DOCSLIB.ORG

19.10.2005 Bjørn H Nyheim 1/75 Etterslekt Til Peder Rafaelsen På

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
19.10.2005 Bjørn H Nyheim 1/75 Etterslekt Til Peder Rafaelsen På Etterslekt til Peder Rafaelsen på Haukebø/Lavangen i Trondenes, hvis barn brukte slektsnavnet Har 1. Peder Rafaelsen, f. ca 1633.1 gift ca 1664 i Trondenes1 med Marit(?). Peder døde tidligst 1711.2 Barn: i Ole Pedersen Har, f. ca 1664 på Haukebø i, Trondenes.3 (1) gift 1709 i Evenes4 med Gjertrud Pedersdatter, d. ca 1712 på Haukebø i Trondenes.1 (2) gift 1713,5 med Karen Stensdatter, f. 23 MAR 1693 på Hol i Tjeldsund,5 (datter av Sten Pedersen og Guren Jakobsdatter) d. 1757 på Lavangen i Trondenes.6 Ole døde 1716 på Haukebø i Trondenes.6 2. ii Rafael Pedersen Har f. ca 1667. 3. iii Anders Pedersen Har f. ca 1671. 4. iv Hans Pedersen Har f. ca 1668. 5. v Elen Debora Pedersdatter Har f. ca 1672. 2. Generasjon 2. Rafael Pedersen Har, f. ca 1667 på Haukebø i Trondenes.7 gift 1695,8 med Helene Stensdatter, f. ca 1675 på Hol i Tjeldsund,8 (datter av Sten Pedersen og (Anne?)) d. 1739 på Lavangen i Trondenes.8 Rafael døde ca 1742 på Lavangen i Trondenes.1 Barn: 6. i Ole Rafaelsen Har f. ca 1696. 7. ii Peder Rafaelsen Har f. ca 1698. 8. iii Martha Sofie Rafaelsdatter Har f. ca 1704. 9. iv Sten Rafaelsen Har f. ca 1706. 10. v Rafael Rafaelsen Har f. ca 1709/14. 11. vi Anna Rafaelsdatter Har f. ca 1710. vii Maren Rafaelsdatter Har, f. på Lavangen i Trondenes.9 3. Anders Pedersen Har, f. ca 1671 på Haukebø i Trondenes.10 Han giftet seg med Mette Rasmusdatter Warberg, f. ca 1671 i Trondenes,11 (datter av Rasmus Arvesen (Warberg) og Anne Hansdatter Nysted) d. før 1730.11 Anders døde 1756.12 Barn: 12. i Johanna Margrete Andersdatter Har f. ca 1701. ii Peder Andersen Har, f. ca 1703 på Tovik i Trondenes. Han giftet seg med Johanna Anfinnsdatter Røg, f. ca 1717,13 (datter av Anfinn Augustinussen Røg og Margrethe Marie Hansdatter Ravn) d. 1800 i Astafjord. Peder døde 1744. 13. iii Berthe Andersdatter Har f. ca 1705. 14. iv Rasmus Andersen Har f. ca 1706/3. 4. Hans Pedersen Har, f. ca 1668 på Haukebø i Trondenes.14 Han giftet seg med Mette Olsdatter Nysted, (datter av Ole Hansen Nysted og Kathrine Kristensdatter Seested) d. 14 MAI 1733.15 Hans døde etter 1733 før 1744.16,17 Barn: 15. i Ole Hansen Har f. ca 1699. 16. ii Peder Hansen Har f. etter 1701. 17. iii Siri Hansdatter Har f. ca 1711. iv Trine Hansdatter Har, d. 1718 på Liland i Evenes,18 gravlagt 1718 i Evenes.19 ________________________________________________________________________________________________________________- 19.10.2005 Bjørn H Nyheim 1/75 5. Elen Debora Pedersdatter Har, f. ca 1672 på Haukebø, Trondenes.20 (1) Hun giftet seg med Kristen Nilsen, f. ca 1673 på Myklebostad i Tjeldsund,21 (sønn av Nils Jonsen og Maren Kristensdatter) d. ca 1703/04 på Hegstad i Lødingen.21 (2) gift ca 1706,22 med Mikkel Knutsen Munch, f. __ MAI 1668 på Kongsberg,22 (sønn av Knut Mikkelsen Munk og Kristine Barth) d. 1725 på Hegstad i Lødingen.22 Elen døde 25 APR 1767 på Hegstad i Lødingen.22 Barn med Kristen Nilsen: i Martha Maria Kristensdatter, f. på Hegstad i Lødingen.22 ii Ingeborg Sofia Har Kristensdatter, f. ca 1703 på Hegstad i Lødingen.23 gift 30 JUL 1745 i Lødingen24 med Hans Eriksen Dybfest, (sønn av Erik Pedersen Dybfest og Kirsten Mortensdatter) d. ca 1777.24 Ingeborg døde 1746 på Dybfest i Lødingen.22 Barn: iii Anna Kristine Munch, f. ca 1709 på Hegstad i Lødingen,22 d. 1744.22 18. iv Kristen Mikkelsen Munch f. ca 1714. 3. Generasjon 6. Ole Rafaelsen Har, f. ca 1696 på Lavangen i Trondenes.25 Han giftet seg med Else Marie Henriksdatter Holbye, f. ca 1706,26 (datter av Henrik Nilsen Holbye og Maria Andersdatter Gammelgård) d. 1751.27 Ole døde 27 DES 1770 på Fjelldal i Tjeldsund.27 Barn: 19. i Helle Maria Olsdatter Har f. ca 1730. 20. ii Henrik Holbye Olsen f. ca 1732. 21. iii Ane Elisabeth Olsdatter Har f. 1734. iv Martha Kristianne Olsdatter Har, f. 1735 på Fjelldal i Tjeldsund,26 d. 1751.26 v Rafael Olsen Har, f. 1737 på Fjelldal i Tjeldsund,26 d. 06 APR 1764 på Fjelldal i Tjeldsund.26 22. vi Martha Sofie Olsdatter Har f. 1739. vii Peter Holbye Olsen, f. 1747 på Fjelldal i Tjeldsund,26 d. 1748 på Fjelldal i Tjeldsund.26 23. viii Nils Holbye Olsen f. 1749. ix Ole Olsen Har, f. 1751 på Fjelldal i Tjeldsund,27 d. 1752 på Fjelldal i Tjeldsund,27 gravlagt 1752.28 7. Peder Rafaelsen Har, f. ca 1698 i Trondenes.29 Han giftet seg med Berthe Andersdatter Har, f. ca 1705,30 (datter av Anders Pedersen Har og Mette Rasmusdatter Warberg) d. 1763 på Bø i Trondenes.30 Peder døde 1756 i Bø i Trondenes.30 Barn: 24. i Mette Kristine Pedersdatter Har f. 1730. 25. ii Rafael Pedersen Har f. ca 1731. 26. iii Anders Pedersen Har f. ca 1735. iv Hans Pedersen Har, f. 1737 på Bø i Trondenes,30 d. 1757 på Lavangen i Trondenes.30 27. v Ole Pedersen Har f. ca 1739. vi Iver Pedersen Har, f. 1740 på Bø i Trondenes.30 vii Peder Nideros Pedersen Har, f. 1743 på Bø i Trondenes,30 d. 1803 på Breistrand i Trondenes.30 viii Helene Pedersdatter Har, f. 1745 på Bø i Trondenes,30 d. 1759 på Bø i Trondenes.30 28. ix Anne Marie Pedersdatter Har f. 1750. 8. Martha Sofie Rafaelsdatter Har, f. ca 1704 på Lavangen i Trondenes.31 gift ca 1729,31 med Henrik Mathias Hansen Warberg, f. 1700 på Tjelle i Ofoten,10 (sønn av Hans Rasmussen Warberg og Lucia Henriksdatter Munk) d. 1775 på Breistrand i Trondenes.31 Martha døde 1777 på Breistrand i Trondenes.31 Barn: 29. i Lucie Kristine Henriksdatter Warberg f. ca 1730. 30. ii Rafael Henriksen Warberg f. 1732. ________________________________________________________________________________________________________________- 19.10.2005 Bjørn H Nyheim 2/75 iii Hans Henriksen Warberg, f. ca 1733 på Breistrand i Trondenes,31 d. 1755 på Breistrand i Trondenes.31 31. iv Arve Henriksen Warberg f. 1736. 32. v Mons Henriksen Warberg f. 1738. vi Peder Henriksen Warberg, f. 1740 på Breistrand i Trondenes.31 33. vii Jakob Henriksen Warberg f. 1743. 34. viii Helene Henriksdtr Warberg f. 1745. 9. Sten Rafaelsen Har, f. ca 1706 på Lavangen i Trondenes.1 Han giftet seg med Rebekka Jensdatter Leth, f. 1719 i Trondheim,1 (datter av Jens Pedersen Leth og Katrine Sørensdatter) d. 1800 på Lavangen i Trondenes.1 Sten døde 1767 på Lavangen i Trondenes.1 Barn: i Lars Stensen Har, d. 1760 på Lavangen i Trondenes.1 ii Helena Stensdatter Har, f. 1747 på Lavangen i Trondenes,1 d. 1748 på Lavangen i Trondenes.1 35. iii Rafael Stensen Har f. 1749. iv Peder Stensen Har, f. 1751 på Lavangen i Trondenes,1 d. 1752 på Lavangen i Trondenes.1 v Katrine Margrete Stensdatter Har, f. 1752 på Lavangen i Trondenes,1 d. 1759 på Lavangen i Trondenes.1 vi Anne Stensdatter Har, f. 1755 på Lavangen i Trondenes,1 d. 1755 på Lavangen i Trondenes.1 vii Jens Petter Stensen Har, f. 1756 på Lavangen i Trondenes,1 d. 1777 på Lavangen i Trondenes.1 36. viii Peder Stensen Har f. 1758. ix Katrine Margrethe Stensdatter Har, f. 1762 på Lavangen i Trondenes,1 d. 1772 på Lavangen i Trondenes.1 10. Rafael Rafaelsen Har, f. ca 1709/14 på Lavangen i Trondenes.32 gift 1750 i Trondenes32 med Gjertrud Olsdtr, f. ca 1714,32 d. 1789 på Lavangen i Trondenes.32 Rafael døde 1776 på Lavangen i Trondenes.32 Barn: i Helene Rafaelsdatter Har, f. 1752 på Lavangen i Trondenes,32 d. 1756 på Lavangen i Trondenes.32 37. ii Hans Rafaelsen Har f. 1755. 38. iii Helene Rafaelsdatter Har f. 1758. 11. Anna Rafaelsdatter Har, f. ca 1710 på Lavangen i Trondenes.1 gift 1746 i Trondenes33 med Nils Hansen Hveding, f. ca 1692 i Torsken,33 (sønn av Hans Olsen og Anne Marie Nilsdatter Hveding) d. 1762 i Berg i Trondenes.33 Anna døde 1776 på Berg i Trondenes.1 Barn: i Helena Nilsdatter Hveding, f. 1747 på Berg i Trondenes,33 d. 1747 på Berg i Trondenes.33 12. Johanna Margrete Andersdatter Har, f. ca 1701 på Tovik i Trondenes.34 (1) Hun giftet seg med Iver Andersen, f. 26 MAI 1692 på Balstad i Tjeldsund,35 (sønn av Anders Jakobsen og Marit Olsdatter Wivel) d. 1734 på Tovik i Trondenes.35 (2) Hun giftet seg med Edis Kristoffersen Lech, f. på Leikvik i Torsken,34 (sønn av Kristoffer Jonsen og Kirsten Eriksdatter Bye) d. 1745 på Tovik i Trondenes,34 gravlagt 12 DES 1745 i Trondenes. (3) gift 26 NOV 1748 i Trondenes med Hans Ravn Hansen Sparboe, f. 1719 på Vika i Trondenes,34 (sønn av Hans Eriksen Sparboe og Riborg Hansdatter Ravn) d. 1785 på Tovik i Trondenes.34 Johanna døde 10 APR 1763 på Tovik i Trondenes. Barn med Iver Andersen: 39. i Mette Maria Har Iversdatter f. ca 1728. Barn med Edis Kristoffersen Lech: 40. ii Kirsten Edisdatter Lech f. 1734. 41. iii Anne Margrethe Edisdatter Lech f. 1737. 42. iv Iver Edisen Lech f. 1741. ________________________________________________________________________________________________________________- 19.10.2005 Bjørn H Nyheim 3/75 13. Berthe Andersdatter Har, (Se ekteskap til nummer 7.) 14. Rasmus Andersen Har, f. ca 1706/3 på Tovik i Trondenes.36 gift ca 1740,36 med Berit Maria Andreasdatter Budde, (datter av Andreas Jonassen Budde og Golla) d. 1769 på Renså i Astafjord.36 Rasmus døde 1779 på Renså i Astafjord.36 Barn: 43.
Load more

Recommended publications
  • The Know Norwaybook
    International and Comparative Studies in Education and Public Information Norway is a country of winter darkness and midnight sun, advanced technology, small towns and a few cities. It has a big The Know NORWAY Book government sector, free education and Background for Understanding the Country and Its People health services, and a modern and dynamic private sector. Pakistan and Afghanistan Edition Norway is home to large communities of Pakistani, Afghan and other immigrants and refugees. Norway is one of the world’s richest and most egalitarian societies. The country’s beauty has made tourism a major income-earner, and fishing, shipping and shipbuilding industries are still important. In the last generation, North Sea oil and gas production has made Norway one of the world’s largest oil exporters – and the Norwegians are now nicknamed “the blue-eyed sheikhs”. PRINTED IN PAKISTAN Mr.Books Atle Hetland Mr.Books Sang-e-Meel Sang-e-Meel The Know NORWAY Book Background for Understanding the Country and Its People Pakistan and Afghanistan Edition Atle Hetland Published in 2010 by Mr. Books Publishers and Booksellers, Islamabad, Pakistan www.mrbook.com.pk ISBN 969-516-166-9 This book, or part thereof, may not be reproduced in print or electronlic form without the permission from the author. Sections may, however, be reproduced for internal use by educational and research institutions and organizations, with reference given to the book. Copyright © Atle Hetland 2010 All rights reserved Author: Atle Hetland English Language and Editorial Consultant: Fiona Torrens-Spence Graphic Artist and Design: Salman Beenish Views expressed and analyses in this publication are those of the author.
    [Show full text]
  • Henrich Adelaer I Finnmark 1690 181 Sakregister 329 Personregister
    NORDNORSKE SAMLINGER UTGITT AV ETNOGRAFISK MUSEUM I FINNMARK OMKRING 1700 AKTSTYKKER OG OVERSIKTER FØRSTE BIND VED MARTHA BROCK UTNE OG O. SOLBERG OSLO 1938 A. W. BRØGGERS BOKTRYKKERI A/S INNHOLD Side Forord V Niels Knag, Matricul oc Beschrifuelse ofuer Find- marchen for Anno 1694 1 Joerde-Boeg og Mandtal ofuer Nordmend og Finner udj Ost og -West Findmarchen Saa og Paa grentze Finnerne for Anno 1694 33 Øst-Finmarkens Beskrivelse.. 49 Christen Bertelssøn Harøe, Findmarchens Beschri- fuelse 1683 66 Thomas von Westen, Topographia Ecclesiastica. 2. Del: Finmarckia 1717 78 Ex Topographia Ecclesiastica Findmarckiæ Thomæ von Westen 1717 119 Isak Olsen, Finnernis Afgudssteder 134 Finnmarkskommisjonen av 1685. Lindenows under- søkelser på tingene 141 Fra oktroien av 1687 til kommisjonen av 1690 . 176 Henrich Adelaer i Finnmark 1690 181 Sakregister 329 Personregister. 332 Stedregister 335 Finnernes offersteder 341 Tillegg og rettelser. 343 Adelaers innberetning, tidligere i det danske rigsarkiv (jfr. s. 182), blev høsten 1937 overdraget det norske riksarkiv. V FORORD For Finnmarken var årtiene før og efter 1700 en tid med omlegninger både i landsdelens indre liv og i dens forhold til verden utenom. I det forutgående hundreår hadde dens beboere til en viss grad nydt godt av værenes beliggenhet ved den store ferdselsvei til Hvitesjøen og av Nordsjøbyenes hvalfangst ved Spitsbergen. Trafikken langsefter kysten hadde fremkalt øket virksomhet inne ved land, alle handelsrestriksjoner til tross. Men fra midten av det 17. årh. var det stilnet av, berøringen med den fremmede skibsfart var blitt mindre, for til slutt næsten å høre op. Der var også trådt andre omstendigheter til, således forandringer i organisasjonen av fiskeriene, som hadde øvet en ugunstig virkning på værenes produksjon.
    [Show full text]
  • Vi Er Jo Et Militært Parti Blanding Av Militarisme, Antikommunisme, Rasistisk Nordisme Og Høyreradikal Anti-Parlamentarisme
    Lars Borgersrud lars borgersrud et var en sentral krets av norske offiserer som startet D NS og partiets forløper, Nordiske Folkereisning. Målet var å knuse arbeiderbevegelsen og «politikerveldet» og reise en stat for «den nordiske rase». Sammen med «herskerrasene» i Nord-Europa skulle de gjenerobre gammelt nordisk land i Nord-Russland. De var noen av landets fremste offiserer og fikk med en gang oppslutning fra kretser i næringslivet og ytre høyre i politik- ken. Ideologien deres var en særegen norsk militærfascisme, en Vi er jo et blanding av militarisme, antikommunisme, rasistisk nordisme og høyreradikal anti-parlamentarisme. Framfor alt var de en statskuppbevegelse. NS-tillitsmenn og politiske kadre var verken uforberedt eller overrasket da føreren proklamerte sitt statskupp om ettermiddagen 9. april. Denne boken bringer fram i lyset en mengde ny kunnskap fra de militære arkivene og fra NS-arkivene. Her blir Quislings parti militært kupprosjekt fra 1932 for første gang dokumentert i detalj og inngående analysert. revidert utgave Lars Borgersrud (f. 1949) er cand. philol. ved Universitetet i Bergen 1975, dr. philos. i moderne historie ved Universitetet i Oslo 1995, ansatt ved Universitetet i Oslo Vi er jo et 2001–2004, statsstipendiat til 2016. militært parti ISBN 978-82-304-0226-9 www.scandinavianacademicpress.no Den norske militærfascismens historie I Lars Borgersrud – Vi er jo et militært parti Den norske militærfascismens historie 1930–1945 bind 1 – Vi er jo et militært parti! © Scandinavian Academic Press / Spartacus forlag AS 2010. 2. reviderte utgave, 2018. Omslag: Lukas Lehner / Punktum forlagstjenester Omslagsbilde: Vidkun Quisling sammen med NS-partifeller. Bildet er trolig fra mai 1934, antakelig i forbindelse med stiftelsen av Nasjonal Ungdomsfyl- king.
    [Show full text]
  • Ian Herrington November 2002
    DE MONTFORT UNIVERSITY, LEICESTER THE SPECIAL OPERATIONS EXECUTIVE IN NORWAY 1940-1945: POLICY AND OPERATIONS IN THE STRATEGIC AND POLITICAL CONTEXT A DISSERTATION SUBMITTED TO THE FACULTY OF HUMANITIES IN CANDIDACY FOR THE DEGREE OF DOCTOR OF PHILOSOPHY SCHOOL OF HISTORICAL AND INTERNATIONAL STUDIES BY IAN HERRINGTON June 2004 TABLE OF CONTENTS Abstract.……………………………………………………………………..i Acknowledgements.………...……………………………………………….ii Abbreviations.……..………………………………………………………. iii Maps………..…………………………………………………………..viii-xii CHAPTERS Introduction……..… ………………………………………………….1 1. The Formation of SOE and its Scandinavian Section: A New Strategic Tool and a Nordic Opportunity …………………………………….. .26 2. SOE’s Policy in Norway 1940-1945: The Combination of Short and Long-Term Aims …………………………………….……………... 55 3. SOE and the Norwegian Government and its Military Authorities 1940-1945: Control through Collaboration………….………….……84 4. SOE and the Military Resistance in Norway 1940-1945: Direction, Separation and finally Partnership…………………………………..116 5. SOE and the other New Organisations Operating in Norway 1940- 1945: A Military Alliance..………………………………………….146 6. SOE and the Regular Armed Forces Operating in Norway 1940-1945: an Unexpected Partnership…………………………………….……185 7. SOE Operations in Norway 1940-1944: The Combination of Sabotage and the Organisation of a Clandestine Army ……………………….221 8. SOE and the Liberation of Norway 1944-1945: Operations in the Shadow of Overlord....……………………………………………..257 Conclusion…………………………………………………………..289 APPENDICES Appendix A: List
    [Show full text]
  • Neiden Kapell Og Svanvik Kapell Nasjonal Oppbygging I
    Neiden kapell og Svanvik kapell Nasjonal oppbygging i Sør-Varanger Sigrun Rasmussen Hovedoppgave i kunsthistorie, våren 2007 Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk Universitetet i Oslo Forord Arbeidet med denne hovedfagsoppgaven har tatt tid. Emnet er komplisert og berører tematikk som makt og undertrykkelse. Slik har tiden vært på min side. Det har kommet ny kunnskap på området og mer åpenhet rundt de historiske hendelsene i området. Selv har jeg vært så heldig å få innhente og dokumentere samisk byggeskikk i Sør-Varanger. Lokale byggetradisjoner ligger utenfor denne avhandlingen, likevel håper jeg noe kan gjenspeiles i oppgaven og i behandlingen av innholdet. Til gjennomføring av hovedfagsavhandlingen har jeg mottatt støtte fra Norges Forskningsråd under fagområdet for samisk forskning. Det ga meg troen på at oppgaven jeg hadde valgt var viktig. Jeg retter en stor takk til Norges Forskningsråd. Takk også til veileder Kari Hoel, som har ventet på meg, og til kollegaer på Sør-Varanger museum for gode faglige diskusjoner. Tilslutt takk til deg Pål som er nærmest, og til Brage og Sindre som har rett til å vite. 2 FORORD ............................................................................................................................................................... 2 1 INNLEDNING ............................................................................................................................................. 5 1.1 KAPELLENE I GRENSEBYGDENE ...........................................................................................................
    [Show full text]
  • Nord-Norgesadministrasjonen En Fellesadministrasjon for Nord-Norge 9
    Institutt for historie og religionsvitenskap Nord-Norgesadministrasjonen En fellesadministrasjon for Nord-Norge 9. april – 9.juni 1940 — Andreas Løhre Nybrott Masteroppgave i HIS-3900 30. mai 2014 Forord I forbindelse med arbeidet med denne oppgaven er det flere jeg vil takke for deres bidrag. Først vil jeg rette en takk til min veileder Hallvard Tjelmeland for faglige råd og den oppfølgingen jeg har fått i arbeidet med masteroppgaven. Deretter vil jeg takke Einar-Arne Drivenes for å ha kommet med ideen til oppgaven. Til slutt vil jeg takke masterstudentene ved institutt for historie og religion for korrekturlesing, god tilbakemelding og et godt studiemiljø. Til slutt – alle eventuelle feil og mangler i denne oppgaven er helt og holdent mine egne. i ii Innholdsfortegnelse Forord .................................................................................................................................................. i Innholdsfortegnelse .......................................................................................................................... iii Kapittel 1: Introduksjon .................................................................................................................... 1 1.1 Innledning: ................................................................................................................................. 1 1.2 Oppgavens problemstilling: ....................................................................................................... 2 1.2.1 Begrepet Nord-Norgesadministrasjonen: ...........................................................................
    [Show full text]
  • Holdninger I Troms Til Regjeringens Krigspolitikk 9. April Til 9. Juni 1940
    Masteroppgave i historie Institutt for historie Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Tromsø Våren 2006 Holdninger i Troms til regjeringens krigspolitikk 9. april til 9. juni 1940 1 Innholdsfortegnelse: 0. Forord ............................................................................................................................4 1. Innledning .....................................................................................................................5 1.1. Om oppgavens problemstilling....................................................................................5 1.2. Disse krigsmånedenes plass i historien om den andre verdenskrig.............................9 1.3. Krigen i Norge 9. april – 9. juni 1940........................................................................11 1.4. Troms fylke i krigsmånedene 9. april - 9. juni 1940..................................................11 1.5. Forskningsstatus.........................................................................................................17 2. Kilder og litt om kildekritikk .......................................................................................24 2.1. Hvordan kan vi kartlegge folks holdninger i en tid uten meningsmålinger? Et samtidig britisk eksempel.............................................................................................24 2.2. Om betydningen av kildens nærhet i tid....................................................................25 2.3. Generelt om arbeidet med kildene til denne oppgaven.............................................27
    [Show full text]
  • Inn I Norsk Ordbok. Brukarrettleiing Og Dokumentasjon
    LARS S. VIKØR Inn i Norsk Ordbok Brukarrettleiing og dokumentasjon Samlaget Oslo LARS S. VIKØR Inn i Norsk Ordbok Brukarrettleiing og dokumentasjon Samlaget Oslo © 2018 Det Norske Samlaget Omslag: Samlaget Førtrykk: ord & form, Gudbrand Klæstad Trykkeri: Renessanse Media AS Printed in Norway ISBN 978-82-521-9472-2 Trykt med støtte frå Høgskulen i Volda Det må ikkje kopierast frå denne boka i strid med åndsverklova eller avtalar om kopiering gjorde med KOPINOR, Interesseorgan for rettshavarar til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan føre til erstatningsansvar og inndraging, og kan straffast med bøter eller fengsel. Innhald Forord 7 1 Innleiing 10 1.1 Ordboka og brukarrettleiinga 10 1.1.1 Norsk Ordbok: Formål og målgrupper 10 1.1.2 Denne brukarrettleiinga 11 1.2 Kva inneheld ein ordboksartikkel? Eit første innblikk 13 1.2.1 Byggesteinane 13 1.2.2 Ein større artikkel: vi 23 1.3 Grunnlaget 28 1.3.1 Historia i eit nøtteskal 28 1.3.2 Materialgrunnlaget for ordboka 31 1.3.3 Hovudkomponentane i den digitale Norsk Ordbok 33 2 Oppbygginga av ordboka 34 2.1 Generelt 34 2.1.1 Grafisk utforming 34 2.1.2 Rekkefølgje 34 2.1.3 Avsnittsstruktur 38 2.1.4 Artikkeltypar 41 2.1.5 Artikkelstruktur 42 2.2 Oppslaget 44 2.2.1 Oppslagsordet 44 2.2.2 Ordklasse og bøying 51 2.3 Hakeparentesen 62 2.3.1 Uttale 62 2.3.2 Eldre kjelder 68 2.3.3 Avvikande skriftformer 77 2.3.4 Målføreformer 78 2.3.5 Etymologi 84 6 Inn i Norsk Ordbok 2.4 Artikkelkroppen 90 2.4.1 Strukturen i artikkelkroppen 90 2.4.2 Tydingsmarkørar og tydingsrekkefølgje 90 2.4.3 Bruksmarkering
    [Show full text]
  • Skoleverket Og De Tre Stammers Møte Skoleverket
    EUREKANR 7 • 2005 EIVIND BRÅSTAD JENSEN EIVIND BRÅSTAD JENSEN Skoleverket og de tre stammers møte Skoleverket Hensynet til den samiske befolkning var viktigste drivkraft og de tre stammers møte bak norske myndigheters tidligste satsing på opplysningsar- beid i det nordlige Norge. Skoleverket skulle få en sentral rolle i vårt lands politikk overfor den samiske og etter hvert også EUREKA NR 7 • 2005 den kvenske befolkning. Behovet for lærere til samene var den direkte foranledning til at landets første offentlige lærer- utdanningsinstitusjon etter 1814 ble etablert i nord så tidlig som i 1826, først på Trondenes og fra 1948 i Tromsø. Et omstridt spørsmål var lenge om opplysnings- og misjonsar- Eivind Bråstad Jensen (f.1946) er beidet blant samene skulle skje på samisk eller norsk. Fra førsteamanuensis ved Høgskolen Eivind Bråstad Jensen Bråstad Eivind midten av 1800-tallet utmeislet myndighetene gradvis en i Tromsø. Han er cand. polit. med minoritetspolitikk som hadde til erklært mål å fornorske pedagogikk hovedfag. Bråstad samer og kvener. Hoveddelen av boka dreier seg om skole- Jensen har arbeidet som lærer i verkets sentrale rolle i denne fornorskningspolitikken, en grunnskolen og ved Tromsø politikk som var toneangivende i en periode på ca. hundre år. Her drøftes motiver bak politikken og de mange tiltakene lærerhøgskole, der han også var som ble iverksatt. Boka viser hvordan stigende fornorskning- undervisningsleder og rektor. siver avspeilte seg både i opptaksregler, friplassordning og i Han har dessuten vært informa- opplæringstilbudet i samisk og kvensk ved Tromsø Seminar. sjonsdirektør ved Universitetet i Det fant etter hvert sted ei stadig mer konsekvent prioritering Tromsø og utdanningsdirektør i av norske elever til Seminaret.
    [Show full text]
  • Kvenene, Læstadianismen Og Statskirken 1870-1940
    RELIGION OG FIENDEBILDER Læstadianismen, statskirken og kvenene 1870–1940 Rolf Inge Larsen Avhandling levert for graden Philosophiae Doctor UNIVERSITETET I TROMSØ Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for historie og religionsvitenskap Oktober 2012 1 2 Forord Jeg vil si takk! Takk til mine gode veiledere professor Einar Niemi og førstamanuensis Roald E. Kristiansen for tålmodighet og for faglig klarsyn når jeg har surret det til. Takk for konstruktive tilbakemeldinger og oppmuntringer på veien til dette sluttproduktet. Takk Einar, takk Roald! Videre vil jeg takke sluttleser Teemu Ryymin for grundige kommentarer og hjelp til å se teksten som helhet. Jeg vil gjerne takke de ansatte på Institutt for historie og religionsvitenskap for nyttige faglige innspill på seminarer og for vennlighet i arbeidshverdagen. Jeg vil også takke mine kolleger i forskerskolen CEPIN for spennende og lærerike møter og samtaler. En særskilt takk går til Stefan Figenschow og Ketil Zachariassen, for mange både faglige og ikke fullt så faglige samtaler og for vennskap. Ut over dette vil jeg også takke Siv Rasmussen for kontroll-lesing av finsk litteratur og Trond Isaksen for hjelp med å tegne kart. Takk til min mor Ingeborg som har heiet meg frem i skriveprosessen og i livet. Jeg vil også takke mine barn Joakim, Johannes og Jørgen for oppmuntring og støtte, og ikke minst for hjelp til å holde bakkekontakten. Til sist vil jeg takke kjæresten min Ellen for korrekturlesning og for all kjærlig toleranse og support når jeg har gravd meg ned i avhandlingsarbeidet. Tromsø 1. oktober 2012. Rolf Inge Larsen 3 4 FORORD ................................................................................................................................................ 3 FIGURER..............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Generalen Og Hans Testamente. Odd Lindbäck-Larsen. Felttoget I Nord
    Odd Lindback-Larsen GENERALEN OG HANS TESTAMENTE Felttoget i Nord-Norge, dets etterspill og livet som politisk fange Med introduksjon av Lars Borgersrud og Torkel Hovland www.larsborgersrud.no Generalen og hans tes tamente © Scandinavian Academic Press, 2009 Omslag: Øystein Vidnes Sats: Ingrid G. Ulstein l Punktum forlagstjenester Trykk: Valdres trykkeri, Fagernes Printed in Norway Boken er utgitt med støtte fra Institusjonen Fritt Ord. SCANDINAVIAN ACADEMIC PRESS Et imprint av Spartacus forlag AS Pb. 2587 Solli 0203 OSLO www.academicpress.no www.larsborgersrud.no Innhold Utgivers forord 7 INTRODUKSJON 9 Introduksjon 11 Lindbiick-Larsens liv og forfatterskap 13 Krigshistoriske studier 16 Militærattache og stabssjef 19 Krigsutbrudd og felttog 25 Fredsforslag og kapitulasjon 32 Debatten i 1952 og 1970 36 Regimentssjef og forfatter 46 En ny forsvarsdoktrine i nord 48 Pensjonert debattant 51 Arbeider av Odd Lindbiick-Larsen 55 Noter 56 STABSSJEF OG POLITISK FANGE 61 Forord 63 I brennpunktet 64 www.larsborgersrud.no Fangeliv 94 Møllergt. 19 94 Grini 106 Fallskjermen 113 Sachsenhausen 117 Neuengamme 130 Hjemover 136 VEDLEGG 139 Vedlegg 1, Rapport om 6. Divisjonskommandos virksomhet under nøytralitetsvakten 1930-40 og felttoget i 1940 141 Vedlegg 2, Fredsforslaget fra 6. Divisjon til Kongen 4· juni 1940 228 Vedlegg 3, Til Innenriksdepartementet 24. oktober 1940 fra fylkesmann H. Gabrielsen og O. Lindbiick-Larsen med følgebrev og fem bilag 230 www.larsborgersrud.no Utgivers forord Denne boken inneholder to manuskripter fra generalmajor Odd Lind back-Larsens hånd som gir viktige bidrag til å forstå vår okkupasjonshistorie 1940-45. De har ikke tidligere vært of­ fentlig tilgjengelige. Vi har bedt generalmajor Torkel Hovland, som kjenner 6.
    [Show full text]
  • The Case of Kirsten Hansteen (1903–1974)
    THE RISE AND FALL OF LEFT-FEMINISM IN POST-WORLD WAR II NORWAY: The Case of Kirsten Hansteen (1903–1974) By Lauritz Guldal Einarsen Submitted to Central European University Department of Gender Studies In partial fulfillment of the requirements for the degree of Master of Arts in Critical Gender Studies Supervisor: Professor Francisca de Haan Second Reader: Sarah Smith CEU eTD Collection Budapest, Hungary 2019 Abstract This thesis offers an amendment of the political history of Norway through a left- feminist perspective. It explores the political work of the first woman in a Norwegian government, Kirsten Hansteen (1903–1974), who, despite her pioneering role, is all but absent from Norwegian historiography. Based on archival research and feminist content analysis, the thesis uncovers the history of the left-feminist movement in Norway as well as Hansteen’s political activities in the years 1945–1949, during which she was a representative in the Norwegian Government and the Parliament for the Communist Party of Norway. The thesis’s main question is: Which role did Kirsten Hansteen play in the post-World War II Norwegian left-feminist movement? Through writing a partial political biography about Hansteen, this thesis explores how the World War II-context led to a left-feminism in Norway that perceived social inequality, gender inequality and fascism as intertwined. The larger women’s movement in Norway was characterised by a strong spirit of cooperation coming out of the war, which gradually crumbled as Cold War anti-communism increased, and the initially influential left-feminist movement became the target of hostility. This thesis shows how the anti-war position of left- feminists implicated them in the debate about Norway’s accession to the North Atlantic Treaty Organization in 1949, shedding light on the Norwegian women’s movement as a Cold War arena.
    [Show full text]