DOCSLIB.ORG

Lokalhistorisk-Sti: Telemark

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Lokalhistorisk-Sti: Telemark Lokalhistorisk-sti: Telemark Titopp SKIEN KOMMUNE Skien bibliotek Telemark på kryss og tvers Telemark: dikt og draum Thure forlag, 2013 Damm, 1991 Eivind Blikstad, Skien Olav Vesaas (tekst), Vinje Per-Eirik Hekkelstrand, Porsgrunn Johan Brun (foto), Uvdal Journalist Eivind Blikstad og fotograf Per-Eirik Denne boken skildrer Telemark i ord og bilder, som viser Hekkelstrand laga fra 2005 til 2008 over 130 lørdags- reportasjer med Telemarks-historier for avisen Varden. hvor sentralt Telemark har stått – og står i norsk kulturhis- Mange av disse, sammen med en del nytt materiale, ble torie. Mange av de mest kjente diktene våre, eventyrene, samla i en praktbok av de sjeldne. og sagn, folkekunsten og folkemusikken er skapt i Boka er en enestående samling av fortellinger og steder Telemark eller hente inspirasjon derifra. Telemark har som alle med interesse for Telemark vil ha stor glede av. også det moderne industrieventyret i seg, fra de store kraftstasjonene til de petrokjemiske anleggene. Tungtvannsaksjonen Historien om den største sabotasjeoperasjonen Menstadkonflikten 1931 på norsk jord Tiden, 1977 Gyldendal, 2013, Asgeir Ueland, Sandnes Per Ole Johansen, Porsgrunn Historien om den største krigsoperasjonen på norsk jord. Under storlockouten i 1931, mandag 8. juni, sloss For første gang har en norsk forfatter skrevet den politifolk og arbeidere utenfor Menstad lager og losse- samlede fortellingen om Tungtvannsaksjonen. Ueland plass, Norsk Hydros utskipningshavn i Skiensfjorden. har oppsøkt utenlandske arkiver og kaster nytt lys over Boka bygger på et rikt kilde- og arkivmateriale som operatørene og den storpolitiske striden mellom London- tidligere ikke er benyttet. regjeringen og våre allierte. Telemarks blodige kjemper Dyrsku’n: eventyret i Telemark M. B. Landstads etterlatte opptegnelser: «Ættesagaer og Dinamo, 2016 sagn fra Telemarken» Håvard Rem, Notodden Forlaget Grenland, 1997 Halvor Kleppen, Bø Magnus Brostrup Landstad, Måsøy/Kvitseid/Seljord Truls E. Norby, Porsgrunn Dette er boka om landets største markedsplass. Den ligger i Seljord og heter Dyrsku’n. Den er landbrukets Dette er den tredje og siste boken med M.B. Landstads hovedmønstring, og hit kommer folk og fe av alle slag. etterlatte skrifter som handlet om det mytiske og andre I 2016 fylte Dyrsku´n 150 år. sagn. Denne delen dreier seg om slekter, ætter og ikke minst enkeltmennesker som gjennom veldige gjerninger er gått inn i fylkets sagnlitteratur. Hilsen fra Telemark: gamle postkort fra by og bygd Telemark museum, 2007 Stein Høibø, Stavern Visesamlaren Olea Crøger: og tida ho levde i Tor Kjetil Gardåsen, Porsgrunn Telemark trykk, 2010 Anne Haugen Wagn, Notodden Denne boken presenterer postkort fra Telemark fra Berit Mogan Lindheim, Sauherad de første tiårene på 1900-tallet. Kortene viser steder, mennesker og miljøer og vi møter vakre og interessante Olea Crøger, født på prestegården i Heddal i 1801, var motiver fra alle deler av fylket. blant de aller første til å samle og skrive ned folkeviser, eventyr og sagn her i landet. Hun er en av de mest betydningsfulle kvinnene i Norge på 1800-tallet. Denne boken forteller historien om Olea Crøgers liv, samlearbeidet og tiden hun levde i. Vannveien inn i Telemark: Norsjø-Skienskanalen 150 år Telemarkskanalen FKF Ole Bjørn Ulsnæs, Skien Inge Fjelddalen, Skien Nina E. Evensen, Skien Norsjø-Skienskanalen ble offisielt åpnet 1.mai 1861. Gjennom 150 år har kanalen vært viktig for Telemark og Norge. Tinfosbåtene har fått det største kapitlet i boka, som er illustrert med over 90 nye bilder, 100 historiske bilder og en rekke skisser, kart og tegninger. Rui-jentene som kom til Kongen Gyldendal, 1974 Knut Eidem, Oslo Rui-jentene var navnet på to søstre som var bosatt på plassen Rui i gamle Lårdal kommune. Det som gjorde Rui-jentene kjente i landet var boka til forfatteren Knut Eidem som kom ut første gang i 1974. Historien om Rui-jentene fenga det norske folk, slik at boka kom ut i mange opplag. Bestig minst ti litterære telemarkstopper før 15. januar 2020! Titopp Sjekk ut Skien biblioteks utvalgte litterære topper, og registrer dine boklige bestigninger på titopp.no. Ti ulike litterære stier med til sammen 100 bøker for voksne og unge. Det blir premier og litterære bokfester! Følg med på våre nettsider og på vår facebook- og instagram-profil. Barn kan lese og registrere 5 titler for å få premie. #titopp titopp.no skienbibliotek.no SKIEN KOMMUNE Skien bibliotek.
Load more

Recommended publications
  • ÅRSRAPPORT Trygg Trafikk Telemark
    ÅRSRAPPORT 2019 1 TRYGG TRAFIKK TELEMARK ÅRSRAPPORT 20 Trygg Trafikk Telemark 19 ÅRSRAPPORT 2019 2 TRYGG TRAFIKK TELEMARK Distriktsleder: Brita Straume Postboks 2844, Fylkeshuset Prosjektmedarbeider: 3702 SKIEN Tor Egil Syvertsen Telefon: 909 55 330 Telefon: 906 71 171 E-post: [email protected] E-post: [email protected] TRYGG TRAFIKK I TELEMARK Trygg Trafikks arbeid i Telemark bygger på Trygg Trafikks Distriktslederen er lønnet av Trygg Trafikk, mens strategi for 2018–2025 og handlingsplan for 2018–2019, i aktivitetsmidler, kontorhold og reiseutgifter dekkes av tillegg til Handlingsplan for trafikksikkerhet i Telemark. Telemark fylkeskommune. Fylkessekretariatet i Telemark ble opprettet i 1979. Fra 2020 blir det opprettet fylker i tråd med det nye Distriktslederen har kontorplass i Skien, på Fylkeshuset i fylkeskartet. Telemark vil inngå i fylket Vestfold og Telemark, og leder Trygg Trafikks arbeid i fylket. Telemark. SAMARBEIDSPARTNERE MEDLEMMER • Telemark fylkeskommune Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon. Det forventes at alle • Statens vegvesen kommuner i fylket og fylkeskommunen støtter Trygg Trafikks • Ineos arbeid nasjonalt og lokalt ved å betale medlemskap i Trygg • Utrykningspolitiet (UP) Trafikk. I 2019 var 16 av 18 kommuner i Telemark medlemmer av • Sør-Øst politidistrikt Telemark Trygg Trafikk. I tillegg er Fylkestrafikksikkerhetsutvalget i • Universitetet i Sørøst-Norge (USN) Telemark (FTU) medlem. Til sammen hadde vi 17 medlemmer • Fossum I.L. i 2019. Disse er Bamble, Bø, Drangedal, Hjartdal, Kragerø, •
    [Show full text]
  • [email protected] Jostein Kjemperud Miljodir
    INOVYN Norge AS Rafnes NO-3966 Stathelle Norway Tel: +47 35 00 60 00 Fax: +47 35 00 62 98 [email protected] www.inovyn.com Jostein Kjemperud Miljodir. Vår Dato: 02.02.2021 Utarbeidet av: Thore Simonsen/ Oddbjørn Dahl Viser til «Varsel om endring av tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven og varsel om gebyr for Inovyn Norge AS avdeling Rafnes ( Mdir referanse 2019/142)» mottatt 07.12.2020, samt e-post fra Mdir samme dato. Innledning Mdir har i brev av 07.12.2020 varslet at de vil oppdatere Klor/VCM-fabrikkens tillatelse med hjemmel i forurensingsloven. Oppdateringen skal sikre at bedriftens tillatelse er i tråd med BAT- konklusjoner for CWW for produksjon ved virksomheten. Inovyn Norge AS har 07.11.2017 gitt Mdir tilbakemelding på redegjørelse for BAT-konklusjoner i BREF CWW, samt ytterligere tilbakemelding til Mdir 15.08.2019 ( begge Mdir ref.2016/1956). Samt e-post korrespondanse i 2019 og 2020. Mdir har i e-post av 07.12.2020 bedt Inovyn Norge AS utarbeide et notat som skal inneholde følgende: 1. Oppgi relevante høringspartnere ved endret tillatelse. 2. Tillatelsens ramme fra år 2000. 3. BAT-AEL CWW- grenseverdier 4. Natriumklorat 5. Oppstart HTDC-reaktor Endring av tillatelse til Klor-VCM i forbindelse med implementering av CWW- Side 1 (13) Innhold: 1. Høringspartnere ved endring av tillatelse s. 2 2. Tillatelsens ramme fra år 2000 s. 3 2.1 Klor-fabrikkene s. 3 2.2 VCM-fabrikken s. 3 3. BAT-AEL CWW- grenseverdier s. 4 3.1 Utslipp til sjø fra det biologiske renseanlegget ( VCM-fabrikken) s.
    [Show full text]
  • Flood Forecasting and Reservoir Operation in the East-Telemark Hydropower System
    Flood forecasting and reservoir operation in the East-Telemark hydropower system Ånund Professor KillingtveitÅnund Killingtveit Emeritus Professor Norwegian University of Science and Technology, NTNU 1 Telemark – major river basins Tinn (4119 km2) 2 Professor KillingtveitÅnund Hjartdal-Tuddal (1000 km ) Bø-Seljord (1056 km2) Tokke-Vinje (3640 km2) Norsjø (999 km2) Catchment area 10777 km2 2 Average flow 263 m3/s Telemark - Hydropower system Professor KillingtveitÅnund Vemork 1911 Såheim 1916 Some summary data: 33 Large HPPs 2179 MW 9932 GWh/year on average 7.5% of HP-generation in Norway 3 Svelgfoss 1907 Telemark- Main hydropower reservoir areas (1) Mår (2) Møsvatn (3) Tokke Professor KillingtveitÅnund 4 Telemark – most flood prone areas Professor KillingtveitÅnund Notodden Norsjø Skien Hjellevatn 5 Lake Møsvatn – The largest reservoir Professor KillingtveitÅnund Catchment area: 1510 km2 Lake/Reservoir area: 78.4 km2 Storage volume: 1066 Mm3 Regulation range: 900-918.5 m.a.s.l. First regulation in 1903 Increasing dam heights later 6 Rjukan - Flood and landslides in 1927 Professor KillingtveitÅnund 7 Tinnelva - Flood in 1927 Professor KillingtveitÅnund 8 Hjartdøla (close to Notodden) – Flood in 2015 Professor KillingtveitÅnund 9 Skien – Flood in 2015 Professor KillingtveitÅnund 10 Source: Varden Upstream – Downstream conflicts Action Flood Damage (Reservoir operation) Professor KillingtveitÅnund but also on > Environment > Energy > Economy > Social Response (Flood impacts) 11 Focus area for the flood model Professor KillingtveitÅnund 12
    [Show full text]
  • Fossing Storsmolt AS Kjølbrøndsveien 1034 3766 SANNIDAL Tillatelse
    Saksbeh.: Guri Ravn, 35 58 61 71 Vår dato Vår ref. 27.04.2018 2017/3887 Deres dato Deres ref. 15.09.2017 Fossing Storsmolt AS Kjølbrøndsveien 1034 3766 SANNIDAL Tillatelse etter forurensningsloven til utfylling i sjø ved gnr./bnr. 19/2 i Fossingfjorden i Kragerø for Fossing Storsmolt AS Viser til søknad om tillatelse til utfylling i sjø ved gnr./bnr. 19/2 i Fossingfjorden i Kragerø kommune datert 15.09.17 og tilleggsopplysninger mottatt i e-post av 05.10.17 og 20.10.17 og i brev av 15.12.17 samt til annen korrespondanse i saken. Fylkesmannen har behandlet søknaden om utfylling etter lov om vern mot forurensning og om avfall (forurensningsloven) og har lagt til grunn prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12. Fylkesmannen har fattet følgende vedtak: Fylkesmannen har ferdigbehandlet søknad fra Fossing Storsmolt AS og har besluttet å gi tillatelse etter lov om vern mot forurensning og om avfall (forurensningsloven) § 11 jf. § 16 til utfylling i sjøen ved gnr. /bnr. 19/2 i Fossingfjorden i Kragerø. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt. Fylkesmannen gir med dette tillatelse på visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brevet. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 11 jf. § 16. Fylkesmannen har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket forøvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har Fylkesmannen videre lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker. De utslippskomponenter fra tiltaket som er antatt å ha størst miljømessig betydning, har vi uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i tillatelsen.
    [Show full text]
  • Internt Notat
    WikborgRein v/ØyvindAndersen Postboks5013- Vika 0117Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2011/0925 Dato: 28.06.2012 MAB BMBE Vedtak V2012-11 – A-pressenAS – Mecom Europe AS (Edda Media AS) – konkurranseloven § 16jf. § 20 – inngrep mot foretakssammenslutning 1 Innledning (1) Konkurransetilsynetviser til varsel om inngrep mot foretakssammenslutning25. april 2012, partenesmerknadertil varselet16. mai 2012og forslagtil avhjelpendetiltak fremsatti møte5. juni 2012.Viderevisestil øvrig kontaktog korrespondanseisaken. (2) Konkurransetilsynethar kommet til at foretakssammenslutningenmellom A-pressenAS og Mecom Holding CooperatiefW.A. vil føre til en vesentlig begrensningav konkurranseni markedetfor nyhetsformidlingi Telemark,samt markedetfor reklameannonseriTelemarkog Fredrikstad. (3) Partenefremlai brev5. juni 2012forslagtil avhjelpendetiltak.R evidert forslag til avhjelpende tiltak ble lagt ut påhøringpåKonkurransetilsynetshjemmeside6.juni 2012.I møte12.juni 2012 og etterfølgendee-post 15. juni 2012 fremla parteneforslag til egnetkjøper til Demokrateni Fredrikstad. Konkurransetilsynethar på denne bakgrunn fattet vedtak om å godkjenne foretakssammenslutningenmellompartenepå vilkår, jf. konkurranseloven1 § 16, jf. § 20 første ledd. 1.1 Sakensbakgrunn (4) SakengjelderA-pressenAS(A-pressen)sittoppkjøpav 100prosentavaksjenei MecomEurope AS (MecomEurope)fra MecomHolding CooperatiefW.A. EddaMedia AS (EddaMedia) er et datterselskapunderMecom Europe.Mecom Europesøvrige datterselskapskaloverførestil en annenenheti Mecom-gruppenfør gjennomføringav oppkjøpet.EddaMedia
    [Show full text]
  • Masteroppgave
    UNIVERSITETET I NORDLAND HANDELSHØGSKOLEN I BODØ • HHB MASTEROPPGAVE Flere lesere - mindre opplag. En analyse av opplagsfallet i norske dagsaviser 2002-2010. Håkon Q,.kkenhaug BE324E MBA næringslivsjournalistikk Sammendrag Denne masteroppgaven handler om hva som er årsakene til opplagsfall i en gruppe mellomstore norske dagsaviser. Faktorer som rammebetingelser, konkurranseforhold og ressurser som denne gruppen aviser har å forholde seg til er diskutert og vurdert. I oppgaven er geografi og avstand til hver enkelt avis sitt utgiversted en viktig premiss for vurderingene som er gjort. Årsaken til det er at distribusjon blir en stadig mer kritisk faktor når opplaget faller. Avisbransjen er i kraftig endring fordi forretningsrnodellen som har fungert i 150 år er truet av et økende antall nye digitale medier. På veien gjennom dette industrielle vendepunktet skal avisene produsere både for papiravisa og for digitale utgaver. Samtidig kompenserer mange papiraviser synkende opplag med høyere priser. De digitale utgavene gir så langt liten inntjening. Opplaget til de 16 avisene i utvalget er mellom 15.000 og 25.000 daglig solgte kopier. I tillegg er det gjort kvalitative intervjuer med seks personer med ansvar for opplagsarbeid. De kommer fra konsernledelsen i Edda og A-pressen og avisene Varden, Telemarksavisa, Gudbrandsdølen Dagningen og Sunnmørsposten. I Norge rapporterer avisene hvert år hvor mange eksemplarer de selger i hver kommune. Disse tallene skal godkjennes av ekstern revisor. Denne oversikten danner grunnlag for annonsørenes plassering av annonser, men er også et godt tallgrunnlag for forskning. Målet med opplagsundersøkelsen var å Emne ut hvor i avisas geografiske nedslagsområde avisene har mistet opplag i perioden 2002 ti12010. Resultatene er at de mister størst volum sentralt i dekningsområdet, men prosentvis mest i utkantene.
    [Show full text]
  • NAS,JONAL SAMLING L PORSGRUNN OG SKIEN
    Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie / NAS,JONAL SAMLING l PORSGRUNN OG SKIEN 1933 - 40. SNO Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie NS OG BYGDEFOLKETS KRISEHJELP 1933. Den 17. mai 1933 blE partiet Nasjonal Saml.illq stHtet i Oslo, og i dagene og månedene etterpå ble det stiftet lokale partilag rundt om i hele landet. I mai 1933 mottok NS sekretariatet i Oslo flere henvendelser ifra Porsgrunn om medlemskap og materiell,1 En av dem var boktrykker Thorvald Nilsen, som satt i hovedstyret for Bygdefolkets Krisehjelp (B.K) og var ansvarlig for utgivelsen av " Bygdefolket ". Den l. august skriver han til Quisling, og ber ham komme til Pon;qrunn for å starte et lokal t NS-Iag2• Andre uka i august ( 13.8.33.) er Quisling i Kvitseid for ~ få Olav Lien, lederen av Bygdefolkets Krisehjelp, til å akseptere at orqanisasjonen skulle gå sammen med NS. MØtet begynte den 13.8.193] kl. 12.00 oq det var møtt frem ca. 100 utsendinger3• Av disse var 28 nemelig formennene i bygdelagene, som hadde stemmerett4• Det ble drØftet omkring samarbeidet med NS, noe som fØrte til en lang debatt. Bland de som talte for samarbeidet: var Olav Lien, Øverland, Fjalestad og Stridskiev fra Eidaugel", llåtveit fra Lunde, A. Lund fra Bamble og Glesne fra KrØdsherad. De som talte imot samling var, Haukvik fra HjuksebØ, Nils HØljesen fra Hovin, Rue fra Gjerpen, og Grindrud og Stavshol t fra Lunde. 5 Hot slutten av møtet ble dc,t holdt en avstemning, hvor det ble besluttet av 19 mot 8 stemmer ,1 gå Ul samarbeide med NS 6. Det ble vedtatt at formen for samarbeid skulle avgjøres av et styre på 7 medlemmer, 4 oppnevnt av B.K og ] ifra NS.
    [Show full text]
  • Avisene Og Den Nye Industrien
    RJUKAN-NOTODDEN INDUSTRIARV Avisene og den nye industrien I kjølvannet av industri-epoken på Notodden og Rjukan, økte behovet for aviser. Fra begynnelsen av 1900-tallet ser vi derfor at de to byene får etablert flere aviser. Den aller første avisen i Telemark kom ut i Skien så tidlig som i 1829. Avisa Varden, som ennå er avis for hele Telemark fylke, så dagens lys 17. desember 1874. Det var Johan Christian Tandberg Castberg som ble den første redaktøren, og som gav avisa navnet «Varden». Han er for øvrig far til en av Norges største politiske ledere, Jo- han Castberg. Tandberg Castberg var en radikal politiker og trengte et talerør, som en avis alltid er. Bladet vakte bestyrtelse og irritasjon. Det fortelles at en konservativ dame i påsyn av en gruppe likesinnede, tok et eksemplar av Varden og under stor jubel kastet det i Klosterfossen.1 Varden ble et aktivt talerør for en voksende politisk og sosial folkereisning i Norge, som endte med dannelsen av partiet Venstre. Den første avisa på Notodden var Teledølen. Den kom med sin første utgave 3.april 1905. Redaktøren var Ola Storeng. Han kom fra Røros der han hadde vært medredaktør av avisa «Fjell-Ljom». I sin programerklæring i det første nummeret, sier Storeng at avisa skal være et talerør for Aust-Telemarks økonomiske interesser og for alle ideelle formål i landsdelen. Det som hadde vært et rolig tettsted ved Heddalsvatnet ble nå en by, og det var rikelig med saker å ta opp. Med byutvikling kommer også sosiale problemer. Ett av dem var brennevinet.
    [Show full text]
  • Soga Om Høgskulen I Bø
    Olav Rovde SOGA OM HØGSKULEN I BØ Telemark distriktshøgskole og Høgskolen i Telemark 1970 - 2016 1 Soga om høgskulen i Bø Utgjevar: Universitetet i Søraust-Noreg, Bø Grafisk formgjeving: Kristin Ødegård Vestgarden, Hustrykkeriet Bø 2018 ISBN 978-82-7206-498-2 Olav Rovde Trykk ETN Grafisk Innbinding Bokbinderiet Johnsen AS Papir Arctic Matt 130 gr 2 Forord Våren 2016 fekk eg spørsmål frå dåverande adminstrasjonssjef ved høgskuleavdelinga i Bø, Erik Årnes, om eg kunne tenkje meg å skrive historia om høgskulen i bygda. Den skulle omfatte både distriktshøgskulen (i tida 1970 til 1994), og perioden frå 1994 då Bø-høgskulen vart ein del av Høgskolen i Telemark (HiT), fram til den nye fusjonen i 2016 til Høgskolen i Søraust- Noreg (oppgradert til Universitetet i Søraust-Noreg frå 2018). Utover denne tidsplasseringa, og at det berre skulle omhandle høgskulen i Bø, vart det ikkje lagt andre føringar for arbeidet. Tilbodet var freistande. Eg måtte svare ja, sjølv om eg såg problem knytt til eit slikt arbeid. I mest heile denne perioden var utviklinga av høgskulen ein sentral del av mi eiga historie. Eg vart tilsett som historikar ved distriktshøgskulen i Bø i 1973, og med unntak av nokre periodar då eg var permittert med ulike skrive- og forskingsoppdrag, sat eg i fast stilling fram til eg gjekk av med pensjon frå 2012. Eg kjenner slik høgskulehistoria frå innsida. Kjennskapen og kunnskapane eg med den bakgrunnen fekk, gjer det sjølvsagt lettare å identifisere dei viktige trekka ved utviklinga av høgskulen. Men det at eg sjølv har vore med på denne utviklinga, og har vore med på å påverke den, kan på den andre sida lett skape bindingar og oppfatningar som kan gå ut over evna til kritisk distanse og til «balansert» og objektiv framstilling av historia.
    [Show full text]
  • Høring Av Forslag Til Vern Av Jomfruland Nasjonalpark Og Stråholmen Landskapsvernområder I Kragerø Kommune, Telemark Fylke
    Saksbeh.: Morten Johannessen, 35 58 61 53 Vår dato Vår ref. 04.05.2015 2014/1140 Deres dato Deres ref. Adressater Høring av forslag til vern av Jomfruland nasjonalpark og Stråholmen landskapsvernområder i Kragerø kommune, Telemark fylke Vi har gleden av å sende verneforslag for Jomfruland nasjonalpark og Stråholmen landskapsvernområder på lokal og sentral høring. Vi tar gjerne i mot forslag og synspunkter slik at verneforslaget blir best mulig! Verneforslaget gjelder opprettelse av en nasjonalpark på 124 905 mål i ytre kystområde i Kragerø og to landskapsvernområder på Stråholmen på til sammen 65 mål. Det foreslås samtidig at 17 eksisterende verneområder tas inn i de nye verneområdene og at verneforskriftene for disse oppheves. Dokumenter Trykket høringsbrev og verneforslag er sendt til lokale og regionale organisasjoner og myndigheter. Adresseliste og utkast til forvaltningsplan er å finne på http://prosjekt.fylkesmannen.no/Jomfruland- nasjonalpark/. Adressater som mottar høringen på e-post, finner alle fire dokumenter samme sted. Høringen er sendt til 260 adressater. Tidsfrister Frist for uttalelser i den lokale og regionale høringen er 15. august 2015. I den sentrale høringen er tidsfristen 31. august 2015. Send gjerne uttalelsen på e-post til [email protected]. Kunngjøring, utlegging og informasjon Høringen er kunngjort i Varden, Telemarksavisa, Kragerø Blad Vestmar, Porsgrunn Dagblad og Norsk Lysingsblad. Dokumentene er lagt ut til offentlig ettersyn hos Kragerø kommune, Telemark fylkeskommune og Fylkesmannen i Telemark, og de er også lagt ut på hjemmesidene der. Det vil bli holdt følgende åpne dialogmøter i forbindelse med høringen: Torsdag 11. juni kl. 18.00-20.00 på Rådhuset i Kragerø Lørdag 20.
    [Show full text]
  • Avisinnlegg 2009-2017 Pandora Papers Publisert I TA Og Varden 06.10.21 Vi Har Hatt Panama Papers, Paradise Papers, Luxemburg Papers Og Mange Flere Slike Avsløringer
    Alle innspillene som står her har vært publisert i TA, Varden og/eller PD fra januar 2018 Avisinnlegg 2009-2017 Pandora Papers Publisert i TA og Varden 06.10.21 Vi har hatt Panama Papers, Paradise Papers, Luxemburg Papers og mange flere slike avsløringer. Store økonomiske verdier skjules i skatteparadiser. Sveits var lenge et yndet sted for diskret behandling av eierforhold. Avsløringene har ikke hjulpet. Nå bør Norge gå foran med et godt eksempel og kriminalisere all virksomhet som går ut på å skjule formuer. Både tilretteleggerne, skjulerne og eierne av de skjulte formuene bør straffes hardt, like hardt som de fattigfolka som blei straffa av NAV i sin tid, med fengsel og inndraging av formuer. Begrunnelsen for de drastiske forslagene er at denne type virksomhet undergraver demokrati og velferdsstat. Intet mindre. Inge Jørgensen Ett-barnspolitikken Publisert i TA 02.10.21 Kina har forlatt ett-barnspolitikken og belønner nå familier som får flere barn. Bakgrunnen er den skjeve aldersfordelingen landet har. De frykter for at kommende generasjoner ikke skal kunne ta vare på de eldre. Det er synd, for er det noe verden trenger, er det en ett-barnspolitikk. Det er for mange mennesker i verden til at kloden kan levere tilstrekkelig mat, mineraler, byggematerialer, vann og frisk luft. Ikke minst vil vi få et kraftunderskudd nå som karbonbaserte energikilder blir skrota. Skal vi få ned befolkningstallet, må vi få en ett-barnspolitikk. FNs generalsekretær har nylig advart mot den globale oppvarmingen. Nå er det tid for å advare mot befolkningsmengden. Løsningen er ikke, som i USA, å øke antall tilfeldige drap på våre medmennesker.
    [Show full text]
  • Rjukanbanen - Betydning, Materialitet Og - Betydning, Materialitet Rjukanbanen
    Universitetet i Sørøst-Norge Tittel Tittel Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap — — Navn Doktoravhandling nr. 70 2020 Guro Nordby Rjukanbanen - betydning, materialitet og tilstedeværelse Guro Nordby Rjukanbanen - betydning, materialitet og tilstedeværelse En doktoravhandling innen Kulturstudier © 2020 Guro Nordby Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap Universitetet i Sørøst-Norge Bø, 2020 Doktoravhandlinger ved Universitetet i Sørøst-Norge nr. 70 ISSN: 2535-5244 (trykt) ISSN: 2535-5252 (online) ISBN: 978-82-7206-556-9 (trykt) ISBN: 978-82-7206-557-6 (online) Denne publikasjonen er lisensiert med en Creative Commons lisens. Du kan kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst format eller medium. Du må oppgi korrekt lenke til lisensen, og indikere om endringer er blitt gjort. Se fullstendige lisensbetingelser på https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/deed.no Forside: Skiftedag på Mæl stasjon 11. august 2018. Foto: Odd Arvid Dalen/NIA Trykk: Universitetet i Sørøst-Norge Nordby: Rjukanbanen – betydning, materialitet og tilstedeværelse Forord Tre år med en helt spesiell arbeidsoppgave er over, og jeg går tilbake til en museumshverdag som jeg i denne perioden har befunnet meg litt på siden av. Takket være Norges forskningsråds finansiering gjennom ordningen Doktorgrad i offentlig sektor har jeg fått anledning til å gjennomføre dette PhD-løpet. Også min arbeidsplass, Norsk Industriarbeidermuseum (NIA), skal ha takk for deltakelsen i finansiering av prosjektet. Det er også en tredje instans som har vært vesentlig for gjennomføringen av arbeidet, og det er Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Der har jeg hatt min faglige forankring gjennom disse tre årene, blant annet gjennom deltakelse i forskergruppen Kulturarv i bruk.
    [Show full text]