Gjør Endringer Til Fremskritt

Sannsynligvis • Document Management Norges beste • CRM CRM-system • Websphere Portal 815 48 333 – www.vegasmb.no • Consultants Bedre å være kunde – enklere å være deg A-AVIS FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX FOTO: BJØRN

Jon Fredrik Baksaas 21. JANUAR 2005 NR. 3 – 18. ÅRGANG – LØSSALG KR 25

Heismontørenes streikeleder: TELENOR-SJEFEN – Har makt Mer enn jobben: fordi vi ALT SOM FØR FOTO: DAG HÅKONHELLEVIK DAG FOTO: MÅ FÅ UT SYNERGIER er dyktige FOR KVINNENE? SIDE 6-8 SIDE 34 SIDE 39

Økonomisjefen skal rekke over mye. Slik blir du Frigjør tid for toppsjefen SIDE 24-26 STINE BOSSE: troverdig Ryddesjau på dansk SIDE 12 som leder Mobilen mindre

forpliktende Einar Aadland slår et slag for verdier SIDE 10-11 som rettesnor for lederskap. – I dag er det i altfor stor grad en glatt overﬂ ate EIERSKAP PÅ NORSK som dominerer. En troverdig leder må beherske – EØS-avtalen fører til at både etikken og estetikken, mener han. vi må forholde oss til EUs SIDE 28 LEDERVERKTØY regulering av corporate Einar Aadland er studieleder ved Avdeling governance. for etter- og videreutdanning ved Diakon- hjemmets høgskole i Oslo og aktuell med SIDE 37 boken «Den truverdige leiaren». God hjelpde småSIDE for 30-31 FOTO: BJØRN-EGILFOTO: MIKALSEN

You need an advantage Gjør endringer You need AGRESSO til fremskritt ... For mer informasjon: nå! Tlf. 22 58 85 00 [email protected] Business Information Systems www.agresso.no 2 NR. 3 – FREDAG 21. JANUAR 2005 – UKEAVISEN LEDELSE

17. JANUAR 20054KRISTIN KROHN DEVOLD, forsvarsminister, ﬁ kk denne uken Forsvarets milliardunder- skudd for 2004 i fanget. Lars Søberg, generalinspektør i FOTO: TOR RICHARDSEN/SCANPIXTORFOTO: SISTE UKE Hæren, og Erik Hernes, adm. dir. i Forsvarets logistikkorganisasjon, blir fjernet fra sine stillinger etter overskridel- KJAPP OVERSIKT OVER DET VIKTIGSTE sene. Daglig oppdatering på www.ukeavisenledelse.no MERKEDAG

TALL Streiker mest FOTO: TOR RICHARDSEN/SCANPIX NAVN ARBEIDSLIV4Nordmenn streiker langt mer enn gjennomsnit- 4KNUT ARILD HAREIDE, 1,5 milliarder Det er tet i Europa. Nå er det bare miljøvernminister (KrF), sender den samlede omsetningen Spania og Italia som mister fl ere ut signerte bilder til kvinnelige i kroner for de fem største arbeidsdager i streik enn Norge. fans. – Han opptrer oppsiktsvek- advokatfi rmaene i Norge i Trenden i Europa forøvrig er kende useriøst, sier medierådgi- fjor. Partnerne ble sittende nedgang i antall streikedager. ver Beate Barth-Nossum i Geel- igjen med nesten halvpar- muyden.Kiese. ten. De fem største er Wik- Farlig sparing borg, Thommessen, BA-HR, ARBEIDSLIV4Havarikommisjon- 4KJELL MAGNE BONDEVIK, Wiersholm og Schjødt. en for fl yulykker frykter dårligere statsminister, står historisk svakt sikkerhet i lufttrafi kken etter som statsministerkandidat ved Det er nedbemanning og omstilling Finn Jebsen, Orkla-sjef, innrømmer at han gjorde en tabbe da han ga inngangen til valgåret. Foran de 24 milliarder styret i konsernet manglende informasjon om tilbudsplikten på Elkems den anslåtte størrelsen hos fl yselskapene. datterselskap Sapa. Tilbudsplikten kan koste Orkla 1,8 milliarder kroner. to siste valgene toppet han popu- – i kroner – på det årlige laritetsmålingene, mens han nå internasjonale markedet for Skeptisk til NHO kene er blitt et unødvendig ledd har sunket til bunns, konstaterer opprydding i atomavfall og ARBEIDSLIV4Sjefen for NHOs mellom sykehusene og depar- Dagsavisen. atomanlegg. Aker Kværner største landsforening, Karl ▲ OPPTUR tementet. vil være med i kampen om Nysterud i Teknologibedriftenes 4EINAR GAUSTAD, rådmann i få rydde opp etter Sellafi eld- Landsforening (TBL), mener ▲ De store advokatfi rma- Tvilsomme Larvik, presses ut av jobben av et anlegget i Storbritannia. NHOs lønnspolitikk vil gjøre ene går så det suser. knapt fl ertall i bystyret. Rådman- det vanskeligere å styre lønns- klausuler nens motstandere nekter imid- 1,8 milliarder Krone- veksten. ▲ Hilde Frafjord Johnson ARBEIDSLIV4Arbeidskontrakt- lertid å begrunne den drastiske beløpet Orkla kanskje må kan være aktuell som sjef er med ugyldige konkurranse- avgjørelsen. Heller ikke Gaustad punge ut etter å ha oversett Færre aktive for FNs utviklinsgprogram. klausuler er i økende grad blitt selv har fått noen forklaring, tilbudsplikten som fulgte vanlig, hevder Tove Storrød- melder Kommunal Rapport. i kjølvannet av konsernets sykmeldte ▲ Oljefondet vokser nok til vann i Akademikerne og Dag Elkem-kjøp. Orkla kan nem- ARBEIDSLIV4Tre av fi re kommer å overta hele statsgjelden Kemp i ingeniørforeningen 4WILLIAM lig bli nødt til å legge inn tilbake i jobb etter en periode til Sverige. Nito. NYGAARD, for- tilbud på Elkems dattersel- på aktiv sykmelding. Men bru- lagssjef i Asche- skap Sapa også. ken av aktiv sykmelding går nå Menn dyrest houg, peker ut kraftig ned, viser tall fra Statis- ▲ ARBEIDSLIV4Norske menn på sønnen som sin 500 millioner I kroner tisk sentralbyrå. forretningsreise bruker 25 pro- KNUT FOTO: FALCH/SCANPIX etterfølger. Mads er det verdien av skjulte NEDTUR sent mer penger enn kvinner, Nygaard (36) er utenlandsgevinster og Mat på viser en undersøkelse foretatt adm. dir. i Dags- skattejuks som Oslo fylkes- gründermenyen ▼ Kristin Krohn Devold må av Continental Research på avisen. skattekontor avdekket i fjor. ta ansvar for milliardsprekk oppdrag av Visa. Fylkesskattekontorets offen- INNOVASJON4Stadig fl ere i fjorårets forsvarsbudsjett. 4HILDE FRAFJORD JOHN- siv «Finansprosjektet» har starter bedrift for å selge mat- Kvinner velger fag SON, utviklingsminister, er gitt resultater – nesten uten spesialiteter. Og mange vil ▼ Orkla-ledelsen glemte LEDELSE4Kvinner vil i mindre meget aktuell som ny sjef for oppmerksomhet i mediene. bli torghandlere. Dobbelt så tilbudsplikt på 1,8 mrd. kr. grad enn menn ha lederjobber. FNs utviklingsprogram UNDP. FOTO: FOTO: SCANPIX mange startet opp i 2004 som De er kortere tid i lederjobber Stillingen som sjef for UNDP er i 2003. Det viser tall fra Natio- ▼ Hyperaktive ledere job- og velger i stedet lederutfordrin- en av de absolutte toppjobbene i nens nyskapingsbarometer. ber mer, men gjør mindre. ger. Det er blant konklusjonene verdensorganisasjonen. Aftenposten trekker etter å ha studert sin egen Opinion- 4FINN BERGESEN JR., Thriller om olje undersøkelse og AFFs to år NHO-sjef, gir sin fulle støtte til SAMFUNN4Statoil mener det gamle lederundersøkelse. hvordan Distriktskommisjonen kan være mer olje og gass i Gravide forbigås ønsker å forme distrikts-Norge. de omstridte områdene i den ARBEIDSLIV4En av fem gravide – Apotek like ille Han varsler at NHO vil gå inn for Norge kan – i teorien – overta ETIKK alt sammen. norske delen av Barentshavet. får problemer i arbeidslivet, 4Apotekene forlanger å dele landet inn i regioner. Men uavklart grensestrid med viser Babymedias Mor og barn- samme type rabatter som dag- russerne hindrer tilgang til res- undersøkelse 2005. Mange ligvarekjedene, hevder medisin- 4JAN PETERSEN, utenriksmi- 525 millioner Den sursene. opplever tap av oppgaver, for- leverandører som stadig opple- nister, får god attest fra folket for daglige kroneverdien olje- bigåelse og følelsen av å være ver krav om ulovlige rabatter. håndteringen av fl odbølgekata- fondet øker med hvert Jobber mer – til last. strofen, skriver Dagbladet. Avisen eneste døgn. Forsetter Utrangert på it refererer til en undersøkelse fra økningen vil Norge på 100- gjør mindre – Vekk med SAMFUNN4Økokrim har MMI. årsdagen for løsrivelsen LEDELSE4Det moderne et datasystem fra 1994 til å fra Sverige, 7. juni 2005, ha arbeidslivet skaper fl ere hyper- helseforetakene behandle hvitvaskingsmeldin- 4JACOB STOLT-NIELSEN, nok penger i oljefondet til aktive ledere som jobber mer SAMFUNN4Høyre foreslår å ger. – Vi klarer ikke å få tilstrek- styreleder i verdens største å overta hele den svenske og mer, men utretter mindre og fjerne de regionale helseforeta- kelig riktig og god statistikk ut kjemikalietankrederi Stolt-Niel- statsgjelden. mindre. Det skriver Mandag- kene, bare to år etter at de ble fra den databasen vi har i dag, sen, tror ikke på nye runder i morgen. opprettet. Partiet mener foreta- sier teamleder Else Lund. rettsapparatet i USA i kjølvannet 350 millioner Krone- av anklagene og etterforskningen verdien av Aker Kværners (KILDER: AFTENPOSTEN, DAGENS NÆRINGSLIV, FINANSAVISEN, DAGBLADET, VG, KLASSEKAMPEN, NATIONEN, VÅRT LAND, DAGSAVISEN OG MANDAG MORGEN) om brudd på konkurranselovene. kontrakt for arbeid på USAs omstridte Guantanàmo- BUNNLINJEN base på Cuba. Amnesty International Norge er «Vi var på hælene i dette. Det er å beklage. Det er mitt ansvar, og det var dumt.» sjokkert og har bedt Aker FINN JEBSEN, konsernsjef i Orkla, tar selvkritikk. (Dagens Næringsliv 18.01.2005) Kværner trekke seg fra oppdraget. NEWMARKETING

Inntil 8 Mbps bredbånd gir større kapasitet. Og mindre kostnader.

Med inntil 8 Mbps på vanlige telefonlinjer utgjør Enterprise Bredbånd fra Catch et økonomisk og fleksibelt alternativ til Frame Relay eller leide linjer. Vi kan tilby 4, 6, eller 8 Mbps over hele landet. Mer informasjon og nærmeste forhandler finner du på catch.no, eller ring oss på 75 55 99 99. 4 NR. 3 – FREDAG 21. JANUAR 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Førstelinjeforsvar Utenriksminister Jan Petersen har ikke noen planer om å modernisere UD, slik mange har tatt til orde for nå i etterkant av ﬂ ombølgekatastrofen i sørøst-Asia. Det velger vi å tolke som LEDERPLASS et førstelinjeforsvar for å beskytte de av hans medarbeidere som er blitt sterkest eksponert for kritikk. VED REDAKTØR MAGNE LERØ Dagbladet på lederplass [email protected]

www.ukeavisenledelse.no Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og ressurs personer som er opptatt av verdi- skaping, samfunns ansvar og faglig utvikling. Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen ledelse, politikk, øko nomi og næringsliv. Ukeavisen Ledelse er fri og uavhengig og ikke et talerør for noen organisasjoner. Militær BESØKSADRESSE: Kongens g. 22, Oslo UTGIVER: Næringslivets Forlag AS PRIS: kr 1195 per år (45 utg.) TRYKKERI: Nr1Trykk as OPPLAG: 13 000

REDAKSJON: Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15 E-post: [email protected] hoderulling ABONNEMENT KL. 9-15: Telefon: 23 33 91 80 et virker som om forsvarsminister fordi bemanningen var for lav og opp gavene Telefaks: 23 33 91 51 Kristin Krohn Devold har like lite for mange. Man er tydeligvis blitt mer E-post: [email protected] Dkontroll med hvem som bør sparkes sårbare på styringssiden. Når man omstiller ANNONSE: på grunn av budsjettsprekken som forsvars- hals over hode, går det ofte galt. Telefon: 22 31 02 10 ledelsen har over den økonomiske situasjo- Siden det kun er Hernes og Sølvberg Telefaks: 22 31 02 15 E-post: [email protected] nen. Sjefen for Forsvarets Logistikkorgani- som får sparken, vil forsvarledelsen ha oss sasjon, Erik Hernes, og generalinspektøren til å tro at de to er spesielt sløve og inkom- POSTADRESSE: for Hæren, Lars Sølvberg, petente i forhold til å styre en Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo har fått spraken fordi de ikke Det er tvilsom virksomhet ut fra budsjett. Sigurd Frisvold og Kristin Krohn Devold er ikke lenger et slagkraftig tospann. De har makt, men svekket autoritet. ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: har holdt budsjettet. De sier Vi er ikke sikre på om disse Magne Lerø 22 31 03 22 selv at de ikke ble klar over texas-ledelse å to fortjener å bli gjort til syn- En budsjettsprekk på én milliard av et [email protected] at det lå an til sprekk før i debukker under de rådende budsjett på 30 milliarder, må ikke nødven- REDAKSJONSSJEF: desember og at omfanget av gjøre Hernes og forhold. Hvis noen skal digvis føre til at noen får sparken. Syke- Ronny Ruud 22 31 02 20 [email protected] overskridelsene var klart først Sølvberg til synde- sparkes, er det forsvarssjef husene har drevet med relativt like store DESK: i januar. De to henviser til at Sigurd Frisvold. Det er han underskudd uten at det har fått konsekven- Jørn Støylen 22 31 02 06, styringssystemene ikke har bukker. Er det noen som har det daglige ansvar ser, men da er det blitt varslet lenge før. [email protected] fungert, og systemene har som bør sparkes, for forsvaret. Han har godtatt Man har hatt kontroll, men pekt på at man SEKRETÆR: ikke de ansvaret for. den ned beman ningen og trenger mer penger for å få gjort det man er Anne Lise Økland 22 31 02 10 [email protected] En forutsetning for at er det forsvarssjef omstillingen som politikerne pålagt. Det hadde Sølvberg og Hernes også en leder skal kunne holde har krevd, og har påtatt seg maktet, men de var ikke informert. Det JOURNALISTER: Sigurd Frisvold. Dag Håkon Hellevik 22 31 02 14 budsjetter, er at styrings- ansvaret om å levere i hen- spørs om Kristin Krohn Devold burde gitt [email protected] systemene fungerer. I løpet av hold til bestillingen. mellomlederne i forsvaret en blomst for at Anita Myklemyr 22 31 02 19 [email protected] de siste årene har Forsvaret lagt om budsjett- Å nedbemanne offentlig virksomhet i de orker å være leder når de må jobbe i så Marit Rasten 22 31 02 44 og økonomistyringssystemene og lagt opp til stor målestokk er ingen spøk. Det er blitt tatt mye kaos og mangel på oversikt som de selv [email protected] en utstrakt bruk av internfakturering. Man tøffe tak både i Posten og i Avinor. Men her ikke har ansvaret for. Bjørn R. Jensen 22 31 02 22 [email protected] har satt sin lit til at datasystemet Golf skulle har de maktet å ha kontroll med økonomien. Det påfallende i denne saken er at Bjørn-Egil Mikalsen 22 31 02 16 gi den oversikt over planer og resultater som Forsvaret har ikke maktet det. Forsvaret underskuddet kommer som julekvelden på [email protected] er nødvendig. Men Golf er blitt en hodepine kjennetegnes dessuten av svært tette bånd kjerringa. Når grunnen er at systemet og FASTE FRILANSERE: for mange. Innføring av et nytt styringssys- mellom etat og departement. Departemen- styringen ikke fungerer, må den som har Frode Haukenes [email protected] tem skjer samtidig som det nedbemannes tet, med assisterende departementsråd ansvaret både for system og alle kostnads- Einar Ravndal [email protected] over en lav sko. Forsvaret har mistet mange Sverre Diesen i spissen – som skal ta over aktivitetene ta ansvaret og overlate plassen KONSULENT / REDAKSJONSSJEF WEB: kompetente medarbeidere, og det er blitt som forsvarssjef, har vært en motor i omstil- sin til en ny leder som kan gjøre det bedre. Marianne Reinskou Granerud færre til å utføre oppgavene. Det meldes om lingen. I den grad det skal lages lister over Uten en skikkelig forklaring på hva som 22 31 02 17 [email protected] medarbeidere som har jobbet til de stupte, syndebukker, bør Diesen også inn på listen. har skjedd, bør man heller ikke sparke ANNONSER: Hilde Leitring Salgssjef 22 31 02 12 [email protected] Arnt-Ove Drageset 22 31 02 18 i har gjort en tabbe i kjøpe resten av selskapet. Jebsen kunne valgt å [email protected] denne saken. Vi var Orklas bedriftsforsamling avlyse bedriftsforsamlingen Solveig Vik Bradascio 22 31 02 13 på hælene i dette. godkjente budet torsdag. eller å informere bedrifts- [email protected] –V Det er å beklage. Det er mitt Dagen etter sendte styret i forsamlingen om det han da OPPLAG: Tabbe ansvar, og det var dumt. Elkems datterselskap ut en visste. Men å gi denne typen Lise Tangen 22 31 02 81 [email protected] Det er ikke ofte vi hører pressemelding om at Orklas informasjon om en sak som noen av våre mest proﬁ lerte bud på Elkem også utløste styret ikke har behandlet PFU er et klageorgan opp nevnt av Norsk toppsjefer komme med tilbudsplikt på Sapa. Dette eller som administrerende Presse forbund. Organet, og tilgivelse denne typen selvkritikk. kom som julekvelden på direktør ikke har fått satt seg som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, Men slik valgte Orkla-sje- kjerringa for Finn Jebsen. inn i, ville blitt galt. behandler klager mot pressen i presseetiske fen Finn Jebsen å ordlegge Han ble gjort kjent med Orklas kultur er preget spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og seg da Dagens Næringsliv problemstillingen torsdag av grundighet og analyser nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 for Jebsen endelig ﬁ kk en kommentar morgen, umiddelbart før når det gjelder investeringer. Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 fra ham. Bakgrunnen er bedriftsforsamlingen. Finn Jebsen er ryddig heten E-post: [email protected] at Orkla har kjøpt over 50 Han valgte derfor å kjøre selv og tar ikke mye på ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og prosent av aksjene i Elkem bedriftsforsamlingen som sparket. Men i denne saken utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form. og har lagt inn bud på å planlagt. har Orklas store stall av UKEAVISEN LEDELSE – NR. 3 – FREDAG 21. JANUAR 2005 5

FOTO: ROLF ØHMAN/SCANPIX Vin i butikk Taper på eksport Høyre foreslår å tillate salg av vin i daglig- Hovedresepten i FNs utviklingsplan er bistand og frihandel. Mange tror varebutikkene. En meningsmåling viser at større adgang for landbruksvarer til de rike landas markeder vil være at et stort fl ertall i befolkningen støtter avgjørende for å fremme utvikling, men dette er tvilsomt. Professor opp om forslaget. Problemet for Høyre Erik S. Reinert viser i en ny bok om utvikling av rikdom og fattigdom er at partiets regjeringskollega KrF sier at ingen land kommer ut av fattigdommen ved å eksportere mat. De nei. Det samme sier det rød/grønne fattige kan tvert imot tape på en liberalisering av handel med landbruks- regjeringsalternativet til Stoltenberg. varer, noe også Verdensbanken bekrefter i en ny rapport. Større vekt må Da hjelper det lite hva folket mener. legges på de fattige landas mulighet til å bygge opp egen industri og Dagsavisen på lederplass næringsliv under beskyttelse, slik Norge kunne på vegen mot rikdom. Nationen på lederplass ANDRES MENING FOTO:HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX Høyre mot KrF øyres programkomité har inkluderes i forhandligner om fort- valgt å markere avstand satt regjeringsdeltagelse, dersom Htil KrF og adoptere fl ere det blir aktuelt. standpunkter som Frp har vært Selv om det er blitt en del ganske alene om å profi lere seg hakeslepp i KrF over å lese Høyres på. Mer skattelette, inn i EU, fl ere nye program, kan vi ikke utelukke gasskraftverk, ja til at homofi le at KrF vil oppgi regjeringsdel- kan adoptere, vin i butikkene, takelse. Politikk er det muliges lavere alkoholavgifter, nedleggelse kunst. KrF får nå gjøre som Høyre: av helse foretak og tvangssam- Nedtone regjeringsenigheten og menslåinger av kommuner blir satse maksimalt på egne saker. viktige saker for Høyre framover. Det er nok en bedre strategi for å KrF er imot alt dette. Etter dette tiltrekke seg nye velgere enn å bli henger videre regjeringsdeltagelse for opphengt i kompromisser og for KrF i en enda tynnere tråd. forsiktighet som må prege et parti KrF har ikke noe annet valg enn som sitter i regjering. å ta diverse oppgjør med Høyre i Det kan føre til at vi går mot et valgkampen. valg der Ap, SV og Sp er opptatt Når Høyre på denne måten vel- av å samkjøre standpunkter så ger å markere avstand til KrF, kan langt det er mulig og framstå som det føre til at fl ere i KrF mener Frp et troverdig regjeringsalternativ, også bør inviteres inn i eventuelle mens KrF, Venstre og Høyre i regjeringsforhandlinger. Det kan større grad er opptatt av å markere stilles spørsmål ved om avstanden egne partiprogrammer og henvise til Frp nødvendigvis er så mye til at man får se om man kan bli Sigurd Frisvold og Kristin Krohn Devold er ikke lenger et slagkraftig tospann. De har makt, men svekket autoritet. større enn til Høyre. Ved budsjett- enige om politikken som skal føres behandlingen i høst viste Frp over- dersom man får fl ertall. Mens Jens sjefer. I et forsøk på å vise ikke vil overta regjeringsmak- mye bedre når Sverre Diesen raskende stor kompromissvilje, og Stoltenberg synes å gjøre framgang handelkraft etter «skyt først, ten. Og Kjell Magne Bondevik erstatter Sigurd Frisvold om KrF fi kk betydelig gjennomslag med å stable et regjeringsalternativ spør etterpå»-prinsippet, skaf- vil ikke kaste en minister, i en noen måneder. Men vi vil tro for sine prioriteringer. På partiets på bena, vil det borgerlige alterna- fer Kristin Krohn Devold seg spesialøvelse for Høyre: omstil- det verste er over. Man lærer og landsmøte til våren vil nok fl ere tiv etter hvert preges av mye staur selv fl ere problemer. Man løser ling i offentlig sektor, i et valgår. omstiller seg etter hvert ferdig i ta til orde for at Frp i alle fall må som spriker i alle retninger. ikke problemene eller endrer Krohn Devold valgte feil da Forsvaret også. kul turen i Forsvaret med denne hun ba Sigurd Frisvold om å form for texas-ledelse. bli sittende. For henne handler Kristin Krohn Devold har det antagelig om sympati og For deg som ikke tenker A4 www.alfaromeo.no fl ere ganger bedyret at hun har rimelighet. Hun ville ikke bli For deg som ikke tenker i A4 og A3 formater, men som kontroll med økonomien og sittende og gi «partneren» sparer åpen for italiensk design og eleganse. Sporty kjøre- glede, avansert teknikk. Sikkerhet du kan stole på. omstillingsprosessen i Forsva- ken. Istedenfor har de plassert Beauty is not enough. ret. Nå er det få som tror henne ansvar nedover i organisasjonen. lenger. Hun mangler konsistens Det er ikke pent å se at de på i sin ledelse og framtrer ikke toppen tar verbalt ansvar, mens lenger med tilstrekkelig trover- det er de nedover i systemet som dighet. Hun gjentar «jeg har må bære konsekvensene. ansvar, jeg har kontroll, jeg skal Det virker heller ikke rydde opp» som et mantra. Men som om Frisvold har taket det som mangler er selvkritikk, på situa sjonen. Frisvold og ydmykhet og innrømmelse av Krohn Devold er ikke lenger egne feil. et slagkraftig tospann. De har Nyhet! Alfa 156 og Sportwagon: Hun blir nok sittende som makt, men svekket autoritet. Ny design, nye motorer, nytt interiør. minister, men det er fordi Ap Spørsmålet er om det blir så Nye kjappe, kraftige motorer. 120 til 192 hestekrefter. Pris fra kr 291.800,-* advokater, analytikere kan nå bli 100 prosent sjon de trenger for å Alfa 147: Prisbelønnet bil. og rådgivere ikke gjort eier også av Sapa. gjøre sin jobb. Unik design. 3 eller 5 dører. jobben sin. Det er den Det var tendenser til Denne saken er blitt 105 til 150 hestekrefter. største tabben. at noen forsøkte å gjøre en ripe i lakken for Pris fra kr Finn Jebsen har dette til en «typisk Finn Jebsen. Men det 277.900,-* forklart seg og bekla- Orklasak», med hen- kan han leve med. Han get overfor styreleder visning til at tidligere har lagt seg fl at og ikke Johan Fr. Odfjell. konsernsjef Jens P. forsøkt å forsvare seg. Forklaringen er godtatt Heyerdahl opptrådte En og annen leder har * Pris lev. Oslo. Frakt og årsavgift kommer i tillegg. Drivstofforbruk blandet kjøring (l/mil): og saken får ikke noe egenrådig i forhold til noe å lære av Finn Jeb- 147: 0,81 - 0,86, 156: 0,82 - 1,18, Sportwagon: 0,83 - 1,18. etterspill i forhold til eiere og styre. Men sen om hvordan man C02-utslipp (g/km): 147: 192 - 206, 156: 195 - 282, Sportwagon: 198 - 286. Jebsen. Styret aksep- dette er et sidespor. skal takle denne typen terer at det er gjort en Jebsen har gitt en kriser. Finn Jebsen FORHANDLERE: LILLESTRØM ..Motor Forum AS ...... tlf: 63 89 56 00 tabbe. Saken skulle troverdig forklaring. fortsetter i Orkla med ASKER-BÆRUM ..Motor Forum AS...... tlf: 66 77 59 20 OSLO...... Motor Forum AS Østre Aker..tlf: 23 05 36 00 nå være ute av verden. Det er ingen ting som en tabbekvote han har BERGEN ...... Bilhuset Kråkenes AS ...... tlf: 55 52 60 00 SKIEN ...... Motor Forum AS ...... tlf: 35 50 53 60 Orkla har lagt 1,8 mil- tyder på at Jebsen ikke brukt lite av, tross alt. HAUGESUND .....Bilhallen AS...... tlf: 52 70 60 50 STAVANGER ..Motor Forum AS ...... tlf: 51 82 78 70 KRISTIANSAND ...Motor Forum AS...... tlf: 38 04 10 70 TROMSØ ...... Trondsen Auto AS ...... tlf: 77 75 76 00 liarder til på bordet og gir styret den informa- 6 NR. 3 – FREDAG 21. JANUAR 2005 – UKEAVISEN LEDELSE FOTO: ROLF M. AAGAARD/SCANPIX

Må ta grep for synergieffekter

Bjørn R. ledelsen de siste årene har vist en kundeveksten. I hjemmemarkedet har Telenor en Jensen god evne til å takle utfordringer solid posisjon, men konkurransen er tøff og utfor- [email protected] som oppstår. dringene mange. Eksempelvis utgjør den forventede – Kursen på Telenor-aksjen har migrasjonen til IP-telefoni en betydelig utfordring elenor ASA er den dominerende kommuni- aldri vært høyere enn nå. Selskapet for fastlinjevirksomheten i Telenor. Dette er Telenor kasjonsaktøren her i landet. Dette selskapet, har hatt en god verdiutvikling på Ole Petter «Telenor selvfølgelig klar over, og de forbereder seg på dette. Thvor staten er den største eieren, har også sat- det internasjonale mobilområdet og Kjerkreit De bør ha forutsetninger for å takle også denne type set tungt internasjonalt. Bare tre uker inn i jubile- kontrollen med hjemmemarkedet er ingen utfordringer, sier Ole Petter Kjerkreit. umsåret har aksjekursen steget med rakettfart og er solid. Telenor som selskap har endret seg bety- selskapets verdi nådd rekordnivåer. delig i løpet av de siste årene. Satsingen på GSM pådriver for Forskning og utvikling Men konkurransen er hard. Det er ikke lenger i umodne markeder har gitt gode resultater. Selv ny teknologi.» Administrerende direktør Arild nok å ha som strategi å få ungdommen til å sende et om investeringer i en del av de landene der Telenor Haraldsen i Norstella Foundation par SMS-er til, ta en mobilsamtale mer, uten å måtte er representert, er forbundet med til dels betydelig mener det er ett område hvor investere en krone i noe som helst. For GSM-syste- politisk og økonomisk risiko, så har Telenor histo- Baksaas bør gripe inn i og gjøre met er nedbetalt liksom koppertrådene i fastnettet er risk sett håndtert de situasjonene som har oppstått endringer på for å møte utfordrin- Arild avskrevet for en mannsalder siden. Kostnaden med på en god måte. gene i den nye teknologien – og de Haraldsen ny teknologi har Telenor utsatt i det lengste, men aktørene som vil yte Telenor kon- nå er det slutt. Med det er også lederutfordring til Få til å dra synergier «Baksaas kurranse på telemarkedet: Telenors forsknings- og konserndirektør Jon Fredrik Baksaas gitt: Hvordan Det er likevel fl ere ting å gripe fatt i for konsernsjef må satse på utviklingsinnsats. beholde selskapets markedsandeler og sikre eieren Baksaas. – Denne er redusert år for år. Han bør satse langt fortsatt romslige overskudd, på vei inn i en tid med – Først og fremst er dette knyttet til Telenors forskning og mer på forskning og utvikling. Man skal huske på at ny og dyr teknologi og med en etter hvert svært så mobilsatsinger over hele verden. I fl ere av selskapene utvikling.» Televerkets og senere Telenors forskningsorganisa- diversifi sert organisasjon. har de kontroll i form av at de eier over 50 prosent av sjon var de som drev frem de nye tjenestene – ofte aksjene. Denne satsingen har gjort selskapet svært på tvers av organisasjonens ønsker. De bør får mer, God verdiutvikling diversifi sert. En jobb for Baksaas vil være å kunne dra sier Haraldsen. Analytiker på telecom hos First Securities ASA, Ole synergier mellom de ulike selskapene i porteføljen. Petter Kjerkreit, tror Telenor vil møte utfordringer Videre er veksten i fl ere av selskapene såpass sterk, Telenor er ingen pådriver på mange områder i tiden som kommer, men at at det er en ledelsesutfordring rett og slett å håndtere – Telenor er ingen pådriver for ny teknologi. De UKEAVISEN LEDELSE – NR. 3 – FREDAG 21. JANUAR 2005 7

Konsernsjef Jon Fredrik Baksaas – i hvilken retning tar han 150-årsjubilanten og telecom-giganten Telenor?

LEDERUTFORDRINGEN ■ Konsernsjefen i Telenor, Jon Fredrik Baksaas, bør ikke feire selskapets 150-årsjubileum for lenge, for utfordringene er mange, både hjemme og ute. Hvordan skal han beholde selskapets markeds- Må ta grep for synergieffekter andeler og sikre eieren fortsatt romslige overskudd?

vil ivareta det gamle og ningen i årene fremover som de har hatt: Post- og og reaksjoner fra aktørene i fi nansmarkedet ofte melke produktene i en Jon Fredrik Baksaas (49) teletilsynet. Det har ikke vært en konkurrent, men mangler god realitetsforankring. Telenors strategi nedgangsfase, og satse en pådriver. må baseres på bedriftens egen forståelse av marked STILLING: Konsernsjef (CEO) i Telenor ASA mer tilbakeholdent på – En av de største politiske tabbene som er gjort i og muligheter. Det vil slå positivt ut for bedriften på UTDANNING: Siviløkonom fra Norges Handels- det nye. Se for eksempel forbindelse med telemarkedet de senere år, er beslut- lang sikt, også i fi nansmarkedet, sier han. høyskole (NHH) i Bergen, tilleggs utdannelse på utviklingen av bred- ningen om utfl ytting av Post- og teletilsynet (PT). fra International Institute og Management bånd. Her er det andre PT har i de senere år vist seg som en viktig pådriver Langsiktige strategier best Development (IMD) i Lausanne i Sveits. aktører som presser på telekonkurransen, ikke minst ved at de har turt – Det er dessuten viktig med stor fl eksibilitet i den KARRIÈRE: Arbeidet først med fi nans i på. Nå er UMTS-nettet å tale Telenor midt i mot mange ganger. Et utfl yttet markedsrettede delen av Telenors strategi. Mye av Aker AS, Stolt-Nielsen Seaway og Det norske åpnet. Markedet synes PT vil gi et svekket PT, og dermed mindre korrektiv bedriftens suksess de siste årene henger sammen Veritas. Finansdirektør, viseadministrerende ikke spesielt interessert, til Telenor. Det vil svekke konkurransen i telemar- med satsing på mobiltelefon og satellitt; kompetan- direktør og administrerende direktør i Tele- men det vil bli det etter kedet, sier Arild Haraldsen i Norstella. seområder der grunnlaget ble lagt på begynnelsen verkets datter bedrift TBK AS fra 1989, vise- hvert. Heller her vil nok av 1970-tallet. Store deler av bedriftens inntekter i konsernsjef i Telenor fra 1997, stedfortredene Telenor stimulere til at Kan lære av historien Norge er knyttet til kobberledningene i aksessnettet konsernsjef fra 2001 og konsernsjef fra 21. juni de kommer i en kon- Professor Lars Thue ved Institutt som ofte er mange tiår gamle. Slike fundamentale 2002. Baksaas har 29 697 aksjer og 500 000 kurransesituasjon. Men for innovasjon og økonomisk orga- forhold antyder at strategisk langsiktighet må styre opsjoner i Telenor. Han er styremedlem fasttelefoni vil gi mindre nisering ved Handelshøyskolen BI bedriftens kompetanse- og teknologiutvikling. Det i Svenska Handels banken AB. og mindre inntekter, har skrevet den siste delen av Tele- tredje punktet jeg ser som Baksaas kan legge seg på mens verdien av bred- nors historie, perioden fra 1970 til sinne, er at mye tyder på at «systemkompetanse» båndstelefoni vil øke. 2005. Han ser tre klare lederutfor- Lars har vært viktige for Telenors suksess. Resultatene De teknologiske endringene vil etter hvert føre til dringer for den snart jubilerende Thue blir best når det innenfor samme forretningsenhet at også Telenor blir endret – men jeg tror de er fl inke konsernsjefen. fi nnes folk med god teknologisk, administrativ og nok til å ta en slik omstilling, fortsetter han. – Som historiker er det naturlig for meg å råde markedsorientert fagkunnskap – og ikke minst: Jon Fredrik Baksaas til å lære av historien, som En enorm politisk tabbe for eksempel: Telenor bør ha en kritisk holdning Men det er også en annen aktør som gjennom årene til fi nansmarkedets vurderinger. Utviklingen på LEDERUTFORDRINGEN har hatt betydning for utviklingen i telemarkedet annen halvdel av nittitallet og dotcom-boblen er bare – men som kanskje ikke vil få den samme betyd- ett av mange historiske eksempler på at analyser fortsetter 8 NR. 3 – FREDAG 21. JANUAR 2005 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: JAN TOMAS ESPEDAL/SCANPIX Telenor i 150 år Telenor er 150 år i år. Selskapet har sine røtter i en kontinuerlig utvik- Historien: ling av telekommunikasjonene fra oppbyggingen av Telegrafverket i 1855, til telegraﬁ en var landsdekkende i 1870, til den første telefonlinjen kom i drift i 1878 og til navnet ble endret til Televerket i 1969. Kompetanseutvikling ble satt på dagsorden på 60-tallet. Televerket ble omdannet til statsaksjeselskap (Telenor AS) i 1994. Teletjenestene her i landet ble først gjenstand for deregulering på begynnelsen av 1990-tallet og helt åpnet for konkurranse i 1998. Selskapet ble så delprivatisert og børsnotert (Oslo Børs og Nasdaq) som Telenor ASA i 2000. Selskapet ﬂ yttet inn i nye lokaler på Fornebu i 2002. Konsernsjef i Yara International ASA, Thorleif Enger, er styreleder i Telenor i jubileumsåret.

Det som var telegraf og telefon for hundre år siden har etter hvert Utviklingen: blitt satellittkommunikasjon, mobiltelefoni og Internett. Telenor har hele tiden vært en internasjonal aktør her. Selskapet har lenge vært en av verdens ledende leverandører av satellittkommunikasjon. Tv-satellitten Thor var første satsing, i 1994. Senere kom også Thor II og III. Telenor så mot utlandet, og først mot Nordvest-Russland, gjennom Kirkenes- avdelingen, allerede på slutten av 1980-tallet og ﬁ kk den første GSM-kontrakt i Ungarn i 1993. Andre europeiske land og Midtøsten og Asia fulgte. Da hadde Telenor bygget opp mobilkompe- tanse fra slutten av 60-årene. Internett ﬁ kk tidlig stor utbredelse og anvendelse i dette markedet. Telenor er engasjert i bredbånd (ADSL/ID) og tv-distribusjon (Canal Digital).

Telenor var Mobileventyret: en pionér innen mobilkommunikasjon. Manuell mobil telefoni- tjeneste ble introdusert i Norge i 1966, en tjeneste som ble forløperen til det automatiske NMT-systemet som kom i 1981. Den digitale arvtakeren, GSM, ble åpnet i 1993, med SMS og MMS som attraktive tjenester, og nå er tredje generasjons mobilnett, omtalt som 3G (tjenestene) eller UMTS (nettet) beregnet klart for kommersiell bruk. Denne generasjonen innholder ennå fl ere tjenester. Telenor AS var en pionér på verdiøkende Russlands president tjenester på fl ere plattformer og utviklingen av Internett. Telenor ASA har satset på integrerte Vladimir Putin, stats- løsninger og konvergens. minister Kjell Magne LEDERUTFORDRINGEN Bondevik og norske næringslivsledere Telenor ASA hadde driftsinntekter på mobil i inn- og møtes til signering av Lønnsomheten: utland i 2003 på over 23 milliarder kroner, og et driftsre- eldre personer med lang erfaring og yngre folk Telenor Alfagroup og sultat i overkant av fem milliarder. På fastlinjer var driftsinntektene over 20 milliarder kroner og med nye ideer. Derfor bør reorganiseringer og VimpelCom. Jon Fredrik driftsresultatet 2,5 milliarder. På Broadcast var driftsinntektene nesten fem milliarder kroner og Baksaas fra Telenor og oppsigelser gjennomføres med svært nennsom Jo Lunde fra VimpelCom. driftsresultatet 181 millioner. Telenor har også interesser i andre virksomheter. Telenor har 55 234 hånd, sier professor Lars Thue. aksjonærer. Staten har solgt seg ned over tid og har nå 53,2 prosent (mars 2004), mens utenlandske investorer har 26 prosent. Markedsverdi for selskapet ble vurdert til over 100 milliarder Hermansen vs Baksaas kroner i starten av 2005. Telenor er det tredje største selskapet notert på Oslo Børs. Jon Fredrik Baksaas var stedfor- tredende konsernsjef for Tormod Det nye nettet for mobiltelefoni kalles UMTS. Det står for Hermansen, og dennes etterføl- Ny teknologi: Universal Mobile Telecommunications System og erstatter ger som Telenor-sjef. Det er to og her i landet GSM-systemet. For å nyttegjøre seg dette nettet trengs mobiltelefoner som støt- et halvt år siden. I mellomtiden Tormod ter UMTS-standarden. Slike vil komme fra ulike leverandører etter hvert. Fordelen med dette er Hermansen tilbake i bransjen Hermansen «Han bør nye nettet er at det tilbyr brukerne høyere overføringshastighet. Det muliggjør en raskere inter- som styreleder i Bredbåndsallian- ha en kritisk nettoppkobling, og levende bilder, på mobiltelefonen. Disse, og mange andre tjenester som vil sen – og med det både konkurrent og utfordrer kunne bli utviklet tilpasset de nye høyhastighetsmulighetene, kalles 3G-tjenester. Telenor har til Baksaas. holdning investert om lag en milliard kroner i utbyggingen av UMTS-nettet, og skal bruke en halv milliard – Det kan vel sies at vi har en konkurransefl ate til fi nans- kroner til. mot Telenor, men jeg tror ikke Baksaas i sin stilling vil bruke mye tid på oss. Det blir som forholdet markedets Ved siden av abonnementsprisene, er det på prisene mellom spurven og kanonen. For øvrig har både vurderinger.» Ny lønnsomhet? på tjenestene Telenor skal tjene minst like mye som de Baksaas og jeg et positivt syn på konkurranse, sier gjorde før, samt minst beholde markedsandelene sine, i konkurransen med de øvrige UMTS- Hermansen, som påla seg to års karantene fra tele- konsesjonshavere (Netcom, Tele2 og Enitel/Sonera). Telenors nett dekker til våren to millioner com da han overlot sjefsstolen i Telenor til Baksaas. mennesker omkring større byer, og alle tettsteder over 200 innbyggere skal ha tilgang i løpet av Den tiden er nå over. 2007. Usikkerheten omkring lønnsomhet knytter seg til om i hvilken grad kundene vil ta i bruk de nye tjenestene. Analyseselskapet Canalys anbefaler for eksempel 3G-operatørene å ikke bare Systematisk og analytisk fokusere på mobile konsumenttjenester og multimedia, men også på klare tale- og datatilbud til – Det som kjennetegner Baksaas, er at han er en bedriftskunder. dyktig økonom. Da han overtok, var vi opptatt av å få Telenor trygt plassert i kapitalmarkedet. Som vi vet, har Telenor lyktes godt med det og hatt en bedre utvikling enn de fl este andre selskap. Baks- aas er systematisk og analytisk og har stor arbeids- ANALYSE: Jon Fredrik Baksaas kapasitet. Han kan trenge dypt inn i problemstillingene og ta et stort, personlig engasjement. Han kan telecom og it. Jeg legger ikke skjul på at han STERKE SIDER MULIGHETER også var min kandidat, men jeg tror vi kan si han ■ Er analytisk og ■ Få synergier ut av porteføljen har vist at han var rett mann på rett plass i forhold + ? til de utfordringene Telenor stod overfor da han systematisk ■ Klare å omstille seg tiltrådte – og at han fortsatt er det, sier han. ■ Har dyktige medarbeidere på hjemmebane ■ Har gode resultater ■ Satse på forskning Utfordringer i lange baner å vise til og utvikling – Av utfordringer videre må vi vel først notere at vi var heldige – og dyktige – i valget av Øst-Europa og Asia for mobilsatsingen internasjonalt. Det er SVAKHETER TRUSLER fortsatt betydelige markedsmuligheter i disse ■ Sterk posisjon kan ■ Bindes opp i kortsiktige områdene. Jeg tror en ytterligere oppbygging på bli en sovepute strategier VimpelCom i Russland er øverst på Baksaas’ stra- - ! tegiske agenda i dag. Videre å følge opp mobilsat- ■ Er ingen pådriver ■ Takler ikke den store singene internasjonalt. Mobilområdet er hovedut- for ny teknologi kundeveksten fordringen for ham, men et område som Broadcast ■ Fortsatt lønnsomt å ■ Systemkompetansen er også interessant. Den positive utviklingen den har hatt for Telenor, er bemerkelsesverdig. Vi skal holde på det gamle blir ikke tatt vare på ikke overraskes om den blir tatt på børs. Dessuten hvordan selskapet EDB Business Partner skal tas FOTO: BJØRN SIGURDSØN/ videre. Det skal bli mye interessant å se fra Baksaas SCANPIX i tiden fremover, sier Tormod Hermansen. BOOslo BBDO Foto: Getty Images Getty Foto:

ØNSKER DU DEG NOE MER PLASS?

KOM OG PRØV EN PEUGEOT 307 STASJONSVOGN

www.peugeot.no

Peugeot 307 stasjonsvogn er en elegant kombinasjon av komfort, plass, praktiske løsninger og gode kjøreegenskaper. Hva mer ser du etter i en bil? Kom og opplev plassen i Peugeot 307 stasjonsvogn hos nærmeste Peugeot-forhandler i dag. PRIS FRA KR 223.920,-*

*Inkludert leveringsomkostninger og frakt, årsavgift kommer i tillegg. Peugeot 307 leveres med flere motoralternativer, bensin og HDi turbodiesel og omfattende standard- og ekstrautstyr. Priser fra kr 203.920,-. Drivstoff forbruk v/blandet kjøring 0,67 l/mil. CO2 utslipp 159 g/km. 3 års/100.000 km garanti (etter forbrukerkjøpsloven er det en lengstefrist for reklamasjon på 5 år), galvanisert karosseri, 12 års rustgaranti, lave vedlikeholdskostnader og lange serviceintervaller. Bildet er illustrasjonsfoto og utstyr kan avvike. Veil. priser pr. 1.1.2005, levert Bertel O. Steen i Drammen. Importør: Bertel O. Steen AS. 10 NR. 3 – FREDAG 21. JANUAR 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Vil rydde opp i atomene I Storbritannia åpner det seg nå et marked for opprydding etter den SAMFUNN store atomindustrien, noe som kan gi «ryddeguttene» et marked på over 20 milliarder kroner i året. Her håper Aker Kværner å få en vesentlig del av kaka. Det skriver Aftenposten, som har besøkt Aker Kværners bedrift & ARBEIDSLIV i Stockton i Nord-England. Bedriften har en divisjon som nå satser på å få oppdrag i forbindelse med demontering av atomkraftverk og fjerning av atomavfall. Den aktuelle bedriften ble en del av Kværner i forbindelse med kjøpet av Trafalgar House i 1996. VIKTIG – NYTTIG – AKTUELT Ryddemarkedet åpner seg som følge av en lov som ble E-post til redaksjonen: [email protected] vedtatt i 2001, og som trer i kraft 1. april i år. – Mobilen gjør avtaler mindre forpliktende Mobiltelefonen har forandret mange sier at mobilen har gjort at – Studentene har, som de fl este en sjef som mentalt var på jobb hele Fakta de har fått bedre kontakt med ven- andre, med seg mobiltelefonen døgnet, og fi kk mange jobbfore- måten vi gjør avtaler på. Avta- ner og familie som bor langt unna. overalt, og de er lettere å nå kjapt spørsler også på kveldstid, som hun ■ I 2004 ble det solgt mer ler er blitt mindre forpliktende Unge mobilbrukerne sier også at de på mobil enn på e-post. Jeg bruker følte seg forpliktet til å svare på. enn 2 millioner mobiltelefoner har fått nye venner via sms. sms både for å nå ut til studenter – Er terskelen for å kontakte ansatte og reforhandles nesten helt ■ Vi sender 9,5 millioner – Mobil og sms erstatter ikke, enkeltvis, og for å sende beskjeder privat lavere med mobilen? tekstmeldinger i døgnet fram til de fi nner sted. Samtidig men er et supplement til vanlig til alle på et fag. – Ja, grenseovergangen mellom ■ 1. halvår 2004 hadde vi ansikt-til-ansikt-kontakt. Mobilen forskjellige arenaer blir generelt blir avtalene mer kompliserte. totalt over 4 millioner mobil- brukes blant annet til å bli kjent Til avvisning mye vagere. Ringer man fasttele- abonnenter og kontantkort AV ANITA MYKLEMYR og også til fl ørting, sier Skog, som Mobiltelefonen påvirker også ung- fonen, kan man komme til å treffe ■ Trafi kk fra mobiltelefon økte avslører at fl ere menn enn kvinner dommenes arbeidsliv. Flere av på familie og kjæreste, og da føler [email protected] med 19 prosent fra 1. halvår fl ørter via sms. ungdommene Sti snakket med, at man bryter inn i privatsfæren 2003 til 1. halvår 2004. Sosiolog Tonje Sti dybdeintervjuet Tekstmeldingene piper seg imid- som var fra 20 til 24 år, jobbet ved til folk. Mobiltelefon er noe annet, ■ Norske mobilkunder sendte 10 ungdommer om mobilbruk i for- lertid også vei inn i arbeidslivet. En siden av skolegang, og noen fortalte den er knyttet til én person. For den 1,7 milliarder tekstmeldinger bindelse med hovedoppgaven sin. spørreundersøkelse Skog gjorde at de brukte sms til å melde fra til som blir kontaktet, kan imidlertid og 312 millioner innholdsmel- Hun fi kk også til- blant 221 lærere i 2003, avslørte at arbeidsgiver om at de var syke. en henvendelse på mobil i fritiden dinger 1. halvår 2004. gang på tekstmel- KILDER: POST- OG TELETILSYNET, DAGBLADET hele 35 prosent av lærerne hadde – De opplevde at det var det mye oppleves som like invaderende, sier dingene deres i en sendt sms til kolleger for å gi lettere å gi beskjed via sms, sier Sti, Sti, som mener det hviler et ansvar hel uke. Funnene beskjed om at de er syke. Mange av og legger til at dette gjelder enhver på lederen i forhold til å respektere viste at tempoet i len virker inn på kontaktmønsteret lærerne sms’er også til elevene: for avvisning. Det handler om at du ansattes privatsfære. hverdagen øker og mellom folk. Tekstmeldinger, eller å gi beskjed om endringer på time- slipper å se skuffelsen i den andres – Ledere bør ikke foreta unød- at fl eksibiliteten sms om man vil, har blant annet planen (29 prosent), for å gi beskjed ansikt, du slipper forklaringer og vendige henvendelser til ansatte mobiltelefonen gir, ført til at avtaler er mer kompliserte om lekser (31 prosent), for å sende oppfølgende innspill. utenfor arbeidstid, sier hun. er en fl eksibilitet på godt og vondt. enn før. oppmuntrende hilsen ved sykdom – En fortalte at hun hadde van- Uavhengig av de ubehagelighe- – Alt blir mindre forutsigbart. – Avtaleinngåelse foregår ofte (33 prosent). skelig for å sette grenser for jobb- tene som måtte dukke opp, det var Brukerne planlegger mer kortsik- i fl ere trinn. Man foreslår avtale, Selv underviser Berit Skog kommunikasjon. Hun hadde i liten grad aktuelt for ungdom- tig, og avtaler er blitt mindre for- bekrefter avtale, forteller hvor langt studenter ved NTNU, og mene å slå av mobiltelefonen. De pliktende. Den sosiale avtalen er unna en nå befi nner seg avtaleste- bruker aktivt sms for å ville, tross alt, ha kontroll over hvem blitt mindre verdt, fordi den er så det, og informerer om at en kan gjøre avtaler, formidle som prøvde å få tak dem. Og fi kk de foreløpig, sier Sti, som forteller at bli forsinket – kanskje i opptil ett viktige beskjeder og en sms, var det vanskelig for dem ungdommene har et ambivalent minutt (!). sende korte tilba- forhold til fl eksibiliteten. På den kemeldinger til ene siden setter de pris på å kunne Til arbeid og fl ørt studentene. avlyse en avtale på Vi tekster beskjeder, diskuterer og kort varsel. På den snakker via sms. Skog forteller at KIRKNES/SCANPIX FOTO: MAGNAR andre siden synes de det er slitsomt at en avtale ikke er en avtale. Berit Skog, før- steamanuensis ved Norges teknisk-naturviten- skapelige universitet (NTNU) og forsker innen mobilbruk, bekrefter at mobi- UKEAVISEN LEDELSE – NR. 3 – FREDAG 21. JANUAR 2005 11 Norge mot streiketoppen Bare i Spania og Italia streikes det nå mer men nå ligger vi foran alle vi sammenlikner let ble de voksende gruppene utenfor LO enn i Norge. Før var norsk arbeidsliv blant oss med, unntatt Italia og Spania, skriver utålmodige. Da fikk vi mange streiker. Etter FOTO: ERLEND FOTO: AAS/SCANPIX Europas fredeligste. Mens streikeviljen Aftenposten. hvert ble det også et oppgjør internt i LO. forsvant i utlandet, økte den her. I perioden 2000 til 2003 forsvant det Det førte til at medlemmene streiket mot I andre nordeuropeiske land er det slått gjennomsnittlig i Europa 41 dager per 1000 ledernes vilje, sier Høgsnes til Aftenposten. hardt ned på streikeviljen og funnet andre ansatte, mens det i Norge gikk tapt 71 dager I 2000 ble LO-ledelsens forslag ned- former for konfliktløsning, men den norske i året per 1000 ansatte, ifølge Aftenposten. stemt. Dermed mistet Norge en halv million streikeviljen er bare blitt sterkere. Professor Geir Høgsnes ved Universitetet arbeidsdager. Høgsnes mener også at det I 1970-årene hadde Norge et fredelig i Oslo forklarer utviklingen slik: forholdsvis gode norske arbeidsmarkedet arbeidsliv i forhold til andre land i Europa, – Gjennom samarbeidet på 1990-tal- gjør streikeviljen større, skriver Aftenposten. Den norske streikeviljen bare øker.

– Mobilen gjør avtaler mindre forpliktende … men du kan jo tekste med de ansatte

FOTO: MAGNUS KNUTSEN BJØRKE/SCANPIX å late som ingenting. De følte seg Per Håkon fører underholdningstjenester og nyttetjenester for forpliktet å gi respons, ikke bare på Fasting, admi- mobiltelefon. De ansatte jobber mye utenfor kontoret oppringninger, men også på tekst- og hjemmefra, og de jobber til forskjellige tidspunkt. meldinger. nistrerende Fasting selv er også tilgjengelig utenom kontortid. direktør i Inpoc Effekten omtaler han som positivt stress. Se opp for mobilblotting og Schibsted – Jeg er så tilgjenglig at det er vanskelig å stenge Ungdommene beskriver en sosial Mobile, sender jobben ute fra resten av mitt liv, men det er en nød- arena der vennene forventer at de vendighet og det er ønskelig når man har det ansva- er tilgjengelige. De opplever imid- sms-er til sine ret jeg har for den typen forretning som vi driver. For lertid også at de blir «kontrollert» ansatte. Også på egen del opplever jeg tilgjengligheten som positivt fordi omgangskretsen forventer kveldstid. stress, ettersom jeg blir involvert i det som skjer. svar innen rimelig tid. Sti tror at det Fasting vil imidlertid ikke ha meldinger fra i årene som kommer til en viss grad – Sms er en ny, ansatte om sykefravær via sms. vil utvikle seg normer for hva som positivt snikende, – Det er det snikende negative. Folk bruker sms for er akseptabel mobilbruk, men tror måte å kommu- å unngå å snakke om vanskelige tema. Jeg mener at at det blir vanskelig å få bukt med nisere på. Det er man bør ringe til arbeidsgiveren hvis man er syk. tilgjengelighetspresset. lettere å holde – Opplever du at avtaler i hverdagen endres og utset- – Voksne er antagelig ikke så Per Håkon Fasting i Inpoc og Schibsted Mobile setter pris på det han kaller kontakt med folk, tes i større grad enn før? redde for å gå glipp av sosiale hen- «positivt stress» – det vil si den tilgjengeligheten og fleksibiliteten mobilen gir. først og fremst – Du får mer fleksibilitet rundt avtaler, men for vendelser som unge, og vil i større privat, men også meg er det like viktig som før å holde avtaler. grad greie å begrense tilgjengelig- på jobb. Hvis jeg heten. Mobiltelefonen er imidlertid ukjente lytter. Jeg kaller det mobil- tidligere tenkte på jobbspørsmål en lørdag kveld, Slår aldri av et stresselement som er kommet for blotting: Man bretter ut privatlivet måtte jeg eventuelt ha ringt en kollega. Det blir å Mobiltelefoner er livsgrunnlaget for selskapene Fas- å bli. sitt i mobilen, med andre reisende forstyrre folk i fritiden. Sms er mer ufarlig – og også ting leder, og han forteller at den viktigste observa- Tilgjengeligheten kan imidlertid som tvangslyttere. Man har jo få mer akseptert. Hvis det passer for vedkommende å sjonen de har gjort, er at mobiltelefonen er en utrolig titt og ofte både sees og høres i det retrettmuligheter i togkupeene og svare, gjør han det, hvis ikke svarer han dagen etter. viktig duppedings. Særlig for de yngre. offentlige rom. i bussen. Passer det ekstra godt, ringer han tilbake. – Mobiltelefonen er noe folk bruker mer og mer – Mobiltelefonen har påvirket Og det er nettopp retrettmu- – Så du forventer ikke svar med en gang? både til underholdning og kommunikasjon. Det er nordmenns adferd i det offentlige ligheter man ønsker seg når man – Nei, men sms gjør at man finner ut om folk er en personlig sak folk aldri slår av, og den må behand- rom, slår Berit Skog fast. sitter der ved siden av et styremed- kommunikative eller ikke. les på den måten. Alle nye ting man kan bruke en – Vi snakker tradisjonelt ikke lem som høylydt diskuterer admi- viktig personlig terminal til, vil bli testet. Noe bru- med hverandre på offentlige trans- nistrerende direktørs lønn med en – Positivt stress kes, andre ting blir aldri brukt igjen, sier Fasting, portmidler. Men snakker man i budsjettansvarlig. Gad vite om han Det sendes ut gruppemeldinger og enkeltmeldinger, som tror den neste store trenden er video, streaming mobiltelefon, er det helt vanlig at hadde vurdert muligheten av at pas- og Fasting har ingen betenkeligheter med å sende av levende bilder og musikk. en snakker høylydt om personlige sasjeren i setet ved siden av kunne meldinger til ansatte på kveldstid hvis saken er rele- – Slår du selv av mobiltelefonen? forhold og forretningssaker mens være en journalist. vant nok. Selskapene han leder, utvikler og markeds- – Aldri.

Vi har i flere år konsentrert vår arbeidsdag om å forbedre din arbeidsdag!

Gjennom mange års grundig testing har vi utviklet ergonomiske møbler, tilpasset lange arbeidsdager og belastende arbeidsstillinger. Arbeidsvennlige møbler kan være alt som skal til for å bedre en hektisk hverdag. For enkle råd og tips om hvordan du kan unngå unødvendige slitasjeskader og samtidig begrense sykefraværet, skal du ta kontakt med våre eksperter på området. www.kinnarps.no 12 NR. 3 – FREDAG 21. JANUAR 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Fri ﬂ yt av pasienter i EU EF-domstolen er på god vei Dommene slår fast at til å etablere et fritt indre EU-borgere har rett til å søke marked for pasienter. Resul- behandling i andre medlems- tatet kan bli pasienteksport i land, for så å få regningen stor stil, også fra Norge. betalt av den hjemlige syke-

FOTO: HÅKONFOTO:MOSVOLD LARSEN/SCANPIX Det skriver Mandagmo- husforsikringsordningen. rgen, som sammen med Mandag morgen mener EU-jurister har gått igjennom dette vil få betydning også en rekke dommer fra EF- for norsk helsevesen og nor- domstolen i Luxembourg fra ske pasienter. 1998 og frem til i dag.

Hoderullingens Bosser i Vesta tter at danske Tryg over- velsignelse tok eierskapet for Vesta Navn i uken Ei Fyllingsdalen i Bergen, har danskene tatt styringen i Stine Bosse (44) selskapet. Konsernsjef Stine Forsvarsminister Kristin Krohn Devold ville ta ansvar ved å bli på sin post for å rydde opp, og da måtte hun også Bosse (44) er i full sving med Konsernsjef i Tryg Vesta bruke den samme logikk i forhold til sin egen etatsjef, det vil si forsvarssjef Sigurd Frisvold. en skikkelig ryddesjau i det ■ I sving med en rydde- norske skadeselskapet. sjau i Vesta Forsikring. nda en gang sier Kristin ske statsministere oppfatter seg i Økonomien er blitt snudd. Krohn Devold at hun har – Politisk analyse stor grad som teamledere, og de Og den såkalte «vestakul- Eog tar – det fulle ansvar for velger stort sett å stille seg bak turen», som var preget av en styringsfeil i Forsvaret – uten den statsråden som får kritikk. dårlige holdninger til penge- at noen egentlig får vite hva det «Det har utviklet seg en Det siste unntaket var Torbjørn bruk og for vid praktisering av innebærer. Ansvarsbegrepet er praksis der det ytterst Jagland som i sin korte regje- fullmakter, har blitt rykket opp temmelig utvannet i det politiske ringstid kastet Grete Faremo på og kastet i bosspannet. liv, og det har sine konsekvenser sjelden er mulig å gjøre grunn av hennes kjennskap til når politikerne skal gjøre ansvar en statsråd politisk den såkalte Furre-saken. Jagland Mistet titlene gjeldende overfor sine toppbyrå- fi kk i ettertid kraftig kritikk for Nå er Vesta redusert til en krater. ansvarlig uten at man at han gjorde Faremo til et offer, dansk fi lial. All makt og alle Det har vi sett denne uken. samtidig utløser en i stedet for å stille seg bak henne. fullmakter er overført fra byen Forsvarssjef Sigurd Frisvold mellom de syv fjell til kongens reagerte på budsjettsprekken ved regjeringskrise.» Raffi nerer ordbruken by der den danske konsernle- å fristille to av sine underord- Ettersom Stortinget i praksis har delsen holder til. nede og å be om å få gå av selv. mistet muligheten til å sparke Tryg Vesta-bossens stor- Forsvarsministeren hadde ingen statsråder, har man i stedet rengjøring har ført til at mange innsigelser mot hans ansvarlig- Aslak begynt å raffi nere ordbruken: ledere frykter at jobbene deres gjøring av de to underordnede, Bonde Statsråder får i ulike kontroll- skal gå rett vest. [email protected] men hun mente at Frisvold saker beskjed om at de har I forrige uke ble Vestas måtte ta ansvar på en annen Les mer om politikk: opptrådt «kritikkverdig», eller at konserndirektør Bjørn Thømt måte – nemlig ved å bli igjen www.politiskanalyse.no de har vist manglende aktsom- avsatt med umiddelbar virk- for å rydde opp. Det er ganske het. Deretter karakteriserer både ning. Begrunnelsen er at Tryg sannsynlig at Krohn Devolds rets Logistikkorganisasjon har politikere og politiske ekspertene Vesta skal redusere konsern- forskjellsbehandling bunner i en fått ganske mye sympati, fordi ordbruken som mild, hard eller staben fra seks til fem. I tillegg vurdering av eget ansvar. Hun mange i Forsvaret mener at de uvanlig hard, men det blir med har 20 direktører mistet titlene ønsket selv å bli sittende for å ikke hadde noen forutsetninger ordene. sine. fortsette omstillingsarbeidet. for å hindre budsjettsprekken. Et meget godt eksempel er Ifølge Dagens Næringsliv Da måtte hun også bruke den De blir sett på som ofre for et hvordan Frps forsvarspolitiske skal avsettelsen av Thømt ha Danske Stine Bosse har fi re barn samme logikk i forhold til sin mangelfullt styringssystem talsmann gang på gang sier at vakt sterke reaksjoner i Vesta- og er utdannet jurist fra Univer- egen etatsjef. påført fra toppen, og for en bru- Krohn Devold ikke har hans til- systemet i Fyllingsdalen. sitetet i København. Hun overtok tal nedbemanning som politi- lit, hvorpå han presiserer at hun som konsernsjef og administre- Ansvarsdiskusjon Tuter med rende direktør i Tryg Vesta, som kerne har ansvar for. selv må vurdere sin egen stilling. eier Vesta forsikring, i 1999. På denne plass skal det ikke Den politiske situasjonen forbyr Mange føler seg slett ikke menes noe om riktigheten i den Undergraver begrepet Frp å gi uttrykk for sin mistil- trygge i «tryghedsleverandø- beslutningen. Det er slutt på I en så krevende omstillingspro- lit i Stortingssalen. Det er ikke ren» Tryg Vesta: samarbeidet, å få laget til å den tiden i det offentlige da et sess som Forsvaret er inne i, er politisk mulig å gjøre ansvar – Slik utrygghet lammer fungere og å gjøre plass til formelt ansvar automatisk førte det også lett å forstå at Krohn gjeldende. organisasjonen. Folk slutter å stjernespillere. til hoderulling med en gang Devold vurderer et skifte på top- si noe av frykt for at det ikke noe gikk galt. Nå fylles de fl este pen som skadelig. Motkreftene Riksrett? passer sjefen. Man tuter med, Livbøye ansvarsdiskusjoner av problema- er sterke. Enhver nykommer vil Stortinget kommer i neste sier en engstelig ansatt til Dagens Næringsliv skriver at tiseringer om reelt ansvar, og om trenge tid for å sette seg inn i periode til å endre Grunnlovs- Dagens Næringsliv. hun i Tryg blir karakterisert konsekvensene av en eventuell problemstillingene, og for å sette bestemmelsene om Riksrett. En annen sier at det ikke er som omgjengelig, glitrende hoderulling: Dersom en topple- seg i respekt. Det vil gi større muligheter for lurt å ha egne meninger nå for dyktig, men en dame som vet der eller en statsråd ikke har hatt Likevel; med en gang man å avsette statsråder når de på tiden, det er bare å nikke og si hva hun vil. Er en beslutning noen forutsetninger for å hindre begynner å diskutere hvordan en åpenbar måte svikter sitt seg enig i det meste. tatt, er alle lojale mot den. feilene som oppstår, går de lett man best tar ansvar i en gitt konstitusjonelle ansvar, eller når Disse angstridde uttalel- En slik beslutning er at fri. Det samme gjelder, dersom situasjon, undergraver man hele de ikke oppfyller sin opplys- sene står unektelig i interes- antall medarbeidere i Tryg man tror at et skifte av ledelse ansvarsbegrepet – i hvert fall slik ningsplikt overfor Stortinget. sant kontrast til et punkt i et Vesta skal reduseres ytterli- eller statsråd vil føre til et makt- det bør være i enhver styrings- Politikerne skaffer seg med det av Bosses mange foredrag gere. vakuum som kan være skadelig struktur. Eksempelvis kan det et nytt redskap. Det avgjørende om ledelse. Der står det blant Så spørs det om det er noe for et nødvendig oppryddings- bli rasjonelt for en leder ikke er imidlertid viljen. Dersom annet å lese at et kjennetegn hjelp i å klamre seg til en av de arbeid. å vite om det som skjer i egen norske statsministere fortsetter ved en god leder er «nære røde og hvite livbøyene. Umiddelbart virker slike linje. linjen med å solidarisere seg medarbeidere som tør å motsi For enkelte kan det fortone problematiseringer fornuftig. Det politiske system må ta med sine statsråder, kommer en». seg som om konsernsjef Stine Denne uken har vi allerede sin del av skylden for at det er neppe Riksrett-instituttet til å I dette foredraget skriver Bosse i Tryg Vesta har tatt i sett tegn på hva som kan skje, blitt slik. Det har utviklet seg en bli brukt ved andre anledninger Bosse også at: bruk dansk dynamitt i oppryd- dersom man automatisk kaster praksis der det ytterst sjelden er enn når opposisjonen ønsker – Ledelse handler for meg dingsjobben i selskapet. folk på grunn av deres formelle mulig å gjøre en statsråd politisk regjeringskrise. om tillit og respekt, at tingene ansvar. Både generalinspektøren ansvarlig uten at man samtidig Og da forblir ansvarsbegrepet er gjennomsiktige og enkle å AV BJØRN-EGIL MIKALSEN for Hæren og sjefen for Forsva- utløser en regjeringskrise. Nor- like utvannet som det er i dag. kommunisere. Å kunne pleie [email protected] UKEAVISEN LEDELSE – NR. 3 – FREDAG 21. JANUAR 2005 13

Nok av bekymringer? En bekymring mindre.

Gjør arbeidsdagen din enklere med en HP ProLiant server – nå får du den med innbyttetilbud. HP ProLiant servere er utviklet for effektiv, problemfri ytelse og brukervennlighet. Kombinerer du dette med brukerstøtte i verdensklasse, er det lett å forstå at IT kjøpere foretrekker HP ProLiant servere. Tross alt, når du har mye å tenke på, er det godt å ha én ting mindre.

Perfekt partner for din server.

HP STORAGEWORKS DAT 72 BÅNDSTASJON - Lagrer opptil 72 GB på en kassett - Tar backup av opptil 21.6 GB pr. time HP ProLiant HP ProLiant - Leser DDS-3 og DDS-4 media - HP One-Button Disaster Recovery (OBDR) ML150 G2 SERVER ML110 SERVER - 3 års garanti, skifte av enhet neste virkedag Veil. pris Veil. pris Veil. pris eks. mva. kr 8928 inkl. mva. eks. mva. kr 9796 inkl. mva. eks. mva. kr 5258 inkl. mva. kr 7200 Produktnummer: 372250-421 kr 7900 Produktnummer: 470062-786 kr 4240 Produktnummer: Q1522A • Intel® Xeon™ Prosessor 3.20 GHz • Intel® Pentium® 4 Prosessor 3.0 GHz - Integrert 1 MB nivå 2-cache - Integrert 1 MB nivå 2-cache • Intel® E7320 brikkesett • Intel® E7210 brikkesett • Mulighet for to Prosessorer • SCSI-Modell • 800 MHz Front Side Bus • 1 Prosessor Besøk www.hp.no/innbytte • 512 MB minne, maks 8 GB • 800 MHz Front Side Bus for mer detaljer om våre • Støtte for 4 Hot-Plug SATA disker • 512 MB minne, max. 4 GB innbyttetilbud. • 4-ports SATA-adapter i PCI-spor • 1 x 72 GB 10K, max. 4 disker • 1 års garanti • 10/100/1000 Nettverkskort • HP Single Channel Ultra 320 HP Care Pack: SCSI Kontroller 3 års respons på stedet neste arbeidsdag, • 1 års garanti maskinvareservice (U8184A) kr 1540 /kr 1909 HP Care Pack: 3 års respons på stedet neste arbeidsdag, maskinvareservice (U4433A) kr 1540 /kr 1909

RING 800 37 800 (Man - Fre, 8.00 -16.00)

KLIKK hp.no/pluss

BESØK din lokale HP forhandler

© 2004 Hewlett-Packard Development Company,L.P. Alle rettigheter beskyttet.Intel, Intel logo, Intel Inside, Intel Insidelogo, Intel Centrino og Pentium logo er vare-merker eller registrerte varemerker tilhørende Intel Corporation eller deres datterselskaper i USA og andre land. Microsoft og Windows er registrerte varemerker tilhørende Microsoft Corporation i USA eller/og andre land. Det vil være ekstra kostnader ved levering og gebyr ved betaling med kredittkort. Avfotograferte produkter kan i noen tilfeller ikke stemme overens med varebeskrivelsen. Compaq gruppen er nå en del av HP. Compaqs selskaper i England er underordnet Hewlett-Packard Company,der den lokale integreringen utvikles. HP tar forbehold om og fraskriver seg ethvert ansvar for trykkfeil og utelatelser i annonsen, eller tomme lagre. Sammen vil vi skape bedre løsninger for deg. 14 NR. 3 – FREDAG 21. JANUAR 2005 – UKEAVISEN LEDELSE E-post viktigere Beste offentlige enn regnskap nettsted Amerikanske bedriftsledere er for Statens forurensingstilsyn kom best ut i første gang mer bekymret for å miste norge.no’s årlige kvalitetsvurdering av offent- Sparker 250 e-post enn regnskap og informasjon lige nettsteder. I alt 700 offentlige nettsteder Nokia Multimedia kutter i forsknings- og om transaksjoner, viser en kartlegging ble vurdert, blant annet ut fra tilgjengelig- utviklingskostnader, og har som mål å få fra The Enterprise Strategy Group het, kontaktinformasjon og informasjon om kostnadsposten ned til 9–10 prosent av som er gjengitt i Computerworld. tjenestetilbud og ansvarsområder. konsernets omsetning innen 2006, skriver Bedriftene sikkerhetskopierer dess- Blant nettstedene i tet er også Høg skolen Dagens Industri. Kuttene, som i hovedsak uten hyppigere enn før, 84 prosent tar i Bergen, Riksarkivet og Fylkesmannen i vil komme i 2005, vil bli foretatt i Finland full backup en gang i uken. Sogn og Fjordane. og Tyskland. Høyere hastighet og bedre dekning Nå kan du snart surfe på sehensyn ikke å oppgi hvilke telefo- Videre utbygging i telefonen mens den håndterer ner de har tilpasset sitt nettverk. – Kan alle GSM-brukere bruke EDGE data. mobilt bredbånd på hytta og Deres nett vil ha en befolknings- automatisk? ved sjøen. I løpet av året vil dekning på 76,5 prosent. – Du må ha en telefon som støt- Tvilsom utbygging nesten alle ha tilgang til høyere 1. mars dekker Telenor alle byer ter EDGE, noe mange av telefonene HiG3 Access Norway AS, som også med mer enn 2800 innbyggere. Det som selges i dag gjør. har konsesjon på å bygge ut 3G i overføringshastighet på mobil. vil si 2,8 millioner mennesker har Ettersom EDGE er en teknologi Norge, skal dekke 30 prosent av tilgang til deres UMTS-nett. som går på GSM, trenger man ikke landets befolkning innen 2009. AV BJØRN-EGIL MIKALSEN bytte SIM-kort. Utbyggingen skulle startet i år, men [email protected] Høyere hastighet til alle Prisene for datatrafi kk er den det er langt fra sikkert at det skjer. Mange som ikke har tilgang til samme for kunden enten man Informasjonssjef Erik Hörnfeldt Etter at Telenor lanserte mobilt UMTS-nettet vil likevel sikres full- benytter dagens GSM eller EDGE. i HiG3 Access AB som eier konse- bredbånd, såkalt 3G, før jul, har det blods 3G-tjenester i løpet av kort tid. Dette fordi kunden ikke kjenner sjonen, antar at de ikke satser i vært ganske stille rundt høyhastig- Både Telenor og Netcom er nemlig i til om man benytter GSM eller Norge før virksomheten i Sverige hetsmobil. Men i år ligger det an full gang med å oppgradere det ordi- EDGE. og Danmark blir lønnsom, noe den til at de fl este får tilgang til mobilt nære GSM-nettet med EDGE-tekno- – På den måten blir det enkelt ikke er i dag. bredbånd i en eller annen form. logien, som er en måte å gjøre det og forutsigbart for kundene, sier I tillegg har det svenske sel- Operatørene holder fortsatt kor- eksisterende mobilnettet raskere på. Storeheier. skapet Nordisk mobiltelefon tene tett til brystet, men det som er Kort sagt; der det er GSM-dek- Når du beveger deg ut av dek- overtatt frekvensene til NMT klart, er at det vil bli større valgmu- ning i dag, blir det EDGE. ningsområdet for EDGE, blir du 450-nettet som ble lagt ned ligheter på 3G-mobiltelefoner, fl ere – Det betyr mobilt bredbånd i automatisk koblet over til GPRS på 3. januar. I løpet av 2005 3G-operatører, og tilgang til langt for eksempel mange hyttegrender, GSM-nettet. skal selskapet sette opp høyere hastighet på det ordinære sier informasjonskonsulent Bjørnar Av konkurransemessige årsa- 30 basestasjoner på GSM-nettet. Store heier i Netcom. ker vil verken Netcom eller Telenor steder der det ikke – Poenget er oppgi hvor mange UMTS-kunder er GSM-dekning. Noen få tusen at kunder skal ha de regner med å få i løpet av året. Telenor har bevisst vært tilbake- en hastighet som I 2007 skal Netcom i henhold til holdne med å fremme UMTS. gjør at det gir litt konsesjonskravet tilby cirka 3,5 mil- Informasjonssjef Esben Tuman mening å jobbe lioner mennesker UMTS-dekning, Dekningsgrad UMTS-nettet Johnsen i Telenor Mobil bekref- mobilt, sier Tuman Bjørnar mens Telenor skal dekke cirka 3,8 Telenor (per 17.01.05) ter at kun noen få tusen har tatt i Johnsen i Telenor Storeheier millioner mennesker. Netcom (per 01.03.05) bruk UMTS-nettet til Telenor, men Mobil. Netcom, som sier at de allerede ønsker ikke å være mer spesifi kk. EDGE gir overføringshastig- har innfridd konsesjonskravet, – Vi er fortsatt i en tidlig fase, så het på mobil kommunikasjon på mener det er naturlig med en videre dette er en myk start. Kampanjene mellom 128–200 kb/s. Det betyr utbygging fl ere steder i landet, men kommer når utvalget er større, og vi at hastigheten to- til tredobles sam- vil ikke si noe mer konkret. har prøvd ut nettet mer, sier han, og menlignet med ISDN. avviser samtidig at det er tekniske Likevel blir ikke dette en fullver- Mobilkontor problemer med nettet som er årsa- dig erstatning for UMTS, som har I løpet av første kvartal lanserer ken til at de ikke har fulgt opp lan- en overføringshastighet på opp mot Telenor et mobilkontor som skal seringen med kampanjer for å øke 384 kb/s. gjøre det lekende lett å manøv- salget av 3G. Til sammenlikning har dagens rere mellom de ulike nettene. Nokia 6630 er den eneste full- GSM-nett en overføringshastighet – Det kommer et pc-kort blods 3G-telefonen, som er tilpas- på 14,4–40 kb/s. og med tilhørende program set Telenors nett. I tillegg prøver de Netcom oppgraderer til EDGE der du bare ved å trykke på ut Samsungs 3G-mobil Z107, som mange steder i løpet av året, og en knapp får pc-en til å søke kommer om kort tid. skal ha det på plass over hele landet etter tilgjengelige nettverk. 3G-telefoner som er kjøpt i utlan- i løpet av 2006. Enten trådløst bredbånd det kan være vanskelige å konfi gu- Telenor Mobil har EDGE-dek- (WLAN), UMTS eller GSM, rere opp mot Telenors nett, ifølge ning mange steder allerede, og har sier Tuman Johnsen. Tuman Johnsen. som målsetning at tilnærmet hele En stor fordel med UMTS er Netcom, som åpner sitt UMTS- GSM-nettet skal være oppgradert i at nettet støtter fl ere sesjoner på nett 1. mars, ønsker av konkurran- løpet av 2005. en gang, det vil si at du kan snakke UKEAVISEN LEDELSE – NR. 3 – FREDAG 21. JANUAR 2005 15 Lager felles kopisperre Dell-sjef: – iPod er en tilfeldig trend Verdens største elektronikkprodusenter vil Dells administrerende direktør Kevin Silicom.com. Rollins uttalte også at Mac Mini er utvikle en felles teknologi for å kontrollere Rollins mener Apples suksessrike, Ifølge digi.no, som har omtalt et interessant produkt, men tror ikke bruken av digitalt innhold, melder digi.no. bærbare musikkspiller, iPod, er en intervjuet, sammenligner Rollins at den lille pc-en kommer til å snu Sony, Samsung, Philips og Matsushita, tilfeldig trend og at Mac Mini ikke vil iPod med 80-tallets walkman: opp ned på markedet. Dell-sjefen sier eieren av Panasonic-varemerket, er alle med påvirke pc-markedet. – Da jeg vokste opp fantes det at det er business som er det viktig- i alliansen som planlegger å utvikle stan- – Det er interessant at iPod-en et produkt som het Sony Walkman, ste, og at han derfor helst vil selge dardspesifi kasjoner for programvare som Siste skudd har vært på markedet i tre år, og at som var en stor suksess. Alle skulle store lagringsnett og servergrupper: kan hindre ulovlig kopiering av digital fi lm og på iPod- den først i fjor ble en kjempesuk- ha en. I dag er det ingen som prater – Datasentre er kanskje ikke så stammen: musikk. Programvaren skal også håndheve iPod shuffl e. sess. Trendprodukter som denne om Walkman. Du må ha en hold- sexy å skrive om, men det er der regler om hvordan slikt innhold kan spilles blir populære, så forsvinner de, bar forretningsmodell, en holdbar pengene fi nnes. av eller deles. sier Kevin Rollins i et intervju med strategi. Kilde: digi.no

Digitalradiorådgiver Jørn Jensen i NRK tror prisen på DAB-radioer snart kommer til

FOTO: BJØRN EGIL MIKALSEN å falle ned på 500 kroner.

Fakta

3G – forkortelsen på 3. generasjons mobiltelefoni. Blir ofte omtalt som en samlebetegnelse for høyere datahastighet i mobilnettet. UMTS – Universal Mobile FOTO: LINDA Telecommunication System. NÆSFELDT/ Overføringshastighet opp mot SCANPIX 384 kb/s. UMTS er et helt nytt mobilnett, som gjør at data kan overføres 8–10 ganger raskere 80 prosent DAB-dekning i 2006 enn i GSM-nettet. de siste fem prosentene. Denne tek- EDGE – Enhanced Data rates 70 prosent kan lytte til DAB nologien gir radiobølger som kan for Global Evolution. Oppgra- (Digital Audio Broadcast) dekke et stort område, derved tren- dering av GSM- nettet, som gjør allerede i dag. ger man færre sendere. – Jeg tror at overførings hastigheten av prisen på en DAB-radio kommer til data øker sammenliknet med – Vi regner med å nå 80 prosent å falle ned på 500 kroner i løpet av det som oppnås på tradisjonell i 2006, men dette kan gå fortere, kort tid, men radioene inneholder så GSM. Overførings hastighet sier digitalradiorådgiver i NRK, mye teknologi at de aldri vil bli like mellom 128 og 200 kb/s. Jørn Jensen. Men den videre utbyg- billige som FM-radioer, sier Jensen. gingen synes han det er for tidlig å Styret i NRK har vedtatt at avsteng- uttale seg om. ningsprosessen med FM starter i – Det koster omtrent det samme 2006. Det vil si at Alltid nyheter, å bygge ut de siste fem prosentene i Alltid klassisk og mpetre forsvinner Norge som å bygge ut de første 95, fra FM-båndet. NRK ønsker at FM derfor vil ikke dette skje de nær- legges ned i 2014. – Og på sikt kom- meste ﬁ re årene. I mellomtiden mer FM til å forsvinne. Det vil ikke tror Jensen det vil komme digitale skje hvis ikke absolutt alle lytter på hybridapparater, DRM (Digital DAB. Men dette er opp til myndig- Informasjonssjef i Radio Mondial), som kan forsyne hetene å avgjøre, sier Jensen. Telenor Mobil, Esben Tuman Johnsen, avviser at tekniske problemer er årsaken til at de ikke har hatt kampanjer for å markedsføre 3G-nettet. KURS OG KONFERANSER

HAUGESUNDKONFERANSEN Den norske maritime trafikk-, «Alle» får bredbånd i år miljø- og sikkerhetskonferanse 95 prosent av norske hus- bort fra at dekningen kan komme Men dette betinger tilgang til fre- Rica Maritim Hotel i Haugesund 8. – 9. februar 2005 stander kommer til å ha opp i 95 prosent. kvenser som egner seg for radioba- �� Han mener det kan være van- sert bredbånd og at teknologien blir �� muligheten til å koble seg på skelig å få kommersielle aktø- rimeligere, sier Wium Lie. �� bredbånd i løpet av 2005. rer til å bygge i områder med lav �� 700 000 �� befolkningstetthet. �� Nå kommer det også en ny genera- AV BJØRN-EGIL MIKALSEN Radiobasert sjon bredbånd som går mye raskere. �� [email protected] – Ved utgangen av året vil det grovt – Det interessante her er at det �� sett være gårdsbrukene og øyene åpner for overføring av tv og video, �� – Det selges bredbånd som «hakka som ikke har tilgang til bredbånd. sier Wium Lie. �� møkk», og det bygges ut raskere Og uansett vil det være dyrt å bygge Teoretisk sett kan ADSL2+, som �� enn noen gang, sier konsulent der. Men det som er interessant i det heter, gi deg en hastighet opp til �� Harald Wium Lie i konsulentﬁ r- Norge, er at det på tross av kostna- 25 megabits. I dag har «folkelinja» �� maet Teleplan. dene likevel er bygd ut mye bredbånd 0,7 megabits. �� Tallet på bredbåndtilknytninger i grissgrendte strøk. Det skyldes at vi Denne teknologien vil i første fortsetter å vokse langt hurtigere har høy teknisk kompetanse, og at omgang primært bli tilgjengelig i �� enn prognosene har forutsatt, og bredbånd er blitt sett på som et være Oslo og Stavanger. �� Wium Lie mener at tilnærmet alle eller ikke være for bygda. Ifølge bredbåndsprognosen �� kommuner vil ha tilgang til bred- Myndighetene har hatt som mål til Megaband er det i dag nesten bånd ved utgangen av året. om 100 prosent bredbåndsdekning. 700 000 bredbåndstilknytninger i – Om et år det nesten ingen hus- Dilemmaet er hva de skal gjøre for Norge. Det er en tredjedel av befolk- stander som ikke har muligheten til å skaffe de siste fem prosentene ning og bedrifter samlet. I 2006 å koble seg til bredbånd. Vi mener dekning. forventes det å være over en million Vil du annonsere her? 90 prosent av norske husstander – Jeg mener radiobasert bred- bredbåndstilknytninger i Norge, kommer til å ha muligheten til dette bånd vil være interessant her, fordi mens det i 2007 forventes å passere Ring Solveig på telefon 22 31 02 13 i år, sier Wium Lie, som ikke ser det vil være billigere å bygge ut. 1,4 millioner. 16 NR. 3 – FREDAG 21. JANUAR 2005 – UKEAVISEN LEDELSE UKEFORUM

Vibeke H. Hans Henrik Gerd-Liv Lars Inger-Johanne UTVALGTE SKRIBENTER OM SAMFUNN, ØKONOMI OG NÆRINGSLIV Madsen Ramm Valla Haukaas Stokke ■ For å få de ledige inn i nytt arbeid er Aetat avhengig av en positiv holdning hos arbeidsgiverne, og etaten ønsker å styrke kontakten med arbeidsgiverne i 2005, skriver arbeidsdirektør Inger-Johanne Stokke. Karen H. Terje Torger Arild Siri Midelfart Mikalsen Reve Hervik Bjerke «Færre langtidsledige i 2005?»

FOTO: JEREMIAH GARCIA/ISTOCKPHOTO.COM ed inngangen til det nye året var over 22 000 personer inne i en ledighetsperiode Vsom hadde vart i mer enn seks måneder. Å bidra til at langtidsledigheten holdes nede er en viktig oppgave for Aetat, og etaten vil derfor i 2005 intensivere oppfølgingen av de ledige. For den enkelte som plutselig opplever å stå uten jobb, skal en mer effektiv og brukertilpasset oppfølging og målrettet bruk av arbeidsmarkedstiltak gjøre ledighetsperioden så kort som mulig. Totalt var det ved årsskiftet registrert 85 000 helt arbeidsledige personer. De har ett stort ønske for det nye året: En jobb!

Langtidsledigheten Norge er for tiden inne i en oppgangskonjunk- tur, og både korttidsledigheten og den mer langvarige ledigheten har det siste året vært synkende. Dette er positivt, selv om nedgangen i ledigheten går saktere enn hva vi for et år siden trodde den ville gjøre. Og selv om langtidsledigheten er synkende, er den fortsatt på et langt høyere nivå enn ved forrige konjunkturtopp. Den inntraff i 1998/99, og da var den gjennomsnittlige langtidsledigheten på rundt 15 000 personer – altså 7000 færre langtidsledige enn ved inngangen til 2005. Det er derfor viktig å forhindre at langtidsledigheten får bite seg fast på et høyere nivå. Den gunstige økonomiske situasjonen Norge er inne i for tiden, innebærer et betydelig potensial for å redusere langtidsledigheten ytterligere. Aetat vil i 2005 videreutvikle og intensivere oppfølgingen av den enkelte arbeidssøker, og vi vil legge stor vekt på at denne oppfølgingen skal tilpasses den enkeltes behov. Samtidig skal Aetat styrke kontakten mot arbeidsgiverne. God service fra Aetat skal bidra til at arbeidsgivere raskt får dekket sine behov for arbeidskraft. I løpet av fjoråret ble 14 prosent av arbeidsstyrken – totalt 338 000 personer – registrert hos Aetat som helt arbeidsledige. Når den gjennom- I løpet av fjoråret ble 14 prosent av arbeidsstyrken – totalt 338 000 personer – registrert hos Aetat som helt arbeidsledige. For de aller snittlige ledigheten for året ble på 91 600, skyld- fl este var ledigheten heldigvis av kort varighet. tes det at ledigheten for de aller fl este heldigvis var av kort varighet. Forskjellen på de to tallene som har studert effekten av arbeidsmarkedstil- En betydelig utfordring illustrerer imidlertid med all tydelighet hvor vik- tak, har konkludert med at den positive syssel- Arbeidsmarkedet i Norge er i endring. Omstruk- tig det er at de ledige selv er aktive og får den hjelp settingseffekten av arbeidsmarkedstiltak er noe tureringer og økende krav til effektivisering gjør de trenger for raskt å komme seg over i ny jobb. «Vi vet av større når det er gode tider på arbeidsmarkedet. at mange mennesker opplever at arbeidsplassen erfaring at Disse gode tidene må vi vite å utnytte. deres forsvinner. Skal bli bedre jobbsøkere I en slik situasjon er det viktig å forhindre at Aetat vet at gode arbeidssøkere kommer raskere arbeidssøkere, Kontakt med arbeidsgiverne det danner seg en stillestående kø av arbeidsle- i arbeid! Derfor satser Aetat på at oppfølgingen enten de er For å få de ledige inn i nytt arbeid er Aetat dige. De ledige må så fort som mulig over i nytt etaten gir den enkelte ledige skal gjøre ham avhengig av en positiv holdning hos arbeids- arbeid, ellers vil både langtidsledigheten og den eller henne til en bedre arbeidssøker. Dette kan kort- eller giverne, og etaten ønsker å styrke kontakten totale ledigheten raskt begynne å vokse igjen. At skje på fl ere måter, avhengig av hvilket behov langtidsledige, med arbeidsgiverne i 2005. Arbeidsgivere som 338 000 arbeidstagere bare i løpet av fjoråret ble arbeidssøkeren har: henvender seg til Aetat skal erfare at de får god arbeidsledige, illustrerer klart hvor viktig det er De fl este vil ha nytte av informasjon om jobber innstilt på å service, og hjelp til raskt å få dekket sitt rekrut- at vi aldri tillater en slik kø å danne seg. søking og ledige stillinger. Aetat tilbyr også ulike gjøre en god teringsbehov. God kontakt mellom Aetat og Å gå lenge arbeidsledig er ikke gunstig, verktøy for jobbsøking, og for dem som etter å arbeidsgiverne er nødvendig både for å få ledige verken for den enkelte eller for samfunnet. Det ha fått bistand i egen jobbsøking fortsatt ikke jobb og at de tilbake i arbeid, og for å framskaffe tiltaksplasser er heller ikke gunstig for arbeidsgiverne, som kommer i arbeid kan kvalifi sering og arbeids- i det ordinære arbeidslivet. i årene som kommer vil få et stort behov for praksis være aktuelt. Kvalifi sering gjennom et aller fl este Det kan være mange grunner til at enkelte arbeidskraft etter hvert som befolkningen eldres AMO-kurs kan være den lille kompetansehevin- lever opp til arbeidssøkere blir gående lenge uten arbeid. En og ungdomskullene blir mindre. gen som skal til før arbeidssøkeren går rett inn selvforsterkende årsak er den skepsis enkelte i en jobb. Gjennom tiltakene arbeidspraksis og arbeidsgivers arbeidsgivere har til å ansette langtidsledige. lønnstilskudd får den ledige mulighet til å vise forventning.» Det er en skepsis jeg vil advare mot. Vi vet av seg fram for en arbeidsgiver, og vise at han eller erfaring at arbeidssøkere, enten de er kort- eller hun er verdt å satse på. langtidsledige, er innstilt på å gjøre en god jobb Veien til jobb kan bli kortere gjennom delta- og at de aller fl este lever opp til arbeidsgivers Inger-Johanne Stokke er arbeidsdirektør. gelse på et arbeidsmarkedstiltak. Og forskere forventning. E-post: [email protected] KURS & KONFERANSER Ordet fanger www.confex.no – møteplass for god kommunikasjon

Er du bevisst hvordan du kommuniserer Vi har samlet noen av de beste talerne: med andre og hvordan ditt budskap blir oppfattet?

Har din virksomhet en klar strategi for hvordan man kommuniserer med kunder, ansatte og samarbeidspartnere?

Vet du at god internkommunikasjon er nøkkelen til ansattes trivsel og firmaets lønnsomhet? Ingebrigt Steen Jensen Fredrik Skavlan Petter Nome er en av Norges mest etter- er kjent for de fleste gjennom er utdannet journalist og har Delta på denne engasjerende traktede foredragsholdere. På programlederrollen i ”Først & vært tilknyttet NRK gjennom en konferansen og lær deg mer om: konferansen forteller han om Sist” på NRK. Med sitt foredrag rekke ulike programlederroller. hvordan han jobber for å styrke ”Deg på ditt beste” utfordrer Nå innehar han stillingen som u Internkommunikasjon tilstedeværelsen gjennom intern- han deg til å tenke gjennom kommunikasjonssjef i Flyktninge- kommunikasjon. Hvordan skape hvordan du selv kommuniserer, rådet. Tsunamien i Sør-Øst Asia u Kommunikasjonsstrategi mer entusiasme og lagfølelse og i møte med kunder så vel som har den siste tiden preget hans u Retorikk bidra til økt trivsel og lønnsom- egne medarbeidere/kollegaer. arbeid. Ta del i Petter Nomes het. Se frem til et spenstig Lær deg hvordan Skavlans tanker og erfaring om sammen- u Storytelling foredrag med fokus på bedrifts- kommunikasjonsteknikker kan hengen mellom virksomhetens kultur, verdier og samhold! anvendes i din hverdag! kommunikasjonsstrategi og omdømme!

PÅ KONFERANSEN MØTER DU OGSÅ: Barbro Fällman, språkforsker og Sveriges ledende ekspert på retorikk Heidi Dahlsveen, historieforteller og høgskolelektor ved HiO Lars Erik Grønntun, leder av norske informasjonsrådgivere og daglig leder av kommunikasjonsbyrået Gambit Hill & Knowlton Les hele programmet og mer informasjon om talerne på vår hjemmeside www.confex.no

Har du spørsmål om konferansen: Konferanseavgift: kr 3.995,- per person (+mva) Kontakt Aina Enstad Haraldseth på Dato: 16. mars 2005, Gamle Logen, Oslo telefon 67 11 44 11 eller via Påmelding: Fax: 22 14 98 11, e-post: [email protected], web: www.confex.no e-post: [email protected] Rabatt: benytt påmeldingskode UL og få kr: 500,- i rabatt! IT-kurs Confex tilbyr skreddersydde it-kurs tilpasset din arbeidssituasjon

Tidligere deltagere bekrefter at økt faglig kunnskap Programvare Yrkesgruppe Feb Mars April Mai Juni gir ny giv og lyst gjennom den gode følelsen av å Excel Finansanalytikere x x mestre it-verktøyene som brukes til daglig. Det Excel Sekretærer og lederassistenter x x x unike med Confex sine kurs er at de tar utgangs- Excel Controllere og økonomi x x x x x punkt i deltagernes arbeidsoppgaver. Fokus rettes på hvordan du får en enklere og mer effektiv Excel Lønnsansvarlige x x arbeidshverdag gjennom å bruke de mest nyttige Excel Økonomi- og regnskapsmedarb. x x x funksjonene! Excel Innkjøps- og logistikkansvarlige x x Excel Revisorer x Ønsker du mer informasjon om kurs tilpasset Excel Økonomer (Avansert) x dine arbeidsoppgaver, kontakt: Produktsjef Excel Markeds- og salgsavdelingen x x [email protected] eller logg deg inn på www.confex.no for å laste ned fullstendig pro- MS Office Saksbehandlere x gram. Meld deg på i dag! MS Project MS Project x x Få 500,- i rabatt ved å bruke påmeldingskode UL. Adobe Photoshop Photoshop for effektiv bildebruk x x x Du er velkommen til å ringe på telefon PowerPoint PowerPoint og presentasjonsteknikk x 67 11 44 18 dersom du har spørsmål. Access Økonomer x

www.confex.no 18 NR. 3 – FREDAG 21. JANUAR 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Forskningssentre INNOVASJON Hardt arbeid Forskningsrådet ønsker å opprette åtte sentre for forskningsdrevet innovasjon i «Vi har klart oss igjennom Norge. Hensikten er å stimulere norsk oppstartsfasen ved hjelp av innovasjonsevne og styrke internasjonali- & NÆRINGSLIV seringen av norsk næringsliv. nøkternhet og hardt arbeid.» Det skriver Aftenposten, som siterer sjefen for forskningsrådet, Arvid Hallén. Roar Fintland, it-gründer Han viser til at Sverige har nær 30 slike NYHETER – OVERSIKT – NYTTE sentre, og ønsker at de norske sentrene E-post til redaksjonen: [email protected] skal disponere 800 millioner kroner. FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK Nakne IKT-arbeidere lærte å spinne Firmanavnet Uten 1 Tråd sommer en bedrift som skal utvikle og levere internett- og e-postløsnin- betyr at vi har å gjøre med ger for mobiltelefoner. en bedrift som arbeider med Resultatet hittil er et knippe gra- trådløse tjenester. Men vi tisløsninger, som en WAP-startside, og tjenester som gjør telefonbru- aner en betydning til, for bak kere i stand til å fi nne golfbaner og bedriften fi nner vi to av ofrene båthavner uten å måtte ringe num- for de store nedskjæringene meropplysningen. – Dessuten har vi laget en oversikt som har rammet tele- og over trådløse nettverk på offentlige IKT-bransjene de siste årene. steder i inn- og utland. Hvis du er ute på reise, kan du bruke tjenesten To mobile entusiaster AV DAG HÅKON HELLEVIK til å fi nne hoteller, bensinstasjoner, – Ståle Throndsen [email protected] handlesentra eller andre steder med (til venstre) og Inge trådløse nett. Vi kan lose deg frem Wallumrød. – Helt nakne er vi kanskje ikke, men til 400 slike i Norge, og dessuten til forsøker etter beste evne å lære oss å mer enn 9000 steder fordelt på 30 spinne, fastslår Inge Wallumrød. Det land over hele Europa, forteller Inge han har spunnet, sammen med kol- Wallumrød. lega Ståle Throndsen, er et helt nytt Han beskriver seg selv om «idé- salgssystem for mobil e-handel. maker» med tittel som daglig leder, – Å handle fra en mobiltelefon mens Throndsen er programmerer er ikke nytt, men som kunde har og tituleres som rådgiver. du vært begrenset til å bestille og «Folks forhold til betale for én artikkel om gangen via Gratistjenester som trening sms. Med vår løsning kan du legge – Gratistjenestene er laget som en å være på nett fl ere varer i en handlekurv og betale form for «trening», sier Throndsen. med mobil i dag er samlet med kredittkort – slik du er De er blitt til parallelt med utvik- vant til å gjøre fra en nettside på en lingen og testingen av det første av omtrent som vårt pc, forklarer han. det de to håper skal bli den første forhold til å være Inge Wallumrød er 45 år og et inntektsbringende tjenesten, nem- av «ofrene» for nedskjæringene lig e-handelsløsningen. på nett med en pc i Ementor. Sammen med Ståle – Den største forskjellen på å lage for 10–12 år siden. Throndsen, 34 år og tidligere ansatt løsninger for telefon og løsninger for i Holteprosjekt, startet han i fjor pc, er at alt er så minimalistisk. En Internett på pc har gått fra å være en mulighet til å bli helt dagligdags, og det Bruk SIM-kortet i dørlåsen samme vil skje med To brødre i Kristiansand begynte dører med mange brukere. Det kan i fjor å selge et nøkkelsystem være en veibom, en fellesgarasje eller nettbruk på mobil.» en idrettshall, ramser han opp. som styrer låser over SMS. En av de første kundene var et av De har fått avtaler med lås- byhotellene i Kristiansand. Gjesten produsentene Trioving i Norge som skal parkere, får en tekstmel- og Ruka i Danmark, og er på ding med et telefonnummer, som han ringer når han står utenfor full fart inn på markedet også bygningen. i Sverige og Sveits. – Han slipper å lete etter en mid- lertidig parkeringsplass i en trang – Det nye er at vi baserer oss på bygate mens han er inne i resepsjo- den sikkerheten som ligger i SIM- nen for å hente et nøkkelkort. Det er kortet på telefonen, sier Roar Fint- øvelser som har gitt mange hotell- land. Sammen med sin tvilling gjester parkeringsbøter før de har Tore utgjør han Sendit, selskapet rukket å sette sine ben på rommet, som har utviklet den elektroniske fastslår Roar Fintland. dørnøkkelen. Den som skal inn – for eksempel Mer enn gamle vitser gjennom en kjøreport til et indus- Bakgrunnen for produktet var et triområde – ringer det telefonnum- personlig behov for et nytt system meret som porten «svarer» på. Opp- for å styre ovnene på hytta da Tele- ringningen er gratis, for porten har nors gamle personsøkertjeneste gikk ikke behov for å «ta telefonen». Den ut av funksjon. åpner når den gjenkjenner telefon- – Men mobilnettet skulle jo fort- nummeret som det blir ringt fra. sette å eksistere, og det egnet seg til – Systemet egner seg godt for mer enn å sende dårlige vitser på. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 3 – FREDAG 21. JANUAR 2005 19

3 mnd NIBOR Flere vil bli torghandlere Rente: 1,95 % ▼ 0,03 pengemarkedsrente Den norske nyskapingsboomen viser at selv om tallene er små, så 8,17 kr ▲ 0,05 har nådd handletorgene. Stadig er det økende interesse for bedrif- fl ere gründere satser på spesielle ter som bakerier, fi skeforretninger, 6,29 kr ▲ 0,18 matprodukter, og stadig fl ere vil bli torghandler og frukt- og grøntfor- torghandlere, skriver Nationen. retninger. Og det ble startet seks Olje: 44,14 $ ▼ 0,50 Brent Spot, per fat Det ble startet 28 000 nye bryggerier i Norge i 2004 – mot Flere gründere bedrifter i Norge i 2004, ny rekord bare ett både i 2002 og 2003. satser på mat. Oslo: ▲ 2,6 % Oslo Benchmark Index siden Foretaksregisteret i Brønnøy- Innen landbruk, derimot, ble det sund ble opprettet. startet færre nye virksomheter i Europa: ▲ 1,3 % FTSE Eurotop 100 Avisens «dypdykk» i tallene 2004 enn i 2003.

FOTO: ALF OVE HANSEN/SCANPIX USA: ▼ 0,3 % S&P 500 NØKKELTALL (Endringer fra 13. januar) Dollaren kjemper tappert

I aviser og blader kan vi igjen Nakne IKT-arbeidere lærte å spinne Rente: lese om ekspertene anbefaler brukes til hva som helst – akkurat som et sentralbord for å få tak i en person fast rente på lånet. Årsaken fi nner vi i Norges Fakta en nettbutikken du får opp på pc-en. de ønsker å snakke med. Via bedriftens Banks rentestatistikk; avkastningen på stats- – Fordelen er at du kan handle hvor nettsider kan du ofte fi nne direktenum- obligasjonene er på vei ned – og med dem ■ To norske gründerbedrifter har som helst. På trikken, i parken, på en meret, men det er du avskåret fra hvis tilbudt fastrente. Statsobligasjoner med tre, gjort mobiltelefonene våre til hen- fjelltopp, hvor som helst hvor det fi nnes du ikke har pc-en tilkoblet der og da. fem og ti års løpetid hadde i oktober en gjen- holdsvis en handledisk og en elek- dekning, understreker Wallumrød. – Men bruker folk telefonen slik? Uan- nomsnittlig avkastning på henholdsvis 2,80 tronisk dørnøkkel. – Men trenger vi egentlig slike tjenester? sett design blir jo «leseopplevelsen» vanske- prosent, 3,46 prosent ■ Uten 1 tråd holder til i Oslo, og Samfunnet lider vel ikke under mangel på ligere enn på en stor skjerm? og 4,19 prosent. Nå er er grunnlagt av Inge Wallumrød og kjøpemuligheter? – Folk bruker i alle fall våre sider tilsvarende tall 2,72, 3,21 Ståle Throndsen. Selskapet utvikler – Vi forholder oss til at mobiltelefo- fra telefon i økende grad. Når vi måler og 3,91 prosent. Dette er og selger nettløsninger for mobil- nen er en bruksgjenstand som nesten besøkene på våre egne sider, kan vi måle først og fremst et signal telefoner og håndholdte PDA-er, og alle voksne og unge har, og ikke minst hvor mange pc-er og hvor mange tele- om at aktørene i obliga- lanserer nå en e-handelsløsning for ØRNFOTO: E.BORGEN/SCANPIX til at de har den med seg overalt hvor fonbrukere som logger seg inn, og det sjonsmarkedet har fal- telefon. de ferdes. En pc har vi ikke med oss blir fl ere og fl ere av de siste. lende forventninger ■ Sendit holder til i Kristian sand, i samme grad, og har vi det, så må vi – Har telefonen andre begrensninger til fremtidig rentenivå. og er grunnlagt av brød rene Tore først ta jobben med å sette den opp og enn den lille skjermstørrelsen? Avkastningen på «tiårin- og Roar Fintland. Selskapet utvikler koble den til. Folks forhold til å være på – Enn så lenge er kapasiteten på tele- gen» har aldri vært så lav låse systemer som kan betjenes fra nett med mobil i dag er omtrent som nettet en begrensning, men det proble- som nå. Ikke rart mange en mobiltelefon. vårt forhold til å være på nett med en met vil forsvinne med det nye tredjeg- I dag er vi tilbake- oppfatter dette som et pc for 10–12 år siden. Internett på pc enerasjonsnettet. Da blir båndbredden holdne med fast- signal om å binde låneren- telefonskjerm kan være 176 piksler bred, har gått fra å være en mulighet til å bli slik at du kan sende levende bilder, lyd og rente på boliglån. tene. Men foreløpig er vi men de minste er helt nede i 98. Både helt dagligdags, og det samme vil skje andre tunge dokumenter svært raskt, og avholdne. Å binde renten skjermstørrelsen og begrensningene i med nettbruk på mobil. Det vil butikker da vil nett på telefon ta av for alvor. Men i ti år vil medføre at den månedlige betjeningen telenettet gjør at du må tenke design og som selger varer og tjenester over nett, allerede i dag fi nnes det 600 000 WAP- av et lån på 1 million kroner blir minst 1200 datamengde på en helt annen måte. Her bli nødt til å forholde seg til. Dessuten brukere i Norge, og det fi nnes én million kroner dyrere etter skatt. En bekjent av under- er det ikke plass til fancy «dilldall». Alt er våre løsninger også beregnet på små potensielle brukere hvis vi tar med de tegnede som arbeider i en større bank, forteller må strippes ned til det aller mest nød- håndholdte datamaskiner, PDA-er, som som allerede har egnede telefontyper. at kundene kjøpte fast rente over en lav sko da vendige, slår Throndsen fast. det også blir fl ere av, fremhever han. – Hvor stort er markedet for de tjenes- sentralbankens styringsrente var syv prosent, De to ser for seg at e-handelssystemet tene dere tar sikte på å levere? for da innebar fastrente rimeligere månedlig egner seg aller best til enkle produkter Ikke bare butikk – Det er vanskelig å si, ettersom vi betjening. I dag er vi tilbakeholdne, til tross for som i stor grad er gjenstand for impuls- Derfor satser de to på mer enn bare å ikke vet hvor fort endringene i telefon- at fastrenten er blitt over to prosent lavere. kjøp. Mobilbrukere som kjøper spill, lage e-handelsløsninger. bruken vil skje. Det vi vet, er at vi er to kan laste disse rett ned på telefonen i – Næringslivet vil snart oppdage for- fattige og optimistiske mobilentusiaster Det er blitt spådd at dol- stedet for å gå veien om en pc, men også delene ved også å ha sine internett eller som har bestemt seg for å gjøre noe for Dollar: larkursen vil ende betydelig CD- og DVD-plater vil være velegnede intranett-tjenester tilgjengelige mobilt. å fi nne det ut, konkluderer Inge Wal- svakere enn den begynte i 2005. Til grunn for produkter. Men løsningen i seg selv kan Bare tenk på alle som nå må ringe via lumrød. spådommen ligger den plausible antakelsen om at dollaren må falle for at det amerikanske FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK handelsunderskuddet skal reduseres. I praksis skal dollarsvekkelsen skje ved at utlendinger kjøper færre amerikanske verdipapirer – og Bruk SIM-kortet i dørlåsen således etterspør færre dollar. Men det var teorien; dollaren har styrket seg siden desember, Derfor laget vi et hyttekontrollsystem og denne uken kom nyheter om at utlendingers selv. Men da det var ferdig fant vi ut at kjøp av amerikanske verdipapirer gikk betydelig det ikke var så veldig kommersielt inter- opp fra oktober til november. Mens utlendinger essant. Andre hadde laget ting som var kjøpte dollarnominerte papirer for 65 milliarder like bra, så vi så ingen grunn til å for- dollar i oktober, kjøpte de for 100 milliarder i søke å selge det i stort. Men underveis november. Tidligere har asiatiske myndigheter kom tanken om et låsesystem i stedet. stått for brorparten av disse beløpene, i form Heller ikke det å åpne en dør ved av kjøp av amerikanske statsobligasjoner. I hjelp av en mobiltelefon var noen ny Roar og Tore Fintland november sto private investorer for 72 prosent. tanke. Det nye lå i sikkerheten som SIM- har gjort mobiltelefonen kortet ga, for SIM-kortet gjør enhver om til en dørnøkkel. Prisen ser igjen ut til å ha etablert telefon unik. Dessuten slipper kunden Olje: seg godt over 40 dollar. Det inter- å montere en pc i sin ende av signalet, nasjonale energibyrået (IEA) sier at oljeprisene det trengs ikke mer enn et modem og med uregelmessige behov, for eksem- klart til salg. kan stige på ny dersom etterspørselen ikke dab- en mikroprosessor. pel et bud. Hvis en klubb leier tid i en – Vi har solgt mellom 50 og 100 ber av. Reservekapasiteten er simpelthen for – Viktig er det også at vår program- idrettshall kan trenerne få tilgang på systemer så langt, de fl este i vårt eget liten til å tåle selv små avvik fra anslagene. Det vare gir mange praktiske muligheter. sine tilmålte tidspunkter, men de slip- nærområde. Vi har klart oss igjennom anslås at oljeforbruket vil stige med 1,7 prosent Du kan åpne og stenge porten eller døra per ikke inn til andre tider i uka. Og så oppstartsfasen ved hjelp av nøkternhet i år, ned fra 3,3 prosent i fjor. Det vil si et daglig på forhåndsprogrammerte tider, basert kan du logge systemet slik at du alltid og hardt arbeid, sier Roar Fintland. forbruk på 83,9 millioner fat i 2005. på klokka, eller basert på kalenderen vet hvem som passerte når. Brødrene er 46 år gamle og andre- slik at systemet tar hensyn til helligda- gangs gründere. I 2000 var de med på gene. Du kan gi en tidsbestemt adgang Ingen investorer å dra i gang elektroinstallasjonsfi rmaet til for eksempel en hotellgjest basert på Brødrene eier selskapet selv, og har ikke Ergon i Kristiansand, en virksomhet hvor mange dager vedkommende bor hatt eksterne investorer på prosjektet. som i dag har 45 ansatte. Pengene de Einar Ravndal på hotellet, eller basert på hvor mange Systemet ble utviklet på fritiden ved fi kk for å selge seg ut derfra har også [email protected] passeringer vedkommende har behov siden av jobben, og da Sendit ble formelt bidratt til å hjelpe Sendit gjennom den for. Du kan gi enkeltpasseringer til folk stiftet i november 2003, var produktet første fasen. 20 NR. 3 – FREDAG 21. JANUAR 2005 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: DANIEL VINEYARD/ISTOCKPHOTO.COM Nysgjerrighet gjør Viktig melding, mobilprat irriterende les på telefonen Blir du irritert når noen snakker høyt i Masseutsendelse av tekstmeldinger kan mobiltelefonen på bussen? Forklaringen i fremtiden erstatte sirener, radio eller kan ligge i din egen nysgjerrighet. andre tradisjonelle måter å varsle farlige situasjoner på. Det skriver forskning.no, som viser til funn Teknisk er ikke dette noe problem i gjort av psykologiprofessor Andrew Monk dag. Det er relativt enkelt å lage syste- ved University of York: mer som kan gjøre jobben – for eksem- Volumet på samtalen og temaet for pel varsle en million mennesker eller samtalen påvirker tilhørernes irritasjon, men to om en fl odbølge eller et giftutslipp i i mange tilfeller dreier irritasjonen seg ifølge et tett byområde. For meldingene skal ganske enkelt om at vi bare hører halvparten ikke nødvendigvis til alle abonnentene av samtalen. Det er dette som får virkelig til en bestemt nettverksoperatør, de skal fyrer opp under irritasjonen. til alle som befi nner seg på et defi nert – Samtaler fungerer bare om det er en geografi sk område. generell enighet. Det fi nnes en trang til å Og så er det bare å satse på at de forstå hva som blir sagt, og til å snakke som leser meldingen i tide er så elskver- tilbake. Det andre mennesker sier utløser dige at de sier fra til sidemannen som språkbruk, og ubevisst ønsker du å enten ikke har telefon, eller har glemt å svare tilbake, sier Monk til BBC. slå den på.

Miniskriver for kameramobiler uji har laget en printer for bilder fra mobiltelefoner. Printeren er cirka 10 x 12 centimeter, med andre ord i lommeformat. Den kan kanskje bli en slags opp- Ffølger av polaroidkameraet, det eneste kameraet som «i gamle dager» lot deg få bildene rett etter at du hadde tatt dem. Mobilprinteren bruker 21 sekunder fra du knipser til du har resultatet, og batteri- ene tåler 130 utskrifter før de må lades opp. Bildet du får ut er 6 x 4 cm i 254 dpi. Så hvis kamaralinsen er brukbar og fotografen holder telefonen stille, burde trykk- Ny vår for Commodore 64? kvaliteten bli noenlunde til å leve med. ommodore 64 var et must for spillegale i pc- ens barndom. Commodore 64, som ble lansert Ci 1982, var en av de første hjemme-pc-ene som var billig nok til at de ble allemannseie. Nå kan maskinen få en ny vår. Den amerikanske musikk- distribusjonstjenesten Yeahronimo Media Ventures har nemlig kjøpt opp rettighetene til merkevaren, og planlegger nå en storstilt relansering. Dermed kan Commodore bli det neste store. Ifølge BBC News snakker Yeahronimo Media Ventures internt om en ny generasjon Commodore-maskiner. I tillegg har musikktjenesten planer om et «verdens- omspennende underholdnings- konsept» basert på Commodore-

Piip piip, fotoboks i sikte orske bilister kjøper stadig fl ere GPS-mottakere som Nkan varsle om fotobokser langs veiene, melder VG. Boksenes posisjon er lagt inn i varslerne, som ved hjelp av GPS vet når en av dem nærmer seg. Boksene kan også varsle andre «trafi kkhindere» som for eksempel skoler eller kjente elgtråkk. Mottakeren piper når fotobok- sen nærmer seg, forklarer leve- randøren. Den er tillatt å selge i Norge, i motsetning til laser- og Z107 støtter G3 radarvarslere. Politiet på sin side Med sine 8,9 cm lengde, 4,8 cm bredde, mener det er billigere for bilføre- 2,5 cm tykkelse og en vekt på 115 gram er ren å følge med på skiltene langs Samsung Z107 både mindre og lettere enn veien, ettersom både barn, elg forgjengeren Z105 – og i tillegg støtter den og fotobokser er godt skiltet over G3. Samsung Z107 har en stor, kvadratisk hele landet. TFT-skjerm. Den eksterne skjermen er av OLED-typen. Med ny teknologi følger nye menyer: rutenett med 3x3 ikoner. Medi- eformat som 3gp, mp4, mpeg4 og aac støttes. Kamera er, som før, vridbart. Tele- fonen har stereolyd (mono høyttaler), og bilder kan vises som lysbilder, med musikk, og du kan se fi lmklipp. Samsung Z107 har ikke Bluetooth (men infrarød), og støtter ikke EDGE-teknologien, som kan brukes der det ikke er G3-dekning (men utgaver med EDGE skal komme i løpet av første kvartal i år). FOTO: ERLENDFOTO: AAS/SCANPIX Stor fart gjør det morsommere på jobben (til og med mer effektivt) Foto: Rune Kongsro

Vi leverer Internett Bredbånd fra Telenor. Bedriften får en komplett pakke som inkluderer ruter, brannmur og installasjon av det nye og raske bredbåndet SHDSL. Det vil si: Alt du trenger for at medarbeiderne skal kunne kommunisere raskt og sikkert. Bestill nå

og spar opptil 6 000 kroner! Les mer på www.nordialog.no eller ring nærmeste forhandler på 815 00 115.

Nokia 9500 Vi gjør Jobb raskt og mobilt med WLAN og 3G (EDGE). Nokia 9500 har innebygd WLAN store norske som via trådløse nettverk på for eksempel flyplasser, hoteller, på jobb og hjemme gir bedrifter mulighet for raskt (opptil 11 Mbit/s) å sjekke e-post, surfe på nettet trådløse og laste ned filer fra bedriftens server.

ERFARING • RÅDGIVING • SERVICE • KVALITETSLEVERANDØRER • VOLUM • DISTRIBUSJON 22 NR. 3 – FREDAG 21. JANUAR 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Skattejuks for en halv milliard ETIKK & I fjor fant skatteetaten utenlandske bedrifter selskaper unnlater å i Akershus inntek- i Norge bare er halv- oppgi all sin fortje- ter på mer enn 500 parten så stor som neste. millioner kroner som i norske bedrifter, Samfunnets skatte- SAMFUNNSANSVAR ble forsøkt unndratt sier fylkesskattesjef i inntekter kan øke med av utenlandske sel- Akershus, Johan H. mer enn 200 millioner skaper. Bakke til Aftenposten. kroner om inntektene – Vi ser at den Den lave fortje- på 500 millioner kro- NYHETER – OVERSIKT – NYTTE gjennomsnittlige for- nesten kan tyde på at ner får en tilleggsskatt E-post til redaksjonen: [email protected] tjenestemarginen til mange utenlandske på 60 prosent. Norge får 25 milliarder kroner i i-hjelp

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK Norge ga 14 milliarder kroner i Faktaboks u-hjelp til verdens fattige land i 2003. Men samtidig mottok vi ■ Norge ga i 2003 U-HJELP til fattige land i sør for 14,5 nesten 25 milliarder i «i-hjelp» milliarder kroner. Framtiden fra de samme landene. Det er i Våre Hender hevder i en konklusjonen i en rapport som rapport at Norge får nesten 25 milliarder tilbake i I-HJELP Framtiden i Våre Hender (FIVH) som går motsatt vei. offentliggjorde denne uken. ■ «Varebistand»: Vi tjener 10,6 milliarder på å kjøpe råva- rer, klær og tekstiler fra utvik- AV DAG HÅKON HELLEVIK lingsland til en lavere realpris [email protected] enn vi gjorde i 1980. ■ «Finansbistand»: Rike land «I-hjelpen» til Norge består hoved- mottar store beløp i renter sakelig av to elementer. Norge tjener og avdrag på lån som ikke 10,6 milliarder kroner på at varene har kommet befolkningen vi importerer fra de fattigste lan- i u-landene til gode. FIVH dene koster relativt mye mindre enn kaller dette «illegitime lån». de gjorde i 1980, det året FIVH har Norge mottar imidlertid slik lagt til grunn for sitt regnestykke. «bistand» i liten grad. Dessuten sparer vi 14,2 milliarder ■ «Ekspertbistand»: Fattige fordi vi slipper å betale for de mil- land taper store beløp på at jøskadene vi påfører landene i sør utdannede mennesker fl ytter gjennom våre utslipp av CO2. til Norge, men selv har vi liten Det er med andre ord de fattige gevinst av dette. Hos oss får landene som sponser oss, og ikke disse innvandrerne i liten grad omvendt, mener FIVH, som har jobber som står i forhold til laget slike rapporter siden tidlig på deres utdannelse. 90-tallet. ■ «Miljøbistand»: Det ville Ekstrem kaffepris kostet Norge 14,2 milliarder kroner å betale en realistisk Beregningen av verdien av vår kvotepris for de CO2-meng- import fra de fattige landene tar dene vi slipper ut, og som utgangspunkt i statistikk som Mer rettferdig handel kunne utlignet mye av den «i-hjelpen» Norge får fra fattige land. På dette kooperativet i Guatemala påvirker miljøet i utviklings- viser at det innbyrdes prisforholdet blir råvarene til Coop-kjedens ideelle kaffemerke Cafe Futuro blir produsert. Imidlertid kjøper hver nordmann slike «rett- landene. ferdige» produkter for mindre enn ett hundre kroner i året. mellom råvarer fra sør og industri- varer fra nord var nokså stabilt fra 1960 frem til 1980. Etter 1980 har tilfeller yter det norske samfunnet slagene hvor importen til Norge FIVHs regnestykke på miljø. Orga- produseres på en svært miljøska- tendensen imidlertid vært en helt et ekstra bidrag i form av priser har en årlig verdi på 10 millioner nisasjonen har beregnet det den delig måte. Hvor ansvaret for dette annen, og de fl este eksportvarene som har steget mer enn indeksen kroner eller mer, og har utelatt vare- mener er en realistisk kvotepris på skal legges kan diskuteres, men fra sør har falt i verdi. siden 1980. Det gjelder for eksem- slag hvor Norge er netto eksportør utslipp av CO2, og skulle vi betalt FIVH mener det er naturlig å ta Det mest ekstreme eksemplet pel storfekjøtt, hvor vi betaler 35,90 – eksempelvis olje og fi sk. Av de denne regningen, ville det gitt oss utgangspunkt i at mange av varene på dette er kaffe. Ett kilo kaffe fra kroner per kilo, men «burde» betalt importvarene som ikke er matvarer, nordmenn en samlet utgift på 14,2 vi kjøper ville vært dyrere dersom produsentlandet kostet i snitt 22,70 bare 21. Det gir en «ekstra u-hjelp» er det råvarene til den norske alu- milliarder kroner i året. produsenten i sør hadde tatt fl ere kroner i 1980, men bare 9,80 kro- på 60 millioner kroner. En annen miniumsindustrien som har størst I rapporten blir det imidlertid miljøhensyn. Denne «rabatten» ner i 2003. Skulle prisen fulgt den vare med denne type prisutvikling verdi, den ga oss en «i-hjelp» på to påpekt at den reelle miljøpåvirknin- kan derfor hevdes å være del av vår alminnelige utviklingen burde vi i er tropisk tømmer, hvor den reelle milliarder kroner i 2003. gen som vår livsstil påfører fattige «fortjeneste». Organisasjonen har 2003 betalt det femdoble – 48,50 prisen er den doble av den «ideelle». I følge FIVH har Norge tjent land, er mye større. Mange av de imidlertid ikke tatt disse hensynene kroner for en kilo. Med en import Men dette er et vareslag hvor mar- drøye 6 milliarder kroner på syn- varene som selges fra sør til nord, med i regnestykkene i sin rapport. på over 35 000 tonn kaffe i 2003 har kedsmekanismen er sterkt påvirket kende råvarepriser i 2003. Videre det norske samfunnet spart nær 1,4 av de mange kampanjene mot øde- har vi tjent 4,5 milliarder på en milliarder kroner på denne prisut- lagt regnskog som er kjørt både i synkende verdi av industriekspor- Vil utrydde fattigdom med frihandel viklingen. På samme måte sparer Norge og i andre vestlige land. Det ten fra de samme landene. Den alt En arbedeidsgruppe ledet av den amerikanske økonomen Jeffrey Sachs vi 700 millioner kroner på prisut- er grunn til å tro at miljøbevegel- overveiende delen av dette kommer leverte denne uken et forslag til hvordan fattigdommen i verden skal viklingen på soyabønner. Her er sens motstand mot disse varene i form av klær og tekstiler, som i bekjempes. Stikkordene er full frihandel med varer innen 2025, kraftig ikke den relative prisutviklingen har drevet enhetsprisene opp til et økende grad produseres i Asia. deregulering av handel med tjenester, og en dobling av utviklingshjelpen på langt nær så skjev, men fordi nivå hvor de ellers ikke ville vært, innen 2015. det norske forbruket er på 450 000 og uansett er det tvilsomt hvor mye Miljøhjelp Doblingen innebærer at de rike landene skal gi 0,7 prosent av sin BNP tonn i året blir vår «inntjening» glede de eksporterende landene i Det Norge tjener på lave priser på i u-hjelp, noe Norge allerede gjør. Rapporten tar også til orde for å lette likevel svært stor. virkeligheten har av de ekstra åtte varer fra u-landene, er fortsatt bety- de fattige landenes gjeldsbyrde til de rike. Listen over råvarer tar utgangs- millioner kronene som prisstignin- delig mindre enn hva vi gir tilbake Planen er ment som et virkemiddel for å nå FNs tusenårsmål, som punkt i mellom 40 og 50 vareslag, gen siden 1980 har gitt dem. i form av utviklingshjelp. De store blant annet går ut på å halvere antallet mennesker som lever i ekstrem hvorav de fl este er matvarer. I noen FIVH har holdt seg til de vare- tallene kommer imidlertid frem i fattigdom (inntekt på mindre enn en amerikansk dollar om dagen). UKEAVISEN LEDELSE – NR. 3 – FREDAG 21. JANUAR 2005 23 Guantanamo- basen er Frykter dårligere sikkerhet Sjokkerte over Aker Kværner omstridt. Havarikommisjonen frykter dårligere sikkerhet i lufta etter nedbeman- Amnesty International – De snakker om mener John Peder ningene og omstillingene i flyselskapene. Havarikommisjonen skal ha Norge ber Røkke-sel- at norsk etikk ikke kan Egenes i Amnesty klar en samlet granskningsrapport før sommeren. skapet Aker Kværner gjelde internasjonalt. International Norge, – Vi ser en økning i antall uønskede hendelser som kan knyttes om å trekke seg ut av Men å tjene store ifølge Klassekampen. til omstillingene. Derfor er det betimelig og viktig at det blir gjort en USAs Guantánamo- summer på grove Aker Kværner har helhetlig sikkerhetsgranskning av omstillingen i norsk luftfart nå, sier base på Cuba. Kvær- menneskerettighets- ifølge avisen tegnet havaridirektør Sverre Quale til Dagsavisen. ner er holdningsløse i brudd er uetisk over kontrakter til en – Det er helt klart at omstillingene har betydning for flygernes sitt forsvar av engasje- hele verden. På dette verdi av 350 millioner prestasjoner, og også vi ser sammenhengen mellom nedbemanninger mentet, mener orga- punktet svikter ledel- kroner for arbeid på og nesten-ulykker, sier han. nisasjonen. sen hos Aker Kværner, USAs base på Cuba.

FOTO: SCANPIX

... men det finnes rettferdige ordninger Rettferdig handel med varer og alle. Dette er en av årsakene til det nordmenn i tilsvarende stillinger. forurensningskvoter, og mer kraftige fallet i kaffeprisene. I det hele tatt er yrkesdeltakelsen – Hva ville skjedd dersom Norge blant både asiater, latinamerikanere Norge får 25 milliarder kroner i i-hjelp penger til utviklingshjelp. Det er hadde avskaffet beskyttelsesordnin- og ikke minst afrikanere i Norge, blant tiltakene som kunne rettet gene for egne landbruksprodukter? langt under landsgjennomsnittet. på den urettferdige «i-hjelps- – Da ville noen u-land tjent på Verdien av det FIVH kaller ned- balansen». det, i den grad vi hadde erstattet betaling på «illegitime lån» fra u- egne varer med u-landsimport, noe land er særlig stor i Norge. Dette er Ifølge Arild Hermstad, daglig leder som ikke nødvendigvis ville vært lån organisasjonen mener landene i Framtiden i Våre Hender, finnes tilfelle. Men i så fall ville u-landenes ikke burde ha plikt til å betale, fordi det flere ordninger bidrag til norsk økonomi økt og ikke pengene har gått til uhederlige poli- for rettferdig han- sunket, en eventuell stigende etter- tikere eller byråkrater, og ikke har del, det vil si en spørsel fra Norge ville neppe ført til kommet samfunnet til gode. handel basert på en dramatisk økning i prisene på at produsentene i verdensmarkedet. Realistisk kvotepris utviklingslandene Verdien av en realistisk CO2-kvote skal få en varepris Tjener og taper er derimot svært stor, mener Herm- som faktisk gjen- Da er man inne på et annet forhold stad. speiler den verdien de skaper for ved i-hjelpsregnskapet, påpeker – Utslippene i dag er omlag 3,7 oss. Hermstad, nemlig at det ikke all- tonn CO2 per innbygger på ver- – Ikke minst er kaffe gjenstand tid er direkte sammenheng mel- densbasis. I praksis slipper hver for slike ordninger. Men problemet lom hva et fattig land taper og hva nordmann ut 12–13 tonn, og hver er at en svært liten del av den kaffen et rikt land tjener på den samme amerikaner cirka 25 tonn. Dersom som drikkes i Norge, er importert «handelen». Et eksempel på dette man skulle holde utslippsnivået på etter slike prinsipper, og dermed er det kapittelet i FIVHs rapport dagens nivå, har vi anslått markeds- bidrar ikke ordningene så mye til å som omhandler «hjerneflukt» fra prisen på en ett-tonnskvote til cirka rette opp det skjeve regnestykket. fattige land til Norge. Til tross for 80 dollar, og dette er utgangspunk- Internasjonalt burde handels- at utdanningsnivået i de fattige tet når vi anslår at landene i sør organisasjonen WHO vært mer landene som «eksporterer» innvan- sponser Norge med 14,2 milliarder opptatt av minstepriser på varer drere til Norge er svært lavt, viser kroner årlig, forklarer han. fra u-land og ikke lagt all vekt på det seg at utdanningsnivået på de – Hva slags respons får dere på frihandel, føyer han til. menneskene som kommer til oss, «i-hjelpsregnskapet»? – For i mange sammenhenger er omtrent på linje med det vi finner – Mange anerkjenner at pro- fungerer ikke markedet. Noen land i Norge. 23 prosent av innvandrerne blemstillingen er reell, og i norsk presses til å drive eksport fordi de fra sør, og 22 prosent av oss innfødte bistandspolitikk er nok dette et pålegges å betale gjeld, eller påtvin- nordmenn, har høyere utdannelse. perspektiv som er til stede. Men ges andre hensyn utenfra. Dersom Men den relative andelen av slike det får ingen konsekvenser for de da presses inn i et marked hvor innvandrere som har arbeid som praktisk handelspolitikk, fastslår tilbudet allerede er stort nok, så forutsetter høyere utdanning, er Arild Hermstad i Framtiden i Våre bidrar det til at prisene faller for likevel bare 40 prosent av andelen Hender.

Kunnskapen sitter bedre hos den som sitter godt!

Mange sliter med trange budsjetter. Det er derfor betryg- gende å vite at våre solide, slitesterke møbler varer hele veien fra første til tiende klasse, om igjen og om igjen. De sørger også for at unge rygger får en god start på det ”voksne” livet. Spør oss om testresultater eller utsagn fra fornøyde brukere. Vi har mange og vi er stolte av dem. www.kinnarps.no 24 NR. 3 – FREDAG 21. JANUAR 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Skjerp dere, sjefer! Norske toppsjefer mangler it-kompe- Undersøkelsen er gjort i samar- tanse, viser en fersk undersøkelse blant beid med analyseselskapet Rambøll, 500 offentlige og private bedrifter. og underdirektør Ejvind Jørgensen & Kjell Rusti, leder i Den nor- i Rambøll management mener at LIV LEDELSE ske Dataforening, sier til Dagens resultatene viser at potensialet for Næringsliv at norske sjefer må bli forbedring og effektivisering er mye ﬂ inkere til å bruke it riktig. Han enormt. mener at norske ledere er altfor lite – Spesielt innen offentlig sektor ERFARING – KUNNSKAP – GODE RÅD strategiske og kontinuerlige i arbeidet ser man at ledere mangler it-kompe- Tips, reaksjoner eller spørsmål? Kontakt redaksjonen på [email protected] med it. tanse, sier Jørgensen.

Økonomisjefen har med sin nelle kontroll- og rapportoppgaver, Økonomisjefen i ny rolle kontroll over alle tall mer makt men er i tilegg engasjert i strategi- og selskapsutvikling, Hun jobber langt og myndighet enn mange nærmere topplederen enn en tradi- er klar over. Økonomisjefen sjonell økonomisjef ville gjort. med mer lederansvar: Per Axel Koch forteller at de skal både være kontrollør og har gått lenger enn mange andre strateg. Satt på spissen kan i å innlemme økonomidirektøren i økonomisjefer ta roller som toppledelsen: Økonomidirektøren er også viseadministrerende direk- spenner fra krevende tyran- tør, og det har igjen gjort at toppsje- ner til velvillige velgjørere. fen, Per Axel Koch, kan prioritere annerledes enn før.

Avlaster toppsjefen Anita Myklemyr – Dette er en omfattende virksom- Frigjør tid [email protected] het, og en relativt krevende virksomhet å styre. Jeg er avhengig av Konsernet Adresseavisen er et at økonomidirektøren er en del av eksempel på bedrifter hvor økono- driften og forstår totaliteten. Hun misjefen har omfattende oppgaver rapporterer løpende til ledergrup- med blant annet ansvar for strate- pen, som hun også er en del av, sier giarbeid, målfastsettelse, produkt- Per Axel Koch. for toppsjefen utvikling og samarbeidsprosjekter Økonomidirektør Tove Nedre- i tillegg til den løpende rapporte- berg avlaster administrerende dir- rings- og kontrollfunksjonen. ek tør, og det har gjort at ledelsens – Jeg er avhengig av at økono- totale kapasitet er blitt større. midirektøren er en del av driften – Jeg hadde ikke fått den avstan- og forstår totaliteten, sier Per Axel den jeg trenger for å trekke større Koch, administrerende direktør i linjer hvis jeg skulle gjort alt selv. Adresseavisen konsern. I tillegg ville det gått på kvaliteten Økonomidirektøren i Adresseavi- løs. Økonomi direktøren er en viktig sen konsern har ansvar for tradisjo- støttespiller for at jeg skal kunne oppfylle den rollen jeg har. Som daglig leder, kan en UKEAVISEN LEDELSE – NR. 3 – FREDAG 21. JANUAR 2005 25

Ikke en typisk Kundepleiende ledere Skjerp dere, sjefer! it-toppleder. Topplederen i it- og telekombran- er alt det som ikke dreier seg om lederne i denne bransjen seg også Norske toppsjefer mangler it-kompe- Undersøkelsen er gjort i samar- sjen skryter lite av seg selv, og skry- selve vareleveransen, sier daglig ved at de er operative, tøffe og tanse, viser en fersk undersøkelse blant beid med analyseselskapet Rambøll, ter heller ikke av andre. Han er en leder Kaj Tørmoen i First Forecast sultne på business. 500 offentlige og private bedrifter. og underdirektør Ejvind Jørgensen mann som bruker tiden på å pleie til Computerworld. – Men de er en ensartet masse Kjell Rusti, leder i Den nor- i Rambøll management mener at kundene. Det forteller dybdeinter- Lederne synes kundepleie er med like profi ler, fastslår Røiri. ske Dataforening, sier til Dagens resultatene viser at potensialet for vjuer med 34 toppledere i Norges ekstremt viktig, og det er kanskje En av årsakene til dette er at Næringsliv at norske sjefer må bli forbedring og effektivisering er mest fremtredende ikt-bedrifter ikke så rart siden nesten samtlige it-bransjen rekrutterer internt. Det mye fl inkere til å bruke it riktig. Han enormt. som First Forecast har gjort for har bakgrunn fra operativt salg. er svært få som kommer fra andre mener at norske ledere er altfor lite – Spesielt innen offentlig sektor Computerworlds it-barometer. Mange har også vært konsulen- bransjer i toppsjiktet av den nor- strategiske og kontinuerlige i arbeidet ser man at ledere mangler it-kompe- – Kunderelasjoner er vanskelig ter for tyngre it-løsninger. Ifølge ske it- og telekombransjen. med it. tanse, sier Jørgensen. å defi nere, men vi pleier å si at det prosjektleder Klaus Røiri utmerker (Kilde: Computerworld)

FOTO: ANITA MYKLEMYR en organisasjon der topplederen er borgtrener Nils Arne Eggen, så er hvor Fakta omgitt av ja-personer, er dette en viktig det er å fokusere på arbeidsopp- Konsernet Adresseavisen elendig modell. Er økonomisjefen gavene. Får man til arbeidsoppgavene, ■ Adresseavisen konsern består mest interessert i rapporter, og lar vil resultatene komme. Er vi fl inke blant annet av Adresse avisen på andre stille spørsmålene, går det hel- nok på innhold, salg, distribusjon papir og nett, Radioadressa og ler ikke. Det holder ikke med riktige og produksjon, kommer resultatene. TV Trøndelag AS, to trykkerier tall, en moderne økonomisjef må Og slik må også økonomidirektøren pluss fl ere lokalaviser. Konsernet også sørge for at man har gode tall. tenke. Vi kan ikke ha en økonomi- En strategisk økonomisjefrolle er ikke for har rundt 500 ansatte, og hadde ansvarlig som bare tenker at vi ikke alle, mener Per Axel Koch, administrerende i 2003 en omsetning på 539 milli- Topplederegenskaper har penger til verken det ene eller det direktør i Adresseavisen konsern. Rollen oner kroner. Forståelse av driften av konsernet andre. Kostnadskontroll og effektivi- krever topplederegenskaper og evner – hva skal selskapene i Adresseavi- sering er underliggende mål, men til å få folk til å dra sammen. ■ Administrerende direktør er Per Axel Koch, som også er sty- sen være, for hvem og hvordan gjør økonomidirektøren skal fungere som releder i Kanal24 og Sparebank 1 konsernet dette. Denne forståelsen en coach overfor ledere i selskapene fort miste det overordnede stra- ville hatt som konsernkontroller. Midt-Norge. er ifølge Koch det viktigste for at en med tanke på måloppnåelse og god tegiske blikket hvis en er for dypt økonomisjef skal kunne fungere i drift for fremtiden. engasjert i daglig drift, sier Koch. Skal utfordre den strategisk rollen. En strategisk økonomidirektør- På et seminar i regi av Sivilø- Skal administrerende direktør og kravene til kvalitet, gir hverandre – Økonomidirektøren må lære jobb passer imidlertid ikke for alle, konomene KAN fortalte Koch at økonomileder fungere i tospann, tilbakemeldinger og utvikler hver- seg så mye om drift at han eller hun mener Koch: økonomidirektøren er med som må imidlertid en del forutsetnin- andre som ledere. Alternativet til kan bidra med mer enn drift. Har – Økonomidirektøren er med administrerende direktørs støtte- ger være på plass, mener Koch, som denne løsningen ville vært en fl a- man ikke et tallgrunnlag, klarer man på mye, har en viktig rolle i forhold spiller på styremøtene i konsernet. bruker kvalitetskrav som et illustre- tere organisasjon, men det tror jeg ikke å stille de viktige spørsmålene, til styret og får mye ansvar og auto- Økonomidirektøren presenterer rende eksempel: ville vært uheldig for en såpass stor men man skal ikke bare behandle ritet. Men en slik rolle er ikke for status, herunder grunnleggende – Vi har de samme strenge kvali- organisasjon som denne. tall i diskusjoner, sier Koch. alle, man skal ha topplederegenska- markedsmessige forutsetninger tetskravene og kommuniserer godt. – Hva slags person kan ha en øko- – For syv–åtte år siden tok man per og evnen til å få folk til å dra og resultater, og har som oppgave Hadde vi hatt forskjellige synspunk- nomidirektørrolle som denne? ofte utgangspunkt i bunnlinjen, men sammen for å gjøre en god jobb. å bidra til å gi et beslutningsgrunn- ter på kvalitet, hadde denne model- – Man må være tydelig og ana- er det én ting jeg har lært av Rosen- lag av høy kvalitet. På den måten len skåret seg. Det kan ikke være lytisk. Det er også viktig at dette er kan Koch selv engasjere seg mer i slik at jeg skal fortelle henne hva en selvstendig person med integritet Neste side: diskusjonene som følger. hun skal gjøre, for så å kontrollere som utfordrer og er en korreksjon, Økonomidirektøren er også sty- det hun har gjort. Vi har de samme ellers fungerer modellen dårlig. I – Verden er blitt mer komplisert releder i noen av datterselska- pene. – Gjennom engasjementet i disse styrene lærer hun seg å styre, og får samtidig en annen Dette forventes påvirkningskraft over driften i «Mission impossible»? disse selskapene enn hun – En økonomisjef må være aktiv i forhold kusjon om prognoser og trender i bran- til rollen, og bli enig med administrerende sjen. Jeg vil oppfordre økonomisjefer til av en moderne direktør om hvordan tiden skal prioriteres. å engasjere seg i bedriftene de jobber i. Hvis det ikke blir prioritert, Strategiske diskusjoner får langt mer økonomisjef kan økonomisjefrollen bli innhold når de beveger seg over fra Terje Andersen har utarbeidet en kravspesifi ka- en «mission impossible», synse-og-tro-nivå til faktanivå. sjon på en økonomisjef som illustrerer hvilken sier Terje Andersen, partner spagatøvelse denne funksjonen er. Noen opp-

og leder for Ernst & Young MYKLEMYR ANITA FOTO: Involvert i skandalene gaver er regelstyrt, andre er bedriftsstyrt. Her Advisory. En mer aktiv rolle innebærer også er noen av ansvarsområdene til den moderne – Mye avhenger av måten mer ansvar, og også økonomisjefer økonomisjef: man tar opp ting på. Isteden- Terje har måttet gå av i forbindelse med ■ Regnskapsføring, prosjektregnskap og for å tappe en organisasjon Andersen opprulling av næringslivsskandaler. budsjettering for energi, skal en økonomi- Det er prisen man betaler for å sitte ■ Årsoppgjør og likning sjef gi organisasjonen energi. Men kombina- i første linje. ■ Skatt og merverdiavgift sjonen av kontroll og strategi er vanskelig, jeg I USA har myndighetene gjen- ■ Betalingsformidling tror bare 25 prosent har denne kombinasjonen nom Sarbanes-Oxley Act pålagt dag- ■ Betalingsoppfølging innebygd, sier Andersen, som råder økonomi- lig leder og fi nansdirektør å bekrefte ■ Fakturering sjefer til å utarbeide en plan for hva de skal at de har gjennomgått regnskapene ■ Reskontro levere. som er fremlagt og funnet at regn- ■ Lønn og personalarbeid – Planen må så avstemmes med sjefens skapene gir et korrekt bilde av selska- ■ Økonomisk rapportering internt og eksternt plan, ellers havner man lett i spagaten. pets fi nansielle stilling og resultat. ■ Styrearbeid, herunder styre medlem- og De må også bekrefte at det er etablert styrelederverv Må forstå virksomheten tilstrekkelige interne kontrollrutiner ■ Forhandlinger med banker og andre om Henger ikke økonomisjefen med i kjernepro- som sikrer at all vesentlig informa- fi nansiering med mer sessene i bedriften, blir vedkommende et lett sjon blir kjent. ■ Bistand i forbindelse med utarbeidelse av bytte i ressurs- og strategidiskusjonene. Øko- Loven tydeliggjør det ansvaret ulike typer søknader nomisjefen skal kunne virksomheten så godt en økonomiansvarlig forventes å ■ Arbeid rundt etablering, omdanning, salg og at han eller hun kan utfordre ledere innen ta. Loven gjelder norske selskaper opphør av selskaper/virksomheter ulike områder på ulike prosesser. som er notert på børsen i USA, samt ■ Konkurs- og/eller akkordløsninger – Klarer ikke økonomisjefen det, tilfører norske datterselskaper av amerikan- ■ Samtalepartner knyttet til strategiske beslut- ikke vedkommende selskapet tilstrekkelig ske børsnoterte selskaper, men får ninger i virksomheten, herunder lønnsom- verdi, sier Andersen. betydning utover dette. Loven sier hets beregninger og vurdering av ulike – Det letteste for en økonomisjef er å styre noe om en trend der de personlige løsninger for fi nansiering av virksomheten etter den historien han ser i bakspeilet, men kravene og forventningene til øko- ■ Ledelse generelt det er minst like viktig å se framover. Spør nomilederen er blitt langt tøffere sjefen hva han ønsker å styre etter, ta en dis- enn før.

FOTO: JULIE DE LESELEUC/ISTOCKPHOTO.COM 26 NR. 3 – FREDAG 21. JANUAR 2005 – UKEAVISEN LEDELSE

Kvinner bruker mindre Fjernstyr pc-en fra mobilen penger enn menn når de Menns forretningsreiser dyrest Toshiba har lansert et program som lar deg fjern- er på forretningsreiser. Norske menn på forretningsreise bruker 25,3 prosent mer av bedrif- styre pc-en fra mobiltelefonen, melder Compu- tens penger enn en kvinne gjør. terSweden. Regner man om til kroner, ser man at menn i gjennomsnitt – Det skaper et bilde av pc-en på mobilens bruker 6600 kroner mer enn sine kvinnelige kollegaer per år. Dette skjerm, noe som gjør det mulig å for eksempel skriver Dagsavisen, som referer til en undersøkelse Continental bruke pc-en via mobilnettet til å blant annet sende Research har gjort på vegne av Visa Europe. e-post og redigere dokumenter, sier Mitsunobu Forretningsreisende Dagsavisen har snakket med er delt i synet Aoyama, sjef for programsenteret til IDG News. på hvorfor menn bruker mest penger. Én mener forklaringen er at Programmet, som foreløpig kun blir lansert i det ﬁ nnes ﬂ est menn i topplederstillinger. En annen mener menn Japan, heter Ubiquitous Viewer og fungerer kun i sløser litt mer når de reiser for bedriftens penger. Kanskje de vil Microsoft Windows. vise seg litt overfor kundene?

FOTO: JARL FR. ERICHSEN/SCANPIX Forrige side: Økonomisjefen frigjør tid for toppsjefen Tilbakevendende trend FOTO: KORN/FERRY INTERNATIONAL Simen Mørdre, partner i situasjon som gjorde at mange sel- rekrutteringsselskapet Korn/ skaper prioriterte klassiske økono- mioppgaver som konsolidering og Ferry International, bekrefter kostnadskutt. Det har ikke vært at trenden er at selskaper tiden for de store visjonene. Nå etterspør forretningsorienterte begynner imidlertid bedriftene å økonomidirektører. se framover igjen. – Er det primært store selskaper Bondevik er upopulær, Stoltenberg er populær. – Vi ser en generell utvikling der som gir økonomiledere strategiske økonomifunksjonen beveger seg oppgaver? over mot forretningssiden i sel- – Nei, det er også en tendens skapene. Det er ikke lenger nok å i mindre selskaper. Ny teknologi Heller Stoltenberg kunne faget sitt. Økonomidirektø- og en åpen økonomi gjør at det ren skal se framover og aktivt bidra operative presset på toppledelsen i virksomheten, sier Mørdre. er stort. Du skal gjennomføre enn Bondevik Han selv har i 2004 vært invol- endringer og nye prosjekter, og Simen Mørdre vert i rundt ti prosjekter hvor sel- økonomifunksjonen blir derfor Færre enn hver tiende nord- om vedkommendes parti, sier skapet har rekruttert økonomi- liggende nær den klassiske admi- sjon, men et fagområde som skal mann vil ha Kjell Magne Bonde- statsminister Bondevik til Dags- direktører, og i samtlige tilfeller nistrasjonen. bidra til at bedriften når sine for- avisen. har oppdragsgiverne vært på jakt Ifølge Mørdre har fl ere ulike retningsmessige mål. vik (KrF) som statsminister, Valgforsker Bernt Aardal etter økonomispesialister som ledelsesfunksjoner med tiden – Vi har fått færre ledernivåer, mens nesten hver tredje vil ha mener målingen forsterker bil- kan bidra i og ta ansvar for for- smeltet mer sammen. De klas- og lederne i et selskap samvirker i Jens Stoltenberg (Ap). det av en presset og sliten regje- retningsutvikling. siske skillene mellom eksempel- større grad enn før. Veien til topp- ring. – Er trenden ny? vis teknologi og markedsføring ledelsen er blitt kortere, og det er Etter ham er det Carl I. Hagen – Det er en utfordring for det – Dette går litt i bølger. Tenden- er blitt mindre. Når det gjelder lederne i et team som samarbei- (Frp), Erna Solberg (H) og Kris- sittende regjeringsalternativet sen har vært der siden 90-tallet, Human Resources (HR) er ikke der ved omstillinger og turbulente tin Halvorsen (SV) som er folkets at verken Kjell Magne Bondevik men fra 2001 fi kk vi en økonomisk det lenger en ren personalfunk- konkurransesituasjoner. favoritter i statsministerstolen. eller Erna Solberg har særlig Det viser en undersøkelse støtte som statsministerkandi- Visendi AS har gjort for Dags- dater, sier han. avisen denne uken. Bare Åslaug – Jeg er selvsagt glad for denne Haga (Sp) og Lars Sponheim tillitserklæringen, men oppfatter –Verden er blitt mer komplisert (V) er mindre ønsket som stats- den først og fremst som politisk FOTO: ANITA MYKLEMYR minister enn Bondevik. støtte til en ny fl ertallsregjering. – Økonomiledere er blitt – Økonomilederen har et stort – Slike målinger pleier jeg Dette er en politisk reaksjon og viktigere for bedriftene mye ansvarsområde, hvilke egenska- ikke å kommentere, bare regist- et ønske om en ny kurs. Velgerne per må man ha for å lykkes? rere. I denne målingen registre- vil ikke bare skifte ut statsminis- fordi verden er blitt mer – Man må ha bred faglig bal- rer jeg at oppslutningen for den teren, men hele regjeringen, sier komplisert og avansert på last – både i form av teoretisk enkelte tilsvarer oppslut ningen Jens Stoltenberg. økonomiområdet, mener bakgrunn og praktisk erfaring. Arne Giske, konserndirek- Mye av det man gjør, handler imidlertid om å klare å kombi- tør for økonomi og fi nans i nere kunnskap som sitter hos Veidekke. menneskene i organisasjonen. I tillegg må du jobbe for å få inn- Arne Giske, som i 2004 ble fl ytelse og støtte for synspunk- kåret til «Årets økonomileder», tene dine i organisasjonen. har hatt ledende økonomistil- Mye av den generelle økono- linger i forskjellige selskaper i mistyringen ligger i driftsor- �� 10–15 år. Også han opplever at ganisasjonen. Økonomisjefen rollen har endret seg. skal sørge for at styringsinfor- �� – Tidligere sto nok mer masjonen som kommer her- tradisjonelle oppgaver, som fra er god, men må hele tiden regnskap og økonomi, i fokus. balansere tradisjonelle og stra- �� Nå er økonomilederen i større tegiske oppgaver. �� grad en del av bedriftenes – For meg handler det blant �� strategiske ledelse, sier Giske, annet om å sikre at bedriften til �� som mener at hovedårsaken til enhver tid er riktig fi nansiert og �� denne utviklingen er at verden har fi nansiell handlefrihet. Det er blitt langt mer komplisert på er videre viktig å utfordre for- ■�� økonomi- og fi nansområdet. retningsområdene i forhold til ■�� – Finansmarkedet har utvik- forutsetningene som ligger til ■�� let seg. Den fi nansielle delen grunn for beslutningene deres, ■�� av et selskaps liv er blitt vikti- for eksempel ved kjøp og salg �� gere, og dermed har ledere med av virksomheter. Hvis noen blir ansvar for økonomi og fi nans for dristige, er det min oppgave �� fått større tyngde. å være bremsekloss. Arne Giske fredag 29. april 2005, Sentrum Scene, Oslo

KURS & KONFERANSER D E N S T O R E www.confex.no inspirasjons-

Trenger du og dine ansatte nye impulser, faglig påfyll og motivasjon? dagen Delta på vårens store inspirasjonsdag for hele virksomheten! Bli engasjert av blant annet verdens mestvinnende alpinist gjennom tidene, Kjetil André Aamodt, og en av verdens fremste eventyrersker, Renata Chlumska.

KJETIL ANDRÉ AAMODT gir deg tips til hvordan du kan få ut ditt eget potensial i hverdagen. Viljen til seier og lys- ten på konkurranser og spenning har ført til at han i dag mes- trer alle alpine disipliner på elitenivå. Hør hvordan vinneren med killerinstinkt og pågangsmot motiverer seg til ny suksess i motgang. Bli begeistret av en enestående idrettsutøver! +

RENATA CHLUMSKA lærer deg hvordan du kan hente frem din drivkraft og motivasjon til å nå dine mål! Hun tar deg med på en reise mot verdens høyeste fjell, Mount Everest. Få energi til egen utvikling gjennom å høre hvordan hun forberedte, planla og motiverte seg for å lykkes. Bli revet med av en fenomenal historie og et fantastisk inspirerende foredrag om å flytte grenser.

I TILLEGG FÅR DU GLEDEN AV Å OPPLEVE: JON ALMAAS, dagens konferansier er populær ankermann i ”Nytt på Nytt” CHRISTIAN RINGNES, eiendomsinvestor og småflaskesamler ANNE-KAT. HÆRLAND, en fenomenal satiriker og humorist MORTEN BRANDT, Norges beste motivasjonstaler ANNI ONSAGER, solid erfaring innen lederutvikling og omstillinger SVEN MOLLEKLEIV, 10 år som generalsekretær i Norges Røde Kors

Meld deg på i dag på www.confex.no. Bruk påmeldingskode 3217 UL For mer informasjon, kontakt prosjektleder Camilla Kristiansen på tlf: 67 11 44 46 eller på e-post: [email protected] 28 NR. 3 – FREDAG 21. JANUAR 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Hyperaktive ledere jobber mer – får utrettet mindre Overordnede kvinner Det moderne arbeidslivet er i ferd Lidelsen likner hyperaktivitet, men man må gjøre. Det andre er hvor stor Fire av ti overordnede er kvinner, viser en med å skape stadig fl ere hyperaktive har ikke medisinske årsaker. Det kom- grad av handlefrihet man har. Den undersøkelse Aftenposten har gjort. ledere og kunnskapsmedarbeidere mer av at hjernen er overbelastet med tredje faktoren er støtte, eller mangel Til sammenligning viser AFFs lederundersø- – de jobber mer og mer, men får for mye informasjon og for mange på støtte. kelse at bare én av fem ledere er kvinner. Profes- utrettet stadig mindre. omstillinger. Attraktive medarbeidere, – Vi må betrakte informasjons- sor Tom Colbjørnsen ved Norges Handelshøy- Lidelsen har fått et navn: ADT som arbeider med mange prosjekter strømmen som et miljøproblem. skole sier til Aftenposten at én forklaring kan (Attention Defi cit Trait «trekk av samtidig, er særlig utsatte, skriver Ergonomisk mus får du uten videre være at kvinner har fl ere som rapporterer til seg oppmerksomhetssvikt»). Begrepet er Dagbladet. Det er tre faktorer som hvis du ber om det, men arbeidsro er enn mannlige ledere. Jo lavere ned i hierarkiet det en amerikansk psykiater, Edward avgjør hvor stressende vi opplever vanskeligere å kreve, sier sosialantro- en leder kommer, jo fl ere er det gjerne som rap- M. Hallowell, som har skapt. arbeidet. Det ene er hva og hvor mye polog Thomas Hylland Eriksen. porterer direkte til lederen.

FOTO: BJØRN-EGIL MIKALSEN Må gå uten begrunnelse Rådmannen i Larvik, Einar Gaustad, må gå uten at det fl ertallet som avsatte ham vi fortelle hvorfor. Han fi kk i forrige uke beskjed om at han ikke lenger er ønsket som rådmann. Denne beskjeden kom etter lengre tids konfl ikt mellom rådmannen og deler av det politiske miljøet i Larvik, skri- Bli troverdig ver Kommunal Rapport. Bak avsettelsesvedtaket står Frp, Larviklista, Venstre og en av to representanter fra KrF. Gruppeleder i Frp, Anders Anundsen, sier til avisen at en mer detaljert begrunnelse vil bli gitt senere, dersom han kommer til at dette er nød- vendig. Henning Jakhelln, professor i rettsvitenskap, mener Larvik kommune har et erstatnings- ansvar. – Først og fremst betyr som leder dette en høyere erstatning, jo mer brutalt kommunen går frem, sier han. –Det bærer helt galt av sted hvis upopulære forslag fra råd- mennene leder til mistillit, sier leder av rådmannsutvalget i Kommunenes Sentralforbund, Matz Sandman. Betaler for å høre sine egne Offentlig ansatte betalte 5400 kroner hver for å høre HR-foredrag av andre offentlig ansatte på Lillehammer denne uken. Moderniseringsministeren er kritisk til pengebruken. Arrangør er medlemsorga- nisasjonen HR Norge, 15 av 21 foredragsholdere kommer fra det offentlige og en stor andel av deltagerne kommer fra HR Norges medlemsorga- nisasjoner i det offentlige. På programmet sto blant annet statlige reformer, lederens handlingsrom, mobbing på arbeidsplassen og grunnleggende rettsprinsipper i offentlig sektor. Moderniseringsminister Morten Andreas Meyer, som selv er en av foredragshol- derne, er kritisk til denne måten å bruke offentlige midler på. Han vil vurdere Einar Aadland, aktuell med boka «Den alternativer til konferansen, og truverdige leiaren», ønsker å slå et slag sier til Dagbladet at det er et for verdier som rettesnor for lederskap, paradoks at så mange offentlig til forskjell fra en mer målrasjonell ansatte skal betale så mye for styringsstrategi. å høre på stort sett offentlig ansatte. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 3 – FREDAG 21. JANUAR 2005 29 Lag en kriseplan som tar vare på nøkkelkompetansen Kriseplaner handler gjerne om eksterne teten sitter på nøkkelkompetansen. denne jobben. Den gjøres best av de STRØM ARNØY i Astra Zeneca. trusler. Få har en plan dersom den som Derfor råder han alle bedrifter til å: ansatte selv. – Man vil kunne se ansatte Konserndirektør HANNE AABERG sitter på nøkkelkompetansen i bedriften ■ Sette av tid til å identifi ser nøkkelkom- «blomstre opp» i en slik prosess. Man får i Norske Skog sier at i ledergruppen har sier takk for seg. Etter aksjeloven er dette petansen. kartlagt både arbeidsglede og arbeidslyst. alle en håndplukket person som skal faktisk styrets ansvar, sier spesialrådgiver ■ Fjerne trusselen, ved å sørge for kom- Finansavisen har spurt fl ere bedrifter erstatte dem. Denne vurderingen gjøres KNUT DYRE HAUG i Storebrand til petanseoverføring om den interne kriseberedskapen. en gang i året. Finansavisen. Dyre Haug understreker at ■ Være økonomisk forberedt på at dek- – Alle på ledergruppenivå har utnevnt Knut Dyre Haug at dette viser at man det ikke nødvendigvis er sjefen som er ningsbidraget kan gå ned i en periode. en etterfølger. Dette meldes inn med tar for gitt at det er noen i ledergruppen den farligste å miste. Det kan være langt Knut Dyre Haug presiserer at det ikke jevne mellomrom i et globalt system, som er nøkkelpersoner. – Der har mange mindre synlige medarbeidere som i reali- trengs hjelp av konsulenter for å gjøre forteller kommunikasjonsdirektør MONA gått rett i fellen, sier han.

or å bli en troverdig Fakta SLIK BLIR DU TROVERDIG: leder må du både ■ ESTETIKK: Området av fi losofi en som undersøker grunnlaget 1. Hold hva du lover Fbeherske etikken og og lovene for det skjønne i kunsten. Brukes også om de oppfat- 2. Følg opp det du sier estetikken. Men i dag er det ninger og metoder som gjør seg gjeldende når man bedømmer i altfor stor grad en glatt sanseinntrykk fra kunstverk, gjenstander, naturen, omgivelsene 3. Innrøm egne svakheter og så videre. overfl ate som dominerer, ■ ETIKK: Den teoretisk-systematiske fremstilling og behandling 4. Vis sunn dømmekraft i beslutninger og i omgang med andre mener Einar Aadland. Han av handlingslivets moralske problemer; moralfi losofi . Man kan 5. Kjenn din samtid skille mellom etikk og moral. Moralen er de meninger om det har skrevet boken «Den gode og riktige som man legger til grunn når man vil styre sin 6. Vit hva du vil, og hold fast på målet truverdige leiaren». egen og bedømme andres livsførsel. Etikken er den mer eller min- 7. La deg styre av det beste argumentet heller dre systematiske refl eksjonen om egen og andres moral. AV BJØRN-EGIL MIKALSEN (KILDE: ASCHEHOUG OG GYLDENDALS STORE NORSKE LEKSIKON, KUNNSKAPSFORLAGET) enn egen forfengelighet Bli troverdig [email protected] 8. Vis interesse og innlevelse i forhold til andre – Når vi skulle sjekke jenter i I boken skriver han at du må på seg selv som fast eller handle- 9. Finn balansen mellom tillit og kontroll gamle dager, fi kk vi høre at det være folkelig, tydelig, mennes- kraftig. Begge deler er estetiske 10. Finn balansen mellom idealer og realiteter var det indre som teller. Det hører kelig og helst litt elegant om du tolkninger, sier Aadland. man ikke lenger. Nå er det veldig skal samle tillit som politiker eller Men han understreker at man mye de ytre overfl ateegenskapene leder. Og du må ikke minst levere ikke må bli beregnende i måten det går i, sier Aadland, som er stu- drømmer som overbeviser. man fremstår på fordi motivasjo- tatt av hva man ser, mens over tid stå sammen med kjernen i tilvæ- dieleder ved Avdeling for etter- og nen da kan trekkes i tvil, og da blekner det ytre. Da er det viktig- relsen; hvordan bli god. videreutdanning ved Diakonhjem- Bildet du sender taper man troverdighet. ste hva man er laget av. – Når du blir leder, går du inn mets høgskole. – Din troverdighet avgjøres ikke ut I boken skriver han at etikken i en rolle du må spille. Mange sier I vår tidsalder har overfl ate og fra om du enten er moteløve eller Selvinnsikt trenger estetikken, for alene blir det viktigste ved å være leder er å det estetiske nivå blitt mye mer sjelesørger, men om du lever opp Å bli en god leder handler bare etikken for langsom og inderlige forstå rollen, og spille den. Som dominerende enn før, mener til det bildet du sender av deg selv. delvis om å tilegne seg kunnska- i en rastløs overfl ateverden. Men rollespill blir det ikke troverdig, Aadland, som ønsker å slå et slag Klarer man ikke å leve opp til sin per og ferdigheter. Det handler alene blir estetikken for lettvinn hvis rollen ligger for langt unna som leder for verdier som egen selvpresenta- like mye om utvikling av karak- og grunn, og trenger derfor etik- den personen lederen er. Da blir rettesnor for sjon, blir man ikke teregenskaper og personlig døm- kens grunnrefl eksjon det kunstig. lederskap, til for- troverdig. mekraft, mener han. Derfor mener Aadland man skjell fra en mer Aadland mener – Du kan øve opp din døm- Frigjørende må gå inn i en rolleforventning målrasjonell sty- Jagland også ville mekraft og dermed øke din tro- – Jeg mener estetikk er frigjø- og fi nne ut hva som er skjærings- ringsstrategi. «Din troverdighet blitt en troverdig verdighet. Det handler ikke om rende. Man blir ikke så forutsig- punktet mellom det rollen krever, – Etikken avgjøres ikke ut leder om han hadde å være verdensmester i alt, men bar, men kan tenke på en helt og det du kan yte, og at du ikke må handler jo om fått ord på seg for å ha selvinnsikt og kjenne sine annen måte. Men det må samtidig spille en rolle som ikke er deg. det som er rett fra om du enten å være klok, selv svakheter. og galt, og hvis om han ikke er så Tidligere helsedirektør Thor- nåtidens nøk- er moteløve eller fl ink til å formidle. bjørn Mork var en storrøyker, og �� kelspørsmål er sjelesørger, men om holdt en lav profi l i forhold til røy- hvordan man Ubevisste kekuttkampanjer. skal kle seg og du lever opp til det budskap – Og ettersom han gjorde det, innrede sine rom bildet du sender av Du kan ikke plan- var han troverdig, mener Aad- blir det estetikk i legge din egen tro- land. etikkens form. deg selv.» verdighet som leder, Aadland sier man kan nærme Det som egent- ifølge Aadland. seg etikken ved å spørre seg om lig er etiske – Det er helt og hvordan man kan unngå å gjøre spørsmål, dreier holdent i andres noe galt eller hvordan kan man seg bare om este- hender å fi nne deg bli god. tiske områder. Det ser jeg på som troverdig eller ikke. Det er fris- – Man må hele tiden jobbe for tragisk, fordi man har mistet etik- tende for en leder å gjøre ting de å bli etisk god. Og da mener jeg kens fokus på det langsiktige og har lært på kurs. Men det kan bli både god til det du holder på med innholdstunge. Siden tid er man- lite troverdig i forhold til den folk og god mot andre mennesker. Her gelvare i dag, vil estetiske kriterier mener du er som leder, sier Aad- er det snakk om en langsiktig opp- rykke foran de etiske på stadig nye land. trening av etisk følsomhet, som områder, sier Aadland. Leder og organisasjon er fanget gjør at du blir bedre og bedre. Det opp i kommunikasjonsprosesser kan kalles en slags moralsk kondis Overfl atekjennetegn som utveksler ubevisste budskap og ferdighet. Aristoteles ser på det ��

Han mener Thorbjørn Jagland i tillegg til det bevisste budskapet. å utvikle seg som en etisk person �� er blant lederne som har merket Derfor mener forfatteren det er omtrent som en idrettsprestasjon. �� dette på kroppen, og at det ikke var viktig å lære seg estetikkens språk Ved hjelp av coaching kan man �� mangel på akseptable meninger og form for å kunne forberede seg øve sin etiske selvinnsikt. �� og konsistente argumenter som litt på effekten av selvrepresenta- �� førte ham utover sidelinjen. sjonen. Som i et ekteskap �� – Jagland hadde svake tv-opp- – Hvis vi ikke trener oss på – Skal lederen vende seg til etikken tredener som gjorde at mediene estetisk forståelse, hvordan vi tar eller estetikken for å bli troverdig? plukket ham ut som en taper på oss ut for omgivelsene, kan vi tro – Når man har dårlig tid, vil estetiske overfl atekjennetegn. at alt er i orden. Vi tror vi har den estetikken få en bedre plass enn Kommentatorene la vekt på at han imagen vi skal ha, mens omgivel- etikkens mer tidkrevende begrun- stotret og famlet etter ord i et par sene ser noe annet. Det kaller jeg nelse. Estetikken kan gi troverdig- avgjørende tv-debatter, og det gav skjulte verdier. Du har det i dag- het på kort sikt, mens etikken gir � ikke tillitt. Overfl aten var ikke i ligtalen også. Folk kan omtale en troverdighet på lang sikt. Det er orden, derfor måtte han gå av som leder som arrogant, drittsekk og som i et ekteskap. Første gang �� partileder, sier Aadland. autoritær. Mens lederen kan se man møtes, er man selvsagt opp- �� 30 NR. 3 – FREDAG 21. JANUAR 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Lær deg McKinsey-konsulentenes hemmeligheter Ethan M. Rasiel: McKinseys hemmeligheter beide løsninger som er like geniale som effektive. sey i praksis konsulentselskapets mystikk fra alle Lær metodene til verdens Nå trekker McKinsey i praksis sløret til side og kanter. beste strategikonsulenter viser metodene som gang etter gang hjelper Fordi organisasjonsproblemer sjelden fi nnes Hegnar Media 2003, 182 sider McKinsey-konsulentene, og viser hvordan disse i et vakuum, beskriver McKinsey i praksis disse metodene kan benyttes til å oppnå resultater i metodene, og mer til, for å veilede deg i din leting ■ McKinsey er verdensberømt for sin evne til selskaper med alt fra 10 til 10 000 ansatte. Denne etter brukbare og fornuftige løsninger. Tidligere å levere skarpe, innsiktsfulle analyser av for- boken en innføring i hvordan McKinseys metoder McKinsey-konsulenter i ledende stillinger i organi- retningssituasjonen til sine klienter, og deretter kan brukes i enhver bransje og i ethvert organisa- sasjoner verden over gir løsningsdrevne innsyn utar- sjonsmiljø. i McKinseys velrenommerte problemløs- N Y E B Ø K E R Med sin trinnvise oppbygning belyser McKin- ningsmetodikk. Konstant på hæla? FOTO: MARIT RASTEN – Selv om folk har fått de enkle tomannsbedrifter. Fakta Den store fl oraen verktøyene de etterlyser, og av håndverksbedrifter erkjenner nytteverdien, så får ■ «SMÅBEDRIFTSLEDELSE er gjerne vokst opp rundt de seg ikke til å bruke dem. – LEDE MED GLEDE» heter én dyktig fagperson, som NHOs lederutviklingstilbud til etter hvert knytter til seg norske småbedrifter. Det tar en eller to andre fl inke AV MARIT RASTEN sikte på å styrke lederes evne ansatte. Så lenge bedrif- [email protected] til å bygge en langsiktig og ten ikke vokser ut over økonomisk sunn virksomhet. det, går det som oftest greit. – Det kommer av at de føler seg Et pilotkurs ble gjennomført i Men når fagpersonen går konstant på hæla. Det meste skulle 2004, med svært gode tilba- hen og blir leder for 10–12 vært gjort i går. kemeldinger. Men det har vist medarbeidere, er Ottesens Slik oppsummerer bedriftsråd- seg vanskelig å få småbedrifts- inntrykk at det i realiteten giver Chris Ottesen sin erfaring ledere til å prioritere egen blir mye kostbar prøving etter å ha vært i kontakt med over lederutvikling. Planen var å og feiling. 500 småbedriftsledere. ha kurs både i Oslo og Trond- – De lederne klager Ni av ti norske bedrifter er små- heim nå på nyåret, men begge gjerne over at de ikke har bedrifter. steder måtte tilbudet avlyses. motiverte medarbeidere. – Som småbedriftsleder blir du De uttrykker skuffelse over spist i alle ender. De som har gått og når det skal gjøres. Ideen er at folk at de som jobber for dem inn i denne posisjonen, er samtidig møtes fra forskjellige bransjer. Det ikke er mer engasjerte. Da mennesker som har et sterkt behov gjør at det er lettere ikke å agere ver- møter jeg dem gjerne med for å yte, ofte er de også rett og slett densmester overfor hverandre, sam- spørsmålet om hva det er for optimistiske. Dermed lover de tidig som det vekker nysgjerrighet som tenner engasjementet gjerne mer enn de kan holde, og er om hvordan andre bransjer løser fel- i dem selv? Hva er deres dri- engstelige for å gå glipp av en ordre. les utfordringer, forteller Ottesen. vere? Når dette er bevisstgjort, I praksis bruker de fl este liten tid til Og utfordringene er i stor grad blir neste skritt å se på om noen planlegging, det meste går med til like, ikke minst fordi de ligger like av disse betingelsene også er til brannslukking, forklarer Ottesen. mye på det menneskelige plan som stede for de ansatte? på det markedsmessige. – Det samme gjelder lederens Forsvarsposisjon egne sterke sider. Hvilke er de? Hva – I denne situasjonen er det lett å Individuell oppfølging må til for at de kan bruke dem i ster- komme i forsvarsposisjon. Følel- Ottesens erfaring er at folk etterly- kere grad? Når dette er satt ord på, er sen av «dette burde jeg ha greid å ser verktøy. Enkle verktøy. – Og de det lettere å se om det også er andre håndtere» kommer snikende og fi nnes, også i dette opplegget, både som har ressurser som kan brukes kan ende opp i destruktiv selvbe- i form av en perm og på web. Men annerledes. Hvis lederen selv synes breidelse eller bitterhet rettet mot når det kommer til stykket, viser det for eksempel anbudsskriving er en andre. Utilstrekkelighetsfølelsen seg at den individuelle oppfølgin- kjedelig jobb – er det noen andre er både banal og gen på til sammen 1 som ville likt det? basal, understre- 1/2 time per deltaker Chris Ottosen vil hjelpe småbedriftsledere til å komme på offensiven framfor ker den erfarne «Det holder ikke er helt nødvendig. å leve med følelsen av konstant «å være på hæla». Handler om trygghet bedriftsrådgive- – Ikke som én – Det er mye som kan bevisstgjøres, ren. å snakke om å lang samtale, men enn gjentatt bevisstgjøring. Delta- som gir klar gevinst, og lederen må men er det ikke noen som rett og slett – Men hva kan sette av ’mer tid til som korte oppring- kerne blir ikke fortalt hva de skal jevnlig følge opp at ordningene blir bør innse at de ikke egner seg som et kurs bidra til? ninger mellom gjøre, men blir minnet på sine valg oppfulgt. ledere? – Først og administrasjon’, men kurskveldene med og hvorfor de var gode. – Og stikkordet for at dette løses – Jo, det er ingen automatikk fremst til å bli spørsmål om hvor- på best mulig måte, er involvering, i å gå fra å være en god fagmann klar over ting som være helt konkret dan det går, forteller Tunge vanedyr understreker Ottesen. – Men det til å bli en god leder. Og du kan trenger å bevisst- og si hva som skal Ottesen. Parallelt med egen opplevelse av viser seg at mange småbedriftsle- ikke fungere som leder hvis du gjøres, slik at man «– Nei, jeg har nå hvor mye bevissthet og bestem- dere oppfatter involvering som et er for følelsesmessig skadeskutt i kan komme på utføres, og når det ikke fått begynt da … melse man må legge i å snu en vane, slit. De mener de har invitert til utgangspunktet. For basis for om offensiven fram- skal gjøres.» har ikke hatt tid … » for på sikt å bedre hele bildet – får samarbeid, men opplever at de like en leder lykkes, er hvor trygg du er for følelsen av «Men var ikke dette lederen gjennom slik oppfølging, fullt må dra lasset alene. De fl inke på deg selv. At du ikke behøver å konstant «å være viktig for deg? Hus- en illustrasjon på hvor viktig også lederne blant dem, derimot, gir de bruke energi på å tenke hva andre på hæla.» Samtidig kan man si at ker du hvilken nytteeffekt du var oppfølgingen av medarbeiderne ansatte tilbakemeldinger og opple- tenker om deg. Og når du får kritikk gruppen som helhet, er allergisk ute etter? Husk, det er bare du som er. Det hjelper som regel ikke å bli ver dermed at fl ere bidrar. – at du ikke svarer med en hevnim- mot «preik». Derfor er kurset lagt kan gjøre det!» enige en gang for alle om at «alle Ikke sjelden ender det med at de puls. Kort sagt, har du en trygghet opp med praktiske oppgaver. Og det Slike korte telefonsamtaler gjør legger verktøyene tilbake på plass» som ikke kjenner at de lykkes med for at du er en grei type, som har holder ikke å snakke om «mer tid at man blir minnet på at forbedrin- – og så er man kvitt problemet med involveringen, blir bitre og går inn dine feil, men stort sett er OK – da til administrasjon», men være helt gene var eget valg, og at det faktisk rot og bortkomne redskaper. Nei, i seg selv og ønsker seg tilbake til kan du bruke tid på andre, og ikke konkret og si hva som skal utføres, var viktig. Dette er ikke noe annet her må det både tenkes ut ordninger den enkle tilværelsen med en- og på deg selv. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 3 – FREDAG 21. JANUAR 2005 31 Menneskelig kapital og ikke-fi nansielle faktorer Egil Sandvik: preger hverdagen i de fl este bedrifter. Business IQ Business IQ måler bedriftens topplinje N.W. Damm & Søn 2004, 193 sider og gir styringsdata. ■ Hvordan kan man måle menneske- Business IQ er ikke en teoretisk kon- lig kapital og andre ikke-fi nansielle struksjon, men en styringsmodell som faktorer i kunnskapsbedrifter? vel 40 norske bedrifter har begynt å ta i Business IQ er et rammeverk og et bruk. basisverktøy som hjelper operative Business IQ er et system som gjør ledere til å fange dynamikken i det bedriften forberedt på fremtiden. Flaks kunnskaps- og følelsesrom som favoriserer den som er forberedt!

FOTO: DIANE DIEDERICH LEDERVERKTØY 8 råd for å bli en bedre småbedriftsleder

TA KONTROLL OVER TIDEN: Konstant på hæla? Lag en grov oversikt over de viktige gjøremålene dine. 1 Sammenlikn hvordan tidsbruken mellom dem er fordelt i FOTO: dag og hvordan du ønsker at fordelingen skal være.

Lag en rekkefølge å gjøre tingene i. Sorter ut det som er 2 viktig først. Tenk hva som er viktig både på lang og på kort sikt. Bruk dette til å styre hva som haster, og til å styre unna det som er uviktig. Tenk ut praktiske løsninger for hvordan du kan få til mer 3 av en ønsket fordeling.

BLI KJENT MED DEG SELV OG TRYGGERE SOM LEDER: Finn deg noen du kan diskutere ledelse med, både gene- 4 relt og gjennom åpen utveksling av erfaringer. Det kan være kollegaer i bransjen, bekjente eller personer du knytter kontakt med på kurs. Sørg for at du kan få tilbakemeldinger på ditt lederskap. 5 Be konkret om å få positive tilbakemeldinger, slik at du får bekreftet det du er god til.

FINN FRAM TIL DRIVKREFTENE DINE: Sørg for at du alltid har 6 noen drømmer du ønsker å innfri. Sørg for at drømmen blir tydelig og konkret for deg ved å forestille deg i detalj hvordan det ser ut når drømmene er gått i oppfyllelse. Sånn føles hverdagen for mange ledere – særlig i små- bedrifter. Det har vist seg å Lag en beskrivelse være vanskelig å få småbe- 7 på hvilke nytte du driftsledere til å prioritere egen lederutvikling. vil ha av å innfri dine drømmer. Bruk tid på å ﬁ nne fram til det som gir størst nytte.

Beskriv 8 hva som er de første kjennetegn på at du er på vei mot dine drømmers mål. Mange små og oppnåelige skritt gir bekreftel- sen du trenger underveis. Kilde: Chris Ottesen 32 NR. 3 – FREDAG 21. JANUAR 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Spør juristeneSPØR om råd JURISTENE Juristene Kari Andersen og Aase Cathrine Løne i Advokatfirmaet Schjødt svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis. �� Postadresse: Ukeavisen Ledelse, Kari Aase Cathrine Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo Andersen Løne E-post: [email protected] kari.andersen aase.cathrine. @schjodt.no [email protected] OM ARBEIDSRETT Man kan lage en avtale om bindings- ARBEIDSRETT Bindingstid etter tid dersom bedriften vil dekke arbeids- Kontakt Oslo: Jan Tormod Dege takeres kost nader tlf. 23 23 90 90, faks 22 83 60 60 videreutdanning til permisjon [email protected] To av mine ansatte har bedt om per- ved videre- KVALITET OG ENGASJEMENT Sandvika: Espen Rønningen utdanning. tlf. 67 80 90 60, faks 67 80 90 61 misjon og dekning av kostnader i www.bd.no [email protected] forbindelse med en videreutdanning som jeg ser kunne være nyttig for videreutviklingen av deres arbeidsom- råde. Jeg vet de på visse vilkår har krav på permisjon, men de har vel ikke krav på dekning av kostnader? Uansett er

det mulig bedriften vil kunne dekke LISEFOTO: GAGNE/ISTOCKPHOTO.COM kostnadene, men da må vi sikre oss at de ansatte kommer tilbake til oss slik at krav på en spesiﬁ sert lønningsliste for �� bedriften kan benytte den kunnskapen hver enkelt ansatt. Kan dette virkelig de har fått ved videreutdanningen. Kan være riktig? man lage en avtale om dette?

�� SVAR: Arbeidsmiljøloven krever at SVAR: Arbeidstakere som har vært i virksomheten skal føre lønningslis- arbeidslivet i minst tre år og har vært ter som viser antall overtidstimer pr �� ansatt i bedriften de siste to årene, uke og per kalenderår for hver enkelt �� har rett til hel eller delvis permisjon arbeidstaker. Listene skal være tilgjen- i inntil tre år for å delta i organiserte gelig for både Arbeidstilsynet og de utdanningstilbud. Utdanning ut over tillitsvalgte, som kan kreve oppgaver grunnskole eller videregående opp- over antall overtidstimer per dag per læring må være yrkesrelatert for å gi enkelt ansatt. Det antas imidlertid rett til permisjon. Forutsetningen for at de tillitsvalgtes rett normalt kun �� å kunne kreve slik permisjon er imid- omfatter lønningslistene til de ansatte �� lertid at det ikke vil være til hinder for som enten er medlemmer eller som arbeidsgivers forsvarlige planlegging tilhører de arbeidstakergrupper hvor av drift og personaldisponeringer. det rekrutteres medlemmer til vedkom- �� Dersom bedriften vil dekke arbeids- mende fagforening. I den situasjonen takeres kostnader til permisjon, kan du beskriver taler forøvrig mye for at dette i mange tilfelle gjøres under en arbeidsgiver selv tar en liten gjennom- forutsetning om bindingstid etter endt gang av bedriftens bruk av overtid, for utdanning. For at slike av taler skal å sikre seg mot eventuelle konﬂ ikter. �� være gyldige etter avtalelovens regler, �� må bindingstidsklausulen innebære �� en viss likevekt i ytelsene – dekning av kostnader mot binding – og arbeids- Prøvetid giver må kunne vise at han har et Vi har hatt en innleid salgskonsulent reelt behov for å pålegge bindingstid. i vår bedrift i snart seks måneder og Bindingstid kan avtales på ulike måter, er godt fornøyd med hans innsats og noen vil lettere være gyldig enn og resultater. Vi har derfor tenkt å andre. Som eksempel kan nevnes at tilby ham ansettelse. Kan vi innta �� et rent forbud mot å si opp sin stilling en bestemmelse om prøvetid i seks er en større begrensning på arbeidsta- måneder, eventuelt for et kortere tids- �� ker enn for eksempel en avtaleklausul rom i hans ansettelsesavtale? som sier at det beløp arbeidstaker har mottatt fra bedriften skal tilbakebe- SVAR: Vi har rettspraksis som fast- tales enten helt eller delvis dersom slår at en vikar som har vært midler- han sier opp før bindingstidens utløp. tidig ansatt i seks måneder og som �� Før inngåelse av en slik type avtale tilbys fast ansettelse kan motsette �� vil vi anbefale at du rådfører deg med seg prøvetidsbestemmelse i anset- �� advokat om en bindingstidsklausul telsesavtalen fordi arbeidsgiver i løpet kan være gyldig i bedriftens konkrete av vikarperioden i realiteten allerede situasjon, og i tilfelle hvordan den bør har fått prøvet om vedkommende har utformes. tilstrekkelig faglig dyktighet, pålitelig- het og tilpassing til arbeidet. Det er også fastslått at en fast arbeidstaker som forfremmes, kan motsette seg Innsyn i prøvetidsbestemmelsen i den nye ansettelsesavtalen, med mindre han/ lønningslister hun gis en retrettmulighet til sin Vår virksomhet er ikke organisert i gamle eller tilsvarende stilling. Imidler- �� noen organisasjon, og vi har ingen tid har vi en nylig avsagt lagmanns- tariffavtaler. I den senere tid har vi rettsdom som er kommet til motsatt �� imidlertid opplevd at en del ansatte resultat, dels fordi det faktisk var et har meldt seg inn i ulike fagorganisa- arbeidsgiverskifte, og dels fordi ved- sjoner. Såkalte tillitsvalgte fra den kommendes stilling var en nyoppret- ene av disse organisasjonene ønsker tet stilling (økonomisjef) i bedriften. å undersøke bruk av overtid, og har På bakgrunn av denne noe sprikende forsøkt å kreve utlevert alle ansattes rettspraksis og den todelte begrun- lønningslister. Vi har forsøkt å gi de nelse i sistnevnte dom, er det etter totaloversikter, men de mener de har min oppfatning likevel tvilsomt om du

34 NR. 3 – FREDAG 21. JANUAR 2005 – UKEAVISEN LEDELSE

4PER KRISTIAN FOSS, fi nansminister, ser ikke 4JAN REINÅS, tidligere sjef for behov for å stramme inn i norsk økonomi, og nærmest Norske Skog, skal ledet utvalget som lover lav rente i lang tid fremover. skal granske myndighetenes hånd- tering av fl odbølgekatastrofen. De 4STINE BOSSE, konsernsjef i Vesta, har endevendt øvrige medlemmene er generalmajor hele ledelsen i selskapet. Syv direktører har sluttet HARALD SUNDE, politimester og i tillegg er opp mot 20 direktører «avskiltet». Hun TRULS FYHN, Statskraft-direktør begrunner endringene med behov for «lik struktur i MORTEN WETLAND, adminis- Jan Reinås Stine Norge og Danmark». Ifølge Dagens Næringsliv frykter trasjonssjef TORUNN LAUPSA i Bosse mange ansatte at masseoppsigelser henger over Vesta. Kirkens Nødhjelp, informasjonssjef SIV MEISINGSETH i SAS og RITA ENGH HEFLO som er pårørende LEDERE I FARTEN etter Estonia-forliset i 1994. FOTO: TOR RICHARDSEN/SCANPIX Streikelederen une Larsen regjerer over 750 medlemmer i det I dag er 125 heismontører i streik, mens ytter- mange mener er en av landets mest militante Rune Larsen (44) ligere 375 er i lockout. Rune Larsen er leder for en Rfagforeninger. Heismontørene tjener jevnt stab på om lag ett hundre kolleger, som er opptatt over ett hundre tusen mer enn sine kolleger både Stilling: Forbundsleder og streikeleder i med konfl ikten på daglig basis. Til vanlig er han i bygg og anlegg og ellers i industrien. Når de er Heismontørenes Fagforening. imidlertid ikke en heltidsansatt leder, for forbundet på jobb, vel å merke, for det har de ikke vært siden har valgt ikke å ha tillitsvalgte i full stilling. 24. august i fjor. Oppvekst: Oslo. – Jeg er femti prosent heismontør og femti pro- – Militante sa du? Vi er slettes ikke militante, Bosted: Bærums Verk. sent tillitsvalgt. Det gjør det enklere å rullere folk i protesterer Larsen. vervene, for da gror ingen fast på et foreningskontor. – Derimot er vi velorganiserte og målbevisste. Vi Familie: Gift med Lise, og har en datter I tillegg har det med nærhet til det opprinnelige har en svært høy organi- på 14 år og en dachs på to. arbeidsmiljøet å gjøre. Vi ønsker ikke at våre til- sasjonsgrad, og internt Karrière: Opprinnelig elektriker, men litsvalgte skal fjerne seg for mye fra kollegene som er det en solid bevisst- har valgt dem. Men det betyr også at fl ere må bidra het rundt hvorfor vi er meldte overgang til heisfaget i 1980. til driften av foreningen, og at det er viktig med en LEDERSPEILET i streik. Det er egenska- Ansatt i drammensavdelingen til Reber leder som kan delegere både oppgaver og ansvar. per som gjør oss sterke, Schindler. Da tjener vi på å være en svært samfunnsengasjert det er vi fullstendig klar fagforening hvor folk er skolert ikke bare på heis- «De tyngste situasjonene jeg har over. Heismontørene er Hobbyer: Driver med treskjæring, og faget, men også på samfunnsforhold, økonomi og opplevd, er når vi er blitt stilt overfor en liten yrkesgruppe, elsker å bruke eller å mekke på sin 24- politikk. velsignet med en spesi- fots tresnekke. Men de siste fem månedene har Larsen vært ett nedbemanninger.» alkompetanse som gjør hundre prosent forbundsansatt, i den forstand at det svært merkbart når Engasjert av: Streiken, som tar fl ere han lever av et streikebidrag som er rundt 75 prosent de uteblir fra jobb. Det arbeidstimer i døgnet enn hva jobben av vanlig lønn. har gitt dem en forhand- – Den viktigste ledelsesoppgaven er å sørge for lingsmakt som mange vanligvis gjør. at vi holder kontakten med hverandre, at ikke folk Dag Håkon misunner dem, noe som Irritert av: Det stadige snakket om blir gående alene hjemme hver for seg. Det har med Hellevik blant annet har resultert foreningsdemokrati å gjøre, men også med følelser, [email protected] privatisering og egoisme, og av den poli- i en gjennomsnittsinn- påpeker Larsen. tekt på 400 000 kroner tiske holdningen om at alle skal være sin – Alle må føle at de er inkludert, og alle med- i året. Det har også resultert i fl ere høyt profi lerte egen lykkes smed. Egoismen tar over for lemmene skal være like godt underrettet som den konfl ikter. felleseiet på mange områder, det er om å sentrale ledelsen om hva som foregår i og rundt – Men de har ikke dreid seg om lønn. Vi har strei- foreningen. Ikke minst må alle få kjennskap til de ket for viktige sosiale krav, for eksempel for pensjon gjøre å eie mest mulig, og å eie det alene. mange positive reaksjonene vi får utenfra, for de er for tre år siden, men vi har ikke streiket om lønn viktige når en gruppe mennesker skal holde motet siden 1974, understreker Rune Larsen. oppe i en konfl ikt som varer i månedsvis. Vår øko- du fi nner ikke urimelige krav til overtid eller andre nomi er ikke noen begrensning i denne konfl ikten. Norsk tariff for alle brudd på arbeidsmiljøloven. Det er en hard fysisk Det som eventuelt kan tære på kampviljen, er at de Den pågående streiken blant heismontørene sprang jobb, på linje med mange andre jobber i byggebran- positive meldingene fra omgivelsene til hvert enkelt ut av det ordinære tariffoppgjøret i fjor, men hel- sjen, men her fi nner du ikke den kriminaliteten og medlem uteblir. ler ikke denne gangen dreier det seg om rene kro- den cowboymentaliteten som er blitt vanlig på en ner. Konfl ikten bunner i et krav om at utenlandsk del andre felt innenfor bygg og anlegg. Tvungen lønnsnemnd arbeidskraft i Norge skal være underlagt norske – Hvilke verdier sikter du til, ut over de verdiene du En annen viktig oppgave for enhver streikeledelse tariffavtaler, noe NHO har avvist som uaktuelt. kan legge i lommeboka? er å forsøke å unngå at streiken blir gjenstand for – Som en relativt liten gruppe med høy lønn, er dere – Det ligger en verdi i måten samfunnet fordeler tvungen lønnsnemnd. Tradisjonelt er det arbeids- selvsagt mer utsatt enn de fl este dersom deres arbeids- godene på. Det ligger en verdi i å betale mennesker takersiden som har vært mest misfornøyd de gan- givere får velge fritt blant billige østeuropeere fra nesten det jobben deres er verd, og i å behandle folk som gene regjeringen har grepet inn og stanset en streik et dusin nye EU-land? likeverdige. Vi er ikke redde for å jobbe sammen under henvisning til at den har truet liv og helse. – Selvsagt har vi en egeninteresse i utfallet av med utlendinger, og i min egen bedrift hadde vi i – Derfor er det en viktig jobb å få frem at det er konfl ikten, selv om jeg tror det vil ta en god del en periode mange polske heismontører som kolleger NHO, og ikke vi, som blokkerer for dispensasjonene, år å få mange nok montører utenfra med god nok på Telenors nybygg på Fornebu. Den gang fi kk vi sier Larsen med ettertrykk. kompetanse til å skyve oss ut. Men vi gjør dette for gjennomslag for at polakkene skulle ha både norsk – Skal vi vinne forståelse, må vår versjon av sam- mange fl ere enn oss selv, påpeker Larsen, som gjen- lønn og norske reise- og diettsatser. Men det som menhengene komme frem i offentligheten, for bare nom hele konfl ikten har lagt vekt på at heismontø- skjedde, var at lederne i den polske bedriften stakk da kan vi få de positive tilbakemeldingene som vi renes egeninteresse langt fra er det eneste hensynet av med mellomlegget. Da er det i høyeste grad et ver- er avhengige av for å holde den interne moralen. Vi bak kravet. dispørsmål å markere at slik skal man ikke behandle har et alvorlig problem hvis folk går rundt og tenker – For meg er dette et verdispørsmål, et spørsmål arbeidsfolk. Jeg vil berømme lederne i Schindler at «nå streiker disse heismontørene for mer lønn om hva slags samfunn vi skal ha i Norge. For heis- både i Norge og ved hovedkontoret i Sveits. De rea- enda en gang». bransjen står for mer enn høye lønninger til oss gerte slik de skulle, og sørget for at sjefene ved den – Og den versjonen er ... ? vanlige fagarbeidere. Det er også en bransje som står polske bedriften ble nødt til å fi nne seg noe annet – ... blant annet at det er i NHO-systemet de fl este for ryddige forhold. Du fi nner ikke svart arbeid her, å gjøre. dispensasjonssøknadene stopper opp. Hvis en hus- UKEAVISEN LEDELSE – NR. 3 – FREDAG 21. JANUAR 2005 35

Karen 4KAREN HELENE 4JOHN FRED- 4BØRGE Helene MIDELFART, inntil RIKSEN OG STEIN BRENDE, nærings- Midelfart nå professor ved ERIK HAGEN, Børge Brende minister, vil plas- NHH, blir den første formuende nærings- sere ut «sporhun- kvinnelige økono- livstopper, har begge der» på høyskoler miprofessoren ved John utarbeidet sikker- og universiteter for Universitetet i Oslo. Fredriksen hetsplaner i tilfelle å snuse opp Nor- Midelfarts fagfelt er kidnapping eller ges neste Reodor «samfunnsøkonomi andre trusler. Svenske Felgen. Han varsler med særlig vekt på Fabian Bengtsson, en kursendring og internasjonal handel». arving i elektronikkje- ønsker å få fart på Hun er også skribent i den Siba, ble kidnap- det norske forsk- Ukeavisen Ledelse. pet denne uken. ningsmiljøet.

FOTO: HELGE HANSEN/SCANPIX FOTO: ERIK BERGLUND/SCANPIX FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX FOTO: DAG HÅKONHELLEVIK DAG FOTO:

– Dersom vi har makt, er det fordi vi er dyktige, og det skal vi ikke be om unnskyldning for, sier Rune Larsen. eier ønsker å reparere en heis, må vedkommende sen for den støtten heismontørene får fra sin egen mennesker som jeg har lært veldig mye av‚ deres henvende seg til den bedriften som normalt utfører hovedorganisasjon, og han mener å vite at støtten problemer med seg selv eller sine ektefeller, men- service på bygget. Så må bedriften gå til sin NHO- til konflikten også strekker seg langt inn i NHOs neskelige innspill som jeg pleide å være redd for organisasjon, som har valget mellom å si nei eller egne rekker. å bli stilt overfor. De tyngste situasjonene jeg har sende søknaden videre til oss. I perioden fra august – Blant våre egne arbeidsgivere vet jeg at forstå- opplevd, er når vi er blitt stilt overfor nedbeman- og frem til jul ble det sendt cirka 400 slike søknader. «Det ligger en elsen for kravet er betydelig, men de må selvsagt ninger. Det har skjedd, for vår bransje er jo utsatt for Vi fikk 165, og innvilget nesten alle, mens de øvrige verdi i måten være lojale mot sine egne organisatoriske foresatte. de alminnelige konjunktursvingningene innenfor ble stanset av arbeidsgiverne. Da er det vår jobb å Vi arbeider for øvrig i en bransje hvor vi tradisjonelt byggenæringen. få frem hvem som egentlig utgjør problemet når samfunnet har hatt en svært god dialog med arbeidsgiverne. – Konflikten dere er i, gjør livet vanskeligere både heisen står stille i en bygård med mange funksjons- fordeler godene Men også i andre deler av NHO, særlig i småbedrif- for mange bedrifter og for mange privatpersoner. Du hemmede beboere. Og hvor meningsløst det er når tene, er det mange som sympatiserer med oss. Store leder en fagorganisasjon som har en mye større sam- NHO saksøker LO og krever erstatning for arbeid på. Det ligger en deler av NHOs medlemsmasse er bedrifter som selv funnsmakt enn det medlemstallet i organisasjonen som streiken angivelig skulle ha forhindret. verdi i å betale vil få problemer hvis de blir underbydd av konkur- skulle tilsi? renter som kan leie inn utenlandske arbeidstakere – Hvis vi har makt, er ikke det noe vi skal gå rundt Støtte fra arbeidsgiverne mennesker det til spottpris. og be om unnskyldning for. Det betyr i så fall at vi – Er det vanskelig for streikeledelsen å få medlemmene jobben deres er faglig sterke og organisatorisk dyktige. Enhver til å holde motet oppe? Greit med makt fagforening plikter å jobbe for en høy organisasjons- – Det vil alltid være en utfordring, folk lengter jo er verd, og i å Derfor ber Rune Larsen om å bli trodd på at han prosent, og for å fremme medlemmenes interesser etter en normaltilstand hvor de kan gå på jobb som foreløpig ikke er nedslitt av å være streikeleder, og i samfunnet. Det gjør vi gjennom en lovlig konflikt de pleier. Men i dette tilfellet er motivet for streiken behandle folk at han fortsatt er et stykke unna å angre på at han som kommer til å fortsette helt til motparten gir seg så spesielt at det er lettere enn det ellers ville vært. som likeverdige.» har vært med på å ta organisasjonen ut i en lang- eller regjeringen griper inn. Men selvfølgelig ser jeg Jobben ville vært mye vanskeligere hvis vi streiket varig konflikt. frem til den dagen jeg kan gå tilbake til hverdagen for bare penger, for da ville vi ikke fått på langt nær – Jeg har gått gradene i tillitsmannsapparatet og bare være fagforeningsleder på halv tid, slik jeg den samme responsen fra samfunnet rundt oss. siden slutten av 80-tallet, og det har gitt meg vel- egentlig skal, sier Rune Larsen. Larsen berømmer Gerd Liv Valla og LO-ledel- dig mye. Jeg har havnet i situasjoner med andre www.adekvat.no/hmspro UKEAVISEN LEDELSE – NR. 3 – FREDAG 21. JANUAR 2005 37 Hva betyr EUs valg for Norge? EU pågår det for tiden et omfattende 05), mellomlang sikt (2006–08) eller og ambisiøst arbeid for å forbedre lang sikt (2009 eller senere). I europeiske selskapers corporate Norge bør således være klar over dette governance. Sentralt i prosessen står og våre selskaper bør forsøke å forberede innstillingen fra «The High Level Group of seg til det som kommer. Company Law Experts» (Winter-gruppen) Jeg vil i det etterfølgende trekke frem og oppfølgingen gjennom Kommisjonens de sentrale samordningsområdene. OLIVIERFOTO: HOSLET/EPA/SCANPIX Action Plan. I denne artikkelen gjennom- gås behandlingen av corporate governance- 1. Økt offentlighet om selskapenes spørsmål i Action Plan, samtidig som de corporate governance-praksis foreslåtte nyheter plasseres i en større Forslaget om at børsnoterte selskaper sammenheng. Som en følge av EØS- årlig skal avgi en særskilt corporate avtalen må vi også i Norge forholde oss til governance-erklæring (annual corporate EUs regulering av corporate governance. governance statement) innebærer en form Artikkelen belyser derfor hvilken betyd- for samordning av corporate governance ning forslagene kan få i forhold til norske i europeiske selskaper. Corporate gover- regler om corporate governance. nance-erklæringen skal inngå som en del Formålet med Action Plan er å skape av selskapets årsrapport eller regnskap et selskapsrettslig rammeverk som går (annual report or accounts). lenger enn til å beskytte mot misbruk til Bakgrunnen for forslaget er for det skade for aksjonærer og kreditorer. Action første at større åpenhet om selskapenes Plan bygger på den grunntanke at sel- corporate governance-praksis kan bidra til skapsrettslige regler bør legge til rette for å redusere informasjonssymmetrien mel- Artikkelforfatteren tror ikke det tar lang tid før EU har modernisert selskapslovgivningen. Det vil effektive bedrifter og dermed stimulere lom selskapet og aksjonærene. En følge av få konsekvenser for norske regler og norsk rett. europeiske selskapers konkurranseevne. dette kan være at europeiske selskapers Dette skal bidra til at EU kan oppfylle sitt kostnader forbundet med å innhente kapi- lysningene også skal fremkomme samlet. gjennom forvalterregistre) mål om å ha verdens mest konkurranse- tal blir redusert. For det annet kan forsla- Dessuten vil direktivet innebære publisi- – Elektronisk fullmakt dyktige økonomi innen 2010. get bidra til at selskapene får økt bevisst- tet omkring fl ere forhold som etter norsk – Online deltakelse på generalforsamlin- Det er fl ere grunner til at EU arbeider het omkring sin virksomhetsstyring. rett ikke er underlagt publisitet. For at det gen for å harmonisere selskapsretten. En Ifølge forslaget skal erklæringen inne- varslede EU-direktivet skal kunne gjen- C. Aksjonærdemokrati, herunder lik viktig grunn er at selskaper bør kunne holde opplysninger om: nomføres, må det utarbeides en omforent stemmerett for alle aksjer etablere seg i det ■ Avholdelse av general- norsk corporate governance-kode. land som er mest forsamling For Norge vil punkt A ikke medføre hensiktsmessig ut Eierstyring ■ Beskrivelse av aksjo- 2. Offentliggjøring av særlige endringer. Forslagene er i tråd fra et økonomisk og på norsk nærrettighetene, samt institusjonelle investorers med norsk rett. strategisk perspektiv hvordan disse utøves investerings- og stemmepolicy Punkt B vil kreve lovvurderinger og uten å møte hindrin- ØYVIND THORSBY, partner ■ Hvordan selskapets En annen form for samordning av regler eventuelt endringer hva gjelder reelle ger av selskapsrettslig i Pricewaterhouse Coopers, vil styre er sammensatt knyttet til corporate governance skal gjen- aksjonærers rett til selv å stemme. karakter. Dernest kan i en serie fagartikler ta for seg ■ Eventuelt hvilke komi- nomføres ved at Kommisjonen innen Elektronisk fullmakt kan benyttes (ref. en harmonisert sel- ulike sider ved teer som er etablert 2008 vil fremme et direktiv om offent- aksjeloven paragraf 5-2(2) jf. 18-5. Det nye skapslovgivning legge eier styring ■ Hvordan disse komi- liggjøring av institusjonelle investorers og kanskje «spennende» for Norge vil til rette for at investo- og selskaps- teer opererer investerings- og stemmepolicy. Lignende være kravene til online deltakelse på gene- rer og låneytere lettere ledelse. ■ Hvilke av selskapets regler fi nnes allerede i USA, der institu- ralforsamlingen ved hjelp av elektroniske kan handle på tvers av Artikkelserien aksjonærer som har sjonelle investorer under visse omsten- midler (online). landegrensene. Et fel- er basert på betydelige aksjeposter og digheter dessuten er forpliktet til å avgi For punkt C er det i dag slik at les europeisk kapital- boken «Corporate Governance disses stemmerettigheter stemme. allmennaksjeselskaper uten offentlig marked antas dessuten i et norsk perspektiv». og kontrollrettigheter Det ble diskutert hvorvidt institusjo- godkjennelse kan utstede stemmesvake E-post: å redusere selskapenes [email protected] ■ Alle direkte eller nelle investorer burde pålegges en plikt aksjer for inntil 50 prosent av aksjekapita- kostnader forbun- indirekte forhold mellom til å stemme. Winter-gruppen mente len. Hos oss er dette i dag tilfellet særlig det med å innhente ■ TIDLIGERE ARTIKLER: slike aksjonærer med imidlertid at en slik plikt neppe ville innenfor shippingbransjen. kapital. Videre bør 7. januar: betydelig eierandel og være heldig, fordi den kunne medføre at Tillit skapes kontinuerlig selskapsretten harmo- 14. januar: selskapet institusjonelle investorer utøvde stem- 4. Forhold knyttet til niseres slik at det ikke Keiserens nye klær? ■ Øvrige konserninterne meretten vilkårlig bare for å oppfylle sin organisering av styret oppstår en «Delaware- transaksjoner forpliktelse. Kommisjonen slutter seg til Innen Europa er det i dag to hovedmo- effekt» i Europa, det vil ■ Meddele om selskapet Winter-gruppens anbefaling og går ikke deller for styreorganisering. Grovt sett si at selskaper søker til har et risk management- inn for å pålegge institusjonelle investorer har det vært vanlig å operere med det stater som antas å ha «I Norge vil en del av system plikt til å avgi stemme. Høringen viste at som betegnes som «the one-tier modell» den minst byrdefulle ■ Referere til en nasjo- Kommisjonens syn har bred støtte. (monistisk system) og «the two-tier lovgivningen. Spesielt den informasjon nal corporate gover- Skulle forslaget i Action Plan bli ved- modell» (dualistisk system). når det gjelder Action EU-forslaget skisserer nance-kode, hvis regler tatt, vil det nødvendiggjøre endringer i Selskapsorganisasjonen etter de nor- Plan, ligger begrun- selskapet overholder norsk lovgivning. ske aksjelovene avviker til dels fra disse nelsen for initiativene skal inn i corporate (comply or explain) modellene. Dette bidrar til å gjøre det også i behovet for å governance- 3. Styrking av vanskelig å relatere forslaget i Action Plan utnytte de muligheter Ifølge Action Plan vil aksjonærinnfl ytelsen og de bakenforliggende vurderinger til den nye informasjons- erklæringen, allerede Kommisjonen innen Kommisjonen ønsker å vektlegge det norsk rett. teknologien gir, samt 2005 foreslå et direktiv aktive eierskapet ved å styrke aksjonærers Fokuset vil rettes mot: betydningen av god fi nnes i selskapenes som regulerer plikten mulighet til innfl ytelse. Dette er i tråd ■ Styremedlemmenes uavhengighet corporate governance. regnskaper og noter til å utarbeide corporate med den toneangivende tendens i nyere ■ Antall styreverv. Begrensninger i antal- På bakgrunn av det governance-erklæringer, corporate governance-debatt. let store antall corporate til disse.» samt hvilken type infor- Vektleggingen av det aktive eierskapet ■ Avlønning av styret og daglig leder. For- governance-koder masjon som må frem- er imidlertid ikke et uttrykk for at eiernes mell beslutning og synliggjøring/åpenhet innenfor EU (fl ere komme av erklæringen. interesser nødvendigvis alltid går foran ■ Styreoppnevnte komiteer. Revisjonsko- enn 40) ble det vurdert om EU burde Oslo Børs har kommet med en anbefa- alle andre som har interesser i selskapet. mité ha en felles corporate governance-kode. ling (sirkulære desember 2002 for norske Poenget er derimot at muligheter for et ■ Styrets ansvar for fi nansiell og ikke- Etter kommisjonens oppfatning ville børsselskaper) som omtaler corporate sterkt aktivt eierskap gir grunnlag for den fi nansiell informasjon. Erstatningsregler dette imidlertid ikke være hensiktsmes- governance i årsrapportene fra og med mest effektive måten å drive et selskap sig. Begrunnelsen er først og fremst at regnskapsåret 2002. på, noe som i varierende grad kan være Det må antas at EU har klare ønsker de ulike corporate governance-kodene har Undersøkelser PricewaterhouseCoo- til fordel for alle som har interesser i om å modernisere selskapslovgivningen. sitt utspring i nasjonale lovregler, som til pers og Ernst & Young har gjort av norske selskapet. Winter-gruppens rapport, Kommisjonens dels avviker betydelig fra hverandre. Til børsselskapers årsrapporter for 2003, Kommisjonen angir tre områder som behandling, Action Plan og behovet for tross for at EU ikke fant å utvikle en felles viser at disse har betydelige forbedrings- må reguleres for å legge til rette for økt å gjenskape tillit i kapitalmarkedene og corporate governance-kode, legger Action potensialer sett i forhold til anbefalingens aksjonærinnfl ytelse: styrking av EU-økonomien borger for Plan til grunn at det på EU-nivå likevel intensjon. A. Tilgang til informasjon, herunder dette. bør skje en viss samordning. I Norge vil en del av den informasjon elektronisk tilgang Dette kan tilsi at det neppe vil gå lang Action Plan inneholder også en tids- EU-forslaget skisserer skal inn i corporate B. Utøvelse av stemmeretten, herunder tid før de første forslag til regulering av ramme for oppfølgingen av de forskjellige governance-erklæringen, allerede fi nnes i Cross-Border-Voting corporate governance-spørsmål foreligger. tiltakene. Målsettingen er at forslagene selskapenes regnskaper og noter til disse. – Mulighet for den reelle aksjonær til selv Derfor: skal følges opp enten på kortsikt (2003– Norge må avklare hvorvidt disse opp- å stemme (Forvalter sine eierandeler FØLG MED PÅ HVA SOM SKJER! ��

�� UKEAVISEN LEDELSE – NR. 3 – FREDAG 21. JANUAR 2005 39 MER ENN JOBBEN Av IRMELIN DRAKE Irmelin Drake har lest et av de nye kvinnebladene – Woman Irmelin Drake er forsker, rådgiver og skribent innen ledelse og kvinneperspektiver. – men er ikke helt sikker på om hun virkelig vil lære om hvordan E-post: [email protected] hun skal få den perfekte gaven fra HAN som ikke har tatt hintet.

FOTO: STOCKMARKET/SCANPIX

gir dem mer spillerom. De kan være både dyktige og rampete. Jentene gjør det bra på mange arenaer. Likevel, på litt for mange områder er det fortsatt det samme mønsteret, mannen er mal og kvinnen unntaket. I vår såkalt En ekte kjønnsnøytrale og likestilte virkelighet kan vi påpeke mannsdominans i fl eng; fredagskvelden på tv, avisene – særlig sport- og økonomisidene – professorene på universitetene og høyskolene. Eller hva med alle listene: Ligningslistene; hvem som tjener mest og har mest i formuer. Listene over hvem som regisse- kvinne? rer årets fi lmer. Listene over de beste artistene og plateutgivelsene. Hvem som eier aksjer. Hvem som tjener millioner på opsjoner og bonuser. Senest i dag kunne jeg lese om at når det gjelder tildeling av Kongens fortjenestemedalje En gang for lenge siden leste jeg et intervju med den i gull, så er kvinner i absolutt manko (Aftenposten, 19/1, forsiden). På tre år har 153 personer fått medaljen, og bare 20 er kvinner. Spørsmålet som stilles chilenske forfatteren Isabel Allende. Hun hevdet at alle er: Passer ikke kravene til kvinners virkelighet? Eller er menn rett og slett mer kvinner med hjerne måtte være feminister. opptatt av å ta gull? For de med hjerne ville skjønne at noe må gjøres med Det er da jeg får assosiasjonen til de urettferdigheter som individer utsettes for, bare fordi WOMAN et nytt kvinneblad som nylig kom de er kvinner. Fornuftig nok. Jeg hadde tenkt tanken ut. Det påberoper seg å være for kvinnen som vil ha alt selv. At jeg var en feminist. Likevel var jeg litt bekymret «På litt for (inklusiv fortjenstmedaljer i gull, formoder vi). Med over om det å være feminist lot seg kombinere med å mange områder overskriften «Få alt du ønsker deg!» skriver redaktø- være en «ekte kvinne». Assosiasjonene jeg hadde til det « ren i bladet Woman følgende: «‘Kvinneuniverset’ er et å være en «feminist» var unektelig preget av bilder som er det fortsatt av de klammeste ordene som fi nnes. Jeg ser for meg ikke akkurat ga den store forbindelsen til det å være en det samme en stor sirkel av bitre, utbrente kvinnfolk. De holder kvinnelig kvinne. I mitt stille sinn tenkte jeg på meg hender og snur ryggen til det meste, mens de sukker selv som «feminist». Det var en som både var feminin mønsteret, i kor ‘åh, stakkars oss’ til alt og alle som går gått dem og opptatt av å bedre kvinners vilkår. mannen er mal imot.» Woman er ikke bladet for denne gruppen, neida, Woman, leser vi, er bladet for dem som ikke orker fl ere Noen år senere var jeg på og kvinnen «selvhøytidlige artikler om tidsklemma, men for kvin- FILM OG TV en konferanse i California. unntaket.» ner som er fornøyd med livet. Som stikker hele hånda Da fi kk jeg virkelig øynene opp for betydningen av å ned i tilværelsens godtepose og nyter det meste av det være en «kvinnenes kvinne». En professor snakket om beste.» hvordan verden er organisert med hensyn til kjønn, og i særdeleshet hvordan menns behov og preferanser dan- Som om de ner utgangspunktet for folk fl est. Et stykke informasjon PÅ MODERNE VIS (vi) i tids- fra professoren festet seg i særdeleshet. Det handlet om klemmen ikke vil ha av livets godtepose! Det er jo hvordan denne forskjellbehandlingen begynner allerede nettopp derfor vi er kommet i tidsklemmen, hallo!? Det fra vi er små og er helt kalkulert fra produsentenes side. Hun hevdet følgende: redaktøren i det nye og moderne bladet ikke har fått med seg, er at dagens Film og tv-produsenter vet to ting; 1) at jenter synes det er helt greit å se på kvinner er feminister på moderne vis. De står ikke og sukker oppgitt i en ring fi lm- og tv-programmer med gutter i hovedrollen og 2) at gutter aller nødigst (om de noensinne har gjort nettopp det), men de er rakryggete, kompetente ser på fi lm- og tv-programmer med jenter i hovedrollen. Derfor lager de stort og dyktige kvinner som inviterer hverandre på powerlunsj, som arrangerer sett fi lm og tv-serier med gutter i hovedrollene. Da når de en dobbelt så stor nettverk og møteplasser, de allierer seg med hverandre for å påvirke innholdet målgruppe. Og ikke nok med det, dette gjelder også tegnefi lm med dyr og i avisen eller i styrebeslutninger, de kjøper produkter og tjenester av hverandre fantasifi gurer. Og tenk etter, hvor mange av de kjente tegneseriefi gurene du og sørger for at andre kvinner lykkes. De er ledere og gründere og oppegående vet, om er jenter? fagpersoner som har bestemt seg for å gjøre noe med en mannsdominans som har fått vedvare altfor lenge. De har skaffet seg makt og de tar ansvar. De Spol videre frem til nåtiden. Mannsdo- kjøper leiligheten, huset eller aksjene selv. De lager fi lmer og tegneserier om KONGENS GULL minansen er fortsatt betydelig, men ting jenter. De bidrar til å endre den virkeligheten professoren beskrev den gangen, begynner å skje. Kvinner som er leger, forsker på kvinnesykdommer og bidrar og de gjør det med stil. Så kan jo leserne av Woman i stedet lære om hvordan til å jevne ut ubalansen på det medisinske feltet. Jenter kjemper seg til å hoppe de skal få den perfekte gaven. Fra HAN som ikke har tatt hintet. Da er de i Vikersund og de kvinnelige sportsheltene stråler over en kvinnerolle som formodentlig en ekte kvinne. Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 265 Økern, 0510 Oslo

REDAKSJON OG ANNONSE: SIDEN SIST Telefaks 22 31 02 15 Telefon 22 31 02 10 UKENS MINILEDER: E-post [email protected] Konkurransetilsynet krever at SAS Braathens betaler en bot på 20 millioner for å ha solgt ABONNEMENT: Telefon 23 33 91 80 for billige billetter. Passasjerene som har kjøpt Telefaks 23 33 91 51 billettene, går heldigvis fri. E-post [email protected]

UKENS SELVKRITIKK: – Vi har en ganske intens selvkritikk i huset her, vi gjør jo så mye rart, så det er naturlig det. Men vi bruker kanskje ikke selvkritikken som utstil- lingsvare, sier sjefredaktøren i VG, Bernt Olufsen, til Bergens Tidende. At man faktisk driver med selvkritikk i VG, er en gladnyhet. At man gjør FOTO: CAMPFOTO: PENDLETON/AFP/SCANPIX mye rart i VG, er ikke noe nytt. Det ser vi hver dag. UKENS DEGENERERING: Ifølge Geir Lundestad er det såpass ille å være fra hovedstaden at de som faktisk kommer derfra, snakker minst mulig om det. Dagbladets redaktør Marie Simonsen har kommet ut av skapet og innrømmet at hun er fra Oslo, i niende generasjon. – Det er så ille som det kan få blitt. Det kan trolig utledes av det en begredelig degenerering som ender i et ja til EU og støtte til homofi le – Hør etter, karer! Kan den av dere som var på Nato-øvelse i Norge i fjor, og som prester, sier hun. skrev hele bar-regningen på rommet til Kristin, melde seg etterpå! Ja, slik kan det ende. Det skal også være oslofolk som er begynt å ta parti for ulven – mot sau og bønder. Treg regjering Kvinner arl I. Hagen har for lengst trukket konklusjonen og ulv om regjeringens innsats i forbindelse med en ene kata- Minge Cfl omkatastrofen. strofen ser ut dannet – Når det gjelder å gi penger til andre land, er vi Dtil å avløse den bevegelsen best i klassen, men når nordmenn har problemer andre i det nye året. «Kvinner for fel- i utlandet, er regjeringen fullstendig tafatte, sa Nå har fem ulver ling av ulv». Organi- Hagen. Høyrepolitikere sier til Dagsavisen at de tuklet seg inn på sasjonen «Menn for blir kvalme av Hagen i en slik motbydelig utgave. områder der politi- fl ere ulver overalt og – Det er vel ikke helt vellykket å ligge på stran- kerne har bestemt at som kan skytes når de den i Spania samtidig som han ønsker å vite om de ikke skal oppholde blir mange nok» kan statsministeren og utenriksministeren er på jobb, seg. Da er det ingen også bli dannet. Vill- sier Inge Lønning til Dagsavisen. bønn. Nå vrimler et mannen og kanadafa- Det er ikke første gangen Hagen slenger rundt hundretalls jegere reren Lars Monsen Ulven er i skuddet igjen. seg med ramsalt kritikk fra solsengen. Tidligere har rundt i fjell og skog, har tatt til orde for han anklaget Kjell Mange Bondevik for medvirkning til og mediene halser at vi bør få 400–500 drap på grunn av den innvandringspolitikken som føres. etter. Død ulv er godt ulv rundt om på ter på jakt etter en Man blir fryktelig varm og susete i hodet av å ligge og stoff. Likestillings- bygdene. Bøndene ulveskrott eller to. På dra seg i solen på spanske strender. Når journalister ringer en senteret har ikke uttalt kan da slutte med å bygdene får en holde svett, varm og oppgiret Hagen blir det saft i meningene. Seriøse seg om ulv i et likestil- leve av subsidier og ungene innendørs og journalister spør alltid Hagen «hvor er du nå», og trekker fra – Vi i Spania lingsperspektiv ennå, heller leie ut skog, sette sauene i band. 50 prosent av meningsinnholdet dersom han svarer «i Spania». mener dere men det kan være like hytter og jaktutstyr til Villmarken kaller og er for tafatte. før. I alle fall har Berit eventyrsugne turis- jegerne kommer. FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX Flyttingen til Bodø uftfartsverket strever typen tvangsfl ytting mener Rett som med å få nok fl inke Trygve Hegnar er på nivå Lfolk til å slå seg ned med det Mao og Stalin det er i Bodø. Det kan ta tid før drev med, bare at det går n fi sker som får en bilfangst Victor Normans drømmer litt saktere. Men Hegnar Esom bifangst får sikkert er blitt virkelighet og ikke glemmer en forskjell til. Så bilangst, men det var nytt for oss et mareritt. Men slik går langt har ingen blitt skutt at han også kan få en nevrotisk det når man kommande- for at de ikke vil fl ytte dit Litt mildere enn skrekk for å spise stekt kjøtt. rer folk til å fl ytte. Denne staten bestemmer. Stalin og Mao.

��