Finotro. Statseid Fiskeindustri I Finnmark Og Nord-Troms - Fra Plan Til Avvikling
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Finotro. Statseid fiskeindustri i Finnmark og Nord-Troms - fra plan til avvikling Bjørn-Petter Finstad Avhandling til dr.art.-graden Institutt for historie Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Tromsø Mars 2005 ISBN 82-91636-17-6 Til Astrid. l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l Forord Arbeidet med denne avhandlingen startet med en ftre-årig stipendiatstilling ved Historieseksjonen/Institutt for historie ved Universitetet i Tromsø i 1996. Etter endt stipendiatperiode har arbeidet gått mer i rykk og napp, men på grunn av gode arbeidsbetingelser det siste halve året hos min nåværende arbeidsgiver, Norut Samfunnsforskning ved Lars Aage Rotvold, har det nå blitt mulig å fullføre. En doktorgradsavhandling er et privat produkt. Men jeg har hatt stor glede av kommentarer fra det inspirerende og kritiske fagmiljøet ved Institutt for historie i Tromsø og ved Norut Samfunnsforskning, der jeg har hatt min arbeidsplass de siste tre årene. En særlig takk går til min veileder, professor Randi Rønning Balsvik, som har ventet tålmodig på sluttproduktet i lang tid. Jeg har hatt spesielt stort utbytte av veiledningen det siste halve året, og har satt stor pris på dine kloke og kritiske kommentarer. En annen som fortjener en særskilt takk, er Pål Christensen. Du har lest de siste utkastene på rekordtid og gitt meg mange gode råd. Jeg har forsøkt å følge de fleste. Likevel er ansvaret for eventuelle feil og mangler mitt alene. En lang rekke kolleger, venner og bekjente har gitt oppmuntrende tilrop fra sidelinjen. Det gjelder mme tidligere stipendiat-kolleger, Erik, Magne, Teemu og Åsa, og det gjelder kolleger ved Norut Samfunnsforskning (ingen nevnt, ingen glem!) Jeg vil også trekke fram gode og nyttige samtaler med Vera, som jeg har hatt et godt samarbeid med i mange år. Familien min i Oslo, svigerfarnilien på Skjervøy og i Tromsø har ventet lenge på at jeg skulle bli ferdig. Takk til dere alle for at dere fortsatte å vise interesse, og at dere ikke sluttet å spørre om framdriften! Jeg vil også rette en stor takk til Ivar, som uten nøling tilbød seg å lage et kart til avhandlingen. De siste månedene har jeg tilbrakt i skriveeksil i Ullsfjorden, nærmere bestemt på Skognes. Takk til brødrene Inge og Gunnar Skognes som bidro til at det ble et trivelig opphold. Et avhandlingsarbeid som strekker seg over så mange år som dette, inneholder mange store og små begivenheter. Noe av det viktigste som har skjedd meg i disse årene, er at jeg har fått en sønn, Mikal, som nå er tre og et halvt år. Et menneske har vært der hele tiden, og det er kona mi, Astrid. Den største takken går til deg, for at du er den du er, og for at du er der du er. Din innsats og støtte har vært av avgjørende betydning for at jeg er blitt ferdig, og jeg tilegner derfor avhandlingen til deg. Tromsø, den l O. mars 2005 Bjørn-Petter Finstad Innhold Innholdsfortegnelse 1-111 Kart V Kapittel1 Innledning Tema, kronologisk avgrensning og problemstillinger l Perspektiver på Nord-Norges modemisering og avhengighet 7 Perspektiver på fiskerienes rolle i den offentlige virksomhet 13 Komparasjon 16 F orskningsoversikt 18 Kildegrunnlag og kildekritikk 22 Gjennomgang 25 Kapittel2 Fra Kjøle- og Fryserikomiteen til London-planen, 1930-1945 Innledning 29 Krisetid 30 Fryserisaken på 1930-tallet: "En fremtidssak, måskje av vital betydning" 32 Stortingsbehandlingen av proposisjonen om "Landsplan for kjøleanlegg" fra 1932 37 Transformasjonen som uteble 41 Arbeiderpartiets krisepolitikk og utviklingen av en moderne fiskeindustri 48 Okkupasjonsårene som gjennombruddsperiode for industriell filetproduksjon 51 Nasjonal Samling og arbeidet med en plan for norsk ferskfiskeksport etter krigen 55 Fiskeridirektoratet og "Norsk ferskfiskeksport etter krigen" 59 Planlegging for fiskerienes framtid i London i krigsårene 67 Avslutning 72 Kapittel3 Gjenreisning og nyreisning. Planleggingen av Finotro, 1945-1950 Innledning 75 Ødeleggelsene av fiskerinæringens produksjonsapparat 76 Endringer i bpsettingsmønsteret? 79 Faglig fiskermobilisering og produksjonssamvirket i Finnmark 83 Tysk fryseteknologi for norske formål? 87 Gjenreisningen av fiskerinæringen 1946-1951 90 Statsdrift, privatdrift eller samvirke? 93 Landsp1anutvalgets innstilling 95 Den politiske behandling av Landsplanutvalgets innstilling 100 Organiseringen av frossenfiskeksporten og Prisreguleringsfondet 106 Fravær av markedsvurderinger? 109 Avslutning 112 Kapittel4 "Monument for framsynheten" eller "ussel arbeidsplass"? Det første tiåret, 1951-1961 Innledning 113 1950- vendepunktet for utbygging av fiskeindustrien i regionen? 114 Styre og ledelse -kjennetegn og kompetanse 116 Utbyggingen av Finotro: Eksemplet Hammerfest 122 Amerikasnke begrensninger på norsk statsdrift? 126 Nord-Norge-planen fram til1961: Fritt spillerom for kapitalen? 128 Temming av teknokratiet eller fordisme? 131 Rekruttering 134 Arbeidsforhold og arbeidsmoral 140 Råstoffspørsmålets betydning for produksjonen 144 Utviklingen i fangstleddet på 1950-tallet 146 Produksjonsstruktur og mottakskapasitet 149 Strategier i konkurransen om råstoffet 151 De økonomiske resultatene 153 Kritikk og selvkritikk 161 Avslutning 162 KapittelS Gylne år? Kritikk, konkurranse og krise, 1962-1969 Innledning 165 Et høydepunkt som korporativt foretak 166 Finotro-utvalget: "Først og fremst forretningsmessige hensyn" 168 Reaksjoner på utvalgets innstilling 174 "En dårlig sak" eller "en fortsatt statsoppgave"? 179 "Fi-No-Tro privatbedrift? 181 Stortingsdebatten om refinansiering 185 Underskudd 187 Konsesjonslov for fiskeindustrien 189 Ekspansjon i frossenfiletindustrien 190 Sentralisering eller desentralisering? Statsselskap i støpeskjeen 195 Ikke bare fiskernes eget konsern 202 Feriekoloni for filetarbeidere ved Golfo de Tåranto? 204 V endepunktet i trålersaken 205 Multinasjonal konkurrent i Hammerfest 211 Komparasjon mellom Finotro og Findus på 1960-tallet 212 Avslutning 218 Kapittel6 Mønsteranlegg og pionerbedrifter? Innledning 221 Formannsskifte 222 Fra Nestle-Findus til Finotro 223 Bedriftsforsamlingen: Økt arbeiderinnflytelse? 227 11 Finotros trålerengasjement 229 Nytt anlegg på Skjervøy 232 I kjølvannet av EF-avstemmingen: Finotro som rnønsteranlegg og pionerbedrifter?234 Investeringprogram og nytt idegrunnlag 237 Overkapasitet, truede bestander og fangstreguleringer 243 Trålerdriftens betydning 248 Finotro som redskap for "kapasitetstilpasning" for fiskeindustrien i Finnmark? 254 Refinansiering og overgang til heleid statsaksjeselskap 259 Avslutning 265 Kapittel? Statsaksjeselskap i medvind og motstrøm. Fra optimisme til ny krise, 1981-1985 Innledning 267 Kontinuitet og endring i Finotros styre 267 Overskuddsdrift og ekspansjon 271 Endringer i industripolitikken på 1980-tallet: Liberalisering og deregulering 276 Statsstøtten og overkapasitetens problem 278 Et nytt fiskeripolitisk regime? 280 Arbeiderparti-bastion under Høyre-styre 284 Svekking av den parlamentariske kontrollen med statsbedriften Finotro? 286 Styrt nedbygging av trålerdriften 291 Finotros trålerdrift på 1980-tallet 295 "Problemer ved Finotro i Honningsvåg" 299 Hovedkontorets plassering 302 Lederkrise og flyttesakens andre runde 305 Vendepunktet- ny statlig redningsaksjon? 309 Avslutning 311 KapittelS Avvikling, 1985-1986 Innledning 313 Fra Thor Listau til Eivind Reiten- et oppgjør med det korporative systemet? 313 Planer om reorganisering, refinansiering og ny forretningside 318 IKO-rapporten 322 Galgenfrist 326 Fideco og Finotro 330 Flaggskipet selges 333 Etterfølgeren 337 Avslutning 339 Kapittel9 Konklusjon og avslutning 341 Forkortelser 350 Litteratur og kilder 351 11l Nord-Troms og Finnmark Steder omtalt i avhandlingen o 20 40 60 80 100 Kilometer v Kartgrunnlag: Barents Geographic Data Base Figur1. Fiskevær og andre steder som er omtalt i avhandlingen. Kartografi, Ivar Svare Holand. Kapittel l Innledning Tema, kronologisk avgrensning og problemstillinger Industrialisering er et av de mest framtredende trekk ved Nord-Norges økonomiske utvikling etter den andre verdenskrig. Særlig på 1950-tallet ble det etablert mange nye industriforetak i landsdelen, med Norsk Jernverk i Mo i Rana som det største. Også innenfor fiskeriene var industriell produksjon det rådende credo i etterkrigsårene, med en sterk politisk tro på fryseteknologi og frossenfiskens muligheter. Nye filetfryserier ble etablert dels i eksisterende fiskevær og havnebyer, dels vokste de fram som hjørnesteinsbedrifter i nye tettsteder. 1 Eierskapsformen til foretakene varierte mellom statseie, privateie og samvirke. Temaet for denne avhandlingen er historien til det statseide frossenfiskkonsernet AlS Finnmark og Nord-Troms Fiskeindustri (Finotro).2 Selskapet ble konstituert i mai 1951.3 Året etter kom produksjonen i gang ved fabrikkene i Honningsvåg og Båtsfjord. Finotro var en av de største fiskeprodusentene i regionen, og til sammen ble det etablert sju anlegg mellom Skjervøy i Nord-Troms og Vardø i Øst-Finnmark. Men dette tallet var ikke stabilt i selskapets levetid. Enkelte anlegg ble etter hvert skilt ut og kjøpt opp av andre bedrifter, og Finotro knyttet også til seg anlegg som ikke hadde vært med fra starten. Fram til 1980 var staten ved Fiskeridepartementet hovedeier i konsernet med mellom ca. 90 og 98 prosent av aksjene. I samme periode hadde Norges Råfisklag, Norges Fiskarlag og Landsorganisasjonen mindre eierandeler. Fra 1981 var imidlertid Finotro et reint statsaksjeselskap. I desember