Fotografier Fra Lenvik
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Det var en gang... fotografier fra Lenvik bind II ”Å glemme sine forfedre er å være en bekk uten kilde, et tre uten rot.” Det var en gang... fotografier fra Lenvik bind II Redaksjon og tekster KÅRE RAUØ INGEBRIGT PEDERSEN PEDER PETTERSEN UTGITT AV LENVIK BYGDEMUSEUM 1987 LAY-OUT: INGEBRIGT PEDERSEN SATS, REPRO, TRYKK: A/S GRAFISK NORD, FINNSNES INNBINDING: JULIUS MASKE A/S SRIFT: OPTIMA PAPIR: 130 GRS MACOPRINT MATT © LENVIK BYGDEMUSEUM, FINNSNES 1987 ISBN 82-90669-00-3 (KPL.) ISBN 82-90669-03-8 (KPL.) Forord Til glede for mange og forargelse for få (?), er vi herigjen kort tid, kom ikke! Vi solgte halvparten til jul, og selger med et nytt bind i vår serie «Det var en gang . sakte videre på restopplaget. Måtte vårt ønske om at den Også med dette bind av «Fotografier fra Lenvik» vil vi boka du nå holder i hendene dine skal selge som «varmt søke en dialog med vårt publikum. winerbrød på Fiskerheimen i Kabelvåg», slå til! Det vil i så fall gi oss økonomisk mulighet til å bygge videre ut Reaksjonene på første bind kom i form av større inte- museumstiltakene i Lenvik. resse for det vi driver med i museet og med en slags erkjennelse på at «de der karan på museet» er nå ikke Tekstene til bildene er denne gang skrevet av Peder så verst allikevel. Det synes som om folk flest har ment Pettersen, Ingebrigt Pedersen og undertegnede. Jan at dette tiltaket var prisverdig. Andre har ristet på hodet Steinar Jensen har gjennom nitidig leting i kirkebøker, over våre sleivspark, og vært litt såre i de tilfeller vi har folketellinger m.m., skaffet oss opplysninger til bilde- «bommet» på opplysninger til noen bilder. Dette for- ne. Det er fortsatt vår eminente fotograf Ernst Lind som står vi godt, og vi har prøvd å ta oss selv i nakkeskinnet tildels med rennende, overanstrengte øyne har arbeidet og ristet kraftig. Forhåpentligvis har dette ført til at ting med bildematerialet. er falt på rett plass. Vårt lille kulturelle måltid er herved servert. Velbekomme ! Rettelser til bind 1 er tatt inn bakerst i boka. Den reaksjon som skulle gi seg utslag i at hele opplaget Bjorelvnes, 13. juli 1987. på tretusen eksemplarer skulle «rives» bort i løpet av Kåre Rauø Lenvik - jordbruk og fiskeri i gammel tid Jordbruk og fiskeri har fra gammelt av vært det ervervs- nord mot polen. På disse fem næringselementer ble messige grunnlag i lenvikfolkets økonomi. Sammen vårt økonomiske, sosiale og politiske utvikling bygd. med fangst, reindrift og handelsvirksomhet har de dan- Fra denne basis har et folks totale historie vokst fram. net basis for bosetningn i et geografisk område langt Jordbruket Nyere forskning av forhistoria tyder på at de eldste ble kalt spann eller pund smør. Etterhvert som salg av mennesker som nyttiggjorde seg ressursene i det områ- tørrfisk fikk økonomisk betydning, ble betalingsenhe- det som i dag rammes inn av kommunegrensene, både ten vog, pund eller merker fisk. hadde kunnskap om fehold og åkerdyrking. Innføringa Kunnskapen om åkerbruk slik den hadde akkumulert av jordbruk som en del av næringsgrunnlaget i en seg hos nordlendingene over flere tusenår, synes å ha økonomi basert på jakt, fangst og fiske, blir gjerne kalt blitt neglisjert etter at tørrfisken i middelaldern ble en den neolitiske revolusjon. Kunnskap om tamdyrhold handelsvare. Generasjoners erfaring tilsa at avkast- ser i nordnorsk sammenheng ut til å være utbredt ninga fra åkerbruket var et uvisst næringsemne å satse allerede for fem til seks tusen år siden. på. Da var det klokere utnyttelse av det arbeidsponten- Visse arkeologiske steinalderfunn fra Lenvik blir satt i siale familien rådde over å rette dette mot fiske og forbindelse med en kultur som i tillegg til husdyrhold husdyrhold i kombinasjon. Kornet kunne man skaffe også kjente til åkerdyrkning. Imidlertid mangler vi pol- seg gjennom bytte mot tørket fisk. Gjennom årtider lenanalytisk materiale til å fastslå om dette var en utviklet det seg en arbeidsmodell der mannfolkene i kjennsgjerning i yngre steinalder. hovedsak drev med sesongfiske, og kvinner og barn Vi må med alle forbehold kunne anta at tamdyrholdet hadde ansvar for det daglige stell og tilsyn med buska- pen. gav en betydelig større andel av næringstilfanget enn åkerbruket. Og slik har det vært opp til nyere tid. Selv En større vektlegging på fiske som næringsvei, synes om de vekstfremmede faktorer har svingt i takt med også å komme til uttrykk gjennom dannelsen av de klimaendringer og økt kunnskap, må en kunne si at såkalte gårdshaugene. Etter gammel lære skulle disse i området ikke hadde de beste forutsetninger for åker- hovedsak være dannet gjennom oppsamling av hus- bruk. Man må tvertom si at Lenvik med et førmekan- dyrgjødsel. Gjødsla, som tidligere var blitt kjørt ut og isert jordbruk, lå på grensen til det mulige. spredt på åkrene, ble som følge avet minimalt åkerbruk Gjennom den nordnorske høvdingen Ottars beret- bare kastet ut av fjøsene og ikke gjort nytte av. Nyere ning, får vi et lite innblikk i jordbruket på en nordnorsk forskning har imidlertid påvist at opprinnelsen til gårds- storgård før år 900. Ottar fortalte bl.a. at han eide 20 haugene ikke er så entydig som denne modellen tilsier. kyr, 20 sauer og 20 griser og at «det lille han pløyde, På midten av 1500-tallet synes det som det er inntrådt pløyde han med hester». en mer ugunstig situasjon for fiskerinæringa i området. Jordbrukets tilstedeværelse på 13/1400-tallet kommer Bytteforholdet mellom korn og fisk i Bergen ble ikke så bl.a. til uttrykk i den såkalte Trondenes jordebok. gunstig som det hadde vært, samtidig som en mulig Denne er en opplisting av garder eller gårdparter som nedgang i tilgangen på fisk inntrådte. Folk flyttet inn fra lokale eller sentrale kirker eide. Bonden var ikke selv- værene og ryddet nye bruk på ledige plasser. Det kan eier, men leide jord hos jordeieren. Den årlige leia, se ut som om jordbruket igjen fikk en større nærings- messig betydning. landskylda, betalte han i et jordbruksprodukt. Enheten 7 Avkastninga fra jordbruket ble avgiftsbelagt. Bøndene Grasmyr til Vang. Lavest på gårdene på Nord-Senja og måtte fra 1100-tallet betale en tiendedel av bruttoav- i indre Malangen. linga Etter 1537 gikk denne tienden på deling til Tamdyrene av de gamle husdyrrasene i kystdistriktene kongen, kirka og presteskapet. Fra 1622 har vi årvisse var små. Dette hadde bl.a. sammenheng med at de ble oppgaver over kongens part av korntienden. På grunn- sparsomt foret og tidlig satt i avl. Avkastninga både av lag av dette kan vi regne oss fram til den totale avkast- ull, melk og kjøtt ble langt mindre enn hva vi i dag er ning hvert år. I tiåret fra 1622 var kornavlinga for Gisund vant med. Det var først ved innførsel av ny og bedre tinglag i kilo tilnærmet slik: rase at dette forhold endret seg. Den 21. juni 1708 ble det holdt skifte etter Størker 1622 -23 -24 -25 -26 -27 -28 -29 -30 -31 -32 Christophersen fra Finnfjord. Buskapen besto av 16 melkekyr, 5 fullvoksne kviger og 5 såkalte halvmarks- 720 1440 3240 3960 3600 4320 4680 5760 2880 1620 720 kviger. Videre 2 kalver, 11 voksne sauer, 6 gimrer, 13 Skulle et individ være «velberget» med matkorn gjen- voksne geiter, 6 heigner (mindre sauer), 4 lam, 4 kid, 1 nom året, måtte det ha tilgang på 175 kg korn. Holder gammel og en ung hest og 1 gammel og «udslæbet» vi dette sammen med tallene for avkastninga de nevnte stut. Boets aktiva var vel 172 riksdaler. Verdien av år, ser vi at det heimavla kornet ikke kunne gi mer enn buskapen var knapt 80 riksdaler. en liten prosent av det totale kaloribehov hvert menne- Den 3. november 1708 ble det likeledes holdt skifte ske måtte ha. For hele Nord-Norge under ett, er det etter lensmann, bonde og fisker Nils Didriksen fra beregnet at det heimavla kornet dekte 9% av nærings- Skognes. Han hadde en buskap bestående av: 12 mel- forbruket pr. person. Resten måtte skaffes gjennom kekyr, 4 fullvoksne kviger og to halvmarks kviger. annen mat eller ved kjøp av korn. Videre 1 okse, 3 kalver, 15 voksne geiter, 16 sauer og 5 Kornproduksjonen per hode er lavere i Gisund enn i lam, 1 stut og en gammel hest. Nils var en velstående de andre tinglagene i landsdelen. Dette gir det hei- mann som etterlot seg gjenstander av både gull, sølv, mavla kornet en enda mindre andel av den kalorimeng- tinn, kobber, messing og malm. Boet ble oppgjort med den hvert individ måtte ha. I tillegg viser oppgavene aktiva for 224 riksdaler og 13 skilling. Verdien av buska- over tiendekornet at såkalte grønnår fant sted langt pen var ca. 1/4 av dette beløp. oftere i Gisund enn i sørligere tinglag. Denne type Så godt stilt var ikke Jon Andersen fra Vika, men verdien næringsaktivitet var med andre ord svært usikker. av det han eide la i feet. Iflg. skifte etter han besto Skulle en ha brødvarer måtte råstoffet i all hovedsak buskapet av 2 kyr, 1 voksen kvige, 4 voksne geiter, 2 skaffes utenfra. heigner, 2 kid, 4 voksne sauer, 2 lam og en ung stut. Situasjonen ble ofte slik Petter Dass oppfattet den: «I Boets aktiva var vel 18 riksdaler. Verdien av buskapen Senjen man nogensteds pløier og saar, Dog vil dem 16 rdlr. Afveksten ei lykkes hvert Aar, Thi Kulden der meget Etter oppgaver fra året 1721 var det kyr hos følgende regjærer.» personer: Lars Olsen, Nordstrømmen 1 ku, Ole Larsen Men brødvarer måtte man ha! Melet ble derfor kjøpt find, Strømsnes 1 ku, Hans Christensen, Rossfjord 4 på Bryggen i Bergen. Det skulle fortrinnsvis være rug- kyr, Hans Joensen, Mols 5 kyr, Anders Nilsen find, mel.