DOCSLIB.ORG

STORTINGSSALEN SOM MARKEDSPLASS Analyse Av

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
STORTINGSSALEN SOM MARKEDSPLASS Analyse Av STORTINGSSALEN SOM MARKEDSPLASS Analyse av statens grunnlagsinvesteringer 1840-1914 av Fritz Hodne Norges Handelshøyskole 1980 II INN H O LDS FOR T EGN E L·S E Side INTRODUKSJON 1 Formål og avgrensning 1 Kilder 2 Den økonomiske ramme 2 Igangsetting og fortsettelse 3 Den politiske tilpasning 4 En byttemodell 5 Et marked for kollektive goder 6 Grunnlagsinvesteringer og Økonomisk vekst 6 Sammenlignende forskning i Norden 8 KAPITTEL 1 GRUNNLAGSINVESTERINGER OG KOLLEKTIVE GODER 9 Termen Grunnlagsinvesteringer 9 Kollektive goder 13 Lindahl-modellen 19 Politiske byttetransaksjoner 23 Investering og forbruk - en grenseoppgang 28 Postering av statsutgiftene til investeringer 34 KAPITTEL 2 BEGREPSINNHOLDET I KOLLEKTIVE GODER pK 1800-TALLET 39 Innledning 39 Statens nytte av helsetiltak 40 "Statens Speculation" på kunnskapens område 43 Samfunnets "indirekte fordeler" av samferdselsmidler 48 Telegrafen er "eet System" 53 Monopol - aspektet 54 Den samfunnsmessige innsparing 56 Teknisk udelelighet 58 Laissez faire - prinsippets grenser 59 Sammendrag 62 III Side KAPITTEL 3 KILDENE FOR STATSFINANSENE 64 Innledning 64 Enhetlighet 65 Fullstendighet 66 Prisendringer 70 Deflateringsproblemet 1821-1842 71 De aktuelle valg 72 Nettoregnskapet 72 Bruttoregnskapet 73 Grunnlagsinvesteringene 75 KAPITTEL 4 GRUNNLAGSINVESTERINGENE I STATSFINANSIELL SAMMENHENG 78 Innledning 78 Et inntektsoversyn 1816-1910 78 Avhengighet av tollen 81 Statens utgifter 1815-1914. Gruppering av utgiftene 86 Vekst i grunnlagsinvesteringene 92 Grunnlagsinvesteringene - en salderingspost 94 Kommunene 95 Grunnlagsinvesteringenes stØrrelse i norsk Økonomi 96 Grunnlagsinvesteringene og Økonomisk vekst 99 KAPITTEL 5 HELSEPLEIE OG UNDERVISNING - EN OVERSIKT 106 Innledning 106 Helsetiltak 107 Et utviklingsmønster 115 Investering i utdanning 116 Grunnopplæring 117 Mellomtrinnet 120 Fagopplæring 121 Universitetsutdanning 125 Mest subsidiering av grunnopplæringen 126 IV Side I skandinavisk sammenheng 128 Kostnadsdelingen elimine~te gratispassasjerer 130 Kostnadenes omfang 132 Avslutning 133 KAPITTEL 6 TRANSPORT OG SAMFERDSEL 135 Innledning 135 Veier, dampskip og post 136 Telegraf og telefon 139 Jernbanen kommer 140 Flo og fjære i byggeaktiviteten 142 Svære dimensjoner 143 Eierform og styre 145 Avkastning på jernbanekapital 148 Sammendrag 151 KAPITTEL 7 AKTØRER OG FRONTLINJER I SKATTESPØRSMaL 1830-1860 154 Innledning 154 Opptakt 1815-1836 154 BØndene kommer 156 BØndenes tollpolitiske syn 1839-1860 160 Ny linje innledes 1842 161 Store tollinntekter i 1850-årene 165 Sammenfatning 1816-1860 172 KAPITTEL 8 BYENES SYN pK SKATTESYSTEMET 175 Innledning 175 GjeninnfØring av Land- og kjøpstadskatten 175 Leilighetslitteratur 179 Tollbelastningen på by og land 182 En stat - to kulturer 185 Sammenfatning 1836-1860 190 v Side KAPITTEL 9 AKTØRER I SKATTESPØRSMKL 1860-1900 191 Stagnasjon og tilspissing i 1860-årene 191 Skattesystemet slår sprekker 1865 194 Ny krise 1869 198 Sammenfatning av 1860-årene 200 BØndene skifter standpunkt 1878-1892 201 Repartisjon eller prosentsystemet 1878-1880 202 Skatt etter nytte eller evne 205 Direkte skatt avvises 1878-1880 206 Direkte skatt til staten i 1892 209 Sammenfatning om statskattene 1878-1895 214 KAPITTEL 10 GRUNNLAGSINVESTERINGENE AVSTEMMES TIL TOLLINNTEKTENE 216 Et marked for offentlige investeringer 216 Bytteregler 218 Telegrafinvesteringer 1854-1870 220 Fyrvesenet 224 Distriktsleger 225 Offentlige goders pris og fordeling 229 Sammendrag 231 KAPITTEL 11 BYTTETRANSAKSJONER OM JERNBANER 232 Innledning 232 Jernbaneinvesteringer og statslån 1851-1863 232 Private jernbaner 235 Statslån og jernbaner 1872-1880 238 Statslån til forbruk 1880 244 Statslånene 1892-1911 til jernbaner 246 Sammenfatning om investeringer 1850-1900 252 VI Side KAPITTEL 12 OPPSUMMERING AV UNDERSØKELSEN 255 VEDLEGG 1 266 TABELLER 268 KILDER OG LITTERATUR 282 - 1 - INTRODUKSJON PRESENTASJON AV UNDERSØKELSEN Formål og avgrensning Denne undersØkelse sØker å gi en oversikt over statens bevilgninger til helsepleie, undervisning og samferdsel i Norge i tiden 1840-1914. Nevnte bevilgnings oppgaver vil kalles grunnlagsinvesteringer. De er mye omtalt i økonomisk vekstlitteratur. Betegnelsen som nyttes i anglo-amerikanske miljøer er "social overhead capital". Iblant nyttes også betegnelsen infra- struktur. Omfanget av statens grunnlagsinvesteringer før og under indu- strialiseringen i Norge er ikke kartlagt. Der foreligger også hittil bare enkelte undersøkelser med sikte på å tallfeste deres stØrrelse i andre stater.1) på bakgrunn av at grunnlagsinvesteringene fremstilles som nØd- vendige betingelser for selvforsterkende Økonomisk vekst, har det inter- esse å fastslå om de skal koste 1% eller 80% av et lands sparing gjennom et lengre tidsrom. Et holdepunkt kan man få ved å etablere tall for ett tilfelle. En mer begrunnet mening kan man oppnå når tall fra flere staters historie foreligger. Dette tomrom er det alminnelige utgangspunkt for undersØkelsen. 1) Granskning av bibliografier og litteratur har brakt for dagen to undersØkelser for 1800-årene og en for 1900-årene som opererer med begreper og problemstillinger på linje med denne. De er J. Wysocki, Infrastruktur und wachsende Staatsausgaben. Das Fallbei- spiel østerreich 1868-1913, Wien 1975, Horst Claus Recktenwald, "Die Entwicklung der offentlichen Ausgaben in der Bundesrepublik Deutschland", Schriften des Vereins fur Sozialpolitik, N.F., Bd. 26, Berlin 1962, hvis tall også nyttes i Ho rst, Claus Recktenwald, "Entwicklung und Grenzen der Infrastruktur- ausgaben", i R. Jochimsen & U.E. Simonis, utg., Theorie und Praxis der Infrastrukturpolitik, Berlin 1970, og Rene L. Frey, "Probleme der statistischen Erfassung der Infrastruktur", Schweizerische Zeitschrift fur Volkwirtschaft und Statistik, 1967. Sistnevnte lar forsvarsutgiftene inngå i infrastrukturutgiftene. Ellers går begrepsbestemmelsen stort sett i samme spor som i nærværende under- sØkelse. - 2 - Analyse av nevnte omdder i norsk Økonomisk historie 1840-1914 tar da sikte på å gi et tallmessig uttrykk for hva staten satset på helsepleie, opplæring og samferdsel. For å dØmme om omfanget av disse investeringene, vil vi sammenligne dem med de samlede statsutgifter, bruttonasjonalproduk- tet og de samlede bruttoinvesteringer. Det vil gi en pekepinn også i inter- nasjonal sammenheng om hvor mye grunnlagsinvesteringer i en oppbyggingsfase utgjorde. Videre vil det gjøres forsØk på å konkretisere den rolle statens grunnlagsinvesteringer spilte for den Økonomiske vekst Norge opplevde i tidsrommet. Den målemetode som nyttes er forholdsvis ny, og turde kunne anvendes også på andre land. Kilder Den statsfinansielle statistikken er forholdsvis grundig gjennomgått. Disse kilder er spredt på flere publikasjoner. Det foreligger således per i dag ikke noen samlet oversikt over stats finansene for tidsrommet 1816-1914, som er tilgjengelig på ett sted. Arbeidet på dette området har fØrt til enkelte rettelser i seriene over statens utgifter, det gjel- der spesielt i perioden 1825-1880. Statistikken omtales og analyseres i kapittel 3. Den Økonomiske ramme Ut over de oppgaver som hittil er nevnt, vil vi lete etter forklaringer på mønstre, takt og vekslinger i nevnte investeringer. I utgangspunktet bygger vi på andre norske historikeres resultater. Med grunnlag i Øko- nomisk teori vil imidlertid tilnærmingsmåten og forklaringsforsØkene bringe inn noe nytt i forhold til gjeldende oppfatninger og forskning på området. De synsmåter som her sØkes begrunnet kan selvsagt vurderes uavhengig av de tallmessige resultater som legges frem. I hovedsak vil vekslingene i grunnlagsinvesteringene søkes forklart som ekko av vekslinger i landets utenrikshandel, slik disse forplantet seg gjennom de politiske institusjoner og spilleregler som fantes. Det gir naturlig to nivåer for analysen. Den fØrste betraktningsmåte som disku- teres er fØlgende: Landets evne til å importere avhang av evnen til å eksportere varer og tjenester til utlandet. Ettersom statens vesentligste inntekter fØr FØrste verdenskrig basertes på tollinntekter, og en større del av investeringene, fØrst og fremst 88% av jernbanene inntil 1912, skjedde ved statslån opptatt utenlands, ble med andre ord utenrikshandelen - 3 - bestemmende for grunnlagsinvesteringene. De fikk karakter av salderings- poster, noe staten fikk r1d til n1r eksporten gikk bra, men noe man m1tte unnvære n1r tidene ble trange. For 1 kunne importere kapital fra utlandet, var det nemlig nØdvendig at Norge kunne eksportere tilstrekkelig til via tollen, dvs. importen, 1 gjØre staten i stand til 1 betale avdrag og renter p1 statsl1nene. I denne sammenheng gis ogs1 en oversikt over statens uten- landsl1n til 1912. Igangsetting og fortsettelse Synspunktet kan utpensles. Dels gjelder det spØrsm1let om igangsettings- mekanismer, dels gjelder det de feedback-mekanismer som opprettholdt sys- temet n1r det fØrst var skubbet igang. Igangsettingen betraktes som resultat av samspillet mellom faktorer i den indre Økonomi og utlandets etterspØrsel etter norske varer og tjenester. Etter en oppfatning, som er forholdsvis grundig diskutert tidligere,l) er det gode grunner til 1 mene at den vik- tigste igangsettingsimpuls stammet fra utlandet, fØrst og fremst de nye eksportvilk1r som frihandelen skapte for norsk eksport i 1840-1rene. Den utlØsende faktor til igangsetting blir hermed ekstern og veksten anses som et tilfelle av etterspØrselsledet vekst. Selvsagt gjelder hypotesen ikke enkeltindivider, den trer i funksjon kun fra et visst sammenfatnings- niv1. p1 det individuelle niv1 derimot er det rimelig 1 betrakte
Load more

Recommended publications
  • Alkohol 2010
    Vest-Agder-museet a Årbok 2010 l ko h ol alkohol ”Drikk feller ungdommen i hans blomst, mannen i hans kraft og oldingen i hans svakhet. Den knuser farens hjerte, gjennomborer morens ømme barm, slukker den naturlige hengivenhet, kveler ektekjærligheten, utsletter den sønnlige frykt, tilintetgjør foreldrenes håp og legger deres grå hår med sorg i graven. Dens virkning er svakhet istedenfor kraft, sykdom istedenfor sunnhet, død istedenfor liv.” 2010 Gleder og sorger 9 7 8 8 2 9 1 1 7 8 2 0 2 2010 ÅRBOK VEST-AGDER-MUSEET 2010 Utgitt av Vest-Agder-museet IKS © Redaktør Thor Gunnar Hansen Redaksjon Tale Christiansen og Thorunn Lunde Design Per Grimsgaard Layout og trykk Kai Hansen Trykkeri, Kristiansand Opplag 1000 ISBN: 978-82-91178-20-2 Vest-Agder-Museet IKS Odderøya 17 4610 Kristiansand www.vestagdermuseet.no Sitatet på omslaget er hentet fra den amerikanske juristen og forfatteren Robert Green Ingersoll (1833 - 1899). Fotograf Ragnvald Pettersen har tatt bildene som er på omslag og forsats i årboka. Han overtok familiebedriften i 1884 og drev den til 1942. Atelieret hadde fra 1884 adresse ”vis a vis Lundhs have” i Farsund. Fotografiene viser yngre menn på besøk i fotoatelieret og gjengitt i ledige, kameratslige situasjoner. Motivene skiller seg fra typiske visittkort som var populære fra andre halvdel av 1800-tallet. De var heller ikke skrytebilder egnet til familiealbumet. Det var vanlig med bruk av ulike rekvisitter i fotoatelierene. Kanskje kan motivene være ment som ungdommelige provokasjoner i en tid med sterk totalavholdsbevegelse? Carl Pettersen, Ragnvalds far, introduserte visittkortet i Norge i 1861. Fotografiene eies av Lyngdal Kultursenter KF.
    [Show full text]
  • Biografiske Data Om 330 Norske, Norskfødte Eller for Nogen Tid I Den
    Dette værk er downloadet fra Slægtsforskernes Bibliotek Slægtsforskernes Bibliotek er en del af foreningen DIS- Danmark, Slægt & Data. Det er et special-bibliotek med værker, der er en del af vores fælles kulturarv, blandt andet omfattende slægts-, lokal- og personalhistorie. Slægtsforskernes Bibliotek: http://bibliotek.dis-danmark.dk Foreningen DIS-Danmark, Slægt & Data: www.slaegtogdata.dk Bemærk, at biblioteket indeholder værker både med og uden ophavsret. Når det drejer sig om ældre værker, hvor ophavs-retten er udløbet, kan du frit downloade og anvende PDF-filen. Når det drejer sig om værker, som er omfattet af ophavsret, er det vigtigt at være opmærksom på, at PDF-filen kun er til rent personlig, privat brug. Biografiske data om 330 norske, norskfødte eller for nogen tid i den norske armé ansatte generalspersoner, 1 6 2 8 — 1 8 8 5 , samlede af C . J. A nker, kaptein ved Norske jægerkorps. Med 1 portræt i træsnit samt 63 portræter i lystryk. Kristiania. Forlagt af Alb. Cammer meyer. 1885. HANS KONGELIGE HØIHED KRONPRINS OSCAR G USTAF ADOLPH, GENERALMAJOR I DEN NORSKE ARMÉ. Trykt i Det Mallingske bogtrykkeri. Lystrykkene er udførte af: Den private opmåling i Kristiania. HANS KONGELIGE HØIHED KRONPRINS Oscar Gustaf Adolph UNDERDANIGST TILEGNET. I n d h o ld . Side. I. Forord : A . Arbeidets plan; dets k i l d e r ............................................... 5 B. Den norske armés bestanddele fra 1614 til nu .... 10 C. Den norske armés styrelse og dennes arkiv Fra 1640 til nu 27 II. Biografiske data om 288 norske generalspersoner........................31 III. Biografiske data om 1 svensk, 1 østerrigsk og 40 danske generalspersoner, der enten var norskfødte eller for nogen tid ansatte i den norske a r m é ................................................................
    [Show full text]
  • Stortingets Granskning Av Regjeringens Protokoller I 1815- 1816
    Stortingets granskning av regjeringens protokoller i 1815- 1816 Det første kontrollarbeid i den nye unions vår Kandidatnummer: 778 Leveringsfrist: 25. april 2015 Antall ord: 15 789 Nora og Svea en Krans skulle flette Af Egeløvet saa frisk og saa grøn, Og paa din hædrede Isse den sætte: Folkenes Kjærlighed bliver Din Løn. Skjønt skal Dit Liv mellem Børnene svinde. - Nordmand og Svensk - dem Du lige har kjær. Carl! I Norden Dit elskede Minde Evigt, ja evigt uglemmeligt er1 1 Øverland (1896), s.69. Fra sang skrevet av Nansen til Kongen på hans bursdag 7. oktober 1815. i Innholdsfortegnelse 1! FORORD ............................................................................................................................. 1! 1.1! Tema .................................................................................................................................. 1! 1.2! Kilder ................................................................................................................................. 3! 1.3! Videre fremstilling ............................................................................................................ 5! 2! STORTINGETS ENSTEMMIGE BESLUTNING OM OPPRETTELSE AV EN PROTOKOLLKOMITÉ ............................................................................................... 6! 2.1! Representant Nansens forslag om opprettelse av en protokollkomité .............................. 6! 2.2! Nansens argumentasjon ..................................................................................................
    [Show full text]
  • Norske Linjer Og Utenriksstyret I Den Norsk-Svenske Unionen
    Norske linjer og utenriksstyret i den norsk-svenske unionen Kandidatnummer: 103 Veileder: Dag Michalsen Leveringsfrist: 15. januar 2007 Til sammen 37 007 ord 15. januar 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 UNIONSSTRID OG KONSTITUSJONELL STRID 1 1.2 PROBLEMSTILLING 3 1.3 KILDER 6 2 DET MATERIELLE: UTENRIKSSTYRET 8 2.1 DE NORSKE KRAVENE OM UTENRIKSSTYRET 8 3 DET PROSESSUELLE: LINJENE 13 3.1 LINJER FOR HVA? 13 4 LINJENE FØR 1885 16 4.1 INNLEDNING 16 4.2 FLORS SPØRSMÅL 1818 18 4.3 FALSENS GRUNNLOVSENDRINGSLINJE 1821-1824 19 4.4 STORTINGETS ADRESSELINJE 1827 20 4.5 HIELMS ADRESSELINJE 1830-1833 23 4.6 REGJERINGENS KONGELIGE RESOLUSJONSLINJE 1834-1842 26 4.7 STORTINGETS ADRESSELINJE 1836-1837 30 4.8 FORHANDLINGSLINJE 1837-1848: DEN FØRSTE UNIONSKOMITÉEN 33 4.9 SIBBERNS PRAKSISENDRINGSLINJE 1858-1871 38 4.10 FORHANDLINGSLINJE 1860-1871: DEN ANDRE UNIONSKOMITÉEN 39 5 LINJENE 1885-1891 47 5.1 ENDRINGEN AV DEN SVENSKE REGERINGSFORMEN I 1885 47 5.2 KONGELIG RESOLUSJONSLINJE 1885: REGJERINGEN SVERDRUPS FØRSTE LINJE 49 5.3 FORHANDLINGSLINJE 1885-1886: REGJERINGEN SVERDRUPS ANDRE LINJE 55 I 5.4 FORHANDLINGSLINJE 1890-1891: REGJERINGEN STANGS LINJE 67 5.5 QVAMS GRUNNLOVSENDRINGSLINJE 1886-1891 70 6 LINJENE 1891-1895 75 6.1 LOV, PLENARVEDTAK OG KONGELIG RESOLUSJON KONTRA FORHANDLINGER 75 6.2 PLENARVEDTAK KONTRA FORHANDLINGER 87 7 LINJENE 1895-1905 90 7.1 FORHANDLINGSLINJE 1895-1898: DEN TREDJE UNIONSKOMITÉEN 90 7.2 FORHANDLINGSLINJE 1900-1905: KONSULATKOMITÉEN OG STATSRÅDSFORHANDLINGER 94 7.3 SIDELINJE: INDREDEPARTEMENTETS OMORGANISERING 96 8 LINJENE 1905 98 8.1 GJELSVIKS FOLKERETTSLINJE 98 8.2 HAGERUPS OG IBSENS GRUNNLOVSENDRINGS- OG FORHANDLINGSLINJE 101 8.3 DEN LANGE LOVLINJEN 105 8.4 DEN MELLOMLANGE LOVLINJEN 108 8.5 DEN KORTE LOVLINJEN KONTRA PLENARVEDTAKSLINJEN 109 8.6 NOEN KONSTITUSJONELLE FORUTSETNINGER 114 9 AVSLUTNING 121 LITTERATURLISTE 123 II 1 Innledning 1.1 Unionsstrid og konstitusjonell strid Norges og Sveriges rettssystemer levde formelt stort sett atskilt fra hverandre gjennom hele unionstiden.
    [Show full text]
  • For Rettssikkerhet Og Trygghet I 200 År. Festskrift Til Justis
    For rettssikkerhet og trygghet i 200 år FESTSKRIFT TIL JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET 1814–2014 REDAKTØR Tine Berg Floater I REDAKSJONEN Stian Stang Christiansen, Marlis Eichholz og Jørgen Hobbel UTGIVER Justis- og beredskapsdepartementet PUBLIKASJONSKODE G-0434-B DESIGN OG OMBREKKING Kord Grafisk Form TRYKK 07 Media AS 11/2014 – opplag 1000 INNHOLD FORORD • 007 • HISTORISKE ORGANISASJONSKART • 008 • PER E. HEM Justisdepartementets historie 1814 – 2014 • 010 • TORLEIF R. HAMRE Grunnlovssmia på Eidsvoll • 086 • OLE KOLSRUD 192 år med justis og politi – og litt til • 102 • HILDE SANDVIK Sivillovbok og kriminallovbok – Justisdepartementets prioritering • 116 • ANE INGVILD STØEN Under tysk okkupasjon • 124 • ASLAK BONDE Går Justisdepartementet mot en dyster fremtid? • 136 • STATSRÅDER 1814–2014 • 144 • For rettssikkerhet og trygghet i 200 år Foto: Frode Sunde FORORD Det er ikke bare grunnloven vi feirer i år. Den bli vel så begivenhetsrike som de 200 som er gått. 07 norske sentraladministrasjonen har også sitt 200- Jeg vil takke alle bidragsyterne og redaksjons- årsjubileum. Justisdepartementet var ett av fem komiteen i departementet. En solid innsats er lagt departementer som ble opprettet i 1814. Retts- ned over lang tid for å gi oss et lesverdig og lærerikt vesen, lov og orden har alltid vært blant statens festskrift i jubileumsåret. viktigste oppgaver. Vi som arbeider i departementet – både embetsverket og politisk ledelse – er med God lesing! på å forvalte en lang tradisjon. Vi har valgt å markere departementets 200 år med flere jubileumsarrangementer gjennom 2014 og med dette festskriftet. Her er det artikler som Anders Anundsen trekker frem spennende begivenheter fra departe- Statsråd mentets lange historie. Det er fascinerende å følge departementets reise gjennom 200 år.
    [Show full text]
  • 'A Mere Ribbon of Silk'?
    Scandinavica Vol 54 No 1 2015 ‘A Mere Ribbon of Silk’? The Abolition of the Norwegian Nobility 1814-1824 David Redvaldsen UCL Abstract The Norwegian Constitution of May 1814 contained several radical provisions. Paragraphs 23 and 108 prohibited the king to create new nobility or bestow other hereditary privileges. While an overwhelming majority at the Constitutional Assembly voted to restrict aristocracy, existing noble families were allowed to retain some of their privileges. This article identifies these families and states what the privileges involved. In November 1814 Norway entered a forced union with Sweden. The remaining rights of the nobility and the institution itself caused dissent between parliament and the Swedish King. In 1816, 1818 and 1821 parliament voted to abolish aristocracy. On the first two occasions the King vetoed the bill, but he reluctantly sanctioned it in 1821. This was because the constitution had established a mechanism whereby parliament could override the royal veto. In return for the king’s sanction, parliament accepted the principle of compensation for lost noble rights and agreed to consider a proposal by the king to institute a new order of nobility without legal privileges. The latter was rejected in 1824 with reference to the constitution. The constitution was thus vital at every stage in abolishing the nobility. Keywords Norwegian Constitution, nobility, noble privileges, Norwegian Parliament, Carl Johan 82 Scandinavica Vol 54 No 1 2015 To an even greater extent than Denmark and Sweden, Norway is known for its egalitarianism. As noted by Ulf Torgersen, the country has no social register, hardly any exclusive clubs, few private schools, no real rival to ‘Epsom, Henley, or the Grand National’ and there are no society pages in Norwegian newspapers (Torgersen 1974: 208, 209).
    [Show full text]
  • 1906-Maallaget.Pdf
    Referat frå målmannsstemna 4.–5. februar 1906 Målmannsstemna fyrste helga i februar 1906 var ei av dei viktigaste hendingane i nyare norsk språkhistorie. Dette var fyrste gongen målfolket kom saman til eit representativt landsmøte og samla seg om eit program retta mot styresmaktene. Møtet vart i utgangspunktet kalla saman for å vedta kva krav målrørsla skulle stilla til dei politiske partia framfor stortingsvalet hausten 1906. Fyrste punkt på programmet vart sidemålsordninga i gymnaset som Stortinget vedtok året etter. Etter midnatt den fyrste møtedagen vart Norigs maallag skipa etter framlegg frå Johannes Lavik. Mållaget har sidan den gongen vore hovudorganisasjonen for den nynorske målreisinga. Dette heftet inneheld den grundigaste dokumentasjonen om målmanns- stemna i 1906 som så langt er utgjeven. Attåt avisstykke og avisreferat frå dagane kring møtet, fi nn ein her også dei tidlegare upubliserte hand- skrivne referata frå møtet. Heftet er til glede både for alle som er interes- serte i historia til målrørsla og norsk språk i det heile, og for forskarar på jakt etter dokumentasjon. Referat frå Målmannsstemna 4.–5. februar 1906 Noregs Mållag ISBN 82-7339-053-5 Då Noregs Mållag vart skipa .–. Ved Oddmund L. Hoel Noregs Mållag Oslo 2006 © Noregs Mållag www.nm.no Printed in Norway ISBN 82-7339-053-5 : Arild Torvund Olsen : Oslo Forlagstrykkeri : 600 Marius Hægstads tale er henta frå www.aasentunet.no med løyve frå Nynorsk kultursentrum. Lars Rottem Krangnes har skrive inn møtereferata. Oddmund L. Hoel har skrive innleiing og merknader, stått for tekstredigeringa, utarbeidd utsendingslista og skrive inn bakgrunnsdokumenta. Biletet på s. 18 er levert av Nynorsk kultursentrum.
    [Show full text]
  • Tesis Doctoral Año 2016
    TESIS DOCTORAL AÑO 2016 EL PREMIO NOBEL DE LA PAZ EN EL CONTEXTO DE LAS RELACIONES INTERNACIONALES 1901-2015 EUGENIO HERNÁNDEZ GARCÍA LICENCIADO EN DERECHO DOCTORADO UNIÓN EUROPEA DIRECTOR: JAVIER ALVARADO PLANAS I TABLA DE CONTENIDO Introducción. ...................................................................................................................... 1 Alfred Nobel: sus relaciones con la física, la química, LA fisiología o la medicina, la literatura y el pacifismo ...................................................................................................... 4 Alfred Nobel: la física y la química .................................................................................................. 6 Nobel y la medicina ........................................................................................................................ 6 Nobel y la literatura ........................................................................................................................ 7 Nobel y la paz .................................................................................................................................. 8 Nobel filántropo ............................................................................................................................. 9 Nobel y España ............................................................................................................................. 10 El testamento y algunas vicisitudes hacía los premios ................................................................
    [Show full text]
  • Statistikk Og Historie Espen Søbye
    39 Statistiske analyser Statistical Analyses Statistikk og historie Espen Søbye Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Statistiske analyser I denne serien publiseres analyser av statistikk om sosiale, demografiske og økonomiske forhold til en bredere leserkrets. Fremstillingsformen er slik at publikasjonene kan leses også av personer uten spesialkunnskaper om statistikk eller bearbeidingsmetoder. Statistical Analyses In this series, Statistics Norway publishes analyses of social, demographic and economic statistics, aimed at a wider circle of readers. These publica- tions can be read without any special knowledge of statistics and statisti- cal methods. Standardtegn i tabeller Symbol © Statistisk sentralbyrå, desember 2000 Tall kan ikke forekomme . Ved bruk av materiale fra denne publika- Oppgave mangler .. sjonen, vennligst oppgi Statistisk sentral- Oppgave mangler foreløpig ... byrå som kilde. Tall kan ikke offentliggjøres : Null - ISBN 82-537-4860-4 ISSN 0804-3221 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Emnegruppe Foreløpige tall * 00.00 Oversikter Brudd i den loddrette serien — Brudd i den vannrette serien | Omslag: Siri Boquist Trykk: Lobo Media as Rettet siden forrige utgave r Forord I 1997 opprettet Statistisk sentralbyrå en gruppe for historisk statistikk for å gi kontinuitet til arbeidet med historisk statistikk. Hensikten med denne publikasjonen er å samle noen arbeider som drøfter tidligere tiders statistikk, for å se dagens statistikk og samfunnsforhold i dette perspektivet. De åtte artiklene i heftet er publisert i løpet av et par år i Statistisk sentralbyrås tidsskrifter Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser, to av dem er opprinnelig holdt som foredrag, opplysning om publiseringssted og tidspunkt er satt med kursiv etter hvert stykke.
    [Show full text]
  • Unionsdebatten 1905
    SKRIFTER UTGIVNA AV STATSVETENSKAPLIGA FÖRENINGEN I UPPSALA GENOM C. A. HESSLER Evert Vedung UNIONSDEBATTEN 1905 En jämförelse mellan argumenteringen i Sverige och Norge ALMQVIST & WIKSELL STOCKHOLM Evert Vedung UNIONSDEBATTEN 1905 En jämförelse mellan argumenteringen i Sverige och Norge 2 SKRIFTER UTGIVNA AV STATSVETENSKAPLIGA FÖRENINGEN I UPPSALA LVII Evert Vedung UNIONSDEBATTEN 1905 En jämförelse mellan argumenteringen i Sverige och Norge ALMQVIST & WIKSELL STOCKHOLM © EVERT VEDUNG 1971 Nordiska samarbetskommittén för internationell politik, Samhällsvetenskap- liga fakulteten vid Uppsala universitet, Svensk-norska samarbetsfonden, Stiftelsen Lars Hiertas minne och Stiftelsen Siamon har givit sitt stöd vid utarbetandet av denna skrift. Tryckningsbidrag har därjämte erhållits ur Cla- ra Lachmans fond för befrämjande av den skandinaviska samkänslan. För samtliga dessa bidrag framföres ett vördsamt tack. Tillägg 2007. Det som här presenteras är min doktorsavhandling i statskun- skap försvarad den 19 december 1971 vid Uppsala universitet. Bokens page- ring och struktur är helt oförändrad. Texten har behållits i sitt ursprungliga skick med några undantag. Stavfel i 1971 års tryckta upplaga har rättats till. En ganska stor mängd hänvisningar som 1971 låg i noter har lyfts in i själva texten inom parenteser. Harvardsystemet har införts; hänvisningarna är nu av typen Segerstedt 1956: 105 eller 110 i stället för T. T. Segerstedt, The Nature of Social Reality, sid 105 eller Dens., The Nature of Social Reality, sid 110 f. Slutligen är Register kraftigt utbyggt med åtskilliga namn, politis- ka begrepp, retoriska uttryck och dikter som användes 1905. Kanske kan detta bidra till att de räddas undan förgängelsen. Det ursprungliga manuskriptet har scannats in av Patrik Olofsson. Patrik har också hjälpt till att få i ordning manuskriptet efter inscanningen.
    [Show full text]
  • Norsk-Kinesiske Diplomatiske Relasjoner Diplomatiske Norsk-Kinesiske Joakim Dragstmo Andersen Dragstmo Joakim
    Norsk-kinesiske diplomatiske relasjoner diplomatiske Norsk-kinesiske Joakim Dragstmo Andersen Dragstmo Joakim NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Masteroppgave Institutt for historiske studier Trondheim, november 2014 november Trondheim, ihistorie Masteroppgave 1988 og1991 krisen mellom Tiananmen ogDalaiLama, relasjoner diplomatiske Norsk-kinesiske Andersen Joakim Dragstmo Norsk-kinesiske diplomatiske relasjoner: Tiananmen og Dalai Lama, krisen mellom 1988 og 1991. HIST3000 (60 studiepoeng ECTS) Masteroppgave i historie Institutt for historiske studier Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Trondheim, Norge November 2014 Joakim Dragstmo Andersen 1 Introduksjon Norge anerkjente den nye kinesiske staten i 1950, bare noen måneder etter at Mao Zedong proklamerte kommunistenes seier og opprettelsen av Folkerepublikken fra Tiananmen. Norge og Kina har hatt et uavbrutt forhold siden den tiden til nå.1 En av grunnpilarene i forholdet, sett fra kinesisk side, er hvordan Norge forholder seg til Taiwan (Republikken Kina)2, Tibet3, og andre regioner 4 av særlig sensitiv interesse for Kina, men Norges krav til menneskerettigheter kommer ofte i veien. Det er nå litt over tre år siden Nobels fredspris ble gitt til den kinesiske dissidenten5 Liu Xiaobo. Det finnes mange delte meninger om denne prisen, og andre priser utgitt de senere årene av Nobelinstituttet. Det er kanskje ikke så mange som husker Nobel fredsprisen fra 1989, som ble gitt til den kinesiske dissidenten Dalai Lama, men hvordan reagerte den kinesiske regjeringen da? Hva var forskjellene på reaksjonene i 1989 og 2010, og hvordan håndterte den norske regjeringen Kinas reaksjon? Eller hvordan påvirket Tiananmen hendelsene situasjonen mellom Norge og Kina i 1989? 1 Det har til nå vært to stans i de diplomatiske forbindelsene, men ingen fullstendige brudd.
    [Show full text]
  • DOMINANT ETHNIC GROUPS in EUROPE, 1850-1940 · Ethnic Groups and Language Rights Volume III
    COMPARATIVE STUDIES ON GOVERNMENTS AND NON­ 1/ .f:( - DOMINANT ETHNIC GROUPS IN EUROPE, 1850-1940 · Ethnic Groups and Language Rights Volume III ~., i . 1 . Edited by { SERGIJ VILFAN in collaboration with 1 GUDMUND SANDVIK and LODE WILS 1. f' 1 ~... ,' Non-existent Sami Language Rights in Norway, 1850--1940 GUDMUND SANDVIK European Science Foundation NEW YORK UNIVERSITY PRESS DARTMOUTH 128 .., 13 Non-existent Sami Language Rights in Norway, 1850-1940 GUDMUND SANDVIK Background The Samis are an ethnic minority in the Nordic countries and in Russia. According to more or less reliable censuses, they number today about 40 000 in Norway (1 per cent of the total population), 20000 in Sweden (0.25 per cent), 4500 in Finland (0.1 per cent) and 2000 on the Kola peninsula in Russia. Only Finland has had a regular ethnic census. The Samis call themselves sapmi or sabmi. It is only recently (after 1950) that this name has been generally accepted in the Nordic countries (singular same, plural samer). Tacitus wrote about fenni;1 Old English had finnas;2 Historia NorvegitE (History of Norway) written about P80 had finni,3 and the Norse word was {imzar. 4 In medieval Icelandic and Norwegian literature, Finnmork was the region in northern Scandinavia where the Samis lived. The northern­ most Norwegian fylke (county) of today, Finnmark, takes jts name from the huge medieval Finnmork. But Samis of today still use the name S4pnzi for the entire region where they live (See Map 13.1, ;].. which "shows S4pmiwith state frontiers and some Sami centres). 'Finner' is accordingly an authentic Norwegian name.
    [Show full text]