1. Spørretime Seg Offentlig, F.Eks

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

1. Spørretime Seg Offentlig, F.Eks 2004 17. nov. – Muntlig spørretime 389 Møte onsdag den 17. november kl. 10 Olav Gunnar Ballo (SV) [10:04:01]: Jeg ønsker å stille mitt spørsmål til helse- og omsorgsministeren. President: I n g e Lø n n i n g I dagens Dagsavisen står det å lese at sykepleierne tier fordi de frykter represalier. Det saken gjelder, er at hele Dagsorden (nr. 14): 43 pst. av sykepleierne frykter represalier hvis de ytrer 1. Spørretime seg offentlig, f.eks. i media, om kritikkverdige forhold på – muntlig spørretime arbeidsplassen. Dette medfører naturligvis at nettopp kri- – ordinær spørretime (nr. 5) tikkverdige forhold og mangler som rammer pasientene, 2. Referat ikke kommer offentligheten for øre. Det kan bety at vi som politikere ikke blir kjent med det, nettopp fordi de Presidenten: Representantene Per Roar Bredvold og ansatte frykter reaksjoner dersom de sier fra. 28 pst. av Morten Lund, som har vært permittert, har igjen tatt sete. sykepleierne oppgir at de har latt være å si fra om forhold Representanten Rolf Reikvam vil fremsette et privat som har hatt betydning for pasientenes helse. Dette opp- forslag. fatter naturligvis vi i SV som svært alvorlig. Det er viktig at det er åpenhet omkring kritikkverdige forhold, og at Rolf Reikvam (SV) [10:02:13]: På vegne av Lena man har prosedyrer for å sikre at den informasjonen også Jensen, Inge Ryan, Øystein Djupedal og meg selv vil jeg når oss som skal kunne forbedre disse forholdene. framsette forslag om å gjøre entreprenørskap til en del av Mitt spørsmål til helseministeren er: Hva har han grunnopplæringen. tenkt å gjøre med de forholdene som avdekkes? Presidenten: Representanten Jan Simonsen vil frem- Statsråd Ansgar Gabrielsen [10:05:14]: Først vil sette to private forslag. jeg si til representanten Ballo at det som er omtalt i Dags- avisen, og som Sykepleierforbundet har vært opptatt av, Jan Simonsen (uav) [10:02:42]: Jeg har gleden av å etter mitt skjønn er et alvorlig problem. Det som er ho- fremsette et forslag om å innføre en ordning med økono- vedproblemet, er det faktum at man i de fleste norske misk støtte fra staten til bistandsadvokat for norske stats- sykehus ikke har de internkontrollsystemene som man borgere som blir utsatt for kriminelle handlinger i utlan- burde ha, for å håndtere disse avvikene. Det er ett syke- det. hus i Norge som er ISO-sertifisert, som har de internkva- Og jeg har gleden av å fremsette et forslag om at de litetsrutinene som man har i industrien i sin alminnelig- norske kvotene for avgiftsfri import av øl, vin og brenne- het. Jeg var og besøkte dette sykehuset for 14 dager si- vin endres og gjøres lik de kvotene som gjelder for privat den, og det er i Kongsvinger. Der har man et helt avslap- avgiftsfri import av alkoholholdige drikkevarer mellom pet forhold, ikke til det å gjøre feil, men til hvordan man EU-land. agerer etter at man har gjort en feil. Det viktigste er å er- kjenne at så lenge man har med 110 000 ansatte å gjøre i Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle- helsevesenet, vil det også i fremtiden bli begått feil. mentsmessig måte. Spørsmålet er hvordan vi håndterer den situasjonen at det oppstår feilbehandling eller nesten-feilbehandling. Det er like alvorlig med nestenulykker som med ulykkene. Det Sak nr. 1 viktige er å lære av sine feil. Det har man gjort på Kongs- Spørretime vinger sykehus. Jeg har vært og sett på det internkontroll- – muntlig spørretime systemet som man har der, hvor det var slik som repre- – ordinær spørretime sentanten Ballo beskriver at det er på mange norske sy- kehus. De ansatte var i utgangspunktet engstelige for å melde fra om feil og nesten-feil. Nå har man laget prose- Muntlig spørretime dyrer der det nærmest er gjort til en dyd å rapportere om Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse disse tingene, ikke for å gjennomgå straffeeksersis, men fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings- for at man skal lære av de feilene man gjør. medlemmer vil møte til muntlig spørretime: Jeg har overfor de fem regionale helseforetakene tatt – statsråd Lars Sponheim et initiativ og har bedt om tilbakemelding om på hvilken – statsråd Ansgar Gabrielsen måte de har tenkt å forbedre den situasjonen som er be- – statsråd Morten Andreas Meyer skrevet både i Dagsavisen og av Sykepleierforbundet, De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi slik at de avdekker feil og nesten-feil som er gjort i norsk er klare til å starte den muntlige spørretimen. helsevesen, så vi kan lære av det i stedet for å prøve å De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld- gjemme det. Det er ingen grunn til at ikke de ansatte skal te ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. – bli håndtert på en skikkelig måte i forhold til ledelse når Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen- de rapporterer om egne og for den saks skyld avdelin- tanten Olav Gunnar Ballo. gens feil. 390 17. nov. – Muntlig spørretime 2004 Olav Gunnar Ballo (SV) [10:07:25]: Jeg takker frem til de ansvarlige, er mangel på kommunikasjon i et helseministeren for svaret. forsøk på å forbedre et system. Selv om vi har et helseve- Henning Jakhelln, som er sitert i artikkelen, sier: sen som må antas å være blant de beste i verden, er det «Regelverket er på plass. Men det virker ikke.» åpenbart et stort forbedringspotensial. Og han gir uttrykk for at det er «aldeles forferdelig» at Men den beste garantien for at vi skal få den kvalite- noen gjøres «til syndebukk». ten vi etterspør i norsk helsevesen, er etter mitt skjønn Det som også beskrives i den samme artikkelen, er at at vi har en helt annen tilnærming til hvordan vi syste- «41 pst. av sykepleierne oppgir at de har formelle be- matiserer det som gjelder kvalitetsforbedringer, og å le- grensninger i ytringsfriheten», og at det «strider mot lo- delsesforankre dette. I norske sykehus har dette i veldig ven». Det betyr altså at arbeidsgiver rent formelt har sagt stor grad vært på et lavere tjenestenivå og ikke vært til- at man ikke skal ha lov til å ytre seg om forhold man strekkelig forankret i styrene i de regionale helseforeta- oppfatter som kritikkverdige. kene – ei heller i de ordinære. Og blar man i styreproto- Det jeg vil spørre helseministeren om, er hvordan han kollene til de fem helseforetakene som har vært i sving i har tenkt å sikre at verken kommunene eller helseforeta- tre år nå, tror jeg nesten jeg tør si at man ikke vil finne kene gjennomfører tiltak overfor de ansatte som er i strid én sak som i realiteten dreier seg om dette temaet. Der- med norsk lov. Stortinget har nylig behandlet § 100 i for har jeg satt dette på dagsordenen. Derfor har Sosial- Grunnloven, som skal sikre ulike ansatte full ytringsfri- og helsedirektoratet fått i oppgave å lage en nasjonal het om de forholdene som vi her snakker om. standard for dette. Statsråd Ansgar Gabrielsen [10:08:24]: Det er etter Presidenten: Carl I. Hagen – til oppfølgingsspørsmål. mitt skjønn to forhold som vi må se i sammenheng når det gjelder dette. Det ene gjelder intern rapportering av Carl I. Hagen (FrP) [10:12:00]: Jeg må innrømme feil og nesten-feil og håndteringen av det. Det er etter at jeg savner en klar uttalelse fra helseministeren der han mitt skjønn det aller viktigste. Det er fravær av systema- sier direkte til alle ansatte i helsevesenet – særlig i de tikk og ledelsesforankring i norske sykehus. statlig eide sykehusene – at dersom de sitter inne med Det andre forholdet gjelder muligheten til å ytre seg. kunnskaper om kritikkverdige forhold som ikke blir løst Det er altså slik – i norsk helsevesen som overalt, sågar i på en akseptabel måte, skal de ha rett, men også plikt til å politiske partier – at noen enkelte ganger uttaler seg på informere allmennheten og sine overordnede. På den må- vegne av en større gruppe. Jeg synes kanskje beskrivel- ten fjerner man den frykten som folk i helsevesenet tyde- sen av alle disse forknytte menneskene i norsk helseve- ligvis har i dag. På tross av det helseministeren nå sier, sen som ikke får lov til å ytre seg, er noe overdrevet. Av føler de frykt, og det skal de ikke føle. Jeg vil anbefale det jeg ser i mediene, er vel ikke fraværet av ytringer det helseministeren å lese justisminister Dørums innlegg un- mest påtakelige. der behandlingen av ny § 100 i Grunnloven, hvor han Det som har vært min oppfordring på de møtene jeg forsikret at vi skal ha en åpenhetspolitikk. har hatt med ansatte i norske sykehus som har påpekt Når det gjelder interne og skriftlige retningslinjer, er mangler, imperfeksjoner, og måter man blir håndtert på, det vel ikke nødvendig å spørre de fem regionale helse- som helt åpenbart er i strid med den institusjonens inter- foretakene hvordan de hver for seg vil ha det. Som eier esse, er at det ikke er noen grunn til at det skal legges be- må det da være bedre å lage ett sett regelverk og gi in- skrankninger på det å ytre seg – heller ikke i det åpne struks om at det skal følges. Istedenfor å sette fem til å rom. oppfinne hjulet hver for seg må helseministeren kunne ta initiativ, lage et regelverk og sørge for full åpenhet som Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først en hovedregel i helsevesenet. Sigbjørn Molvik. Presidenten: Vil helseministeren oppfinne hjulet? Sigbjørn Molvik (SV) [10:09:53]: Det siste som helseministeren nå sa, er interessant. Carl I. Hagen (FrP) [10:13:14]: Det er oppfunnet, Det må jo være slik at hvis vi politikere skal få kunn- president.
Recommended publications
  • Innst. O. Nr. 49 (2006-2007) Innstilling Til Odelstinget Fra Justiskomiteen
    Innst. O. nr. 49 (2006-2007) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Dokument nr. 8:10 (2006-2007) Innstilling fra justiskomiteen om representantlov- Kongen kan gi nærmere forskrifter om gjennom- forslag fra stortingsrepresentantene Odd Einar føringen av kommunalt tilsyn. Dørum, Lars Sponheim og Trine Skei Grande om lov om endring i lov 14. april 2000 nr. 31 om be- II handling av personopplysninger (personopplys- Loven trer i kraft straks." ningsloven) Forslagsstillerne viser til at det i dag er Datatilsy- net som fører tilsyn med og håndhever personopplys- Til Odelstinget ningslovens regler om fjernsynsovervåking. Om eventuelle fordeler av fjernsynsovervåking oppveier de personvernmessige omkostningene, er imidlertid SAMMENDRAG et politisk spørsmål hvor meningene kan variere fra Stortingsprepresentantene Odd Einar Dørum, sted til sted, avhengig av lokale forhold. Forslagsstil- Lars Sponheim og Trine Skei Grande fremsatte lerne mener derfor at kommunene bør få anledning til 24. oktober 2006 følgende representantlovforslag: å overta tilsynsansvaret for fjernsynsovervåking og til å bestemme om en slik overvåking skal være kon- "Vedtak til lov sesjonspliktig. om endring i lov 14. april 2000 nr. 31 om behand- Hensynet til det lokale selvstyret taler for at det ling av personopplysninger (personopplysningslo- bør være opp til hver enkelt kommune å avgjøre ven) hvordan personvernhensyn skal avveies mot andre kryssende hensyn, innenfor rammen av personopp- lysningslovens regler. I Også effektivitetshensyn taler for at tilsynsansva- I lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av per- ret flyttes til kommuner som ønsker det. Antallet sonopplysninger (personopplysningsloven) gjøres overvåkingskameraer ser ut til å være økende. Data- følgende endring: tilsynet har i dag ikke kapasitet til å føre tilsyn med om all overvåking oppfyller lovens krav.
    [Show full text]
  • Fredrik Engelstad, Cathrine Holst, Gunnar C. Aakvaag (Eds.) Democratic State and Democratic Society
    Fredrik Engelstad, Cathrine Holst, Gunnar C. Aakvaag (Eds.) Democratic State and Democratic Society. Institutional Change in the Nordic Model Fredrik Engelstad, Cathrine Holst, Gunnar C. Aakvaag (Eds.) Democratic State and Democratic Society Institutional Change in the Nordic Model Managing Editor: Dominika Polkowska Language Editor: Adam Leverton ISBN 978-3-11-063407-5 e-ISBN 978-3-11-063408-2 This work is licensed under the Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivs 3.0 License. For details go to http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/3.0/. © 2018 Fredrik Engelstad, Cathrine Holst, Gunnar C. Aakvaag Published by De Gruyter Poland Ltd, Warsaw/Berlin Part of Walter de Gruyter GmbH, Berlin/Boston The book is published with open access at www.degruyter.com. Library of Congress Cataloging-in-Publication Data A CIP catalog record for this book has been applied for at the Library of Congress. Managing Editor: Dominika Polkowska Language Editor: Adam Leverton www.degruyter.com Cover illustration: egal / @thinkstock Contents Preface XIII Fredrik Engelstad, Cathrine Holst, Gunnar C. Aakvaag 1 Introduction: Democracy, Institutional Compatibility and Change 1 1.1 What Can a Democratic Society Be Like? 2 1.2 Alternative Views 3 1.3 Broadening Focus on Democracy 5 1.4 Institutions in Modern Societies 8 1.5 Institutions in Change 11 1.6 Aspects of the Nordic Model 13 1.7 A Brief Note on Methods 14 1.8 Challenges to Democracy in the Nordic Model 14 References 18 Fredrik Engelstad 2 Social Institutions and the Quality of Democracy 22 2.1 The Salience of Normative Theory 24 2.2 From Political Philosophy to Sociological Analysis 27 2.3 An Old Story: Democratizing the Economy 29 2.4 Normative Preconditions of the Modern Economy 30 2.5 Democratic Norms in the Economy 32 2.6 Welfare State Institutions in Democracy 33 2.7 Democracy in the Media Institution 37 2.8 Generalizing Institutional Norms and Conflicts 41 2.9 A Brief Conclusion 43 References 44 Gunnar C.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 7 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Utenrikskomiteen
    Innst. S. nr. 7 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 7 (2007–2008) Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport på forskning for å få frem nordisk spisskompetanse fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for på noen utvalgte områder. I april 2008 tok de nor- 2. halvår 2007–1. halvår 2008 diske statsministrene initiativet til et nordisk globali- seringsforum med representanter for næringsliv, forskning, utdannelse, innovasjon og frivillige orga- Til Stortinget nisasjoner. Formålet var å se på hvorledes de nor- diske landene kan styrke sin internasjonale konkur- ransekraft og samtidig beholde den nordiske vel- SAMMENDRAG ferdsmodellen. Nordisk Råd støtter dette initiativet, Nordisk Råd er en aktiv aktør i regionalt samar- men ønsker en sterkere parlamentarisk deltakelse og beid i Nordens nærområder som Vestnorden, forankring i fremtiden. Barentsregionen, Arktis og Østersjøregionen samt i Arbeidet med å fjerne hindringer mellom de nor- partnerskapet Den nordlige dimensjon. Samarbeidets diske landene har vært prioritert i 2007 og i 2008. mål er å øke fellesskapet mellom de nordiske landene Etter engasjement fra Nordisk Råds side har Minis- og deres befolkninger. Nordisk Råd utøver parlamen- terrådet tatt initiativet til et "Grensehinderforum" som skal identifisere hindringer for innbyggerne og tarisk kontroll overfor Nordisk Ministerråd og næringsliv, særlig når det gjelder arbeid og bosted i behandler og uttaler seg om de forslag som Minister- forskjellige land. Delegasjonen har fulgt opp dette rådet fremlegger for Rådet. For Nordisk Ministerråd arbeidet med møter med justisministeren og arbeids- fremmer Rådet forslag som regjeringene må ta stil- og integreringsministeren for å få fortgang i arbeidet ling til og rapportere tilbake om.
    [Show full text]
  • 2005 1552 Møte Onsdag Den 16. Februar Kl. 10 President
    1552 16. feb. – Muntlig spørretime 2005 Møte onsdag den 16. februar kl. 10 I Norge har utslippene økt med 9 pst. siden 1990, mens vi i forhold til avtalen skulle ha økt utslippene med kun President: J ø r g e n K o s m o 1 pst. Vi er altså på et overforbruk av utslipp på 8 pst. Prognosene sier at utslippene vil øke ytterligere i årene Dagsorden (nr. 47): som kommer. 1. Spørretime Hva vil næringsministeren gjøre for at vi skal få redu- – muntlig spørretime sert utslippene fra norsk næringsliv de neste årene? – ordinær spørretime (nr. 12) 2. Referat Statsråd Børge Brende [10:05:01]: Først vil jeg slutte meg til det som representanten Ryan sa, det er en viktig Presidenten: Representanten Bror Yngve Rahm, som dag når Kyotoprotokollen trer i kraft. Det hadde selvsagt har vært permittert, har igjen tatt sete. vært enda bedre hvis flere av de landene som har ansvar De innkalte vararepresentanter fra Akershus fylke, for de største utslippene, også hadde sluttet seg til proto- Sverre Myrli og Mette Korsrud, har tatt sete. kollen. Men det er slik at de landene som har valgt å rati- Representanten Gjermund Hagesæter vil framsette et fisere den, selvsagt skal forholde seg til det som er Kyoto- privat forslag. protokollens krav. For Norges del er det riktig som repre- sentanten Ryan sier, at det er lagt opp til at Norge faktisk Gjermund Hagesæter (FrP) [10:02:24]: Eg har i dag kan øke sine utslipp med utgangspunkt i 1990 med 1 pst. den gleda på vegner av Per Erik Monsen og meg sjølv å Jeg tror det er få land som kan vise til så mange tiltak fremme forslag om heving av beløpsgrensa for tollfri im- på brede områder i forhold til klimagassutslipp som Nor- port frå 200 kr til 1 000 kr.
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 23 (2004-2005) Innstilling Til Odelstinget Frå Sosialkomiteen
    Innst. O. nr. 23 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget frå sosialkomiteen Dokument nr. 8:78 (2003-2004) Innstilling frå sosialkomiteen om framlegg frå Som bakgrunn for framlegget viser forslagsstilla- stortingsrepresentantane Magnhild Meltveit rane til at fleire domstolsavgjerder på underrettsnivå Kleppa og Per Sandberg om lov om endring i lov i den seinare tid har lagt til grunn ei forståing av lo- 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. vene om barnevernstenester og sosialtenester som (sosialtjenesteloven) (§ 10-3) og lov om endring i seier at kommunane ikkje kan få prøvd fylkesmannen lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester sitt vedtak om refusjonsplikt for domstolane. Det blir (§ 8-3) uttala at dette ikkje synest å vera i tråd med Stortinget sine intensjonar, og at det er eit inngrep både i retts- tryggleiken til kommunane og i kommunane si stil- Til Odelstinget ling i høve til staten. Det blir peika på at fylkesman- nen sitt vedtak om refusjonsplikt kan påleggja utgif- ter for ein kommune til klienttenester i millionklas- SAMANDRAG sen årleg, og at kommunane ikkje kan få prøvd ved- Det vert i dokumentet gjort følgjande framlegg: taket ved klage til departementet. Det vert i dokumentet gitt døme på situasjonar "I der kommunar kan vera usamde om kven som skal yta tenester, og der det etter lova er fylkesmannen I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenes- som skal avgjera tvisten. ter m.v. (sosialtjenesteloven) vert følgjande endring gjort: Forslagsstillarane meiner at sosialtenestelova og barneverntenestelova er slik å tyde at domstolane Ny § 10-3 andre led skal lyda: skal kunne prøva avgjerdene til fylkesmannen, men uttalar at i og med at det er døme på at domstolar Fylkesmannens avgjørelse i tvistesak kan bringes ikkje ser dette på same måten, så bør dette klargjerast inn til prøving for domstolene.
    [Show full text]
  • Gjør Endringer Til Fremskritt
    Sannsynligvis Norges beste CRM-system Vi effektiviserer Tlf: 815 48 333 - www.vegasmb.no lønns- og Bedre å være kunde - enklere å være deg bluegarden.no personalprosessene A-AVIS Rolf Skrede – fl ygeledernes fagforenings- leder FOTO: SCANPIX FOTO: 15. OKTOBER 2004 NR. 36 – 17. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 FOTO: ESPEN ZACHARIASSEN Tor Øystein Vaaland: GENERAL TØFF NOK FOR FOR SJEF SOM ALDRI GÅR PÅ JOBB FOTO: MARIT FOTO: RASTEN PSYKISK Ingrid SIDE 10-11 EN BYTTEHANDEL? HELSE Ihme, SIDE 6-8 SIDE 36-37 Telenor Benjamin Asplund Mona FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK DAG FOTO: FOTO: ROGALANDSFORSKNING FOTO: Tørudstad Håvard Nytt verktøy for elektroniske møter. Lindtvedt Gjør e-møtene mer effektive SIDE 28-29 FINN E. KYDLAND: Priset for de faste reglene God ledelse SIDE 15 Per Ivar Moe Kroppsspråk – tidligere verdensmester påvirker miljøet på skøyter – er SIDE 30-31 inspirert av sin inspirert gamle skøyte- LEDERFOKUS trener når han skal lede sine «Hvorfor delegerer medarbeidere vi oss ikke ut av i Nordea. tidsklemma? Side 20-23 OPPBLÅSTE SIDE 26 av idrett SJEFER?SIDE 24-25 You need an advantage Gjør endringer You need AGRESSO til fremskritt ... For mer informasjon: nå! Tlf. 22 58 85 00 [email protected] Business Information Systems www.agresso.no 2 NR. 36 – FREDAG 15. OKTOBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE 11. OKTOBER4Finn E. Kydland, professor i økonomi, ble til- delt årets Nobelpris i økonomi sammen med amerikaneren Edward Prescott. De har utar- beidet teorier om konjunkturut- viklingen og om forutsigbarhet i SISTE UKE MARITFOTO: HOMMEDAL/SCANPIX statens pengepolitikk. Kydland har en stilling ved NHH i Bergen og KJAPP OVERSIKT OVER DET VIKTIGSTE et professorat ved University of California.
    [Show full text]
  • Landbrukets Plass I Stortingspartienes Prioriteringer
    Landbrukets plass i stortingspartienes prioriteringer En gjennomgang av enkelte saker i perioden 1997-2001 Odd Lutnæs Kortnotat 4 - 2001 NORGES BONDELAG ~ _No_rs___ k __~ ~ Landbrukssamvirke Landbrukets Utredningskontor Schweigaardsgt. 34C Pb 934 7 Grønland N-0135 OSLO 1lf 22 05 47 00 Fax: 22 17 23 11 E-post: [email protected] http://lu.landbrnk.no Forord Norges Bondelag ønsket årette oppmerksomheten mot stortingspartienes håndte1ing av enkelte viktige landbrukspolitiske saker i stortingsperioden 1997-2001. Landbrukets Utredningskontor har på den bakgrunn tatt for seg et utvalg saker, og sett nærmere på hvordan disse er blitt håndte1t i Stortinget. Utvalget av enmer og saker for gjennomgangen har skjedd i samarbeid med Norges Bondelag. Vi vil få takke de ansatte ved stortingsarkivet for rask og god hjelp for å framskaffe nødvendig informasjon for å få ferdigstilt notatet. Kortnotatet er ført i penn av Odd Lutnæs ved Landbrukets Utredningskontor, som også står ansvarlig for de opplysninger, slutninger og beh·aktninger som kommer fram i notatet. Vi takker Norges Bondelag for et interessant oppdrag. Oslo, juli 2001 Hanne Eldby Prosjektkoordinator Side l Innhold 1 mNLEDNING ..... ... ....... .. ............................... " .. " ....... " ....... " ... "" ....... .... " .. "." ....... ... 1 1.1 DET LANDBRUKSPOLITISKE KOMPROMISSET - LANDBRUKSMELDTNGEN """""."""".". 1 1.2 NORSK LANDBRUKSPOLITIKK M ER SAMMENSATT ENN SOM SÅ"""".""."."""".".""."" 2 1.3 LITT NÆRMERE OM VALGT METODE OG BRUKA V KILDER """" """"""""""""."""""" 2 2 SAKER TIL DRØFTING
    [Show full text]
  • Kari Lise Holmberg D Agsorden
    2005 4. mars – Dagsorden 1719 Møte fredag den 4. mars kl. 10 monsen oversendt fra Odelstingets møte 28. februar 2005 (jf. Innst. O. nr. 48): President: K a r i L i s e Ho l m b e r g «Stortinget ber Regjeringen på egnet måte komme tilbake med vurdering av bruk av skikkethetsvurde- Dagsorden (nr. 54): ring innenfor høyere utdanning.» 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om 9. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 28. februar Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig bruk av 2005 (jf. Innst. O. nr. 48): reinbeiteressursene i Finnmark «Stortinget ber Regjeringen, etter at lovforslag på (Innst. S. nr. 111 (2004-2005), jf. Dokument nr. 3:12 grunnlag av Arbeidslivslovutvalgets utredning (NOU (2003-2004)) 2004:5) er stortingsbehandlet, legge fram sak med 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vurdering av behovet for egne bestemmelser i lov om vedrørende Riksrevisjonens undersøkelse av virk- universiteter og høyskoler om bruk av åremål og mid- somhetsstyringen ved universitetene lertidige ansettelser.» (Innst. S. nr. 119 (2004-2005), jf. Dokument nr. 3:3 10. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 28. februar (2004-2005)) 2005 (jf. Innst. O. nr. 48): 3. Forslag fra stortingsrepresentant Rolf Reikvam på «Stortinget ber Regjeringen fremme sak på egnet vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet måte om omfanget av etter- og videreutdanningstil- oversendt fra Odelstingets møte 28. februar 2005 (jf. bud som gis ved universiteter og høyskoler, om kost- Innst. O. nr. 48): nader knyttet til tilbudene, hvordan disse finansieres, «Stortinget ber Regjeringen forberede forskrift til samt hva som er kostnadsfrie tilbud sett i forhold til universitets- og høyskoleloven som trekker grensene tilbud der det tas egenbetaling.» mellom tilbud som skal være gratis, og etterutdan- 11.
    [Show full text]
  • Strukturert 171.Fm
    Innst. S. nr. 171 (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 13 (2005-2006) Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra Personlige Stortingets delegasjon til parlamentarikerforsam- Medlemmer: varamedlemmer: lingen til Organisasjonen for sikkerhet og samar- beid i Europa (OSSE PA) for 2005 Trond Helleland (H) Solveig Horne (FrP) Olav Gunnar Ballo (SV) Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) Til Stortinget Erling Sande (Sp) Odd Einar Dørum (V) Signe Øye (A) Tor-Arne Strøm (A) SAMMENDRAG Innledning OSSEs parlamentariske forsamling ble opprettet i 1991 og hadde sitt første formelle møte i Budapest i juli Stortingets delegasjon til parlamentarikerforsamlin- 1992. Forsamlingen har en rådgivende funksjon i for- gen til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i hold til OSSEs ministerråd. Forsamlingens hovedfor- Europa for valgperioden 2001-2005 bestod av følgende mål er å bidra til interparlamentarisk dialog og samar- representanter: beid i OSSE-regionen, å fremme utviklingen av demokratiske institusjoner, å bidra til konfliktforebyg- Personlige ging og konfliktløsing, å drøfte politiske tema av Medlemmer: varamedlemmer: betydning for organisasjonen og å etterse gjennomfø- Bjørn Hernæs (H), leder Sverre. J. Hoddevik (H) ringen av organisasjonens vedtak. Christopher Stensaker (FrP), Thore A. Nistad (FrP) Forsamlingen spiller en særlig rolle i forbindelse nestleder med valgobservasjoner og samarbeider nært med Kjell Engebretsen (A) Sigvald Oppebøen OSSEs kontor for demokratiske institusjoner og men- Hansen (A) neskerettigheter (ODIHR). Forsamlingen har også et Åse Wisløff Nilssen (KrF) Ola D. Gløtvold (Sp) nært samarbeid med Europarådets parlamentariske for- Audun Bjørlo Lysbakken Hallgeir H. Langeland samling, ikke minst i forbindelse med valgobservasjo- (SV) (SV) ner. OSSE samler i dag 55 deltagende land, inkludert Eirin Faldet (A) Heidi Larssen (H) Hviterussland til forskjell fra f.eks.
    [Show full text]
  • 143 2006 Møte Torsdag Den 9. Mars Kl. 10.53 President: Olav Gunnar
    2006 9. mars – Endringer i barnelova mv. 143 Møte torsdag den 9. mars kl. 10.53 Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn- President: O l a v G u n n a r B a l l o til 3 minutter. – Det anses vedtatt. Dagsorden (nr. 16) Første taler er Bjørg Tørresdal, på vegne av sakens ord- 1. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om lov om fører, May-Helen Molvær Grimstad, som er medlem av endringer i barnelova mv. (omfang av samvær, styr- Lagtinget. king av meklingsordningen, tiltak for å beskytte barn mot overgrep, foreldreansvar etter dødsfall, tilbake- Bjørg Tørresdal (KrF) [10:55:38]: Foreldreskap er betaling av barnebidrag mv.) et livslangt prosjekt. Foreldre har stor betydning for barns (Innst. O. nr. 35 (2005-2006), jf. Ot.prp. nr. 11 (2005- liv og utvikling. Derfor er det viktig for barn å ha god kon- 2006) og Ot.prp. nr. 103 (2004-2005)) takt med begge foreldrene sine, uavhengig av om de bor 2. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om lov om sammen eller ikke. Mor og far er i utgangspunktet likever- endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover dige omsorgspersoner for barnet. Det er et samfunnsan- (endringer i regelverket for ytelser ved svangerskap, svar å sikre at hensynet til barnas interesser ivaretas på en fødsel og adopsjon) god måte, uavhengig av foreldrenes samliv. Endringene i (Innst. O. nr. 34 (2005-2006), jf. Ot.prp. nr. 12 (2005- barneloven som foreslås, har bl.a. til hensikt å styrke bar- 2006) og Ot.prp.
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • 1. Spørretime Ikkje Finansministeren Behov for Å Styrkje Kommuneøko- – Muntlig Spørretime Nomien for Å Få Nytta Desse Folka? – Ordinær Spørretime (Nr
    2005 6. april – Muntlig spørretime 1973 Møte onsdag den 6. april kl. 10 yrkesaktiv alder er ute av arbeidslivet av ulike årsaker, men dei får statleg stønad. President: J ø r g e n K o s m o Det ligg no føre ei pressemelding frå Aetat som viser at det er aukande ledigheit blant helse- og omsorgsarbei- Dagsorden (nr. 64): darar. Dette er jo folk som kommunane har behov for. Ser 1. Spørretime ikkje finansministeren behov for å styrkje kommuneøko- – muntlig spørretime nomien for å få nytta desse folka? – ordinær spørretime (nr. 15) 2. Referat Statsråd Per-Kristian Foss [10:04:02]: Det normale er jo at spørsmålet om kommuneøkonomien vurderes i Presidenten: Representanten Jan Simonsen vil fram- Stortinget ved behandlingen av budsjettet på høsten og sette et privat forslag. ved behandlingen av revidert budsjett i juni. Vi vil selvfølgelig løpende vurdere situasjonen også i Jan Simonsen (uav) [10:01:30]: Jeg har gleden av å kommunesektoren frem til revidert. Jeg bare registrerer at framsette et forslag om at staten i sin helhet overtar all fi- kommunene samlet har hatt en vekst i 2004 og 2005 som nansiering av riksveiferger, slik at disse blir gratis for de faktisk er blant de sterkeste i dette tiåret og på 1990-tallet. reisende, at alle igangsatte bompengeprosjekt avvikles, Kommunene prioriterer ulikt. Noen har vann i svømme- og at det ikke gis tillatelse til igangsettelse av nye bom- bassengene, men mangel på vakter, andre har ikke vann. pengeprosjekt. Men jeg registrerer at det varierer fra kommune til kom- mune. Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle- mentsmessig måte.
    [Show full text]