Gjør Endringer Til Fremskritt

Sannsynligvis Norges

beste CRM-system Vi effektiviserer Tlf: 815 48 333 - www.vegasmb.no lønns- og

Bedre å være kunde - enklere å være deg bluegarden.no personalprosessene A-AVIS

Rolf Skrede – ﬂ ygeledernes fagforenings- leder FOTO: FOTO: SCANPIX 15. OKTOBER 2004 NR. 36 – 17. ÅRGANG – LØSSALG KR 25

FOTO: ESPEN ZACHARIASSEN Tor Øystein Vaaland: GENERAL TØFF NOK FOR FOR SJEF SOM ALDRI GÅR PÅ JOBB FOTO: MARIT FOTO: RASTEN PSYKISK Ingrid SIDE 10-11 EN BYTTEHANDEL? HELSE Ihme, SIDE 6-8 SIDE 36-37 Telenor

Benjamin Asplund Mona FOTO: DAG HÅKONHELLEVIK DAG FOTO:

FOTO: ROGALANDSFORSKNING FOTO: Tørudstad Håvard Nytt verktøy for elektroniske møter. Lindtvedt Gjør e-møtene mer effektive SIDE 28-29

FINN E. KYDLAND: Priset for de faste reglene God ledelse SIDE 15

Per Ivar Moe Kroppsspråk – tidligere verdensmester påvirker miljøet på skøyter – er SIDE 30-31 inspirert av sin inspirert gamle skøyte- LEDERFOKUS trener når han skal lede sine «Hvorfor delegerer medarbeidere vi oss ikke ut av i Nordea. tidsklemma? Side 20-23 OPPBLÅSTE SIDE 26 av idrett SJEFER?SIDE 24-25

You need an advantage Gjør endringer You need AGRESSO til fremskritt ... For mer informasjon: nå! Tlf. 22 58 85 00 [email protected] Business Information Systems www.agresso.no 2 NR. 36 – FREDAG 15. OKTOBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE

11. OKTOBER4Finn E. Kydland, professor i økonomi, ble tildelt årets Nobelpris i økonomi sammen med amerikaneren Edward Prescott. De har utarbeidet teorier om konjunkturut- viklingen og om forutsigbarhet i

SISTE UKE MARITFOTO: HOMMEDAL/SCANPIX statens pengepolitikk. Kydland har en stilling ved NHH i Bergen og KJAPP OVERSIKT OVER DET VIKTIGSTE et professorat ved University of California. Daglig oppdatering på www.ukeavisenledelse.no MERKEDAG

TALL Fjerner tilskudd POPPE/SCANPIX FOTO: CORNELIUS NAVN NÆRINGSLIV4Bedrifter i distrik- tene kan få fl ere hundre tusen 4OLAV, Norges konge 1957– 205 millioner Antallet kroner dyrere strøm dersom 1991, kan ha hatt en britisk livlege kroner merinntekt tannle- Regjeringen får gjennomslag til far, og ikke prins Carl, senere gene har oppgitt til lignings- for å fjerne strømtilskuddet i kong Haakon. Forfatteren Tor kontoret i Oslo de siste to områder det er dyrest å frakte Bomann-Larsen lanserer denne årene. Økningen kommer strøm til. muligheten i sin nye bok om etter en rekke bokettersyn kongehuset – «Folket». fra skatteetaten. Skattetriksing 4OLAV GUSTAVSEN, adm. 2,4 milliarder Så mye NÆRINGSLIV4Staten varsler dir. i arkitektfi rmaet Snøhetta, er mer har vi handlet for ved kamp mot fi kse transaksjoner SAMFUNN4Dagens fylkeskommuner bør erstattes med større folke- hoppende glad. Arkitektfi rmaet de store kjøpesentrene hittil – som rammer norske konkur- valgte regioner, foreslår fl ertallet i Distriktskommisjone. Komiteleder fi kk oppdraget med å tegne det i år sammenlignet med i renter. Utenlandskeide selska- Johan Petter Barlindhaug overleverte rapporten til kommunal- og regio- nye World Trade Center-museet i fjor. per kan ha unndratt tre milliar- nalminister Erna Solberg denne uken. New York. der kroner i skatt på tre år. offentlige betaler og organiserer 7 milliarder Omtrent velferdstjenester. 4JENS ULLTVEIT-MOE, mil- det kronebeløpet må inves- ▲ OPPTUR liardær, synes det har vært «helt tor Stein Erik BENDIKSBY/SCANPIX FOTO: TERJE Betaler ikke enkle greier» å bli nettopp milli- Hagen nøye ØKONOMI4Stadig fl ere relativt ▲ Professor Finn E. Kyd- Fratas legejobb ardær. I 1998 var han konkurs, nå seg med for velstående nordmenn lar være land får årets Nobelpris i ARBEIDSLIV4Så langt i år har er han blant Norges rikeste. sine ICA-aksjer. å gjøre opp for seg. Unge menn økonomi. 26 leger fått advarsel fra Helse- Skjønnsretten i med lav inntekt blir stadig bedre tilsynet og 13 er fratatt autori- 4ERIK BYE, Stockholm har til å betale regningene sine. ▲ Snart er vi alle oljemil- sasjonen. Årsakene er ruspro- NRK-høvding, jour- avvist hans krav lionærer. blemer, seksuell utnyttelse av nalist og kultur- på 9,3 milliarder pasienter og alvorlige kriminelle personlighet, døde kroner fra. Industrimareritt ▲ – Det er helt enkle handlinger. I fjor ble 16 leger onsdag 13. oktober, ØKONOMI4Sjeføkonom Knut greier å bli milliardær, sier fratatt autorisasjonen. 78 år gammel. 12 000 Antallet personer Anton Mork i Handelsbanken

Jens Ulltveit-Moe. TERJEFOTO: BENDIKSBY/SCANPIX som venter på attførings- Markets tror den skyhøye 4OLAV FJELL, plass. Køen er nær doblet oljeprisen vil tvinge kronen Kulturløft tidligere Statoil- det siste året. NHO refser til å styrke seg mot euro. Det ▲ NÆRINGSLIV4Nyere forskning sjef, går til sak mot regjeringen for puslete betyr at eksportindustrien kan viser at kulturnæringene skaper sitt gamle selskap for å få pen- tiltakspolitikk. gjenoppleve noe av problemene NEDTUR verdier for nærmere 34 mil- sjonspakken sin til en verdi av 30 FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX FOTO: CORNELIUS fra 2002 og 2003, da 15 000 liarder kroner årlig – dobbelt så millioner kroner. arbeidsplasser forsvant. ▼ Stein Erik Hagen får mye som jordbruk og skogbruk. drøyt 2 milliarder kroner 4NIELS G. PETTERSEN, mindre for ICA-aksjene. adm. dir. i Gate Gourmet, tvinges Dyrest i verden Rike tjener mest av LO og NHO til å trekke avskje- ARBEIDSLIV4Svenske sjefer ▼ 13 leger er fratatt auto- ØKONOMI4Det er de med høy digelsen av en tillitsvalgt og får tjener mest, norske arbeidskraft risasjonen hittill i år. lønn som har stukket av med ikke lenger forhandle med LOs koster mest. Med en 30. plass hele gevinsten av Bondevik- tillitsvalgte etter at han brøt seg på rankinglisten, bak Polen, ▼ Inntektsforskjellen mel- regjeringens skattelettelser de inn på fagforeningens pc. Flykaoset kan bli dyrt for fl yge- men foran Sør-Korea, utmer- lom kvinner og menn øker. siste fi re årene. lederne. ker norske direktører seg med 4KJELL MAGNE BONDEVIK, måtehold. statsminister, ble tatt imot med 25 millioner Erstat- Lønnssamtale fulle æresbevisninger da han ningsbeløpet fl yselskapene ARBEIDSLIV4I en ny tariffav- kom til Tanzania denne uken. krever fra Avinor etter Overtar dansk Frimurer-nekt? tale mellom NHO og Norges Det er nesten 30 år siden forrige fl ykaoset da fl ygelederne NÆRINGSLIV4Rasmussengrup- LEDELSE4Frimureri blant advo- funksjonærforbund (NOFU) gang en norsk statsminister var la ned arbeidet. Avinor pen i Kristiansand har fått kon- kater, politifolk og dommere blir slås det fast at medarbeidere i landet. vurderer på sin side å kreve trollen over det danske kjempe- tema under Stortingets behand- i svangerskapspermisjon skal erstatning fra fl ygelederne rederiet Norden sammen med ling av ny straffelovgivning og kalles inn til lønnssamtale. 4ODD BONDEVIK, biskop, sier og deres forbund. storaksjonær Motortramp. John tvistemålslov. Justiskomiteen han er imot gasskraftverk, og det Fredriksen er ikke på banen. skal vurdere om dommere skal spiller ingen rolle om det ligger 6000 Kronebeløpet som nektes å være medlemmer av Omstillingstap på Tjeldbergodden eller Kårstø. inntektsforskjellene mellom nettverk hvor offentligheten ARBEIDSLIV4– Både eierne, kvinner og menn økte med Gransker Holte ikke har fullt innsyn. de ansatte og samfunnet taper 4MADS H. SYVERSEN, i fjor. Menns nettoinntekt SAMFUNN4Oslo ligningskon- som oftest på omstillinger. De adm. dir. i meglerhuset Enskilda etter fradrag var 95 000 tor gransker omstendighetene eneste som kommer ut i pluss, Securities, vil rydde opp etter at høyere enn for kvinner. rundt tidligere Hydro-direktør Offentlig velferd er lederne, sier professor Per selskapet fi kk en kraftig skrape Johan B. Holtes pengestrøm- SAMFUNNSLEDELSE4En ny Øystein Saksvik ved Psykologisk fra Kredittilsynet. Flere kunder 820 000 Så mange mer før han døde i 2002. meningsmåling viser at et institutt ved NTNU i Trond- fi kk innsideinformasjon om et kroner hadde hver eneste stort fl ertall foretrekker at det heim. aksjesalg. Blant annet må aksje- nordmann hatt til rådighet sjefen fratre. dersom oljeformuen var (KILDER: AFTENPOSTEN, DAGENS NÆRINGSLIV, FINANSAVISEN, DAGBLADET, VG, KLASSEKAMPEN, NATIONEN, VÅRT LAND, FINANCIAL TIMES OG MANDAG MORGEN) fordelt likt på alle. I nasjo- nalbudsjettet for 2005 er BUNNLINJEN oljeprisen justert opp med nesten 30 prosent. Det betyr at det ikke er langt unna før «Vanlige folk som meg, må jobbe for pengene.» INGEBRIGT STEEN-JENSEN, Dinamo-gründer og alle i Norge kan kalle seg suksessforfatter, som håpet på lettjente penger på sine aksjeinvesteringer, men dengang ei. (Dagens Næringsliv 09.10.2004) oljemillionærer. Dinamo Link • Foto: Billy Bonkers En utrolig historie! Fortalt av Tommy Nygård, Norges Råfi sklag

Dette er rett og slett en utrolig historie fra virkeligheten. En historie om en organisasjon som representerer 6.100 fi ske- fartøy og langt fl ere fi skere, og som en dag kastet sine gamle rutiner overbord. Historien handler om å skrive ut, pakke, frankere og sende ut over 200.000 årlige utsendelser så kostnadseffektivt som mulig - kort sagt om å spare tid, penger og egne ressurser. Les mer om det Råfi sklaget selv kaller ”outsourcing over all forventning” på posten.no/effektiv 4 NR. 36 – FREDAG 15. OKTOBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE Modige biskoper Vårt Land har snakket med de fem biskopene som kan risikere at det blir bygget forurensende gasskraft- ver i bispedømmene deres de neste årene. Alle ber utbyggerne legge LEDERPLASS planene om å bygge gasskraftverk med gammel teknologi på is. Det er fl ott at vi har biskoper som tør å tale VED REDAKTØR MAGNE LERØ Stortinget midt imot. [email protected] Dagsavisen på lederplass

www.ukeavisenledelse.no Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og ressurs personer som er opptatt av verdiskaping, samfunns ansvar og faglig utvikling. Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen ledelse, politikk, øko nomi og næringsliv. Valgerd- Ukeavisen Ledelse er fri og uavhengig og ikke et talerør for noen organisasjoner.

BESØKSADRESSE: Kongens g. 22, Oslo UTGIVER: Næringslivets Forlag AS PRIS: kr 1145 per år (45 utg.) TRYKKERI: Nr1Trykk as OPPLAG: 13 000 automater i REDAKSJON: Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15 E-post: [email protected]

ABONNEMENT KL. 9-15: Telefon: 23 33 91 80 Telefaks: 23 33 91 51 E-post: [email protected]

ANNONSE: Telefon: 22 31 02 10 EU-forviklinger Telefaks: 22 31 02 15 E-post: [email protected] ngen ble i tvil om kulturminister så provosert over kulturministerens steile POSTADRESSE: Valgerd Svarstad Hauglands beslut- holdning at de vil be Efta-domstolen om Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo Iningskraft da hun kjempet igjennom at å pålegge Norge å utsette monopolet til ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: det skulle innføres monopol på drift av spil- endelig dom foreligger. I Brussel regner Magne Lerø 22 31 03 22 leautomater her til lands. Det manglet ikke man med at Valgerd Svarstad Haugland [email protected] på advarsler om at dette ville være ulovlig vil krype til korset og søke kompromisser REDAKSJONSSJEF: ifølge EØS-avtalen. Men kulturministeren dersom Efta-domstolen gir en midlertidig Ronny Ruud 22 31 02 20 [email protected] ga seg ikke og fi kk politikerne med seg på forføyning. DESK: å utradere alle de private Landets liberalister, Jørn Støylen 22 31 02 06, aktørene som er organisert representert ved Dagens Esa sliter med å få Valgerd Svarstad Haugland til å [email protected] i Norsk Lotteri- og automat- Næringsliv, rister selvsagt gjøre retrett. Ottar Dalset, direktør i Norsk lotteri- SEKRETÆR: bransjeforbund. De private på hodet over Svarstad og automatbransjeforening, vil kreve 2,7 milliarder Anne Lise Økland 22 31 02 10 i erstatning fra kulturministeren. [email protected] aktøren gikk i sjokk, truet Hvis Valgerd Svarstad Haugland og politikernes JOURNALISTER: med et juridisk rabalder monopoltenkning. Der i Dag Håkon Hellevik 22 31 02 14 nasjonalt og internasjonalt Haugland skulle tape gården vil man ha minst spilletrang. Men verden er full av paradok- [email protected] og varslet søksmål med mulig regulering av det folk ser. Og kulturministeren kan i alle fall med Anita Myklemyr 22 31 02 19 sin kamp mot det [email protected] erstatning i milliardklassen har lyst til og noen kan tjene troverdigheten i behold hevde at hun kan Espen Zachariassen 22 31 02 16 hvis ikke politikeren tok til private automatspill- penger på. Et forsøk på å ta et nakketak på Norsk Tipping om det [email protected] vettet og ombestemte seg. begrense spillegalskapen er trengs. Det er langt verre å få styring over Marit Rasten 22 31 02 44 aktørene, får hun [email protected] Alt tyder på at Eftas over- like gal som forsøket på å de mange private spilleaktørene. Det fi nnes Bjørn R. Jensen 22 31 02 22 våkningsorgan, Esa, om kort slikke sine sår og slå begrense røyking med lov, nok eksempler på at de hører med til den [email protected] tid vil stemple det norske ifølge DN. Så enkelt er det ustyrlige sorten private næringsdrivende. FASTE FRILANSERE: spillemonopol vedtaket som tilbake med såpass for liberalistene. Hvis Valgerd Svarstad Haugland skulle Frode Haukenes [email protected] ulovlig i forhold til EØS- strenge og fi rkantede Det er imidlertid rime- tape sin kamp mot de private automatspill- Einar Ravndal [email protected] avtalen. Dermed kan saken lige grunner til at denne aktørene, får hun slikke sine sår og slå KONSULENT / REDAKSJONSSJEF WEB: havne på EU-domstolens regler at det i praksis saken ikke er blitt noen tilbake med såpass strenge og fi rkantede Marianne Reinskou Granerud bord hvis ikke Svarstad plankekjøring for Valgerd regler at det i praksis bare blir Norsk Tip- 22 31 02 17 bare blir Norsk [email protected] Haugland gjør helomven- Svarstad Haugland. Det ping som orker å drive med spilleautoma- ANNONSER: ding på overtid. Norsk Tipping som orker kan stilles spørsmål ved om ter. Ender det med at den norske stat blir Hilde Leitring Salgssjef Lotteri- og automatbransje- å drive med spille- det ikke ville vært mulig å dømt til å dele ut en oljemilliard i erstat- 22 31 02 12 forbund gjør det nå klart at begrense spilleaktiviteten ning, overlever kulturministeren det. Dette [email protected] Arnt-Ove Drageset 22 31 02 18 det vil kreve en erstatning automater. ved å skjerpe reglene for er ikke noe sololøp av Valgerd Svarstad [email protected] på 2,7 milliarder fra staten. spill på automater. Og Norsk Haugland. Hun klarte å overtale Stortinget, Mona Solberg 22 31 02 13 En dom vil innebære at det Tipping framstår på ingen og det er Stortinget som har ansvaret. [email protected] må åpnes for andre aktører måte som en type demper Nå får en se hva Esa konkluderer med OPPLAG: enn Norsk Tipping. Men på folks spilleglede. Gjen- før en bestemmer den endelige strategien. Lise Tangen 22 31 02 81 [email protected] det kan ta år før det skjer. I mellomtiden nom to selskaper som staten eier, NRK og Det er et tankekors for politikerne at de hel- er nåværende private aktører utradert Norsk Tipping, er det i dag et samrøre som ler ikke har mulighet til å drive politikk på PFU er et klageorgan opp nevnt av Norsk og Norsk Tipping enerådende. Norsk har som formål å øke folks spillelyst. Vi denne måten. Nå må da snart også Valgerd Presse forbund. Organet, Tipping har handlet 10 000 nye, moderne går ut ifra at Valgerd Svarstad Haugland Svarstad Haugland få lyst til å snakke høyt som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, spille automater for 800 millioner kroner. har sikret seg mot at det ikke skal sendes og tydelig om spillegalskap og behovet for behandler klager mot pressen i presseetiske Uansett hva som skjer, akter Norsk Tipping elleville reportasjer på NRK om lykkelige reguleringer til politikerne og rådgiverne i spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og å drive spille automater i tiden framover. vinnere i Norsk Tippings automatspillehal- EU og ikke juristene i Esa. Det betyr norsk nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Det vil neppe være mange private aktører ler, produsert av Norsk Tipping. Svarstad EU-medlemsskap. Det blir stadig tydeligere Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 som vil prøve seg etter at Norsk Tipping har Haugland må nok innse at man i EU har for fl ere at det er lite man oppnår med å stå E-post: [email protected] fått festet grepet om markedet ved at de i en problemer med å forstå at den statlige pen- utenfor. Esa vil bestemme med EU-lover ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og periode har fått være enerådende. gemaskinen med kontorer på Hamar er en og EØS-avtaler i hånd, ikke politikerne på utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form. Ifølge Dagenes Næringsliv er man i Esa god alliert når det gjelder å begrense folks Stortinget. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 36 – FREDAG 15. OKTOBER 2004 5 Dårlig klima for Tjenestetilbud i fare Tviholder på Tilnærmet fi asko For vår del velger vi å tro på de utallige rapportene fra ord- Avtalen om inkluderende arbeidsliv for- skattelettelser førere som opplever at grunnleggende tjenestetilbud er i monopol utsetter at bedrifter tar et større ansvar. Vi er enige i Regjeringens ambisjoner fare, og på tallene fra Kommunenes Sentralforbund. Disse Svarstad Haugland tvihol- Det gjør de ikke hvis de velger å kvitte om å senke skattenivået her til lands. viser blant annet at kommunene i 2003 hadde ubalanse på der på sitt monopol. Det er seg med langtidssykmeldte. Vi vil aldri Men akkurat i dag er vi sterkt i tvil om mer enn 5 milliarder kroner, at vedlikeholdsbehovet øker vanskelig å forstå hvorfor. få ned sykefraværet i Norge hvis ikke klimaet for skattelettelser er det beste. med 3,5 milliarder årlig, at skatteinntektene i fjor og i år Hvis det da ikke er et utslag alle parter tar ansvar for det. Foreløpig Og det er ikke noe folkekrav i øyeblikket. svikter med nesten 6 milliarder. Her må noe gjøres. Ord- av en form for spillegalskap, har arbeidet for å få ned fraværet vært VG på lederplass førererne som aksjonerer, tar ansvar for problemer som at hun liker å satse høyt. en tilnærmet fi asko. burde bekymre også i Høyres Hus. Dagens Næringsliv Bergens Tidende på Nationen på lederplass ANDRES MENING på lederplass lederplass FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX Kampen for alkoholavgiftene rbeids- og sosialminister er den liberale alkoholpolitikken blir stående tomhendte tilbake Dagfi nn Høybråten nekter nærmest å regne som en hellig etter sitt alkoholkorstog mot EU, Aå bøye seg for alkohollibera- ku. Men Dagfi nn Høybråten gir er til stede. På sikt tror vi engasje- listene i EU. Når han møter sine seg ikke. Han vil åpne EU-minis- mentet kan gi resultater. Det blir nordiske ministerkollegaer på trenes øyne og få de til å innse at økt forståelse for at alkohol må mandag, klasker han i bordet en det er nødvendig å demme opp behandles annerledes enn brød og rapport som konkluderer med at for alkoholens skadevirkninger. deodoranter. Ved å avgiftsbelegge alkohol skaper like mye død og Samfunnet har ikke råd til å alkohol sterkt, kan samfunnet forervelse som tobakk. Høybråten betale for alle alkoholskadene. redusere bruken og få inn midler har jobbet med avgiftsproblema- – Det kan sies å være to tog i som kan brukes til å dekke opp tikken knyttet til alkohol etter EU, et frihandelstog (lyntog) og et for skadene av vold, kriminalitet at statsminister Kjell Magne folkehelsetog (damplokomotiv), og svekket helse som følge av stort Bondevik i august fi kk de andre heter det i rapporten. Høybråten alkoholforbruk. nordiske ministrene med seg i et vil bremse lyntoget og få fart på Norske politikere kan vente seg forsøk på å påvirke EU til å gi rom damplokomotiver. en ny nesestyver fra Esa. Natio- for å beholde et høyt avgiftsnivå Han må slite for å overbevise nen skriver at Esa mener reklame på alkohol. I Sverige har en utsatt danskene. Danmarks skattemi- for vin må tillates selv om salg en betydelig reduksjon i alkohol- nister Svend Erik Hovmand har av vin er holdt utenom EØS-avta- avgiftene. I Finland og fl ere land sagt at de er rede til ytterligere len. Direktør Nils Fenger ved i Baltikum vil politikerne sette avgiftskutt. Det ligger an til Esa sier at det må dokumenteres opp igjen alkoholavgiftene etter at avgiftskutt i Sverige på nyåret, om restriksjoner på vinreklame vold og skader av alkoholbruk har og her hjemme har Høyre og Ap virkelig er nødvendig av hensyn vokst faretruende som følge av gjort det klart at det blir kutt i de til folkehelsa. Dette er tøys fra nedsatte avgifter og økt forbruk. norske alkoholavgiftene dersom Esa. Ingen annonserer uten at Nationen har fått tak i Høybrå- de blir satt ned både i Danmark det gir økt salg. Og det er en lang tens 39 siders rapport. Her heter og Sverige. Også i KrF innser kø av alkoholforskere som kan det at 1,8 millioner mennesker man at vi må følge etter et stykke dokumentere at økt alkoholfor- dør verden over hvert år som på veien. Det nytter ikke å forsøke bruk fører til fl ere skadevirninger. følge av alkoholrelaterte skader. å opptre som om vi befi nner oss Dagfi nn Høybråten får gi juris- Ifølge Verdens Helseorganisasjon alene på en alkoholpolitisk øy. tene i Esa inn med teskje. (WHO) er alkohol den største Faren for at Kjell Magne risikofarene for folkehelsen. I EU Bondevik og Dagfi nn Høybråten

Sjekk denne utstyrslisten: Tidenes utstyrspakke. 5 stjerner i EuroNCAP. El. klimaanlegg, ESP (el. stabilitetsprogram), 16” alufelger, 6 kolli- Prøv Renault Laguna nå. sjonsputer, vinterhjul, takrails, metallic lakk, solreflekterende frontrute, radio/CD, ABS med panikkbremsassistanse og bremsekraftforsterker. Modellen er godkjent i firmabilskatteklasse inntil 250 000,-. Bilen har 3 års nybilgaranti. (Lengste frist for reklamasjon etter forbrukerkjøpsloven er fem år.) www.renault.no

Renault Laguna 110 hk 256 350*,-

* Veil. pris levert Oslo inkl. frakt-, leverings- og adm. kostnader. Årsavgift kommer i tillegg. CO2-utslipp fra 149 g/km. Gj.snitt drivstofforbruk fra 5,6 l/100 km. Bildet kan avvike fra kampanjetilbud.

Arendal J.M Auto AS 37 00 03 00 • Bergen, Minde Frydenbø Bilsenter A/S 55 59 97 00 • Bergen, Åsane Frydenbø BilsenterA/S 55 53 68 00 • Bodø Jakhelln Bil A/S 75 50 41 00 • Drammen Bilia Personbil as 32 84 32 00 • Finnsnes Bil i Nord AS 77 85 23 10 • Fredrikstad BilButikk1 - Fjeldberg Bilsenter AS 69 35 50 00 • Førde Sunnfjord Auto A/S 57 83 72 00 • Gjøvik Bilia Personbil as 61 13 21 60 • Gol Bilia Personbil as 32 02 88 40 • Halden Jensen & Scheele Bil AS 69 21 35 00 • Hamar Bilia Personbil as 62 53 88 10 • Harstad AutoMarin Personbiler A/S 77 05 70 00 • Haugesund Laastad & Co. A/S 52 70 24 50 • Hønefoss Bilia Personbil 32 11 68 00 • Høvik Bilia Personbil as 67 59 29 00 • Jessheim Bilia Personbil 63 92 79 50 • Kongsberg Spiten Personbil A/S 32 77 24 50 • Kongsvinger Bilia Personbil as 62 88 28 40 • Kr.sand S. Bilforum Sør AS 38 04 90 00 • Kvinesdal Hunsbedt Bil A/S 38 35 70 00 • Larvik Bil-Service Personbiler A/S 33 13 66 66 • Lillehammer Bilia Personbil as 61 24 79 20 • Mo i Rana Jakhelln Bil Helgeland A/S 75 13 59 90 • Molde Nordvest Bil AS 71 21 49 20 • Moss BilButikk1 - Svendsen & Harstad Auto AS 69 23 56 00 • Mysen Ramstadkrysset Auto AS 69 84 58 58 • Namsos Moe Bil AS 74 21 76 90 • Notodden Bilsenteret A/S 35 02 56 00 • Oslo Bilia Personbil as, avd.Skøyen 22 12 11 00 • Oslo Bilia Personbil as, avd. Økern 22 88 25 00 • Sandane SF Auto Personbil A/S 57 86 84 00 • Sandefjord Bil-Service Personbiler A/S 33 48 23 00 • Sarpsborg BilButikk1 - Sarpsborg Auto AS 69 16 70 00 • Skedsmo Bilia Personbil as 63 87 18 00 • Ski Bilia Personbil as 64 97 78 00 • Skien Jacob Jorkjend AS 35 50 50 00 • Stavanger Bilforum AS 51 81 05 00 • Steinkjer Wist Personbil AS 74 17 06 00 • Svolvær AutoMarin Personbiler A/S 76 06 63 00 • Tromsø Bil i Nord AS 77 60 76 76 • Trondheim Wist Personbil A/S 73 99 25 00 • Tønsberg Bil-Service Personbiler A/S 33 30 77 77 • Ålesund Ålesund Bil AS 70 17 54 80 6 NR. 36 – FREDAG 15. OKTOBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE En beinhard forhandler

LEDERUTFORDRINGEN ■ Nedleggelsen av stasjonen i Røyken er ﬂ ygeledernes Rolf Skredes største lederutfordring. Finn Langeland, Ted Hanisch, Henning Jakhelln og Rolf Utgård hjelper ham på vei til å ta de rette leder- beslutningene.

Bjørn R. Vil han ta de rette grepene for å løse sine – til dels Snakke sammen Jensen selvforskylte – problemer? NHO vil ikke gå ikke inn i den aktuelle konfl ik- [email protected] Informasjonsdirektør Finn Langeland i NHO ten partene har, men det virker for NHO som om har jobbet tett på Skrede og har bare godt å si om partene har vanskeligheter med å snakke skikkelig mannen. sammen. – Rolf Skrede er utvilsomt en – Avinor er tydelig presset mellom sine ansatte r Rolf Skrede tøff nok i trynet til dyktig leder. Han er en beinhard på den ene siden og politikerne og departementet å sette seg ned og byttehandle forhandler og en god strateg. Og «Han har på den andre. Det er jo de som har pålagt Avinor E han er sympatisk. Han har ført ført sine å spare og vet hva et slikt press fører til. Jeg savner med Randi Flesland i Avinor? sine medlemmer frem til å tilhøre samferdselsministeren på banen. Hun kan ikke lønnsadelen i offentlig sektor. Det Finn medlemmer stikke hodet i sanden, mener han. 40 000 reisende ble berørt av at fl ygelederne på er imponerende. Det er altså ikke Langeland Kontrollstasjon Øst i Røyken ikke følte seg men- uten grunn han utallige ganger har frem til å tilhøre Andre oppgaver talt i stand til å være operative. 40 000 sakesløse blitt gjenvalgt som leder. Og de kvaliteter han har, lønnsadelen – Dessuten kan det være en jobb for Luftfartstilsynet personer ble ufrivillig involvert i 100 fl ygelederes må han nå benytte til å få ro rundt de reformene å se på de ulike oppgavene Avinor-systemet har. aksjon mot én administrerende direktør. Midt Avinor skal igjennom, sier han. i offentlig Det er for eksempel tydelig uheldig at både utdan- blant sine til tider lett reduserte kolleger står deres sektor. Det er nelse og jobb som fl ygeleder fi nner sted innenfor mangeårige leder, Rolf Skrede. Han har ledet dem Tredjeperson det samme selskapet. Det er vel en arv fra tidligere i 21 år nå. Han har sikret dem topp lønn, men – Det første han må sikre, er at konfl ikter mellom imponerende.» tider, men man bør kanskje se på om det kan være han har ikke greid å hindre at verden går fremover partene ikke rammer tredjeperson. Det er ingen riktig å få et skille mellom de ulike oppgavene, sier og at avregulering og privatisering tvinger gamle mening i at kundene skal betale prisen. Verken den informasjonsdirektør Finn Langeland. forvaltningsbedrifter, som Luftfartsverket var, til næringsdrivende som reiser for å sikre sin bedrift å bli markedsrettet, som Avinor skal bli. Heller eller gi sin virksomhet oppdrag, eller familien som Utvidet arbeidsplikt ikke at organisasjonen skal jobbe for sine kunder skal til Mallorca på ferie. Begge har full rett til å være Professor i arbeidsrett ved Universitetet i Oslo, og sikre deres verdiskaping, og ikke bare for sine skikkelig forbannet over den formen motstanden Henning Jakhelln, mener det er viktig å varsle at egne ansatte. Nedleggelsen av stasjonen i Røyken mot fl yttingen av kontrollsentralen har fått, fortset- konfl ikter er under oppseiling, og under enhver er Rolf Skredes største lederutfordring akkurat nå. ter Langeland. omstendighet skal det varsles på forhånd før det UKEAVISEN LEDELSE – NR. 36 – FREDAG 15. OKTOBER 2004 7 En beinhard forhandler

FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX

fi nner sted noen form for arbeids- Politisk streik fl ygeledernes aksjon sviktet, sier han. nedleggelse. Ikke minst i forhold Rolf Skrede – En måte å demonstrere til tredjepart, men også for å kunne motstand mot et vedtak Formidabel utfordring ALDER: 59 år. oppfylle kravet i hovedavtalen om er å engasjere de poli- Gjennom de siste årene er betydelige deler av den KARRIÈRE: Utdannet fl ygeleder fra Norge og samarbeid. tiske miljøene og even- gamle forvaltningen blitt konkurranseutsatt og del- England, fl ygeleder siden 1969, leder av Norges – Det er mange yrker hvor folk tuelt gå i demonstra- privatisert. I slike situasjoner har statsansatte tildels Henning Flygelederforening siden 1983 og ikke i operativ Jakhelln ikke bør utføre jobben sin om de sjonstog eller lignende. hatt jobbgaranti og ventelønn – goder oppsagte eller jobb etter nedleggingen av Fornebu. ikke føler seg vel. Det sier seg selv I prinsippet anerkjen- overtallige i privat sektor gjerne må se langt etter. at en arbeidstaker må melde fra til sin arbeidsgiver ner norsk arbeidsrett Dette er imidlertid ordninger som til dels er på vei eller foresatte om at man er indisponert. Og er det også adgangen til å gå til å bli avskaffet. slik at mange føler seg indisponert samtidig, kan det til politisk streik. Imidlertid gjelder kravet om at – Vi må likevel forstå at omstillinger av denne foreligge en ekstraordinær situasjon, og da utvides «Om ikke slike det må gis et rimelig varsel på forhånd, og at en typen er vanskelige saker. Det er ikke bare juss, men arbeidsplikt tilsvarende, sier han. slik aksjon er sterkt tidsbegrenset. I den forbindelse også psykologi. Omstillingene i staten går fort. Det løsninger må merkes at det også må foreligge en rimelig grad kan bli mye mistillit. Så vel ledelse som sentrale En nøkkelposisjon ble forsøkt, av forholdsmessighet mellom aksjonens varslede tillitsvalgte har en formidabel utfordring i å arbeide I en ekstraordinær situasjon skal alle strekke seg varighet og de antatte konsekvenser av den. Dertil med den psykologiske siden, medvirke til dialog og så langt som mulig. Om fl ygelederne hadde forsøkt og partene kommer at en politisk demonstrasjonsstreik heller holde tredjepart skadefrie. Alle parter skal jo leve halvtimes- eller trekvarters vakter og rullert for å overhodet ikke ikke må være rettet mot beslutninger truffet av en med hverandre i årene fremover, også, sier jusspro- holde driften i gang, eller en annen løsning i dialog virksomhets styrende organer. Uten å ha nærmere fessor Henning Jakhelln. med ledelsen, kunne de kanskje oppfylle kravet. var i dialog på kjennskap til de konkrete forhold synes det tvilsomt – Her står blant annet tillitsvalgte i en nøkkel- dette punktet, om fl yge lederne kunne ha grunnlag til å kunne Sympati med oppsagte posisjon. Om ikke slike løsninger ble forsøkt, og gjøre bruk av en politisk streik. Men i alle fall må det Arbeidende styreleder Ted Hanisch i Personalhuset partene overhodet ikke var i dialog på dette punktet, har han trådt altså varsles om streiken i forkant og impliserte par- har han trådt feil i starten. Her er det viktig å være feil i starten.» ter må gjøres kjent med at det kan bli streik. Poenget oppmerksom på hva som kreves. Her må han sikre er i dette tilfellet også at de som vil bli berørt, blir LEDERUTFORDRINGEN seg i forhold til hva som kan komme av aksjoner i varslet. Arbeidsgiver, selvsagt, men indirekte også fremtiden, fortsetter Jakhelln. kundene. Det er kanskje særlig på dette punktet fortsetter 8 NR. 36 – FREDAG 15. OKTOBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: TOM A. KOLSTAD/SCANPIX Helt i det blå NORSK FLYGELEDERFORENING På Norsk Flygerlederforenings hjem- (NFF) ble dannet på Fornebu i 1973. meside får besøkende et sterkt begren- Foreningen har som formål å ivareta og set rom å navigere i. Søk på «visjon»: fremme medlemmenes faglige, økono- resultat null. Søk på «strategi»: resultat miske og sosiale interesser. Tre forhold null. En aning av hva foreningen frykter har bidratt til at luftsfartsverdenen i dag ved en nedleggelse i Røyken kan man ser helt annerledes ut enn ved dannel- kanskje få likevel, om man griper fatt sen for tretti år siden: Avreguleringen av i foreningens egen «Arbeidsmiljø- og luftfarten, utviklingen av datamaskinen HMS-messige utfordringer i forbindelse og markedseksponering av forvaltnings- med etablering av Kontrollsentral Sør». bedrifter. Avinor skal ikke organiseres Her er samarbeidsutvalget opptatt av som region, men som produkt. For at det kan være belastende å tilhøre egentlig begynte det hele med regio- «taperlaget» i en omstillingsprosess, naliseringen av Luftfartsverket i 1992. og at det kanskje ikke er så lett å tilhøre Flygelederforeningen var imot. Produk- «vinnerlaget» heller. Deres resept er tivitetsavtalen fra ‘96 var de også imot. «sosial teambuilding», besøksordning Nedleggelse av kontrollen på Værnes og hospitering hos hverandre. Og, og ﬂ ytting til Bodø, likeså. Flytting til sier utvalget, det er viktig å lage felles Røyken i ‘96 var de imot. Flytting fra retningslinjer om hvordan man skal Røyken er de imot nå. Uten å ha sagt opptre overfor kolleger fra øst og sør at noen av omstillingene var spesielt og overfor media. Det bør stimuleres til vellykket, så har NFF vært imot. Det vil profesjonell oppførsel, heter det i rap- si, de har vært imot ledelsen av Luft- porten. Men det står ikke noe i den om fartsverkets, og nå Avinors, løsninger. forholdet til de kundene som ﬂ ygele- De har alltid hatt sine egne løsninger. derne skal produsere for, og behovet for Mens lønna har steget opp i de høy- en profesjonell opptreden overfor dem. ere lønnstrinn, er omstillingssak etter Den siden av saken er helt i det blå. omstillingssak tapt.

Rolf Skrede er på vei til Kontroll- sentral Sør med sine folk, men han LEDERUTFORDRINGEN er ute av kurs. ANALYSE: Rolf Skrede ser for seg at den utfordringen Rolf Skrede står overfor, er en fl ytur hvor avgangen alt har skjedd STERKE SIDER MULIGHETER – og fl ygelederne har kommet sterkt ut av kurs ■ ■ alt i starten. En sympatisk kar Kan bruke psykologi mer enn juss + ■ Strategisk tenker ? ■ Kan appellere til politiske løsninger – Strategien har tydeligvis vært å skape sympati for folk som må ■ En god forhandler ■ Kan samarbeide før det er for sent fl ytte på grunn av omlegginger ■ Respektert i alle leire ■ Kan være en samlende faktor og stillingskutt. Det har ikke gått bra. Påstanden om at all overtid i prosessen var oppbrukt og at det dette var Ted SVAKHETER årsaken til at så mange kunder ble Hanisch ■ Kan bli noe hard TRUSLER rammet, viste seg å ikke være rik- - i kantene ■ Fortsetter å bruke tig. Én av 100 fl ygeledere på Røyken hadde brukt ! opp overtiden. Hans troverdighet står nå på spill, ■ Har bare sine med- juss mot kundene sier Hanisch. lemmers tillit ■ Intern maktkamp ■ Har alltid vært om virkemidler Ikke et ord om sikkerhet ■ Nå er Skrede underveis til Kontrollsentral Sør med imot omstillinger Undervurderer den sine folk, men ute av kurs, og med et mer begren- ■ Har lite å gå på nye tiden for luftfarten set handlingsrom enn han ellers kunne hatt. i forhandlinger ■ Har bare lønn igjen – Nå må han veie sine ord grundig før neste som forhandlingskort møte med sine kunder. Han må ikke tillate seg å gå så langt som til å sette spørsmålstegn ved fl ysik- kerheten. En ting får være at folk blir sittende på fl yplassene og en annen at fl ygere og fl yselskap blir forbannet nå det blir forsinkelser. Men sier han at sikkerheten er i fare, har han tapt. Da får han alle gjennom avisene. Men på generell kan bytte et gode mot et annet. Det siste er nok det mot seg. Og da tror jeg selv hans medlemmer vil «En ting får basis – og med en viss erfaring enkleste i første omgang. Ledelsen vil vanligvis ha reagere. De vil bli oppfattet som seriøse og ikke som mangeårig konserntillits- effektivitet, reduserte kostnader, styringsmulighe- som noen folkefi ender, fortsetter han. være at folk valgt i Kværner – ser han for seg ter og handlingsrom, de ansatte god lønn, trygge blir sittende et par muligheter til løsning på de arbeidsplasser, godt miljø og innfl ytelse over arbei- Sats på samarbeid store utfordringene Rolf Skrede Rolf det. På denne arenaen bør det være muligheter for – For også Skrede vet at luftfarten er i full gang på fl yplassene står overfor nå. Utgård å bytte goder, fortsetter han. med å bli en lavmarginvirksomhet og at de gode og en annen – For det første er en konfl ikt dagene med rike selskaper som kunne ta ekstra av den dimensjonen og med de konsekvenser som Få prosessene i gang kostnader, er borte for godt. Fra nå av vil det være et at fl ygere og vi så i forbindelse med Røyken-vedtaket, vanligvis – Om det er vanskelig å fi nne slike arenaer selv, kostnadspress fra alle hold hele tiden. Skal Skrede fl yselskap en indikasjon på at det er noe alvorlig galt med bør Skrede oppfordre til bruk av eksterne konsu- få sin forening inn på kurs igjen, må han innlede samarbeidsklimaet. Slik kan være både den enes lenter så slike områder kan bli identifi sert. Slik en dialog og et samarbeid med arbeidsgiversiden blir forbannet eller begge parters skyld, men det viktige er å ta tak det kan se ut nå, er det svært viktig å komme på så snart som mulig. Ikke fl ere konfrontasjoner i akkurat dette, og gå inn her og få til endringer, et positivt spor. Kanskje er ikke lønn viktigst for med de reisende eller fl yselskapene, ikke et skjevt nå det blir sier Utgård. fl ygelederne nå, men trygghet for arbeid. Kanskje ord om sikkerhet, men en agenda med kontinu- forsinkelser. er ikke tempoplanen viktigst for bedriftsledelsen, erlig samarbeid. Det er helt nødvendig for hele Finne løsningsrom men samarbeid om å få ned kostnader. Uansett yrkesgruppen, de ansatte og deres fremtid. Det er Men sier han – For det andre må Skrede fi nne områder hvor han hvordan situasjonen er, så fi nnes det noe å bytte fortsatt tid, sier Ted Hanisch i Personalhuset. at sikkerheten og hans folk og Avinor-ledelsen kan være enige om som får positive prosesser i gang. Slik brobygging noe. Selv i en bedrift hvor det er store konfl ikter, fi nner sted i alle bedrifter. Det får bli mitt råd til Samarbeidsklimaet er i fare, har vil det være noen slike. Dette vil kunne være en Rolf Skrede, at han satser på å bidra med sitt til å Seniorkonsulent i Forskningsstiftelsen Fafo, Rolf han tapt.» felles arena hvor klubb og bedriftsledelse vil fi nne få slike prosesser i gang i Avinor, sier Rolf Utgård Utgård, tar forbehold om at han ikke har annen et samarbeidsprosjekt som tjener dem begge – en i Fafo. kunnskap om saken enn hva han har oppfattet vinn–vinn-situasjon – eller en arena hvor partene Noen trodde han ville lamme bedriften FOTO: ARILD JUUL BENNETT AS

Fortsatt er det mange som ser bort fra de beste søkerne

Inkluderende arbeidsliv har som mål at arbeidslivet skal ha plass for alle som kan og vil arbeide. Fortsatt holdes mange utenfor. Hvordan er det der du jobber?

Trygdeetatens arbeidslivssenter gir informasjon om tilrettelegging for arbeidssøkere med funksjonshemninger. Se også trygdeetaten.no 10 NR. 36 – FREDAG 15. OKTOBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE Mer til menn SAMFUNN Ikke så vanskelig Inntektsforskjellene mellom menn og kvinner fortsetter å øke. «Det krever ikke all verden I fjor var forskjellen på årsbasis å ha funksjonshemmede i 95.000 kroner i mennenes favør, & ARBEIDSLIV regnet som netto inntekt etter jobb.» fradrag. Regnet i prosent økte Ingrid Ihme, leder for menns inntekt i fjor med knappe VIKTIG – NYTTIG – AKTUELT 5 prosent og kvinner med under handikap-programmet, 4 prosent. E-post til redakjsonen: [email protected] Telenor Tre av fi re FOTO: ESPEN ZACHARIASSEN funksjonshemmede får jobb Tre av fi re medarbeidere Høy kompetanse I begynnelsen var det Telenor alene får fast jobb etter å ha vært som hvert år sørget for å få inn en gjennom Telenors program håndfull kandidater. I hovedsak for funksjonshemmede. Leder fi kk de opplæring i å drive bruker- støtte på data. Ingrid Ihme opplever suksess med Handicap-programmet hos Telenor. Ingrid Ihme trenger fl ere – Nå får de opplæring og arbeids- vertsbedrifter og lokker med trening på et langt bredere felt, som gevinst på alle områder. nettverk, tele, informasjon økonomi og kundebehandling. Fellesnevneren er data som verktøy, forklarer Ihme. AV ESPEN ZACHARIASSEN Programmet varer i to år. Etter [email protected] tre måneders introduksjonskurs for å bli varm i trøya og fortrolig Vinn-vinn-vinn virksomhetene som har inngått et situasjon, slik lederen fremstiller Siden oppstarten som et prosjekt med data, bærer det ut i 21 måne- Nå satser hun på at norske bedrif- samarbeid med Telenor eller Tryg- det. i 1996 har 90 personer med ulike der med arbeidstrening. Kandida- ter, kommuner og andre virksom- deetatens Arbeidslivssentre erfarer – Bedriften får lojal og stabil former for fysisk funksjonshem- tene har treårig videregående skole heter plukker opp hansken. Mange at det først og fremst dreier seg om arbeidskraft som skaper stor verdi ming vært gjennom Handicap- som et minimumsgrunnlag, og de arbeidsgivere har gitt uttrykk for å ha et engasjement for saken. Den i de månedene de er inne til hospi- programmet hos Telenor Norge, fl este kan skilte med høyskolebak- skepsis, men ifølge lederen av pro- samme erfaringen har vi gjort i vår tering. Hospitanten får sin gevinst Divisjon bedriftsmarked. grunn. grammet er hindrene minimale. bedrift, sier Ihme. i form av økt selvfølelse, og det – 75 prosent av disse får fast Utfordringen ligger i at et stort – Det krever ikke all verden å Å ta inn ressurssterke funksjons- offentlige vinner på reduserte tryg- arbeid etter programperioden. Det antall funksjonshemmede mer ha funksjonshemmede i jobb. De hemmede er en vinn–vinn–vinn- dekostnader når en funksjonshem- er nærmest som en mekanisme i enn noe annet ønsker å komme i dette, sier lederen av Handicap-pro- arbeid, slik at behovet for hospite- grammet, Ingrid Ihme. ringsplasser er langt større enn det En trailertilhenger holdt Daværende adminis- gjennomført program- Hennes erfaring er at funksjons- arbeidslivet til nå har klart å ta imot. på å velte over bilen til trerende direktør i April met, og 75 prosent har Startet direktør Eiliv Mæhle, Data gjorde mer enn kommet ut i ordinært, hemmede sitter på solide ressurser, Telenors program klarer mellom ti men de får ikke anledning til å og 15 kandidater. og bilen var millimeter å tenke. I 1994 startet lønnet arbeid. Det bruke dem i det ordinære arbeids- – Men det er ingen ting i forhold fra å bli knust. Etter den han et prosjekt for å få offentlige har spart mer livet. Det er den tradisjonelle onde til behovet. Vi samarbeider med med en sjokkartede nesten- funksjonshemmede ut enn 25 millioner kroner sirkelen: Uten arbeidserfaring kom- Manpower, Gjensidige NOR For- ulykken prøvde han å i arbeid. Telenor vide- i uføretrygd. Rikstryg- mer du ikke inn i arbeidslivet. Og sikring og selskapet Making Wave. forestille seg et arbeids- reførte prosjektet etter deverkets prosjekt for uten en fot innenfor arbeidslivet får Næringslivets Hovedorganisasjon liv lenket til en rullestol. oppkjøpet av April Data inkluderende arbeidsliv, nesten- Ville noen ha bruk for i 1996, og Handicap- Aetat, Arbeidsdirekto- du ingen erfaring. ønsker å være med som en koordi- – Programmet gir adgang til nator for næringslivet, og det nye ham? Hva med hans programmet er nå en ratet og Telenor ønsker arbeidslivet og bidrar til å bryte Moderniseringsdepartementet skal brennende interesse permanent avdeling i nå å spre tankemåten til denne onde sirkelen, sier Ihme til påta seg en tilsvarende oppgave for ulykke for data? Ville det være Telenor. andre bedrifter. Ukeavisen Ledelse. hospiteringsplasser i statsforvaltnin- mulig å få jobb? 90 deltakere har gen, sier Ihme. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 36 – FREDAG 15. OKTOBER 2004 11 Høyre + Fremskrittspartiet = sant Høyre og Fremskrittspartiet skiller liggjør en undersøkelse Opinion partiet 80 prosent, SV 75 prosent, seg ut både med hensyn til mindre har gjort for Landsorganisasjonen i Arbeiderpartiet 73 prosent og Ven- interesse for offentlig fi nansiert Norge (LO). I forhold til at et gjen- stre 68 prosent. Kristelig Folkeparti velferd og større interesse for slike nomsnitt for alle de politiske parti- ligger på gjennomsnittet med sine 61 tilbud privat fi nansiert. De øvrige ene på 65 prosent mener at velferden prosent. partiene vil ha nesten utelukkende bør organiseres og betales av det Når det gjelder interessen for å få offentlig velferd, mens KrF inntar en offentlige, svarer bare 44 prosent overført penger til å kjøpe slike tje- mellomstilling mellom de to blok- av Høyres velgerne og 31 prosent nester i markedet, så er den omtrent Erna Solberg og kene. av Fremskrittspartiets dette, mens like stor i Frp som i Høyre, henholds- Carl I. Hagen er Det er Klassekampen som offent- talene for RV er 86 prosent, Senter- vis 36 og 35 prosent, på lag.

FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX Sjef som aldri går på jobben Ingrid Ihme går aldri på jobb, folk både over og under meg som men kommer hver dag. vet å holde meg i ørene, sier hun. – Hvordan reagerer folk når de En stygg spøk på bekostning av en møter en Telenor-sjef i elektrisk rul- rullestolbruker, ja vel, men inn- lestol? ledningen er inspirert av mottoet – Jeg blir møtt med stor respekt. som Ihme signerer sin egen e-post Mange blir nok overrasket og reage- med: «Du trenger ikke gå på job- rer med en form for skrekkblandet ben, bare du kommer». Ihme er fryd. Etter fem år i jobben har jeg noe så uvanlig som en funksjons- fått så stor aksept for arbeidet at hemmet sjef og har avansert i Tele- Arbeidsdirektoratet bidrar med nor-systemet de siste åtte årene. midler til to ekstra stillinger ved min Hun kom inn i Handicap-pro- avdeling, illustrerer Ihme. grammet i 1996, da det fremdeles var på prosjektstadiet. To år etter Ingen plakat ble arbeidet med funksjonshem- – Du er kvinne, og du er synlig mede gjort til en permanent avde- funksjonshemmet. Er det et fortrinn ling i Telenor. I sjefsstolen har Ihme du vet å benytte deg av i møte med kvalifi sert seg til Budstikka-prisen mennesker i jobben? fra Sosialdepartementet for å bedre – Ja, det er klart, innrømmer situasjonen for funksjonshem- hun og legger til: mede, og hun er tildelt utmerkelsen – Jeg er nok fl ink til å få frem «Kunsten å lede» av Manpower det beste i folk. og NIPA, (nå HR Norge). I tillegg – Hvilken rolle spiller det at lede- er hun medlem av Statens Råd for ren av Handicap-programmet selv Funksjonshemmede. bruker rullestol? – Det er kjempeviktig. Jeg tror Disiplin det ville hatt en negativ effekt for Ihme støter ikke på større utfor- Telenor om programmet ble ledet dringer i jobben enn at hun takler av en som var funksjonsfrisk. dem. – Det kan være lett å oppfatte – En praktisk løsning med hen- deg som en reklameplakat for syn til transport er at jeg ofte holder arbeidsgiveren? møte med forretningsforbindelser – Nei, dette har det tatt meg her hos Telenor på Fornebu. Som fl ere år å oppnå, kvitterer Ingrid leder er jeg helt avhengig av dyktige Ihme. met etter hvert går ut i fast jobb. – Hva med trapper og andre ting som gjøre fremkommelighet vanske- Rekordkø for attføring lig? – Typisk problemorientert reak- 12 000 personer venter nå på vært en lønnsom investering, for – Gjennomsnittlig ventetid er for å tilby tiltaksplasser for denne sjon. Dette hører jeg ofte når jeg attføringsplass, og køen er nær det er bedre å bruke en milliard på 26 måneder. Det er svært uhel- voksende gruppen. er ute og informerer om program- attføring enn å bruke det tredob- dig, fordi jo tidligere vi griper inn – IA-avtalen understreker met. Husk at ikke alle funksjons- doblet det siste året. NHO refser belte på uføretrygd, sier direktør overfor yrkeshemmede, jo større betydningen av attføring. Den hemmede er avhengige av rullestol. regjeringen for puslete tiltaks- Johan Martin Leikvoll i Attførings- sjanse er det for at vi lykkes med manglende satsingen på attføring Kanskje mangler de en arm? Uan- politikk. bedriftene, som er medlemmer i å få dem tilbake i ordinært arbeid, nå, føyer seg inn i rekken av forsøk sett er det fl ere enkle grep som kan NHO-foreningen Servicebedrifte- sier Leikvoll. på å undergrave avtalen fra regje- tas i samarbeid med Trygdeetaten Regjeringen varslet i statsbudsjet- nes Landsforening (SBL). Statistikk viser at en arbeidsta- ringens side, sier førstesekretær for å løse slike utfordringer. Mye er tet en satsing på attføring og la 200 ker som er sykmeldt mer enn åtte Per Gunnar Olsen i LO, som viser gjort med en trappeheis, repliserer friske millioner kroner på bordet. Ventetid uker, bare har 50 prosent sjanse for til det omstridte forslaget om at Ingrid Ihme. Det er nok til to tusen nye plasser. Neste år vil det trolig være over å komme tilbake til arbeidslivet. arbeidsgivere skal betale mer for – Kanskje ikke den beste fraværs- Men bare det siste året er køen 100 000 yrkeshemmede her i – For denne gruppen er det helt sykefraværet. statistikken i denne gruppen? vokst med fem tusen. En hoved- landet. Det er et uttalt mål at 80 avgjørende at det fi nnes en vei inn – Det er et paradoks at regjerin- – Jeg for min del er nesten aldri årsak er en regelendring som gjør prosent av disse skal få tilbud om i arbeidslivet igjen. Alternativet er gen klager på at partene ikke gjør borte fra jobb. Og vi oppfordrer folk at folk som har vært lenge på syke- attføringsplass. I dag er det reelle trygd eller sosialhjelp, sier Leikvoll. nok for å nå målene i avtalen, når til å ta nødvendig fysioterapi og penger automatisk blir vurdert for tallet rundt 70 prosent, skriver staten ikke selv gjør det som kan reparasjon av hjelpemidler utenfor attføring. Dagsavisen. Undergraver forventes, sier Olsen, som likevel arbeidstid. Men samtidig må helsen – Skulle vi hatt sjanse til å Det er Aetat som avgjør om en I avtalen om et inkluderende har litt ros å komme med: gå foran, svarer Ihme, som selv har bygge ned køene og fått folk over person skal få attføringsplass. Men arbeidsliv (IA), er det et sentralt – Regjeringen foreslår å prøve ut en muskelsykdom og er avhengig i arbeidslivet i stedet for på trygd, ventetiden fra en avgjørelse tas og til mål å få yrkeshemmede i arbeid. en ordning der uføretrygd brukes av rullestol. måtte regjeringen satt av én mil- man faktisk er på plass i en bedrift, Også i LO er man derfor overrasket som lønnstilskudd. Det er positivt, liard kroner. Det ville til gjengjeld kan være lang – helt opp til fi re år. over at regjeringen ikke gjør mer sier Olsen. 12 NR. 36 – FREDAG 15. OKTOBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: TOR RICHARDSEN/SCANPIXTORFOTO: En rett venstre ohan Petter Barlindhaug det å utfordre EU-samarbeidet har vist at han så visst ikke og EØS-avtalen gjort til et viktig Jer Erna Solbergs mann poeng. Men det kan straffe seg å i spørsmål om forvaltnings- gni budskapet inn med salt. nivåer og hvordan få økt verdi- skapingen ute i landet. Som leder I godt selskap av Distrikts kommisjonen var Derfor er det stor fare for at det vel meningen at han skulle Johan Barlindhaug går over i avlive den kostbare og seiglivede historien som nok en rapportør distriktspolitik- til skrive- ken en gang for bordskuffen alle. Den som Navn i uken i Kommunal- begynte med departe- Kriseforliket mentet. Han mellom Ap og Johan Petter er i godt Ansgar Gabrielsen hadde tom verktøykasse. Nå vil fl ere politikere bruke offentlige midler målrettet for å sikre økt Bondepartiet selskap. Der verdiskaping. med dannelsen Barlindhaug ligger Schei- av regjeringen Leder av Distrikts- komiteens Nygaardsvold kommisjonen innstilling til i 1935, eller kommune- ■ 64 år. En av Nord-Norges kanskje bare er grense revi- mest sentrale næringslivsle- Næringsnøytralitet er ut en årviss forlen- sjonen fra dere. Prosjektgrossist. Artium gelse av gjen- 1960-tallet. 1959, sivilingeniør NTH 1963, Verktøykassen min er tom», sa daværende Økonomene i fi nansdepartementet er trolig lyk- oppbyggingen Der ligger startet Barlindhaug Consul- næringsminister Ansgar Gabrielsen for noen kelige for Regjeringens relative rakryggethet, men av Finnmark. De Christensen- « ting i 1969, administrerende år siden. Han beskrev på en billedlig og god i den offentlige debatten er også fagøkonomenes lærde strides vel utvalget om direktør i selskapet, nå styre- måte Regjeringens næringsnøytrale og overord- lære om en nøytral og generell næringspolitikk på fortsatt. kommuners formann i Barlindhaug BA. nede næringspolitikk. Den innebærer at det er vikende front. Nå er det de økonomene som har størrelse fra Finansdepartementet som legger rammene for beskjeftiget seg med regional- og distriktspolitikk Et levende 80-tallet. Der bedriftene gjennom en politikk som sikrer lave som legger premissene for den politiske debatten. fossil ligger Ratsø I priser, renter og kronekurs. For øvrig er det et mål De har fått prege to ekspertutvalg i de siste årene. Uansett, og II – i hvert for Regjeringen å legge færrest mulige føringer Gjennom det såkalte «effektutvalget» og «hand- Barlindhaug fall i enkelte og bindinger for næringsutviklingene. Markedet lingsromutvalget» har de vist politikerne at det er skulle forslå en deler – fra virker best da. mulig og kan være fornuftig å bruke penger målret- forvaltnings- 90-tallet. Der Slik er politikken nå, men den nåværende tet for å stimulere til verdiskaping. struktur som ligger Effekt- næringsminister Børge Brende kommer neppe Spørsmålet er om det er et varig skift vi ser. åpner for større utvalget og til å gjenta Gabrielsens verktøykasse-utsagn – i I så fall kan det virke paradoksalt. Situasjonen gevinster ved Handlings- hvert fall ikke med den samme frimodigheten. akkurat nå ser jo ikke så dårlig ut for næringslivet. markedsretting, rom-utvalget. Det vil virke dumt på bakgrunn av at det er et Dersom arbeidsledigheten synker i litt raskere takt som færre og De er så fer- sterkt økende krav i samfunnet for en mer aktivist frem mot valget, vil Regjeringen med ganske stor større kommu- ske at de ikke og målrettet næringspolitikk. styrke kunne hevde at den ner fundert på er etterspurt Det har faktisk skjedd en stor passive og næringsnøytrale verdiskapings- ennå. Og blir forandring på ganske få år. Politisk analyse politikken har fungert som potensialet de Johan Petter Barlindhaug, leder av det kanskje Distriktskommisjonen. Har han gitt Dette viser seg blant annet forutsatt. Den vil også kan ha, og ikke seg selv en plass i en av kommunal- ikke heller. I i den offentlige utredningen kunne peke på at arbeids- nødvendigvis departementets romslige skuffer? denne roms- som Distriktskommisjonen «Sannsynligvis er markedet er i ferd med å bli formannskaps- lige skuffen presenterte denne uken. Der meningsforskjellen mellom relativt stramt, og i en slik lovene av 1833. Eller på grunnlag kan også Barlindhaugkommisjo- er det klare anbefalinger fra en situasjon vil det forstyrre av samferdselsstrukturen fra nen ende – i hvert fall under den samlet kommisjon blant annet Høyre og NHO økende når om man bruker statlige tidlig 1800-tall, da «dei rodde nåværende regjeringen. om å støtte næringsklynger det gjelder næringspolitikk. virkemidler for å forsøke å fjordan og kjøyrde strendi». Eller og å defi nere sterke regionale styre samfunnets realres- ganske enkelt fra hva som en Ned i skuffen miljøer som man så skal gi Det virker som om Per- surser i den ene eller andre gang i tiden var riktig fete kall for For med en tung kommunal- og målrettet støtte til. retning. borgerskapets teologistuderte regionalminister fra Høyre er tan- Det er ikke særlig overras- Kristian Foss og Erna Likevel, det er ikke alltid poder – og noe magrere, for de ker som mer byråkrati uhørt. Eller kende at Fremskrittspartiets Solberg ser på NHO som slik i politikken at endringer mindre bemidlede. Den dag i subsidier og andre distriktspoli- Per Sandberg er med på en i samfunnet automatisk dag heter kommune «sokn» eller tiske virkemidler. Et agn som en slik politikk. Det er noen år lobbyister mer eller mindre fører til at partiene endrer «gjeld» på samisk. Fortiden er fi sker-avgift biter hun nok ikke på. siden Frp snudde og ble ivrig sin politikk. Fremskrittspar- levende i mer enn språket. Det er Kommunalministeren er ute etter tilhenger av en aktivistisk på linje med alle andre tiet har nå satset så sterkt Høyre programfestet lei av. større fi sker. Hun har to nivås næringspolitikk. Men det er lobbyister.» og så lenge på en aktiv og forvaltning programfestet. Og spennende at Høyres Anders målrettet næringspolitikk Regionguvernør da har regjeringen det samme. Talleraas også stiller seg bak at partiet neppe kan endre Markedsretting av kommunene Johan Petter Barlindhaug har lan- politikken. Han tilhører den syn innen valget. var hva kommunalministeren get ut en rett venstre – men det pragmatiske og næringslivs- fra Høyre ville hatt, men ikke er fare for at Erna Solberg parerer Aslak Arbeiderpartiets Jens vennlige delen av partiet og Bonde Stoltenberg tror helt sikkert fi kk, av den gamle venstremann effektivt og bestemt. Barlind- har åpenbart mer til felles med [email protected] fortsatt på næringsnøytrali- Barlindhaug. Det var fylkene i haugs forslag fi nner ingen plass NHO enn med ideologene i Les mer om politikk: tet, men det er ingen grunn noe redusert antall og med annet i stortingsmeldingen om regio- Høyres Hus. www.politiskanalyse.no til å tro at han vil bekjenne navn han og hans kommisjon nalpolitikken som Erna Solberg Sannsynligvis er menings- dette offentlig før samar- hadde prosjektert seg frem til. De legger frem til våren. Med det forskjellen mellom Høyre og beidsplanene med SV og gamle administrasjonsområdene kan løpet være kjørt. Hans rap- NHO økende når det gjelder næringspolitikk. Sp eventuelt blir skrinlagt. Da Ap hadde makten fra norsk senmiddelalder, hvor port skal riktignok ut på en lang Det virker som om Per-Kristian Foss og Erna på 1990-tallet og i starten av dette tiåret, var det landet var i utenlandsk eie, skulle og omfattende høring nå – men Solberg ser på NHO som lobbyister mer eller en sterk intern opposisjon mot næringsnøytralite- gjenoppstå som regioner med med fi re nye år med regjeringen mindre på linje med alle andre lobbyister. Selv ten. Denne opposisjonen blir sterkt oppmuntret utvidede fullmakter og politisk Bondevik er det fare for at den om NHO alltid understreker at lav rente og god av SV og Sp, og følgelig er det all grunn til å tro at styrt – av noe som kunne likne en ender i en av kommunaldeparte- kronekurs er bærebjelkene i politikken, følger de en venstre–sentrum-regjering etter neste års valg guvernør. Det var de nå innholds- mentale romslige skuffer. opp dette med å be om det som Høyre oppfatter faktisk vil gjøre næringspolitikken mer målrettet. løse fylkeskommunene som det som privilegier for seg og sine. Det vil ikke Høyres Det blir bare Høyre og Venstre igjen på barrika- ble blåst liv i. Og distriktspolitik- AV BJØRN R. JENSEN ledelse ha noe av. dene – og KrF om de blir tvunget til det. ken ble gjort til en hovedsak, og [email protected] UKEAVISEN LEDELSE – NR. 36 – FREDAG 15. OKTOBER 2004 13 Ordførerne vil ha dansk løsning Motangrep på NRK-Bernander Gi oss en forpliktende bud- Nesten to av tre ordførere Medierådgivere og advokater reagerer en kronikk i Dagens Næringsliv tors- sjettavtale mellom KS og går inn for at Kommunenes sterkt på anklager om at stadig flere dag 7. oktober. De viste blant annet til regjeringen, slik de har i Sentralforbund (KS) skal få maktpersoner hyrer inn advokater, saken om Atle Brynestads omstridte Danmark! Det krever et over- mandat til å forhandle med pr-agenter og andre rådgivere for å servise fra Bangladesh. veldende flertall av ordførere regjeringen om en bindende hindre mediene i å få relevant infor- Rådgivere og advokater tar kraftig i alle partier. ramme for kommunesekto- masjon om aktuelle saker. til motmæle i innlegg i samme avis. Bernanders Det viser en rundspørring ren. I Danmark har denne kronikk vakte Flere av disse vil kunne ta brodden Rådgiver Hans Geelmuyden kvitte- Kommunal Rapport har fore- ordningen eksistert lenge. reaksjoner. av kritikken mot sin egen virksomhet rer med at norske journalister neppe tatt blant landets ordførere En rekke av ordførerne ved å opptre mer åpent, skrev NRK-sjef forstår at mennesker som opplever etter at regjeringen la fram trekker fram mer forutsigbar- John Bernander og NRK Brennpunkts medienes kritiske lys føler seg truet forslaget til statsbudsjett. het som svært viktig. redaktør Morten Møller Warmedal i av en voldsom overmakt. DDB Relasjon KF20 – Regioner en avsporing – Drøfting av regioner er en avsporing, mener moderniserings- minister Morten Andreas Meyer (H) om rapporten fra den regje- ringsoppnevnte kommisjonen. – Distriktskommisjonen preges av lite gjennomtenkte, antistatlige holdninger, sier statsråden. – Jeg vil bidra til en debatt som drøfter andre alternativer enn de regionene Distriktskom- misjonen og Kommunenes Sentralforbund legger opp til. Vi trenger en bedre koordinering av politikken i regionene, men det kan oppnås uten å bygge store byråkratiske organisasjoner rundt ET SAMLET landsdelsparlamenter, sier Meyer. Han vil i stedet bruke fylkesmennene til denne samordningen og dermed styrke statens rolle. Fylkesmennene er statens representanter i fylkene. Moderniseringsministeren er NORSK forundret over at tilhengerne av regioner bruker EU-landene som modeller. – De som ønsker at vi skal få mellom fem og syv landsdelsparlamenter, hevder at de tilpasser seg en europeisk virkelighet. Men NÆRINGSLIV i EU har landene svært forskjellig organisering. Norge som hel- het er en liten region i europeisk sammenheng, sier Meyer. Vil ha åpenhet JUBLER OVER om gaver Høyres velstående givere ønsker åpenhet om hvem som gir pengegaver til partiet. Likevel vil Høyre holde neste års gaver hemmelige til over valget. Dagsavisen har vært i kontakt RØDE TALL! med en rekke næringslivsledere som gir pengegaver til Høyre. De liker ikke hemmelighold rundt gavene. – Mitt selskap gir omtrent 250 000 kroner hvert år til ulike politiske partier. Høyre får en del. Vi liker å være åpne og fortelle hva vi driver med, sier skipsreder Wilhelm Wilhelmsen. Men når Dagsavisen i dag skriver om Wilhelmsens bidrag til Høyre, er dette likevel første gang hans bidrag til partiet kommer offentligheten for øre, ettersom Høyre hittil bare har offentliggjort I to år har vi sørget for rimelige fl yreiser til nordmenn fl est. For næringslivet tre av sine mange bidragsytere. er det nå enda mer å spare: Tegner du bedriftsavtale med oss, får du bonus Flere givere Dagsavisen har på alle fl yreiser – på toppen av allerede lave fl ypriser! Bedriftsavtalen er vært i kontakt med er misfor- gratis, og kan bestilles på 67 59 30 00 eller www.norwegian.no nøyde med at Høyre ikke offent- liggjør hvem som har gitt penger Laveste pris én vei innen Sør-Norge kr 346,- Laveste pris én vei til/fra Nord-Norge kr 446,- 1.188,-HØYESTE PRIS ÉN VEI INNEN SØR-NORGE og hvor mye, selv om de ikke Høyeste pris én vei til/fra Nord-Norge kr 1.496,- åpent vil kritisere partiet som de i Bestemte regler gjelder. Forbehold om endringer. bunn og grunn støtter. 14 NR. 36 – FREDAG 15. OKTOBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE Rydder i regeljungelen Borer hvitere etter bokettersyn Bedrifter i Vestfold melder fylkesmann Mona Røkke, Etter en rekke bokettersyn fra skat- – Vi møtte stort sett opp hos om enklere prosedyrer og som straks så betydningen av teetaten økte inntektene tannlegene tannlegene på slutten av dagen. regler for næringslivet samt å gjøre noe med saken. i Oslo oppgir til ligningskontoret Vi sjekket kontantbeholdningen i bedre samarbeid med offent- Det resulterte i prosjektet med 205 millioner kroner på bare to kassen, sjekket kontantenes andel lige etater. For fi re år siden Stat–Næringsliv, som skal år. Det er en økning på mer enn 26 av omsetningen, avtalebøkene og syntes NHO-bedrifter i bedre samarbeidet mellom prosent. kvitteringene og sammenholdt dette Vestfold at de statlige etatene privat næringsliv og statlige Høsten 2001 begynte Oslo med regnskapene, sier direktør måtte skjerpe seg med hen- etater i fylket. Nå begynner ligningskontor å bore i tannlege- Jan-Egil Kristiansen ved Oslo syn til blant annet forenkling, prosjektet å gi resultater, nes regnskaper, fordi noen av dem ligningskontor. Totalt ble det ved 32 brukervennlighet og service. skriver NHO på sine regio- oppga påfallende lave inntekter, bokettersyn i 2001–2002 avdekket Dette tok NHO opp med nale nettsider. skriver Aftenposten. misligheter i 22 praksiser. – Full tillit til Avinorsjefen

Samferdselsminister Torild tilliten til sine ansatte. Avinor skal har blitt kalt inn på teppet eller er omstillingene? KNUTFOTO: FALCH/SCANPIX blant annet kutte 700 årsverk for å blitt beordret til noe som helst. Det – Jeg har snak- Skogsholm (V) tilbakeviser at skape balanse mellom kostnader er tøv, for å si det diplomatisk. Jeg ket med styre leder hun har kritisert Avinorsjef og inntekter. Reaksjonen fra de forholder meg til styret og styrets Anders Talleraas, Randi ﬂ esland og under- ansatte har vært sterke. leder, og det er styret som forhol- som sier at man har der seg til direktøren, sier Skogs- grepet fatt i saken, streker sin tillit til direktøren. Tøv holm til Uke avisen Ledelse. blant annet med en Dagsavisen har måttet dementere Hun forklarer møtet med gjennomgang av AV ESPEN ZACHARIASSEN en artikkel om at Flesland ble kalt Avinor sjefen slik: samarbeidsforhol- Randi Flesland har Torild Skogsholms har fulle tillit. [email protected] inn på teppet til en samferdsels- – Møtet var planlagt, men ble dene internt. Det minister som avbrøt høstferien fremskyndet. Her ﬁ kk jeg en opp- syns jeg er bra. Innspillet kommer etter en rekke sin for å innprente Flesland om datering på fremdriften i selskapet. – På kommentarplass i Kapi- ningene rydder opp seg imellom. artikler om statsrådens påståtte at dagens forhold i Avinor ikke Hvis det er å kalle inn på teppet, er tal får Talleraas kritikk av tidligere Hva er din kommentar til det? sviktende tillit til Flesland. I slut- kan fortsette. teppene her ganske nedslitte. arbeidsdirektør og leder av Perso- – Dette er noe de selv har ten av september kom Dagsavisen – Det er uheldig når slike feil- nalhuset, Ted Hanisch, for å hyre besluttet. Jeg vil tro at ledelse og med opplysninger om at Skogs- aktige opplysninger bringes videre Støy inn eksterne til en gransking av styre har funnet et løp som de holm kalte Flesland inn på teppet i andre medier. Derfor vil jeg til- – Hvordan syns du styret og ledelsen samarbeidsforholdene i stedet for ønsker å kjøre. Jeg har full tillit for å beordre henne til å gjenvinne bake vise nok en gang at Flesland i Avinor har håndtert støyen rundt å sørge for at Flesland og fagfore- til både styret og Flesland.

Aspire er et lederutviklingsbyrå som tilbyr en rekke tjenester innen ledelse- og teamutvikling. Våre medarbeidere har høy kompetanse og lang erfaring innenfor sine fagfelt. Vi har som mål Redaktørens mageplask å bidra til å skape et klima for refl eksjon og læring - et klima for å vokse og bli klokere, både nder tittelen «Konstruk- vurderes. IA-avtalen var ikke som medmenneske og som leder. Aspire tilbyr bistand i bedriften eller gjennom kursopplegg ut tiv sykelønnsbombe», en hestehandel inngått mellom av huset - både i Norge og i Cotignac i Frankrike. Aspire sitt søsterselskap Nucleus driver med Upresterer redaktør Magne aktører på den politiske arena, informasjonsrådgivning. Vi sitter i samme lokaler, og til sammen utgjør vårt miljø 12 personer. Lerø i Ukeavisen Ledelse fredag men en avtale mellom den nor- 8. oktober et logisk mageplask ske regjering og representanter rundt IA-avtalen. Lerø skriver for langt de fl este arbeidsgivere at det er «lite treffende» å kalle og arbeidstakere i Norge. En slik Aspire søker Regjeringens avtalebrudd med avtale brytes ikke ensidig av en IA-partnerne avtalepartner, for et avtale- Innlegg uten at det får brudd. Men konsekvenser. Seniorrådgiver den går ikke: «Redakatør Magne Også for tillit og Når en avtale troverdighet. brytes, er det Lerø presterer et logisk Derfor er et avtalebrudd mageplask om IA- redaktør Lerøs som har fun- bagatellisering med livserfaring net sted. Slik avtalen.» av avtalebruddet konkluderer alvorlig. Det blir Stadig fl ere oppdrag gjør at vi søker en senior- Vi har mange ønsker og forventninger til deg, og håper både de øvrige Av Finn Bergesen jr., også skivebom rådgiver. Vi tilbyr deg: du har noen av disse egenskapene og erfaringene: avtalepart- adm. dir, NHO når redaktøren nerne, og langt i lederen skri- • Et uformelt miljø med rom for utvikling som • Du er selvstendig og liker å samarbeide med andre de fl este som ver at partene • menneske og fagperson • Du er levende, engasjert, fl eksibel og utadvendt har kommentert saken i media. i arbeidslivet nå bør «droppe • Hyggelige kollegaer med glimt i øyet, klokskap, • Du er ydmyk og rakrygget i møte med andre Realiteten er at Regjeringen formalitetene og gå løs på reali- har inngått en avtale. Da blir tetene». Hva tror redaktøren at • livserfaring og sans for det gode liv • mennesker det uinteressant at redaktøren vi har drevet med i de fi re årene • Profesjonalitet, lang erfaring, menneske-• • Du har ledererfaring og erfaring med konfl ikt- mener at Regjeringen ikke som har gått siden avtalen ble • kunnskap og gode oppdragsgivere • håndtering og omstillingsprosesser bør inngå denne type avtaler. underskrevet? • Mulighet for å holde kurs/seminar i den • Du jobber i dag i et større fi rma eller driver eget byrå Og det er uriktig når redaktør På NHOs vegne kan jeg gå • pittoreske landsbyen Cotignac i Frankrike • Du har gode kunderelasjoner, gode referanser Lerø skriver at arbeidsgivere og god for at vi og medlemsbedrif- • Spennende samarbeid med vårt søsterselskap • og egen portefølje arbeidstakere er så provosert tene har lagt ned en stor innsats • informasjonsbyrået Nucleus. • Du er kanskje psykolog, pedagog, org.psykolog at de «ikke vet om de gidder» å for å få bukt med det altfor • Gode betingelser og mulighet for partnerskap • eller har annen spennende bakgrunn samarbeide med Regjeringen. Vi høye sykefraværet. Det gledet har gjentatte ganger fremholdt da trygde direktøren ga industri at det viktigste er å få sykefravæ- og bygg og anlegg honnør for ret ned, og at vi gjerne vil gjøre positive fraværstall i september denne jobben sammen med i år. Da Regjeringen i desember Regjeringen. Men da er det ikke i fjor bekreftet sin vilje til å stå Du kan lese mer om Aspire på www.aspire.no. uvesentlig hva Regjeringen vil på IA-avtalen, var også det en Send søknad med CV på e-post til forplikte seg til. stimulans til forsterket innsats. [email protected] innen 1.11.04 Organisasjonene i norsk Men statsbudsjettets avtale- arbeidsliv, særlig LO og NHO, brudd – og den meningsløse har mer enn 100 års erfaring og ekstraregningen på en milliard

BESØKSADRESSE: POSTADRESSE: tradisjon for å holde seg til – og kroner som nå sendes til norske PILESTREDET 75 D, 4. ETG POSTBOKS 7003 MAJORSTUEN WWW.ASPIRE.NO respektere – avtaler som inngås. arbeidsgivere – virker i stikk 0306 OSLO TLF: +47 90104115 Det er mot dette bakteppet at motsatt retning. Regjeringens avtalebrudd må AV FINN BERGESEN JR.

seniore.indd 1 12-10-04 10:56:48 Process Cyan Process Magenta Process Yellow Process Black UKEAVISEN LEDELSE – NR. 36 – FREDAG 15. OKTOBER 2004 15 Betaler 236 milliarder kroner i skatt Skattedirektoratet har regnet ut at restskatt. Det betyr at 72 prosent av alle �� 3,5 millioner skatteytere har betalt til skatteytere fi kk penger igjen på skatten, sammen 236 milliarder kroner i skatt mens 21 prosent fi kk restskatt. �� i fjor. Dette er en økning på nesten Til sammen ble skatt utlignet for 3,5 7 milliarder kroner i forhold til 2002. millioner personer i fjor. 2,7 millioner �� Denne uken ble skattelistene for 2003 av dem fi kk oppgjøret i juni. De som lagt ut. De fl este her i landet fi kk vite har gjenstått nå til oktober, er først og resultatet for sin del i juni, mens resten fremst personlig næringsdrivende og får beskjed nå. Det ble tilbakebetalt deres ektefeller, men også lønnsmot- 22,7 milliarder kroner i for mye betalt takere og pensjonister som ikke fi kk sine skatt og innkrevd 11,4 milliarder kroner i oppgjør i juni. Nå vet også mor hva Finn gjør

FOTO: MARIT HOMMEDAL/SCANPIX ans mor aner ikke hva han egentlig driver med, har Dagbladet betrodd Hoss. Det har hun til felles med de fl este andre nordmenn. Norske fagøkono- mer blir sjelden kjendiser, i alle fall ikke før etter at de har fått nobelprisen. Derfor husker mange av oss fortsatt Trygve Navn i uken Haavel mo, som fi kk økonomi- Finn E. Kydland prisen i 1989, og enkelte kanskje til Nobelprisvinner i økonomi og med Ragnar ■ 62 år. Fra Gjesdal i Roga- Frisch, som var land. Professor i økonomi. den første nord- Sammen med kollega Edward mannen som mot- Prescott lanserte han prinsip- tok prisen, i 1969. pet om at rentepolitikken bør bestemmes av sentralbanken. Rentepolitikk Og nå kan vi komme til å huske Finn Kydland en stund også. I likhet med hans mor kan vi lese oss frem til at han, sammen med kollega og også prisvinner Edward Prescott, i 1977 lanserte prinsippet om at et lands rentepolitikk bør bestemmes av en sentralbank med Finn E. Kydland foreleste ved Norges Han- et mandat i lovs form, og ikke av politikere delshøyskole (NHH) i Bergen da han mandag som har frihet til å ombestemme seg fra fi kk beskjed om at han deler årets nobelpris i uke til uke. En fast regel gir faste ramme- økonomi. betingelser som det er mulig å forholde seg doktorgradsstudent rundt 1970. Ved til på lengre sikt, påpeker de to. Politikere Carnegie Mellon University i Pittsburgh har en tendens til å ombestemme seg for å traff han Edward Prescott. Fortsatt deler oppnå en effekt på kort sikt, mens en admi- Kylland sin tid mellom universitetet i Pitts- nistrasjon bundet av et stramt regelverk burgh og NHH i Bergen. På sistnevnte lettere kan sikte seg inn mot en effekt som sted har han en professor II-stilling, og det kan oppnås på lang sikt. var her han befant seg da pristildelingen I Norge praktiserers rentepolitikken ble offentliggjort. på den måten. Renten fastsettes av sen- tralbankssjef Svein Gjedrem, og ikke av Som Odyssevs? fi nansminister Per Kristian Foss. Norske Aftenpostens kommentator sier at Kyd- politikere forsøker samtidig å praktisere lands teorier pålegger politikerne å gjøre en liknende regel når de utarbeider sine som Odyssevs, han bandt som kjent seg statsbudsjetter. Det skjer gjennom hand- selv til masten slik at han ikke skulle høre lingsregelen, som ble til for å sette et sirenenes lokkende sang og dermed styre tak for hvor mye «oljepenger» som kan sin skute på grunn. Klassekampens kom- brukes i budsjettene hvert år. Men den mentator minner om resten av historien, regelen brytes jevnlig – antakelig fordi det som går ut på at mannskapet ombord, er Stortinget, og ikke Norges Bank, som som heller ikke burde høre sangen, fi kk tross alt skal vedta budsjettet. ørene fylt med voks. Mannskapet må vel i denne sammenhengen sammenlignes NHH-utdannet med folket, tilføyer Klassekampen, let- BL Finn Kydland kommer fra Gjesdal kom- tere kritisk til prisvinnerens teser. Avisen mune ved Stavanger. Samme Dagblad påpeker at økonomi ikke er en like eksakt �� har fortalt at hans far kjørte melkebil, at vitenskap som matematikk. Det er med sønnen ikke var skolefl ink ut over gjen- andre ord slik at politikere som holder seg �� nomsnittet og at han er veldig opptatt til Kydlands teorier og dermed fratar seg �� av fotball. Ingen forteller hvilket lag, men selv retten til å foreta vurderinger, faktisk �� vi kan jo gjette på Viking, hvor Svein også har foretatt en politisk vurdering. Gjedrem i sin tid var aktiv spiller. �� Finn Kydland studerte ved Norges AV DAG HÅKON HELLEVIK �� Handels høyskole, og reiste til USA som [email protected] 16 NR. 36 – FREDAG 15. OKTOBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE UKEFORUM

Vibeke H. Hans Henrik Gerd-Liv Lars Inger-Johanne UTVALGTE SKRIBENTER OM SAMFUNN, ØKONOMI OG NÆRINGSLIV Madsen Ramm Valla Haukaas Stokke ■ LO og Gerd-Liv Valla driver med skremselspropaganda om forslaget til ny arbeidslivslov, mener Vibeke Hammer Madsen, i HSH.

Karen H. Terje Torger Arild Siri Midelfart Mikalsen Reve Hervik Bjerke «På tide med ny arbeidslivslov»

FOTO: ERIK JOHANSEN/SCANPIX i trenger en ny arbeidslivslov i Norge. Et arbeidsliv preget av statiske reguleringer Vpasser ikke lenger inn i vår hverdag. Både arbeidstakere og arbeidsgivere har behov for ﬂ eksibilitet innenfor gitte rammer. Forslaget til ny arbeidslivslov er her et stort fremskritt. Forslaget gir for eksempel arbeidstakere og arbeidsgivere en mulighet for ﬂ eksibel tilrettelegging av arbeidstiden. Et annet eksempel er lovforslagets åpning for å begrense arbeids- takernes arbeidsbyrde i perioder med stor arbeidsmengde, ved en adgang til å ansette ekstramannskaper for avgrensede perioder. Når LO og Gerd-Liv Valla kaller disse forslagene en brutalisering av arbeidslivet, er dette en begreps- bruk som enklest kan karakteriseres som skremselspropaganda. HSH mener arbeidstakerne heller fortjener faktainformasjon og balanserte redegjørelser.

Fleksibelt regelverk Det arbeidslivslovutvalget har foreslått er blant annet at regelverket om arbeidstid skal gjøres mer ﬂ eksibelt. Dagens regelverk om arbeidstid er komplisert og vanskelig tilgjengelig. Nå foreslås det at bestemmelsene forenkles og tydeliggjøres. Jeg kan vanskelig forstå at det ikke er i alle parters interesse å få et regelverk som er Arbeidslivslovutvalgets leder, Ingeborg Moen Borgerud, overleverte i februar i år utvalgets innstilling til davæ- forståelig og praktiserbart for den alminnelige rende arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman. arbeidsgiver og arbeidstaker. Selv om forslaget Gjeldende regelverk imøtekommer ikke det er det tatt høyde for i lovforslaget til ny arbeids- legger opp til mer rammepregede kriterier enn behovet både arbeidsgiverne og arbeidstakerne livslov. Etter lovforslaget er hovedregelen fortsatt tidligere, betyr ikke det at det er fritt frem for «Jeg kan har for å kunne få nødvendige ekstrahjelp i peri- faste ansettelser, men adgangen til å ansette arbeid døgnet rundt. Lovforslaget fastsetter de oder hvor arbeidsmengden er stor og arbeids- midlertidig er noe utvidet nettopp for å ivareta ytre rammer for arbeidstiden både hva gjelder vanskelig forstå stokken allerede yter maksimalt. Etter gjeldende behovet for å kunne ansette midlertidig i de alminnelig arbeidstid, samlet daglig og ukent- at det ikke er rett kan man heller ikke ansette noen midler- tilfeller man har et særskilt behov for dette. Det lig arbeidstid, pauser, overtid, søndagsarbeid tidig selv om en stilling er avhengig av årlige ligger i lovforslaget klare rammer for hvor lenge og nattarbeid. Det nye er at dette skjer i form av i alle parters bevilgninger, eller økonomien er dårlig. Vi ser man per gang kan ansette midlertidig og hvor klare rammer fremfor å være på detaljnivå. Dette interesse å få et for eksempel at ideelle interesseorganisasjoner lenge man innen et gitt tidsrom totalt sett kan gjør at loven lettere kan tilpasses et mangfoldig kommer i en vanskelig situasjon fordi de lever på være midlertidig ansatt før man får rett til fast norsk arbeidsliv. De ytre rammene for arbeids- regelverk som offentlige bevilgninger fra år til år og først mot ansettelse. Å påstå at lovforslaget innebærer en tiden er imidlertid faste, og forslaget går da er forståelig og slutten av året vet hvordan økonomien blir neste brutalisering av arbeidslivet er følgelig ingen også lengre enn hva man er forpliktet til etter år. Likevel har de ingen annen mulighet enn å treffende beskrivelse av hva lovforslaget innebæ- EØS-retten. praktiserbart ansette fast og så si opp vedkommende når neste rer. Om propagandaen til LO virker får vi se når Det er imidlertid ikke bare arbeidstidsreglene for den års budsjett er klart. Dette er ingen respektfull lovforslaget skal behandles i Stortinget. Jeg for som har fått gjennomgå av LO, også forslaget behandling av arbeidstakerne og heller ingen min del håper stortingsrepresentantene er mer til bestemmelser om midlertidig ansettelse har alminnelige verdig avslutning av et arbeidsforhold. reﬂ ekterte enn som så. vært gjenstand for massiv negativ LO-propaganda. Det som er et faktum, er imidlertid at arbeidsgiver og LO-propaganda gjeldende regelverk om midlertidige ansettelser arbeidstaker.» Lovgivning som åpner for at man i begrensede Vibeke Hammer Madsen er administrerende direktør også er foreldet i forhold til mangfoldet i norsk perioder kan ansette midlertidig vil kunne i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH). E-post: [email protected] arbeidsliv. avhjelpe de situasjoner jeg her har nevnt. Dette En ideell livssynsnøytral stiftelse �� Billige databøker! �� Bøker om Linux og Behandlingssenter �� programmering, for Alkohol og annen rusavhengighet �� Avgiftningsprogram www.rus-nett.no priser fra kr 150,- Klientprogram �� Halv-Veis Hus Telefon: 69 28 32 80 Familieprogram Telefax: 69 28 55 26 Ettervernsprogram E-mail: [email protected] �� Bedriftstilpasset program www.linuxbooks.no Råd og veiledning Døgntelefon: 69 28 49 50 ��

Annonse Ledelse 04.p65 1 11.10.2004, 15:32 Statkraft: ”Akkurat hva vi trengte!”

NetCom: ”Endelig et enkelt nettbyrå.”

Det nye, smarte nettbyrået ønskes velkommen i stadig fl ere norske bedrifter. WebGate er det komplette nettbyrået som gjør det enklere å fi nne de billigste og beste reisene – til enhver tid. Det er fordi du kan velge blant alle tilgjengelige billettpriser, kampanjepriser, hotellovernattinger og leiebil. WebGate er også et fl eksibelt og funksjonelt verktøy som kan forenkle arbeidet med reiseregninger og -oppgjør betydelig. Kort sagt – alt blir enklere og mer lønnsomt med WebGate.

For mer informasjon, ring Berg-Hansen Forretningsreiser på 21 02 45 80/21 02 45 10, eller send e-post til [email protected] www.berg-hansen.no 18 NR. 36 – FREDAG 15. OKTOBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE Kultur for 34 milliarder Kulturnæringene i Norge skaper verdier INNOVASJON Gammel myte for 34 milliarder kroner i året. «Det er en gammel myte at sosial Det viser en undersøkelse utført av Østlandsforskning, omtalt i Dagens beskyttelse krever mer regulering av Næringsliv. Kulturindustrien er dermed & NÆRINGSLIV bedriftene og skader næringslivet.» dobbelt så stor som jordbruk og skogbruk, tre ganger så stor som ﬁ skerinæ- Caralee McLeish, ringen og nesten like stor som verksted- NYHETER – OVERSIKT – NYTTE industrien. Kulturnæringen sysselsetter Verdensbanken, 87 000 mennesker. E-post til redakjsonen: [email protected] til New York Times Det gror godt bak vinneren av Venture Cup

Vinneren av Venture Cup Fakta 2004 er ingen håpefull ung student med ambisjoner om ■ I september vant AGROMARIN den nasjonale å bli datamillionær. Vinneren fi nalen i gründerkonkurransen er en 51 år gammel gartner VENTURE CUP. med dialekt fra Kristian- ■ Agromarin er et gjødnings- middel basert på råstoffer sand og bostedsadresse både fra planteverdenen og fra Stjørdal i Nord-Trøndelag. fi skeriene. Venture Cup er en forretnings- AV DAG HÅKON HELLEVIK plankonkurranse som er blitt arrangert i en rekke europeiske [email protected] land siden 1996. Konseptet ble Lang erfaring fra både seng og tatt til Norge i 2000. ■ eng og drivhus, de siste ti årene Det ble avviklet regionkon- som konsulent i Det Norske Hage- kurranser i Oslo/Akershus selskap, har fått Thorbjørn Kris- og Trøndelag, og deretter en tensen til å sette sammen en helt landsfi nale i Trondheim. ■ ny type plantenæring. Arrangørene kommer sann- – Tester har vist at produktet synligvis til å videreføre denne gir planter mer holdbarhet, de formen også i 2005, med blir mer motstandsdyktige mot deltakelse fra fl ere regioner. sykdommer og de vokser raskere enn produkter tilsatt annen gjød- ning, sier han entusiastisk. Produktet er allerede i salg under merkenavnet Agromarin. Kristensen har utviklet plante- «Som gründer blir næringen med utgangspunkt i en lang interesse for bærekraftig du lett blind for jordbruk, helse og sunt kosthold. andre oppfatninger Er i salg enn din egen, og Thorbjørn Kristensen ble med i Venture Cup etter påtrykk fra sin det var forfriskende rådgiver i Innovasjon Norge. I at andre så på fjor høst var han med på NTNU take-off, hvor han fi kk hjelp til en planene mine med ukes intensivt arbeide med en for- friske øyne.» retningsplan. – Det var utrolig nyttig. Som gründer blir du lett blind for andre oppfatninger enn din egen, og det var forfriskende at andre så på planene mine med friske øyne. Thorbjørn Kristensen vant Venture Cup med et nytt gjødningsmiddel for Han har jobbet med Agroma- matplanter. Han håper å bidra til litt rin på heltid siden januar i år. Det mindre forurensning i naturen og litt første halve året hadde han lønn bedre helse blant forbrukerne. fra Verdal Vekst, et omstillingssel- skap som er satt opp for å skaffe ny – Produktet mitt vil nok ikke og bedre holdbarhet på de ferdige neskets behov for mat. mindre utgifter til energi. Lengre virksomhet i Verdal kommune. I dominere norsk landbruk, det vil produktene. Ingrediensene har Kristensen arbeidet med pro- lagringstid og mindre sykdom dag er produktet i salg. De første ligge i et høykostsegment og ha en han hentet både fra land og hav. sjektet sitt ved siden av full jobb på plantene betyr mindre svinn. pallene har gått ut fra produsenten omsetningsgrense. Men jeg håper – Oppskriften er patentsøkt, i fl ere år, og etter at han fl yttet til Likevel er helsegevinsten hos for- i Stavanger, og salgsinntektene er det vil bidra til å gi en del mennes- og jeg vil ikke offentliggjøre noe Stjørdal i 1998 innledet han et brukerne kanskje det viktigste for spedd på med en kvart million i ker bedre helse gjennom sunnere før jeg vet at jeg har kontroll på samarbeid med den lokale avde- ham, når han selv vurderer sin premieinntekter fra Venture Cup. mat, sier Thorbjørn Kristiansen. alle rettighetene. Men jeg bruker lingen av Planteforsk. egen oppfi nnelse. Fortsatt er han eneeier i selskapet, ingredienser både fra planter på – Det er alvorlige tankekors for men han har begynt å se etter Turf and surf land og fra en del bifangst i fi skeri- Økonomi og helse meg at nær halvparten av oss lider investorer som kan hjelpe ham Ut fra en hypotese han kom frem ene. Det er grunnlaget for begre- Lengre levetid og bedre vekst av allergiske reaksjoner, at diabe- med å løfte virksomheten videre til midt på 90-tallet, har Thorbjørn pet «Agromarin». Hensikten er å på grønnsakene vil bety mye for tes to øker så kraftig og at én av frem. Kristensen laget en plantenæring ta inn naturlige byggestener som produsenten, understreker Kris- tre nordmenn får kreft. Vi spiser – Hva er din ambisjon med som både skal skape bedre vekst, kan gi sluttproduktet egenskaper tensen. Bedre vekst på samme piller her i landet for 14 milliarder Agromarin? bedre motstand mot sykdommer som er maksimalt tilpasset men- mengde lys i et drivhus betyr kroner i året. Samtidig tillater EU UKEAVISEN LEDELSE – NR. 36 – FREDAG 15. OKTOBER 2004 19 FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX FOTO: LISE Kulturindustrien sysselsetter 87 000 Utenlandske unndrar skatt? mennesker. Utenlandske selskaper i Dersom et norsk datter- NØKKELTALL Norge har i gjennomsnitt en selskap kjøper eller selger driftsmargin som er under varer og tjenester hos et ▼ 3 mnd NIBOR halvparten av hva norskeide utenlandsk morselskap, kan Rente: 1,99 % 0,01 pengemarkedsrente selskaper har, skriver Dagens en urealistisk intern prising av ▼ Næringsliv. varene være en måte å fl ytte 8,19 kr 0,07 Skattedirektoratet vil nå verdier på. Slik kan selskapet ▼ undersøke om dette kan ta ut sine overskudd i land 6,63 kr 0,09 skyldes interne disposisjoner, hvor skattenivået er lavere ▲ som har som formål å unndra enn hos oss. Olje: 50,72 $ 2,30 Brent Spot, per fat skatt i Norge. Oslo: ▼ 1,7 % Oslo Benchmark Index

Europa: ▼ 1,3 % FTSE Eurotop 100

USA: ▼ 2,5 % S&P 500 (Endringer fra 7. oktober) Nordisk styrke Det gror godt bak vinneren av Venture Cup Rente og valuta: Infl asjonstallene fra Statistisk sentralbyrå tyder på at prisveksten kan være på vei oppover. Tal- lene, som viser at infl asjonen nå er 0,5 prosent, Den tredje utløste en interessant dynamikk i rente- og valutamarkedet. Det første som skjedde var, ble til som økonomene ynder å si, at man fi kk en «oppgang i den lange enden». Det vil si at den første avkastningen på rentepapirer med 2–5 års Den tredje ble til den første da løpetid steg markant. juryen kåret vinneren av årets Utsikter til høyere rente medførte at norske Venture Cup. Bidraget som ble kroner straks ble et mer attraktivt plasserings- nummer tre i regionfi nalen for alternativ. Tirsdag kostet hver euro bare 8,19 Trøndelag endte opp med første- kroner, som er en styrking på nesten 2,5 pro- premien, mens den opprinnelige sent målt i euro når man sammenligner med trønderske vinneren ble dyttet helt forrige «bunn» 22. september. Men sterkere ned på bronseplass. krone reduserer behovet for høyere rente – og Alle de tre «medaljevinnerne» dermed falt de lange rentene noe tilbake. i landsfi nalen kom fra Trøndelag. Vinneren, Thorbjørn Kristensen, kommer fra Stjørdal i Nord-Trøn- Konkurranseevne: delag og har lansert en ny plante- Denne uken kunne de nordiske naboer på ny gjødning på det norske markedet glede seg over at de kollektivt er blant verdens under navnet Agromarin. mest konkurransedyktige økonomier. World Andre plass gikk til Stay Fresh, Economic Forum, som er ansvarlig for range- et prosjekt innlevert av Fredrik ringen, plasserer Finland, Sverige, Danmark, Wisløff og Astrid Helland. Også Norge og Island på henholdsvis første, tredje, dette er relatert til matvareproduk- femte, sjette og tiende plass. Spesielt hyggelig sjon. Forretningsideen er basert er det for Norge, som klatrer opp fra fjorårets på en ny metode for konservering niende plass. av fersk mat. Tredjeplassen gikk De nordiske land vekker oppsikt også i USA, til ShipScan, som er en metode for hvor de nordiske land tradisjonelt anses å favo- å måle korrosjonsskader i skips- risere innbyggerne på bedriftenes bekostning. skrog. Prosjektet var innlevert av «Det er en gammel myte at sosial beskyttelse Børre Tingstveit, Benjamin Gol- krever mer regulering av bedriftene og skader ding og Thor-Egil Solhaug. næringslivet,» sier Verdensbankens Caralee McLeish til New York Times. Hun er medforfat- Endret rekkefølge ter av rapporten «Doing Business in 2005», der Noe oppsiktsvekkende var det at de nordiske landene også gjør en god samlet juryen i den nasjonale konkurran- fi gur. «Vi avdekket faktisk at sosial beskyttelse er sen snudde opp ned på resultat- bra for næringslivet. Det tar byrden ved helsestell listen fra regionfi nalen for trøn- bort fra bedriftene, og det sikrer en velkvalifi sert delagsfylkene, som hadde funnet og utdannet arbeidsstyrke,» sier hun. sted i mai. Augusto Lopez-Claros, som jobber med det ShipScan, den opprinnelige globale konkurranseprogrammet ved World vinneren fra Trøndelag, kunne Economic Forum utdyper: «De nordiske landene imidlertid trøste seg med Teknas karakteriseres av fremragende makroøkonomisk innovasjonspris på 100 000 kro- styring – alle har budsjettoverskudd. Landene ner, en pris som var satt opp til den har ekstremt lite korrupsjon, med bedrifter som deltakeren i fi nalen som hadde opererer i et juridisk miljø med bred respekt for størst andel teknologisk nyskaping kontrakter og lovgivning. Privat sektor er også i i sin forretningsidé. front innenfor teknologisk innovasjon,» sier han. Bak myten om høye skatter, ligger en viktig To faser nyanse, skriver New York Times: «Myndighete- inntil 4000 lovlige tilsetningsstof- relativt dyr å bruke, og egner seg Konkurransen går over to stadier – nes fi losofi er å la bedriftene i fred ved å ha noen fer i maten. Jeg ønsker å bidra til bedre til småproduksjon enn til å fase én hvor deltakerne kan melde av verdens laveste skattesatser, slik at de kan være en matvarekvalitet som samsvarer bli spredd over store jorder. seg på med en enkel beskrivelse av konkurransedyktige og effektive. Myndighetene bedre med menneskets opprin- – Jeg ser det kanskje mest som en forretningsside, og fase to hvor pålegger så høye personskatter for å betale for nelige, naturlige næringsbehov. et alternativ for de som driver deltakerne skal levere en profesjo- sosiale tjenester som støtter arbeidsstyrken.» Agromarin inneholder overhode økologisk dyrking. Økt avling vil nell forretningsplan. ingen kunstige stoffer, og jeg er gi produsentene inntekter som Venture Cup er nå «inne til eva- overbevist om at produktene som mye mer enn oppveier plantenæ- luering», og i løpet av høsten blir dyrkes på denne måten vil fremme ringens innkjøpspris. Den egner det avgjort hva som skal skje neste forbrukernes helse. seg best til grønnsaker, frukt og år. Men siktemålet er å beholde Kristensen har prøvd produktet bær, men hvis du kjøper en liter regionkonseptet også neste år, Einar sitt på salat, potet, gulrot, purre og heller i verandakassa så får du med minst to nye konkurranser, Ravndal og korn. Det siste er ikke noe sat- sprekere prydblomster også. en for Vestlandet og en for Nord- [email protected] singsområde. Gjødningen hans er Norge. 20 NR. 36 – FREDAG 15. OKTOBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE

Sitat tittel «Sitat» LIV & LEDELSE Sitat underskrift ERFARING – KUNNSKAP – GODE RÅD Tips, reaksjoner eller spørsmål? Kontakt redaksjonen på [email protected]

Treneren som lederideal FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX

Stein Johnson var treneren bak den norske skøyte- revolusjonen i 1963, gullﬁ reren i kajakk og bane suksessen til syklisten Knut Knudsen. Han trente sine disipler til OL-gull i 1964, 1968 og 1972. Senere var han trener for Dag Otto Laurit- zen, bronse vinner på sykkel i OL i 1984 og for Eirik Kvalfoss, verdensmester og verdenscup vinner i skiskyting i 1989. I tillegg til å utarbeide treningsmetoder som satte utøverne i fysisk stand til å hevde seg i verdens toppen, var Stein John- FØR OG NÅ: Det store bildet viser «gullﬁ reren» idet de leg- son en psykolog, en inspirator og en motivator av de sjeldne. ger ut på sin første treningstur sammen i 1969. Fra venstre: Steinar Amundsen, Jan Johansen, Egil Søby, Tore Berger og Imponerende er det også at en trener som selv hadde bak- trener Stein Johnson. grunn som diskoskaster, riktig nok på et godt internasjonalt Bildet over: Stein Johnson og Egil Søby under lanseringen av boken «Mannen bak medaljene – Historien om trenerlegenden nivå, klarte å trene frem verdensenere i så ulike idretter som Stein Johnson». skøyter, padling, sykkel og skiskyting. Stein Johnson la vekt på at utøverne ikke bare skulle gjøre som han sa, men også forstå hva han sa. Selv forsto han verdien av humør og positiv energi, og han forsto verdien av å gi sine utøvere tro på seg selv. Nylig ble det gitt ut en bok om Stein Johnsons virke som trener i norsk idrett, ført i pennen av Finn Stoveland. Ukeavisen har snakket med to tidligere utøvere som i dag benytter Stein Johnsons prinsipper i sitt arbeid som henholdsvis konsulent og leder i norsk næringsliv.

Dag Håkon Hellevik [email protected] Humør, kommunikasjon og hardt arbeid Egil Søby satt i «Gullfi reren» vet, slår Egil Søby fast. «Å skape den positive gruppe, kan forskjellsbehandling – Egil Drillo Olsen var ikke noe som med Stein Johnsons – Selvfølgelig må vi alle jobbe være konfl iktskapende. Men en god stort muntrasjonsråd. Men han hardt og jobbe riktig for å lykkes, stemningen er et leder- leder, sier Egil Søby, klarer å skape kunne ta ut Mini Jacobsen i en hjelp padlet inn til OL-gull, slik en idrettsutøver må trene hardt ansvar, i arbeidslivet som i aksept for forskjellene. landslagstropp selv om Mini var i EM-gull og VM-gull fra 1968 og trene riktig. Men uten en positiv – Men lederen må vite hvorfor dårlig form, nettopp fordi han visste ånd i arbeidet, og uten god kommu- idretten.» han gjør hva i forhold til hvem, og verdien av en humørspreder som til 1970. Søby er en av dem nikasjon i bedriften, kommer du må kunne stå for det etterpå. Ulik fi kk de andre til å prestere bedre. som har videreført Johnsons aldri til toppen. Å skape den posi- lønn er en forskjellsbehandling Den dagen spillere står frem og sier ideer mest aktivt, både som tive stemningen er et lederansvar, lerne sine, de bare snakker til dem. som de aller fl este aksepterer, men at det ikke er moro å være i den nor- i arbeidslivet som i idretten. Jeg vet det, for noen av spillerne rin- medarbeideren som tjener mindre ske landslagstroppen, den dagen vet idrettstrener, som politimann Stein Johnson forsto hvordan han ger for å snakke med meg i stedet. enn kollegaen på nabokontoret, skal vi at vi har et problem. og de siste ti årene som skulle kommunisere med utøverne Og den samme feilen gjør mange vite hvorfor. Forskjellsbehandlin- selvstendig konsulent. sine og hvordan han skulle få dem ledere i det ordinære arbeidslivet. gen skal ikke skje i det skjulte, du Positiv energi til å trives, understreker Søby. skaper ikke et godt miljø av at folk – Humør er med på bygge opp – Det handler om humør, kommu- – Det låter selvsagt, men selv i Riktig forskjellsbehandling går rundt og skuler på hverandre. en positiv energi som vil få utløp nikasjon og hardt arbeid. På alle dag er det mange trenere som ikke Men mennesker er ikke like, og et av En annen trivselsfaktor er godt i konkurransesituasjonen eller i disse punktene kan du oversette bryr seg om kommunikasjon. Det Stein Johnsons grep var at han for- humør. Men det betyr ikke at lede- arbeidssituasjonen, understreker Steins prinsipper direkte til de kra- fi nnes trenere i norsk eliteserie i skjellsbehandlet folk på den riktige ren skal gå rundt og være et vitse- Søby. Og like viktig som å bygge vene vi alle står overfor i arbeidsli- fotball som ikke snakker med spil- måten. I en bedrift, som i en idretts- leksikon. opp de positive følelsene, er det å UKEAVISEN LEDELSE – NR. 36 – FREDAG 15. OKTOBER 2004 21 Syrrist ut av sjefsstolen Mindre aldersdiskriminering i Norge Den norske Nordea-sjefen Baard Syrrist bytter jobb Det er lite aldersdiskriminering ved ansettelser hvorvidt høy alder i seg selv bidrar til stenge folk internt og overlater stafettpinnen til Tom Ruud. i Norge, sammenliknet med Tyskland, viser en ute fra arbeidslivet. Studien tyder på at atferden Nordea-konsernet skal gjøre organisasjonen undersøkelse fra Samfunns- og næringslivsfors- ved ansettelser i Norge er langt mindre diskri- mer smidig og fl eksibel. Ett tiltak er å fjerne stil- kning (SNF). minerende enn i Tyskland. En årsak kan være at lingene som banksjef i Danmark, Norge, Sverige – Alder spiller en forholdsvis liten rolle ved eldre mennesker i alderen 55 til 64 år oftere er og Finland, skriver Dagens Næringsliv. I stedet blir ansettelser i Norge. I Tyskland er derimot bildet i jobb her ilandet. Mens ledighetsraten i denne danske Peter Schütze felles sjef for regionbankene. annerledes. Der blir eldre diskriminert ved anset- aldersgruppen bare er drøyt én prosent i Norge, Endringene innebærer at Syrrist blir nestleder telser, hevder seniorforsker Svenn-Åge Dahl. ligger den på mer enn ti prosent i Tyskland, Baard for Human Resources, bankens personalavdeling. Sammen med to tyske kolleger har han skriver seniorpolitikk.no. Syrrist gjennomført en spørreundersøkelse for å måle

FOTO: IVAR AASERUD/SCANPIX

Neste side: Per Ivar Moe «En nyskapende og Humør, kommunikasjon og hardt arbeid dristig konsernsjef» Mexico. Hvis noen begynte med slikt Drøm at du kan for å lykkes? «Humør er med på prat, nappet Stein oss i armen og sa Den positive energien kommer «En god leder skal – En god leder skal akseptere et bygge opp en positiv at «gutter, nå stikker vi herfra». også gjennom en positiv tro på akseptere et nederlag, nederlag, men ikke planlegge et ned- – Men det er vel reelt at en utøver egne evner. Du skal tro du kan erlag. En god leder skal la sine med- energi som vil få som ikke er vant til å konkurrere i 2300 makte oppgaven, selv om den kan men ikke planlegge et arbeidere fantasere om det målet utløp i konkurran- meters høyde kan få problemer? synes umulig. Hvis du likevel ikke nederlag.» som de kanskje kommer til å nå, – Selvfølgelig. Stein tok i høyeste kommer til målet, så vil troen ha han skal ikke be dem holde kjeft når sesituasjonen eller i grad hensyn til realitetene, men han båret deg lenger enn du ellers ville de drømmer. Vinnerne kommer fra arbeidssituasjonen.» ville unngå det negative preiket. Der- kommet. optimistiske spillere i hodet med at miljøer hvor det er lov å tro at det er for syntes jeg det var ille da landslags- – Drillo gikk rundt og sa at Norge han ikke ville høre snakk om gull i mulig å vinne. Det norske kajakk- ledelsen i fotball tok troppen med seg kunne komme til å vinne VM. Nils serien. Hvorfor i all verden ønsker miljøet har en slik holdning, og lig- til konsentrasjonsleiren Auschwitz Johan Semb sa at vi aldri kunne en trener å drepe den entusiasmen ger i verdenstoppen selv om vi bare unngå de negative. dagen før en kamp mot Polen. Ausch- vinne EM i 2000. Semb fi kk rett, som spillerne hans har overfor har en håndfull utøvere. Etter vår – Hvis Steins utøvere var i en witz er et viktig historisk monument men Drillo var den som kom lengst en stor oppgave som de har gode fi rer har Norge hatt folk som Einar større gruppe hvor samtalen kom som alle burde ta seg tid til å oppleve, med laget. Da Lyn lå ti poeng foran muligheter til å mestre? En av Stein Rasmussen og Olaf Søyland, deret- inn på negative forhold, kunne han men det er ikke dit du går når du skal Rosenborg i 2002, sa Nils Arne Johnsons store lederegenskaper var ter Knut Holmann, og etter ham ta dem med seg og gå. Et eksempel bygge positiv energi for å makte en Eggen at «dette skal vi klare.» Kon- at han oppmuntret oss til å drømme igjen Eirik Verås Larsen, OL-mester var alt snakket om hvor vanskelig det krevende oppgave. Norge tapte for trasten er stor til Kjetil Rekdal, som om at vi var aller best. så sent som i år. Og bak Eirik står var å konkurrere i høyden under OL i øvrig kampen 0–2. inntil for få uker siden slo sine unge – Men optimisten har ingen garanti et par kjempegode juniorer i køen, 22 NR. 36 – FREDAG 15. OKTOBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE Støtter ordfører-opprør Flere misbruker legestillingen Mer enn 150 ordførere fra hele landet har Stadig fl ere leger mister autorisasjonen dømt for alvorlige handlinger eller har sluttet seg til oppropet til Gjøvik-ordfører på grunn av grove overtramp som seksu- psykiske problemer. Forhold som gjør Tore Hagebakken (Ap). ell utnyttelse av pasienter, rusproblemer dem uegnet til å praktisere som lege, Opprørsordfører Tore Hagebakken er og alvorlige kriminelle handlinger. sier avdelingsdirektør for tilsynssaker overveldet over responsen på hans initiativ til Så langt i år har 26 leger fått advarsler Jørgen Holmboe i Helsetilsynet. opprør, «Nok er nok», skriver Nationen. fra Helsetilsynet, og 13 er fratatt autorisa- Det er svært få som mister autorisa- – Vi er bare i startfasen, advarer Hagebak- sjonen. I 2003 ble 16 fratatt autorisasjo- sjonen på bakgrunn av faglige feil. ken. I oppropet krever ordførerne blant annet nen mens 37 fi kk advarsler. Pasientombudene synes det skal for at Regjeringen og Stortinget stopper nedbyg- – Så godt som alle autorisasjons- mye til for at helsepersonell mister auto- gingen av skole, omsorg og andre viktige tapene i år handler om rusproblemer, risasjonen på bakgrunn av faglig svikt. Hittil i år er 13 leger fratatt autorisasjonen. tjenestetilbud i norsk kommuner. leger som utnytter pasienter seksuelt, er

Om Stein Johnson/Egil Søby: «Humør, kommunikasjon og hardt arbeid» Per Ivar Moe: Nyskapende og dristig

Per Ivar Moe er leder og «trener» for ett av Nordeas kundeteam. Her er han med tre av sine medarbeidere, fra konsernsjef venstre Benjamin Asplund, Mona Tørudstad og Håvard Lindtvedt. Per Ivar Moe var en ukjent grunnlaget for skøyterevolusjonen oss selv at vi er gode nok til å bli var landskampen mot Sovjetuni- til svenske Jonny Nilsson. i 1963. 40 år senere holder meto- best. Hele Nordeas «formåls- onen i 1963, der fi re nordmenn – Jeg er overbevist om at mes- 17-åring da han ble kjent med dene fortsatt vann, for all forsk- paragraf» går ut på at vi skal være gikk under gjeldende verdens- terskapet røk fordi Stein ikke var Stein Johnson i 1962. 19 år ning i ettertid viser at analysene den beste banken på vårt hjem- rekord på 5000-meter. Jeg var én der. At han ble hjemme er like gammel ble han norgesmes- hans var riktige. I tillegg til å være memarked i Norden, og at vi skal av de to som ikke klarte det. Jeg meningsløst som at jeg skulle dra en innovatør, var han dessuten en være nummer en eller to på alle gikk aller først, og turte ikke be på sydenferie mens teamet mitt ter på skøyter, 20 år gammel leder som formidlet budskapet de enkeltmarkedene hvor vi ope- sekundanten om verdensrekord- forhandlet om en viktig kontrakt. ble han verdensmester og slik at vi forsto det, og ikke minst rerer. Størst i verden kan vi ikke skjema. Halvveis i løpet skjønte Jeg er også overbevist om at han 21 år gammel la han opp. slik at vi trodde på bli, men vi kan jeg at jeg var god nok, men da var ble sittende hjemme fordi noen det. Vi var i tillegg være de beste til å det for sent å ta igjen det tapte. Den av lederne i forbundet var misun- I dag er han assisterende med på å evaluere «For å jobbe riktigere skape merverdi for dagen lærte jeg verdien av å tro at nelig på hans suksess. Og for det banksjef i Nordea. Han har effekten i etter- må vi trene på de kundene som jeg selv var god nok. Det hjalp meg tredje, jeg er overbevist om at mye tatt mye av Stein Johnsons kant. Dette var kommer til oss for resten av idrettskarrieren og det av den utenlandske dominansen revolusjonerende situasjoner som å kjøpe tjenester. hjelper meg fortsatt. Det handler på 70-tallet skyldtes at Stein bare tankegods med seg inn i i 1962, da andre kan oppstå, for Også den «rik- imidlertid ikke om å tro at du auto- fi kk fi re år i skøyteforbundet. Ard sin lederstilling i banken. trenere ville sendt tige forskjellsbe- matisk er bedre enn andre i ett og Schenk var den neste som løftet oss på løpetur i eksempel på hvordan handlingen» blant alt. Tryggheten kommer fra å vite idretten vår videre med nye tre- – For meg står Stein som konsern- marka mens de hans egne medar- at jeg har gjort hjemmeleksene ningsmetoder, men både Schenk lederen som våget å være nyska- selv sto med stop- vi skal opptre i ulike beidere har sin riktig, og at jeg vet hvorfor det jeg og senere Eric Heiden drev etter pende, og som tok i bruk metoder peklokke og ropte møtesituasjoner.» plass, sier Moe. har gjort er riktig. Da kan jeg gå min mening bare produktutvik- han trodde på før de var vitenska- «tren hardere, – Skal du sende i et kundemøte, eller gå ut på sta- ling basert på det innovasjonsar- pelig dokumentert, sier Moe. karer». et team inn i et dion foran 40 000 tilskuere, og beidet Stein Johnson hadde gjort. Kjernen i Stein Johnsons kundemøte, må den enkeltes fag- være trygg på at jeg er god nok til å Hadde Norges Skøyteforbund tatt fysiske treningsprogram var meto- Trening og analyse kompetanse selvsagt være rele- sette rekorden. Da jeg senere gikk vare på Stein, kunne dette utvi- der som økte kroppens evne til å På samme måte har det liten verdi vant, men i tillegg ser vi også på de ut på isen, var holdningen min at klingsarbeidet ha skjedd i Norge ta opp oksygen. Stivheten, over- i en arbeidssituasjon å be folk om menneskelige egenskapene. Hva ‹det jeg gjør nå, skal ingen andre i i stedet. skuddet av melkesyre i musklene å «jobbe hardere» eller «jobbe rik- slags type mennesker er det vi verden klare å følge meg på». – Hvor aktivt bruker du din som rammer enhver utøver i en tigere», påpeker Per Ivar Moe. I skal treffe, og hvem i vårt team er egen idrettskarriere i din lederrolle utholdenhetsidrett, oppstår når Nordea er han leder for et av ban- fl inkest til å omgås nettopp dem? Tillit hos styret i Nordea? oksygenet du puster inn hoper seg kens kundeteam. Slike vurderinger gjør vi aktivt, En god konsernsjef må ha til- – I mange år snakket jeg lite om opp fordi blodsystemet ikke klarer – For å jobbe riktigere må vi ha akkurat som når en trener tar ut lit blant sine ansatte. Men skal det, for jeg var redd for å bli opp- å transportere det ut til musklene. en analyse av hva som er riktig og et lag på idrettsbanen. bedriften gjøre suksess, må levd som skrytete. I dag bruker jeg Da må treningen øke blodsyste- galt. Deretter må vi trene på situa- konsernsjefen også ha tillit hos min bakgrunn mye mer. Avstan- mets kapasitet, slik at mer oksy- sjoner som kan oppstå. Vi kan for Trygghet og selvtillit bedriftens styre. Det hadde ikke den i tid gjør det lettere, og tiden gen havner der hvor det kan gjøre eksempel trene på hvordan vi skal Dessuten må medarbeideren i Stein Johnson i samme grad. har også gitt meg mer erfaring nytte for seg. opptre i ulike møtesituasjoner. Vi kundemøtet ha troen på at han Etter at nordmennene i jubelåret for at de parallellene jeg trekker – Stein kombinerte sine kunn- setter sammen teamene våre med eller hun behersker oppgaven. 1963 hadde vunnet fi redobbelt i er riktige. For at Stein Johnson har skaper og sin intuisjon, og skapte mennesker som passer sammen, Derfor skal også selvtilliten tre- EM, ville ikke skøyteforbundet ha gjort meg til en bedre sjef enn hva metoder som hevet oksygenopp- slik at vi kan få humør og over- nes opp. Johnson med til verdensmester- jeg ellers ville vært, er det ingen taket. Rent fysiologisk var det skudd inn i gruppen. Vi forteller – Sentralt i skøyterevolusjonen skapet i Japan. Resultatet ble gull tvil om, sier Per Ivar Moe. Vær en del av et globalt publikum som inkluderer 300 av verdens mest kjente selskaper, 100 av de mest respekterte universitetene og mer enn 65.000 deltakere i over 20 land.

LIVE! via satelitt, onsdag 20. oktober 2004, på Oslo Plaza

Det Største Ledelsesarrangementet i 2004

LIVING LEADERSHIP Delivering Results theRight Way

Reservér ditt bord på www.livingleadership.no

presenteres av: I samarbeid med: 24 NR. 36 – FREDAG 15. OKTOBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE Vil ha åpenhet om gaver Veiled den som ikke kan Proﬁ lerte næringslivsledere ønsker liggjør hvem som har gitt penger En ansatt klager over en oppgave. Lederens jobb er å se til at medarbei- åpenhet om sine pengegaver til Høyre. og hvor mye, selv om de ikke Det går ikke bra, og han vet ikke hva deren utrustes med alt fra verktøy til Likevel vil Høyre holde neste års gaver åpent vil kritisere partiet som de han skal gjøre. Hvordan kan en leder tilbakemeldinger slik at arbeidet kan hemmelige til over valget. i bunn og grunn støtter. Investor motivere ham til å ikke gi opp? utføres smidig på veien fram til det – Mitt selskap gir omtrent 250 000 Ola Mæle pleier å gi pengestøtte I Chefs lommeguide «Kunsten å fastsatte målet. kroner hvert år til ulike politiske partier. til Høyre, men har fortsatt ikke motivere» beskrives den veiledende For lederens egen del gjelder det Høyre får en del. Vi liker å være åpne og bestemt hvor mye han skal gi neste lederen som en leder som diskuterer ikke å miste tålmodigheten hvis noen fortelle hva vi driver med, sier skipsreder år. Han sier det bør være full åpenhet problemene med medarbeideren. klager over en vanskelig oppgave. Vær Wilhelm Wilhelmsen til Dagsavisen. Flere fordi man i politikken ikke kan ta seg Hvis en leder stiller gode spørsmål, ikke for kjapp med å dra slutninger givere avisen har vært i kontakt med er råd til den mistenkeliggjøringen kan medarbeideren selv – i samarbeid av typen «dette er et menneske som misfornøyde med at Høyre ikke offent- et hemmelighold fører med seg. Wilhelm Wilhelmsen med sjefen – ﬁ nne en vei ut av uføret. ikke kan ha et større ansvar». liker å være åpen.

FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX – Toppledere blir blåst opp av gedigne forventninger Tian Sørhaug er en etterspurt med egen praksis som leder. hegemoni som modell for ledelse I innledningen heter det at og autoritetsutøvelse. Læreren, foredragsholder som med boken ikke handler om ledelse, presten og generalen er skjøvet jevne mellomrom trenger å men om kunnskap om ledelse og ut på sidelinjen. gjøre opp status gjennom hvordan denne kunnskapen for- Tian Sørhaug er opptatt av at de andrer seg. Selv er Tian Sørhaug dyptgående globaliseringsproses- å skrive bok. Sist han ga ut den første til å innrømme at ledel- «Resultatet er at ser og ekspanderende former for noe var i 1996, og boken sesforskning kan være traurig å man betaler dem tjenesteyting har ført oss inn i et «Om ledelse» fi kk den gang pløye igjennom. Like fullt har han nytt stort tidsskifte. Kunnskap og gjort det, og bringer videre en his- for mye og sparker andre abstrakte objekter er blitt stor betydning og ble lest torisk gjennomgang som fenger kapital og fi nansøkonomien får av «forbausende mange fl ere enn fagfolk. For grepet sosi- dem for ofte.» intensivert betydning. praktikere», ifølge ham selv. alantropologen Sørhaug tar, er å – Vi har gått fra kapital til prøve å se samfunnsendringer i kunnskap eller rettere sagt, kunn- og gjennom endringer i forståelse skap og andre former for mening AV MARIT RASTEN av ledelse. har blitt kapital. Arbeidstakeren [email protected] Han smyger seg bak det selv- bytter ikke lenger inn sin tid mot sagte og viser hvorfor vi nettopp en kompensasjon, hun eller han Anmelderne var opptatt av at tar det som selvsagt. amerikanske lederskapet som gir i stedet av seg selv. Relasjonen Sørhaug skrev morsomt, men vokste fram etter borgerkrigen i har fått en helt annen plass. I dag krevende. Nå er han ute med bok Tidsskifte et samfunn uten adel og der for jobber mange ikke først og fremst igjen. Også «Managementalitet og – Vår forståelse av ledelse har for- eksempel kirkens makt var helt innenfor en bedrift, de jobber i autoritetens forvandling» er skre- kortet seg selv. Vi ser for eksem- annerledes enn i Europa, sier Tian realiteten mellom dem. Organi- vet for de som har ledelse som fag. pel ikke hvor preget ledelse er Sørhaug og minner om at det i dag sasjonens grenser er fl eksible, de Selv har han gått ut og inn av dette av en monoteistisk kultur. Eller er sportsutøveren og bedriftslede- forandrer seg. Men så ser man at stoffet i ti år, iblandet perioder hvor preget den er blitt av det ren som har oppnådd et tilnærmet når grensene rundt organisasjonene blir fl eksible og porøse, blir identitet viktig. Og da oppstår det fenomenet at du kan være så �� dyktig leder som bare det, men i Tian Sørhaug innrømmer at ledelsesforskning kan være traurig å pløye igjennom. Like fullt har han gjort det, og bringer videre en �� tillegg må du ha et navn. historisk gjennomgang som fenger. – Ledelsesforskning har i stor �� Oppblåste forventninger grad avgrenset seg til å fi nne ut – Toppledere i dag blir blåst opp av hva som får noen til å få noen �� av gedigne forventninger. At de vil til å gjøre noe. Det ironiske er at ha høy lønn for dette er naturlig, det ikke har vært mulig å fi nne fordi de ofte blir påført umulige gode svar på dette tilsynelatende �� oppgaver. Resultatet er at man enkle spørsmålet. Enten fant �� betaler dem for mye og sparker man ikke noe svar, eller så ble �� dem for ofte. De kan være så dyk- svarene alt for generelle. En leder �� tige som bare det, men det hjel- bør være intelligent – men ikke �� per ikke den dagen andre slutter for intelligent, må kunne kom- �� å ha de rette forventningene til munisere, ta beslutninger, være �� dem, sier Sørhaug og viser til at opptatt av makt – men helst ikke vi på nytt befi nner oss i en fase i betydningen makt for seg selv. �� med store muligheter for karis- Det framkommer et bilde av en �� matiske ledere. Slik det var da noe monstrøs speidergutt. Nesten �� det moderne lederskapet utviklet hysterisk sunn og god. Dermed �� seg i USA etter borgerkrigen. glemmer man at alle har vorter! �� For disse store entreprenørene Gode ledere kan faktisk ha en god �� gjaldt den samme mekanismen del vorter. �� som for moderne toppledere i dag – Men i dette nye tidsskiftet, er �� – karisma er ikke noe du har, det det fremdeles den friske speidergut- er noe du blir påført. Det er tilhen- ten vi vil ha? gerprodusert. Nå blir forskeren usikker, og – Det visste allerede Max melder seg inn i synsernes rek- Weber, bemerker Sørhaug. ker. – Vi vil nok fortsatt ha profe- �� Speidergutter sjonelle ledere med god moralsk �� – Hva blir det viktigste kravet til en standard. Men vi har fått en �� leder i denne nye tiden? gruppe med profesjonelle eiere. �� – Å kommunisere godt. Det har gitt et annerledes klima. �� – Kan ledelsesforskningen gi noe Og vi vet ikke i dag virkelig hva svar på hvem som er en god leder? det betyr i forhold til hva lederne UKEAVISEN LEDELSE – NR. 36 – FREDAG 15. OKTOBER 2004 25 Bush = mafi aboss Oppsigelsen kan være ugyldig Demokratenes kandidat i det Skal du si opp medarbeidere? opplyse om arbeidstakerens rett til å amerikanske presidentvalget, John Arbeidstilsynet har utarbeidet en kreve forhandlinger og reise søksmål. Kerry mener president George W. liste over formelle krav i forbindelse Oppsigelsen skal inneholde informa- Bush er like troverdig som TV- med oppsigelser, der du kan sjekke sjon om retten til å fortsette i stil- mafi abossen Tony Soprano. I en at alt går etter boka, skriver Dine lingen. Dersom oppsigelsen skyldes fjernsynsdebatt hevdet han at å bli Penger. En oppsigelse er korrekt arbeidsmangel, skal det opplyses opplært av denne presidenten om etter arbeidsmiljøloven når følgende om fortrinnsretten til ny ansettelse. økonomisk disiplin, er som å høre vilkår er oppfylt: Oppsigelsen må Arbeidsmiljøloven inneholder ufravi- Tony Soprano snakke om lov og være skriftlig og begrunnet, den skal kelige regler om oppsigelsesfrister fra orden i dette landet, skriver VG. George Bush er like troverdig som Tony Soprano, leveres til arbeidstakeren personlig 2 til 6 måneder, avhengig av arbeids- mener John Kerry. eller sendes rekommandert og du må takerens ansettelsestid og alder. FOTO: GARY CASKEY/SCANPIX FOTO: JERRY WATSON/SCANPIX – Toppledere blir blåst opp av gedigne forventninger

FOTO: MARIT RASTEN den viktige øvelsen i å tenke kri- verk er vennskap og fi endskap, Fakta tisk. Derfor må vi skille mellom å og det er her arbeidet blir utført. vite og å tro. Men vår felle er ofte IKT har generelt sett styrket nett- ■ TIAN SØRHAUG er sosi- at vi tror vi må vite for å tro. verk som organiserende prinsipp. alantropolog og seniorforsker Hvis det ikke temmes av linjen, ved Senter for studier av tek- Blandede regimer kan det bli mafi a. Hvis linjen ikke nologi, innovasjon og kultur – Hvordan mener du ledere best skal fungerer kan alt bli sladder og rå (TIK), Universitetet i Oslo. møte utfordringene fra det nye tids- maktkamp, forklarer Sørhaug. Og Aktuell med boken Manage- skiftet? hvis kollegiale prosesser blir for mentalitet og autoritetens – Ved det jeg kaller blandete sterke, kan det føre til handlings- forvandling, Fagbokforlaget. kunnskapsregimer. Det første er lammelse. det kollegiale, basert på dialog, der – Det kollegiale er det vakreste, produksjon, navn viktigere enn alle som deltar i dialogen bøyer men det er ikke noe sted å være produkt. seg for det beste argumentet. Et i. Linjen er kanskje ikke vakker, – Kort sagt, mye tro og magi. kollegium produserer hypoteser men den er nødvendig. Det kol- – Hvorfor er du opptatt av sam- og kritisk refl eksjon, og det søker legiale kan være en viktig måte å menhengen mellom tro og ledelse? etter sannhet. Det andre regimet holde linjen i balanse på. Det er – Fordi ledelse har med tros- er linjen – der handler det mer om viktig at søken etter sannhet ikke forhold å gjøre. Ledelse er ikke det tro, hierarki og doktriner. Linjen blir tatt som kritikk. Ledere kan samme som å vite, man må tro på står for orden og retning, og den lett forveksle konstruktiv kritikk grunnlaget for sine beslutninger. produserer beslutninger, ikke og illojalitet. Det må være rom for Lederen må møte forandringer, hypoteser. Beslutningsgrunnlag det jeg kaller sannhetssøken, selv ikke bare ved selv å tro, men ved å er bestandig en forenkling av en i en travel og presset bedrift, men få folk til å tro. Dette trosforholdet kompleks virkelighet. Disse for- det er krevende å få til. kan bearbeides og eventuelt redu- enklingene, doktrinene, må man – Men hvordan skal lederne klare seres, men det kan ikke fjernes. tro på. Tro og viten bygger på for- å balansere disse tre? Samtidig er det ikke lenger slik at skjellige gyldighetskrav. Det tredje – Det fi nnes et hvordan, ofte «far vet best.» regimet er nettverket. Det kan fl ere, men de er konkrete. Å gi et Sørhaug gjør oppmerksom på man gjerne si er basert på en form svar krever lokalkunnskap. Men Tian Sørhaug innrømmer at ledelsesforskning kan være traurig å pløye igjennom. Like fullt har han gjort det, og bringer videre en at det religiøse elementet ikke må for myter og «overtro». Nettverket på et generelt nivå kan det bemer- historisk gjennomgang som fenger. slippes for langt, for da lurer fun- tar ikke beslutninger, og det går kes at allerede Platon visste hvor er orientert mot. – Hvor må de ha tidsskiftet vi er inne i i dag, er ikke damentalismen rundt neste sving. ikke etter sannheter – det baserer viktig det var at forskjellige typer blikket sitt? – Hva og hvem må bare topplederne forventningsdre- Da gir man opp viten og hengir seg på bytte og gjensidighet, og det regimer samvirket og balanserte de høre på? vet, men også verdiene av produk- seg til troen. lager ikke orden og retning men hverandre og dermed hindret Tian Sørhaug mener at i det tene. I dag er salg viktigere enn – Det er avgjørende å trimme balanser mellom allianser. Nett- hverandre fra å korrumpere.

Vi har alt som skal til for å gjøre sykehus til friske hus!

Hyggelige omgivelser er en del av prosessen med å bli frisk igjen. Vi skaper hyggelige, komplette løsninger, både i rommet til pasienten og kontoret til deg som jobber. Vi leverer alt fra behandlingslamper til komplette kontorer. Ta kontakt så viser vi deg landets friskeste kolleksjon for helseinstitusjoner!

www.kinnarps.no 26 NR. 36 – FREDAG 15. OKTOBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERFOKUS

FAGFOLK I LEDELSE – OM LEDELSE – TIL OG FOR LEDERE www.ukeavisenledelse.no ER DU ABONNENT ? ■ Å delegere effektivt kan være en reell utfordring for ledere, men de Logg deg inn på PDF-arkivet vårt med abonne ments- og postnummer. Her kan du kommer ikke utenom hvis de skal få hodet over vannet, skriver AFF- laste ned tidligere utgaver av Lederfokus. konsulent Mads Møglestue.

Hvorfor delegerer vi oss ikke ut av tidsklemma? FOTO: RUNE PETTER NESS/SCANPIX jennom mediene får en inntrykk av at én ting er felles for alle norske arbeidsplasser, Guansett hvilken bransje eller virksomhet det dreier seg om; lederne har liten tid! De har mange oppgaver, møter og saker som krever deres fulle oppmerksomhet til alle døgnets tider. Derfor er det ikke overraskende at ledere oppgir «mangel på tid» som sin største lederutfordring. I situasjoner hvor en har for mye å gjøre, er det vanlig å la andre ta en del av arbeidet. Men i mange tilfeller virker det ikke som å delegere oppgaver løser problemet for ledere. Dette er i seg selv pussig, siden delegering er meget viktig i ledelse. De ﬂ este ledere er satt til å løse oppgaver som er så store at de ikke kan klare det alene. Når ledere blir spurt om de kunne delegere litt mer for å unngå tidsklemma, får en ofte svar som for eksempel: «Dette gjør jeg raskest selv» eller «Det er ingen andre som vet noe om denne saken». Ledere har tilsynelatende mange gode grunner til å gjøre jobben selv. Noe av årsaken til dette, og dermed tidsklemma, kan ligge i hvordan ledere kommuniserer.

Lite skriftlig I undersøkelser gjennomført i USA og England kommer det fram at ledere bruker fra 68 til 80 prosent av tiden sin på ulike former muntlige kommunikasjon (Mintzberg, 1990). Lederne oppgir at det er i disse samtalene de får nyttig informasjon. Kun 13 prosent av den skriftlige informasjonen de mottok var nyttig for lederen der og da. Lederne i en av disse undersøkelsene brukte «Dette gjør jeg raskest selv» eller «Det er ingen andre som vet noe om denne saken». Er det kjente unnskyldninger? svært lite tid på å lese og skrive. For eksempel svarte en av lederne skriftlig på kun to av 40 Et annet viktig moment i denne sammen- andre kan gjøre. Du bør stille deg spørsmålet: «Er brev/notater/periodiske rapporter han mottok i heng er oversikt. Å delegere oppgaver innebærer dette en lederoppgave?» Husk at ledere bedømmes løpet av fem uker. I samme nærstudie kom det at lederen gir slipp på den hele og fulle oversik- ut fra resultatene de oppnår gjennom andre! fram at fem toppledere til sammen kun initierte ten, og med oversikten forsvinner også følelsen 25 skriftlige beskjeder/brev/notater i løpet av av kontroll. «Jeg er ansvarlig og da må fem uker! Å delegere effektivt kan derfor være en reell jeg gjøre det selv» At ledere har så lite tid, og så lite nytte av «De som utfordring for mange ledere, men de kommer Ved delegering fordeler man ansvar, men kvitter skriftlig kommunikasjon, fører til to dilemmaer: ikke utenom hvis de skal få hodet over vannet. seg ikke med det. Du står ansvarlig overfor din 1. Lederen baserer mye av sitt daglige virke og opplever at De som opplever at tiden ikke strekker til, kan leder, og kan ikke skylde på andre hvis noe ikke blir beslutninger på informasjon fra muntlig kom- være tjent med å utfordre seg selv på noen av de gjort. Det betyr ikke at du skal la være å delegere munikasjon. Dette innebærer at viktig informa- tiden ikke vanlige årsakene til at en ikke delegerer. viktige oppgaver, men at du skal fordele oppgaver sjon og ikke minst tolkningene av denne forblir strekker til, kan med bevissthet og følge opp på en god måte. i lederens hode. Organisasjonens strategiske «Jeg kan gjøre det bedre databank er med andre ord ikke tilgjengelig for være tjent med og raskere selv» «Medarbeiderne mine vil alle de som trenger den. å utfordre seg Det er nok i mange tilfeller riktig. Men spørsmå- reagere negativt på fl ere 2. Ledere er ikke i stand til å delegere effektivt lene du må stille deg selv er: «Er det nødvendig å oppgaver og mer arbeid» da det ikke bare er å levere «mappen» med all selv på noen gjøre det ‘bedre’?», «Kan en av mine medarbeidere Du bør sette deg inn i medarbeideres situasjon informasjon om en oppgave til en medarbeider. av de vanlige gjøre en akseptabel jobb?» Dersom en medarbei- og sjekke hva den enkelte er opptatt av. Undersøk De må i så tilfelle ta seg tid til å fortelle hele der kan utføre oppgaven tilfredsstillende, bør du hvem som kan tenke seg nye oppgaver, mer ansvar saken. Dette tar selvsagt lang tid og lederen ten- årsakene til heller gi vedkommende støtte til å utføre oppga- og så videre. Spør medarbeiderne om mulighetene ker derfor lett: «Det er raskere å gjøre det selv». at en ikke ven fremfor å gjøre jobben selv. Det kan lønne for å ta større ansvar for nye og gamle oppgaver. seg å starte med å delegere mindre oppgaver og Deleger hele prosjektet framfor enkeltoppgaver da Fanget delegerer.» prosjekter. Tilliten øker etter hvert. Det gjør også dette er mer motiverende for medarbeideren og Fanget av sitt eget informasjonssystem står lederen ferdighetene. tidsbesparende for lederen. Gjør det klart at leders midt i delegeringens dilemma; å gjøre det selv og rolle er å støtte og tilrettelegge. Sørg også for å gjøre få enda mindre tid, eller å delegere oppgaven med «Jeg liker å utføre denne oppgaven» det i praksis. Prøv å lære av erfaringene! ufullstendig informasjon til en medarbeider. Det I mange tilfeller kan det være fristende å ta oppga- er derfor all grunn til å tro på ledere som sier at ver man mestrer godt. Som leder bør du tenke deg Mads Møglestue er konsulent i AFF. det er raskere å gjøre det selv! nøye om før du bruker tid på å utføre en oppgave E-post: [email protected] UKEAVISEN LEDELSE – NR. 36 – FREDAG 15. OKTOBER 2004 27 «Effektiv opplæring tar hensyn til lærestiler» ERLENDFOTO: AAS/SCANPIX n av mange utfordringer for bedrifter i dag gruppearbeidet startet, brukte de fem minut- er å vedlikeholde kunnskap og kompetanse ter til å diskutere egen lærestil, slik at gruppen Ehos alle sine ansatte. Videreutvikling settes kunne ta hensyn til dette. På denne måten fi kk på kartet, i noen tilfeller settes dette i system og de inkludert ei som hadde en utpreget refl ek- i noen få tilfeller blir dette en del av kulturen i terende stil. Hun likte å observere de andre og organisasjonen. For en bedrift som gjennom- hadde ikke behov for å være mest synlig. Hun fører et kurs eller et opplæringsprogram, er det var stille i starten av arbeidet og virket noe fjern. viktig å fi nne svar på noen sentrale spørsmål: Hadde de tre andre gruppedeltakerne ikke visst ■ Hvordan virket vår opplæring? at dette er typiske trekk på en refl ekterende ■ Hva er tilbakemeldingen fra de Faglig innspill person, en som forsøker å analysere, se hele ansatte? bildet før de involverer seg, kunne hun lett blitt ■ Hvordan kan vi forbedre resulta- ekskludert fra gruppen. tene av det vi investerer i opplæring? «Bedrifter får økt For den videre læringen betydde dette at hen- Peter Honey og Alan Mumford er effekt av opplæringen nes lærestil krevde en annen tilnærming enn to forskere som har identifi sert fi re tilfellet var for de andre. Hadde de ikke tatt hen- lærestiler. Det er de som liker å være dersom de i selve syn til dette ville effekten av læringen for hennes aktive, det er teoretikere, pragmati- læresituasjonen tar del ikke blitt god, og hun ville gitt en negativ kere og til slutt de som har behov for tilbakemelding til sin leder på effekten og nytten å refl ektere. Bak hver av disse stilene hensyn til hver enkelt av opplæringsprogrammet. råd til den ligger omfattende forskning og doku- deltakers lærestil.» mentasjon på karakteristika for hver Eksempel B: Kommunikasjonskurs uforberedte stil og hvordan den kan utvikles. Sen- Av Marianne Nordli, Totalt antall deltakere var 22 stykker. De to tralt her står bruken av læremetoder instruktørene som jobbet med gruppen, antok som tilpasses den enkeltes lærestil. Trainer & Coach at denne gruppen likte å være aktive, teste ut taler Vår erfaring er at det må legges i Sentor-Gruppen AS nye ideer og lære gjennom mye erfaringsutveks- stor vekt på de ansattes lærestiler, ling. De antok at deltakerne ønsket å drive sin 5Du kjenner uroen i kroppen: På kort varsel dersom opplæringen skal bli effektiv. erfaringsutveksling etter at øvelsene var gjen- skal du holde en presentasjon istedenfor en Det er slik at noen lærer veldig godt ved å lytte til nomført og planla å bruke kun 10 minutters som er blitt syk. Les to retorikeres tips for å en kunnskapsrik person, får tid til å refl ektere introduksjon før hver øvelse på teori. Bakgrun- redde situasjonen: over faktaene en tid, for så engasjere seg i disku- nen til deres antakelse var informasjon de fi kk sjonen. Andre må være aktive i selve læresitua- fra lederen til disse deltagerne gjennom møter Ikke unnskyld deg selv. Det bidrar til sjonen, mens en annen gruppe er pragmatikere og samtaler. 1at publikum mister motivasjonen. Ikke som gjerne prøver ut en ny idé eller løsning for Utfordringen med denne gruppen var en avslør at du ikke har hatt tid til å foreberede å erfare hvordan den fungerer – uten å ha vært sterk overvekt av teoretikere og refl ekterende deg. gjennom fi re timer med foredrag på forhånd. personer. Mer enn halvparten av deltakerne Konsentrer deg om målet med presen- I dette arbeidet skiller vi mellom fl ere forhold. hadde en av disse to lærestilene som sin fremste 2tasjonen. ■ Det ene er selve analysen av lærestilen til den eller nest fremste lærestil. Instruktørene måtte Om du ikke har tid til å forberede noe enkelte. derfor endre strukturen på alle sine moduler. 3annet, forbered i alle fall innledningen og ■ Neste moment er hvordan vi kan utnytte denne Dersom instruktørene ikke hadde endret på avslutningen. lærestilen på best mulig måte slik at vedkom- læremetoder og strukturer, ville de risikert en Før du begynner: ta deg et minutt hvor mende maksimerer læringseffekten. konfrontasjon med deltakere som ble eksponert 4du går inn i deg selv. Tenk over hva du vil ■ Deretter kommer utviklingen av lærestilen til for læremetoder som gjorde dem utilpasse og at tilhørerne skal få vite. den enkelte. usikre. Effekten av læringen for dem ville også Tenk på at tilhørerne vil at det skal gå bra Vår påstand er derfor at bedrifter får økt blitt betydelig redusert. 5for deg. De er mennesker – akkurat som effekt av opplæringen dersom de i selve læresi- Det fi nnes få program som i seg selv er feil, deg. tuasjonen tar hensyn til hver enkelt deltakers men det fi nnes mange som ikke tar hensyn til lærestil. For å demonstrere dette skal vi her lærestiler og som ikke gjennomfører de nødven- Disse rådene er kriseråd som de to belyse to situasjoner: dige tilpasninger. Det er her fokus må være for å retorikkonsulentene Annika Scholander og optimalisere effekten av opplæringen. Ida Hansson har gitt til den svenske organi- Eksempel A: Salgsorganisasjon For en bedrift betyr dette at instruktøren, det sasjonen Ledarna. Om presentasjonen blir Totalt skulle 23 ansatte gjennom en salgs- og være seg en ekstern eller intern person, øker ekstraordinært god av disse tipsene, vites servicetrening. Før opplæringen ble igangsatt læringseffekten ved å gjennomføre en lærestils- ikke, men beholder du roen, er i alle fall ble det gjennomført en grundig analyse av lære- analyse før de starter et opplæringsprogram. sjansen for at du klarer å gjøre sitt beste så stilen til hver enkelt person og en gjennomgang absolutt til stede. hva dette betydde i praksis for hver enkelt. Før AV MARIANNE NORDLI

Vi gir deg en bedre stilling og en vakrere hverdag!

I våre ergonomiske møbler unngår du unødvendige belastningsskader og slitasje. For at også øynene skal få hvile og avbrekk fra dataskjermen, gir vi deg noe vakkert å se på. I tillegg til at vi streber etter å oppnå praktiske, funksjonelle møbler, er vi opptatt av det moderne form- språk. Kom innom en av våre butikker eller skaff deg vår katalog for en bredere oversikt over våre moteriktige, lekre møbler! www.kinnarps.no 28 NR. 36 – FREDAG 15. OKTOBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE Jobben og det gode liv Nesten halvparten av vår våkne tilstand tilbrin- og hva kan den enkelte bidra med for å skape Atle Roness: Jobben og det gode liv ger vi på arbeidet, og det som skjer på arbeids- større trivsel og helse? Hvor mye er det rett Genesis plassen virker inn på vår mentale helse. – og lurt – å investere i jobben? Hvor lenge skal De fl este trives, men alt for mange opplever jeg være i yrkeslivet? Hva kan vi sammen gjøre ■ Atle Roness (overlege og professor i psyki- stress og mistrivsel på arbeidsplassen. Dagens for å få ned det store sykefraværet? Roness gir atri) tar opp temaet trivsel på arbeidsplassen, sykefravær, som har nådd faretruende høyder, konkrete råd. og lærer oss hvordan vi skal takle stress og er uttrykk for dette. Atle Roness er opptatt av Forfatteren ønsker med boken å bevisst- utfordringer på jobben. hvilke muligheter og utfordringer som fi ns. gjøre de aspekter og utfordringer som fi nnes i Hvordan kan vi hjelpe hverandre til å leve Hvilken plass skal jobben ha i livet vårt? arbeidslivet og hvordan den enkelte kan bidra det gode liv Hvordan unngå at jobben kommer i konfl ikt til å gi et godt arbeidsmiljø. Boken bygger på N Y E B Ø K E R på jobben? med familielivet? Hva kan arbeidsgiver gjøre, artikler skrevet for Ukeavisen Ledelse. Effektiv og elektronisk møteteknikk

FOTO: ANITA MYKLEMYR De sitter i samme rom, men bruker tastaturer og skjermer når de diskuterer ideer og strategier. Velkommen til elektronisk strategi- møte.

AV ANITA MYKLEMYR Barclay Stevenson ved Rogalands- [email protected] forskning har utviklet et verktøy for elektroniske møter. Alle som er med på møtet deltar og «trusler». Alle kan skrive inn aktivt. Møtelederen er ikke en av innspill og kommentarer samti- sjefene, men en forsker fra Roga- dig, og alle kan hoppe mellom landsforskning. de fi re arkene etter eget ønske. – I et vanlig møte har én ordet, Underveis kan man arrangere en mens alle de andre lytter. Det er votering over de ulike forslagene, svært ineffektivt, sier Barclay Ste- for så å gå videre med de forsla- venson, seniorrådgiver ved avde- gene det er størst oppslutning ling for nærings- og bedriftsutvik- om. ling ved Rogalandsforskning. For å effektivisere og demokratisere Anonyme møtedeltagere idé- og strategimøter har han Møtedeltagerne opptrer anonymt i utviklet et verktøy for elektroniske disse elektroniske møtene. Det er møter som kalles e-lab. en fordel, mener Stevenson. – Når folk vet Voterer over at de er anonyme, forslag opptrer de fri- «Hvis du vinner ere enn de ellers 10 millioner kro- gjør. På denne ner, hva vil du måten unngår du gjøre?» «I et vanlig møte har også at et møte Spørsmålet, én ordet, mens alle blir dominert av som brukes som en enkeltperson. oppmyknings- og de andre lytter. Det Her kommer opplæringsøvelse er svært ineffektivt.» alle til orde, også for møtedelta- mennesker som gere, står plassert er stille, rolige og øverst til venstre minst like kunn- i et regneark. På skapsrike som de radene under kan taletrengte. deltagerne skrive inn svar. Det Forskeren har erfart at anony- kan være «Jordomseiling» eller mitet også fører til at møtet får en kanskje «Jeg vil reise til Afrika.» litt lett tone. Folk føler seg avslap- Vil noen kommentere et svar, for pet. De blir ikke presset av noen. eksempel ved å anbefale «Da må Eksperter diskuterer EU-prosjektet HySociety, hvordan fremme bruken av hydrogen i Europa, ved hjelp av bærbare pc-er og et gruppebeslutningssystem i Trondheim. du besøke Cape Town», velger de Må ledes det innspillet de vil si noe om, og – Møtelederen har en viktig funk- – Det har hendt at vi i løpet av tid tenke igjennom hvordan man ger han inn en av fl ere pc-pauser. skriver i vei. sjon. Vedkommende må være vant 15 minutter har fått opp 50 ideer. setter sammen det panelet som – Ved sterk uenighet, er det vik- Kommentarene som hører til til å kjøre strategiske prosesser, Han har hatt opp til 20 delta- skal delta. tig med et avbrekk for at situasjo- de ulike svarene kommer til syne og må kunne styre et møte, sier gere på slike elektroniske møter, nen ikke skal låse seg. Vi snakker i regnearket, på samme rad som forskeren. Det skal være struktur men har erfart at 10–12 personer Nødvendige avbrekk da for å fi nne ut av hva problemet det opprinnelige innlegget. over prosessen, og hvert møte som regel det mest effektive. Som møteleder følger Stevenson består i. Mennesker har behov for Jobber man med strategi, kan planlegges sammen med opp- – Det viser seg at man ikke hele tiden med på det som blir å snakke ansikt til ansikt også, sier man be deltagerne om skrive inn dragsgiver på forhånd. får særlig mye mer informasjon skrevet inn til møtet. Han stiller Stevenson. innlegg på dokumenter for «styr- – Dette er effektivt, sier Ste- fra 20 personer enn man får fra spørsmål, og styrer prosessen. – I hvilke tilfeller er elektroniske ker», «svakheter», «muligheter» venson. 10–12 personer. Man skal imidler- Brygger det opp til konfl ikter, leg- møter ikke et velegnet verktøy? UKEAVISEN LEDELSE – NR. 36 – FREDAG 15. OKTOBER 2004 29 Økonomi, natur og kultur Outsourcing av it presenteres tre sentrale forsk- Petter Gottschalk og Hans Solli-Sæther: Ova Jakobsen og Stig Ingebrigtsen: Outsourcing av it Økonomi, natur og kultur ningstradisjoner – økologisk øko- Strategi og styring ved tjenesteutsetting Abstrakt forlag nomi, miljøledelse og bedriftens Fagbokforlaget samfunnsansvar. Boken bidrar til ■ Forfatterne av denne boken å belyse noen av de økonomiske, ■ Boken bygger på anerkjente teoretiske bidrag diskuterer i hvilken grad det fi n- økologiske og samfunnsmessige og forskningsresultater innenfor fagområdet, nes alternativer til det herskende utfordringene bedriftene blir stilt og forfatterne har valgt å bruke bedriftseksem- neoklassiske paradigmet som overfor i fremtiden, gjennom drøf- pler for å vise anvendelsen. Boken vil således har preget økonomien både på ting av en rekke praktiske eksem- passe både som lærebok for studenter og som mikro- og makronivå i de siste pler hentet fra ulike bransjer. fagbok for praktikere. 200 årene. I bokens første del

LEDERVERKTØY

Bærbare pc-er, som regel 10–12 i tallet, Teknikken kobles sammen i et lokalt nettverk. Ved hjelp av videokanon vises skjermbildet også på et stort lerret. Alle deltagerne har tilgang til en metodedatabase med verktøy og maler for ulike møteprosesser. Dataverktøyet er bygget opp i «vanlige» programmer som Excel, Word og PowerPoint. Utstyret Effektiv og elektronisk møteteknikk fraktes dit hvor møtet skal holdes. Alle møtedeltagerne skriver inn innlegg i felles FOTO: ROGALANDSFORSKNING Møtet dokumenter. Innleggene grupperes og sorteres etter tema. Hvis man vil votere over noe, brukes en stemmegiv- ningsfunksjon. Dette brukes ofte for å sile ut hvilke ideer det skal jobbes videre med. Møteleder styrer prosessen, stiller spørsmål og legger inn muntlige plenumsdiskusjoner. Fordeler: Alle er aktive, alle møtedeltagere bidrar samtidig. Man unngår dominans av enkeltdeltagere. Flere forskjellige emner kan diskuteres samtidig. Alle ser hva de andre har skrevet, og kan kommentere andres innlegg. Anonym deltagelse. Demokratisk prosess. Det genereres en sluttrapport med alt som er skrevet. Møtene blir mer effektive. Ikke la prosesser som dette bli teknologi- Vær obs styrt. Det viktige er ikke teknikken i seg selv, men det man skal gjøre i løpet av et møte. Det er avgjørende at teknikken virker, men man er også avhengig av en god møteleder som er godt forberedt. Strategiske prosesser, utfor- Bruksområder ming av forretningsideer, markedsanalyse, produktanalyse, SWOT-analyse (styrke, svakhet, muligheter og trusler), risikoanalyse, analyse av og valg mellom ﬂ ere alternativer.

Nye ideer for gamle Tvedestrand

Tvedestrand kommune trom- uten at andre så hva de skrev. Ved met sammen folk til elektronisk å lese andres forslag, ble du trig- get videre i prosessen. Syntes du møte da de skulle få opp ideer noe var dumt, kunne du kommen- til utvikling av gamle Tvede- tere det, uten at noen visste at det strand sentrum. var din kommentar. Diskusjonen gikk friere enn den pleier, selv om De brukte to dager på prosessen. det var helt stille i rommet. Dag én var en tradisjonell gjen- – Er det noen ulemper? nomgang av alt som allerede fan- – Nei, jeg tror ikke det. Det er tes av planer, men en ryddig prosess, og du unngår at på dag to inn- brautende personer legger beslag kalte næringssjef på tid. Her får de beskjedne sagt MADS OPPE- like mye som høvdingene. Dess- GÅRD (bildet) sty- uten er det aktivt, alle er med hele ret i Tvedestrand tiden. sentrumsforen- Tvedestrand kommune fi kk ing, alle gruppe- inn fl ere hundre forslag i proses- lederne fra de politiske partiene, sen. De mest populære forslagene en del byråkrater og redaktøren i ble silt ut ved hjelp av elektronisk Tvedestrandposten til elektronisk votering. Denne voteringen ble møte. avgjørende i forhold til hvilke til- – Vi var 18 personer, og da vi tak som faktisk ble gjennomført. var ferdige med møtet hadde vi Handelen i byen skulle styrkes. Eksperter diskuterer EU-prosjektet HySociety, hvordan fremme bruken av hydrogen i Europa, ved hjelp av bærbare pc-er og et gruppebeslutningssystem i Trondheim. prioritert tiltak på fl ere forskjel- En næringshage skulle etableres. lige områder, sier Oppegård, som Det skulle gjøres noe med byens – Det er ikke noe godt verktøy Alt som foregår på møtet blir elektronisk møte er at man får var godt fornøyd med arbeidsfor- fysiske og estetiske uttrykk. Tve- for folk som ikke er i stand til å automatisk overført til i en slutt- mer gjort. Jo mer en kommuni- men. Han har erfart at den typen destrand som Bokby ved Skager- bruke en pc. Jeg har opplevd å ha rapport. Rapporten inneholder serer seg imellom, jo mer tid går møter ofte kan ta fl ere dager, og rak var et prosjekt som skulle deltagere som hadde problemer innlegg, kommentarer til innlegg det. Skal man bare kommunisere anslår at de i hvert fall sparte inn styrkes. med å delta i prosessen fordi de og prioriteringer som er kommet muntlig, blir idémøter ineffektive, en hel dag ved å bruke elektronisk – Vi hadde fi re millioner kro- aldri hadde jobbet med data. fram ved votering og analyser. sier Stevenson. møteform. ner og måtte prioritere. I løpet av Erfaringen er imidlertid at Ingen idéer «forsvinner» i refe- – Jeg tror imidlertid at den – Hvilke fordeler ser du ved å møtet var prioriteringene gjort, og brukergrensesnittet ikke volder ratet, og man kan dokumentere fysisk nærhet ved disse møtene jobbe slik? dermed var det ikke så komplisert bry for dem som har jobbet med prosessen ved behov. er viktig. Folk føler av at de er – Det var effektivt og inspire- for meg å lage prosjektplan i etter- pc tidligere. – Den største fordelen med et sammen om prosessen. rende. Alle fi kk jobbe med sitt, kant, sier Oppegård. 30 NR. 36 – FREDAG 15. OKTOBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE FOTO: FOTO: SCANPIX Billige ledere – dyre ansatte Uenige om ledergruppen

Norske direktører kommer på 30. plass på listen over Toppledere er langt mer optimistiske enn sine underordnede nesten 50 land hvor direktører tjener mest, bak Polen, lederkolleger i synet på hvordan ledergruppen fungerer, viser en men foran Sør-Korea. På den annen side er arbeids- undersøkelse fra Ledernes Hovedorganisation. kraften her i landet verdens dyreste. Arbeidskraften Den danske undersøkelsen viser at lederne som jobber nær i Norge er Det er den internasjonale handelshøyskolen IMD i verdens medarbeiderne, er langt mer skeptiske enn toppsjefene i sin Sveit som har undersøkt kostnadsnivået på ledere og dyreste. vurdering av samarbeidet i ledergruppen. Mens 84 prosent av arbeidskraft i nesten 50 land. For lederlønningene er topplederne mener at samarbeidet i ledergruppen i deres bedrift det bedrifter med over 2 milliarder kroner i omsetning i «høy grad» er godt, er det bare 41 prosent av førstelinjelederne som er med på målingen. Her er det Sveits, USA og som mener det samme. Sverige som topper listen. Kilde: www.lederne.dk «Kroppsspråket påvirker arbeidsmiljøet»

Derfor bok . . . i langt større grad enn de liker å innrømme. Av og til er påvirk- Live Bressendorf Lindseth: ningskraften så sterk at den «Vil man overstyrer sunn fornuft, til diagnostisere et Jeg og med i situasjoner der intellektet defi nitivt burde arbeidsmiljø og ta ser det fått råde grunnen alene. pulsen på samspillet Senere i etterpåklokska- på deg pens klare lys, kan de riste i et team, skal man Slik forstår du på hodet og spørre seg selv studere de ansattes kroppsspråk hvordan i all verden deres vurderingsevne kunne være (Cappelen 2004, kroppsspråk.» så fraværende. Tre velkjente 172 sider) situasjoner enhver leder opple- ■ Under denne vignetten ver titt og ofte bekrefter hvilken får forfattere muligheten til vesentlig rolle kroppsspråkssprå- å fortelle om bakgrunnen ket spiller for utfallet: presenta- roppsspråket er ofte vårt for boken, formidle et viktig sjon av et hvilket som helst tema sterkeste virkemiddel og anliggende eller formulere eller gjøremål, tilbakemelding Kvår viktigste veiviser i bokens hovedbudskap. til medarbeidere og vedlikehold sosiale situasjoner, arbeidslivet av team. inkludert. Biologien har utstyrt oss med evnen til å sende og i det store intet, undret oss over Presentasjoner – gjesp motta kroppsspråkssignaler, og et fornærmet oppsyn, eller har eller fyrverkeri? de utgjør så mye irritert oss over å ha blitt møtt Vellykket kommunikasjon er som 90 prosent med en kald skulder? Og hva mer enn velvalgte formulerin- av påvirknings- med alle de gode stundene da ger. Av og til kan vi bli forundret En leder kan være ordrik og velartikulert, men oppførsel og kroppsspråk kan allikevel avspore mottakerne så mye at de har vanskeligheter med å konsentrere seg om det som blir sagt. kraften når vi vi har opplevd å bli varmet av over hvor liten gjennomslags- sine innlegg verbalt, og sørger vilje til selvinnsikt. Det gir farge snakker ansikt et vennlig smil? Noen ganger kraft ord kan ha, ikke bare på for detaljert powerpoint-garni- til en ellers grå aura. til ansikt med er signalene knapt synlige med tomannshånd, men også i større tyr. Men de bruker minimalt en annen. Vi det blotte øyet, andre ganger er fora. En leder kan være ordrik med tid på å gjennomgå med Tilbakemeldinger får bekreftet de øredøvende. Det kommer an og velartikulert, men oppførsel seg selv hvordan stemmen bør Å gi og motta tilbakemeldinger det hver gang vi Live på hvor sterke følelser, intensjo- og kroppsspråk kan allikevel brukes og hvilken utstråling kan være en blandet fornøyelse. blir overrasket Bressendorf ner, holdninger og fordommer avspore mottakerne så mye at de som best tjener deres budskap Det har de fl este erfart. Motta- av uventede Lindseth avsenderen har på det aktuelle har vanskeligheter med å kon- og styrker deres troverdighet. De kere fanges lett av følelsesmes- reaksjoner hos tidspunktet, og i hvilken grad sentrere seg om det som blir sagt nedprioriterer dermed en viktig sig affekt, tilbakemeldingene dem vi prater med, eller hos oss personen klarer å justere seg i eller bli fremført så drepende dimensjon: den gode nonverbale gjelder enten deres måte å være selv. For det er som regel ikke forhold til våre forventninger. kjedelig at medarbeidere knapt kontakten med tilhørerne. eller virke på og rører ofte ved det som er blitt sagt, som har Ledere og medarbeidere som for- orker å engasjere seg. Det meste av kroppens eksistensielle strenger: behovet endret innstillingen, men alle står, behersker og bevisst benyt- I samvær med andre er det språk besørges ubevisst, tenker for å bli akseptert, anerkjent de nonverbale signalene som ter seg av kroppsspråkssignaler, et mål å bli forstått, men for mange, så hvorfor bry seg? De er og føle seg trygg. Bevisst og har truffet oss. Ubevisst tolker vi vil alltid ha et godt forsprang, noen blir egen utstråling eller overbevist om at det ikke nytter å ubevisst fokuserer mottakerne budskap i samsvar med mimikk være sterke drivkrefter og ha mangel på sådan, et betydelig endre sin egen utstråling eller å på kroppsspråket til den som og lar oss programmere deretter. kraftige overbevisningsevner. hinder. Forbausende nok er drive frem et spennende og mål- tilbakemelder for å fi nne ut hva Hvor ofte har vi ikke stusset For det er i arbeidslivet som mange ledere lite opptatt av at rettet kroppsspråk på bestilling. som ligger bak. De er sensible over en leder eller medarbeiders overalt ellers, ledere og med- også kroppsspråket skal virke til Selvfølgelig lar det seg gjøre med for det minste avvikende tegn på ansiktsuttrykk, lurt på hva som arbeidere lar seg infl uere av deres fordel. Når de forbereder en god porsjon tålmodighet, en at tilbakemelderen ikke er vel- kan gjemme seg bak et blikk ut hverandres kroppsspråksignaler seg til møter, skreddersyr de anelse ettertanke og en slump menende, men derimot kanskje opererer ut fra bakenforliggende motiver. Oppgitte blikk og skjeve En håndbok med råd, smil, skeptiske rynker over neseroten og hevede overlepper eksempler og tydelige dreper ethvert forsøk på korrekt retningslinjer til alle, og nøytral fremstilling. Realis- tiske råd med god øyekontakt uansett nivå, som kan og en vennlig, genuin mimikk VI SKAPER MORGENDAGENS LEDERE - I DAG! tenner derimot lyset i mange tenkes å komme tunneler og pumper drivstoff til i medias søkelys. L E D E R 2 0 1 0 lokomotiver. HTTP://WWW.JCN.NO/LEDER2010 Når det skjærer seg med til- Les kritikernes uttalelser på bakemeldinger, er det stort sett www.kompetanse.no/bok! avsenderens feil. Det er spesielt ved korrigeringer, at det fl oker seg. Hvilken leder har ikke opp- ISBN 82-996727-0-8, Arntyr forlag, Kr. 198,- levd å grue seg til en vanskelig Kjøpes i bokhandelen eller på www.kompetanse.no/bok samtale. Og når den endelig skal gjennomføres, tar lederen sats UKEAVISEN LEDELSE – NR. 36 – FREDAG 15. OKTOBER 2004 31

■ Fortell hvorfor du har valgt å dele- Når du har delegert en oppgave, Får sjelden kritikk Slik delegerer du gere til akkurat denne personen. gjelder det at du som sjef ikke Det svenske magasinet Chef har ■ Bruk tid på å forklare medarbei- blander deg borti detaljer uten å ha Toppledere har behov for kritikk, men får det sjelden. utarbeidet en lang liste med råd og deren hva oppgaven går ut på og blitt spurt til råds. Når oppgaven er Årsaken er at for få underordnede tør å kritisere sjefen, vink i tilknytning til delegering av hvorfor den skal gjøres. ferdig utført, bør du og medarbei- noe som igjen kan få alvorlige følger for en virksom- oppgaver. Her er et lite utdrag: ■ Sett et mål og en tidsramme. deren i fellesskap vurdere hvordan het, mener professor Manfred Kets de Vries fra Insead Fortell hva du forventer deg av ■ Spør om medarbeideren trenger dette gikk. Går det galt, ikke skyld i Frankrike. – Mange underordnede er redde for å være den som tar på seg oppgaven. Vær noen form for støtte. på medarbeideren, det er fremdeles ærlige, fordi de frykter represalier. Men hvis en organisa- tydelig, slik at du unngår misforstå- ■ Bli enige om hvordan og når du du som er sjef som har det øverste sjon skal være sunn, skal det være en sunn disrespekt elser. Skriv gjerne ned noen stikkord skal få rapporter underveis. ansvaret. overfor sjefen. De ansatte skal våge å si hva de mener, for deg selv på forhånd, slik at du ■ Gi bare råd hvis du blir spurt. Kilde: chef.se sier Manfred Kets de Vries til det danske magasinet ikke glemmer noe viktig idet du ■ Informér omgivelsene om dele- Ledelse i Dag. overlater oppgaven til noen andre. geringen.

Arbeidsmiljøpris til Hydro

FOTO: KJELL HERSKEDAL/SCANPIX Hydro Projects er tildelt «Kroppsspråket påvirker arbeidsmiljøet» Arbeidsmiljøprisen 2004 for sitt sterke fokus på helse, miljø og

FOTO: NILS BJÅLAND/SCANPIX sikkerhet under gigantutbyggin- gen på Sunndalsøra i Møre og Romsdal. Mens det ble produsert aluminium i den ene enden av elektrolysehallen, var rivnings- arbeidene i full gang i den andre enden. «If Skadeforsikrings Oppdragsleder Anton Husøy (t.v.) fond for premiering av verne- og informasjonsleder Jon Kr. og miljøtiltak i arbeidslivet» har Schnell. tildelt bedriften prisen for den oppmerksomheten helse, miljø Resultatet ble at Hydro satt og sikkerhet fikk under hele sine egne HMS-mål for prosjek- utbyggingen, og for de positive tet, der måltallet var maksimalt ringvirkningene det har skapt, tre fraværsskader per million skriver Arbeidsmiljøsenteret i arbeidstimer. Landsgjennom- en pressemelding. snittet i bygg og anlegg ligger – Nå nærmer prosjektet på circa 20 fraværsskader. I til seks milliarder kroner seg løpet av anleggsperioden på tre slutten med et skadetall langt år og 2,7 millioner arbeidede under det som er vanlig for timer har det bare vært fem per- bransjen. Hydro kunne ikke sonskader, to av dem middels godta et prosjekt med samme alvorlige og de tre andre lettere skadetall som gjennomsnittet i skader. Ingen har fått varige bygg- og anleggsbransjen. Det mén, og samtlige er tilbake i ville betydd mange skader på arbeid igjen. I løpet av de siste de som jobber her og risiko for 219 dagene frem til 1. septem- En leder kan være ordrik og velartikulert, men oppførsel og kroppsspråk kan allikevel avspore mottakerne så mye at de har vanskeligheter med å konsentrere seg om det som blir sagt. dødsulykke i løpet av anleggs- ber 2004 har det ikke vært en og klemmer i vei, men ubehaget hadde hatt bedre selvinnsikt når pen hersker det en kultur som er perioden, sier HMS-leder eneste personskade. han eller hun føler, står skrevet det gjelder eget kroppsspråk og kjent, akseptert og internalisert, Karsten Boe. [email protected] med store fete typer over hele forstått medarbeidernes på et en kultur som omfatter kom- kroppen: et irritert og lidende tidligere stadium, for kropps- munikasjonssystemet. Derfor uttrykk rundt øynene, knapt språket er empatiens talerør. holder det med ørsmå signaler øyekontakt med mottakeren; Selv korrektiver og vanskelige for å vite hvilke beskjeder de bortvendt sittestilling; armene samtaler kan gjennomføres på formidler. hardt korset over brystet og en en motiverende måte, med posi- Det er alltid en stor utfordring stemme som har forlatt sitt tivt bearbeidet kroppsholdning å få en gruppe, liten eller stor, naturlige toneleie. og mimikk. til å dra sammen i riktig ret- Etter en slik omgang føler ning. Det er i arbeidslivet som mottakeren seg skikkelig skvi- Dynamiske eller i idrettens verden: En leder må, set. Og siden vedkommende trege team? i likhet med en trener, bidra til ikke er en robot, klarer kroppen Vil man diagnostisere et arbeids- fellesskap, kulturbygging og hans eller hennes ikke å skjule miljø og ta pulsen på samspil- mest av alt solide og helst uslåe- det. Det oppfatter lederen straks let i et team, skal man studere lige resultater. Ledere og trenere og overmannes av bondeanger. de ansattes kroppsspråk. Bare som forbigår kroppsspråkets �� Unnskyldninger og bortforkla- øynene alene kan anslå tonen innflytelse på medarbeidere ringer velter frem, det samme på sinnsstemninger fordi våre og utøveres samhandling og gjør underdanige kroppsspråk- øyne og musklene rundt dem ytelse, vingeklipper seg selv. �� signaler. Nakken blir plutse- formidler både følelser, humør Kroppsspråket er et uvurderlig lig noen centimeter kortere og innstilling. hjelpemiddel til å erkjenne reelle �� og haken en anelse fortung. Det sendes ikke så rent få behov og forutsetninger, og et �� Øynene leter febrilsk etter avlas- mikrokunngjøringer rundt om dynamisk verktøy til å oppar- ■�� tende blikkfang og hendene ber i mange team. I velfungerende beide effektive kjøreregler som ■�� om tilgivelse. Da er mottakeren team i likhet med et samspilt tåler perioder med hardkjør og ■�� forsynt og tilliten brutt. idrettslag, er kroppsspråkssig- høyt tidspress. ■�� Vi hadde vært spart for naler alt som skal til for at de ■�� mange misforståelser og konflik- andre i teamet eller laget vet hva AV LIVE BRESSENDORF ■�� ter i arbeidslivet dersom ledere som skal gjøres. Innad i grup- LINDSETH ■�� kjøp årets jjulekort �� tiltil dine ansatte og �� kokontakterntakter �� www.www.frelsesarmeen.no/julekort eller tlf. 51 56 91 40 32 NR. 36 – FREDAG 15. OKTOBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE Spør juristeneSPØR om råd JURISTENE Jurister i NHOs arbeidsretts- avdeling svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis. Postadresse: Ukeavisen Ledelse, �� Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo Margrethe Gerd E-post: [email protected] Husebø Egede Nissen �� OM ARBEIDSRETT �� Det må blant annet ses hen til bedrif- �� Krav om tens størrelse, økonomi, arbeidstakers �� alder, bakgrunnen for yrkeshemmin- �� oppfølgingsplan gen, lengde på ansettelsesforholdet og �� Jeg er leder av en mellomstor bedrift muligheten for å foreta tilpasninger. �� som har en sykmeldt arbeidstaker. Vi Det er på det rene at arbeidsgiver også �� har fått beskjed om å lage en oppfølg- plikter å vurdere omplassering til andre ningsplan for vedkommende, og har stillinger i bedriften. Men plikten etter fått høre at den må utarbeides innen denne bestemmelsen går ikke så langt åtte uker etter at sykmeldingen tok at arbeidsgiver må opprette en ny stil- til. Hva skal en slik oppfølgningsplan ling for en sykmeldt arbeidstaker eller inneholde? foreta ufrivillige forfl ytninger av andre arbeidstakere – det er kun dersom �� SVAR: Det er et krav etter arbeids- det er en ledig stilling vedkommende miljøloven paragraf 13 nr. 4 at det utar- er kvalifi sert for samt kan fungere i at beides en oppfølgningsplan mellom man har plikt til å tilby denne. Jeg vil �� arbeidstaker og arbeidsgiver. Det er i denne saken foreslå at dere i første korrekt at denne må utarbeides innen omgang sammen – kanskje i samar- �� åtte uker etter at sykmeldingen tok til. beid med trygdekontoret og bedrifts- �� En oppfølgningsplan må inneholde legen – vurderer om det er andre �� en vurdering av arbeidstakers arbeids- arbeidsoppgaver den sykmeldte kan oppgaver i bedriften samt arbeids- få, som bedriften har behov for at blir evnen. Av planen skal fremgå aktuelle utført. Man prøver ved et slikt forsøk �� konkrete tiltak for å kunne komme å komme arbeidstaker i møte og man �� tilbake i jobb og som kan utføres på sikrer samtidig en forsvarlig saksbe- �� arbeidsplassen. Eventuelle tiltak med handling, dersom det senere viser bistand fra myndighetene må også seg at vedkommende ikke kan utføre fremkomme. Det trenger ikke å være nødvendig arbeid i bedriften og man �� noen lang utredning – det bør holde å derfor må gå til oppsigelse. skrive en kortfattet plan. Det er viktig mh at man prøver å utarbeide planen sammen med arbeidstaker. Planen kan �� innhentes fra trygdekontoret innen 12 �� uker. Trygdeetaten kan ilegge bedrifter Nekter �� tvangsmulkt dersom oppfølgningspla- �� nen ikke blir utlevert etter forespørsel. merarbeid mh Vi er en bedrift som for tiden er rammet av streik. Det er likevel en rekke uorganiserte som ikke er omfattet, og som således fremdeles er i jobb. �� Finne en Nå nekter de ansatte å påta seg merarbeid, og hevder at de da vil gjøre seg �� annen jobb? skyld i streikebryteri hvis de sier ja til Vi har en arbeidstaker som for tiden mer arbeid. Kan uorganiserte arbeids- er sykmeldt, og har vært det i lengre takerne med rette nekte å påta seg tid. Nå har han fått beskjed om at han merarbeid i forbindelse med en streik? kan friskmeldes – men at han må få �� en annen stilling enn den han har hatt. SVAR: De uorganiserte er forpliktet �� Det er derfor nå reist spørsmål om til å arbeide i sin ordinære stilling. �� vi kan tilrettelegge arbeidsplassen og Begrensningen i hva en ikke-streikende fi nne en annen jobb til arbeidstakeren. kan pålegges går både på omfang og Dette er vi i utgangspunktet positive oppgaver. Jeg har for få opplysninger �� til, problemet er at den stilling den til å svare deg konkret, men det gene- �� sykmeldte ønsker å ha er besatt av relle utgangspunktet er at merarbeid �� en annen. Vi ønsker å ha ham tilbake eller overtid som skyldes streiken kan �� men da får han komme tilbake for å nektes utført. Merarbeid eller overtid �� utføre arbeidsoppgaver det er behov som ikke skyldes streiken kan derimot �� for – vi kan ikke «lage» oppgaver til pålegges. Arbeidstakerne må også �� den sykmeldte som vi ikke trenger. Hva fi nne seg i at det generelt blir mer å �� gjør vi nå ? gjøre i den ordinære arbeidstiden og �� en viss omlegging må arbeidstakerne �� SVAR: Det er på det rene at arbeids- også regne med. Etter NHOs opp- givere «så langt det er mulig», jf. fatning kan en bedrift omdisponere arbeidsmiljøloven paragraf 13 plikter de gjenværende arbeidstakerne, for å tilrettelegge arbeidsplassen for eksempel for å unngå hull i turnus eller arbeidstakeren. Men denne plikten skiftplan. For eksempel kan en vakter som det følger av ordlyden ikke bedrift omdisponere personell fra et ubegrenset – det er kun så langt det oppdrag til et annet og endre turnus- er mulig. Her ligger blant annet en ordninger. begrensning for hvor store kostnader mh en bedrift skal påta seg for at vedkommende skal fungere. Det må her «Et av landets fremste og største fagmiljøer ADVOKATFIRMAET SELMER DA foretas en helhetsvurdering av hvor for arbeidsrett og pensjon» 23 11 65 00 langt bedriften må gå for å tilfredsstille [email protected] www.selmerlaw.com kravet i arbeidsmiljøloven paragraf 13. 95 advokater og rådgivere Kontorer i Oslo og Trondheim [email protected] UKEAVISEN LEDELSE – NR. 36 – FREDAG 15. OKTOBER 2004 33

Nunes sier til Computerworld at utskrifter av e-post- 1. Sørg for at retningslinjer for sikkerhet er godt forankret Ansatte som dokumenter og fakser som ligger fritt tilgjengelig på skrive- i toppledelsen og godt kommunisert til ALLE ansatte ren, og passord som sies høyt over telefon utgjør en større 2. Driv kompetanseheving kontinuerlig sikkerhetsrisiko enn hacking. Det hjelper heller ikke å ha 3. Oppdater sikkerheten kontinuerlig sikkerhetsvakt brukt millioner på teknisk systemsikring hvis en vanlig tyv 4. Antivirusprogramvare må oppdateres automatisk kan spasere inn i lokalet og ta med seg hele serveren. 5. Innfør gode rutiner for passord Hacking er ikke den største sikkerhetstrusselen. – Lær dine brukere å være observante. Hvis de ser noe 6. Ha gode og testede rutiner for sikkerhetskopiering og Alminnelige innbrudd og svindel er en vel så stor fare, som de synes virker uvanlig, få dem til å ta affære. Mange gjenoppretting skandaler er unngått fordi brukerne har vært opplært til å 7. Innfør adgangskontroll skriver Computerworld. følge med, sier Nunes, som sier at en hacker oftere enn 8. Plasser en makuleringsmaskin ved kopimaskin, faks man tror kommer seg inn i systemene gjennom såkalt og skriver Observante ansatte er den beste beskyttelsen en orga- «social engineering». Det vil si at svindlere opptrer falskt 9. Husk at internminnet i skrivere, fakser og kopimaski- nisasjon kan ha mot sikkerhetstrusler, mener ekspert i for å lure til seg nøkkelopplysninger. ner kan tappes it-sikkerhet, John Nunes. Computerworld gir ti gode sikkerhetsråd til bedrifter: 10. Ha adgangskontroll på serverrom KURS- OG KONFERANSE- STEDER ISLAND Kurs, Konferanse og Incentivreiser

For pristilbud og informasjon:

For booking, kontakt vår resepsjon: 22333090 Telefon: 31 29 27 10 • Faks: 31 29 27 15 [email protected]/www.islandia.no Tlf. 22 33 30 90 • Fax 22 33 30 95 Øvre Slottsgt. 5 • N-0157 Oslo E-post: [email protected]

�� HURDALSJØEN �� HOTELL OG KONFERANSESENTER �� Et unikt konferansested * 25 km fra Gardermoen * Profilert kjøkken �� * Trådløst bredbånd * Alle fasiliteter

�� Fri transport for grupper på 20+ �� Se informasjon på www.hurdalsj.no Telefon 63 98 75 00 - Fax 63 98 78 69 Soria Moria Senter for bærekraft Selskaper Vinklubber Representasjoner I unike omgivelser med vår velfylte vinkjeller vegg i vegg er rammen satt for en hyggelig matopplevelse i «Vinrommet». Kontakt oss på tlf. 23 22 25 35 for mer informasjon. Voksenkollveien 60, 0790 OSLO Tlf. 23 22 24 00 • Faks 23 22 24 01 • E-mail: [email protected] 34 NR. 36 – FREDAG 15. OKTOBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: GAMBIT H&K Frykter amerikanske rettstilstander

Europeiske toppledere uttaler økende frykt for at store – Et paradoks i undersøkelsen 93 prosent av topplederne rettstvister skal skade selskape- er at topplederne erkjenner betyd- mener at kunder og forbrukere frykter at amerikanske nes omdømme, sier daglig leder ningen av et godt omdømme og oppfatter selskapets omdømme rettstilstander skal spre Lars Erik Grønntun i Gambit Hill solid corporate governance, men som viktig. 70 prosent av topp- seg til Europa og skade & Knowlton. at de samtidig mener at disse lederne frykter at rettstvister er Totalt frykter syv av ti topp- områdene stjeler mye av toppledel- en alvorlig eller økende trussel selskapenes omdømme. ledere at rettstvister kan bli en sens tid. I tillegg tror hver femte for selskapenes omdømme. 43 alvorlig eller økende trussel for toppleder at trenden kan føre til prosent av de europeiske lederne AV ESPEN ZACHARIASSEN selskapenes omdømme. mindre risikovilje, som igjen kan frykter «amerikanske rettstilstan- [email protected] – Det er ingen tvil om at søks- hindre innovasjon, sier Grønntun. der» i Europa. mål og rettssaker kan skade et Hans erfaring er at de selskapene 26 prosent av selskapene synes Dette kommer frem i undersøkel- selskaps omdømme. Slike saker som har jobbet langsiktig med det er vanskeligere å rekruttere sen Corporate Reputation Watch er ofte omfattet av betydelig medie- omdømme og selskapsledelse styremedlemmer på grunn av økt 2004, som nylig er gjennomført oppmerksomhet. Selv om man høster gode resultater og styrker fokus på styrenes ansvar og plik- blant toppledere i Europa, Nord- blir frikjent i retten, kan omdøm- sin ryggrad med hensyn til risi- ter, og den offentlige granskingen Amerika og Asia. Undersøkelsen met få alvorlige riper i lakken, sier kovilje og nytenkning. av styremedlemmenes uavhen- er utført av det internasjonale Grønntun. gighet. Økt fokus på omdømme PR-nettverket Hill & Knowlton Bedre rekruttering og selskapsledelse vil ifølge topp- og analysesenteret The Economist Paradoks De tre viktigste effektene av et lederne føre til at regler og rutiner Intelligence Unit. Omdømmeforvaltning er blitt en godt omdømme er ifølge topp- følges bedre og at det etableres – 46 prosent av de amerikan- del av selskapenes kommersielle lederne evnen til å rekruttere og bedre systemer for å avsløre brudd ske topplederne har vært i retten plattform, som direkte påvirker beholde dyktige medarbeidere, på disse. Daglig leder Lars Erik Grønntun den siste tiden, mot 24 prosent av omsetning og resultat. Økt inn- økte muligheter for bedre salg og I tillegg gir det mer ansvars- opplever at europeiske ledere de europeiske. Hele 43 prosent sats på disse områdene fører også selskapets evne til å inngå strate- følelse og uavhengighet blant profitterer på sin satsing på godt av de europeiske topplederne til nye utfordringer: giske allianser. styremedlemmer. omdømme, men at de syns det tar for mye tid. – Skjønner ikke alvoret KURS OG KONFERANSER – Oppdragsgivere for toppledere i stat og kommune forstår ofte ikke alvoret i sin oppgave, mener Ted Hanisch. – I stedet for å gi full støtte til lederen når det blåser motvind, vender de kappen etter vinden og lar ham eller henne stå alene igjen uten beskyttelse, skriver Hanisch på kommentarplass i Kapital. Han er arbeidende Makani & NLP Huset styreformann i Personalhuset og tidligere arbeidsdirektør. - internasjonalt HR Akademi Han sikter til konflikten hos Avinor, pensjonsstriden ved Rikshos- pitalet/Radiumhospitalet og avgangen av mange rådmenn i norske Makani & NLP Huset er et HR Akademi med avdelinger i København kommuner. og Oslo, som tilbyr kurs, utdannelser og konsulentytelser av høy kvalitet Hanisch setter spørsmålstegn til alle som er interessert i å forbedre sine kvalifi kasjoner innen for kom- ved at styreleder Anders Talleraas munikasjon, motivasjon, (selv)ledelse m.m. i Avinor setter i verk gransking når de ansatte klager på arbeidsmiljø Hva er NLP? og samarbeidsvansker. Hanisch mener det er feil av styrelederen NLP står for Nevro Lingvistisk Psykologi, og handler om å gi uttrykk for bare litt tillit til hvordan våre tanker påvirker vår kommunikasjon og våre direktøren han har satt til å lede handlinger. NLP inneholder en gullgruve av verktøy til bl.a. Avinor. I stedet skulle Talleraas å forbedre sin kommunikasjon, og til å påvirke sin egne tan- Ted Hanisch tror oppdragsgiverne bedt direktør Randi Flesland og ker og dermed sine resultater. Man kan således bli bedre svekker mulighetene til å finne flere gode ledere på lang sikt. fagforeningene drøfte sakene seg til å lede seg selv og påvirke sin egen indre tilstand - og imellom. dermed bli bedre til å lede andre. Ved fusjonen mellom Rikshospitalet og Radiumhospitalet har stør- relsen på ledernes pensjoner kommet på den politiske dagsordenen. Her får direktør Åge Danielsen krav om å si fra seg en gunstig pen- Åpne kurs og utdannelser sjonsavtale eller si farvel til toppjobben. Han får sin personalsak og sitt . Presentasjonsteknikk - kurs for ledere og andre som kandidatur til den nye felles direktørstillingen brettet ut i mediene, noe ønsker å bli bedre til å lage gode presentasjoner. Fokus Hanisch mener er lite hyggelig. på utvikling av sterke sider. I kommunene setter rådmennene opp budsjettforslag som holder 3 dager + individuell coaching, start i januar 05 vann. Kuttene er upopulære, og politikerne skrur opp skatteanslagene . Kommunikasjon og selvledelse - utdannelse til for å kunne kutte mindre uten å lage underskudd. Resultatet er like- NLP Practitioner over 5 moduler. vel underskudd i regnskapet, og da er det gjerne rådmannen som får Kursstart 21.-23. januar i Oslo skylden. Hanisch mener det er feil av oppdragsgiverne på denne måten å satse kortsiktig og enkelt. Interne kurs - foredrag - coaching – Det svekker muligheten til å finne flere gode ledere til offentlige Vi tilbyr interne kurs, utdannelser og særdeles effektiv virksomheter på lang sikt, mener han. gruppecoaching etter avtale. Ring oss for å avtale et uforpliktende møte.

Nektes å snakke med LO Informasjon og program Ring på tlf. 22 32 70 00 (daglig 10-14) eller mail etter Sjefen for Gate Gourmet brøt seg inn på fagforeningens pc. Nå blir han den første direktøren som fratas retten til å forhandle program på [email protected]. med de tillitsvalgte. Adresse: Makani & NLP Huset, Wergelandsveien 5, Oslo. Hovedavtalen mellom LO og NHO har en bestemmelse som Les mer på www.nlphuset.com åpner for at arbeidstakerne kan kreve at arbeidsgivers represen- tant ikke kan forhandle med arbeidstakerne hvis vedkommende gjør seg skyldig i grovt brudd på Hovedavtalen. Dette var tilfellet Makani & NLP Huset da Gate Gourmet-direktør Niels G. Pettersen sa opp den tillits- - neste skritt valgte på dagen, geleidet ham ut og deretter hentet ut informasjon fra fagforeningens pc. Oppsigelsen av fagforeningslederen er nå trukket tilbake, skriver Dagens Næringsliv. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 36 – FREDAG 15. OKTOBER 2004 35

KURS OG KONFERANSER Kurs for deg som vil bli en bedre leder

HR-lederens HR Akademiet - en fleksibel strategiske fokus 19.- 20. okt. utdanning innen ledelse og Konflikthåndtering 19.-20. okt. personal. Se www.hrnorge.no for mer Coaching for ledere 27.-28. okt. informasjon. �� Endringsprosesser 1. - 2.nov. Grunnkurs i coaching 1. - 2. nov. Mer informasjon om kursene �� og påmelding finner du på Kompetanseutvikling i www.hrnorge.no. �� endring 9. - 10. nov. Ønsker du kurskatalogen �� Personlig utvikling for tilsendt ring oss på �� ledere 23.- 25. nov. telefon 22 11 11 22. �� Retorikk 24.- 25. nov. �� Måleverktøy for personal �� HR Norge er medlemsorganisa- og HR-funksjonen 30. nov.- 1. des. sjonen for alle som arbeider med �� fagområdene personal,organisasjon, �� Rekruttering og intervjuteknikk del 2 1. - 2.des. ledelse- og kompetanseutvikling. �� Vi har 1500 individuelle- og bedrifts- �� Medarbeidersamtalen 8. - 9.des. medlemmer innen privat og offentlig �� sektor. HR Norges viktigste oppgaver Påbyggningskurs i �� er å tilby kompetanse og nettverk coaching 8. - 9. des. gjennom rådgiving, kurs, konfer- �� Ledelsespsykologi 13.-15.des. anser og forum, samt gi oppdaterte �� nyheter om trender og utvikling Grunnkurs i coaching 14.-15. des. innen HR-faget. �� frokostseminar 2. NOVEMBER 2004

På tide Corporate Governance med - de nye reglene om eierstyring og ledelseskontroll juridisk påfyll FOREDRAGSHOLDERE: Advokat Knut Boye, Simonsen Føyen Advokatfirma og Øyvind Thorsby, PricewaterhouseCoopers.

TID: 2. november 2004 kl. 0830 - 1000.

? TED S : CJ Hambros plass 2 D, 10. etasje, Oslo.

FOR PÅMELDING: Kontakt Mette G. Bråthen, tlf.: 21 95 55 58, eventuelt via e-mail [email protected]

Seminaret er kostnadsfritt. Enkel servering.

www.simonsenfoyen.no 36 NR. 36 – FREDAG 15. OKTOBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE

4JENS ULLTVEIT-MOE, industrieier og tidligere 4ODD BONDEVIK, biskop i Møre, mener norske NHO-president, sier til Dagens Næringsliv at det å kirkeledere tjener for godt, og bør gå ned i lønn. bli milliardær egentlig ikke er så vanskelig. Han er Verdens Gang kan fortelle at tre norske kirkeledere Jens Ulltveit-Moe bare «nesten-milliardær» ifølge skattelistene, med en tjener over millionen. Biskop Gunnar Stålsett, synes det er lett. formue på 768 millioner kroner og en inntekt på 96, Levende Ord-sjef Enevald Flåten og Glenn Ras- FOTO: PAAL AUDESTAD/SCANPIX PAAL FOTO: men verdien av eiendelene hans er i virkeligheten langt mussen i Skjærgårdskirka tjente alle mellom 1,1 og større. Til DN sier han at det ikke var så vanskelig å se 1,3 millioner kroner i fjor. Bondevik, som selv står verdien av å skifte fokus fra olje- og gassrettet meka- oppført med 600 000 i ligningen for 2003, mener nisk industri til skjermet sektor, noe som har bidratt de alle har mer enn de har behov for, og gjerne kan til hans store formue. Han solgte Umoe Olje og Gass klare seg med litt mindre. Stålsett betalte mest i 2000, og kjøpte seg opp i blant annet catering og skatt av de kirkelederne avisen lister opp, nærmere restaurantnæringen. Odd Bondevik bestemt 606 000 kroner. LEDERE I FARTEN vil ned i lønn. FOTO: LINE MØLLER/SCANPIX Raushetsgeneralen

ra søndag skal Norge bli et rausere sted for alle Håndfl aten stryker de lyse skjeggstubbene. som til en hver tid ikke oppfyller våre strenge Tor Øystein Vaaland – Men jeg tror jeg tåler å høre hva det enn skal Fkrav til vellykkethet. Det er ambisjonen til Tor være uten å kjenne trang til å ville straffe noen. Jeg Øystein Vaaland, generalsekretær i Rådet for psy- Stilling: Generalsekretær i Rådet for tror jeg kan tåle det meste. Men jeg er sårbar på kisk helse. psykisk helse. urent spill. – Ja, det er vår ambisjon. Intet mindre, sier Tor Øystein Vaaland og innrømmer glatt at det gjør ham Alder: 44 år. Ikke profi tt litt svett. Familie: Gift, en gutt på 9 år. I Rådet for psykisk helse er det snaut 20 ansatte. – Men vi har sagt og ment at det er like viktig Det er oversiktlig, og Vaaland skryter av dyktige å utfordre det norske folk på egne holdninger til Oppvekst: Stavanger. avdelingsledere. I tre og et halvt år har han hatt stil- hverandre, som å få et godt innsamlingsresultat. Bosted: Bekkestua i Bærum. lingen. Det ville være en for- Utdannelse: Teolog. – Det økonomiske tar altfor mye tid. sømmelse hvis pengene Sukket er hørbart, men samtidig ser han også her var den eneste effekten Karrièreglimt: Journalist i NRK, ett år muligheter i forbindelse med tv-aksjonen. LEDERSPEILET av denne aksjonen. Vi vil som nyhetsredaktør i Nationen, prest på – Jeg har et virkelig ønske om å komme i kontakt også få fram litt selvran- Ringsaker og Generalsekretær i Rådet for med næringslivet, få laget økonomiske avtaler som sakelse gjennom egen- gjør at vi kan få utrettet mer. Det vi jobber for å bedre «Jeg er takknemlig for ikke å ha et refl eksjon, uten at det psykisk helse de siste tre årene. er jo i høyeste grad aktuelt for arbeidslivet! Men som styre i nakken som skal levere profi tt skal være moralisme. Energikilder: Fotball! I form av eget spill, en humanistisk organisasjon er vi i miniklassen og Pengene skal brukes til trener for Haslums IL 9-årslag og ikke avhengig av litt blest for å bli lagt merke til. til stadig grådigere eiere.» å skape tiltak for men- De innsamlede midlene går til Rådet for psykisk nesker som erfarer stig- minst tilskuer. Heia Viking! Æresmedlem helse og Kirkens Bymisjon, men ikke til drift. De matiserende atferd, som i Crystal Palaces skandinaviske suppor- går til nye, konkrete tiltak. opplever at det ikke er Også Rådet for psykisk helse har gjennomgått en likeverd, forklarer Vaa- terklubb – stiftet av ham selv. økonomisk hestekur. Vaaland skryter av de ansattes Marit land. Engasjerer mest akkurat nå: Tv-aksjo- lojalitet i den forbindelse. Rasten I forkant av aksjonen – Men, sier Tor Øystein Vaaland gutteaktig – det [email protected] nen «Hjerterom» som går av stabelen har det vært holdt mange er også deilig ikke å skulle tjene en krone! Vi skal «Gjestebud» rundt om i landet der mennesker som søndag 17. oktober, et samarbeid mellom bygge opp en litt større egenkapital, ellers skal vi ellers ikke naturlig treffes, har møtt hverandre og Rådet for psykisk helse, Kirkens Bymisjon bruke hver krone for at det skal bli lettere å leve erfart at det som er fremmed ikke er farlig. Svært og NRK. med psykiske lidelser. Det er det som legitimerer hyggelige og spennende erfaringer er gjort. den kommersielle delen av aktiviteten vår. Og jeg er takknemlig for ikke å ha et styre i nakken som skal Raushet levere profi tt til stadig grådigere eiere. – Hva er det med rausheten? for meg å løse denne saken, forteller den tidligere – Er det andre forskjeller på å lede en ideell organisa- – Raushet gir oss en mulighet for selvutfoldelse journalisten. sjon og en bedrift? som ikke blir en egotrip. En selvutfoldelse sammen I god bibelsk «det du vil at andre skal gjøre mot – Mange av de søkerne vi får til stillinger gir med andre i åpne, fordomsfrie møter. Mennesker deg»-ånd, snakker han i et overkommelig tempo for uttrykk for at de ønsker å jobbe med noe menings- blir til i møte med andre. Den tyske teologen Jür- journalistblokka. Han har vent seg til å være på den bærende. At man er til for noe større enn en selv. gen Moltmann sier «den høye himmel og den åpne andre siden av bordet, samtidig som han innrøm- horisont symboliserer skaperverkets overskudd av mer en viss uro for spørsmålene angående ledelse. Tydelig leder ubrukte potensialer.» Det lyder vakkert, ikke sant? Alt om kårene for psykisk helse, kommunebudsjet- – Når fi kk du sist ros? kommer det fra den forhenværende presten med en tering eller helseministere er grei skuring. – På telefon for en halv time siden … og av de antydning til Stavangerpreget salvelse i stemmen. ansatte på kontoret i morges. De hadde hørt meg – Disse ubrukte potensialene er ikke der for at vi Medmenneske på radioen i helgen. skal dyrke oss selv. De er der for at vi skal få et bedre – Hva er best ved å være leder? – Hva gjør anerkjennelse med deg? liv og et bedre samfunn. Raushet er viktig. Den gir Skuldrene går ett hakk ned. – Jeg er avhengig av den, svarer han resolutt. – Vi oss et helere liv, et sunnere liv, sammen med men- – Det er å få være en som står for noe. Kunne er mennesker alle sammen og det gjelder på alle nesker vi er glad i. sette et slags stempel på – og levendegjøre noe. I nivåer. Anerkjennelse er et grunnleggende behov – Kan sjefer tillate seg å være rause? lederrollen er jeg et medmenneske. Det er min hold- som skal dekkes. Samtidig er jeg ikke så indrestyrt – Kan de ikke tillate seg det? Visst er det situa- ning til å det å lede, det ligger nokså integrert i meg. som jeg skulle ønske jeg var, selv om jeg er min sjoner der det trengs å sette foten ned, men ellers … Det er morsomt å lede mennesker, samtidig som det sterkeste kritiker i forhold til å være perfekt. Skyg- Forresten er sjefen gått ut på dato. Det er leder man er vanskelig og noe jeg har stor respekt for. gesiden av dette er at jeg blir for opptatt av å se meg må være, og er man leder er man samtidig i en egen- – Fordi? selv. Det kan gi seg utslag i at jeg ikke i tilstrekkelig prosess, og i åpne prosesser med dem man leder. – Det er så viktig at den enkelte ansatte erfarer grad ser mine ansatte. Jeg har gjennomført et lederutviklingsprogram i ansvarsfølelsen og får muligheten til å utvikle sine – Har du selv hatt en sjef som har gjort spesielt inn- Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon egne arbeidsoppgaver. Min rolle er å være en støtte- trykk på deg? (HSH) der man løftet opp et menneskesyn i ledelse spiller – lede – ikke detaljstyre. Både ha en totalover- Den taleføre generalen ber om time-out. Bøyer som ga meg mye tilbake. En ting er saker jeg som sikt og nok innsikt i den enkelte ansattes oppgaver nakken bakover og lar blikket bevege seg bakover i leder skal løse, men det viktigste er hvordan det er til å kunne være på nett. Det er vanskelig. tid. Så kremter han. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 36 – FREDAG 15. OKTOBER 2004 37 Elin Ørjasæter 4SVEN OPPE- har fått nok. 4ELIN 4UNNI STEINSMO, GAARD, stedfortre- ØRJASÆTER, konserndirektør i Sin- dende generalsekre- hodejeger, tef, blir ny konsernsjef tær i Det Lutherske selger konsu- samme sted. Hun var Verdensforbund, er lentselskapet og også aktuell for to år FOTO: TOR RICHARDSEN/SCANPIXTORFOTO: Gunnar den nordmannen blir personaldi- siden. Hun har doktor- Stålsett som har den mest rektør i forlaget grad i materialteknologi tjener fremskutte posisjo- Damm. – Jeg og har blant annet vært mest. nen i internasjonalt har elsket denne forskningsdirektør i Sin- kirkeliv. 136 av ver- jobben, men nå tef fra 1997 til 2003. dens lutherske kirker har jeg fått nok, Denne gang – i 76 land – er med i sier hun. er det Unni organisasjonen. Steinsmos tur.

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK FOTO: SINTEF FOTO: MARITFOTO: RASTEN

Større hjerterom og mer selvreﬂeksjon er gevinster Tor Øystein Vaaland ønsker fra årets tv-aksjon.

– Einar Førde. Han var ikke min nærmeste leder, for selv å føle seg «oppegående»? åpenhet rundt psykisk sykdom. Temaet lever nå i men jeg var i NRK i nesten hele hans periode, en – Kan dette også gjelde ledere? det offentlige ordskifte. – Men det er ikke blitt lettere periode med sterk endring, motstand og til og med – Selvfølgelig! Og jeg har sikkert gjort det selv når det plutselig dreier seg om en selv. Når det er streik. Men han hadde en retning på sitt lederskap tusen ganger! vanskelig å stå opp, når en kjenner angsten komme som var så tydelig. Det gikk an å være i mot, uten at Tor Øystein Vaaland slår de lange armene sine krypende, da er isolasjon en vanlig strategi. det var farlig. Han kombinerte de store visjoner med ut i luften, men uten frykt for om det skulle single – Den største motstanden mot endring ligger i det kneggende nære og de infame kommentarene. i en glassvegg eller to. trangen til å gjøre som vi pleier. Det er en virkelig Det var storartet. – Jeg er fullstendig klar over at det er risikofylt lederutfordring nå for faglige fellesskap å dele sin Igjen en liten pause. Så kommer det lavmælt. «I lederrollen å tale slik i store bokstaver, men desto viktigere er kompetanse, komme seg ut og ikke minst ta i bruk – Jeg har ham med meg i livet mitt. er jeg et det å snakke om disse tingene! For jeg tror det er brukernes egenkompetanse, hevder Vaaland. mye mestringsstrategi fra lederens side som ligger «Du er din ytelse» medmenneske. i de små signalene, de små ordene, som skyver de Lytte Tor Øystein Vaaland er skremt over at dagens sam- Det er min ansatte ned slik at en gir seg selv opplevelsen av å – Hvis det banker på lederdøren en dag og en ansatt funn ensidig kommuniserer at «du er din ytelse.» være viktigst, best og størst. Jo visst er det ensomt å kommer og kjenner seg som en askehaug. Hvordan bør – På en reklame fra Ikea står det: Sov bedre – yt holdning til å det være leder, men det er ingen unnskyldning! en leder takle en slik situasjon? 20 prosent mer! Hensikten med hvilen er altså å å lede, det ligger – Hvilken strategi bruker du selv? – Det viktigste er ikke å begynne å svare og være enda litt sterkere, enda mer arbeidsfør. Jeg – Da snakker jeg med min kone. Og så er jeg så forklare, men vedstå seg sin egen usikkerhet og synes det er trist hvis våre ubrukte potensialer skal nokså integrert heldig å ha en coach og gode venner. Dette er nød- redsel for det som skal komme. Prøv å romme det brukes til å forbedre bunnlinjen, slite oss ut – og i meg.» vendige lufteluker. Jeg er avhengig av dem. som kommer uten å evaluere det. La det få komme ødelegge våre familier. fram som det uttrykk det er fra et menneske som For en noen uker siden ﬁkk Vaaland en pris. I tak- Motstand mot endring sannsynligvis vet sitt eget beste selv – i alle fall ketalen, som ble holdt på Modum Bad, påpekte han I forkant av aksjonen har han jobbet mye. Og han etter hvert. Jeg tror vi som ledere tenker at vi må at en falsk, men levende verdi ved siden av «ytelse» merker at det koster. ha svar og løsninger, men det beste er å lytte og er «oppegående». Han utfordret helsepersonellet – I det hele tatt, det koster å avlevere. Men det er stille medmenneskelige og åpne spørsmål. Dette er ved å sette spørsmålstegn ved om de har et behov en kostnad det er lett å glemme, innrømmer han. ikke tidspunktet for å være verken handlings- eller for å se på den de skal hjelpe som «nedeliggende» Alle avleveringene har trolig bidratt til større løsningsorientert. ��

��

�� ■�� ■�� ■�� ■��

�� UKEAVISEN LEDELSE – NR. 36 – FREDAG 15. OKTOBER 2004 39 MER ENN JOBBEN Av JOHAN VELTEN Folk som er monomantopptatt av jobben, blir Forfatter og rådgiver. Driver ﬁ rmaet Teamwork OU AS. E-post: [email protected] kjedelige å ha med å gjøre. www.teamwork.no

Savnet av å bli sett av far eller mor kan føre til at En endeløs Å BLI SETT man leter videre i arbeidslivet etter noen som kan tilfredsstille dette savnet. Man anstrenger seg til det ytterste for å bli sett og få den bekreftelsen man trenger på at man duger. Behovet for «å bli oppdaget» av kjedereaksjon? sine overordnede blir en sterk drivkraft, og den beste måten å bli oppdaget på er å skape resultater. Ikke noe er mer egnet til å skape positiv oppmerksomhet fra

FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX FOTO: LISE overordnede enn nettopp dette. Når man Når resultatene er bedre enn forventet kan man få et øyeblikks snakker med opplevelse av å være elsket. Dette kan være noe av grun- folk som er Vi bør nen til at mange ender opp med « omprioritere å satse så sterkt i arbeidslivet at privatlivet blir lidende. Det er på utslitte og føler deler av livet, jobben man får den etterlengtede bekreftelsen på at man duger. slik at det Det kan bli lange dager av slikt. seg kronisk å tilfredsstille I verste fall blir man så opptatt familiens og med jobben at man ikke er til slitne, er det stede i sitt eget liv. barnas behov Hva gjør det med påfallende blir en viktig I RING våre egne barn prioritet. (eller barnebarn)? Dette kan bli en nærmest endeløs kjedereak- ofte folk som sjon. Midt i det at man søker å bli sett og få den anerkjennelse er sine egne i arbeidslivet som man ikke ﬁ kk fra foreldrene, får man så lite tid til overs for egne barn at de også slavedrivere. blir gående gjennom livet med et Det er ikke de kravene som stilles til dem fra virksomheten eller de overord- udekket behov for anerkjennelse fra sin far eller mor. Dermed er ringen slut- nede som har ført til at de har tømt seg helt for krefter. Det er heller de kra- tet. En endeløs kjedereaksjon fra generasjon til generasjon, på rastløs søken vene de stiller til seg selv. Selvinstruksjoner som krever den totale ansvarlighet etter å bli sett og få fortjent anerkjennelse. og den totale tilstrekkelighet fører, før eller siden, til at man forstrekker seg. Jeg tror vi har kommet til et punkt hvor vi I blant kan man se at dette er mønstre som har fulgt BARNAS BEHOV bør bryte trenden. Vi bør omprioritere deler MØNSTRE dem, nærmest hele livet. De har alltid stilt opp, tatt av livet, slik at det å tilfredsstille familiens og barnas behov blir en viktig prioritet. ansvar og vært voksen. Det er også vanlig at at de ikke har fått særlig mye Jeg tror at det også vil gjøre oss til bedre ledere. Folk som er monomant opptatt anerkjennelse for den de har vært og det de har gjort. Kanskje er det nettopp av jobben og som ikke har noe perspektiv på andre sider av tilværelsen, blir så savnet av å bli sett og få fortjent anerkjennelse som er drivkraften? kjedelige å ha med å gjøre at det i seg selv kan tappe omgivelsene for energi.

�� ■�� ■��

�� Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 265 Økern, 0510 Oslo

REDAKSJON OG ANNONSE: SIDEN SIST Telefaks 22 31 02 15 Telefon 22 31 02 10 UKENS MINILEDER: E-post [email protected] Stein Erik Hagen ﬁ kk 2 milliarder kroner mindre for ICA-aksjene sine enn han hadde krevd, og ABONNEMENT: sier han ikke er deprimert eller skuffet. Når Telefon 23 33 91 80 man har milliarder nok, blir det vel surere å Telefaks 23 33 91 51 komme hjem neste uke uten elg. E-post [email protected]

UKENS BEHOV: UKENS MASSASJE: Jeg har behov for å diskutere litt med Senterpartiets forslag om FOTO: STR/SCANPIX FOTO: meg selv. nullsats på matvarer vil SV-leder Kristin Halvorsen aldri bli vedtatt. Det er et om abortforslag fra Ap-kvinner, rent demonstrasjonssfor- til Vårt Land slag. Litt høstmassasje for UKENS NEK: bøndene. I ni av ti tilfeller er en refl ektert mann å Et like dårlig momsforslag foretrekke fremfor et nek av en kvinne. som å ha egne momssatser for sjokolade og Coca-Cola. Kulturredaktør Cathrine Sandnes i Dagsavisen kommenterer at Skatteetaten sier de nå virkelig vil gå i dybden for å fi nne de store fi skene som Trygve Hegnar hundreårs panelet til Norge 2005 i Finansavisen klarer å slippe unna og havner på listene over nullskatteytere. består kun av kvinner

Skremt av – Men det Bokorm i de sene nattetimer FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX FOTO: BJØRN var ikke – Han virker trett. Han virker kan han stå opp og gå tur med desidert lite meningen smørblid Siv å skremme sulten også, det rumler i magen grønlandshunden Trulte før han altetende. dere, sier en hans, skriver Liz Buer i Dagens legger seg igjen ved femtiden. Han hører På Stortinget er de vant med å smørblid Siv Næringsliv. Det er magen til En mann med slike egenska- bare på P1, se en amper, hoderystende og Jensen. Bjørn Smith Simonsen, forlags- per er jo den fødte forhandler. leser aviser kontant utgave av Siv Jensen på MAGNARFOTO: KIRKNES/SCANPIX sjef i Pax og formann i Den Det har selvsagt bokhandlerne først om denne tiden av året. Det er slik skaper selvsagt stor usikkerhet. norske Forleggerforening hun merket. Smith Simonsen har natten og det skal være. Men i år sier Frp Det er for godt til å være sant. skriver om. forsøkt å sulte dem til medgjør- ser aldri på at de vil strekke seg lenger enn Dagbladet skriver at regjeringen – Har du spist frokost i dag? lighet og går selvsagt ikke av tv. Det siste noen gang for å få bli med på er regelrett skremt av Siv Jen- spør hun. veien for å komme med smarte programmet et budsjettforlik. Carl I. Hagen sens smilende konstruktivitet. Det har Smith Simonsen ikke forhandlingsutspill til alle døg- han så, var – Vennligst slå av oppfører seg allerede som en Det mangler nå bare at Carl og han forklarer at han kan gå nets tider. Dynastiet den tv-en og gi meg en bok, sier Bjørn hyggelig vaktmester, og en I. Hagen tar en telefon til Kjell dagevis uten mat. Søvn er det Når det gjel- 31. oktober Smith Simonsen. smørblid Siv Jensen vandrer Magne Bondevik og spør om de også så som så med. Han kan der medier, 1983. rundt i Stortinget som en barm- sammen skal ta en kaffe med en jobbe til midnatt for så å sove er Smith Bøker leser han selvsagt hjertig budsjettsamaritan. Dette muslim han liker å snakke med. noen timer. Midt på natten Simonsen massevis av.

– Aksjer er for Det hjalp ikke med visjoner og hårete mål kontoret, har vedtatt at Stabæk ikke ryk- kompli sert for slike på det personlig plan for reklameguru ker ned. som meg, sier Tap og Ingebrigt Steen Jensen i fjor. Det ble null Tap på noen millioner kroner tar nok Ingebrigt i inntekt og null i formue. Steen Jensen med fatning. Men ryker Steen Jensen. – Jeg har erfart at det å tjene penger i Stabæk ut av eliteserien, er vi alvorlig mål- aksjemarket er en krevende øvelse som bekymret for mannen. Da går han neppe egner seg for folk som meg. Van- rett i depresjonen og får garantert lige folk som meg må jobbe for pengene, mer enn nok stoff til en bok som sik- mangel sier han til Dagens Næringsliv. kert blir en ny bestselger. Steen Jensen har tatt en pause fra Dermed kan han fylle Dinamo reklamebyrå og jobber for tiden opp kontoen igjen. Og i Stabæk fotball. Det er så vidt de skimter hvis lykken står ham bi, Ona fyr i tåkehavet. Steen Jensen inn- har også Stabæk innen rømmer at de ligger utsatt til på tabellen, den tid klart å krabbe seg men minner om at de som arbeider på opp i eliteserien igjen.

FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX

Lei av telefonkonferanser med dårlig lyd! Det norsk utviklede systemet Eclipse har tatt utgangspunkt i høy

fleksibilitet og lydkvalitet. www.point2point.no • Eclipse benyttes like gjerne på • For full mobilitet kan Eclipse brukes møterommet som kontoret. sammen med din GSM telefon. • Kan koples til alle typer • Eclipse er eneste systemet i verden telefoner, også trådløse. som er utvidbart med trådløse konferanse-enheter. Prøv den norskproduserte Eclipse gratis. Ta kontakt! PeBeCom AS www.pebecom.no • PeBeCom AS • tel 22 90 65 10 • fax 22 90 65 11 • [email protected]