2003 1365 Møte Tirsdag Den 16. Desember Kl. 10

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

2003 1365 Møte Tirsdag Den 16. Desember Kl. 10 2003 16. des. – Forslag fra repr. Langeland, Thorkildsen, Sørensen, May Hansen, Hall Arnøy, 1365 Molvik og Bjørlo Lysbakken om å sikre strandsonen mot nedbygging mv. Møte tirsdag den 16. desember kl. 10 8. Innstilling fra forsvarskomiteen om iverksetting av fase 3 i omstillingen av Forsvarets logistikkorganisa- President: Jø rgen Kosmo sjon (Innst. S. nr. 93 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 12 (2003- Dagsorden (nr. 35): 2004)) 1. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om forslag 9. Innstilling fra forsvarskomiteen om endringer på fra stortingsrepresentantene Hallgeir H. Langeland, statsbudsjettet for 2003 under Forsvarsdepartementet Inga Marte Thorkildsen, Heidi Sørensen, May Han- (Innst. S. nr. 92 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 20 (2003- sen, Siri Hall Arnøy, Sigbjørn Molvik og Audun 2004)) Bjørlo Lysbakken om å sikre strandsonen bedre mot 10. Referat nedbygging og bedre allmennhetens tilgang til strandsonen langs sjø, innsjøer og vassdrag Presidenten: Den innkalte vararepresentant for (Innst. S. nr. 77 (2003-2004), jf. Dokument nr. 8:134 Akershus fylke, Ib Thomsen, har tatt sete. (2002-2003)) Det foreligger en søknad fra Arbeiderpartiets stor- 2. Innstilling fra sosialkomiteen om inntektssystem for tingsgruppe om sykepermisjon for representanten Syn- spesialisthelsetjenesten nøve Konglevoll fra og med 16. desember og inntil vide- (Innst. S. nr. 82 (2003-2004), jf. St.meld. nr. 5 (2003- re. 2004)) 3. Innstilling fra sosialkomiteen om endringer under en- Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: kelte kapitler på statsbudsjettet medregnet folketryg- 1. Søknaden behandles straks og innvilges. den for 2003 under Helsedepartementet 2. Vararepresentanten Knut Werner Hansen innkalles (Innst. S. nr. 88 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 21 (2003- for å møte i permisjonstiden. 2004)) 4. Forslag fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik på Presidenten: Knut Werner Hansen er til stede og vil ta vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet over- sete. sendt fra Odelstingets møte 10. desember 2003 (jf. Innst. O. nr. 29): Sak nr. 1 «Stortinget ber Regjeringen, i god tid før fremleg- gelsen av statsbudsjettet for 2005, legge frem en mel- Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om forslag ding som tar for seg helheten i norsk legemiddelpoli- fra stortingsrepresentantene Hallgeir H. Langeland, Inga tikk fra søknad om godkjenning foreligger og frem til Marte Thorkildsen, Heidi Sørensen, May Hansen, Siri at pasienter kan ta det i bruk, herunder Statens lege- Hall Arnøy, Sigbjørn Molvik og Audun Bjørlo Lysbakken middelverks rolle, hvordan legemidler skal refunde- om å sikre strandsonen bedre mot nedbygging og bedre res i fremtiden, saksbehandlingstider, opptak av nye allmennhetens tilgang til strandsonen langs sjø, innsjøer legemidler i refusjonsordningen, hvordan prisfastset- og vassdrag (Innst. S. nr. 77 (2003-2004), jf. Dokument telse skal foregå, hvor og hvordan legemidler skal nr. 8:134 (2002-2003)) omsettes, og hvordan en kan sikre den norske befolk- ning lik tilgang til legemidler uansett bosted til en til- Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen nærmet lik pris.» vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 10. desem- 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden. ber 2003 (jf. Innst. O. nr. 29): Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning «Stortinget ber Regjeringen legge fram for Stor- til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av tinget en bred og helhetlig gjennomgang av blåre- Regjeringen innenfor den fordelte taletid. septordningen, herunder også prosedyrer for saksbe- Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne handlingen og bevilgningsmessige ordninger.» seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid 6. Innstilling frå sosialkomiteen om endringar under en- på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt. kelte kapittel på statsbudsjettet medrekna folketryg- da for 2003 under Sosialdepartementet Sylvia Brustad (A) (ordfører for saka): Dokument (Innst. S. nr. 81 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 23 (2003- nr. 8-forslaget fra SV som vi behandler i dag, har sin 2004), unnateke kap. 664 og 666) bakgrunn i den uheldige utviklinga vi ser i strandsona. 7. Forslag fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik på Skillelinjene mellom partiene er også velkjente: Ar- vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti beiderpartiet og SV på den ene sida og de andre partiene og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte på den andre sida. 10. desember 2003 (jf. Innst. O. nr. 28): Vi blir stadig gjennom konkrete eksempler påminnet «Stortinget ber Regjeringa fremme en sak der folke- om hvor vanskelig tilgjengeligheten til strandsona er for trygdens dekning av hjelpemidler i forbindelse med mange. Det skyldes flere ting, men at en stadig større del rekreasjon, fritidsinteresser, trening mv. for funk- av strandsona blir nedbygd, er en viktig årsak til dette. sjonshemmede utredes nærmere, herunder de økono- Uklare og for strenge regler om hvor folk har rett til å miske konsekvensene.» ferdes, er en annen årsak. Ulovlige stengsler, som får lov 1366 16. des. – Forslag fra repr. Langeland, Thorkildsen, Sørensen, May Hansen, Hall Arnøy, 2003 Molvik og Bjørlo Lysbakken om å sikre strandsonen mot nedbygging mv. til å stå, er en tredje grunn. I stortingsmeldinga om fri- Arbeiderpartiet mener at mange av de forslagene som luftsliv som Stoltenberg-regjeringa la fram våren 2001, er fremmet i Dokument nr. 8:134 fra SV, er gode forslag. tok Arbeiderpartiet til orde for å endre lovene for å styrke Vi mener også at de kan være svært hensiktsmessige. Når allemannsretten og avgrense byggingen i strandsona. vi ikke ønsker å støtte dem slik de ligger i dag, er det for- Da Stortinget behandlet meldinga, fikk dette også di vi mener at Regjeringa gjennom å arbeide med en sak støtte fra SV. Mens Arbeiderpartiet og SV slo ring om al- om dette, også bør vurdere om det vil være mulig å gjøre lemannsretten og vanlige folks mulighet til å drive fri- lovendringer som er enda mer treffsikre og strengere enn luftsliv, slo de borgerlige partiene ring om grunneierin- dem forslagsstillerne fremmer. teressene. Der vi foreslo handling, nøyde flertallet seg På bakgrunn av dette tar jeg opp forslaget som Ar- med å følge utviklinga. Nå har det gått to år siden den beiderpartiet og SV står sammen om, og regner med at gang, og jeg må si jeg er usikker på hvordan utviklinga flertallet vil redegjøre nærmere for sitt syn. har blitt fulgt. Uttalelser fra ulike representanter for re- gjeringspartiene tyder på at det må være i svært varieren- Presidenten: Representanten Sylvia Brustad har tatt de grad. La meg ta noen eksempler. I Dagsavisen 13. mai opp det forslaget hun refererte til. i år gav komiteens leder, Bror Yngve Rahm, følgende ut- talelse: Øyvind Halleraker (H): Brustad sa noe slikt som at «Jeg mener vi må tette igjen de smutthullene som Arbeiderpartiet og SV slår ring om allemannsretten, finnes, slik at det ikke skal bli så lett å få dispensa- mens vi andre slår ring om eiendomsretten. sjon». Det er i beste fall et unyansert utsagn. Men det er Noen måneder etter dette skriver han og resten av ko- ikke riktig. Vi andre presiserer allemannsretten som miteens medlemmer fra regjeringspartiene samt Frem- viktig for folks friluftsopplevelser, men det må være skrittspartiet i innstillinga til stortingsmeldinga om rikets mulig å ha hyggelige friluftsopplevelser uten å benytte miljøtilstand «at utviklingen kan sies å være under kon- folks innmark. Det handler også om respekt for folks troll». Dette gjør regjeringspartiene i innstillinga til en eiendom. stortingsmelding der Regjeringa selv skriver at den, med I fjor behandlet Stortinget friluftsmeldingen, med en henvisning til friluftslivsmeldinga, vil styrke allemanns- bred omtale av strandsoneproblemstillinger med hensyn retten med å følge opp forslagene til lovendringer. Men til allemannsrett versus eiendomsrett, men også konkrete det er kanskje ikke så rart, for bare dager etter at meldin- forhold knyttet til det såkalte 100-metersbeltet. Siden har ga om rikets miljøtilstand ble lagt fram, sier miljøvern- Stortinget også behandlet rikets miljøtilstand, hvor også ministeren i en pressemelding at situasjonen kan sies å strandsoneproblematikk var tema. I begge disse sakene være under kontroll. Dette gjør han på bakgrunn av tall framstår det et klart flertall som ikke ser noen grunn til å som viser at det har vært gitt færre dispensasjoner fra endre på dagens lovverk knyttet til dette, ei heller på de byggeforbudet siste halvår 2002 enn i første halvår. Etter forskrifter og retningslinjer som er gitt som grunnlag for mine begreper er dette et særdeles tynt grunnlag for å behandling av kommunale planer. hevde at situasjonen er under kontroll – spesielt når det i Likevel fremmer flere SV-representanter i dette samme pressemelding skrives at det er vanlig at det er Dokument nr. 8-forslaget en rekke forslag om lovendrin- færre dispensasjonssøknader i andre halvår. Saken er at ger og andre bestillinger til Regjeringen som de med for hvert år som går, blir en stadig større del av strandso- bakgrunn i nylige runder om samme sak her i Stortinget na nedbygd, og at det i mange områder bare er de util- burde vite at det ikke finnes noe flertall for – snarere gjengelige stedene som nå ikke er bebygd. Å framstille tvert imot. Dette er forslag og en politisk kurs SV står det som en utvikling under kontroll og en positiv utvik- alene om, og som Stortinget senere i dag med stort fler- ling, slik miljøvernministeren gjør, er en spesiell måte å tall ikke vil bifalle. Men heller ikke det forslaget som Ar- lese statistikk på. I dette spørsmålet har jeg også ofte hørt beiderpartiet og SV står sammen om, hvor man ber Re- statsråden argumentere med at de fleste dispensasjoner er gjeringen komme med forslag om lovendringer i den gitt til erstatningsbygg og mindre modifikasjoner av ek- hensikt å stramme inn dispensasjonspraksisen når det sisterende bygg. Da vil jeg minne om at ifølge statsrå- gjelder byggeforbudet i 100-metersbeltet, er det flertall dens egen pressemelding ble det gitt dispensasjon til for. Som i de tidligere sakene ser vi i innstillingen nærmere 700 nybygg i 2002.
Recommended publications
  • Multikulturell Rugekasse
    Multikulturell Rugekasse Fremskrittspartiets argumentasjon om innvandring før valg 1987-2001 Universitetet i Bergen • Institutt for informasjons- og medievitenskap MEVI350 • Masteroppgave medievitenskap • Oskar Hjartåker Vår 2017 1 Tittel: Hentet fra et sitat av Jan Christensen (FrP) som omtalte bydelen sin som en «multikulturell rugekasse» (Ringheim, 2016: 155). Bilde: 21st Century Schizoid Man, lagd av undertegnede. Navnet er hentet fra sangtittelen til en låt av King Crimson. 2 Sammendrag Avhandlingen tar utgangspunkt avistekster fra Aftenposten, Verdens Gang og Stavanger Aftenblad, samt bøker om Fremskrittspartiets historie for å se på sammenhengen mellom Fremskrittspartiets indre konflikter og partiets argumentasjon om innvandring før valg mellom 1987-2001. Den historiske gjennomgangen viser sammenheng mellom konflikter og partiets argumentasjon om innvandring i avisene. Særskilt to konflikter skiller seg ut. Første konflikt ender med Dolkesjø-oppgjøret i 1994, hvor den liberalistiske medlemsmassen i partiet ble sterkt redusert. Den andre går fra Godlia-møtet frem til perioden rundt millenniumskiftet, hvor de upopulære innvandringskritikerne ble kastet ut eller fikk en redusert rolle i partiet. Argumentene til Fremskrittspartiet viser også at partiets representanter ikke utelukkende bruker retorisk argumentasjon om hva som bør gjøres, men også adresserer nåværende verdier, samt hva som har vært. Dette er ikke uvanlig i seg selv, analysen viser der i mot at dette skjer ofte. Samtidig knytter argumentasjonen til Fremskrittspartiet seg til en streng forståelse av statsborgerskap, noe som blir tydeliggjort i argumentasjonen. Fremskrittspartiet bruker tidvis bevisst strategi om stillhet i innvandringsdebatten, for eksempel under innvandringsdebatten i 1991. Implikasjonene for debatten er blant annet underinformering av innvandringsteamet. Her vises det til et eksempel i klartekst som viser svarunnvikelse av spørsmål fra partiet i perioden.
    [Show full text]
  • Explaining Membership Growth in the Norwegian Progress Party From
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Explaining Membership Growth in the Norwegian Progress Party from 1973 to 2008 Hilmar Langhelle Mjelde Master Thesis November 2008 The University of Bergen Department of Comparative Politics Abstract This thesis is concerned with explaining the membership growth in the Norwegian Progress Party, Fremskrittspartiet, from its founding in 1973 to 2008. Two major studies, Katz and Mair (1992) and Mair and van Biezen (2001), have demonstrated that West-European parties, including Norwegian ones, are losing members, and have been doing it for several decades. Although this development was not as pronounced in the first study, it had become clear by 2001. The Progress Party has clearly deviated from both the national and the international trend of dwindling mass membership with its relatively stable growth in this respect. Through the application of relevant academic literature, I set forth seven theoretically informed hypotheses about the causes of the Progress Party’s membership growth. At the macro-level, I examine the impact of electoral success and public subsidies on membership growth. At the meso-level, the efforts of the Progress Party leadership, the party’s organizational network, and its executive structure are considered. Finally, at the micro-level, I study support in the electorate for the Progress Party’s policies and the availability of political positions for members in the party as possible causes of membership growth. The central finding of the thesis is that leadership efforts appear to be the key component in the explanation, although it may depend on several other factors to be successful.
    [Show full text]
  • 32112 St Nr 16 Møte 45-47
    2014 25. feb. – Dagsorden 1569 Møte tirsdag den 25. februar 2014 kl. 10 total statskollaps i Eritrea med den destabilisering det kan bety for regionen og Afrikas Horn?» President: M a r i t N y b a k k 8. Interpellasjon fra representanten Marianne Marthinsen til utenriksministeren: «1. september 2013 ble Camp Ashraf nord for Bag- D a g s o r d e n (nr. 45): dad angrepet av irakiske styrker. 52 iranske dissiden- 1. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om ter som holdt til i leiren, ble massakrert. 7 ble tatt endringer i utlendingsloven (behandling av omgjø- som gisler, og er fortsatt ikke frigitt. Menneskene bo- ringsanmodninger) satt i leiren har krav på internasjonal beskyttelse under (Innst. 124 L (2013–2014), jf. Prop. 180 L (2012– den 4. Genèvekonvensjonen, og USA var ansvarlige 2013)) for sikkerheten i leiren frem til 2009 da ansvaret ble 2. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om overlatt til irakiske myndigheter etter avtale med FN. representantforslag fra stortingsrepresentantene Mar- 26. desember 2013 ble flyktningleiren Camp Liberty tin Kolberg, Lise Christoffersen og Torgeir Micael- i Bagdad, hvor de fleste iranske dissidentene nå hol- sen om forslag til ny bestemmelse i lov om flagging der til, igjen angrepet, med 4 døde og 70 skadde som på kommunenes offentlige bygninger (om flaggsten- resultat. ger) Vil regjeringen ta et initiativ overfor FN for å sikre (Innst. 114 L (2013–2014), jf. Dokument 8:1 L (2013– at det internasjonale samfunn følger opp sitt ansvar 2014)) under den 4. Genèvekonvensjonen og sørge for sikker- 3. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om heten til de iranske dissidentene i Irak?» Datatilsynets og Personvernnemdas årsmeldinger for 9.
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 79 S 2004–2005 2004 1161 Møte
    Forhandlinger i Stortinget nr. 79 2004 15. des. – Dagsorden 1161 Møte onsdag den 15. desember kl. 10 10. Innstilling fra kommunalkomiteen om endringar av løyvingar på statsbudsjettet medrekna folketrygda President: J ø r g e n K o s m o for 2004 under Arbeids- og sosialdepartementet (Innst. S. nr. 77 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 20 (2004- Dagsorden (nr. 31): 2005) kap. 630, 634, 642, 2541, 2543, 3630, 3634, 1. Innstilling frå kommunalkomiteen om løyvingar på 3635, 3640, 3642 og 5705) statsbudsjettet for 2005, kapittel under Kommunal- 11. Innstilling frå sosialkomiteen om endringar av løy- og regionaldepartementet og Arbeids- og sosialde- vingar på statsbudsjettet medrekna folketrygda for partementet (rammeområda 6 og 7) 2004 under Arbeids- og sosialdepartementet (Budsjett-innst. S. nr. 5 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 1 (Innst. S. nr. 73 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 20 (2004- (2004-2005)) 2005) unnateke kap. 630, 634, 642, 664, 666, 2541, 2. Innstilling frå kommunalkomiteen om tilbakeføring 2543, 3630, 3634, 3635, 3640, 3642 og 5705) av selskapsskatt til kommunane og omlegging av 12. Forslag fra stortingsrepresentant Bjarne Håkon inntektsutjamninga Hanssen på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk (Innst. S. nr. 83 (2004-2005), jf. St.meld. nr. 5 (2004- Venstreparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstin- 2005)) gets møte 6. desember 2004 (jf. Innst. O. nr. 19): 3. Innstilling fra kommunalkomiteen om endringer i «Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå statsbudsjettet 2004 under Kommunal- og regional- gjeldende lovverk som ledd i å sikre funksjonshem- departementets forvaltningsområde mede adkomst til utesteder og sikre funksjonshem- (Innst. S. nr. 72 (2004-2005), jf.
    [Show full text]
  • Marie Auensen Antonsen Marie Auensen Antonsen
    Doktoravhandlinger ved NTNU, 2017:261 Marie Auensen Antonsen Marie Auensen Antonsen (U)Mulige medborgere Engasjement, etikk og emosjoner i styring av human bioteknologi i Norge Doktoravhandling ISBN 978-82-326-2590-1 (trykt utg.) ISBN 978-82-326-2591-8 (elektr. utg.) ISSN 1503-8181 Doktoravhandlinger ved NTNU, 2017:261 ved Doktoravhandlinger NTNU philosophiae doctor philosophiae Avhandling for graden for Avhandling Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for tverrfaglige kulturstudier tverrfaglige for Institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet teknisk-naturvitenskapelige Norges Marie Auensen Antonsen (U)Mulige medborgere Engasjement, etikk og emosjoner i styring av human bioteknologi i Norge Avhandling for graden philosophiae doctor Trondheim, oktober 2017 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Institutt for tverrfaglige kulturstudier NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Avhandling for graden philosophiae doctor Det humanistiske fakultet Institutt for tverrfaglige kulturstudier © Marie Auensen Antonsen ISBN 978-82-326-2590-1 (trykt utg.) ISBN 978-82-326-2591-8 (elektr. utg.) ISSN 1503-8181 Doktoravhandlinger ved NTNU, 2017:261 Trykket av NTNU Grafisk senter Til Bernhard - min beste venn, kjæreste og partner. Forord Du startar i lag med storskridaren. Du veit du kan ikkje fylgja han, men du legg i veg og brukar all di kraft og held lag ei stund. Men han glid ifrå deg, glid ifrå deg, glid ifrå deg - Snart er han heile runden fyre. Det kjennest litt skamfullt med det same. Til det kjem ei merkeleg ro yver deg, kan ikkje storskridaren fara! Og du fell inn i di eigi takt og kappskrid med deg sjølv. Meir kan ingen gjera. Olav H. Hauge 1 2 Det er mange som må takkes etter alle disse årene.
    [Show full text]
  • Gjør Endringer Til Fremskritt
    Sannsynligvis Norges beste Gruppekalender CRM-system for Notes 815 48 333 – www.vegasmb.no Bedre å være kunde – enklere å være deg A-AVIS FOTO: HEIKOFOTO: JUNGE/SCANPIX 20. MAI 2005 NR. 19 – 18. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 FOTO: ISTOCKPHOTO.COM Tove Strand: LOJALITET ELLER Morgan Andersen, Lyn: Gleder seg YTRINGSFRIHET? FOTO: MARIT FOTO: RASTEN til å bli syke- SIDE 6-8 DIREKTØR MED husdirektør SIDE 28 MEKTIGE FIENDER SIDE 11 FOTO: RALF HETTLER/ISTOCKPHOTO.COM Skal du nå fram som leder av nyskaping i etablerte virksomheter, FOTO: BJØRN-EGIL FOTO: MIKALSEN må du lære å glemme. Ukeavisen Ledelse lanserer Småbedriftspanelet. Gammel Småbedrifter på dagsordenen SIDE 14 FOTO: CORNELIUS FOTO: POPPE/SCANPIX JOHN ALVHEIM: suksess Feiring på blå resept? SIDE 12 hindrer Gir blaffen i regnskogen SIDE 16 LEDERFOKUS nyskaping Coaching – For å skape nye sukesshistorier i næringslivet er du nødt til LEDERVERKTØY bortkastet mote eller å glemme dine gamle erfaringer. Det viser studier av strategiske effektiv nytte? prosjekter i etablerte selskaper. Bli en tydelig SIDE 20 Side 18-19 mellomlederSIDE 22-23 You need an advantage Gjør endringer You need AGRESSO til fremskritt ... For mer informasjon: nå! Tlf. 22 58 85 00 [email protected] Business Information Systems www.agresso.no 2 NR. 19 – FREDAG 20. MAI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Lei skattemaset SAMFUNN4Morits Skaugen, skipsreder, mener Rederiforbun- det er på ville veier når de stadig FOTO: KNUTFOTO: FALCH/SCANPIX maser om skattelettelser for SISTE UKE rederiene. – Det er ikke viktig å få mindre skatt, men vi må få ram- mebetingelser som gjør det mulig å drive forretningsutvikling inter- KJAPP OVERSIKT OVER DET VIKTIGSTE nasjonalt ut fra Norge, sier han.
    [Show full text]
  • Persistence of Populism the Norwegian Progress Party, 1973-2009
    PhD thesis 2015 Persistence of Populism The Norwegian Progress Party, 1973-2009 A.R. Jupskås, Department of Political Science, University of Oslo © Anders Ravik Jupskås, 2015 Series of dissertations submitted to the Faculty of Social Sciences, University of Oslo No. 527 ISSN 1504-3991 All rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted, in any form or by any means, without permission. Cover: Hanne Baadsgaard Utigard. Printed in Norway: AIT Oslo AS. Produced in co-operation with Akademika publishing, Oslo. The thesis is produced by Akademika publishing merely in connection with the thesis defence. Kindly direct all inquiries regarding the thesis to the copyright holder or the unit which grants the doctorate. Acknowledgements When I, as a student, was welcomed by the staff at Institutt for statsvitenskap (Department of political science, ISV) at the University of Oslo in 2003, I remember one the professors, Raino Malnes stressed – borrowing a quote from the famous English biologist Thomas Henry Huxley – that students in political science should ‘try to learn something about everything and everything about something’. Throughout my time as a student, I focused primarily on the first part of the advice. As a PhD student, however, I’ve tried to focus on the latter part by writing an in-depth analysis of the ideological and organizational development of one single party, namely Fremskrittspartiet (The Norwegian Progress Party, FrP). Whether or not I have succeeded is obviously up to the reader to decide. It wasn’t always supposed to be like this. For a long time I didn’t realize that writing (almost) everything about something was impossible without a very limited research question.
    [Show full text]
  • Ideanalyse - Samfunnsvitenskapelig Tekstanalyse – Teori 16
    Master- oppgaven på MF i studieprogrammet Religion, society and global issues [Tittel] Kaprer populister religion i Norge? En studie av Fremskrittspartiets og Listhaug sin bruk av religion i mediene 2018-2019 og i boka Der andre tier av Sylvi Listhaug Passer analysene fra andre Europeiske land på norske forhold? Thor Arne Øvrevik Veileder Lars Laird Iversen [Dersom du setter inn bilde/kunst her som du ikke er rettighetshaver til, må det pga. copyright-reglene innhentes tillatelse fra rettighetshaver, jf. Kopinoravtalen MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn, AVH5035: Masteroppgave i Religion, Society and Global Issues (60 ECTS), Vårsemesteret/ Høstsemesteret 2018-2019 Antall ord: 36998 1 Master- oppgaven på MF i studieprogrammet Religion, society and global issues Masteroppgaven på MF i Religion, society and global issues Problemstilling Kaprer populister religion i Norge? En studie av Fremskrittspartiets og Listhaug sin bruk av religion i mediene 2018 -2019 og i boka Der andre tier av Sylvi Listhaug. Passer analysene fra andre Europeiske land på norske forhold? Forord Denne oppgaven har som formål å studere hvordan populistpartier i Norge bruker religion for å kommunisere sitt budskap til velgere blant annet i forhold til analyse fra Europeiske land. I Norge blir det spesielt sett på Sylvi Listhaug og på hvilken måte hun bruker sin bakgrunn og synspunkter på kristne familieverdier, blant annet når det gjelder hennes bruk av religiøs retorikk knyttet til religiøse verdier og symboler. Det vil også bli sett på flere Europeiske land og hvordan populistiske partier her bruker religiøse symboler og retorikk for å vurdere om og på hvilken måte man bruker religiøse symboler for å nå politiske mål.
    [Show full text]
  • Årsrapport 2020 1 2 KNA Årsrapport 2020 INNHOLD
    ÅRSRAPPORT KONGELIG NORSK AUTOMOBILKLUB KNA Årsrapport 2020 1 2 KNA Årsrapport 2020 INNHOLD 04 President med bankende bilhjerte 06 Hva er KNA? 08 Generalsekretæren har ordet 10 Tyrigrava 12 KNA Raceway 14 KNA Oddane Sand Camping 16 Samfunnsaktøren 20 Medlemsutvikling 22 KNA i Media 24 Markedsarbeid 26 Medlemsfordeler 28 Klubbnytt 30 Rapporter fra KNAs avdelinger 54 Bilsport i 2019 56 NM- og NC-medaljer 60 Styrets beretning 62 Regnskap 64 Revisors beretning KNA Årsrapport 2020 3 KNA Presidenten Geir A. Mo har erfaring og tyngde innen sam- ferdselsfeltet, noe som vil styrke KNA fremover. Foto: Lastebil.no PRESIDENT MED BANKENDE BILHJERTE Våren 2020 ble Geir A. Mo valgt som KNA-president. Da den profilerte lærdølen noen måneder i forveien ble spurt om han kunne tenke seg å stille som kandidat, var det ingen tvil om at svaret skulle være ja. For tanken på å lede Norges første bilorganisasjon var noe som både enga- sjerte og appellerte, kanskje særlig fordi bilen og bilismen har spilt en stor rolle i Presidentens eget liv. Geir A. Mo har nemlig tilbrakt en stor del – Det ble mange store turer der ut skauen, Mo imponerende nok rukket å bli general- av livet bak et ratt. I en alder av fire år kjøre mimrer Mo. sekretær, før han i 2009 ble stabssjef for han sine første meter med en traktor, vel å Siv Jensen. I 2012 fikk Mo stillingen som merke under onkelens aktsomme påsyn. Da lekekjøringens tid omsider var fordi varte administrerende direktør i Norges Lastebi- Han kjøpte sin første bil tre dager før han det ikke lenge før førerkortet fikk de fleste leierforbund (NLF), hvilket fremdeles er hans fikk førerkort i 1984, og siden han fikk fører- bokstavene påskrevet, mye takket være daglige virke, i tillegg til å være styreleder i kortet noen dager etter han fylte 18 år har førstegangstjenesten.
    [Show full text]
  • Slaget Om Notodden
    www.pdf-arkivet.no (2020) Opprør Ansvarlig redaktør Design Osterhausgata 27 Torstein Dahle www.okular.no 0183 Oslo Redaksjon dette nummer Layout Tel: 22 98 90 50 Ann-Mari Volden Johanne Bergkvist Fax: 22 98 90 55 [email protected] Epost: [email protected] Opplag 1800 Redaktør Øystein Horgmo Johanne Bergkvist [email protected] Forside [email protected] Vidar Eriksen www.pdf-arkivet.no (2020) RV - et lite og fattig parti? HVORFOR I ALL VERDEN har denne overskriften et spørsmålstegn? Svaret er jo nest nå idet dette nummeret av "Opprør" går i trykken: opplagt: RV er et lite og fattig parti. At partiet er lite, blir vi minnet om hver gang vi leser en landsomfattende meningsmåling. At partiet er fattig er i hvert fall SOLIDARITETSLISTA PÅ NOTODDEN med Asgeir Drugli i spissen har klart å åpenbart når vi ser på partiets ledelse: Et lite arbeidsutvalg med stort innslag av kjempe seg til gjennomslag i Erna Solbergs departement for å styrke kommune­ fritidspolitikere, der lederen selv er hobbypolitiker med full jobb ved siden av. budsjettet med 47 millioner kroner de neste tre årene. Et imponerende resultat av knallhard innsats preget av politisk oppfinnsomhet, jobbing tett sammen med AT RV ER LITE SKAL ingen benekte. Men det er en sannhet med flere unntak: fagforeninger, og mobilisering av fo lk i kommunen. I Odda er RV det neststørste partiet med 17 prosent oppslutning. På Notodden er RV en drivende deltaker i den alliansen som heter Solidaritetslista, som i stor RV ER ET PARTI SOM JOBBER NEDENFRA : Som bakkemannskap for folk i grad setter dagsorden i kommunestyret, og der RV-eren Asgeir Drugli er varaord­ deres kamp for viktige krav.
    [Show full text]
  • 2002 526 Møte Torsdag Den 28. November Kl. 10
    526 28. nov. – Forslag fra repr. Stensaker, Korsberg og Woldseth om å avvente ev. flytting 2002 av Nordlandsdelen fra Statsarkivet i Trondheim mv. Møte torsdag den 28. november kl. 10 Presidenten: Fra representanten Dagrun Eriksen fore- ligger søknad om velferdspermisjon i tiden fra og med President: Inge Lø nning 2. desember til og med 6. desember. Dagsorden ( nr. 20): Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjons- 1. Søknaden behandles straks og innvilges. komiteen om forslag fra stortingsrepresentantene 2. Vararepresentanten, Sigmund Kroslid, innkalles for å Christopher Stensaker, Øyvind Korsberg og Karin S. møte i permisjonstiden. Woldseth om å avvente en eventuell flytting av 3. Sigmund Kroslid innvelges i Lagtinget for den tid han Nordlandsdelen fra Statsarkivet i Trondheim til møter for representanten Dagrun Eriksen. Statsarkivet i Tromsø (Innst. S. nr. 39 (2002-2003), jf. Dokument nr. 8:149 Presidenten: Representanten Åsa Elvik vil fremsette (2001-2002)) et privat forslag. 2. Innstilling frå samferdselskomiteen om samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS-komiteen nr. 56/2002 Åsa Elvik (SV): På vegner av representantane Olav av 31. mai 2002 om innlemming i EØS-avtala av di- Gunnar Ballo, Hallgeir Langeland, Heidi Sørensen og rektiv 2001/96/EF om fastsetjing av harmoniserte meg sjølv vil eg fremme forslag om å forvalte konge- krav og framgangsmåtar for sikker lasting og lossing krabba som ein uønskt introdusert art. av bulkskip (Innst. S. nr. 37 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 9 (2002- Presidenten: Representanten Marit Arnstad vil frem- 2003)) sette et privat forslag. 3. Innstilling fra næringskomiteen om dei fiskeriavtala- ne Noreg har inngått med andre land for 2002 og fis- Marit Arnstad (Sp): På vegne av representanten Ås- ket etter avtalane i 2000 og 2001 laug Haga og meg sjøl vil jeg fremme forslag om en bed- (Innst.
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 130 S 1998-99 1999 1941 Møte Tirsdag Den 16. Februar Kl. 10 President
    Forhandlinger i Stortinget nr. 130 1999 16. feb. – Valg av settepresident 1941 Møte tirsdag den 16. februar kl. 10 Skaaren var i ettertid svært fornøyd med at han, som tals- mann for mindretallet i kommunalkomiteen, klarte å få President: Kirsti Kolle Grøndahl flertall for å beholde Ørland, Bjugn og Rindal som selv- stendige kommuner. Han var også en sterk forkjemper Dagsorden (nr. 52) for en rask utbygging av elektrisitetsforsyningen i ut- 1. Innstilling frå sosialkomiteen om handlingsplan for kantdistriktene. funksjonshemma 1998-2001 (Deltaking og likestil- Martin Skaaren higet ikke etter personlig PR, men han ling) var genuint opptatt av å være en ombudsmann for sitt fyl- (Innst. S. nr. 85 (1998-99), jf. St.meld. nr. 8 (1998-99)) ke og for Sør-Trøndelags innbyggere. Gjennom sine åtte 2. Interpellasjon fra representanten John I. Alvheim til år på Stortinget arbeidet han utrettelig med å ordne van- sosialministeren: skelige saker for kommuner og enkeltpersoner, ikke «Ca. 200 sterkt syke og nedkjørte narkomane døde minst overfor departementene. av overdose i 1998, det høyeste antall overdosedøds- Martin Skaaren var en godviljens mann, lite opptatt av fall i Norge på ett år. Det kan bli like mange og kanskje å score politiske poenger, men desto mer innstilt på å fin- flere slike dødsfall i 1999 om ikke ekstraordinære til- ne praktiske løsninger på tingene. Han hadde venner i tak settes inn på gateplanet i Oslo umiddelbart. Stortinget på tvers av alle partilinjer og nøt stor respekt Vil statsråden som representant for en Regjering for sitt arbeid som en god ambassadør for sitt valgdistrikt. som flagger menneskeverd og livskvalitet høyt, også Vi minnes Martin Skaaren og lyser fred over hans inkludere de narkomanes krav om livskvalitet ved sna- minne.
    [Show full text]