0923 Bok.Indb

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

0923 Bok.Indb >´iji[c_dWh[j(&&/0 GJØR NOE MED DET! C7AJE=AECCKD?A7I@ED Reduser sykefraværet med gode >´ij[daecc[hj_Zb_]_he]aecckd_aWi`ediXhWdi`[diijehc´dijh_d] ia`[h_8[h][d$I[jjWlZW][d[/$Å''$i[fj[cX[hWbb[h[Z[d lederverktøy for oppfølging og forebygging mmm$^eiji[c_dWh[j$de www.infotjenester.no A-AVIS FOTO: MAREN ANNE TERJESEN 19. JUNI 2009 www.ukeavisenledelse.no NR. 23 – 22. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 KOMMUNENE ER Ingrid Forthun, Agder Teater: ETISKE SINKER TEATERSJEF I FLYTSONEN SIDE 36–38 SIDE 24 FOTO: SARA JOHANNESSEN/SCANPIX Toppsjefen: Fremragende fagfolk: David Connell Om vellykket Arvingen partnerskap Vi har satt Frp-leder Siv Jensen SIDE 32 som toppsjef under lupen. Hun er en bedre sjef enn Carl I. Hagen og klarer nok å vedlikeholde det hun har arvet. Det er FOTO: SARA JOHANNESSEN/SCANPIX SARA FOTO: en styrke at hun bygger opp sine nærmeste, men ødeleggende utad at hun virker splittende. Fotballsjef SIDE 15–20 Karen Espelund: I hardt vær LEDERVERKTØY: SIDE 30 SIDE 2 (LEDER) OG SIDE 3 PÅVIRK ANDRE MED EFFEKTIV RETORIKK Jobber for deg Enkle og gode løsninger gir alltid bedre inntjening! Spar miljøet, fokusèr på effektivitet, fremstå som en attraktiv arbeidsgiver Vi leverer webbasert verktøy til bruk i ansettelsesprosessen, og har gjennom snart 10 år opparbeidet oss en lang referanseliste med fornøyde kunder. Kontakt oss, og din bedrift kan være «oppe å gå» i løpet av noen få timer. Jobbnorge.no Ta kontakt med salgs- og markedsansvarlig Britt Solheim, tlf. 75 54 22 32/952 78401 E-post: [email protected] 2 NR. 23 – FREDAG 19. JUNI 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX Tor Saglie tror det er mulig både å redusere saksbunkene og bedre arbeidsmiljøet hvis de får beholde de midlertidig ansatte de har ennå en stund. Forskjønnet virkelighet Ledere har en lei tendens til å forskjønne den situasjonen de har ansvar for. Nå beskyldes både statsråd og biskop for ikke å snakke sant om faktiske forhold. Noen ganger er ansattes overdrivelse bedre enn sjefers underdrivelse ustisminister Knut Storberget og lederen gudstjenester dersom man skal kutte lønnsbud- oppgavene som skal utføres var for små. Om Tor av Politiets Fellesforbund, Arne Johannes- sjettet kraftig for å komme i balanse. Han ber Saglie har vært i harde brytekamper med stats- Jsen, har startet forhandlingene om en ny biskopene si rett ut at på grunn av den økono- råden i budsjettprosessen, er det ingen som vet. arbeidstidsavtale for politiet. Utgangspunktet er miske situasjonen, vil kirken måtte innskrenke Det han imidlertid vet, er at regjeringen ønsker å elendig. sin virksomhet. skjønnmale situasjonen så godt det lar seg gjøre Politiforbundet har Slikt liker ikke biskoper eller andre med før et valg. Derfor kan han ikke gå ut offentlig «Biskopen må snakke sant beskyldt Storberget ansvar å si. De som sitter høyt på strå i helseve- å si at Nav ikke har de ressurser som skal til. for å lyve om situasjo- senet vil heller ikke si rett ut av når budsjettene Han våger ikke si mer enn at de må få beholde om situasjonen. En del av nen i politiet. Det er kuttes, betyr det mindre pasientbehandling. Vi vikarene ennå en stund. ansvaret som hviler på ikke noen krise, sier hører stadig det motsatte, det skal kuttes, men Det er ille at Nav, av alle, driver sine ansatte Storberget og henviser det skal ikke gå ut over pasientbehandlingen. så hardt at det går ut over helse og arbeidsmiljø. en leder, er å fortelle om til at politiets i løpet av Da Nav ble etablert, skulle det spares penger, Nå har Arbeidstilsynet bestemt seg for å holde året vil ha fått 400 nye mange millioner. De samme oppgavene skulle Saglie i ørene. De ber om handlingsplaner og virkeligheten.» stillinger. Arne Johan- utføres. Man skulle endatil løse fl ere oppgaver, månedlige rapporter. Nå må Saglie vite og vise at nessen sier krisen med færre ressurser. For nå skulle det fusjoners han er i stand til å bedre arbeidsforholdene. Hvis knapt er til å leve med, og effektiviseres. I går kom rapporten fra Arbeids- han ikke har nok ressurser, må han slå i bordet og i alle fall skal det tilsynet, og den slakter arbeidsforholdene i Nav. til statsråden. Ved redaktør Magne Lerø bli krise i juli dersom Her slås det fast at ansatte blir syke av å være i «Fortsetter du som Nav-leder?», spør Dags- [email protected] de ikke når fram i konstant tidsnød, at overtidsbestemmelsene bry- avisen. forhandlingene. tes og at ansatte blir satt til oppgaver de ikke har «Jeg har ingen andre planer», svarer Saglie. Også i Den norske fått tilstrekkelig opplæring til å løse. Nå pålegger Å bytte ut Saglie nå løser ingen problemer. kirke må det svinges med sparekniven. Det Arbeidstilsynet ledelsen å rydde opp. Men han må løse problemene i Nav om han vil betyr at prestestillinger blir stående ledig i en «Vi risikerer rett og slett å jobbe oss i hjel», fortsette. Det er han som først og fremst vil få lengre periode etter at noen slutter, og at det sier Jarle Berge, leder for Norsk Tjenestemanns- presset mot seg. I slike situasjoner har statsråder ikke blir satt inn vikarer når noen blir syke, har lag, til Dagsavisen. Han mener bevilgningene en egen evne til å sno seg unna. permisjon eller er på ferie. De som er på jobb i må økes med fl ere hundre millioner kroner for å Saglie får trøste seg med at de ansatte i Nav, samme menighet eller nabomenigheten, må ta løse krisen. ikke har gjort som politifolket. De forsøker å øke unna det som må gjøres. Direktør Tor Saglie tar rapporten svært krisen ved sabotasjelignende aksjoner. De krever Biskopen i Borg, Helga Byfuglien, sier at alvorlig. Han sier han tror det er mulig både å høyere lønn. Da skulle en tro det ble mindre kirkegjengerne ikke vil merke de nedskjærin- redusere saksbunkene og bedre arbeidsmiljøet penger til nyansettelser. Men slik tenker de ikke gene som er på gang. Det har fått nestlederen i hvis de får beholde de midlertidig ansatte de har i politiet. De krever å få klekkelig godt betalt for Den norske Presteforeningen, Jørgen Vik, til å ennå en stund. Arbeids- og inkluderingsminis- å jobbe noen timer mer i uka for å løse krisen, reagere. ter Dag Terje Andersen forventer at nødvendige selv om de hevder at de plages av et for høyt «Biskopen må snakke sant om situasjonen. og hensiktsmessige tiltak iverksettes. Han arbeidspress. Det er ingen dum idé at alle godtar En del av ansvaret som hviler på en leder, er å mener de ekstra ressursene som er tilført vil overtid. De vil vel minst ha søndagstillegg for å fortelle om virkeligheten», sier Vik. Hvis pre- bedre situasjonen. jobbe en time ekstra hver mandag. Spørsmålet stene skal ta støyten og jobbe mer, øker arbeids- Det hadde vært på sin plass om de to hadde er om Storberget vil bruke de ressursene han har presset og sykefraværet. Han krever at biskopene beklaget situasjonen som har oppstått i forhold til nye stillinger eller om han vil betale de som tar ansvar og prioriterer. Man kan ikke opp- til de ansatte. Det er Stortinget og regjeringen er ansatt for at de skal ta et ekstra tak. Forhand- rettholde det samme antall dåp, gravferder og som har ansvaret for at bevilgningene i forhold lingen pågår fram til 1. juli. NR. 23 – FREDAG 19. JUNI 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS 3 Espelund mot fotballgutta-boys KYRRE LIEN/SCANPIXFOTO: Hva er poenget med undersøkelser som blir oppfattet som en gransking av Karen Espelunds lederstil? Gi henne muligheten til å rydde opp i problemene og leie inn den hjelp det er behov for. n ny kvinnelig toppsjef er i hardt vær på miljøundersøkelse kan knapt tenkes. grunn av at ansatte er misfornøyd med Hva skal styret med en arbeidsmiljøundersø- Ehennes lederstil. Denne gang er det gene- kelse nå? Vil de kartlegge Espelunds lederstil? ralsekretær Karen Espelund i Norges Fotballfor- Det vet da mer enn nok om hennes sterke og bund. Fotballforbundet regnes som en manns- svake sider. Hvis styret har tillit til Espelund, får bastion i norsk idrett. Espelund omgir seg stort de be henne rydde opp. Hvis Espelund vil bruke sett med menn i ledergruppa. Nå er mannfol- en undersøkelse som ledd i dette arbeidet, er det Det er misnøye med at Karen Espelund bryr seg for kene blitt misfornøyd med henne. Espelund er noe annet enn at styret tar regien. Istedenfor mye med detaljer og skal kontrollere alt mulig. en sterk, tøff og direkte leder som ikke går av spørreskjema og rapport, bør Espelund umid- veien for en fi ght i åpent lende. Hun anklages delbart leie inn en klok og erfaren organisasjons- er sterk og tydelig, legger ikke skjul på hva hun ikke for å ha brutt arbeidsmiljøloven, men for å konsulent som kan gi henne råd om hva hun mener og kan hamle opp med de tøffeste gutta. ha en lederstil som en god del av de ansatte ikke kan gjøre annerledes. Konsulenten må selvsagt Det er mulig Espelund er blitt for trygg og liker. Det er misnøye med at hun bryr seg for snakke med dem som mer mest misfornøyd. sterk som sjef. Det skjer at ledere kjører organi- mye med detaljer og skal Målet er å få hele teamet til å fungere bedre. sasjonen så hardt at man ikke får de ansatte med kontrollere alt mulig, fl ere Hvis styret i praksis setter Espelund under seg. Medarbeidere har et behov for å bli sett, løf- «Det er mulig Espelund savner feedback og ros, hun gransking, vil hun miste autoritet. Hun bør først tet fram, få gode tilbakemeldinger, ikke bare bli er ikke god til å løfte fram få anledning til å rydde opp selv.
Recommended publications
  • Multikulturell Rugekasse
    Multikulturell Rugekasse Fremskrittspartiets argumentasjon om innvandring før valg 1987-2001 Universitetet i Bergen • Institutt for informasjons- og medievitenskap MEVI350 • Masteroppgave medievitenskap • Oskar Hjartåker Vår 2017 1 Tittel: Hentet fra et sitat av Jan Christensen (FrP) som omtalte bydelen sin som en «multikulturell rugekasse» (Ringheim, 2016: 155). Bilde: 21st Century Schizoid Man, lagd av undertegnede. Navnet er hentet fra sangtittelen til en låt av King Crimson. 2 Sammendrag Avhandlingen tar utgangspunkt avistekster fra Aftenposten, Verdens Gang og Stavanger Aftenblad, samt bøker om Fremskrittspartiets historie for å se på sammenhengen mellom Fremskrittspartiets indre konflikter og partiets argumentasjon om innvandring før valg mellom 1987-2001. Den historiske gjennomgangen viser sammenheng mellom konflikter og partiets argumentasjon om innvandring i avisene. Særskilt to konflikter skiller seg ut. Første konflikt ender med Dolkesjø-oppgjøret i 1994, hvor den liberalistiske medlemsmassen i partiet ble sterkt redusert. Den andre går fra Godlia-møtet frem til perioden rundt millenniumskiftet, hvor de upopulære innvandringskritikerne ble kastet ut eller fikk en redusert rolle i partiet. Argumentene til Fremskrittspartiet viser også at partiets representanter ikke utelukkende bruker retorisk argumentasjon om hva som bør gjøres, men også adresserer nåværende verdier, samt hva som har vært. Dette er ikke uvanlig i seg selv, analysen viser der i mot at dette skjer ofte. Samtidig knytter argumentasjonen til Fremskrittspartiet seg til en streng forståelse av statsborgerskap, noe som blir tydeliggjort i argumentasjonen. Fremskrittspartiet bruker tidvis bevisst strategi om stillhet i innvandringsdebatten, for eksempel under innvandringsdebatten i 1991. Implikasjonene for debatten er blant annet underinformering av innvandringsteamet. Her vises det til et eksempel i klartekst som viser svarunnvikelse av spørsmål fra partiet i perioden.
    [Show full text]
  • Arbeiderpartiet Beretning
    Beretningen 2011 - 2012 . Arbeiderpartiet Beretning for perioden 01.01.2011 – 31.12.2012 Utarbeidet av partikontoret 1 Beretning for perioden 01.01.2011 – 31.12.2012 INNLEDNING .......................................................................................................................................................... 4 LANDSMØTET 2011 ............................................................................................................................................... 4 KONTROLLKOMITEEN .......................................................................................................................................... 9 LANDSSTYRET ...................................................................................................................................................... 9 ÆRESMEDLEMMER ............................................................................................................................................ 15 22 JULI SATTE ORGANISASJONEN PÅ PRØVE .............................................................................................. 15 SENTRALSTYRET ................................................................................................................................................ 16 SENTRALSTYRETS SAMMENSETNING ........................................................................................................ 16 FASTE UTVALG...............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Utklippsregister
    UTKLIPPSREGISTER FOR SAMARBEIDSUTVALGET FOR VELFORENINGER I HAMAR. OPPDATERT 9. SEPT .2011. OPPDATERT 12.OKT. 2011. OPPDATERT 9.DES. 2011 OPPDATERT 28.JAN.2012. OPPDATERT 20.FEB.2012 REGISTERET HAR NOEN AV DE SAMME TEMA SOM DOKUMENTREGISTERET FOR SAMARBEIDSUTVALGET. I TILLEGG KOMMER TEMA SOM BERØRER SAMARBEIDSUTVALGETS ARBEIDSFORMÅL OG HENSIKT. REGISTERET HAR HENVISNINGER TIL KILDER, OG DET ER SORTERT PÅ DATOER. FOR Å SPARE TID. SKRIVES REGISTERET MED STORE BOKSTAVER. DET ER DERFOR HELLER IKKE HENVIST TIL OM UTKLIPPET ER NOTERT PÅ FLERE TEMA. FRA 2011 SNUR OPPSETTET MED DE SISTE KLIPP ØVERST, DET KOMMER STORE OG små BOKSTAVER OG HENVISNINGER TIL FLERE TEMA DET ER HOVEDSAKELIG 3 KILDER TIL DETTE UTKLIPPSREGISTERET: HAMAR ARBEIDERBLAD, HAMAR DAGBLAD OG AFTENPOSTEN. DET ER SUPPLERT MED ANDRE LOKALAVISER OG ANNEN RIKSPRESSE, SÆRLIG VG OG DAGBLADET. NOEN UTSKRIFTER FRA MEDIA PÅ NETT ER OGSÅ TATT MED. DET UNDERSTREKES AT UTKLIPPSREGISTERET ALLTID VIL UTGJØRE ET BEGRENSET UTVALG. DET FORELIGGER ET PAPIRLAGER FLERE ÅR TILBAKE. NÅ ER STOFFET AV DET SISTE, HENTET FRA HØSTEN 2010 OG TIL NÅ HØSTEN /VINTEREN 2011 OG INN I 2012. DET ER MENINGEN Å LEGGE DETTE UTKLIPPSREGISTERET INN PÅ HJEMMESIDENE TIL SAMARBEIDSUTVALGET FOR VELFORENINGER I HAMAR FØR VALGET HØSTEN 2011. ETTER NYTTÅR , I JANUAR 2012, VIL REGISTERET BLI SNUDD, DET VIL SI AT DE SISTE UTKLIPP KOMMER ØVERST I HVERT TEMA. REGISTERET ER PÅ FORSØKSSTADIET, OG DET ER USIKKERT OM DET BLIR FOR ARBEIDSKREVENDE Å FØLGE OPP OVER TID. EN OPPDATERING BETYR IKKE NØDVENDIGVIS AT ALT STOFF ER KOMMET MED. DET FORELIGGER ET STORT PAPIRLAGER. IDE OG RETTIGHETER TIL DETTE REGISTERET TIL HØRER GUNNAR W.
    [Show full text]
  • Explaining Membership Growth in the Norwegian Progress Party From
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Explaining Membership Growth in the Norwegian Progress Party from 1973 to 2008 Hilmar Langhelle Mjelde Master Thesis November 2008 The University of Bergen Department of Comparative Politics Abstract This thesis is concerned with explaining the membership growth in the Norwegian Progress Party, Fremskrittspartiet, from its founding in 1973 to 2008. Two major studies, Katz and Mair (1992) and Mair and van Biezen (2001), have demonstrated that West-European parties, including Norwegian ones, are losing members, and have been doing it for several decades. Although this development was not as pronounced in the first study, it had become clear by 2001. The Progress Party has clearly deviated from both the national and the international trend of dwindling mass membership with its relatively stable growth in this respect. Through the application of relevant academic literature, I set forth seven theoretically informed hypotheses about the causes of the Progress Party’s membership growth. At the macro-level, I examine the impact of electoral success and public subsidies on membership growth. At the meso-level, the efforts of the Progress Party leadership, the party’s organizational network, and its executive structure are considered. Finally, at the micro-level, I study support in the electorate for the Progress Party’s policies and the availability of political positions for members in the party as possible causes of membership growth. The central finding of the thesis is that leadership efforts appear to be the key component in the explanation, although it may depend on several other factors to be successful.
    [Show full text]
  • 32112 St Nr 16 Møte 45-47
    2014 25. feb. – Dagsorden 1569 Møte tirsdag den 25. februar 2014 kl. 10 total statskollaps i Eritrea med den destabilisering det kan bety for regionen og Afrikas Horn?» President: M a r i t N y b a k k 8. Interpellasjon fra representanten Marianne Marthinsen til utenriksministeren: «1. september 2013 ble Camp Ashraf nord for Bag- D a g s o r d e n (nr. 45): dad angrepet av irakiske styrker. 52 iranske dissiden- 1. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om ter som holdt til i leiren, ble massakrert. 7 ble tatt endringer i utlendingsloven (behandling av omgjø- som gisler, og er fortsatt ikke frigitt. Menneskene bo- ringsanmodninger) satt i leiren har krav på internasjonal beskyttelse under (Innst. 124 L (2013–2014), jf. Prop. 180 L (2012– den 4. Genèvekonvensjonen, og USA var ansvarlige 2013)) for sikkerheten i leiren frem til 2009 da ansvaret ble 2. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om overlatt til irakiske myndigheter etter avtale med FN. representantforslag fra stortingsrepresentantene Mar- 26. desember 2013 ble flyktningleiren Camp Liberty tin Kolberg, Lise Christoffersen og Torgeir Micael- i Bagdad, hvor de fleste iranske dissidentene nå hol- sen om forslag til ny bestemmelse i lov om flagging der til, igjen angrepet, med 4 døde og 70 skadde som på kommunenes offentlige bygninger (om flaggsten- resultat. ger) Vil regjeringen ta et initiativ overfor FN for å sikre (Innst. 114 L (2013–2014), jf. Dokument 8:1 L (2013– at det internasjonale samfunn følger opp sitt ansvar 2014)) under den 4. Genèvekonvensjonen og sørge for sikker- 3. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om heten til de iranske dissidentene i Irak?» Datatilsynets og Personvernnemdas årsmeldinger for 9.
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 79 S 2004–2005 2004 1161 Møte
    Forhandlinger i Stortinget nr. 79 2004 15. des. – Dagsorden 1161 Møte onsdag den 15. desember kl. 10 10. Innstilling fra kommunalkomiteen om endringar av løyvingar på statsbudsjettet medrekna folketrygda President: J ø r g e n K o s m o for 2004 under Arbeids- og sosialdepartementet (Innst. S. nr. 77 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 20 (2004- Dagsorden (nr. 31): 2005) kap. 630, 634, 642, 2541, 2543, 3630, 3634, 1. Innstilling frå kommunalkomiteen om løyvingar på 3635, 3640, 3642 og 5705) statsbudsjettet for 2005, kapittel under Kommunal- 11. Innstilling frå sosialkomiteen om endringar av løy- og regionaldepartementet og Arbeids- og sosialde- vingar på statsbudsjettet medrekna folketrygda for partementet (rammeområda 6 og 7) 2004 under Arbeids- og sosialdepartementet (Budsjett-innst. S. nr. 5 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 1 (Innst. S. nr. 73 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 20 (2004- (2004-2005)) 2005) unnateke kap. 630, 634, 642, 664, 666, 2541, 2. Innstilling frå kommunalkomiteen om tilbakeføring 2543, 3630, 3634, 3635, 3640, 3642 og 5705) av selskapsskatt til kommunane og omlegging av 12. Forslag fra stortingsrepresentant Bjarne Håkon inntektsutjamninga Hanssen på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk (Innst. S. nr. 83 (2004-2005), jf. St.meld. nr. 5 (2004- Venstreparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstin- 2005)) gets møte 6. desember 2004 (jf. Innst. O. nr. 19): 3. Innstilling fra kommunalkomiteen om endringer i «Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå statsbudsjettet 2004 under Kommunal- og regional- gjeldende lovverk som ledd i å sikre funksjonshem- departementets forvaltningsområde mede adkomst til utesteder og sikre funksjonshem- (Innst. S. nr. 72 (2004-2005), jf.
    [Show full text]
  • Marie Auensen Antonsen Marie Auensen Antonsen
    Doktoravhandlinger ved NTNU, 2017:261 Marie Auensen Antonsen Marie Auensen Antonsen (U)Mulige medborgere Engasjement, etikk og emosjoner i styring av human bioteknologi i Norge Doktoravhandling ISBN 978-82-326-2590-1 (trykt utg.) ISBN 978-82-326-2591-8 (elektr. utg.) ISSN 1503-8181 Doktoravhandlinger ved NTNU, 2017:261 ved Doktoravhandlinger NTNU philosophiae doctor philosophiae Avhandling for graden for Avhandling Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for tverrfaglige kulturstudier tverrfaglige for Institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet teknisk-naturvitenskapelige Norges Marie Auensen Antonsen (U)Mulige medborgere Engasjement, etikk og emosjoner i styring av human bioteknologi i Norge Avhandling for graden philosophiae doctor Trondheim, oktober 2017 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Institutt for tverrfaglige kulturstudier NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Avhandling for graden philosophiae doctor Det humanistiske fakultet Institutt for tverrfaglige kulturstudier © Marie Auensen Antonsen ISBN 978-82-326-2590-1 (trykt utg.) ISBN 978-82-326-2591-8 (elektr. utg.) ISSN 1503-8181 Doktoravhandlinger ved NTNU, 2017:261 Trykket av NTNU Grafisk senter Til Bernhard - min beste venn, kjæreste og partner. Forord Du startar i lag med storskridaren. Du veit du kan ikkje fylgja han, men du legg i veg og brukar all di kraft og held lag ei stund. Men han glid ifrå deg, glid ifrå deg, glid ifrå deg - Snart er han heile runden fyre. Det kjennest litt skamfullt med det same. Til det kjem ei merkeleg ro yver deg, kan ikkje storskridaren fara! Og du fell inn i di eigi takt og kappskrid med deg sjølv. Meir kan ingen gjera. Olav H. Hauge 1 2 Det er mange som må takkes etter alle disse årene.
    [Show full text]
  • Gjør Endringer Til Fremskritt
    Sannsynligvis Norges beste Gruppekalender CRM-system for Notes 815 48 333 – www.vegasmb.no Bedre å være kunde – enklere å være deg A-AVIS FOTO: HEIKOFOTO: JUNGE/SCANPIX 20. MAI 2005 NR. 19 – 18. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 FOTO: ISTOCKPHOTO.COM Tove Strand: LOJALITET ELLER Morgan Andersen, Lyn: Gleder seg YTRINGSFRIHET? FOTO: MARIT FOTO: RASTEN til å bli syke- SIDE 6-8 DIREKTØR MED husdirektør SIDE 28 MEKTIGE FIENDER SIDE 11 FOTO: RALF HETTLER/ISTOCKPHOTO.COM Skal du nå fram som leder av nyskaping i etablerte virksomheter, FOTO: BJØRN-EGIL FOTO: MIKALSEN må du lære å glemme. Ukeavisen Ledelse lanserer Småbedriftspanelet. Gammel Småbedrifter på dagsordenen SIDE 14 FOTO: CORNELIUS FOTO: POPPE/SCANPIX JOHN ALVHEIM: suksess Feiring på blå resept? SIDE 12 hindrer Gir blaffen i regnskogen SIDE 16 LEDERFOKUS nyskaping Coaching – For å skape nye sukesshistorier i næringslivet er du nødt til LEDERVERKTØY bortkastet mote eller å glemme dine gamle erfaringer. Det viser studier av strategiske effektiv nytte? prosjekter i etablerte selskaper. Bli en tydelig SIDE 20 Side 18-19 mellomlederSIDE 22-23 You need an advantage Gjør endringer You need AGRESSO til fremskritt ... For mer informasjon: nå! Tlf. 22 58 85 00 [email protected] Business Information Systems www.agresso.no 2 NR. 19 – FREDAG 20. MAI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Lei skattemaset SAMFUNN4Morits Skaugen, skipsreder, mener Rederiforbun- det er på ville veier når de stadig FOTO: KNUTFOTO: FALCH/SCANPIX maser om skattelettelser for SISTE UKE rederiene. – Det er ikke viktig å få mindre skatt, men vi må få ram- mebetingelser som gjør det mulig å drive forretningsutvikling inter- KJAPP OVERSIKT OVER DET VIKTIGSTE nasjonalt ut fra Norge, sier han.
    [Show full text]
  • Secretariat Distr.: Limited
    UNITED NATIONS ST /SG/SER.C/L.615 _____________________________________________________________________________________________ Secretariat Distr.: Limited 6 October 2006 PROTOCOL AND LIAISON LIST OF DELEGATIONS TO THE SIXTY-FIRST SESSION OF THE GENERAL ASSEMBLY I. MEMBER STATES Page Page Afghanistan.........................................................................5 Cyprus.............................................................................. 32 Albania ...............................................................................5 Czech Republic ................................................................ 33 Algeria ...............................................................................6 Democratic People’s Republic of Korea .......................... 34 Andorra...............................................................................7 Denmark........................................................................... 35 Angola ................................................................................7 Djibouti ............................................................................ 36 Antigua and Barbuda ..........................................................8 Dominica.......................................................................... 36 Argentina............................................................................8 Dominican Republic......................................................... 37 Armenia..............................................................................9
    [Show full text]
  • Persistence of Populism the Norwegian Progress Party, 1973-2009
    PhD thesis 2015 Persistence of Populism The Norwegian Progress Party, 1973-2009 A.R. Jupskås, Department of Political Science, University of Oslo © Anders Ravik Jupskås, 2015 Series of dissertations submitted to the Faculty of Social Sciences, University of Oslo No. 527 ISSN 1504-3991 All rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted, in any form or by any means, without permission. Cover: Hanne Baadsgaard Utigard. Printed in Norway: AIT Oslo AS. Produced in co-operation with Akademika publishing, Oslo. The thesis is produced by Akademika publishing merely in connection with the thesis defence. Kindly direct all inquiries regarding the thesis to the copyright holder or the unit which grants the doctorate. Acknowledgements When I, as a student, was welcomed by the staff at Institutt for statsvitenskap (Department of political science, ISV) at the University of Oslo in 2003, I remember one the professors, Raino Malnes stressed – borrowing a quote from the famous English biologist Thomas Henry Huxley – that students in political science should ‘try to learn something about everything and everything about something’. Throughout my time as a student, I focused primarily on the first part of the advice. As a PhD student, however, I’ve tried to focus on the latter part by writing an in-depth analysis of the ideological and organizational development of one single party, namely Fremskrittspartiet (The Norwegian Progress Party, FrP). Whether or not I have succeeded is obviously up to the reader to decide. It wasn’t always supposed to be like this. For a long time I didn’t realize that writing (almost) everything about something was impossible without a very limited research question.
    [Show full text]
  • Ideanalyse - Samfunnsvitenskapelig Tekstanalyse – Teori 16
    Master- oppgaven på MF i studieprogrammet Religion, society and global issues [Tittel] Kaprer populister religion i Norge? En studie av Fremskrittspartiets og Listhaug sin bruk av religion i mediene 2018-2019 og i boka Der andre tier av Sylvi Listhaug Passer analysene fra andre Europeiske land på norske forhold? Thor Arne Øvrevik Veileder Lars Laird Iversen [Dersom du setter inn bilde/kunst her som du ikke er rettighetshaver til, må det pga. copyright-reglene innhentes tillatelse fra rettighetshaver, jf. Kopinoravtalen MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn, AVH5035: Masteroppgave i Religion, Society and Global Issues (60 ECTS), Vårsemesteret/ Høstsemesteret 2018-2019 Antall ord: 36998 1 Master- oppgaven på MF i studieprogrammet Religion, society and global issues Masteroppgaven på MF i Religion, society and global issues Problemstilling Kaprer populister religion i Norge? En studie av Fremskrittspartiets og Listhaug sin bruk av religion i mediene 2018 -2019 og i boka Der andre tier av Sylvi Listhaug. Passer analysene fra andre Europeiske land på norske forhold? Forord Denne oppgaven har som formål å studere hvordan populistpartier i Norge bruker religion for å kommunisere sitt budskap til velgere blant annet i forhold til analyse fra Europeiske land. I Norge blir det spesielt sett på Sylvi Listhaug og på hvilken måte hun bruker sin bakgrunn og synspunkter på kristne familieverdier, blant annet når det gjelder hennes bruk av religiøs retorikk knyttet til religiøse verdier og symboler. Det vil også bli sett på flere Europeiske land og hvordan populistiske partier her bruker religiøse symboler og retorikk for å vurdere om og på hvilken måte man bruker religiøse symboler for å nå politiske mål.
    [Show full text]
  • 22151 St Nr 19 Møte 49-51
    2011 8. feb. – Dagsorden 2313 Møte tirsdag den 8. februar 2011 kl. 10 fjerne et spesifikt bomønster i en kommune. Boplik- ten får i slike tilfeller også den konsekvens at den kan President: D a g Te r j e A n d e r s e n føre til at enkeltmenneskets rettigheter, så som retten til å bevege seg fritt og velge tilholdssted fritt innen- D a g s o r d e n (nr. 49): for en stats grense, og retten til å eie eiendom uten å 1. Interpellasjon fra representanten Sonja Mandt til jus- frykte at denne kan bli vilkårlig fratatt en, blir krenket. tisministeren: Disse rettighetene er beskrevet i artiklene 13 og 17 i «Trafficking er et omfattende problem som fattige FNs menneskerettighetserklæring. og desperate mennesker i alle deler av verden utset- Hvordan vil statsråden sikre at slike grunnleggende, tes for. Menneskehandel betegnes som vår tids slaveri. individuelle rettigheter ikke krenkes?» Ofrene blir lurt eller tvunget til å arbeide eller utføre 7. Interpellasjon fra representanten Elisabeth Aspaker til handlinger som ofte er nedverdigende og farlige. Men- kunnskapsministeren: neskehandel kan omfatte alt fra utnyttelse i sexindustri «Norsk skole har betydelige utfordringer knyttet til og prostitusjon til tvangsarbeid, f.eks. tigging, krigs- å skaffe seg nok lærere. Mange lærere vil gå av med tjeneste, svart arbeid eller ulovlig organsalg. Vi regner pensjon de neste ti årene, og andelen ufaglærte lære- med at mange tusen kvinner og barn, men også menn, re har økt siden 2005. Et stort antall lærere har ikke føres til og mellom land i Vest-Europa, noen havner godkjent utdanning for det trinnet de underviser på.
    [Show full text]