2014 25. feb. – Dagsorden 1569

Møte tirsdag den 25. februar 2014 kl. 10 total statskollaps i Eritrea med den destabilisering det kan bety for regionen og Afrikas Horn?» President: M a r i t N y b a k k 8. Interpellasjon fra representanten Marianne Marthinsen til utenriksministeren: «1. september 2013 ble Camp Ashraf nord for Bag- D a g s o r d e n (nr. 45): dad angrepet av irakiske styrker. 52 iranske dissiden- 1. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om ter som holdt til i leiren, ble massakrert. 7 ble tatt endringer i utlendingsloven (behandling av omgjø- som gisler, og er fortsatt ikke frigitt. Menneskene bo- ringsanmodninger) satt i leiren har krav på internasjonal beskyttelse under (Innst. 124 L (2013–2014), jf. Prop. 180 L (2012– den 4. Genèvekonvensjonen, og USA var ansvarlige 2013)) for sikkerheten i leiren frem til 2009 da ansvaret ble 2. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om overlatt til irakiske myndigheter etter avtale med FN. representantforslag fra stortingsrepresentantene Mar- 26. desember 2013 ble flyktningleiren Camp Liberty tin Kolberg, Lise Christoffersen og Torgeir Micael- i Bagdad, hvor de fleste iranske dissidentene nå hol- sen om forslag til ny bestemmelse i lov om flagging der til, igjen angrepet, med 4 døde og 70 skadde som på kommunenes offentlige bygninger (om flaggsten- resultat. ger) Vil regjeringen ta et initiativ overfor FN for å sikre (Innst. 114 L (2013–2014), jf. Dokument 8:1 L (2013– at det internasjonale samfunn følger opp sitt ansvar 2014)) under den 4. Genèvekonvensjonen og sørge for sikker- 3. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om heten til de iranske dissidentene i Irak?» Datatilsynets og Personvernnemdas årsmeldinger for 9. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer 2012 i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (Innst. 122 S (2013–2014), jf. Meld. St. 47 (2012– (ny uførepensjonsordning) 2013)) (Innst. 126 L (2013–2014), jf. Prop. 202 L (2012– 4. Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om eks- 2013)) port av forsvarsmateriell fra Norge i 2012, eksportkon- 10. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om frihet og troll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid likeverd – om mennesker med utviklingshemning (Innst. 103 S (2013–2014), jf. Meld. St. 49 (2012– (Innst. 127 S (2013–2014), jf. Meld. St. 45 (2012– 2013)) 2013)) 5. Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om No- 11. Interpellasjon fra representanten til regs deltaking i den 67. ordinære generalforsamlinga i kulturministeren: Dei sameinte nasjonane (FN) og vidareførte sesjonar «Språkpolitikk er en særdeles viktig del av kul- av den 66. generalforsamlinga i FN turpolitikken. I 2009 drøftet Stortinget en omfattende (Innst. 109 S (2013–2014), jf. Meld. St. 42 (2012– språkmelding – St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og 2013)) meining – og gav sin tilslutning til mer enn 100 prio- 6. Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om repre- riterte tiltak. Et mindretall ønsket i Innst. S. nr. 184 sentantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei (2008–2009) en prioritert handlingsplan for gjennom- Grande, André N. Skjelstad og Ola Elvestuen om eva- føring av tiltakene i meldingen, men fikk ikke medhold luering av Norges engasjement i Afghanistan i dette. Selv om en del av tiltakene i meldingen til en (Innst. 128 S (2013–2014), jf. Dokument 8:12 S viss grad er fulgt opp, er det fortsatt tiltak som ikke er (2013–2014)) igangsatt. I Solberg-regjeringens plattform finnes det 7. Interpellasjon fra representanten til enkelte språkpolitiske referanser, men det tilkjennegis utenriksministeren: i liten grad hvilken helhetlig språkpolitikk regjeringen «Eritrea har et av verdens mest undertrykkende re- vil føre. gimer. På Press Freedom Index' siste oversikt plasse- Hvilken språkpolitikk vil den nye regjeringen føre, res landet aller sist – etter Nord-Korea. Folk som kriti- og på hvilken måte vil statsråden følge opp den gjel- serer myndighetene, fengsles på ubestemt tid uten lov dende språkmeldingen?» og dom. Tortur er utbredt, forholdene i fengslene tar 12. Stortingets vedtak til lov om endring i pasientskade- livet av mange. Eritrea preges av fattigdom, analfabe- loven (institusjon under den kommunale helse- og tisme og andre tegn på feilutvikling. Flere hundre tusen omsorgstenesta) sitter i flyktningleire i nabolandene. UDI anslår at (Lovvedtak 36 (2013–2014), jf. Innst. 111 L (2013– 2 000–3 000 mennesker flykter fra landet hver måned, 2014) og Prop. 177 L (2012–2013)) mange prøver å ta seg over Middelhavet. Utenlandske 13. Stortingets vedtak til lov om endringer i legemiddel- medier er ikke velkomne, de fleste bistandsorganisa- loven (tiltak mot falske legemidler) sjoner er kastet ut. Norge har ved ulike korsveier spilt (Lovvedtak 37 (2013–2014), jf. Innst. 115 L (2013– en avgjørende rolle i Eritreas moderne historie. 2014) og Prop. 168 L (2012–2013)) Hva kan Norge gjøre for å bidra til at vi ikke får en 14. Referat 1570 25. feb. – Endringer i utlendingsloven (behandling av omgjøringsanmodninger) 2014

Minnetale over tidligere stortingsrepresentant – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om sykepermi- sjon for representanten Lisbeth Berg-Hansen fra og med 25. februar og inntil videre Presidenten: Ærede medrepresentanter! – fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om permisjon Tidligere stortingsrepresentant fra , Gunn for representanten Ingebjørg Godskesen i dagene Olsen, er død, 61 år gammel. 26. og 27. februar for å delta i møte i Europarådets Med Gunns bortgang har Arbeiderpartiet mistet en parlamentariske forsamling på Malta sentral og dyktig politiker. Gunn Olsen var en markert og sterk kvinnepolitiker og et varmt menneske. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: Gunn Olsen var stortingsrepresentant i fire perioder, 1. Søknadene behandles straks og innvilges. fram til 1. oktober i fjor. I løpet av denne tiden satt hun 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i per- i samferdselskomiteen, i sosialkomiteen, i helse- og om- misjonstiden: sorgskomiteen og i familie- og kulturkomiteen. Som med- For Aust-Agder fylke: Lene Langemyr lem både i gruppestyret og i arbeidsutvalget var hun med For Møre og Romsdal fylke: Tove-Lise Torve på å lede Arbeiderpartiets stortingsgruppe. For Nordland fylke: Tone-Helen Toften og Tor Arne Gunn Olsen var en engasjert og uredd politiker. Hun var Bell Ljunggren direkte og tydelig og hadde en ukrenkelig rettferdighets- sans. Engasjementet for samfunnets svakeste, for barne- Presidenten: Tone-Helen Toften og Tor Arne Bell vernsbarn, for rusavhengige og for kreftpasienter var stort. Ljunggren er til stede og vil ta sete. Åpen og uredd sto hun som helsepolitiker fram på tv da hun for første gang fikk diagnosen kreft. S t a t s r å d A n d e r s A n u n d s e n overbrakte1kgl. Gunn Olsen var meget engasjert i sitt hjemfylke. I proposisjon (se under Referat). mange år kjempet hun for mammografiundersøkelse av kvinner i Telemark og var med på å samle inn penger til et mammografiapparat ved sykehuset i Porsgrunn. Hun var Endring av dagsordenen også en av forkjemperne for den nye innfartsveien til Kra- gerø og skal ha mye av æren for at veien til slutt kom på Presidenten: Før sakene på dagens kart tas opp til be- plass. I tillegg til sitt lokal- og regionalpolitiske engasje- handling, vil presidenten foreslå at sak nr. 6 tas opp til ment var Gunn Olsen seg veldig bevisst det rikspolitiske behandling før sak nr. 4. – Det anses vedtatt. og den rikspolitiske situasjon. Som medlem i Stortingets Videre vil presidenten opplyse om at dagens møte med delegasjoner til Nordisk råd og til Europaparlamentet viste stor sannsynlighet fortsetter utover kl. 16. hun også interesse for internasjonal politikk. Gunn Olsen var en sosial og utadvendt person, bl.a. som aktivt medlem i Arbeiderpartiets stortingsgruppes dame- forening, også kalt Håndveskeklubben. Hun var også flink S a k n r . 1 [10:07:38] til å ta seg av nye, kvinnelige stortingsrepresentanter. Gunn Olsen var et menneske som mange ble glad i. Vi Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om så hvordan hun slet med sykdommen gjennom mange år. endringer i utlendingsloven (behandling av omgjøringsan- Det at hun hadde krefter nok til å være sammen med Arbei- modninger) (Innst. 124 L (2013–2014), jf. Prop. 180 L derpartiets stortingsgruppe 12. juni i 2013 på Hotel Con- (2012–2013)) tinental, var derfor veldig, veldig hyggelig. Der ble hun takket av for sitt virke i Stortinget. Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvalt- Det er med stor takknemlighet og dypt savn vi minnes ningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir be- Gunn Olsen for hennes virke i Stortinget. grenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til Vi lyser fred over Gunn Olsens minne. medlem av regjeringen. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning Representantene påhørte stående presidentens minne- til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av tale. regjeringen innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta- Presidenten: Representantene Åse Michaelsen, Sylvi lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil Graham og Torstein Tvedt Solberg, som har vært permit- 3 minutter. tert, har igjen tatt sete. – Det anses vedtatt. Det foreligger fire permisjonssøknader: Første taler er representanten Stein Erik Lauvås, for – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om velferdsper- saksordføreren. misjon for representanten Eirik Sivertsen i tiden fra og med 25. februar til og med 27. februar Stein Erik Lauvås (A) [10:08:50]: Justis- og bered- – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om sykepermi- skapsdepartementet fremmer i proposisjonen lovforslag sjon for representanten Else-May Botten fra og med om endringer i lov av 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers 25. februar og inntil videre adgang til riket og deres opphold her. 2014 25. feb. – Endringer i utlendingsloven (behandling av omgjøringsanmodninger) 1571

Det vises i proposisjonen til at klageinstansen i utlen- som venter på å få saken sin endelig avgjort, fordi dette dingssaker, Utlendingsnemnda, hvert år mottar og behand- tiltaket vil bidra til en betydelig frigjøring av kapasitet og ler et stort antall anmodninger om omgjøring av endelige ressurser i utlendingsforvaltningen vår, i dette tilfellet i vedtak. De færreste anmodninger fører til at vedtaket blir Utlendingsnemnda. omgjort, og i mange tilfeller er det helt åpenbart at an- Bare i 2012 var det omtrent 6 000 omgjøringsanmod- modningen ikke kan føre fram. Adgangen til omgjøring er ninger, hvorav 10 pst. fikk medhold. Vi skal sikre en ef- nødvendig for å ivareta Norges folkerettslige forpliktelser fektiv og god saksbehandling, og også sikre at de som har og må opprettholdes. Saksbehandling av slike anmodnin- krav på å få en grundig vurdering av omgjøringsanmodnin- ger beslaglegger imidlertid altfor store ressurser, slik situa- gen, har mulighet til det. En effektiv og god saksbehand- sjonen er i dag. Det framgår av proposisjonen at det derfor ling som også ivaretar god rettssikkerhet, vil være en styr- er ønskelig både å effektivisere behandlingen og å redusere ke samlet sett for utlendingsforvaltningen og sikre at vi antallet anmodninger som blir levert. også kan få til en effektiv og god politikk på dette området. Komiteen viser til at omfanget av omgjøringsanmod- Vi styrker dermed med dette tiltaket et viktig ledd i den ninger er stort. Det er også i mange tilfeller åpenbart at an- sammenhengende kjeden i utlendingsforvaltningen vår. modningen ikke kan føre fram. Dette binder store ressurser i forvaltningen. Mazyar Keshvari (FrP) [10:14:11]: Jeg er glad for Komiteen slutter seg til regjeringens forslag om at det at det er en bred enighet om hovedlinjene i denne propo- som hovedregel ikke skal gis individualisert begrunnelse sisjonen. Fremskrittspartiet har i en årrekke argumentert i svaret fra UNE dersom det er åpenbart at anmodningen for at saksbehandlingen på utlendingsfeltet må forenkles. om omgjøring ikke vil føre fram. Komiteen understreker at Denne proposisjonen er derfor på mange måter en seier dette ikke innebærer innføring av strengere vilkår for å få for Fremskrittspartiet, og jeg vil utfordre opposisjonen til opphold på grunnlag av en omgjøringsanmodning, og slut- å se på andre deler av innvandringspolitikken med like ter seg til regjeringens vurdering om at det ikke er aktuelt konstruktive øyne som i denne saken. å innføre en slik regel. Komiteen viser videre til at utlen- Det har vært et stort problem at det har blitt framsatt dinger som søker opphold og beskyttelse i riket, har plikt uforholdsmessig mange omgjøringsanmodninger. Klage- til å underrette politiet om skifte av bopel fram til de forla- instansen i Utlendingsnemnda mottar og behandler hvert ter riket. Komiteens flertall slutter seg til vurderingen om år et stort antall anmodninger om omgjøring av ende- at anledningen til å avvise omgjøringsanmodninger fra ut- lige vedtak. Det ble fremmet – som representanten fra lendinger gis uttrykkelig forankring i forskrift. Flertallet Høyre var inne på – om lag 6 000 omgjøringsanmodnin- støtter videre vurderingen om at UNE gis adgang til å av- ger i 2012. Dette utgjør nesten halvparten av alle realitets- vise omgjøringsanmodninger, og at regelen ikke innebærer behandlede saker på asylfeltet. De aller færreste klagene at anmodningene skal avvises. fører til omgjøring, og i mange tilfeller er det helt åpenbart Komiteen understreker også at Norges internasjonale at anmodningen ikke kan føre fram. Det er derfor ønske- forpliktelser som følger av EMK, artikkel 3, og FNs flykt- lig både å effektivisere behandlingen og å redusere antallet ningkonvensjon, artikkel 33, gir et absolutt vern mot ut- anmodninger som blir levert. sending til områder der en kan bli utsatt for forfølgelse, Vi vet at kapasiteten på asylfeltet er sprengt, 5 500 men- umenneskelig eller nedverdigende behandling. Dette ver- nesker står i bosettingskø og like mange venter på uttran- net må ha konsekvenser for hvordan utlendingsmyndighe- sportering. Fremskrittspartiet har alltid vært helt klare på tene innretter sin praksis. Dette vil da gjelde både i saker at vi skal ha en rask og effektiv saksbehandling på en måte hvor utlendingen ikke har kjent tilholdssted og i saker hvor som ivaretar rettssikkerheten til den enkelte. En lang ven- eventuelle forskriftsfestede formkrav ikke er oppfylt. Jeg tetid er uverdig for den enkelte asylsøker som får livet sitt stopper der. satt på vent, det er dyrt for samfunnet og det er dårlig for integreringen. Lovforslaget gjør at de omgjøringsanmod- Frank J. Jenssen (H) [10:11:38]: Saksordføreren har ningene som åpenbart ikke kan føre fram, gis en forenk- redegjort godt for saken, og fra Høyres side stiller vi oss let behandling. Dette er veldig positivt for asylprosessen, bak proposisjonen og forslaget. og jeg ser fram til ytterligere forslag til forbedringer av En kjede er jo ikke sterkere enn det svakeste leddet. asylprosedyren fra regjeringen. Utlendingsforvaltningen vår utgjør en lang kjede av in- Skal vi unngå de situasjoner vi har sett de senere år, der stanser, ulike behandlinger, vurderinger og tiltak. Når det barn og andre tilbringer årevis i limbo mens man avventer oppdages svakheter i denne kjeden – i dette tilfellet en opp- asylbehandlingen, er det viktig at UDI og UNE sørger for hopning og en betydelig mengde av omgjøringsanmodnin- en rask avklaring. I denne sammenheng er utlendingsfor- ger som i realiteten ikke har en sjanse til å føre fram – må valtningens totale saksbehandlingskapasitet i aller høyeste vi gjøre forbedringer og forenklinger. Nye regler med for- grad relevant. Jeg er derfor glad for dette forslaget, der det enklet behandling av slike saker som åpenbart ikke fører i større grad kan gis standardiserte svar på omgjøringsan- fram, gir en raskere avklaring og mindre usikkerhet for modninger. Det vil føre til at utlendingsforvaltningen vil få dem som får avslag, slik at man – selv om man ikke er til- frigjort kapasitet til å kunne behandle asylsøknader raske- freds med vedtaket – også raskere kan få innrettet seg på re i første instans. Har søkeren et reelt beskyttelsesbehov, den framtiden man har foran seg. Det er også en styrke skal dette avklares raskt. Tilsvarende skal en asylsøker som for dem som skal ha opphold, bosettes og integreres, eller ikke har beskyttelsesbehov raskt sendes ut av landet. Lov- 1572 25. feb. – Endringer i utlendingsloven (behandling av omgjøringsanmodninger) 2014 forslaget inneholder også en rekke innstramminger, som tid best for et velorganisert samfunn at myndighetene vet er positivt. Tidligere har det vært mulig å få behandlet en hvor både utlendinger og innbyggere har sitt bosted. Like- omgjøringsbegjæring selv om søkeren ikke oppga bosted vel vil Kristelig Folkeparti, sammen med Venstre og SV, eller hadde ukjent oppholdssted. Den nye hovedregelen er vektlegge UNEs ansvar for å gi alle en grundig og rettfer- at denne typen søknader nå skal avvises. Det finnes ingen dig saksbehandling. god og nøyaktig oversikt, men det er anslag på at det er så Jeg ønsker å begrunne det. Myndighetene har plikt til mye som 20 000 illegale innvandrere bare i Oslo-området. å se på og omgjøre vedtak som er ugyldige. Som oftest Det er derfor av stor samfunnsmessig betydning at vi har vil det være grunn til å behandle en omgjøringsanmodning kontroll på bostedsadressen til personer som ennå ikke har fordi klager mener han eller hun har rett til å bli i landet. fått opphold. Det vil i samråd med samarbeidsavtalen være UNE har da plikt til å realitetsbehandle saker hvor det kan enkelte unntak for barn, og det er noe man ser på i forhand- ha skjedd feil i saksbehandlingen, eller hvis det har kom- lingene mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene. met inn ny informasjon om personens situasjon eller nye Det er allikevel positivt at vi nå får på plass en slik viktig forhold som kan vente hvis retur til hjemlandet. I slike til- og generell innstramming. feller må utlendingsmyndighetene oppfylle sin plikt og re- Asylsystemet er overmodent for reform, og det å gi om- alitetsbehandle anmodningen, også om bosted skulle være gjøringsanmodninger som åpenbart ikke kan føre fram, en ukjent. Det kan være årsaker til at bosted holdes skjult som forenklet behandling, er et riktig skritt på veien. Vi i Frem- kan angå saken med avgjørende betydning. skrittspartiet er glade for at vi har klart å sette dagsorde- Ellers mener vi at alle omgjøringsbegjæringer som be- nen i denne type saker, og jeg kan forsikre alle om at Frem- rører barn, skal realitetsbehandles. Slik mener vi, sammen skrittspartiet vil arbeide hardt hver eneste dag framover for med Venstre og SV,at vi best sikrer barnets beste. Begrepet en helt nødvendig opprydding i norsk asylpolitikk. «barnets beste» må fylles med innhold og vises i handling. Foreldrenes bosted kan være av mindre betydning, sett fra Geir S. Toskedal (KrF) [10:18:27]: Det er viktig å få barnets ståsted. til en mer effektiv prosess for å avklare menneskers fram- Jeg innledet med å si at det er viktig med en effektiv og tid – eller ikke framtid – her i landet. Det er i tråd med rask prosess, men for Kristelig Folkeparti er det minst like Kristelig Folkepartis menneske- og samfunnssyn, der vik- viktig at alle som søker om opphold i Norge, får en rettfer- tige prinsipp om rettferdighet, forutsigbarhet og human dig og skikkelig behandling av søknadene sine. Jeg viser saksbehandling skal ivaretas. derfor til, og er glad for, samarbeidsavtalen med Høyre, Verken enkeltpersoner eller samfunn tjener på uklar Fremskrittspartiet og Venstre, som innehar formuleringen: ventetid i spørsmålet om oppholdstillatelse. Vi har altfor «Rettsikkerheten skal ivaretas og ordningen skal mange eksempler på at enkeltpersoner og familier blir sit- evalueres». tende i uvisshet og spenning i mottak i årevis. Det er der- for til det beste for alle parter at prosesser omkring om- Heidi Greni (Sp) [10:22:47]: Senterpartiet vil føre en gjøringsanmodninger blir kvalitetssikret og avsluttet mer innvandringspolitikk som setter menneskeverdet i fokus, effektivt. og der enkeltmennesket har klare rettigheter og plikter, Kristelig Folkeparti støtter forslagene fra departemen- som det heter i programmet vårt. Denne saken handler om tet i denne saken. Utlendingsnemnda får nå mulighet til å de vanskelige avveiningene om på den ene siden å sikre gi standardiserte avslag på omgjøringsanmodninger i saker asylsøkere og andre innvandrere rettferdig behandling og hvor det er helt åpenbart at anmodningen ikke kan føre rett til å klage på vedtak, samtidig som vi på den andre fram. Det gir en mindre ressurskrevende og mer effektiv siden unngår at sakene blir liggende uavklart i år etter behandling av saker der det ikke foreligger ny informasjon år på grunn av gjentatte klager og tunge prosedyrer for eller i tilfeller hvor vedtaket av andre grunner åpenbart klagebehandling. ikke vil bli omgjort. Jeg mener Stortinget er på trygg grunn når vi slutter oss Når vi nå åpner for standardiserte avslag, er det imid- til regjeringens forslag om at det som hovedregel ikke skal lertid viktig at vi beholder dagens praksis med at det gis gis individualisert begrunnelse i svaret fra UNE i saker der individuelle begrunnelser når det er særlig grunn for det. det er åpenbart at ønsket om omgjøringsvedtak ikke vil Jeg vil spesielt løfte fram saker hvor barn er involvert. Vur- føre fram. Vi innfører ikke med dette strengere vilkår for deringen av hva som er barnets beste må begrunnes og opphold på grunnlag av omgjøringsvedtak, men vi sikrer komme tydelig fram. oss en mulighet til raskere saksbehandling og til å bruke Dette vil, i de fleste tilfeller, gi økt forståelse for vedta- mindre ressurser på saker som åpenbart ikke vil føre fram. ket og større trygghet for at saken har fått en skikkelig be- Det kommer ikke minst dem med mer relevante klagesa- handling. I saker hvor det ikke er helt åpenbart at vedta- ker til gode, ved at behandlingstiden for deres saker nå må ket skal omgjøres, eller når situasjonen er spesiell på andre forventes å bli kortere. måter, synliggjør en slik begrunnelse hvorfor omgjøring- Enkelte høringsinstanser er skeptiske til en omlegging sanmodningen blir avvist. der ny behandling av omgjøringsvedtak skal forutsette at Så til det andre forslaget i denne saken, spørsmålet om det er sannsynlighetsovervekt for omgjøring. Jeg kan for- kjent eller ukjent bosted. Kristelig Folkeparti støtter også stå de rent prinsipielle betraktningene disse høringsinstan- forskriftsendringen av UNEs rett til å avvise omgjørings- sene anfører. Likevel må jeg få minne om at alle synes å anmodninger hvis personens bosted er ukjent. Det er all- være enige om at køen av klager, uten at det foreligger nye 2014 25. feb. – Endringer i utlendingsloven (behandling av omgjøringsanmodninger) 1573 opplysninger i saken, er et stort problem som lager propper riktig måte. Jeg er bekymret for at det nå skal få for stor i behandlingssystemet, og som rammer omgjøringsanmod- vekt. ninger der det foreligger nye opplysninger som kan endre Det andre punktet handler om kjent bosted. Der vil jeg vedtakene. vise til noen av de innsigelsene som har kommet fra hø- Det er ikke slik at gjennomføring av regjeringens for- ringsinstanser, og som lå i mindretallets innstilling i klage- slag til nye retningslinjer for behandling av omgjørings- saksutvalget, NOU 2010:12. Der vises det til at det av og vedtak skaper stor fare for at noen ikke vil bli hørt gjen- til er veldig gode grunner til at folk ikke oppgir sin adres- nom klagebehandling. I proposisjonen vises det til at UNE se. Det kan f.eks. være kvinner og barn som oppholder seg i 2012 behandlet i overkant av 4 000 omgjøringsanmod- på krisesenter, det er flyktninger og asylsøkere som er ut- ninger. 10 pst. av disse fikk medhold. Det antas at de nye satt for alvorlige voldstrusler og for organisert menneske- retningslinjene vil gjelde om lag 25 pst. av sakene, altså en handel, det kan være fordi man har vitnet mot personer, og relativt begrenset del. man kan være truet av internasjonal kriminalitet. Jeg så på Vi politikere har lenge vært tverrpolitisk enige om at nyhetene i dag at man er bekymret for at det skal komme køene er for lange og at saksbehandlingstiden må ned. Vi spioner inn og søke asyl for å spionere på sine landsmenn har økt ressursene til UNE, og nå inviteres vi til å gjøre og melde tilbake. Det kan være veldig gode grunner for noe med premissene for klagebehandling. I sum bør dette folk til ikke å oppgi sin adresse. føre til at vi får en forsvarlig behandling av sakene, sam- Jeg viser også til høringsinstansen Juss-Buss, som var i tidig som vi holder fast ved den enkeltes rettssikkerhet, og Stortinget og viste til konkrete saker som de hadde tatt opp, vi får en mer effektiv behandling. der personen hadde ukjent bosted, og der det viste seg at Vi skal føre en flyktning- og asylpolitikk som ivaretar vedkommende hadde grunn til å få opphold, og fikk det. våre internasjonale forpliktelser. Vi skal også sørge for at Grunnen til at vi går imot disse punktene, er at vi ser den enkelte kjenner trygghet for at deres sak blir hørt, og at flyktninginstituttets natur gjør at det å stille formkrav og at deres rettssikkerhet blir ivaretatt. Det mener jeg vi gjør stille krav til å oppgi bosted kan innebære en risiko for at gjennom å følge opp de forslagene som den rød-grønne re- en del av dem som faktisk har nye punkter i sin søknad gjeringen fremmet i Prop. 180 L for 2012–2013, og som nå som kan gi grunnlag for opphold, på grunn av de nye kra- får sin sluttbehandling her i Stortinget. vene som stilles opp nå, kan bli avvist. Det er utelukkende av den grunn. (SV) [10:26:11]: Jeg vil starte med Vi ser også at det sendes mange omgjøringsbegjærin- å si at Norge har internasjonale forpliktelser som vi må ger. Derfor går vi med på det første punktet, som sier at følge, i Den europeiske menneskerettighetskommisjonens hvis du ikke har noen nye punkter å komme med, kan artikkel 3 og FNs flyktningkonvensjons artikkel 33. De vil man lage en forenklet behandling av dem. Det er åpen- gjelde uavhengig av hvordan vi innretter regelverket nå. bart. Men disse andre kravene som nå stilles opp, mener vi Spørsmålet er om det vi gjør nå, bedrer rettssikkerheten for gjør at situasjonen for noen av de mest utsatte asylsøkerne flyktningene eller ikke. Det må være utgangspunktet når blir verre, og at rettssikkerheten derfor ikke blir godt nok vi skal oppfylle våre internasjonale forpliktelser – å sikre ivaretatt. at flyktninger faktisk får en rettssikker og god behand- ling som beskytter dem. Det er SVs utgangspunkt i denne Statsråd Anders Anundsen [10:31:29]: La meg takke saken. for en god og reflektert debatt. Det har vært mange gode Når det er så mange som flere hundre som får omgjort innlegg fra talerstolen i dag. Og så vil jeg takke komiteen saken sin etter en omgjøringsbegjæring, forteller det at det for at de støtter forslaget om at Utlendingsnemnda som ho- er veldig mange som er i en situasjon der det er reell grunn vedregel ikke skal gi en individualisert begrunnelse i svar til å gjøre om i den saken som har vært behandlet i flere in- på omgjøringsanmodninger som åpenbart ikke kan føre stanser før. Det er grunnen til at vi går imot to av punktene frem. i proposisjonen. Det er viktig å ta i bruk virkemidler som kan reduse- Det første punktet, at man har en forenklet behandling re de ressursene som brukes på å behandle omgjøringsbe- i saker der det ikke er nye temaer inne i bildet, oppfatter gjæringer. Lovforslaget kan forhåpentligvis også ha en viss vi for så vidt at er i tråd med dagens praksis. En omgjø- signaleffekt, som gjør at det på sikt leveres færre omgjø- ringsbegjæring er jo slik at det skal være nye momenter i ringsanmodninger. I 2013 var antallet omgjøringsanmod- saken for at den i det hele tatt skal kunne tas opp. Men ninger ganske høyt. Det ble levert 5 700 stykker. 4 150 når det gjelder det å stille formkrav til en sak som skal be- av dem gjaldt asylsaker. Det utgjør 43 pst. av UNEs inn- handles, mener vi det er et viktig prinsipp at de som har en komne asylsaker. Det sier litt om den ressursbruken som sak de skal fremme, skal kunne fremme den uten å måtte omgjøringsanmodninger fører til i UNE. ha hjelp av profesjonelle – altså at du sjøl skal kunne iva- I proposisjonen foreslås det også hjemmel for for- reta og fremme saken din. Det er mange som strever både skriftsbestemmelser om å avvise omgjøringsanmodninger med de formkrav som er der, og med språk og forståelse som ikke fyller nærmere angitte formkrav. Jeg har merket av regelverket. Det er viktig at man i en sak som kan være meg, som også foregående taler var inne på, at medlemme- reell, ikke blir stoppet av at formkravet ligger der. Det må ne fra Kristelig Folkeparti, Venstre og SV er opptatt av at være sakens reelle innhold som avgjør om man skal få opp- det ikke må stilles så strenge formkrav at en må ha profe- hold eller ikke, og ikke om man har fylt ut skjemaet på sjonell bistand for å fremme omgjøringsanmodning. Som 1574 25. feb. – Representantforslag fra repr. Kolberg, Christoffersen og Micaelsen om forslag til ny 2014 bestemmelse i lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger (om flaggstenger) det er redegjort for i proposisjonen, opererer UNE allerede at sjøl om man har en grunnløs søknad, kan man opp- i dag med ulike formkrav. Lovforslaget må således forstås fylle disse formkravene, og man kan allikevel levere inn slik at formålet er å gi et tydelig hjemmelsgrunnlag for den en omgjøringsbegjæring? Det er veldig vanskelig å for- typen regulering. Det mener jeg er riktig og ryddig, og det stå hvordan dette kravet skal føre til det som jeg forstår sikrer også mulighet for drøftelse av de enkelte formkrav er Fremskrittspartiets ønske, å begrense antall innvandre- gjennom offentlig høring om forskriftsreglene. Det burde re, eller antall søknader. Det er fullt mulig å lage grunnløse på en ganske god måte ivareta også SVs interesser i så søknader som fyller et formkrav. henseende. Jeg mener også det er viktig at det som utgangspunkt Statsråd Anders Anundsen [10:36:56]: Jeg tror det må kunne stilles krav om at personer som ønsker saken sin er en viss begrepsforvirring her. Vi snakker altså ikke om vurdert på nytt, må gjøre kjent for myndighetene hvor de innlevering av asylsøknader. Vi snakker om omgjørings- oppholder seg. Jeg ser veldig få betenkeligheter med det, begjæring av søknader som allerede er avslått. Det å stil- når det i tillegg er forutsatt i proposisjonen at man skal vi- le formkrav bidrar i alle fall til at du får en enklere opp- dereføre den typen unntak som allerede følger av UNEs følging saksbehandlingsmessig. Det er allerede formkrav i retningslinjer. Retningslinjene fastsetter i dag unntak for dag, som jeg har vært inne på, men det vil naturligvis ikke saker hvor det er knyttet anførsler til barns situasjon, saker bidra til å hindre at noen som i utgangspunktet har fått av- hvor UNE har plikt til å revurdere tidligere vedtak fordi slag, kan innlevere omgjøringsbegjæring. Det vil selvføl- nye opplysninger viser at utlendingen likevel har krav på gelig det øvrige forslaget i proposisjonen bidra til når man beskyttelse, og saker hvor UNE oppdager en saksbehand- kan forenkle saksbehandlingen av åpenbart ubegrunnede lingsfeil av betydning for tidligere vedtak. De premissene omgjøringsbegjæringer. Jeg tror rett og slett ikke det er så ivaretar egentlig den frykten som representanten fra SV ga stor uenighet på akkurat det punktet, med mindre jeg har uttrykk for fra talerstolen. oppfattet spørsmålet på en uriktig måte. Jeg tar også til orientering at SV i merknadene har vars- let et representantforslag om å etablere en særskilt domstol Presidenten: Replikkordskiftet er omme. for utlendingssaker. Det er også omtalt i regjeringserklæ- Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. ringen, og vi arbeider nå med dette og hvorvidt det er for- nuftig å gjøre om UNE til en forvaltningsdomstol i utlen- dingssaker. Det vil vi da komme tilbake til uavhengig av et S a k n r . 2 [10:37:56] eventuelt representantforslag fra SV. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Presidenten: Det blir replikkordskifte. representantforslag fra stortingsrepresentantene Martin Kolberg, Lise Christoffersen og Torgeir Micaelsen om for- Karin Andersen (SV) [10:34:55]: Når det gjelder det slag til ny bestemmelse i lov om flagging på kommune- forsterkede formkravet som nå skal forskriftsfestes, er det nes offentlige bygninger (om flaggstenger) (Innst. 114 L klart at det er en form for innstramming. Spørsmålet er (2013–2014), jf. Dokument 8:1 L (2013–2014)) bare hvordan et slikt formkrav skal kunne virke begren- sende på åpenbart grunnløse omgjøringsanmodninger. Det Jan Bøhler (A) [10:38:34] (ordfører for saken): Dette er faktisk mulig å fylle formkravene, men ha en åpenbart er en hyggelig sak å få lov til å presentere for Stortinget. grunnløs omgjøringsbegjæring. Jeg vil tro at mange av Representantene Martin Kolberg, Lise Christoffersen og dem som er ressurssterke vil kunne søke hjelp til dette, Torgeir Micaelsen skal ha ros for å ha tatt opp et represen- så formkravet blir opprettholdt, men at man kan levere inn tantforslag om en problemstilling som gjelder lokale ar- like mange omgjøringsbegjæringer, mens det kan hindre rangementer. Forslaget har fått støtte av en enstemmig ko- noen av dem som ikke har så mye profesjonell hjelp til å mité. Vi har i tillegg utvidet forslaget og gitt det en enda fylle ut søknadene. Så det er vanskelig å se hvordan dette mer omfattende virkning. formkravet i seg sjøl skal kunne begrense antallet. Og det Det det handler om, er lov om flagging på kommune- var vel hensikten? nes offentlige bygninger av 1933. Den er veldig katego- risk på den måten at en med bred penn sier at på kommu- Statsråd Anders Anundsen [10:35:49]: Mye av hen- nenes offentlige bygninger, eiendommer osv. skal det kun sikten er å gjøre saksbehandlingen enklere og mer effektiv. benyttes det offisielle norske flagget, det samiske flagget Det er, som jeg nevnte i mitt innlegg, allerede i dag form- eller av Kongen godkjent by-, herreds- eller fylkesflagg. krav for omgjøringsbegjæringer. Det som nå skjer, er at det Loven sier endog at de som bryter denne loven, skal kunne er foreslått en hjemmel for å forskriftsfeste disse formkra- straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder. vene. Det vil bidra til at vi kan ha en offentlig debatt gjen- Som representantene argumenterer med i sitt forslag, nom høringsrunden på hva slags formkrav det er relevant kan det i forbindelse med lokale store idrettsarrangemen- å stille. Og så må vi da komme tilbake til hvilke formkrav ter – kulturarrangementer – virke mobiliserende og posi- som er aktuelle etter den høringsrunden. tivt, skape stemning i nærmiljøet og gjøre arrangemente- ne finere og flottere om man kunne markere dem ved å Karin Andersen (SV) [10:36:20]: Jeg forstår ikke helt ha f.eks. flagg som representerer de klubbene som måtte at det var et svar på det jeg spurte om. Er det ikke sånn delta i et viktig idrettsarrangement. Det representantene 2014 25. feb. – Representantforslag fra repr. Kolberg, Christoffersen og Micaelsen om forslag til ny 1575 bestemmelse i lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger (om flaggstenger) foreslår, er at flagg skal kunne henges opp på frittstående og om det var mulighet for oppmyking ved idrettsarran- kommunale flaggstenger på torg, broer, plasser e.l. gementer. Den tidligere justisministeren ville den gangen Representantene viser også til at det har vært en omfat- ikke åpne for en dispensasjon og sa i sitt svar at kommu- tende praksis – etter det de har bilde av – rundt om i kom- nene ikke kunne tillate flagging i strid med forbudet i for- munene å gjøre dette, uten at det har blitt straffet. Det vil bindelse med idrettsarrangementer og ved andre anlednin- si at loven ikke på noen måte er fulgt opp, så det er på høy ger. Jeg får også rose det at representantene Christoffersen, tid å gjøre om loven. Kolberg og Micaelsen ikke ga opp. Dette slutter komiteen seg til, og statsråden slutter seg Justisminister Anundsen hadde i sitt brev en annen også, i et brev med anbefalinger til komiteen, til det. Både innfallsvinkel enn Faremo og svarte: statsråd og komité har i tillegg foreslått å utvide forslaget, «På eller fra kommunenes offentlige bygninger og slik at det ikke bare er på torg, broer og plasser at fritt- kommunale institusjoner, må kun brukes flagg som stående kommunale flaggstenger skal kunne prydes med nevnt i lov 10. desember 1898 (…), det samiske flagget flagg som representerer f.eks. de idrettsforeningene som eller by-, kommune- eller fylkesflagg som er godkjent har et viktig arrangement, men at man også skal kunne av Kongen. Som offentlige bygninger og kommunale in- gjøre dette på kommunale bygninger som brukes til disse stitusjoner regnes bygninger med tilhørende grunn som arrangementene, f.eks. et idrettsanlegg, en idrettsbygning, kommunen råder over som eier, leier eller lignende og en svømmehall. Så vi har utvidet lovforslaget som repre- som hovedsakelig brukes i forbindelse med kommunens sentantene har reist, med det momentet at det også kan gjø- offentlige oppgaver eller av kommunale institusjoner.» res unntak, slik at det skal kunne flagges med slike flagg Det ble litt langt, men poenget kommer nå: som jeg har nevnt, på kommunale bygninger i forbindelse «Forbudet i første punktum gjelder ikke når bygnin- med idretts-, kultur- og lignende arrangementer av allmenn ger med tilhørende grunn som nevn i annet punktum interesse i kommunene. brukes i forbindelse med idretts-, kultur- eller lignende Det er en glede å kunne presentere det at en enstem- arrangementer av allmenn interesse.» mig komité støtter opp om et representantforslag, og at vi Saken har også vært innom Utenriksdepartementet, og i tillegg har gått et skritt videre – som vi er helt sikre på er det er gledelig at en enstemmig komité støtter synspunk- i tråd med forslagsstillernes intensjon – i denne innstillin- tene og åpner for at klubbflagg kan brukes på frittstående gen. kommunale flaggstenger, torv e.l. Dette vil i alle fall inklu- dere bybroen i Drammen, hvor det har vært et stort ønske Kristin Ørmen Johnsen (H) [10:42:23]: Det er en om flagging på Strømsgodsets tippeligaarrangementer. gledelig dag og en gledelig sak for idrettsentusiaster, ikke Det bør være klare regler rundt flagging fra offentli- minst fotballentusiaster – flagging med norske flagg og ge bygninger. Stortinget brukte mange år på å få gjen- klubbflagg i forbindelse med arrangementer i en flott og nom flagging av vårt nasjonale flagg. Stortinget kjempet synlig ramme rundt et arrangement. for å fjerne unionsmerket som var pålagt av svenskekon- Et klubbflagg er et symbol som representerer verdier gen Oscar II. Den 15. desember 1898 ble lov om Noregs som et lag og lagets tilhengere kan samles om. Klubbflag- flagg kunngjort i Norsk Lovtidend, og det første rene flagg ging fra idrettslag og foreninger er et symbol på identitet, kunne heises over Stortinget. samhold og lagånd. Idrettsarrangementer og fotballturne- Jeg er sikker på at den åpningen som nå er gjort i loven, ringer gir engasjement og glede. Vi gleder oss over våre vil håndteres med klokskap og respekt av kommunene. idrettsutøvere, enten det er på fotballkamp, håndballkamp Dette vil være til glede for idrettslag og klubber i landet og eller innen vintersport – som nå i OL. Det er prestasjoner markere en flott ramme rundt arrangementer. som vekker beundring, og mange utøvere er eksempler for oss og de unge. Helge André Njåstad (FrP) [10:47:11]: Først vil eg Det å flagge med klubbflagg på kommunale flaggsten- takka saksordføraren for ein fin gjennomgang og ein fin ger ved sportsarrangementer har hittil ikke vært innenfor presentasjon av saka. Dette er eit av dei første representant- lovens rammer. Dagens lov med tilhørende forskrift tillater forslaga sett fram i denne stortingsperioden som har ført kun flagging med norsk flagg, samisk flagg, by- herreds- fram til komitébehandling, og som blir lagt fram som sak i eller fylkesflagg på kommunale flaggstenger. dag. Så det er ein liten milepæl for komiteen å løfta ei sak Representantene Kolberg, Christoffersen og Micaelsen frå representantforslag til vedtak i dag. har fremmet et privat lovforslag der man ønsker at det Eg merka meg òg at saksordføraren fortalde at ein ikkje åpnes for å innføre en mer lempelig praksis når det gjelder har praktisert loven så strengt, og som tidlegare ordførar er flagging med klubbflagg på frittstående kommunale flagg- eg glad for at ein ikkje har straffeforfølgt dei som har flag- stenger. Dette gjelder flaggstenger som ikke står på eller er ga med andre flagg enn det som loven frå 1933 har tillate. i direkte tilknytning til kommunale bygninger. Henvendel- Derfor er eg òg på vegner av kommunesektoren glad for at sen kom til justisministeren i oktober 2013. Han reagerte me i dag får ein meir oppdatert lov som samsvarer med den raskt og åpnet i brev for en ny praksis. Jeg må rose minis- praksisen som har vore. teren for handlekraft og for evne til nytenkning. Å endre Eg vil takka komiteen for arbeidet med å jobba fram ei en flagglov er ikke enkelt, det har vært prøvd før. Repre- god sak og takka justisministeren for å gjera eit godt for- sentanten Verp prøvde. Han stilte i mai spørsmål om prak- slag endå betre gjennom hans tilnærming og forslag til lov- tisering av flaggloven til tidligere justisminister Faremo tekst, som tek i vare intensjonen på ein betre måte, sånn 1576 25. feb. – Representantforslag fra repr. Kolberg, Christoffersen og Micaelsen om forslag til ny 2014 bestemmelse i lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger (om flaggstenger) at ein samrøystes komité kan leggja fram eit godt forslag i saken, men den får selvfølgelig betydning i alle norske dag. kommuner. Det er viktig å understreka, som føregåande talar sa, Det var ikke like stor enighet den gangen flaggloven av at me skal ha respekt for flaggloven, og det skal framleis 1933 ble vedtatt, men da handlet det om noe helt annet. I vera ein streng praksis for kva ein flaggar med på offent- 1929 vedtok nemlig det nye arbeiderpartiflertallet i Oslo å lege flaggstenger. Det er ikkje noko frislepp Stortinget i heise det røde flagget på kommunelokalet 1. mai. Det ble dag opnar opp for, men ein opnar opp for at ein ved stør- gjentatt i 1930 og 1931, og andre arbeiderstyrte kommuner re anledningar innan kultur og idrett kan få lov til å bruka fulgte etter. Det vakte kraftige reaksjoner i borgerlige kret- offentlege flaggstenger til å understreka eit poeng og til å ser, og Stortinget satte en effektiv stopper for denne skum- visa entusiasme for det som skjer i byen eller i kommunen. le praksisen med flaggloven i 1933. Det var bakgrunnen. Eg hugsar veldig godt då dette vart føreslått. Då var det Men mye vann har rent i havet siden den gangen, og for- representanten Lise Christoffersen frå Buskerud og Arbei- anledningen til dagens forslag er altså en helt annen, nem- darpartiet som sannsynlegvis litt på grunn av eliteserien i lig en lang, ørkesløs debatt om Godset-flagg på bybrua fjor hadde eit glimt i auga og sa at dette handla om topp- i Drammen under hjemmekampene på Marienlyst. Som fotball. Eg synest det er bra at ein har engasjement, men eg klubben i våre hjerter er Strømsgodset en viktig omdøm- trur eg må beklaga: Sånn som tippeligaen går i år, er det vel mebygger for Drammen. Vi vil gjerne gjøre gjengjeld, men kanskje meir aktuelt å flagge med Brann-flagget i Bergen flaggloven av 1933 har satt en stopper for det – så lenge og enn å markera ytterlegare seriegull i Dram- man vil være lovlydig. men. Som Hordaland-representant får eg seia at me gjerne Samtidig vet vi at dette andre steder ikke har vært tatt helsar velkommen det å lata Brann bli det første laget som fullt så nøye. Kanskje loven rett og slett er lite kjent? Et med loven i hand kan flagga og markera at ein har gjort det spørsmål jeg fikk da vi leverte representantforslaget, var bra på fotballbanen. om det er ulovlig når Oslo heiser regnbueflagget under Skeive dager. Skjer det på kommunale stenger, er det fak- Heidi Greni (Sp) [10:49:53]: De fleste av oss har nok tisk det. Men jeg innrømmer glatt at jeg som tidligere ord- ikke tenkt på det som lovbrudd når Røde Kors-vimpelen, fører i Drammen faktisk heiste Idrettsforeningen Hellas’ skiklubbens flagg, 4H-flagget eller fotballklubbens flagg klubbflagg på torget da de feiret 75 år, uten å ane at jeg da har vaiet fra kommunale flaggstenger. Vi har først og gjorde noe ulovlig. fremst gledet oss over budskapet om at nå har vi besøk, Drammen er byen med Norges beste fotballag. Cupen og at det er gode aktiviteter på gang i kommunen vår. Det i fjor gikk bokstavelig talt føyka på Føyka stadion i Asker er naturlig at kommunen markerer støtte til slike arrange- alt i andre runde, for Asker slo oss 2–1. Det skal ikke skje menter, og at den markerer vertsrollen sin når det er store igjen. Men seriegullet tok vi, som vi gjorde i 1970, og nor- idrettsarrangementer eller andre kulturelle arrangementer gesmestere har vi vært fem ganger. Klubben vår ble stiftet i bygda eller byen. i 1907 og har en stolt historie i flere idrettsgrener, men er Representantforslag dreier seg som regel om utforming kanskje mest kjent for bandy- og fotballmerittene sine. Vi av ny politikk. I dette tilfellet samles vi om å vedta en lov- er ikke den eldste klubben, men vi er eldre enn flere av dem hjemmel som gir kommunene adgang til å videreføre gjel- vi møter i eliteserien. dende praksis, men som altså viser seg å ha vært i strid med Komitéleder Helge André Njåstad slo et slag for Brann, loven. og jeg har også sett at han nettopp har uttalt til BA at nå Jeg vil takke forslagsstillerne for at de har fremmet kan de heise Brann-flagget på rådhuset når Brann tar serie- dette forslaget. Jeg vil også takke justisministeren, som gull. Ordfører Trude Drevland var kjapt ute og minnet om har bidratt til å gjøre et godt forslag enda bedre med de at det var hun som bestemte, og at det ikke var helt sikkert presiseringene som har kommet. Nå kan vi samles om å at det ville bli noe flagg på rådhuset i Bergen. Men kjen- gjøre et enstemmig vedtak som kanskje ikke betyr så mye ner jeg Trude Drevland rett, vil det nok bli flagget når eller i den store sammenhengen, men som sørger for at lov- hvis Brann tar gullet – og det kan jo bli litt lenge til, da. verk og godt etablerte holdninger til hva som bør være lov, I Drammen var vi litt lei oss da vi ikke kunne flagge harmoniseres. 10. november i fjor da vi slo Haugesund og tok seriegullet, men vi har altså en ambisjon om å rekke serieåpningen mot Lise Christoffersen (A) [10:51:33]: Som forslagsstil- Start 30. mars. Det skulle gå bra, for endringen er foreslått ler vil jeg takke både saksordfører og komité for den en- å tre i kraft straks, når bare andre gangs vedtak i Stortinget stemmige innstillingen som foreligger i saken, der teksten er gjort om et par ukers tid. Da er saken i boks, og kommu- også er gjort enda bedre, men der en fortsatt skal ha re- nen kan selv bestemme, så ordføreren i Drammen kan rett spekt for offentlige flaggstenger. Takk også til justisminis- og slett bare bestille sine nye, flotte flagg. teren for hans positive bidrag. Når vi ser at saken i tillegg har vært forelagt både kommunalministeren og utenriks- Presidenten: Presidenten er nødt til å bemerke at selv ministeren, er det bare å bøye seg i støvet. Jeg er blitt for- om det nå blir mer liberale regler for å flagge, betyr ikke talt at justisministeren selv har en forkjærlighet for Larvik det at det er mer liberale regler for å gå på Stortingets taler- Håndballklubb – i min kommune ville det blitt DHK – men stol med klesplagg e.l. som reklamerer for enten en fotball- det er altså Strømsgodset og diskusjonen om flagging i klubb eller et politisk parti, eller – slik som vi så også for Drammen som har vært utgangspunktet for at vi fremmet et par uker siden – T-skjorter som reklamerer for enkelte 2014 25. feb. – Datatilsynets og Personvernnemdas årsmeldinger for 2012 1577 bevegelser. Det er ikke bare høyst ukorrekt, det er egentlig skap på. Jeg ser for meg at det i verste fall kan bli hengende ikke tillatt. flagg på tidspunkter da det kan være sjenerende, f.eks. i forbindelse med nasjonaldagen og andre dager. Derfor for- Statsråd Anders Anundsen [10:56:50]: Jeg er kledd utsetter jeg at endring av flaggloven fører til at kommu- relativt konservativt i dag, selv om jeg har på rødt slips. nene selv gjennom sine forskrifter kan regulere dette på Egentlig burde vi heist flagget i dag med denne enig- en fornuftig måte. Jeg har tillit til at kommunene ivaretar heten i denne sal, som egentlig hører sjeldenheten til, i til- den oppgaven de nå får med å forvalte dette på en klok knytning til representantforslag. Kanskje er det et tegn på måte, slik at ikke det offentlige rom blir utsatt for ubeha- en ny tid med ny regjering, som også omfavner gode for- gelig eller utidig påvirkning fra grupper, eller for intensjo- slag selv om de kommer fra opposisjonen. Det er et godt ner som ikke alle kan stille seg bak. Flagging på offentlige utgangspunkt i et demokrati. stenger bør fremdeles være noe som hele folket kan stille Jeg synes dette er et bra initiativ, og debatten i dag re- seg bak. flekterer en sprudlende entusiasme, som egentlig under- Jeg er glad for at loven har hatt et grundig forarbeid, og streker årsaken til at dette faktisk betyr mer enn det mange jeg er glad for og setter pris på at forslaget ble reist. Kris- forestiller seg. Det handler om lokal tilhørighet, det hand- telig Folkeparti støtter dette forslaget, men jeg legger til at ler om det å være en del av egen kommune, og idrett og jeg forutsetter at kommunene praktiserer dette på en streng idrettsarrangementer bidrar til å knytte lokalbefolkningen og fornuftig måte, til glede for det lokale kulturarbeidet. sammen. Sånn sett, selv om man i dag kan heise flagget på en S v e i n R o a l d H a n s e n hadde her overtatt presi- litt annen måte – dvs. om to ukers tid, når vedtaket trer i dentplassen. kraft – er det ikke til å stikke under stol, som også komi- télederen var inne på, at det å flagge fra offentlige bygnin- André N. Skjelstad (V) [11:02:00]: Det er gledelig at ger har et alvor over seg. Det er ikke noe frislipp som i dag også en sak som det nødvendigvis er bred enighet om, ska- vedtas i Stortinget, det er en litt mer moderne praksis knyt- per et stort engasjement, og det er jo på mange måter entu- tet til hva man kan bruke de kommunale flaggstengene til. siasme som gjør at denne saken blir reist. Som trønder er Det er en endring som egentlig burde vært gjort for veldig en jo bortskjemt når det gjelder å ha denne muligheten. For lenge siden, og det har til en viss grad vært fokusert poli- en aktuell fotballklubb tok det 32 år, og det gjør det som tisk på dette også tidligere, og jeg er glad for at vi nå har sagt ikke i Trøndelag når vi spiller fotball. kommet dit hen at et enstemmig slutter seg til disse Men jeg synes dette er et aktuelt tema, for det viser en endringene. modernisering av lovverket, som egentlig er saken, som Det berører oss alle på ulike vis. Jeg synes personlig det var påtrengende. Jeg synes at det er en nødvendighet, og har vært fokusert litt vel mye på fotballklubber fra taler- det viser jo også dynamikken. Jeg vil også gi ros til stats- stolen i dag, så for eget vedkommende er jeg nå egentlig råden, som ser at det er en dynamisk bevegelse til enhver mest glad for at Larvik kommune endelig lovlig kan flag- tid. Det er også det som denne saken på mange måter dreier ge for Larvik Håndballklubb – men jeg har altså ikke tatt seg om: en modernisering av et lovverk som var foreldet. med meg klubbflagget på talerstolen. Så jeg takker statsråden, og jeg takker for engasjementet i saken. Presidenten: Det siste setter presidenten pris på. Presidenten: Debatten i sak nr. 2 er dermed avslut- Geir S. Toskedal (KrF) [10:59:08]: Flagget er vårt tet. fremste nasjonale symbol. Det er en del av vår arv, en del av vår identitet, og det skaper begeistring når vi ser det på fjernsyn og offentlige plasser. Slik skal det være. Der- S a k n r . 3 [11:03:00] for, og spesielt i et år hvor vi feirer Grunnloven, blir man særdeles oppmerksom når noen vil endre flaggloven. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om I tillegg vet man at når man oppretter en lov, er det fordi Datatilsynets og Personvernnemdas årsmeldinger for man ønsker å oppnå et formål, en retning. Når vi deretter 2012 (Innst. 122 S (2013–2014), jf. Meld. St. 47 (2012– vil endre loven fordi vi vil ha andre formål, er det naturlig 2013)) at det kommer noen motforestillinger. Jeg syntes forslaget var veldig godt da det kom, og det Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvalt- synes jeg fremdeles. Jeg synes også det var greit at stor- ningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir be- tingspresidenten hadde noen bemerkninger når det gjelder grenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til liberal praksis, men jeg tillater meg å komme med noen medlem av regjeringen. motforestillinger. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning Flagging på kommunale stenger – selv om det ikke er til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer på kommunale bygg – vil jo foregå i det offentlige rom, og i av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som det offentlige rom blir vi utsatt for mange synsinntrykk og måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får mange påvirkninger. Det kan være reklame, det kan gjel- en taletid på inntil 3 minutter. de utforming, eller andre estetiske måter å fremme et bud- – Det anses vedtatt. 1578 25. feb. – Datatilsynets og Personvernnemdas årsmeldinger for 2012 2014

Ingjerd Schou (H) [11:03:51] (ordfører for saken): Det er en enstemmig komité som foreslår at Datatilsy- Denne saken omhandler Datatilsynets og Personvern- nets og Personvernnemndas årsmeldinger for 2012 vedleg- nemndas årsmeldinger for 2012, og meldingen ble frem- ges protokollen. met av regjeringen Stoltenberg II den 23. august i fjor. Det vises i meldingen til at omfanget av personvernre- Stine Renate Håheim (A) [11:08:21]: Datatilsynet er laterte problemstillinger øker i takt med den teknologiske et av våre viktigste verktøy for å beskytte personvernet og utviklingen. Virksomheten til Datatilsynet og Personvern- en viktig vaktbikkje og kunnskapsformidler som trengs i nemnda får betydning på stadig flere samfunnsområder. den offentlige debatten. Nå som både Datatilsynets og Per- Den teknologiske utviklingen går svært raskt, og i tillegg sonvernnemndas årsmeldinger er til behandling, får vi en til lovgivning og regulering må også kommersielle aktø- anledning til å diskutere personvernet. Jeg har også lyst til rer og offentlige myndigheter samarbeide i stadig større å takke saksordføreren, som har gjort godt rede for innstil- grad for å finne gode løsninger som integrerer personvern lingen og for den brede enigheten i komiteen om viktighe- i folks hverdag. ten av personvern. Det vises i meldingen til at regjeringen i stortingsmel- Teknologien gir oss enorme muligheter. Den gir oss dingen om personvern har gitt et særlig uttrykk for at prin- muligheter i hverdagen med så enkle ting som å holde kon- sippet om innebygd personvern bør gjelde for alle sekto- takt med gamle venner på Facebook, kjøpe trikkebilletter rer. Det er viktig at det gjøres et bevisst arbeid for å sikre på mobilen, men også muligheter i forhold til digitale tje- at personvern tidlig innarbeides ved utvikling av regelverk nester. For Arbeiderpartiet er det viktig at vi bruker de mu- og nye systemer. lighetene til det beste for innbyggerne; vi vil ha flest mulig Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldinger gir gode digitale tjenester, tjenester som kan brukes hvor som en meget god oversikt over virksomheten i 2012 og de helst og når som helst. Men det byr også på utfordringer: sentrale problemstillinger som preger arbeidet, også utover En stadig mer elektronisk hverdag betyr også at innbyg- meldingsperioden. gerne må få vite hvilke rettigheter de har, og da er særlig Datatilsynet har vært offensive overfor ekombransjen Datatilsynets rolle som kunnskapsformidler viktig. og har en tett oppfølging av og en god dialog med de vik- Stadig mer informasjon lagres, og vi etterlater oss elek- tigste aktørene i en bransje der utviklingen nå går meget troniske spor overalt. Big Data samles inn fra forskjellige raskt, og det er derfor viktig å påvirke utviklingen i en kilder, sammenstilles og kan brukes i nye sammenhenger. personvernvennlig retning. Det er kommersielle interesser som ofte står bak, og ten- Komiteen har merket seg at arbeidet med digitalisering densen har vært at det samles inn så mye data som teknisk og modernisering innen helse- og omsorgssektoren rei- mulig. ser flere personvernrelaterte problemstillinger, bl.a. når det Datatilsynet skriver at de er opptatt av de personvern- gjelder bruk av velferdsteknologi, og at det derfor er natur- rettslige problemstillingene ved bruk av Big Data. Det er lig at Datatilsynet også følger denne sektoren tett nettopp bra, og det blir nok en stadig mer aktuell problemstilling for å sikre at personvernet blir ivaretatt på en god måte. framover. Fra komiteens side støtter vi tanken om «innebygd per- Derfor blir det også mer og mer viktig, som også saks- sonvern», dvs. IKT-systemer og IKT-løsninger der man al- ordføreren var inne på, med innebygd personvern, og dette lerede i utviklings- og designfasen har tatt hensyn til og prinsippet bør gjelde for alle sektorer. Noen tiltak kan bygget inn funksjonalitet som ivaretar personvernet fra være digitale innsynsløsninger, elektronisk rapportering av første stund. Når man tar slike hensyn på et tidlig tids- det som er registrert, eller mulighet for selv å oppdatere punkt, blir løsningene både bedre og mindre kostbare enn opplysninger. om man må tilpasse et system som egentlig ikke var desig- Personvernvennlige alternativer som innebygd første- net for å ivareta personvern. valg, bør tas i bruk, f.eks. ved at det ikke etterspørres mer Datatilsynet har en viktig rolle når det gjelder å spre informasjon enn absolutt nødvendig. Det er viktig at per- kunnskap og informasjon om gode utviklingsprosesser for sonvern kommer inn tidlig når nye løsninger etableres. Det å sikre nettopp dette innebygde personvernet. Vi har mer- vil både styrke personvernet og gi oss billigere løsninger ket oss at Datatilsynet ønsker å være involvert i digitalise- ved at man slipper å installere det senere. ringsarbeidet i offentlig sektor, bl.a. når det gjelder å sikre EU har med sitt arbeid også bidratt med å styrke per- at tilgjengeliggjøring og videre bruk av offentlige data sonvernet. Det er viktig. Teknologien kjenner ingen gren- skjer på en slik måte at det ivaretar personvernhensyn, og ser, og da må vi også ha et regelverk som gjør det mulig å at eventuelle konflikter blir avveid mot hverandre på et så sikre personvernet på tvers av landegrensene. Det er bra at tidlig tidspunkt som mulig. Det er positivt at Datatilsynet Datatilsynet prioriterer internasjonalt arbeid. ønsker å ha en aktiv rolle i dette arbeidet. De problemstillingene som tilsynet skriver om i årsmel- Flertallet i komiteen er enig i at det bør føres en streng dingen, er viktige beskjeder til Stortinget som lovgiver. I kontroll med bruk og gjenbruk av dataopplysninger i ar- 2012 peker tilsynet særlig på personvernet i arbeidslivet og beidslivet og ber regjeringen bidra til å styrke fokuset på hvordan de har jobbet med å bedre bevisstheten rundt per- personvernet på dette området. Jeg vil også påpeke at når sonvernet i arbeidslivet. Den rød-grønne regjeringen satte det gjelder personvern i arbeidslivet, så pågår det et ar- ned et partssammensatt utvalg for å se på disse problem- beid i regi av Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd under stillingene. Jeg ser fram til at vi kan debattere de konkrete Arbeids- og sosialdepartementet. forslagene som kommer der. 2014 25. feb. – Datatilsynets og Personvernnemdas årsmeldinger for 2012 1579

Datatilsynet er en kunnskapsbank, og jeg mener det er og mangeårig leder av Datatilsynet, Georg Apenes, har viktig at tilsynet deltar i det offentlige ordskiftet, og at det reagert kraftig på dette. Han har uttalt: deltar med sin kompetanse når det er høringer om konkre- «Det blir som å lagre høystakker for det tilfelle at det te forslag. Der har tilsynet gjort en god og offensiv jobb, skulle vise seg at det er en nål i én av dem.» og det er veldig positivt at tilsynet så klart signaliserer at Som kjent er det i statsbudsjettet for 2014 avsatt mid- de ønsker å ha fokus på og være en del av digitaliserings- ler til gjennomføring av direktivet, men framdriften er for- arbeidet i offentlig sektor. sinket. Det er en bred debatt om personvernkonsekvensene Det vil nok også være saker hvor Datatilsynet ikke når ved innføringen av Datalagringsdirektivet i en rekke EU- fram med sine argumenter, men uansett bidrar Datatilsy- medlemsland, og EU-domstolen vil prøve lovligheten av net til at offentlig sektor får et mer bevisst forhold til gjennomføring av direktivet slik det nå foreligger. personvern. Det tror jeg er viktig. Senterpartiet mener det er behov for en ny gjennom- gang av premissene for gjennomføring av Datalagrings- Heidi Greni (Sp) [11:12:51]: Datatilsynets direktør, direktivet, ut fra både erkjennelsen om utfordringene for Bjørn Erik Thon, har i sin innledning til Datatilsynets års- personvernet og de økte kostnadene og administrative ut- melding for 2012 noen tankevekkende betraktninger om fordringene som følger av innføringen av direktivet i norsk personvernet. Han sier at de største truslene mot person- lov. vernet er de mange små inngrep, registreringer og overvå- Jeg ser at komiteens medlemmer fra regjeringspartiene kingstiltak som til sist kan ende med at vi mister den frihe- sier at dette ikke er rett tidspunkt for en gjennomgang av ten vi setter så høyt: frihet til å reise hvor vi vil, til å bruke Datalagringsdirektivet, med henvisning til at vi må vente penger på hva vi vil og til å kommunisere med hvem vi vil, på utfallet av den foreliggende saken i EU-domstolen. Det uten frykt for at noen ser oss i kortene. er en svært ydmyk og altfor defensiv tilnærming, ikke I årsmeldingen er det også en beskrivelse av den enor- minst fra Fremskrittspartiet, som stemte imot innføring av me digitale utviklingen vi er inne i. Hele 90 pst. av dagens direktivet sammen med oss fra Senterpartiet. digitale data er generert bare i løpet av de siste par årene, Jeg tror både Fremskrittspartiet og de partiene som re- og datamengden øker med 40 pst. hvert år framover. I løpet presenterte flertallet da Stortinget behandlet saken i 2011, av ett minutt blir det sendt 204 millioner e-poster, og det ville være tjent med å erkjenne at konsekvensene av ved- blir gjort omtrent tre millioner søk på Google. taket vanskelig kan forsvares. Det er ingen grunn til at vi Vi gjør oss alle nytte av den digitale utviklingen. Den skal la EU trekke konklusjonen for oss i denne saken også. åpner nye muligheter for oss. Samtidig vet vi at våre digita- le fotavtrykk blir sett, registrert og brukt i mange sammen- André N. Skjelstad (V) [11:17:42]: Aldri før har et henger. I det daglige bekymrer vi oss kanskje ikke unødig samfunn hatt større muligheter til å følge våre digitale over det, men jeg mener vi skal være glad for at vi gjen- skritt enn nå. Det skaper også en del utfordringer. nom Datatilsynet og Personvernnemnda har bygd opp til- Venstre har programfestet at vi vil arbeide for å fjer- synsmyndigheter og kompetanse som hjelper oss å stille de ne EUs datalagringsdirektiv fra norsk lovverk om det blir kritiske spørsmålene. implementert. Som lovgivere har vi et stort ansvar som for de fles- Vi mener videre at vi må arbeide aktivt overfor EU for te oppleves som vanskelig å forvalte uten at vi kan hente å sikre at den nye personvernforordningen i EU, som ved støtte blant kompetansemiljøer som har solid både verdi- ikrafttredelse også vil gjelde for Norge, skal gi et høyere messig og kunnskapsmessig ballast. beskyttelsesnivå for personvern enn man har i dag. Senterpartiet har sammen med Arbeiderpartiet, Venstre Det er også viktig å ha med seg at rollen til Datatilsy- og Sosialistisk Venstreparti en merknad der vi gir vår støt- net, som har en oppsynsrolle når det gjelder personvernet, te til Datatilsynets signal om at de vil føre en strengere blir stadig mer viktig for vår hverdag, når det gjelder både kontroll med bruk og gjenbruk av dataopplysninger i ar- private og offentlige aktørers virksomhet som skjer på nett beidslivet. I meldingen, som ble avgitt av den rød-grønne og ved elektronisk kommunikasjon. regjeringen, heter det at departementet er enig i at det er Utviklingen av nye løsninger gjør at presset mot per- behov for å se nærmere på hvordan personvernutfordringer sonvernet blir langt sterkere. Derfor mener Venstre at ut- i arbeidslivet håndteres, og at Datatilsynets fokus på dette gangspunktet er at borgerrettighetene skal vernes like godt støttes. Jeg forutsetter at også vår nye regjering stiller seg i den digitale som i den analoge verden. I et slikt per- bak dette. De økte mulighetene for bruk av elektroniske spektiv, og gitt de personvernmessige aspektene som mo- spor i overvåkingsøyemed må ikke føre til en svekkelse av dernisering og digitalisering reiser, mener vi det er nød- personvernet i arbeidslivet. vendig å vurdere å gi Datatilsynet større myndighet som Stortingets flertall, Høyre og Arbeiderpartiet, vedtok at forvaltningsorgan. EUs datalagringsdirektiv skulle innføres i norsk rett. Di- Arbeidet med digitalisering og modernisering i en rektivet pålegger teleselskap og Internett-leverandører å rekke samfunnssektorer reiser også en del personvernrela- lagre alle data som viser hvem du har ringt til, sendt SMS terte problemstillinger. Særlig gjelder dette innenfor helse- til eller e-post til eller hvor og når du har surfet på Internett. og omsorgssektoren. Det er derfor også naturlig at Data- Dataene skal lagres i minst seks måneder, angivelig for å tilsynet har fokusert på helse- og omsorgssektoren i mel- bekjempe alvorlig kriminalitet. dingsåret og bl.a. deltatt i diskusjoner rundt mulig bruk Vi har sett at tidligere stortingsrepresentant for Høyre av velferdsteknologi. Derfor må man også sikre at bruk 1580 25. feb. – Datatilsynets og Personvernnemdas årsmeldinger for 2012 2014 av omsorgsteknologi bygger på prinsippet om personvern- kes framover for å møte dette, for dette presset blir større vennlig teknologi, og det må etableres et regelverk, rutiner og større. og praksis som ivaretar den enkeltes individuelle hensyn. I innstillingen opplever jeg at vi er ganske enige om det Jeg vil også understreke at man må stille strengere krav meste, men jeg er i likhet med både representanten for Ar- til sikkerhet om enkeltpersoners helseopplysninger, her- beiderpartiet og representanten for Senterpartiet veldig i under krav om kryptering av identiteter i helseregistre, og stuss om hvorfor regjeringspartiene ikke er med på merk- man må sørge for at bare de som faktisk er involvert i be- naden når det gjelder arbeidslivet, der det står at Datatilsy- handlingen av en pasient, får tilgang til journalopplysnin- net vil bruke muligheten til overtredelsesgebyr i saker der gene. de mener at bruk av data skjer i strid med lovverket. Det handler rett og slett om faktisk å vise at det man gjør feil, Geir S. Toskedal (KrF) [11:20:13]: I denne saken får noen konsekvenser. Det trodde jeg faktisk at regjerings- minnes jeg min strenge oppdragelse om at det å lese an- partiene var med på. Jeg er veldig forundret over at de ikke dres post var noe av det verste en kunne finne på. Vi var er det, og jeg signaliserer dette nå. veldig nøye på at vi behandlet personvernet så strikt som Det andre er debatten rundt datalagringsdirektivet. Jeg vi kunne. Jeg tror at personvernet er et av de livsområde- merker meg at Fremskrittspartiet – tilsynelatende – ikke ne som har hatt størst utvikling de siste tiår. Det har blitt vil ta ordet i denne saken, og det skjønner jeg egentlig vel- utfordret. Det er en immateriell verdi som vi skal ta vare dig godt, fordi datalagringsdirektivet vel kanskje er den på, og som vi stadig – ved hjelp av de tekniske mulighete- mest utfordrende saken vi har når det gjelder overvåkning ne – ser nye, foruroligende sider ved. og personvern – vern av våre personlige data. Da denne Fra gammel romersk rett vet vi at individets rettighe- saken var oppe i Stortinget, holdt nåværende justisminister ter er viktige, og at borgerrettighetene hviler på det: Våre Anders Anundsen et aldeles glitrende innlegg. Det er ikke privatopplysninger skal forbli private. Men i dag blir opp- hver dag jeg siterer Fremskrittspartiet, men i dag har jeg lysninger samlet overalt, alle steder, innen flere og flere tenkt å gjøre det. Han sa: livsområder. Det gjelder inngangsportaler. Det gjelder lag- «Jeg mener at datalagringsdirektivet egentlig hand- ring, gjenbruk og salg, og det gjelder sletting av opplysnin- ler om hva vi oppfatter at frihet er. Vi skryter av å være ger om oss som i seg selv kan være ubetydelige, men som i en nasjon hvor individet er fritt og rettssikkerheten godt sum snart forteller hele vårt liv. Derfor er det viktig at Da- ivaretatt. Etter min oppfatning er frihet fra overvåking tatilsynet utfører den jobben de gjør, med stor grundighet. en helt grunnleggende del av frihetsbegrepet.» Den årsmeldingen som foreligger, gir grunn til å ha tillit til Han sa også at utgangspunktet for datalagrinsdirektivet at det arbeidet fungerer godt. bryter med det. Når jeg ber om ordet, er det fordi vi nå står foran en Derfor har vi – sammen med Senterpartiet og Venstre kommune- og demokratireform. I den sammenheng tror – ment at vi må gå gjennom denne saken om igjen nå, og jeg også det kan bli en IKT-reform, og da er det særde- det er fordi den reiser disse vanskelige spørsmålene. Jeg les viktig at Datatilsynet nå bistår i det arbeidet som lig- ser at regjeringspartiene ikke har innført direktivet, at det ger foran oss, slik at demokratireformen også blir en IKT- er mange utfordringer knyttet til det, og man bør derfor ta reform. Kommunalkomiteen har vært på tur til Finland og en pause og tenke seg om. Det er ikke nødvendig å vente Danmark og sett hvordan IKT blir integrert og er en del av på EU-domstolen, men vi kan jo håpe at den også støtter fornyingsarbeidet i kommunene. Det er derfor svært viktig dette synet, for det er ikke grenser for på hvilke områder vi at det arbeidet har høy kvalitet, og at vi greier å forutse det kan tenke oss at vi skal gjennomføre ulike typer av lagring som kan være av muligheter og faremomenter. av data og overvåkning framover – «i det godes hensikt». Datatilsynet utfører en god kontroll, men det vil som Sånn er det jo. Man kan gjøre det på område etter område. sagt være av betydning at de nå greier å avdekke problem- Det blir ikke noe bedre av den grunn. Jeg vil igjen sitere nå- stillinger ved de utfordringene som foreligger, slik at vi i værende justisminister, som i Stortinget den 4. april 2011 det politiske arbeidet i den forestående kommune- og de- sa: mokratireformen får et godt grunnlag for å gjøre kloke «Det er naturligvis bare de mest naive som tror at vedtak. Derfor forutsetter jeg at deres innsikt på dette dette vil bidra til økt oppklaring av alvorlig kriminalitet. området blir tilført det politiske miljø i forkant og i tide. Kriminelle planlegger sin lovstridige aktivitet. De vet at trafikken deres lagres. De er de nærmeste til å finne nye Karin Andersen (SV) [11:23:02]: Jeg tror det er få av måter å kommunisere på. De trenger ikke å ta hensyn til oss som for tjue år siden kunne forestilt seg hvordan IKT dette på noen spesiell måte. og datateknologi i dag griper inn i både hverdag og ar- De som blir igjen, de som lider under dette, vil beid – i alt. På mange måter gjør dette ting enklere og mer være vanlige folk som egentlig ikke har noe å skju- effektivt, men på den andre siden åpner det også opp for det le – annet enn vanlige hverdagssynder, og det kan som Datatilsynet advarer mot i sin årsmelding, nemlig økt være ille nok det hvis de opplysningene faller i gale overvåkning og økt kommersialisering av våre private opp- hender. Erfaringen tilsier at de havner i gale hen- lysninger, som kan bli fanget opp og lagret, og at dette stil- der.» ler oss som samfunn overfor store utfordringer i framtida. Det er altså nåværende justisminister som sier dette Jeg mener at det ikke er særlig vanskelig å se at Datatilsy- om datalagringsdirektivet. Hovedargumentet er liksom at net – og kanskje også Personvernnemnda – trenger å styr- vi skal bruke det til å bekjempe kriminalitet, og så avviser 2014 25. feb. – Datatilsynets og Personvernnemdas årsmeldinger for 2012 1581 altså nåværende justisminister dette som et i det hele tatt er mer opptatt av personvern enn de var før. Det kan ha hensiktsmessig virkemiddel. sammenheng med at personvernspørsmål i økende grad er Jeg sier dette fordi det er en av prøvesteinene framover kommet på den politiske dagsordenen og også i media. på om vi faktisk tar personvernet alvorlig. Jeg mener at det Uansett hva som er grunnen til denne økte bevisstheten: flertallet som sa ja til datalagrinsdirektivet, ikke gjør det. Dette er noe vi må ta inn over oss. Mange innbyggere opp- Jeg registrerer at regjeringen venter med å innføre det og lever å få personvernet sitt krenket. Regjeringen arbeider ikke helt vet hvordan de skal håndtere saken. Det kan jo for å gjøre noe med denne utfordringen. være bra så lenge de venter med det, men denne saken er Et viktig mål for regjeringen er å modernisere offentlig nødt til å komme opp igjen, og vi er nødt til å avvise dette sektor. For å lykkes med det er vi avhengig av gode tekno- hvis vi skal ivareta personvernet i framtida. logiske løsninger som også ivaretar personvernet. Teknolo- gi og personvern trenger ikke være motsetninger. Dersom Helge André Njåstad (FrP) [11:28:23]: Jeg hadde vi bygger personvernvennlige løsninger inn i teknologien egentlig ikke tenkt å ta ordet i debatten all den tid saksord- fra starten av, kan de to spille på lag. Jo tidligere i prosessen fører fra Høyre presenterte komiteens inn- personvern settes på dagsordenen, jo lettere er det å ivareta stilling i en sak som dreier seg om årsmeldinger og ikke viktige personvernhensyn. Vi vil derfor ta tanken om inne- en omkamp eller en diskusjon om datalagringsdirektivet. bygd personvern med oss i arbeidet med å fornye, forenkle All den tid representanten Karin Andersen sier at Frem- og forbedre offentlig sektor. skrittspartiet ikke tar ordet, fant vi ut at vi gjerne gjør det Det er ikke bare ved utvikling av ny teknologi at det samme som representanten, nemlig å lese høyt fra noe som er viktig å tenke personvern i starten av prosessen. Det Fremskrittspartiet har skrevet og sagt tidligere knyttet til samme hensynet bør også gjelde i det generelle lov- og ut- datalagrinsdirektivet. redningsarbeidet som regjeringen driver. Stadig flere saker I vårt handlingsprogram for denne perioden står det: på stadig flere områder har konsekvenser for personvernet. «IKT-utviklingen må ikke gå på bekostning av per- Ofte er det likevel vanskelig å se disse, fordi inngrepene sonvernet og folks rett til privatliv. Det er derfor viktig kommer i små drypp. Da må myndighetene være bevisst med et sterkt Datatilsyn og klare lovmessige begrens- disse dryppene. Vi må klare å sette dem inn i en større sam- ninger knyttet til hva slags informasjon myndighete- menheng og analysere konsekvensene før tiltak gjennom- ne og private instanser kan samle inn og nyttiggjøre føres. På denne måten har Datatilsynet en viktig rolle både seg om enkeltmennesket. FrP er motstandere av data- gjennom deltakelse i forberedende prosesser og, i siste in- lagringsdirektivet og annen lovgivning som innebærer stans, som aktør i høringsrunder. Målet må være at det blir at hele befolkningen i praksis settes under døgnkonti- lagt til rette for at Datatilsynet kan komme med sine inn- nuerlig overvåkning. Det bør dessuten innføres et lov- spill så tidlig som mulig i prosessene, slik at personvern messig vern av ytringsfrihet og anonymitet på Inter- kan bli bygd inn i de tiltak som gjennomføres. nett. Den enkelte skal ha full råderett over sine egne Regjeringen er opptatt av den enkelte innbyggers rett og personopplysninger.» frihet og selvbestemmelse. Personvern handler i aller høy- Dette står i vårt handlingsprogram. I likhet med tidlige- este grad om retten til selvbestemmelse, og om at den en- re innlegg fra nåværende justisminister Anders Anundsen, kelte skal ha eierskap og råderett over egne personopplys- har vi en klar og tydelig holdning til datalagringsdirektivet, ninger. men vi føler ikke at innstillingen om Datatilsynets og Per- Det samles inn data i stadig flere sammenhenger og til sonvernnemndas årsmeldinger er rett anledning til å disku- stadig flere formål. Såkalte Big Data brukes av både myn- tere det. Vi registrerer for øvrig òg at de partiene som fant digheter og private aktører. De største internettaktørene ba- sammen når det gjelder innføring av datalagringsdirekti- serer seg på handel med personopplysninger som sin vik- vet, fremdeles har solid flertall på Stortinget. Av den grunn tigste inntektskilde. Den omfattende innsamlingen gjør det føler vi ikke at dette er anledningen til å diskutere dette, og vanskelig for hver og en av oss å kontrollere hvem som vi står for øvrig bak de merknadene som er i innstillingen. sitter på personopplysningene våre, og hva de brukes til. Til tross for dette er de fleste altså opptatt av å beholde Statsråd [11:30:24]: Selv om denne denne kontrollen, som vi har sett fra Datatilsynets nevnte saken gjelder Datatilsynets årsmelding fra 2012, er jeg undersøkelse. glad for at komiteen i det alt vesentlige står samlet og ser God informasjon er viktig for å kunne ivareta egne ret- fremover når det gjelder de utfordringene vi står overfor. tigheter, som retten til å bestemme over egne personopp- Personvern er et stadig viktigere tema i vår digitale lysninger. Regjeringen har et stort ansvar for å informe- hverdag. Fremleggelsen av stortingsmeldingen om årsmel- re innbyggerne om hvilke personvernrettigheter de har, og dingene til Datatilsynet og Personvernnemnda gir Stortin- hvordan de kan bruke dem. Dette er et ansvar vi legger get en god anledning til å diskutere personvern. Det er jeg vekt på, og som bl.a. ivaretas gjennom god veiledning og glad for. oversiktlige personvernregler. Vi markerte 28. januar i år den internasjonale person- Jeg har merket meg en debatt som representanten verndagen. I den anledning presenterte Datatilsynet og Michael Tetzschner har tatt opp i forbindelse med et mulig Teknologirådet en felles rapport om personvernets tilstand salg av Nets, som har ansvar for mye av bankenes beta- og trender for 2014. Ett av de viktigste temaene var folks lingsformidling. Jeg er glad for at denne debatten reises. holdning til personvern. Undersøkelsen viser at 46 pst. Jeg kan selvsagt ikke kommentere et mulig salg, men der- 1582 25. feb. – Datatilsynets og Personvernnemdas årsmeldinger for 2012 2014 som et salg skulle reise nye personvernspørsmål, er det lig Folkeparti, er det et flertall i Stortinget som på en måte viktig at Datatilsynet vurderer dette spørsmålet, nemlig sier: Nei, det skal man ikke gjøre. Det er jo en viktig sak, fordi det er Datatilsynet som gir konsesjon for bankenes det at man bruker virkemidler for faktisk å stoppe ulovlig behandling av personopplysninger. virksomhet. Hvordan vil statsråden forholde seg til dette? Jeg ser at komiteen har bemerket at Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldinger gir en god oversikt over Statsråd Jan Tore Sanner [11:39:02]: La meg først både virksomhetene og de sentrale problemstillingene som understreke at jeg er klar over at SV og Senterpartiet tok preger arbeidet deres. Dette er jeg enig i. dissens i datalagringsdirektivet. Det er allikevel en realitet at SVog Senterpartiet satt i regjering da datalagringsdirek- Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte. tivet ble vedtatt implementert i norsk lov. Så er det slik når det gjelder personvern i arbeidslivet, at Heidi Greni (Sp) [11:35:40]: Datatilsynet viser i års- det er satt ned en arbeidsgruppe som vurderer disse spørs- meldingen til det arbeidet de har utført for å tilrettelegge målene. Den gruppen skal levere sin innstilling i løpet av for Stortingets vedtak om implementering av datalagrings- våren, og da er det naturlig at både regjeringspartiene og direktivet i norsk rett. Arbeidet er ikke sluttført, fordi det regjeringen avventer vurderingene i denne rapporten. fortsatt hersker stor usikkerhet om de rettslige premissene for implementeringen. Som det framgår av komitéinnstil- Karin Andersen (SV) [11:39:44]: Jeg lurer da på om lingen, har vi i Senterpartiet, sammen med SVog Venstre, det er noen mer konkrete vurderinger som gjør at stats- en merknad der vi gir uttrykk for et behov for en ny runde råden mener at vi ikke trenger virkemidler på dette om- om innføringen av datalagringsdirektivet. EU-domstolen rådet, i og med at Datatilsynet sjøl tilrår at vi skal gjøre vurderer nå lovligheten av direktivet slik det foreligger. Jeg det. Det organet som er satt til å ivareta dette, dokumen- merker meg at Høyre og Fremskrittspartiet i innstillingen terer at det er en økende bruk av overvåkning i arbeids- sier at dette ikke er rett tidspunkt for å gjennomgå det, livet i strid med regelverket, og de ønsker å ta i bruk dette under henvisning til saken som foreligger i EU-domstolen. virkemiddelet. Mitt spørsmål til statsråden er om han deler vurderingen Betyr det at statsråden nå sender til Datatilsynet en av at Norge ikke på eget grunnlag skal vurdere de ulike si- stoppordre når det gjelder å bruke disse virkemidlene? Helt dene ved innføring av datalagringsdirektivet, ettersom det konkret, hva betyr det statsråden nå sa? Er det en stopp- har kommet fram nye forhold etter at vedtaket ble fattet i ordre – avvent til utvalgets innstilling er ferdig – eller får Stortinget i 2011. Datatilsynet ta i bruk disse virkemidlene, som de mener er nødvendige? Statsråd Jan Tore Sanner [11:36:43]: La meg bare først understreke at det er Justis- og beredskapsdeparte- Statsråd Jan Tore Sanner [11:40:37]: Jeg ga ikke ut- mentet og Samferdselsdepartementet som har ansvaret for trykk for noen stoppordre i mitt innlegg. Selvsagt ønsker implementeringen av datalagringsdirektivet. Jeg vil også vi ikke å gi noe slikt. Jeg bare understreket at når det er en bemerke at det ikke er lenge siden Senterpartiet og SV selv arbeidsgruppe på gang, er det naturlig at både regjerings- satt i regjering, og de satt i regjering da det ble vedtatt at partiene og regjeringen avventer arbeidsgruppens innstil- datalagringsdirektivet skulle implementeres. ling før man kommenterer disse spørsmålene i forbindelse Så er det slik at det i uttalelsene fra generaladvokaten med en komitéinnstilling. i forbindelse med EU-domstolens håndtering bl.a. er pekt på at lagringstiden kan være for lang. Generaladvokaten Presidenten: Replikkordskiftet er omme. har pekt på at lagringstiden på to år kan være uforholds- De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil messig lang, og at den bør ned mot ett år. Norge har vedtatt 3 minutter. seks måneder – slik at flere av punktene som er påpekt av generaladvokaten, har Norge allerede tatt høyde for ved at Michael Tetzschner (H) [11:41:20]: For det første vil vi har et strengere regelverk enn det som er malen i EU. jeg bemerke at det er Datatilsynets og Personvernnemn- das årsmeldinger for 2012, ikke for 2013, som omsider har Karin Andersen (SV) [11:37:56]: Jeg tror det først nådd Stortinget for behandling. Grunnen til at jeg gjør et er grunn til å minne statsråden om at SV og Senterpar- poeng ut av dette, er at Datatilsynets og Personvernnemn- tiet tok dissens på datalagringsdirektivet, og at det var fler- das årsmeldinger ble ferdigstilt og sendt departementet tall i Stortinget, der vi ikke stemte for dette. Så det var en henholdsvis 8. og 11. februar 2013. Vi kan dermed konsta- annen situasjon enn med den regjeringen vi har nå, der det tere at Stoltenberg-regjeringen brukte over et halvt år på sitter partier i regjeringen som er imot, men som allikevel å skrive fire sider innledning, som stort sett bare foregri- uheldigvis stemmer for. per det som Datatilsynet allerede har sendt. Dette er ikke Men jeg skulle spørre om noe annet, og det er den merk- en veldig fremoverlent holdning. Hvis man ser på dato- naden som er knyttet til arbeidslivet, der Datatilsynet sjøl en 23. august, som er datoen for Stoltenberg-regjeringens signaliserer at det mener at det er bruk for å bruke overtre- fremleggelse, kan man lure på om de var interessert i å delsesgebyr i saker der sammenstilling og gjenbruk av data diskutere med det forrige storting, som da hadde gått fra skjer i strid med lovverket. Når Høyre og Fremskrittspar- hverandre, og som ikke møttes mer før valget. De har jo tiet ikke er med på disse merknadene, heller ikke Kriste- hatt en annen sak til behandling, Mongstad-saken, hvor det 2014 25. feb. – Datatilsynets og Personvernnemdas årsmeldinger for 2012 1583 ganske bevisst var en unnvikelsesteknikk når det gjaldt det til kriminalitetsbekjempelse, er feil, og at det ikke vil hjel- offentlige ordskiftet. pe. Det må være et problem både for regjeringen og for 2013 var et meget begivenhetsrikt år for personvern- Fremskrittspartiet. problemstillinger. Overvåking av vanlige, lovlydige men- Jeg ønsker at Fremskrittspartiet er med, slik de var da vi nesker i deres hverdag ble avdekket som et stort globalt diskuterte datalagringsdirektivet. Vi trenger alle stemmene problem – og ikke minst fravær av en internasjonal rettsor- her, for det er en kjempeutfordring framover å få på plass den utover EU og EØS-området – gjennom lekkasjene fra systemer slik at vi hindrer overvåkning, og slik at det hjel- ansatte knyttet til disse tjenestene. Dette var også problem- pemiddelet som IKTer, blir et hjelpemiddel og ikke et mid- stillinger som var godt kjent da regjeringen la frem sine del for å overvåke folk. Derfor utfordrer jeg Fremskritts- årsmeldinger for Stortinget. Selv om årsmeldingene, som partiet her, for vi trenger alle disse stemmene. Dette er ikke sagt, er for 2012, er det lov å omtale skjellsettende begiven- noe man – for å si det sånn – bare skal diskutere i lukkede heter som finner sted etter at meldingsperioden er over. Det rom. Denne saken er så viktig at vi nettopp må diskutere burde man gjort i dette tilfellet. den i åpne rom. Fra det åpne rommet har Fremskrittspartiet Jeg vil benytte anledningen til å trekke frem noe som er blitt fullstendig borte. aktuelt, nemlig saken om det som kan vise seg å være salg av informasjon om bankkundene i Norge. De fleste av oss Mazyar Keshvari (FrP) [11:47:20]: Vi har ikke blitt bruker avtalegiro, brevgiro, bankaksept, e-faktura og andre borte fra det åpne rom i det hele tatt. Vi setter dagsordenen kort- og minibanktjenester. Det er altså selve infrastruktu- hver eneste dag – i ulike temaer. ren for disse finansielle betalingsordningene som nå er på Det representanten fra Sosialistisk Venstreparti ikke vil vei til å bli solgt ut. Det er en stor problemstilling og min- ta inn over seg, er hva vi behandler her i dag: Vi behandler ner oss også på at utviklingen stadig ligger foran. Det er årsmeldingene for 2012. Vi debatterer ikke datalagrings- ikke noen spor av dette i årsmeldingene – som kunne fore- direktivet i dag, vi skal ikke votere over datalagringsdirek- grepet en slik utvikling. Dette viser nettopp hvor viktig tivet i dag. det er å ha en diskusjon i Stortinget på basis av ajourførte La det ikke være noen tvil om hva Fremskrittsparti- dokumenter. et mener. De sitatene fra daværende stortingsrepresentant Jeg vil også legge til at jeg tolker statsråd Sanner dit Anders Anundsen som representanten fra SV leste opp, hen at han har en mer fremoverlent og proaktiv holdning i gjelder fortsatt. Vi har ikke snudd i spørsmålet om data- personvernpolitikken. Han representerer en regjering som lagringsdirektivet. Det er det samme flertallet i dag som da i større grad holder seg selv og Stortinget orientert om den det ble vedtatt. Grunnen til at vi ikke er med på merknaden internasjonale utviklingen. Det er i hvert fall min forvent- og ikke er med på debatten om datalagringsdirektivet – går ning, og det mener jeg er begrunnet ved statsråd Sanners inn på det – er rett og slett at det ikke er den saken vi be- innlegg tidligere. handler. Det må også Sosialistisk Venstreparti forholde seg til. Karin Andersen (SV) [11:44:41]: Representanten Tetzschner tar opp viktige temaer. Men jeg må si at når vi Presidenten: Representanten Karin Andersen har hatt får som svar at det er nedsatt en arbeidsgruppe, og at man ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, skal se på saker der Datatilsynet sjøl ber om å få bruke begrenset til 1 minutt. virkemidler, virker det ikke akkurat framoverlent, når man ser på det. I arbeidslivet er det store utfordringer knyttet til Karin Andersen (SV) [11:48:38]: Årsmeldingene vi dette, akkurat som på svært mange andre områder. behandler, peker på de store, viktige utfordringene vi har Grunnen til at jeg tok ordet, var innlegget fra frem- på personvernområdet. Da er det helt nødvendig å se fram- skrittspartirepresentanten, som siterte fra Fremskrittspar- over når vi behandler denne saken – bruke årsmeldingene tiets program der de sier at de er motstandere av datalag- og de fakta som ligger der, til å vurdere de utfordringene vi ringsdirektivet, i en sak som omhandler hvordan antallet har framover. store utfordringer på personvernområdet er økende, i en Dette gjør ikke Fremskrittspartiet i det hele tatt. Frem- sak der de ikke er med på merknader som påpeker dette, skrittspartiets representant var her oppe nå og sa at i denne noe som er helt i tråd med de meningene som Fremskritts- salen er det fremdeles flertall for datalagringsdirektivet. Ja, partiet sier at de har, men der de gjør noe helt annet i regje- det er det. Men andre saker hindrer jo ikke Fremskritts- ring. Forskjellen på SVog Fremskrittspartiet er at vi, da vi partiet i å turne høyt og lavt i alle medier med f.eks. for- satt i regjering og dette ble vedtatt, tok dissens. Vi stemte slag om folkeavstemning om innvandringspolitikk, som mot i Stortinget, og vi argumenterte for våre synspunkter det er dundrende uenighet om. Det finnes ikke ett annet begge steder. parti som er enig i det. Allikevel velger Fremskrittsparti- Det som kjennetegner Fremskrittspartiet nå, er at de et å flagge det høyt, mens de velger å være musestille om sier én ting ute og noe helt annet i regjering. De snakker de alvorlige utfordringene for folk flest ved innføring av hele tiden med to tunger – systematisk – for å villede folk datalagringsdirektivet. med hensyn til hva de egentlig står for. Det mener jeg er et problem. Særlig må det være et problem for justisministe- Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak ren, som så klart i denne salen har gitt uttrykk for at noe nr. 3. av det som var argumentet for, nemlig at det skulle bidra Vi går da, som tidligere vedtatt, over til sak nr. 6. 1584 25. feb. – Representantforslag fra repr. Skei Grande, Skjelstad og Elvestuen om evaluering 2014 av Norges engasjement i Afghanistan S a k n r . 6 [11:49:49] viktig å sjå på korleis desse ulike komponentane har på- verka resultatoppnåinga på tvers av ulike sektorar. Det in- Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om re- ternasjonale perspektivet er òg viktig å ta med, for norsk presentantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei innsats på alle desse tre felta har gått inn i eit større inter- Grande, André N. Skjelstad og Ola Elvestuen om evalue- nasjonalt samarbeid der internasjonale organ som t.d. FN ring av Norges engasjement i Afghanistan (Innst. 128 S og NATO har hatt viktige roller. Her kan det vera lærdomar (2013–2014), jf. Dokument 8:12 S (2013–2014)) å hausta, både om vår vilje og evne til å påverka utformin- ga av dei internasjonale strategiane og ikkje minst korleis Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarsko- vi har utnytta det handlingsrommet vi har hatt til å utfor- miteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til ma dei norske bidraga. På grunnlag av desse føringane er 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av det ein samla komité som konstaterer at intensjonen i re- regjeringen. presentantforslaget nå vil bli følgt opp, med dei presiserin- Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til re- gane om innrettinga av gjennomgangen som eg har vist til. plikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter inn- Det er på dette grunnlag vi foreslår at Dokument 8:12 blir legg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte vedlagt protokollen. taletid. Frå Kristeleg Folkeparti si side vil vi særleg understre- Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta- ka kort kor viktig det er at det ikkje berre blir ein tek- lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil nisk prega gjennomgang. Vi ser fram til ei heilskapleg 3 minutter. evaluering som søkjer å gje svar på dei store spørsmå- – Det anses vedtatt. la om kva effekten har vore av den norske innsatsen, som ein del av det breiare internasjonale samarbeidet innan- Astrid Aarhus Byrknes (KrF) [11:50:45] (ordførar for sivil, militær og politisk sektor. Vi trur her kan vera for saka): Innsatsen til Noreg i Afghanistan har stilt oss mykje lærdom å henta, og vårt inntrykk er at norsk perso- overfor krevjande utfordringar både når det gjeld sivil ut- nell og norske institusjonar har gjort ein framifrå innsats, viklingsinnsats, den militære innsatsen for å bera trygglei- men at føresetnadane har vore svært krevjande. Personleg ken og arbeidet for å finna ei politisk løysing som kan sikra trur eg at sider ved den overordna strategien, mangelfull dette krigstrøytte landet ei betre og meir stabil framtid. koordinering og ulike motstridande interesser hos styres- Norsk Afghanistan-politikk har gjennom alle desse åra maktene i Afghanistan, tradisjonelle maktstrukturar, loka- blitt lagt fram for Stortinget, og her har partia i stor grad le krigsherrar, Taliban og andre mektige nettverk i sum klart å bli samde om både politikk og løyvingar til den har skapt ein situasjon som har gjort det vanskeleg å oppnå samla norske innsatsen. Gjennom arbeidet med denne inn- så gode resultat som ein har ønskt. Å utvikla ein retts- stillinga har vi òg fått klar semje om hovudinnrettinga på stat med demokrati, menneskerettar og eit velutdanna folk den breie evalueringa som no skal gjennomførast. Frå de- har nok meir preg av eit generasjonsprosjekt enn noko partementet har vi fått stadfesta at regjeringa vil starta fø- som kan gjerast på eit tiår. Difor trur eg at ingen skal rebuingane i år og gjennomføra evalueringa i 2015. Vi har slå seg på brystet og berre seia kva var det eg sa. Vi har dermed kome eit godt stykke vidare sidan Stortinget sist alle noko å læra, både med tanke på den vidare innsatsen drøfta saka i fjor vår. Som saksordførar er eg svært glad i Afghanistan og erfaringar vi kan dra nytte av i utvik- for dette. Eg vil takka mine kollegaer i utanriks- og for- lingstiltak og militære operasjonar andre stader i åra som svarskomiteen for konstruktivt samarbeid om innstillin- kjem. ga og Venstre for på ny å ta initiativet til dette gjennom representantforslaget. Anniken Huitfeldt (A) [11:55:51] (komiteens leder): I arbeidet med saka blei både Utanriksdepartementet og Jeg vil takke forslagsstillerne for å fremme et viktig for- Forsvarsdepartementet kontakta, og dei har i eit felles svar- slag, og jeg vil også takke saksordføreren for å ha gjort et brev opplyst at regjeringa vil vedtaka eit mandat for gjen- veldig godt arbeid med denne saken. nomgangen av Afghanistan-innsatsen midtvegs dette året. Det internasjonale samfunn og Norge har i over ti år Dei legg opp til at gjennomgangen blir utført av ei gruppe vært sivilt og militært engasjert i Afghanistan. ISAF-ope- ekspertar, med støtte frå ei fagleg referansegruppe. Depar- rasjonen i Afghanistan skal snart avsluttes, men norsk tementet varslar òg at dei vil informera Stortinget om det bistand til Afghanistan vil fortsette på et høyt nivå. vidare arbeidet. I arbeidet med saka har vi oppnådd semje Det er bred enighet om at det skal gjennomføres en eva- om at dette ikkje berre skal vera informasjon til Stortinget, luering av Norges engasjement i Afghanistan. Det ble slått men at Stortinget skal bli konsultert om mandat, samanset- fast av en samlet utenriks- og forsvarskomité under be- jing og framtidsplanar for gjennomgangen. Det viser at ein handlingen av Dokument 8:29 S i forrige stortingsperiode. frå regjeringspartia legg opp til ein inkluderande prosess, Der uttalte komiteen at som eg finn svært positivt. «når transisjonsprosessen med avviklingen av ISAF er Den breie evalueringa som ein nå står framfor, blir både sluttført i 2014, vil det være naturlig å komme tilbake viktig og krevjande. Eg vil understreka at det skal vera ein til spørsmålet om en gjennomgang av hele innsatsen i heilskapleg gjennomgang der ein evaluerer både den inter- Afghanistan». nasjonale militære innsatsen, den sivile bistanden og den Det er det samme budskapet som kommer i brev fra politiske prosessen vi har søkt å medverka til. Det er òg utenriksministeren og forsvarsministeren 17. januar i år, så 2014 25. feb. – Representantforslag fra repr. Skei Grande, Skjelstad og Elvestuen om evaluering 1585 av Norges engasjement i Afghanistan den saken vi har til behandling nå, gjelder ikke om vi skal Høyre støtter at en slik gjennomgang bl.a. bør ha som foreta en gjennomgang, men når. mandat å evaluere det opprinnelige oppdraget Norge for- Stortinget har gjennom flere år fått anledning til å pliktet seg til strategisk og operasjonelt, og å evaluere sam- følge innsatsen i Afghanistan. Regjeringen Stoltenberg la arbeidet og samordningen mellom sivilt og militært en- også stor vekt på å holde løpende kontakt med Stortinget gasjement og sikkerhetssituasjonen for norsk personell og om Afghanistan og ga årlige redegjørelser i Stortinget om oppfølging av personell etter endt oppdrag. utviklingen i dette landet. I tillegg mener jeg det er viktig at man evaluerer situa- Det er også foretatt evalueringer. Den sivile innsatsen sjonen Forsvarets personell ble utsatt for, ved at den for- på bistandsområdet gjennom de ti siste årene ble gjenstand rige regjeringen ikke erkjente at Norge var i krigshandlin- for en uavhengig evaluering i 2012, og det er også gjort ger i Afghanistan når det var det mange opplevde ved sin løpende evalueringer av den militære innsatsen, bl.a. gjen- innsats, sin deltakelse og sitt offer. nom NATOs Periodic Mission Reviews. En evaluering av I tillegg vil jeg understreke at uavhengig av resultatene den militære innsatsen ses også i sammenheng med andre fra rapporten vil hver og en som har deltatt i operasjoner i lands engasjement. Afghanistan, ha med seg en verdifull egenopplevd erfaring Det er behov for en helhetlig gjennomgang, ikke bare ved å delta i internasjonale operasjoner, samhandle med for å kunne vurdere hva som har fungert, men også for andre nasjoner, og en del vil også ha krigserfaringer. Dette å kunne peke på hva som kunne vært gjort annerledes. samlet – på godt og vondt – vil totalt sett, slik jeg ser det, Det innebærer at man ser på aspekter knyttet til både styrke det norske Forsvaret. Norges sivile og militære engasjement i Afghanistan. En Jeg har selv utdanning fra Forsvaret og har tjeneste- evaluering bør se på samordningen mellom sivilt og mi- gjort i Afghanistan i syv måneder som sjef i et operasjons- litært engasjement, den bør se på bistandsresultater, for- senter for en multinasjonal styrke med norsk ledelse. Jeg holdet til sikkerhetssituasjonen for norsk personell og opp- har derfor selv opplevd og sett mange av de utfordringe- følging av sivilt og militært personell under og etter endt ne våre styrker blir utsatt for, og hvordan vi håndterer kre- oppdrag. vende situasjoner – ofte med livet som innsats for et opp- For sivilt og militært personell som har bidratt i denne drag gitt til Forsvaret av Stortinget. Ved en evaluering av internasjonale operasjonen, har det vært utfordrende. Det engasjementet i Afghanistan forventer jeg en ærlig, redelig har også medført risiko, og derfor er det viktig for dem at og etterrettelig håndtering av realitetene, slik at den infor- det foretas en helhetlig evaluering. Det vil være en viktig masjonen som kommer fram, kan gi Stortinget innsikt, for- anerkjennelse av deres innsats. ståelse, kompetanse og styringsinformasjon for nye beslut- ninger når Norge eventuelt skal delta i NATO-samarbeid i Regina Alexandrova (H) [11:58:54]: Først ønsker jeg framtiden. å takke for den viktige innsatsen og deltagelsen til alle dem Jeg vil også understreke at forsvarsministeren ved flere som har stilt opp i det norske bidraget i Afghanistan gjen- anledninger har vært tydelig på at hun og regjeringen øns- nom mange år. For noen har denne tjenesten for Norge ker en evaluering av innsatsen i Afghanistan. Med stor vært det største offer, og bidraget i Afghanistan har ikke enighet i utenriks- og forsvarskomiteen vil vi kunne få et bare påvirket dem som har tjenestegjort der, men det har godt grunnlag for dette arbeidet videre. også vært en stor belastning og betydd mye for familie og venner, der flere har mistet sine kjæreste. Ola Elvestuen (V) [12:04:04]: Fra Venstres side er vi Forsvarets forskningsinstitutt har gjennom flere år gjen- nå veldig glad for at et enstemmig storting stiller seg bak nomført åtte spørreundersøkelser i Faryab-provinsen, der behovet for en bred evaluering av den norske innsatsen i Norge har deltatt med norskledede Provincial Reconstruc- Afghanistan. Vi har nå i mer enn tolv år vært til stede i tion Team, Meymaneh, som en del av den NATO-ledede Afghanistan med militær innsats. I alle disse årene har det International Security Assistance Force. Disse undersøkel- vært en betydelig sivil innsats. Vi har mistet ti soldater i sene gir noe informasjon og kan til en viss grad si noe om løpet av disse årene. I sju år har vi hatt en ledende posi- utviklingstrekkene over en begrenset periode om noen te- sjon i Faryab-provinsen med å koordinere både den sivile maer. I tillegg gjennomføres det forskning ved Norges ark- og den militære innsatsen. tiske universitet i Tromsø på relasjonene og effektene av ISAF-operasjonen sluttføres i løpet av 2014, og innsat- engasjementet fra sivile aktører opp mot militær aktivitet sen vil da gå over i en ny fase. Fra Venstres side er det vik- og samhandlingen mellom disse aktørene. Noe forskning tig at Norge også ser for seg å delta også i årene framover, er altså gjennomført, men mange spørsmål og forhold er særlig med sivil innsats, men også med militær innsats hvis ikke avklart. Det er derfor viktig at vi nå kan gjennom- det skulle være nødvendig og ønskelig. føre en mer helhetlig evaluering av Norges engasjement i Det er mange ting som er oppnådd i Afghanistan i løpet Afghanistan. av disse årene. Langt flere går på skole, barnedødeligheten Meningen med rapporten er ikke å stille spørsmål ved har gått ned, og det er en økonomisk utvikling, for å nevne hver enkelts bidrag, men å gjøre opp status over Nor- noe, men det er fortsatt en vanskelig sikkerhetssituasjon. ges innsats for å kunne gjøre riktige endringer og vurde- Det er en utbredt grad av korrupsjon, og man har ikke fått ringer av en eventuell videre innsats, men spesielt for å bukt med den omfattende narkotikahandelen i Afghani- kunne være bedre forberedt til liknende operasjoner der- stan. Vi står nå foran et presidentvalg, med den usikkerhe- som Norge skal bidra med styrker i et NATO-samarbeid i ten det innebærer. Det er avgjørende at det gjennomføres et framtiden. presidentvalg som gir den nødvendige legitimitet til en ny 1586 25. feb. – Representantforslag fra repr. Skei Grande, Skjelstad og Elvestuen om evaluering 2014 av Norges engasjement i Afghanistan president. Det er også en usikkerhet ved om den nye presi- av det, både det man kunne gjort annerledes, og det man denten vil være villig til å underskrive en avtale om fortsatt har gjort på en god måte. militær tilstedeværelse i Afghanistan. Det er heller ingen tvil om at det er både riktig og vik- Norge har deltatt som en mindre del av en stor og om- tig at Norge har vært med og fremdeles er med og bidrar fattende internasjonal operasjon. Det er viktig nå at vi eva- i Afghanistan, både på militær side og på sivil side. Der- luerer den norske innsatsen og også ser denne i sammen- for vil jeg også benytte sjansen til å takke dem som har tje- heng med den internasjonale operasjonen. nestegjort i det militære bidraget i Afghanistan. De er våre Det er mange som har hatt viktige roller, enten det nå helter, og vi har mye å takke dem for. Det afghanske fol- er i regjeringen ved Utenriksdepartementet, Justisdepar- ket har mye å takke dem for, de har gjort en formidabel tementet og Forsvarsdepartementet, eller mange frivillige innsats, og de har rett og slett gjort det vi i Telemark kal- organisasjoner som har vært engasjert i Afghanistan, og vi ler en forskjell for vanlige folk. I tillegg vil jeg selvfølge- har hatt både politiet og Forsvaret tungt inne. lig også takke de sivile aktørene som har vært på plass i Nå er det viktig å se på om vi har klart å få til et gjen- Afghanistan. sidig forsterkende samarbeid mellom atskilte sivile og mi- Det er også verdt å stille seg spørsmålet: Hva er «end litære aktører i Afghanistan. Spesielt gjelder dette også game», hvordan tenker man seg at exit-strategien skal den innsatsen som er gjort i Faryab-provinsen. Har Fary- være? Vi skal fortsatt ha et bidrag i Afghanistan, det tror ab-strategien som ble lagt, gitt de riktige og nødvendige jeg at det er bred enighet om her, men samtidig må det også resultater, eller var det sider ved den som gjorde den for gå an å tenke seg at tiden kommer da man skal tenke en lite egnet til å oppnå det man ønsket? Har den norske mo- nærmest fullstendig exit-strategi. Det er i hvert fall verdt å dellen, med et svært skarpt skille mellom sivil og militær ta med seg det også og tenke litt på det. innsats, gitt de nødvendige resultater? I den samme sammenhengen må man tenke litt på hva Fra Venstres side er det viktig å understreke at soldater som er målene på suksess: Hvordan måler vi at det har ikke skal drive med bistandsarbeid. Likevel er det avgjø- vært suksess i Afghanistan? Vi kan se det på noen punkter. rende for å oppnå resultater at man har en god koordinering Det fokuset på utdanning som nå er i Afghanistan, hadde mellom sivil og militær innsats. Vi er nå opptatt av at vi må rett og slett ikke vært mulig hvis man ikke hadde hatt det få en bred og uavhengig evaluering av den norske innsat- engasjementet fra internasjonal side – både militært og si- sen i Afghanistan. Det er viktig at man søker å få eksperter vilt – som vi ser nå. 40 pst. av jenter går nå på skole i og andre inn i den ekspertgruppen som skal gjennomføre Afghanistan. Det i seg selv er nesten nok til at vi skal dette, og også få en referansegruppe. kunne forsvare det bidraget som vi har hatt der. Fra Venstres side er vi veldig glad for at komiteen og I tillegg står vi også overfor det første demokratiske val- også regjeringen legger opp til at både ved utforming av get i Afghanistan. Det er ingen liten hendelse. Vi snakker mandat og gjennomføring av evalueringen skal man ikke om et sted i verden hvor det er ganske store utfordringer bare informere Stortinget, men man skal komme til Stor- når det gjelder demokrati og menneskerettigheter. At det tinget også for å ha en grundigere konsultasjon. ikke blir noe perfekt valg, eller perfekt valgkamp – eller Denne evalueringen er avgjørende, sånn at vi får en god hva man skal kalle det – nå, tror jeg vi skal kunne leve med. læringskultur, at vi lærer av det som har skjedd i Afghani- Men at det blir så godt det kan bli innenfor de rammene stan, for å videreutvikle den norske innsatsen i Afghani- man har, ser jeg frem til. stan i årene framover, men også for å lære av det som har Så er det sagt tidligere at det ikke finnes noen militær skjedd i Afghanistan for å videreutvikle norske innsatser løsning i Afghanistan. Det har aldri funnes noen militær eventuelt andre steder hvor Norge vil ha både en militær og løsning i Afghanistan, det er helt riktig. Men det finnes en sivil innsats i årene framover. heller ingen løsning uten militært bidrag i Afghanistan, for Med dette er Venstre veldig fornøyd med at vi har et en- det man har fått til i Afghanistan i de årene man har vært stemmig storting som vil stemme for dette representantfor- der, hadde rett og slett ikke vært mulig uten det militære bi- slaget. draget, herunder den innsatsen som de norske styrkene har bidratt med. Kristian Norheim (FrP) [12:08:55]: Jeg vil først star- Fra Fremskrittspartiets side støtter vi intensjonene i for- te med å gi honnør til forslagsstillerne. Dette er et viktig slaget. Vi ser frem til at den helhetlige, grundige evalue- forslag, og komiteen stiller seg samlet bak intensjonene i ringen skal komme. Det er også veldig viktig at man tar forslaget, selv om man ønsker å vente til transisjonspro- med seg den internasjonale biten i den evalueringen, at sessen, avviklingen av ISAF-oppdraget, er sluttført – så man ikke foretar en evaluering sett kun med norske øyne, all honnør til forslagsstillerne. I tillegg vil jeg også takke men at man gjør det i samråd med dem vi faktisk har saksordføreren for en grundig gjennomgang av innstillin- samarbeidet med på bakken i Afghanistan. gen. Afghanistan har vært og er fremdeles en viktig sak å Jenny Ellaug Følling (Sp) [12:14:07]: Dei som har diskutere. Ikke minst er det viktig, når man har denne gjen- lidd dei største offera i Afghanistan, er lokalbefolknin- nomgangen, å se på hva man har lært av de bidragene vi har ga – dei som bur der, dei som veks opp der, dei militære hatt der – for å se det i ettertid, men også hvis tilsvarende som har tenestegjort der, og dei som har lidd sine tap. situasjoner skulle oppstå og Norge skulle engasjere seg på Eg har nett lese boka «Jeg er Malala». Der får ein en tilsvarende måte senere. Da er det viktig å dra lærdom eit djupt og sterkt innblikk i korleis det er å vere barn 2014 25. feb. – Representantforslag fra repr. Skei Grande, Skjelstad og Elvestuen om evaluering 1587 av Norges engasjement i Afghanistan og vekse opp i ei krigssone der grufulle hendingar føre- nok inn i ein brei politisk prosess, i tillegg til den sivile ut- går. viklinga og den militære operasjonen, vil vere svært vik- I denne saka vil alle det beste, og Noreg har vore tungt tig. Etter mitt syn er det ein av dei feila som i mange år vart til stades i Afghanistan i lag med det internasjonale sam- gjord, og som det var mogleg å forstå var feil den gongen funnet. Då er det viktig at ein i ei evaluering ser på alle òg. Det å gå villig inn i det er viktig. sider når ein skal gå gjennom dette – både dei militære og Så er mi erfaring at omtrent alle som har meiningar om dei sivile. Det er difor bra at ein får eit slikt representant- Afghanistan, ikkje minst dei som har tenestegjort der på framlegg, men òg at ein førebur dette i tråd med framdrif- vegner av Noreg, er ekstremt opptekne av ærlegdom rundt ta som Stortinget har samla seg bak, og etter tidsplanen, det som skjer. Ein av dei måtane vi kan gjere ære på den slik at ein får svar på dei spørsmåla som ein treng. Det er innsatsen dei har lagt ned, er å ha ein dønn ærleg gjennom- viktig for Noreg å få svar på alle sider av slik deltaking, gang og evaluering av det som har skjedd. Det trur eg vil det med status, men òg å gjere dei rette endringane av ein vere viktig for dei som har tenestegjort militært, for andre innsats og ikkje minst følgje opp det personellet som har som har delteke i Afghanistan, og for at vi skal ha læring vore i Afghanistan. Det er òg viktig at vi varetek det inter- av det i ettertid. nasjonale perspektivet i denne gjennomgangen, slik at ein Så vil eg berre heilt til slutt nemne at det er ein liten får vurdert alle sider. merknad her som tre av partia, bl.a. SV,har, og som eg sy- Senterpartiet har tiltru til at både mandat og evaluering nest det er vanskeleg å forstå kvifor ikkje alle har slutta seg vert gjennomført på ein god måte, og at vi får dei svara som til. Det er fordi det vert understreka av ein samla komité ein har behov for. at det er viktig med ein brei gjennomgang sivilt, militært, politisk, men så er det nokre av partia som skriv at det er Bård Vegar Solhjell (SV) [12:16:46]: Det er svært viktig at alle dei perspektiva er representerte i gjennom- mykje å seie om debatten om krigen i Afghanistan – vedta- gangen. Det har fleirtalet valt ikkje å slutte seg til. Det kan ka rundt det og ulike sider av det – men eg tenkte eg skulle jo vere av tekniske årsaker, at dei ikkje vil at det skal stå i la det liggje no. Det har vore mange høve før, og det kjem ei innstilling. høve igjen til ein breiare debatt om det. Eg vil heller gå Eg kunne tenkje meg å høyre anten forsvarsministeren inn i det som er sjølve spørsmålet, nemlig behovet for ei eller utanriksministeren bekrefte at ein faktisk vil sørgje evaluering. for ein brei representasjon. Det kan òg vere at det vil verte Eg deler det synet som alle andre som har hatt ordet meir enn eitt utval osv. for alt eg veit, men eg vil understre- her, har. Det er klokt å gjennomføre ei breitt grunnlagd ke at det å ha ein brei kompetanse representert ser eg på evaluering. Eg trur at det tidspunktet regjeringa har anty- som svært viktig, viss det skal verte ei god evaluering. da til komiteen, er riktig. Det høyrest ut som rett «timing» for å gjere det. Eg synest at hovudinnhaldet i det dei har Utenriksminister Børge Brende [12:21:48]: La meg meldt – det er jo foreløpig overordna – står riktig fram. først få innlede med å slå fast at det er riktig å gjennom- Lat meg seie nokre utdjupande ord om nokre moment føre en evaluering av norsk innsats i Afghanistan. For- eg synest vil vere viktige. For det første er dette den abso- beredelsene til en helhetlig evaluering vil starte i år, og lutt største, mest langvarige og mest tøffe krigsdeltakinga Stortinget vil bli informert om mandat, sammensetning og og militære operasjonen Noreg har delteke i etter den andre fremdriftsplan for gjennomgangen. verdskrigen. Det vert kolossalt viktig å evaluere grundig Regjeringen vil samtidig legge stor vekt på å bevare den sjølve operasjonen, ikkje minst i forhold til dei enorme brede enigheten om vårt samlede engasjement i Afghani- ressursane vi har brukt, og tap av menneskeliv. Eg vil òg stan og videreføre konsultasjonene med Stortinget om leggje vekt på korleis soldatane i ettertid handterer det, og dette spørsmålet. Det har vært en styrke fra 2001 og frem korleis det er for dei pårørande og familie i ettertid – eit til i dag at det har vært bred enighet i denne sal – fra SV moment eg synest det vil vere viktig at kjem fram i ei samla til Fremskrittspartiet – rundt innretningen knyttet til både evaluering. den langsiktige bistanden, den humanitære innsatsen og de Så synest eg at ein må ettergå den sivile utviklingsinn- militære bidragene. satsen, kanskje ikkje berre spesifikt i forhold til korleis Jeg tror også vi skal bruke dagen i dag til å reflektere han fungerer, for det finst godt etablerte rutinar innanfor over hva som har skjedd, og hva man har oppnådd siden utviklingsverda, men eit fundamentalt spørsmål vi må stil- 2001. I 2001 var Afghanistan et arnested for internasjonal le oss, er forholdet mellom den sivile og den militære ut- terrorisme, drevet frem av Al Qaida. Det er det ikke lenger. viklingsinnsatsen. Viss vi samanliknar med Rest-Jugosla- I 2001 gikk det under 1 million elever på skole – nesten via på 1990-tallet og Irak, er bildet at forholdstalet – kor ingen jenter. I dag er det over 8 millioner barn i et land på lite som er brukt på utvikling i Afghanistan i forhold til 30 millioner som går på skole, og bortimot 40 pst. av dem den militære innsatsen – enormt forskjellig i dei opera- er jenter. Ifølge Verdensbanken var det en helsedekning på sjonane. Forholdstalet var langt høgare for sivile, og særleg 8 pst. i 2001. Nå er man oppe i 80 pst. Mødredødeligheten stor er forskjellen i forhold til Jugoslavia. Det er eit tanke- har falt dramatisk, barnedødeligheten har falt dramatisk. kors. Korleis det samla bildet har påverka, er det viktig å Likevel sliter landet selvsagt med grunnleggende utford- sjå på, i tillegg til det som andre har vore inne på, korleis ringer og problemer knyttet til korrupsjon. Dette blir den samhandling har fungert. viktigste oppgaven for den nye presidenten å ta fatt i. Kor- Eg trur det samla politiske bildet av viljen til å gå tidleg rupsjon gjennomsyrer samfunnet, og det er ikke aksepta- 1588 25. feb. – Representantforslag fra repr. Skei Grande, Skjelstad og Elvestuen om evaluering 2014 av Norges engasjement i Afghanistan belt. Det er også slik at man sliter med problemer knyttet først å bli kvitt Al Qaida og støtte opp om de afghanske til narkotika- og opiumsproduksjon. Dette må det tas tak i. sikkerhetsstyrkene. Det som også har skjedd de siste årene, er at afghaner- I dag er det slik, som jeg også sa i mitt innlegg, at det ne i mye større grad har tatt ansvar for sin egen sikkerhet. er afghanske styrker som nå har overtatt ansvaret for sik- Over 350 000 afghanske sikkerhetsstyrker har nå ansvaret kerheten – 350 000. Det er greit at man har hatt denne dis- for sikkerheten i Afghanistan, støttet opp av ISAF og ame- kusjonen om krig tidligere, men i dag er det helt klinkende rikanske soldater – 45 000. Det er gått ned fra 120 000, og klart at afghanerne – med 350 000 – har ansvaret for sik- disse skal trappes videre ned fremover. Et nærvær betinger kerheten til Afghanistan, og vår rolle er å drive kapasitets- selvsagt at det inngås en sikkerhetsavtale mellom USA og bygging overfor dem. Det er det som er rollen til ISAF og Afghanistan, og senere en NATO-basert. USA i dag. Men det at afghanerne nå tar mye større ansvar for sin egen sikkerhet – 350 000 som nå trenes også av våre mann- Bård Vegar Solhjell (SV) [12:28:47]: Bakgrunnen for skaper – gjør det også mye vanskeligere for Taliban å ope- at eg spurde var at representanten Alexandrova tok opp rere. De skyter nå på sine egne. Da jeg møtte president at den førre regjeringas manglande evne til å klargjere at Karzai i helgen, avlyste han et statsbesøk til Sri Lanka, for det var snakk om krig og krigshandlingar, måtte med i ei det var dessverre 20 afghanske soldater som var drept av evaluering. opprørere. Han gikk inn, han så på dette, og det de nå ble Alle veit at vi har delteke i krigshandlingar og krig, men stilt overfor, skapte også avsky i Kabul. grunnen til at tidlegare forsvars- og utanriksministrar har Vi som storting må nå selvsagt evaluere den norske inn- svart om lag som utanriksministeren no, er at vi reint fol- satsen. Det skal vi gjøre. Men jeg må også si at jeg ikke kerettsleg ikkje har det. Det har vore viktig for dei av for- synes det går an – i alle fall ikke for meg – å holde et inn- melle grunnar å passe på det, som det sikkert er for utan- legg om Afghanistan uten å takke de norske soldatene som riksministeren no, i tillegg til at det har vore ei overføring har tatt en stor personlig risiko, vært med og fått til en av ansvaret. situasjon hvor jenter igjen kan gå på skole i Afghanistan, Lat oss kunne verte einige om at det ikkje er nokon tvil og hvor helsetjenester er tilgjengelig. Det virker også som om at for alle som har delteke, står det fram som krig. Eg at man for første gang kan få en demokratisk overføring av veit at for mange av dei er det viktig at det vert anerkjent, makt fra én president til en annen i Afghanistan. Det kan og at det har vore dei verste krigshandlingar norske menn virke som at man trolig kan ha over 7 000 stemmelokaler og kvinner har delteke i sidan den andre verdskrigen, men åpne. Det var nesten ikke tv-kanaler i 2001, og nå er det at det likevel kan finnast grunnar til at ein statsråd ikkje presidentdebatt på et titalls tv-kanaler i Afghanistan. skal uttrykkje det sånn. Vi må nå ikke bare dyrke de utfordringene som er knyt- Er utanriksministeren einig i det resonnementet? tet til Afghanistan. De er der – det er faktisk fortsatt et av de fattigste landene. Vi må også takke de humanitæ- Utenriksminister Børge Brende [12:29:51]: Ja, jeg re hjelpearbeiderne som har tatt et ansvar, de norske sol- slutter meg til det som Stortinget har sluttet seg til enstem- datene som har vært der og vært med på å bidra til denne mig, gjennom mange år, nemlig at man har gitt et man- positive utviklingen, de norske bistandsarbeiderne og det dat til Norge, både humanitært, bistandsmessig og mili- norske personellet knyttet til ambassadene og de utsendte. tært, til å delta i Afghanistan. Som representanten Solhjell Norge har vært med på et oppdrag hvor vi i Stortinget har selv var inne på, har dette nå endret seg ganske kraftig vært helt enige – fra SV til Fremskrittspartiet. Nå skal vi fra i fjor sommer, for i fjor sommer ble det bestemt at af- se på hvordan vi kan lære av dette, men vi må også under- ghanske styrker har overtatt sikkerhetsansvaret. Nå støtter streke de positive resultatene som vi har sett og oppnådd i vi opp om det arbeidet som de afghanske styrkene gjør og Afghanistan. gjennomfører.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte. Ola Elvestuen (V) [12:30:41]: Om Norge ikke folke- rettslig har vært i krig, er det ingen tvil om at norske sol- Bård Vegar Solhjell (SV) [12:27:10]: Det er jo brei dater har vært i krig, og at det er norsk politisk ledelse einigheit om at vi skal evaluere, og eg ser fram til at som har ansvaret for at norske soldater også har deltatt i Stortinget vil verte halde orientert i prosessen. Afghanistan. Jeg er enig med utenriksministeren i at det Men det eg ville spørje om, var eigentleg i lys av re- er viktig å understreke de positive utviklingstrekkene som presentanten Alexandrovas innlegg. Eg synest det er natur- har vært i Afghanistan. Det er definitivt ikke slik at dette leg å spørje om følgjande: Er utanriksministeren einig med kan dømmes som en mislykket innsats gjennom tolv år. meg i at Noreg har vore, og er, i krig i Afghanistan? Her er det, som man påpekte, mange ting som har gått i rik- tig retning. Det er viktig nå, når vi går over i en ny fase, at Utenriksminister Børge Brende [12:27:38]: Jeg har man nettopp ser på at her må det være en innsats som skal ikke tenkt å gå inn i den diskusjonen der. Jeg har slått pågå gjennom mange år, særlig med sivil innsats, men også fast at Norge har et oppdrag basert på et mandat i Sik- med mulig militær innsats. Mitt spørsmål blir: Selv om det kerhetsrådet. Dette har ISAF fått, og dette har også ame- vil være feil å si at innsatsen i Afghanistan fra det inter- rikanerne fått. Sikkerhetsrådet i FN har hvert eneste år på nasjonale samfunnet har vært mislykket, er det vel fortsatt nytt igjen vedtatt et mandat for at man skal stille opp for slik at det kan mislykkes, med mindre man forsterker og 2014 25. feb. – Representantforslag fra repr. Skei Grande, Skjelstad og Elvestuen om evaluering 1589 av Norges engasjement i Afghanistan har en sterk innsats i årene framover? Presidentvalget som ten om det viktige oppdraget, er risikoen for det stor. La kommer nå til våren, er spesielt viktig. meg sitere hva tidligere utenriksminister Espen Barth Eide sa i den debatten vi hadde om et tilsvarende forslag i mai i K e n n e t h S v e n d s e n hadde her overtatt presi- fjor: dentplassen. «Det er ikke slik at det nesten er over, det er faktisk nå vi går over i den aller viktigste fasen. Det er nå selve Utenriksminister Børge Brende [12:31:44]: Jeg er transisjonen skjer. Det er ikke hva vi gjorde isolert sett i helt enig i at presidentvalget – og at det gjennomføres på en 2008 eller i 2002 – eller i 2012 for den saks skyld – som slik måte at det har legitimitet hos det afghanske folk – er er hovedpoenget med innsatsen.» avgjørende. Det er også avgjørende at de afghanske sik- Det er kloke ord, som jeg slutter meg til, og det under- kerhetsstyrkene, på 350 000, får den nødvendige støtte i streker også viktigheten av å ha oppmerksomheten på det årene fremover, så de faktisk kan gjennomføre oppdraget som skjer i Afghanistan i dag og i månedene framover. sitt. Uten det vil det bli vanskelig å kunne gå på skole, og Samtidig er det viktig å understreke at selv om ISAF- det blir vanskelig også å kunne ha de helsetjenestene som operasjonen går mot slutten og skal avsluttes når dette året er nødvendig. Det må skapes sikkerhet for det afghanske er omme, planlegges det i NATO for en Resolute Support folk. Derfor må vi etter min mening være til stede med mission, som flere har vært inne på her. Norge har i likhet langsiktig bistand. Vi bør også basert på en sikkerhetsav- med alle andre NATO-allierte og partnere til vurdering på tale selvsagt også fullføre den oppgaven vi har påtatt oss, hvilken måte vi eventuelt kan bidra i den operasjonen, men nemlig å gjøre afghanerne i stand til å ivareta sin egen sik- den er altså helt avhengig av undertegning av sikkerhets- kerhet. Jeg synes også at det er bra, som Elvestuen under- avtale mellom Afghanistan og USA og en såkalt Status of streker, at det er mange nordmenn som har påtatt seg et Forces Agreement mellom NATO og Afghanistan. stort ansvar i Afghanistan. Jeg synes at vi bør understreke Vi har løst mange og varierte oppdrag sammen med dette og takke norske soldater, norske humanitære hjelpe- våre allierte. Operasjonen har vært og er veldig kompleks. arbeidere og norske bistandsarbeidere for den jobben de Vi har benyttet et bredt spekter av virkemidler, hvor alt fra har gjort. sivile til militære inngår. Det er viktig å sammenfatte hva vi har lært, bringe med oss erfaringene og ikke minst bidra Presidenten: Replikkordskiftet er slutt. til en åpen og ærlig debatt. Jeg vil også gi ros til mange av de soldatene som har vært i operasjonene og fortalt sine Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [12:33:12]: Jeg vil historier gjennom bøker og tv-serier, fordi det har bidratt få takke forslagsstillerne og ikke minst også saksordføre- til en forståelse av hva oppdraget har dreid seg om, og det ren for et veldig godt og dekkende innlegg. har bidratt til en økt anerkjennelse. Terroranslagene som traff den amerikanske østkysten Forsvaret har i likhet med Utenriksdepartementet gjort 11. september 2001, endret på mange måter den sikker- løpende vurderinger og evalueringer av innsatsen. Det hetspolitiske konteksten og skapte en uoversiktlig situa- har vært stor erfaringsoverføring fra en kontingent til en sjon. Vi var da med det internasjonale samfunnet inn i annen. Men det er viktig å sammenfatte det, det er viktig Afghanistan i 2001, et land preget av konflikter, av uro å lære av det, fordi vi også i framtida kommer til å gå ut i og av nød. Afghanistan ble ansett som en trussel mot in- operasjoner. ternasjonal fred og sikkerhet, og ikke minst ble afghansk Avslutningsvis vil jeg nevne to ting knyttet til innhol- territorium brukt som oppøvingsområde for terrorisme. det i evalueringa. Det ene som er viktig å huske, er at vi Det overordnede målet for det internasjonale samfun- har også vært involvert i en internasjonal operasjon sam- nets innsats er det viktig å huske på. Det var å hindre at men med partnere og allierte. Vi har ikke operert i et vaku- Afghanistan igjen skulle kunne bli arnested for internasjo- um, vi har vært del av en internasjonal operasjon som må nal terrorisme. Det følger også implisitt et ønske om å ut- vurderes i sin helhet. vikle landet i en positiv og demokratisk retning for å hindre Det andre er det jeg nevnte under debatten i fjor, nem- at det kan skje igjen. lig at det er viktig å vurdere og evaluere alle sider ved inn- Den pågående transisjonsprosessen, hvor afghanerne satsen, også spørsmålet om den såkalte norske modellen, innen utgangen av dette året skal overta det fulle sikker- skillet mellom sivil og militær innsats, som skulle ledsages hetsansvaret i hele landet, innebærer samtidig at det snart av en tydelig koordinering mellom de to. Jeg er opptatt av 13 år lange ISAF-oppdraget går mot slutten. Men oppdra- at vi går til denne evalueringa med både ydmykhet og re- get er ikke avsluttet, og vi er nå inne i en kritisk sluttfase. spekt, ikke minst i ærbødighet for alle dem som har stått og Jeg er som forsvarsminister veldig opptatt av at vi snakker står i operasjonen, og som har gitt – i mange tilfeller – det om bidraget i nåtid, ikke i fortid. Vi har fortsatt 190 norske ytterste offer for at vi andre skal være trygge. soldater som hver dag tar en stor risiko. De skal være der ut året – noen færre mot slutten av året, men vi skal altså Presidenten: Det blir replikkordskifte. ha et militært nærvær i landet hele dette året. Vi må snakke om bidraget og oppdraget i nåtid. Bård Vegar Solhjell (SV) [12:38:31]: Er forsvarsmi- Det er også viktig at vi framover fokuserer på en god og nisteren einig i at dersom vi skal oppnå det siste – nem- ryddig avslutning av selve ISAF-oppdraget. Det er fortsatt leg fullt ut å kunne forstå i ei evaluering samspelet mellom mye som kan gå galt, og hvis vi nå mister oppmerksomhe- det politiske, det sivile og det militære – er det klokt om 1590 25. feb. – Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2012, eksportkontroll og 2014 og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid kompetanse frå dei ulike områda òg er representert i det Trine Skei Grande (V) [12:42:05]: Jeg vil også begyn- utvalet eller dei utvala som skal sjå på det? ne med å takke alle som har gjort en fantastisk innsats i Afghanistan, og alle dem som på bakgrunn av vedtak gjort Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [12:38:48]: Som i denne salen har vært villig til å ofre det største man kan både utenriksministeren og jeg legger til grunn i det bre- ofre for hjemlandet sitt, nemlig det som soldater er villig vet vi har sendt til Stortinget, skal det være en gruppe til å ofre i krig for oss i Norge. med eksperter med støtte fra en faglig referansegruppe. Grunnen til at Venstre har fremmet dette forslaget gang Jeg syns det er helt naturlig at det er kompetanse fra alle på gang – og vi er kjempeglad for at vi nå får flertall i områdene som evalueringa skal omhandle, også i denne salen – er nettopp ønsket fra veldig mange av de soldatene evalueringsgruppa. som har vært i Afghanistan, om at noen skulle se på den jobben de har gjort, nettopp ønsket fra mange av bistands- Ola Elvestuen (V) [12:39:18]: Forsvarsministeren og arbeiderne som har vært på farlige oppdrag, som har lyst mange her har understreket at det norske forsvaret har all til at noen skal vise fram den jobben som er gjort, og hvilke mulig grunn til å være stolt over den innsatsen som er rammebetingelser vi som politikere gir for den jobben. gjort i Afghanistan gjennom disse tolv årene, akkurat som Derfor er jeg også litt undrende til at vi ikke fikk støt- mange også innenfor hjelpeorganisasjonene og det sivi- te til merknaden, som Bård Vegar Solhjell påpekte, om le samfunnet har all mulig grunn til å være stolt over det at vi også bør innhente utenlandsk ekspertise, ekspertise de har gjort gjennom disse tolv årene. Likevel er det ofte på utsida av det norske fagmiljøet, som er lite og tett, og slik at selv om alle gjør en god jobb, er ikke nødvendig- som ofte evaluerer jobben ut fra at man skal møte folk i vis samordningen god nok til at resultatet blir som man har gangen etterpå som skal vurdere den evalueringa man har ønsket. gjort. Jeg syns det er viktig med internasjonal ekspertise, Derfor er jeg veldig glad for at forsvarsministeren også ekspertise på utsida av de fagmiljøene vi har i Norge. vil gå inn på den norske modellen. Da tror jeg det er viktig, Så var det en setning hos utenriksministeren som jeg som jeg har understreket, at man har en åpen tilnærming syns det er greit å påpeke. Utenriksministeren sa det var til dette og ikke har bastante forhåndskonklusjoner, men at viktig å ta utgangspunkt i at evalueringa skal gjenspeile det det er en reell gjennomgang av hvordan dette har fungert. brede politiske flertallet som har vært i salen. Det er ikke Først og fremst er dette også et politisk ansvar både for jeg så opptatt av. Jeg er opptatt av at den skal være ærlig. storting og for den norske regjering. Spørsmålet er egent- Den må gjerne rokke ved enigheten. Den må gjerne vise at lig, litt i forlengelsen: Hvordan vil forsvarsministeren sikre noe av det vi har gjort i denne salen, var dumt i forhold til at vi nettopp får denne uavhengige gjennomgangen av hele de forutsetningene våre soldater og våre bistandsarbeidere operasjonen? skal få. Jeg er ikke opptatt av enigheten i denne salen, jeg er opptatt av at vi skal få fram fakta. Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [12:40:30]: Jeg er Forrige år viste oss at det å få ubehagelige evalueringer veldig enig med representanten Elvestuen i at det er vik- av ubehagelige nasjonale hendelser er sunt for oss som na- tig å få dette helhetsperspektivet, også det som er knyttet sjon, er sunt for byråkratiet vårt, er sunt for dem som skal til den såkalte norske modellen. Det er fordi det har vært gjøre de viktige oppgavene for oss. Det viktigste her er ær- en veldig viktig premissgiver for vår innsats, både sivilt og lighet og fakta på bordet. Enighet er ikke jeg opptatt av i det militært. Det ville være like naturlig å evaluere dersom det hele tatt. De kommer til å bli utsatt for mange sånne oppga- hadde vært en annen modell som ble lagt til grunn. Den ver, det norske forsvaret og norsk bistand, i de tiårene som har på en måte vært rammeverket rundt veldig mye av den kommer. Det å ha kvalitet på det og det å snakke ærlig om innsatsen vi har lagt ned, og det er naturlig at den evalue- det er mye viktigere enn det alltid å dyrke enigheten. Min res. Det vil også selvfølgelig gjenspeiles i sammensetning utfordring til den gruppa som skal gjøre denne jobben, er og mandat for evalueringsutvalget at vi får med også disse å se på hvordan vi kan gjøre ting bedre og snakke ærlig om sidene. det, helt og fullt. Det er også forsket noe på dette. Jeg vil ikke bastant konkludere på noe felt av det vi skal gå inn og evaluere Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nå. Det ville være å kortslutte evalueringsprosessen, og vi nr. 6. trenger kunnskapen for å kunne gjøre konklusjonene. Men Vi går tilbake til sak nr. 4. jeg syns det er viktig at vi ser at en del av de områdene som har vært gjenstand for diskusjon – områder hvor vi kanskje kunne ha utnyttet ressursene bedre, fått til og opp- S a k n r . 4 [12:45:10] nådd bedre og mer varige resultater – også gjennomgås, i likhet med alt det som, det har representanten Elvestuen Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om eks- helt rett i, både sivile og militære kan være veldig stolte port av forsvarsmateriell fra Norge i 2012, eksportkontroll av. og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid (Innst. 103 S (2013–2014), jf. Meld. St. 49 (2012–2013)) Presidenten: Replikkordskiftet er over. De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarsko- 3 minutter. miteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 2014 25. feb. – Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2012, eksportkontroll og 1591 og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av lige til å kjempe til døden for en sak, vil det finnes regjeringen. våpen. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning Norges mål er selvsagt at komponentene, våpnene og til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer ammunisjonen som produseres i Norge, skal tjene til å av- av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som skrekke og dermed bidra til at det blir færre krigsrelaterte måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får drap og mindre lidelser. Men det finnes det ingen garan- en taletid på inntil 3 minutter. ti for. Nesten alt fokus i merknadene til denne saken er på – Det anses vedtatt. hvordan vi kan finne nye måter å begrense eksporten på. Mens andre land gjør sitt ytterste for å beholde kompetan- Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:46:06] (ordfø- searbeidsplasser og redusere arbeidsledighet, bedriver Det rer for saken): Norsk forsvarsindustri har lange tradisjo- norske storting en konkurranse om hvem som kan være ner. Nasjonal produksjon av våpen og ammunisjon var en mest restriktiv. Det er noe prektig og særnorsk over en slik forutsetning for vår uavhengighet. holdning. Samtidig er alle glad i å bruke skatteinntekter Kongsberg Vaabenfabrik ble grunnlagt i 1814, samme og oljepenger over statsbudsjettet. Ikke minst gjelder dette året som Norge fikk sin egen grunnlov, og samme året som Venstre, SV og Senterpartiet. Norge fikk sin egen marine. Senterpartiet hevder også at de er distriktenes venn, Raufoss Ammunisjonsfabrikker ble opprettet av den men partiets holdning til forsvarsindustriens rolle som næ- norske stat i 1897. Produksjonen var først kun ammuni- ringsutvikler i distriktene viser at Senterpartiet gråter kro- sjon, men bedriften ble senere splittet i flere enheter som kodilletårer når partiet klager på Stortingets manglende di- bl.a. rettet seg mot bilindustrien. I dag er Nammo 45 pst. striktsfokus. Man kan ikke forlange troverdighet når man statlig eid. De øvrige aksjene eies av finsk og svensk på samme tid er både for og imot næringsutvikling. forsvarsindustri. De nevnte partienes krav om innføring av sluttbrukerer- Av og til må man stanse opp og reflektere over det for- klæring fra alle land, også NATO-land, er rett og slett use- valtningsansvar vi har for norsk industrihistorie. Ja visst riøst og uansvarlig. Et forslag om å kreve en nasjonal slutt- kan vi etablere flotte museer til minne om svunnen tid, brukererklæring er en teoretisk tilnærming som ikke vil men skal vi som nasjon lykkes i å bygge dette landet vide- være mulig å innføre. USA vil aldri signere en slik erklæ- re, må vi gi våre industrielle suksesshistorier de aller beste ring, og amerikansk teknologi inngår i samtlige forsvarssy- rammebetingelser. stemer i vår del av verden. Norske forsvarsbedrifter produ- Både Kongsberg og Nammo produserer i dag høytek- serer nesten utelukkende komponenter som inngår i større nologi, og vi burde være stolte av bedriftenes evne til om- internasjonale utviklingsprosjekter, og kravet om sluttbru- stilling og til å produsere både for det sivile og militæ- kererklæring vil bety at norsk forsvarsindustri ikke vil få re markedet. Bedriftene har skapt ringvirkninger for øvrig anledning til å delta i prosjektene. norsk industri, og det er i dag om lag 100 bedrifter som har Man kan undres over hva Senterpartiet, Venstre og SV sitt virke relatert til disse to store bedriftene. mener Norge skal leve av i fremtiden. Oljeinntektene vil en Den samlede verdien av norsk eksport av forsvarsmate- dag ta slutt, og naiv idealisme er ikke særlig inntektsbrin- riell var i 2012 4,6 mrd. kr. Dette inkluderer flerbruksvarer. gende. Det er en økning på 687 mill. kr fra året før. Høyteknolo- gien og ingeniørkunsten som ligger i å produsere avansert Marit Nybakk (A) [12:50:58]: La meg først slå fast forsvarsmateriell, er med på å videreutvikle Norge som at det å ha en moderne forsvarsindustri er en del av vår et høyteknologisk land. Forsvarsindustrien er en viktig bi- forsvars- og sikkerhetspolitikk. Forsvarsindustrien er av dragsyter til at Norge kan bevare kompetansearbeidsplas- strategisk betydning for Norge. Forsvarsindustrien er også ser, ikke minst i distriktene. Det er av stor verdi at norske blant våre fremste innovatører. Den forskning og den tek- ingeniører kan bruke sitt talent på å videreutvikle verdens nologiutvikling som drives på Kongsberg, ved Nammo, mest avanserte teknologi. Ringvirkningene er betydelige. ved FFI og ved en rekke underleverandørbedrifter, er noe Norge har verdens strengeste regelverk for eksport av av det beste som finnes i Norge, og det skaper også ring- forsvarsmateriell. Det er bra. Enkelte mener at regelverket virkninger til andre bransjer. skal sette enda flere begrensninger. I realiteten betyr det Norge har et moderne og omstilt innsatsforsvar basert kroken på døra for norsk forsvarsindustri. Dette bekref- på betydelig satsing på ny teknologi og investeringer i nytt tes av Forsvars- og Sikkerhetsindustriens Forening. Vi må materiell og nye kapasiteter. Derfor er det helt nødvendig ikke i godhetens navn skylle babyen ut med badevannet. at Forsvaret har et nært og tett samarbeid med industri og Holdningen som Senterpartiet, Venstre og SV viser i forskningsmiljøer. innstillingen til denne meldingen, er at de ønsker kun Norsk forsvarsindustri skaper betydelige verdier. Næ- å selge forsvarsmateriell til land som beviselig ikke har ringen representerer rundt 4 500 årsverk. Eksport utgjør bruk for det. Vel, sannheten er at dersom slike forutset- faktisk over halvparten av denne totalomsetningen. Uten ninger skal ligge til grunn, må vår forsvarsindustri legge eksport ville mange kompetansemiljøer gått tapt. Norge ned sin virksomhet. Ja, våpen er noe fryktelige greier. har samtidig et åpent forsvarsmarked. Vi importerer 70 pst. De dreper og lemlester. Det beste hadde selvsagt vært at av våre kapabiliteter – stort sett fra NATO-land, i tillegg til alle land, religioner og etniske grupper hadde sluttet fred fra Sverige, som utgjør en veldig stor andel, noe vi også har med hverandre. Men der er vi ikke. Så lenge folk er vil- hørt tidligere i vinter. 1592 25. feb. – Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2012, eksportkontroll og 2014 og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid Norsk forsvarsindustri spesialiserer seg innenfor spesi- Øyvind Halleraker (H) [12:56:24]: Jeg vil først av alt elle områder, også innenfor delproduksjon og komponen- si at vi støtter Marit Nybakk fullt ut i det siste forholdet hun ter. tok opp. Vi ønsker at den norske eksporten av forsvarsmateriell Jeg synes det er viktig at vi har klart for oss hva som er skjer innenfor strenge rammer og med tydelige internasjo- norsk våpenindustri. Det er grunn til å snakke opp norsk nale kjøreregler, hvor Norge har gått i bresjen. 16. januar våpenindustri og legge vekt på steg vi har tatt politisk den ratifiserte Stortinget Arms Trade Treaty, som ble vedtatt i senere tid. FN 2. april 2013 og undertegnet 3. juni samme år. Norge Først av alt: Norge har et av verdens strengeste kon- jobbet under forhandlingene aktivt for en sterk avtale med trollregimer når det gjelder eksport av forsvarsmateriell. humanitær innretning, i nært samarbeid med likesinnede Regelverket kjennetegnes av åpenhet og etterprøvbarhet, land og det internasjonale sivilsamfunnet. noe meldingen om eksportkontroll har som oppgave å Avtalen er et viktig gjennombrudd for å oppnå stør- følge opp. Det er nettopp derfor vi har denne meldingen re ansvarlighet ved handel med våpen. Vi må huske til behandling. Det er viktig, ikke bare for myndighetene, at håndvåpen og ulike våpen av denne typen dreper men også for norsk forsvarsindustri, at vi har strenge og flest i verden og forårsaker store menneskelige lidelser, transparente regler. så det kunne kanskje være riktig å kalle disse våpne- Den norske forsvarsindustrien med spydspissene på ne for de reelle masseødeleggelsesvåpnene. Jeg viser for Kongsberg og ved Nammo har vært svært viktige verdiska- øvrig til omtalen av Arms Trade Treaty i stortingsmeldin- pere og teknologiutviklere i vårt land. Den sikrer høykom- gen. petente arbeidsplasser i distriktene og leverer kvalitet som Høsten 2005 vedtok FN retningslinjer for merking og er anerkjent langt utover Norges grenser. sporing av håndvåpen. Det ble også starten på avtalen av Bedriftenes leveranser bidrar til at vi har det høytekno- 2. april 2013. Regjeringen tok for øvrig i 2010 initiativ til logiske forsvaret vi er avhengig av. Det kan være grunn til en dialog med forsvarsindustrien om sporing. Norge har å minne om hvorfor vi har et forsvar, og hvorfor Forsvaret også sluttet opp om EUs felles holdning om håndvåpen av må være oppsatt med moderne våpenteknologi, nemlig for 12. juli 2002. å sikre verdier og fredelig utvikling. I 2010 tok Norge EUs åtte atferdskriterier om våpen- Det er påpekt uenigheter i komiteen. Jeg skal ikke gå eksport inn i et eget vedlegg til UDs retningslinjer, ved- inn på disse altfor mye, men konsentrere meg om det vi er legg A-kriteriene. Norge har også gjennomført EUs ICT- enige om, og som jeg synes høringen også reflekterte i stor direktiv i norsk rett. grad. Nasjonalt har Norge i flere tiår hatt et strengt eksport- Alle er nemlig enige om at vi skal ha en våpeneksport. regime, som også har blitt styrket de siste årene. Våpen Alle støtter at vi har et norsk forsvar med en høy forsvars- og ammunisjon skal ikke selges til områder med krig eller evne, og at andre land også skal ha rett til å forsvare seg. borgerkrig. Dette har vi ment i tiår etter tiår. I 1997 ble Alle er enige om at Norge skal være et foregangsland når demokratiske rettigheter og respekt for menneskerettig- det kommer til freds- og forsoningsarbeid, og at det skal re- hetene lagt inn som kriterier. Jeg og Arbeiderpartiet for- flekteres i våpeneksporten vår. Alle er enige om at huma- utsetter at den nåværende regjeringen vil håndheve disse nitærretten er ufravikelig, og at sivile aldri skal angripes. reglene på samme måte som den rød-grønne regjeringen Og alle bør være enige om at vi har fått på plass gode kon- gjorde. trollmekanismer for eksporten gjennom sjupunktslisten og I 2010 ble en egen fagseksjon for eksportkontroll opp- framskritt i internasjonalt regelverk. Dette er jo en sjekk- rettet. Retningslinjene for eksport av forsvarsmateriell ble liste som Utenriksdepartementet i samarbeid med Stock- endret senest 16. september 2013. holm International Peace Research Institute har laget for å Det er for øvrig en enstemmig komité som støtter at re- sikre mer systematiske vurderinger når det gjelder forhol- gjeringen arbeider videre i relevante internasjonale fora for dene knyttet til respekten for menneskerettigheter, interna- å oppnå en felles norm for sluttbrukerdokumentasjon, og sjonal humanitær rett og den innenrikspolitiske situasjo- jobber for at dette blir norm i NATO. Det er altså en en- nen som følge av eksisterende motsetninger eller væpnede stemmig komité. Dette har regjeringene gjort over lengre konflikter i den endelige bestemmelsesstaten. tid. NATO er et konsensusorgan, og vi er i Arbeiderpartiet Jeg vil også trekke fram ytterligere forbedringer, både svært fornøyd med at vi har en enstemmig komitéinnstil- for eksportmuligheter og kontrollmekanismer når det gjel- ling her. der konvensjonelle våpen. Det vi fra Arbeiderpartiet ikke kan støtte, er en mind- Stortinget vedtok 14. januar i år – som tiende land i ver- retallsmerknad om at komponenteksport underlegges ved- den – å ratifisere våpenhandelsavtalen Arms Trade Treaty. legg A-kriteriene. Når Kongsberg produserer kompositt- Slik har vi sikret at vi har et forbud mot eksport dersom det materiale eller missiler til F-35 eller Joint Strike Figther, eksisterer en fare for at våpnene som skal eksporteres, kan vårt nye kampfly, kan vi selvsagt ikke bestemme hvor bli brukt til folkemord, terrorisme, krigsforbrytelser eller USA eksporterer flyene, i tillegg til oss. Norsk forsvars- organisert kriminalitet. Det gjenstår fortsatt noe, for først industri og underleverandører har mye delproduksjon til når 50 land har ratifisert avtalen, trår avtalen i kraft. utenlandsk forsvarsmateriell. Industrien er svært flerna- Også innenfor EØS-avtalens område har vi siden for- sjonal. Desto viktigere er det da med internasjonale avta- rige melding sett store framskritt. Forskriften basert på ler. EØS-direktivet om forenklet lisensiering av forsvarsrela- 2014 25. feb. – Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2012, eksportkontroll og 1593 og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid terte varer ga norsk forsvarsindustri umiddelbare utford- Eit anna framsteg er sjekklista som no er innført for å ringer, men også muligheter til tettere handel både med EU sikra systematiske vurderingar av risikoen for at eksport og med NATO-land. kan truga respekten for menneskerettane, internasjonal hu- Det er også med på å skjerpe transparensen i det inter- manitærrett og andre tilhøve i områda der utstyret endar nasjonale våpenhandelssystemet. Samtidig sikrer Norges opp. Slik systematikk er viktig for å hindra at eksportva- samarbeid med EU-land norske bedrifter innpass på mest rer blir brukte i ein indre konflikt, til undertrykking, til å mulig like konkurransevilkår. gjere åtak på andre statar, eller som politisk pressmiddel Som oppsummering vil jeg si at vi har bedre kontroll- mot andre. Vi må unngå at norsk forsvarsmateriell kjem i mekanismer enn noensinne. Jeg synes derfor det er merk- hendene på autoritære regime eller statar der utstyret blir verdig at enkelte partier som i fjor var samstemt, og som brukt til alvorlege brot på menneskerettane. faktisk var med på å fremme denne meldingen, nå har Kristeleg Folkeparti ser fram til at Stortinget blir opp- noe å utsette på eksportkontrollmeldingen – som de altså i datert om erfaringane både med denne nyordninga og med regjering selv fremmet. den nye sjekklista. Vi meiner at Noreg skal vera ein pådri- var i internasjonalt arbeid for å betra sluttbrukardokumen- Astrid Aarhus Byrknes (KrF) [13:01:09]: Noreg har tasjonen og styrka internasjonale avtalar om merking og eit strengt regelverk for eksport av våpen og anna forsvars- sporing. materiell, og det er viktig av mange grunnar. Denne årlege gjennomgangen i Stortinget av eksport- Kristeleg Folkeparti har vore ein pådrivar for ansvarleg regelverket for forsvarsmateriell har vi no hatt 18 år på regulering av våpenhandel og andre former for rustings- rad, og skiftande regjeringar har medverka til å utvikla reg- kontroll. Ein våpenhandel utanfor ansvarleg kontroll ville lane. Vi treng presise regelverk, slik at vi steg for steg kan vera eit trugsmål ikkje berre mot fred mellom nasjonar, det byggja ei tryggare verd. vil òg skapa stor risiko for at utstyret blir brukt til indre undertrykking og brot på menneskerettane. Dessutan ville Jenny Ellaug Følling (Sp) [13:05:19]: Aller først må det setja ansvarlege produsentar av forsvarsmateriell i ein eg få presisere eit forhold som Stortinget må merke seg i svært vanskeleg situasjon, då dei lettare kunne få medan- denne saka. Ved ein inkurie var Senterpartiet kome med på svar for ulovleg bruk av produkta. Det er difor med god ein merknad, saman med Venstre og SV, som Senterpar- grunn at norske selskap som produserer forsvarsmateriell, tiet ikkje skal vere med på. Då viser eg til merknaden som har uttrykt støtte til utviklinga av eit restriktivt regelverk. står på side 6 i innstillinga som er lagt fram vedkomande Dei har også medverka til å utvikla dette, m.a. ved å laga sluttbrukarerklæringa. system for merking og sporing av ammunisjon. Elles er Senterpartiet med på dei andre merknadene. Det norske regelverket for våpeneksport er utvikla over Når det gjeld forslaget frå Miljøpartiet Dei Grøne, støttar mange tiår. Med nasjonale reglar for eksportkontroll kan ikkje Senterpartiet det. Vi synest innstillinga frå komiteen leverandørland ta eit særleg ansvar for å sikra at folkeretts- er klar og tydeleg og treng ingen ytterlegare presiseringar. lege avtalar blir etterlevde på ikkje-spreiingsområdet. Den Noreg har eit strengt regime for våpenhandel, og det er raske teknologiske utviklinga gjer det viktig å følgja med, viktig at styresmaktene har god kontroll med og oversikt slik at regelverket heile tida blir revidert slik at vi unngår over våpeneksporten. Openheit skal vere med og sikre den farlege hòl i kontrollsystema. legitimitet som er heilt naudsynt. Men det er viktig å sikre Frå norsk side har vi òg støtta utviklinga av eit inter- norsk næringsliv, slik at ein har like konkurransevilkår, og nasjonalt avtaleverk for våpenhandel og rustingskontroll. det er òg viktig at bedriftene er bevisste i sine handlingar Det vi får til av reglar for norsk eksport, er viktig nok, men og i etisk standard. det blir som å stansa vassflaumen med å setja ein stein i elva – dersom vi ikkje får med oss andre land på forpliktan- Trine Skei Grande (V) [13:07:04]: Venstre er et poli- de avtalar. Først då kan vi byggja ein demning som held. tisk parti som har sitt utgangspunkt i det frivillige skytter- I Kristeleg Folkeparti ser vi det difor som eit viktig vesen. Det betyr at vi har et hjerte for skyttervesenet, og vi gjennombrot at FNs generalforsamling i fjor vedtok den mener de har gjort mye bra for å utvikle norsk våpenkultur. første juridisk bindande avtalen som regulerer internasjo- Dette er likevel ikke utgangspunktet for vår forsvarspoli- nal våpenhandel. Stortinget gav sitt samtykkje til ratifise- tikk, vår næringspolitikk eller for hvordan frihetskamper i ring av denne avtalen i januar i år. No gjeld det å sikra Norge bør kjempes i dag. rask ratifisering for mange land, slik at avtalen får ein reell Jeg vil først og fremst understreke at det er stor og verknad. brei enighet om strenge regler og et strengt regime når det Internasjonalt bindande avtalar er også viktig for å sikra gjelder norsk våpeneksport. at norsk næringsliv får mest mogleg like ramevilkår som Jeg stusser litt over det begrepet at man bare skal handle utanlandske konkurrentar. Eit eksempel på det er endrin- med land som ikke har bruk for det. Jeg er av den oppfat- gar om FN-vedteken våpenembargo som no blir utvida til ning at Norge er et land som ivaretar menneskerettighetene å gjelda andre tiltaksregime som Noreg har slutta seg til, rimelig godt, sjøl om vi kan bli bedre. Jeg mener at Norge f.eks. frå EU og OSSE. I tillegg blir det no kravd lisens for er et godt demokrati der stemmen betyr noe. Jeg mener at alle varer som kan utvikla andre statars militære evne på vi tilfredsstiller mange av kravene for at vi kunne være et ein måte som er i strid med vesentlege norske tryggleiks- land man kunne eksportere til. Jeg er fortsatt av den opp- og forsvarsinteresser. fatning at Norge er land som bør ha et forsvar, og at det 1594 25. feb. – Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2012, eksportkontroll og 2014 og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid er viktig at land som Norge, som både har demokrati og Bård Vegar Solhjell (SV) [13:12:20]: Lat meg først få respekterer menneskerettigheter, har et sterkt forsvar. Mitt seie at det er ingen inkuriar i innstillinga for SV sin del, mareritt er ikke at land som Norge skal være de sterke som berre gjennomtenkte standpunkt. I den grad nokon skulle kommer godt ut av en våpenhandel. Det er nemlig målet vere i tvil, er heller ikkje SV eit parti som spring ut av det med dette – at man styrker de landene som faktisk har vik- frivillige skyttarvesenet, men snarare av det saksordføra- tige menneskerettigheter og demokrati å kjempe for, og at ren så utmerkt sa i innlegget sitt, at det beste hadde vore om man svekker de landene som ikke gjør det. alle land, religionar og etniske grupper hadde slutta fred Jeg har lyst til å symbolisere en historie som vi aldri med kvarandre. Det er eg stolt av. fikk verifisert, men det kan være et tankevekkende bilde: Det er ei god melding den førre regjeringa har lagt Libya var et land som Norge eksporterte B-materiell fram. Det viser òg den breie einigheita her om hovudtrekka til. Materiellet var bl.a. lyskastere. På et gitt tidspunkt kan i ho. Ikkje minst er det gledeleg at gjennomgangen og ut- man tenke seg at Norge eksporterer lyskastere til Libya. arbeidinga av ei sjekkpunktliste for krav til menneskeret- Så bryter det libyske regimet sammen, og FN ber Norge tar og demokrati no har brei støtte – dvs. samrøystes støt- sende norske jagerfly over Libya. Da betyr det at det er te i komiteen – og at det er full støtte til at ho skal få norskproduserte lyskastere som lyser for å lete fram nors- konsekvensar. Det er òg sånn at alle parti bortsett frå re- ke jagerfly og norske jagerflypiloter på jobb for FN for gjeringspartia klart uttrykkjer at ho skal få konsekvensar å frigjøre Libya. Det er det vi snakker om her. Vi snak- ved at vi ikkje eksporterer til land som gjer grove brot på ker ikke bare om hvilke regimer vi skal støtte, vi snakker menneskerettane. også om hvilke kuler som kan møte norske soldater når Grunnen til at det er så viktig at Noreg har eit strengt norske soldater blir sendt på oppdrag av denne sal. Jeg vil regime, er – punkt 1 – at våpen, i motsetnad til dei fleste ikke at vi havner i en situasjon der vi eksporter til land varer, drep folk. Sjølv om dei fleste våpen ikkje vert bruk- som gjør at norskproduserte kuler kan rettes mot norske te, er det altfor mange som vert brukte. Derfor er det eks- soldater. tremt viktig at dei ikkje hamnar i gale hender, i krig og Det er en viktig og god grunn til å ha sterke regler væpna konflikt, eller hos dei som brukar dei til undertryk- for hvordan man eksporterer våpenmateriell. Jeg vil gjer- king av eiga befolkning. Viss ein skal vere ein fredsnasjon, ne bruke mye av de pengene og mange norske våpen på som iallfall store delar av det politiske miljøet i Noreg, meg nettopp de landene som noen mener ikke har bruk for det, sjølv inkludert, har ambisjonar om at vi skal vere, er vi ein men som jeg mener er viktige for å forsvare demokrati og betre fredsnasjon om våpeneksporten vår ikkje samtidig menneskerettigheter. går til krig og konflikt. Så til diskusjonen om sluttbrukererklæring når det gjel- Bakgrunnen for dei forbetringane som er gjorde her der NATO, som også Marit Nybakk påpekte at det er når det gjeld menneskerettar og demokrati, er den arabiske enighet om. I politikken er det sånn at noen kan si at våren og det som då vart avdekt. Det viste seg, som det heilt de andre ikke vil, så dette kan vi ikke gjøre. Jeg mener riktig vart sagt her, at Noreg har hatt eit lite sal av B-mate- at man i politikken skal strekke seg mot å sikre at også riell til Libya, og det viste seg at vi har hatt eit betydeleg sal våre allierte ikke av snillhet til regimer eksporterer til av B-materiell til Egypt, men òg at vi har hatt sal til andre land som gjør at norske soldater kan få norskproduser- av diktatura i Midtausten. Det er mykje å seie om dei landa, te kuler rettet mot seg. Derfor mener jeg at dette er noe men det er ingen tvil om at det er riktig at vi no strammar man skal strekke seg etter, noe man skal jobbe for, og inn krava, fordi ein viktig del av undertrykkinga i mange jeg er glad for at det er så brei enighet også knyttet til av dei landa er den våpenmakta som regima sit inne med. det. Etter mi og SV si oppfatning er det to viktige hòl i det Noen av oss er mer utålmodige enn andre, og det har norske eksportkontrollregimet som vi framleis ikkje har Venstre alltid vært på dette punktet. Vi mener at det alltid fått tetta fullt ut. Det første dreier seg om å innføre slutt- er viktig å være restriktiv når det gjelder norsk våpeneks- brukarerklæring. Det var eit stort framsteg då vi i Soria port. Jeg mener at det også er med på å gi forutsigbarhet Moria II-erklæringa til den førre regjeringa så klart uttryk- for disse næringene at reglene er kjent, at de er åpne, og at te at vi no ville arbeide for at det vart norma i NATO, og at folk vet hvilket handlingsrom de har å forholde seg til. Det det vart ei felles einigheit om det. Det er no ein samrøys- viktigste for norsk næringsliv er langsiktighet, åpenhet og tes komité, legg eg merke til, som faktisk sluttar seg til det forutsigbarhet. Jeg mener at disse debattene faktisk er med standpunktet som berre få parti hadde for ein del år sidan. og legger grunnlag for det, og jeg mener at vi bør jobbe i Men vi har no arbeidd ganske aktivt med det i NATO. NATO også for at våre allierte skal ha like høye standar- Det er faktisk òg ganske mange NATO-land som har den der som oss når det gjelder våpeneksport. Det mener jeg er same haldninga til at det vert riktig, og det største av dei viktig framover. er nok Tyskland. No er tida inne for å gå vidare og innfø- Venstre står helt klart bak sine merknader, og vi er vel- re det. Det er sånn verda bevegar seg framover: Nokon går dig glade for at det er såpass bred enighet i en så viktig eitt steg framfor, andre følgjer etter, og til slutt går vi den sak. Det er viktig for Stortinget, og det er viktig for den vegen. Det vil vere eit viktig steg – for mykje av våpeneks- næringa, men først og fremst er det viktig for alle de nors- porten vår går dit – at vi faktisk òg får den forsikringa om at ke soldatene som vi sender ut for å gjøre viktige jobber det ikkje vert seld til land som vi ikkje sjølv vil eksportere for Norge, at vi ikke har lagd et regime som gjør at norske til, fordi dei f.eks. er i krig og konflikt. kuler kan rettes mot dem. Men det aller viktigaste er det utviklingstrekket vi har 2014 25. feb. – Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2012, eksportkontroll og 1595 og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid sett dei siste åra med at dei norske våpeneksportørane videre undertrykking, og det er på høy tid at Stortinget blir kjøper opp eller etablerer fabrikkar i andre land: Nammo helt klare på å unngå dette. Talley i USA som produserer M72 som kan hamne i Is- Stortinget vedtok i 2011 å endre praksis med sikte på rael – USA sel M72 til Israel – Nammo som nyleg kjøp- å forhindre eksport til autoritære regimer. Men også etter te ein fabrikk i Spania, men òg ei rekkje eksempel i andre dette vedtaket var det uklart om Stortinget faktisk sa et land. Kirkens Nødhjelp har laga ein rapport der dei går absolutt nei til å eksportere til rene diktaturer. gjennom eksportkontrollregimet i dei landa norske selskap I 2012 slo Stortinget fast at materiellet ikke skal bru- no eig fabrikkar i, og viser at det er betydeleg forskjell på kes til undertrykking, men mye tyder på at døra fortsatt det – at dei eksporterer til ei rekkje land som Noreg ikkje ble stående åpen, eller i hvert fall på gløtt, for eksport til eksporterer til på grunn av våre eigne regelverk. regimer som begår grove brudd på menneskerettighetene. Det kan sjølvsagt dels vere det å redusere kostnadar og Så spørsmålet er: Betyr kriteriene fra 2012 et forbud, eller kome nærmare marknader som gjer at bedrifter går inn, betyr det aksept for å selge forsvarsmateriell til diktaturer men det er problematisk viss det er eit motiv å sleppe unna bare de lover å la være å bruke dem til undertrykkelse? eit strengt norsk eksportregelverk og ha fabrikken i eit Hvis Stortinget mener at vi ikke skal eksportere til slike anna land for f.eks. å kunne selje til Israel eller til Saudi- land, bør vi nå sørge for at det blir helt klart. Arabia eller andre arabiske land – eller Colombia, som Jeg håper utenriks- og forsvarskomiteens gode arbeid i Spania har ein betydeleg eksport til. denne saken vil lede fram til et klart vedtak som slår fast Derfor er det nødvendig at òg eksporten frå dei bedrif- at Norge ikke skal eksportere krigsmateriell til land som tene i utlandet som er eigde av norske selskap, følgjer det f.eks. Saudi-Arabia og Emiratene. Miljøpartiet De Grønne norske eksportkontrollregimet og det norske regelverket. mener derfor at Stortinget bør be regjeringen om en klar Det kan vi sikre gjennom eigarskapspolitikken, for både redegjørelse eller informasjon om hvilke land vi ikke skal Nammo og Kongsberg – dei to store – er 50 pst. statleg eksportere forsvarsmateriell til som følge av flertallsinn- eigde. Det vil SV følgje opp vidare, og det vil vere ei viktig stillingen om menneskerettighetene. Vi legger derfor fram forbetring. følgende forslag, som er omdelt i salen: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor- Rasmus Hansson (MDG) [13:17:45]: Det er en meget tinget i løpet av vårsesjonen med en redegjørelse for god ting at Stortinget debatterer dette svært viktige te- hvilke land som ikke vil kunne motta forsvarsmate- maet, spørsmålet om eksport av norsk forsvarsmateriell til riell fra Norge som følge av flertallsmerknadene om land som bryter menneskerettighetene grovt. Meld. St. 49 menneskerettigheter i Innst. 103 S (2013–2014).» for 2012–2013 sikrer at informasjon om norsk eksport av Med ordet «redegjørelse» mener vi at regjeringen fin- våpen blir tilgjengelig for folk og for folkevalgte. Det gir ner en egnet måte å informere Stortinget om dette på. grunnlag for en god debatt om de problematiske sidene ved denne eksporten – en debatt som vi nå har, og som Presidenten: Representanten Rasmus Hansson har tatt Miljøpartiet De Grønne setter stor pris på. opp det forslaget han refererte til. Men det er altså ikke alle troll som sprekker bare fordi det blir dagslys. Norsk våpeneksport har fortsatt å Utenriksminister Børge Brende [13:22:17]: Jeg vet vokse, ikke minst under den rød-grønne regjeringen, og ikke om det var i håp om at jeg skulle lese Miljøparti- eksporten er nesten doblet det siste tiåret. Den økte med et De Grønnes manuskript at det var lagt igjen her, men 18 pst. fra 2011 til 2012. Det er ikke i seg selv et jeg legger det til side og går til det manuskriptet jeg har problem, men meldingen dokumenterer at Norge fortset- forberedt. ter å selge forsvarsmateriell til regimer som begår alvor- Meld. S nr. 49 for 2012–2013 er den 18. årlige mel- lige brudd på menneskerettighetene. I 2012 eksporterte dingen i sitt slag. Meldingen bekrefter en god tradisjon i vi krigsmateriell til Saudi-Arabia, til De forente arabis- Norge for åpenhet omkring eksporten av forsvarsmateri- ke emirater, til Qatar, til Kuwait og til andre land der ell og et strengt og forutsigbart regelverk. Dette er fak- myndighetene begår grove brudd på menneskerettighete- tisk ganske unikt internasjonalt. Hovedregelen fra 1959 og ne. Utenriksdepartementets retningslinjer for denne eksporten Nettopp derfor vil Miljøpartiet De Grønne gratulere ko- ligger fast. De anvendes på alle lisenssøknader, inkludert mitéflertallet med at innstillingen nå slår konkret fast at dem fra våre allierte i NATO, som står for hovedparten av Norge ikke skal selge forsvarsmateriell til regimer som importen av forsvarsmateriell fra Norge. begår alvorlige brudd på menneskerettighetene. Denne Jeg er glad for at Stortinget i mange år har sluttet opp flertallsmerknaden kan være historisk – i alle fall hvis om denne linjen. Jeg kan også bekrefte overfor represen- Stortinget og regjeringen velger å tolke den sånn som den tanten Marit Nybakk, som satte dette i et godt perspektiv åpenbart vil bli tolket av folk flest, nemlig at Norge må knyttet til både viktigheten av den norske høyteknologiin- la være å eksportere forsvarsmateriell til land som bryter dustrien her og det som har vært den tidligere regjerings menneskerettighetene alvorlig, og som vi altså eksporterte linje, at denne regjeringen vil videreføre den. Jeg er også til så sent som i 2012 glad for at representanten Marit Nybakk på vegne av Ar- Jeg er sikker på at vi har folk flest med oss på at det er beiderpartiet sier at regjeringens forståelse av det regel- uakseptabelt at Norge bidrar til å øke den militære kapasi- verket som ligger her, skal være en videreføring av det re- teten i rene diktaturer. Slik eksport bidrar nødvendigvis til gelverket som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV la til 1596 25. feb. – Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2012, eksportkontroll og 2014 og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid grunn for sin fortolkning under Stoltenberg II-regjerin- Sakens ordfører, representanten Christian Tybring- gen. Gjedde, argumenterte imidlertid sterkt imot en videre ut- Den meldingen som Stortinget nå behandler, ble lagt vikling av eksportregimet og nærmest latterliggjorde dem frem av Stoltenberg II-regjeringen. Vi trakk ikke meldin- som mener det er viktig for å hindre at norske våpen gen. Vi syntes det var en veldig solid melding. Den dek- kommer på avveie. ker eksporten av forsvarsmateriell i 2012 og viser hvordan Utenriksministeren var klar i sitt innlegg. Han ønsker den forrige regjeringen praktiserte eksportkontrollregel- å videreføre den forrige regjeringens politikk. Men spørs- verket, også knyttet til såkalt B-materiell, altså militært målet er likevel om regjeringspartienes hovedtalsmann her materiell som ikke er våpen. Denne regjeringen vil vide- varsler at regjeringens parlamentariske grunnlag ønsker reføre den samme praksis som den foregående regjeringen seg en endring i våpeneksportpolitikken. også når det gjelder fortolkningen av hvem vi kan ekspor- tere B-materiell til. Det er også knyttet til de anførsler som Utenriksminister Børge Brende [13:28:23]: I likhet er kommet når det gjelder menneskerettigheter. Jeg minner med hva jeg sa i mitt innlegg, som en respons til represen- da om at den forrige regjeringen etter en konkret vurdering tanten Marit Nybakks innlegg, legger denne regjeringen valgte å åpne for eksport også til land i Golfen. stor vekt på å videreføre den praksis som ble gjennomført Den samlede verdien av eksporten av norsk våpenma- av Stoltenberg II-regjeringen. Det synes jeg var en nyan- teriell var ca. 4,6 mrd. kr i 2012, hvorav nær 3,9 mrd. kr sert politikk, som også ivaretok det viktige ansvaret vi har utgjorde salg. Våpen og ammunisjon, A-materiell, utgjor- for at våpen ikke skal komme i feil hender, men samtidig de 3,3 mrd. kr og annet militært utstyr, B-materiell, ca. et regime som gjør det mulig å bygge opp en høyteknolo- 574 mill. kr. 78 pst. av A-materiell og 90 pst. av B-materi- gisk industri i Norge innenfor våpenområdet. Vi må også ell gikk til NATO-land og andre europeiske land i 2012. I huske på at dette er en viktig del av vår egen forsvars- og 2012 økte eksporten med 18 pst., og over de siste ti år har sikkerhetspolitikk. Et land som ikke har kompetanse in- det vært nærmere en dobling av våpeneksporten. nenfor våpenindustriens område, vil svekke sin forsvars- Selv i en slik situasjon tror jeg det ikke er noen som har evne. Med havområder som er åtte ganger større enn vårt satt spørsmålstegn ved Norges rolle som fredsnasjon. Jeg landterritorium, tror jeg det er meget fornuftig. Dette er en har forstått at noen representanter har satt spørsmålstegn høyteknologisk industri som skaper viktige arbeidsplasser. ved om den politikken som den forrige regjeringen førte Representanten bør derfor forholde seg til mitt innlegg, innenfor dette området, var mulig å kombinere med det å hvor jeg har redegjort for regjeringens politikk. være en fredsnasjon. Det synes jeg den forrige regjeringen greide meget bra, og det har jeg, i all ydmykhet, tenkt å Marit Nybakk (A) [13:29:43]: Også jeg må ta ut- forsøke å videreføre i denne kommende perioden. gangspunkt i saksordfører Tybring-Gjeddes innlegg, fordi Etter urolighetene i Midtøsten og Nord-Afrika ble det det er en enstemmig komité som støtter at regjeringen fra tatt initiativ til en mer systematisk risikovurdering av mot- norsk side vil arbeide videre i relevante internasjonale fora takerland. En gjennomgang viste at det var ført en restrik- for å oppnå en felles norm for sluttbrukerdokumentasjon, tiv linje når det gjelder hvilke stater som kan få forsvars- og jobbe for at det blir norm i NATO. Jeg har hørt på re- materiell fra Norge. Samtidig var det rom for en sterkere presentanten Tybring-Gjedde, både i salen i dag og på Po- systematikk i vurderingene av bl.a. menneskerettigheter i litisk kvarter i dag morges, og mener at han gir uttrykk for mottakerlandene. det motsatte. Den forrige regjeringen oppdaterte retningslinjene i Dette er en praksis som Stoltenberg-regjeringen jo 2013 for å tydeliggjøre at også lisens for B-materiell kan hadde gjennom flere år – et systematisk, men sikkert vel- avslås når det foreligger en uakseptabel risiko for at dette dig langsomt arbeid internt i NATO, for å få til en fel- vil bli brukt til intern undertrykking. Krav til dokumen- les norm for sluttbrukererklæring. Dette tar tid, det er tasjon er også blitt styrket. Det er også verd å merke seg uenighet i NATO, NATO er et konsensusorgan – men jeg at i juni trådte en ny eksportkontrollforskrift i kraft, med vil likevel spørre om utenriksministeren vil fortsette dette hjemmel til å suspendere eller begrense en tidligere utstedt arbeidet, i tråd med en enstemmig merknad. lisens. Regjeringen støtter denne tilnærmingen og vil holde Utenriksminister Børge Brende [13:30:46]: Jeg tror Stortinget orientert om arbeidet i de årlige meldingene. det er klokt av regjeringen å forholde seg til enstemmi- ge merknader fra komiteen i et så krevende spørsmål som Presidenten: Det blir replikkordskifte. dette med våpeneksport er. Jeg tror – og jeg er enig i – at som en langsiktig aspira- (A) [13:27:20]: Det har vært sjon er dette med å kunne få enighet om at alle skal kunne bred politisk enighet om våpeneksportreglene gjennom utstede sluttbrukererklæringer, også av våre allierte land, lang, lang tid. Det er viktig for forsvarsindustrien. De ar- meget fornuftig. Dette viktige arbeidet, som ble startet av beider langsiktig, både med utviklingen av nye våpensys- den forrige regjeringen på dette punkt, vil vi fortsette. temer og når det gjelder å inngå kontrakter, som ofte er Realismen kan sikkert representanten Nybakk også for- langsiktige. Bred politisk enighet betyr stabile rammebe- telle oss litt om, ettersom den forrige regjeringen har prøvd tingelser over tid, selv om det foretas noen endringer for å dette i noen år overfor vår nærmeste allierte, USA. Mulig- sikre at norske våpen ikke kommer på avveie. heten til å få dem til å utstede en sluttbrukererklæring er 2014 25. feb. – Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2012, eksportkontroll og 1597 og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid nok ikke så stor på kort sikt, men USA har jo valgt å gå dig fint hvis representanten Solhjell, som satt i den forri- inn for en sluttbrukerdokumentasjon. Så det er heller ikke ge regjeringens underutvalg, også viderefører – i alle fall uvesentlig i den sammenheng. de første månedene etter at man har forlatt regjeringen – og forsvarer den politikken som den forrige regjeringen sto Trine Skei Grande (V) [13:32:05]: Jeg tror at jeg og for, og ikke minst den stortingsmeldingen som foreligger. statsråden er veldig enige om at det å ha forutsigbarhet er Hvis jeg ikke tar feil, så jeg på fjernsynet forrige kvelden at også viktig for den næringa dette er i Norge, og at det er det som ligger her, kunne tolkes som at Norge ikke lenger viktig å vite hvilke spilleregler man skal forholde seg til. er en fredsnasjon hvis man driver våpeneksport. Det synes Da er det også viktig med åpenhet. jeg man burde holde seg for god til. Jeg lurer på om utenriksministeren – før vi i Venstre bestemmer oss for hva vi skal bestemme – også kan kom- Bård Vegar Solhjell (SV) [13:35:50]: Derfor heldt eg mentere det forslaget som Miljøpartiet De Grønne har lagt meg for god til det. Det kan ikkje tolkast på nokon som fram i salen. Hva er hans tanker om det? helst annan måte enn at Noreg har vore ein fredsnasjon og skal fortsetje å vere det. Men som eg sa i mitt innlegg: Utenriksminister Børge Brende [13:32:33]: Jeg kjen- Vi vert ein betre fredsnasjon dersom vi ikkje eksporterer ner representanten Skei Grande som en meget klok parti- våpen til land som er i krig og konflikt, og nyttar dei til leder, og jeg er helt sikker på at representanten er i stand det. Det vil eg stå for. Eg tippar utanriksministeren kanskje til å trekke konklusjonene selv. Det er ikke vanlig, i og for langt på veg er einig i det. seg, at jeg kommenterer det, men jeg har oppfattet det slik Men han svarte ikkje på mitt spørsmål – og det respek- at i alle fall de to regjeringspartiene vil stemme imot det terer eg, for det var andre ting å ta tak i – men han får ein forslaget – det ble jeg informert om. Det har jeg forståelse ny sjanse no. Er det ikkje ei utfordring dersom det blir slik for, fordi det kan skape usikkerhet om hvorvidt den linjen at norske bedrifter kjøper seg opp og etablerer fabrikkar i som den forrige regjeringen sto for, ligger fast. andre land for at dei då kan selje til land som ein etter norsk Det som representanten Nybakk har slått fast her i dag, politikk ikkje ønskjer å selje våpen til – ein vedteken poli- er at med de merknadene som nå ligger i innstillingen, har tikk mellom Høgre, SV og andre? Og: Er det nokre verke- jeg Stortingets flertall med meg på å videreføre, punkt for middel som ein kan tenkje seg for å ta tak i ei slik utford- punkt, den forrige regjeringens politikk. Det legger jeg stor ring, når vi høyrer at dei to største selskapa det dreier seg vekt på. Og det forslaget ville nok – hvis det hadde blitt om, er 50 pst. statseigde? vedtatt – innebære en endring av politikken, og det forstår jeg at Stortinget ikke ønsker. Utenriksminister Børge Brende [13:36:45]: For at tiden ikke skal gå fra meg denne gangen, skal jeg svare på Bård Vegar Solhjell (SV) [13:33:44]: På vegner av spørsmålet. den førre regjeringa tek eg til meg skamrosen for - Her har denne regjeringen ikke tenkt å ta andre initia- meldinga vi la fram, og eg vel å gjere som utanriksminis- tiv enn den forrige regjeringen, med tanke på Kongsberg teren: halde meg til hans innlegg og fleirtalets merknader. Gruppen og Nammo. De etablerte da representanten Sol- Av hans innlegg kan ein i alle fall lese at regjeringas ho- hjell satt i regjering, også datterselskap i andre land som vudambisjon på dette området er å leggje seg på nøyaktig må forholde seg til det eksportregimet som er i de landene. den same politikken som den førre regjeringa førte. Måtte Men jeg forutsetter selvsagt at også utenlandske selskaper, det smitte til flest mogleg politikkområde! f.eks. Thales og andre, som er i Norge, må forholde seg til Men eg vil gjerne be om ein refleksjon knytt til eitt for- det strenge regelverket som vi har i Norge. hold, nemleg at dei siste åra har dei store norske selska- Til dette med fredsnasjon: Her har det aldri vært noen pa Nammo og Kongsberg Gruppen, som staten eig 50 pst. uenighet om at man ikke skal selge til nasjoner som er i av, kjøpt opp fabrikkar i fleire land og etablert fabrikkar i krig. Dette er en videreføring av den politikken som repre- andre land, og at det dermed har vorte ganske vanleg at vi sentanten selv sto for for noen måneder siden, så jeg har litt eig fabrikkar i land med eit svakare eksportkontrollregime vanskeligheter med å forstå hele det resonnementet som enn hos oss. Eg kan ikkje skjøne anna enn at det, trass ulike jeg så på NRK forrige kvelden. syn på kva ein skal gjere, må vere ei utfordring for flei- re, og eg skulle gjerne høyrt utanriksministeren reflektere Bård Vegar Solhjell (SV) [13:37:51]: Då har eg gleda rundt det. På kva måte når det gjeld utfordringar, kan det av å forklare ganske enkelt det at dersom Noreg sel våpen tenkjast at ein er villig til å sjå på kva vi kan gjere med det? direkte eller indirekte til land som er i krig eller konflikt, eller som nyttar våpen til grov undertrykking, trur eg vi Utenriksminister Børge Brende [13:34:47]: Jeg mer- vert ein dårlegare fredsnasjon enn om vi unngår det. I all ker meg at representanten Solhjell håper at denne regjerin- hovudsak unngår vi det, for vi har verdas strengaste våpen- gen på enda flere punkter vil legge seg på en identisk linje eksportregelverk. Det vart betra gjennom ei svært god stor- som den forrige regjeringen. Saklig sett er det faktisk i tingsmelding, særleg på diktatur- og menneskerettssida, norsk forsvars- og utenrikspolitikk ganske bred enighet om men når vi f.eks. er i den situasjonen at vi veit at ein be- disse linjene, så jeg tror man kan finne mange eksempler drift eller ein fabrikk i USA som er deleigd av Nammo, sel på det. våpen til Israel, mens norsk politikk over mange år, sidan Hvis jeg kan være så fri, vil jeg også synes det er vel- Bondevik II-regjeringa, har vore det motsette, meiner eg 1598 25. feb. – Noregs deltaking i den 67. ordinære generalforsamlinga i Dei sameinte nasjonane (FN) 2014 og vidareførte sesjonar av den 66. generalforsamlinga i FN det er eit eksempel på noko vi burde handtere betre. Så vil sluttbrukererklæring: Ja, du må gjerne mene det og gjerne sikkert utanriksministeren svare med at den førre regjerin- jobbe for at NATO-land skal ha sluttbrukererklæring, men ga gjorde ikkje det, og der sat representanten. Det har han du kan ikke samtidig si at du skal opprettholde en forsvars- rett i. Vi rydda opp i ein del andre ting her, men no kan vi industri, for det er en selvmotsigelse. Du må akseptere at kanskje gå vidare og ta tak i det. du enten har en sluttbrukererklæring, er en fredsnasjon og Vil utanriksministeren ta initiativ til i alle fall å sjå på nyter godt av det, eller så må du akseptere at forsvarsindu- denne problemstillinga? strien legges ned. Du kan ikke få begge deler! Det er det jeg prøver å si her på denne talerstolen, og det er jo underlig at Utenriksminister Børge Brende [13:38:51]: Jeg må si man ikke forstår det. Jeg skjønner at man ikke ønsker å for- at jeg synes denne problemstillingen er noe oppkonstruert. stå det, men det er altså sannheten. Det kan man beklage, Det har jo i tiår etter tiår vært bred enighet i denne sal om at men sånn er det. man ikke skal selge våpen til land som er i krig og konflikt. Så til representanten Solhjell igjen, som snakker om Da representanten Solhjell satt i regjering, nesten dob- norske bedrifter som er i USA, og som angivelig selger let man faktisk norsk våpeneksport, men samtidig var jo våpen til land vi ikke liker: Nei, de er ikke i USA og sel- Norge en fredsnasjon. Det er vi fortsatt. Bare de siste årene ger våpen til land vi ikke liker. De er underleverandører til økte den med 18 pst. Det er faktisk mulig å kombinere et amerikanske systemer som muligens selger til land vi ikke strengt eksportregime med det å eksportere våpen og det å liker. De har produksjonen sin i USA fordi det er lønnsomt være en fredsnasjon. På de punktene som er tatt opp, både å ha produksjon i USA og fordi amerikansk forsvarsindu- når det gjelder kompositter, og når det gjelder det å forhol- stri forlanger at de har produksjonen sin i USA. Det er ikke de seg til de ulike lands eksportregimer, forholder jeg meg vanskeligere enn som så. Og vi kan si nei til det, si at vi helt til den politikken som representanten Solhjell selv var ikke ønsker det, men da kan ikke Kongsberg og Nammo med på å utforme da han satt i den forrige regjeringens un- og andre bedrifter overleve. Her kan man ikke få i både derutvalg. Å skape usikkerhet rundt hva som er Norges po- pose og sekk. Vi kan være en fredsnasjon og bygge mu- litikk her, og også dette om hvorvidt Norge eventuelt er en seer til fortidens minne, men vi kan faktisk ikke aksepte- fredsnasjon, er jeg overrasket over at representanten får seg re at det både blir eksport av forsvarsmateriell og samtidig til. ha en sluttbrukererklæring. Jeg beklager det. Vi skal gjer- ne jobbe for det i NATO. Det har jeg sluttet meg til og det Presidenten: Replikkordskiftet er omme. har Fremskrittspartiet sluttet seg til i disse merknadene, at vi skal jobbe for en sluttbrukererklæring. Det kan jeg si til Christian Tybring-Gjedde (FrP) [13:40:14]: Først til representantene Nybakk og Hansen: Vi skal gjøre det, vi representantene Hansen og Nybakk, som ikke hørte på inn- skal jobbe for det, men USA kommer til å si nei. legget som jeg holdt i sted: Ja, jeg er enig i at vi skal ha strenge eksportregler, og det kan jeg også si til utenriksmi- Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4. nisteren selv om han ikke ville sitere meg på det. Ja, jeg vil ha strenge eksportregler, og det er vi også enstemmig for, og ja, vi skal jobbe for en sluttbrukererklæring innad S a k n r . 5 [13:43:23] i NATO. Det er et stort lerret å bleke. Jeg påpekte at USA ikke kommer til å akseptere det, og det kan jeg garantere Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om No- at de ikke vil! Vi kan godt jobbe for det så mye vi vil, det regs deltaking i den 67. ordinære generalforsamlinga i Dei kan Solhjell og alle gjøre, og vi kan være så mye fredsna- sameinte nasjonane (FN) og vidareførte sesjonar av den sjon vi bare vil, men USA kommer aldri til å akseptere det. 66. generalforsamlinga i FN (Innst. 109 S (2013–2014), jf. Så vi behøver ikke lure oss selv ved å late som om det vil Meld. St. 42 (2012–2013)) skje. Det er slik at amerikansk teknologi går inn i absolutt alle forsvarssystemer i Vesten. Ikke bare i to, fem, eller ti, Øyvind Halleraker (H) [13:44:05] (ordfører for men i alle forsvarssystemer er USA den dominerende part. saken): I denne saken er det en tilnærmet enstemmig komi- Så skal vi ha komponentproduksjon til noe slags forsvars- té som har lagt fram sin innstilling, med unntak av en liten system, må vi akseptere at USA er en del av det, og da får merknad. Dette viser at det er bred oppslutning i Stortinget vi ikke sluttbrukererklæring – men vi kan jobbe for det. Vi om Norges forhold til FN og til regjeringens engasjement må ikke lure oss selv her. i FN. Det er gledelig, og det føyer seg inn i rekken av en Så til representanten Skei Grande: Hvis du er imot lys- lang og god tradisjon i denne sal. kastere, foreslår jeg at du boikotter alt mulig samarbeid Komitéarbeidet og mitt ansvar som saksordfører i med Libya. Lyskastere kommer Libya til å få tak i uansett denne saken har vært enkelt, men jeg vil likevel takke ko- om de kommer fra Norge eller andre steder. Lyskastere er miteen for godt samarbeid. Komiteen har funnet grunn til av kategori altså ikke innenfor noe slags forsvarsmateriell. å trekke fram noen enkelte forhold fra deltagelsen i den Så hvis du får norske lyskastere mot norske jagerfly – ja 67. og oppfølgingen av den 66. generalforsamlingen i FN, vel, det kommer de til å klare å skaffe seg uten å gå til og de fremgår av komitéinnstillingen. Jeg vil derfor her Norge. Vi skal kanskje være glad for at vi klarer å selge konsentrere meg om det mer overordnede. noen lyskastere her og der. FNs legitimitet og evne til å oppfylle sine hovedfunk- Så til representanten Solhjell, som sier at vi skal ha sjoner som internasjonal aktør avhenger av at organisasjo- 2014 25. feb. – Noregs deltaking i den 67. ordinære generalforsamlinga i Dei sameinte nasjonane (FN) 1599 og vidareførte sesjonar av den 66. generalforsamlinga i FN nen oppleves som relevant og effektiv. Dette medfører at stematisk og grovt begår overgrep mot egne borgere, fort- organisasjonen må være i stand til å tilpasse seg internasjo- satt tas opp som medlemmer. Det er ikke tvil om at dette nale utviklingstrekk, også med tanke på representasjon og svekker rådets legitimitet og effektivitet. deltagelse i de sentrale beslutningsorganer. En reell styr- For Høyre og for denne regjeringen er FN svært vik- king av FN forutsetter reform og modernisering av nær tig. Det er bærebjelken i en utenrikspolitikk hvor Norge er sagt alle nivåer i organisasjonen. FN må også settes i stand en liten nasjon, men en stor bidragsyter. Vi skal bruke vår til å svare på nye og mer komplekse typer utfordringer og kraft og innflytelse til å reformere FN og stille krav, slik at kriser. FN kan bli enda bedre enn organisasjonen er i dag. Og la Internasjonal politisk stabilitet og organisering er meg legge til: med høyere effektivitet. grunnleggende for å kunne møte mange av de utfordringe- ne vi står overfor. Det er med et slikt bakteppe man best Marit Nybakk (A) [13:50:03]: FN ble i sin tid stiftet kan vinne kampen mot klimaendringer og kampen mot med de rykende ruinene fra annen verdenskrig som bak- fattigdom, som jo er vår tids største utfordringer. teppe. Drivkraften bak FN-pakten, som ble undertegnet i Norges politikk overfor mellomstatlige organisasjoner San Francisco den 24. juni 1945, var en visjon om en ver- må ta hensyn til særnorske interesser, samtidig som det må den der krig mellom nasjoner kunne forebygges og for- være et mål at denne politikken skal bygge opp under andre hindres ved kollektiv handling og ikke minst et ønske om å deler av utviklingspolitikken. Høyres to hovedmål for ut- unngå de feil som førte til verdenskrigen: feilslått politikk, viklingspolitikken er: varig ut av fattigdom og menneske- økonomisk depresjon og sosial uro. rettigheter og demokrati. Parallelt med FN ble Bretton Woods-institusjonene Norske interesser er på mange måter sammenfallende etablert. Det kan i dag være nødvendig å minne om at både med fattige lands interesser, riktignok på et annet nivå. IMF og Verdensbanken, på tross av feil og mangler, er vik- Norges økonomiske situasjon er avhengig av en robust in- tige instrumenter i en verden der vi igjen ser finanskriser ternasjonal rettsorden. Den samme rettsordenen er viktig og økonomisk nedgang. for at fattige land skal oppnå sin utvikling. FN-pakten trådte i kraft 24. oktober 1945. I mellom- Enkelte påstår at FNs manglende handlekraft i dag er et tiden hadde verden sett den første atombomben bli sprengt. spørsmål om stormaktenes vilje til å bruke organisasjonen Drømmen om forsoning hadde slått sprekker. Den kalde og dens prinsipper, men FNs evne til å engasjere det multi- krigen var begynt. laterale systemet er ikke kun et spørsmål om politisk vilje FN har hatt sine nedturer, men det står respekt av det til samarbeid hos medlemslandene; FNs rolle som aktør og jevne arbeidet til verdensorganisasjonen. Det gjelder in- arena er summen av hva medlemslandene blir enige om å nenfor konfliktforebygging og konfliktløsning, kvinnefri- gjøre FN til. Det er et stort behov for interne FN-reformer gjøring og likestillingsarbeid, kamp mot tvangsekteskap for å reflektere endringer i verdens maktforhold og nye, og kjønnslemlestelse, og tenk på avkoloniseringen på viktige utfordringer for å øke effektiviteten. 1960-tallet. FN er den viktigste internasjonale politiske arenaen Sikkerhetsresolusjon 1325 om kvinner og sikkerhet fra og er en helt sentral aktør innen internasjonal rettsutvik- oktober 2000 er en viktig milepæl. ling, statsbygging, utviklings- og humanitær politikk, be- Hvis vi nå tar for oss den 67. ordinære generalfor- skyttelse av menneskerettigheter og krisehåndtering. FNs samlingen, oppgraderte den Palestinas status i FN. Norge største styrke er den møteplass, representativitet og legiti- stemte for vedtaket. mitet som følger av at verdens stater nærmest universelt er Jeg vil også understreke at Norge fikk godt gjennom- medlemmer av organisasjonen. slag også for våre egne saker: kampen mot dødsstraff, Norge vil fremme frihet, sosialt ansvar, demokrati, mil- FNs utviklingsaktiviteter, oppfølging av Rio-konferansen jøvern og menneskerettigheter. Det er en nær sammenheng og fiskeri- og mattrygghet. Alt dette kom etter strategisk mellom demokrati og respekten for menneskerettigheter. samarbeid, gjerne på tvers av tradisjonelle skillelinjer, men Ikke bare er demokrati og respekt for menneskerettigheter slik jobbes det innenfor FN-systemet. viktig i seg selv; det legger også grunnlaget for samfunn Komiteen legger i innstillingen til grunn at FNs tusen- hvor personlig initiativ kan skape vekst og framgang. Ut- årsmål fortsatt skal være en ledetråd i norsk utviklingspo- danning for alle er en viktig forutsetning for reell deltagel- litikk. Norge har der tatt et særskilt ansvar for tusenårsmå- se og demokrati. lene nr. 4 og 5: reduksjon av barnedødelighet og seksuell For å oppnå demokrati og godt styresett må økt inn- og reproduktiv helse. sats for å styrke kvinners sivile og politiske deltagelse også De siste årene har utenriks- og sikkerhetssamarbeidet være til stede. Dette er derfor en av hovedprioritetene i Sol- blitt stadig viktigere i det nordiske samarbeidet. Også i in- berg-regjeringens arbeid innenfor dette området. Ethvert ternasjonale organisasjoner og samlet sett er de nordiske land som ikke gir sine kvinner like rettigheter som menn, landene blant de største bidragsyterne til FN og FNs under- vil aldri bli et demokrati og vil ei heller utnytte sitt fulle liggende organisasjoner. Nordisk samarbeid i FN har spilt potensial for vekst og utvikling. en viktig rolle – ikke bare ved fordeling av posisjoner, men Litt malurt til slutt: Det er beklagelig at FNs mennes- også i fredsoperasjoner, i samarbeid i styrer, i fond og i pro- kerettighetsråds sammensetning fortsatt ikke er i tråd med grammer. Jeg håper at regjeringen Solberg vil følge opp de formelle kriterier og krav som stilles gjennom forplik- den forrige regjeringens linje på dette området. telsene medlemslandene har påtatt seg, ved at land som sy- Norge støttet Finlands og Sveriges kandidaturer til hen- 1600 25. feb. – Noregs deltaking i den 67. ordinære generalforsamlinga i Dei sameinte nasjonane (FN) 2014 og vidareførte sesjonar av den 66. generalforsamlinga i FN holdsvis Sikkerhetsrådet og Menneskerettighetsrådet. Vi sen. Men Syria er også et eksempel på hvordan verdens- vet at det ikke førte fram, men det betyr ikke at vi ikke samfunnet sitter på gjerdet. Evnen til å gjøre noe er svært skal fortsette å samarbeide på nordisk nivå om de enkelte begrenset. nordiske lands kandidaturer til disse organene. Siden denne saken handler om FN, ser vi dessverre at Jeg deler for øvrig representanten Hallerakers syn på politikken ofte står i veien for det som for folk flest er sammensetningen av Menneskerettighetsrådet. Jeg mener opplagte beslutninger, men hvor vi opplever at stormak- det er et problem at det sitter land i dette rådet som selv tene legger ned veto og blokkerer for vedtak som ville bryter menneskerettighetene til dels ganske kraftig. gjøre hverdagen bedre for dem som har en svært vanskelig Norge har aktivt deltatt i de åpne debattene i FN, både hverdag. Det synes jeg er svært frustrerende å oppleve. som medforfatter av nordiske innlegg og med tilslutning Vi har et prinsipp om Responsibilty to Protect, og på til innlegg fra representanter fra andre nordiske land. Vi bakgrunn av det synes jeg at Sikkerhetsrådets vetobeslut- samarbeider tett på områder som barne- og mødrehelse, ninger er svært vanskelige å akseptere og forstå. Jeg håper kvinners rettigheter, likestilling osv. at vi som er sterke bidragsytere til FN-systemet, setter Dette ønsket om en videreføring av det nordiske sam- dette på dagsordenen i vårt eget parlament, men også job- arbeidet i FN har også gitt seg utslag i arbeidet i Nordisk ber for å få fram denne typen diskusjoner i mye større grad Råd. Så sent som i 2013 foreslo et enstemmig medborger- i FN-fora. og forbrukerutvalg overfor de nordiske regjeringene bl.a. å Jeg har sagt at FN-systemet hjelper folk hver eneste etablere en plattform for nordisk samarbeid innenfor FN- dag. Men det er også viktig å peke på, som de to foregående initiativet Sivilisasjonenes allianse. Nordisk Råd besluttet talerne har sagt, de områdene hvor det er forbedringspo- videre å delta som medlem i FN-initiativet Sivilisasjone- tensial. Det finner vi selvfølgelig i en så stor organisasjon nes allianse, som er en del av den såkalte Group of Fri- som FN. Mange knytter mye byråkrati og sendrektighet til ends, med en aktiv holdning for å fremme menneskelige avgjørelser, og det er det for så vidt riktig å påpeke. rettigheter og ytringsfrihet. Men det er også viktig at det ikke bare blir fokusert på Med de nordiske landenes felles kultur og verdigrunn- effektivitet og målbare resultater, at man da reduserer ar- lag som utgangspunkt, vil en slik deltagelse være et viktig beidet på områder hvor resultatene kommer etter lang tid. bidrag inn i FN-systemet. Under mine besøk i FN har dette blitt tatt opp til debatt, og Til slutt vil jeg understreke at noe av det jeg virke- alle er enige om at vi skal få mest mulig hjelp ut av hver lig har respekt for, er FN-organisasjonenes utviklings- og dollar som legges på bordet, men vi må ikke glemme at ting bistandsarbeid. Jeg har sett en del av dette ute i felten, tar tid. Et av de områdene hvor Norge har vært en pådriver, i Vietnam, i Mosambique, i Liberia og i andre land. Jeg er tusenårsmål nr. 4 – om å redusere barne- og mødredøde- tror FNs utviklingsprogram må være noe av det viktigste lighet – og tusenårsmål nr. 5: arbeidet med å forbedre hel- vi har i verden når det gjelder bistandsorganisasjoner. Og sen til gravide og fødende kvinner. Dette er et arbeid som med det viktige reformarbeidet vi etter hvert har fått, ikke uten tvil har gitt – og gir – svært gode resultater, men det minst med hjelp fra Norge, for å samle organisasjonene i er også et arbeid som tar utrolig lang tid, og der resultatene et land under én felles paraply som er FNs Resident Coor- ikke kan måles over dager, men kanskje over mange år. dinator, tror jeg at vi vil få en enda mer effektiv utvikling I den forbindelse er det også interessant å nevne hvor- av det som er arbeidet til FNs bistandsorganisasjoner. Det dan politikken kommer inn og gjør ting svært vanskelig. er ofte FNs utviklingsprogram som har vært FNs stedlige Vi har sett hvordan land med tilsvarende likt syn på abort Resident Coordinator. og prevensjon samarbeider over landegrensene. Vi regist- For øvrig er det viktig at vi fortsetter å holde trykk på rerer at Vatikanet samarbeider tett med muslimske land, og det som er FNs fortsatte reformarbeid. at erkekonservative miljøer driver sterk lobbyvirksomhet i denne saken for å forhindre gode vedtak i denne typen ar- Kåre Simensen (A) [13:56:46]: Jeg har vært så heldig beid. På denne måten gjør de det enda vanskeligere å oppnå å få lov til besøke FN-systemet to ganger i løpet av høs- gode resultater. ten som har vært, og jeg har dermed også blitt kjent med Jeg skal avslutte, men jeg har lyst til å fortelle om mitt store deler av det som FN-systemet står for, og ikke minst møte med fem ungdommer fra de fem mest fattige lande- også den jobben som Norge bidrar med i form av ressurser, ne i verden da de fortalte om sin kompetanse i å være fat- både økonomiske og menneskelige, og ikke minst i form tig. Det gjorde et utrolig sterkt inntrykk da de sa at de ikke av evnen til å sette dagsordenen og få støtte i saker som fikk lov til å møte på skolen fordi de ikke hadde nok mat. utfordrer verdenssamfunnet på så mange ulike områder: Det gjorde et sterkt inntrykk da en av dem fortalte om sine klima, bistand, arbeid for kvinnehelse, for å nevne noen få venninner som ble giftet bort som tolv-, tretten-, fjorten- områder. åringer og fikk barn. Sånne ting gjør inntrykk. Derfor tror I denne settingen er det viktig å få fram budskapet om jeg også at den jobben som FN gjør, ikke minst ved å fortel- at FN-systemet hver eneste dag hjelper mennesker slik at le at man nå oppnår resultater, er viktig, for det kan hjelpe de får en bedre morgendag. hverdagen til millioner av mennesker slik at de får en mye Hver dag tar vi verden direkte inn i våre stuer, på godt bedre morgendag. og vondt. Dessverre er det krisene som preger nyhetsbil- det, og de humanitære lidelsene er enorme. Det er nok å Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5. nevne Syria og det som skjer i Afrika i denne forbindel- Sak nr. 6 er allerede behandlet. 2014 25. feb. – Interpellasjon fra repr. Nybakk om hva Norge kan gjøre for å bidra til å unngå total 1601 statskollaps i Eritrea, med den destabilisering det kan bety for regionen og Afrikas Horn S a k n r . 7 [14:02:18] kurat en del av vårt internasjonale engasjement som vi er stolte av. I Norge, som i Sverige, var det mange flyktninger Interpellasjon fra representanten Marit Nybakk til fra Eritrea den gangen. De var engasjert i de to frigjørings- utenriksministeren: bevegelsene EPLF, Eritrean Peoples' Liberation Front, og «Eritrea har et av verdens mest undertrykkende regi- ELF, Eritrean Liberation Front, hvorav ELF faktisk er den mer. På Press Freedom Index' siste oversikt plasseres lan- eldste. Den ble stiftet i 1956 og startet frigjøringskamp i det aller sist – etter Nord-Korea. Folk som kritiserer myn- 1961. EPLF ble dannet i 1971. Det er de som nå styrer dighetene, fengsles på ubestemt tid uten lov og dom. Tortur Eritrea. Det er de som er flest – for å si det sånn. er utbredt, forholdene i fengslene tar livet av mange. Eritrea I Norge var det et stort solidaritetsengasjement til støt- preges av fattigdom, analfabetisme og andre tegn på feilut- te for frigjøringskampen for Eritreas selvstendighet, og vikling. Flere hundre tusen sitter i flyktningleire i nabolan- spørsmålet om Eritreas historie sto sentralt i denne fri- dene. UDI anslår at 2 000–3 000 mennesker flykter fra lan- gjøringskampen. det hver måned, mange prøver å ta seg over Middelhavet. La meg gå enda litt lenger tilbake i tid. Mens Etio- Utenlandske medier er ikke velkomne, de fleste bistands- pia aldri har vært kolonisert, ble Eritrea italiensk koloni i organisasjoner er kastet ut. Norge har ved ulike korsveier 1890. Etiopia anerkjente i 1896 det italienske herredøm- spilt en avgjørende rolle i Eritreas moderne historie. met over Eritrea, men Etiopia hevdet under hele frigjø- Hva kan Norge gjøre for å bidra til at vi ikke får en total ringskampen at Eritrea hadde vært en del av Etiopia i statskollaps i Eritrea med den destabilisering det kan bety 2 000 år, med unntak av perioden med europeisk koloni- for regionen og Afrikas Horn?» herredømme. Denne historiebeskrivelsen ble aldri aksep- tert av eritreernes side. Aksumriket ble grunnlagt i det Marit Nybakk (A) [14:03:31]: Allerede rundt år 2000 fjerde århundret og besto av deler av dagens Eritrea. ble jeg gjort oppmerksom på den skjulte, den ukjente flykt- Med åpningen av Suezkanalen i 1869 fikk Eritrea økt ningsituasjonen i Øst-Sudan. De hadde ikke verdens opp- strategisk betydning, jamfør Italias kolonisering etter det. merksomhet rettet mot seg, og det har de for så vidt heller Dette var en kolonisering som ble støttet av Storbritannia, ikke i dag. De var nemlig flyktninger fra den unge sta- som fryktet fransk innflytelse. ten Eritrea, som folk jublet entusiastisk over, og som fikk Så kommer vi til 1930-tallet og til begynnelsen av sin selvstendighet gjennom en FN-overvåket folkeavstem- annen verdenskrig. På lik linje med Nazi-Tyskland ekspan- ning i 1993. Her i Øst-Sudan satt fortsatt flere hundre tusen derte også Mussolini på 1930-tallet. Han tok Etiopia og flyktninger fra Eritrea. De fikk nemlig ikke lov til å komme slo Etiopia, Eritrea og Italiensk Somaliland sammen til en tilbake til hjemlandet sitt etter frigjøringen fordi de tilhørte administrativ enhet. Etter ørkenkrigen tok britene over. «feil» frigjøringsbevegelse. Etter 1945 slo altså FN fast i en resolusjon at Eritrea EPLF-ledelsen, som styrte og styrer Eritrea, ville ikke skulle innlemmes i det etiopiske keiserriket som autonom slippe dem inn i landet, og etter hvert kom nye flytninger enhet. Norges rolle, som jeg understreket, var at vi støttet til. I dag flykter 3 000 mennesker fra Eritrea hver eneste dette – for øvrig i et veldig dårlig selskap. Etiopia satte i måned: til Øst-Sudan, til Djibouti, til andre naboland – til gang en kraftig undertrykking av eritreisk kultur og egen- og med til Etiopia. Noen prøver å ta seg over Middelhavet art, og derfor ble også frigjøringsbevegelsene stiftet. Det eller gjennom Sinai, av og til med katastrofale konsekven- hører med til historien at Eritrea ble annektert av Etiopia i ser. De flykter fra et av verdens verste diktaturer. På Press 1962 og ble en etiopisk provins. Det var nå flyktningstrøm- Freedom Index’ oversikt fra 2012 blir landet plassert aller mene til nabolandene begynte. Muslimene i nord flyktet nederst av 189 land – under Nord-Korea. til Øst-Sudan – flere hundre tusen. De andre flyktet andre Det foregår grov undertrykking og massive brudd på steder, og de var – og er – koptisk kristne. menneskerettighetene. Folk fengsles på ubestemt tid. Tor- I 1971 ble frigjøringsbevegelsen splittet i to: ELF og tur er utbredt. Forholdene i fengslene tar livet av mange. EPLF. Grovt sett kan man si at EPLF etter hvert ble domi- Folk jages ut av byene og ut på landsbygda. Akademike- nert av det kristne flertallet, mens hoveddelen av ELF var re forfølges og fengsles. Dette høres velkjent ut hvis vi går muslimer. Dette er også viktig i dagens situasjon, for faren noen tiår tilbake i tid til helt andre deler av verden. I tillegg for krig mellom de religiøse gruppene begynner nå å bli er landet preget av massefattigdom, analfabetisme og alle veldig stor. tenkelige tegn på feilutvikling. Vi husker at Etiopia ble støttet av Sovjetunionen. Vi Eritrea er historien om en frigjøringskamp som endte husker at Sovjetunionens fall endret på dette, og at Gorbat- helt galt. Det er 20 år siden frigjøringen av landet. Da spilte sjov ikke lenger ville støtte Etiopias Mengistu Haile Ma- Norge en viktig rolle. Da jublet vi over at Eritrea igjen var riam og hans krig mot Eritrea. Men USA støttet Etiopia i blitt en egen stat. I dag er altså Eritrea i ferd med å bli en at krigen var en intern etiopisk konflikt. Det samme gjorde stat med et av verdens verste regimer – et land i fullstendig OAU, den nåværende African Union. oppløsning. Etter regimeskiftet i Etiopia i juni 1991 tok EPLF kon- Jeg var en av dem som på 1980-tallet og begynnelsen trollen over hovedstaden Asmara og dannet en overgangs- av 1990-tallet var aktiv i Norge for støtte til frigjøringen av regjering under ledelse av Isaias Afewerki. I april 1993 Eritrea, som da var blitt en del av Etiopia, fordi det var his- fikk vi den FN-overvåkede folkeavstemningen. 99,8 pst. sa torisk riktig, og fordi Norge etter 1945 var ett av fem land ja til selvstendighet. som bidro til at Eritrea ble innlemmet i Etiopia – ikke ak- Etter det har alt gått til det verre, ikke bare med kriger 1602 25. feb. – Interpellasjon fra repr. Nybakk om hva Norge kan gjøre for å bidra til å unngå total 2014 statskollaps i Eritrea, med den destabilisering det kan bety for regionen og Afrikas Horn mellom Etiopia og Eritrea, hvor Norge bl.a. har vært mek- men FN anslår at inntil 60 pst. av befolkningen er underer- ler, men fordi EPLF, nå som politisk parti, hele tiden utsat- nært. Ifølge EU-kommisjonens Institute for Environment te parlamentsvalget – det har ennå ikke vært avholdt sent- and Sustainability kommer innhøstingen i år sent. Det vil rale valg etter selvstendigheten – og fordi undertrykkingen kunne føre til økte matpriser og en forverring av mat- ble ganske kraftig. sikkerhetssituasjonen. Eritreiske myndigheter avviser der- Som jeg sa, de 700 000 flyktningene i Øst-Sudan fikk imot at det er matmangel. Humanitære aktører har stort sett ikke komme tilbake til Eritrea. I tillegg sitter det i dag ikke tilgang. Dette er totalt uakseptabelt. 156 000 flyktninger i Etiopia, 30 000 i Djibouti og ca. Den politiske situasjonen er endret det siste året, men 50 000 i Jemen, og jeg nevnte dem som flykter over president Isaias Afewerki har fortsatt kontroll, selv om det Middelhavet eller gjennom Sinai. spekuleres i en statskollaps. Konflikten med Etiopia står Norge har ved flere korsveier påvirket utviklingen i Eri- her helt sentralt. Eritrea er i en slags krigstilstand til tross trea. Jeg vil spørre utenriksministeren om han vil bidra til for at det ikke er noen pågående krig. Eritrea er styrt av det at FN holder høyere fokus på utviklingen i Eritrea og på militære. Store deler av befolkningen er mobilisert til mili- flyktningstrømmen ut av landet. Situasjonen i Eritrea går tærtjeneste på ubestemt tid. I fjor ble Informasjonsdeparte- på mange måter under radaren. Det slipper veldig lite in- mentet overraskende okkupert av soldater. Det viser seg at formasjon ut, bortsett fra fra dem som kommer fra landet, misnøyen strekker seg langt inn i det militære, og at krefter inkludert en del hjelpeorganisasjoner, som for øvrig i stor innenfor landets grenser arbeider for endring. Det er vans- grad nå er blitt kastet ut av landet – også de. Journalister får kelig å si noe helt eksakt om den politiske og økonomis- heller ikke adgang til Eritrea, som nå er omtrent like luk- ke utviklingen, men det er en reell risiko for kollaps. Men ket som Nord-Korea er, og som i enkelte statistikker befin- det er verdt å merke seg at i analyser fra The Economist ner seg under Nord-Korea. Det betyr at det er nødvendig Intelligence Unit forventes en økonomisk vekst på 8 pst. i for verdenssamfunnet og FN å ha en strategi for hva man år. Gruvesektoren er motoren i økonomien, og det ser ut til gjør, dersom Eritrea plutselig skulle falle over ende – altså at nye aktører er på vei inn i denne sektoren. Den lukkede at statssystemet kollapser og vi eventuelt får religionskrig økonomien hindrer ytterligere vekst. Denne situasjonen er mellom det kristne koptiske flertallet og muslimene. Vi ødeleggende for økonomien og et normalt samfunnsliv. ønsker ikke en ny sentralafrikansk republikk – som ikke er Afrikas Horn er en region der Norge har et omfattende så langt unna, hvis man ser på kartet. Jeg tror at noe av det engasjement for fred, utvikling og humanitær bistand, men verste som kan skje nå med tanke på situasjonen på Afrikas også andre utenrikspolitiske interesser. Den politiske ut- Horn, er at regimet kollapser i Eritrea. viklingen i Eritrea har betydning for fred og sikkerhet i Hvordan kan Norge på andre måter bidra, i samarbeid denne regionen. Den geopolitiske beliggenheten alene gjør med African Union og regionen, til at ikke Eritrea kollap- Eritrea svært relevant i regionen. Jeg har nylig kommet ser, med de konsekvenser som det altså får for hele Afrikas tilbake fra en rundreise til Sudan, Sør-Sudan og Etiopia. Horn? Norge har en sentral posisjon. Vi har spilt en sentral rolle i flere fredsprosesser i regionen og gitt betydelig støtte til Utenriksminister Børge Brende [14:13:56]: Situasjo- stater som Sør-Sudan, Somalia og Eritrea. Norge har hatt et nen i Eritrea er alvorlig. Det er et lukket land, som har tett forhold til Eritrea siden landet fikk sin selvstendighet i gitt det internasjonale samfunn få muligheter til å samar- 1993. Norske aktører har gjennom diplomati og sivilt sam- beide. Eritrea figurerer på bunnen av UNDPs Human De- funn hatt et bredt nettverk med myndigheter og det sivile velopment Report. I 2013 er Eritrea rangert som nummer samfunn. Forrige regjering la ned ambassaden i Asmara, 181 av 187 land. Utallige rapporter fra ulike organisasjo- som jeg nevnte, i fjor sommer. Nå er det enda vanskeligere ner som følger menneskerettighetssituasjonen – Reporte- å få informasjon om innenrikspolitikk, økonomi og utvik- re uten grenser, Human Rights Watch og East and Horn of ling, og samtidig å videreføre dialogen med myndighetene, Africa Human Rights Defenders Project – har alle doku- og også å gi informasjon til ulike FN-organisasjoner som mentert grove og systematiske menneskerettighetsbrudd i ikke er representert i Asmara. Eritrea, som det også er slått fast av representanten Nybakk Menneskerettighetssituasjonen i Eritrea har lenge vært i denne interpellasjonen. Jeg er glad for at representanten en kilde til dyp bekymring. Norge har videreført kritik- tar opp den akutte humanitære situasjonen i Eritrea. FNs ken av forholdene i landet sammen med det internasjona- egne rapporter om menneskerettighetssituasjonen bekref- le samfunn, men har ikke lenger mulighet til å reise denne ter også det bildet som representanten tegner. Det er syste- i Asmara. I år har vi tatt opp menneskerettighetssituasjo- matiske og grove menneskerettighetsbrudd vi står overfor. nen med myndighetene og i FN, i rammen av landhøringe- Etter den siste båtulykken utenfor Lampedusa har dog ne om menneskerettighetene i Genève. Militariseringen av eritreiske myndigheter tatt initiativet til en mer konstruk- det eritreiske samfunn er en av de grunnleggende årsakene tiv dialog med FN om menneskerettigheter. Ulykken førte til den alvorlige situasjonen i landet. Eritreiske myndighe- til landesorg og la et stort press på myndighetene om å ter må respektere fundamentale menneskerettigheter ned- adressere disse spørsmålene, og det skulle bare mangle. felt i internasjonal og nasjonal lov. Jeg er særlig bekymret Vi mangler nøyaktige og troverdige data om den hu- for ytringsfrihetens kår. Eritreiske myndigheter har tillatt manitære situasjonen i Eritrea. Forrige regjering valgte å en FN-delegasjon å besøke landet for å vurdere mennes- nedlegge Norges ambassade i Asmara. Det har ført til at kerettighetssituasjonen. Det er et forsiktig steg i riktig ret- vi har mindre innsyn i og mulighet til å følge situasjonen, ning. Men de må også få tilgang til FNs spesialrapportør 2014 25. feb. – Interpellasjon fra repr. Nybakk om hva Norge kan gjøre for å bidra til å unngå total 1603 statskollaps i Eritrea, med den destabilisering det kan bety for regionen og Afrikas Horn for menneskerettigheter. Vi har bedt om en tilbakemelding til å fortsette en dialog om menneskerettigheter – i rammen fra myndighetene om på hvilke områder man kan forvente av FN og/eller bilateralt – og om å levere konkrete forbed- en bedring av situasjonen. Vi er villig til å videreføre dialo- ringer. Jeg har også bedt norske diplomater om å besøke gen med regimet, men bare hvis den kan føre til en bedring Eritrea etter nedleggelsen av ambassaden. Det legges opp av forholdene for det eritreiske folk. til nye besøk. Vi vil da ta opp innenrikspolitiske forhold, Eritreas flyktningkrise har vart i årevis og er svært al- menneskerettigheter og den regionale situasjonen. Norge vorlig, som også representanten Nybakk slo fast. Den på- alene kan selvsagt ikke hindre en eventuell statskollaps i virker flere land på Afrikas Horn, i Midtøsten, Europa og Eritrea. Det må gjøres sammen med eritreerne, internasjo- Norge. På Sinaihalvøya i Egypt vet vi at eritreere på flukt nale partnere og, ikke minst, nabolandene. Nedleggelsen har vært utsatt for grusomheter – kidnapping, mishandling av vår ambassade har også gjort en slik konkret oppfølging og drap. Eritreiske slektninger, også i Norge, er faktisk blitt mer krevende. Derfor vil vi vektlegge en bredest mulig dia- presset til å betale løsepenger. Ruten over Sinaiørkenen til log om Eritrea og et langvarig engasjement for det eritre- Israel ble mindre brukt i fjor, men det ble rapportert om nye iske folk. Formålet er å være en pådriver for og å bidra til kidnappinger av eritreere. Norge støtter FNs høykommis- en bedring av menneskerettighetssituasjonen. særs og Den internasjonale migrasjonsorganisasjonens, Med utgangspunkt i dette vil regjeringen videreutvik- IOMs, arbeid langs disse fluktrutene. le sin eritreapolitikk, forankret i norske utenrikspolitiske Regjeringen vil arbeide med å bedre forholdene for interesser på Afrikas Horn. mennesker på flukt og finne bærekraftige løsninger for Jeg takker igjen for muligheten til å orientere om dette flyktningene i Sudan, Etiopia og Kenya. Så mange som og til å ha en diskusjon i Stortinget om et viktig huma- 300 000 eritreere kan befinne seg i nabolandene, noe nitært tema og, i altfor stor grad, en glemt konflikt – noe som også ble nevnt av interpellanten. UN, OHCHR, IOM også representanten var inne på – med store menneskelige og Flyktninghjelpen vil fortsatt være våre sentrale samar- lidelser. beidspartnere for å yte hjelp. I Norge søker flere fra Eritrea enn fra noe annet land Marit Nybakk (A) [14:24:27]: Tusen takk til utenriks- om asyl. Eritreere var den største gruppen av asylsøkere i ministeren for et grundig og omfattende svar. fjor. 3 260 personer, hele 27 pst. av alle asylsøkere, kom Jeg tror vi er enige om at på Afrikas Horn og i den fra Eritrea. Det bor til sammen omtrent 10 000 personer øvrige regionen er både stabilitet og landegrenser skjøre. med eritreisk flyktningbakgrunn i vårt land. De fleste som Vi vet også at Eritrea fort kan gå til ny krig mot Etiopia, kommer til Norge, er unge menn. De er drevet på flukt av rett og slett fordi de da kan avlede den økende misnøyen i et regime som ikke evner å gi sin egen ungdom en fremtid landet. Det er en vanlig oppskrift. Som utenriksministeren de tror på. helt klart understreket, kan det destabilisere den regionale Jeg er helt enig med interpellanten i at en statskol- balansen over lang tid og utvikle seg til et internasjonalt laps i Eritrea vil kunne destabilisere hele regionen. Eritrea, problem. Det kan være greit at vi prøver å gjøre noe med Sudan, Sør-Sudan, Etiopia, Djibouti og Somalia påvirker dette før det problemet oppstår. hverandres sikkerhet i form av kriminelle nettverk, men- Utenriksministeren nevnte uro blant de militære. Det neskehandel, våpensmugling og lignende. Terrororganisa- høres veldig rart ut å si det, men det at de militære snur seg sjoner opererer på tvers av landegrensene og må takles i mot presidenten, kan faktisk være blant de tingene som kan regionen. endre situasjonen i Eritrea. Nå ser generalene riktignok ut Norge har – og skal fortsatt ha – høye ambisjoner til å være splittet. Vi husker at denne spenningen nådde en som giverland og støttespiller for fattige og sårbare stater. foreløpig topp under kuppforsøket i januar i fjor. Norge har hatt et engasjement for eritreerne i flere tiår. Eri- Så nevnte utenriksministeren noe som de fleste kanskje treas geografiske posisjon og forbindelser til nabolandene har glemt, nemlig at dette regimet faktisk presser eksil- er ytterligere argumenter for å satse akkurat her. Men ut- eritreere til å betale skatt eller avgift – eller hva man nå vel- viklingslandenes egne myndigheter må vise vei og ta an- ger å kalle det – til regjeringen. Det har særlig vært tilfel- svar for utvikling. Som et minimum bør man slippe hjel- let med eritreere i Skandinavia, ikke minst i Sverige, hvor pen frem. Disse forutsetningene er i liten grad til stede i vi vet at folk har vært truet. Hvis de ikke betaler denne av- Eritrea. Vi er villig til å trappe opp engasjementet hvis vi giften – eller hva man skal kalle det – til den eritreiske re- kan spille en rolle, forutsatt at det er balansert. gjeringen, vil familiemedlemmer i Eritrea bli arrestert og Eritrea har spilt både en konstruktiv og en ødeleggen- terrorisert av regimet. de rolle i sine nærområder. Ekspertgruppen som overvåker Utenriksministeren nevnte også asylsøkere i Norge. overholdelsen av FN-sanksjonene overfor Somalia og Eri- Eritrea er et land der det er ille. Man skal selvfølgelig aldri trea, viser til at Asmara er støttet av al-Shabaab i Somalia. generalisere eller se på asylsøkere som en gruppe, men det Asmara har imidlertid også vært en tilrettelegger for fred er i dag vanskelig å si nei til asyl til flyktninger fra Eritrea. i Sudan og Øst-Sudan, og Norge har samarbeidet med As- Vi har hatt slike situasjoner opp gjennom årene. Nå er det mara om dette. Nå har vi en spent situasjon i Sør-Sudan. asylsøkere fra Eritrea som har krav på vår solidaritet. Den Vi håper at Eritrea vil avstå fra å spille en negativ rolle i økende avfolkningen er et av de store problemene, også konflikten. fordi det er de som har ressurser, som flykter. Eritreas befolkning er tjent med at andre land opprett- Jeg har to spørsmål. Utenriksministeren snakket om å holder det som er mulig av dialog med regimet. Vi er villig prøve å gjøre noe sammen med eritreere. Er det mulig for 1604 25. feb. – Interpellasjon fra repr. Nybakk om hva Norge kan gjøre for å bidra til å unngå total 2014 statskollaps i Eritrea, med den destabilisering det kan bety for regionen og Afrikas Horn Norge å tilby praktisk hjelp til opposisjonsgrupper for å få Ja, vi har visst at det har gått dårlig i Eritrea. Landet har samlet dem til et møte? Er Norge på nytt klar for rollen vært rammet av hungersnød en rekke ganger. Vi har sik- å mekle mellom Eritrea og Etiopia, dersom det skulle bli kert alle fått med oss at FNs matvareorganisasjon ved flere nødvendig? anledninger opp gjennom årene har vært nødt til å forsøke å mobilisere det internasjonale samfunnet for å skaffe nok Utenriksminister Børge Brende [14:27:58]: Norge mat. Vi har alle sett disse tv-bildene fra tørkeutsatte om- har lenge hatt en dialog med eritreiske myndigheter. råder passere skjermen vår uten kanskje helt å få med oss Problemet er at resultatet har vært blandet, men det ser ut hvilket land det var snakk om denne gangen. Men inter- til at Eritrea prøver en tilnærming og er åpen for en slik essen for den politiske utviklingen i dette landet, de mang- dialog. Av hensyn til den eritreiske befolkningen og, ikke lende parlamentsvalgene, den uløste flyktningsituasjonen minst, av hensyn til dem som er i Norge, bør vi støtte der og alle de strukturelle problemene har vært forsvinnende vi kan. Men dette er en vanskelig balansegang, og vi må liten. Kanskje er det fordi situasjonen virker så overvel- benytte enhver anledning til å slå fast de helt uakseptable dende håpløs. Nettopp derfor er det så viktig at denne inter- bruddene på menneskerettighetene som skjer. pellasjonen reises, og at det gjøres et forsøk på å få Eritrea Det som representanten tok opp, at man iallfall blant høyere opp på dagsordenen. eksileritreere i Sverige har opplevd at man blir stilt overfor De menneskelige lidelsene i området er allerede store. krav om å betale såkalt skatt til hjemlandet, er noe som er Det sa interpellanten mye om, så det skal ikke jeg gjenta. meget alvorlig, og som vi reagerer på. Men i tillegg kan dette utvikle seg til å bli et mye større in- Norge har – som også representanten var inne på – en ternasjonalt problem – det var også interpellanten inne på. viss posisjon i Eritrea. Det er viktig at vi aktivt forholder Det er en reell fare for statskollaps i et allerede veldig usta- oss til den politiske utviklingen, i kontakt med eritreiske bilt, utsatt område. Jeg tror få er i stand til å forutsi – eller aktører i Asmara og utenfor. Vi ønsker f.eks. at situasjonen si noe fornuftig om – hvordan det i så fall vil utvikle seg, i Eritrea skal drøftes i rammen av FN og med eritreerne, særlig fordi det ikke finnes noen samlet opposisjon som enten de er i Asmara, i Genève eller i New York. Det leg- kan ta over og stabilisere forholdene. ges ikke opp til dialog på politisk nivå, men, som sagt, det Utenriksministeren viste til det relativt omfattende drar fortsatt embetsmenn fra Norge til Asmara og Eritrea norske engasjementet som vi allerede har på Afrikas Horn. for å oppdatere seg på situasjonen. Hvis det hadde kommet Norge har tidligere hatt en meglerrolle i området, og inter- en forespørsel om å spille en rolle i dialogen mellom Addis pellanten spurte utenriksministeren direkte om Norge kan Abeba og Asmara, er det selvsagt noe Norge måtte ha vur- være villig til å ta på seg en sånn rolle igjen. Vi fikk ikke et dert seriøst. Det som er helt avgjørende, er at det ikke ender veldig tydelig svar, men jeg fikk i hvert fall et inntrykk av i en krig mellom disse to landene. Det er det siste vi tren- at regjeringen vil vurdere det alvorlig dersom en sånn hen- ger i den regionen. Central African Republic – Den sentral- vendelse skulle komme. Det håper jeg det gjør, og at det er afrikanske republikk – er i ferd med å bryte sammen. Sør- noe man vil se nøye på. Det kan jo bli aktuelt i forbindelse Sudan er midt oppe i borgerkrigslignende tilstander. Man med grensekonflikter mellom Eritrea og nabolandene, noe står i fare for at de ugandiske troppene blir stående i Sør- som potensielt vil kunne bli veldig ødeleggende for hele Sudan. Sudan kan også begynne å forholde seg til at Riek regionen. Machar er i ferd med å gå inn mot oljeområdene i Sør- Så igjen: Takk til interpellanten for å reise debatten, Sudan. Vi har krisen i Somalia som dessverre er forverret og også en takk til utenriksministeren for det jeg oppfatter de siste ukene. Hvis man i tillegg skulle få en konflikt mel- som et seriøst engasjement for området og en villighet til å lom Etiopia og Eritrea, vil det vært enda mer krevende i diskutere disse tingene. denne regionen. Når det gjelder eventuell støtte til ulike sivile samfunns- Sylvi Graham (H) [14:35:09]: Jeg vil også berømme organisasjoner, har jeg merket meg innspillet, men jeg kan interpellanten som tar opp denne saken i Stortinget. ikke si noe konkret om det i dag. Verden er ekspert på å glemme konflikter og konflikt- områder så snart strålene fra pressens lyskastere vender seg Marianne Marthinsen (A) [14:31:21]: Jeg vil først av et annet sted. Nå lyser det på Ukraina, litt bortenfor – i noe alt begynne med å takke interpellanten for engasjementet som kan kalles en begynnende skygge – ligger nå Syria, og for å reise en viktig debatt her i salen. i hvert fall lyser det ikke like skarpt der. Lyskasterne når Engasjementet for frigjøring av Eritrea er noe som jeg heller ikke helt til Sudan lenger, eller Somalia, Haiti eller vagt husker som en sak fra barndommen. Jeg husker så vidt Venezuela, og ikke hver dag til Den sentralafrikanske re- folkeavstemningen om selvstendighet og den påfølgende publikk eller for den del Eritrea. Derfor er denne debatten statsdannelsen. Men siden har Eritrea vært et land som har viktig. fått lov til å utvikle seg i feil retning og nærmest forvitre Eritrea fikk sin uavhengighet i 1993 og har både før utenfor det internasjonale samfunnets flombelysning. og etter hatt problemer og utfordringer i mange tiår, som Gjennom flere år som AUF-er hadde jeg et sterkt enga- interpellanten redegjorde for. sjement i en rekke internasjonale prosjekter. Jeg var ansatt Eritreerne flykter. Det antas, som vi hørte, at så mange som internasjonal rådgiver, og jeg var i mange sammen- som over 300 000 eritreiske borgere kan befinne seg i na- henger inne i diskusjoner som handlet om Afrikas Horn, bolandene. De flykter fremdeles i store tall, som vi vet, men det var veldig sjelden at Eritrea som stat var et tema. også til Norge og utgjorde i fjor den største gruppen av 2014 25. feb. – Interpellasjon fra repr. Nybakk om hva Norge kan gjøre for å bidra til å unngå total 1605 statskollaps i Eritrea, med den destabilisering det kan bety for regionen og Afrikas Horn asylsøkere hit – hele 27 pst. av dem som kom. I slike på menneskerettighetsområdet. Da kommer også resten av situasjoner vet vi at det ofte er de unge, sterke og ressurs- det til å gå bedre. rike som drar, med nettopp de ressursene som et slikt land trenger. Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:40:24]: For alle som Eritrea er et lukket land, et svært lukket land, noe som er opptatt av å sikre at verdens fattige og undertrykte får gjør sitt til et anstrengt forhold både til nabolandene og til del i de grunnleggende menneskerettighetene og et trygt verdenssamfunnet, men det gjør også at situasjonen internt liv, er utfordringene og situasjonen vi ser i Eritrea en stor i landet er anstrengt, for den politiske situasjonen ødeleg- sak. Det er ikke en utfordring der vi har enkle svar, og det ger både landets økonomi og muligheten for et normalt synes jeg også diskusjonen forbilledlig viser, men for med- samfunnsliv. Det er grunn til å tro at president Isaias Afe- menneskene våre i dette konfliktrammede og ufrie landet werki kanskje har innsett dette, og at han forsøker å bedre er det viktig at vi – det internasjonale samfunn – bruker de forholdet til omverdenen. mulighetene vi har for å lede utviklinga i en bedre retning. Det er for så vidt positivt at eritreiske myndigheter har Det er sannelig verdt å drøfte i Stortinget. Derfor vil jeg tillatt en FN-delegasjon å besøke landet for å se på men- starte med å takke interpellanten, representanten Nybakk, neskerettighetssituasjonen. Det er forsiktige steg i riktig for at hun tar opp den krevende utfordringa, og utenriks- retning. Ansvaret for å gå denne veien er først og fremst ministeren for et godt, informativt og reflektert svar på et Eritreas eget, men også verdenssamfunnets ansvar. Sank- vanskelig spørsmål. sjonene mot landet kjennes selvfølgelig, dessverre. Det var store forventninger til og forhåpninger om de- The International Crisis Group – som kjent et faglig mokrati og utvikling da Eritrea i 1993 ble en selvstendig tungt miljø – sa i 2013 at det synes å være en voksende nasjon, både i landet selv og internasjonalt. De vel 20 misnøye i Eritrea med det kontrollerende regimet og med årene som er gått siden da, har i sannhet blitt en skuffende økende politiske og sosiale forskjeller. Jeg mener at inter- historie. Eritrea preges av fattigdom, analfabetisme og en pellanten har rett i at det internasjonale samfunnet kan og rekke andre tegn på feilutvikling. I stedet for framgang har bør spille en rolle for å forhindre ytterligere eskalering av landet havnet i en situasjon der det av noen blir kalt «Afri- vold og problemer på Afrikas Horn. kas Nord-Korea». Regimet har vist seg å være svært auto- The International Crisis Group sa også at det burde ritært. Det kontrollerer politikk, økonomi og rettsvesen. være en bred koalisjon av internasjonale aktører som en- Noen politisk opposisjon tolereres ikke. Det er et stort an- gasjerte seg i problemene i området. For eksempel fore- tall samvittighetsfanger i landets fengsler. De lever i usle slo de, i mars 2013, at EU og USA, sammen med enkel- forhold og ofte uten noen akseptabel behandling av sin sak te andre land som Qatar og Sør-Afrika, som har noe bedre i domstoler. Flere tusen mennesker flykter hver måned fra relasjon til Eritreas regjerende elite, burde kunne få til en denne elendigheten og fra undertrykkelsen. I de utrygge og konstruktiv forandring. overfylte båtene som stadig frakter fortvilte flyktninger fra Det er i alle fall riktig og viktig for oss i Norge å være Afrika og over til Europa, er det ofte mange som kommer opptatt av det eritreiske folkets behov. Det er et kritisk om- fra nettopp Eritrea. råde humanitært sett. Det eritreiske folket har behov for Landet har stort sett vært i konflikt og i en krigslign- et fritt liv, for menneskerettigheter og for en fredelig eks- ende tilstand. Det har få venner i omverdenen. Jeg mener istens. Da er det klart at det eritreiske folket er tjent med det er viktig at Norge deltar aktivt i internasjonalt samar- at landene utenfor, også det norske samfunn, oppretthol- beid for å hindre en total statskollaps i Eritrea, med de føl- der det som er mulig av dialog med regimet. Derfor er det ger det kan få for en allerede hardt prøvet befolkning, og positivt at utenriksministeren bekrefter at det legges opp den destabilisering det kan bety for den konfliktrammede til nye besøk fra Norge, der både innenrikspolitiske for- regionen rundt Afrikas Horn. Det er ikke naturlig med noe hold, som f.eks. menneskerettigheter og pressefrihet, og omfattende tosidig utviklingssamarbeid med et sånt regi- regionale forhold blir berørt. me, men når mennesker er i desperat behov for nødhjelp, Norge har gjennom mange år gjort mye i denne regio- får vi og det internasjonale samfunn behov for å stille opp. nen, og vi bør ikke gi opp det. Jeg har selv – for Redd Så får vi støtte politiske prosesser for å bringe utviklinga Barna – bodd to år i Addis. Jeg kjenner regionen og vet inn på en bedre vei. hvilke fantastiske folk som bor der. Det er bra at uten- Jeg mener situasjonen i Eritrea også mye viser noen av riksministeren forsikrer at vi er villige til å fortsette en de dilemmaene vi har i internasjonal politikk. Menneske- dialog om menneskerettigheter i rammen av FN – eller rettigheter brytes i en rekke land, og det er ofte mange bilateralt – med Eritrea og et fortsatt engasjement for kjappe, enkle svar som går på at vi kan enten bare trek- det eritreiske folket. Vi bør støtte der vi kan, selv om ke ut bistand, trekke oss ut og totalt avvise eller kritise- Norge ikke alene kan hindre en eventuell statskollaps i re situasjonen. Men vi og det internasjonale samfunn kan Eritrea. ikke bare overse menneskene. Vi har et ansvar for å for- Eritrea er som en dominobrikke på det afrikanske horn. hindre diktaturer fra å utvikle seg til å bli nettopp diktatur. Hele regionens stabilitet er med i spillet, og landene på Vi har også et ansvar for å hjelpe de menneskene som bor hornet påvirker gjensidig hverandres sikkerhet. La også i land som har totalitære styrer, og som lever i fattigdom. dagens debatt være et signal til Eritreas myndigheter om Jeg er derfor glad for at regjeringa er aktiv, og at uten- våre forventninger til at de selv også tar ansvar for egen ut- riksministeren understreker at de ønsker å bruke de kana- vikling, og at de leverer konkrete forbedringer, ikke minst lene de ser inn mot Eritrea, opprettholde kontakt, kritise- 1606 25. feb. – Interpellasjon fra repr. Nybakk om hva Norge kan gjøre for å bidra til å unngå total 2014 statskollaps i Eritrea, med den destabilisering det kan bety for regionen og Afrikas Horn re det som skal kritiseres, men også bidra i dialog for å som presenterte Eritrea på mange måter som Afrikas håp. bedre situasjonen i Eritrea, og at en ønsker å støtte opp om Det er jo slett ikke det som har blitt tilfellet. Det har utvik- de internasjonale organisasjonene, som er våre viktigste let seg til et knallhardt ettpartistyre og et sterkt militarisert partnere i arbeidet med å hjelpe folket i Eritrea. samfunn. Som det har blitt påpekt, har Eritrea riktignok en grunnlov fra 1997 som tilsier at det også der skal etable- Jenny Ellaug Følling (Sp) [14:44:23]: I Noreg kan vi res en folkevalgt forsamling, men det har aldri vært avholdt feire 200-årsjubileum for Grunnlova vår. Vi feirar vår uav- valg. Tvert imot er det president Isaias Afewerke som sitter hengigheit, vår fridom, demokrati og sjølvråderett. Vi fei- med den totale kontroll sammen med resten av partiet, for- rar alt det Eritrea ikkje kan feire. Rett nok har Eritrea ei lengelsen av EPLF, det som i dag er PFDJ, og selvfølgelig grunnlov som vart skriven i 1993 og ratifisert i 1997, men den militære ledelsen. det hjelper lite når planlagde nasjonale val vert utsette på Her er det, som man har påpekt, ingen frivillige organi- ubestemt tid, når det berre er eitt parti å velje mellom, og sasjoner. Det finnes ikke uavhengige medier. Det er en slik når ein har eit rettssystem som ikkje er politisk uavhengig. undertrykkelse at rapportene også sier at folk legger be- Som det er sagt i salen, vert Eritrea rekna som eit av grensninger på seg i private samtaler av frykt for å bli for- dei mest totalitære regima, og grensekonflikten med Etio- fulgt. Her er det ingen rettssikkerhet. Man står overfor vil- pia legg ein kraftig dempar på utviklinga. Det er krevjande kårlig fengsling av enhver som mistenkes for å være mot å få til økonomisk utvikling når store delar av arbeidskraf- regimet. Det rapporteres også at tortur er vanlig. ta til kvar tid er i hæren, i militæret eller har flykta, er på FNs høykommissær for flyktninger anslo i 2012 at det flukt, og store delar av befolkninga ikkje har nok mat. var mellom 5 000 og 10 000 politiske fanger i Eritrea. Og Amnesty sin årlege menneskerettsrapport gjev Eritrea som flere har påpekt, er det et stort flyktningproblem. Al- flengjande kritikk. Lista over kva som er forbode, er lang: lerede i dag er det opp til 3 000 som hver måned flykter fra politiske opposisjonsparti, uavhengig og fri presse, organi- Eritrea. De gjør det med betydelig fare for egen sikkerhet. sasjonar. Motsett er militærteneste påbode, og tenestetida Er du under 50 år i Eritrea, er det vanskelig å få utreisetil- kan verte forlengd i det uendelege. latelse, og de som reiser ut, risikerer på mange måter livet Vi høyrer jamleg rapportar om båtar fylte til randa av når de forlater landet. flyktningar som går under og forliser i Middelhavet. Flei- Mange har også vært inne på det vernepliktsystemet re tusen kryssar grensene kvar månad. Det er eit avansert som holder de fleste kvinner og menn i en nærmest perma- nettverk av menneskesmuglarar. Desse eig ikkje skruplar, nent militærtjeneste. Dette er et undertrykkende regime. dei utnyttar menneske på det svakaste, og fortvila pårøran- Bare det at det sammenliknes med Nord-Korea, viser hvor de som bur her i Noreg, vert kravde om løysepengar. alvorlig situasjonen er for eritreerne. Kontrasten til det vi tek for gjeve her i Noreg, er stor. Så er jeg glad for at utenriksministeren tar opp hele Når nokon legg ut på ope hav i ein liten balje, og det er eit situasjonen for eritreere som også flykter. Det er klart at betre alternativ enn å verte verande i heimlandet, fortel det den situasjonen som er på Sinaihalvøya, hvor flyktninger alt om kva forhold desse menneska lever under. Tilhøva i nå holdes i fangenskap og utsettes for utpressing og tortur, Eritrea er alvorlege, som det er understreka her, og teikna på må tas på det største alvor. Nå gjelder ikke dette bare eri- ein stat i oppløysing er mange. Generalane har mykje poli- treere, men dette må tas på det største alvor, som det må tisk makt, og politisk innflytelse og finansielle ressursar er gjøres med situasjonen i Sør-Europa med flyktninger som det stor kiving om. Lista over avhopparar er lang og strek- kommer over fra Nord-Afrika inn til Europa. Lampedusa kjer seg frå titusenvis av soldatar til presidentens høgre hand er blitt et negativt symbol, som Europa og Norge er en del og informasjonsminister og idrettsutøvarar som hoppar av av. Europa og Norge må klare å ta tak i og håndtere situa- under London-OL. På toppen av dette kjem fleire hundre sjonen bedre enn det som gjøres i dag. Det viser også hvor tusen flyktningar. Representanten Nybakk tek opp dei vel- tett utviklingen i vårt eget land er knyttet til den internasjo- dig negative forholda og trekka som er i Eritrea, og det i ein nale situasjonen når eritreere er den største asylgruppen i stat som er ustabil, og der konfliktane herjar. Norge i dag. Kjetil Tronvold, professor ved Universitetet i Oslo, med Det er mange som har påpekt at den eritreiske staten fleire, peikar på ei rekkje av farane ved kollapsen i Eritrea, forfølger eritreere også til de landene de flykter til. Ifølge og terrorgrupper utnyttar dette. Som dei peikar på, er ikkje Freedom House ilegges alle eritreere i utlandet en skatt på nabostatane sterke nok til å tole desse skakingane. Difor er 2 pst. Jeg vet ikke om dette er noe den norske staten kan vi i Senterpartiet glade for at interpellanten i dag set lyset gjøre noe med, men det er klart at dette er også en viktig mot Eritrea og dei forholda som er der. Vi takkar òg for del av det finansielle grunnlaget for regimet i Eritrea. dei utfyllande opplysingane utanriksministeren gav om dei Det som er vanskelig, er: Hva gjør vi? Hva kan Norge tiltaka som vert gjorde der. gjøre? Jeg har ikke noe godt råd annet enn at utenriksmi- nisteren må bruke hele den diplomatiske kompetansen som Ola Elvestuen (V) [14:49:23]: Jeg vil også først rose Norge har, både for å utøve press og påvirke der man kan, interpellanten Marit Nybakk for å ta opp spørsmålet om påvirke Den afrikanske union, innenfor FN, for å påvir- Eritrea i Stortinget, sånn at vi får en diskusjon om det re- ke situasjonen. Det som er viktig å understreke, er at dette gimet og den situasjonen som er i Eritrea. For min egen handler ikke bare om å unngå en statskollaps med de impli- del husker jeg også tilbake til da Eritrea ble selvstendig i kasjonene det har for hele regionen, men det handler like 1993, at vi kunne lese reportasjer og se tv-dokumentarer mye om å klare å bryte opp et knallhardt regime for og på 2014 25. feb. – Interpellasjon fra repr. Marthinsen om å ta et initiativ overfor FN for å sørge for sikkerheten 1607 til de iranske dissidentene i Irak, etter flere angrep på disse fra irakiske styrker vegne av de personene og alle eritreere som bor i Eritrea i hvert fall utenfor Asmara. For store deler av landet har vi dag, slik at de kan få en noe større frihet, og etter hvert at ikke noen full oversikt over den humanitære situasjonen. vi kan få Eritrea over i en retning, slik at de også til slutt får Når det gjelder eritreiske flyktninger, jobber vi nært med en grunnlov som etterleves, og at vi også i Eritrea vil kunne UNHCR, Høykommissæren for flyktninger. se en demokratisk utvikling. Regimet står oppe i en svært krevende situasjon. Det er de som vil mene at dette vil føre til et regimeskifte, for det Marit Nybakk (A) [14:54:42]: Jeg vil takke for en er så pass sterke krefter i Eritrea, selvsagt, som har den hu- veldig god debatt med en seriøsitet som jeg tror er veldig manitære krisen veldig tett inn på seg. Når enkelte tall viser viktig når vi snakker om et problemområde som Eritrea er. at bortimot 60 pst. av folket er underernært, sier det noe om Jeg vil først kommentere noe av det som er sagt om hva vi står overfor. flyktningsituasjonen, og legge til at så vidt jeg nå forstår, Så det vi vil gjøre, er å følge opp situasjonen i Eritrea fra i hvert fall etter det jeg fikk vite i går, har nå Sudan sper- ambassaden i Khartoum i Sudan. Det er Khartoum-ambas- ret grensene i øst for flyktninger. De tar rett og slett ikke saden som nå er sideakkreditert til Asmara, etter at vi la inn flere eritreere. Vi kan jo tenke oss den desperasjonen ned ambassaden. Men vi vil også gjennom Den afrikanske som da vil være der hos disse muslimene i nord. Paradok- union og vår ambassade i Addis Abeba, sammen med FN- set, som jeg vel også nevnte i mitt første innlegg, er at er- delegasjonen i New York og fra Khartoum, følge med på kefienden Etiopia er det landet som nå tar imot flyktninger eventuelle muligheter for at Norge kan være med og styrke fra Eritrea. Som flere har vært inne på, er det i stor grad dialogen i regionen. eritreere som dør i Middelhavet. Representanten Elvestuen Nå er det slik at man har trappet ned den norske bistan- nevnte også det som skjer på Sinaihalvøya. Til Lampedu- den til Eritrea. Det er også som følge av at man la ned am- sa kom det også flest eritreere. Det sto kanskje ikke det i bassaden, og ikke minst på grunn av den situasjonen som alle avisoverskrifter. Uansett hvor de var fra, var dette en er knyttet til menneskerettighetene der. Men jeg antar at jeg gigantisk tragedie som vi håper ikke skjer igjen. har Stortingets støtte for å bidra humanitært med humani- Det internasjonale samfunnet har ingen samlet strategi tære bidrag hvis det er slik at det gir seg anledninger til det, eller kriseplan når det gjelder Eritrea, hvis regimet skulle for den humanitære situasjonen er såpass alvorlig. bryte sammen. Det er viktig, synes jeg, at utenriksminis- teren og den norske regjeringen er en pådriver i FN-sys- Presidenten: Debatten i sak nr. 7 er avsluttet. temet for å fokusere sterkere på utviklingen i Eritrea og ikke minst ta opp flyktningstrømmen. Hva skal man gjøre med den? FNs flyktningorganisasjon, UNHCR, er sterkt S a k n r . 8 [15:01:11] involvert, men de greier ikke dette alene, slik situasjonen er. Interpellasjon fra representanten Marianne Marthin- Sylvi Graham kom med et veldig godt forslag om at sen til utenriksministeren: man burde få en eller annen troika eller firkløver eller hva «1. september 2013 ble Camp Ashraf nord for Bagdad det nå enn måtte være – EU, USA pluss Qatar og andre i angrepet av irakiske styrker. 52 iranske dissidenter som regionen som står Eritrea nær – og prøve å få til forhand- holdt til i leiren, ble massakrert. 7 ble tatt som gisler, og linger både med regimet, men også mellom regimet og op- er fortsatt ikke frigitt. Menneskene bosatt i leiren har krav posisjonen. Det er ingen samlet opposisjon, det er det flere på internasjonal beskyttelse under den 4. Genèvekonven- som har nevnt her, bl.a. Marianne Marthinsen. Men en sjonen, og USA var ansvarlige for sikkerheten i leiren frem slik gruppe land vil kanskje også kunne samtale med op- til 2009 da ansvaret ble overlatt til irakiske myndigheter posisjonen og få opposisjonen til å samarbeide og kanskje etter avtale med FN. 26. desember 2013 ble flyktningleiren påvirke regimet til å sette seg ned med opposisjonen. Camp Liberty i Bagdad, hvor de fleste iranske dissidente- For øvrig vil jeg slutte meg til noe av det siste Elvestuen ne nå holder til, igjen angrepet, med 4 døde og 70 skadde sa om at Norge må bruke all den diplomatiske kompetan- som resultat. sen vi har. Det er min sluttappell til utenriksministeren, Vil regjeringen ta et initiativ overfor FN for å sikre at også med tanke på eventuelt å få til en slik gruppe med land det internasjonale samfunn følger opp sitt ansvar under som kan se på situasjonen i Eritrea. den 4. Genèvekonvensjonen og sørge for sikkerheten til de iranske dissidentene i Irak?» Utenriksminister Børge Brende [14:58:09]: Jeg vil også benytte anledningen til å takke for en meget god og Marianne Marthinsen (A) [15:02:20]: Situasjonen i innsiktsfull diskusjon med en del konkrete innspill, som Iran er alvorlig og kunne helt sikkert vært gjenstand for jeg absolutt skal ta med meg i det videre arbeidet. en egen debatt her i salen i dag. Bare siden nyttår er det Når det gjelder påvirkning i FN-sammenheng, har vi 130 regimekritikere som er hengt i Iran, så utviklingen går i vår FN-ambassadør i New York en av de mer kunn- ikke i riktig retning, den går i feil retning. I dag er det skapsrike når det gjelder situasjonen i Eritrea, og vi har den prekære sikkerhetssituasjonen for iranske dissidenter et sterkt engasjement. Vi følger også opp spørsmålet om å som befinner seg i flyktningleir i Irak, jeg vil ta opp med legge press på eritreiske myndigheter knyttet til ytringsfri- utenriksministeren. het og tilgang for humanitære hjelpearbeidere. I dag er det 1. september 2013 skjedde det en massakre i Camp færre og færre organisasjoner som faktisk har tilgang – i Ashraf. Omtrent 120 tungt bevæpnede og uniformerte 1608 25. feb. – Interpellasjon fra repr. Marthinsen om å ta et initiativ overfor FN for å sørge for sikkerheten 2014 til de iranske dissidentene i Irak, etter flere angrep på disse fra irakiske styrker menn gjennomførte et koordinert militært angrep. 52 men- Vi har et ansvar for at de sju gislene kommer til rette, og at nesker, deriblant flere kvinner, ble regelrett henrettet med de som står bak angrepene, stilles til ansvar. Det kan ikke skytevåpen og eksplosiver. Sju ble tatt som gisler, seks overlates til irakiske myndigheter å etterforske hva som kvinner og én mann, og disse er fortsatt ikke frigitt. Det er skjedde i Camp Ashraf, FN må på banen og få gjennom- uklart hvor de befinner seg. ført en uavhengig gransking og sørge for at saken kommer Menneskene som ble drept, var under internasjonal be- opp for en internasjonal domstol. Og det haster å få sikret skyttelse. De hadde status som flyktninger og asylsøke- bevis, det haster å få gitt de ansvarlige tydelig beskjed om re. De hadde krav på beskyttelse under den 4. Genève- at det internasjonale samfunnet ikke tolererer sånne for- konvensjonen. At disse menneskene – alle var dissidenter brytelser som ble begått i Camp Ashraf 1. september. Der- som hadde flyktet fra det iranske regimet – ikke fikk den som de som står bak, ikke holdes ansvarlig, vil innbyg- sikkerheten som de har krav på, er et internasjonalt ansvar. gerne i Camp Liberty være fullstendig forsvarsløse også i De 52 som ble drept – henrettet – utgjorde mer enn månedene og årene som kommer. halvparten av dem som bodde i den leiren. Det var bare I går var det Iran-seminar på Nobelinstituttet. Det fore- rundt 100 mennesker igjen i Camp Ashraf. De fleste av går også et Iran-seminar her i byen i dag. Der talte pre- de rundt 3 000 som bodde der, hadde blitt flyttet, til sident i National Council of Resistance of Iran, Mary- dels tvangsflyttet, til Camp Liberty i Bagdad. Alle disse am Rajavi. Hun ba norske myndigheter om å gå i bresjen er medlemmer av opposisjonsgruppen People’s Mojahedin for en internasjonal gransking av 1. september-massakren Organization of Iran. Vi vet at medlemskap i den opposi- i Camp Ashraf. Vi vet at Irak var direkte involvert, FN sjonsgruppen er forbudt ved lov i Iran, og de som vender har fordømt massakren, men har ellers ikke gjort noe, jeg tilbake til landet, risikerer både tortur og henrettelse. Det er kom hit for å få den norske regjeringen til å bryte taushe- en høyst reell trussel. De 100 som var igjen i Camp Ashraf, ten, sa hun, fordi Norge har en sterk tradisjon for å kjem- skulle også overføres til Camp Liberty, men de hadde fått pe for menneskerettigheter, fortsatte hun. Jeg skulle gjer- tillatelse til å bli igjen en stund, bl.a. for å rydde opp i en ne hørt utenriksministerens reaksjon på den oppfordringen del praktiske spørsmål. fra Maryam Rajavi. Fram til 2009 var det USA som hadde ansvaret for sik- Så lenge dissidentene oppholder seg i Camp Liberty, kerheten i Camp Ashraf. Den ble overført til irakiske myn- er det internasjonale samfunnet ansvarlig for sikkerheten digheter det året, i forståelse med FN. Det betyr at myndig- deres. Det ansvaret har det internasjonale samfunnet ikke hetene i Irak er forpliktet til å sørge for at leiren er trygg. vært i stand til å oppfylle. Det må legges press på irakis- Siden 2009 har det skjedd en rekke angrep, både på Camp ke myndigheter – selvfølgelig – slik at nødvendige fysiske Ashraf og også på Camp Liberty etter at den ble opprettet. sikkerhetstiltak blir satt i verk. Men når det oppleves sånn Det tragiske her er at angrepet 1. september ikke kom som at trusselen kommer fra myndighetene selv, er det kanskje lyn fra klar himmel. Det føyer seg inn i en rekke angrep, ikke tilstrekkelig. Flere har tatt til orde for en permanent selv om dette har hatt det mest tragiske utfallet. Derfor var FN-tilstedeværelse, alternativt å relokalisere leiren, eller det forutsigbart, og det er lett å si i etterkant at det burde sørge for at disse 3 000 dissidentene får opphold andre ha vært forhindret. Det manglet heller ikke på advarsler om steder. at dette kunne skje. To av de tidligere angrepene er bekref- Situasjonen for disse dissidentene er nå så prekær at det tet utført av irakiske sikkerhetsstyrker, og det er også en har ført til en massiv kampanje fra iranere i eksil over hele rekke indisier som peker i retning av at irakiske myndighe- Europa, også i Norge. Mange representanter på dette huset ter selv var involvert i massedrapet, og at det skjedde i for- har hatt møter med representanter for det iranske eksilmil- ståelse med det iranske regimet med direkte involvering av jøet de siste ukene og sett grusomme bilder av mennesker den iranske Revolusjonsgarden. En uavhengig gransking som har blitt henrettet, mens de skulle vært under interna- har ikke skjedd. sjonal beskyttelse. De bildene taler sitt tydelige språk. De Stillheten etter massakren har vært øredøvende. Det har samme spørsmålene som jeg reiser i stortingssalen i dag, vært en påfallende mangel på reaksjoner fra det internasjo- diskuteres nå i parlamenter i en rekke land. Det er mitt håp nale samfunnet og lite engasjement for å sørge for sikker- at det engasjementet som nå vises, og alt det politiske ar- heten til dem som nå oppholder seg i Camp Liberty. 26. de- beidet som legges ned for å få satt fokus på situasjonen for sember ble også Camp Liberty angrepet, bl.a. med raketter. menneskene som befinner seg i Camp Liberty akkurat nå, Da var det fire døde og minst 70 som ble skadd. Al-Mukh- vil føre til at det internasjonale samfunnet vekkes, og at vi tar-armeen, en irakisk sjiamuslimsk militær gruppe, har tar ansvar for disse menneskenes sikkerhet. tatt på seg ansvaret for det angrepet. Mitt spørsmål til utenriksministeren er derfor: Vil re- Nylig ble flere av de drepte hemmelig begravd uten at gjeringen ta et initiativ overfor FN for å sikre at det interna- familie hadde noen mulighet til å ta farvel. Man kan bare sjonale samfunnet følger opp sitt ansvar under den 4. Ge- spekulere i årsaken til at dette skjedde, men det er i hvert nèvekonvensjonen og sørge for sikkerheten til de iranske fall nærliggende å tro at det er noen som ikke ønsker at dissidentene i Irak? sannheten om hvordan disse drapene ble utført og hvem som sto bak, skal fram i lyset. Utenriksminister Børge Brende [15:10:51]: Regje- Det internasjonale samfunnet har en klar forpliktelse til ringen deler den humanitære bekymringen for sikkerheten å sørge for sikkerheten til de mer enn 3 000 iranske dissi- og leveforholdene til de gjenværende beboerne i Camp Li- dentene som for tiden oppholder seg i flyktningleir i Irak. berty i Irak, som representanten Marthinsen tok opp. Det 2014 25. feb. – Interpellasjon fra repr. Marthinsen om å ta et initiativ overfor FN for å sørge for sikkerheten 1609 til de iranske dissidentene i Irak, etter flere angrep på disse fra irakiske styrker synes å være bred politisk enighet om at det er en grup- å beskytte leiren med ytre vakthold, betongelementer og pe som har krav på beskyttelse og hjelp. Dette er også tilfluktsrom. FNs holdning, og Norge har støttet FNs høykommissær Den inngåtte avtalen mellom UNAMI og irakiske myn- for flyktninger, UNHCR, i arbeidet for å bosette beboere digheter om å overføre alle leirbeboerne fra Ashraf til Li- fra leiren i tredjeland. I forhold til andre vestlige land har berty for videre håndtering av UNHCR, er et godt tiltak. Norge tatt imot et relativt stort antall beboere fra leiren. Gjennom denne avtalen hviler det en forpliktelse på ira- La meg si litt om bakgrunnen for denne situasjo- kiske myndigheter til ansvarlig og human opptreden over- nen. Den iranske opposisjonsbevegelsen National Council for beboerne. FNs engasjement i denne saken har vært et of Resistance med sin væpnede gren Mojahedin-e-Khalq viktig bidrag for å unngå ytterligere eskalering. FN har ty- etablerte seg i Camp Ashraf etter invitasjon fra Saddam delig tilstedeværelse i Camp Liberty ved både UNAMIs Hussein under krigen mot Iran. Etter invasjonen av Irak observatører og UNHCRs personell. i 2003 avvæpnet amerikanerne beboerne i leiren. Iraks UNHCR har iverksatt tiltak for å gjennomføre person- folkevalgte regjering besluttet så høsten 2011 å oppløse lige intervjuer med alle i Liberty som har søkt om flykt- Camp Ashraf. Beslutningen ble bl.a. begrunnet med be- ningstatus. Så langt har ca. 2 400 leirbeboere gjennomgått stemmelser i Iraks grunnlov, som inneholder et forbud mot intervjuer med tanke på klarering for flyktningstatus. FN aktiviteter som innebærer innblanding i andre staters indre ved UNAMI og UNHCR arbeider også for å finne tredje- anliggender. land som er villig til å ta imot leirbeboerne. Dette er også et Det er også viktig å huske på i denne sammenheng hvor omfattende arbeid. Norge vil støtte FN og oppfordre dem ekstremt vanskelig situasjonen i Irak er for alle som er bo- til å fortsette sitt arbeid og sin tilstedeværelse, på tross av satt i landet. Drøyt ti år etter den amerikanske invasjonen at dette har vist seg å være et vanskelig og krevende opp- er sikkerhetssituasjonen i Irak svært vanskelig. Flere hund- drag. Norge har tatt spørsmålet opp gjentatte ganger med re personer blir drept hver måned i terrorangrep. FN rap- UNHCR i Irak og UNAMI. porterer at 7 500 mennesker er drept i Irak i 2013. An- Norge har ved flere anledninger uttrykt bekymring over tall sårede og lemlestede er mangedoblet. Utstrakt bruk av hendelsene i Camp Ashraf og Camp Liberty gjennom de eksplosiver i tettbygde områder utgjør hoveddelen av den siste årene, og de generelt vanskelige livsforholdene for væpnede volden. Syria-krisen bidrar til å forverre situasjo- beboerne i leirene. Fra norsk side har vi først og fremst nen, og irakiske myndigheter sliter med å holde kontroll vært opptatt av den humanitære situasjonen for de 2008 over sitt eget territorium. som bor i leirene. Camp Liberty og Camp Ashraf er blitt angrepet flere Interpellanten legger i interpellasjonen til grunn at per- ganger det siste året. Norge har fordømt disse angrepene soner som er bosatt i leirene, har krav på beskyttelse etter og lagt vekt på irakiske myndigheters ansvar for sikker- den 4. Genèvekonvensjonen av 1949, som regulerer spørs- heten. Irakiske myndigheter skal ha meddelt FN at de har mål knyttet til beskyttelse av sivile i væpnet konflikt, inklu- innført flere nye sikkerhetstiltak for å forhindre tilsvaren- dert bl.a. i okkuperte områder. Disse reglene kommer ikke de angrep. Som den forrige regjeringen, har vi bedt ira- til anvendelse – og dette har også blitt slått fast tidligere – i kiske myndigheter om å iverksette sikkerhetstiltak og yte dagens situasjon i Irak, da det ikke lenger foreligger noen medisinsk hjelp til dem som trenger det. Vi støtter FN okkupasjonssituasjon. Derimot har vi understreket over- i oppfordringen til irakiske myndigheter om å igangset- for irakiske myndigheter at de i henhold til internasjonale te en full gransking av hva som faktisk har funnet sted menneskerettigheter, har ansvar for beboernes sikkerhet. ved de tragiske hendelsene, hvor beboere i Camp Ash- I samsvar med avtalen mellom Irak og FN i desember raf og Camp Liberty har blitt angrepet og mange drept 2011, beholder Irak hovedansvaret for beboernes sikker- det siste året, som representanten Marthinsen også frem- het, noe som også følger av gjeldende menneskerettslige holdt. standarder. UNHCR vurderer her både asylsøkeres status Etter angrepet på Camp Ashraf i september 2013 ble de og bistand med sikte på gjenbosetting. Selv om det ikke resterende beboerne fra Camp Ashraf overført til Camp Li- lenger er naturlig å vurdere situasjonen ut fra 4. Genè- berty, hvor FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR, vekonvensjon, er det ingen tvil om at beboernes sikker- vurderer mulig gjenbosetting i tredjeland. UNHCRs pro- het må respekteres, og Irak må treffe de nødvendige til- sess gjennomføres nå på en tilfredsstillende måte. Natio- tak for å forhindre anslag mot dem eller at de utsettes for nal Council of Resistance og Mojahedin-e-Khalq må på sin folkerettsstridig risiko for forfølgelse. side samarbeide med UNHCR, ved bl.a. å tillate at beboer- I den forbindelse har også EU truffet tiltak for opp- ne som får opphold i tredjeland, faktisk får lov til å forlate nevning av en særlig rådgiver for bistand til EUs oppføl- Camp Liberty. ging, og FNs generalsekretær har oppnevnt en assisterende FN har en viktig rolle å spille og har vært svært aktiv i generalsekretær for arbeidet med gjenbosetting av leirbe- å forsøke å bidra til en løsning av situasjonen i Camp Ash- boerne. Norge vil på bakgrunn av dette fortsette å støtte raf, og nå i Camp Liberty. United Nations Assistance Mis- opp om FNs pågående arbeid for å avvikle Camp Liberty sion for Iraq, UNAMI, har gjennom flere år hatt tett kon- på en måte som ivaretar beboernes sikkerhet og rettighe- takt med ledelsen i National Council of Resistance, MEK ter. og irakiske myndigheter. FNs representanter har tatt flere initiativ for å løse konflikten og bidra til å gjøre den mindre Marianne Marthinsen (A) [15:18:16]: Jeg vil gjerne voldelig. UNAMI har f.eks. oppfordret myndighetene til begynne med å takke utenriksministeren for svaret, som 1610 25. feb. – Interpellasjon fra repr. Marthinsen om å ta et initiativ overfor FN for å sørge for sikkerheten 2014 til de iranske dissidentene i Irak, etter flere angrep på disse fra irakiske styrker var grundig og godt. Jeg er glad for at utenriksministeren selvsagt også vurdere situasjonen for asylsøkere fra denne viser at han tar dette spørsmålet på alvor. leiren. Jeg vil også gi utenriksministeren rett i at sikkerhetssi- tuasjonen selvfølgelig er alvorlig for alle som oppholder Marit Nybakk (A) [15:22:56]: La meg først få takke seg i Irak. Det er en svært krevende situasjon. Så kunne vi interpellanten for at hun la fram denne viktige interpella- selvfølgelig hatt en egen debatt om hvordan det har blitt sjonen. Interessant er det også at interpellasjonen avholdes sånn og hvem som har ansvaret for det. Men utenriksmi- mens Maryam Rajavi er i Oslo. Hun har for øvrig sittet i nisteren viser i hvert fall at han innser at situasjonen er pre- losjen her før i dag. kær for den gruppen av mennesker som vi snakker om her i Så vil jeg takke utenriksministeren for å ha gått så vidt dag, og at disse menneskene lever i en ubeskyttet tilværel- grundig inn i denne saken og for at han er villig til å bidra se så lenge sikkerheten er overlatt til irakiske myndigheter, til å avvikle Camp Liberty på en skikkelig måte. Men det uten at det internasjonale samfunnet tar nødvendig ansvar. forutsetter at disse flyktningene har et sted å dra. Jeg er glad for at ministeren sier at Norge vil fortsette Dette startet våren 2003 – ikke flyktningleiren, men å støtte opp om FNs arbeid for å få avviklet Camp Liberty trakasseringen. Da invaderte USA Irak og fjernet Saddam på en ordentlig måte. Men jeg spurte også helt konkret om Husseins regime. Amerikanerne lovet da å sikre beskyt- sikkerhetssituasjonen til disse menneskene, så lenge de be- telse av de flere tusen iranske flyktningene som var i Sør- finner seg i Camp Liberty, er en sak som utenriksministe- Irak, nær Bagdad. Dette var viktig fordi sjiamuslimene i ren vil ta opp med FN – om han vil ta et direkte initiativ for området alltid har vært alliert med prestestyret i Teheran. I å sørge for at sikkerhetssituasjonen løses også på kort sikt, årene etter 2003 har imidlertid flyktningene i Camp Ash- fordi en avvikling av denne leiren etter all sannsynlighet vil raf og Camp Liberty gjentatte ganger vært utsatt for trakas- ta tid. sering, for plyndring og for angrep fra lokale sjiamilitser, Oppfordring til irakerne, som det ble snakket om her, bl.a. fra Al Mukhtar Army. Som det har blitt sagt her, i de- om å sikre en bedre fysisk sikring, er selvfølgelig viktig. sember 2011 ble FN og den irakiske regjeringen enige om Men som jeg sa i mitt hovedinnlegg: Så lenge det opple- at 3 400 flyktninger skulle flyttes fra Camp Ashraf nordøst ves sånn at trusselen også kommer innenfra, at myndighe- for Bagdad til Camp Liberty. Flyttingen var ferdig i sep- tene selv utgjør en trussel, vil også spørsmålet om et tyng- tember 2012, men 100 mennesker fikk altså lov til å være re FN-nærvær, slik som det iranske eksilmiljøet selv har igjen for å rydde opp. Den 1. september 2013 ble 52 av etterlyst, være aktuelt. Det samme vil spørsmålet om en disse myrdet av en sjiamuslimsk milits. Camp Liberty ble relokalisering være. senest 26. desember 2013 angrepet, og flere mistet livet. Så er det riktig at Norge har tatt imot flere av dem Det sier seg selv at dette er uholdbart. Vi snakker om som har hatt tilhold i Camp Ashraf og Camp Liberty. Det flyktninger med flyktningstatus under beskyttelse av FNs er fortsatt flere tusen som sitter igjen der, og FN gjør et høykommissær for flyktninger. Både FNs høykommissær, omfattende arbeid for å kartlegge om det finnes tredje- altså UNHCR, og Amnesty ber nå verdenssamfunnet gripe land som er villige til å ta imot. Derfor er det også na- inn og sikre beskyttelse av de iranske flyktningene i Irak. turlig å spørre om regjeringen ser det som aktuelt å bidra Flere internasjonale kirkeledere, parlamentarikere og poli- ytterligere gjennom å ta imot flere av disse. tiske ledere har bedt Iraks regjering om å sikre flyktning- Så vil jeg gjerne gjenta at det haster med å få gjen- leirene. Lederen av utenrikskomiteen i det amerikanske se- nomført denne uavhengige granskingen av hva som fak- natet, Robert Menendez, ber om at flyktningene flyttes ut tisk skjedde i Camp Ashraf. Når ofre begraves i hemmelig- av Irak og gis asyl eller flyktningstatus i europeiske land og het på ukjent sted, er det veldig vanskelig å se noen annen USA. motivasjon for det enn å ødelegge bevis. Vi trenger å få Camp Ashraf ble etter invasjonen i 2003 beskyttet av de klarhet i hvem som utførte ordren om at massakren skul- amerikanske styrkene i Irak, USF. Men i juni 2009 ble altså le gjennomføres, og hvem som var involvert i å planleg- ansvaret overtatt av den irakiske regjeringen. Etter det har ge og gjennomføre det angrepet. Norge støtter kravet om leiren og flyktninger blitt trakassert og vært under press for en gransking. Men hvordan skal man konkret følge opp at å forlate Irak, for det er antakelig det som er motivasjonen kravet om gransking faktisk gjennomføres? for trakasseringen. Men det betinger at de har et sted å dra. Mange av flyktningene har sitt opphav i iransk motstands- Utenriksminister Børge Brende [15:21:40]: Som jeg bevegelse. Alle forstår at de ikke kan repatrieres, men Irak også slo fast i mitt innlegg: Irak må treffe de nødvendige er sannsynligvis under press fra regimet i Iran. Det er vik- tiltakene for å hindre anslag mot dem som utsettes for fol- tig at den norske utenriksministeren nå sier at Norge vil kerettsstridig risiko for forfølgelse. Men i den forbindel- bidra til at disse leirene avvikles på en skikkelig måte, og se har også EU truffet tiltak ved oppnevning av en særlig at man finner et sted å formidle disse flyktningene til. Her rådgiver for bistand til EUs oppfølging, og FNs general- vil det være snakk om asylsøkerstatus i flere land i Europa, sekretær har oppnevnt en assisterende generalsekretær for og flere må ta et ansvar. å arbeide med gjenbosetting av leirbeboere. Norge vil også Inne i Iran har altså regimet kunnet fortsette sin under- aktivt på denne bakgrunn fortsette å støtte opp om FNs på- trykking av fundamentale menneskerettigheter, dette i ly gående arbeid for å avvikle Camp Liberty på en måte som av den internasjonale debatten om landets atomprogram. ivaretar beboernes sikkerhet og rettigheter, og vi vil også Bare i januar i år ble 68 mennesker henrettet i Iran. De hen- fortløpende ta opp situasjonen for beboerne. Vi vil løpende rettes for alt fra mord til det å være dømt for å praktisere 2014 25. feb. – Interpellasjon fra repr. Marthinsen om å ta et initiativ overfor FN for å sørge for sikkerheten 1611 til de iranske dissidentene i Irak, etter flere angrep på disse fra irakiske styrker homofili. Amnesty International publiserte 25. november Likevel: UNHCR jobber med å få land til å ta imot 2013 en lang liste over politiske fanger og menneskeret- flyktninger, og Norge har – som det ble sagt – tatt imot en tighetsaktivister i iranske fengsler. Det er advokater med del av dem. Fortsatt er det vansker. Meldinger kan tyde på dommer på 13 år for å ha spredd propaganda mot systemet, at det bl.a. kan skyldes at irakiske myndigheter arbeider ak- det er journalister, det er fagforeningsrepresentanter som tivt for å hindre at land i regionen vil ta imot flyktninger fra sitter med dommer på inntil seks år for det samme. Vi vet Camp Liberty. at kvinner blir systematisk diskriminert, at kvinners vitne- Det er heller ingen tvil om at dette er et svært krevende mål teller 50 pst. av menns i en rettssak. Vi kjenner til un- oppdrag for FN, og jeg oppfatter også at FNs rolle har dertrykkingen av religiøse minoriteter, ikke minst sunni- blitt diskutert. FN arbeider under vanskelige forhold i Irak. muslimer, i tillegg til kristne, og vi kjenner til den ekstreme Oppgaven er å sørge for dialog mellom partene, yte bistand undertrykkingen av kurdere og balutsjere i Iran. til å gjenoppbygge og utvikle landet etter mange år med Det finnes mange iranske flyktninger over hele verden, krig og møte de behovene som er der, både humanitært og også i Norge. Men de som nå trenger vår støtte, er flyktnin- på annet vis. gene i Sør-Irak. Jeg håper derfor at den norske utenriksmi- FN har vært tydelig og vil også framover i kraft av sitt nisteren vil lykkes i å bidra til å få disse ut av Irak. engasjement i Irak måtte ta hensyn også til situasjonen i Camp Liberty og ikke tillate at det skjer tilsvarende over- Elin Rodum Agdestein (H) [15:28:15]: Jeg vil også grep som det vi har sett bl.a. i Camp Ashraf. Mye gjenstår takke interpellanten for å ha satt temaet på dagsordenen, før man kan si at situasjonen for dem som oppholder seg og utenriksministeren for et godt og fyllestgjørende svar. i Camp Liberty er akseptabel. Derfor må vi fortsatt støt- Jeg er glad for at utenriksministeren er så tydelig i å un- te FNs rolle i denne saken og oppfordre irakiske myndig- derstreke at Norge står bak FNs arbeid og tar avstand fra heter til å forebygge, etterforske og reagere på menneske- voldshandlinger og angrep på flyktningleirer i Irak, og vi rettighetsbrudd og angrep på Camp Liberty, og også støtte deler naturligvis også bekymringen når det gjelder den hu- kravet om granskning. manitære situasjonen. Både under den forrige og den sit- Til slutt, som det ble sagt i den forrige interpellasjons- tende regjeringen har Norge fulgt forholdene i Camp Li- debatten: I et nyhetsbilde som preges av et utall av regio- berty og den tømte Camp Ashraf. Det er gjentatte ganger nale kriser og konflikter med til dels stor grad av brutalitet, blitt reagert fra norske myndigheter når det har vært meldt humanitær nød, forfølgelse og andre brudd på menneske- om voldsbruk mot og i campene. rettighetene, er det ofte veldig vanskelig å beholde søkely- Det er også grunn til å se på andre konflikter generelt set på konflikter som isolert sett fortjener det. En kontinu- internt i Irak og graden av mistillit som råder mellom ira- erlig internasjonal oppmerksomhet er derfor nødvendig. I kiske myndigheter og opposisjonen. Når man ser på den så måte er denne interpellasjonen et prisverdig initiativ. utviklingen som er i Iraks nabolag, og særlig i Syria, er det grunn til bekymring for spinn-off-effekter. Alle gode Astrid Aarhus Byrknes (KrF) [15:33:06]: Eg vil også krefter i Irak er derfor nødt til å handle og samhandle og starta med å takka interpellanten, Marianne Marthinsen, handle ansvarlig for å unngå uønskede scenarioer. for at ho har teke opp denne saka og utanriksministeren for Rapporter om den humanitære situasjonen i området hans grundige svar, og for at ein no deler den bekymrin- i Irak og de alvorlige hendelsene for øvrig er det liten ga som ein har for dei iranske politiske flyktningane som grunn til å betvile. De er godt dokumentert gjennom de i dag sit i Camp Liberty i Irak. Det vi drøftar, er ei ut- få mediene som har tilgang, og gjennom FN, UNHCR. sett gruppe flyktningars behov for beskyttelse, etter at dei Eksempler når det gjelder Camp Liberty, er svekket be- har blitt utsette for gjentekne angrep som har drept og såra skyttelse av leirene, en hindrer at mat og nødutstyr kommer mange. Det er viktig å forbetra tryggleiken i Camp Liber- inn, og evakuering til tredjeland blir hindret. ty så lenge Camp Liberty er i funksjon. Eg merkar meg at Det har samtidig blitt lagt til grunn at sikkerheten i cam- også utanriksministeren er av den meining. pene først og fremst er irakiske myndigheters ansvar. Re- Det er i dag 26 år sidan medlemmane i den demokratis- gjeringen i Irak har akseptert fullt ansvar for sikkerheten ke opposisjonsrørsla i Iran blei politiske flyktningar i Irak. til flyktningene fra forflyttingen fra Camp Ashraf og gjen- Då USA angreip Irak i 2003, tok dei kontroll over Camp nom oppholdet i Camp Liberty. Avtalen innebærer også at Ashraf, og det blei igangsett etterforsking av alle dei om- ingen skal bli tvangsmessig returnert til Iran eller bosatt i kring 3 400 flyktningane som fanst i leiren. Bakgrunnen tredjeland mot sin vilje. for dette var påstanden frå Iran om at dei var terroristar. In- Det er derfor rett at regjeringen fortsatt har som sin tervjuprosessen tok 16 månader. Etter at han var avslutta, strategi å støtte FNs arbeid i området, som innebærer poli- fekk samtlege status som FN-flyktningar under den 4. Ge- tisk, samfunnsbyggende og humanitær hjelp gjennom UN nèvekonvensjonen. Praktisk sett var det USA som stod for Assistance Mission for Iraq, UNAMI. Rollen til UNAMI dette. USA tok ansvaret for tryggleiken deira frå og med i denne prosessen er å overvåke menneskerettighetene og 2003 til 2009 og skreiv ut personlege tryggingsgarantiar den humanitære situasjonen gjennom relokaliseringer og til kvar og ein av dei. Dei siste åra har dei ikkje fått den sørge for en døgnet-rundt-overvåking i Camp Liberty. Det beskyttelsen dei har krav på. er liten tvil om at det har vært svært krevende for UNAMI Frå 2009 og fram til no har det blitt gjennomført tre å sikre at overflyttingen til Camp Liberty skjedde uten massakrar i Camp Ashraf – den første i juli 2009, den voldsbruk, og sikkerheten i leiren for øvrig. andre i april 2011 og no sist 1. september 2013, då 52 blei 1612 25. feb. – Interpellasjon fra repr. Marthinsen om å ta et initiativ overfor FN for å sørge for sikkerheten 2014 til de iranske dissidentene i Irak, etter flere angrep på disse fra irakiske styrker drepne. Dette er ei utfordring for verdssamfunnet. Også vi, plass ei uavhengig gransking, og ein må leggje press på Noreg, og andre nordiske land må ta ansvar for å kjem- myndigheitene via FN. Det er avgjerande at ein får avvikla pa for at desse menneska får den beskyttelsen som dei har Camp Liberty på ein måte som sikrar dei som er der. krav på. Det er godt at utanriksministeren tek dette på alvor og I løpet av 2012 blei dei fleste flyktningane flytta over til seier at Noreg vil bidra til at ein gjennom FN kan ta desse Camp Liberty, like ved flyplassen i Bagdad. Heller ikkje forholda på alvor. der er dei trygge. Det har vore gjennomført fire rakettan- grep mot Camp Liberty. Marianne Marthinsen (A) [15:40:46]: Jeg vil gjerne Så har utanriksministeren svara veldig godt på dei takke for debatten. Jeg mener det har vært en god debatt, spørsmåla som interpellanten hadde, og som eg også vil ut- og den signaliserer, naturlig nok, at det er et samstemt stor- fordre ministeren på. Men eg vil avslutningsvis poengtera ting som fordømmer angrepene, både på Camp Ashraf og at det er viktig at vi får ei internasjonal etterforsking av på Camp Liberty, og som stiller seg bak FNs arbeid for å det som skjedde ved dei ulike militære angrepa på Camp få til en avvikling av Camp Liberty og en varig løsning for Ashraf og Camp Liberty, særleg massakren i Camp Ash- de menneskene som i dag bor der. raf 1. september i fjor. Ei slik etterforsking kan ikkje med Representanten Nybakk viste til at UNHCR nå ber det truverde utførast av den irakiske regjeringa aleine. Ho har internasjonale samfunnet om å gripe inn og sikre mennes- allereie svikta sitt ansvar for å beskytta desse flyktningane. kene i Camp Liberty, og det gjør de jo fordi situasjonen blir Det gjer at resten av verdssamfunnet må ta sitt ansvar for å stadig mer prekær. Representanten Aarhus Byrknes nevn- bidra til at desse utsette flyktningane får den beskyttelsen te at det har vært fire rakettangrep mot Camp Liberty bare dei har krav på. Dette vil eg oppfordra regjeringa til å gjera. den siste tiden. Gjennom debatten har det blitt reist flere problemstil- Jenny Ellaug Følling (Sp) [15:36:44]: Takk til repre- linger. En av dem er hvordan vi på kort sikt skal sikre de sentanten Marthinsen, som tek opp eit veldig viktig tema. ca. 3 000 menneskene som holder til i Camp Liberty. Det Hendingane som representanten viser til, er både fæle og handler både om press på irakiske myndigheter for å gjøre uakseptable. de fysiske sikringene bedre, og også om muligheten for Marthinsen peiker på fleire tilfelle der eksiliranarar bu- større internasjonal tilstedeværelse. Det er, naturlig nok, sette i Irak har vore utsette for heilt uakseptable brot på svært svekket tillit til irakiske myndigheters både evne og menneskerettane. Tryggleiken til iranske dissidentar i Irak vilje til å beskytte disse menneskene blant de iranerne som er ikkje godt nok vareteken. befinner seg i leiren. Situasjonen er med jamne mellomrom tema i media. In- Et annet spørsmål er hvordan vi kan bidra til at de syv ternasjonale organisasjonar uttrykkjer bekymring og krev gislene, seks kvinner og én mann, som har vært gisler siden handling. Pårørande i Noreg fortel at dei er redde for slekt- 1. september 2013, frigis. ningane og venene sine. Ein norsk-iransk lege fortalde i Det tredje spørsmålet dreier seg om hvordan Norge kan Aftenposten om sin eigen far, som sist var sett i Camp Ash- bidra til å få en rask, uavhengig etterforskning av angrepet raf. Då USA hadde ansvaret for leiren, kunne dei ha te- på Camp Ashraf. Jeg håper, ja faktisk ber om at regjeringen lefonkontakt. Etter at Irak overtok ansvaret, vart all kom- er offensiv og ikke bare nøyer seg med å slutte seg til FNs munikasjon med omverda broten, fortel han. Ein kan berre fordømmelse, men tar konkrete grep for å bidra til at cam- tenkje seg den bekymring og redsel som ein har når ein pen kan avvikles – det innebærer at tredjeland er nødt til å ikkje eingong veit kva som skjer. ta ansvar – og ikke minst sørger for at man får framdrift, at Hendingane som vert kjende gjennom media, er ikkje det faktisk gjennomføres en uavhengig granskning. eigna til å dempe bekymringane. I september 2013 vart 52 Jeg er veldig glad for at representanter fra flere partier iranske dissidentar brutalt drepne i Camp Ashraf. Dei som gjennom debatten har understreket at dette er helt nødven- observerte dette, fortalde om forferdelege scenar: Fleire av dig å få på plass. Det haster. Bevis ødelegges. Dette arbei- ofra vart arresterte, sett på handjern og deretter regelrett det må i gang, og jeg håper det er et signal som utenriks- avretta. I tillegg til dei 52 som vart drepne, er 7 bortfør- ministeren tar med seg fra denne salen i dag. te. Amnesty og andre fryktar at dei risikerer både tortur og tvangsretur til Iran. Som interpellanten viser til, er dei M a r i t N y b a k k hadde her overtatt presidentplas- framleis ikkje komne til rette, og det er god grunn til å vere sen. bekymra. Også menneska i Camp Liberty har vorte angripne. Utenriksminister Børge Brende [15:43:33]: Det Denne leiren husar om lag 3 000 eksiliranarar, som ved synes å være bred politisk enighet i Norge om at den grup- fleire anledningar har vore utsette for overgrep, under be- pen som vi i dag har diskutert, har krav på beskyttelse, og skyttelse. Men deira redning er at verdssamfunnet set at det er et stort humanitært behov. Regjeringen deler den søkjelyset på dei, og at verdssamfunnet grip inn. humanitære bekymringen – og behovet for sikkerhet. Organisasjonar som UNHCR og Amnesty har fordømt Vi kan ikke frita Irak, for Irak har ansvaret for å beskyt- angrepet på det sterkaste og uttrykkjer bekymring for dei te borgere på sitt territorium og etterlevelse av menneske- som framleis er busette i leiren. Det har òg norske styres- rettighetene. Dette har vi tatt opp gjentatte ganger, og det makter, som vi har høyrt i salen i dag. Myndigheitene må vil vi fortsette å gjenta, både bilateralt overfor Irak og også etterforske dei skuldige og stille dei til ansvar. Det må på i FN-sammenheng. 2014 25. feb. – Endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) 1613

Irak er ikke et okkupert område, som jeg sa innled- være en nettoordning. Det betyr at uførepensjonen skal be- ningsvis, og heller ikke i krig. Det er derfor ikke en situa- regnes som en selvstendig ytelse, og beregningen skal ver- sjon hvor den fjerde Genèvekonvensjon kommer til an- ken være knyttet til beregningen av alderspensjon i tjenes- vendelse. Dette har også vært den tidligere regjeringens tepensjonsordningen eller til beregningen av uføretrygd i politikk, og det er denne regjeringens holdning. Dette er folketrygden. Begrunnelsen for forslaget er bl.a. at dette mer et legalt spørsmål enn politikk. Dette er også FNs skal gi et enklere regelverk. Dette har fått bred støtte fra holdning, noe som er uttrykt en rekke ganger, ikke minst både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden i høringspro- fra FNs høykommissær for flyktninger, António Guterres, sessen. Det bidrar til at samordningsreglene faller vekk og som har oppfordret Irak til å ta ansvar for sikkerheten. gjør beregningene mer forståelige for pensjonsmottakerne. Norge har støttet UNHCRs arbeid for å bosette beboe- Komiteen har også merket seg med interesse at det i re fra leiren i tredjeland. Norge har, som jeg sa, tatt imot høringsprosessen har vært en velvilje til at uføreordningen et relativt stort antall beboere fra leiren i forhold til andre kan bli en ren forsikringsordning i framtiden. Det har både vestlige land. arbeidstakersiden, arbeidsgiversiden og finansnæringen på Jeg tar med meg de politiske signalene som har kom- ulike måter sagt at de kan være positive til under gitte vil- met fra Stortinget i dag. Jeg vil også, når jeg har politiske kår og dersom det kommer en grundigere vurdering. Her samtaler i regionen, og også med FN, minne om den helt imøteser komiteen en egen sak til Stortinget på egnet måte. uakseptable humanitære situasjonen i denne flyktninglei- Komiteen forutsetter at regjeringen kommer tilbake til ren, men også behovet for å finne løsninger for disse men- Stortinget med en utredning for en vurdering av felles neskene som lever under stor usikkerhet, og som har sett ordninger mellom privat og offentlig sektor basert på en groteske handlinger i leiren og i sin nærhet. forsikringsordning, og ikke bare den ene eller den andre modellen. Presidenten: Sak nr. 8 er dermed ferdigbehandlet. Komiteen er også fornøyd med at regjeringen fore- slår at det innføres et formelt skille mellom den midlerti- dige og den varige uførepensjonen. Det er en nødvendig S a k n r . 9 [15:45:45] opprydning. Det er også viktig at det brukes felles sykdomsbegreper Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endrin- i de ulike pensjonsordningene. Det er viktig for å sikre like ger i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover rettigheter og for å sikre at begrepene er vitenskapelig ba- (ny uførepensjonsordning) (Innst. 126 L (2013–2014), jf. sert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. På denne Prop. 202 L (2012–2013)) bakgrunn har komiteen støttet at det tas inn en bestemmel- se om at folketrygdens sykdomsbegrep legges til grunn i Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomite- alle de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene. en vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 mi- En annen endring som Stortinget i dag inviteres til å nutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av vedta, er at det i ny uføretrygd i folketrygden er vedtatt at regjeringen. uføretrygden faller vekk dersom arbeidsinnsatsen trappes Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til re- opp slik at inntekten utgjør mer enn 80 pst. av inntekten før plikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg uførhet. fra partienes hovedtalere og medlemmer av regjeringen Komiteen mener at det også i offentlig sektor bør være innenfor den fordelte taletid. en nedre grense for størrelsen på det inntektsbortfallet Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta- tjenestepensjonene skal dekke, og dermed også en nedre lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil grense for uførhet. Komiteen mener også at dette vil være 3 minutter. en administrativ forenkling – og støtter forslaget. – Det anses vedtatt. Det har vært diskusjon i komiteen om ulike merkna- der. Blant annet mener flertallet, Høyre, Fremskrittsparti- Arve Kambe (H) [15:46:56] (ordfører for saken): et og Venstre, at proposisjonen legger opp til svært høye Først av alt har jeg lyst til å takke komiteen for et godt sam- kompensasjonsgrader i uføreordningen i offentlige tjenes- arbeid. En takk også til statsråden for gode svar på gode tepensjonsordninger, i noen tilfeller over 100 pst. Samord- spørsmål underveis i den samme prosessen. ningsreglene er utformet slik at ikke alle ytelser fra folke- Dette er en proposisjon som først ble fremmet av Stol- trygden trekkes fra ved samordning. Dette innebærer at tenberg-regjeringen den 4. oktober i fjor. Den ble opprett- alle med full tjenestetid vil få utbetalt mer enn 66 pst. av holdt av Solberg-regjeringen nå på senhøsten. Vi avholdt tidligere inntekt i samlet uførepensjon, og at gjennomsnit- høring i Stortinget den 9. januar, og komiteen har mottatt tet for denne gruppen har en kompensasjonsgrad på om lag en rekke innspill. 73 pst. Det er nå en enstemmig komité i en svært viktig pen- Regjeringen har i Sundvolden-erklæringen sagt at man sjonssak, og jeg legger vekt på brede flertall i saker som vil gå gjennom dagens velferdsordninger for å sikre at gjelder oppfølging av pensjonsforliket på Stortinget. Det det lønner seg å jobbe og fortsette arbeidslinjen. Flertal- er min ambisjon som komitéleder at det skal fortsette i let sier i komiteens innstilling at vi legger til grunn at framtiden. en slik gjennomgang også vil inneholde en vurdering av I proposisjonen foreslås det at ny uførepensjon skal kompensasjonsnivåene i det samlede uføreregelverket. 1614 25. feb. – Endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) 2014

Det var også en diskusjon i komiteen, i merknadsform, å bli sånn i framtida. Hittil har det vært et problem ved at om barnetillegget. Det legges inn en begrensning på 6 G, personer som jobber på samme arbeidsplass, men som er som er en innstramming. Samtidig får vi en annen inn- omfattet av to forskjellige typer offentlig tjenestepensjons- stramming ved at samlet barnetillegg ikke gis for mer enn ordninger, kan komme helt ulikt ut når det gjelder å søke tre barn, mens det i dag ikke er noe tak. om de rettighetene de faktisk har. Noen har en mye leng- I regjeringsplattformen har regjeringen sagt at når man re foreldelsesfrist enn andre. Hittil har det vært løst på en skal ha en gjennomgang av dagens velferdsordninger, skal ganske lempelig måte gjennom praksis i Statens pensjons- man også utrede barnetillegget. Dermed har vi lagt inn en kasse. Så har vi fått tilbakemeldinger om at Statens pen- egen merknad på det i saken. sjonskasse har varslet en strengere praksis fra 2015, når de Komiteen er ellers svært opptatt av arbeidslinjen, og at nye lovbestemte ordningene trer i kraft. Arbeiderpartiet er det legges opp til løsninger som gjør det enklere å kom- veldig fornøyd med at statsråden har presisert at det ikke binere uføretrygd og arbeidsinntekt i framtiden. På denne er lagt til grunn at det skal skje noen praksisendring når bakgrunn støtter komiteen proposisjonen som er forelagt det gjelder de unntaksbestemmelsene som finnes i Statens oss fra regjeringen. pensjonskasse fra foreldelseskravet, sånn at praksis skal fortsette som i dag. Derfor er vi beroliget. Lise Christoffersen (A) [15:52:22]: Saksordføreren De ansattes organisasjoner har også gått imot at med- har redegjort helt greit for denne saken om ny uførepen- regnet tjenestetid skal reduseres fra 70 år til 67 år. Vi støt- sjonsordning i de offentlige tjenestepensjonsordningene, ter forslaget fra regjeringa, men vi har bemerket at i hvert nærmere bestemt de lovbestemte – og det er kanskje en fall foreløpig er uførepensjonister delvis skjermet for le- viktig presisering å ha med seg. vealdersjustering. Vi håper at det fortsetter, og at flertallet Som saksordføreren sa, ble saken i sin tid fremmet av velger å ikke kutte i uførepensjonen, som man har varslet Stoltenberg II-regjeringa, og er også anbefalt behandlet av på det punktet. den nye regjeringa, så det er en enstemmig komité som har Helt til slutt, som saksordføreren også var inne på: For levert innstilling i saken. Jeg skal derfor ikke bruke tid på noen inntektsgrupper er det svært høye kompensasjons- å gjenta det som saksordføreren allerede har sagt – bare grader – ja. Arbeiderpartiet er imidlertid ikke like bekym- knytte noen korte kommentarer til de merknadene der vi ret som flertallet, fordi dette gjelder folk med svært lave ikke er helt samstemte. inntekter – så lave at verken den lønna en hadde tidligere Jeg sa at det er en viktig presisering at dette gjelder eller pensjonen, neppe er veldig attraktiv. Det er i hvert fall de lovfestede tjenestepensjonene, og vi kan alle sammen ikke det som vil hindre folk i å gå tilbake til yrkeslivet. Det mene at det er en fordel med like ordninger i hele den of- skal lønne seg å jobbe, men vi er ikke der at vi vil gå løs på fentlige sektor, men når det gjelder de andre ordningene i barnetillegget. Barnetillegg er dessuten ikke noen livslang offentlig sektor – som ikke omfattes av de lovbestemte – er ytelse, så vi er ikke like bekymret for det og ønsker ikke at de tariffestet. Vi har tillatt oss å påpeke det, for det betyr det skal skje endringer på det området. at vi ikke har full handlefrihet når det gjelder de framtidi- ge ordningene innenfor det som er et område for forhand- Presidenten: Det blir replikkordskifte. linger mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Arbeiderpartiet har også gått en ekstra runde under ko- Tor André Johnsen (FrP) [15:57:42]: Nå var repre- mitébehandlinga rundt kompensasjonsnivået i de nye ord- sentanten fra Arbeiderpartiet i avslutningen av sitt innlegg ningene – beregningsgrunnlaget som er lagt til grunn inne på det jeg skal ta opp. – fordi det var innspill som kom fra alle de ansattes orga- På side 28 i Prop. 202 L for 2012–2013, figur 4.2, fram- nisasjoner under vår høring. Organisasjonene hadde også går det at dagens kompensasjonsgrader for uførepensjon noen forslag til endringer som vi har bedt om å få kost- er opp mot så mye som hele 150 pst. Nå justeres dette ned, nadsberegnet. Vi ba også om kommentarer til innspill som men fortsatt er det, som flertallet i komiteen påpeker, svært vi har fått om endringer i 80 pst.-regelen, fordi ulike kom- høye kompensasjonsgrader. Mindretallet prøver – som jeg binasjoner av inntekter fra private og offentlige arbeidsgi- ser det – å bagatellisere denne høye kompensasjonsgraden vere i noen tilfeller kunne gi utbetaling for inntektsbort- med at det kun gjelder noen få personer som også har svært fall under 20 pst., mens personer med inntektsbortfall over lavt kompensasjonsgrunnlag. 20 pst. faktisk kunne få null utbetaling. Jeg understreker Jeg lurer litt på: Hvor er logikken i at en som slutter å at det gjelder fra de offentlige tjenestepensjonsordninge- arbeide, skal få mer penger som ufør enn om han fortsatt ne. hadde vært i jobb? Da lurer jeg også på om Arbeiderpartiet Nå ligger svaret på spørsmålene fra statsråden ved inn- mener at dette er forenlig med arbeidslinjen? stillinga, og det svaret viser at spørsmålene vi har reist, er spørsmål som har vært vurdert. Det er konkludert med at Lise Christoffersen (A) [15:58:31]: Som jeg sa i mitt det er samlet inntekt som bør legges til grunn, og vi slutter innlegg, eller som jeg i hvert fall indikerte: Hvis så høye oss til det. kompensasjonsgrader hadde vært gjennomgående i syste- Et viktig poeng som jeg har lyst til å framheve særskilt, met, hadde det vært noe feil med systemet. Man må prøve er at i de lovbestemte og i de tariffestede ordningene er å balansere, for det gjelder bare noen få, og det gjelder dem det en ulik foreldelsesfrist for å framsette krav, og den kan med lave inntekter. være ganske betydelig. Det er sånn i dag, og det kommer til Man må prøve å balansere sånn at man også får et over- 2014 25. feb. – Endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) 1615 siktlig system som det er mulig å begripe uten å måtte gå som ikke blir uføre. En enstemmig komité er enig med re- til mange tekniske justeringer for at det skal bli akkurat lik gjeringen i at dette er urimelig. Det er tross alt ikke vanlig å kompensasjonsgrad for alle. arbeide utover 67 år, så hvor er logikken i at alle uføre auto- Som jeg sa, er vi ikke så veldig bekymret når verken matisk skal få opptjening som om de faktisk hadde vært i lønna eller den pensjonen man får i framtida, er noe veldig arbeid helt fram til 70 år? å rope hurra for – at det er det som hindrer at folk kommer Andre viktige tiltak for å bidra positivt til arbeidslin- seg tilbake til yrkeslivet. jen er at noen urimelig høye kompensasjonsgrader reduse- res. Normen for offentlige pensjoner er at man får utbetalt Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet. 66 pst. av tidligere inntekt i pensjon. Flere i privat virksom- het får faktisk ikke engang så mye som 66 pst. Kompen- Tor André Johnsen (FrP) [15:59:44]: I denne saken sasjonsgraden for uføre fra offentlig tjenestepensjonsord- om ny uførepensjonsordning er det et bredt politisk flertall, ning kan faktisk ligge på over det dobbelte av 66 pst., opp som faktisk er enige om det meste. Det er kun på noen få mot hele 150 pst. punkter at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har funnet Jeg har lyst til å tillate meg å påpeke – litt tilbake til re- det nødvendig å skrive egne merknader. plikken min i stad – at jeg ikke helt forstår hvordan de rød- Saken følger opp pensjonsforliket, som Fremskrittspar- grønne kan forsvare at man skal få en økt kompensasjons- tiet for øvrig ikke var med på. Fremskrittspartiet var som grad som ufør i forhold til at man er arbeidsfør. Får man eneste parti i Stortinget imot innføringen av ny alderspen- for høye kompensasjonsgrader, innebærer det en risiko for sjon i folketrygden. Fremskrittspartiet ønsket ikke å kutte at arbeidslinjen svekkes. Komiteens flertall påpeker at selv opptjente rettigheter for folk flest. Reformen er begrunnet om det er foreslått en reduksjon i forhold til det som er van- i at det er nødvendig å justere ned utgiftsnivået fordi antal- lig i dag, legger proposisjonen fortsatt opp til svært høye let pensjonister øker sterkt i tiden framover, og at utgiftene kompensasjonsgrader. til helse og omsorg også vil øke sterkt. Følgelig er komiteens flertall veldig tilfreds med at Siden Fremskrittspartiet gikk mot pensjonsforliket, har Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen, basert på regjerings- det ikke nødvendigvis vært gitt at vi skulle stille oss på plattformen, skal gjennomgå dagens velferdsordninger for flertallets side i saker som følger opp forliket. Men de se- å sikre at det skal lønne seg å jobbe. Flertallet, bestående nere års utvikling, med et økende antall pensjonister og av Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet, legger til grunn mennesker som forlater arbeidslivet og går over i varig at en slik gjennomgang også vil inneholde en vurdering av uføretrygd, er bekymringsfull. Jeg vil samtidig understre- kompensasjonsnivået i det samlede uføreregelverket. ke at personer som på grunn av sykdom, skade eller lyte ikke er i stand til helt eller delvis å delta i arbeidslivet, selv- Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte. følgelig skal gis en inntektssikring fra samfunnet som gjør det mulig å ha en verdig tilværelse. Det er nettopp en slik Lise Christoffersen (A) [16:04:58]: Siden Frem- inntektssikring Prop. 202 L for 2012–2013 skal sørge for skrittspartiet ofret en replikk på meg, får jeg vel gi en at blir utformet på en best mulig måte. tilbake. Regjeringspartiene vil legge til rette for at uføre skal Representanten startet innlegget sitt med å si at det ikke kunne ta i bruk restarbeidsevnen ved å gjennomføre uføre- er noen selvfølge at Fremskrittspartiet stiller seg bak pen- reformen. Det vil være et mål at uføregraden i hvert til- sjonsforliket. Det skjønner jeg for så vidt, for Fremskritts- felle skal reflektere den reelle arbeidsevnen, og at gradert partiet gikk ut i valgkampen og kalte pensjonsreformen for uføretrygd skal tas i bruk i langt større grad enn i dag. Det et pensjonsran – eller om det var pensjonistran, det husker legges det nettopp opp til i denne saken. jeg ikke akkurat i farta. Blant annet vil det bli enklere å ha delvis uføregrad når Men den beslutninga, at Fremskrittspartiet står bak alle i yrkesaktiv alder blir beskattet etter de samme reglene. pensjonsforliket, ble vel tatt på Sundvolden. Så det er vel Det vil også være ønskelig med likere regler for de ulike ikke noen tvil nå om at Fremskrittspartiet i den fireårspe- uføretrygdeordningene. rioden vi er inne i, stiller seg bak det forliket? Prop. 202 L for 2012–2013 viser at det er fullt mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Det er først og fremst vik- Tor André Johnsen (FrP) [16:05:47]: Takk for spørs- tig for å sikre at de som har en reelt nedsatt arbeidsevne, målet. Det er helt riktig som representanten fra Arbeider- får et verdig liv. Et verdig liv består i at man har en stø- partiet sier: Det er ingen tvil om at Fremskrittspartiet stil- dig økonomisk plattform, men også at man gis mulighet til ler seg bak forliket. Det er en del av enigheten vi har med å benytte sin restarbeidsevne for på den måten å kunne ta de andre borgerlige partiene. Men i innlegget mitt min- del i arbeidslivet. Samtidig er det meget viktig å stimulere net jeg om at historisk sett, med Fremskrittspartiets grunn- til at det skal lønne seg å jobbe – dette for at enkeltmen- holdning, var vi skeptiske til hele forliket. nesket skal kunne realisere seg selv, men like viktig for at velferdssamfunnet skal forbli bærekraftig. Lise Christoffersen (A) [16:06:16]: Da har jeg lyst til Det tas flere grep for å bygge opp under arbeidslinjen. å komme inn på det som jeg selv fikk et spørsmål om, for Øvre aldersgrense for å være uførepensjonist endres fra 70 representanten var i sitt innlegg også inne på det og stilte til 67 år. Komiteen påpeker at med dagens regelverk får de faktisk et spørsmål om hvordan de rød-grønne kunne for- som blir uføre, medregnet en lengre tjenestetid enn dem svare kompensasjonsgrader opp mot 150 pst., og var svært 1616 25. feb. – Endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) 2014 glad for at regjeringa vil gå gjennom dagens velferdsord- stegrensa som flertallet setter på 20 pst., selv om det er en ninger for å sikre at det lønner seg å jobbe. innstramming i forhold til dagens ordning. Betyr det at Fremskrittspartiet nå, i tillegg til ønsket om Jeg vil også minne om at da vi behandlet uføremeldin- å fjerne levealdersjustering og barnetillegg, også har tenkt ga og den nye uførereformen, var Kristelig Folkeparti opp- å begynne å kutte i pensjonene til de uførepensjonistene tatt av å forsøke å få til det samme graderte systemet også i som har de aller laveste ytelsene? folketrygden, at en kunne ha en gradert uføregradhelt ned til 20 pst. Uten at jeg skal kommentere det så mye mer, Tor André Johnsen (FrP) [16:06:56]: Jeg kan ikke mener jeg i alle fall at dette er viktig i denne saken. begynne å konkludere noe her om hvordan vi kommer til å Så har det vært en replikkordveksling her om enkelte håndtere det framover. Det som er viktig å si, er at vi kom- lavtlønte grupper og personer som ofte har lavere deltids- mer til å gå gjennom hele velferdsstaten, alle ordningene, stillinger, som kommer noe dårligere ut i dagens system. alle systemer som er der, for å se hvordan vi kan klare å få Jeg mener det er problematisk, men samtidig er det – som flere folk ut i arbeid. Det er arbeidslinjen som ligger fast, flere har vært inne på – slik at disse gruppene får utbetalt og da må vi se hvordan det kan gjøres på en mest mulig nesten like mye i pensjon som de hadde i arbeidsinntekt. positiv måte for alle innbyggerne i Norge. Sett i lys av arbeidslinja er det derfor også for Kristelig Fol- kepartis del greit å være med på de forslagene som ligger Lise Christoffersen (A) [16:07:26]: Da velger jeg å her i dag. tolke det i beste mening, sånn at det godt kan hende at de Så vil jeg kommentere barnetillegget. Jeg ser at det er med lave pensjoner får ha pensjonene sine i fred, og at det en uenighet i alle fall i merknads form – eller det kan i alle heller blir satt inn aktive arbeidskvalifiseringstiltak for de fall være en uenighet i komiteen. Vi mener at det er bra at uførepensjonistene som har svært lave pensjoner, og som barnetillegget opprettholdes, og at det bidrar til å heve le- Fremskrittspartiet da er så bekymret for at har for mye vegrunnlaget for uføre. Det bidrar til at personer som har penger. lave inntekter, kan få en anstendig inntekt. Jeg vil minne om hvem det er som sliter mest. Det er de fattigste barna, Tor André Johnsen (FrP) [16:07:49]: Jeg føler ikke det er barn av uføre, og det er sosial arv – det er et vik- noe behov for å kommentere akkurat det siste spørsmålet tig stikkord. Det betyr også at hvis en velger å se seg blind noe mer. på en fjerning av barnetillegget, er jeg redd for at det vil få konsekvenser i neste runde igjen. Så betyr ikke det at Presidenten: Replikkordskiftet er omme. en ikke skal ha tidlig innsats, en skal allikevel fokusere på barna på andre måter. Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [16:08:03]: Kristelig Fol- Jeg ser også at det er bred enighet i komiteen om at keparti er glad for den reformen som vi klarte å enes om overgangen til alderspensjon skal skje ved 67 år, og at tje- i forrige periode, og som var bredt forankret. Jeg vil star- nestetid ikke lenger blir medregnet. Foreløpig er det en te mitt innlegg med å understreke viktigheten i at vi får på viss skjerming av uføre når det gjelder levealdersjustering plass et sikkerhetsnett for dem som av helsemessige årsa- i folketrygden. Kristelig Folkeparti støtter den endringa og ker ikke makter å være helt eller delvis i arbeid lenger. Det er glad for den skjerminga som kom, og mener at den saken må være en bærekraftig reform som sikrer anstendige ytel- også blir viktig i framtida. Selv om jeg vet at det er et ønske ser for dem som er eller blir uføre, og som samtidig sikrer om å gjøre endringer, vil jeg understreke at levealdersjus- at de som blir uføre i framtida, også får en anstendig ytelse. tering er ett av innsparingstiltakene i reformen, og det er Nå sitter ikke vi i komiteen, så jeg ønsker å knytte ment at en skal kunne stå lenger i arbeid. Uføre har ikke noen kommentarer til noen av punktene. Ordninga og den den samme muligheten, og derfor mener vi det er feil å nye reformen legger til rette for at de som ønsker og har fjerne den skjerminga som er lagt inn for de uføre. mulighet til å jobbe, fortsatt skal få mulighet til det. Det Når det gjelder utviklinga framover, må en i alle fall mener jeg er viktig. Det er bra, for da kan de bidra med vente til en ser utviklinga, for dersom det innrettes på en de restarbeidsevnene de har. Men så vil jeg understreke, annen måte, skal jeg heller da være med på å ta diskusjo- som jeg også gjorde da vi behandlet reformen sist, at det nen. Men så langt det er mulig, mener vi det er viktig at de også krever mye av samfunnet, at arbeidslivet faktisk kan uføre kan skjermes på den biten. tilrettelegge arbeid som kan være tilpasset noen som ikke nødvendigvis kan yte 100 pst. hele tida, men som ofte er Sveinung Rotevatn (V) [16:13:07]: Uførereforma frå avhengige av ganske små brøker for å kunne få lov til å 2011 har mykje godt ved seg. Ho gjer det enklare å kombi- bruke den restarbeidsevnen. Derfor mener jeg det også er nere uføretrygd og arbeid, ho er enklare å forstå, og ho gjer et viktig punkt i den framtidige evalueringa av reformen systemet meir berekraftig. som vel kommer i 2018. Vi er inne i ei brytningstid for velferdsstaten, der mange Vi støtter omlegginga i Statens pensjonskasse som ordningar som fungerte godt tidlegare, trenger justeringar foreslås i dag, som innebærer at det blir en nettoordning, og tilpassingar for å fungere godt også i tida vi skal inn sånn at man slipper samordninga med folketrygden som i. Særleg gjeld det prinsippet om at det alltid skal lønne mange nok har hatt problemer med å forstå. Vi er glade for seg å jobbe, som fleire har vore innom i dag, og som også at ordninga med en lavere uføregrad enn 50 pst. oppretthol- Venstre er oppteke av at skal knesetjast gjennomgåande på des, og selv om det ikke er sånn i dag, godtar vi den min- heile arbeids- og sosialfeltet. 2014 25. feb. – Endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) 1617

Sjølv om mange har jobb i dette landet – og det skal den. Uføretrygden skal tilsvare 66 pst. av tidligere inntekt. vi vere glade for – er det heller ingen tvil om at det er for Det skal bli enklere å kombinere uføretrygd og arbeid, og mange som står utanfor arbeidsmarknaden. Vi skal ha eit ytelsen skal skattlegges som lønn. godt sosialt sikkerheitsnett for dei som treng det, og vi skal Også uføreytelser fra tjenestepensjonsordningene skal akte oss for at det blir til ei hengjekøye. Og for alle dei som skattlegges som lønn, og det tas sikte på – som flere har har ei restarbeidsevne, er det avgjerande at det å kombinere vært inne på – at reglene skal tre i kraft fra 2015. Omleg- arbeid med trygd lønner seg. ginga fra uførepensjon til uføretrygd i folketrygden gjør Heile 80 pst. av uførepensjonistane er klassifiserte som at også uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordnin- 100 pst. uføre, og heile 15 pst. av befolkninga i yrkesaktiv ger må legges om – derfor dagens lovendring. alder står nesten heilt utanfor arbeidsmarknaden på grunn Det er viktig å ha et godt sikkerhetsnett for uførepen- av varige helseproblem. Og det kjem i tillegg til dei om lag sjonister. Jeg vil i dette innlegget fokusere på to forhold, 6 pst. av dei sysselsette som til kvar tid er fråverande på nemlig barnetillegget og utsagnet om at det skal lønne seg grunn av sjukdom. å ha inntektsbringende arbeid. Utgiftene til livsopphald for dei som står utanfor ar- Når det gjelder barnetillegget, viser en samlet komi- beidsmarknaden på grunn av kortvarig eller varig sjuk- té til at regjeringa i proposisjonen ser at barnetillegget i dom, legg no beslag på meir enn 5 pst. av den samla verdi- offentlig tjenestepensjon bidrar til svært høye kompensa- skapinga i Noreg. Det er veldig mykje, og det er noko ein sjonsgrader, og derfor har det blitt vurdert ulike modeller. skal vere veldig bevisst på. Fra Senterpartiets side er det det som er problemet. Det er Forslaget vi har til behandling i dag, er ei naturleg vida- vanskelig å forsvare barnetillegget for de høye inntektene. reføring av prinsippa frå pensjonsreforma, med etterfølg- Det er der utfordringa ligger. Det er et viktig poeng. Bar- jande reform av uføreordninga i folketrygda til no også å netillegget i folketrygden er behovsprøvd. Barnetrygden er gjelde dei offentlege tenestepensjonsordningane. universell. Det er et svært bra prinsipp. Barnetillegget i of- Sidan forslaget vart lagt fram av Stoltenberg II-regje- fentlig tjenestepensjon må avgrenses nå. Dette er etter Sen- ringa og ikkje er trekt tilbake av Solberg-regjeringa, er det terpartiets vurdering riktig, men det er fremdeles grunn til naturleg at det i dag er eit breitt fleirtal som støttar end- å spørre hvorfor ikke dette også behovsprøves. I den sam- ringane. Det gjer også Venstre, trass i at vi ikkje har sete i menheng sier flertallet at en «viser til at regjeringen i hen- nokre av desse regjeringane. hold til regjeringsplattformen vil gå gjennom dagens vel- Høyringsrundane viser i det store og heile brei støtte til ferdsordninger for å sikre seg at det lønner seg å jobbe», forslaga til endringar, og dette er viktig å ha med seg når vi herunder utrede barnetillegget i uføretrygden. snakkar om noko så grunnleggjande som pensjon. Det er Premisset med at det skal lønne seg å jobbe, er det jeg viktig med brei støtte i Stortinget for viktige velferdsord- vil dvele noe mer ved. Det som er utgangspunktet, er at ningar, dersom dei endringane ein gjer, skal stå seg over vi har hatt jambyrdige forhold i Norge. Vi har hatt små tid. lønnsforskjeller mellom de ulike yrkesgruppene. Det er et Om lag ein tredjedel av arbeidstakarane i Noreg er om- gode som nå er under sterkt press, og økte lønnsforskjeller fatta av ei offentleg tenestepensjonsordning. Ordningane i Norge, kombinert med økte bo- og levekostnader, med- blir vedtekne av staten og dannar mønster for andre offent- fører at personer med de laveste lønnsinntektene får sta- lege tenestepensjonsordningar. Fleirtalet i komiteen legg dig større utfordringer med å sikre sin familie et trygt derfor til grunn at hovudtrekka i lovendringane vi vedtek levegrunnlag. her i dag, også blir gjorde gjeldande for dei andre offent- På denne bakgrunn må vi som lovgivere sikre at de lege tenestepensjonsordningane, sjølv om vi sjølvsagt er økonomiske insentivene for å jobbe ikke blir så sterke at klare over at det vil innebere dialog med partane i arbeids- personer med lave inntekter og forsørgeransvar mister et livet, der det er snakk om tariffesta rettigheiter. anstendig levegrunnlag. Det er det poenget jeg ønsker å Forslaget til lovendringa vi har framfor oss, svarer ikkje utdype videre, og det er svært sentralt at statsråden følger på alle spørsmål rundt framtidige uførepensjonar – f.eks. opp dette. Altså: Det at det skal lønne seg å ha et inntekts- vil mottakarar med mange barn framleis kunne få relativt bringende arbeid, er vi alle enig i, men det er etter hvert en høge samla kompensasjonsgrader etter skatt, bl.a. fordi det rekke mennesker som er i en slik situasjon i forhold til ar- behovsprøvde barnetillegget i folketrygda aukar. Det same beidsmarkedet at den inntekt de kan få i arbeidsmarkedet, gjeld spørsmålet om ei mogleg omlegging av uføreordnin- er så svak at hvis vi da ikke har et tilstrekkelig sikkerhets- ga til ei rein forsikringsordning, noko det har vore stor vel- nett, vil den totale livssituasjonen for disse menneskene vilje til i høyringsprosessen, gjeve tilsvarande endringar etter Senterpartiets vurdering bli uanstendig. for privat sektor. Jeg håper at statsråden følger opp dette, slik at en her Vi ser fram til at regjeringa kjem tilbake til Stortinget greier å ha to tanker i hodet samtidig: At de som har et med grundige drøftingar rundt dei spørsmåla – og andre slikt forhold til arbeidslivet at de har en svak posisjon der, spørsmål, som framleis står opne – etter at vi har vedteke ikke rammes av den endring som måtte komme. Slik kan innstillinga i dag. vi sikre jambyrdigheten, som er overordnet ikke minst med tanke på å sikre gode forhold for ungdommen vår. Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:17:08]: Arbeidet med pensjonsreformen har pågått siden 2001. Stortinget ved- Statsråd Robert Eriksson [16:20:52]: Som det er blitt tok i desember 2011 regler for ny uføretrygd i folketryg- sagt fra talerstolen, er den saken vi behandler i dag, på 1618 25. feb. – Frihet og likeverd – om mennesker med utviklingshemning 2014 mange måter en ren oppfølging av den debatten og de ved- en uførepensjonsordning i offentlig sektor som er tilpasset tak som Stortinget gjorde i 2011, da man fikk de store end- uføretrygden fra folketrygden, og jeg er glad for at en en- ringene knyttet til folketrygdens endring av uførepensjon. stemmig komité slutter seg til forslaget. Det er ikke uven- Den gang så klippet man jo, som kjent, navlestrengen fra tet. Med tanke på det vedtaket som ble gjort i 2011, hadde uførepensjonsordningen og pensjonssystemet og gikk over det vel vært mer oppsiktsvekkende om en hadde kommet til å rendyrke en egen trygdeordning: uføretrygd. frem til en annen beslutning, eller hatt et flertall som ikke Som sagt trer reglene i kraft fra 2015, og det er – også hadde fulgt opp i denne salen i dag. for å understreke det som er sagt – slik at ny uføretrygd- ordning skal utgjøre 66 pst. av tidligere inntekt. Vi får en Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr.9. ny uføretrygdordning som gjør det enklere å kombinere ar- beid og uføretrygd, og vi får også en tjenestepensjonsord- ning i uføretrygden som er tilpasset de vedtak som er gjort S a k n r . 1 0 [16:26:04] i uføretrygden i folketrygden. Jeg vil også vise til at Banklovkommisjonen har kom- Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om frihet og met med forslag om ny uførepensjon i privat sektor, som er likeverd – om mennesker med utviklingshemning (Innst. ute på høring, og at Finansdepartementet legger opp til at 127 S (2013–2014), jf. Meld. St. 45 (2012–2013)) lovproposisjonen vil bli fremlagt og vil kunne behandles i Stortinget, slik at de nye reglene kan vedtas og iverksettes Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomite- med virkning fra 2015. en vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 1 Som det er sagt fra flere av talerne, innebærer forsla- time og 10 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på parti- get som vi behandler i dag, at vi får en uførepensjon som gruppene: Arbeiderpartiet 20 minutter, Høyre 15 minutter, beregnes som en nettopensjon – på toppen av uføretrygd Fremskrittspartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 5 mi- eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden. Vi får rett nutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter, Sosia- og slett en bedre ordning, en mer fleksibel ordning, en listisk Venstreparti 5 minutter og Miljøpartiet De Grønne ordning som vil gjøre det lettere å kombinere arbeid og 5 minutter. uføretrygd. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anled- Så har jeg lyst til å kommentere noen av de tingene som ning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar er tatt opp angående kompensasjonsnivå, særlig for del- etter partienes hovedtalere og fem replikker med svar etter tidsansatte, som har vært svært høyt. Etter mitt syn er det innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte ikke forsvarlig med et kompensasjonsnivå som er høyere taletid. enn det som følger av lovforslaget. Jeg er derfor svært glad Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta- for at det er en samlet komité som støtter lovforslaget. lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil Barnetillegget i offentlig tjenestepensjon bidrar også til 3 minutter. svært høye kompensasjonsgrader. I lovforslaget er barne- – Det anses vedtatt. tillegget redusert sammenlignet med dagens ordning, sær- lig for personer med høy inntekt. For personer med mid- Bente Stein Mathisen (H) [16:27:41] (ordfører for dels og noe lavere inntekt vil reduksjon i barnetillegget fra saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for et vel- tjenestepensjonsordningen delvis bli motvirket ved at det dig godt samarbeid og en god prosess i behandlingen av behovsprøvde barnetillegget i folketrygden øker. Dermed Meld. St. 45 for 2012–2013, Frihet og likeverd. Vi har job- er det etter mitt skjønn også tatt hensyn til den profilen som bet oss sammen, og vi leverer en enstemmig innstilling til representanten Lundteigen peker på. Stortinget. Jeg mener det er viktig at velferdsordningene er utfor- Stortingsmeldingen Frihet og likeverd ble lagt fram av met slik at det skal lønne seg å jobbe. Jeg mener det er Stoltenberg II-regjeringen og er blitt opprettholdt av re- viktig å styrke arbeidslinjen, og jeg viser til at regjeringen gjeringen Solberg. Som ledd i komiteens behandling ble har varslet – som også representanten Lundteigen var inne det den 9. januar i år avholdt høring i saken. De som del- på – en gjennomgang av dagens velferdsordninger, her- tok, var organisasjoner både fra arbeidsgiver- og arbeids- under å utrede barnetillegget i uføretrygden. Jeg mener det takersiden samt pårørende og interesseorganisasjoner. Ko- er viktig og fornuftig å foreta en helhetlig gjennomgang av miteen fikk mange gode innspill, som også er kommentert våre velferdsordninger, slik at vi får treffsikre velferdsord- i merknadene. ninger, velferdsordninger som er gode, og som gir et godt Det er over 20 år siden ansvarsreformen ble gjennom- sosialt sikkerhetsnett, men samtidig også å dyrke arbeids- ført. Formålet med reformen var å bedre levekårene for linjen, bygge opp under arbeidslinjen og motivere slik at personer med utviklingshemming og gi dem en likestilt til- vi får flere i arbeid og færre på trygd. Jeg tror at bl.a. det værelse med den øvrige befolkningen. Stortinget beslut- vi gjør av vedtak her i dag, er en god måte å gjøre det tet den gang å avvikle de fylkeskommunale institusjone- på, og med den nye uførepensjonsordningen som skal tre i ne fordi institusjonsomsorgen var til hinder for at personer kraft i 2015, får man mer fleksible løsninger der man kan med utviklingshemming fikk oppfylt sine grunnleggende kombinere arbeid og uføretrygd, og der det vil lønne seg å rettigheter til selvbestemmelse, privatliv, familieliv og kombinere dette på en god måte. samfunnsdeltagelse. Det er på tide med en ny gjennom- Til slutt vil jeg understreke viktigheten av å få på plass gang av levekårene for mennesker med utviklingshem- 2014 25. feb. – Frihet og likeverd – om mennesker med utviklingshemning 1619 ming, samt å vurdere hvor langt vi har kommet i å gjen- – færre i arbeid, i både vernede bedrifter og det ordinære nomføre ansvarsreformens mål. Følgende spørsmål blir arbeidslivet belyst i meldingen: – flere uten dagtilbud i det hele tatt – Har personer med utviklingshemming likeverdige leve- – segregering i skolen gjennom økt bruk av adskilte un- kår? dervisningsformer i egne klasser eller skoler – Behandles personer med utviklingshemming som like- – manglende deltaking i ordinære fritidsorganisasjoner stilte samfunnsborgere? Dette kan skape stengsler for samhandling med andre – Er det lagt til rette for deltagelse i samfunnet? og føre til stigmatisering og utstøting. Deltaking og sam- – Hvordan ivaretas retten til selvbestemmelse? handling er en forutsetning for integrering, normalisering – Tilbyr samfunnet nødvendig beskyttelse? og verdsetting. Det er gjennom å bli kjent med hverandre – Får personer med utviklingshemming den bistand de at normer endres og en får felles opplevelser. Dette er det trenger? ideologiske grunnlaget som komiteen mener må ligge til Det har vært ønskelig å se på hvilke verdier som skal grunn for å vurdere hvilke tiltak som er nødvendige. ligge til grunn for arbeidet på feltet, og hvilke politiske Bolig er viktig for alle som skal leve et selvstendig liv. mål som skal styre utviklingen. Målet med meldingen er Loven som avviklet institusjonsomsorgen for utviklings- at den skal bidra til økt debatt og oppmerksomhet rundt hemmede, var klar i sitt budskap: situasjonen for mennesker med utviklingshemming. «Å legge forholdene til rette for at personer med Meldingen til Stortinget gir en beskrivelse av situasjo- psykisk utviklingshemning så langt som mulig kan leve nen for personer med utviklingshemming på ulike sam- og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfull tilvæ- funnsområder, med vekt på barnehage, utdanning, arbeid, relse i fellesskap med andre.» helse, bolig og fritid. En enstemmig komité vil at mennesker med nedsatt Meldingen beskriver hvordan tenkningen og holdnin- funksjonsevne skal ha anledning til å velge bosted og hvor ger har utviklet seg når det gjelder personer med nedsatt og med hvem de skal bo, på lik linje med andre, og ikke må funksjonsevne generelt og personer med utviklingshem- bo i en bestemt boform. ning spesielt. Mennesker med utviklingshemning gjem- Komiteen har merket seg høringsinnspillene og drøf- mes ikke bort lenger. De deltar i samfunnslivet og er tingene i meldingen der flere gir uttrykk for bekymring synlige på mange arenaer. over utviklingen av store boligkomplekser mange steder De siste 20 årene har det skjedd en vesentlig styrking i landet. En enstemmig komité er tydelig på at føringe- nasjonalt og internasjonalt av rettighetene til mennesker ne fra ansvarsreformen står fast, og at for store bolig- med nedsatt funksjonsevne. I 2006 vedtok FN en konven- komplekser kan føre til et institusjonslignende bomiljø. sjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjons- Det er derfor viktig at kommunene i samarbeid med på- evne, og Norge ratifiserte konvensjonen den 3. juni 2013. rørende og brukere finner fram til boligstørrelser og arki- I komiteen er det tverrpolitisk enighet om å følge opp tektonisk boligutforming som passer inn i et ordinært bo- FN-konvensjonens intensjon om et samfunn med plass til miljø, tilpasset de som skal bo i boligene, og de som skal alle, uavhengig av funksjonsevne. Det er kommunene og bo sammen. For mange er tryggheten i bofellesskapene det fylkeskommunene som har det helhetlige ansvaret for tje- viktige. nestene til innbyggerne, og komiteen forventer at det utar- Individet er utgangspunktet for politikken på dette om- beides lokale handlingsplaner, og at kommuner og fylkes- rådet, og det er derfor viktig å se det enkelte menneskets kommuner følger opp de merknader og føringer som er gitt situasjon og behov. Utviklingshemmede er ikke en ensartet av Stortinget og regjeringen. gruppe. Det er like store forskjeller i denne gruppen som Komiteen har gjennom den åpne høringen og møter det er i befolkningen for øvrig. Derfor er det viktig med et med enkeltpersoner og organisasjoner fått mange innspill mangfold av ulike typer boligløsninger. som forteller at personer med nedsatt funksjonsevne fort- I noen kommuner har pårørende gått sammen og tatt satt møter barrierer som hindrer like muligheter til aktivitet initiativ til å bygge eller kjøpe samlokaliserte boliger til og deltakelse. sine voksne barn. Komiteen synes dette er et flott initiativ, Selv om mye positivt har skjedd, er det likevel mye og det er med på å bidra til en normalisering sammenliknet som kan bli bedre. Det handler om både politisk vilje og med det andre unge voksne gjør. gjennomføringskraft når det gjelder det som er vedtatt. Det Mennesker med utviklingshemning må, som alle andre, dreier seg også om holdninger og det hver enkelt av oss må kunne investere i boligmarkedet og eie sin egen bolig. De gjøre noe med, som det å inkludere mennesker med utvik- som har gjennomført slike boligprosjekter, forteller om lingshemning i både arbeidsliv og samfunnsliv, tåle at folk mange hindringer i byråkratiet og en kronglet prosess. Ko- er forskjellige og være litt mer rause. miteen har tatt disse innspillene på alvor og er opptatt av å I meldingen blir det påpekt at det ser ut som om ut- legge forholdene bedre til rette for privat initiativ, forenk- viklingen når det gjelder integrering og normalisering, har ling av regelverk samt å se på Husbankens støtteordnin- stagnert eller gått gal vei på sentrale områder som bolig, ger. arbeid og fritid de siste årene. En enstemmig komité er opptatt av at elever med ut- Stikkord er: viklingshemning og læringsvansker får samme individuel- – større institusjonslignende bofellesskap, ofte i om- le oppfølging som andre elever i skolen, og at det settes sorgsghettoer gode og realistiske mål for deres opplæring. Det er viktig 1620 25. feb. – Frihet og likeverd – om mennesker med utviklingshemning 2014 at det legges til rette for gode læringsarenaer hvor elever tiltak, kompetanse, rettssikkerhet, økonomi og styrings- med utviklingshemning får sin naturlige plass i skolemil- system som sikrer at nasjonale mål innfris. jøet, med mulighet for sosiale relasjoner, sosial læring og god integrering. Skolen skal være en felles møteplass der Fredric Holen Bjørdal (A) [16:37:53]: Stortingsmel- alle barn og unge skal få kunnskap og mulighet til å utvikle dinga «Frihet og likeverd – om mennesker med utviklings- sine ferdigheter, holdninger og verdier. Når elever tas ut av hemming» er den første i sitt slag. For første gong, 20 år ordinær klasse, bør det tilrettelegges for tid sammen med etter at ansvarsreforma vart gjennomført, fremja ei regje- elever uten spesialundervisning. ring ei melding som gjer greie for arbeidet med å betre Innspill fra pårørendeorganisasjonen Norsk Nettverk levekåra for menneske med utviklingshemming. For Down Syndrom etterlyser en mer målrettet praktisk Meldinga vart fremja av Stoltenberg-regjeringa i fjor opplæring i videregående skole, gjerne i samarbeid med sommar og vart ikkje trekt av Solberg-regjeringa. bedrifter eller kommuner, som kan være med på å kva- Eg er veldig glad for at det stort sett er ei samrøystes ko- lifisere for arbeidslivet. Dette er et innspill komiteen vil mitéinnstilling vi behandlar i dag. Innstillinga viser at det bringe videre. i hovudsak er tverrpolitisk semje på dette viktige området, Det er et mål at alle i yrkesaktiv alder som har arbeids- sjølv om vi ikkje vart einige på alle punkt. evne, skal ha et arbeid å gå til. FN-konvensjonen om ret- Stortingsmeldinga vart møtt med kritikk for at ho er tighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne fastslår for lite konkret med tanke på verkemiddel og tiltak, sjølv at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til arbeid om ho er god på situasjonsskildring, tilstandsskildring og på lik linje med andre. Likevel er vi langt fra i mål på dette fakta. området. Det er få utviklingshemmede i ordinært arbeid. Dei funksjonshemma sine organisasjonar har vore opp- Det mest brukte tiltaket er VTA, varig tilrettelagte arbeids- tekne av at meldinga ikkje var konkret nok når det gjaldt plasser. I meldingen kommer det fram at det er et stort tiltak, og dei ønskte at det skulle setjast ned eit offentleg udekket behov for varig tilrettelagte arbeidsplasser innen- utval. Det er difor bra at det vart semje i komiteen om å for skjermet virksomhet og i ordinær bedrift. Komiteen har be regjeringa setje ned eit breitt samansett offentleg utval, merket seg dette, og det vil være et område komiteen vil ha som skal føreslå eigna og konkrete tiltak som styrkjer per- et økt fokus på i stortingsperioden. sonar med utviklingshemming sine grunnleggjande rettar Kompetansesituasjonen i tjenestene for utviklingshem- til autonomi, privatliv, familieliv og samfunnsdeltaking. mede er ikke optimal. Det er en utfordring å få fagfolk og Eg vil leggje til at dette offentlege utvalet, som truleg ansatte med riktig kompetanse i mange kommuner. Riktig skal jobbe eitt år eller to, ikkje må bli ei sovepute for re- fag og erfaringskompetanse samt tilstrekkelig bemanning gjeringa. Den treng ikkje vente med å leggje fram forslag er avgjørende for tryggheten for både tjenestemottakere og til tiltak og verkemiddel som kan betre situasjonen til dei ansatte. Komiteen er bekymret over omfanget av gjennom- utviklingshemma. Det er mange gode fleirtalsmerknader i førte tiltak med tvang hvor det blir gitt dispensasjon fra innstillinga som regjeringa med ein gong kan ta tak i og kompetansekravene. realisere. Det er også en kjensgjerning at personer med utvik- Rettane til menneske med nedsett funksjonsevne er ve- lingshemning er mer utsatt for vold og overgrep enn be- sentleg styrkte, både i Noreg og internasjonalt, dei siste 20 folkningen for øvrig, og da spesielt seksuelle overgrep. åra. Samtidig viser denne gjennomgangen av status at det Komiteen er opptatt av at utviklingshemmede skal være framleis er ein veg å gå før alle menneske med utviklings- like godt beskyttet mot vold og overgrep som andre, og hemming oppnår reell likestilling, likeverd, medverknad mener at kommunene må ta dette med i de risikovurderin- og deltaking. ger som gjøres med hensyn til bemanning, kompetanse og Menneske med utviklingshemming, med ulike inter- oppfølging i boliger og i aktivitets- og arbeidstiltak. esser og ulike behov, har dei same rettane som alle andre. Komiteen har i den forbindelse merket seg innspillene Frå politisk hald jobbar vi for at menneske med utviklings- fra Samordningsrådet for arbeid med mennesker med ut- hemming skal anerkjennast som likeverdige samfunnsbor- viklingshemming, SOR, som foreslår at det bør etableres et garar. Dessverre blir framleis nokre menneske med utvik- varslings-, etterforsknings- og oppfølgingssystem for alle lingshemming utsette for diskriminering, trakassering og risikoutsatte voksne for å styrke rettsikkerheten til risiko- overgrep. Det må vi kjempe imot. utsatte grupper, etter modell fra England. Komiteen vil be I dag bur dei fleste barn med utviklingshemming heime Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet om å hos familien. Dei går i vanleg skule, og dei deltek i fritids- se på muligheten for å få etablert et slikt system i Norge. aktivitetar på lik linje med andre barn. Vaksne med utvik- Komiteen mener at Meld. St. 45 for 2012–2013, Frihet lingshemming har betre buforhold enn før ansvarsreforma. og likeverd, i liten grad har diskutert og løftet fram hvil- Dei deltek i dagaktivitetar i lokalmiljøet, har langt betre ke tiltak som må styrkes for å sikre gode levekår og in- helse og lever lenger enn for få år sidan. Mykje er endra i kludering av mennesker med utviklingshemning. Derfor positiv retning, men som samfunn er vi ikkje i mål. foreslår en enstemmig komité at det bør nedsettes et bredt Derfor vil vi sikre betre kvalitet i opplæringa og i sammensatt utvalg som foreslår egnede og konkrete til- utdanninga. Vi vil styrkje moglegheitene for utviklings- tak som styrker personer med utviklingshemnings grunn- hemma til å delta i arbeid og få gode helse- og om- leggende rettigheter til autonomi, privatliv, familieliv og sorgstenester. For å oppnå det treng vi meir kunnskap, samfunnsdeltakelse. Utvalgets mandat må inkludere mål, høgare kompetanse, tettare samarbeid og betre styrings- 2014 25. feb. – Frihet og likeverd – om mennesker med utviklingshemning 1621 system som sørgjer for at vedteken politikk blir verke- svakeste i samfunnet alltid hatt høy prioritet. Noe av det leg. grunnleggende i den liberalistiske ideologien er å sørge for Kompetanseheving i pleie- og omsorgssektoren er eitt et velfungerende sikkerhetsnett for dem som virkelig tren- av nøkkelorda, og her blir det synda. I fleire år har eg sjølv ger det, og jeg tror mange her i dag husker engasjementet vore ein av dei som blir henta inn, meir eller mindre frå som John Alvheim i sin tid hadde for denne saken. gata, for å utføre desse viktige omsorgs- og habiliterings- Meldingen vi nå behandler, ble lagt frem av den rød- tenestene. Det er ei av dei mest gjevande og takknemle- grønne regjeringen. Den ble opprettholdt av den blå-blå re- ge oppgåvene ein kan ha her i verda å bidra til betre livs- gjeringen. I løpet av behandlingen har man – nå med et kvalitet for menneske med utviklingshemming. Men det borgerlig flertall – klart å gjøre flere forbedringer. For som er ikkje godt nok når så mange av tenestene blir utførte av jeg sa, er man ofte enig i intensjonene, men utfordringen ufaglærte ringevikarar i null prosent stilling – utan fullgod er at intensjonene ikke alltid blir fulgt opp. Når det gjelder opplæring – og når miljøterapeutane og vernepleiarane gruppen utviklingshemmede, ser vi det på mange områder. ofte kan vere nesten fråverande. Då risikerer ein at teneste- Det kan være bosituasjonen, for her ser vi at intensjonene ne blir reduserte til oppbevaring og dekking av basalbehov, fra ansvarsreformen ikke har blitt fulgt opp i alle kommu- og at rettssikkerheita blir utfordra. Det er ikkje godt nok. ner. Kommuneøkonomien har gjort at rettighetene i altfor Bemanninga må opp, og talet på faglærte må aukast. Fleire mange tilfeller har blitt svekket. Da er jeg veldig glad for ufaglærte må få moglegheita til å ta fagbrev og utdanning, at Fremskrittspartiet og en samlet komité nå går inn for å og regjeringa må sjå på korleis ein kan rekruttere fleire til sette ned dette utvalget. viktige profesjonar som vernepleie. Dette er jo noe flere av mine forgjengere har tatt opp Dette handlar også om kommuneøkonomi. Vi bur alle gang på gang. Det har ikke vært politisk flertall for det tid- i ein kommune. Vi nyt alle godt av eit velutbygd kommu- ligere, men nå har vi flertall for det. Vi kan nå få et ut- nalt velferdssystem. Menneske med utviklingshemming er valg som skal se på og sikre mulighetene til selvstendig- i større grad enn andre prisgjevne kvaliteten på det offent- het, privatliv, familieliv, samfunnsdeltakelse og ikke minst lege tenestetilbodet for å kunne leve gode og verdige liv. den berømmelige rettssikkerheten. Noe av utfordringen er Viss bufellesskap blir slått saman på grunn av dårleg kom- at den gruppen vi snakker om, kanskje ikke er den grup- muneøkonomi, skulane har for lite ressursar eller omsorgs- pen som nødvendigvis roper høyest og som blir sett, i like tenestene er prega av underbemanning og vikarar, kan det stor grad som den burde. Jeg mener at organisasjonene, gå ut over livskvaliteten. Det er derfor viktig at regjerin- med Norsk Forbund for Utviklingshemmede i spissen, har ga følgjer opp den styrkinga av kommuneøkonomien som gjort en utrolig god jobb med å fremheve dette også overfor den raud-grøne regjeringa gjennomførte, og ikkje begyn- komiteen. ner å kutte her, slik den førre borgarlege regjeringa gjor- De viktigste områdene i meldingen – selvbestemmel- de. Eg har heller ikkje noka tru på at konkurranseutset- se, rettssikkerhet, vold og overgrep, helse- og omsorgs- jing, svekking av arbeidsmiljølova og meir mellombelse tjenester, bolig, skole, arbeid – dreier seg om hvordan vi tilsetjingar vil føre til betre tenester for menneske med som samfunn evner å ta vare på de svakeste og dem som i utviklingshemming. størst grad trenger oss. Dette handler om menneskeverd og Ein føresetnad for eit inkluderande samfunn med like- hvilket verdigrunnlag vi legger til grunn. verdige tenester er å sikre at alle kan delta og bli høyrde. Derfor varmer det at vi har en mer eller mindre enstem- Berre slik kan vi finne fram til dei gode løysingane. Vi mig innstilling. Vi har nå en regjering som viser handle- ønskjer å auke bevisstheita. Vi ønskjer å skape debatt om kraft. Vi får nå det berømmelige utvalget på plass, og jeg situasjonen for menneske med utviklingshemming. Kor- håper også at vi får et hurtigarbeidende utvalg som leve- leis medverknad og rettssikkerheit blir teke vare på for per- rer fortløpende. I tillegg er jeg beroliget av det regjeringen sonar med utviklingshemming, er blant dei spørsmåla som har vært klare på: at det at man setter ned et utvalg ikke vi må stille oss. Mitt håp er at det utvalet som regjeringa no stopper noen prosesser, men at man fortløpende vil se på må setje ned, skal finne svar på desse og andre spørsmål hvordan man kan komme med konkrete saker, slik at man og kome tilbake til Stortinget med forslag til gode tiltak og fra gode intensjoner kommer over til konkrete saker og verkemiddel. vedtak.

Erlend Wiborg (FrP) [16:44:27]: I dag behandler vi Geir S. Toskedal (KrF) [16:48:52]: En melding som en sak som er viktig, ikke bare for Fremskrittspartiet, men bruker ordene «frihet» og «likeverd», lager seg en ambisi- for dem det gjelder. Vi snakker om en sak der man gjen- øs overskrift for et samfunn som skal ha plass for alle. For nom mange år – helt fra 1991 – har hatt ganske enstem- Kristelig Folkeparti må det være et mål at dette blir fulgt mige politiske intensjoner, men vi ser dessverre at oppføl- opp konkret. Det har vært gjort mye på dette området for å gingen ikke nødvendigvis har vært like god. Derfor er jeg inkludere funksjonshemmede i vårt samfunn, men vi er på veldig glad for at alle partiene i dag har klart å samle seg. ingen måte i mål. Vi så f.eks. hvilken debatt Marte Wexel- Vi har en innstilling som er enstemmig på de aller fleste sen Goksøyrs deltakelse på Eidsvoll skapte for noen uker områdene. Det er en styrke når det gjelder meldingen, at vi siden. nå viser tverrpolitisk vilje til å gå bort fra kun fagre ord og Nå må vi fokusere på levevilkårene for utviklingshem- mer over på konkrete tiltak. mede. startet arbeidet med stor- For Fremskrittspartiet har det å ha stor omsorg for de tingsmeldingen som skulle beskrive hva som var gjort, 1622 25. feb. – Frihet og likeverd – om mennesker med utviklingshemning 2014 hvilke tiltak som var tilgjengelige, og arbeidet som måtte og folk i førstelinja et klart ansvar og klare rettigheter. Så gjøres. Nå følger Stortinget opp dette med å sette ned et etter min vurdering er dette en forbilledlig innstilling, hvor bredt sammensatt utvalg som skal komme med konkre- en rydder i terrenget og får klare retningslinjer både for te tiltak som skal styrke de grunnleggende rettigheter for dem som skal oppleve det i hverdagen – for å få en bedre funksjonshemmede. Kristelig Folkeparti er opptatt av hvil- hverdag – og for dem som skal bistå sånn at det skjer. Det ke verdier som skal ligge til grunn i dette arbeidet, når vi er, som flere har vært inne på, en oppfølging av ansvars- nå skal utvikle videre en politikk for utviklingshemmede. reformen for utviklingshemmede, som bygde på et ideolo- Hva mener vi med ordene «frihet» og «likeverd»? Hva fo- gisk grunnlag, nemlig at en skulle få integrering, normali- kuserer vi på? Fokuserer vi på forskjellene eller på likhete- sering, sjølbestemmelse og levekår som andre. Mange har ne? Det er viktig for oss at de funksjonshemmede får leve utdypet dette, jeg trenger ikke å gå nærmere inn på det. sammen med andre, være med familien, ha et sted å bo Det er en samlet komité som viser at det dreier seg om og oppleve trygghet i hverdagen og kan gå på skole sam- både politisk vilje og gjennomføringskraft når det gjelder men med andre, ha en aktiv fritid og delta i arbeidslivet det som er vedtatt. Det dreier seg også om holdninger og på best mulige vilkår. Utviklingshemmede bidrar nemlig det hver enkelt av oss må gjøre noe med, som det å inklu- ved sin tilstedeværelse til normdanning i samfunnet, og dere mennesker med utviklingshemning i både arbeidsliv det er veldig viktig for oss alle. Når de tas ut av skole, og samfunnsliv, tåle at folk er forskjellige og være litt mer utdanning, arbeidsliv eller organisasjonsliv, reduseres ver- rause. Deltaking og samhandling er en forutsetning for in- dien i samfunnet, og det er samfunnet som også taper på tegrering og normalisering, verdsetting og gode levekår, og dette. gjennom dette blir en kjent med hverandre, normer endres I innstillingen står det: og en får felles opplevelser. Dette er det ideologiske grunn- «Komiteen viser til at gjennomgangen av situasjo- laget som må ligge til grunn for å vurdere hvilke tiltak som nen fra Bufdir og forskningen på området tydeliggjør at er nødvendig. det er en vei igjen å gå før en kan si at en har lyktes med Som andre også har vært inne på, er det nødvendig sentrale mål om integrering og normalisering, det være å konkretisere en rekke virkemidler når det gjelder både seg med hensyn til boliger, skole, arbeid og fritid, som bosted, muligheter i arbeidslivet og retten til meningsfylt andre og sammen med andre personer uten utviklings- fritid. Det vil følges opp gjennom politisk vedtatte kom- hemning. De siste ti årene har faktisk utviklingen gått munale handlingsplaner. Det er én av de beskjedene som gal vei.» komiteen kommer med, og som det er viktig at regjeringa Og det er nevnt eksempler på det: større institusjons- følger opp også med økonomiske virkemidler, slik at det lignende bofellesskap, færre i arbeid både i vernede be- blir mulig å få det til. Vi skal ikke stille større forventnin- drifter og i det ordinære arbeidsliv, noen har ikke dagtil- ger til kommunene enn det kommunene gis økonomiske bud i det hele tatt, segregering i skolen gjennom økt bruk muligheter til å gjennomføre, for dette er krevende arbeid. av adskilte undervisningsformer, manglende deltagelse i Jeg vil understreke det som andre også har sagt: Det er ordinære fritidstilbud osv. Dette kan skape stengsler og en enstemmig komité som ber regjeringa nedsette et bredt unødvendige fordommer mennesker og grupper imellom. sammensatt utvalg, men det skal ikke være sånn at det Resultatet kan bli stigmatisering, segregering og i verste utsetter gjennomføring av konkrete tiltak. fall utstøting. Det er veldig viktig at vi lager et samfunn Innstillinga har en forbilledlig gjennomgang av de ulike med samhandling. Det er en forutsetning for integrering og områdene skole, bolig, arbeid og dagtilbud og fritidstilbud. normalisering, for verdsetting og for en god livsutfoldelse Det er ett punkt som vi i Senterpartiet har en særmerk- for oss alle. nad på, og som jeg er noe skuffet over at vi ikke fikk komi- Gjennom samvær og et samfunn alle deler, blir folk teen med på – og jeg vil gjerne høre statsrådens vurdering bedre kjent med hverandre, får økt forståelse, normer av det – og det er behovet for å etablere nye varig tilret- spres, og vi får et bedre og varmere samfunn gjennom fel- telagte arbeidsplasser i skjermet eller ordinær virksomhet, les opplevelser. Dette mener vi er det ideologiske grunn- såkalte VTA-plasser. Vi sier fra Senterpartiets side at det laget som må ligge som en grunnmur for det arbeidet som er behov for 500 nye plasser over noen år. Det som er ut- skal gjøres videre. gangspunktet vårt, og som er det viktigste, er det vi har er- fart – at en rekke ungdommer fullfører sin videregående Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:52:54]: Først vil jeg skole uten at det er noen sømløs overgang til varig tilrette- takke saksordfører Bente Stein Mathisen fra Høyre for en lagte arbeidsplasser. Det må vi komme vekk ifra. Derfor, enestående god og ryddig jobb. Jeg har aldri sagt det sånn ikke minst, er behovet for varig tilrettelagte arbeidsplas- før, og derfor lar jeg det søkke. ser stort, og det må vi gjøre noe med. Jeg kjenner en rekke Meldinga er fremmet av de rød-grønne. Det ble sagt av eksempler på foreldre og personer det gjelder, som har et mange organisasjoner at den var lite konkret, men organi- langt opphold på flere måneder før en får den muligheten. sasjonene var likevel enig i at den ble fremmet. Meldinga Helt til slutt – kompetanse: Komiteen er enig om å styr- var lite ideologisk, men den innstillinga som nå er kommet, ke fagkompetansen, men jeg vil slå et slag også for real- bruker ordet «ideologi». Ja, den bruker ordet «ideologi» kompetansen, og også utfordre statsråden på det punktet. for en samlet komité – det er ganske spesielt. Det er en klar Det er mange dyktige fagpersoner som ikke har akkurat og entydig innstilling, og det er en veldig god logikk. Det er den fagkompetansen som en i mange tilfeller etterspør, en veldig god logikk som gir både de utviklingshemmede men som har egenskaper – ved sin væremåte – og kompe- 2014 25. feb. – Frihet og likeverd – om mennesker med utviklingshemning 1623 tanse fra andre områder som er så gode at en bør kunne å målbere og sikre sine eigne rettar som mange av oss videreføre det, og få en karriere også på det grunnlag. Så andre. realkompetanse er svært vesentlig. Mykje var kjent. Det var også bakgrunnen for at Venstre ønskte ein skikkeleg, grundig og heilskapleg gjennomgang Sveinung Rotevatn (V) [16:58:20]: Ansvarsreforma av reforma, som skulle resultere i konkrete og varierte til- som vart sett i verk i 1991, hadde mange gode målsettin- tak for denne ueinsarta gruppa. Derfor fremja Venstre i gar og mange gode intensjonar. Det var ei stor og ambi- 2011 eit representantforslag om å setje ned eit offentleg siøs reform for å auke livskvaliteten til personar med ut- utval som skulle følgje opp Ansvarsreforma, for å betre viklingshemming. Dessverre fekk reforma også ein del livssituasjonen til personar med utviklingshemming. Ein utilsikta konsekvensar og vart på mange måtar ei bustadre- samrøystes helse- og omsorgskomité den gongen var einig form. Målet med reforma var at personar med utviklings- med Venstre i at vi måtte finne nye tiltak som veg opp for hemming skulle ha gode integrerte kultur- og fritidstilbod dei manglane som finst i Ansvarsreforma. i sitt lokalmiljø, saman med befolkninga elles, i tillegg til Derfor har Venstre vore noko skuffa over resultatet. I eigen tilrettelagd bustad. Gjennomføringa av reforma har staden for å setje ned eit offentleg utval valde ein å følgje det dessverre vore så som så med, sjølv om intensjonane opp forslaget med ei utgreiing frå Bufdir og ei stortings- var gode. Alle skulle flyttast ut, helst til eigen bustad i sine melding. Som drøftingsoppgåve er meldinga god, men heimkommunar, og det vart dessverre sett vekk ifrå at ut- som konkret arbeidsverktøy er ho ikkje tilfredsstillande. fordringane for mange var svært differensierte. Vi høyrer Styrken til meldinga er at ho har kartlagt mykje av det vi i jamleg om unge menneske med funksjonshemming som er og for seg visste. Ho har auka bevisstheita, det er riktig. Ho plasserte på ein sjukeheim i kommunen sin, fordi det ikkje har skapt debatt – slik som her i dag – om menneske med finst eit godt nok alternativ. Det er ein uhaldbar situasjon. funksjonshemmingar og har løfta fokuset opp til høgaste Nokon menneske med funksjonshemming fungerer så politiske hald. godt at dei kan klare seg i eigen bustad, kanskje med litt Vi bad om at det skulle setjast ned eit utval som også hjelp og med oppfølging, f.eks. frå ein brukarstyrt person- skulle fremje forslag om korleis livsvilkåra for menneske leg assistent, mens andre kanskje vil ha det best på ein til- med funksjonshemming kunne betrast. Derfor er Venstre passa institusjon. Det som er det viktige her, er at det er glad for at ein samrøystes komité no har samla seg om at brukaren sjølv og brukarens pårørande som definerer be- ein skal setje ned eit breitt offentleg utval som har som hovet. Det er urovekkande at det går i feil retning på ein del mål å kome med konkrete tiltak. Det er eit gledeleg resul- område. Det er færre menneske med funksjonshemming i tat av ein lang prosess. Vi håpar inderleg at det skal resul- arbeid, både i verna bedrifter og i det ordinære arbeidslivet, tere i at vi omsider får oppfylt alle dei gode måla som ligg og det er fleire utan dagtilbod. Det er auka bruk av åtskil- i Ansvarsreforma. de undervisningsformer, det vere seg einetimar, grupper, klassar og eigne skular. Det er færre som deltek i ordinære K e n n e t h S v e n d s e n hadde her overtatt presi- fritidsorganisasjonar. dentplassen. No er det tid for å gjere ein jobb. Vi må bli flinkare på ei rekkje område kva gjeld bustad, kva gjeld skule, kva gjeld Johnny Ingebrigtsen (SV) [17:03:41]: Som flere arbeid, kva gjeld dagtilbod, kultur og idrett, men også når andre har sagt tidligere, er dette en sak arvet fra den forri- det gjeld å auke kompetansen blant dei som jobbar med ge regjeringen, en sak hvor SV i hvert fall var en hovedar- menneske med funksjonshemming. Vi må også bli flinkare kitekt, ved hjelp av flere andre organisasjoner og brukere. til å betre rettstryggleiken til dei menneska det her gjeld, og Dette er en sak hvor vi er enige, som de fleste har redusere risikoen for overgrep og tvang m.m. Det er grunn sagt. Jeg vil bare uttrykke at jeg er veldig fornøyd med til å bekymre seg mykje når talet på personar med ved- det arbeidet som er gjort, også av saksordføreren. Hun tak om bruk av tvang og makt har auka frå 178 i 2000 til loset oss igjennom, slik at vi på rappen kan legge fram 906 i 2012, og at tilsynsaktiviteten har gått ned i den same de andre sakene hvor alle partiene er enige. Det lover perioden. Då er vi ikkje på veg i riktig retning. godt. Her står vi no. Her stod vi også for over to år sidan. Jeg er også veldig fornøyd med at vi ble enige om å sette Det har vore ganske godt dokumentert lenge at Ansvars- ned et utvalg for å gjøre dette enda bedre – bearbeide det reforma, trass mange gode intensjonar, har ein del alvor- og gjøre det bedre for oss alle – for det var ikke tilstrekke- lege manglar. Det trong vi eigentleg ikkje ei stortings- lig. Det er vi også enige om. Da blir det bedre for alle. Det melding for å finne ut. At det er manglande breidde i er bra for alle. tiltaka for både dei vel fungerande og dei med omfattande Jeg ser også fram til det videre arbeidet som må gjøres, og komplekse funksjonshemmingar, er klart. Det er også for det kommer. Vi er ikke ferdig med det. Jeg ser fram til klart at det er få individuelle tilpassingar, at det mang- å forbedre forholdene for mennesker med utviklingshem- lar systematiske tilbod innan kultur og fritid, og at det ning. Jeg vil også ha sagt her at jeg ser fram til et fort- manglar systematisk helse- og aktivitetsarbeid. Vi veit i satt godt samarbeid med organisasjonene, som har hjulpet tillegg at menneske med funksjonshemming er meir ut- oss. I hvert fall har de hjulpet meg. De har vist meg og på- sette for vald og seksuelle overgrep enn andre grup- pekt ting som vi måtte ta med. Jeg ser altså fram til et fort- per, og vi veit at bruken av tvang aukar. Det truar retts- satt godt samarbeid. Med det blir nok dette enda bedre til tryggleiken til ei gruppe som sjølv ikkje er like flink til slutt. 1624 25. feb. – Frihet og likeverd – om mennesker med utviklingshemning 2014

Statsråd Solveig Horne [17:05:21]: Vi skal ikke gå regjeringen skal vise at det er mulig å sette i gang tiltak langt tilbake i tid før mennesker med utviklingshemning underveis. ble usynliggjort og stuet vekk i avsidesliggende institusjo- Det er en viktig sak for regjeringen å gi den enkelte og ner. familiene større frihet til selv å bestemme over eget liv og I dag er situasjonen heldigvis helt annerledes. Mennes- treffe egne valg. Det er ikke en oppgave for staten å tvinge ker med utviklingshemning har blitt synlige i det offentlige alle inn i samme mønster og levesett. Fleksible løsninger rom. Vi kan glede oss over fjernsynsserier som «Tangerud- legger til rette for at alle kan bruke sine evner best mulig, bakken borettslag» og filmen «Detektiv Downs». Så kan basert på egne ønsker og evner. vi være stolte over Marte W. Goksøyrs flotte appell under Det er dilemmaer knyttet til selvbestemmelse for utvik- åpningen av grunnlovsjubileet på Eidsvoll. lingshemmede. Derfor er det viktig å finne en balanse mel- Til tross for økt synlighet av mennesker med utvik- lom selvbestemmelse og retten til å bli ivaretatt. Dette er lingshemning er en av mine viktigste oppgaver som mi- ikke enkelt, og det krever tilsatte i tjenesteapparatet som nister på dette feltet å bryte tausheten rundt levekårene til har god vurderingsevne, basert på et solid faglig ståsted. utviklingshemmede. Vi trenger kunnskap, vi trenger opp- Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Bufdir, har merksomhet, og vi trenger debatt. Vi må synliggjøre ut- fått i oppgave å innhente kunnskap om selvbestemmelse fordringene som møter utviklingshemmede i dagens sam- for personer med utviklingshemning. De har iverksatt to funn. I denne debatten trenger vi alle, vi trenger også de prosjekter, som forventes å være ferdig til sommeren. Per- utviklingshemmede. Som det står i meldingen: soner med utviklingshemning får selv komme til orde som – «nothing about us without us». informanter i prosjektet. Det er nå over 20 år siden HVPU-reformen, og mye er Det er viktig å sikre rettssikkerheten til mennesker som gjort. Reformen er en av de største sosialpolitiske reforme- ikke selv kjenner sine rettigheter, og som ikke selv kan stil- ne i nyere tid. le krav. Det er i dag ikke alltid samsvar mellom rettighete- Stortingsmeldingen som vi behandler i dag, ble lagt ne til den enkelte og hvordan rettighetene innfris, og det er fram av den forrige regjeringen, men ble altså ikke truk- for store forskjeller når det gjelder oppfølging ute i kom- ket av den nye regjeringen. Meldingen gir oss et godt bilde munene. Det må jobbes for å få på plass bedre rutiner og av status og gir oss muligheten til å planlegge veien vide- bedre oppfølging. re. Jeg er glad for at det er bred politisk enighet om status, Arbeidet med å kartlegge hvordan rettssikkerheten til utfordringer og behov for videre innsats på dette feltet. personer med utviklingshemning ivaretas, har startet opp Meldingen viser at vi ikke har nådd målet om full like- og skal også skje sammen med berørte departementer og stilling, selvbestemmelse og deltakelse for utviklingshem- direktorater. mede. Derfor skal ikke denne meldingen havne i en skuff Vi vet at mange mennesker med utviklingshemning eller bli en sovepute. Det er først og fremst mitt ansvar å ikke er godt nok beskyttet mot vold og overgrep. Flere tra- sørge for en god oppfølging, sammen med andre relevante giske saker har vært rapportert i media, og jeg er dess- departementer. Men vi har alle et ansvar for å følge opp. verre redd for at mørketallene er høye. Alle kjenner Kam- Jeg vil legge fram et nytt informasjons- og utviklings- pen-saken i Stavanger – 28 år gamle Jonny André Risvik program, som skal gjøre det lettere å følge utviklingen i som ble torturert til døde av dem han bodde sammen med. levekårene, stimulere til debatt og bygge opp kompetanse Mishandlingen foregikk over flere uker – en tragedie som i tjenesteapparatet. Som en del av arbeidet med program- skulle ha vært unngått. met vil jeg utvikle en plattform for samarbeid mellom Kunnskap tyder på at personer med utviklingshemning myndigheter og sivilt samfunn om politikk og tiltak for er mer utsatt for vold og overgrep enn befolkningen for utviklingshemmede. øvrig. Personer med utviklingshemning skal være like godt Som ansvarlig for koordinering av feltet er det viktig beskyttet mot vold og overgrep som alle andre. Bufdir har for meg å få innspill fra mange hold. Jeg ønsker en god fått i oppgave å utarbeide rutiner til bruk i tjenesten for å dialog og samarbeid med forebygge, avdekke og håndtere vold og overgrep. Jeg er – brukere og pårørende og deres interesseorganisasjoner også kjent med metoden som er utviklet og brukes i Eng- – vernepleiere, hjelpepleiere og andre som jobber på fel- land, kalt SOVA, som er noe Bufdir har med seg i ar- tet beidet med å få på plass et norsk system på kommunalt – politikere og administrasjon i kommunene, hvor folk nivå. lever I helgen kunne vi også lese i Aftenposten om foreld- – frivillige organisasjoner, bare for å nevne noen. re som leter etter kommuner som innfrir lovfestede ret- Vi trenger mer kunnskap også når det gjelder perso- tigheter til dem som trenger hjelpetiltak. Det skal ikke ner med utviklingshemning med innvandrerbakgrunn, om være sånn at folk må flytte fra en kommune til en levekårene til personer med utviklingshemning og ikke annen for å få gode nok helse- eller omsorgstjenester. minst situasjonen for de pårørende. Alle skal ha like god rett på og tilgang til helse- og om- Derfor blir oppfølgingen av Stortingets ønske om å sorgstjenester. Det er etablert et omfattende offentlig tje- oppnevne et offentlig utvalg som skal foreslå egnede og nesteapparat og regelverk som skal sørge for at alle får konkrete tiltak som styrker grunnleggende rettigheter for nødvendige og individuelt tilrettelagte helse- og omsorgs- personer med utviklingshemning, viktig i det videre arbei- tjenester. det. Men dette utvalget må ikke bli en sovepute. Denne Samhandlingsreformen inneholder viktige mål om å 2014 25. feb. – Frihet og likeverd – om mennesker med utviklingshemning 1625 styrke samordningen mellom forskjellige helse- og om- Lise Christoffersen (A) [17:15:23]: Jeg vil også få lov sorgstjenester for å gi gode tjenesteforløp. Retten til indi- til å slutte meg til dem som berømmer saksordføreren for viduell plan er et viktig verktøy for å styrke hjelpetilbudet en god jobb. Kanskje vi kan få lov til å berømme hele ko- til personer som trenger sammensatte tjenester. Regjerin- miteen, fordi det ble en bedre innstilling enn meldinga i ut- gen er opptatt av den kompetansen i tjenesten. For å styr- gangspunktet la opp til. Selv om veldig mye er det samme, ke kompetanse og rekruttering i kommunene har regjerin- er det viktig hvordan vi greier å følge opp dette i det videre. gen også styrket Kompetanseløftet 2015 med 52 mill. kr. Det er et solid stykke politisk håndverk som er gjort i den Helse- og omsorgsdepartementet vil også etablere «Mitt saken. Jeg synes det er positivt i seg selv at Stortinget står livs ABC», etter modell av Demensomsorgens ABC, som så samlet bak innstillinga, fordi dette er en viktig melding skal styrke kompetansen, særlig for ufaglærte i tjenestene om hvilke verdier som skal legges til grunn i politikken for til personer med utviklingshemning. mennesker med utviklingshemning i tida som kommer. I dag bor de fleste barn med utviklingshemning hjem- Målet er at meldinga skal bidra til økt debatt og opp- me hos familien, og de voksne med utviklingshemning har merksomhet rundt situasjonen for mennesker med utvik- bedre boforhold enn de hadde før reformen. Det er i ut- lingshemning. Men det gjelder altså – som flere andre har gangspunktet den enkeltes rett, uavhengig av funksjons- vært inne på – å gjøre ord til handling. Et enstemmig stor- nivå, å få lov til å bestemme hvor en skal bo, og hvem en ting har derfor forutsatt at vi skal følge opp med å opp- skal bo sammen med. Det har i lengre tid vært uttrykt be- nevne et utvalg som skal vurdere helt konkrete tiltak når kymring for at boligene for utviklingshemmede har blitt det gjelder enkeltpersoners rett, som det står, til autonomi, så mange og så store på ett sted at de ligner på institusjo- privatliv, familieliv og samfunnsdeltakelse. Det er å håpe ner. Derfor er jeg glad for at retningslinjene til Husban- at dette utvalget kan konsentrere seg om å se framover og ken er endret for å motvirke tendensen til å bygge for store ikke måtte bruke tida på å fremme forslag som må rette opp bofellesskap. en utvikling som går i feil retning. Meldingen slår også fast at skolen skal være inklude- Jeg har i den forbindelse lyst til å rope et varsku når rende med plass til alle elever. Barn og unge skal få mulig- det gjelder bolig. Retten til bolig er viet relativt stor plass heter til å utvikle holdninger, verdier og sine individuelle i meldinga, først og fremst når det gjelder tilgangen på evner i trygge omgivelser sammen med andre barn. Sko- bolig og ulike boformer for å sikre utviklingshemmede den len skal dekke grunnlaget for overgang til arbeid, og sam- samme valgfriheten som andre. Men det er et annet aspekt menhengen mellom skole og arbeid skal undersøkes nær- som ikke er særlig berørt i denne meldinga, sannsynligvis mere for å se om utviklingshemmede kommer i arbeid etter fordi det er et spørsmål som en kanskje anså allerede var skolegang, og hvordan skolen jobber for å legge til rette for løst, eller iallfall satt retning på, da meldinga ble skrevet, dette. men der regjeringa nå ser ut til å være i ferd med å gå i feil Jeg har besøkt flere attføringsbedrifter. Å se den ar- retning. I meldinga står det: beidsgleden der ute gjør inntrykk. Men jeg deler komi- «Plan- og bygningsloven med forskrifter skal sikre teens bekymring for at andelen utviklingshemmede som at det bygges tilgjengelige boliger, samt at nye bygnin- ikke er i arbeid, har økt. Det er også bekymringsfullt at ger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten og andelen mennesker med utviklingshemning som ikke har arbeidsbygg er universelt utformet.» noen dagaktivitet, har økt siden 2001. Derfor er jeg glad Tillat meg da et raskt tilbakeblikk, nærmere bestemt til for at regjeringen i budsjettet for 2014 har styrket antall til- den 10. juni 2008. Da ble det tatt en historisk beslutning i taksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne med ca. Stortinget: Vi vedtok antidiskrimineringsloven. Daværen- 3 000 plasser. de statsråd Anniken Huitfeldt sa følgende: I regjeringsplattformen presiserer vi betydningen av å «Dette er en stor og viktig dag. Stortinget behandler legge til rette for at funksjonshemmede skal kunne delta i en lov som gir personer med nedsatt funksjonsevne et arbeidslivet og i dagliglivet, både fordi samfunnet trenger rettslig vern mot diskriminering, fordi vi ønsker et sam- arbeidskraften deres, og for at den enkelte skal kunne delta funn som er tilgjengelig for alle. Vi har ikke lenger en i et fellesskap på arbeidsplassen. Det gjelder selvfølgelig helse- og sosialpolitisk fokusering, men vi slår fast at også utviklingshemmede. dette handler om inkludering og likestilling.» Min oppgave blir nå å følge opp meldingen. Blant mine Bolig var da et av smertensbarna. Bare 7 pst. av den viktigste bidrag er å være pådriver når det gjelder resulta- norske boligmassen er universelt utformet. Å gjøre alle bo- ter i andre sektorer, og å bidra til at levekårene for mennes- liger tilgjengelige er et langt lerret å bleike, men vi begynte ker med utviklingshemning blir synlige og en del av den altså med å stille krav til nye boliger. TEK 10, som den po- offentlige debatten. Bevisstheten om utfordringer knyttet pulært kalles, byggeteknisk forskrift, stiller en del krav til til å nå målene i politikken for utviklingshemmede må bli fysisk utforming av nye boliger, bl.a. når det gjelder krav til større på alle forvaltningsnivå. Spesielt gjelder det også ute at rullestolbrukere skal kunne bevege seg innendørs uten i kommunene hvor utviklingshemmede bor, arbeider og altfor store problemer. lever sitt liv. Så kan en spørre seg hva nå dette har med perso- Styrken i denne meldingen er at det er en samlet komité ner med utviklingshemning å gjøre. Egentlig ganske mye, og et samlet storting som stiller seg bak den. Det gir ster- fordi mange utviklingshemmede har tilleggshandikap i ke signaler til de som trenger det, og som skal ha frihet og form av nedsatt fysisk funksjonsevne. Det som er bekym- likeverd. ringsfullt, er at den nye regjeringa ikke var gammel før 1626 25. feb. – Frihet og likeverd – om mennesker med utviklingshemning 2014 den startet arbeidet med å plukke fra hverandre kravet til ikke så fryktelig mye ut av det når du kommer til krita. Det universell utforming for bolig. Det kom ikke helt uven- er utrolig viktig at vi nå følger opp på alle områder. tet. Allerede på Høyres landsmøte i 2013 så vi de første Bolig er et av de viktigste områdene der det skal være tegnene. Høyre programfestet at de ville revidere plan- sjølbestemmelse, kommunen skal ikke eie deg. Du skal og bygningsloven og bestemmelsene i TEK 10, med mål kunne bestemme hvor du vil bo sjøl. Som representanten om å lempe på tekniske krav til nye boliger og utleie- Lise Christoffersen sa, er det sånn at hvordan vi nå hånd- boliger. I regjeringserklæringa ser det ut til at Høyre har terer spørsmålene om universell utforming knyttet til den fått med seg Fremskrittspartiet på dette. Jeg lurer egent- generelle boligmassen, er viktig, for dette gjelder også for lig litt på hva Kristelig Folkeparti og Venstre synes om det denne gruppa, og mange av dem trenger rullestol for å spørsmålet. kunne bo der. Kommunalminister Jan Tore Sanner var nylig ute i Så er spørsmål knyttet til retten til hjelpemidler, ret- media og viste til Sverige, der man opererer med en snusir- ten til individuelle tjenestetilbud, arbeid og dagtilbud også kel for rullestoler på 130 cm. Men handikaporganisasjone- viktig. Der gjorde Stortinget i forrige periode noe bra, ne i Sverige har tilbakevist at dette er nok for dagens rulle- nemlig at vi sa at pengene til varig tilrettelagt arbeid skulle stoler, og det samme gjelder i Norge. De rullestolene Nav stå på en egen post, sånn at man kan telle: Hvor mange er utleverer aller, aller flest av, krever ideelt sett en snusirkel det? Hvor mange plasser har vi? Det som må på plass nå, på 180 cm. Så har organisasjonene foreslått et kompromiss er en registrering, slik at alle som kan ha nytte av et slikt til- på 150 cm. Å ha en egen innestol stående, slik Sanner har bud, blir registrert, og man kan dimensjonere tilbudet etter antydet, er helt urealistisk. Han ser da dessuten helt bort fra det. at utviklingshemmede med nedsatt fysisk funksjonsevne i tillegg også er sosiale individer, som ønsker å kunne beve- Tor André Johnsen (FrP) [17:23:54]: Jeg er veldig ge seg andre steder og i andre boliger enn i sin egen lei- glad for at både Karin Andersen og Lise Christoffersen lighet. Så Arbeiderpartiet håper at inkluderingsministeren kom inn på TEK 10 og økte byggekostnader og spesielt umiddelbart vil gripe fatt i dette og stille seg på de funk- kravet til svingradius for rullestoler. Jeg har lyst til å minne sjonshemmedes side i denne saken, for på denne måten å forsamlingen, Stortinget og også presidenten om at de kra- oppfylle FN-konvensjonen om rettighetene for mennesker vene som er kommet i TEK 10 – det er mange krav der, med nedsatt funksjonsevne og sørge for at vi når målet om svingradiusen er ett krav – fordyrer faktisk eneboliger med et universelt utformet Norge innen 2025. 500 000–600 000 kr. Det er noen voldsomme beløp som vi politikere har dyttet over på folket på grunn av alle mulige Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en krav. taletid på inntil 3 minutter. Jeg snakket med AF Gruppen som bygger en del stu- dentboliger nå. De er helt klare på at kun på grunn av det Karin Andersen (SV) [17:20:39]: Jeg er også veldig kravet til større bad i små studentboliger er det snakk om glad for at Stortinget i dag har en enstemmig innstilling i en merkostnad på ca. 100 000 kr per studentbolig. Vi vet denne saken. Det fortjener saken. Det har vært et stort en- hvordan ungdom sliter med å komme inn på boligmarke- gasjement fra organisasjonene til mennesker med utvik- det. Vi vet hvordan studenter sliter med å få studentboliger. lingshemming, som har jobbet intenst overfor det politiske Da er det viktig å være litt fleksibel og tenke litt helhet. miljøet for å få dette på plass. Du kan f.eks. ha et krav om at x antall prosent av stu- Da ansvarsreformen ble gjennomført, var prinsipp- dentboligene skal ha spesiell tilrettelegging. Du kan f.eks. debatten veldig viktig – prinsippdebatten som handlet om ha støtteordninger for dem som trenger spesiell tilrette- likestilling og ikke-diskriminering, og at alle i samfunnet legging, men du må ikke ha en politikk som rammer hele skulle kunne ta beslutninger i eget liv og være inkludert i det norske folk og påfører den norske befolkningen flere lokalsamfunnet. hundre tusen kroner i ekstra kostnader. Etter som årene har gått, har vi sett at en del av politik- ken overfor mennesker med utviklingshemning har glidd Karin Andersen (SV) [17:25:25]: Det skulle altså så mer og mer tilbake til den gamle institusjonsformen igjen. lite til før det kom! Begrunnelsen har ofte vært at det kommunale tilbudet eller Jeg vil anbefale representanten Johnsen å gå inn på hjelpetilbudet har vært for dårlig, slik at man har måttet regjeringens hjemmeside, på Kommunal- og modernise- velge noen spesialløsninger fordi det har vært bedre enn en ringsdepartementets hjemmeside. Der ligger det beregnin- veldig dårlig løsning i lokalmiljøet. ger på hvordan TEK 10 vil slå ut i kostnader. Det har utviklet seg en ond sirkel, som har bekreftet at Når det gjelder universell utforming, er det milevidt fra slik er det best å gjøre det. Derfor var denne saken så vik- de kostnadene som representanten Johnsen nå refererte til. tig, og derfor er det nå så viktig at det er et enstemmig En ekspertgruppe som er satt ned, har regnet på dette. storting som står bak at prinsippene skal følges. Det er slik at hvis vi mener at folk skal være likestilt, er Jeg håper at det ikke blir med dette, som jeg har hatt vi faktisk nødt til å gjøre noe med det. Da må samfunnet følelsen av at det har blitt når jeg har diskutert en god del være med på å ta de kostnadene som gjør at det er mulig for andre slike saker for mennesker med funksjonsnedsettelser alle å kunne velge bolig og å kunne gå på besøk dit de vil. generelt, at det blir en positiv bomullsdott av velvilje som Det er bare 8 pst. av boligene som er universelt utformet. man kan bokse inn i. Alle er enige, men egentlig blir det Det er en bitteliten andel. Vi har nok utilgjengelige boli- 2014 25. feb. – Interpellasjon fra repr. Skei Grande om hvilken språkpolitikk regjeringen vil føre, 1627 og om oppfølging av den gjeldende språkmeldingen ger i dette landet. Det er ikke mangel på det. De vi mang- plan der man faktisk sa når man skulle gjennomføre alle ler, er de som er tilgjengelige. Da er vi nødt til å sette krav disse gode tiltakene, men den 25. april 2009 var mest pre- til det som er nytt, slik at det blir mulig å velge også for get av festtaler, lite konkrete vedtak, og det er mange av mennesker med utviklingshemning. de over 100 tiltakene som det ikke er blitt noe av. Det var Ja, det kommer til å koste noe å gjøre dette, men vi en god melding. Det var en historisk dag, for vi har ikke gjør det fordi det er riktig, fordi det handler om at vi alle siden 1970-tallet hatt en så bred gjennomgang om norsk sammen er like mye verdt og skal ha like muligheter til å språkpolitikk. ta myndige valg i eget liv. Det er prinsippet i denne saken, Rundt feiringen av grunnlovsjubileet har vi nå hatt en og det er prinsippet som gjelder i antidiskriminerings- egen serie om dialektriket Norge, der mange har lært mye og tilgjengelighetsloven, som også Stortinget har vedtatt om norske dialekter og norsk språk. Det som slår en når enstemmig. man går inn i den problematikken, er jo hvor mye norsk Det er når pengene skal fordeles, at det viser seg om vi språkpolitikk har betydd for måten vi har utviklet språket faktisk mener noe med det. Da er vi nødt til å ta de valgene vårt på, og for måten vi bruker dialektene våre på. Det at som gjør at vi forandrer det samfunnet som vi har konstru- vi ikke har hatt et offisielt korrekt språk, og det at vi her ert ut fra oss som ikke har en funksjonsnedsettelse. Vi har f.eks. bruker våre egne dialekter på Stortingets talerstol, bygd det for oss, vi har ikke bygd det for alle. Det er den er- har ført til at dialektene har hatt en helt spesiell posisjon i kjennelsen jeg hadde håpet at Stortinget nå hadde tatt fullt Norge, sjøl om alle land har mange dialekter som de kan inn over seg, og at det også får konsekvenser for hvordan være stolte av. vi fordeler økonomi heretter. En annen utfordring er at jeg tror at aldri før i historien har så mange mennesker gått for å lære norsk som akku- Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 10. rat nå. Jeg tror ikke at det rundt omkring på planeten er så mange som har lært seg dette rare, lille språket vårt, som akkurat nå. Samtidig ser vi at veldig mange unger vokser S a k n r . 1 1 [17:27:36] opp med flerspråklighet som en normalitet. Det å kunne mestre ulike språk og norsk språk i den rollen, mener jeg Interpellasjon fra representanten Trine Skei Grande til det er viktig å ha en politikk på, som gjør at unger får kulturministeren: et normalt forhold til norsk som hovedspråk når man er i «Språkpolitikk er en særdeles viktig del av kulturpoli- Norge, men der vi gjerne er glad for at folk kan andre språk tikken. I 2009 drøftet Stortinget en omfattende språkmel- i tillegg, fordi flerspråkligheten kommer til å være viktig ding – St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining – og for Norge som nasjon. gav sin tilslutning til mer enn 100 prioriterte tiltak. Et min- Et av tiltakene som vi i Venstrevar veldig glad for i stor- dretall ønsket i Innst. S. nr. 184 (2008–2009) en prioritert tingsmeldinga, var at vi skulle slå sammen lovverkene for handlingsplan for gjennomføring av tiltakene i meldingen, språk og få en egen språklov. Det har jeg fortsatt å spørre men fikk ikke medhold i dette. Selv om en del av tiltakene i kulturministeren om omtrent jevnlig fra 2009. Nå spør jeg meldingen til en viss grad er fulgt opp, er det fortsatt tiltak en ny kulturminister om språklov er noe denne kulturmi- som ikke er igangsatt. I Solberg-regjeringens plattform fin- nisteren ikke bare vil skrive om i stortingsmeldinga, men nes det enkelte språkpolitiske referanser, men det tilkjenne- faktisk gjennomføre. gis i liten grad hvilken helhetlig språkpolitikk regjeringen Det andre er nynorskens posisjon. Nynorsk og bokmål vil føre. er de to skriftspråkene som vi bruker her i Norge, og det er Hvilken språkpolitikk vil den nye regjeringen føre, og gjort veldig mange modige vedtak i denne salen som like- på hvilken måte vil statsråden følge opp den gjeldende stiller dem, og Venstre har oftest vært i kjernen på alle. Det språkmeldingen?» er viktig å utvikle språk, både i den offentlige forvaltning, innenfor næringsliv og arbeidsliv og innenfor utdanning og Trine Skei Grande (V) [17:28:28]: Dette er en sal som forskning for å klare å holde det norske språket levende har gjort mange modige vedtak, spesielt når det gjelder det framover. Innenfor utdanning og forskning er det viktig at norske språket. Dette er en sal som skal feire 200-årsjubi- man også får muligheten til å publisere vitenskapelige ar- leum for en grunnlov, men som også har vært villig til å tikler og utvikle et vitenskapelig språk innenfor hvert fag komme med djerve tiltak for å sikre norsk språk i de 200 for å klare å la norsk henge med i utviklingen. årene vi har hatt en grunnlov og de 100 årene vi har hatt vår Det samme gjelder innenfor næringsliv og arbeidsliv. sjølstendighet. Da vi diskuterte språkmeldinga, var flere av oss for at nors- Derfor var det litt høytidsstemt da vi den 25. april i 2009 ke aksjeselskap skulle levere sin årsmelding på norsk, at behandla den rød-grønne meldinga om språk. Jeg var sjøl det var et minimum av krav for å klare å utvikle nærings- saksordfører, og det var mange store ord som ble uttrykt fra livsspråket vårt og arbeidslivsspråket vårt. Stortingets talerstol under behandlinga av stortingsmeldin- Vi har hatt et prinsipp i offentlig forvaltning som heter ga. at skriver man et brev på nynorsk, skal man ha svaret på Det var over 100 tiltak man skulle gjennomføre for å nynorsk, og skriver man et brev på bokmål, skal man ha styrke norsk språk. Mange av dem var riktig gode. Mange svaret på bokmål. Dette er en rettighet som regjeringa i sin av dem hadde virkelig kunnet løfte norsk språk. Kristelig regjeringserklæring har stilt spørsmål om og vil avvikle. Folkeparti og Venstre var opptatt av å få til en handlings- Hvordan ser egentlig statsråden det i forhold til de viktige 1628 25. feb. – Interpellasjon fra repr. Skei Grande om hvilken språkpolitikk regjeringen vil føre, 2014 og om oppfølging av den gjeldende språkmeldingen vedtakene som er gjort nettopp for å likestille språkforme- utjevnende tiltakene vi har. De er virkelig et av de kultur- ne i norsk språk, nettopp for å utvikle nynorsk og bokmål politiske grepene som Enger-utvalget sa har sakket akterut side om side også i offentlig forvaltning? Jeg mener det er under Kulturløftet. De grunnelementene i norsk kulturliv viktig at når man stiller et spørsmål på nynorsk innenfor som har blitt svekket, er nettopp bibliotekene, bibliotekene offentlig forvaltning, skal den offentlige forvaltninga også som har vært sjølve kjernen i formidling av norsk littera- være i stand til å uttrykke seg i den språkformen og ha et tur, og som er så viktig i det å gi litteraturtilgang og språk- vokabular i den språkformen når man skal svare tilbake. tilgang, språkutvikling og muligheter for alle norske bor- Hvis vi ser på regjeringserklæringa, er det mange tilløp gere. Det er det viktig at en ny kulturminister tar tak i, for til språkpolitikk, og det er mange fragmenter av en språk- det var dét de rød-grønne ikke klarte. politikk i regjeringserklæringa. Men litt av det grunnleg- gende som jeg spør om i dag, er om jeg får statsråden til å Statsråd Thorhild Widvey [17:38:39]: Takk for den sette dette i en sammenheng som er regjeringas språkpoli- viktige og nyttige påminnelsen denne interpellasjonen re- tikk. Det står bl.a. at man skal styrke den nordiske språkpo- presenterer – viktig fordi språket utvilsomt er vårt fremste litikken. Hvilke tiltak vil man gjøre for å styrke det nordis- kulturuttrykk og identitetsmerke, og nyttig fordi det er lett ke samarbeidet i forståelsen av språk? Hvilke tiltak er det å overse språkpolitiske hensyn når vi behandler saker som man skal gjøre for å få fullført det som regjeringa define- primært dreier seg om noe annet enn språk. rer som et mål? Det kreves tilskudd både innenfor kultur, Slik jeg forstår det, var det nemlig et hovedpoeng i den innenfor media og innenfor andre områder for å styrke det nevnte meldingen at språkpolitikk må handle om språk og nordiske i språkpolitikken. språkbruk innenfor alle samfunnssektorer. Dette utvider En annen ting som markerte debatten den 28. april perspektivet sammenliknet med tradisjonell språkpolitikk, 2009, var at jeg tror det er den eneste debatten vi har hatt som i stor grad var en strid om rettskriving og om forhol- som har vært tegnspråktolket, der vi hadde tegnspråktolk det mellom målformene. Jeg har i den sammenheng mer- oppe på galleriet, sånn at alle døve eller tegnspråkbrukere ket meg at meldingen bl.a. satte et definitivt punktum for som var til stede, fikk fulgt debatten på det språket. Det var den gamle samnorskpolitikken. viktig den dagen, fordi vi bestemte at tegnspråk også skal I et samfunn som stadig mer omfattes av globaliserin- være et offisielt språk i Norge. Det vedtok vi med brask og gens virkninger, må norsk språks samlede rammebetingel- bram. ser og utviklingsmuligheter være det viktigste språkpoli- Jeg er kjempeglad for at regjeringa i sin regjeringser- tiske tema. Her er norsk språks stilling i forhold til engelsk klæring har at noen av de faglige miljøene knyttet til sko- det sentrale spørsmålet. Det overordnede målet som Stor- ler på tegnspråk skal gjenopprettes. Jeg forutsetter at ut- tinget sluttet seg til i 2009, var å sikre at norsk skal bestå danningsministeren gjør den jobben, så det skal jeg ikke som et fullverdig, samfunnsbærende språk i Norge. spørre kulturministeren om. Men tegnspråkets rolle, de til- Det forutsetter at man på alle samfunnsområder tar takene man må gjøre, og styrkinga av Språkrådet for fak- språkpolitiske hensyn i betraktning når man utformer og tisk å klare å ha en språkpolitisk holdning til tegnspråk og gjennomfører sektorpolitiske tiltak. I praksis er dette kre- hvordan man utvikler det språket, kommer vi i Venstre til vende, for alle vil vi naturlig nok ha mesteparten av opp- å forfølge og passe på videre. For et språk er ikke bare en merksomheten festet på egne kjerneoppgaver. måte å kommunisere på, det er identitet, det er kulturbæ- I dette perspektivet har Språkrådet en viktig rolle å spil- rer, det er historiebærer. Det er derfor de to skriftspråkene le. En hovedoppgave for Språkrådet er å analysere språk- i Norge er så viktig, men det er også derfor tegnspråk er så politiske virkninger av tiltak på ulike samfunnsområder, viktig. Tegnspråk er ikke bare en måte å kommunisere på og gjennom det bidra til større språkpolitisk bevissthet. uten å bruke ørene, det er faktisk også en måte å formidle I den sammenhengen har Språkrådet fått utvidet sitt ar- kultur på. Og tegnspråket er en like viktig kulturbærer som beidsfelt, og skal bl.a. ivareta funksjonen som nasjonalt nynorsk har vært, og som bokmål er, for oss hørende. samordningsorgan for utvikling av norsk fagterminologi. En annen del av dette – i det siste minuttet – er littera- Språkrådet har også fått i oppgave å arbeide med norsk tur- og bibliotekpolitikken og mediepolitikken som også er tegnspråk og minoritetsspråk, og er nettopp omorganisert en viktig del av norsk språk. Det at vi har NRK som kla- internt. Vår vurdering er at Språkrådet nå trenger arbeids- rer å formidle nyheter, som klarer å lage dokumentarer, ja, ro slik at dette kan gå seg til. Jeg er imidlertid åpen for at som også klarer å lage i hvert fall litt kule dramaserier på det kan være hensiktsmessig å gjennomføre en evaluering norsk, er viktig. Og det er viktig at vi har NRK som lager senere i perioden. gode barneprogram, sånn at også barna kan forholde seg Utvidelsen av Språkrådets arbeidsområde er uttrykk for til god kvalitet på sitt morsmål. Men det er også viktig at at språkpolitikken nå har et mer helhetlig perspektiv enn dialektene høres i NRK, sånn at det ikke bare skal lekes på tidligere. Språkrådet har imidlertid begrensede virkemid- oslospråk, men at det kan være naturlig for barn å leke på ler, og det fins også mange andre viktige språkpolitiske ak- andre språk også. tører, både organisasjoner og institusjoner. Regjeringen vil I litteratur- og bibliotekpolitikken er det viktig å ha inn- bidra til at alle disse får gode arbeidsbetingelser. Dette er kjøpsordninger, det er viktig å ha en biblioteksatsing som viktig for å opprettholde en levende språkpolitisk debatt. gjør at vi får tilgang på litteratur på vårt eget språk, at vi Også andre statsråder enn kulturministeren forvalter får muligheten til å få informasjon på vårt eget språk. Vi saksområder som er viktige bestanddeler i en helhetlig må huske at bibliotekene virkelig er et av de mest sosialt språkpolitikk. Det gjelder selvfølgelig kunnskapsministe- 2014 25. feb. – Interpellasjon fra repr. Skei Grande om hvilken språkpolitikk regjeringen vil føre, 1629 og om oppfølging av den gjeldende språkmeldingen ren, og også kommunal- og moderniseringsministeren med styrke det som språkfag og for å gjøre sidemålsundervis- hans ansvar for samepolitikk og politikken for nasjona- ningen mer engasjerende for elevene. Regjeringsplattfor- le minoriteter. Også i integreringspolitikken er språkspørs- men slår også fast at evnen til samfunnsdeltakelse er sær- mål et viktig tema. lig knyttet til gode norskkunnskaper, og at norskopplæring Regjeringen vil legge til grunn det utvidede perspekti- også er en kulturpolitisk målsetting. vet på språkpolitikken jeg har referert til ovenfor. Utover Store deler av kultur- og mediepolitikken har også stor dette vil vi følge de hovedlinjene som ble skissert i språk- betydning for å styrke norsk språk, både bokmål og ny- meldingen, med det forbehold som ligger i de reservasjo- norsk. Litteratur- og bibliotekpolitikken utgjør et funda- ner regjeringspartiene og til dels samarbeidspartiene tok ment i språkpolitikken. under stortingsbehandlingen. Det ligger også enkelte kor- Innkjøpsordningene under Norsk kulturråd har vært et reksjoner og signaler i regjeringsplattformen. Jeg vil hel- viktig litteratur- og språkpolitisk virkemiddel. Det er imid- ler ikke føle meg forpliktet til å ta opp igjen hvert enkelt av lertid viktig at det skjer tilpasninger og justeringer i takt de mange tiltakspunktene som den forrige regjeringen har med utviklingen. Jeg er derfor glad for at Kulturrådet har unnlatt å følge opp. vedtatt at alle litteraturstøtteordningene skal gjennomgås Noe vi ikke har tatt endelig stilling til, er de lovspørs- for å innføre endringer før 2015, og at forfattere, overset- mål som ble drøftet i meldingen. Det gjaldt bl.a. revisjon tere, forlag og bibliotek skal høres i denne prosessen. Jeg av lov om målbruk i offentlige tjenester og utarbeidelse av forutsetter dessuten at Språkrådet skal høres, slik at vi er en allmenn språklov med overordnede bestemmelser om sikret at også de rent språkpolitiske sidene av saken blir både norsk språk og andre språk i Norge, herunder lovfor- grundig vurdert. ankring av norsk tegnspråk. Jeg har merket meg at en sam- Som formidlere av språklige og litterære uttrykks- let komité i 2009 uttalte at den mente det var behov for en former, er bibliotekene viktige virkemidler i en nasjo- klar lovforankring av språk i Norge, og at den så fram til re- nal språkpolitikk. Her vil jeg bl.a. vise til at regjerin- sultatet av departementets arbeid med en overordnet språk- gen i budsjettet for 2014 la inn over 12 mill. kr til lov. Jeg er også kjent med at representanten Skei Grande en satsing på folkebibliotekene som møteplass og debatt- etterlyste dette arbeidet i et skriftlig spørsmål til forrige arena. kulturminister i oktober i 2012. Fortsatt er trolig NRK en av de viktigste språkopp- Departementet vil nå se på muligheten for å lage en dragerne i landet. Det er derfor gledelig at NRK nylig mest mulig helhetlig språklov. I den sammenhengen vil vi har omorganisert sitt interne språkarbeid og både an- også vurdere hvordan vi skal følge opp regjeringsplattfor- satt en språksjef og etablert en ordning med språkkon- men. I plattformen framgår det at dagens regel om rett til takter. Det vitner om at NRK er seg sitt språkansvar be- svar i egen målform, skal erstattes av en rett for offentlig visst. ansatte til å bruke sin egen målform. Plattformen under- I arbeidet for å forbedre språkbruken og høyne språk- streker samtidig at regjeringen vil støtte opp under begge bevisstheten er ordbøker og lignende skriftkulturell infra- målformer. struktur av stor betydning. Dokumentasjon av den språk- En ny regjering må gå igjennom alle lovspørsmålene lige tradisjonen og samtidsspråket i levende bruk har både på selvstendig grunnlag. Det er foreløpig for tidlig å si språkpolitisk og kulturhistorisk verdi. Så langt budsjett- hvor lang tid vi vil trenge på en slik gjennomgang, men rammene tillater det, vil derfor Kulturdepartementet også dette er et arbeid vi vil prioritere. Jeg regner også med i årene framover gi finansiell støtte til ordboksarbeid. Ved at det underveis vil være naturlig å konsultere ikke minst kommende årsskifte foreligger et komplett ordboksverk i samarbeidspartiene i Stortinget. tolv bind, som dokumenterer ordtilfanget i nynorsk skrift- Det språkpolitiske hovedmålet, som jeg tror det er bred språk og norske dialekter. Vi må forvalte det store arbei- enighet om, handler om språkets status og bruk på ulike det og de store investeringene som her er gjort, slik at samfunnsområder. Men en helhetlig språkpolitikk må også bruksverdien blir optimal. dreie seg om å dyrke selve språket, å drive språkrøkt, nor- I årene framover vil vi legge større ressurser i arbeidet mering og språklig rådgivning, og å dokumentere språket med et samlet ordboksverk for majoritetsmålformen. Her og språkutviklingen. har vi et godt grunnlag å bygge videre på ved det arbei- Her er det mange aktører på ulike plan i samfunnet som det som er nedlagt gjennom Det Norske Akademis Store har et ansvar og en viktig rolle å spille, men det offentli- Ordbok. ge må kjenne et særlig ansvar for sin omgang med språ- Avslutningsvis vil jeg erklære meg enig med interpel- ket. Offentlig språkbruk må ikke framstå som et skrekkens lanten i at språkpolitikk er en særdeles viktig del av kul- eksempel, snarere som et eksempel til etterfølgelse. Uklart turpolitikken. Men den skiller seg også vesentlig ut ved forvaltningsspråk kan være et velferds- og demokratipro- at den involverer så mange samfunnssektorer og virksom- blem. Derfor vil vi fortsette arbeidet for et bedre og mer hetsområder. forståelig offentlig språk. Kulturdepartementet har et overordnet ansvar for en Skolen er selvsagt aller viktigst, for her skal grunnleg- helhetlig språkpolitikk, og språkpolitiske saker vil komme gende språkferdigheter innøves og gode språkvaner dan- til behandling i Stortinget i løpet av fireårsperioden. Jeg nes. Plattformen slår fast at regjeringen vil prioritere elev- ser derfor fram til et fruktbart språkpolitisk samarbeid med enes lese- og skriveferdigheter gjennom hele skoleløpet. både samarbeidspartiene spesielt og Stortinget generelt i Den varsler også en gjennomgang av hele norskfaget for å årene framover. 1630 25. feb. – Interpellasjon fra repr. Skei Grande om hvilken språkpolitikk regjeringen vil føre, 2014 og om oppfølging av den gjeldende språkmeldingen Trine Skei Grande (V) [17:48:08]: Jeg takker statsrå- konkrete tiltakene som var foreslått i stortingsmeldingen, den for svaret. Jeg tror nok at vi kommer til å ha mange og som den forrige regjeringen ikke evnet å gjennomføre. språkpolitiske debatter her i Stortinget framover. Jeg merket meg at interpellanten i sitt innlegg også Den blå regjeringa har sagt at de har noen slagord knyt- nevnte dette med det nordiske språket. Der kan jeg også tet til gjennomføringskraft og nye ideer. Akkurat på dette nevne at det står i vår regjeringsplattform at vi vil følge feltet trenger man ikke så mange nye ideer, men man tren- opp det nordiske språkarbeidet. I tildelingsbrevet til Språk- ger litt mer gjennomføringskraft. For det var veldig mange rådet har vi bedt rådet om å vie særlig oppmerksomhet til gode ideer i den stortingsmeldinga, det var veldig mange det nordiske språksamarbeidet, og vi vil komme til å følge bra tiltak, men det er veldig mange av dem som vi aldri har dette grundig i tiden som kommer. hørt noe om etter at stortingsdebatten var over den dagen. Også når det gjelder norsk tegnspråk, forstår jeg vel- Så er jeg glad for at statsråden løfter språklov. Det tror dig godt at mange er utålmodige etter å få gjennomført en jeg har vært en god prosess, sjøl om jeg syns at ideen om lovforankring. Her mener jeg også at den forrige regjerin- at man skal svare i den målformen man vil, er riktig dår- gen utvilsomt har forsømt seg. Jeg viser også til det som lig. Det er en idé som man egentlig ikke trenger å stresse så jeg sa om språklovarbeidet i mitt hovedinnlegg, og at den mye med. Man får heller lete opp noen av de andre ideene nye regjeringen vil gjennomføre de ulike lovspørsmålene og gjennomføre dem. selvsagt på selvstendig grunnlag, men at vi også selvføl- Så syns jeg det som statsråden tok fram om ordbøkene gelig lytter til det som Stortinget har sagt i denne sammen- våre, er viktig. Vi får nå noen verk knyttet til grunnlovs- heng. I denne gjennomgangen vil også hensynet til norsk jubileet, men vi vet også at f.eks. Norsk Ordbok ikke er di- tegnspråk være et viktig tema. gitalisert fra bokstavene a til h. Det er for dumt. Jeg vet ikke om det er et parlamentarisk uttrykk – jeg beklager det. Rigmor Aasrud (A) [17:53:41]: Takk til interpellan- Men jeg syns at det er veldig lite klokt at vi i dag lager store ten for en viktig debatt. Da Stortinget hadde debatt om oppslagsverk som vi ikke digitaliserer og gjør tilgjengelig språkmeldingen i 2009, var det 40 år siden sist. Språk- for folk, der vi har brukt store akademiske ressurser for å meldingen ga oss en helhetlig språkpolitikk. Det var nett- få det til. opp denne overordnede tenkningen som gjorde språkmel- Jeg syns det er positivt at regjeringa varsler en gjen- dingen til noe nytt og banebrytende, og til et tidsmessig nomgang av norskfaget. Norskfaget har blitt et oppsopfag svar på de språkpolitiske utfordringene vi har hatt og har av alt det som ikke passer andre steder, som gjør at norsk- i dag. Det er derfor interessant å høre hva den nye re- lærere i dag er fullstendig overarbeidet innenfor det pen- gjeringen har tenkt å gjøre på det språkpolitiske området, sumet de skal gjennom og de læringsmålene de skal få til og det er også interessant å høre hvordan den har tenkt å innenfor norskfaget. Vi hadde trengt en opprensking og å følge opp de tiltakene fra språkmeldingen som ennå ikke gjøre det til et mer rendyrket språkfag. Det er det norske er gjennomført. skoleunger også trenger, for det handler om forståelsen av Som de fleste andre nasjonalspråk er også norsk språk språk, og at mange av oss trenger litt ekstra hjelp for å klare i en presset situasjon. Globalisering og internasjonalise- å takle språkene i norsk skole. ring gjør at det i stadig flere sammenhenger er nødvendig Jeg håper at statsråden bruker de over 100 tiltakene som å kommunisere på engelsk, og det moderne mediesamfun- en idéliste. Sjøl om ikke Venstre og Kristelig Folkeparti net gjør at vi i stadig sterkere grad blir eksponert for en- fikk gjennomslag for å lage en handlingsplan for gjennom- gelskspråklige kulturimpulser. Det overordnede målet for føringa av dem, håper jeg at statsråden i hvert fall lager seg språkpolitikken må derfor være å sikre det norske språ- en arbeidsliste over hvilke tiltak som det er viktig å prio- kets posisjon som et fullverdig samfunnsbærende språk i ritere fort for å løfte norsk språk – ja spesielt i 2014, som Norge. er et jubileumsår for den norske identiteten og den norske Det overordnede målet for språkpolitikken bygger også grunnloven. på en erkjennelse av at norsk er delt i to skriftspråk. Disse er formelt likestilt, men har erfaringsmessig svært ulike Statsråd Thorhild Widvey [17:51:08]: Jeg tror det er rammevilkår. Den merverdien det representerer for norsk veldig viktig at vi har et sterkt fokus på språkpolitikk i kultur og samfunnsliv å ha begge de to skriftkulturene tiden som kommer. Det jeg i hvert fall skal love, er at vi fra våre, er langt større enn de praktiske utfordringene det regjeringen skal ha et høyt fokus på gjennomføringskraf- medfører. ten, at vi tar tak i de utfordringene som er der, og at vi er Men som statsråden var inne på i sitt innlegg, dreier oss dem bevisst når vi leverer saker til Stortinget, da spe- det norske språket og språkpolitikken i Norge seg også om sielt også med hensyn til denne overordnede språkloven, at forståelsen for de skandinaviske språkene. Den nåværende man har sett på det, og at det er et enstemmig storting som stortingspresidenten har i de siste fire årene vært en ivrig egentlig ønsker seg dette i årene som kommer. Som jeg sa i forkjemper for at vi skulle ha en felles nordisk kultur-tv- mitt innlegg, er det slik at regjeringen har trengt litt mer tid kanal. Det kunne være interessant å høre hva kulturminis- enn de månedene vi nå har vært i arbeid, for å kunne klare teren mener om akkurat det spørsmålet. å komme tilbake med en tempoplan for når vi forventer å En enhetlig språkpolitikk må også ha som mål å verne få dette til. Men jeg kan i hvert fall love at vi allerede har om og styrke det samiske språk og dermed det språkli- satt dette på dagsordenen og er godt i gang i departementet ge grunnlaget for det samiske urfolket i Norge. Videre med å sette i gang ulike tiltak for å følge opp en del av de skal språkpolitikken legge til rette for å verne og fremme 2014 25. feb. – Interpellasjon fra repr. Skei Grande om hvilken språkpolitikk regjeringen vil føre, 1631 og om oppfølging av den gjeldende språkmeldingen språkene til nasjonale minoriteter, og norsk tegnspråk skal form som man sender en forespørsel. Det er fordyrende, ha en høyere offisiell status. Arbeidet med å bygge ut det er forvanskende, istedenfor å være med på å forenk- de språklige rettighetene for norske tegnspråkbrukere må le offentlig sektor. Problemet er neppe om man får svar på fortsette. den målformen man har skrevet brevet. I mange tilfeller Med dette som bakteppe er det interessant å høre hva hører vi at problemet er å få svar i det hele tatt innenfor som er regjeringens språkpolitikk. Det er jo ikke så veldig tidsfristene. mye som er tydelig, som vi ser. Men det vi ser, er ikke bra. Jeg er i alle fall glad for at statsråden nå varsler at man Budsjettkutt for norsk litteratur og kutt i norsk film er også skal gjennomgå språkpolitikken for å vurdere hvordan vi en del av språkpolitikken. Kulturministeren nevner en sat- kan følge opp regjeringsplattformens punkter om språk på sing på bibliotek, men en glemmer ofte å si at den satsin- en best mulig måte. Det er også med ganske forventnings- gen ble omdisponert fra andre kulturformål, også fra andre full glede vi kan se frem til gjennomgangen av hele norsk- formål innenfor biblioteksektoren. faget, som flere har vært inne på i dag. Det skal styrkes Så den politikken som nå føres, gjør meg på ingen måte som språkfag, noe som kanskje er det aller viktigste grepet helt beroliget. Jeg er ikke helt sikker på om det vil bidra vi kan gjøre nå i nær fremtid. Det er mulig å gjøre faget mer til å bygge opp om det norske språkets posisjon som et spennende, det er mulig å gjøre faget mer interessant, og fullverdig, samfunnsbærende språk i framtiden. det er på denne måten mulig å øke elevenes glede gjennom å gi dem bedre språkferdigheter og sende dem bedre rus- Kårstein Eidem Løvaas (H) [17:57:37]: Språket er tet ut i verden. Skolen er viktigst. Der læres grunnleggende vårt aller fremste kulturuttrykk, og det er også et identitets- språkferdigheter og gode språkvaner. I stedet for 100 prio- merke. Norsk er, som flere har vært inne på, samtidig et lite riterte tiltak tror jeg mer på å prioritere elevenes lese- og språk i verden, og det er under press, særlig fra engelsk, skriveferdigheter gjennom hele skoleløpet. men også fra andre språk etter hvert. En del av denne utvik- Språket binder samfunnet vårt sammen. Gode norsk- lingen er helt naturlig og slik det alltid har vært. Samtidig kunnskaper er nøkkelen til integrering. Vi må hegne om er det behov for en bevisst språkpolitikk som ivaretar, for- og utvikle språket vårt. Vi tror på kunnskap og stimulering edler og røkter norsk språk på best mulig måte. Det er enig- fremfor meldinger og rapporter, meldinger og rapporter het om, som vi har hørt flere si i dag, at det overordnede som hittil har vært skrevet på et lite tilgjengelig og byråkra- målet er at norsk skal bestå som «et fullverdig, samfunns- tisk språk. Et tiltak som nå er satt i gang, er at myndighete- bærende språk i Norge», slik både statsråden og represen- ne skal kommunisere med innbyggerne på et enkelt, klart tanten Aasrud uttrykte det. I integreringspolitikken er også og godt norsk. språkspørsmål et veldig viktig tema, og gode norskkunn- Statsråden understreket viktigheten av at språkpolitikk skaper er den aller viktigste faktoren for å lykkes med og språkrøkt må gå på tvers av og gjennomsyre alle poli- integreringsarbeidet. tikkområder. Det tror jeg er viktig. Det er ikke slik at en Så har vi hørt at den forrige regjeringen presenterte 100 språkminister eller et lovvedtak løser utfordringene. Her såkalte prioriterte tiltakspunkt. Vi ser vel nå at en liste med har vi alle et like stort ansvar. 100 prioriterte tiltak i seg selv kanskje fører til det mot- satte, nettopp at mye ikke blir prioritert. Mange av punk- S v e i n R o a l d H a n s e n hadde her overtatt presi- tene er, som vi har hørt, ikke fulgt opp av den forrige dentplassen. regjeringen overhodet. Det blir gjerne slik at det blir med de gode intensjonene. Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [18:02:21]: Jeg vil Vi ser at til tross for lovens bokstav har man unnlatt å legge også benytte anledningen til å takke interpellanten for å ha frem en melding om målbruk i offentlig tjeneste. Nå er det reist en viktig debatt i Stortinget. Debatt om norsk språk- ikke sikkert at en slik melding hvert fjerde år er det som politikk og hvordan vi best mulig tar vare på det norske skal til for at man skal kunne si at man har en aktiv språk- språket, er nødvendig, og meldingen som det refereres til, politikk. Det er foreløpig heller ikke tatt stilling til om en ga jo en ganske god analyse av situasjonen og pekte også slik melding skal legges frem i denne perioden. Alterna- på viktige utfordringer. tivet måtte i så fall være å fjerne det lovfestede kravet. Men Selv har jeg lyst til å peke på hvor viktig det er å styr- nå har den tidligere regjeringen latt være å legge frem en ke nynorskens posisjon. Formelt sett er nynorsk og bokmål slik melding, og jeg tviler på at det har hatt noe særlig å likestilte målformer, men reelt sett har nynorsk vanskeli- si fra eller til for hvordan det er med norsk språk anno gere kår. Kristelig Folkeparti mener derfor at det offentli- 2014. Språk og språkutvikling vedtas ikke i lovs form. Vi ge har et særskilt ansvar for å legge til rette for at nynorsk politikere kan bidra til språkrøkt, vi kan bidra til oppmerk- kan utvikle seg på en god måte. Bruk av nynorsk i offent- somhet, vi kan bidra til debatt rundt språkpolitiske spørs- lig forvaltning representerer en motvekt til den delen av mål. Like fullt lever språket sitt eget liv. Det er fireogseksti samfunnet der nynorsk har dårligere rammevilkår. år siden den «nye» tellemåten ble vedtatt – eller sekstifire, Kristelig Folkeparti mener at vi ikke har råd til å gi som vedtaket egentlig innebar. slipp på det språklige og kulturelle mangfoldet vi har. De- Så har vi snakket litt i dag herfra om kravet om svar i mokrati trenger mekanismer for å verne minoritetsinte- samme målform. Jeg tviler på at det blir flere brukere av resser. Det gjelder ikke minst på områder som har med verken nynorsk eller bokmål ved å opprettholde et krav om språklig og kulturelt mangfold å gjøre. Språk og språkut- at man fra det offentlige skal motta svar på samme mål- vikling gjelder alle deler av samfunnslivet. Dette handler 1632 25. feb. – Interpellasjon fra repr. Skei Grande om hvilken språkpolitikk regjeringen vil føre, 2014 og om oppfølging av den gjeldende språkmeldingen om demokrati og kunnskap om språkets verdi for kultur og til dels sterk motbør frå fleirtalet, kanskje ikkje så mykje identitet. gjennom direkte fiendeskap som gjennom den noko sjølv- Nynorsken har et flertallspress mot seg. Derfor må vi forsterkande dominansen som eit fleirtalsspråk naturleg vil fra statlig hold stimulere og legge til rette for nynorsk. I ha i eit lite språksamfunn som det norske. kampen for nynorsken er det ikke noe som er viktigere enn I Mål og meining vart det slått tydeleg fast at ei sik- selverkjennelse og tiltro til vårt eget språklige opphav. Det ring av nynorsken sine kår i visse tilfelle krev positiv sær- samme gjelder i kampen for det norske språket i det hele, behandling. Dette i tillegg til den viktige og sjølvsagte li- uavhengig av målformer og talemålsvarianter. Vi trenger å kebehandlinga som ligg i reglane om målbruk i staten og i få oppleve nynorsk teater, nynorsk film, litteratur, sang og sidemålsopplæringa i skulen, er viktige grunnsteinar for at tale. våre to offisielle skriftspråk skal kunne utvikle seg vidare Å være stolt av sitt eget, enten det er språket eller kultu- side om side. ren i en videre betydning, er også det beste utgangspunktet I Mål og meining vart det slått tydeleg fast at det for å utvikle toleranse og respekt for andre kulturytringer. «… for alle offentlege tiltak og all politikkutforming Det er noe av det viktigste vi kan bringe videre til kom- med eit språkleg aspekt skal vurderast eksplisitt kor- mende generasjoner. Vi må lære dem å være stolt også av leis dette kan utformast slik at ein også tek omsyn til nynorsk. nynorsk og dei behov som også nynorskbrukarane har. Bokmålsbarn får mye gratis, fordi de møter sitt eget Prinsippet må forankrast som ein del av ein sektor- språk overalt. Nynorske barn gjør ikke det. De må få møte overgripande språkpolitikk, slik at ikkje vurderinga av sitt eget språk på flere steder enn i skolebøkene. De må få nynorskperspektivet blir oversett og utegløymt.» erfare at språket deres kan brukes til alt og overalt. Eg håpar at kulturministeren har lese den delen av stor- Barn og unge bruker mye tid på ulike medier, og språk- tingsmeldinga særleg nøye. Aktuelle saker frå den siste bruken i barne- og ungdomsprogrammer har mye å si for tida kan nemleg tyde på at ho kanskje burde lese det ein språket barn og ungdom benytter seg av i dagliglivet. Der- gong til. for er det viktig at barn møter nynorskspråklige barn i bar- Den siste månaden har det vore ein del diskusjon om eit neprogrammer på fjernsyn og i radio. Allmennkringkas- forslag som potensielt kunne ramme nynorsk skriftproduk- terne har et klart ansvar for å fremme et språklig mangfold sjon uforholdsmessig hardt, nemleg dei føreslåtte endrin- også med tanke på barn og unge. gane til omlegging av pressestøtta. Halvparten av dei avi- Så var også interpellanten inne på tegnspråk. Det er vik- sene som ville blitt ramma, er nynorskaviser. Heldigvis har tig å sikre døves interesser i samfunnet. Det er viktig at regjeringa gått tilbake på det forslaget, men eg håpar like- tegnspråk blir anerkjent som fullverdig språk. For mange vel at statsråden har med seg orda frå Mål og meining i det er det vanskelig å få tilstrekkelig informasjon fra samfun- vidare arbeidet m.a. med nye reglar for pressestøtte. net rundt seg på en like god måte som alle andre får. Det er I stortingsmeldinga vi i dag diskuterer, er det mange viktig med krav til teksting og tegnspråktolking for digita- gode forslag til tiltak for å styrkje nynorsken. Dessverre le medier på fjernsynsområdet. Teksting av filmer på kino er det mange av dei som slett ikkje har vorte følgde opp. er også viktig for svært mange mennesker for at de skal Nokre av punkta burde framleis stå på arbeidslista til stats- kjenne seg inkludert i den kulturelle opplevelsen. råden, bl.a. å profilere nynorsk språk og kultur blant barn Derfor er det et paradoks at vi egentlig har veldig og unge, f.eks. innanfor Den kulturelle skulesekken, å in- mange gode norske filmer som går land og strand rundt, tensivere innsatsen for at statsorgan skal møte kravet om men som veldig mange mennesker ikke får gleden av å minst 25 pst. nynorsk også på statlege heimesider på Inter- oppleve fordi de ikke kan høre det som blir sagt, og fordi nett, og å sikre at alle organ som kjem inn under mållova, det ikke blir tekstet. Dette gjelder selvfølgelig også syns- held seg med ein språkleg kompetanseplan og medarbei- tolking. Det er store utfordringer knyttet til det, og her darar som sikrar fullgod nynorsk kompetanse. Det er tre trengs det mange gode tiltak. viktige punkt. Ingen ønsker å bli ekskludert. Derfor må vi kjempe for Så til eit punkt frå meldinga som kanskje er litt vanske- at alle blir inkludert. Det gjelder ikke minst også når det leg for statsråden sjølv å følgje opp, men som heller får gå kommer til språkpolitikk. som ein appell til den for anledninga ganske glisne presse- losjen, eller kanskje heller til losjen på den andre sida, der Sveinung Rotevatn (V) [18:07:19]: For dei som fekk det vel også sit representantar med ein viss bakgrunn frå med seg programmet «Jakten på Norge» på NRK på søn- den trykte rikspressa, og det handlar om at ein i større grad dag, er det tydeleg at språkdebatten i Noreg har roa seg skal gje anledning til å nytte nynorsk på redaksjonell plass ned eit par–tre hakk. Det skal vi nok alle vere glade for. i riksavisene. Dette er ikkje meint som noko pålegg om Sjølv om eg har eit sterkt engasjement for språkspørsmål ein viss prosentdel, men ganske enkelt som eit fromt ønske generelt og nynorsken spesielt, er eg glad for at eg kan la om at journalistar som jobbar i riksaviser, skal få skrive det engasjementet få utløp i denne sal i staden for gjennom på den målforma dei kan best, og som ligg hjartet nærast. gateslåstkamp med riksmålsmobben. Det er lenge sidan Riket vårt består av om lag 13 pst. nynorskbrukarar, men 12 000 riksmålstilhengarar samla seg utanfor Det Norske når dei opnar dei største riksavisene, blir dei møtt av 100 Teatret i 1913 for å skjelle ut og slåst med landsmålsfolket, pst. bokmål – uvisst av kva årsak. som våga å setje opp Jeppe på Bjerget på si eiga målform. Det er inga hemmelegheit at regjeringspartia og Venstre Men framleis er nynorsken eit minoritetsspråk som møter har eit noko ulikt syn på kva språkleg fridom og jamstel- 2014 25. feb. – Interpellasjon fra repr. Skei Grande om hvilken språkpolitikk regjeringen vil føre, 1633 og om oppfølging av den gjeldende språkmeldingen ling skal vere i Noreg i 2014, og synet på nynorsken si i deres nærmiljø snakker nynorsk. Derfor er det viktig at vi stilling i samfunnet er nok framleis noko som skil Venstre stimulerer til det. og statsråden sitt parti, slik det har skilt oss sidan jamstel- Bibliotekene er uhyre viktig i språkpolitikken. Derfor lingsvedtaket i denne salen i 1885. Heldigvis er det liten må de styrkes. Film er utrolig viktig i språkpolitikken. Det tvil om kva veg stortingsfleirtalet vippar, og eg håpar at vi gjør på disse områdene, virker inn på om vi greier å ta statsråden i sitt arbeid med å følgje opp Mål og meining vare på det norske språket, sjøl om det selvfølgelig er under vil ha eit særleg auge for kåra til nynorsken. Det er i alles utvikling hele tida. Det at et språk utvikler seg, må vi hel- interesse. Og for å understreke det vil eg avslutte med å si- ler ikke se på som noe ensidig negativt, det er naturlig, men tere ein tidlegare Unge Venstre-leiar – det bør ein jo gjere jeg har merket meg – og jeg håper at jeg ikke har sagt det av og til – nemleg Ottar Grepstad: sjøl her nå – at vi stadig snakker om at vi skal ha «fokus «Den nynorske skriftkulturen har skapt Noreg og på» ting og «i forhold til». Dette er, så vidt jeg kan skjønne, utvida Norge.» formuleringer som har sneket seg inn i det norske språk fra engelsk, for det er ingen naturlig norsk språkføring. Men vi Karin Andersen (SV) [18:12:36]: Først vil jeg takke sier det hele tida. Kanskje vi skulle slutte med det. Kanskje interpellanten for å ta opp en veldig viktig sak, for språk språket blir bedre da. er også makt. Det har i flere av innleggene vært referert til Til slutt til pressestøtten. Den er uhyre viktig slik at vi kampen for at man skal kunne få snakke det språket man greier å ha et mangfold innen språk. Derfor er SV helt imot har lært som barn, enten det er bokmål eller nynorsk eller at vi skal kutte i pressestøtten, både fordi det begrenser me- en annen dialekt. Det har vært viktig. Kampen for nynor- ningsmangfoldet, og fordi det vil begrense språkmangfol- sken pågår jo hele tida og er en viktig del at den identi- det. teten vi har som nasjon. Det har til og med den siste tida vært språkprogrammer på norsk tv, på NRK, der fenome- Ib Thomsen (FrP) [18:17:57]: Språkpolitikk er en vik- net knoting – og nå knoter jeg sjøl – har vært en viktig sak, tig del av kulturpolitikken vår. Det er en viktig del av iden- og det viser jo at det også er veldig mye følelser knyttet til titeten vår og skiller seg ut ved at det involverer mange i språket. samfunnet, og mange sektor- og virksomhetsområder. Språk er viktig. Det er også viktig, som flere har vært Stortinget har det overordnede ansvaret for en helhetlig inne på, at tegnspråk må være jamstilt med andre språk, språkpolitikk. Jeg er glad for at statsråden har gitt så klare og at ulike typer tolking for dem som har ulike typer funk- signaler her i dag, og at det er en så stor enstemmighet om sjonsnedsettelser, og som har sine egne språk, også blir at man ønsker å utvikle og jobbe videre med dette språkpo- ivaretatt. Jeg har tillatt meg å henvende meg til president- litiske samarbeidet. Det virker som om det er stor enighet skapet for å få skrivetolket de debattene som blir streamet på tvers av partiene på Stortinget. herfra. Det burde de bli, for alle burde ha tilgang til disse «De nordiske språkene» er et begrep som noen har debattene ut fra en språklig jamstilling – og selvfølgelig ut brukt. Vi som reiser litt i Skandinavia, og ser at vi faktisk fra et demokratisynspunkt – fordi det er viktig. kan snakke sammen på tvers, opplever likevel at mange Flere har vært inne på den grunnleggende språkopp- legger over til engelsk eller prøver å gjøre seg forstått på læringen. Jeg har jobbet i barnehage i 17 år. Barn lærer andre måter. Det synes jeg er beklagelig. Så det at man språk fra de er født. De lærer språk lenge før de sjøl be- sier at man ønsker å utvikle det norske språksamarbeidet i gynner å snakke. Det er uhyre viktig at unger er i en bar- Skandinavia og kaller det de nordiske språkene, synes jeg nehage der det er høy kompetanse på språk, og at språ- er positivt. ket blir et av de viktigste arbeidsredskapene man har også Det som er ekstra gledelig, er at man ser tv-programmer der, men det er fullt mulig å gjøre dette med lek. Da er som tar opp dette med dialektene våre. Det er interessant. det utrolig viktig at barn som har et annet morsmål, kom- Jeg vet ikke om det bare er interessant for oss gamlinger, mer veldig tidlig i barnehagen. Derfor er det utrolig vik- jeg tror at det også kan fenge de unge, når man finner ny- tig at vi kan utvikle dette med gratis kjernetid i barneha- anser og nye ord som man synes er interessante og får en gen for barn som har et annet morsmål. Og det er ingen annen forståelse. konflikt mellom det å lære to språk og å ha ett mors- Det jeg også opplever daglig, er diskusjonen om hvem mål, men det kan bli en konflikt hvis vi har en debatt som snakker sidemål, og da diskuterer vi det med et glimt som handler om at det ikke er så viktig at du lærer mors- i øyet. Da påstår nynorsktalerne på Stortinget at det er vi, målet ditt, bare du lærer norsk, for det er uhyre viktig altså vi som kommer fra Østlandet og Oslo-området – Sør- for språkutviklingen at vi lærer morsmålet vårt godt. Der- Norge – som snakker sidemål. Det er en fin diskusjon for må man tolerere at innvandrere lærer barna sine sitt rundt lunsjbordet i Stortinget, og det er med på å utvikle og morsmål, men vi må sikre at disse barna kommer i bar- bevisstgjøre oss i språkpolitikken. nehagen tidlig, og at de der møter et kompetent språkmil- Jeg ser, som jeg sa innledningsvis, at det er viktig med jø. språk – et godt norsk språk i Norge. Det bygger samfun- Så er jeg også veldig opptatt av at barn bruker media net vårt, det bygger identitet, og det er viktig at vi tar vare svært mye. Jeg har med stor glede sett at veldig mange bar- på det for framtiden. Hvis vi ser tilbake, ser vi også at det neprogrammer nå faktisk bruker nynorsk som språkform, har vært en viktig historisk bærebjelke helt fra tidlige tider. og jeg har sett på mine egne barnebarn at det gjør at de fak- Ikke minst når vi nå har et 200-årsjubileum – fra 1814 – ser tisk skjønner nynorsk helt fra de er bitte små, sjøl om ingen vi at språket vårt har hatt stor betydning. 1634 25. feb. – Endring i pasientskadeloven (institusjon under den kommunale helse- og omsorgstenesta) 2014

Men det er også viktig at vi lar det norske språket ut- utfordringa er sjølsagt å ta tak i alle de vedtakene som vikle seg – at vi ikke begrenser det på noen måte, men at denne salen trykte til sitt hjerte i 2009, men som vi har sett det får en naturlig utvikling. Språket har utviklet seg. Vi veldig lite av i praktisk politikk. ser tv-programmer, og vi ser gamle debatter her fra Stortin- get – da hadde de et helt annet språk. Vi skal ikke så langt Statsråd Thorhild Widvey [18:25:43]: Jeg takker alle tilbake for å se at de talte annerledes i denne sal for ikke for en god debatt og takker igjen interpellanten for å ta opp mange år siden. Det er tydelig at vi utvikler oss. et veldig viktig saksområde. Det er viktig at det er bred Nynorsken ønsker Fremskrittspartiet og den sittende enighet om hvor viktig det er å fokusere på språkpolitikken regjering at man skal utvikle, men at det skal være valgfritt i de kommende årene. sidemål – eller et valgfritt hovedmål – for dem som ønsker Så noen korte merknader til en del av innspillene som det. har kommet: For det første deler jeg ikke representanten Jeg gleder meg og synes det er flott at vi nå kan se på Rigmor Aasruds bekymring over for lite satsing på bib- språkpolitikken, ikke med nye øyne, men at man nå får satt liotekene. Jeg mener at vi har styrket bibliotekene på nye det på dagsordenen igjen og drar fram gamle punkter som måter i forhold til det den forrige regjeringen gjorde, og vi har vært nedstøvet de siste årene med den tidligere regje- vil også fokusere på dem i tiden som kommer. ringen – at vi nå kan få diskutert dem og få utviklet språket Når det gjelder aviser og å bruke dem som språkpoli- vårt naturlig, sånn som vi ønsker det. tisk virkemiddel, tror jeg det er veldig viktig at vi også un- derstreker at det er helt opp til avisene selv å velge hvilket Trine Skei Grande (V) [18:22:32]: Tusen takk for de- språk de egentlig ønsker å bruke. batten. Jeg er kjempeglad for at nesten alle partiene deltok. Det var vel representanten Aasrud som også var inne Jeg håper det er et arbeidsuhell at Senterpartiet ikke gjor- på dette med nordisk tv. Det har blitt vurdert flere ganger, de det, for jeg syns det er viktig at alle viser engasjement uten at man har lyktes nevneverdig med det. Jeg tror hel- med hensyn til hvordan vi tar vare på det norske språket. ler at det kanskje er viktigere å jobbe gjennom de eksiste- Høyres representant sa at det var enklest og billigst at rende kringkastingene. Det finnes allerede et godt samar- alle fikk svar på det målet saksbehandleren sjøl bruker. beid som jeg tror det er mulig å videreutvikle også i tiden Språkpolitikk handler ikke om det enkleste og billigste. som kommer. Det enkleste og billigste var nok at vi alle hadde lært oss å Når det gjelder dette med ordbøker – spørsmålet om skrive engelsk skikkelig tidlig og kunne skrive det skikke- både forvaltning av språksamlinger og framtidig ordboks- lig godt. Så kunne vi ha brukt det som skriftspråk i Norge. arbeid – er dette til utredning i Språkrådet, og vi venter en Jeg tror det hadde vært enklest og billigst. Vi kunne re- rapport som skal foreligge rundt 1. mars. Jeg regner med kruttert saksbehandlere fra hele planeten nærmest, hvis vi at når den rapporten kommer, vil den selvfølgelig være valgte et stort språk som vårt arbeidsspråk. grunnlag for en grundig debatt og gjennomgang i depar- Alle de store, viktige språkpolitiske vedtakene gjort i tementet. Jeg tror også at etter den rapporten vil vi ha en denne salen har ikke hatt som mål å være enklest og bil- bedre oversikt over sakskomplekset, så vi får vurdere hva ligst, men faktisk hvordan man som politikere legger til det er grunnlag for å gjøre noe med. rette for å ta vare på et språk som norsk. Jeg tror ikke at Jeg finner kanskje behov for å kommentere om det er norsk er truet. Jeg tror norsk har masse muligheter. Det at behov for særlige tiltak for å støtte opp om nynorsk, som er så mange vil lære norsk, både de som kommer hit til Norge, den minst brukte målformen. Jeg mener at for norsk kul- og også rundt omkring i verden, er et varsko om det. tur og samfunnsliv er det er en berikelse at vi har to nors- Vi har mange virkemidler som er viktige. Det er vik- ke skriftkulturer og to norske skriftspråk i levende bruk. tig med pressestøtten nettopp for å holde opp de margina- Derfor er det viktig at vi håndterer den situasjonen sånn at liserte mediene som også kommuniserer på andre språk, hver enkelt av oss opplever det nettopp slik, som en beri- men det er også viktig for å få nye språkformer inn på nye kelse, og ikke som et irritasjonsmoment eller en trussel. Vi plattformer. Det er viktig med en biblioteksatsing på or- erkjenner at det er behov for særlige tiltak for å styrke den dentlig, ikke bare i ord. Det er viktig at vi får ordbøkene minst brukte målformen, og for at flest mulig nynorskele- våre opp å gå, og at de blir digitalisert. Det er viktig at vi ver skal holde fast ved sitt hovedmål gjennom hele skole- får en ny språklov, og at vi har et styrket språkråd som kan løpet – også når de kommer over i arbeid og yrke. Men vi være det politiske instrumentet for å utvikle språkpolitik- er også opptatt av at dette i størst mulig grad må skje gjen- ken i Norge, i tillegg til partiene. Og det er viktig at vi tar nom stimulerings- og støttetiltak, og i minst mulig grad vare på de marginaliserte språkene som også har rettighe- gjennom tiltak som kan ha preg av tvang. ter, som samisk. Da mener jeg alle formene for samisk, for det er ikke sånn at det bare er ett språk – jeg selv kommer Presidenten: Dermed er debatten i sak nr. 11 avslut- fra sørsamisk område og vet hvor krevende det er å ta vare tet. på den sørsamiske delen – men også tegnspråk. Da er språ- kene viktige for å ta vare på språkene både som språk og også som viktige kulturbærere. S a k n r . 1 2 [18:28:49] Min utfordring til regjeringa er to punkter. For det første: Ikke vær så fragmentert i språkpolitikken som det Stortingets vedtak til lov om endring i pasientskade- kan virke i regjeringserklæringa. Ha mer helhet. Den andre loven (institusjon under den kommunale helse- og 2014 25. feb. – Voteringer 1635 omsorgstenesta) (Lovvedtak 36 (2013–2014), jf. Innst. II 111 L (2013–2014) og Prop. 177 L (2012–2013)) Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kon- gen kan gi nærmere overgangsbestemmelser. Presidenten: Ingen har bedt om ordet. Presidenten: Det voteres først over I, § 78 nytt åttende ledd i innstillingen. SV har varslet at de vil stemme imot. S a k n r . 1 3 [18:29:09]

Stortingets vedtak til lov om endringer i legemiddel- Vo ter i ng : loven (tiltak mot falske legemidler) (Lovvedtak 37 (2013– 2014), jf. Innst. 115 L (2013–2014) og Prop. 168 L (2012– Komiteens innstilling til I, § 78 nytt åttende ledd ble 2013)) med 86 mot 6 stemmer bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18.36.39) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. Presidenten: Det voteres så over resten av I samt II i Etter at det var ringt til votering, uttalte innstillingen. presidenten: Da er Stortinget klar til å gå til votering over sakene på dagens kart. Vo ter i ng :

Komiteens innstilling til resten av I og II ble enstemmig Votering i sak nr. 1 bifalt.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt ved- Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og tak til loven i sin helhet.

lov Vo ter i ng : om endringer i utlendingsloven (behandling av omgjøringsanmodninger) Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

I Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til gangs behandling i et senere møte i Stortinget. riket og deres opphold her (utlendingsloven) gjøres føl- gende endringer: Votering i sak nr. 2 § 78 fjerde ledd skal lyde: Dersom Utlendingsnemnda anser det som åpenbart at Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt ved- en anmodning om omgjøring av et enkeltvedtak ikke kan tak til føre frem, skal det ikke gis en individualisert begrunnelse lov i nemndas svar. Dette gjelder ikke dersom særlige grunner A tilsier at det gis en individualisert begrunnelse. om endringer i lov om flagging på kommunenes § 78 nåværende fjerde til sjette ledd blir femte til sjuende offentlige bygninger ledd. I § 78 nåværende sjuende ledd blir nytt åttende ledd og I lov 29. juni 1933 nr. 2 om flagging på kommunenes skal lyde: offentlige bygninger del I skal første ledd lyde: Kongen kan gi regler om nemndas arbeidsform og om På eller fra kommunenes offentlige bygninger, eien- den nærmere behandlingen av sakene og valg av avgjø- dommer og kommunale institusjoner må kun brukes flagg relsesform, herunder hva som skal regnes som vesentli- som nevnt i lov 10. desember 1898 nr. 1 § 1 (uten splitt og ge tvilsspørsmål etter tredje ledd. Kongen kan gi nærmere tunge), det samiske flagget eller by-, kommune- eller fyl- regler i forskrift om formkrav til omgjøringsanmodninger, kesflagg som er godkjent av Kongen. Som offentlige byg- og om avvisning av omgjøringsanmodninger som ikke fyl- ninger og kommunale institusjoner regnes bygninger med ler slike formkrav. Kongen kan også gi nærmere regler om tilhørende grunn som kommunen råder over som eier, leier avvisning av omgjøringsanmodninger fra utlendinger som eller lignende og som hovedsakelig brukes i forbindelse ikke har kjent oppholdssted. med kommunens offentlige oppgaver eller av kommunale 1636 25. feb. – Voteringer 2014 institusjoner. Forbudet i første punktum gjelder ikke når Votering i sak nr. 6 bygninger med tilhørende grunn som nevnt i annet punk- tum brukes i forbindelse med idretts-, kultur- og lignende Komiteen hadde innstilt: arrangement med allmenn interesse. Det samme gjelder frittstående kommunale flaggstenger på torg, bruer, plas- Dokument 8:12 S (2013–2014) – representantforslag ser eller lignende som ikke framstår som en integrert del fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, André N. av et kommunalt bygningskompleks eller et bygningskom- Skjelstad og Ola Elvestuen om evaluering av Norges enga- pleks som for den vesentligste del benyttes av kommunale sjement i Afghanistan – vedlegges protokollen. institusjoner.

II Vo ter i ng : Endringen trer i kraft straks. Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Vo ter i ng : Votering i sak nr. 4 Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Under debatten er det satt fram ett for- slag, forslag nr. 1, fra Rasmus Hansson på vegne av Miljø- Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og partiet De Grønne. Forslaget lyder: loven i sin helhet. «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor- tinget i løpet av vårsesjonen med en redegjørelse for hvilke land som ikke vil kunne motta forsvarsmate- Vo ter i ng : riell fra Norge som følge av flertallsmerknadene om menneskerettigheter i Innst. 103 S (2013-2014).» Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Vo ter i ng : Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget. Forslaget ble med 99 stemmer mot 1 stemme ikke bifalt. Videre var innstilt: (Voteringsutskrift kl. 18.38.36) B Komiteen hadde innstilt: Dokument 8:1 L (2013–2014) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Martin Kolberg, Lise Christoffer- Meld. St. 49 (2012–2013) – om eksport av forsvarsma- sen og Torgeir Micaelsen om forslag til ny bestemmelse i teriell fra Norge i 2012, eksportkontroll og internasjonalt lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger (om ikke-spredningssamarbeid – vedlegges protokollen. flaggstenger) – vedlegges protokollen.

Vo ter i ng : Vo ter i ng : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 5 Votering i sak nr. 3 Komiteen hadde innstilt: Komiteen hadde innstilt: Meld. St. 42 (2012–2013) – om Noregs deltaking i den Meld. St. 47 (2012–2013) – om Datatilsynets og Per- 67. ordinære generalforsamlinga i Dei sameinte nasjonane sonvernnemndas årsmeldinger for 2012 – vedlegges proto- (FN) og vidareførte sesjonar av den 66. generalforsamlin- kollen. ga i FN – vedlegges protokollen.

Vo ter i ng : Vo ter i ng :

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. 2014 25. feb. – Voteringer 1637

Presidenten: I sakene nr. 7 og 8 foreligger det ikke noe Rett til uførepensjon etter kapitlet her har også den som voteringstema har fratrådt stillingen etter 1. januar 1967 med rett til opp- satt alderspensjon, og som senere blir innvilget uføretrygd fra folketrygden. Uførepensjonen gis fra samme tidspunkt og med samme uføregrad som ytelsen fra folketrygden. Votering i sak nr. 9 § 28. Ved beregning av midlertidig uførepensjon og uføre- Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt ved- pensjon tas det hensyn til hvor stor del av inntektsevnen tak til som er tapt (uføregraden) og medlemmets tjenestetid. Har medlemmet tapt hele inntektsevnen, utgjør full pensjon lov summen av om endringer i lov om Statens pensjonskasse og a. 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp, likevel ikke enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) mer enn 6 prosent av pensjonsgrunnlaget, b. 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger grunnbeløpet og I c. 69 prosent av den delen av pensjonsgrunnlaget som er I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse mellom 6 og 12 ganger grunnbeløpet. gjøres følgende endringer: Dersom inntektsevnen er nedsatt, men ikke i en slik grad at medlemmet har rett til arbeidsavklaringspenger Kapittel 6 skal lyde: eller uføretrygd fra folketrygden, beregnes pensjonen etter første ledd og tillegges 66 prosent av pensjonsgrunnlaget Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon oguførepensjon. opp til 6 ganger grunnbeløpet. Det pensjonsgrunnlaget medlemmet har på det tids- § 27. Det er et vilkår for rett til midlertidig uførepensjon punktet uførepensjonen skal begynne å løpe, benyttes ved og uførepensjon at medlemmet har fått evnen til å utfø- beregningen. Pensjonsgrunnlaget fastsettes etter kapittel re inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) nedsatt på grunn 3, unntatt bestemmelsene i § 15 om beregning av gjennom- av sykdom, skade eller lyte i en slik grad at vedkommende snittsgrunnlag. Dersom sykdommen, skaden eller lytet har ikke kan fortsette i sin vanlige stilling og ikke kan skaf- redusert inntektsevnen gradvis, kan det ved beregning av fe seg annet høvelig arbeid. Ved vurdering av om det fore- pensjonen tas utgangspunkt i det pensjonsgrunnlaget med- ligger sykdom gjelder det samme sykdomsbegrepet som i lemmet hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod. folketrygdloven kapitlene 11 og 12. Den stillingsprosenten medlemmet hadde før sykdommen, Det er et vilkår for uførepensjon at inntektsevnen er skaden eller lytet oppstod, skal da legges til grunn ved varig nedsatt, se folketrygdloven § 12-7 første ledd. Mid- beregningen. lertidig uførepensjon gis når det ikke er avklart om inn- Dersom uføregraden er lavere enn 100 prosent, fast- tektsevnen er varig nedsatt. Et medlem som er innvilget settes pensjonen til en forholdsmessig andel av beløpet arbeidsavklaringspenger fra folketrygden, får midlertidig beregnet etter første og andre ledd. uførepensjon. Et medlem som er innvilget uføretrygd fra Er tjenestetiden kortere enn 30 år, avkortes pensjonen folketrygden, får uførepensjon. forholdsmessig. Det skal medregnes tjenestetid medlem- Dersom medlemmet ikke har tapt hele inntektsevnen i met ville ha fått om han eller hun var blitt stående i stil- stillingen som gir rett til medlemskap i Pensjonskassen, lingen til aldersgrensen (framtidig tjenestetid), men ikke ut ytes det redusert (gradert) pensjon svarende til den del av over 67 år. inntektsevnen som er tapt. Ved denne vurderingen tas det Det medregnes ikke framtidig tjenestetid dersom pensjo- hensyn til ethvert arbeid som medlemmet kan utføre. Der- nen er innvilget etter § 27 femte ledd. Uførepensjonen skal som pensjonisten har rett til arbeidsavklaringspenger eller da avkortes etter forholdet mellom tjenestetiden og den tje- uføretrygd fra folketrygden, ytes pensjonen normalt etter nestetid vedkommende ville ha fått fra den dag han eller hun samme grad som i folketrygden. Dersom medlemmet ikke ble medlem av Pensjonskassen og fram til aldersgrensen, hadde full stilling da uførheten inntrådte, fastsettes graden likevelikkemerenn40årogikkemindreenn30år. i forhold til inntekten i den reduserte stillingen. Det gis ikke Skyldes uførheten en skade eller sykdom som er en pensjon ved lavere uføregrad enn 20 prosent. umiddelbar følge av usedvanlig påkjenning eller ulykkes- Retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon tilfelle i tjenesten, skal pensjonen beregnes med full tje- inntrer ikke når inntektsevnen blir nedsatt innen to år etter nestetid. at medlemmet tiltrådte stillingen, og nedsettelsen skyldes en sykdom eller et lyte som medlemmet led av eller hadde §28a.Forsørger medlemmet barn under 18 år, skal det for symptomer på ved tiltredelsen, og som det må antas at han hvert barn ytes et barnetillegg på 4 prosent av pensjons- eller hun da kjente til. Det samme gjelder dersom et med- grunnlaget opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. lem som har deltidsstilling, får økt stillingsprosenten. Det Barnetillegget reduseres forholdsmessig hvis pensjonen er kan likevel gis hel eller delvis pensjon når særlige grunner beregnet etter redusert tjenestetid. Det samme gjelder ved taler for det. redusert uføregrad. 1638 25. feb. – Voteringer 2014

Samlet barnetillegg kan likevel ikke overstige et beløp § 31. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon skal ut- tilsvarende 12 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 betales fra og med den måneden medlemmet fyller vilkå- ganger folketrygdens grunnbeløp. Er barnetillegget redu- rene. Pensjonen faller bort i den utstrekning det utbeta- sert etter første ledd annet og tredje punktum, reduseres les lønn under sykdom eller sykepenger fra folketrygden. beløpsgrensen tilsvarende. Etterbetaling av pensjon til medlem som mottar arbeids- Barnetillegg utbetales til og med den måneden barnet avklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11 eller fyller 18 år eller i tilfelle måneden etter barnets død. uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12, skal skje med samme virkningstidspunkt som for folketrygdens ytelser. § 29. Pensjonen reduseres dersom pensjonisten har inn- Retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon fal- tekt som overstiger en inntektsgrense som beregnes når ler bort fra og med måneden etter at medlemmet når al- uførepensjonen innvilges. Inntektsgrensen tilsvarer den dersgrensen for stillingen, men senest fra måneden etter inntekten pensjonisten er forutsatt å kunne skaffe seg etter fylte 67 år. Ved dødsfall utbetales pensjonen til og med må- uførheten og oppjusteres i samsvar med senere regulerin- neden etter dødsmåneden. Dersom avdøde etterlater seg ger av grunnbeløpet. Mottar pensjonisten uføretrygd fra ektefelle, løper pensjonen ytterligere en måned. folketrygden, tillegges inntektsgrensen 40 prosent av folke- Dersom arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven trygdens grunnbeløp per kalenderår. kapittel 11 er redusert eller stanset av andre grunner enn Reduksjonen skal svare til den overskytende inntek- ved samtidig arbeid etter folketrygdloven § 11-18, kan ten multiplisert med vedkommendes uførepensjon ved 100 midlertidig uførepensjon reduseres eller stanses tilsvaren- prosent uførhet og dividert med pensjonsgrunnlaget. de. Som inntekt etter første og andre ledd regnes pensjons- Et medlem som forsettlig er skyld i at inntektsevnen givende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 eller inntekt av er nedsatt, har ikke rett til midlertidig uførepensjon eller samme art fra utlandet. Det kan gjøres unntak for inntekt uførepensjon. Medlemmet har heller ikke rett til pensjon som skriver seg fra en avsluttet aktivitet. dersom han eller hun uten rimelig grunn nekter å ta imot Den fastsatte uføregraden endres ikke selv om pensjo- tilbud om behandling, rehabilitering eller arbeidsrettede nen reduseres på grunn av inntekt. tiltak. Det samme gjelder dersom medlemmet opptrer på Det utbetales ikke pensjon når inntekten utgjør mer enn en måte som vedkommende bør forstå kan forverre helse- 80 prosent av samlet inntekt før uførhet. tilstanden eller forlenge arbeidsuførheten. Barnetillegg etter § 28 a reduseres i samme forhold som Dersom medlemmet beholder retten til opprinnelig pensjonen er redusert etter første og andre ledd. uføregrad etter folketrygdloven § 12-9 tredje ledd (hvi- Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om lende rett), beholder medlemmet også retten til opprinne- reduksjon av pensjon på grunn av inntekt. lig uføregrad etter loven her i samme tidsrom. Medlemmet må gi Pensjonskassen melding om at retten til opprinnelig § 30. Det er et vilkår for å få rett til midlertidig uføre- uføregrad fra folketrygden er i behold. pensjon og uførepensjon at medlemmet setter fram krav om det. Kravet skal settes fram innen ett år etter at med- §31a.Spørsmålet om rett til midlertidig uførepensjon lemmet fratrådte med rett til hel eller delvis pensjon eller og uførepensjon kan til enhver tid tas opp til ny behand- har fått permisjon fra sin stilling uten lønn eller med av- ling. kortet lønn. Krav om uførepensjon etter § 27 femte ledd skal settes fram innen ett år etter at uføretrygd fra folke- II trygden er innvilget. Når særlige grunner gjør det rime- I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for lig, kan Pensjonskassen etter søknad fra medlemmet gi apotekvirksomhet mv. gjøres følgende endringer: pensjon selv om krav ikke er satt fram innen fristens utløp. Kapittel IV skal lyde: Et medlem som gjør krav på midlertidig uførepensjon eller uførepensjon, plikter å gi de opplysninger og leve- Kapitel IV. Midlertidig uførepensjon oguførepensjon. re de dokumenter som er nødvendig for at Pensjonskas- sen skal kunne vurdere om vedkommende har rett til pen- § 10. Det er et vilkår for rett til midlertidig uførepensjon sjon. Dersom Pensjonskassen finner det nødvendig, kan og uførepensjon at medlemmet har fått evnen til å utfø- den som søker pensjon, pålegges å la seg undersøke av en re inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) nedsatt på grunn lege etter Pensjonskassens bestemmelse. Pensjonskassen av sykdom, skade eller lyte i en slik grad at vedkommende dekker utgiftene ved undersøkelsen. ikke kan fortsette i sin vanlige stilling og ikke kan skaf- Et medlem som mottar pensjon, plikter å underrette fe seg annet høvelig arbeid. Ved vurdering av om det fore- Pensjonskassen om endringer i forhold som kan være av- ligger sykdom gjelder det samme sykdomsbegrepet som i gjørende for om medlemmet fortsatt har rett til ytelsen. folketrygdloven kapitlene 11 og 12. Medlemmet skal opplyse om forventet inntekt og om end- Det er et vilkår for uførepensjon at inntektsevnen er ringer i inntekten. Dersom medlemmet har fått utbetalt for varig nedsatt, se folketrygdloven § 12-7 første ledd. Mid- lite eller for mye pensjon, skal det foretas et etteroppgjør. lertidig uførepensjon gis når det ikke er avklart om inn- Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om tektsevnen er varig nedsatt. Et medlem som er innvilget etteroppgjør. arbeidsavklaringspenger fra folketrygden, får midlertidig 2014 25. feb. – Voteringer 1639 uførepensjon. Et medlem som er innvilget uføretrygd fra met ville ha fått om han eller hun var blitt stående i stil- folketrygden, får uførepensjon. lingen til aldersgrensen (framtidig tjenestetid), men ikke ut Dersom medlemmet ikke har tapt hele inntektsevnen i over 67 år. stillingen som gir rett til medlemskap i pensjonsordningen, Det medregnes ikke framtidig tjenestetid dersom pensjo- ytes det redusert (gradert) pensjon svarende til den del av nen er innvilget etter § 10 femte ledd. Uførepensjonen skal inntektsevnen som er tapt. Ved denne vurderingen tas det da avkortes etter forholdet mellom tjenestetiden og den tje- hensyn til ethvert arbeid som medlemmet kan utføre. Der- nestetid vedkommende ville ha fått fra den dag han eller hun som pensjonisten har rett til arbeidsavklaringspenger eller ble medlem av pensjonsordningen og fram til aldersgrensen, uføretrygd fra folketrygden, ytes pensjonen normalt etter likevelikkemerenn40årogikkemindreenn30år. samme grad som i folketrygden. Dersom medlemmet ikke Skyldes uførheten en skade eller sykdom som er en hadde full stilling da uførheten inntrådte, fastsettes graden umiddelbar følge av usedvanlig påkjenning eller ulykkes- i forhold til inntekten i den reduserte stillingen. Det gis ikke tilfelle i tjenesten, skal pensjonen beregnes med full tjenes- pensjon ved lavere uføregrad enn 20 prosent. tetid. Retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon inntrer ikke når inntektsevnen blir nedsatt innen to år etter §11a.Forsørger medlemmet barn under 18 år, skal at medlemmet tiltrådte stillingen, og nedsettelsen skyldes det for hvert barn ytes et barnetillegg på 4 prosent av en sykdom eller et lyte som medlemmet led av eller hadde pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger folketrygdens grunn- symptomer på ved tiltredelsen, og som det må antas at han beløp. Barnetillegget reduseres forholdsmessig hvis pen- eller hun da kjente til. Det samme gjelder dersom et med- sjonen er beregnet etter redusert tjenestetid. Det samme lem som har deltidsstilling, får økt stillingsprosenten. Det gjelder ved redusert uføregrad. kan likevel gis hel eller delvis pensjon når særlige grunner Samlet barnetillegg kan likevel ikke overstige et beløp taler for det. tilsvarende 12 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 Rett til uførepensjon etter kapitlet her har også den som ganger folketrygdens grunnbeløp. Er barnetillegget redu- har fratrådt stillingen etter 1. januar 1967 med rett til opp- sert etter første ledd annet og tredje punktum, reduseres satt alderspensjon, og som senere blir innvilget uføretrygd beløpsgrensen tilsvarende. fra folketrygden. Uførepensjonen gis fra samme tidspunkt Barnetillegg utbetales til og med den måneden barnet og med samme uføregrad som ytelsen fra folketrygden. fyller 18 år eller i tilfelle måneden etter barnets død.

§ 11. Ved beregning av midlertidig uførepensjon og § 12. Pensjonen reduseres dersom pensjonisten har inn- uførepensjon tas det hensyn til hvor stor del av inntekts- tekt som overstiger en inntektsgrense som beregnes når evnen som er tapt (uføregraden) og medlemmets tjenes- uførepensjonen innvilges. Inntektsgrensen tilsvarer den tetid. Har medlemmet tapt hele inntestsevnen, utgjør full inntekten pensjonisten er forutsatt å kunne skaffe seg etter pensjon summen av uførheten og oppjusteres i samsvar med senere regulerin- a. 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp, likevel ikke ger av grunnbeløpet. Mottar pensjonisten uføretrygd fra mer enn 6 prosent av pensjonsgrunnlaget, folketrygden, tillegges inntektsgrensen 40 prosent av folke- b. 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger trygdens grunnbeløp per kalenderår. grunnbeløpet og Reduksjonen skal svare til den overskytende inntek- c. 69 prosent av den delen av pensjonsgrunnlaget som er ten multiplisert med vedkommendes uførepensjon ved 100 mellom 6 og 10 ganger grunnbeløpet. prosent uførhet og dividert med pensjonsgrunnlaget. Dersom inntektsevnen er nedsatt, men ikke i en slik Som inntekt etter første og andre ledd regnes pensjons- grad at medlemmet har rett til arbeidsavklaringspenger givende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 eller inntekt av eller uføretrygd fra folketrygden, beregnes pensjonen etter samme art fra utlandet. Det kan gjøres unntak for inntekt første ledd og tillegges 66 prosent av pensjonsgrunnlaget som skriver seg fra en avsluttet aktivitet. opp til 6 ganger grunnbeløpet. Den fastsatte uføregraden endres ikke selv om pensjo- Det pensjonsgrunnlaget medlemmet har på det tids- nen reduseres på grunn av inntekt. punktet uførepensjonen skal begynne å løpe, benyttes ved Det utbetales ikke pensjon når inntekten utgjør mer enn beregningen. Pensjonsgrunnlaget fastsettes etter kapittel 80 prosent av samlet inntekt før uførhet. 3, unntatt bestemmelsene i § 8 nr. 2 om beregning av Barnetillegg etter § 11 a reduseres i samme forhold som gjennomsnittsgrunnlag. Dersom sykdommen, skaden eller pensjonen er redusert etter første og andre ledd. lytet har redusert inntektsevnen gradvis, kan det ved bereg- Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om ning av pensjonen tas utgangspunkt i det pensjonsgrunn- reduksjon av pensjon på grunn av inntekt. laget medlemmet hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod. Den stillingsprosenten medlemmet hadde før syk- § 13. Det er et vilkår for å få rett til midlertidig uførepen- dommen, skaden eller lytet oppstod, skal da legges til sjon og uførepensjon at medlemmet setter fram krav om grunn ved beregningen. det. Kravet skal settes fram innen ett år etter at medlemmet Dersom uføregraden er lavere enn 100 prosent, fast- fratrådte med rett til hel eller delvis pensjon eller har fått settes pensjonen til en forholdsmessig andel av beløpet permisjon fra sin stilling uten lønn eller med avkortet lønn. beregnet etter første og andre ledd. Krav om uførepensjon etter § 10 femte ledd skal settes fram Er tjenestetiden kortere enn 30 år, avkortes pensjonen innen ett år etter at uføretrygd fra folketrygden er innvilget. forholdsmessig. Det skal medregnes tjenestetid medlem- Når særlige grunner gjør det rimelig, kan pensjonsordnin- 1640 25. feb. – Voteringer 2014 gen etter søknad fra medlemmet gi pensjon selv om krav Kapittel V skal lyde: ikke er satt fram innen fristens utløp. Kapittel V. Midlertidig uførepensjon oguførepensjon. Et medlem som gjør krav på midlertidig uførepensjon eller uførepensjon, plikter å gi de opplysninger og levere § 12. Det er et vilkår for rett til midlertidig uførepensjon de dokumenter som er nødvendig for at pensjonsordningen og uførepensjon at medlemmet har fått evnen til å utfø- skal kunne vurdere om vedkommende har rett til pensjon. re inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) nedsatt på grunn Dersom pensjonsordningen finner det nødvendig, kan den av sykdom, skade eller lyte i en slik grad at vedkommende som søker pensjon, pålegges å la seg undersøke av en ikke kan fortsette i sin vanlige stilling og ikke kan skaf- lege etter pensjonsordningens bestemmelse. Pensjonsord- fe seg annet høvelig arbeid. Ved vurdering av om det fore- ningen dekker utgiftene ved undersøkelsen. ligger sykdom gjelder det samme sykdomsbegrepet som i Et medlem som mottar pensjon, plikter å underrette folketrygdloven kapitlene 11 og 12. pensjonsordningen om endringer i forhold som kan være Det er et vilkår for uførepensjon at inntektsevnen er avgjørende for om medlemmet fortsatt har rett til ytelsen. varig nedsatt, se folketrygdloven § 12-7 første ledd. Mid- Medlemmet skal opplyse om forventet inntekt og om end- lertidig uførepensjon gis når det ikke er avklart om inn- ringer i inntekten. Dersom medlemmet har fått utbetalt for tektsevnen er varig nedsatt. Et medlem som er innvilget lite eller for mye pensjon, skal det foretas et etteroppgjør. arbeidsavklaringspenger fra folketrygden, får midlertidig Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om uførepensjon. Et medlem som er innvilget uføretrygd fra etteroppgjør. folketrygden, får uførepensjon. Dersom medlemmet ikke har tapt hele inntektsevnen i § 14. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon skal ut- stillingen som gir rett til medlemskap i pensjonsordningen, betales fra og med den måneden medlemmet fyller vilkå- ytes det redusert (gradert) pensjon svarende til den del av rene. Pensjonen faller bort i den utstrekning det utbeta- inntektsevnen som er tapt. Ved denne vurderingen tas det les lønn under sykdom eller sykepenger fra folketrygden. hensyn til ethvert arbeid som medlemmet kan utføre. Der- Etterbetaling av pensjon til medlem som mottar arbeids- som pensjonisten har rett til arbeidsavklaringspenger eller avklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11 eller uføretrygd fra folketrygden, ytes pensjonen normalt etter uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12, skal skje med samme grad som i folketrygden. Dersom medlemmet ikke samme virkningstidspunkt som for folketrygdens ytelser. hadde full stilling da uførheten inntrådte, fastsettes graden Retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon fal- i forhold til inntekten i den reduserte stillingen. Det gis ikke ler bort fra og med måneden etter at medlemmet når al- pensjon ved lavere uføregrad enn 20 prosent. dersgrensen for stillingen, men senest fra måneden etter Retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon fylte 67 år. Ved dødsfall utbetales pensjonen til og med må- inntrer ikke når inntektsevnen blir nedsatt innen to år etter neden etter dødsmåneden. Dersom avdøde etterlater seg at medlemmet tiltrådte stillingen, og nedsettelsen skyldes ektefelle, løper pensjonen ytterligere én måned. en sykdom eller et lyte som medlemmet led av eller hadde Dersom arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven symptomer på ved tiltredelsen, og som det må antas at han kapittel 11 er redusert eller stanset av andre grunner enn eller hun da kjente til. Det samme gjelder dersom et med- ved samtidig arbeid etter folketrygdloven § 11-18, kan lem som har deltidsstilling, får økt stillingsprosenten. Det midlertidig uførepensjon reduseres eller stanses tilsvaren- kan likevel gis hel eller delvis pensjon når særlige grunner de. taler for det. Et medlem som forsettlig er skyld i at inntektsevnen Rett til uførepensjon etter kapitlet her har også den som er nedsatt, har ikke rett til midlertidig uførepensjon eller har fratrådt stillingen etter 1. januar 1967 med rett til opp- uførepensjon. Medlemmet har heller ikke rett til pensjon satt alderspensjon, og som senere blir innvilget uføretrygd dersom han eller hun uten rimelig grunn nekter å ta imot fra folketrygden. Uførepensjonen gis fra samme tidspunkt tilbud om behandling, rehabilitering eller arbeidsrettede og med samme uføregrad som ytelsen fra folketrygden. tiltak. Det samme gjelder dersom medlemmet opptrer på en måte som vedkommende bør forstå kan forverre helse- § 13. Ved beregning av midlertidig uførepensjon og uføre- tilstanden eller forlenge arbeidsuførheten. pensjon tas det hensyn til hvor stor del av inntektsevnen Dersom medlemmet beholder retten til opprinnelig som er tapt (uføregraden) og medlemmets tjenestetid. Har uføregrad etter folketrygdloven § 12-9 tredje ledd (hvilen- medlemmet tapt hele inntektsevnen, utgjør full pensjon de rett), beholder medlemmet også retten til opprinnelig summen av uføregrad etter loven her i samme tidsrom. Medlemmet må a. 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp, likevel ikke gi pensjonsordningen melding om at retten til opprinnelig mer enn 6 prosent av pensjonsgrunnlaget, uføregrad fra folketrygden er i behold. b. 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger grunnbeløpet og §14a.Spørsmålet om rett til midlertidig uførepensjon og c. 69 prosent av den delen av pensjonsgrunnlaget som er uførepensjon kan til enhver tid tas opp til ny behandling. mellom 6 og 12 ganger grunnbeløpet. Dersom inntektsevnen er nedsatt, men ikke i en slik III grad at medlemmet har rett til arbeidsavklaringspenger I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for syke- eller uføretrygd fra folketrygden, beregnes pensjonen etter pleiere (sykepleierpensjonsloven) gjøres følgende endrin- første ledd og tillegges 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ger: opp til 6 ganger grunnbeløpet. 2014 25. feb. – Voteringer 1641

Det pensjonsgrunnlaget medlemmet har på det tids- Det utbetales ikke pensjon når inntekten utgjør mer enn punktet uførepensjonen skal begynne å løpe, benyttes ved 80 prosent av samlet inntekt før uførhet. beregningen. Pensjonsgrunnlaget fastsettes etter kapittel Barnetillegg etter § 14 reduseres i samme forhold som IV, unntatt bestemmelsene i § 8 femte til syvende ledd pensjonen er redusert etter første og andre ledd. om beregning av gjennomsnittsgrunnlag. Dersom sykdom- Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om men, skaden eller lytet har redusert inntektsevnen grad- reduksjon av pensjon på grunn av inntekt. vis, kan det ved beregning av pensjonen tas utgangspunkt i det pensjonsgrunnlaget medlemmet hadde før sykdommen, § 16. Det er et vilkår for å få rett til midlertidig uføre- skaden eller lytet oppstod. Den stillingsprosenten medlem- pensjon og uførepensjon at medlemmet setter fram krav om met hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod, skal det. Kravet skal settes fram innen ett år etter at medlemmet da legges til grunn ved beregningen. fratrådte med rett til hel eller delvis pensjon eller har fått Dersom uføregraden er lavere enn 100 prosent, fast- permisjon fra sin stilling uten lønn eller med avkortet lønn. settes pensjonen til en forholdsmessig andel av beløpet Krav om uførepensjon etter § 12 femte ledd skal settes fram beregnet etter første og andre ledd. innen ett år etter at uføretrygd fra folketrygden er innvilget. Er tjenestetiden kortere enn 30 år, avkortes pensjonen Når særlige grunner gjør det rimelig, kan pensjonsordnin- forholdsmessig. Det skal medregnes tjenestetid medlem- gen etter søknad fra medlemmet, gi pensjon selv om krav met ville ha fått om han eller hun var blitt stående i stil- ikke er satt fram innen fristens utløp. lingen til aldersgrensen (framtidig tjenestetid), men ikke ut Et medlem som gjør krav på midlertidig uførepensjon over 67 år. eller uførepensjon, plikter å gi de opplysninger og levere Det medregnes ikke framtidig tjenestetid dersom pen- de dokumenter som er nødvendig for at pensjonsordningen sjonen er innvilget etter § 27 femte ledd. Uførepensjonen skal kunne vurdere om vedkommende har rett til pensjon. skal da avkortes etter forholdet mellom tjenestetiden og Dersom pensjonsordningen finner det nødvendig, kan den den tjenestetid vedkommende ville ha fått fra den dag han som søker pensjon, pålegges å la seg undersøke av en eller hun ble medlem av pensjonsordningen og fram til al- lege etter pensjonsordningens bestemmelse. Pensjonsord- dersgrensen, likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn ningen dekker utgiftene ved undersøkelsen. 30 år. Et medlem som mottar pensjon, plikter å underrette pen- Skyldes uførheten en skade eller sykdom som er en umid- sjonsordningen om endringer i forhold som kan være avgjø- delbar følge av usedvanlig påkjenning eller ulykkestilfelle i rende for om medlemmet fortsatt har rett til ytelsen. Med- tjenesten, skal pensjonen beregnes med full tjenestetid. lemmet skal opplyse om forventet inntekt og om endringer i inntekten. Dersom medlemmet har fått utbetalt for lite eller § 14. Forsørger medlemmet barn under 18 år, skal det for for mye pensjon, skal det foretas et etteroppgjør. Departe- hvert barn ytes et barnetillegg på 4 prosent av pensjons- mentet kan gi forskrift med nærmere regler om etteroppgjør. grunnlaget opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Barnetillegget reduseres forholdsmessig hvis pensjonen er § 17. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon skal ut- beregnet etter redusert tjenestetid. Det samme gjelder ved betales fra og med den måneden medlemmet fyller vilkå- redusert uføregrad. rene. Pensjonen faller bort i den utstrekning det utbeta- Samlet barnetillegg kan likevel ikke overstige et beløp les lønn under sykdom eller sykepenger fra folketrygden. tilsvarende 12 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til fol- Etterbetaling av pensjon til medlem som mottar arbeids- ketrygdens grunnbeløp. Er barnetillegget redusert etter avklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11 eller første ledd annet og tredje punktum, reduseres beløpsgren- uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12, skal skje med sen tilsvarende. samme virkningstidspunkt som for folketrygdens ytelser. Barnetillegg utbetales til og med den måneden barnet Retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon fal- fyller 18 år eller i tilfelle måneden etter barnets død. ler bort fra og med måneden etter at medlemmet når al- dersgrensen for stillingen, men senest fra måneden etter § 15. Pensjonen reduseres dersom pensjonisten har inn- fylte 67 år. Ved dødsfall utbetales pensjonen til og med må- tekt som overstiger en inntektsgrense som beregnes når neden etter dødsmåneden. Dersom avdøde etterlater seg uførepensjonen innvilges. Inntektsgrensen tilsvarer den ektefelle, løper pensjonen ytterligere én måned. inntekten pensjonisten er forutsatt å kunne skaffe seg etter Dersom arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven uførheten, og oppjusteres i samsvar med senere regule- kapittel 11 er redusert eller stanset av andre grunner enn ringer av grunnbeløpet. Mottar pensjonisten uføretrygd ved samtidig arbeid etter folketrygdloven § 11-18, kan mid- fra folketrygden, tillegges inntektsgrensen 40 prosent av lertidig uførepensjon reduseres eller stanses tilsvarende. folketrygdens grunnbeløp per kalenderår. Et medlem som forsettlig er skyld i at inntektsevnen Reduksjonen skal svare til den overskytende inntek- er nedsatt, har ikke rett til midlertidig uførepensjon eller ten multiplisert med vedkommendes uførepensjon ved 100 uførepensjon. Medlemmet har heller ikke rett til pensjon prosent uførhet og dividert med pensjonsgrunnlaget. dersom han eller hun uten rimelig grunn nekter å ta imot Som inntekt etter første og andre ledd regnes pensjons- tilbud om behandling, rehabilitering eller arbeidsrettede givende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 eller inntekt av tiltak. Det samme gjelder dersom medlemmet opptrer på samme art fra utlandet. Det kan gjøres unntak for inntekt en måte som vedkommende bør forstå kan forverre helse- som skriver seg fra en avsluttet aktivitet. tilstanden eller forlenge arbeidsuførheten. Den fastsatte uføregraden endres ikke selv om pensjo- Dersom medlemmet beholder retten til opprinnelig nen reduseres på grunn av inntekt. uføregrad etter folketrygdloven § 12-9 tredje ledd (hvilen- 1642 25. feb. – Voteringer 2014 de rett), beholder medlemmet også retten til opprinnelig § 5-6 skal lyde: uføregrad etter loven her i samme tidsrom. Medlemmet må § 5-6. Full opptjeningstid gi pensjonsordningen melding om at retten til opprinnelig Når midlertidig uførepensjon og uførepensjon gis etter uføregrad fra folketrygden er i behold. § 5-3 første ledd, er full opptjeningstid 30 år. Det samme gjelder for den som omfattes av § 5-3 andre ledd og som § 18. Spørsmålet om rett til midlertidig uførepensjon og har opptjeningstid etter de tidligere lovene om pensjons- uførepensjon kan til enhver tid tas opp til ny behandling. ordninger for stortingsrepresentanter og statsråder. Når uførepensjonen gis etter § 5-3 andre ledd og pen- IV sjonisten ikke hadde opptjeningstid etter de tidligere lo- I lov 16. desember 2011 nr. 60 om pensjonsordning vene om pensjonsordninger for stortingsrepresentanter og for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stor- statsråder, regnes full opptjeningstid som perioden fra ved- tings- og regjeringspensjonsloven) gjøres følgende endrin- kommende ble medlem og fram til 65 år, likevel ikke mer ger: enn 40 år og ikke mindre enn 30 år. Beregningen av midlertidig uførepensjon og uførepen- § 1-3 første ledd skal lyde: sjon skjer for øvrig i samsvar med lov 28. juli 1949 nr. 26 Alderspensjon etter kapittel 2 og uførepensjon etter om Statens pensjonskasse, men med de særskilte bereg- kapittel 5 er nettoberegnede ytelser og skal ikke samord- ningsfaktorene som framgår av kapitlet her. nes etter bestemmelsene i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser. § 5-7 oppheves.

§ 1-3 andre ledd første punktum skal lyde: Någjeldende § 5-8 blir § 5-7 og skal lyde: Alderspensjon etter kapitlene 3 og 4 samordnes etter § 5-7 Opphør av midlertidig uførepensjon og uførepensjon bestemmelsene i samordningsloven. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon opphører ved utgangen av måneden pensjonisten fyller 65 år. Kapittel 5 overskriften skal lyde: Dersom pensjonisten dør før fylte 65 år, opphører mid- lertidig uførepensjon og uførepensjon ved utgangen av må- Kapittel 5. Midlertidig uførepensjon oguførepensjon. neden etter dødsfallet. Dersom avdøde etterlater seg ekte- felle, utbetales pensjonen i ytterligere én måned. § 5-1 skal lyde: § 5-1 Virkeområde V Kapitlet gjelder midlertidig uførepensjon og uførepen- Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser sjon for den som er eller har vært stortingsrepresentant 1. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. eller regjeringsmedlem. 2. Departementet gir forskrifter om uførepensjon fra tje- nestepensjonsordning som omfattes av loven her, og § 5-2 skal lyde: som utbetales når loven trer i kraft, herunder regler om § 5-2 Forholdet til lov om Statens pensjonskasse barnetillegg og senere endringer i pensjonene. Reglene om midlertidig uførepensjon og uførepensjon i 3. Uførepensjonister som har fylt 67 år når loven her trer lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse kapittel 6 i kraft, går over på alderspensjon fra og med måneden gjelder så langt ikke annet følger av loven her. loven trer i kraft.

§ 5-3 overskriften skal lyde: § 5-3 Rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon Vo ter i ng : § 5-3 første ledd skal lyde: Midlertidig uførepensjon og uførepensjon gis når et Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. medlem må fratre vervet som stortingsrepresentant eller stilling som regjeringsmedlem på grunn av sykdom, skade Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og eller lyte, og vedkommende er under 65 år. loven i sin helhet.

§ 5-3 andre ledd bokstav a skal lyde: a. har rett til uføretrygd etter folketrygdloven, Vo ter i ng :

§ 5-4 første ledd skal lyde: Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig Pensjonsgrunnlaget for den som omfattes av § 5-3 bifalt. første ledd, er det opptjeningsgrunnlaget som stortingsre- presentanten eller regjeringsmedlemmet har på tidspunk- Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre tet den midlertidige uførepensjonen eller uførepensjonen gangs behandling i et senere møte i Stortinget. gis virkning fra, se § 2-2 andre ledd. 2014 25. feb. – Referat 1643

Votering i sak nr. 10 S a k n r . 1 4 [18:40:21]

Komiteen hadde innstilt: Referat

I 1. (156) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Stortinget ber regjeringen nedsette et bredt sammensatt , Heidi Greni, Janne Sjelmo Nordås og utvalg som skal foreslå egnede og konkrete tiltak som styr- Geir Pollestad om tiltak for å oppfylle rovdyrforliket ker grunnleggende rettigheter til personer med utviklings- (Dokument 8:23 S (2013–2014)) hemning sine autonomi, privatliv, familieliv og samfunns- Enst.: Sendes energi- og miljøkomiteen. deltakelse. Mandatet til utvalget må inkludere mål, tiltak, 2. (157) Representantforslag frå stortingsrepresentantane kompetanse, rettssikkerhet, økonomi og styringssystem Kjersti Toppe, Per Olaf Lundteigen, Ivar Odnes og Geir som sikrer at nasjonale politiske mål innfris. Pollestad om at sjukehusstruktur og endring av vesent- lege oppgåver ved sjukehus skal avgjerast av Stortin- get i ein nasjonal helse- og sjukehusplan (Dokument Vo ter i ng : 8:25 S (2013–2014)) Enst.: Sendes helse- og omsorgskomiteen. Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. 3. (158) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Rigmor Andersen Eide og Olaug Videre var innstilt: V.Bollestad om endringer i straffeloven om minstetid, permisjoner og ettervern for forvaringsdømte (Doku- II ment 8:22 S (2013–2014)) Meld. St. 45 (2012–2013) – om frihet og likeverd – om Enst.: Sendes justiskomiteen. mennesker med utviklingshemning – vedlegges protokol- 4. (159) Lov om stans i utbetalinga av offentlege ytingar len. og barnebidrag når ein av foreldra har bortført eit barn til utlandet (Prop. 39 L (2013–2014)) Vo ter i ng : Enst.: Sendes justiskomiteen som forelegger sitt ut- kast til innstilling for familie- og kulturkomiteen til Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. uttalelse før innstilling avgis. 5. (160) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Presidenten: Det foreligger ikke noe voteringstema i Johnny Ingebrigtsen, Torgeir Knag Fylkesnes og Karin sak nr. 11. Andersen om å trygge rekrutteringen til fiskeriene ved å sikre skolekvoter som sørger for en fullverdig opp- læring av fremtidens fiskere (Dokument 8:24 S (2013– Votering i sakene nr. 12 og 13 2014)) Presidenten: Sakene nr. 12 og 13 er andre gangs be- Enst.: Sendes næringskomiteen. handling av lover og gjelder lovvedtakene 36 og 37. Det foreligger ingen forslag til anmerkninger til noen Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehand- av sakene. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre let. Forlanger noen ordet før møtet heves? Så har ikke gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstem- skjedd. – Møtet er hevet. melse med Grunnloven.

Møtet hevet kl. 18.41.