DOCSLIB.ORG

Detaljregulering, Del Av Hydrostranda - Varden Øst Og Odden

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Detaljregulering, Del Av Hydrostranda - Varden Øst Og Odden Arkivsak-dok. 18/09979-12 Saksbehandler Henry Hvalvik Saksgang Møtedato Teknisk- og miljøutvalget Detaljregulering, del av Hydrostranda - Varden øst og Odden. (innenfor gjeldende plan id 207 Hydrostranda. 1. gangs behandling Kommunedirektørens innstilling: 1) Med hjemmel i pbl § 12-10 anbefaler Teknisk og miljøutvalg Detaljplan for Varden øst – Odden datert 26.2.20 med alternativ 1 med tilhørende dokumenter. Planen justeres på følgende punkter før offentlig høring: a) Det inntegnes byggegrenser mot sjø på eksisterende tomter nærmere sjø en 100 meter. b) Bestemmelsene tekstes slik at regulert havneformål er byggegrense mot sjø. Havna skal være åpen for alle. Innenfor VS 1 etableres båtopptrekk/uttak – «Aktiv 1 «videreføres med båthangar c) Det marine miljø på begge sider av havneløpet i VS 1 vises til hensynssone fiskerier / bløtbunn ih.h.t kart. VFR reduseres. Det utvides i sjø med bad/ friområde. d) Det innarbeides møtelommer i Kruksdalsvegen og SKV 1. e) LF 20- 23 omgjøres til friområder og sees sammen med GF 1 og 2. Turdrag GTD 7 prosjekteres bedre i terreng. f) Forslag til bestemmelser for hytter og tomter endres slik som oppsummert fra administrasjonen. g) I tillegg settes det samtidighetskrav til opparbeidelse av veg SKV 1 og anleggelse av møteplasser. Der kyst sti krysser kjøreveg settes markeringer. h) Utvidelse av VS 1 alternativ 1 ferdigstilles før brukstillatelse kan gis på BFR 1- 15. Etter at planen er endret, legges planen ut på høring i tråd med plan og bygningslovens regler Berørte instanser tilsendes. Vedlegg: 1 Skriv fra arkitekt Olav Talle datert 26.2.2020 med tilhørende dokumenter 2 Forslag til plan alternativ 1 datert 26.2.2020 3 Forslag til plan alternativ 2 datert 26.2.2020 4 Illustrasjonsplan båthavn alt.1 datert 3.6.2019 5 Illustrasjonsplan båthavn alt.2 datert 25.10.2019 6 Planbeskrivelse datert 26.2.2020 7 Planbestemmelser datert 26.2.2020 8 Ros- analyse datert 26.2.2020 9 Oppstarts referat datert 29.8.2018 10 Varsel om oppstart i avisa datert 10.9.2018 11 Uttalelser fra Sivilarkitekt Strandskogen datert 12 Uttalelser fra Fiskeridirektoratet datert 28.9.2018 13 Uttalelser fra Bamble Turlag datert 18.9.2018 14 Uttalelser fra Fredrik Müller datert 5.10.2018 15 Uttalelser fra Fylkesmannen i Vestfold og Telemark datert 3.10.2018 16 Uttalelser fra Jan Slinning datert 1.10.2018 Dokumentnr.: 18/09979-12 side 1 av 36 17 Uttalelser fra Juliane Skare datert 5.10.2018 18 Uttalelser fra miljørådgiver Hagstrøm datert 20.9.2018 19 Uttalelser fra Kjetil Nilsen datert 29.9.2018 20 Uttalelser fra Kystverket datert 11.9.2018 21 Uttalelser fra Mattilsynet datert 7.1.2019 22 Mail fra Karsten Hovde til Pål Nymoen datert 9.10.2018 23 Uttalelser fra Norsk Maritimt museum datert 11.9.2018 og 8.10.2018 24 Uttalelser fra Odden Svia og Ormvika veilag datert 5.10.2018 25 Uttalelser fra Statens vegvesen datert 5.10.2018 26 Mail fra Areal + til Sven Arntzen datert 14.9.2018 27 Uttalelser fra Sven Arntzen og Hilde Skoglund datert 14.9.2018 og 4.10.2018 28 Uttalelser fra Ervin Strandskogen datert 4.10.2018 29 Uttalelser fra Telemark Fylkeskommune datert 18.10.2018 30 Uttalelser fra Telemark Fiskerlag datert 11.9.2018 31 Uttalelser fra Rognstranda hytte og båtforening datert 5.10.2018 32 Uttalelser fra Svia og Odden båtforening datert 1.10.2018 33 Uttalelser fra Terje Wittingsrud datert 2.10.2018 34 Uttalelser fra Trond Haugen datert 25.9.2018 Referanser i saken 1. Gjeldende plan id 207 (Hydrostranda). 2. Plan og bygningsloven Bakgrunn Stiftelsen Norsk Hydro Feriesteder ønsker å endre et område for utleiehytter til private hytter i området Varden øst, med ny atkomst, og vurdere utvidelse av havneområde på «Odden». Område er en del av gjeldende plan for Hydrostranda Konsulent for planarbeidet er Areal+ AS. Utfordringene med å endre hytteplasseringene på ryggen oppå Varden er at de planlagte hyttene kan bli synlig fra sjøsiden. I havneområdet for småbåter kan det være svært værhardt når været står på fra sør og øst. En utvidelse må derfor ta hensyn til dette, og utvidelsen bør helst skje innover mot land med utsprengning av fjell, noe som kan medføre større terrenginngrep. Endring av hytteområde Varden Øst. Utsnitt av gjeldende plan Dokumentnr.: 18/09979-12 side 2 av 36 Planområdet er markert med stiplet rød linje. Varslingskart. Saksfremstilling: Planarbeidet har vært presentert for administrasjonen og for Teknisk Utvalg den 28.8.2018, og planarbeidet kan igangsettes. Det ble varslet oppstart av planarbeidet den 10.9.2018, med brev til offentlige og private instanser og til naboer. Det ble annonsert i avisene Telemarksavisa og Porsgrunn Dagblad den 6.9.2018.Frist for merknader var 15.9.2018. I prosessen med å komme fram til en god planløsning for vegløsning og for utvidet båthavn har det vært møter med Svia og Odden Båtforening, hyttevelforeningen og veilaget. Den 26.6. 2019 var Teknisk utvalg på befaring i området og så på to forslag til utvidelse av båthavn, ny vegløsning fra Odden til Varden og på forslag til plassering av hytter på Varden. Teknisk utvalg ba om at det ble utarbeidet en 3D-visualisering både av to alternativer for utvidelse av båthavn og for hytteområdet. 1.3 Informasjon og medvirkning I tillegg til brev med varsel om oppstart av planarbeidet, skal kommunen i forbindelse med behandling av planforslag i kommunen sende planforslaget ut på høring og offentlig ettersyn i minimum 6 uker, jfr. plan- og bygningsloven § 12-10. Det planlegges et informasjonsmøte etter første gangs behandling i Teknisk utvalg, når planforslaget legges ut på offentlig ettersyn. Pr. dato den 19.3.2020 er det en helt spesiell situasjon her i landet som gjør det uforutsigbart når behandling og offentlig høring med allmenningsmøter kan skje. En planprosess vil kunne bli påvirket av dette. Dokumentnr.: 18/09979-12 side 3 av 36 Forrige Teknisk utvalg ble på samme befaringsdag i 2019 gjort kjent med at en var nærmest ferdig med omlegging av deler av Rognsvegen ut til Hydrostranda. Det er gjennom en rekke tiltak blitt gjort store utbedringer og tilrettelegginger i områdene. Her viser vi til blant annet planbeskrivelsens sider 15,16 og 17. Gjeldende plan for Hydrostranda har flere og sterke reguleringsformål langs kystsonen. Gjeldende plan har tatt innover seg de svært høge kvaliteter som område har for i en nasjonal / regional og lokal rekreasjonsverdi. Eiendommen er nå i en Stiftelses eie. Selve Hydrostranda - «Evens vika» med kritthvite sandstrender og svaberg har i generasjoner vært utfartsområder for Grenland. I senere tider har det blitt etablert gode turstier gjennom områdene til sportsfiske plasser, bade/ rekreasjonsområder eller som gjennomgangsområder. Området brukes hele året. I gjeldende plans oppbygging var det stor forståelse fra kommunen om at tomter i øst ikke skulle baseres på veg inn fra selve Hydrostranda hovedport /parkering. Her er det absolutt mest all men gange og opphold. Den strategien videreføres gjennom denne planendringen Beskrivelse av planområdet Dagens plan situasjon i øst og Odden Evens vika sees planens nedre venstre del. Hoved innkomst /parkering er vist som trafikkareal i kartets øvre venstre side Forholdet til naturmangfoldloven Data fra Miljødirektoratets Naturbase viser at det innenfor området er registrert østersurt som er av nasjonal forvaltningsinteresse. Det samme gjelder type horndykker som er registrert litt nord for området som blir omregulert. Søndre del av naturtype rikt strandberg kommer i konflikt med del av areal som er regulert til. Område for brygge og plass til båtslipp og båtopptrekk, lagerhus for båter, mv. Det er ikke registrert automatisk freda kulturminner innenfor området. Bortsett fra det er det ikke særskilte arter eller naturtyper i planområdet som krever vern eller på andre måter skal kunne komme i konflikt med planen. Basert på eksisterende kunnskap om naturmangfold er dette planforslaget vurdert ikke å utløse krav om naturmangfoldkartlegging (Naturmangfoldloven (nml) §§ 8-12). Dokumentnr.: 18/09979-12 side 4 av 36 Utsnitt fra Miljødirektoratets naturbase. Utsnitt av Fiskerinæringskart. Mottatt Telemark Fiskerlag 14.11.2019. Område Leppefiskeområde og Ål – gul/orange farge Fiskerinæringskart innsatt her av virksomheten for samfunnsutvikling Beskrivelse av planforslaget 4.1 Generelt Reguleringsplanen omfatter plankart, illustrasjonsplan, reguleringsbestemmelser, planbeskrivelse og ROS-analyse. Planforslaget samsvarer med i stor grad med overordnet plan, og kommunen har i oppstartsmøte vurdert at planen ikke utløser krav om konsekvensutredning etter forskrift om KU. Dokumentnr.: 18/09979-12 side 5 av 36 Endringene i forhold til gjeldende plan er når det gjelder hytteområdet i Varden øst: • Planlagte utleiehytter i Varden øst reguleres til private hytter med ny atkomstveg via Odden. • De planlagte hyttene på Varden øst er alle planlagt samlet på ryggen øst for eksisterende veg. Endringene i forhold til gjeldende plan når det gjelder småbåthavn på Odden: • Småbåthavna er utvidet fra 41 båtplasser til 55 og 62 båtplasser i henholdsvis alternativ 1 og alternativ 2. Alternativ 1 er utarbeidet på bakgrunn av signal fra Bamble kommune og ble presentert for Teknisk utvalg på befaring i juni 2019. Alternativ 2 er Båtforeningens forslag. • Båtslipp og båtopptak skjer i småbåthavna. I gjeldende reguleringsplan er det satt av et eget areal lengre nord for båtslipp og båtopptak, båtlagerplass, mv. • 2 stk. parkeringsplasser, P5 og P6 ved småbåthavna er tatt ut av reguleringsplanen og er erstattet med 1 parkeringsplass for HC. • Planen legger til rette for tilrettelegging og møblering for området nord for båthavna. Forslag til reguleringsendring for Hydrostranda, alternativ 1 Dokumentnr.: 18/09979-12 side 6 av 36 Forslag til reguleringsendring for Hydrostranda, alternativ 2 Endringene i forhold til allmennhetens frie ferdsel: • Ved at båtslipp og båtopptak flyttes til utvidet båthavn så unngår en kryssing av kyststien ved Svia, der båtslipp/båtopptak er plassert i gjeldende plan. • De to parkeringsplassene ved båthavna tas ut av planen og erstattes med 1 parkeringsplass for HC.
Load more

Recommended publications
  • ÅRSRAPPORT Trygg Trafikk Telemark
    ÅRSRAPPORT 2019 1 TRYGG TRAFIKK TELEMARK ÅRSRAPPORT 20 Trygg Trafikk Telemark 19 ÅRSRAPPORT 2019 2 TRYGG TRAFIKK TELEMARK Distriktsleder: Brita Straume Postboks 2844, Fylkeshuset Prosjektmedarbeider: 3702 SKIEN Tor Egil Syvertsen Telefon: 909 55 330 Telefon: 906 71 171 E-post: [email protected] E-post: [email protected] TRYGG TRAFIKK I TELEMARK Trygg Trafikks arbeid i Telemark bygger på Trygg Trafikks Distriktslederen er lønnet av Trygg Trafikk, mens strategi for 2018–2025 og handlingsplan for 2018–2019, i aktivitetsmidler, kontorhold og reiseutgifter dekkes av tillegg til Handlingsplan for trafikksikkerhet i Telemark. Telemark fylkeskommune. Fylkessekretariatet i Telemark ble opprettet i 1979. Fra 2020 blir det opprettet fylker i tråd med det nye Distriktslederen har kontorplass i Skien, på Fylkeshuset i fylkeskartet. Telemark vil inngå i fylket Vestfold og Telemark, og leder Trygg Trafikks arbeid i fylket. Telemark. SAMARBEIDSPARTNERE MEDLEMMER • Telemark fylkeskommune Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon. Det forventes at alle • Statens vegvesen kommuner i fylket og fylkeskommunen støtter Trygg Trafikks • Ineos arbeid nasjonalt og lokalt ved å betale medlemskap i Trygg • Utrykningspolitiet (UP) Trafikk. I 2019 var 16 av 18 kommuner i Telemark medlemmer av • Sør-Øst politidistrikt Telemark Trygg Trafikk. I tillegg er Fylkestrafikksikkerhetsutvalget i • Universitetet i Sørøst-Norge (USN) Telemark (FTU) medlem. Til sammen hadde vi 17 medlemmer • Fossum I.L. i 2019. Disse er Bamble, Bø, Drangedal, Hjartdal, Kragerø, •
    [Show full text]
  • [email protected] Jostein Kjemperud Miljodir
    INOVYN Norge AS Rafnes NO-3966 Stathelle Norway Tel: +47 35 00 60 00 Fax: +47 35 00 62 98 [email protected] www.inovyn.com Jostein Kjemperud Miljodir. Vår Dato: 02.02.2021 Utarbeidet av: Thore Simonsen/ Oddbjørn Dahl Viser til «Varsel om endring av tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven og varsel om gebyr for Inovyn Norge AS avdeling Rafnes ( Mdir referanse 2019/142)» mottatt 07.12.2020, samt e-post fra Mdir samme dato. Innledning Mdir har i brev av 07.12.2020 varslet at de vil oppdatere Klor/VCM-fabrikkens tillatelse med hjemmel i forurensingsloven. Oppdateringen skal sikre at bedriftens tillatelse er i tråd med BAT- konklusjoner for CWW for produksjon ved virksomheten. Inovyn Norge AS har 07.11.2017 gitt Mdir tilbakemelding på redegjørelse for BAT-konklusjoner i BREF CWW, samt ytterligere tilbakemelding til Mdir 15.08.2019 ( begge Mdir ref.2016/1956). Samt e-post korrespondanse i 2019 og 2020. Mdir har i e-post av 07.12.2020 bedt Inovyn Norge AS utarbeide et notat som skal inneholde følgende: 1. Oppgi relevante høringspartnere ved endret tillatelse. 2. Tillatelsens ramme fra år 2000. 3. BAT-AEL CWW- grenseverdier 4. Natriumklorat 5. Oppstart HTDC-reaktor Endring av tillatelse til Klor-VCM i forbindelse med implementering av CWW- Side 1 (13) Innhold: 1. Høringspartnere ved endring av tillatelse s. 2 2. Tillatelsens ramme fra år 2000 s. 3 2.1 Klor-fabrikkene s. 3 2.2 VCM-fabrikken s. 3 3. BAT-AEL CWW- grenseverdier s. 4 3.1 Utslipp til sjø fra det biologiske renseanlegget ( VCM-fabrikken) s.
    [Show full text]
  • Flood Forecasting and Reservoir Operation in the East-Telemark Hydropower System
    Flood forecasting and reservoir operation in the East-Telemark hydropower system Ånund Professor KillingtveitÅnund Killingtveit Emeritus Professor Norwegian University of Science and Technology, NTNU 1 Telemark – major river basins Tinn (4119 km2) 2 Professor KillingtveitÅnund Hjartdal-Tuddal (1000 km ) Bø-Seljord (1056 km2) Tokke-Vinje (3640 km2) Norsjø (999 km2) Catchment area 10777 km2 2 Average flow 263 m3/s Telemark - Hydropower system Professor KillingtveitÅnund Vemork 1911 Såheim 1916 Some summary data: 33 Large HPPs 2179 MW 9932 GWh/year on average 7.5% of HP-generation in Norway 3 Svelgfoss 1907 Telemark- Main hydropower reservoir areas (1) Mår (2) Møsvatn (3) Tokke Professor KillingtveitÅnund 4 Telemark – most flood prone areas Professor KillingtveitÅnund Notodden Norsjø Skien Hjellevatn 5 Lake Møsvatn – The largest reservoir Professor KillingtveitÅnund Catchment area: 1510 km2 Lake/Reservoir area: 78.4 km2 Storage volume: 1066 Mm3 Regulation range: 900-918.5 m.a.s.l. First regulation in 1903 Increasing dam heights later 6 Rjukan - Flood and landslides in 1927 Professor KillingtveitÅnund 7 Tinnelva - Flood in 1927 Professor KillingtveitÅnund 8 Hjartdøla (close to Notodden) – Flood in 2015 Professor KillingtveitÅnund 9 Skien – Flood in 2015 Professor KillingtveitÅnund 10 Source: Varden Upstream – Downstream conflicts Action Flood Damage (Reservoir operation) Professor KillingtveitÅnund but also on > Environment > Energy > Economy > Social Response (Flood impacts) 11 Focus area for the flood model Professor KillingtveitÅnund 12
    [Show full text]
  • Fossing Storsmolt AS Kjølbrøndsveien 1034 3766 SANNIDAL Tillatelse
    Saksbeh.: Guri Ravn, 35 58 61 71 Vår dato Vår ref. 27.04.2018 2017/3887 Deres dato Deres ref. 15.09.2017 Fossing Storsmolt AS Kjølbrøndsveien 1034 3766 SANNIDAL Tillatelse etter forurensningsloven til utfylling i sjø ved gnr./bnr. 19/2 i Fossingfjorden i Kragerø for Fossing Storsmolt AS Viser til søknad om tillatelse til utfylling i sjø ved gnr./bnr. 19/2 i Fossingfjorden i Kragerø kommune datert 15.09.17 og tilleggsopplysninger mottatt i e-post av 05.10.17 og 20.10.17 og i brev av 15.12.17 samt til annen korrespondanse i saken. Fylkesmannen har behandlet søknaden om utfylling etter lov om vern mot forurensning og om avfall (forurensningsloven) og har lagt til grunn prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12. Fylkesmannen har fattet følgende vedtak: Fylkesmannen har ferdigbehandlet søknad fra Fossing Storsmolt AS og har besluttet å gi tillatelse etter lov om vern mot forurensning og om avfall (forurensningsloven) § 11 jf. § 16 til utfylling i sjøen ved gnr. /bnr. 19/2 i Fossingfjorden i Kragerø. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt. Fylkesmannen gir med dette tillatelse på visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brevet. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 11 jf. § 16. Fylkesmannen har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket forøvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har Fylkesmannen videre lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker. De utslippskomponenter fra tiltaket som er antatt å ha størst miljømessig betydning, har vi uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i tillatelsen.
    [Show full text]
  • Internt Notat
    WikborgRein v/ØyvindAndersen Postboks5013- Vika 0117Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2011/0925 Dato: 28.06.2012 MAB BMBE Vedtak V2012-11 – A-pressenAS – Mecom Europe AS (Edda Media AS) – konkurranseloven § 16jf. § 20 – inngrep mot foretakssammenslutning 1 Innledning (1) Konkurransetilsynetviser til varsel om inngrep mot foretakssammenslutning25. april 2012, partenesmerknadertil varselet16. mai 2012og forslagtil avhjelpendetiltak fremsatti møte5. juni 2012.Viderevisestil øvrig kontaktog korrespondanseisaken. (2) Konkurransetilsynethar kommet til at foretakssammenslutningenmellom A-pressenAS og Mecom Holding CooperatiefW.A. vil føre til en vesentlig begrensningav konkurranseni markedetfor nyhetsformidlingi Telemark,samt markedetfor reklameannonseriTelemarkog Fredrikstad. (3) Partenefremlai brev5. juni 2012forslagtil avhjelpendetiltak.R evidert forslag til avhjelpende tiltak ble lagt ut påhøringpåKonkurransetilsynetshjemmeside6.juni 2012.I møte12.juni 2012 og etterfølgendee-post 15. juni 2012 fremla parteneforslag til egnetkjøper til Demokrateni Fredrikstad. Konkurransetilsynethar på denne bakgrunn fattet vedtak om å godkjenne foretakssammenslutningenmellompartenepå vilkår, jf. konkurranseloven1 § 16, jf. § 20 første ledd. 1.1 Sakensbakgrunn (4) SakengjelderA-pressenAS(A-pressen)sittoppkjøpav 100prosentavaksjenei MecomEurope AS (MecomEurope)fra MecomHolding CooperatiefW.A. EddaMedia AS (EddaMedia) er et datterselskapunderMecom Europe.Mecom Europesøvrige datterselskapskaloverførestil en annenenheti Mecom-gruppenfør gjennomføringav oppkjøpet.EddaMedia
    [Show full text]
  • Masteroppgave
    UNIVERSITETET I NORDLAND HANDELSHØGSKOLEN I BODØ • HHB MASTEROPPGAVE Flere lesere - mindre opplag. En analyse av opplagsfallet i norske dagsaviser 2002-2010. Håkon Q,.kkenhaug BE324E MBA næringslivsjournalistikk Sammendrag Denne masteroppgaven handler om hva som er årsakene til opplagsfall i en gruppe mellomstore norske dagsaviser. Faktorer som rammebetingelser, konkurranseforhold og ressurser som denne gruppen aviser har å forholde seg til er diskutert og vurdert. I oppgaven er geografi og avstand til hver enkelt avis sitt utgiversted en viktig premiss for vurderingene som er gjort. Årsaken til det er at distribusjon blir en stadig mer kritisk faktor når opplaget faller. Avisbransjen er i kraftig endring fordi forretningsrnodellen som har fungert i 150 år er truet av et økende antall nye digitale medier. På veien gjennom dette industrielle vendepunktet skal avisene produsere både for papiravisa og for digitale utgaver. Samtidig kompenserer mange papiraviser synkende opplag med høyere priser. De digitale utgavene gir så langt liten inntjening. Opplaget til de 16 avisene i utvalget er mellom 15.000 og 25.000 daglig solgte kopier. I tillegg er det gjort kvalitative intervjuer med seks personer med ansvar for opplagsarbeid. De kommer fra konsernledelsen i Edda og A-pressen og avisene Varden, Telemarksavisa, Gudbrandsdølen Dagningen og Sunnmørsposten. I Norge rapporterer avisene hvert år hvor mange eksemplarer de selger i hver kommune. Disse tallene skal godkjennes av ekstern revisor. Denne oversikten danner grunnlag for annonsørenes plassering av annonser, men er også et godt tallgrunnlag for forskning. Målet med opplagsundersøkelsen var å Emne ut hvor i avisas geografiske nedslagsområde avisene har mistet opplag i perioden 2002 ti12010. Resultatene er at de mister størst volum sentralt i dekningsområdet, men prosentvis mest i utkantene.
    [Show full text]
  • NAS,JONAL SAMLING L PORSGRUNN OG SKIEN
    Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie / NAS,JONAL SAMLING l PORSGRUNN OG SKIEN 1933 - 40. SNO Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie NS OG BYGDEFOLKETS KRISEHJELP 1933. Den 17. mai 1933 blE partiet Nasjonal Saml.illq stHtet i Oslo, og i dagene og månedene etterpå ble det stiftet lokale partilag rundt om i hele landet. I mai 1933 mottok NS sekretariatet i Oslo flere henvendelser ifra Porsgrunn om medlemskap og materiell,1 En av dem var boktrykker Thorvald Nilsen, som satt i hovedstyret for Bygdefolkets Krisehjelp (B.K) og var ansvarlig for utgivelsen av " Bygdefolket ". Den l. august skriver han til Quisling, og ber ham komme til Pon;qrunn for å starte et lokal t NS-Iag2• Andre uka i august ( 13.8.33.) er Quisling i Kvitseid for ~ få Olav Lien, lederen av Bygdefolkets Krisehjelp, til å akseptere at orqanisasjonen skulle gå sammen med NS. MØtet begynte den 13.8.193] kl. 12.00 oq det var møtt frem ca. 100 utsendinger3• Av disse var 28 nemelig formennene i bygdelagene, som hadde stemmerett4• Det ble drØftet omkring samarbeidet med NS, noe som fØrte til en lang debatt. Bland de som talte for samarbeidet: var Olav Lien, Øverland, Fjalestad og Stridskiev fra Eidaugel", llåtveit fra Lunde, A. Lund fra Bamble og Glesne fra KrØdsherad. De som talte imot samling var, Haukvik fra HjuksebØ, Nils HØljesen fra Hovin, Rue fra Gjerpen, og Grindrud og Stavshol t fra Lunde. 5 Hot slutten av møtet ble dc,t holdt en avstemning, hvor det ble besluttet av 19 mot 8 stemmer ,1 gå Ul samarbeide med NS 6. Det ble vedtatt at formen for samarbeid skulle avgjøres av et styre på 7 medlemmer, 4 oppnevnt av B.K og ] ifra NS.
    [Show full text]
  • Lokalhistorisk-Sti: Telemark
    Lokalhistorisk-sti: Telemark Titopp SKIEN KOMMUNE Skien bibliotek Telemark på kryss og tvers Telemark: dikt og draum Thure forlag, 2013 Damm, 1991 Eivind Blikstad, Skien Olav Vesaas (tekst), Vinje Per-Eirik Hekkelstrand, Porsgrunn Johan Brun (foto), Uvdal Journalist Eivind Blikstad og fotograf Per-Eirik Denne boken skildrer Telemark i ord og bilder, som viser Hekkelstrand laga fra 2005 til 2008 over 130 lørdags- reportasjer med Telemarks-historier for avisen Varden. hvor sentralt Telemark har stått – og står i norsk kulturhis- Mange av disse, sammen med en del nytt materiale, ble torie. Mange av de mest kjente diktene våre, eventyrene, samla i en praktbok av de sjeldne. og sagn, folkekunsten og folkemusikken er skapt i Boka er en enestående samling av fortellinger og steder Telemark eller hente inspirasjon derifra. Telemark har som alle med interesse for Telemark vil ha stor glede av. også det moderne industrieventyret i seg, fra de store kraftstasjonene til de petrokjemiske anleggene. Tungtvannsaksjonen Historien om den største sabotasjeoperasjonen Menstadkonflikten 1931 på norsk jord Tiden, 1977 Gyldendal, 2013, Asgeir Ueland, Sandnes Per Ole Johansen, Porsgrunn Historien om den største krigsoperasjonen på norsk jord. Under storlockouten i 1931, mandag 8. juni, sloss For første gang har en norsk forfatter skrevet den politifolk og arbeidere utenfor Menstad lager og losse- samlede fortellingen om Tungtvannsaksjonen. Ueland plass, Norsk Hydros utskipningshavn i Skiensfjorden. har oppsøkt utenlandske arkiver og kaster nytt lys over Boka bygger på et rikt kilde- og arkivmateriale som operatørene og den storpolitiske striden mellom London- tidligere ikke er benyttet. regjeringen og våre allierte. Telemarks blodige kjemper Dyrsku’n: eventyret i Telemark M.
    [Show full text]
  • Avisene Og Den Nye Industrien
    RJUKAN-NOTODDEN INDUSTRIARV Avisene og den nye industrien I kjølvannet av industri-epoken på Notodden og Rjukan, økte behovet for aviser. Fra begynnelsen av 1900-tallet ser vi derfor at de to byene får etablert flere aviser. Den aller første avisen i Telemark kom ut i Skien så tidlig som i 1829. Avisa Varden, som ennå er avis for hele Telemark fylke, så dagens lys 17. desember 1874. Det var Johan Christian Tandberg Castberg som ble den første redaktøren, og som gav avisa navnet «Varden». Han er for øvrig far til en av Norges største politiske ledere, Jo- han Castberg. Tandberg Castberg var en radikal politiker og trengte et talerør, som en avis alltid er. Bladet vakte bestyrtelse og irritasjon. Det fortelles at en konservativ dame i påsyn av en gruppe likesinnede, tok et eksemplar av Varden og under stor jubel kastet det i Klosterfossen.1 Varden ble et aktivt talerør for en voksende politisk og sosial folkereisning i Norge, som endte med dannelsen av partiet Venstre. Den første avisa på Notodden var Teledølen. Den kom med sin første utgave 3.april 1905. Redaktøren var Ola Storeng. Han kom fra Røros der han hadde vært medredaktør av avisa «Fjell-Ljom». I sin programerklæring i det første nummeret, sier Storeng at avisa skal være et talerør for Aust-Telemarks økonomiske interesser og for alle ideelle formål i landsdelen. Det som hadde vært et rolig tettsted ved Heddalsvatnet ble nå en by, og det var rikelig med saker å ta opp. Med byutvikling kommer også sosiale problemer. Ett av dem var brennevinet.
    [Show full text]
  • Soga Om Høgskulen I Bø
    Olav Rovde SOGA OM HØGSKULEN I BØ Telemark distriktshøgskole og Høgskolen i Telemark 1970 - 2016 1 Soga om høgskulen i Bø Utgjevar: Universitetet i Søraust-Noreg, Bø Grafisk formgjeving: Kristin Ødegård Vestgarden, Hustrykkeriet Bø 2018 ISBN 978-82-7206-498-2 Olav Rovde Trykk ETN Grafisk Innbinding Bokbinderiet Johnsen AS Papir Arctic Matt 130 gr 2 Forord Våren 2016 fekk eg spørsmål frå dåverande adminstrasjonssjef ved høgskuleavdelinga i Bø, Erik Årnes, om eg kunne tenkje meg å skrive historia om høgskulen i bygda. Den skulle omfatte både distriktshøgskulen (i tida 1970 til 1994), og perioden frå 1994 då Bø-høgskulen vart ein del av Høgskolen i Telemark (HiT), fram til den nye fusjonen i 2016 til Høgskolen i Søraust- Noreg (oppgradert til Universitetet i Søraust-Noreg frå 2018). Utover denne tidsplasseringa, og at det berre skulle omhandle høgskulen i Bø, vart det ikkje lagt andre føringar for arbeidet. Tilbodet var freistande. Eg måtte svare ja, sjølv om eg såg problem knytt til eit slikt arbeid. I mest heile denne perioden var utviklinga av høgskulen ein sentral del av mi eiga historie. Eg vart tilsett som historikar ved distriktshøgskulen i Bø i 1973, og med unntak av nokre periodar då eg var permittert med ulike skrive- og forskingsoppdrag, sat eg i fast stilling fram til eg gjekk av med pensjon frå 2012. Eg kjenner slik høgskulehistoria frå innsida. Kjennskapen og kunnskapane eg med den bakgrunnen fekk, gjer det sjølvsagt lettare å identifisere dei viktige trekka ved utviklinga av høgskulen. Men det at eg sjølv har vore med på denne utviklinga, og har vore med på å påverke den, kan på den andre sida lett skape bindingar og oppfatningar som kan gå ut over evna til kritisk distanse og til «balansert» og objektiv framstilling av historia.
    [Show full text]
  • Høring Av Forslag Til Vern Av Jomfruland Nasjonalpark Og Stråholmen Landskapsvernområder I Kragerø Kommune, Telemark Fylke
    Saksbeh.: Morten Johannessen, 35 58 61 53 Vår dato Vår ref. 04.05.2015 2014/1140 Deres dato Deres ref. Adressater Høring av forslag til vern av Jomfruland nasjonalpark og Stråholmen landskapsvernområder i Kragerø kommune, Telemark fylke Vi har gleden av å sende verneforslag for Jomfruland nasjonalpark og Stråholmen landskapsvernområder på lokal og sentral høring. Vi tar gjerne i mot forslag og synspunkter slik at verneforslaget blir best mulig! Verneforslaget gjelder opprettelse av en nasjonalpark på 124 905 mål i ytre kystområde i Kragerø og to landskapsvernområder på Stråholmen på til sammen 65 mål. Det foreslås samtidig at 17 eksisterende verneområder tas inn i de nye verneområdene og at verneforskriftene for disse oppheves. Dokumenter Trykket høringsbrev og verneforslag er sendt til lokale og regionale organisasjoner og myndigheter. Adresseliste og utkast til forvaltningsplan er å finne på http://prosjekt.fylkesmannen.no/Jomfruland- nasjonalpark/. Adressater som mottar høringen på e-post, finner alle fire dokumenter samme sted. Høringen er sendt til 260 adressater. Tidsfrister Frist for uttalelser i den lokale og regionale høringen er 15. august 2015. I den sentrale høringen er tidsfristen 31. august 2015. Send gjerne uttalelsen på e-post til [email protected]. Kunngjøring, utlegging og informasjon Høringen er kunngjort i Varden, Telemarksavisa, Kragerø Blad Vestmar, Porsgrunn Dagblad og Norsk Lysingsblad. Dokumentene er lagt ut til offentlig ettersyn hos Kragerø kommune, Telemark fylkeskommune og Fylkesmannen i Telemark, og de er også lagt ut på hjemmesidene der. Det vil bli holdt følgende åpne dialogmøter i forbindelse med høringen: Torsdag 11. juni kl. 18.00-20.00 på Rådhuset i Kragerø Lørdag 20.
    [Show full text]
  • Avisinnlegg 2009-2017 Pandora Papers Publisert I TA Og Varden 06.10.21 Vi Har Hatt Panama Papers, Paradise Papers, Luxemburg Papers Og Mange Flere Slike Avsløringer
    Alle innspillene som står her har vært publisert i TA, Varden og/eller PD fra januar 2018 Avisinnlegg 2009-2017 Pandora Papers Publisert i TA og Varden 06.10.21 Vi har hatt Panama Papers, Paradise Papers, Luxemburg Papers og mange flere slike avsløringer. Store økonomiske verdier skjules i skatteparadiser. Sveits var lenge et yndet sted for diskret behandling av eierforhold. Avsløringene har ikke hjulpet. Nå bør Norge gå foran med et godt eksempel og kriminalisere all virksomhet som går ut på å skjule formuer. Både tilretteleggerne, skjulerne og eierne av de skjulte formuene bør straffes hardt, like hardt som de fattigfolka som blei straffa av NAV i sin tid, med fengsel og inndraging av formuer. Begrunnelsen for de drastiske forslagene er at denne type virksomhet undergraver demokrati og velferdsstat. Intet mindre. Inge Jørgensen Ett-barnspolitikken Publisert i TA 02.10.21 Kina har forlatt ett-barnspolitikken og belønner nå familier som får flere barn. Bakgrunnen er den skjeve aldersfordelingen landet har. De frykter for at kommende generasjoner ikke skal kunne ta vare på de eldre. Det er synd, for er det noe verden trenger, er det en ett-barnspolitikk. Det er for mange mennesker i verden til at kloden kan levere tilstrekkelig mat, mineraler, byggematerialer, vann og frisk luft. Ikke minst vil vi få et kraftunderskudd nå som karbonbaserte energikilder blir skrota. Skal vi få ned befolkningstallet, må vi få en ett-barnspolitikk. FNs generalsekretær har nylig advart mot den globale oppvarmingen. Nå er det tid for å advare mot befolkningsmengden. Løsningen er ikke, som i USA, å øke antall tilfeldige drap på våre medmennesker.
    [Show full text]