DOCSLIB.ORG

INSPIRE-Grid-D6.2 Selection-Of-Case

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Project no. 608472 INSPIRE-Grid IMPROVED AND ENHANCED STAKEHOLDERS PARTICIPATION IN REINFORCEMENT OF ELECTRICITY GRID Instrument: Collaborative project Thematic priority: ENERGY.2013.7.2.4 – Ensuring stakeholder support for future grid infrastructures Start date of project: 01 October 2013 Duration: 36 months Deliverable 6.2 SELECTION OF CASE STUDIES Revision: Final version Submission date: 20 February 2015 RTE (Réseau de Transport d’Électricité) (2) D6.2_Selection of case studies.doc Page 1-20 Dissemination Level PU Public X PP Restricted to other programme participants (including the Commission Services) RE Restricted to a group specified by the consortium (including the Commission Services) CO Confidential, only for members of the consortium (including the Commission Services) Author(s) Name Organisation E-mail Vivien Molinengo RTE [email protected] Amélie Lafragette RTE [email protected] Jon Lilley PIK [email protected] Alessandro Luè Poliedra [email protected] Julie Evensen Statnett [email protected] Bente Rudberg Statnett [email protected] Status of deliverable Action By Date Verified Amélie Lafragette - RTE 27-01-2015 Approved (GC) Antonio Negri - RSE 20-02-2015 Abstract The current deliverable delves into the process of selection of the INSPIRE-Grid case studies, notably in accordance with the geographical, temporal and technical criteria defined in the Description of Work. To that end, the nature and characteristics of the methodologies to be experimented as well as of the TSOs’ projects chosen for hosting the case studies are described. This deliverable also provides preliminary instructions on data collection and the implementation of the case studies. “Version history” that will become “Revision history” when the final “version” is converted into .pdf format and submitted to the European Commission. Date Version Author(s) Comments Summer 2014 0.1 WP6 partners Information inputs 18-11-2014 1.0 Vivien Molinengo Initial draft 21-11-2014 1.1 Vivien Molinengo Internal RTE review Modifications following the decision to choose a 10-12-2014 2.0 Vivien Molinengo different project for one of the case studies. Modifications on the basis of the comments from 16-12-2014 2.1 Vivien Molinengo the WP6 partners. Final modifications on the basis of the comments 20-02-2015 Final Vivien Molinengo from the WP6 partners. D6.2_Selection of case studies.doc Page 2-20 TABLE OF CONTENTS LIST OF FIGURES ........................................................................................................................ 4 LIST OF ABBREVIATIONS ......................................................................................................... 5 INTRODUCTION ......................................................................................................................... 6 1 DESCRIPTION OF THE SELECTION PROCESS OF THE CASE STUDIES ........... 7 2 DESCRIPTION OF THE PROJECTS THAT WILL HOST THE CASE STUDIES ... 9 2.1 Cergy-Persan ................................................................................................................ 9 2.2 Bamble-Rød ............................................................................................................... 11 2.3 Aurland-Sogndal ........................................................................................................ 13 3 DESCRIPTION OF THE IMPLEMENTATION OF THE CASE STUDIES .............. 16 3.1 The Cergy-Persan case study: Life-cycle assessment (LCA) .................................... 16 3.2 The Bamble-Rød case study: Multi-criteria Analysis (ex-post MCA) ....................... 17 3.3 The Aurland-Sogndal case study: Multi-criteria Analysis (MCA) ............................ 18 CONCLUSION............................................................................................................................ 20 D6.2_Selection of case studies.doc Page 3-20 LIST OF FIGURES Figure 1- Summarized description of the three case studies ................................................................ 8 Figure 2- The electric ring around the Ile-de-France region ................................................................ 9 Figure 3 - Route of the Cergy-Persan project .................................................................................... 10 Figure 4 - Route of the Bamble-Rød project ...................................................................................... 12 Figure 5 - Route of the Aurland-Sogndal project .............................................................................. 14 Figure 6 - The Cergy-Persan case study timeline for 2014-2015 ...................................................... 17 Figure 7 - The Bamble-Rød case study timeline for 2014-2015........................................................ 18 Figure 8 - The Aurland-Sogndal case study timeline for 2014-2015 ................................................ 19 D6.2_Selection of case studies.doc Page 4-20 LIST OF ABBREVIATIONS Dx.x Deliverable EIA Environmental impact assessment LCA Life-cycle analysis MCA Multi-criteria analysis MS Milestone WP Work Package D6.2_Selection of case studies.doc Page 5-20 INTRODUCTION Case studies (Work Package 6) are at the very core of the INSPIRE-Grid project. As experimentations of the methodologies – life-cycle analysis (LCA) and multi-criteria analysis (MCA) – defined in WP4 “Methodologies for the assessment and comparison of grid infrastructures”, case studies aim in fact to both feed and validate the theoretical research works conducted in the other WPs. This is particularly true for WP5 “Processes for public engagement”, whose handbook of guidelines and decision tree are expected to fully integrate the content and results of the experimentations. Conversely, the first results of the theoretical WPs are expected to feed the experimentations that will be conducted in the case studies, particularly to frame stakeholder engagement and the decision-making process. Choosing properly the case studies constitutes a major step in the INSPIRE-Grid project, considering the role they will play for the project’s final results. For this reason, it is of utmost importance to identify TSOs’ projects whose characteristics would favour productive experimentations of the LCA and MCA methodologies. This is precisely the purpose of the current deliverable, which must be read as the continuation of Deliverable 6.1 (D6.1). D6.1 aimed to design a preliminary framework for the case studies and to provide background information that could be used in Tasks 6.2 “Selection of case studies” and 6.3 “Implementation of methodologies in case studies”. While D6.1 mainly provided guidance regarding the future stakeholder analysis process and the selection of the methodologies for the case studies, the current deliverable describes in details TSOs’ projects that will host the case studies and the reasons why LCA and MCA have been chosen as appropriate methodologies, in accordance with the characteristics of these projects. In INSPIRE-Grid, case studies refer in fact to experimentations where some specific methodologies (LCA and MCA) will be experimented in some TSOs’ projects for which has been identified a need for such methodologies. In addition, this deliverable also gives preliminary instructions on the implementation of the methodologies to be experimented, data collection, interactions with stakeholders and the timeline of the future fieldwork. To that end, the current report is structured in three parts: - The first one describes how case studies have been selected, notably in accordance with the general criteria defined in the INSPIRE-Grid Description of Work. - The second one delves into the nature, characteristics and context of the projects that will host the case studies, with the purpose to underline to which extent these projects are suitable for the experimentations. - The third part focuses on the organization of the implementation of the case studies, regarding for instance data collection, timelines and interactions with stakeholders. D6.2_Selection of case studies.doc Page 6-20 1 DESCRIPTION OF THE SELECTION PROCESS OF THE CASE STUDIES In accordance with the Description of Work, the selection of the INSPIRE-Grid case studies must comply with three main criteria, namely: - a geographical criterion, stating that case studies should be chosen in different countries and/or regions in order to be representative at the European scale; - a temporal criterion, stating that case studies should be representative of the different phases of a decision-making process; - a technical criterion, stating that only high voltage projects should be chosen with a particular attention given, if relevant, to interconnection projects and projects that contribute to the integration of renewable energies. Another important condition in the selection process is that the context of the projects should be opportune for the fieldwork required by the INSPIRE-Grid case studies. The evaluation of the methodologies experimented, regarding particularly how they contribute to stakeholder engagement, will in fact be based on interactions with projects’ stakeholders. As a consequence, it is of utmost importance that the contexts of the case studies favour productive relations between researchers and stakeholders without hindering the achievement of TSOs’ projects. As for the methodologies to be experimented, they must be innovative enough to have a clear added-value regarding stakeholder engagement in
Recommended publications
  • Konsekvensar Av Samanslåing Av Voss, Vik Og Aurland

    Konsekvensar Av Samanslåing Av Voss, Vik Og Aurland

    Konsekvensar av samanslåing av Voss, Vik og Aurland BENT ASLAK BRANDTZÆG, AUDUN THORSTENSEN, ANJA HJELSETH OG MARIT OWREN NYGÅRD TF-rapport nr. 370 2015 Tittel: Konsekvensar av samanslåing av Voss, Vik og Aurland TF -rapport nr: 370 Forfatta r( ar): Bent Aslak Brandtzæg, Au dun Thorstensen, Anja Hjelseth og Marit Owren Nygård Dato: 01 .05. 201 5 ISBN: 978 -82 -7401 -890 -7 ISSN: 1501 -9918 Pris: 260 (Kan last ast ned gratis fr å www.telemarksforsking.no) Framsidefoto: Telemarksforsking Prosjekt: Utgreiing om kommunereforma for Sogn regionråd Prosjektnr.: 20150950 Prosjektle ia r: Bent Aslak Brandtzæg Oppdragsgiv ar: Voss kommune Spørsmål om denne rapporten kan rettast til: Telemarksforsking Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 www.telemarksforsking.no Resymé: Utgreiinga av konsekvensar av ei samanslåing av Voss, Vik og Aurland kommunar utgjer eit supplement til ei utrei- ing som Telemarksforsking har gjennomført på oppdrag frå Sogn regionråd. Vik og Aurland er ein del av denne ut- greiinga, men ikkje Voss. Det har vore eit mål å gjennomføre utgreiinga for Voss, Vik og Aurland etter same mal som utgreiinga for Sogn regionråd. Dette for å få eit best mogleg samanlikningsgrunnlag. Bent Aslak Brandtzæg er utdanna geograf (Cand.polit.) frå Universitet i Bergen. Brandtzæg har vore tilsett som forskar ved Telemarksforsking sidan 1995, og er temaansvarleg for instituttets forsking knytt til interkommunalt samarbeid og kommunestruktur. Audun Thorstensen er utdanna statsvitar og har vore tilsett ved Telemarksforsking sidan 2007. Han arbeider spesielt med kommunal økonomi og KOSTRA-analyser. Anja Hjelseth er utdanna siviløkonom frå Noregs Handelshøgskule (NHH), og har vore tilsett som forskar ved Telemarksforsking sidan hausten 2013.
  • Høyringsuttale Aurland Kommune.Pdf

    Høyringsuttale Aurland Kommune.Pdf

    Aurland kommune Helse og førebygging Aurland, 01.06.2018 Helse Førde Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Arkiv 2018000533-3 Guri Olsen, K2 - G00 Høyringsuttale frå Aurland kommune - Prosjekt prehospitale tenester - fase 1 Vedlagt følgjer høyringsuttale frå Aurland kommune, kommunestyret 31.05.18. KS- vedtak sak 037/18: Gode prehospitale tenester er viktigfor at våre innbyggjarar skal kjenne seg trygge. Slik det er no, so er responstida på ambulansen i Aurland altfor dårleg. Det tek 43,7 minutt å nå 90% av innbyggjarane, og i 64% av akuttilfella nådde ikkje ambulansen fram innan 25 min. Dette er hhv. tredje dårlegast og nest dårlegast i fylket. Aurland er ein liten kommune i folketal med sine knappe 1800 innbyggjarar, men det er store mengder besøkjande og gjennomgangstrafikk her. Flåmsbana åleine har 1 million reisande pr år, me har E16 og FV50 med stor gjennomgangstrafikk, ca 150 cruiseskip i sommarhalvåret i tillegg til mange andre rute- og turistbåtar, fullbooka campingplassar og hotell, mange fotturistar og syklande i Aurlandsdalen, Flåmsdalen, Rallarvegen osv.. Me har mange tunnelar som gir ekstra utfordringar i høve tryggleik og ulukker. Bl.a. so vil ei stenging i Lærdalstunnelen kunne føre til at ambulanse frå Lærdal ikkje kjem seg til oppdrag i Aurland, og næraste ambulanse er då Voss som er 1 time unna. Det er ikkje forsvarleg å ikkje ha ambulanse stasjonert i Aurland, og i samband med "Prosjekt prehospitale tenester" krev Aurland at det vert lagt opp til ambulanse fast stasjonert i Aurland. Det er ikkje forsvarleg å erstatta ambulansetenester med akutthjelparordning. Akutthjelparordninga må ikkje organiserast slik at kostnaden vert flytta frå Helse Førde til kommunane.
  • 735 Tilbake I Full Jobb Denne Uka: - Gjør Meg Opprømt Og Glad

    735 Tilbake I Full Jobb Denne Uka: - Gjør Meg Opprømt Og Glad

    Bli abonnent Logg inn 10 kr for 10 uker! MENY Les over 70 aviser i hele Norge SKIEN NAV ARBEIDSLEDIGHET PERMITTERINGER ARBEIDSMARKEDET 735 tilbake i full jobb denne uka: - Gjør meg opprømt og glad 1 / 3 NY JOBB: Tove Høgås har vært permittert fra reiselivsjobben siden i mars. Mandag kk hun en annen mulighet, hos Landbrukstjenester Telemark. Av Dan Hagen 13. juni 2020, kl. 19:55 SKIEN: På én uke er antall helt arbeidsledige redusert med 735 personer. Antall delvis ledige er redusert med 599 personer. - Mandag fikk jeg jobb som regnskapsmedarbeider, det gjør meg opprømt og glad. DEL Det forteller Tove Høgås (58) som med ett kk et vikariat som regnskapsmedarbeider hos Landbrukstjenester Telemark i Skien. Hun var da permittert fra jobben i et reiseselskap, permitteringen inntraı omtrent to uker etter at Norge ble nedstengt 12. mars på grunn av korona-pandemien. Vikariatet innebærer en 60 prosent stilling, i tillegg har hun en jobb som regnskapsmedarbeider i et elektrorma. Ros til Nav - Jeg kk en ordentlig CV på plass og stilte opp på en digital jobbmesse i regi av Nav i slutten av mai, og dermed dukket denne landbrukstjenste-jobben opp. Det var god timing, og Nav-opplegget fungerte veldig godt, jeg må gi ros til Nav her, uttaler Høgås. Jobben innebærer å kjøre lønn og regnskap. Jobbet siden hun var 19 - Jeg hadde nok en del Òaks som kk denne jobben, men det er lurt å være frampå, tror jeg. En annen ting er jo at jeg har jobbet siden jeg var 19 år, og erfaring blir som regel ansett å være positivt.
  • Aurland - Sogndal Samfunnsøkonomisk Analyse

    Aurland - Sogndal Samfunnsøkonomisk Analyse

    April 2018 Aurland - Sogndal Samfunnsøkonomisk analyse i Notat Dokumentet sendes til: Saksbehandler/Adm. enhet: Offentlig Eivind A. Fossland /UPØ Karin Løvebrant Væstermark /UPM Tilhørende prosjektnummer: 10167 Ansvarlig/Adm. enhet: Tilhørende prosjektnavn: Aurland–Sogndal Anders Kringstad /UPM Oppgradering 420 kV Carl-Petter Haugland /UPØ Underlag til: Konsesjonssøknad Dokument ID: 2770414 Dato: 02.05.2018 i Sammendrag Vi anbefaler en ny 420 kV forbindelse på Aurland-Sogndal Denne analysen viser at det er lønnsomt å øke kapasiteten på forbindelsen Aurland-Sogndal i vårt forventningsscenario. Anbefalt løsningsvalg er en ny 420 kV luftledning. Økt utbygging av ny fornybar kraftproduksjon nord for Sognefjorden og de nye mellomlandsforbindelsene til Storbritannia og Tyskland vil øke flaskehalsen på dagens forbindelse. Vi forventer at dette vil gi større prisforskjeller nord og sør for fjorden og økt antall timer med nullpris og vanntap i våte år. Det er også behov for reinvesteringer på forbindelsen de neste tiår. Lønnsomheten av tiltaket er avhengig av fremtidig kraftpris og mengde ny vannkraft nord for Sognefjorden. Det er en begrenset flaskehals over Sognefjorden i dag Perioder med mye nedbør gir et stort kraftoverskudd i området nord for Sognefjorden, hovedsakelig mellom Ørskog stasjon i nord og Sogndal stasjon i sør. Kraften flyter oftest sørover fra Sogn og Fjordane, over Sognefjorden og videre henholdsvis vestover mot BKK-området og østover gjennom Hallingdal mot Østlandet. Det er i hovedsak variasjoner i tilsiget som styrer størrelsen på flyten, der våte perioder gir høyere flyt. I slike perioder kan de to 300 kV-ledningene Aurland-Sogndal og Hove-Sogndal som inngår i snittet over Sognefjorden være en flaskehals.
  • Norwegian Anorthosites and Their Industrial Uses, with Emphasis on the Massifs of the Inner Sogn-Voss Area in Western Norway

    Norwegian Anorthosites and Their Industrial Uses, with Emphasis on the Massifs of the Inner Sogn-Voss Area in Western Norway

    NGU-BULL 436, 2000 - PAGE 103 Norwegian anorthosites and their industrial uses, with emphasis on the massifs of the Inner Sogn-Voss area in western Norway JAN EGIL WANVIK Wanvik, J.E. 2000: Norwegian anorthosites and their industrial uses, with emphasis on the massifs of the Inner Sogn- Voss area in western Norway. Norges geologiske undersøkelse Bulletin 436, 103-112. Anorthositic rocks are common in several geological provinces in Norway. Many occur at scattered localities in different parts of the country, but the two largest anorthosite complexes in western Europe are situated in western Norway. These two Precambrian massifs, the Inner Sogn-Voss province (~ 1700 Ma), and the Rogaland province (~ 930 Ma) have been investigated for use as a raw material for various industrial applications. Anorthosite with a high anorthite content (An >70) is easily soluble in mineral acids, and the bytownite plagioclase of the Sogn anorthosite makes it well suited for industrial processes based on acid leaching. The high aluminium content, ca. 31% Al2O3, has made these occurrences interesting for various industrial applications, especially as an alternative raw material for the Norwegian aluminium industry. With this goal in mind, geological investigations and processing studies have been carried out at various times during the past century. At present, a refined process utilising both the silicon and the calcium contents of the anorthosite has renewed industrial interest in these acid soluble anorthosites. Jan Egil Wanvik, Geological Survey of Norway, N-7491 Trondheim, Norway. Introduction Anorthositic rocks are common in several geological prov- inces in Norway and occur at many localities in different parts of the country (Fig.
  • Norway's 2018 Population Projections

    Norway's 2018 Population Projections

    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
  • Vestland County a County with Hardworking People, a Tradition for Value Creation and a Culture of Cooperation Contents

    Vestland County a County with Hardworking People, a Tradition for Value Creation and a Culture of Cooperation Contents

    Vestland County A county with hardworking people, a tradition for value creation and a culture of cooperation Contents Contents 2 Power through cooperation 3 Why Vestland? 4 Our locations 6 Energy production and export 7 Vestland is the country’s leading energy producing county 8 Industrial culture with global competitiveness 9 Long tradition for industry and value creation 10 A county with a global outlook 11 Highly skilled and competent workforce 12 Diversity and cooperation for sustainable development 13 Knowledge communities supporting transition 14 Abundant access to skilled and highly competent labor 15 Leading role in electrification and green transition 16 An attractive region for work and life 17 Fjords, mountains and enthusiasm 18 Power through cooperation Vestland has the sea, fjords, mountains and capable people. • Knowledge of the sea and fishing has provided a foundation Experience from power-intensive industrialisation, metallur- People who have lived with, and off the land and its natural for marine and fish farming industries, which are amongst gical production for global markets, collaboration and major resources for thousands of years. People who set goals, our major export industries. developments within the oil industry are all important when and who never give up until the job is done. People who take planning future sustainable business sectors. We have avai- care of one another and our environment. People who take • The shipbuilding industry, maritime expertise and knowledge lable land, we have hydroelectric power for industry develop- responsibility for their work, improving their knowledge and of the sea and subsea have all been essential for building ment and water, and we have people with knowledge and for value creation.
  • Kommune Namn Gate Postadresse Postnr Poststad Telefon Faks

    Kommune Namn Gate Postadresse Postnr Poststad Telefon Faks

    Kommune Namn Gate Postadresse Postnr Poststad Telefon Faks Askvoll Askvoll bibliotek 6980 Askvoll 57733333 Aurland Aurland folkebibliotek ABU Postboks 74 5741 Aurland 57631841 57631849 Balestrand Balestrand folkebibliotek Postboks 153 6899 Balestrand Bremanger Bremanger folkebibliotek Rådhuset Postboks 104 6721 Svelgen 57796420 Eid Eid folkebibliotek Kaivegen 1 Postboks 214 6772 Nordfjordeid 57861502 57861703 Fjaler Fjaler folkebibliotek Postboks 53 6961 Dale i Sunnfjord Flora Flora folkebibliotek Markegt. 51 Postboks 73 6901 Florø 57756055 57756048 Førde Førde bibliotek Førdehuset Postboks 144 6801 Førde 57721911 Gaular Gaular folkebibliotek 6973 Sande i Sunnfjord 57717560 Gloppen Gloppen folkebibliotek Firdavegen 21 Firdavegen 21 6823 Sandane 57866232 57866630 Gulen Gulen folkebibliotek 5966 Eivindvik Hornindal Hornindal bibliotek Postboks 24 6761 Hornindal 57879816 Hyllestad Hyllestad folkebibliotek Kommunehuset 6957 Hyllestad Høyanger Høyanger bibliotek Marcus Thranesgt. 3 Postboks 124 6991 Høyanger 57711590 Jølster Jølster folkebibliotek 6843 Skei i Jølster Leikanger Leikanger folkebibliotek Sognefjordvegen 46 Sognefjordvegen 46 6863 Leikanger 57653139 57655608 Luster Luster folkebibliotek Pyramiden senter Postboks 94 6866 Gaupne 57685653 57685651 Lærdal Lærdal folkebibliotek Skulevegen 11 Postboks 93 6886 Lærdal 57641201 Naustdal Naustdal bibliotek Bervellen 16 Postboks 43 6806 Naustdal 57816311 57816310 Selje Selje folkeboksamling 6740 Selje 57856700 57857495 Sogndal Sogndal bibliotek Hovevegen 2 Postboks 154 6851 Sogndal 57629661 Solund Solund folkebibliotek Postboks 83 6921 Hardbakke 57786237 Stryn Stryn folkebibliotek Hegrevegen 1 Postboks 355 6782 Stryn 57874880 57874881 Vik Vik folkebibliotek Postboks 4 6891 Vik i Sogn 57698025 Vågsøy Vågsøy folkebibliotek Gate 1 nr. 53 Postboks 254 6701 Måløy 57845130 57845131 Årdal Årdal bibliotek Postboks 184 6882 Øvre Årdal 57665455 Sogn og Fjordane Kommune E-post Reglem. på gr.lag av Tal innb.
  • ÅRSRAPPORT Trygg Trafikk Telemark

    ÅRSRAPPORT Trygg Trafikk Telemark

    ÅRSRAPPORT 2019 1 TRYGG TRAFIKK TELEMARK ÅRSRAPPORT 20 Trygg Trafikk Telemark 19 ÅRSRAPPORT 2019 2 TRYGG TRAFIKK TELEMARK Distriktsleder: Brita Straume Postboks 2844, Fylkeshuset Prosjektmedarbeider: 3702 SKIEN Tor Egil Syvertsen Telefon: 909 55 330 Telefon: 906 71 171 E-post: [email protected] E-post: [email protected] TRYGG TRAFIKK I TELEMARK Trygg Trafikks arbeid i Telemark bygger på Trygg Trafikks Distriktslederen er lønnet av Trygg Trafikk, mens strategi for 2018–2025 og handlingsplan for 2018–2019, i aktivitetsmidler, kontorhold og reiseutgifter dekkes av tillegg til Handlingsplan for trafikksikkerhet i Telemark. Telemark fylkeskommune. Fylkessekretariatet i Telemark ble opprettet i 1979. Fra 2020 blir det opprettet fylker i tråd med det nye Distriktslederen har kontorplass i Skien, på Fylkeshuset i fylkeskartet. Telemark vil inngå i fylket Vestfold og Telemark, og leder Trygg Trafikks arbeid i fylket. Telemark. SAMARBEIDSPARTNERE MEDLEMMER • Telemark fylkeskommune Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon. Det forventes at alle • Statens vegvesen kommuner i fylket og fylkeskommunen støtter Trygg Trafikks • Ineos arbeid nasjonalt og lokalt ved å betale medlemskap i Trygg • Utrykningspolitiet (UP) Trafikk. I 2019 var 16 av 18 kommuner i Telemark medlemmer av • Sør-Øst politidistrikt Telemark Trygg Trafikk. I tillegg er Fylkestrafikksikkerhetsutvalget i • Universitetet i Sørøst-Norge (USN) Telemark (FTU) medlem. Til sammen hadde vi 17 medlemmer • Fossum I.L. i 2019. Disse er Bamble, Bø, Drangedal, Hjartdal, Kragerø, •
  • Post@Miljodir.No Jostein Kjemperud Miljodir

    [email protected] Jostein Kjemperud Miljodir

    INOVYN Norge AS Rafnes NO-3966 Stathelle Norway Tel: +47 35 00 60 00 Fax: +47 35 00 62 98 [email protected] www.inovyn.com Jostein Kjemperud Miljodir. Vår Dato: 02.02.2021 Utarbeidet av: Thore Simonsen/ Oddbjørn Dahl Viser til «Varsel om endring av tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven og varsel om gebyr for Inovyn Norge AS avdeling Rafnes ( Mdir referanse 2019/142)» mottatt 07.12.2020, samt e-post fra Mdir samme dato. Innledning Mdir har i brev av 07.12.2020 varslet at de vil oppdatere Klor/VCM-fabrikkens tillatelse med hjemmel i forurensingsloven. Oppdateringen skal sikre at bedriftens tillatelse er i tråd med BAT- konklusjoner for CWW for produksjon ved virksomheten. Inovyn Norge AS har 07.11.2017 gitt Mdir tilbakemelding på redegjørelse for BAT-konklusjoner i BREF CWW, samt ytterligere tilbakemelding til Mdir 15.08.2019 ( begge Mdir ref.2016/1956). Samt e-post korrespondanse i 2019 og 2020. Mdir har i e-post av 07.12.2020 bedt Inovyn Norge AS utarbeide et notat som skal inneholde følgende: 1. Oppgi relevante høringspartnere ved endret tillatelse. 2. Tillatelsens ramme fra år 2000. 3. BAT-AEL CWW- grenseverdier 4. Natriumklorat 5. Oppstart HTDC-reaktor Endring av tillatelse til Klor-VCM i forbindelse med implementering av CWW- Side 1 (13) Innhold: 1. Høringspartnere ved endring av tillatelse s. 2 2. Tillatelsens ramme fra år 2000 s. 3 2.1 Klor-fabrikkene s. 3 2.2 VCM-fabrikken s. 3 3. BAT-AEL CWW- grenseverdier s. 4 3.1 Utslipp til sjø fra det biologiske renseanlegget ( VCM-fabrikken) s.
  • Kommunal- Og Moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO

    Kommunal- Og Moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO

    Saksbeh.: Per Dehli, 35586133 Vår dato Vår ref. 28.09.2016 2014/3968 Deres dato Deres ref. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Fylkesmannens tilråding om kommunestruktur i Telemark fylke Fylkesmannen legger ved dette fram tilråding om framtidig kommunestruktur i Telemark fylke. Tilrådingen bygger på Fylkesmannen sin analyse som er gjengitt i vedlegg 1; «Kommunereformen i Telemark – Underlag for fylkesmannens tilråding». Dette underlaget tar for seg statlige føringer og lokale forhold som grunnlag for en anbefaling. I tillegg har fylkesmannen satt sammen kommunale vedtak med tilhørende saksutredning, som er gjengitt i vedlegg 2; «Utskrift av kommunale vedtak». Tilråding Fylkesmannen i Telemark tilrår at kommunene Bø, Nome og Sauherad blir slått sammen til en kommune gjennom Stortingets behandling av kommunereformen våren 2017. Gitt denne tilrådingen om sammenslåing av kommuner gjennom Stortingets behandling av kommunereformen våren 2017, vil det gjenstå en del utfordringer i fylket. Fylkesmannen vil derfor peke på andre kommunesammenslåinger som bør gjennomføres. I Grenland bør kommunene Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien utgjøre en kommune og kommunene Drangedal og Kragerø en annen kommune. I Øst-Telemark bør kommunene Hjartdal og Notodden utgjøre en kommune, mens Tinn kommune anbefales videreført som egen kommune inntil videre. I Vest-Telemark konkluderer Fylkesmannen med at kommunene bør finne fram til en kommunestruktur med færre kommuner enn i dag. En Vest-Telemark kommune kan være et av flere alternativ. Fylkesmannen vil peke på at kommunene Seljord og Kviteseid bør være samlet i alle alternativ. I forbindelse med kommunereformarbeidet i Siljan kommune er det fremmet et ønske om grensejustering som involverer Kongsberg, Siljan og Skien.
  • Flood Forecasting and Reservoir Operation in the East-Telemark Hydropower System

    Flood Forecasting and Reservoir Operation in the East-Telemark Hydropower System

    Flood forecasting and reservoir operation in the East-Telemark hydropower system Ånund Professor KillingtveitÅnund Killingtveit Emeritus Professor Norwegian University of Science and Technology, NTNU 1 Telemark – major river basins Tinn (4119 km2) 2 Professor KillingtveitÅnund Hjartdal-Tuddal (1000 km ) Bø-Seljord (1056 km2) Tokke-Vinje (3640 km2) Norsjø (999 km2) Catchment area 10777 km2 2 Average flow 263 m3/s Telemark - Hydropower system Professor KillingtveitÅnund Vemork 1911 Såheim 1916 Some summary data: 33 Large HPPs 2179 MW 9932 GWh/year on average 7.5% of HP-generation in Norway 3 Svelgfoss 1907 Telemark- Main hydropower reservoir areas (1) Mår (2) Møsvatn (3) Tokke Professor KillingtveitÅnund 4 Telemark – most flood prone areas Professor KillingtveitÅnund Notodden Norsjø Skien Hjellevatn 5 Lake Møsvatn – The largest reservoir Professor KillingtveitÅnund Catchment area: 1510 km2 Lake/Reservoir area: 78.4 km2 Storage volume: 1066 Mm3 Regulation range: 900-918.5 m.a.s.l. First regulation in 1903 Increasing dam heights later 6 Rjukan - Flood and landslides in 1927 Professor KillingtveitÅnund 7 Tinnelva - Flood in 1927 Professor KillingtveitÅnund 8 Hjartdøla (close to Notodden) – Flood in 2015 Professor KillingtveitÅnund 9 Skien – Flood in 2015 Professor KillingtveitÅnund 10 Source: Varden Upstream – Downstream conflicts Action Flood Damage (Reservoir operation) Professor KillingtveitÅnund but also on > Environment > Energy > Economy > Social Response (Flood impacts) 11 Focus area for the flood model Professor KillingtveitÅnund 12