Kampen om vannet Hallgrim Høydal Kampen om vannet Øst-Telemarkens Brukseierforening 1903 – 2003 Notodden 2003 Omslag: Hovedbilde: Hydro Media. Mårdammen: Foto: Jacobsen/ØTB. Øvrige bilder står gjengitt i boka Repro: Anne Hermansen m.fl. Grafisk design: Holtskog Nyhuus Design Ans, Gvarv Trykk: Erik Tanche Nilssen As, Skien 08.2003.1.500. ISBN 82-90526-48-2 Forord Da ØTB rundet et halvt hundre år, kom det media og andre, og det er et håp om at også ut en jubileumshistorie. Likevel har denne boka kan være en hjelp i slike styret ment at boka som kommer ut ved sammenhenger. Mye av det tekniske fag- dette jubileet, ikke bare skal ta for seg de stoffet er derfor borte. Isteden er det lagt siste 50 årene, men se alle hundre årene vekt på illustrasjoner, og kanskje noen av under ett. Da kan det virke paradoksalt at dem som ikke er det spor interesserte i 50-års beretningen er en mye større trykk- reguleringsarbeid, kan ha utbytte av både sak enn den boka som beskriver 100-års gamle og nye fotografier fra distriktet. perioden. Det er flere årsaker til dette. For Det blir sagt at det å skrive bøker er en det første har en del av kildematerialet gått ensom jobb. Det betyr ikke at et enslig tapt siden det ble skrevet sist. Dessuten var menneske greier å få ut en bok på egen alle de store reguleringsarbeidene ferdige i hand. Mange har vært involvert med hjelp løpet av de første 50 årene, og det har ikke av ulikt slag og fortjener takk. Det er derfor vært noen grunn til å lage nye, detaljerte farlig å begynne å nevne navn, men noen beskrivelser av disse. har vært med under hele prosessen. En av Men den viktigste årsaka til at volumet dem er Nicolai Østhus, direktør i ØTB. Han nå har blitt mindre, er et ønske om at boka har vært et fast holdepunkt og har dessuten skal kunne brukes av flere. Utnytting av prøvd å lære en historiker noe om regule- vannkraft har hatt store konsekvenser for ringsarbeid. En annen er Helge Hovden. den regionen ØTB arbeider i. Den elektris- Ikke bare passer han på arkiver, men det ke energien har skapt byer som Notoddden virker også som om han har vært gjennom og Rjukan, og store konsern som Norsk det meste av det som er lagret der. Nevnes Hydro og Tinfos har sitt opphav her. Dess- må også jentene på Notodden bibliotek uten er kraftverk, reguleringsdammer og som denne gangen har skaffet litteratur som virkningene av disse, godt synlige element i ligger langt utenfor bestselgerlistene. landskapet. Vi følger med på vannstanden i Takk både til disse og alle andre som har avisene og lurer på hva regulanten gjør for å vært til hjelp under arbeidet med boka. hindre flom. Kort sagt: Produksjon av elek- trisk kraft vedkommer mange av oss på en Notodden, juni 2003 eller annen måte. ØTB har derfor stadig spørsmål fra utdanningsinstitusjoner, masse- Hallgrim Høydal 5 Innhold Vann gir kraft . 9 Regulering av Mår-Gøyst . 94 De første reguleringene . 12 Anlegget . 98 Bandak-Norsjøkanalen . 14 Anlegget starter opp igjen . 99 Tinnsjø . 15 En ny politikk . 102 Strid mellom kanal og bruk . 18 Tømmerfløting . 105 Oppvasken på Børsen . 19 Tømmerfløting i Tinnelva . 107 På veg mot en reguleringsplan . 22 Mårvassdraget . 109 Kanaldirektør Sætrens plan . 23 Flom og flomdemping . 111 Totak. – Planen skal settes ut i livet . 26 Katastrofalt i 1927 . 112 Den første regulering av Møsvatn . 27 Flom i 1967 – og rettssak . 115 Eiendomsforhold . 31 Nytt uvær i 1987 . 119 Skjønn og forberedelser . 33 Forebygging og demping av flom . 120 Damarbeidet kommer i gang . 34 Follsjøen . 124 Ny regulering av Tinnsjø Tinnoset og Tinnelva . 126 – brann i rosenes leir . 37 Ny dam – nye planer . 127 En konkurrent dukker opp . 37 En plan i motvind . 127 Reaksjoner . 38 Vinden snur . 128 Motstanden i Skiens Brugseierforening . 40 Natur- og miljøvern gjør sitt inntog . 129 Hvorfor så uenige? . 43 Nye konsesjonssøknader . 132 Videre utbygging av Møsvatn . 46 Fornying av reguleringskonsesjoner . 133 Lovendring . 47 Øst-Telemarkens Brukseierforening . 136 Protest fra Rauland . 49 Rettssak demper forhandlingsviljen . 136 Møsvatn blir rikspolitikk . 53 Små skritt i riktig retning . 137 Anleggsarbeidet . 56 Kontoret på Notodden . 139 Regulering av Mår-vassdraget . 57 «Me levde med spaden heile tida» . 139 Politiske krokveger . 62 Dagens organisering . 142 Anleggsarbeidet . 66 Kampen om vannet . 144 Menneskene i høyfjellet . 71 Kraftstasjonene fra Møsvatn til Skien . 147 Samfunnet rundt Møsvatn . 73 Frøystul . 148 Et grenseområde for fast bosetting . 75 Vemork . 149 «Tolmotet er på brestepunktet» . 76 Såheim . 150 Regulering av Møsvatn 1942-1944 . 80 Moflåt . 151 Konsesjonen . 81 Mår . 152 «Og vannet steg …» . 83 Mæl . 153 Torvehovdammen . 84 Årlifoss . 154 Underskjønnet i 1942 . 86 Grønnvollfoss . 155 Overskjønnet i 1943 . 87 Svælgfos 1 . 156 Midlertidig regulering blir varig regulering 88 Svælgfos 2 . 157 Skjønn etter krigen . 91 Lienfos . 158 7 Svelgfoss kraftverk . 159 Tinfos 1 (nye) . 160 Tinfos 1 (gamle) . 161 Tinfos 2 . 162 Skotfoss . 163 Klosterfossen . 164 Eidet 1 og 2 . 165 Noter . 166 Litteratur . 168 Vedlegg . 171 ØTBs vedtekter . 172 Reguleringskonsesjoner . 178 Tabeller . 184 8 Vann gir kraft Gunnar Bonge og fossegrimen At det går an å gjøre seg nytte av naturens egne krefter, har vi vært klar over lenge. Vi Gunnar Bonge, Gunnar Mester dei kalla, var heiste seil og lot vinden blåse oss dit vi spelemann. Og som alle spelemenner tok han seg skulle enten det var nærmeste fiskeplass stundom ein dram. eller nye verdensdeler som var målet. Fullt Ein gong han sat i Askilt og tura, tok Sigrid, så raske var vi ikke til å ta i bruk vannkrafta. kjerringa honoms, ut etter han; ho ville henta Men sagnet fra Bø og utallige andre varian- han heimatt. Det var nottes tider, og da ho kom ter viser at vi hadde en forestilling om de på brua over Rjukaren (Fossen Rjukaren på kreftene som holdt til i elver og bekker. grensa mellom Bø og Sauherad), stod Gunnar der Magiske krefter som kunne lære folk å og strauk og spela i harde tak. Da blei Sigrid handtere fela, alt etter hva slags betaling en vond og leksa opp og auste or seg. «Her stend du var villig til å gi fossegrimen. Men også å spelar å eg flyg å leitar etter deg; du ligg borte i krefter som kunne gjøre det dagligdagse gardane om nætane å drekk å turar å eg veit ikkje slitet enklere. Da vi slo oss ned som gård- anten du sekk hell flyt. De æ uforskammeleg reint. brukere, måtte bonden, eller kanskje helst Nå følgjer du mæ heimatt å dæ mæ ein gong au, kona hans, ty til muskelkraft for å gjøre så mykje du veit dæ.» Ho var harm Sigrid da. årets kornavling om til mjøl. Men for et par Men Gunnar spela og strauk opp og da tyktes tusen år siden begynte kvernkall og vann- fela skjera ut og felemålet tala: «Gå tebars, du hjul sin langsomme vandring fra greske og En kvernkall i arbeid. Sigrid Rjukaren, Sigrid Rjukaren, gå tebars,» sa romerske bekker nordover mot barbarene i Bekkekvern på Vinsvål det. So hoppa spelemannen opp i lufta og kom att Skandinavia. i Langlim (H. Høydal/ på akslene til Sigrid, og ho laut snu på brua og Det var ingen som stod klar til å regis- Museumstenesta i Aust- bera han attende. Men etter den dagen var Sigrid trere den første kvernkallen som begynte å Telemark) Rjukaren pukkelrygga. svive på våre breddegrader, men på 1200- Men det var nok ikkje Gunnar Mester som tallet har bekkekvernene vært i bruk. stod på Rjukarbrua og spela, det såg bare soleis Kanskje også tidligere. Og snart skulle de bli ut. Det var fossegrimen det. Gunnar sat på Askilt et vanlig innslag på norske gårdsbruk. Da og tura han. presten Hans Jacob Wille gjorde sine be- Han som fortalde dette, la til: Eg trur plent traktninger om Seljord prestegjeld rundt det er noko i dette om fossegrimen i Rjukaren. 1780, slo han fast at det var 76 bekkekverner Derifrå har dei beste spelemenn i landet kome: i bygda. I Tinn skulle det ha vært rundt 60. Myllarguten, Gunnar Mester, Napper’n, Hans Det må bety at alle tilgjengelige elver og Fykerud, Jon Tambur og bror hans Torbjørn bekker har vært tatt i bruk. Det har også Askiltrud. Og Hans Flatland budde ikkje langt betydd at ikke alle gårder har hatt egen der ifrå. Det er rart at så mange gode spelemenner kvern. Ikke alle lå slik til fra naturens side, er utstokne frå ein stad: grenda kring Rjukarfos- og noen gikk sammen om å utnytte en felles sen. Det må vera noko i fossen der. Det slær aller bekk. feil det. Og i elva der (Lonar-elva) er det so Skifteprotokollene har mange eksempler mange som har blive. Det er au rart. på slike sameier. Det var god utnytting av ressurser, for kvernhuset stod der ubrukt (Olav Nordbø: Segner og sogur frå Bøherad) mesteparten av tida. Noen ganger i året 9 Det var store krefter i sving under en slik prosess, og små kvernhus kunne både riste og skake når farten på steinen ble for stor. Men med enkle hjelpemidler kunne mølle- ren holde kontrollen. Mindre vann til kvernkallen resulterte i mindre fart. Det samme skjedde når steinene fikk mer korn å arbeide med. Dessuten kunne mølleren løfte eller senke den øverste steinen og regulere hvor grovt eller fint han ville ha mjølet. Gode kverner kunne male to tønner i døgnet (snaue 300 l), så det kunne bli lange dager – og netter – for den som hadde ansvaret for at kornavling ble til mjøl. Ikke rart at både nøkker og fossegrimer kunne dukke opp når mølleren satt og halv- sov i høstmørket til duren fra kvernsteinene.