti. Heyerdahl og Jebsen. noen uker i retten. oss at Røkke sier til å være gift med en Hvis han blir dømt, har Dagbladet at han har polititjenestekvinne. FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX

��