Rjukanbanen - Betydning, Materialitet Og - Betydning, Materialitet Rjukanbanen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Universitetet i Sørøst-Norge Tittel Tittel Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap — — Navn Doktoravhandling nr. 70 2020 Guro Nordby Rjukanbanen - betydning, materialitet og tilstedeværelse Guro Nordby Rjukanbanen - betydning, materialitet og tilstedeværelse En doktoravhandling innen Kulturstudier © 2020 Guro Nordby Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap Universitetet i Sørøst-Norge Bø, 2020 Doktoravhandlinger ved Universitetet i Sørøst-Norge nr. 70 ISSN: 2535-5244 (trykt) ISSN: 2535-5252 (online) ISBN: 978-82-7206-556-9 (trykt) ISBN: 978-82-7206-557-6 (online) Denne publikasjonen er lisensiert med en Creative Commons lisens. Du kan kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst format eller medium. Du må oppgi korrekt lenke til lisensen, og indikere om endringer er blitt gjort. Se fullstendige lisensbetingelser på https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/deed.no Forside: Skiftedag på Mæl stasjon 11. august 2018. Foto: Odd Arvid Dalen/NIA Trykk: Universitetet i Sørøst-Norge Nordby: Rjukanbanen – betydning, materialitet og tilstedeværelse Forord Tre år med en helt spesiell arbeidsoppgave er over, og jeg går tilbake til en museumshverdag som jeg i denne perioden har befunnet meg litt på siden av. Takket være Norges forskningsråds finansiering gjennom ordningen Doktorgrad i offentlig sektor har jeg fått anledning til å gjennomføre dette PhD-løpet. Også min arbeidsplass, Norsk Industriarbeidermuseum (NIA), skal ha takk for deltakelsen i finansiering av prosjektet. Det er også en tredje instans som har vært vesentlig for gjennomføringen av arbeidet, og det er Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Der har jeg hatt min faglige forankring gjennom disse tre årene, blant annet gjennom deltakelse i forskergruppen Kulturarv i bruk. Mange fortjener takk for å ha vært sammen med meg i arbeidet, for å ha hjulpet og rettledet meg i arbeidet, og for å ha gitt store og små bidrag til det ferdige produktet. Først og fremst vil jeg takke min hovedveileder, Inger Birkeland ved USN, for grundig oppfølging og konstruktiv kritikk hele vegen. Videre har medveileder Lise Camilla Ruud bidratt med å lese og kommentere manusutkast i mange faser og fasonger. Jeg opplever å ha hatt et utmerket samarbeid med begge to, og ikke minst har de utfylt hverandre på en måte som har passet både meg og prosjektet godt. Dette er en viktig grunn til at arbeidet har gått framover hele tiden, til tross for at jeg i perioder ikke har opplevd det helt sånn. I etterkant ser man at alle frustrasjoner, sidesteg og feilskjær bare har vært en del av vegen mot mål. Det er sånn det er å holde på med noe ingen har gjort akkurat på samme måte før. En hjertelig takk også til andre ansatte på USN som jeg har hatt gleden av å bli kjent med i løpet av de kursene jeg har deltatt på og virksomheten i forskergruppen, og takk til de andre stipendiatene for utviklende samlinger og samtaler. Så vil jeg takke NIA, ikke bare for den økonomiske satsingen, men også for mot og vilje til å øke satsingen på forskning generelt og mitt prosjekt spesielt. Dette forskningsprosjektet er ment som et første skritt på vegen til økt satsing på forskning i museets regi i årene framover. Takken går først og fremst til direktør Runar Lia og avdelingsleder Kjetil H. Djuve for at dette lot seg gjennomføre. Gjennomføringen har også vært avhengig av entusiasme og interesse fra de andre i arkiv- og samlingsforvaltningen og ellers alle gode kollegaer på Rjukan og Notodden. Videre vil jeg takke kollegaene på avdeling ___ I Nordby: Rjukanbanen – betydning, materialitet og tilstedeværelse Rjukanbanen litt ekstra for hjelp med faglige spørsmål langt utenfor mitt kompetanseområde, og videre de frivillige i venneforeningen som har stilt opp og bidratt i arbeidet. Til sist, men ikke minst, vil jeg takke Harald som har lest diverse manusutkast og ellers stilt opp med praktisk arbeid hjemme og en forbilledlig stoisk ro når jeg selv har følt at himmel og jord sto på spill. De gjorde ikke det, jeg skjønner det nå. Min reise med Rjukanbanen har, når alt kommer til alt, vært en opplevelse og en fornøyelse. Takk for turen! Notodden, januar 2020 Guro Nordby ___ II Nordby: Rjukanbanen – betydning, materialitet og tilstedeværelse Sammendrag Rjukanbanen er en nedlagt jernbanestrekning i det indre av Telemark, bygd av Norsk Hydro i 1909. Nå er den en museumsbane underlagt Norsk industriarbeidermuseum (NIA) og en del av verdensarven Rjukan-Notodden. Denne avhandlingen tar for seg noen sider ved denne jernbanen, knyttet til begrepene betydning, materialitet og tilstedeværelse. Det handler om banen både i fortid og nåtid, og om fortidens plass i nåtiden. Et sentralt begrep, eller en måte å forstå Rjukanbanen som, har vært landskapsteknologi. Det innebærer å vektlegge samspillet mellom menneskene, teknologien, omgivelsene og tingene jeg har skrevet om. Som museumsobjekt, i vår tid, mener jeg at Rjukanbanens sterkeste bidrag er dens eksistens i et før nå. Rjukanbanen kan oppleves som tilstedeværelse, ved siden av å være del av fortellingen om industrieventyret på Rjukan. Som museumsobjekt må begge disse sidene tas i betraktning, og begge bør brukes i formidlingen av banen. Et annet sentralt begrep er materialisering. Jeg viser hvordan gjenstander, landskap og mennesker materialiseres i praksiser, hvordan de gjøres. Gjennom fire empirinære kapitler vises det hvordan denne materialiseringen foregår i bestemte, lokale og foranderlige praksiser i fortid og nåtid. Emneord: Norsk Hydro, Rjukanbanen, materialisering, musealisering, kulturarv ___ III Nordby: Rjukanbanen – betydning, materialitet og tilstedeværelse Abstract The Rjukan Line is a terminated railway in the inner part of Telemark. It was built by Norsk Hydro in 1909. Now it is a museum railway, governed by the Norwegian Industrial Workers Museum (NIA). The Rjukan–Notodden Industrial Heritage Site is on UNESCO’s World Heritage List. In this dissertation I look at the railway linked to concepts of meaning, materiality and presence. It revolves around the railway in the past and present and raises questions about its historicity. A central concept, or a way of understanding the Rjukan railway, is envirotechincal. This term entails the interaction between people, technology, the surroundings and the object’s I have written about. As an object at a museum, I will argue that the Rjukan Line’s strongest contribution to our time is its existence in a before-now. The Rjukan Line can be experienced as “presence” as well as being part of the story about the historical industrial adventure at Rjukan. Both these perspectives must be taken into consideration when presented as a museological object. Another important term is materialization. I show how objects, landscape and people “are done” and how they materialize in different practices. Through four chapters based on empirical studies, I show how this materialization happens in specific, local and changeable practices – both in the past and the present. Norsk Hydro, the Rjukan Line, materialization, museology, cultural heritage ___ IV Nordby: Rjukanbanen – betydning, materialitet og tilstedeværelse Innholdsfortegnelse Forord ........................................................................................................................I Sammendrag ............................................................................................................ III Abstract .................................................................................................................. IV Innholdsfortegnelse................................................................................................... V 1 Industrisamfunnet og transportbanen ................................................................. 1 1.1 Hvorfor Rjukanbanen ......................................................................................... 1 1.2 Introduksjon av Rjukan og Rjukanbanen .......................................................... 5 1.3 Fra transportbane til museumsbane ................................................................ 7 1.4 Problemstilling ................................................................................................. 12 1.5 Kapitlene og delproblemstillingene ................................................................ 14 2 Introduksjon til forskningsfeltet ........................................................................ 17 2.1 Posisjon og avgrensning .................................................................................. 17 2.2 Kulturarv og industriarv ................................................................................... 19 2.3 Industriarvens anerkjennelse .......................................................................... 26 2.4 Gjenstander og museumsgjenstander ............................................................ 28 2.5 Ting eller objekt ............................................................................................... 31 2.6 Natur eller kultur.............................................................................................. 36 2.7 Museet mellom før og nå ................................................................................ 38 3 Vitenskapsteori og metode .............................................................................. 41 3.1 Å la det materielle ta plass .............................................................................. 42 3.2 Meningseffekter ............................................................................................... 44 3.3 Materielle