2005) -Barn Trenger Vår Omsorg

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

2005) -Barn Trenger Vår Omsorg Nyheter Barn og unge må få være aktive i sorgen (02.01.2005) -Barn trenger vår omsorg. De skjønner ofte mye mer enn det vi voksne tror. Voksne kan forledes til å tro at barna tar det greit og overser barnets dype sorg- og urofølelser, sier Wirgenes. Som prosjektleder for trosopplæringssekretariatet i Kirkerådet har han de siste dagene mottatt meldinger fra prester og andre kirkelig tilsatte som er direkte involvert i etterarbeidet med katastrofen som har rammet Sørøst-Asia, men også så mange norske barn og voksne direkte. Kirkerådet har de siste dagene sendt veiledning til menighetene om hva det er viktig for kirken å ta hensyn til når det gjelder barns forhold til katastrofen. La barn bruke kirkene -Menighetene bør ta kontakt med skolene og gi hjelp til å lage markeringer når skolen starter opp igjen etter nyttår. Svært mange elever avsluttet før jul med kirkebesøk. Noen steder vil det være naturlig å bruke kirkerommet til slike markeringer, andre steder er skolen bedre egnet, sier Wirgenes. Han mener det er fint om kirker også i dagene som kommer kan være åpne og tilrettelagt slik at barn og unge kan bruke kirken slik de selv kjenner behov for. Bruk lystenning og ha gjerne tegneark og farger framme i kirkerommet, sier han. -Ulykken rammer midt i barns egen jule- og nyttårsfeiring. Kontrastene er store mellom manges forventning om glede og den fortvilte katastrofefølelsen. Informasjonskaoset gir mange barn næring for fantasi og urolige spekulasjoner, sier Paul Erik Wirgenes og oppfordrer voksne til å vise barn og unge mye omsorg i denne vanskelige tiden. (Kirkens informasjonstjeneste) Kontaktperson: Prosjektleder Paul Erik Wirgenes i Kirkerådet, mobil 48 99 12 85 Se veiledning til menighetene om barns forhold til katastrofen, og gudstjenestemateriell sendt ut av Kirkerådet i forbindelse med flomkatastrofen på kirkens nettsted www.kirken.no Sørgegudstjenester i domkirkene 15. januar (05.01.2005) – Gjennom sørgegudstjenestene vil nasjonen samles i sorg etter flodbølgekatastrofen, sier biskop Wagle, som er preses for Bispemøtet. – Arrangementets karakter vil i den enkelte domkirke bli sett i forhold til hva som ellers har vært holdt av sørgegudstjenester i bispedømmet. En del steder vil det også bli sørgegudstjenester i lokalmenigheter, både der lokalsamfunnet er spesielt berørt, og i andre menigheter som ønsker det, sier Wagle. Biskopen opplyser at domkirkegudstjenestene 15. januar de fleste steder vil finne sted på tidlig ettermiddagstid. Han forteller dessuten at det arbeides med et annet nasjonalt arrangement under ledelse av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Det vil finne sted i Oslo om ettermiddagen søndag 16. januar. Folkets felles strenger Den norske kirke har en egen liturgi for sørgegudstjenester. Den blir nå tilpasset den aktuelle situasjonen, og kan benyttes både i domkirkene og i andre menigheter. Liturgien blir en av de nærmeste dagene sendt ut til menighetene, og samtidig gjort tilgjengelig på nettstedet www.kirken.no Liturgien vil inneholde en nyskrevet forbønn, som gir rom for lokal tilpasning, i tillegg til bibeltekster og salmer. Det gis plass for at en representant for det offentlige får komme til orde. Det gis også rom for tekster som leses av barn, gjerne bønnetekster som barn skriver på skolen, som en naturlig del av det etablerte skole/kirke-samarbeidet. Gudstjenestene vil ha et felleskirkelig preg, og være åpne og inkluderende overfor andre religioner og livssyn. – Når hele folket er berørt, må vi finne et uttrykk som favner alle, sier prest og forfatter Eyvind Skeie, en av dem som har arbeidet med liturgien. – Det finnes strenger å spille på som er en del av folkets fellesgods – strenger som kan stemmes inn mot den aktuelle situasjonen. Hjelp til hverdagen Sørgegudstjenesten har to siktemål. For det første holdes den for at mennesker kan ta sorgen med seg inn i Guds hus. For det andre skal den sette mennesker i stand til å vende tilbake til livet og hverdagen. – Folk her i landet har en felles opplevelse. Vi har sittet foran TV og fulgt hendelsene i timevis og dagevis, sier liturgisk rådgiver i Kirkerådet, Åge Haavik. – Nå handler det om å hjelpe oss til å gå tilbake til hverdagen. Det handler om å gå videre i Guds fred. Barns egen stemme – Vi har å gjøre med den største katastrofen vi har sett, og den øker stadig i omfang. I en slik situasjon er vi kalt til å ta inn i kirkens forbønn alle som er rammet, og arbeide aktivt for alle som er nød, sier direktør i Kirkerådet, Erling J. Pettersen. – Noe som er nytt i forhold til sørgegudstjenester ved tidligere ulykker, er at vi nå gir rom for barns egen stemme i gudstjenestene. Gjennom det etablerte skole/kirke-samarbeidet håper vi å få til en prosess der barn kan formulere sine egne tekster og bønner, og at noen elever kan framføre slike bønner under gudstjenesten. I forbindelse med flodbølgekatastrofen ble det mandag sendt et brev til alle menigheter i Den norske kirke fra Kirkerådet, Bispemøtet og Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon. Brevet orienterer om sørgegudstjenestene, men også om problemstillinger som angår gravferd og minneseremonier, gravminne for savnede, lokale minnesmerker osv. Hele brevet kan lese her (MS Word) Klokkeslett for arrangementene i domkirkene lørdag 15. januar: Oslo domkirke – sørgegudstjeneste kl. 12.00. Fredrikstad domkirke – ingen markering, men biskopen holder gudstjeneste i Immanuelskirken i Halden (klokkeslett ikke avklart) Hamar domkirke – minnekonsert kl. 13.00. Tønsberg domkirke – minnemarkering kl. 12.00. Kristiansand domkirke – minnemarkering kl. 13.00. Stavanger domkirke – minnemarkering kl. 12.00. Bergen domkirke – sørgegudstjeneste kl. 14.15. Molde domkirke – sørgegudstjeneste kl. 12.00. Nidaros domkirke – sørgegudstjeneste kl. 14.00. Bodø domkirke – sørgegudstjeneste kl. 13.00. Tromsø domkirke – sørgegudstjeneste kl. 13.00. (Kirkens informasjonstjeneste) Konge og statsminister til sørgegudstjeneste i Nidarosdomen (06.01.2005) Den norske kirke inviterer til sørgegudstjenester i landets domkirker lørdag 15. januar. Det skjer i forståelse med kongehus og regjering. Biskopene vil delta i sine respektive domkirker. – Gjennom sørgegudstjenestene vil nasjonen samles i sorg etter flodbølgekatastrofen, sier biskop Wagle, som er preses for Bispemøtet. – Arrangementets karakter vil i den enkelte domkirke bli sett i forhold til hva som ellers har vært holdt av sørgegudstjenester i bispedømmet. En del steder vil det også bli sørgegudstjenester i lokalmenigheter, både der lokalsamfunnet er spesielt berørt, og i andre menigheter som ønsker det, sier Wagle. Kongehuset deltar Kongehuset deltar ved Den norske Kirkes nasjonale sørgegudstjenester lørdag 15. januar 2005. Hans Majestet Kongen er til stede i Nidarosdomen i Trondheim, mens Hennes Majestet Dronningen overværer sørgegudstjenesten i Bodø domkirke. Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen deltar i sørgegudstjenesten i Bergen domkirke og Hennes Kongelige Høyhet Kronprinsessen ved sørgegudstjenesten i Oslo domkirke, opplyser slottet i en pressemelding. Søndag 16. januar 2005 deltar Deres Majesteter Kongen og Dronningen og Deres Kongelige Høyheter Kronprinsen og Kronprinsessen i Samarbeidsrådet for Tros- og Livsynssamfunns felles og inkluderende minnehøytidlighet ”En verden i sorg” i Oslo rådhus. Regjeringenens deltakelse Statsministeren vil delta under sørgegudstjenesten i Nidarosdomen. Informasjon om andre statsråders deltakelse ved arrangementene vil komme fra Statsministerens kontor. Klokkeslett for arrangementene i domkirkene lørdag 15. januar: Oslo domkirke – sørgegudstjeneste kl. 12.00. Fredrikstad domkirke – ingen markering, men biskopen holder gudstjeneste i Immanuelskirken i Halden (klokkeslett ikke avklart) Hamar domkirke – minnekonsert kl. 13.00. Tønsberg domkirke – minnemarkering kl. 12.00. Kristiansand domkirke – minnemarkering kl. 13.00. Stavanger domkirke – minnemarkering kl. 12.00. Bergen domkirke – sørgegudstjeneste kl. 14.15. Molde domkirke – sørgegudstjeneste kl. 12.00. Nidaros domkirke – sørgegudstjeneste kl. 14.00. Bodø domkirke – sørgegudstjeneste kl. 13.00. Tromsø domkirke - sørgegudstjeneste kl. 13.00. (Kirkens informasjonstjeneste) En kjede av sørgegudstjenester i domkirkene (11.01.2005) – Gjennom denne kjeden av arrangementer ønsker vi å få gitt både sorgen og håpet et nasjonalt uttrykk, og samtidig holde fast det verdensvide perspektivet, sier Bispemøtets preses, Finn Wagle. – Vi er også opptatt av at barnas stemme skal komme tydelig frem. I flere av domkirkene vil gudstjenesten få økumenisk karakter, og vi ønsker å skape rom for deltakelse fra andre tros- og livssynssamfunn, understreker biskopen. Pårørende og andre berørte Målgruppen for gudstjenestene og musikkandaktene er alle som ønsker å være med, så langt plassen tillater. – Vi henvender oss ikke minst til pårørende som sitter igjen med store tap, og andre som er direkte berørt av tragedien i Sørøst-Asia. Vi er også opptatt av alle som har vært engasjert i beredskapsarbeid og hjelpearbeid i etterkant av katastrofen, sier biskop Wagle. Siden det ikke foreligger noen offisiell liste over omkomne og savnede, vil det ikke bli noen opplesning av navn under gudstjenestene. En representant for det offentlige Norge vil imidlertid si noen ord som innledning til klokkeringing til minne om de omkomne og savnede. Forsamlingen vil så reise seg og minnes de døde og savnede med ett minutts stillhet, mens det slås sørgeslag på den største av kirkens klokker. Offisiell deltakelse Statsminister Kjell Magne Bondevik deltar ved gudstjenesten i Trondheim, mens regjeringen for øvrig fordeler seg på de andre
Recommended publications
  • 2005 1552 Møte Onsdag Den 16. Februar Kl. 10 President
    1552 16. feb. – Muntlig spørretime 2005 Møte onsdag den 16. februar kl. 10 I Norge har utslippene økt med 9 pst. siden 1990, mens vi i forhold til avtalen skulle ha økt utslippene med kun President: J ø r g e n K o s m o 1 pst. Vi er altså på et overforbruk av utslipp på 8 pst. Prognosene sier at utslippene vil øke ytterligere i årene Dagsorden (nr. 47): som kommer. 1. Spørretime Hva vil næringsministeren gjøre for at vi skal få redu- – muntlig spørretime sert utslippene fra norsk næringsliv de neste årene? – ordinær spørretime (nr. 12) 2. Referat Statsråd Børge Brende [10:05:01]: Først vil jeg slutte meg til det som representanten Ryan sa, det er en viktig Presidenten: Representanten Bror Yngve Rahm, som dag når Kyotoprotokollen trer i kraft. Det hadde selvsagt har vært permittert, har igjen tatt sete. vært enda bedre hvis flere av de landene som har ansvar De innkalte vararepresentanter fra Akershus fylke, for de største utslippene, også hadde sluttet seg til proto- Sverre Myrli og Mette Korsrud, har tatt sete. kollen. Men det er slik at de landene som har valgt å rati- Representanten Gjermund Hagesæter vil framsette et fisere den, selvsagt skal forholde seg til det som er Kyoto- privat forslag. protokollens krav. For Norges del er det riktig som repre- sentanten Ryan sier, at det er lagt opp til at Norge faktisk Gjermund Hagesæter (FrP) [10:02:24]: Eg har i dag kan øke sine utslipp med utgangspunkt i 1990 med 1 pst. den gleda på vegner av Per Erik Monsen og meg sjølv å Jeg tror det er få land som kan vise til så mange tiltak fremme forslag om heving av beløpsgrensa for tollfri im- på brede områder i forhold til klimagassutslipp som Nor- port frå 200 kr til 1 000 kr.
    [Show full text]
  • Gjør Endringer Til Fremskritt
    Sannsynligvis Norges beste CRM-system Vi effektiviserer Tlf: 815 48 333 - www.vegasmb.no lønns- og Bedre å være kunde - enklere å være deg bluegarden.no personalprosessene A-AVIS Rolf Skrede – fl ygeledernes fagforenings- leder FOTO: SCANPIX FOTO: 15. OKTOBER 2004 NR. 36 – 17. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 FOTO: ESPEN ZACHARIASSEN Tor Øystein Vaaland: GENERAL TØFF NOK FOR FOR SJEF SOM ALDRI GÅR PÅ JOBB FOTO: MARIT FOTO: RASTEN PSYKISK Ingrid SIDE 10-11 EN BYTTEHANDEL? HELSE Ihme, SIDE 6-8 SIDE 36-37 Telenor Benjamin Asplund Mona FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK DAG FOTO: FOTO: ROGALANDSFORSKNING FOTO: Tørudstad Håvard Nytt verktøy for elektroniske møter. Lindtvedt Gjør e-møtene mer effektive SIDE 28-29 FINN E. KYDLAND: Priset for de faste reglene God ledelse SIDE 15 Per Ivar Moe Kroppsspråk – tidligere verdensmester påvirker miljøet på skøyter – er SIDE 30-31 inspirert av sin inspirert gamle skøyte- LEDERFOKUS trener når han skal lede sine «Hvorfor delegerer medarbeidere vi oss ikke ut av i Nordea. tidsklemma? Side 20-23 OPPBLÅSTE SIDE 26 av idrett SJEFER?SIDE 24-25 You need an advantage Gjør endringer You need AGRESSO til fremskritt ... For mer informasjon: nå! Tlf. 22 58 85 00 [email protected] Business Information Systems www.agresso.no 2 NR. 36 – FREDAG 15. OKTOBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE 11. OKTOBER4Finn E. Kydland, professor i økonomi, ble til- delt årets Nobelpris i økonomi sammen med amerikaneren Edward Prescott. De har utar- beidet teorier om konjunkturut- viklingen og om forutsigbarhet i SISTE UKE MARITFOTO: HOMMEDAL/SCANPIX statens pengepolitikk. Kydland har en stilling ved NHH i Bergen og KJAPP OVERSIKT OVER DET VIKTIGSTE et professorat ved University of California.
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • Det Hendte I 2005 En Årskavalkade Trykket I Årbok for Den Norske Kirke
    Det hendte i 2005 En årskavalkade trykket i Årbok for Den norske kirke 15. januar Sørgemarkeringer i domkirkene 15. januar ble nasjonen vevd sammen i en kjede av sørgegudstjenester og musikkandakter i landets domkirker. Gudstjenestene i etterkant av flodbølgekatastrofen ble ledet av biskopen i det enkelte bispedømmet. «Gjennom denne kjeden av arrangementer hadde vi et ønske om å få gitt både sorgen og håpet et nasjonalt uttrykk, og samtidig holde fast det verdensvide perspektivet,» sa Bispemøtets preses, Finn Wagle. I de fleste domkirkene hadde gudstjenestene et økumenisk preg, med deltakelse fra flere tros- og livssynssamfunn. Målgruppen for gudstjenestene og musikkandaktene var alle som ønsker å være med − ikke minst de pårørende som sitter igjen med store tap, og andre som var direkte berørt av tragedien i Sørøst-Asia. HMK Kongen og statsminister Kjell Magne Bondevik deltok ved gudstjenesten i Trondheim, som også ble overført direkte av både NRK og TV2. Regjeringen og kongehuset for øvrig fordelte seg på de andre sørgegudstjenestene. I hver domkirke ble en representant for det offentlige Norge gitt ordet som innledning til klokkeringing til minne om de omkomne og savnede. Forsamlingene reiste seg og mintes de døde og savnede med ett minutts stillhet, mens det ble slått sørgeslag på den største av kirkens klokker. 4. februar 2005 Suppekjøkken på frimerker Posten markerte 150-årsjubileet til Kirkens Bymisjon ved å gi ut to frimerker. Frimerkene viser situasjoner mange forbinder med Bymisjonen. Motivene er hentet fra Dagvarmestuen i Møllergata i Oslo, som i 1953 hadde rundt 21 000 besøk, og fra en gategudstjeneste på ”Plata” i Oslo. Frimerkene har tydelig bymisjonspreg med brostein i venstre marg, som symboliserer Kirkens Bymisjons arbeidsplass − gatas virkelighet, livserfaring og hverdag.
    [Show full text]
  • Walking to Be Some Body: Desire and Diaspora on the St. Olaf Way
    International Journal of Religious Tourism and Pilgrimage Volume 7 Issue 1 Pilgrim Bodies: An Anatomy of Christian Article 7 and Post-Christian Intentional Movement 2019 Walking to be Some Body: Desire and Diaspora on the St. Olaf Way Matthew R. Anderson Concordia University, Montreal QC, [email protected] Follow this and additional works at: https://arrow.tudublin.ie/ijrtp Part of the Tourism and Travel Commons Recommended Citation Anderson, Matthew R. (2019) "Walking to be Some Body: Desire and Diaspora on the St. Olaf Way," International Journal of Religious Tourism and Pilgrimage: Vol. 7: Iss. 1, Article 7. doi:https://doi.org/10.21427/F8R7-DP56 Available at: https://arrow.tudublin.ie/ijrtp/vol7/iss1/7 Creative Commons License This work is licensed under a Creative Commons Attribution-Noncommercial-Share Alike 4.0 License. © International Journal of Religious Tourism and Pilgrimage ISSN : 2009-7379 Available at: http://arrow.dit.ie/ijrtp/ Volume 7(i) 2019 Walking to be Some Body: Desire and Diaspora on the St. Olaf Way[1] Matthew R. Anderson Concordia University, Montreal QC [email protected] In ‘Walking to Be Some Body’ Matthew R. Anderson uses the example of North American Scandinavian-background pilgrims walking Norway’s St. Olaf Way to parse the yearning of contemporary diaspora pilgrims who walk repristinated routes along ancient paths toward real or imagined homelands. These travellers literally incarnate contemporary tensions between the religious and the non-religious, the journey and the destination, and between the rootlessness of modern global tourism and the rootedness longed for in community and patrimony.
    [Show full text]
  • Kronikk Til Regionavisene 2010
    Biskop Tor Singsaas, kronikk til regionavisene 2010 Biskopenes preses til Nidaros Biskopene i Den norske kirke gjorde et enstemmig vedtak i Bispemøtet i jan. og okt. 2009, om å be Kirkedepartementet opprette et eget bispeembete som skal ivareta presesfunksjonen blant biskopene. Preses er den av biskopene som leder Bispemøtet, er biskopenes representant i Kirkerådet, og som ivaretar økumeniske, internasjonale og andre offisielle oppgaver på vegne av biskopene i Den norske kirke. Biskopene har til nå i Bispemøtet valgt hvem som skal være preses. Fram til 1998 lå presesfunksjonen fast til Oslo biskop som sedvane, men Oslo biskop ble også hver gang formelt valgt av biskopene. Etter 1998 har presesfunksjonen gått på omgang mellom biskopene, først med Møre biskop, Odd Bondevik, etterfulgt av Nidaros biskop Finn Wagle som så ble avløst av nåværende preses, Agder og Telemark biskop Olav Skjevesland. Presesfunksjonen har de siste årene økt vesentlig i omfang, slik at det er blitt opplevd som et stigende dilemma for de biskopene som har innehatt dobbelfunksjonen, både som preses og biskop for et geografisk bispedømme. Det er særdeles arbeidskrevende å være preses, og samtidig ivareta oppgavene i sitt eget bispedømme på en tilfredsstillende måte. Disse forhold har ført til at en har reist spørsmålet om å opprette et eget bispeembete som skal ivareta presesfunksjonen på heltid. I 2008 ble det nedsatt en egen utredningskomité bestående av 3 biskoper med generalsekretæren for Bispemøtet som sekretær, med mandat til å se på den fremtidige presesfunksjon i Den norske kirke. Utredningen ble levert før jul 2008, og ble behandlet på ovennevnte Bispemøte i jan.
    [Show full text]
  • Den Norske Kirke Og De Flerkulturelle Utfordringer1
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives DEN NORSKE KIRKE OG DE FLERKULTURELLE UTFORDRINGER1 HANS MORTEN HAUGEN Diakonhjemmet Høgskole Haråsveien 2e, 0283 Oslo [email protected] ABSTRACT On the face of it, Church of Norway takes a clear position with regard both to a liberal asylum and immigration policy and the efforts to promote understanding and integration across national, cultural and religious boundaries. Church of Norway seeks at the same time to uphold the influ- ence of Christianity in the Norwegian society, but this is hardly ever done in an exclusivist manner, saying that Christianity is threatened by and must be ‘protected’ against immigration. The article seeks to identify the reasons for Church of Norway’s clear position on issues relating to immi- gration. The article also seeks to identify whether the clear positions taken by Church of Norway are being reflected in attitudes among the clergy and whether the stands of Church of Norway have contributed to the pro- motion of a multicultural society, based on respect and co-existence. KEY WORDS – Church of Norway – Immigration policy – Christian Council of Norway – Church asylum – Bishops’ Conference – Norwegian Immigration Appeals Board (UNE) Den norske kirke er tilsynelatende liberal innenfor både asyl- og innvan- dringspolitikken og innenfor bestrebelsene på å fremme forståelse og in- tegrering på tvers av nasjonale, kulturelle og religiøse skillelinjer. Artik- Tidsskrift for
    [Show full text]
  • 2005KOTRA국가정보노르웨이.Pdf
    귀사의 일익 번창하심을 기원합니다. 저희 공사 전세계 해외무역관을 통하여 수집한 74개국의 경제정보를 이용해 주셔서 대단히 감사합니다. 앞으로도 KOTRA는 현재 발간하고 있는 74개국의 경제정보를 국가별로 지정된 주 기(분기/반기/연1회)에 따 라 UP-DATING하 는 한 편 발 간대상국을 확대하여 귀사의 업무추진에 도움이 될수 있도록 더욱 노력하겠습니다 본 자료를 무단으로 복제, 전재, 판매하는 행위는 저작권법에의해 엄격하게 금지되며 위반시에는 법률에따라 처벌을 받게됩니다. 노르웨이 http://www.kotra.or.kr 세계 비지니스 정보 차 례 1. 국가개요 ................................................................................ 1 2. 경제동향 및 전망 .................................................................. 2 3. 한국과의 무역관계 ................................................................ 3 4. 한국과의 투자관계 ................................................................ 5 5. 수입규제사례/수입규제 종합................................................. 5 6. 출입국/비자/출입국, 비자...................................................... 6 7. 환전 ....................................................................................... 7 8. 기후 ....................................................................................... 8 9. 공휴일.................................................................................... 9 10. 시차/근무시간/시차, 근무시간..............................................10 11. 호텔 ......................................................................................10 12. 식당 ......................................................................................12 13. 교통/통신/교통,통신..............................................................14 14. 유용한 연락처 ......................................................................16 15. 여행시 유의사항...................................................................18
    [Show full text]
  • Statistical Update 2006
    1 THE PORVOO CHURCH LEADERS’ MEETING, CARDIFF, WALES Thursday 16 th ­ Tuesday 21 st March 2006 “COME, FOLLOW ME! DISCIPLESHIP IN THE PORVOO CHURCHES” STATISTICAL UPDATE This document is offered as a background paper for delegates. It contains • Basic statistical information on the Porvoo Churches • Some historical and other background, setting the Churches in their national contexts . Editorial Date: 1 st March 2006 Anglican Churches Church of England Population of England, the Isle of Man and the Channel Islands: 49 million • More than 1.7 million people take part in a Church of England service each month. • More than 2.6 million participate in a Church of England service on Christmas Day or Christmas Eve. (Across all Christian denominations, nearly four in 10 people take part in Christmas carol services.) 1 2 • The Church of England conducts more than 440,000 'rites of passage' each year. This includes more than 158,000 baptisms and thanksgivings, around 60,000 marriages and blessings of civil marriages, and some 224,000 funerals. • The Church of England directly supports more than 4,700 schools. One in four primary schools and one in 16 secondary schools in England are Church of England schools. Approaching one million pupils are educated in Church of England schools. • The Church of England has more than 27,000 licensed ministers ­ including more than 9,000 paid clergy; more than 2,000 non­stipendiary ministers; more than 10,000 Readers; around 5,000 active retired clergy; and 1,100 chaplains in colleges, universities, hospitals, schools, prisons and the armed forces. • An average of 510 men and women have been ordained each year over the last three years.
    [Show full text]
  • Last Ned Last Ned
    dette er dagen som herren har gjort 71 Dette er dagen som Herren har gjort Signingsgudstjenesten 23. juni 1991 i et 25-årsperspektiv 1 BISKOP EM. FINN WAGLE [email protected] Sammendrag (abstract): 23.06. 2016 var det 25 år siden kongeparet ble signet til sin gjerning i Nidarosdomen. Begivenheten ble feiret med jubileumsgudstjeneste i katedralen. Olavsfestdagene senere på sommeren ønsket å markere jubileet med et foredrag som jeg ble bedt om å holde. Artikkelen her er en bearbeidet og noe utvidet utgave av fjorårets foredrag. Artikkelen gir for det første innsikt i den dialogiske prosessen som førte frem til signingsgudstje - nesten. For det andre drøfter jeg den kritikk som i forbindelse med jubileumsgudstjenesten ble ret - tet mot signingens berettigelse, i en tid med endrede relasjoner mellom konge og kirke og stat og kirke. Avslutningsvis lar jeg den avdøde NRK- og Dagblad-journalist Ingolf Håkon Teigene komme til orde med sin pregnante tilbakemelding i Dagbladet dagen etter signingen. Teigene bidrar i virke - ligheten med et helt program for kirkens gudstjenesteliv: Å kombinere enkelhet med dybde og klar - het med mysterium, i et språk som ikke er platt og pratende, men som har liturgisk og poetisk bæ - rekraft. Hva er du rik på? de som den siste, slår Haanes fast. Det er umusi - Dette var selve gjennomgangsspørsmålet under kalsk om man har en tilsvarende signing ved neste fjorårets Olavsfestdager. Var spørsmålet blitt stilt tronskifte. etter signingsgudstjenesten 23. juni 1991, tror Avisen har samme dag intervjuet flere som er jeg ikke bare kongeparet, men mange av oss sterkt uenig med Haanes.
    [Show full text]
  • Nyheter - Et Uverdig Asyltiltak
    Nyheter - Et uverdig asyltiltak (08.01.2004) - Ifølge Utlendingsdirektoratet vil Regjeringen redusere tilstrømningen av asylsøkere, men ett av de vedtatte tiltakene innebærer at myndighetene kan komme til å lage et nytt problem. Fra nyttår er det bortfall av botilbud i asylmottak for personer med endelig avslag på asylsøknaden. Dette er et tiltak som skaper en gruppe mennesker uten rettigheter i Norge. Dette er uverdig av myndighetene å sette mennesker på gata. Det kan også føre til at en får mer kriminalitet i Norge, sier generalsekretær i Mellomkirkelig råd, Olav Fykse Tveit. - Det er en menneskerett å søke om asyl. Plassene på asylmottakene og kapasiteten i asylbehandlingen trengs til dem som skal bruke denne retten. Derfor er det rimelig at de som har søkt om asyl uten grunn, og dermed fått avslag, ikke skal oppta kapasiteten og sendes tilbake. Det er forståelig at myndighetene vil stimulere til samarbeid om utreisen, sier Fykse Tveit. - Om en får asyl eller får avslag på en asylsøknad, er en uansett et menneske og skal hele tiden behandles som et menneske. Derfor er det etisk betenkelig å bruke et virkemiddel som kan føre til at noen mennesker faktisk behandles uverdig. Dersom det fører til at mange samarbeider om hjemreisen, er det en god konsekvens. Men en må likevel spørre om virkemidlet er akseptabelt. - Norsk asylpolitikk generelt er streng, og bør diskuteres i og for seg. Det er noen som har en helt annen subjektiv oppfatning av behovet for beskyttelse enn myndighetene. Og det kan være mennesker som av ulike grunner ikke har de identifikasjonspapirer myndighetene vil ha tak i.
    [Show full text]
  • Gjør Endringer Til Fremskritt
    Sannsynligvis • Document Management Norges beste • CRM CRM-system • Websphere Portal 815 48 333 – www.vegasmb.no • Consultants Bedre å være kunde – enklere å være deg A-AVIS FOTO:BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX Jon Fredrik Baksaas 21. JANUAR 2005 NR. 3 – 18. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 Heismontørenes streikeleder: TELENOR-SJEFEN – Har makt Mer enn jobben: fordi vi ALT SOM FØR FOTO: DAG HÅKONHELLEVIK DAG FOTO: MÅ FÅ UT SYNERGIER er dyktige FOR KVINNENE? SIDE 6-8 SIDE 34 SIDE 39 Økonomisjefen skal rekke over mye. Slik blir du Frigjør tid for toppsjefen SIDE 24-26 STINE BOSSE: troverdig Ryddesjau på dansk SIDE 12 som leder Mobilen mindre forpliktende Einar Aadland slår et slag for verdier SIDE 10-11 som rettesnor for lederskap. – I dag er det i altfor stor grad en glatt overfl ate EIERSKAP PÅ NORSK som dominerer. En troverdig leder må beherske – EØS-avtalen fører til at både etikken og estetikken, mener han. vi må forholde oss til EUs SIDE 28 LEDERVERKTØY regulering av corporate Einar Aadland er studieleder ved Avdeling governance. for etter- og videreutdanning ved Diakon- hjemmets høgskole i Oslo og aktuell med SIDE 37 boken «Den truverdige leiaren». God hjelpde småSIDE for 30-31 FOTO: BJØRN-EGILFOTO: MIKALSEN You need an advantage Gjør endringer You need AGRESSO til fremskritt ... For mer informasjon: nå! Tlf. 22 58 85 00 [email protected] Business Information Systems www.agresso.no 2 NR. 3 – FREDAG 21. JANUAR 2005 – UKEAVISEN LEDELSE 17. JANUAR 20054KRISTIN KROHN DEVOLD, forsvars- minister, fi kk denne uken Forsvarets milliardunder- skudd for 2004 i fanget. Lars Søberg, generalinspektør i FOTO: TOR RICHARDSEN/SCANPIXTORFOTO: SISTE UKE Hæren, og Erik Hernes, adm.
    [Show full text]