Innst. S. nr. 48 (2003-2004) Innstilling til Stortinget frå energi- og miljøkomiteen

Dokument nr. 8:132 (2002-2003)

Innstilling frå energi- og miljøkomiteen om forslag dal, frå Sosialistisk Venstreparti, Hall- fra stortingsrepresentantene , geir H. Langeland og Ingvild Vaggen , Heidi Sørensen, Siri Hall Arnøy og Malvik, frå Kristeleg Folkeparti, Ingmar Sigbjørn Molvik om en nasjonal strategi for å gjøre Ljones og leiaren , og norsk solindustri verdensledende frå Senterpartiet, Inger S. Enger, registrerer at det dei siste åra har vore ein vekstauke i norsk sol- celleindustri med fleire aktørar innafor ein internasjo- Til Stortinget nal solcellemarknad i sterk utvikling. Det hadde ikkje vore mogleg utan ei langsiktig og målmedvita oppbyg- ging av kompetanse i bransjen. Frå 1970-talet har BAKGRUNN utnytting av solenergi vore eit aktuelt forskingstema i Følgende forslag fremmes i dokumentet: Noreg, og Forskningsrådet har medverka til at mange norske verksemder og FoU-miljø har teke del i interna- "1. Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nasjonal sjonale samarbeidsprosjekt. Det har vore ei medvita strategi for utvikling av en global solindustri, med satsing på å byggja opp eit robust norsk forskingsmiljø norsk industri som ledende aktører. med høg kompetanse på dette området. 2. Stortinget ber Regjeringen foreslå som nasjonalt Komiteen ser positivt på solcelleindustrien si sat- mål at det installeres solcelleanlegg på minst sing på å gjera bruk av fornybar energi. 10 000 tak (små næringsbygg og boliger) og på Komiteen viser til at det i dag vert forska på eit 100 000 m2 fasader på store bygg. breitt spekter innafor fornybar energi, og forsking i til- 3. Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til å etablere knyting til solcelleindustri må konkurrera med anna et nasjonalt demonstrasjonsanlegg for solceller i forsking om midlar frå Norges Forskningsråd. Forsk- Norge. Den nye operabygningen i Bjørvika er et ningsrådet har gitt mellom 8 og 10 mill. kroner til aktuelt sted for et slikt anlegg. forsking innan solenergi. 4. Stortinget ber Regjeringen endre retningslinjene for norsk bistand, slik at satsing på solenergi blir Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- prioritert, minst på linje med andre energiformer mene frå Sosialistisk Venstreparti, viser til Enova sitt hvor Norge har spesiell kompetanse. arbeid med å skaffa flest mogeleg miljøvenlege og 5. Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til å etablere kostnadseffektive energieiningar. Dette er i tråd med en egen gruppe av land som praktiserer åpne anbud vedtaket i Innst. O. nr. 59 (2000-2001), og fleirtalet i bistandskontrakter." meiner at ei eiga satsing frå staten si side på solcellein- dustri, slik det er gjort framlegg om i Dokument nr. 8:132 (2002-2003), ikkje er i samsvar med den kost- MERKNADER FRÅ KOMITEEN nadseffektivitet og teknologinøytralitet som ligg i Komiteen, medlemene frå Arbeidarpar- Enova sine målsetjingar og verkemidlar. tiet, , Rolf Terje Klung- Fleirtalet viser til at det må vera opp til Norges land og Synnøve Konglevoll, frå Høgre, forskningsråd å prioritera aktuelle solindustrirelaterte Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og prosjekt. Fleirtalet viser vidare til at solcelle- , frå Framstegspar- industrien kan søkja om SkatteFunn-midlar for å styr- tiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaks- kja FoU-arbeid sitt. 2 Innst. S. nr. 48 – 2003-2004

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk sterk solindustri en strategisk forutsetning for å skape Venstreparti viser til Dokument nr. 8:132 (2002- en bærekraftig energiforsyning i framtiden. 2003) for en nærmere begrunnelse for behovet for en Disse medlemmer vil understreke at forskning nasjonal strategi for å gjøre norsk solindustri verdens- på solenergi er svært verdifullt, og vil understreke at ledende. Det at norske aktører allerede er verdensle- prioritering av solenergiforskning er i tråd med Innst. dende, viser at utfordringen ligger i å befeste denne S. nr. 110 (1999-2000) fra kirke-, utdannings- og fors- stillingen, samt bekrefter det potensialet solindustrien kningskomiteen om forskning ved et tidsskille, hvor har til å bli en av framtidens viktigste eksportnæringer Stortinget foretar en prioritering av sentrale tematiske for Norge. områder. I Innst. S. nr. 110 (1999-2000) heter det: Disse medlemmer vil også vise til at en slik stra- tegi nødvendigvis ville måtte omfatte virkemidler langt "En hovedprioritering ved bruk av offentlige midler i utover Enovas oppgaver. Disse medlemmer er årene framover vil være å styrke den langsiktige og grunnleggende forskningen. I tillegg vil myndighetene uenige i flertallets avvisning av en statlig satsing på bidra til å sikre et nødvendig kunnskapsgrunnlag på solenenergi - begrunnet med Enovas begrensninger i sentrale tematiske områder for samfunns- og forhold til teknologinøytralitet og kostnadseffektivitet. næringsliv: marin forskning, informasjons- og kom- Disse medlemmer tar opp forslagene fremmet i munikasjonsteknologi (IKT), medisinsk og helsefaglig forskning og forskning i skjæringsfeltet mellom energi Dokument nr. 8:132 (2002-2003). og miljø. Kvalitet skal fremmes og belønnes på alle områder." Komiteen viser til at solcelleindustrien har òg fått midlar frå SND m.a. gjennom støtte til Scanwafer sine Disse medlemmer vil understreke at tilnærmet to produksjonsanlegg for solcelleskiver i Glomfjord. all forskning på solenergi befinner seg i skjærings- Ved denne tildelinga la SND også vekt på distriktspoli- punktet mellom energi og miljø, og således fortjener tiske omsyn. høy prioritering. Komiteen viser til at Olje- og energidepartementet Disse medlemmer viser til at retningslinjene i brev (vedlagt) dagsett 22. oktober 2003 til komiteen som ligger til grunn for norsk energirelatert bistand i gjer greie for at Regjeringa vil føra vidare ein politikk dag, er beskrevet i Regjeringens handlingsplan for som gjer det mogeleg med utviklings- og demonstra- bekjempelse av fattigdom. Under "Fattigdomsbekjem- sjonsanlegg for fornybar energiproduksjon. Komi- pelse gjennom energiutvikling" pekes det på at teen sluttar seg til denne målsetjinga og meiner at ini- tiativet til slike prosjekt må koma frå industrien i "Norge har spiss- og breddekompetanse på energi- området som vi ønsker å utnytte til fordel for disse lan- samarbeid med aktuelle forskingsinstitusjonar. dene. Vi vil derfor bidra på felter som forvaltning av Komiteen viser til at det er ei global utfordring å petroleums- og vannressurser …" bruka eksisterande energikjelder meir effektivt og å leggja vekt på å bruka fornybar energi. Om lag ein tre- Disse medlemmer mener at norsk bistand kan del av folket på jorda manglar tilgang til moderne ener- og bør derfor utvides til å fokusere også på den delen giforsyning. Problema er diverre størst i utviklings- av norsk næringsliv som kan bidra med kompetanse landa, og komiteen meiner at tilgang til energi er innen solenergi. viktig for å få til bærekraftig utvikling, kamp mot fat- tigdom og auka levestandard i desse landa. Sjølv om FORSLAG FRÅ MINDRETAL det ligg godt til rette for å auka bruken av solenergi i Forslag fra Sosialistisk Venstreparti: fleire utviklingsland som tek imot hjelp frå Noreg, vil 1. Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nasjonal komiteen understreka at prinsippa om at satsing på strategi for utvikling av en global solindustri, med solenergi i desse landa må samordnast med landa sine norsk industri som ledende aktører. eigne planar og prioriteringar. 2. Stortinget ber Regjeringen foreslå som nasjonalt Etterspurnaden etter solcellepanel er aukande både mål at det installeres solcelleanlegg på minst nasjonalt og internasjonalt. Staten gir tilskot til for- 10 000 tak (små næringsbygg og boliger) og på sking og produktutvikling innan bruk av solenergi, og 100 000 m2 fasader på store bygg. norsk industri har i samarbeid med forskingsintitusjo- 3. Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til å etablere nane utvikla spesiell og høg kompetanse innafor sol- et nasjonalt demonstrasjonsanlegg for solceller i celleenergi. Norsk solcelleindustri er i stendig vekst og Norge. Den nye operabygningen i Bjørvika er et er allereie godt etablert på verdsmarknaden. aktuelt sted for et slikt anlegg. 4. Stortinget ber Regjeringen endre retningslinjene Komiteeens medlemmer fra Sosialistisk for norsk bistand, slik at satsing på solenergi blir Venstreparti vil understreke den industripolitiske prioritert, minst på linje med andre energiformer muligheten og de gode forutsetningene Norge har til å hvor Norge har spesiell kompetanse. spille en strategisk nøkkelrolle i utviklingen av solen- 5. Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til å etablere ergi globalt. I et globalt perspektiv er utviklingen av en en egen gruppe av land som praktiserer åpne anbud i bistandskontrakter. Innst. S. nr. 48 – 2003-2004 3

TILRÅDING FRÅ KOMITEEN Komiteen har elles ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjere slikt

v edtak:

Dokument nr. 8:132 (2002-2003) - forslag fra stortingsrepresentantene Kristin Halvorsen, Inge Ryan, Heidi Sørensen, Siri Hall Arnøy og Sigbjørn Molvik om en nasjonal strategi for å gjøre norsk solindustri verdensledende - vert å leggje ved protokollen.

Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 19. november 2003

Bror Yngve Rahm Ingmar Ljones leiar ordførar 4 Innst. S. nr. 48 – 2003-2004

Vedlegg

Brev frå Olje- og energidepartementet v/statsråden til energi- og miljøkomiteen, dagsett 22. oktober 2003

Vedr. Dok. nr. 8:132 (2002-2003) – Et forslag om etablering av et såkornfond rettet Jeg viser til Energi- og miljøkomiteens oversendelse mot utvikling av miljøteknologi skal ligge til av Dokument nr. 8:132 (2002-2003) av 07.10.03, for- behandling i Stortinget. Dette bør rettes mot solin- slag fra stortingsrepresentantene Kristin Halvorsen, dustrien. Inge Ryan, Heidi Sørensen, Siri Hall Arnøy og Sig- – Solindustrien må bli et prioritert satsingsområde bjørn Molvik om en nasjonal strategi for å gjøre norsk for Statens nærings- og distriktsutviklingsfond solindustri verdensledende. (SND). Solindustri kan nyte godt av industrielle Representantene fremmer fem forslag som jeg synergier, og lokalisering må derfor ikke være et behandler hver for seg. Forslagene har også vært kriterium for SND-hjelp. behandlet i Nærings- og handelsdepartementet og i – For å redde arbeidsplasser og utnytte kompetanse Utenriksdepartementet. og eksisterende industrianlegg er omstillingspak- ker et effektivt virkemiddel. 1. Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nasjonal – Eksisterende arealer og lokaler ved gammel indus- strategi for utvikling av en global solindustri, med tri kan bli tilbudt kjøpt av SIVA. Salgssummene norsk industri som ledende aktører. kan for eieren av disse anleggene gå inn som egen- kapital til nyetableringer innen solindustrien. I løpet av de siste årene har vi fått opp en gryende – Økning av FoU-støtten til solenergien. Etablering norsk industri, med flere aktører, innenfor et interna- av SkatteFunn-regler hvor prosess- og produktut- sjonalt solcellemarked som er i sterk utvikling. Solcel- vikling gis fradragsrett. ler har også enkelte nisjeanvendelser i Norge. Forslags- stillerne peker på at flere norske bedrifter er involvert Nærings- og handelsdepartementet vil på generelt som store kommersielle aktører i produksjon av solcel- grunnlag uttrykke skepsis til å etablere for snevre ler. såkornfond eller legge begrensende føringer på hvilke Framveksten av norske aktører innenfor dette områ- investeringer såkornfond kan gjøre. Skal statens kapi- det ville ikke ha vært mulig uten langsiktig kompetan- tal virke utløsende på privat kapital er det viktig at seoppbygging. Siden 1970-tallet har utnyttelse av sol- investeringsmulighetene ikke begrenses i vesentlig energi vært et aktuelt forskningstema i Norge, og grad. Forskningsrådet har bidratt til at en rekke norske Nærings- og handelsdepartementets styring av virke- bedrifter og FoU-miljøer har deltatt i internasjonale middelapparatet foregår på et overordnet nivå. Det vil samarbeidsprosjekter. Det har vært en bevisst målset- være opp til SND å prioritere de næringer og de pro- ting å bygge opp et robust norsk forskningsmiljø i med sjekter som etter SNDs vurdering bidrar best til å nå de høy kompetanse på dette området. mål som er satt for SND og de ordninger som SND for- Forslagsstillerne skriver at det bør legges en nasjonal valter. Lokalisering vil være viktig i SNDs vurdering strategi som skal peke ut tiltak som skal gjøre markedet da store deler av SNDs midler kun kan benyttes i virke- før solceller stort, og norsk solindustri verdensledende området for de distriktspolitiske virkemidlene. Når det i dette markedet. Det foreslås blant annet at solindustri- gjelder solenergi, har SND blant annet vært inne med relatert forskning naturlig bør havne inn under Norges støtte til Scanwafers to produksjonsanlegg for solcelle- forskningsråds strategiske satsingsområde "Skjærings- skiver i Glomfjord. punktet mellom energi og miljø". Det er Nærings- og handelsdepartementets klare Solindustrirelatert forskning konkurrerer i dag på oppfatning at SIVA ikke bør pålegges å kjøpe eksiste- linje med annen forskning om midler fra Norges forsk- rende arealer og lokaler for at aktuelle bedrifter skal få ningsråd. Miljø og energi er som forslagsstillerne mulighet til reetablering og omstilling. Det må være de påpeker allerede satsingsområder. Det vil være opp til positive effekter et SIVA-anlegg kan gi for nytt Norges forskningsråd å prioritere aktuelle solindustri- næringsliv, ikke frigjøring av midler for eier av eien- relaterte prosjekter i forhold til andre prosjekter innen- dommen, som må ligge bak eventuelle kjøp av byg- for Forskningsrådets prioriterte områder. Gjennom ningsmasse av virkemiddelapparatet Norges forskningsråd har det de senere år gått i størrel- Bedrifter innenfor solindustri kan som alle andre sesorden 8-10 mill. kroner årlig til solenergiforskning. bedrifter søke om SkatteFunn-midler. Nærings- og Det aller meste av dette er solcellerelatert forskning, handelsdepartementet vil vise til at skatteutvalget hovedsakelig materialforskning. Det har vært en (NOU 2003:9) advarer mot selektive skattemessige til- bevisst satsing på solcelleforskning i Norge, blant tak rettet mot enkeltnæringer eller investeringer. annet for å utnytte materialkompetansen vi har i Norge Departementet vil på denne bakgrunn fraråde å opp- rundt silisium. rette en ordning med særlige fradrag for solindustrien. Når det gjelder tiltak for å styrke solindustriutviklin- gen i Norge omtales i dokument 8 følgende: 2. Stortinget ber Regjeringen foreslå som nasjonalt mål at det installeres solcelleanlegg på minst 10.000 tak Innst. S. nr. 48 – 2003-2004 5

(små næringsbygg og boliger) og på 100.000 m2 Av konkrete eksempler på støttede utviklings- og fasader på store bygg. demoprosjekter innen fornybar energi kan nevnes; Hammerfest Strøms tidevannskraftverk i Kvalsundet, Omlegging av energibruk og energiproduksjon står Norsk Hydros vind-hydrogenprosjekt på Utsira, Scan- sentralt i Regjeringens politikk. For å nå målene for Winds vindkraftteknologiprosjekt på Hundhammer- energiomleggingen, er det gjennom Enova etablert en fjellet og solcelleanlegget på NTNU i Trondheim. rekke støtteordninger og andre virkemidler. Mål- Dette viser at det er stor spenvidde i de forskjellige pro- settingen er å skaffe flest mulig miljøvennlige og sparte sjektene og at det er viktig å satse bredt fremfor å eta- energienheter på en mest mulig kostnadseffektiv måte. blere særskilte satsinger på en teknologi. Dette er i tråd med det flertallet i energi- og miljøkomi- Regjeringen ønsker å videreføre en politikk som teen sluttet seg til i Innst. O. nr. 59 (2000-2001). For å muliggjør flere slike utviklings- og demoprosjekter i få til dette, må Enova ha størst mulig fleksibilitet i vir- fremtiden. Det er en viktig forutsetning for satsingen kemiddelbruken samtidig som de må gi støtte til de på fornybar energi og energiomleggingen, samtidig prosjekter som gir flest nye eller sparte kilowattimer som det er viktig for nyskapning og innovasjon i norsk per støttekrone. næringsliv. Felles for prosjektene er imidlertid at de har Etablering av et konkret måltall for solcelleanlegg vil kommet på initiativ fra energibransjen, ofte i samar- være i strid med den kostnadseffektivitet og teknologi- beid med forskningsinstitusjoner med spesiell kompe- nøytralitet som ligger i Enovas målsetninger og virke- tanse på området. Myndighetenes rolle er først og midler. I stedet for å innføre nye målsetninger knyttet fremst å bedre de generelle rammevilkårene for slike til enkelte teknologier, ønsker jeg en generell styrking prosjekter. Jeg mener at dette er en fornuftig rollefor- av arbeidet med en miljøvennlig energiomlegging i deling også i fremtiden. Norge. Enova gir i dag støtte til nye fornybare energitekno- 4. Stortinget ber Regjeringen endre retningslinjene for logier. Gjennom programmet ''Fornybare energikilder" norsk bistand, slik at satsing på solenergi blir prio- kan prosjekter med elektrisitetsproduksjon støttes med ritert, minst på linje med andre energiformer hvor inntil 25 pst. av dokumenterte prosjektkostnader. Dette Norge har spesiell kompetanse. inkluderer også solcelleprosjekter. Kostnadene for sol- celler er imidlertid så store i forhold til annen fornybar Forhandlingene i WSSD/Johannesburg og det ende- produksjon at man hittil ikke har sett store solcellepro- lige resultatet legger press på alle land til å bruke eksis- sjekter i Norge. En egen satsing på solceller vil gå ut terende energikilder mer effektivt, og å legge vekt på over satsingen på annen fornybar energiproduksjon fornybare energikilder. Det er viktig å få til økonomisk som er mer nærliggende med vår ressurstilgang i utvikling ved bruk av fornybare energiressurser, samt Norge. energieffektivisering i utviklingsland fordi: Introduksjon av solceller kan i fremtiden bli styrket ved innføring av et pliktig grønt sertifikatmarked slik – energi er viktig i arbeidet for bærekraftig utvikling Regjeringen nå arbeider for. Et konkret mål om antall og fattigdomsbekjempelse tak eller kvadratmeter med solceller, vil imidlertid også – en tredjedel av jordens befolkning, i hovedsak i her være i strid med det viktige prinsippet om kost- utviklingsland, mangler tilgang til moderne energi- nadseffektivitet og teknologinøytralitet. Konkurranse forsyning på tvers av teknologier legger til rette for at de beste – dagens produksjon og bruk av energiressurser er løsningene for fornybar energiproduksjon vinner fram. ikke bærekraftig. Dette er viktig for å stimulere til kostnadsreduksjoner og effektivisering i produksjonen. Utenriksdepartementet peker på at et sentralt punkt Norsk solcelleindustri er allerede veletablert på ver- vil være å finne fram til satsingsområder som utvik- densmarkedet og er i stadig vekst. Etterspørselen inter- lingslandene selv ønsker å prioritere innenfor en nasjonalt er økende. Etablering av et særskilt måltall bærekraftig utvikling. Det er ikke entydig gitt at solcel- for solceller i Norge, med den hensikt å bygge opp et ler er bedre egnet enn andre typer fornybar energi, da hjemmemarked for norsk solcelleindustri, anser jeg man står overfor både store kostnader og kompetanse- ikke som hensiktsmessig. krav i forbindelse med investeringer og vedlikehold av anlegg, i tillegg til eventuelle miljøproblemer knyttet til 3. Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til å etablere bruk av batterier. et nasjonalt demonstrasjonsanlegg for solceller i FN har identifisert noen tematiske områder som er Norge. Den nye operabygningen i Bjørvika er et sentrale dersom verdenssamfunnet skal kunne realisere aktuelt sted for et slikt anlegg, gjennomføringsplanen fra Johannesburg. Temaene refereres til som WEHAB (Water, Energy, Health, I Regjeringens energi- og næringspolitikk legges det Agriculture, Biodiversity). Regjeringens spesifikke til rette for etablering av demonstrasjonsanlegg og oppfølging av Johannesburg-toppmøtet vil være knyt- utvikling av prototyper innen flere sektorer. Utvikling tet til områdene vann, energi, landbruk og biologisk og demonstrasjon av nye energiteknologier kan støttes mangfold. Helse som også er del av WEHAB, er et eget både gjennom Forskningsrådet, Enova og SND. innsatsområde i norsk utviklingspolitikk og inngår ikke i WEHAB-satsningen. 6 Innst. S. nr. 48 – 2003-2004

Innsatsen innenfor disse områdene er allerede i dag Det er også viktig å være klar over at solceller gene- betydelig. Dersom man tar helse ut av regnestykket, rerer begrensede energimengder, og at denne teknolo- utgjør den regulære bistanden på området årlig til gien normalt er et kostbart alternativ for strømforsy- sammen over 700 mill kroner ifølge de siste anslag. ning i dag. Hovedutfordringen i utviklingsland er å Norge ga i Johannesburg tilsagn om ytterligere til skaffe tilstrekkelig energitilgang som grunnlag for lan- sammen 375 mill kroner over treårsperioden 2003- denes økonomiske vekst. 2005, som øremerkes WEHAB-områdene. På denne bakgrunn, synes det lite realistisk å foreslå I Norges tilleggssatsing har det vært viktig både å at norsk bistand til solcelleprosjekter skal gis minst like styrke viktige bilaterale tiltak hvor vi allerede er inne, stort omfang som bistanden på vannkraft og petroleum, og gi bidrag til nye, strategiske programmer i regi av hvor norsk støtte er sterkt etterspurt. multilaterale organisasjoner. Det er lagt stor vekt på Dersom Norge skal ha troverdighet i overføring av dialogen med mottakerlandenes egne myndigheter. Vår solenergi til utviklingsland, peker Utenriksdeparte- innsats også på dette området må bygge på landenes mentet på at man må; egne planer og prioritering. Spørsmålet er hvordan vi fra norsk side kan bidra til å etablere kompetanse om – ta utgangspunkt i utviklingslandenes egne priorite- bærekraftig forvaltning av naturressurser i landenes ringer og vår kunnskapsbase egen administrasjon. – styrke energiforvaltningen i samarbeidslandet Det er nå lagt konkrete planer for bruken av 294,8 – legge tilrette for å utvikle markeder for fornybar og mill kroner av de 375 mill kroner som inngår i tilleggs- ny fornybar energi satsingen på WEHAB i perioden 2003-2005. Afrika vil – sette utviklingsland bedre i stand til å integrere sol- bli prioritert og 222 mill. kroner av midlene er planlagt energisystemer som er tilpasset lokale behov brukt i denne regionen. – søke å bidra til innsats med bruk av norsk kompe- Når det gjelder fordelingen av de nye midlene på tanse der dette er relevant. ulike sektorene ser den så langt slik ut for 2003-2005: 5. Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til å etablere Vann 42,7 mill kroner en egen gruppe av land som praktiserer åpne anbud Energi 11,2 mill kroner i bistandskontrakter. Landbruk 63,3 mill kroner Biologisk mangfold 88,5 mill kroner Størstedelen av norsk bistand har vært avbundet i Kompetanseoverføring 89 mill kroner lengre tid. Som Stortinget vil være kjent med, ble også de såkalte næringslivsordningene innenfor den norske Det satses allerede betydelig på energifeltet i norsk bilaterale bistanden avbundet fra 1. januar 2002. bistand. De samlede midler som brukes til dette formål Regjeringen fulgte da opp OECDs anbefaling, og øker fra drøyt 250 mill kroner i 2002 til over 330 mill valgte - i likhet med en del andre land - å gjøre den bre- kroner i 2003. Regjeringen forsøker å få til en dreining dere og mer omfattende enn minimumsanbefalingen. mot fornybar og ny fornybar energi. Bakgrunnen for avbindingsvedtaket er at vi over Utenriksdepartementet peker på at mottakeroriente- mange år har sett at bunden bistand virker uheldig kon- ring og mottakeransvar er grunnleggende prinsipper i kurransevridende og fordyrende. Den har en negativ norsk bistand. Det betyr at det er mottakerlandenes innvirkning på utviklingen av en bærekraftig nærings- myndigheter som avgjør egne prioriteringer, og dermed sektor i våre samarbeidsland, og kan dermed virke som hva de ønsker bistand til. en bremsekloss for økonomisk vekst i disse landene. I bilateral bistand har solcelleteknologi vært benyttet Studier foretatt av Verdensbanken viser at bunden der denne har vært den teknisk/økonomisk riktige bistand jevnt over er 25 prosent mindre effektiv enn løsningen. Eksempler på dette er strøm til belysning og avbundet bistand. Med andre ord er bunden bistand nedkjøling ved sykehus (Mosambik), strøm til drift av ikke i samsvar med målet om mest mulig effekt av hver telenett (forbindelsen Zimbabwe-Mosambik-Malawi) bistandskrone. og til strømforsyning i rurale områder i Namibia. Ifølge En åpen og klar diskusjon om virkemidlene i utvik- Utenriksdepartementet er det imidlertid få eksempler lingssamarbeidet, er positivt. Vi mener at dette er veien på at myndighetene i utviklingsland har prioritert bruk å gå. Fra Regjeringens ståsted bidrar avbinding ikke av solcelleteknologi. bare til bedre og mer effektiv bistand, det åpner også for UD/NORAD har i sine prinsipper for bistand innen nye muligheter og markeder for konkurransedyktige energisektoren lagt inn en premiss om at teknologier bedrifter og institusjoner fra Norge, og ikke minst for som introduseres i utviklingsland bør være teknisk og utviklingslandene selv. Det siste er ønskelig om vi skal økonomisk utprøvd. Det er for mange eksempler på at bidra til at utviklingslandene får de økonomiske ben å uferdig teknologi introduseres i utviklingsland, med de stå på som må til for å komme seg ut av fattigdommen. negative virkninger det har både for det enkelte land og Utenriksdepartementet konkluderer med at motta- for renommeet til den teknologi som lanseres. kerlandene selv må velge samarbeidspartnere og leve- randører gjennom internasjonal konkurranse. www.stortinget.no Lobo Media AS