Da Norge Fikk Sin Første Verdensmester På Bislett
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
DA NORGE FIKK SIN FØRSTE VERDENSMESTER PÅ BISLETT. Det er den 23.april 2008. Jeg sitter i solveggen på min veranda, en av de første dager som solen varmer i år. Skøytesesongen er for lengst over. Nå kan det være tid for de mer tidløse minner. Mellom hendene har jeg Per Ivar Moes bok ”Ung på isen”. Utgivelsesåret er 1965. Boka jeg har lånt på Deichmann er utgitt i den såkalte ”Olympiaserien” fra 1977. Permen er slitt, boka er velbrukt. Et godt tegn. En gang jeg ringte til Kuppern har han fortalt om en gang han trente på Røsslitjernet ovenfor Lillehammer. Dette kunne være i 1953. Han tar noen bilder, på et av bildene skimtes en liten guttepjokk. ”Senere fant jeg ut at dette var Per Ivar Moe”, ler Knut. Dette er et tegn på tidlig interesse. I boka si forteller Per Ivar om da faren første gang tar han med på stadion på Lillehammer slik at han kan ta sine første prøvende skjær på isen. Ikke kunne man da vite at her gikk en kommende verdensmester. Likevel var det nok noe som fenget, isflaten fanger ham inn. Brått og tidlig skal han slynges ut på isen og inn i verdenseliten i denne norske nasjonalidretten. Ja det skal skje tidligere enn for de aller fleste. I 1962 stiller Per Ivar Moe i junior – NM. Mester blir Åge Dalby. Per Ivar blir nummer 5. Kanskje ikke så oppsiktsvekkende. Men likevel er han lagt merke til. Få uker senere er han med på den første elitesamlingen på hotell Helsfyr i Oslo. Den nye trener Stein Johnson holder et foredrag. Det er begynnelsen til noe helt nytt i skøytesporten både i Norge og i verden – skøyterevolusjonen. Per Ivar Moe er født i november 1944. Altså som 17 – åring på elitelaget skøyter. Og ingen skulle noen gang angre på valget. Han faller pent inn i laget, ja han blir en del av motoren som driver det hele fremover. Her finnes det ungdommelige pågangsmot, ingen redsel for det nye. I den kommende sesong kommer det store gjennombrudd under EM i Gøteborg, der 18 – åringen tar bronse. Deretter går turen til ”soloppgangens rike”, til VM Karuizawa i Japan. Der leder 18 – åringen etter første dag! Til slutt ender han på 4.plass. 1 UPI-bilde sendt ut fra Karuizawa i 1963. 18 – åringen Per Ivar Moe leder etter 1.dag. Neste sesong er olympiaår, lekene går i Innsbruck. Under NM innvarsles et generasjonsskifte. Per Ivar Moe tar kongepokalen og laurbærkransen foran selveste Knut Johannesen. En lang seiersrekke er brutt. Og etter mesterskapet inntar Per Ivar Moe toppen av Adelskalenderen. Men under OL bytter de to konkurrentene igjen plass, denne gang dreier det seg om 5000 meter, gull til Knut og sølv til Per Ivar, men med minst mulig margin, 2 tideler! 2 Seierspallen etter 5000 meter i OL i Innsbruck 1964. Gullmedalje Knut, sølvmedalje Per Ivar og bronsemedalje Fred Anton! Etter 1964 – sesongen legger Kuppern opp. En epoke er over, vi må lete etter en ny konge. Det er flere om beinet, både Per Ivar, Fred Anton, Nils og Magne. I 1965 går EM i Gøteborg. Der går Per Ivar en frapperende god 1500 meter. Han møter russeren Eduard Matusevitsj, en typisk 1500- meterløper. Det er på sisterunden nordmannen imponerer. Han har siste ytre og holder russeren gjennom svingen. De skjærer målstreken på samme tid, 2.08.5, men nordmannen dømmes først og får distanseseieren. Vi skal få en reprise på dette løpet senere i sesongen. I Gøteborg får Matusevitsj laurbærkransen, men med Per Ivar Moe på sølvplassen. Meget bra. Det er så absolutt kongetakter over Per Ivar Moe. Nå mangler bare prikken over i,en. Etter EM mister Moe noe av overskuddet. Det tegner ikke bra for VM som skal gå på Bislett. Løsningen finner han ved å reise til sin barndoms by Lillehammer for å lade batteriene. Han trener bare lett, prøver å opparbeide nytt overskudd. Virkningen uteblir ikke. 3 Da lørdag 13.februar opprinner er alt som det skal være. Publikum i titusenvis kranser tribunene. Humøret er skrudd på topp lenge før løpene skal begynne. Tribuner som eksploderer når noen av de norske løperne tar noen oppvarmingskjær på isen. Været er også det aller beste. Temperaturen svinger omkring null grader. Vindstille og oppholdsvær. Selve stadion byr seg frem fra sin aller beste side. Banemannskapene har som vanlig jobbet dag og natt. Isflaten er fin, hard og litt ruglete is, som hamret kobber. Ja det spørs om forholdene noensinne har vært bedre på denne banen? Konkurransen begynner. De ypperlige forholdene blir bekreftet av tidene på sprinten. Spesialisten Keichi Suzuki fra Japan tar programmessig distanseseieren med 40.7. Vår egen Magne Thomassen er ikke mye bak med sine 40.9. Så kommer europamester Matusevitsj….. Vi følger Knut Bjørnsens stemme i NRK – radio. Så ved inngangen til siste sving: ”Å så faller han! Eduard Matusevitsj faller, en av storfavorittene er ute av dansen…….” Det går et sukk gjennom tribunene og gjennom stuene i de tusen hjem. Men heldigvis, det er ikke en av våre. Og flere sensasjoner kommer i grunnen ikke. Per Ivar får 42.0, helt greit. Jonny Nilsson 42.7. Fred Anton 42.9. Begge tider er sterke av to langdistansespesialister. Men kanskje særlig Jonny……… Selvsagt er det mange som spekulerer, hva kunne Matusevitsj gått på? Ned mot 41.0? Dette blir bare teori og spekulasjoner, noe av det viktigste i skøyteløp er å holde seg på beina. Resultatlisten blant de beste blir slik: 1. Keichi Suzuki, Japan 40.7 2. Magne Thomassen, Norge 40.9 3. Valerij Kaplan, Sovjet 41.0 4. Ants Antson, Sovjet 41.1 5. Seppo Hänninen, Finland 41.3 6. Ard Schenk, Nederland 41.4 Ants Antsons løp er utvilsomt sterkt. Kanskje peker pila mot forrige års europamester nettopp her på Bislett? Det er jevnt, det er tett, alt på det uvisse. Men det er nå kampen skal begynne for alvor. På 5000 meter åpner Kees Verkerk med 7.37.2, med et slikt løp tegner nederlenderen seg på blant outsiderne. Finnen Jouko Launonen får tribunene i kok ved en frisk åpning. Selv om rundetidene går 4 opp mot slutten kommer han i mål på 7.41.7. Så kommer Jonny. Vi behøver ikke å vente lenge før vi får rede på hvilke hensikter svensken har. Her er verdensrekorden truet. På vekslingssiden har sekundantene fremme passeringstider til 7.30. Og det blir verdensrekord, han skjærer over målstreken på fantastiske 7.33.2. Han har forbedret sin egen rekord fra Karuizawa med 9 tideler. Like etter prøver Fred Anton å tukte Jonny. Det holder lenge, men i mål blir det 7.34.1, tangering av Jonnys gamle rekord. Per Ivar går nok et solid løp på 7.40.5. Til slutt ser lista på 5000 meteren slik ut: 1. Jonny Nilsson, Sverige 7.33.2 (ny verdensrekord) 2. Fred Anton Maier, Norge 7.34.1 (ny norsk rekord) 3. Eduard Matusevitsj, Sovjet 7.35.1 4. Kees Verkerk, Nederland 7.37.2 5. Per Ivar Moe, Norge 7.40.5 6. Jauko Launonen, Finland 7.41.7 Etter første dag har russeren Antson teten foran finnen Launonen. Magne Thomassen og Jonny har delt tredjeplass. Så følger den nye, unge nederlender Ard Schenk, foran Per Ivar. Etter 5000 meter er det et navn som surrer på tribuner og i garderober: Jonny Nilsson. Hans verdensrekord imponerer. Skal han gjøre det samme som i Karuizawa for to år siden. Mange mener det. Likedan peker mange på Antson, neste distanse er 1500 meter, der russeren er olympisk mester. Litt i bakgrunnen, ikke så eksponert, ligger foreløpig Per Ivar. Men nordmannen har enda sjanser, kanskje er det beregning i nordmannens disposisjoner? Etter avslapning i garderoben og en prat med Stein Johnson setter Per Ivar Moe seg i Arne Strøms bil og blir kjørt til Frognerparken, der jogger han og tøyer godt ut. Der han løper kan han skjelne Tryvannstårnet, bakenfor der ligger Nordmarka, der han har lagt ned så mang en treningsøkt. Den beinharde treningen, alt slitet og strevet skal komme han til nytte nå, neste dag når kampen om VM skal avgjøres. Kanskje han da kan ta ut noe av denne treningskapitalen? I grunnen føler han at roen og tryggheten stiger, han vet at alle forberedelsene er gjort så godt som mulig. Alt er drillet inn, både det fysiske og det psykiske. Han føler seg i grunnen i knallform. Han drar til KNA - hotellet og spiser før han tørner inn. I slike stunder kommer et godt sovehjerte til god nytte. Som vanlig sover han som en stein. 5 Jeg kan selv huske tilbake til denne lørdagskvelden. NRK – radio avslutter sendingen før alle par på 5000 meter er i mål. Jeg køyer, men har en uro i kroppen, får ikke sove. Jonny Nilsson spøker i hjernen. Jeg slår til slutt på min blå Kurer – radio som jeg har foran sengen. Lytter på Bjørge Lilleliens nattradio. Jeg spisser ører da han kommer inn med tidene fra de siste parene på Bislett. Og når han refererer parsammensetningen på 1500 meter. Jeg får med meg at Magne Thomassen skal gå i 1.par. Og at Per Ivar kommer i et seint par. Og Jonny enda seinere, han har dermed full kontroll. En eller annen gang har jeg sovnet. På søndag skal vi få oppleve en 1500 meter som er en av de beste, jevneste og mest spennende i skøytehistorien. Tidlig om morgenen har Per Ivar Moe igjen vært i Frognerparken og jogget. Deretter følger det vanlige ritualet med en solid frokost, så avslapning før avreise til Bislet. Han synes at alt stemmer, intet rusk i maskineriet. Han vet at mye vil avgjøres på 1500 meteren.