DOCSLIB.ORG

Manum Phd Thesis SMALL FILE.Pdf (10.43Mb)

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Manum Phd Thesis SMALL FILE.Pdf (10.43Mb) Bendik Manum Apartment Layouts and Domestic Life; The Interior Space and its Usability A Study of Norwegian Apartments Built in the Period 1930 - 2005 © Bendik Manum, 2006 ISBN: 82-547-0205-5 ISSN: 1502-217X CON-TEXT Dissertation #26 A Doctoral dissertation submitted to: The Oslo School of Architecture and Design PUBLISHER: The Oslo School of Architecture and Design COVER: PRINTED BY: Unipub AS / AiT E-dit 2006 Abstract The background for this study is Norwegian housing where floor plans of new apartments seem to differ significantly from what previously has been built as well as from what architects have considered good quality. The study consists of two empirical surveys. The first is a diachronic analysis examining the development of apartment layouts since the 1930s, while the second is a synchronic interview-based survey where different apartments identified through the diachronic study are examined as dwellings for contemporary living. The features of apartments particularly examined in the diachronic analysis are the sizes of rooms and the spatial configurations of the apartments, two features that are decisive for the degree of generality concerning functions or use. These features of space have been analysed in a sample of 150 apartments built in Oslo since 1930. The conclusion of this analysis is the identification of three generations of apartments. Apartments of the first generation, which was common until about 1955, were general with respect to sizes of the rooms as well as to the spatial configuration. Around 1960, there was a change towards larger apartments and functional specificity. In the second generation of apartments, those that were typical in the period from the 1960s until the early 1980s, the individual rooms were highly differentiated in size and positioned in accordance with their very specific function. Since then, the number of rooms has decreased and the spatial layout has become simpler, the kitchens are now usually in the living room and the bedrooms have become smaller. These apartments, which are the third generation, are specific with respect to use in that the bedrooms are rooms for sleeping while the “living and kitchen room” is the place for all daytime living. 1 The three generations of apartments defined by the diachronic analysis are not just a theoretical classification of floor plan layouts but also a typology that captures features relevant for real domestic lives. Sizes of rooms and configurational aspects of the interior spaces are decisive for what kind of households that lives in a particular apartment as well as for how they use their rooms. A conclusion from the interview-based survey is that generality works; the first generation of apartment, the apartment characterised as general due to large “second largest rooms” and a spatial layout where all rooms have access directly from the entrance, is the kind that houses the largest range of households. This is very different from the apartments being built now, which are appropriate only for a limited range of households. Since they rarely have more than one place for daytime living, they are unsuitable for the many households where daily lives consist in simultaneous and not easily co-existing activities. Where theory and methodology are concerned, the field of architectural research named “space syntax” has been a basis for figuring out the subject to examine as well as for carrying out the analyses. This study not only illustrates how space syntax can be useful for identifying patterns across a sample of dwellings, but also how the configurational features of space captured by the space syntax methodology are relevant for households preferences of dwellings and for their daily living. 2 Preface This thesis comes out of an interest in apartment layouts born while studying architecture in the late 1980s. When observing the Norwegian dwellings built at that time, they seemed to differ from what previously had been considered good architectural quality. This was particularly the case when comparing them to the tradition of Scandinavian modernism as represented by Bengt Espen Knutsen, who in his esteemed architectural practice as well as in his teaching has emphasised to create spaces for living rather than buildings as esthetical objects. An aim of this thesis has been to develop a knowledge- based contribution to a discussion about layouts and qualities of dwellings. Two theoretical and methodological references have been essential in order to develop a subject of interest into a research question and in order to figure out relevant empirical inquiries; one is the Scandinavian tradition of survey- based housing research, the other is the methods for analysing architectural space developed within the field of architectural research named space syntax. This positioning of the work does not imply that other aspects of housing or alternative theoretical and methodological approaches would not be interesting, only that it would have led to different studies than the one carried out. I am grateful to The Oslo School of Architecture and Design for my education here, for inspiring periods with part-time teaching in the years thereafter and most of all for giving me the opportunity to carry out the study that is summarised through this thesis. I will thank Halina Dunin- Woyseth for important support at crucial stages of the work and for guiding me to Björn Klarqvist and his PhD-symposiums at Chalmers Institute of Technology. Klarqvist’s teaching of space syntax provided a basis for this study. I am also very grateful to Julienne Hanson at the Bartlett, University Collage London, for her highly skilled guidance in space syntax analyses of dwellings. Where more local condition are concerned, I must thank Jon Guttu for his advices about housing research in theory and in practice and supervisor Bjørn Sandaker for his support and for his reading of drafts that were rarely on schedule. I must also thank Espen Rusten and Paul Benze for 3 managing to transform my description of a space syntax tool into the very easily applicable software AGRAPH. This thesis has an empirical basis that I alone would never have managed to establish. I am therefore very grateful to Husbanken and to OBOS for their financial supports that have made it possible to get highly skilled students’ assistance. I would first like to thank Erlend Torkildsen and Cleas Cho Heske Ekornås for all their hours spent in the archives of the local authorities as well as for their computer skills applied in digitising and organising the hundreds of drawings. I must then thank Ida Lenander, Line J. Musæus, Maja Fjøsne and Håvard Brevik for their excellent work in carrying out the interviews. I am also very grateful for the hospitality of all those letting us into their private home and participating in the interviews. When it comes to the finishing stages of the work, I am grateful to Ann Giæver for her patient attempts to improve my English and to Jonas Adolfsen for handling the numerous illustrations that were originally in all kinds and qualities of digital as well as analogue formats. Finally, I am thankful for the love and patience of AnneLise, Birk and Jarand; a support that this study could never have been done without. Oslo, September 2006 4 CONTENTS ABSTRACT ...................................................................................................1 PREFACE......................................................................................................3 CONTENTS...................................................................................................5 1 INTRODUCTION......................................................................................8 1.1 PROBLEM ................................................................................................8 1.2 BACKGROUND.........................................................................................9 1.2.1 The Layout of Apartments...............................................................9 1.2.2 The Standard of Living and Housing............................................14 1.3 CONTENT AND STRUCTURE OF THE THESIS ............................................19 2 FOCUS AND LIMITATIONS ................................................................20 2.1 A REVIEW OF HOUSING RESEARCH........................................................21 2.2 VOID AND SOLID ...................................................................................38 2.3 SPATIAL CONFIGURATIONS ...................................................................40 2.4 GENERALITY VERSUS SPECIFICITY ........................................................45 2.5 DWELLINGS AND TIME PERIOD ..............................................................54 2.6 THE STANDARD OF HOUSING.................................................................55 3 METHODOLOGY...................................................................................57 3.1 THE QUANTITATIVE AND THE QUALITATIVE; COMMENTS ON DISCIPLINES AND THEORIES............................................................................................58 3.2 THE RESEARCH STRATEGY ....................................................................61 3.3 THE CHOICE OF CASE ............................................................................63 3.4 BASIC SPACE SYNTAX METHODOLOGY..................................................66 3.5 THE SPACE SYNTAX ANALYSIS OF THIS STUDY ......................................82 3.5.1 The Kind of Space Syntax Modelling............................................82
Load more

Recommended publications
  • Analysis of Short Term Precipitation in Norway 1967-2010
    no. 15/2011 Climate ANALYSIS OF SHORT TERM PRECIPITATION IN NORWAY 1967-2010 Jostein Mamen, Rasmus Benestad and Jan Erik Haugen Photo: Einar Egeland . Contents 1 Introduction 4 1.1 Observation of short term precipitation in Norway . 4 1.2 Types of stations . 4 1.2.1 Tipping bucket rain gauge stations . 4 1.2.2 Weight pluviometer stations . 4 2 Rainfall rate statistics from tipping bucket rain gauge data 5 2.1 Maximum recorded 1 minute values . 5 2.2 Seasonal variations . 8 3 Rainfall rate statistics from weight pluviometer data 10 3.1 Maximum recorded 1 hour values . 10 3.2 Seasonal variations . 12 3.3 Conversion method from 1 hour to 1 minute precipitation . 12 4 Rainfall rate maps 13 4.1 Rainfall intensity exceeded 0.001 % of the time . 13 4.2 Rainfall intensity exceeded 0.01 % of the time . 16 4.2.1 Monthly values . 19 4.3 Rainfall intensity exceeded 0.1 % of the time . 19 4.4 Rainfall intensity exceeded 0.5 % of the time . 22 5 Rainfall rate trends from tipping bucket data and return periods 24 5.1 Rainfall rate trends . 24 5.1.1 Trends of maximum annual 1-minute intensity . 24 5.1.2 Trends of intensity exceeded 0.01 % of the time . 24 5.2 Return periods . 24 6 Methods used to derive rainfall intensity data from long term historical data set 26 7 Appendix - list of stations 33 3 1 Introduction In telecommunication heavy precipitation can lead to outage. [1], [4]. Met.no is therefore asked to analyze short term precipitation in Norway, down to one minute's time resolution.
    [Show full text]
  • Mt-2018-2-3.Pdf
    2–3/2018 Kr 48,- TIDSAM 1098-02 NORWEGIAN DEFENCE And ECURITY ndUSTRIES ssOCIATION 9 770806 615906 02 S I A RETURUKEReturuke 39 v 12 STYRETS ÅRSBERETNING 2017 GiraffeFlexible protection for mobile forces1X Saab Technologies Norway AS saab.no CONTENTS CONTENTS: MINE CLEARANCE Editor-in-Chief: 2 The future is unmanned M.Sc. Bjørn Domaas Josefsen NSM 6 US Navy selects Naval Strike Missile NORDIC DEFENCE CO- OPERATION; NOT NECESSARILY DOOMED TO FAILURE NORDEFCO 8 NDIS (Nordic Defence Industry Seminar) 2018 Nordic collaboration within the defence sector has for many years been riddled with good intentions, but often with meagre results to show for all the efforts. FSi The Nordic countries are often regarded as a common unit, with 11 Norwegian Defence and Security almost similar languages (except Finland), a great deal of cultural Industries Association (FSi) similarity, and a long-standing tradition for co-operation on a number of different arenas. And yet, there are significant differences between the countries, not 17 ÅRSRAPPORT 2017 least from a security political and military point of view. Two of the Nordic countries are members of NATO, while two are BULLETIN BOARD FOR DEFENCE, alliance-free. Finland has an extended land border to Russia, while INDUSTRY AND TRADE Norway has a short land border as well as a long demarcation line at sea. Neither Sweden nor Denmark have land borders to Russia. 59 Gripen Plant in Brazil Sweden and Finland have huge forest regions, where Norway has 61 Command post shelters for Kongsberg fjords, mountains and deep valleys; Denmark mainly consists of a flat 63 Training Systems for the Swedish Army culture landscape spread across some mainland and a few large islands.
    [Show full text]
  • Elever Ved Kristiania Katedralskole Som Begynte På Skolen I Årene (Hefte 7)
    1 Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene (hefte 7). 1881 – 1890 Anders Langangen Oslo 2020 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo (dette er hefte nr. 7 med registrering av elever ved Schola Osloensis). 1. Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen- 1611-1690. I samarbeid med Einar Aas og Gunnar Birkeland. Oslo 2018 2. Elever ved Christiania katedralskole og privat dimitterte elever fra Christiania 1691-1799. I samarbeid med Einar Aas & Gunnar Birkeland. Oslo 2017. 3. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 – 1822. Oslo 2018. 4. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823-1847. Oslo 2019. 5. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1847-1870. Oslo 2019 6. Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1871 – 1880. Oslo 2019. I dette syvende heftet følger rekkefølgen av elvene elevprotokollene. Det vi si at de er ordnet etter året de begynte på skolen på samme måte som i hefte 6. For hver elev er det opplysninger om fødselsår og fødselssted, foreldre og tidspunkt for start på skolen (disse opplysningene er i elevprotokollene). Dåpsopplysninger er ikke registrert her, hvis ikke spesielle omstendigheter har gjort det ønskelig (f.eks. hvis foreldre ikke er kjent eller uklart). I tillegg har jeg med videre utdannelse der hvor det vites. Også kort om karriere (bare hovedtrekk) etter skolen og når de døde. Både skolestipendiene og de private stipendiene er registrert, dessuten den delen av skolestipendiet som ble opplagt til senere utbetaling og om de ble utbetalt eller ikke.
    [Show full text]
  • Last Ned Prospektet
    2 TORJUSBAKKEN 11 TORJUSBAKKEN 11 3 Torjusbakken 11 Velkommen til Montebello ...................4 Kart .......................................................6 7 luftige og eksklusive leiligheter ...... 10 Leilighet 1 .................................................................12 Leilighet 2 ................................................................13 Leilighet 3 ................................................................16 Leilighet 4 ...............................................................20 Leilighet 5 ................................................................21 Leilighet 6 ............................................................... 24 Leilighet 7................................................................ 25 Fasader ...............................................28 Utomhusplan ......................................32 Snitt og kjeller ....................................33 Expo Nova understreker kvaliteten ....36 Kjøkken ...............................................38 Baderom ............................................ 40 Belysning ............................................42 Tilvalg ................................................ 44 Leveranse beskrivelse ........................ 48 4 TORJUSBAKKEN 11 Velkommen til Torjusbakken Torjusbakken 11 ligger høyt hevet og tilbaketrukket fra på Montebello veien på fredelige Montebello. Eiendommen blir eksklusiv med kun syv leiligheter i et bygg over tre etasjer. TORJUSBAKKEN 11 5 Torjusbakken 11 ligger åpent og luftig til med utsikt mot Oslofjorden.
    [Show full text]
  • Østensjø Bydelsdager­ 2021
    Bydel Østensjø Østensjø bydelsdager 2021 torsdag 26. til søndag 29. august Forsidefoto: Marianne Lien Omang Velkommen Bydel Østensjø har fått en egen app for til Østensjø barn, ungdom og familier. bydelsdager! Endelig er vi forhåpentligvis tilbake til I appen "Ung i Østensjø" finner du normalen og kan møtes igjen. informasjon om aktivitetstilbudene Vi har lagt bak oss tøffe tider, men jammen er vi i bydelen: heldige som hører til i denne fine bydelen. Mange flere enn vanlig har brukt de fine grøntområdene vi har. Sommeraktiviteter for barn og unge Ung i Østensjøvannet, Østmarka, Nøklevann og Ulsrudvann for å nevne noe. Vi merker også at flere har benyttet seg av tilbudet om å Fritidsklubber Østensjø låne gratis sports- og friluftsutstyr på BUA Østensjø. Dette er en fin utvikling som vi Tilrettelagte fritidstilbud håper vil fortsette. Helsestasjon for ungdom I tillegg til vakker natur kan vi skryte av god kommunikasjon til byen og det er heller ikke langt til den andre siden av bydelen. Benytt Utekontakten muligheten nå under bydelsdagene til å bli kjent med andre steder. Arrangementene er åpne for alle uansett hvor i bydelen du bor. Idrett og andre fritidstilbud Tusen takk til frivillige organisasjoner, ulike tjenestesteder i bydelen og Frivilligsentraler engasjerte enkeltpersoner. Uten dere – ingen bydelsdager. Gaming Still opp, delta og benytt muligheten – nå som den endelig er her igjen! Vi er stolte av å presentere et variert og godt program. Vi håper du Arbeid for ungdom finner noe som fenger. Ulike tjenester for hjelp og støtte – og hva som ellers rører seg i bydelen. Hilsen Mariann Staxrud Utstumo Leder av Østensjø bydelsdager Skann QR-koden og last ned appen Ung i Østensjø fra App Store eller Google Play Torsdag 26.
    [Show full text]
  • Sporveien Digitalisering & Innovasjon
    SPORVEIEN DIGITALISERING & INNOVASJON TOGPRAT 26.09 INTRODUKSJON TIL SPORVEIEN OG DIGITALISERING OG INNOVASJON CASE EKSEMPLER TIPS & TRICKS / HVA HAR VI LÆRT? AGENDA SPORVEIEN AGENDA SPORVEIEN – NORGES STØRSTE LEVERANDØR AV KOLLEKTIVTRANSPORT UNIBUSS AS 1 Oms: 1.819 MNOK 2 Ans: 1915 3 Busser: 765 SPORVEIEN T-BANEN AS SPORVEIEN LEVERER TRIKK, T-BANE OG BUSS 1 Oms: 1.799 MNOK 2 Ans: 624 3 Tog: 115 SPORVEIEN TRIKKEN AS 3812 Ansatte NOK 4,952 MRD i omsetning 100% eid av Oslo Kommune 1 Oms: 937 MNOK 2 Ans: 387 3 Trikker: 72 PRODUKSJON 173 millioner enkeltreiser med trikk og t-bane i 2018 Verksted Trikk og t-bane, renhold bygg og vogner 2 Ans: 390 INFRASTRUKTUR 102 millioner enkeltreiser med Unibuss i 2018 Eier, forvalter, vedlikehold infrastruktur og utbygger Ca 100 investerings- 2 Ans: 320 3 Skinner: 240km prosjekter: 4,9 MRD ANTALL REISENDE MED T-BANEN ØKER 67% Økning i antall passasjerer med T-banens tjenester fra 2008 til 2018 2008 115.000 2018 122 000 000 Flere avganger på T-banen i 2017 2017 118 000 000 enn i 2008, en økning på 43% 2017 378' 2016 106 000 000 263' 2015 95 000 000 2014 88 000 000 363' 2013 85 000 000 2012 82 000 000 2011 81 000 000 288' 338' 2008 73 000 000 324' SPORVEIEN SATSER PÅ DIGITALISERING OG INNOVASJON – MEN HVA ER DET? DIGITALISERING … vil endre måten Sporveien jobber på … berører oss alle og krever at INNOVASJON alle drar i samme retning … er alt det kule. Men ikke noe som kommer av seg selv…! … er for å støtte individ, men også for helheten DIGITALISERING … har definisjoner i alle former, farger og språk "Digitalisering av lyd og bilde…" "Digitalisering er transformasjonen…" Sporveien – Digitalisering og innovasjon 6 CASE EKSEMPLER FRA SPORVEIENS PORTEFØLJE www.companyname.com © 2016 Jetfabrik Multipurpose Theme.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Vehicle Routing Problem Applied for Demand Controlled Waste Collection
    Anett Cammermeyer Katrine Lunde Master Thesis - Vehicle routing problem applied for demand controlled waste collection - GRA 19003 Master of Science in Business and Economics: Logistics – Supply Chains and Networks Supervisor: Mehdi Sharifyazdi Date of Submission BI Norwegian Business School, Oslo Deadline 29.08.2014 01.09.2014 “This thesis is a part of the MSc Program at BI Norwegian Business School. The School takes no responsibility for the methods used, results found and conclusions drawn” GRA 19003 Master Thesis 01.09.2014 Acknowledgement This thesis is a submission to BI Norwegian Business School and completes our MSc degree in Logistics – Supply Chains and Networks, and thereby rounds out our five-year long education. The process of writing this thesis has been challenging, however interesting. We have learned a lot and know to this day that this is an experience we would not be without. We would like to thank Renovasjonsetaten and Sørum, which provided us with some necessary data needed for this thesis and giving us this opportunity. We would also like to give a special thanks to the chauffeur who let us participate on a route, and provided us with a lot of interesting information needed to understand the complexity of the work. The project has been very challenging and we would not have made it without the help of our supervisor Mehdi Sharifyazdi. His competence, guidance, time and insightful feedback have been a huge part of this thesis. At the end we will like to thank our partners and family for good support and positive enthusiasm during the work with this Master Thesis.
    [Show full text]
  • KOMMUNEPLAN for OSLO Status Og Videre Utvikling
    KOMMUNEPLAN FOR OSLO status og videre utvikling grape architects KLIMA OG FORTETTING Bærekraftig vekst er svaret grape architects KOMMUNEPLAN FOR OSLO_status og fremtidig utvikling_06.03.11 2 grape architects KLIMA OG FORTETTING Atlanta vs Barcelona ATLANTA - 1225 innbyggere per km2 BARCELONA - 32 900 m2 per km2 fra The New Climate Economy_chapter 2_Cities: KOMMUNEPLAN FOR OSLO_status og fremtidig utvikling_06.03.11 3 grape architects HVA GIR EN GOD BY? DISCUSSION NOTE 3 UN HABITAT URBAN PLANNING A NEW STRATEGY OF SUSTAINABLE NEIGHBOURHOOD PLANNING: FIVE PRINCIPLES UN-Habitat supports countries to develop urban THE FIVE PRINCIPLES ARE: planning methods and systems to address current urbanization challenges such as population growth, 1. Adequate space for streets and an efficient street network. The street urban sprawl, poverty, inequality, pollution, network should occupy at least 30 per cent of congestion, as well as urban biodiversity, urban the land and at least 18 km of street length mobility and energy. per km². 2. High density. At least 15,000 people per In recent decades, the landscape of Cities of the future should build a km², that is 150 people/ha or 61 people/acre. cities has changed significantly because different type of urban structure and konnektivitet - tetthet - variasjon of rapid urban population growth. A space, where city life thrives and the 3. Mixed land-use. At least 40 per cent of floor major feature of fast growing cities most common problems of current space should be allocated for economic use in is urban sprawl, which drives the urbanization are addressed. UN-Habitat any neighbourhood. occupation of large areas of land and is proposes an approach that summarizes usually accompanied by many serious and refines existing sustainable urban 4.
    [Show full text]
  • Elever Ved Kristiania Katedralskole Som Begynte På Skolen I Årene (Hefte 6)
    1 Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene (hefte 6) 1871 - 1880 Anders Langangen Oslo 2019 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo (dette er hefte nr. 6 med registrering av elever ved Schola Osloensis). 1. Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen- 1611- 1690. I samarbeid med Einar Aas og Gunnar Birkeland. Oslo 2018 2. Elever ved Christiania katedralskole og privat dimitterte elever fra Christiania 1691-1799. I samarbeid med Einar Aas & Gunnar Birkeland. Oslo 2017. 3. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 – 1822. Oslo 2018. 4. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823- 1847. Oslo 2019. 5. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1847- 1870. Oslo 2019 I dette sjette heftet følger rekkefølgen av elvene elevprotokollene. Det vi si at de er ordnet etter året de begynte på skolen, og ikke året de sluttet som i de fem andre heftene. De elevene som sluttet i årene 1871-1878 er i hefte 5. For hver elev er det opplysninger om fødselsår og fødselssted, foreldre og tidspunkt for start på skolen (disse opplysningene er i elevprotokollene). I tillegg har jeg med videre utdannelse der hvor det vites. Dåpsopplysninger er ikke registrert her, hvis ikke spesielle omstendigheter har gjort det ønskelig (f.eks. hvis foreldre ikke er kjent eller uklart). Både skolestipendiene og de private stipendiene er registrert, dessuten den delen av skolestipendiet som ble opplagt til senere utbetaling og om de ble utbetalt eller ikke.
    [Show full text]
  • Brother's Keeper 7
    20 jul 2017 Den yngre Fredrikshaldske slekt Stang Side 1 1. Generasjon 1. Thomas Andersen, f. ca 1660 (sønn av Anders Tomesen), d. 1725 (før 1 okt). "Hvor han skriver seg fra, vites ikke, og det er heller ikke meget sannsynlig at hans herkomst noensinne vil kunne bringes på det rene, dertil er navnet for alminnelig, og savnet av kirkebøker, skifteprotokoller og andre hjelpemidler for Fredrikshald dessverre altfor følelig" . Thomas Andersen dukket opp i Fredrikshald omkring 1700 og søkte og fikk borgerskap i byen 12 april 1704 som nyansatt skipper på skibet "Norske Bjørn" av Fredrikshald og derfor måtte ha sitt skipperborgerskap i orden. Han seilte som skipper i mange år, fortrinnsvis mellom Fredrikshald og England. Ved krigsbegivenhetene i 1716 fikk han titel som løitnant i det "frivillige kompani" og er nevnt for at han 3 og 4 juli 1716 under svenskenes angrep på Fredrikshald førte kommandoen over byens "defensionspram" og med dens kanoners kraftige ild jaget svenskene bort fra torget. Han fikk en erstatning på 350 riksdaler for at huset hans brant ned under krigen, Etter krigen vendte han tilbake til sitt gamle yrke som skipper, på "Dorothea Maria" av Fredrikshald, som vanligv is seilte til La Rochelle med trelast - da hans gamle skip var gått tapt. Thomas Andersen regnes som stamfar for den yngre Fredikshaldske slekt Stang. Gift 6 aug 1706 v/ kongelig bevilling, med Gjertrud Cathrine Christensdatter Bähr, f. 166? i Fredrikshald (datter av Christian Bähr og Margrethe NN), skifte 24 mar 1754 som "gammel og skrøbelig", d. ca. 1754 trolig mer enn 90 år gml. Hun fikk 19.
    [Show full text]
  • «Drømmen Om Vidda»
    «Drømmen om Vidda» Villreinjakt på Hardangervidda som rekreasjon og viltforvaltning 1870-1920 Elisabet Sveingar Amundsen Hovedoppgave i etnologi Institutt for kulturstudier og orientalske språk UNIVERSITETET I OSLO Våren 2007 Innhold Forord ..................................................................................................................................................... 5 Innledning............................................................................................................................................... 6 Problemstilling ................................................................................................................................................... 7 Disposisjon......................................................................................................................................................... 7 DEL 1 JAKTA PÅ DEN NORSKE SPORTSJEGEREN ........................................................................ 8 Kapittel 1 Bidrag til sportsjaktas historie i Norge............................................................................. 9 Tvisyn på norsk sportsjakt................................................................................................................................ 10 Å realisere drømmer......................................................................................................................................... 12 Individet i fokus ................................................................................................................................
    [Show full text]