Fotografier Fra Lenvik

Det var en gang... fotografier fra Lenvik

bind II

”Å glemme sine forfedre er å være en bekk uten kilde, et tre uten rot.”

Det var en gang... fotografier fra Lenvik bind II

Redaksjon og tekster KÅRE RAUØ INGEBRIGT PEDERSEN PEDER PETTERSEN

UTGITT AV LENVIK BYGDEMUSEUM 1987

LAY-OUT: INGEBRIGT PEDERSEN SATS, REPRO, TRYKK: A/S GRAFISK NORD, FINNSNES INNBINDING: JULIUS MASKE A/S SRIFT: OPTIMA PAPIR: 130 GRS MACOPRINT MATT © LENVIK BYGDEMUSEUM, FINNSNES 1987 ISBN 82-90669-00-3 (KPL.) ISBN 82-90669-03-8 (KPL.)

Forord Til glede for mange og forargelse for få (?), er vi herigjen kort tid, kom ikke! Vi solgte halvparten til jul, og selger med et nytt bind i vår serie «Det var en gang . . . sakte videre på restopplaget. Måtte vårt ønske om at den Også med dette bind av «Fotografier fra Lenvik» vil vi boka du nå holder i hendene dine skal selge som «varmt søke en dialog med vårt publikum. winerbrød på Fiskerheimen i Kabelvåg», slå til! Det vil i så fall gi oss økonomisk mulighet til å bygge videre ut Reaksjonene på første bind kom i form av større inte- museumstiltakene i Lenvik. resse for det vi driver med i museet og med en slags erkjennelse på at «de der karan på museet» er nå ikke Tekstene til bildene er denne gang skrevet av Peder så verst allikevel. Det synes som om folk flest har ment Pettersen, Ingebrigt Pedersen og undertegnede. Jan at dette tiltaket var prisverdig. Andre har ristet på hodet Steinar Jensen har gjennom nitidig leting i kirkebøker, over våre sleivspark, og vært litt såre i de tilfeller vi har folketellinger m.m., skaffet oss opplysninger til bilde- «bommet» på opplysninger til noen bilder. Dette for- ne. Det er fortsatt vår eminente fotograf Ernst Lind som står vi godt, og vi har prøvd å ta oss selv i nakkeskinnet tildels med rennende, overanstrengte øyne har arbeidet og ristet kraftig. Forhåpentligvis har dette ført til at ting med bildematerialet. er falt på rett plass. Vårt lille kulturelle måltid er herved servert. Velbekomme ! Rettelser til bind 1 er tatt inn bakerst i boka.

Den reaksjon som skulle gi seg utslag i at hele opplaget Bjorelvnes, 13. juli 1987. på tretusen eksemplarer skulle «rives» bort i løpet av Kåre Rauø

Lenvik - jordbruk og fiskeri i gammel tid

Jordbruk og fiskeri har fra gammelt av vært det ervervs- nord mot polen. På disse fem næringselementer ble messige grunnlag i lenvikfolkets økonomi. Sammen vårt økonomiske, sosiale og politiske utvikling bygd. med fangst, reindrift og handelsvirksomhet har de dan- Fra denne basis har et folks totale historie vokst fram. net basis for bosetningn i et geografisk område langt

Jordbruket

Nyere forskning av forhistoria tyder på at de eldste ble kalt spann eller pund smør. Etterhvert som salg av mennesker som nyttiggjorde seg ressursene i det områ- tørrfisk fikk økonomisk betydning, ble betalingsenhe- det som i dag rammes inn av kommunegrensene, både ten vog, pund eller merker fisk. hadde kunnskap om fehold og åkerdyrking. Innføringa Kunnskapen om åkerbruk slik den hadde akkumulert av jordbruk som en del av næringsgrunnlaget i en seg hos nordlendingene over flere tusenår, synes å ha økonomi basert på jakt, fangst og fiske, blir gjerne kalt blitt neglisjert etter at tørrfisken i middelaldern ble en den neolitiske revolusjon. Kunnskap om tamdyrhold handelsvare. Generasjoners erfaring tilsa at avkast- ser i nordnorsk sammenheng ut til å være utbredt ninga fra åkerbruket var et uvisst næringsemne å satse allerede for fem til seks tusen år siden. på. Da var det klokere utnyttelse av det arbeidsponten- Visse arkeologiske steinalderfunn fra Lenvik blir satt i siale familien rådde over å rette dette mot fiske og forbindelse med en kultur som i tillegg til husdyrhold husdyrhold i kombinasjon. Kornet kunne man skaffe også kjente til åkerdyrkning. Imidlertid mangler vi pol- seg gjennom bytte mot tørket fisk. Gjennom årtider lenanalytisk materiale til å fastslå om dette var en utviklet det seg en arbeidsmodell der mannfolkene i kjennsgjerning i yngre steinalder. hovedsak drev med sesongfiske, og kvinner og barn Vi må med alle forbehold kunne anta at tamdyrholdet hadde ansvar for det daglige stell og tilsyn med buskapen. gav en betydelig større andel av næringstilfanget enn åkerbruket. Og slik har det vært opp til nyere tid. Selv En større vektlegging på fiske som næringsvei, synes om de vekstfremmede faktorer har svingt i takt med også å komme til uttrykk gjennom dannelsen av de klimaendringer og økt kunnskap, må en kunne si at såkalte gårdshaugene. Etter gammel lære skulle disse i området ikke hadde de beste forutsetninger for åker- hovedsak være dannet gjennom oppsamling av hus- bruk. Man må tvertom si at Lenvik med et førmekan- dyrgjødsel. Gjødsla, som tidligere var blitt kjørt ut og isert jordbruk, lå på grensen til det mulige. spredt på åkrene, ble som følge avet minimalt åkerbruk Gjennom den nordnorske høvdingen Ottars beret- bare kastet ut av fjøsene og ikke gjort nytte av. Nyere ning, får vi et lite innblikk i jordbruket på en nordnorsk forskning har imidlertid påvist at opprinnelsen til gårds- storgård før år 900. Ottar fortalte bl.a. at han eide 20 haugene ikke er så entydig som denne modellen tilsier. kyr, 20 sauer og 20 griser og at «det lille han pløyde, På midten av 1500-tallet synes det som det er inntrådt pløyde han med hester». en mer ugunstig situasjon for fiskerinæringa i området. Jordbrukets tilstedeværelse på 13/1400-tallet kommer Bytteforholdet mellom korn og fisk i Bergen ble ikke så bl.a. til uttrykk i den såkalte Trondenes jordebok. gunstig som det hadde vært, samtidig som en mulig Denne er en opplisting av garder eller gårdparter som nedgang i tilgangen på fisk inntrådte. Folk flyttet inn fra lokale eller sentrale kirker eide. Bonden var ikke selv- værene og ryddet nye bruk på ledige plasser. Det kan eier, men leide jord hos jordeieren. Den årlige leia, se ut som om jordbruket igjen fikk en større nærings- messig betydning. landskylda, betalte han i et jordbruksprodukt. Enheten

Avkastninga fra jordbruket ble avgiftsbelagt. Bøndene Grasmyr til Vang. Lavest på gårdene på Nord-Senja og måtte fra 1100-tallet betale en tiendedel av bruttoav- i indre Malangen. linga Etter 1537 gikk denne tienden på deling til Tamdyrene av de gamle husdyrrasene i kystdistriktene kongen, kirka og presteskapet. Fra 1622 har vi årvisse var små. Dette hadde bl.a. sammenheng med at de ble oppgaver over kongens part av korntienden. På grunn- sparsomt foret og tidlig satt i avl. Avkastninga både av lag av dette kan vi regne oss fram til den totale avkast- ull, melk og kjøtt ble langt mindre enn hva vi i dag er ning hvert år. I tiåret fra 1622 var kornavlinga for Gisund vant med. Det var først ved innførsel av ny og bedre tinglag i kilo tilnærmet slik: rase at dette forhold endret seg. Den 21. juni 1708 ble det holdt skifte etter Størker 1622 -23 -24 -25 -26 -27 -28 -29 -30 -31 -32 Christophersen fra Finnfjord. Buskapen besto av 16 melkekyr, 5 fullvoksne kviger og 5 såkalte halvmarks- 720 1440 3240 3960 3600 4320 4680 5760 2880 1620 720 kviger. Videre 2 kalver, 11 voksne sauer, 6 gimrer, 13 Skulle et individ være «velberget» med matkorn gjen- voksne geiter, 6 heigner (mindre sauer), 4 lam, 4 kid, 1 nom året, måtte det ha tilgang på 175 kg korn. Holder gammel og en ung hest og 1 gammel og «udslæbet» vi dette sammen med tallene for avkastninga de nevnte stut. Boets aktiva var vel 172 riksdaler. Verdien av år, ser vi at det heimavla kornet ikke kunne gi mer enn buskapen var knapt 80 riksdaler. en liten prosent av det totale kaloribehov hvert menne- Den 3. november 1708 ble det likeledes holdt skifte ske måtte ha. For hele Nord-Norge under ett, er det etter lensmann, bonde og fisker Nils Didriksen fra beregnet at det heimavla kornet dekte 9% av nærings- Skognes. Han hadde en buskap bestående av: 12 mel- forbruket pr. person. Resten måtte skaffes gjennom kekyr, 4 fullvoksne kviger og to halvmarks kviger. annen mat eller ved kjøp av korn. Videre 1 okse, 3 kalver, 15 voksne geiter, 16 sauer og 5 Kornproduksjonen per hode er lavere i Gisund enn i lam, 1 stut og en gammel hest. Nils var en velstående de andre tinglagene i landsdelen. Dette gir det hei- mann som etterlot seg gjenstander av både gull, sølv, mavla kornet en enda mindre andel av den kalorimeng- tinn, kobber, messing og malm. Boet ble oppgjort med den hvert individ måtte ha. I tillegg viser oppgavene aktiva for 224 riksdaler og 13 skilling. Verdien av buska- over tiendekornet at såkalte grønnår fant sted langt pen var ca. 1/4 av dette beløp. oftere i Gisund enn i sørligere tinglag. Denne type Så godt stilt var ikke Jon Andersen fra Vika, men verdien næringsaktivitet var med andre ord svært usikker. av det han eide la i feet. Iflg. skifte etter han besto Skulle en ha brødvarer måtte råstoffet i all hovedsak buskapet av 2 kyr, 1 voksen kvige, 4 voksne geiter, 2 skaffes utenfra. heigner, 2 kid, 4 voksne sauer, 2 lam og en ung stut. Situasjonen ble ofte slik Petter Dass oppfattet den: «I Boets aktiva var vel 18 riksdaler. Verdien av buskapen Senjen man nogensteds pløier og saar, Dog vil dem 16 rdlr. Afveksten ei lykkes hvert Aar, Thi Kulden der meget Etter oppgaver fra året 1721 var det kyr hos følgende regjærer.» personer: Lars Olsen, Nordstrømmen 1 ku, Ole Larsen Men brødvarer måtte man ha! Melet ble derfor kjøpt find, Strømsnes 1 ku, Hans Christensen, Rossfjord 4 på Bryggen i Bergen. Det skulle fortrinnsvis være rug- kyr, Hans Joensen, Mols 5 kyr, Anders Nilsen find, mel. Flatbrød ble mye brukt i nordnorsk kosthold, og Molsnes 1 ku, Erik Suiversen find, Molsnes 1 ku, Steffen byggmelet dugde ikke til å bake tynne leiver av. Det Andersen, Sultenvik 3 kyr, Lars Olsen find, Sultenvik 1 brakk lett og egnet seg derfor dårlig som «Skrukke» ku, Nils Olsen find,Sultenvik 1 ku, Peder Davidsen,Kra- sammen med torskemølje. kenes 3 kyr, Eidis Joensen, Krakenes 2, Lars Larsen, I 1664 var det kornbruk på følgende garder i Gisund og Grønjord 5 kyr, Halvor Arentsen, Grønjord 5 kyr, Baltestad tinglag: Finnsnes, Trollvik, Bukkskinn, Slet- Anders Erichsen, Medskjær 6 kyr, Anders Arentsen, nes, Lenvik, Grasmyr, Gibostad, Vang og Baltsfjord. Tennskjær 4 kyr, Ole Larsen, Tennskjær 3 kyr, Christian I skifte etter Anne Christophersdatter i Finnfjord, nev- Jensen, Lenvik 7 kyr, Anders Christensen, Lenvik 3 kyr, nes det i 1711 at hun av «Korn og andre Huus Vahre» Rasmus Schelderup, Kårvik 10 kyr, Ole Pedersen, Slet- har: «7 Tønder Ruug Mel af forleden Aars Korn fra nes 4 kyr, Peder Pedersen, Sletnes 2 kyr, Heming Peder- Bergen, 3 tdr hiemavlet Biug Meel og 7 tdr fjorgammel». sen, Bukkskind 6 kyr, Jon Pedersen, Bukkskind 6 kyr, I prøvematrikkelen 1723 er det gjort anslag over forven- Heming Pedersen, Bundjord 2 kyr, Jon Rasmussen, tet korn- og ostetiende fra gårdene i Lenvik. Dersom Leiknes 7 kyr, Endre Monsen, Troldvik 6 kyr, Morten man rangerer gårdene etter avkastninga, blir resultatet Monsen, Troldvik 4 kyr, Christopher Christophersen, slik: Størst kornavling fra gårdene på begge sider av Finnsnes 2 kyr, Jon Christophersen, Finnsnes2 kyr, Ole Gisundet, fra Trollvik og nordover til Lenvika Liten Eidissen, Sandvika 4 kyr, Ole Christophersen, Sandvika avling fra gårdene i indre Malangen, og ingen avling fra 3 kyr, Peder Isaksen, Skogen 4 kyr, Jon Nilsen, Skogen gårdene ved Malangsgapet. 3 kyr, Rasmus Bræms, Finnfjord 4 kyr, Pharo Arentsen, Størst melkeproduksjon finner en på gårdene på Len- Finnfjord 2 kyr, Nils Nilsen, Øyjord 4 kyr, Reinholt vikhalvøya fra Øyjord til Lenvika, videre rundt Aglap- Nilsen, Øyjord 4 kyr, Reinholt Larsen, Øyjord 2 kyr, pen inn Malangen til Grønnjord, og på Senjasida fra Jørgen Olsens enke, Strømmen 6 kyr, Hendrik Hend- riksen, Strømmen 7 kyr, Nils Bendiksen, Vassjord 2 kyr, 8

Erik Pedersen, Laukhella ytre 2 kyr, Anders Jonsen, Det var først fra 1830-tallet og utover at oppsitterne på Laukhella mellom 1 ku, Amund Haldvorsen, Laukhella gårdene fikk utgått grenser mellom de gårdpartene de store 6 kyr, Adam Hansen, Finløkhella 1 ku, Iver Larsen, brukte. Tidligere høstet de jorda i fellesskap etter et Finløkhella 2 kyr, Anders Mikkelsen, Grasmyr 7 kyr, visst system. Om de forskjellige former for fellesskap Hemming Nilsen, Skognes 8 kyr, Johan Broks, Gibostad og hopehav skriver presten i Lenvik, Gunnar Berg, i 6 kyr, Johan Broks, Giøen 2 kyr, John Pedersen, Hannes 1803: «1. Agre, som flere paa een Gaard boende Gran- 2 kyr, Ole Arntsen, Grunnvåg 7 kyr, Hendrik Abra- der have strimlevis mellom hinanden. Dette Fællesskab hamnsen, Årnes 4 kyr, Bård Abrahamnsen, Årnes 1 ku, er ikke ualmindeligt. 2. Engesletter, hvilke høstes af en Jon Nilsen, Lysnes indre 2 kyr, Anders Pedersen, Lysnes Opsidder et Aar, og af en anden det næste Aar. Saa- mellom 2 kyr, Just Hansen, Lysnes ytre 3 kyr, Kristian danne Slaatter, som kalles Aarbytte, gives baade i Hie- Jensen, Lysnes ytre 1 ku, Jon Nilsen, Skarsvåg 7 kyr memarken og Udmarken. 3. Engsletter, hvilke afhøstes og Anders Tønder, Vang 10 kyr. i Fællesskab, og hvis Avling deles paa Marken. Denne Fordelt på i alt seksti oppsittere var det tohundrede og Hopmark har Sted baade i Udmark og Hiemmark. 4. tjueseks melkekyr. Det var ti personer som hadde 1 ku, Flere Granders fri Adgang til een Skov. Hertil kunde vel fjorten som hadde 2, sju som hadde 3, ti som hadde ogsaa regnes fælles Havning. Sætere gives ikke her i 4, tre som hadde 5, sju som hadde 6, seks som hadde Landet. Under disse forskjellige Arter existerer Fælles- 7, en som hadde 8 og to personer hadde 10 melkekyr. skabet i den Egn, hvori jeg bor.» Situasjon i fiskeværene på Nord-Senja beskrives av Etter fyrdiriktør Diriks observasjoner ca. 1860, hadde presten Povel Lykke i 1750: «Indbyggerne (i Øyfjorden) jordbruket i sin alminnelighet ikke rare vilkårene i lagde seg heller ikke efter mange kreaturer, men havde Lenvik. Han uttrykker seg bl.a. slik: «Engene ligger en eller to koer til hvilke deres Hustruer om sommeren mosegrodd og vannsyk, og noen magre kubeist sleper samlede Vinterfoder av hva Gress de kunde finde i seg bortover den. Grave en grøft for å lede bort vannet Fjeldet, og de små derunder liggende Græsslider». har jeg aldri sett noen gjøre her oppe. Følgelig avles det Det måtte relativ mange dyr til på gården for at avkast- lite høy, og buskapen må for stor del fores med tang ninga kunne bli av noen størrelse. Husdyrbestanden og fisk.» ble i siste instans regulert av tilgangen på for. Så lenge Noenlunde samme oppfatning synes Ole Bornemann de klimatiske forhold var slik at dyrene kunne gå ut på Bull, prest i Lenvik 1867 til 74, å ha. Han skriver slik i beite, var problemet minimalt. Verre var det når de kallsboka: «Kun yderst Faa lægge noget Arbeide paa skulle innefores store deler av året. I ei beretning fra Jorden, selvom det har vist seg, at den uden Jordens Lenvik datert 30. juni 1807, heter det bl.a: «Kreaturene Afgrøde ikke har klaret sig, hvormeget de end har paa de fleste gaarde er omkomne af sult, og menne- fisket. Folket forarbeider i Regelen selv, hvad de behø- skene følger efter af armod og nød. Sneen har endnu ver af Redskaber baade til sin Gaardsdrift og item til ikke forladt agrene og engene, og midt paa sommeren Fiskeri. Hvad gardsredskaberne angaar, ere de yderst skulde man endnu søge efter foder til kreaturene i simple, der er ingen sands for at have dem saa gode og fjøset.» fulkomne som muligt. Husfliden er, naar den skal gaa Inneforinga var først og fremst basert på bruk av høy udenfor det, der strengt taget hører med til Bedriften, og halm, men tilleggsfor av alle slag ble også nyttet. liden. Byen er saa nær, man finder det lættere at kjøbe, Som hjelpefor ble brukt skav, tang og tare, grakse og end selv forarbeide Noget. Dens Kreaturstel er slet. sild. Av plantearter nevnes kvann og kvannrot, mjø- Bunød hører til det Almindelige om Vaaren, ingen durt, gjeitskor og strudsevinge. Likedan var reinsdyrlav Raceforedling søges, liten Afdrot har man af sine Krea- og -mose et for dyrene likte godt. ture». Som kraftfor var tørkede torskehoder og -rygger mye- Ennå i 1890-årene heter det om storfeet i Lenvik: brukt. De ble kokt i løypingsgryta sammen med tang og sild, og hadde utmerket virkning på dyrenes «Øverst oppe ved Rossfjordvannet og tildels i næringsbehov. Fra Lenvik heter det at hestene fikk litt Gresmyrskogen er kjørene smaa og forkrøblede samt bærer havre og mel, og kyrene fikk litt mel som tilleggsfor. præget af en mangelfuld opdræt og mislig fodring. Gjødsling av enga synes i gammel tid først og fremst å Opdræt og salg af kvæg samt faarehold er ikke tilagtet. ha skjedd gjennom at buskapet gikk i såkalte grinder. Melkeproduktionen er maaskje tiltaget. Kreaturene Det var et stengsel av staur på marka. I dette gikk skjøttes vel bedre, men sultefodring og knap fordring dyrene og beitet og la samtidig fra seg frau. Dette ble finder sted.» kalt grindgang. Gjennom grindgangen ble jordstykket gjødslet samtidig som det ble avbeitet. Deretter ble tre Pr. 1. januar 1891 var det i det gamle Lenvik herred sider av grinda flyttet, og et nytt område lagt ut til følgende antall husdyr: Hester 383 stk., storfe 2.544, får beiting og gjødsling. 4.205, gjeter 664, svin 162, reinsdyr 269 og høns 842 stk.

fiskeriet

Djupsagnet var det gamle redskap for lenvikværingene Skriftlige opplysninger om fiske som næringsvei i Len- til å hente opp fisk fra havdypet. Fint tilhogde søkke- vik begynner først å flyte på 1500-tallet. Gjennom den steiner funnet i Lenvik, hører til det arkeologiske mate- såkalte tiendepenning - skatten fra 1521/22 stifter vi riale som vitner om denne aktiviteten. Mang en juksa- bekjentskap både med fiskere og jekteeiere. I fiskevæ- bevegelse er i tidens løp gjort ved båtripa, og mang en ret Baltestad i Baltsfjorden betaler 17 skatteytere tilsam- fisk har måtte late livet for sultne steinaldermenneskers men 120 lodd sølv, 3 rhinske gylden, 7 mark og 8 skyld. Men ikke bare for de mennesker som levde for skilling. I Øyfjordvær er skatten av 19 skatteytere 109 tre fire tusen år siden. Fisken i havet har vært en ressurs lodd sølv, 3 rhinske gylden, 7 mark og 2 skilling. Gjenn- å satse på for kystboerne gjennom alle tider. omsnittytelsen er ca. 7 mark, noe som da tilsvarte Håløygen Ottar nevner overhodet ikke fiske i sin beret- verdien av 18 sauer! I Kårvika bodde jekteier Olaf ning. Det faktum blir sett på som at fisket ikke hadde Berntsen. Han utredet skatten i rede penger, samt at næringsmessig betydning utover til eget forbruk. han førte til Bergen på eget skip en skaterestanse i form Man tenker seg at fiske til eget forbruk var den nærings- av tørrfisk. form som var levende fram til salgsfiske tok til fra Størrelsen på ytelsen synes å vitne om gode økono- 11/1200-tallet. Da ble fisken etterspurt som handelsvare miske vilkår for fiskere og kremmere. Det var ennå i Europa, og kom som sådan til å gi næringsgrunnlag på godt bytteforhold mellom mel og tørrfisk på Bryggen i mange plan. Bergen. For ei våg tørrfisk kunne en få ei og ei halv Tørrfisken gav grunnlaget for en livsform som holdt seg tønne korn eller ei tønne mel, en laup smør eller fire levende i nordnorge i flere hundreår. Fiskerbonden sauer. Ved kontant oppgjør gav tørrfiskvåga ei og ei ble skapt gjennom den. På samme måte gav den det halv mark penger. Tilstanden kan se nærmest him- økonomiske grunnlag for kremmervirksomhet både i melsk ut, og det var den vel for enkelte. For de som Nidaros og Bergen. Liksom pelsverket fra det nord- og skulle hente fisken opp fra havet, var det i storm og østlige nordnorge var grunnlaget i høvdingeøkono- stilla å slite på årene og djupsagnet til båtene var lastet mien, og inntektene fra landskyldsmøret finansierte med fisk. Fogd Schønnebøl skriver bl.a. i 1591: «at kirkebygg lenger sør i landet, skapte tørrfisken en hel ingen menniske (fiskeren) på jord søker deres livs by under Ulrikkens topp. næring med større fare og livsfarlighet, med større Vårsildfisket i Hålogaland er også eldgammelt. Stor- møde og umake, enn dette arme folk giøre.» Skattema- mennene Torolf Kveldulfsson og Øyvind Skaldaspiller terialet gir også klar beskjed om at det var stor forskjell hadde begge to sine menn på sildenotfiske. At silda var mellom den fattigste fisker og den rikeste jekteeier. av stor økonomisk betydning, vitner det faktum at pave Sakefallslister fra året 1567 forteller noe om folkelivet i Alexander den 3. i 1164 gav tillatelse til sildefiske på fiskeværene; her stjal man, her sloss man, her elsket helligdager. Og fattige menns utror heter det at: «da man og her hatet man. Og det sto alltid noen klar til å gjelder den Miskund, at om de Mænd, som sitter i Sults hente pengebøter for de forseelser værbuen hadde foretatt Hus og eier fære Bufæ end en Ko eller Kos Verd, fisker seg i nattens mulm og mørke. Når angeren i sin hva de trænger paa de Dage da Sildefiske ikke er tilladt, tid måtte komme, skulle de ha sin tilgivels først og saa skal de ikke sagsøges derfor.» fremst overfor Gud. Skal en dømme etter den store At sild var god mat, ja sogar mat for guder, fortelles det aktivitet det var i kirkebygging i alle fiskevær på denne om i Håbardskvadet. Der fortelles det om guden Tor tida, var det mange ugjærninger som rev og slet i som ved fergestedet roper over til fergemannen: «Ferg samvittigheta! Kirker og korshus ble bygd både i Øy- meg over sundet/så før jeg deg i morgen,/meis har jeg fjord og på Baltestad. Allmuen bekostet dem og hadde på ryggen,/med mat av beste slaget;/Før jeg dro ut/åt ansvar for vedlikeholdet. Som salve på de mange sår de jeg i ro/sild og havre/så sjølv er jeg mett nok.» hadde lagd, kjøpte de med seg kirkekunst fra Bergen, Et par diplomer fra 1300-tallet gir klar beskjed om at og prydet sine botshus. gårder i Lenvik som lå godt til for utror, var svært verdigfulle. Således kjøpte stormannen Sigurd Havtor- Men verken Adam eller fiskerbonden var lenge i sine sen i 1367, 1/6 del av Senja. Denne sjettedelen var paradis. Etter de fete år kom de magre på 1600-tallet. I fiskevær på yttersida. Fiskerne som lå til rors i værene en klage til kongen fra Senjens len heter det bl.a. måtte betale en utroravgift- landvaren - til grunneieren, kirkene i anneksene som allmuen selv har bekostet og landvaren gav i gode år langt større inntekt enn bygd samt lønnet deres predikanter, forfaller år etter jordleieavgifta. år. Årsaken til dette er at allmuen de siste femti til hundrede år er minket i tall, og er blitt forarmet. Derfor Likedan får vi gjennom en kvittering utstedt 9. juni står Øyfjord og Lenvik kirke til nedfall. Baltestad kirke 1442, vite at Øyfjordvær et særs viktig og verdifullt er «slett borte» og aldeles råtnet. fiskevær. Årsakene til denne 1600-talls fiskerikrise synes bl.a. å Skriftlige opplysninger om fiske som næringsvei i Len- ha sammenheng med et ugunstig bytteforhold mellom vik begynner først å flyte på 1500-tallet. Gjennom den fisk og mel. På grunn av storkriger ute i Europa ble det 10 også knapphet på fiskeredskap som snøre og fiskekro- Om allmuens næringsutøvelse skriver presten Bull: ker. Likedan ser det ut som ei mulig klimaforverring har «Almuens Næringsvei er fiskeri i Forening med Jord- virket til at innsiget av fisk til de nære kystområder har brug. Fiskeri driver den saagodtsom aaret rundt. Lofot- sviktet. Fall i havtemperaturen kunne forårsake at de fisken fra Midten af Januar til Begyndelsen af April, gunstige temperatursonene for torsken ble på dypere hvorpaa den reiser til Finnmarken paa det saakaldte vann, slik at innsigene kom lengre fra land. Loddefiske, kommer hjem omkring 20de Mai - en stor Skiftematerialet fra Lenvik gir visse opplysninger om Del endog senere, udfører saa Vaaronnen, drager der- fiskerbondens maritime aktivitet. I skifte etter Størker paa ut paa Seifisken enten ved Hekkingen eller Finn- Christophersen fra Finnfjordbotn i 1707, framgår det marken - det saakalte sommerfinnmarken - kommer bl.a. at han hadde eid: 1 sildenot på 8 favners lengde, hjem til Høonnen, og efter dens udførelse - ud paa 3 favners dybde, 6 sildegarn, 1 færingsbåt, 1 åtringsbåt Sildefiskeri, der varer til langt ud paa Høsten, saa den og ditto en åtring noe mindre, samt et stornaust på 12 er hjemme saavidt før Jul, at den faar sætte sig istand alens lengde og 3 ottings bredde. til næste Lofotfiske.» I skifte etter Anne Christensdatter fra Vang, oppgis det i 1708 at hun hadde eid: 1 spegelbåt, 1 fembøringsbåt, Sett gjennom presteøyne fortonte allmuens levemåte 1 ottringsbåt, 2 seksringsbåter, 2 sildegarn, 12 angler på slutten av 1800-tallet slik: «Almuens levesett er sim- gangvad, 2 håkjerringangler og 1 dypsagn på 100 favner. pelt, yderst tarveligt. Hovedføden er Sild og Fisk. Kjøds- 1 skifte etter Nils Didriksen på Skognes i 1708, er opp- pise er det lidet af. Den kunde leve mye bedre, ført blant «Søe brug og Redskab»: 1 gammel tendring, dertil havde den Evne, men Quinderne forstaa saa lidet 2 stagbåter, 2 åtringsbåter, 1 seksringsbåt og en kirke- at stelle sig, man lever saa lenge man har noget, - ved båt. ikke at gjøre Noget for den kommende Tid. I Regelen Laksegarn finnes kun i to skifter på 1700-tallet. Det er holdes der ordentlige Maaltider. Husene er smaa, - og hos samene Peder Nilsen, husmann under Skognes, og Renlighed hører ei ganske til det Almindelige.» hos Anders Johnsen på Giøy. Skiftematerialet viser Kanskje ligger manglende flinad bak den klage dis- også at lenvikfiskerne hadde fiskebuer i Øyfjordvær, triktslegen i Lenvik i 1893 gjør over den store utbredelse av Medfjordvær og i Holmen. sykdommen fnat? Fnat gav etter det en forstår, kløe I følge regnskap for Lenvik kirke fra 1. mai 1776 til s.d. på de mest unevnelige steder! 1777, var fisketienden som følger: «1776 Aars første Likedan heter det fra Lenvik at: «levemaaden er skyld Stevne med Ole Nielsens Jægt udskibet af Kirkens i, at anæmi og maveonder indtager en saa vigtig plads Tiende 3 voger rundfisk, 1 vog Lange. Forestaaende blandt sykdommene. Ikke mange familier har kjødt at liden Andel loed jeg Skipperen fornævnte Ole Nielsen spise. Kosten bestaar i grød, sild, poteter og en skjel- bortsælge i Bergen til høyeste Priis. 1776 Aars sidste den gang saltet fisk, samt kaffe, som ofte misbruges. stevne blev den Andeel af Kirkens Fiske Tiende af Melk haves ikke paa de fleste steder næsten hele vinte- Lenvigs- og Hillesøe Almue, udskibet med Ole Nielsens ren paa grund af daarlig kreaturstel. Det er ikke usæd- Jægt, 30 voger Rundfisk, 13 5/6 voger Titling, 11 voger vanlig, at kreaturene «staar tørre» indtil 5 måneder.» Plat-Rodsk., 22 5/6 voger Store Sey, 1/2 vog Lange af Kåre Rauø sletteste Sort.» Året gav tilsammen 82 voger 12 merker fisk på kirkens tiendepart. I krigsårene 1807 til 14 var det vansker med tilførselen av korn til landet. På kongelig foranstaltning ble det opprettet kornmagasin. Av dette magasinkorn kunne så allmuen mot pant få ut korn. I november 1808 pantsatte enken Ingeborg Andersdatter fra Skarsvåg 60 voger rundfisk, Ole Mikkelsen fra Vika pantsatte 10 voger rundfisk og 5 voger sei og Stefanus Olsen fra Grasmyra 50 voger rundfisk. Peder Pedersen i Øyfjor- den pantsatte ei seinot, det samme gjorde Karen Chri- stophersdatter, Leiknes. I 1813 ble det fra prekestolen i Lenvik tillyst at alle som hadde tenkt å ro fiske utenom prestegjeldet kommende vinter, måtte melde seg og få utstedt attest. I alt 20 høvedsmenn med mannskap møtte fram. Den syvende som meldte seg var: «Høvedsmann Stephanus Olsen, Grasmyr. Mandskab: Johan Fredr. Henriksen, Skarsvog, Ole Ingebrigtsen, Lysnes, Christopher Han- sen, Giøen, Jonathan Torbergsen, Skarsvåg, skot- glunt.» Mer en etthundrede fiskere skulle på vinterfiske til Lofoten. 11

Landskapsbilde fra 1915.

Bildet viser det vakre Gisundet sett fra Bukkskinnfjellet. til høyre i bildet. Nærmest ser vi eiendommen med Det er tatt en stille og fin sommerdag i august 1915. husene til Margot og Jakob Schanke, Bukkskinn. Utfor Vi ser hurtigruteskipet på tur nordover, som straks er i land ser vi Jakobs båt M/S «Fanny» ligger fortøyd. ferd med å passere handelstedet Gibostad som ligger

Gammel bebyggelse på Leiknes.

Bildet er tatt fra Sørneset mot nord-øst, mellom 1905 og Det ble ombygd i 1952 og står fortsatt på plassen. 1910. Nærmest på bildet ser vi gammelstua som da var Lenger til venstre ser vi «Øvergården» som da tilhørte eid av Konrad Jakobsen. Like ved ser vi bua eller gam- Konrad Hanssen, som døde i 1908. Han var sønn av melbua som den ble kalt. Den ble bygd ca. 1750. Utven- Hans Olai Konradsen, Leiknes og hustru Erika f. dig var den kledd med liggende vestlandspanel, mens Jespersdatter fra Trollvik. Innerst i bukta ligger gården det innvendig var sletthøvlet tømmer. Beboerne har «Roligheten» som tilhørte Johannes Albriktsen. Han sannsynlig vært Jakob Jakobsen, sønn av lensmann var gift med Ellen Tønder Hanssen, datter av Hans Olai Keinabel, Ole Gregussen og Ole Olsen. Bua var også i Konradsen og Erika Jespersdatter. bruk som skolestue. Videre ser vi fjøset, bygd ca. 1906.

Laukhella ytre.

Laukhella er en gammel storgård. Førsteleddet kan debok heter at erkebispen har ett pund smør i jord- muligens bety å stenge/lukke, og peker hen på at den leieinntekt av Laukhella. I 1567 finner vi en oppsitter på «hella» som gården ligger på, på en måte stenger eller gården. Det er en mann ved navn John suenske. Han gjør Gisundet smalere. Den første oppsitter på Lauk- betaler 16 merker fisk i leidangsskatt. Denne John må hella nevnt i skriftlige kilder, er en Margrethe som i år være indentisk med sjøsamen «Jonn Daa po Loghold» 1400 gir et halvt punds leie av gården Finnsnes til som nevnes i ei liste over finneskatten samme år. Fra Trondenes kirke for at prestene der skulle lese sjele- 1616 har vi sammenhengende oversikt over brukerne messe for hennes avdøde sønn. Laukhella ser ut til å ha av gården fram til i dag. Gården er da delt i tre slik vi lagt øde etter Svartedauen i 1350-årene. I erkebiskop kjenner den i dag, med Laukhella ytre, mellom og Aslak Bolts jordebok fra 1430-årene finnes det en inn- store, og alle deler tilhører det såkalte stigtens gods. førsel hvor det heter at fire og et halvt spann jordeien- Dette var jordegods som hadde tihørt erkebispestolen, dom av Laukhella som erkebisp Jon kjøpte, da ligger men ble etter reformasjonen i 1536 inndratt til kongen. øde. I 1520 må det finnes en eller flere brukere av Mangt kunne nevnes av Laukhellas historie, men plas- denne eiendommen da det i Olaf Engelbrektssons jor sen tillater ikke det dessverre. I år 1900 bor følgende

familier på stor Laukhella: enka Anna Andreassen med Hans Larsen m.f. og Nils Tomassen med familie. Tilsam- familie, Ole Jørgensen m.f., Didrik Jørgensen m.f., men 34 hushold med 178 personer fordelt på 26 bruk. enka Johanna Jørgensdatter m.f., Hvidfeldt Karlsen Fotografiet til venstre viser Christian Johnsgårds lan- m.f., Andreas Rasmussen m.f., Johan Andreassen m.f., handel, Bård Johan Knutsens stue, bak den igjen Simon Jørgen Paulsen m.f., Andreas Antonsen m.f., Edvard Edvardsens hus, og til høyre Jens Paulsens fjøs. Selkvist m.f., Antonette Rasmusdatter og Vilhelm Ras- Fotografiet til høyre viser i hovedsak bebyggelse på mussen m.f. På Laukhella mellom er følgende familier Laukhella ytre, sett mot Vasshaugen. I forkant til høyre nevnt: Rikard Olsen m.f., Johan Knutsen m.f., Hans huset til Ole Rikardsen, nedenfor til venstre gammels- Olsen m.f. og Ole A. Rasmussen m.f. På Laukhella tua til Rikard Olsen, videre på venstre side av veien ytre: Nekolai Nilsen m.f., Nils Nathanalsen m.f., enka Hans Olsens hus, Jens Paulsens våning og naboen Kristine Sereniusdatter, Jens Paulsen m.f., Mejer Paul- Simon Edvardsen og Bård Johan Knutsen. I bakgrunnen sen m.f., Paul Evensen m.f., Bård Johan Knutsen m.f., til v. Jakob Jakobsens lille hus og Karl Bårdsens stue. Til Karl Bårdsen m.f., Jakob Jakobsen m.f., Helmer Hansen høyre for Bård Johan, på øvre side av veien ligger Chr. m.f., Oluf Vilhelmsen m.f., Hans Rudolf Olsen m.f., Johnsgårds landhandel.

Fra gården «Skogen» i 1912.

Som ei melkeelv flyter datidens innfartsvei til Finnsnes fjøset til Anders Isaksen, og deretter våningshusets gjennom gården «Skogen». Huset til venstre er butik- hans. På høyre side av vegen bodde Johan Kristiansen. ken til handelsmann Kiil. I Senjens Blad 22. juli 1911 Foruten handelsmann Kiil, ser vi fra venstre bl.a. lære- heter det: «På gården Skogen er begynt en ny handels- rinne Sofie Helle, Sigrid Kristiansen, gift Eidissen, og forretning. Innehaveren heter Knut Kiil.» På bildet står bak tippvogna Kristian H. Kristiansen. På veien kommer han bak hestevogna med et fast grep i sykkelstyret. Ovedia Flovik fra Trollvik, leiende med ei ku som hun Videre ser vi stabburet og våningen til Kristian H. Kri- har vært hos oksen med. Før nybutikken til Knut Kiil ble stiansen. Her flagger de i forbindelse med bryllupet til bygd, tjente stabburet til Kristian som butikklokale Elise Kristiansen og Jakob Sebergsen. Bak dette igjen, både for handelsmann Carl M. Flatø og Kiil.

Gården Tennskjær ca. 1906.

Tennskjær er en gammel gård, nevnt første gang i mellom dette året og det året da dette fotografiet ble skriftlige kilder ca. 1370. Da var gården eller deler av tatt. I forkant av bildet ser vi den vakre Berntine Bendik- den lagt til Sands kirke, og leilendigen/ene måtte årlig sen, født 1884, gift Wenneberg, og bak henne en del av betale to spann smørleie for å bruke gården. Gårds- bebyggelsen på gården i 1906. Fra venstre ser vi oppe grensa med Gjøvika gikk fra et «Næs ved Søen, ytre på den gamle sjøbakken, gårdene til Bernt Lorentsen, Gjøvik Næset kaldt, langs en lige Linie S.V. 1/2 V til Lorents Gjertsen, Bendiks Lorentsen, Ole Martin høieste Ravnhaugen, og derfra langs høieste Fjeld.» Olsen, Bendiks Olsen, Olav Bendiksen og Jens Lorent- Tennskjær nevnes også i leidingsmanntallet 1567 med sen. Midt i bildet huset og brygga til Johan Olsen. to oppsittere, Eidis og husmannen Jens Olsen. Fra år Naustet til venstre tilhørte Ole Martin mens stornaustet 1610 har vi oversikt over samtlige brukere av gården nærmest brygga var eid av Bernt og Bendiks Lorentsen fram til i dag. Det ligger imidlertid mange generasjoner i fellesskap.

Fotografi fra Finnfjord 1921.

Bildet er tatt på gården «Finnfjord» 48/1 i Lenvik. Den Ovedia Dortea Thomassdatter, Thoralf Thomassen, var eid av Thomas Gjæver Pettersen. Fjøset sees i bak- Albertine Olsdatter, Petter Kristian Thomassen, og til grunnen. På bildet ser vi fra venstre: Alf Bergeton sist Thomas Gjæver Pettersen med hesten «Hauken». Thomassen, Marie (Mia) Oline Thomassdatter, Inger

Møkkerkjøring på gården Solli.

«I arbeidsdrakten» har eieren av dette bildet satt som satte på langt flere dyr enn det en hadde grasfor til. betegnelse for den situasjon disse menneskene fra Derfor inntrådte ofte en situasjon som ble kalt bunød. Bjorelvdalen er i. Møkkerkjøring og spredning av Da var det meste av grasforet brukt, og alskens tilleggs- denne var en «skitjobb», men den måtte gjøres skulle for måtte skaffes. Sulteforinga resulterte noen ganger enga få tilbake de næringsstoffer som var en forutset- i at buskapen om våren var så avkreftet at den måtte ning for god grasvekst. Og grasveksten ble igjen i stor bæres ut på marka. De som sørger for at denne situa- grad bestemmende for hvor mange dyr bonden kunne sjonen ikke skal inntre på gården Solli, er fra venstre: sette på fjøset om høsten. Forholdet mellom antall dyr Pleiedatter på gården, Ågot Isaksen, Porsanger, Jørgine som skulle fores og engarealet, var regulert allerede i Solli, gift med Didrik Solli, Edmund Amundsen, Martin middelalderen. Men det synes å være et typisk trekk Trulsen, f. 1869, Agnete Johannesen, f. 1864, hun var ved feholdet i Nord-Norge før dette århundret at en gift med Martin Trulsen, Solli.

Nybrottsarbeid på utmark ca. 1932.

Arbeidet foregår på eiendommen til Jørgen Martin Fjelldal, Jens Valberg. Disse to var svigersønner til Pedersen, Finnfjordeidet. Vi ser at det brukes to hester Jørgen Pedersen. Videre ser vi Einar Jørgensen, sønn av til pløyingen. På bildet ser vi fra venstre: Olaf Olsen, Jørgen Pedersen som står lengst til høyre.

Nybrottsarbeide på Finnfjordeidet ca. 1933.

Å legge ny jord under plogen var ennå på 1930-tallet et jordkrigere før de her har tatt seg tid til fotografering! tungt arbeid for folk og hest. Stubbebryteren var det Vi ser fra venstre Johan Jensen: f. 1908, Peder Jensen, viktigste redskap til å ta de rotfaste røttene opp med. f. 1918 med hunden Panny på fanget. Stående Henry Det var å henge på veiva, og som en slags jordbrukets Jensen, f. 1906 og sittende på hesten «Florry» søster- tanntrekker prøve å få stubbene opp av jorda. Deretter sønn til disse, Hjalmar Arnesen, f. 1926. Johan, Peder skulle steinene bort, det skulle grøftes og jorda videre og Henry er sønner av Jens Albert Pedersen, f. 1868 og bearbeides slik at den kunne bli dyrkbar. Det har nok hustru Nille Jentofa Hansdatter, f. 1873. De eide gården runnet mang en svetteperle fra panna til disse tre bolde «Thue» 23/5 på Finnfjordeidet.

Dette vakre foto tatt en sommerdag i 1906 eller -07, har fanget inn flere av familien til Jørgen Melkior- sen på gården «Stenmoen» gnr. 42/7 under Leiknes. Jørgen Melkiorsen født 1852 midten, og kona Anna Henriksdatter f. 1858 ved siden av han. Rundt seg har de fra venstre Otto f. 1895, Harald f. 1892, Johanna f. 1878, Elise, f. 1886, samt to barnebarn av deres datter Johanna, i matrosdress Jørgen Olsen f. 29.06. 1900, og helt til høyre Olufine Olsen f. 1897. Kaspara Jørgensdatter f. 1898, sitter foran sine foreldre.

Familien Melkiorsen fra Leiknes.

Hekkingen lå høvelig til som losstasjon for innseiling gjennom Malangen nord til Tromsø. Malangsfjorden kunne være et stabasiøst havstykke å forsere for datidens seilfartøy. Både på grunn av strømrya fra Målselva og ferskvannet som la seg oppå saltvannet, hadde skutene vansker med å lystre roret. Ofte måtte losene manøvrere i flere døgn før skuta kunne legge til kai i Tromsø. Med omlegginga fra seil til damp, blei leia lagt om. Elberg Kristian Meyer f. 1853, var den siste los på Hekkingen. På bildet ser vi han sammen med barna Ole Meyer f. 1884, Kristoffer Helmer f. 1878, og Hanna Marie f. 1881. Til høyre Elbergs kone, Anna Helmine Kristoffersen f. 1856. Om losene på Hek- kingen fortelles det at når de skulle returnere fra Tromsø etter at skuta var loset inn til byen, hendte det at de ble satt over til Tisnes på Kvaløya, hvorpå de gikk til Buvika for deretter å bli brakt i båt til fyret.

Den siste los på Hekkingen.

Peder Andreas Svendsen ble født den 6. januar 1842 av foreldre Sven Hendrik Pedersen og hustru Maren Ingerbrigtsdatter boende i Baltsfjord på Senja. Ved konfirmasjonen den 3. oktober 1858, fikk han følgende skussmål av presten: «Kundskab meget god, meget god Evne, godt Forhold.» Med disse godordene i hu, gikk han ut i verden og ble den 12. oktober 1871 gift med Alette Serine Christine Brox fra Tussøy. Hun var et såkalt uekte barn, født den 19. april 1848 av foreldre Christine Adriansdatter og Rasmus Johan Brox. Om henne skriver presten ved konfirmasjonen den 31. juli 1864: «Temmelig god Kundskab, meget godt Forhold.» Peder og Alette bosatte seg i Bogen. I 1875-tellinga er de

Alette Serine Christine Brox/ Peder A. Svendsen

26 oppført med en buskap bestående av en hest, ett føll, fire kyr, en kalv, tjue får og ett svin. De sådde fire tønner potet. Samme året bor det foruten sønnene Rasmus f. 1873 og Sigvard f. 1875, pleiedatteren Kaja Olufsdat- ter og tjenestetausa Henrikke Nilsdatter i huset. Familien ernærte seg av fiske og jordbruk, og Peder fikk tillits- verv som ordfører i Hillesøy i periodene 1879 til -80, og1881 til -82.

I 1883 fikk han for kr. 7.840 tilslag på den gamle prestegården i Lenvika som var lagt ut til salg, og flyttet dit med sin familie. Herfra drev han og Alette stort gårdsbruk i kombinasjon med fiske. Peder fant sin skjebne beseglet på Hillesøyhavet den 24. januar 1894. Alette døde i 1911.

Mikal Nilsen Bell var født den 22.februar 1851 på gården Setsås i Selbu prestegjeld, av foreldre Nils Thomassen Bell og hustru Marit Mikkelsdat- ter. Han vokste opp på gården Bell som hans tipp tipp tipp oldefar, fendrik og løytnant Nils Jensen Halck kjøpte tidlig på 1700-tallet. Mikal ble konfimert 24. juni 1866, og fikk for sin innsikt i «Christendomskundskab» karakteren meget godt. Men som ung mann skulle han komme til å skaffe seg innsikt i en mer merkantil retning. Han hadde fra sin tipp tipp tipp tipp oldefar Torstein Olsen fra Trondheim, fått et gen som styrte han i den retning. Torstein drev nemlig på 1600-tallet som bokhandler i trøndernes by, og med såkalt nordlandshan- del fra leiet Rossøya på Helgeland. Slik ble slekta også kjent i Nord-Norge. Hans datter Johanne ble gift med den harde og stridige Nils Jensen Halck, mens en annen datter, Kathrine, ble gift med Christen Mortensen Heggelund som etablerte seg i Skjervøy. Slik var frøet sådd som skulle føre Mikal via Trondheim til Nord-Nor- ge. Som ganske ung mann reiste han som omreisende handelsmann i de nordligste fylker, og ble ansatt som handelsbestyrer i Sørreisa hvor han virket ei tid før han tok til med handel på Finnsnes. I Sørreisa ble han gift med Ingeborg Berthea Hansdatter fra Sørstraumen. Ingeborg Bertea Winther, ca. 1885. / Mikal Nilsen Bell Til Finnsnes kom han i 1883, og fikk ved auksjonsskjøte av 15. mai 1884 hånd om Finnsnesodden for kr. 5.000. Her bygde han opp en stor handelsbedrift som satte sitt

28 preg på stedet. I tilleg til krambuvirksomhet og skipsekspedisjon, deltok Mikal ivrig i kommunalpolitikken, og var medlem av herredsstyret og formannskapet, ligningsnemn- da, fattigstyret og skolestyret. Han satt som ordfører i Lenvik fra 1893 til 1901. Han tilhørte venstres mest radikale fløy, og hadde harde politiske oppgjør med sine motstandere. Som eldre ble han mer konservativ. Han døde i Drøbak 15. april 1922. Ingeborg Bertea Handsdatter var født den 13. januar 1853 som datter av Hans Hendrik Winter Jakobsen og Siri Anna Pedersdatter boende i Sør- straumen. Hun ble konfimert 2. august 1868 og fikk skussmålet «God Kundskab, meget god Flid og Opførsel.» I Sørreisa ble hun kjent med «handelsbetjent» Mikal, og fikk med han en rekke barn, den første i 1879. På Finnsnes var hun kjent som et varmt og godt menneske som viste hjelpsom- het til de som trengte ei utstrakt hånd. Hun døde i 1933.

Folk og fe på Bjorelvnes.

Vi ser en del folk samlet på eiendommen «Marstrand» Augdahl, f. 1897, mannen til høyre på bildet er vi 39/7 på Bjorelvnes. Bua i midten av bildet ble brukt som usikker hvem er, men det er trolig Ole Egil Augdahl, f. salgsbu av Hilmar Augdal. Det ble også solgt brus, 1895. Bergitte var gift med Martinus Olsen Augdahl, f. gotterier m.m i kirkehelgene. I bakgrunn ser vi Lenvik 1844, som kom fra Åsen i Trøndelag. De bosatte seg på kirke. Videre ser vi fra venstre: Bergitte Lucie Hansdat- gården «Marstrand». Hilmar og Ole Egil var sønner av ter, f. 1854 i Sandvika. Alvilde Albertsen, f. 1899, Hilmar Bergitte og Martinus Augdahl.

Kirkehelg på Bjorelvnes, ca. 1900.

Det var vanlig at folk fra et vidt område samlet seg til aldeles betryggende for forældre, at sende sine børn kirkehelg på Bjorelvnes i forbindelse med konfirma- did til komfirmationsforbedelse, saalænge forholdene sjonen. De kom i flokkevis til Bjorelvnes med båter, er slig som de nu er. Værst var det vel nu under sidste som regel på fredag, for å være med på feiringa. De komfirmationshelg. Nok er det, det maa et kraftlig som ikke hadde køyeplass ombord, eller hadde skaffet politopsyn til. Glædeligt er det at erfare, at ungdomsla- seg privat overnatting, ble som regel å overnatte i get «Klippen», Bjorelvnes har tat denne sag op til medbrakt telt på det kjente stedet «Geitryggen». Her behandling. Det viser, at det er et lag, der er sig sine gikk det for seg, ikke alltid like stillferdig, til den lyse maal og opgaver bevist, og at der inden dette lag findes morgen. ungdom, gutter og jenter, som der er god to og framtid- Om det utesvevende natteliv på kirkestedet, står det i saand i. Men det er en sag, som ogsaa de andre ung- Senjens Blad av 26. oktober 1907, bl.a.: «Det vild- domslag i sognet maa tage op til drøftelse, snarest, og mandsliv med drik og spetakkel som hersker paa kirke- det maa være alle ældres pligt at hjelpe til, saa man kan stedet, maa der snart sættes en stopper for, om ikke faa forbedret disse forholde under de større kirkehel- ungdommen og børn, der samles derved slige leilighe- ger paa Bjorelvnes.» heder, skal blive helt demoraliseret. Ikke kan det være

Dåpsdag på gården «Lieng» i Trollvik år 1905.

At «sorgen og gleden vandrer tilhope», demonstrerer Anne Erikka f. 1893. De to unge jentene ved flaggstang- disse to fotografier til fulle. Det første er tatt en vakker foten er også døtre på gården, nemlig Ovedie f. 1891 sommerdag i 1905 hjemme hos Leonhard og Pauline og Malfryd f. 1889. Men menneskets skjebne er lune- Jakobsen i Trollvika. Det er glede over at lillegutten full. Det lille Harald ikke kan øyne, er at han tolv år etter Harald er innskrevet i de døptes manntall. På bildet denne hendinga skal bli morløs. Da skal et rødt barne- befinner han seg på moras arm, og stirrer tillitsfull ut kinn igjen fuktes av salte vanndråper, og kanskje i mot verden. På trappa står fra venstre Leonhard og øyeblikket ikke riktig forstå hvilke savn og lengsler Paulines sønner Oskar f. 1897 og Jakob f. 1895. Deretter denne hendinga skal forårsake. Bare spørsmålene om Leonhard Jakobsen f. 1862, og døtrene Line f. 1900 og hvorfor det måtte skje med han blir hengende i lufta.

En sorgens dag på samme gård i 1917.

«Å tenk når en gang samles skal/de frelstes menighet/av heten foran hjemmet er følgende identifisert: fra alle folkeslekters tall/i himmelens herlighet.» høyre Huitfeld Jespersen, Svend Jakobsen, Ole Jere- mias Jørgensen, Johan Jespersen, Oskar Jakobsen, Disse strofene fra Wexels' salme har fulgt mange døde Leonhard Jakobsen og foran han, tolvårige Harald lenvikværihger til det siste hvilested. Kanskje ble den Jakobsen, Jakob Jakobsen, Malfryd Jakobsen, f. Leon- også sunget med andakt og bevrende stemme i begrav- harddtr. Lena Jakobsen, Hildur Jakobsen og Johanne elsen til Pauline Jakobsen, født Martinsdatter i 1865. Pedersen Heggelund. Videre Lovise Jakobsen, Marie Hun ble gift med Leonhard Jakobsen fra Trollvik f. 1862, Jakobsen, Lorentine Jørgensen, f. Jakobsen, Andre og følgende barn er nevnt i 1900-tellinga: Johan f. 1887 Olsen, Kristine Pedersen, Jenny Jespersen, f. Jørgen- Malfryd f. 1889, Ovedie f. 1891, Anne f. 1893, Jakob f. sen, Magna Jespersen og Martha Pedersen. 1895 og Leonharda f. 1899. Av de som deltok i høytidlig

På bildet ser vi Reidar Lund, f. 1887. Han var sønn av handelsmann Adolf Lund f. 1848 i Nordreisa, og hustru Hanna Bolette Borchgrewink f. 1858 i Alta. Reidar var utdannet fotograf i Trond- heim, og startet med fotografering på Finnsnes i 1910. Således heter det i Senjens Blad 28. mai 1910: «Fotograf Lund fra Havn i Senja åpner sin fotoforret- ning i Finnsnes.» Hans bestefar på morsida var direktør på Senjens Nikkel- verk i Hamn. I tillegg til sitt atelier på Finnsnes, hadde han også et på Bjorelvnes som spesielt ble mye brukt under konfirmasjonshelger. Tusenvis av fotografier av folk og situasjoner i Lenvik har Lund festet til film. Dessverre har det meste av negativsamlinga som var i hans eie blitt ødelagt. Reidar døde etter ei trafikkulykke den 31. mars i 1960.

Kjent fotograf fra Finnsnes, ca. 1910.

Hans Hall var født i Porsg- runn den 30. januar 1808. Han var sønn av seilskute- skipper Anders Hall og Mayensine Sophie, født Berntsen. Den 10. september 1837, ble han utnevnt til sogneprest i Lenvik. Han giftet seg den 18. mai 1838 med Pauline Holmboe. Den 22. mai, fire dager senere, flyttet de til prestegården i Lenvika. I de åtte årene de bodde i Lenvika, fikk de fire barn. Det var: Johan Konrad f. 19. september 1839, Anton Christian f. 10 august 1841, Sophie Bergitte Andrea f. 18. juli 1843 og Jens Holmboe f. 25. mai 1845. Jens Holmboe døde to og en halv måned etter at han var født. Hall skriver da i kallsboka følgende ord: «Herren giver, Herren tager, velsigned være Herrens Navn til evig tid!» Gravstøtta over den lille gutten står fortsatt på den gamle kirkegården i Lenvika. Den er i dag den eneste synlige levning på stedet etter kirka og kirkegården i Lenvika. Du kan se den like ved gjerdet på eiendommen til Sigfrida Pedersen i Lenvika.

Hans Hall var prest i Lenvik da Formannskapslovene av 14. januar 1837 ble sanksjo- nert. Han ble på formann- skapsmøte 10. juli 1838 valgt til den første ordfører i Lenvik.

Den 16. juli 1847 flyttet sogneprest Hans Hall med sin familie til et nytt sogne- Hans Hall, sogneprest i Lenvik, 1838-1847. kall.

Konfirmanter ved Lenvik prestegård 1905.

Den 18. juni 1905 var det konfirmasjon i Lenvik kirke på Tora Thomassen, Hansine Hansen, Emma Berntsen, Bjorelvnes. Her er en del av konfirmantene samlet ved Oline Pettersen, Jenny Jakobsen, Ovedie Jakobsen, prestegården og blir foreviget sammen med prost Abra- Hanna Simonsen, Lovise Anthonsen, Amalie Stefanus- ham Larsen og klokker Hans Hemmingsen Irgens. Kir- sen, Jendine Olufsen, Sigvarda Berntsen, Erikka Hend- keboka fører opp femtifire konfirmanter denne dag, riksen, Helga Hansen, Ingberta Paulsen, Elida Johan- men av en eller annen grunn er bare førti av disse med sen, Kristianna Kristiansen, Jetta Bårdsen, Oline Han- på bildet. Konfirmantene var: Bergliot Killie, Konstanse sen, Inger Olsen, Bernharda Nilsen, Diharda Didrik- Olsen, Emma Nilsen, Dorthea Eidissen, Teodora Jør- sen, Petrine Larsen, Emma Hansen, Erikka Johansen, gensen, Alida Stefanussen, Amanda Nilsen, Bergitte Kristianna Pedersen, Jensine Andreassen, Oline Lar- Hansen, Alida Larsen, Anna Pedersen, Kathrine Daniel- sen, Hilda Pedersen, Manda Oliva Evensen, Ragna Paul- sen, Oline Albertsen, Ane Johansen, Olive Pedersen, sen, Terminda Pedersen, Anna Johansen, Ingbertine Gjertrud Kristoffersen, Sigrid Olsen, Hanna Jakobsen, Larsen og Jensine Hansen. Jenny Martinsen, Olivia Jakobsen, Gjertrud Jørgensen,

Konfirmanter ved Lenvik kirke i 1939.

Den 2. juli 1939 var det konfirmasjon i Lenvik kirke på Eriksen, Reidun Rokstad, Lissy Olsen, Aslaug Andrea- Bjorelvnes. Her ser vi konfirmantene oppstilt på kirke- sen, Erun Mørkve, Albertine Olufsen, Haldis Hansen, trappa for fotografering. Fotograf var H. Andersen, Janny Jensen, Elise Sørensen, Sird Sivertsen, Marie Tromsø. Som vi ser av bildet er det bare jenter. I Hansen, Agda Møller, Herrid Kristiansen, Olga Han- kirkeboka er det ført opp femtisju konfirmanter denne sen, Åsta Kvernå, Ragnhild Mikalsen, Hildur Hansen, dag, men på bildet er det bare femtito. Konfirman- Emma Lorentsen, Oddrund Olsen, Margit Jakobsen, tene var: Ågot Augdal, Judit Iversen, Petra Bottolfsen, Gunvor Jakobsen, Helga Antonsen, Johanna Pedersen, Petra Berntsen, Mildrid Hansen, Edna Lindgård, Lisken Berny Jakobsen, Hulda Johanna Hansen, Lovise Møller, Strand, Gunnvor Eriksen, Aud Eriksen, Kjeldrid Eriksen, Hulda Kristine Hansen, Judit Larsen, Regine Sørensen, Irene Halvorsen, Janny Paulsen, Asdis Jespersen, Helga Hansine Johansen, Edel Iversen, Torlaug Jensen, Mar- Jensen, Tina Ludviksen, Martha Jensen, Astri Bendik- got Matisen, Edit Stefanusen, Ella Rikardsen, Signy sen, Oddbjørn Godtlibsen, Marie Simonsen, Signora Edvartsen, Oddrund Pedersen og Inga Klausen.

Disse tre jentene er søstre, og bildet et tatt i forbindelse med konfirmasjon av jenta i midten, Hilda født 1892. Til venstre ser vi Hansine, f. 1895 og til høyre ser vi Ida, f. 1897. Disse tre er døtrene til fisker og gårdbruger Mathias Olsen f. 1858 og hustru Hanna Hansen, f. 1865. De bodde på gården «Myrset» 76/16 Skognes i Lenvik.

Søsken fra Skognes 1907.

Bildet viser fra venstre: Johan Bernhard Lindgård f. 1897, sønn av Konstanse f. 1879 og Hagrup Lindgård f. 1872. De bodde på Bundjord 41/4, men flyttet senere til Bukkskinn. I midten: Einar Killie f. 1896, sønn av Inga f. 1866 og Paul Killie f. 1841. De bodde på gården Sletnes, 37/1 i Lenvik. Til høyre Daniel Olmar Martinsen f. 1898, sønn av Olianna f. 1870 og Laurits Martinsen f. 1873. De bodde på Bjorelvnes 38/9, men flyttet senere til Bukkskinn.

Tre unge menn hos fotografen ca. 1915

Ole Bertin Hanssen som her sitter i godstolen, var sønn av Hans Erik Kristiansen født 1814 og Signild K. Pedersdat- terf. 1819. I 1865 bodde familien i Russvåg. Hans Erik og Signild drev et forholdsvis stort gårdsbruk, med en besetning på to hester, ni kyr, tolv får, åtte geiter og ett svin. På bruket sådde de to tønner bygg og satte seks tønner potet. I 1875-tellinga er bruket overtatt av sønnen Peder Oluf, og foreldrene har kår av han. Ole Bertin ble gift med enka etter Sakarias Pedersen i Russevåg, Barbro Hansdatter f. 1838. Barbro hadde fire døtre fra sitt første ekteskap. Det var Hansine f. 1863, Petrine Andrea f.1865, Jakobia Oline f. 1869 og Emelie Kristianna f. 1872. Med Ole Bertin fikk hun i 1880 sønnen Sakarias. På bildet ser vi Ole Bertin f. 1848, hans søsterdatter Fina, og Sigvarda f. 23. april 1897 som datter av Emilie Kristianna.

Gamlefar i godstolen.

Bildet viser ekteparet Mathilde Evensen f. 1884 fra Grunnvåg og hennes mann Kildal Lorentsen f. 1886 fra Aglapsvik. På fanget til Mathilde sitter sønnen Robert f. 1917, og på fanget til Kildal sitter sønnen Meyer f. 1913. Familien var bosatt i Aglapsvik.

Fotoet viser fisker og gardbruker Daniel Heitmann Larsen, født 1879 i Gjøvika. Han var sønn av Magne Larsen, f. 1845 i Hammers prestegjeld og Else Emelie Danielsdatter f. 1856 i Laukvika som barn av handelsfullmektig Daniel Heit- mann Hansen og Alberthe Brox. Daniel ble gift med Elise Bendiksdatter, f. 1891 fra Tennskjær. Han ble over 93 år gammel.

Stilig kar med lua på plass.

Bildet viser Hans Konradsen født 1891. Hans eide båten «Glimt» som var av Skandfer- type med malmkjøl. Under et plutselig uvær på Kve- nangen 21. des. 1913, berget «Glimt» seg som ved et under mens kameratbåten «Moder» gikk ned med hele mannskapet. Det var fra Leiknes og Bunnjord. Det var et tungt budskap Hans Konradsen og mannskapet hans brakte sine sambyg- dinger den jula. Interessen for sjøen beholdt han hele livet. Så lenge helsa varte rodde han heimefiske på Gisundet. Hans bodde i Øvergården på Leiknes, og var sønn av Konrad Hansen f. 1855 og hustru Albertine Klausdatter f. 1862 fra Leiknes. Hans ble gift med Aminda Jakobsdatter f. 1895. Hun var datter av Jakob Benjamin Olsen f. 1854 og hustru Ane Kristoffersdatter f. 1853 fra Leiknes.

Aktiv fisker fra Leiknes ca. 1911.

Hvalfangst fra M/S «Norafjeld» av Trollvik 1933.

Trollvikværingan har alltid visst å holde seg frempå der ut, og han hadde bare nå å returnere til Tromsø. Der det var nødvendig med initiativ og nytenking. Slik også ble han kjent med en gammel ishavsskipper ved navn med William Klausen! M/S «Norafjeld» var bygd i 1905. Ingvald Svendsen. Han hadde drevet fangst på bottle- Oppdragsgiver var Albert Klausen fra Trollvika f. 1887. nose i Ishavet rundt århundreskiftet. Av han kjøpte Skuta var 44 fot lang, 15 fot bred og hadde en dybde på William en 2 tonns bottlenosekanon av munnladerty- 6 fot. Motoren var en 15 hk «Dan». I Vardø traff William pen, samt anna utstyr som ble brukt til hvalfangst. Klausen i 1932 en mann fra Vestlandet som hadde gjort Denne ble senere byttet ut med en bakladdet Kongs- forsøk med fangst på Vågehval. Den godeste William bergkanon. Da William rigget til skuta med alt sitt reiste derfor til Kristiansund for å se på hvordan slik «krigsutstyr», torde han ikke si til noen hva dette skulle fangst ble drevet. Men da han kom dit hadde skuta gått brukes til i frykt for å bli latterliggjort. På denne tida var

Trollvik ei sildebygd, og det skulle en ungdoms mot til å tenke og handle anneledes enn majoriteten gjorde. Dess- uten mente man at det var hvalen som sørget for at silda kom inn under kysten. Ble den borte ville også silda og velstanden forsvinne. Men synet endret seg, og snart var det tolv båter som drev hvalfangst. Hadde Trollvik tidligere vært ei bygd som levde i angen av stekesild, ble det nå ei «hvalbiffbygd.»

Ved kanonen ser vi den krigerske William, og på god avstand fra han Theodor Paulsen, Jakob Kjær og Oscar Clausen fra Trollvik.

William Klausen

T 38 LK M/S «Fanny» av Bukkskinn.

Båten ble bygd i Salten i 1915. Den var 48 fot lang, og innsatt en 40 hk «Union». I 1945 gikk «Fanny» på ei hadde som motor en 26 hk «Hein». Eier var Jakob drivende mine like øst for Vardø og forliste. Det var Schanke fra Bukkskinn og Paul Killie fra Slettnes. I seks mann om bord, og kun en berget livet ved å klamre 1929/30 ble båten solgt til Harland Hanssen, Årnes, og seg fast til noen vrakrester. Båten som kom til og berget senere til Simon Henriksen og Eliot Hanssen, Langsund mannen, var M/K «Bølgen» med skipper Sebelon Karl- i Karlsøy. Da den ble solgt fra Årnes, hadde den fått sen, Stønnesbotn.

Doryfiske på Lofoten ca. 1930.

I de tider bruktes doryer under fiske i Lofoten. Hvert moderfartøyet, M/K «Anny» T 2 LK, eid av Hans Kristoff- fartøy kunne ha tre og fire doryer med. Som regel ble ersen, f. 1878 fra Hannes. Han var far til Kristoffer. det plasert to mann i hver dory. Her er det linefiske som Karies var sønn av Jakob Pettersen, f. 1873 og Haga pågår, og som vi ser av bildet er det en del tomme Augusta f. Bottolfsen i 1875 fra Bukkskinn. Kristoffer linstamper plassert bak i doryen, så lina er sikkert satt. Kristofferesen overtok M/K «Anny» etter sin far og drev De to i båten er fra venstre: Kristoffer Kristoffersen født den i mange år. 1911, og Karies Pettersen f. 1905. I bakgrunn ser vi

Fiskefartøy fra Grasmyr.

M/S «Lina» var bygd av gran i Rana året 1905. Byggherre med våking og slit på en farefull arbeidsplass sto som var Simon Markussen født 1876 på gården «Sverige» regel i et grelt misforhold med den økonomiske gevinst ved Grasmyr. «Lina» var 43 fot lang, største bredde var de fikk av sitt arbeid. Men på tross av dette evige 15 fot og den hadde en 12 hk «Alpha». Den var utstyrt paradoks, reiste de på lofot- og finnmarksfiske år etter med tre doryer og ble brukt til kyst- og sildefiske. På år til kroppen gjennom verk i armer og bein gav beskjed bildet ser vi mannskapet i arbeid på dekk, like etter om at nå var den utslitt. De havets adelsmenn vi møter at de er kommet inn fra fiskefeltet. Linebruket står i på dette bildet, er fra venstre Enok Hansen, Grasmyr, stamper framme i baugen, og det myldrer av folk og f. 1867, L. Andreassen, Laukhella, «Boiga» Peder Gun- utstyr i den lille skøyta. Det ser ut som om havet villig dersen, Verselvlia, f. 1892, Ole Gundersen, Kvanlia, f. har gitt fra seg av sine ressurser denne natta. Men selv 1887, Bernt Berntsen, Henrik Olsen, Grasmyr, f. 1890 om fisket var godt, ble det som regel lite igjen av og Karl Olsen, Grasmyr, f. 1883. Mannen som sitter på penger til de som brukte av sine ressurser for å hente rekka er ukjent. opp rikdommen. Fiskernes innsats døgn etter døgn

Kjent fiskefartøy fra Lenvik, M/K «Nelly».

M/K «Nelly» av Lenvik var bygd i Salten i 1917. Den var 1917, og ble over tid kjent som en dyktig og uredd 51 fot lang, 16 fot bred og hadde en 32 hk «Bolinder», skipper som visste å ta til seg av havets ressurser. Eier var Søren Fredriksen f. 1868 i Gjøvika. 30.000 kroner Fotografiet av M/K «Nelly» er tatt på hamna i Kjøllefjord måtte han betale for skuta. Søren flyttet til Bukkskinn i en søndag under vårfisket i Finnmark året 1932.

Toften i Øyfjorden.

På sørsida av Øyfjorden var det bosetting på gårdene hushold nevnes Alida Antonsen, datter til Henriette. 2. Breivik, Øyfjordvær, Toften og Øyfjordbotn, senere Hans og Olga Hansen med en udøpt sønn f. 16.09.1900, kalt Fjordgård. Toften og Øyfjordvær var matrikulert og en losjerende ved navn Ingvart Bertheussen. 3. under gårdsnavnet Øyfjord. Matrikkelnumrene skiftet Martin Johnsen og Lorense Hansdatter med sønnen over tid fra nr. 9, til 168, 45 og 114. Ved folketellinga år Ole f. 1886. De har en tjenestepike, Severine Skyberg. 1900 bodde tre familier på Toften: 1. Ekteparet Hans I samme hus bor en annen familie, Kristoffer og Neko- Nilsen og Elise Johansen med barna Henriette f. 1869, lina Martinsen med en datter, Lovise f. 31.07. 1899. Karl f. 1883, Hilberg f. 1886 og Teodor f. 1888. I samme

Støanlegg i Øyfjordvær 1897. Se bind I, side 12.

Lars Berg sier i visa si «Der ligg ei stø»: jernstenger. Til støa hørte også et stort gangspill som «Der ligg ei stø, som du skulle kjenne, med høge var plassert midt mellom vorrene på land. Ved hjelp av vorrar, som far din la. Hald leia rett, og ha støa rein du, dette kunne en dra båtene opp. på den miderste vorren var orda far din sa ofte sa.» I de gamle middelaldervær ser vi ei kai bygd på fem meter høge stolper med vinna på yttersida av Senja, finnes det ennå en rekke ytterst ute på enden. Før vinna ble bygd, var det gjerne støanlegg som vitner om stort samkvem mellom men- en avsats, kalt slesk, midt oppe på kaistolpene. Fra nesket og havet gjennom århundreder. Her ligger de båtene ble fisken kastet opp på vorren, derfra til som monumenter over ei tid som varte fram til seilet slesken før den til slutt havnet på kaia. Med vinna og arene ble avløst av motoren. Mens Keops lot bygge gikk det raskere å få det en skulle ha løftet opp. pyramider, bygde fiskerne et årtusen senere sine støan- Vinna ble i sin tur avløst av heisekranen med svei- legg. Støa skulle holdes rein og farbar, og stakkars den vespill hvor en eller to mann sto og veivde. Over gluntonge som gjorde hærverk på støa med steinkas- tannhjulet løp låseknasten, og hver gang den pas- ting og tilroting! Det store anlegget som vi her ser, er serte ei tann i hjulet gav den fra seg sin karakteris- det Staten Havnevesen som har bygd. De begynte sitt tiske klikkelyd. Fiskehjellen måtte bygges slik at arbeid med Øyfjordvær og Toften støanlegg i 1890. I -92 fisken fikk god lufting fra undersida, ellers var det sto det ferdig, og hadde da kostet 139.338 kroner. I lett for makkeflua å legge egg i den. De ble følgelig årene etter ble anlegget forbedret. Vorrene er murt plassert sa langt ned i flomålet som råd var. opp av hogde steinblokker og boltet sammen med

Hekkingen i Elberg Kristian Hansens tid, foto fra 1923.

Hekkingen lå godt til for utror. Herfra rodde fiskerne mengder. Disse ressursene gav grunnlag for liv og røre sitt høst og vinterfiske, og lå med seinotbruk om som- i Hekkingen som fra gammelt av ble liggested for rene. De dro da ut til fiskeplassene. En av dem var Trondheimsborgere. Her ble det i 1798 gitt gjestegiver- Skallen. Her var meda «Kvitholmen i Spanholmlia og bevilgning med rett til utskjenking av brennevin til Svartskjærvarden i Langholmen». Der stødde seien Gabriel Zakariassen fra Bondjord. Når det var «makke- opp, og søkkenota kunne settes. Alternativt kunne de tid», kom pomorskutene og byttet til seg tørket sei legge seg med linebruk på Hornan. Der var meda mot mel, gryn eller penger. Da var det liv og røre i «Hekkingvarden i Vestre Plogaksla og Kvitholmen i Hekkingen, og hus og gammer fyltes med fiskere. Røgnesholla.» Det var imidlertid seifisket som holdt Dette er nå historie, og i dag brukes Hekkingen som stedet oppe som rorvær. Seien kom i tette stimer opp sommersted. under land, og kunne bli tatt med søkkenot i store

Hekkingen fyr 1923.

I 1853 ble det oppført innseilingsfyr på Hekkingen. et karstykke. Om den første fyrvokter, Bernt Olsen, Lysvidden var 12 kvartmil, og lykta var 20,5 m over fortelles det at han omkom den 11. mars 1871 i bråttene havet. I 1901 ble fyret ombygd til større lysstyrke og er under fyret på hjemtur fra Laukvika. Båten kantret og siden forsterket og modernisert. Fyret ligger på 69 Bernt klamret seg fortvilt til en stor stein og holdt seg grader 36 min. 5 sek. nordlig bredde, og 17 grader 50 fast. Men dragsuget av neste brått rev han med seg ut min. 25 sek. østlig lengde. Det kunne være ei stri tørn i det opprørte havet, og der fant han sin skjebne bese- å arbeide som fyrvokter på Hekkingen. I den første tida glet. Alt dette skjedde mens hans datter Karen sto og foregikk post- og proviantføringa til fyret fra Gibostad så på, helt uten mulighet til å hjelpe. med ro- og seilbåt. Landinga med båt i fyrkjeila var ofte

Sprek 90 åring fra Giska.

Her er en sprek vedsager fra Giska som på tross av sine Malangsgapet, men oppgav dette yrke, og flyttet inn til nitti år, ennå hadde krefter til å dra saga gjennom Giska mellom 1865 og -75. Her hadde han i 1875 en hest, bjørkestrangene. Ole E. Jakobsen er navnet, og han var fem kyr, 24 sauer, åtte geiter, to griser og sådde to født den 27. april 1847 av foreldre Jakob Friis Johnsen tønner potet. Ole flyttet med inn til Giska, og i 1874 og Hanna Andreas Eliseusdatter. Jakob var døpt den 9. giftet han seg med Hanna Marie Larsdatter fra Edøy. I august 1808, og var sønn av John Friis fra Skarsvåg og 1875-tellinga finner vi Ole som inderst og fisker blant Siri Ingebrigtsdatter fra Grasmyr. Hanna Andrea var fire andre familier på gården. Samme året hadde de fått datter av Eliseus Sørensen fra Berg prestegjeld. Jakob en sønn og døpte han Edvin Helmer. Ole hadde da Friis døde samme år som Ole Edvard ble født, og Hanna skaffet seg en liten buskap på tre kyr, tolv sauer, seks ble gift med Johan Peder Johansen fra Baltestad. Om geiter og ett svin. I 1900-tellinga er det ført opp føl- Ole heter det i kirkeboka under rubrikken Confirme- gende barn av Ole og Hanna: Julius f. 1882, Laurits f. rede 2. august 1863: «Temmelig god Kundskab, ditto 1885, Anna f. 1888, Olga f. 1890, Sigvard f. 1893 og Eivind forhold.» I 1865 finner vi Ole oppført som tjernestekar f. 1895. Ole døde i 1937, samme år som bildet ble tatt. hos Lars Mathiassen på Hekkingen. Lars var los ute i

Her ser vi lille Liv Aaker som hjelper til med klesvasken en varm sommerdag i midten av 1920-årene. Dagen er god med ange av såpe og hvite klede, grønt gras, ballblom og engsoleie som stiger til værs og møter fuglekvitret fra et titalls spede struper. Liv var født 18. juni 1921 som datter av Hans Aaker f. 1885 og Ingeborg Tangen f. 1888. Hun ble i 1947 gift med Hans Kristian Finstad, og bor når dette skrives i Sandvika ved Oslo.

Lita vaskekone fra Botnhamn.

Samer ved Bukkskinnsholmen, ca. 1918.

Her ser det ut som om svensksamene har gjort seg klar Svensk erholde ärsatning for 4 lispund torra gråsidor med de reinene som skal ligge fremst i hjorden under som Svensk under det han ført Hvits valjd från Norige oversvømminga av Gisundet. Her får de smake på sjø- ladit forkomma.» Gjennom denne sak får vi vite at vann og så smått venne seg til det våte element. At samene brakte med seg hjem til Sverige, tørket fisk fra samene selv var temmelig familiær med sjøen, fram- Norge. Denne fisken kunne de ha kjøpt eller byttet til kommer bl.a. i en sak reist for tinget i Jukkasjärvi i 1790, seg fra nordmenn, men det er av flere grunner rimelig hvor det bl.a. annet heter: «Lappen Anders Pehrsson å anta at det var Anders selv som hadde ligget i Gisundet Hvit påstod efter stemning at af lappen Pehr Jakobsen og fisket sei mens reinen beitet på de grønne enge.

To stammers møte på Bjorelvnes ca. 1918.

Samkvemmet mellom reindriftssamen og nordmen- her har møtt folk fra Bjorelvnes. De har gjort et stopp nene bar i seg mulighet til nærhet mellom et kystfolk på veien mot 24. reinbeitedistrikt på Senja. De hadde og folk fra viddene. Slik møttes kulturer, og impulser henholdsvis 100 og 90 rein som skulle føres til sommer- overførtes og gav grunnlag for positive kulturelle end- beite. Nordmennene er foran fra venstre: ukjent, Art- ringer. Etter opplysninger fra Sevesta Anthonsen, Bjo- hur Hendriksen f. 1895, Ruffinus Hendriksen f. 1899 og relvnes, f. 1897, er det trolig lainovuomasamene Gut- bak Sigrun Berntsen f. Paulsen i 1897. torm Guttormsen Omma og Knut Persson Nutti som

Knut Gundersen som her stirrer åpent ut i verden, var født den 18. mai i 1856 av foreldre Gunnar Gundersen f. 13.10. 1827 og Elen Peders- datter f. 20.4. 1829.

Elen Pedersdatter hadde trått sine barnesko i Målselv der hennes bestefar Anders Nilsen Walkiepää som etter nomadiser- ende tilværelse mellom Saari- vuoma i Torne lappmark og Lenvik, hadde slått seg ned ca. år 1810. Knut var runnet av samme etniske rot. I 1799 hadde hans oldefar brutt opp fra Saari- vuoma, og slått seg ned i Skøelvdalen. Da han døde i 1809, flyttes hans kone Gunnilla og barna til Grasmyr- skogen. Familiebåndene mellom svensksamene i Lenvik og de samiske nybyggerne i Målselv var sterke. Dessuten gikk vandringsruta gjennom Målselv ned til Lenvik, tett inn til nybyggerne. Den godeste Gunnar Gundersen la derfor turen til dette området da han kom i gifteferdig alder. Der møtte han Elen, og ba så pent faren Lars Andersen Walkiepää om hennes hånd. Som gutten i eventyret fikk

Ekteparet Knut Gundersen og Berit Nicoline Larsdatter.

58 han bade den og det halve kongeriket. Derfra bar det hjem til Kvannåsen, og der fikk han med henne hele elleve barn, hvorav åtte vokste opp. Vår Knut var nummer tre i rekka, og ble konfirmert 13. oktober 1872. Om hans boklige innsats og flid, skriver presten: «Kristendomskundskab næsten meget godt, flid og forhold meget godt.» Men den gode Knut hadde vel mer enn bokkunnskapen å ta hånd om. Faren hadde i 1875 en hest, en okse, seks kyr, to kalver, tretten får og seksti rein. I tillegg sådde de ei tønne bygg, satte seks tønner potet. Men det blei tid til å se seg etter ei kone, og den han la sin elsk på var sin slektning Berit Nicoline. Hun var født den 19. april 1849 av foreldre Lars Thomassen og Karen Gunnersdatter i Grønlia.

Knut og Berit slo seg ned på Tverrhaugen, og fikk barna Kristine i 1887, Hanna i 1891 og Elise i 1893. Knut drev som skreppehandler ved siden av sitt jordbruk, og var godt kjent med folk rundt på bygdene i Lenvik.

Ole Johan Olsen, f. 1838, var sønn av Ole Larsson Gunnar, født i Saarivuoma år 1794 og Inger Larsdatter f. 1795 i Sverige. Ole Larsen Gunnar kom som femåring til Skøelvdalen etter at familien i 1799 hadde tatt utflytting til Norge. Etter at hans far, Lars Larsen Gunnar døde i 1809, flyttet hans mor Gunnhild til et område i kildene kalt Grasmyrvannet. Her ser det ut som om Gunnhilds sønner Gunnar, Lars og Ole i 1813 har fått rydningsseddel på Tømmerelvbakken. I 1838 er gården delt i to bruk hvor av Ole sitter som oppsitter på 134/164b. I 1862 overdrar Ole Larsen og Inger Larsdatter bruket til sønnene Gunder Peder, Lars Andreas og Ole Johan Olsen. Ole Johan ble i 1865 gift med Karen Anders- datter f. 1844 fra Grønlia. De hadde sju barn sammen, mens Ole Johan fikk et barn til med Berit Susanna Andersdatter, Karens søster.

Ole Johan Olsen fra Tømmerelvbakken, 1914.

Gunnhild var født 1882, datter av Ole Johan Olsen Gunnar fra Tømmerelvbak- ken og hustru Karen Andersdatter Gunnar fra Grønlia. Hun var på begge sider runnet fra svenske samer som bosatte seg i Lenvik. Her har hun tatt på seg sine beste klær som i utforming og besetning viser trekk fra samisk drakttradi- sjon. Fotografen, Ole Solberg, var antropolog og interessert i å finne ut om Gunnhild og andre hadde spesielle antropo- logiske særtrekk. Om det var tilfelle, har de falt heldig ut for Gunnhild.

Gunnhild på Tømmerelvbakken, 1914.

Petroline Olsen fra Elvebak- ken, født i 1901, var datter av Ole Enok Olsen f. 1856 og Erika Olsdatter f. 1863. Ole Enok var på farsida fjerde ledd etter Lars Larsen Gunnar, og på morsida fjerde ledd etter Lars Andersen Matti, begge fra Saarivuoma i Sverige.

Petrolina var tretten år da bildet ble tatt. Hun ble gift med Ole Larsen fra Tverrås, og levde der fram til 1977.

Tenåring fra Elvebakken i 1914.

Inger (Inga) Kristine Olsdatter fra Vasshaugen, var født den 22. august 1890 av foreldre Ole Nilsen og hustru Karen Bergitte Pedersdatter. Ole var født i Sverige i 1853, og var sønn av Nils Olsson. Han ble gift med Karen, datter av Peder Aanesen, Vasshaugen, nyttårs- aften 1882.

Inger ble i sin tur gift med Gerhard Gundersen f. 1891 på Langhaugen. De flyttet til Vasshauglia og ble boende på gården «Myrheim». Her overtok de et gammelt hus etter Ingers bror, Peder. I gamle papirer etter Inger og Gerhard fant vi i 1985 bl.a. en rekke formularer brukt til å lese opp ved sykdom på mennesker og dyr. Vi gjengir her ett av disse formularene: - Busot- Kjære Jesus gjør disse/kreaturer god for busot/for vasot/for bugfald for benfald/for tørke sot/for tyve haand/ for avindsjukhed/for fanens gloa, og for/aldt slags fald, som svæver/imellem himlen og jord/hjælp Jesus Marija søn.

Inger fra Vasshaugen, 1914.

regnskap heter det at det har vært vanskelig å få innkrevd skatten på grunn av samenes fattigdom. De siste fire årene hadde samene mistet tre fjerdedeler av reinen p.g.a. «vargar, odjur och andra olyckor.» Iflg. prest Engel- mark i Jukkasjarvi hadde denne situasjonen medført at mer enn et førtitalls hushold med 226 personer siden 1793 flyttet fra forsamlinga og gitt seg på veg til norskekysten for å forsørge seg med fiskeri.

Slik var det også med Lars Anders Gunnars forfedre. På farsida var han etling av Lars Larsen Gunnar fra Saarivuoma som i 1799 tok utflytning fra Jukkasjarvi og slo seg ned i Skøelvdalen i Sørreisa, og på morsida etter Nils Rasmussen Sunna som bosatte seg i Grønlia.

Johan var født i 1853 av foreldre Anders Gunder- sen og Inger Nilsdatter, og ble den 12. oktober 1880 gift med Synnøve Bergitte Gunn- ersdatter f. 1858. Han var bror til Lars Andersen som vi ser på neste side.

Johan på Langhaugen.

Fra midten av 1700-tallet inn-traff mycket.» Fram mot 1766 det en rekke vanskelige år for synker antall skattebetalere i reindriftsnæringa i Torne lapp- Jukkasjarvi fra tohundreog- mark. Årsaken til denne krise er førti i 1740 til sekstito i år kompleks, men det kildene nevner 1766. Etter 1777 stiger sykdom på reinen, rovdyrangrep skattebetalerens antall fram og umulige beiteforhold p.g.a. til 1795 var det samlede isdannelse, såkalt flen. I ei folke- skattebeløp 69 daler 28 telling fra Saarivuoma år 1779 skilling, mot det sedvanlige heter det i margen: «Kalvarna dö 80 daler 10 skilling. I en för det Renarne Miølkas för kommentar til dette års

gav opp sin nomadetilværel- se, og ble bofaste i Lenvik.

I 1818 fikk en Johan Larsen rydningsseddel på Langhau- gen. Plassen ble deretter i 1828 overdratt til stesønnen Sivert Nilsen, som i 1833 overdrog den til Anders Jørgensen. Gården ble i 1847 skjøtet over til Kristian Jakobsen som samme år solgte en halvdel til Peder Olsen Matti. I 1876 kjøpte Anders Gundersen Gunnar, Lars Andersens far, bnr. 2 etter Kristian Jakobsens enke for 80 spesiedaler. Av den store søskenflokk, var det Lars, Johan, Peder og Anne som levde lengst. Lars og Johan ble boende på Langhaugen, mens Peder slo seg ned på Verselvmo i Kvanlibygda. Anne, gift Pedersen, bodde på gården Sandbakken ved Lars Larsaelva øverst i Grasmyrskogen. Senere flyttet hun til Skårasen. Om disse fire søsken fortelles det at de var pratsomme, humørfylte og omgjengelig.

Lars Andersen ble gift med Berith Pedersdatter fra Nymoen, og hadde barna Ingbertine født 1890, Anna f. 1892, Emma f. 1894, Angel f. 1897 og Amilie f. 1900. Om Lars og Berits barn kan kort fortelles at Ingbertine forulykket i 1909 ved kullseiling i Gisundet sammen med postbefordrer Hans Olsen fra Finnsnes. Angel reiste til Amerika ca. 1910, Frida ble gift med Andreas Olsen på Lars på Langhaugen i 1914. Seljemoen og Amalie levde ugift.

Lars Andersen Gunnar var Anders Gundersen på Lang- født den 24.04. 1851 av haugen. Inger var datter foreldre Anders Gundersen av Nils Rasmussen Sunna som og Inger Nilsdatter. Han var bodde i Grønlia. På begge sider nummer seks i en søsken- var Lars etterkommer av flokk på fjorten barn. Far til svenske reindriftssamer som Lars var bonde og reineieren på begynnelsen av 1800-tallet

Høyonna på Vasshaug ca. 1935.

For de som skulle skaffe seg et utkomme gjennom fikk kun komme fram på de områder som skjorta ikke jordsbruksaktivitet, var høyonna et viktig arbeid i årets dekte til. Ellers var han hvit på kroppen som nyfallen arbeidssyklus. Da skulle vinterforet sikres for små- og sne! I angen av nyslått høy under varme solstråler ble storfe. Etter at ljåen var heint, rivtinnene reparert og rygger slitt, ble samhold skapt og tilhørighet etablert. hesjene satt opp, var det bare å gå i gang. Høyonna var Mannfolkene slo graset i lange monotone bevegelser, et tungt arbeid som alle på gården måtte ta del i. Men og jentene kom etter og rakte det sammen og hesjet det var også et arbeid som bød på mange gode opple- det. Dukket det opp et musebol under ljåen, med røde velser. Kanskje spesielt for de som mindre var. Barna skrikende musunger, fikk barna noe å være nysgjerrige kunne gjerne kombinere arbeid og lek under onnear- på. Mange minner knytter seg til høyonna når den ble beidet. Låg slåtteplassen slik til, ble det gjerne anled- gjort på «gammelmåten». Dette fotografiet kaller fram ning til å bade. Noen flasker med blåbærsaft, bleng noen av dem. Fra venstre på langvogna sitter Malfrid eller annen drikke var tatt med i marka. Brødskiver med Yttervik, Olivia Andreasdatter Kiil, Margaret Yttervik smør og strøsukker gled glatt gjennom sultne munner og Agnete Larsen. Stående fra venstre Halfdan Yttervik, mens sukkeret knaset. Han bestefar gikk som sedvanlig Wilmar Olsen, Jentoft Olsen og en ukjent senjaværing. var, i sin ullundertrøye hele slåtta gjennom. Brunfargen

Slått av sennagras i Finnsnesvannet ca. 1929.

Sennagras ble særlig benyttet som tilleggsfor i dårlige og til bruk i kommager. På bilde ser vi Hans Waller år, når grasavlinga ble lita. Graset ble slått og fraktet Nilsen og hans bestemor Anna Waller i ferd med å rake med båt inn til land, hvor det ble hesjet på samme måte sennagras. I båten ser vi Gudrun Bjørkås og Hjalmar som vanlig gras. Slåtta kunne finne sted langt ut i Lund i en liten omfavnelse midt i arbeidstida. vannet. Enkelte brukte også sennagras til fyll i bolstrer

Høyonna på gården «Renland» ca. 1925

Gården «Renland» gnr. 105/8, var eid av Karl Eliassen og stilt seg opp på linje til ære for fotografen Ole Renland. hustru Hilda Olivia f. Aaker. Her har slåttefolket Fra venstre Kristianne, Torbjørg, Klara, Hilda, Ingulv, Karl, Torgeir og Elias Renland.

Den gamle klokkergården i Kårvika, ca 1925.

I 1858 bygde Lenvik kommune fastskole på Kårvikneset. gaarden Kaarvignes, hvilke eiedes av kirkesanger John- I skolehuset var et lite kammers og kjøkken til læreren. sen skulde sælges til Kommunen, var Maskineriet saa Det var trangt om plassen, og i 1860 ble det utgått et godt smurt, at der ble givet for dem den enorme Sum stykke jord til «Kirkesanger og Skoleholderbolig». På af 800 - otte hundrede Norske Speciedaler.» Fortsatt dette bygde kirkesanger og lærer Bendix Johnsen født eide kirkedepartementet jorda, og den fjerde februar 1827 i Kvæfjord, seg en våning med fjøs og stabbur. Her 1904 fikk Hilberg Amandus Lind Martinussen fra Foldvik drev kirkesanger, lærer, ordfører og bonde Bendix et i Gratangen skjøte på eiendommen for kr. 3.500. Her stort jordbruk. I 1865 hadde han en hest, fem kyr, atten ser vi en del av familien Martinussen samlet. Fra venstre får, ei geit og ett svin på gården, og sådde ei tønne Andreas Martinussen f. 1897, med lillejenta Margot på bygg og fem tønner potet. Samme år kjøpte kommu- fanget. Deretter Magna, kona til Hilberg, så Hilberg nen gården for 800 Spesiedaler. Presten i Lenvik, Schu- Amandus Lind f. 1882, Emmy Martinussen f. 1903, tjene- man, reagerte på dette og skrev i kallsboka: «derimod stejenta Borghild Vold f. Lorentsen og gamlemor selv, da under den samme Ordfører Husene paa Klokker- Jensine Hansen f. Andreasdatter i 1861.

Gårdbruker med hest fra «Kvernbergrabben».

Bent Matias Evensen var født den 4. juni 1859. Han var under Lindberget. Iflg. tellinga år 1900 hadde de da sønn av Even Evensen f. 1825 i Horgs sogn, Støren fem barn. Det var Emma Johanne f. 1890, Emil Andreas prestegjeld og Johanne Johansdatter f. 1834. De bodde f. 1891, Harald Johan f. 1896, Einar Kornelius og en i 1865 på gården Lindberget gnr. 8/1 i Lenvik, og hadde udøpt gutt f. 29. juli år 1900. et gårdsbruk med to hester, seks kyr, ti får og ei geit. De sådde dette året to tønner bygg og satte tre tønner Fotografiet av Bernt med sin kjære hest, er tatt under potet. Bent ble gift med Kristianna Kristiansdatter, f. siste krig i forbindelse med potetopptaking på gården 1865, og ble bosatt på Kværnbergrabben - et bruk Kvernbergrabben.

«Gamle Svarten/den beste venn i verden/.

Etter en lang dag på høymarka poserer Jens Albert Christiansdatter fra Skogen, f. 1843. I 1872 kjøpte de Pedersen, og hesten «Ragnhild» fra gården «Thune» på seg gård på Finnfjordeidet. Jens Albert ble i 1896 gift Finnfjordeidet for fotografen en sommerdag i 1925. I med Nille Jentofta Hansdatter f. 1873. De hadde ti barn bakgrunnen sees gammelfjøset på gården. Jens Albert i sitt ekteskap, tre jenter og sju gutter. Nille Jentofta var født 1. mars 1868, og var sønn av Peder Jørgensen døde i 1946, og Jens Albert i 1948. Breivig f. 1832 i Romsdal, og hustru Gjertrud Anna

Vi ser gårdbruker og fisker John Jørgensen Breivik f. 1839 og hans to døtre Johanna f. 1879 til venstre og Pauline f. 1886. John kom fra Romsdal. Han ble gift med Mætte Pedersdatter f. 1854. De bosatte seg på Finnfjor- deidet 23/3 i Lenvik. John døde i 1919.

Far og døtre ca. 1915-19.

Vi ser her ekteparet Hans Gerhard Johannessen og Oline Jonette Johnsdatter, begge født i 1854. Hans var sønn av Johannes Larsen, f. 1827 og Erikke Kristine Johannesdatter, f. 1821 fra Lindberget. Oline var datter av John Johan Johnsen, f. 1815 i Tranøy pgd. og Margrete Marie Martinesdatt- er, f. 1817 i Balsfjord pdg. I 1875 bodde de på Seljebak- ken. I år 1900 bodde Hans Gerhard og Oline på et bruk under gården Seljebakken gnr. 12/1. Hans er gårdbruker og fisker, og Oline har sitt kreaturstell og sin husgjer- ning som erverv. Følgende barn er nevnt i samme telling: Johanna f. 1885, Josefine f. 1887, Hansine f. 1890, Johannes f. 1892, Konstanse f. 1894 og Elise f. 1879.

Ektepar fra Seljebakken.

Unggutten med glimt i øyet og trolig godt drag på jentene, er Albert Olsen, Høglia, f. 1886. Foreldrene til Albert var Ole Homle Jørgensen, f. 1840 og Ingbert- ine Andreasdatter, f. 1846. Familien var bosatt på gården «Høglia», 54/4 på Senja.

Staslig kar hos fotografen.

Under buegangen ser vi her Hermann Kristiansen fra Kistelva. Han var f. 20. mars 1875 på Reinelv, og døde i 1952. Hermann var sønn av Kristian Hansen og hustru Marit fra Reinelv i Sørreisa. Han ble gift med Anna Øielsen, Fugeli i Målselv. Hun var datter av Øiel Olsen og hustru Kari. Denne familien kom fra Voss. Herman kom til Kistelv før 1910, hvor familien ennå bor.

Stram kar i fotoatelieet.

Vi ser Anna Pedersen fra Landøy, som her har tatt finstasen på og smilet frem i forbindelse med fotografering. Fotograf er Theodor Wenneberg, Tromsø.

Anna var født 19. mai 1899, og var ca. 19 år da bildet ble tatt. Hun var datter av Teodor Pedersen f.1851, Landøy og hustru Eva Pedersen f. i Sverige 1861.

Anna ble gift 16. desember 1924 med Karl Tingvoll f. 15. april 1897 i Malangen. De bosatte seg i Landøy, hvor de overtok og drev gården «Skreddarnes» 82/2 i Lenvik etter Annas foreldre. De hadde to barn i sitt ekteskap. Anna døde i 1980, mens hennes mann Karl fortsatt lever og bor på deres hjemplass hos sin datter Gerd Olsson i en alder av 90 år.

Ungdomsbilde fra ca 1918.

Bildet viser Oliva Johanne Jakobsdatter f. 1890. Hun var datter av Jakob Nilsen f. 1856 og hustru Sigrid Berntsdatter f. 1857. De bodde på Tenn- skjær. Olivia var konfirmert i Lenvik den 18. juli 1905. Hun ble senere gift med Olaf Bendiksen, Tennskjær og der bosette de seg. Olivia døde 11. desember 1937 bare 47 år gammel.

Ung dame fra Tennskjær.

Denne jenta som i hele sin holdning utstråler ro og verdighet, heter Øllegård Heggelund Sørensdatter.

Hun ble født 27. oktober 1870, og var datter av Søren Larsen, f. 1838 og Karen Ovedia Matiasdatter, f. 1841. De bodde på Grønnjord.

Øllegård ble gift med Rasmus Sørensen, se bd. I side 80. I 1900 bodde de på gården Konsen, men flyttet senere til Nermo.

Ungdomsbilde fra Grønnjord.

Bendiks var født på Gibostad 28. januar 1882, sønn av Bernt Kornelius Møller, f. 1855 fra Gibostad og Anne Erikke Amundsdatter, f. 1854 fra Sollidalen. Familien bodde først på Gibostad, men flyttet senere til Sollidalen hvor de bosatte seg.

I år 1915 ble Bendiks gift med Jakobine Johansdatter, f. 1895, datter av Johan Karl Hansen og Berte Ingebrikt- sen fra gården «Kistelva» 26/2 i Lenvik.

Bendiks og Jakobine flyttet til Kistelva i 1916, og der overtok de gården til Jakobines foreldre. De fikk seks barn i sitt ekteskap, to gutter og fire jenter. I tillegg til gårdsdrifta rodde Bendiks lofot- og finn- markfiske. Bendiks døde 10. februar 1965.

Ungdomsbilde av Bendiks Edvart Møller.

En dag i det Herrens år 1919 mente Amalie Pedersdatter og Konrad Jakobsen fra Leiknes at nå var det på tide å få fotografert smårollingene! Med hest og vogn, og noen kroner i vestlomma tok de avsted til Finnsnes. Der huserte nemlig fotograf Reidar Lund. Dette var ikke en daglig eller en månedlig foreteelse, så møte med det ukjente satte preg på fotoobjektet. Tørr i munnen og med et aldri så lite sug i magen, er de da endelig godt plassert i godstolen hos fotografen. Foran seg ser de en rar innretning på tre bein, og bakom det igjen med hodet under et svart klede, fotografen. Fra venstre ser vi Korn født 1. oktober 1917 og Elise f. 4. november 1914. Deres foreldre var Amalie f. Pedersdatter i 1875 og Konrad Jakobsen f. 1860 fra Leiknes. Bildet er tatt ca. 1919.

Barndomsbilde i fra Leiknes.

Fotografiet er fra ca. 1885. Det viser brødrene Hans Jentoft Jakobsen, født 1879 og Kristian Jakobsen, født 1881. De var sønner av Jacob Olsen, født 1854, og hustru Ane Kristoffersdatter, f. 1853 fra Leiknes.

Brødrene Jakobsen fra Leiknes.

Her ser vi barndomsbilde av Aksel Olsen, Tennskjær født 20. mai 1899. Aksel var sønn av landhandler Johan Olsen f. 1873 og hustru Oliva Bendiksdatter f. 1882.

Aksel begynte i ung alder som handelsmann sammen med sin far. I tillegg til landhandel hadde de post og skipsekspedisjon. Han viste stor interesse for sitt yrke som handelsmann, og i 1922 overtok han etter far sin og drev med dette til han døde i 1973.

Den tid var det ikke kai anlegg på Tennskjer, så en måtte ro ut med båt når lokalbåten skulle ekspederes. Inntekten av arbeidet med posten var lav i den første tida. Den kunne være 10% av frimerkesalget. Når dette ikke beløp seg til mer enn førti kroner i året, ble det relativt lite igjen for arbeidet.

Aksel ble gift med Olava født 5. mai 1903 fra Ursfjord gård, Sørfjord i Malangen. De fikk fire sønner i sitt ekteskap. Den levende Aksel finnes ikke lenger, men hans hustru Olava er ennå i dag i en alder av 84 år en sprudlene og livsfrisk dame.

Blivende handelsmann fra Tennskjer.

Tre søte småbarn med øyne blå. De tre er døtre og sønn av Jensine f. Pedersdatter i 1881, og Ottar Hansen f. 1890 fra Leiknes. Fra venstre: Milly Helene, Peder Georg og Airi Kristine. Bildet er tatt ca. 1920 av fotograf Reidar Lund, Finnsnes.

Søsken fra Leiknes.

Familiebilde fra 1903.

På bilde ser vi Karl Bottolfsen med fem av sin døtre fra 1849. De kjøpte eiendommen «Utsikten» 39/5 i Lenvik, andre ekteskap, en svigersønn og tre av hans mange og bosatte seg der. Karl Bottolfsen var gårdbruker og barnebarn. Karl var sønn av Ane Marie Martinusdatter fyrlampevokter. De fikk i alt fem jenter og fem gutter. født 1825, og Bottolf Arnesen f. 1811. De kom fra På bildet ser vi fra venstre deres eldste datter Haga Ringebu sogn og bosatte seg på Seljebakken. Karl ble Augusta f. 1875, med Hjalmar f. 1902 på fanget, Kristo- første gang gift med Johanne Marie Johnsdatter f. 1842, fine f. 1889, Jakob Pettersen f. 1873. Han var gift med død 23.05. 1873. De hadde sammen døtrene Hanna Haga Augusta. Videre Strømine f. 1881 med sine to Andrea f. 1867, Jørgine Marie f. 1869 og Anne Marie f. barn Sigfred f.1902 og Mary f. 1901, Karl Bottolfsen f. 3.07.1872. Karl flyttet til Slettnes og arbeidet som tjene- 1845, Konstanse f. 1887 og som den yngste i barneflok- stegutt hos Strømme Nilsen. Han ble gift på nytt den ken, Alida f. 1894. 21.11. 1874 med Lovise C. Ingebrigtsen fra Lebesby f.

Familiesamling på Leiknes ca. 1916.

Her er Amalie Kristine og Konrad Kristian Jakobsen Konrad Kristian Jakobsen f. 16.08. 1860. Foran fra ven- med sin familie samlet foran gammelstua på Leiknes. stre: Gjertrud f. Jakobsen i 1897, og på hennes fang Airi Bak fra venstre stående: Amalie Kristine,f. Pedersdatter Hansen f. 1913. Videre Jensine f. Pedersdatter 1881, 6. januar 1875. På armen holder hun sin datter Elise Agnete Pedersdatter f. 1887, Gunnvor Eilertsen, Hildur Erine f. 1914. Videre datteren Karen Ovedia f. 1900, Jakobsen f. 1907 og Hjørdis Pauline f. Jakobsen 1905. sønnene Kåre f. 1910 og Jakob Steiro f. 1902. Sist i rekka

Familiebilde fra ca. 1925.

Dette bildet er fra gården «Hundbergnesset» innerst i Lovise er tjenestejente hos Kristian Hansen på Angstau- Stønnesbotn. Folkene er familien til Lovise og Markus ren. Fra venstre ser vi: Rakel, Lars, Anna, Reidun, Johanessen. I 1900-tellinga er Markus, født 1873 i Ibe- Lovise, f. 1885, Johan, f. 1915, Markus, f. 1873 og Markus stad pgd., ført opp som losjerende fisker og arbeids- Markusen. mann hos Andreas Johanessen på Hundbergneset.

Sanitetsforening fra Lysbotn i 1928.

Bildet viser medlemmer av Lysbotn sanitetsforening på Alfhild Mortensen, Ramfjord, Alfryda Karlsen, Marie utflukt en fin sommerdag i 1928. De helt unge har også Nergård, Noralf Henriksen, Hansine Henriksen, Dina fått bli med. Når medlemmene ikke var på utflukt, på Lysnes, Olivia Kristiansen, Haga Henriksen, Ragn- arbeidet de meget aktivt med å samle inn mange hild Lysnes. Bak fra venstre: Albert Larsen, Andreas penger til forskjellige formål. En god del ble gitt til Mortensen, f. 1856, eldste deltaker, Marie Lysnes og, Tuberkolosehjemmet på Gibostad. På bildet ser vi: Adolf Lysnes.

Hyggestund i hagen på «Widabo».

Gården tilhørte Wida og Bjarne Lund, Finnsnes. Bildet arbeidet som kontordame på Bernh. Lunds skipsekspe- er tatt 17. oktober 1934. Magda Holme, nr. tre fra disjon. På bildet ser vi fra venstre: Bolette Lund, Wida venstre, er nettopp valgt inn i herredsstyret, og her blir Lund, Magda Holme, Bjarne Lund og Dagny Hansen. det feiret med kaffekos i godværet. Magda var en Bolette er datter av Wida og Bjarne Lund. meget kjent dame på Finnsnes da hun i mange år

Ettermiddagskaffe hos kjøpmann Strøm.

Kjøpmann Andreas J. Strøm var født i Rossfjord i 1873. Sivertsdatter, i 1900-tellinga oppført under gården Han var sønn av jens Karl Olsen og hustru Anna Tomas- «Breidablikk». Det var Andreas Strøm som i 1905 fant datter fra gården Strømsnes. Strøm begynte sammen den såkalte «Sølvskatten fra Botnhamn». Etterat Hilda med en Rokstad handel på Gavlen i 1896, men etter døde i 1910, flyttet han i 1912 sammen med sønnene noen års virksomhet flyttet han til Botnhamn og fort- Torleif og Arthur i Amerika. Bildet viser fra venstre satte sin forretningsdrift der. Han ble gift med Hilda Hilda og Andreas Strøm sammen med Lorents Korne- Lorentsen, datter av Lorents Korneliussen og Hanna liussen.

Bryllupsfeiring på Bondjorda i 1905.

I «Breidablikk». Det var Andreas Strøm som i 1905 fantdet år ekteskapet med Sverige og Norge gikk i oppløs- nden såkalte «Sølvskatten fra Botnhamn». Etterat Hildaing, ble det feiret bryllup på Bondjorda. Og her ser vi bdøde i 1910, flyttet han i 1912 sammen med sønnenerudepar og bryllupsgjester i Ludvig Olsen og Alber- Henrik, Mathilde, Olaf, Beril Hansen, Andreas, Anna, Arthur tiTorleif og Arthur i Amerika. Bildet viser fra venstrene Henriksen, Johan, Olaf Olsen, Amby Bottolfsen, Rangvald Olufsen bryllup. Paret ble viet i Lenvik kirke, Bjo- Hansen, Anna Gundersen, Helfryd Hansen, Palma Bakkemo, rHilda og Andreas Strøm sammen med Lorents Korne- Olaf, Johan Strand, Konstanse Bottolfsen, Lovise Bekklund, elvnes. Kristian Mathiassen, Ole Karoles, Hansine Hansdatter, Johanna Karolius, Øyvind Karolius, Bergitte Olsen, Vi kjenner ikke navnet på alle som deltok i festligheten, Mathea, Emma Mathiassen, Valborg Olsen, Vesta Han- men følgende av de som er på bildet er identifisert: sen, Nikoline Hansen. Martin B. Pettersen, Anne - Martha Larsdatter, Ole Nilsen, Lina Larsdatter, Lise Olsen, Ludvig Olsen, Albertine Olufsen, De fleste av disse var fra Bondjorda og Bjorelvnes. Oluf Knutsen, Hilberg Olsen, Ola, Konstanse, Hanna,

Brudefølge på tur til kirke 1940.

Båten kan brukes til mangt, også til å få et blivende kjenner vi ikke navnet på, men de er trolig av brudens ektepar til kirka. Her er det M/K «Sjøblomst» eid av slekt fra Landøya. Signe var datter av Kristiana (Kitty) f. Fridtjof Kildahl fra Bukkskinn, født 1907, som en som- Pedersen fra Landøy og Nikolai Sørensen fra Bukks- merdag i det herrens år 1940 fører brudeparet Signe kinn. Normann var sønn av Emma og Emil Bakke fra Sørensen f. 1920 og Normann Bakke, f. 1917 til hoved- Kårvikhamn. kirka på Bjorelvnes. Bryllupsgjestene som følger med

Bakeriet til Mikal Bell på Finnsnes lå der hvor fyrlykta står i dag, like sør for Lunds skipsekspedisjon. Her baktes det alskens gode saker til vederkvegelse for tann og tunge. Etter ei lang tørn ved bakstebordet, tar bakerne seg her en pust i «bakken», mens brødene står til heving på hyller under taket. Fra venstre ser vi Andreas Karlsen som bodde på Gibostad, Olaf Antonsen f. 1895, som kom fra Storelvmoen ved Finnfjordei- det. Bakeren med bart kjenner vi ikke ved navn.

Tre bakere i Bells bakeri på Finnsnes.

Her er en annen av havets adelsmenn, nemlig Gisle Ben- diksen født 1905, ombord i M/K «Nelly» av Lenvik under vårfiske i Finnmark.

Gisle høstet havet i alle sine yrkes aktive år. Han var skipper og driver på M/K «Elevator», T 87 LK i mange år. Gisle var sønn av Bernt Bendiksen født 1872 og Bernhardine Gotlibsen født 1880. Han ble gift med Agnes Jakobsen, Leiknes. Hun var datter av den kjente fisker og båteier Kristian Jakobsen, Leiknes og hustru Elise f. Olsen fra Dyrøy.

Her har den godeste Gisle satt seg nedpå ei stund, med baken godt plassert i fiskernes godstol, en stamp linebruk.

Aktiv fisker fra Bjorelvnes, ca. 1929.

«Anny» av Leiknes.

M/S «Anny» var bygd i Saltdalen i 1912. Skroget av furu Båten ble brukt til kyst- og sildefiske, og var utstyrt med var 48 fot langt, 16 fot bredt og dybde i rommet var 7,5 fire doryer og to andre fangstbåter. «Anny» eides av fot. Brutto drektighet var ca. 24 tonn. Den hadde da en Kristian Jakobsen, Leiknes, og Johan Jørgensen, Troll- 20 hk «Bolinder», og skiftet i 1928 til en 35 hk «Grei». vik. Bildet er tatt under lofotfiske.

M/S «Løven» av Tennskjær.

Båten med det «dyriske» navn var bygd i Rana i 1912. På tur hjem fra sildefiske på Vestlandet i 1955, gikk Skroget var av gran og hadde lengde 49 fot, bredde 16 «Løven» på ei flu utenfor «Støttrota» sør for Bodø, og og dybde 6 fot. Motoren var en 32/40 hk «Levahn». forliste.Alle berget seg, deriblant en fire måneder gam- «Løven» ble ombygd i 1939. Eiere var Jens Olsen født mel gutt. 1897 og Daniel Jakobsen f. 1900. Begge fra Tennskjær.

Denne fiskeskøyta bar det stolte navn «Kong Haakon». Det var opprinnelig rigget bare for seil, men fikk innsatt motor i 1906. Iflg. opplysninger er det den første fiskebåten i Lenvik med motor. Eier var Ove Johan Semmingsen, Kårvikhamn, født 1871. Han var sønn av Semming Kristensen, født 1821 og hustru Kristine Jakobsdatter, født 1843 fra Rødbergshamn.

Fiskefartøy fra Kårvikhamn.

Seilskøyta «Polara» var eid av Kristian Jakobsen, født 1881 på Leiknes. Det var mellom 35 og 38 fot lang, og hadde stort seilareal. Fremst i baugen ser vi klyverbom- men, hvor klyverseilet er festet, deretter fokka, storseilet og toppseilet. I vindstilla er det tid for mannskapet å posere for fotografen. Det er vanskelig å identifisere de enkelte, men man mener at Kristian selv står bakom doryen på dekk og at mannen nærmest masta er Harald Jørgensen fra Leiknes f. 1892. Kristian Jakobsen varen driftig fisker. Tjuetre år gammel deltok han i navigasjonskurs på Gibostad, og til eksamen tirsdag den tjuende desember 1904, fikk han iflg. Lenvikens Avis karakteren «udmerked». Dette fotografiet skal være tatt ca. 1905. Om fisket heter det i samme avis 13. februar 1905: «Paa Malangsgrunden og Senjens yderside er fisket yderst smaat. Dampskibene har faaet fra 100 til 300. De fleste fiskere flytter derfra til Lofoden, hvor udsikterne er bedre. I Finmarken fiskes enkelte steder godt. Paa vestfinmarken er en masse lodde tilstede. Forøvrigt hindrer uveir fisket paa alle kanter».

S/S «Polara» av Leiknes.

De som her er eviggjort på papir er fra venstre: Olaf Bendiksen født 11. september 1887. Han var sønn av Bendiks Olsen f. 1842 og Hanna Marie Hansdatter f. 1847. I midten, Albert Meyer Jakobsen, f. 1. mars 1893. Han var sønn av Jakob Martin Nilsen f. 1857 og Sigrid Anna Bærnsdatter, f. 1858. Alle disse var fra Tennskjer. Til høyre sitter Johan Pedersen, f. 1885. Han var sønn av Peder Svendsen, f. 1842 og Alette Brox, f. 1848, som kom fra Bogen i Hillsøy. Hans foreldre kjøpte prestegården i Lenvika, hvor de bosatte seg. Johan overtok heimgår- den og huset han bodde i fikk navnet «Johanstua».

Tre barske karer fra Lenvik hos fotograf Wenneberg i Tromsø.

Fra venstre på bildet ser vi: Sigurd Halvdan Hansen, f. 06.07. 1888, sønn av Theodor Hansen f. 1856 og Anne Kristoffersdatter f. 1856, fra Årnes i Rossfjord. I midten Hans Kornelius Henriksen, f. 14.10 1895 og til høyre hans bror - Halvdan Olivin Henrik- sen, f. 09.08. 1893

Disse to var sønner av Henrik Leonhard Pettersen f. 1857 og Lorentine Birgitte Olsdatter f. 1859, fra Øyjord i Rossfjord.

Tre ungdommer fra Rossfjord-distriktet, ca. 1916.

Sedolf Andreas Berg Simonsen født 17. juni 1875, var sønn av Simon Leth Pettersen, f. 1836 og hustru Ane Katrine Angrimsdatter, f. 1849. Familien bodde på gården Sollid hos Angrim Olsen, Ane Katrines far. I 1875 er Simon Leth oppført som inderst, fisker og skomaker. Seldolf fikk ikke vandre mange år på vår skjønne jord. Han omkom på sjøen den 6. februar 1897, 21 år gammel. I kirkeboka er under rubrikken «Opgiven Dødsaarsag» innført: «Omkom paa søen ved Ure i Lofoten.»

Men Sedolf hadde hatt en kjæreste, og den 5. oktober 1897 fødte hun en sønn. I kirkeboka under døpte 1898 er skrevet: «Den 10. juli døpt Sedolf Sevaldus født 5. oktober -97, forældre Afdøde ungkar og fisker Sedolf Simonsen og pige Signild Marie Sørensen.» I folketellinga år 1900 er Sedolf Sevaldus ført opp som fostersønn hos sin onkel Johan M. Simonsen i Solli.

Sedolf Andreas Berg Simonsen, f. 1875.

100

Amanda Angrimsen var født 29/3 1891. Her er hun fotografert av fotograf Wenne- berg i Tromsø. Hun var datter av Angrim Angrimsen f 1868 og hustru Olufine Olsdatter f. 1865 fra Bjorelvdalen. Amanda ble gift med Johan Jørgensen f. 1891 som sønn av Jørgen Isaksen og Anna Mikalsen på Flatvold. Amanda og Johan bosatte seg i Bjorelvdalen og de fikk en sønn, Kåre Jørgensen, som i skrivende stund er eier av heimplassen «Krubben».

Vakker pike fra Sollidalen, ca. 1915

101

Her ser vi to vakre jenter fra Skognes som har tatt turen innom fotografen Reidar Lund, Finnsnes. Fra venstre: Ludamilie Hansen, født 1898. Hun var datter av Amalie Sørensen, f. 1870 og Gustav Hansen, f. 1870 fra Skognes. Ida Marie Olsen, Myrseth, f. 1897, var datter av Hanna Hansdatter, f. 1865 og Matias Olsen Myrseth, f. 1858 fra Skognes.

Ungdomsbilde fra 1917.

102

To staselige ungdommer kledd til konfirmasjon. Fra venstre Åsgrim Johansen f. 1905 og Darre Ronesen f. 1905. Åsgrim var sønn av Berthe f. 1873 og Johan Olsen f. 1875. Darre var sønn av Ingeborg og Albert Ronesen. Åsgrim og Darre døde i ung alder.

Kamerater fra Bukkskinn ca. 1920.

103

På morens fang, resultatet av samarbeid mellom en Grunn- våging og en Bjorelvdaling. Bildet viser Elise og Meier Henriksen med eldste datteren Helene på fanget.

Elise var født 1895 som datter av Esten Andreas Karlsen, f. 1854 og Ovidie Serianne Olsen, f. 1862. De var bosatt i Bjorelvdalen på eiendommen «Bakkehaug» 40/6.

Meier, f. 1892, var sønn av Henrik Hansen, f. 1864 og Marie Regine Markusen, f. 1860. De bodde i Grunnvåg. Elise og Meier kjøpte seg eiendom på Bukkskinn nær Slettnes, hvor de drev gårds- bruk. De fikk mange barn i sitt ekteskap.

Resultat av godt samarbeid!

104

Bildet viser Martha Maria Thomasdatter, født 1828, sammen med sin andre mann - Hans Leonhard Torkild- sen, f. 1856 i Medfjord på Senja. Martha var først gift med Johan Bendiks Olsen, f. 1822. De bodde på Øyjord i Rossfjord.

Eksistensgrunnlaget var jordbruk og fiskeri, og i 1875 hadde de en hest, seks kyr, en kalv, tolv får, seks geiter og ett svin på gården. De sådde to tønner bygg og satte seks tønner potet. Etter Johans død har Martha funnet seg en mann som var omkring tredve år yngre enn henne. Det sies om dette ekteskapet at det var som et mor-sønn forhold. Martha døde omkring 1918 i en alder av ca. 90 år. I følge folketellingen fra 1875 hadde Marta en sønn og en datter i sitt første ekteskap. De hadde også tatt til seg ei pleiedatter som var fra Mehamn. I sitt andre ekteskap hadde hun ingen barn.

Ektepar fra Rossfjord-distriktet.

105

Thomas Olsen, Nordli f. 1882, står her i stram «giv akt». Bildet er tatt ca. 1903 da han avtjente sin verneplikt. Thomas var sønn av Ole Gunder Thomasen f. 1832 og hustru Elen f. Larsdatter i 1844. Iflg. folketellinga år 1900 bodde de i Nordli (Rydning) på Senja. Thomas var gift med Anna Elise f. Sebergsen i 1891. Hun var datter av Seberg Eilertsen og Marit Olsdatter som bodde på gården «Plassen» i Tranøy. Thomas var vegarbei- der og fisker. Han døde i 1953.

Stram kar i uniform.

106

Her ser vi to barske karer i Kongens klær som har tatt turen innom fotografen. Bildet er tatt ca. 1918, mens de avtjente sin militærtjene- ste. De to er fra venstre: Peder Berntsen født 1895 og Iver Hansen f. 1894. Peder var sønn av Bernt Pedersen f. 1864 og hustru Lorntine f. Pedersdatter 1867 fra Gras- myr. Iver var sønn av Johan Hansen f. 1861 og hustru Eline f. 1857. De var fra Søreisa, men flyttet til Gjøvik i Lenvik og bosatte seg der da Iver var ca. 8 år.

To fra Lenvik i Kongens klær.

107

Skolebarn fra Aspelund området, ca. 1915/16.

Her ser vi lærere og elever samlet på trappa foran Selma Jørgensen, foran henne, Ally Mathiesen, Margot skolestua hos Edvard og Hanna Steen, Aspenes. Føl- Jørgensen, Marie Øielsen, Alvilde Fagerslett, Inga Øiel- gende personer er her eviggjort på film. Bak f.v.: Ester sen, Ole Jenssen, Ingvall Langhaug. Foreste rekke f. v. Jakobsen, frk. Grøtte fra Kirkesdal, Hanna Steen, frk. Tomas Jenssen, Wilmar Kristensen, Einar Jørgensen, Sofie Helle, Hanna Pedersen. Andre rekke f.v. Hansine Jentoft fra Storjorda, Ingvart Henriksen, Haugen, Larsen, Oliva Jakobsen, Agathe Jørgensen, Oliva Øiel- Henry Jenssen, Johan Jenssen, Kristen Kristensen, Arne sen, Anne Steen. Tredje rekke f.v. Erling Antonsen, Gundersen og Jon Aspenes. Minda Fagerslett, Bertine Øielsen, Lorentse Fagernes,

108

Skoleklasse fra ca. 1920.

Skolebarn fra Finnfjordbotn, Finnfjord og Øyjord- Ruth Berg, Lully Meyer, Solveig Johansen. Tredje rekke området samlet til fotografering sammen med sin lære- f.v. Hjørdis (Tulla) Johansen, Hjørdis Hansen, Hildur rinne Sofie Helle fra Naustdal i Sunnfjord. Hun under- Hansen, Ingjerd Johansen, Dagny Olsen, Hulda Johan- viste først i Fagerfjellet, senere pendlet hun som lære- sen, Agnes Hansen, Leander Johansen, Erling Bernt- rinne mellom Sandvika, Øyjord og Vågan. På bildet ser sen. Fjerde rekke f.v. Alfon Pedersen, Ole Angel, vi i første rekke f.v.: Edmund Segelsten, Arnold Berg, Arnolf Hansen, Alf Thomassen, lærerinne Sofie Helle, Henry Henriksen, Gabriel Meyer, Reidar Gundersen. Lyroy Storvik og Sigurd Hansen. Sofie Helle sluttet som Andre rekke f.v. Gudrund Olsen, Olaug Johansen, lærer i Lenvik i 1927 og reiste sørover. Hun døde i 1941.

109

Søndagstur til kirka ca. 1910.

Bildet er antagelig tatt i forbindelse med kirkehelg på til venstre er: Fredrik fra Tulleng og Jakob Steen. I Bjorelvnes. Folkene i fembøringsjolla og toromsspissa neste båt sees fra venstre: Lovise Augdal Jensen, Vinnie har staset seg til med de fineste klær som vel fantes i Augdal Irgens, f. 1891, Massifa Augdal, f. 1887, Rasmus klesskapet. Til venstre ser vi en del av en noe større Jensen, og Alvilde Albertsen, f. 1899. nordlandsbåt som sikkert har brakt folk til kirka. I båten

110

Mannskapsbildet fra 1951.

Bildet viser mannskapet på M/S «Selbjørn» av Lenvik. Bak fra venstre: Arvid Antonsen, Erik Eriksen, Sverre Det ble tatt i Haugesund våren 1951 i forbindelse Olsen, Eldar Eriksen, Jacob Kjær, Gisle Eriksen. Andre med stor og vårsildefisket. «Selbjørn» var en meget rekke fra venstre: Åge Eriksen, Henry Jenssen, Jacob kjent sildesnurper. Den var eid av Edv. Eriksen, Andreas Knudsen, Magnus Stabell, Kristian Simonsen. I tredje Eriksen fra Skogen, Daniel Eriksen, Sven Eidissen, Finn- rekke fra venstre: Hans Johnsen, Jacob Møller, Toralf snes og Bernh. Eriksen, Øijord. Her ser vi mannskapet Jørgensen, Hans Ramberg, Bernt Berntsen. Foran fra ombord, oppstilt foran styrhuset. venstre: Agnus Eidissen og Kyrre Eriksen. Skipper på denne tur var Erik Eriksen, Skogen og notbas Jacob Kjær, Trollvik.

111

Her har Zakarias Olsen fra Russevåg, f. 18. april 1880 og hustru Jendine fra Øyjord, født Rasmussen den 5. mai 1889 latt seg forevige.

I Senjens Blad av lørdag 24. oktober 1908 står det.: «Jendine Rasmussen og Zakarias Olsen giftet seg 22. oktober 1908 i brudgommens hjem, hvor også vielsen foregikk.» Ekteparet bosatte seg på gården «Russevåg Søndre» i Lenvik.

Ektepar fra Russvåg.

112

På bildet ser vi Ole Meyer Pedersen, f. 24 juni 1887 og hans kone Emma Nilsdatter, f. 1890. Ole Meyer Pedersen drev som urmaker på Finnsnes i mange år. Ole Meyer var sønn av Peder Andersen, f. 1855 og hustru Olianne Olsdatter, f. 1859, bosatt i Kvanlia på Senja. Emma var datter av Åne Nilsen, f. 1863 og Elen Johanne Nilsdatter, f. 1859, fra Høglia på Senja.

Ektepar hos fotografen.

113

Bildet viser Ella Larsen, f. 1898 fra gården «Øvre Vasshaug» som ligger ved Rossfjordvannets sørende. Hun var 13 år da bildet ble tatt. Ella fikk sin første sykkel så tidlig som i 1912 av sin far, og det sies at hun var den første jente med sykkel i det område. Ella var datter av urmaker Peder Larsen, f. 1863 og Elenna Paulsdatter, f. 1865. Peder var en meget hendt mann, som reparerte alt fra gamle ur til sykler, samt mange andre ting. Han var også en av de to første som anskaffet seg sykkel der i området.

Ung dame hos fotograf Bakland, Tromsø i 1911.

114

Bildet viser Sigrund Sørensen f. 1898 og hennes datter Solveig f. 1917. Sigrund var datter av Karoline f. 1866, og Søren Fredriksen f. 1868 fra Bukkskinn. Sigrund ble gift med Andreas Olufsen f. 1882 fra bygda «Galnslått», Stønnesbotn, hvor de også bosatte seg.

Først på 1920-tallet ble den første telefonstasjon i indre Stønnesboten mon- tert i deres hjem. Sigrund ble da bestyrer for denne, og hadde i tillegg til gårdsdrifta og de huslige sysler, ansvaret for sta- sjonen i en årrekke.

Mor og datter fra Galnslått, ca. 1922

115

Bildene viser Christian Severin Martinussen født 16. februar 1829, og hans andre kone, Hanna Hansine Nilsdatter f. 1846 i Tranøy.

Christian var sønn av Martinus Hendriksen f. 1797 i Trollvik, og Anne Cathrine Christiansdatter f. 1789.

Han ble først gift den 30. oktober 1853 med Anne Catarine Fredriksdatter f. ca. 1829. Hun var datter av Fredrik Hendriksen fra

Ektepar fra Trollvik

116

Trollvik. I ekteskapet hadde de fire barn: Fredrik, Henriette, Hanna og Emil. Den 2. mai 1870 døde Anne Cathrine.

Christian Severin giftet seg på nytt ca. 1872 med Hanna Hansine Nilsdatter f. 1846 i Tranøy. Med henne fikk han følgende barn: tvillingene Ane og Marie f. 1873, Hans Normann f. 1875, Nora f. 1877 og Lorentine f. 1886.

117

Signild Kristina Pedersdatter ble født 14. august 1819. Hun var datter av Peder Mathisen, i 1801 boende på plassen «Storsletta» ved Vangsvik, og hustru Oldina Malene Hansdatter. Den femte oktober 1834 ble hun konfirmert, og sto som nummer seks i pikerekka. Om hennes ferdigheter i «Christendoms Kundskab og Flid» heter det i kirkeboka: «Leser godt i Bog og taaelig i Religions Kundskab». Signild ble gift med Hans Erik Kristensen f. 1814 fra Russevåg. Der bosatte de seg, og drev stort gårdsbruk. I 1865 hadde Hans og Signild et bruk med to hester, ni kyr, tolv sauer, åtte geiter og en gris. De sådde to tønner bygg og satte seks tønner potet. Samme år er følgende barn ført opp i folketellinga: Søren tjuesju år gml., Peder Oluf tjue år, Ole Bertine sytten år, Oldine elleve år og Joakim Jensine åtte år. To tjenere kom husfolket til hende. Det var Oldine og Karen.

I folketellinga 1875 kan vi se at sønnene Peder Oluf har overtatt bruket. Signild og hennes mann har flyttet til kårhuset og hjelpes av sin datter Oldine.

Gammel dame fra Russevåg.

118

Her ser vi ei gammel dame som et langt liv med mye arbeid har satt sitt preg på. Hun var født ved Skutvikvan- net i Tromsø sogn i 1841, og fikk ved dåpen navnet Margrete Kristine Amunds- datter. Foreldrene var Amund Aanesen og Elen Pedersdatter. Amund ble tidlig enkemann, og Margrete Kristine og hennes søsken ble satt bort til oppfostring. Således kom hun som liten til Leirbogen i Sørreisa. Da hun så vidt hadde fått «prestehanda av seg» ved konfirmasjonen 1. august 1858, ble hun sytten og et halvt år gammel, den 18. september 1859, gift med enkemannen Paul Andreas Johnsen f. 12.08. 1832 fra Vasshaugen ved Rossfjord- vannet. På gården Vasshau- gen øvre ble Margrete og Paul boende. Der drev de et lite gårdsbruk i kombinasjon med yrket de begge kjente fra barnsbein av, nemlig reindrift. I 1865 hadde de en hest, tre kyr, fjorten får, tre geiter og seks reinsdyr på gården. De sådde ei tønne bygg og satte ei kvart tønne potet. Sammen fikk de barna Beret Johanna f. 1862, Elen Anna f. 1865, Inger Kristine f. 1867, Gunhild Johanne f. 1869, Marie Pauline 1871, Emelie Larine f. 1874, Johan Andreas f. 13 mai 1877, død 28. august s.å. og Margrete Kjerstine f. 30. juni 1878 død 27. oktober s.å.

Gammel dame fra Vasshaug.

119

På bildet ser vi Elisabet Gundersen f. 1878, og hennes mann Jens Olsen f. 1879. Elisabet var datter av Dortea Trulsdatter f. 1834 og Gunder Olsen f. 1823. Ifølge 1900 tellinga kom de fra Målselv og bosette seg i Storlia. Jens var sønn av Sigrid Anna Olsdatter f. 1851 og Ole Andreas Jensen f. 1848 fra gården «Elvenes», Langnes. Elisabet og Jens Olsen bosatte seg på gården «Haug» 28/12 i Lenvik, hvor de drev gårdsbruk.

120

Bildet viser Kristine Petrea Pettersen (Dass), født 12. juli 1889, og Nils Ingvart Olsen, f. 10. aug. 1881. Begge fra Kårvika. De giftet seg i Tromsø i 1907. Han var sønn av gårdbruker Ole Nilsen, f. 1852 i Kårvik og hustru Marie Kristine Guttormsen Omma, f. 1855 i Karlsøy.

Kristine var datter av Petter Nilsen (Dass) f. 1855 og hustru Karoline Kristoffersen, f. 1862. De bodde på gården «Elverum» 36/22 i Kårvik. Kristina døde i ung alder den 9. november 1918 Kårvik. Nils døde 23. desember 1951 i Haugesund, hvorfra han i en årrekke hadde reist som sjømann i utenriks.

121

Vi ser Henry Hansen, Åsheim til venstre som konfirmant. Gutten til høyre er bror Johan Hansen. Disse var sønner av Hanna Dortea Pedersdatter f. 1870 på Finn- fjord- eidet og Hans Teodor Johansen f. 1865 fra Langnes- bukt.

Familien bodde på Langnes- bukt.

Søskenpar fra Langnesbukt.

122

Fem søsken av en flokk på seks, samlet til fotografering. Stor stas, men og en viss frykt for en uvant situasjon med fotograf T. Bakkland fra Tromsø bak kamera.

Hendelsen resulterte i et minne for livet, og ingen ante vel at det som da festet seg til filmen, en gang skulle havne mellom to stive permer. Disse fem er barna til Martin Trulsen f. 1869 og Agnethe f. Johannessen i 1864. Iflg. folketellinga for år 1900 bodde de på gården Solli gnr. 40/1 i Lenvik. Vi ser fra venstre: Thorfrid født 1896, Angell f. 1894, Sverre f. 1898, Alf f. 1901 og Didrik f. 1904.

Bildet er tatt ca. 1907.

Søskeflokk fra Sollidalen.

123

Arbeidslag på vegarbeid ved Osan i Rossfjordstrau- men, ca. 1912.

Vegarbeid på denne tida foregikk med hakke og spade. Finlandsnes, Ole Bakke Årnes, Harald Sørensen, Grønjord, Som vi ser av bildet, måtte også de helt unge ta del i Fritjof Årnes, Harald Osan, Berg og Rassa Nermo, Erling arbeidet. Fra venstre står Harder Kraknes, Alf Årnes, Årnes, Marie Hanssen med sine to sønner, Olav og Kristian Pettersen, Nils Pettersen, Alfon Heggeskog, Johan Eivind.

124

Vegarbeid omkring 1918/20 ved Storli (Rokstad).

I de gode gamle dager var det i det minste et slit å være gibunt som kunne utnyttes til menneskenes beste. Så veiarbeider! Det var pikke og spade som ble brukt når forente man da menneske og hestekraft, og vei ble det. stein og jordmasser skulle forflyttes. Mangt et tungt tak Her ser vi arbeidsgjengen tar en pause mens fotografen skulle tas før en veimeter var ferdig, og mang en sterk knipser. Bildet viser fra venstre: Albert Jenssen, Aksel og stolt kar har på sine eldre dager måtte slites med Eriksen, Bertin Kiil, Jentoft Jenssen, Søren Jenssen, verk og andre ulemper etter sin arbeidsinnsats i sine Hilda Olsdatter, Bendiks Møller, Thomas Jacobsen, og yngre dager. Arbeidet adler mannen het det, men til siste kjørekaren og eldste mann på bildet, Ole Bertin resultatet av adelskapet ble vel oftest slitte ledd og Gundersen fra Storlia. Hilda Olsdatter, med kaffekjelen rygger. Hesten var også i denne sammenheng en ener og bøtta er hans datter. Hun er kokke på anlegget.

125

Torving i Finnfjord i 1936.

Før i tida var det vanlig å bruke torv til brensel på en egen lukt i husene hvor torv ble brukt som brensel. gårdene. Torva var et drøyt og billig brensel, og den gav Det luktet liksom så søtt! Når man går i marka i dag, kroppen varme allerede fra det første spadetak. Men kan en finne spor etter torvskjæringa som åpne hull i den var arbeidssom, og gav ikke så lite verk i rygg og torvmyra. Disse «sorte hull» er det som i dag mest armer før den endelig kunne brukes. I kjøkkenet ved minner om den aktiviteten som Dagny Flatø og Arnold Berg svartkomfyren stod torvkassen, og det var mange fra Finnfjord her utøver. ganger barnas arbeid å holde den fylt med torv. Det ble

126

Gårdbruker på Bjorelv ca. 1930.

Hans Johan Hansen var fra Grunnvåg på Senja. Han var svin. De sådde trekvart tønne bygg og satte sju tønner født 16. august 1842 av foreldrene Hans Christian Olsen potet. Bruket ble deretter overtatt av svigersønnen og Johanne Andreasdatter. Han ble konfirmert 13. sep- Hans Johan, og Ole fikk kår hos han. Hans Johan og tember 1856, femten og et halv år gammel. Den 28. Olianne fikk fem barn i sitt ekteskap. Det var Julius f. september 1871 ble Hans Johan gift med Olianna Pau- 1874, Karl f. 1877, Hansine f. 1879, Berild f. 1886 og line Olsdatter f. 1848, fra Bjorelva. Hun var datter av Rangvald f. 1887. Olianne døde ca 1888 og Hans ble gift Ole Olsen f. 1817 fra Horg prestegjeld, og Bergitte på nytt med Nicoline Andreassen, f. 1864. Hun var fra Olsdatter fra Sollia i Bjorelvdalen. Ole og Bergitte Romsdalen. De fikk barna Vesta f. 1891 og Borghild f. bodde på Bondjorda og hadde i 1865 en buskap 1898. bestående av en hest, fire kyr, tolv får, ei geit og ett

127

Høyonna på gården «Bukkskinn» 38/2 ca. 1931.

Gården «Bukkskinn var eid av Søren Fredriksen og hesjing til rygg og armer verket som om det lå glør hustru Karoline f. Pedersdatter. De baserte sin øko- under skinnet. Så var det å håpe på god høytørk, med nomi som de fleste andre i området, på fiskeri og sønnavind og lite regn. Men ikke bare å håpe. Mange jordbruk. Mannfolkene som drev fiske fra midten av knepte hender under filtteppet i sensommernetter har januar, skulle i det minste holde seg hjemme når formidlet bønner til Vår Herre om det måtte skje! Her onnearbeidet skulle gjøres. Da var det mange tunge er det tørrhøyet som skal på låven. Et lite femminutt blir «mannfolktak» som skulle tas. Høyhesjene skulle settes det tid til mens fotografen knipser. Fra venstre ser vi opp på en skikkelig måte slik at ikke sommervinden tok Kristiana (Kitty) Pedersen f. 1890 fra Landøy, Karoline f. de fulle hesjene overende. Vognene skulle vøles for 1866, hennes datter Laura f. 1902, videre Anna Vik fra innkjøringa av det høy som skulle fø buskapen gjen- Ibestad f. ca. 1902, Nikolai Thoresen f. 1925, Paula nom vinteren. Ljåene skulle brynes, og bak den Sørensen f. 1921, Peder Normann Sørensen f. 1899, skulle mannfolkene gå og gjøre noen tusen bevegelser Sverre Sørensen f. 1908. De to sistnevnte er sønner til før alt høyet var slått. Så var det kvinnfolkenes bidrag i Karoline og Søren Fredriksen. arbeidet med mat og stell av gammel og ung, raking og

128

Bjorelvdalinger med kaffe, stomp og sirup.

Her er noen av de brave gutter og menn som sørget darbeidere» fra Bjorelvdalen. Som nr. en fra venstre for at kommunikasjon gjennom «den syngende tråd» med skjegg, vest og stålblikk Edvard Amundsen f. 1868, kunne finne sted i Finnmark. Men uten mat og drikke, som nr. fire fra v. i hvit skjorte og bukseseler den brave duger som kjent verken helter eller alminnelige arbei- Truls Johnsen f. 1841, som nr. fem i svart vest og med dere noe lenge. Så her fylles det derfor på med kost et noe skeptisk blikk på fotografen Martin Trulsen f. som skal gi energi til videre hardt arbeid med trestolper 1869 og som nr. åtte fra v. med kniv og stomp, Bernt i et tusentalls steinrøyser, til forbindelsen endelig er Møller f. 1855. Fotografiet er tatt ca. 1900. etablert. Av de som er på bildet, er det fem «fremme-

129

Da Melchior kom hjem fra Amerika!

Melchior Jørgensen var en av de mange lenvikværinger Konradsen, gift Hjertø, Fina Olsen, gift Grønvold, som søkte seg et bedre økonomisk utkomme i Ameri- Johan og Melchior Jørgensen, Elise Ludvigsdatter og ka. Men trangen til å trå på sin barndoms jord og føle Hans Konradsen. I andre rekke Aminda Konradsen, nærhet av slekt og venner, førte mange tilbake. Da Anna Melchiorsen, Amalie eller Gjertrud Stefanusdat- Melchior kom fra Amerika, var det fest. Til feiringa ter, Haga Leiknes og Egil Konradsen. Bakerst fra venstre hørte med en tur til Kistefjellet hvor «dei gamle fjell i er Jens Andreassen, Octor Jørgensen, Klaus Andreas- syningom var alltid eins å sjå.» Den 30.juli 1910 tok de sen, Jens Johanessen og Henry Ludvigsen. på tur, og er her fotografert foran en stor steinvarde. Foran kamera i første rekke fra venstre er: Gjertrud Hvem som skjuler seg bak kamera er uvisst.

130

17. mai feiring på Bjorelvnes.

Her marsjerer elever, lærere og foreldre fra Bukkskinn- er kommet tidlig dette året. Det er ikke noe tegn å se vik skole i 17. mai tog på tur mot Bjorelvnes. Mannen til snø. Årstallet er usikkert, men det er nok noen som forrest til høyre er kirkesanger og lærer Kristian Flygel. kjenner seg igjen på bildet og husker både hendelsen Oppslutninga om toget ser ut til å være meget god, og hvilket år den fant sted. med mange jenter og gutter som roper, «hurra». Våren

131

Folk fra Trollvik og Leiknes ca. 1915.

Staselige karer samlet hos fotograf Reidar Lund, Finn- Jens Andreassen f. 1894, Melker Andreassen f. 1891. snes for fotografering. Som vi ser er finstasen tatt på for Foran fra venstre ser vi: Ottar Hansen f. 1890, Hans anledningen. Bak fra venstre ser vi: Klaus Andreassen Heggelund Pedersen f. 1892, Jens Elberg Johannessen f. 1892, Håkon Klausen f. 1898, Toralv Jensen f. 1895, f. 1889.

132

Fiskere hos fotografen, først på 1900-tallet.

Her har åtte dyktige fiskere fra Botenhamn-området tatt Galnslått, f. 1894. Forrest fra venstre sitter Peder And- av seg «lompen» og gått til fotografen. Bakerst fra reasen, Indergård, f. 1895, Peder Martinsen, f. 1883, venstre ser vi Hjalmar Lanes f. 1896, Karl Pettersen f. Hjalmar Sebulonsen, Galnslått, f. 1895, Søren Karlsen, 1894, Harald Sebulonsen, Galnslått, Randolf Karlsen, Galnslått, f. 1896.

133

Tre generasjoner Kårvikinger i 1922.

Bildet viser fra venstre: Ingeborg Nilsen, født Kristian- musikalsk, og hun var viden kjent for sin vakre sang og sen, 7. juli 1854. Videre hennes datter Inga f. 11. august sin lette dansefot. lnga ble gift 20. oktober 1918 i Trom- 1893 med sin datter Olga, f. 16. september 1920, på sø, med Oluf Olsen f. 1889. De bosatte seg senere på fanget. Ingeborg ble gift ca. 1877, med Nils Edvard Moen, Espenesbogen i Tranøy. Hennes datter Olga Nilsen, f. 23.mai 1854. Han var av den kjente Dass-slekta fikk ikke så mange leveår og hun døde bare 4 år gam- som hadde forgrening til Kårvik. Ingeborg var meget mel.

134

Gullbryllupsfeiring

Truls Johnsen, født 1841 og Karen Ingebriktsdatter, f. Berte Torgensen (Trulsen), Bjarne Solli, Agnete Johan- 1846 ble gift i Lenvik kirke 20. august 1869. Femti år nesdatter, gullbryllupsparet Karen og Truls, Martin senere, 20. august 1919 kunne de samle hele familien Trulsen, Solveig Larsen. Foran fra venstre: Signe Trul- til stor gullbryllupsfeiring i Sollidalen. De kunne da se sen, Josefine og hennes mann Teodor Trulsen, Anne tilbake på et langt liv sammen, med tårer og smil på Trulsdatter, Leonart Larsen, Lars Larsen. Helt forrest fra gården «Solli» gnr 40 bnr 1 i Lenvik. De som har samlet venstre: Osvald Trulsen, Trygve Trulsen, Marie Olsdat- seg rundt gullbryllupsparet er bakerst fra venstre: Tor- ter med sønnen Gudmund på fanget og hennes mann frid Trulsen, Mary Olsen som var gift med Angell Trulsen, Georg Trulsen ved sin side. Krøytzer Larsen, Didrik Solli. I midten fra venstre:

135

Familiebilde fra ca. 1917.

Fotoet er fra gården «Storelvmoen» ved Finnfjordeidet. ren. Han ble gift med Gjertrud Olsdatter i 1887. Hun Den lille bua bak til venstre er meget gammel og den var datter av Ole Halvorsen og Gjertrud Halvorsdatter står fortsatt på plassen. Folket på gården er Anton på Finnfjordeidet. De første årene bodde Anton og Pedersen, f. 1861, sønnen Erling f. 1904, hans mor Gjertrud i ei stue hos svigerfaren. I 1903 kjøpte han Gjertrud Olsdatter, f. 1863 og Antons søster Agnete gården «Storelvmoen». De fikk fire barn som vokste Marie Pedersdatter, f. 1884. Anton Pedersen var født på opp og har stor etterslekt. Ørlandet i Trøndelag, men kom nordover i 18 års alde-

136

Gammel gård fra Bukkskinn ca. 1950.

På bildet ser vi gården «Bukkskinn» 38/2 i Lenvik. Huset Fredriksen f. 1868 og hans kone Karoline f. Pedersdatter var et av de eldste i området og har en gang i tida vært i 1866. De kom fra Gjøvika. Søren betalte kr. 16.500,- benyttet som tinghus i Lenvik. Det ble også avholdt for eiendommen. Størrelsen på dette gårdsbruket var herredsstyrmøter der. Eiendommen var først eid av ca. 70 mål dyrket mark, og det var et av de største i Anders Bull Eriksen f. 1841 og hans kone Karoline f. bygda. Omkring 1940 ble gården overdratt til en av Bendiksen 1850. I folketellinga 1875 er Anders betegnet sønnene til Søren, Peder Normann f. 1899. Han drev som gårdbruker og notbas. Han hadde dette året en den fram til 1964 da han døde i en alder av 65 år. hest, fire kyr og tolv sauer på bruket. Videre sådde han Bolighuset ble revet sommeren 1972, mens fjøset fort- ei tønne bygg, ei kvart tønne havre til grønnfor og sju satt står på eiendommen. tønner potet. året 1917 ble gården kjøpt av Søren

137

Gården Fridalund 38/13 i Lenvik.

Dette gamle huset sto inntil få år siden i Bukkskinnvika. opp grunnmurskransen i full høyde med et lag stein, Det ble reist på eiendommen «Fridalund» i 1894 av for deretter å legge en ny innvendig krans ti til femten Anders Bakkemo f. 1858 og hustru Marta f. 1865 fra cm innenfor den første. Så ble hulrommet mellom de Tromsø. I 1919 ble eiendommen med påstående hus to murene fylt med jord. Dermed fikk en en slags kjøpt av Jakob Pettersen f. 1873 og hustru Haga Augusta isolasjon som skulle hindre gjennomtrekk. Som regel Bottolfsen f. 1875, for en kjøpesum på kroner 3000,-. ble disse kjellere fuktige, og det dannet seg lett mugg. De bodde der helt frem til sin død. Etter det overtok Var en riktig uheldig kunne kjelleren lett fylles med deres datter Petra Pettersen gården. Huset var bebodd vann, og det kunne bli et riktig ufyselig rom. Isolasjon frem til 1977, da ble det revet og nytt hus oppført. I i tak og vegger var lite brukt så husene ble trekkfulle, gamle dager besto gjerne grunnarbeidet i at en gravde og folkene i dem giktiske. Man prøvde å bøte på den ut et hull i jordbakken til kjeller. Deretter var det å bryte verste trekk ved å isolere med aviser, tjære- eller maler- heller til grunnmuren fra et brudd oppe i lia. Så skulle papp. denne fraktes med hest til byggeplassen og legges opp til mur. Skulle den være riktig forseggjort, måtte det Huset synes å bestå av én del bygd i tømmer, og en legges såkalt kistemur. Den var konstruert slik at en la annen i reisverk.

138

Den røde hane galer på Finnsnes.

Torsdag 10. august 1939 brøt det ut brann i havneområ- vinden blåste bort fra huset, berget bygninga. Nord- det på Finnsnes. Ilden begynte i damptørkeriet på gående hurtigrute som lå ved kai, kunne ikke komme Finnsnes Verft ved ellevetida om formiddagen, og grep så nær at den kunne hjelpe til med slukninga. M/K om seg med stor fart. Etter vel en times tid var Finnsnes «Selbjørn» som ble rekvirert til brannstedet, drev på verft, Sven Eidissens materiallager, H. Sevaldsens bryg- med etterslukning i flere timer, og det ble gått brann- ge, verftes våningshus og verksted, Helmer Hansens vakt i mange døgn etter brannen oppsto. Den samlede bolighus samt tre fiskeskøyter oppbrent. Da folk opp- brannskade ble anslått til ca. 125.000 kroner. Her bren- daget brannen, strømmet de til fra alle kanter og deltok ner det godt i «Smistad» til venstre, mens sloknings- i slukningsarbeidet. Det holdt på å ta fyr i Felleskjøpets gjengen gjennom iherdig innsats berger Felleskjøpets gård, men et helt gjeng med mennesker pøset sjøvann gård. på tak og vegger. Takket være denne innsats, samt at

139

Kongebesøket på Finnsnes, 1922.

Om kongebesøket på Finnsnes i juli 1922, skriver en tende formands haand. Derefter ledsagedes kongen referent i Troms Fylkes Social Demokrat 6. juli s.å.: foruten af ovenanførte høiere autoriteter ogsaa av byg- «Kongebesøket i Finsnes artet sig som det hør og bør dens politi i straalende uniform samt Finsnes «Spidser» når monarken gjestet «sit folk». Programmet for dagen av alle dimensioner og lag, bl.a. skredder og syerskes blev en del avveget, og skal vi nævne de væsenligste samfund. Tømmermænd, kafepersonale, Finnsnes vel, og betydningsfuldeste begivenheter: Ordføreren haandverkforeningens formand osv. osv. (i det uende- hilste monarken ved landgangen og sa: «Herre konge, lige). Hvorefter promenadeveien og gateanlegget på Carl Kristiansen! Da og ettesom vi nu». . . . Hans Nylund blev befaret med servering av landsøl fra de Majestet hilste venlig og takket for velgjort, hvorefter nordlige bydeles utskjænkning. Hvorefter: Bilgaragen der utdeltes en del ordener bl.a. elefantordenen til og garveriet besøktes Hvorefter: Det talrike følge oplø- ordføreren og hosebaandordenen til fattigordføreren stes og disponent Rønning kjørte Ha. Mst. - mer end m.fl. Derefter blev kongen forestillet for proviante- vanlig fart ad Bardu til. Der er i dag alm. harme over ringsraadets formand der klart og nøkternt redegjorde disponenten kjøring. Men - det var jo kongen han for Ha. Mst. de vanskligheder han hadde med utdeling kjørte - og det kunde jo falde et kors eller andet tegn av billigmel. Monarken trykket venlig den blodsvet- ogsaa paa hans bryst, forstaas.»

140

Rutebiler på Finnsnes sommeren 1928.

«Det var dengang da, og itte nu». Her er noen av Om reiselivsaktiviteten heter det i Senjens Blad av 27. rutebilene til rutebilselskapet T.I.R.B. oppstilt nede mars 1925, bl.a.: «Bilselskapet med sine 13 biler kjører ved Bernh. Lunds skipsekspedisjon. Hurtigruta har hundretusenvis av kroner ut av turistenes lommer og nettopp lagt til kai, og passasjerer er i ferd med å ind i sin kasse. Til sommeren naar biltallet er øket til 18 orientere seg mot de rullende framkomstmidler. - 20 stk. stiger kronetallet antagelig til millioner».

141

Vi ser fra venstre: EGIL THORESEN, født 1892. Han var sønn av Hanna Nilsen Thoresen, f. 1865. JAKOB SCHANKE, f. 1892, sønn av Lorents Schanke, f. 1864 og Jendine Pettersdatter, f. 1864. HANS OLAI BOG- STRAND, f. 1895, sønn av Hans Bogstrand, f. 1847 og Elise Andersdatter, f. 1864. Fra venstre: ALIDA PETRINE PEDERSEN, f. 1895, datter av Peder Mikkelsen, f. 1857 og Anne Johanna Pettersen, f. 1861 fra Vassjorda. JOBORA KILDAHL, f. 1892 og AMANDA KILDAHL, f. 1898. Disse to er søstre og døtre av Kildalh Johansen, f. 1866 og Johanna Schanke, f. 1867. Amanda og Hans Olai Bogstrand ble senere gift og bosatte seg på Leiknes. Alle disse ungdommene vokste opp på Bukkskinn.

Ungdommer hos fotografen mellom 1915 og 1920

142

Her har Korneilia Dorthea Bendiksen, født 10. april 1889 og hennes mann Albert Johannessen, f. 6. septr. 1881 latt seg forevige. Hun var datter av Bendiks Lorentsen, f. 1852 og Katrine Nilsdatter, f. 1852 fra Tennskjær. Albert var sønn av Johannes Hansen, f. 1834 og Maren Julia Pedersdatter, f. 1851 i Grunnvåg. Kornelia Dorthea og Albert bosatte seg i Landøy nær Gibostad.

Staselig ektepar ca. 1910.

143

Lorentz Hansen, Strømsnes var født i 1866. Han var gift med Kristianna Marie Jonsdatter f. 1869. De hadde følgende barn: Jon født 1889, Halvdan f. 1892, Nils f. 1895 og Aslaug f. 1897. Lorentz var gjennom sitt politiske engasjement en kjent mann både i og utenom kommunen. I Nordnorges Bonde- blad, onsdag 2. august 1933, står det bl.a.: «Stortings- mann Lorentz Hansen er søndag eftermiddag ved 5-tiden avgått ved døden av hjertelammelse i sitt hjem i Rossfjord. Da han lørdag kveld kom hjem fra Tromsø efter en ukes arbeid i Hypotekbanken, klaget han til sine nærmeste over symtoner på en begynnende influensa. Han sto imidlertid opp søndag morgen til vanlig tid. Om eftermiddagen var han ute en tur. En halv time efter at han var kommet i hus, sovnet han inn i døden, 67 år gammel. Allerede i 1895 som 29 årig ung mann, kom han inn i

Kjent mann fra Lenvik.

144

Rossfjorddalen sett fra Langnes 1928.

Lenvik herredsstyre og satt der til han ble valgt på takke Lorentz Hansen for. Det var i hans ordførertid at Stortinget i 1921, derav de siste 18 år som ordfører. Det Lenvik tok sig op og arbeide sig frem gjevnsides med var et særkjenne ved han at han nærte en aktiv bren- de andre herreder i fylket. Veibygning, skolehusbyg- nende, nesten øm kjærlig interesse for sitt fylke. Derfor ning specielt tok sin første begynnelse og fortsatte i var han også en god lokal representant for Troms i de hele hans ordførertid. Lorentz Hansen er utvilsomt det 12 år han var fylkets mann i Norges Storting. Lorentzvar dygtigste herredsstyremedlem og den dygtigste ordfø- en mann som tok sitt av velgerne gitte verv strengt rer, Lenvik har hatt. Det føles derfor sårt og tungt for alvorlig. Han kjente sig som en tjener for folket. Han oss alle, uansett parti, at denne virkelystne og for hadde fått en oppgave som det var hans innerste trang bygden og fylket så dyktige mann så tidlig forlot sitt å løse best mulig. Specielt har Lenvik herred meget å virke.»

145

146

147

Side 26-27 Motiv Alette Serine Christine Brox/ Peder Bilderegister Andreas Svendsen Fotograf Ukjent Eier/informant Ingebrigt Pedersen, Lenvika

Arkiv LEN nr 1831-1832/13

Side 14 Motiv Landskapsbilde fra 1915 Side 28-29 Motiv Mikal Nilsen Bell/Ingeborg Bertea Fotograf Rosberg Winter Eier/informant Riksarkivet, Oslo/ Fotograf Ukjent Reinbeitekommisjonen1917 Eier/informant Mikal Bell, Finnsnes Arkiv LEN nr Arkiv LEN nr 1038/10

Side15 Motiv Gammel bebyggelse på Leiknes Side30 Motiv Folk og fe på Bjorelvnes Fotograf Ukjent Fotograf Ukjent Eier/informant Ingrid Irgens Johansen, Trondheim Eier/informant Hallfrid Gillesen, Finnsnes Arkiv LEN nr 1044/05 Arkiv LEN nr 418/10

Side 31 Motiv Kirkehelg på Bjorelvnes, ca 1900 Side 16 Motiv Laukhella ytre Fotograf Ukjent Fotograf Chr. Johnsgård, Laukhella Eier/informant Solveig Høydahl Maske, Trondheim Eier/informant Magnor Rasmussen, Finnsnes Arkiv LEN nr 1239/08 Arkiv LEN nr 2052/10

Side 17 Motiv Laukhella ytre Side 32 Motiv Dåpsdag på gården «Lieng» i Trollvik Fotograf Knut Aune Kunstforlag år 1905 Eier/informant Palma Nilsen, Grønli Fotograf Reidar Lund, Finnsnes Arkiv LEN nr 2492/10 Eier/informant Rolf Hjelmsø, Harstad Arkiv LEN nr 2368/10

Side 18 Motiv Fra gården «Skogen» i 1912 Side 33 Motiv En sorgens dag på samme gård i 1917 Fotograf Ukjent Fotograf Ukjent Eier/informant Hjørdis Eidissen, Finnsnes Eier/informant Hjalmar Jakobsen/Elisa Jakobsen, Arkiv LEN nr 879/10 Trollvik Arkiv LEN nr 2603/08 Side 19 Motiv Gården Tennskjær ca. 1906 Fotograf Ukjent Side 34 Motiv Kjent fotograf fra Finnsnes, ca. 1910 Eier/informant Hilmar Bendiksen Fotograf Harald Hansen, Harstad Arkiv LEN nr Eier/informant Bolette Lund, Finnsnes Arkiv LEN nr 828/07 Side 20 Motiv Fotografi fra Finnfjord 1921 Fotograf Ukjent Side 35 Motiv Hans Hall, sogneprest i Lenvik, Eier/informant Adolf Thomassen, Finnfjord 1838-1847 Arkiv LEN nr 1674/01 Fotograf Ukjent Eier/informant Riksarkivet, Oslo Side 21 Motiv Møkkerkjøring på gården Solli Arkiv LEN nr 1025/08 Fotograf Ukjent

Eier/informant Bjarne Solli, Sollidalen Side 36 Motiv Konfirmanter ved Lenvik Arkiv LEN nr 2167/01 prestegård 1905 Fotograf Ukjent Side 22 Motiv Nybrottsarbeid på utmark ca. 1932 Eier/informant Hilmar Bendiksen, Finnsnes Fotograf Olaf Meyer, Finnfjordeidet Arkiv LEN nr 1983/08 Eier/informant Klara Jørgensen, Finnfjordeidet Arkiv LEN nr 79/01 Side 37 Motiv Konfirmanter ved Lenvik kirke 1939 Fotograf H. Andersen, Tromsø Side23 Motiv Nybrottsarbeid på Finnfjordeidet ca. 1933 Eier/informant Solveig Høydahl Maske, Trondheim Fotograf Ukjent Arkiv LEN nr 934/08 Eier/informantJ Jan Steinar Jenssen, Aspelund Arkiv LEN nr 1016/01 Side 38 Motiv Søsken fra Skognes, 1907 Fotograf O. Paulsen, Mortenhals Side24 Motiv Familien Melkiorsen fra Leiknes Eier/informant Borghild Pettersen, Bjorelvnes Fotograf Ukjent Arkiv LEN nr 494/13 Eier/informant Inger Bakken, Finnsnes Arkiv LEN nr 2642/13 Side 39 Motiv Tre unge menn hos fotografen ca. 1915 Side 25 Motiv Den siste los på Hekkingen Fotograf Reidar Lund, Finnsnes Fotograf J. H. Wennberg, Tromsø Eier/informant Jakob Schanke, Bukkskinn Eier/informant Elberg Hansen, Laukvik Arkiv LEN nr 149/13 Arkiv LEN nr 742/05

148

Side 40 Motiv Gamlefar i godstolen Side 54 Motiv Sprek 90 åring fra Giska Fotograf Chr. Hansen, Tromsø Fotograf Ukjent Eier/informant Wiola Olsen, Russevåg Eier/informant Botnhamn bygdesamling Arkiv LEN nr 1603/13 Arkiv LEN nr 1370/01

Side 41 Motiv Familiebilde fra ca. 1917 Side 55 Motiv Lita vaskekone fra Botnhamn Fotograf Chr. Hansen, Tromsø Fotograf Ukjent Eier/informant Magda Lorentsen, Aglapsvik Eier/informant Botnhamn bygdesamling Arkiv LEN nr 515/13 Arkiv LEN nr 2258/-

Side 42 Motiv Stilig kar med lua på plass Side 56 Motiv Samer ved Bukkskinnholmen, Fotograf Wennberg, Tromsø ca 1918 Eier/informant Hilmar Bendiksen, Finnsnes Fotograf Ukjent Arkiv LEN nr 2497/13 Eier/informant Ågot Berg, Trondheim Arkiv LEN nr 1271/14 Side 43 Motiv Aktiv fisker fra Leiknes ca. 1911 Fotograf Chr. Hansen, Tromsø Side 57 Motiv To stammers møte på Bjorelvnes Eier/informant Milly Pedersen, Leiknes ca. 1918 Arkiv LEN nr 304/13 Fotograf Ukjent Eier/informant Ågot Berg, Trondheim Side 44 Motiv Hvalfangst fra M/S «Norafjeld» av Arkiv LEN nr 1284/14 Trollvik 1933 Fotograf Ukjent Side 58-59 Motiv Ekteparert Knut Gundersen og Berit Eier/informant William Clausen, Trollvik Nicoline Larsdatter Arkiv LEN nr 2611/13 Fotograf Reidar Lund, Finnsnes/D. Albertsen, Salangsverket Side 45 Motiv William Clausen Eier/informant Agnes Pettersen, Grasmyrskogen Fotograf Ukjent Arkiv LEN nr 17-18/14 Eier/informant William Clausen, Trollvik Side 60 Motiv Ole Johan Olsen fra Arkiv LEN nr -/02 Tømmerelvbakken, 1914 Side 46 Motiv T 38 LK M/S «Fanny» av Bukkskinn Fotograf O. Solberg, Oslo Fotograf Johan Nilsen, Bukkskinn Eier/iformant Tromsø Museum Eier/informant Jakob Schanke, Bukkskinn Arkiv LEN nr 1631/14 Arkiv LEN nr 162/02 Side 61 Motiv Gunnhild på Tømmerelvbakken, Side 47 Motiv Doryfiske på Lofoten ca. 1930 1914 Fotograf Ukjent Fotograf O. Solberg, Oslo Eier/informant Hildur Nilsen, Bukkskinn Eier/informant Tromsø Museum Arkiv LEN nr 519/02 Arkiv LEN nr 1508/14

Side 48 Motiv Fiskefartøy fra Grasmyr Side 62 Motiv Tenåring fra Elvebakken i 1914 Fotograf Ukjent Fotograf O. Solberg, Oslo Eier/informant Oskar Antonsen, Grasmyr Eier/informant Tromsø Museum Arkiv LEN nr 612/02 Arkiv LEN nr 1622/14

Side 49 Motiv Kjent fiskefartøy fra Lenvik, M/K Side 63 Motiv Inger Fra Vasshaugen, 1914 Fotograf O. Solberg, Oslo «Nelly» Eier/informant Tromsø Museum Fotograf Ukjent Eier/informant Alma Sørensen, Bukkskinn Arkiv LEN nr 1497/14 Arkiv LEN nr 972/02 Side 64 Motiv Johan på Langhaugen Side 50 Motiv Toften, Øyfjorden Fotograf O. Solberg, Oslo Fotograf Ukjent Eier/informant Tromsø Museum Eier/informant Riksarkivet-Havnevesenets arkiv Arkiv LEN nr 1503/14 Arkiv LEN nr 1847 Side 65 Motiv Lars på Langhaugen i 1914 Side 51 Motiv Støanlegg i Øyfjorden 1897 Fotograf O. Solberg, Oslo Fotograf Ukjent Eier/informant Tromsø Museum Eier/informant Riksarkivet-Havnevesenets arkiv Arkiv LEN nr 1499/14 Arkiv LEN nr 1846

Side 52 Motiv Hekkingen i Elberg Kristian Hansen tid, foto fra 1923 Fotograf Ukjent Eier/informant Norges Geografiske Oppmåling Arkiv LEN nr 846/10

Side 53 Motiv Hekkingen fyr 1923 Fotograf Ukjent Eier/informant Norges Geografiske Oppmåling Arkiv LEN nr 860/02 149

Side 79 Motiv Ungdomsbilde av Bendiks Edvart Side 66 Motiv Høyonna på Vasshaug ca. 1935 Møller Fotograf Ukjent Fotograf Bakland, Tromsø Eier/informant Ella Larssen, Vasshaug Eier/informant Sigurd Nilsen, Bukkskinn Arkiv LEN nr 2425/01 Arkiv LEN nr 463/13 Side 67 Motiv Slått av sennagras i Finnsnesvannet ca. 1929 Side 80 Motiv Barndomsbilde fra Lenvik Fotograf Ukjent Fotograf Reidar Lund, Finnsnes Eier/informant Bergliot Westby, Finnsnes Eier/informant Klara Jørgensen, Finnfjordeidet Arkiv LEN nr 2360/- Arkiv LEN nr 110/13

Side 68 Motiv Høyonna på gården «Renland» Side 81 Motiv Brødrene Jakobsen fra Leiknes ca. 1925 Fotograf Ukjent Fotograf Ole Renland Eier/informant Martin Jakobsen, Leiknes Eier/informant Torgeir Renland, Botnhamn Arkiv LEN 1001/13 Arkiv LEN nr 749/01

Side 82 Motiv Blivende handelsmann fra Side 69 Motiv Den gamle klokkergården i Kårvika, Tennskjær ca. 1925 Fotograf Ukjent Fotograf Ukjent Eier/informant Petra Lorentsen, Lenvika Eier/informant Evald Martinussen, Kårvikhamn Arkiv LEN nr 245/13 Arkiv LEN nr 2367/01

Side 83 Motiv Søsken fra Leiknes Side 70 Motiv Gårdbruker med hest fra «Kvernberg- Fotograf Reidar Lund, Finnsnes rabben» Eier/informant Klara Jørgensen, Finnfjordeidet Fotograf Ukjent Arkiv LEN nr 109/13 Eier/informant Britt-Karin Bentsen, Tårnelv

Arkiv LEN nr 1408/01 Side 84 Motiv Familiebilde fra 1903 Fotograf Ukjent Side 71 Motiv «Gamle Svarten/den beste venn Eier/informant Gerd Pettersen, Bjorelvnes i verden» Arkiv LEN nr 2493/13 Fotograf Ukjent Eier/informant Klara Jørgensen, Finnfjordeidet/Jan Side 85 Motiv Familiesamling på Leiknes ca. 1916 Steinar Jenssen, Thune Fotograf Ukjent Arkiv LEN nr 82/01 Eier/informant Klara Jørgensen, Finnfjordeidet Arkiv LEN nr 126/12 Side 72 Motiv Far og døtre ca. 1915-19 Fotograf Ukjent Side 86 Motiv Familiebilde fra ca 1925 Eier/informant Klara Jørgensen, Finnfjordeidet Fotograf Ole Renland, Botnhamn Arkiv LEN nr 119/13 Eier/informant Torgeir Renland, Botnhamn Arkiv LEN nr 757/16 Side 73 Motiv Ektepar fra Seljebakken Side 87 Motiv Sanitetsforening fra Lysbotn i 1928 Fotograf Ukjent Fotograf Ukjent Eier/informant Knut Ness, Tårnelv Eier/informant Alma Sørensen, Bukkskinn Arkiv LEN nr 1406/13 Arkiv LEN nr 966/09

Side 74 Motiv Staselig kar hos fotografen Side 88 Motiv Hyggestund i hagen på «Widabo» Fotograf N. Kristiansen, Engenes Fotograf Guri Lund, Finnsnes Eier/informant Oskar Antonsen, Grasmyrbotn Eier/informant Bolette Lund, Finnsnes Arkiv LEN nr 393/16 Arkiv LEN 674/11

Side 75 Motiv Stram kar i fotoatelieet Side 89 Motiv Ettermiddagskaffe hos kjøpmann Fotograf J.H. Gyldenaas, Hamnvik Strøm Eier/informant Sigurd Nilsen, Bukkskinn Fotograf Ukjent Arkiv LEN nr 473/13 Eier/informant Edel Jensaas, Botnhamn Arkiv LEN nr 1573/11 Side 76 Motiv Ungdomsbilde fra ca. 1918 Side 90 Motiv Bryllupsfeiring på Bondjorda i 1905 Fotograf Theodor Wennberg, Tromsø Fotograf Ukjent Eier/informant Gerd Olsen, Gibostad Eier/informant Magnus Martinsen, Båtsfjord Arkiv LEN nr 447/13 Arkiv LEN nr 834/08

Side 77 Motiv Ung dame fra Tennskjær Fotograf Ukjent Eier/informant Hilmar Bendiksen, Finnsnes Arkiv LEN nr 1971/13 Side 78 Motiv Ungdomsbilde fra Grønnjord Fotograf L. Schjetne, Tromsø Eier/informant Severine Pettersen, Rotnes Arkiv LEN nr 1353/13

150

Side 91 Motiv Brudefølge på tur til kirka 1940 Side 105 Motiv Ektepar fra Rossfjord-distriktet Fotograf Ukjent Fotograf Bakland, Tromsø Eier/informant Alma Sørensen, Bukkskinn Eier/informant Ruth Lange, Finnfjord Arkiv LEN nr 400/08 Arkiv LEN nr 1212/13 Side 106 Motiv Stram kar i uniform Side 92 Motiv Tre bakere i Bells bakeri på Finnsnes Fotograf Ukjent Fotograf Ukjent Eier/informant Signe Brandser, Nordli Eier/informant Elly Viberg, Aspelund Arkiv LEN nr 1949/06 Arkiv LEN nr 2283/04 Side 107 Motiv To fra Lenvik i kongens klær Fotograf Ukjent Side 93 Motiv Aktiv fisker fra Bjorelvnes, ca. 1929 Eier/informant Borghild Pettersen, Bjorelvnes Fotograf Ukjent Arkiv LEN nr 482/06 Eier/informant Alma Sørensen, Bukkskinn Arkiv LEN nr 998/02 Side 108 Motiv Skolebarn fra Aspelundområdet, ca. 1915/16 Side 94 Motiv «Anny» av Leiknes Fotograf Reidar Lund, Finnsnes Fotograf Ukjent Eier/informant Agathe Meyer, Finnfjordeidet Eier/informant Konny Nerdgård, Leiknes Arkiv LEN nr 2439/06 Arkiv LEN nr 972/02 Side 109 Motiv Skoleklasse fra ca. 1920 Fotograf Reidar Lund, Finnsnes Side 95 Motiv M/S «Løven» av Tennskjær Eier/informant Ruth Lange, Finnfjord Fotograf Ukjent Arkiv LEN nr 208/06 Eier/informant Jens Olsen, Tennskjær Arkiv LEN nr 2222/02 Side 110 Motiv Søndagstur til kirka ca. 1910 Fotograf Ukjent Side 96 Motiv Fiskefartøy fra Kårvikhamn Eier/informant Rønnaug Leiknes, Leiknes Fotograf H. Rasmussen, Tromsø Arkiv LEN nr 60/08 Eier/informant Familien Semmingsen, Kårvik Arkiv LEN nr 1161/02 Side 111 Motiv Mannskapsbilde fra 1951 Side 97 Motiv S/S «Polara» av Leiknes Fotograf Ukjent Fotograf Ukjent Eier/informant Jan Steinar Jenssen, Aspelund Eier/informant Martin Jakobsen, Leiknes Arkiv LEN nr 1296/02 Arkiv LEN nr 1003/02 Side 112 Motiv Ektepar fra Russevåg Fotograf Chr. Hansen, Tromsø Side 98 Motiv Tre barske karer fra Lenvik hos Eier/informant Wiola Olsen, Russevåg fotograf Wenneberg i Tromsø Arkiv LEN nr 1600/13 Fotograf Theodor Wenneberg, Tromsø Eier/informant Hilmar Bendiksen, Finnsnes Side 113 Motiv Ektepar hos fotografen Arkiv LEN nr 2496/13 Fotograf Reidar Lund, Finnsnes Eier/informant Oskar Antonsen, Grasmyr Side 99 Motiv Tre ungdommer fra Rossfjord- Arkiv LEN nr 613/16 distriktet ca. 1916 Side 114 Motiv Ung dame hos fotograf Bakland i Fotograf Chr. Hansen, Tromsø Eier/informant Severine Pettersen, Rotnes Tromsø i 1911 Arkiv LEN nr 1351/13 Fotograf Bakland, Tromsø Eier/informant Ella Larsen, Vasshaug Side 100 Motiv Sedolf Andreas Berg Simonsen f. 1875 Arkiv LEN nr 2413/13 Fotograf P.A. Michelsen, Tromsø Side 115 Motiv Mor og datter fra Galnslått, ca. 1922 Eier/informant Sigurd Nilsen, Bukkskinn Fotograf Ukjent Eier/informant Alma Sørensen, Bukkskinn Arkiv LEN nr 471/13 Arkiv LEN nr 989/13

Side 101 Motiv Vakker pike fra Sollidalen, ca 1915 Side 116- Motiv Ektepar fra Trollvik ca. 1900 Fotograf Theodor Wenneberg, Tromsø 117 Fotograf Ukjent Eier/informant Jakob Schanke, Bukkskinn Eier/informant Kristian Hansen, Trollvik Arkiv LEN nr 155/13 Arkiv LEN nr 1062-1063/16

Side 102 Motiv Ungdomsbilde fra 1917 Side 118 Motiv Gammel dame fra Russevåg Fotograf Reidar Lund, Finnsnes Fotograf Bakland, Tromsø Eier/informant Borghild Pettersen, Bjorelvnes Eier/informant Wiola Olsen, Russevåg Arkiv LEN nr 501/13 Arkiv LEN nr 1602/13

Side 103 Motiv Kamerater fra Bukkskinn ca. 1920 Fotograf Reidar Lund, Finnsnes Eier/iformant Sigurd Nilsen, Bukkskinn Arkiv LEN nr 459/13 Side 104 Motiv Resultat av godt samarbeid! Fotograf Reidar Lund, Finnsnes Eier/informant Hildur Nilsen, Bukkskinn Arkiv LEN nr 551/13

151

Side 119 Motiv Gammel dame fra Vasshaug Side 133 Motiv Fiskere hos fotografen, først på 1900-tallet Fotograf Ukjent Fotograf Ukjent Eier/informant Ella Larsen, Vasshaug Eier/informant Marie Aaker, Botnhamn Arkiv LEN nr 2411/13 Arkiv LEN nr 1786/16

Side 120 Motiv Ektepar fra Storlia, Rokstad Side 134 Motiv Tre generasjoner Kårvikinger i 1922 Fotograf Ukjent Fotograf Ukjent Eier/informant Alette Nyvold, Øverdalen Eier/informant Sigurd Nilsen, Bukkskinn Arkiv LEN nr 958/13 Arkiv LEN nr 481/13 Konry Nerdgård, Leiknes

Side 121 Motiv Ektepar fra Kårvikhamn Side 135 Motiv Gullbryllupsfeiring Fotograf H. Rasmussen, Tromsø Fotograf Ukjent Eier/informant Magda Seljenes, Kårvik Eier/informant Bjarne Solli, Sollidalen Arkiv LEN nr 720/13 Arkiv LEN nr 2170/08

Side122 Motiv Søskepar fra Langnesbukt Side 136 Motiv Familiebilde fra ca. 1917 Fotograf Reidar Lund, Finnsnes Fotograf Ukjent Eier/informant Klara Jørgensen, Finnfjordeidet Eier/informant Klara Jørgensen, Finnfjordeidet Arkiv LEN nr 112/13 Arkiv LEN nr 125/13

Side 123 Motiv Søskenflokk fra Sollidalen Side 137 Motiv Gammel gård fra Bukkskinn ca. 1950 Fotograf T. Bakland, Tromsø Fotograf Widerøes Flyveselskap og Eier/informant Bjarne Solli, Sollidalen Polarfly A/S, Oslo Arkiv LEN nr 2168/13 Eier/informant Laura Pettersen, Bjorelvnes Arkiv LEN nr 1338/10 Side 124 Motiv Arbeidslag på vegarbeid ved Osan Fotograf M. Lind, Finnsnes Side 138 Motiv Gården Fridalund 38/13 i Lenvik Eier/informant Severine Pettersen, Rotnes Fotograf Ukjent Arkiv LEN nr 61/18 Eier/informant Ingrid Irgens Johansen, Trondheim Arkiv LEN nr 1334/10 Side 125 Motiv Vegarbeid omkring 1918/19 ved Storli Side 139 Motiv Den røde hane galer på Finnsnes Fotograf Ukjent Fotograf Ukjent Eier/informant Torlaug Jenssen, Finnfjordeidet Eier/informant Hermod Hansen, Finnsnes Arkiv LEN nr 2495/13 Arkiv LEN nr -/17

Side 126 Motiv Torving i Finnfjord i 1936 Side 140 Motiv Kongebesøk på Finnsnes, 1922 Fotograf Ukjent Fotograf Ukjent Eier/informant Arnold Berg, Finnfjord Eier/informant Brødrene Lund, Finnsnes Arkiv LEN nr 820/01 Arkiv LEN nr 163/17

Side 127 Motiv Gårdbruker på Bjorelva 1930 Side 141 Motiv Rutebiler på Finnsnes sommeren 1928 Fotograf Vesta Larsen, Bjorelvnes Fotograf Wilse, Oslo Eier/informant Olga Hagerup, Bondjord Eier/informant Norsk Folkemuseum, Oslo Arkiv LEN nr 1068/01 Arkiv LEN nr 1702/18 Side 142 Motiv Ungdommer hos fotografen mellom Side128 Motiv Høyonna på gården «Bukkskinn» 38/2 1915 og 1920 ca. 1931 Fotograf Reidar Lund, Finnsnes Fotograf Ukjent Eier/informant Jakob Schanke, Bukkskinn Eier/informant Alma Sørensen, Bukkskinn Arkiv LEN nr 158/13 Arkiv LEN nr 999/01 Side 143 Motiv Staselig ektepar ca. 1910

Side 129 Motiv Bjorelvdalinger med kaffe, stomp og sirup Fotograf Chr. Hansen, Tromsø Fotograf Einan, Hammerfest Eier/informant Borghild Pettersen, Bjorelvnes Eier/informant Bjarne Solli, Sollidalen Arkiv LEN nr 499/13 Arkiv LEN nr 2169/06 Side 144 Motiv Kjent mann fra Lenvik Fotograf Ukjent Side 130 Motiv Da Melchior kom hjem fra Amerika Eier/informant Hjørdis Eidissen, Finnsnes Fotograf Ukjent Arkiv LEN nr 1373/06 Eier/informant Halfrid Gillesen, Finnsnes/Gjertrud Side 145 Motiv Rossfjorddalen sett fra Langnes 1928 Hjertø, Finnsnes Fotograf Wilse, Oslo Arkiv LEN nr 1048/12 Eier/informant Norsk Folkemuseum, Oslo Side 131 Motiv 17. mai feiring på Bjorelvnes Arkiv LEN nr 1710/10 Fotograf Ukjent Eier/informant Solveig Høydahl Maske, Trondheim Arkiv LEN nr 1247/17 Side 132 Motiv Folk fra Trollvik og Leiknes ca. 1915 Fotograf Reidar Lund, Finnsnes Eier/informant Arna Nergaard, Leiknes Arkiv LEN nr 288/16

152

OCR-Lenvik Museum 2009. KR. 153