DOCSLIB.ORG

Norske Partiprogrammer 1884-1906 Et Teksthistorisk Sjangerstudium Av Eirik Vatnøy

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Norske Partiprogrammer 1884-1906 Et Teksthistorisk Sjangerstudium Av Eirik Vatnøy Vaart Valgopraab Norske partiprogrammer 1884-1906 Et teksthistorisk sjangerstudium Av Eirik Vatnøy Masteroppgave i Retorikk og språklig kommunikasjon Institutt for lingvistikk og nordiske studier Levert August 2010 Takksigelser Det er ikke ofte man får anledning til å tilbringe ett helt akademisk år med den frihet og de utfordringer som en MA-oppgave gir. Arbeidet med dette prosjektet har først og fremst vært en stor glede. Det er derfor med et vist vemod jeg skriver forordet til denne MA-oppgaven, og slik setter punktum etter en fem år lang dannelsesreise i retorikkens verden. Når det nå er tid for takksigelser, er det mange som skal ha takk for turen. Det er også mange som skal ha en stor takk for deres bidrag til dette prosjektet. Takk til medstudenter ved MA-programmet i retorikk, for at dere har gjort studietiden både minnerik og intellektuelt utfordrende. Takk til Tor Are Johansen og de ansatte ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, for at dere har satt meg på sporet av den fascinerende historien om Arbeidernes Aktietrykkeri. Takk til de ansatte ved Nasjonalbibliotekets småtrykkavdeling, for at dere har hjulpet en famlende ung student i arkivarbeidet. Takk til Alf Kaartvedt, for innsiktsfull diskusjon om oppgavens problemstillinger. Takk til Simen Moesberg og min bror Sverre Vatnøy, for hjelp med korrekturarbeidet. Jeg vil gi en stor takk til professor Johan Tønnesson. Seminarrekken Teksthistorisk epokestudium var en akademisk vitamininnsprøytning, som for alvor vekket min interesse for teksthistorie. Dette skyldes ikke minst den faglige iver og formidlingsglede som alltid preger ditt arbeide. Jeg vil også gi en stor takk til min veileder, professor Kjell Lars Berge, som fra starten har vist genuin interesse for prosjektet. Veiledningen du har gitt har vært både nødvendig, innsiktsfull, inspirerende, utfordrende og hyggelig ― med andre ord upåklagelig. En spesiell takk til min kjæreste og samboer Anne, som tålmodig har hørt på mine utlegninger om norsk politikk i det 19.århundre. Uten din tålmodighet og optimisme hadde ingen av mine prosjekter vært mulig. Halden, August 2010 Eirik Vatnøy 2 There is a scientific system of politics which include many important departments. One of these departments ― a large and importante one ― is eloquence based on the rules of art, which they call rhetoric. For I do not agree with those who think that political science has no need of eloquence, and I violently disagree with those who think that it is wholly comprehended in the power and skill of the rhetorician. Marcus Tullius Ciciero ― De Inventione 3 NORSKE PARTIPROGRAMMER 1884-1906 Innledning ― Politiske programmer fra intensjon til løfte (7) Problemstilling og korpus I. Teksthistorisk sjangerstudium (11) II. Oppgavens siktemål (12) III. Problemstillinger (12) IV. Korpus (17) V. Forskningskontekst (19) Teoretisk utgangspunkt ― Perspektiver på sjanger I. Sjanger som sosial handling (23) II. Sjanger som skriftkultur (25) III. Sjanger som topikk (28) IV. Sjanger som situasjonell retorikk (33) V. Validitet (43) VI. Oppsummering ― Teoretisk utgangspunkt (44) En omveltningstid for Norge ― Strukturforandring av den norske offentligheten I. Konteksten (46) II. Strukturforandring av offentligheten (48) III. «Associationsaanden» (53) IV. Pressen (62) V. Maktens tekster i endring (65) 4 Pamfletter, flygeblader og avisnotiser ― Materielle trekk ved Høyres og DNAs partiprogrammer fra 1884 til 1906 I. Teksters materialitet (69) II. DNA 1887-1906 (72) III. Høyre 1884-1906 (75) IV. Diakron utvikling ― fra organisasjonsinterne til massedistribuerte tekster (78) V. Drøfting av tekstenes materialitet (82) VI. DNAs tekstkultur ― Holtermann Knudsen og Arbeidernes Aktietrykkeri (82) VII. Høyres tekstkultur ― Bjørnstads Bogtrykkeri og partipressen (92) VIII. Oppsummering ― synkrone og diakrone trekk (99) Politikkens felt ― Forslag til en topikk for norske partiprogrammer 1884-1906 I. Topikken (100) II. Toposkategori: Konstitusjonen og det politiske system (101) III. Toposkategori: Sosialpolitikk (104) IV. Toposkategori: Økonomisk politikk (106) V. Toposkategori: Institusjoner (108) VI. Toposkategori: Politiske bevegelser (109) VII. Drøfting av topikken (111) VIII. Oppsummering ― Topikken (120) Fra instruks til appell ― Partiprogrammenes retoriske situasjon 1884-1906 I. Retorisk avsender og retorisk publikum (122) II. Høyre 1884-1891 (123) III. Høyre 1894-1906 (130) IV. Fra sirkulærskriv til valgkampmateriell (138) V. DNA 1887-1888 (139) VI. DNA 1891-1906 (144) VII. Fra møtereferat til politisk manifest (151) VIII. Diakrone trekk ― kommunikativ og strategisk handling (152) 5 IX. Oppsumrmering ― den retoriske situasjonen (155) Erfaringer fra analysen ― Partiprogrammene 1884-1906: En sakprosasjanger blir til I. Definisjon av sjangeren norske partiprogrammer (158) II. Gjensyn med problemstilling 1 (159) III. Gjensyn med problemstilling 2 (162) IV. Analysens betydning (165) V. Fortsatt behov for forskning på tekstkulturene (170) Appendiks 1 ― Tekstkorpus nummerert (172) Appendiks 2 ― Partiprogrammene bilder (188) Appendiks 3 ― Oversikt over pamfletter (191) Litteratur (193) 6 Innledning Politiske programmer fra intensjon til løfte «Kan du hele partiprogrammet på rams?» spør programleder Nina Owing statsminister Jens Stoltenberg, før han skal i ilden i «partilederutspørringen» i NRKs valgprogram Velg!09. «Nei, det kan jeg ikke på rams», innrømmer Stoltenberg, «men jeg er veldig god til å slå opp i det, og jeg tror det viktige med partiprogrammer er at man følger opp og bruker det som en veiviser i det daglige politiske arbeidet». Arbeiderpartiets partiprogram fra 2009 er et nesten 70 sider langt dokument som omhandler alle samfunnsområdene som i dag er innenfor Stortingets og Regjeringens domene. Å kunne denne teksten «på rams» er mye forlangt, selv av landets statsminister. På 1800-tallet var dette enklere: Arbeiderpartiets første program bestod av fire setninger i fire punkter. At begrepet politisk program har hatt en ganske forskjellig betydning fra 1800-tallet til i dag, er tydelig om vi tar for oss Høyres program fra 1885 — «Det er Eidsvoldmændenes og tidligere Storthings Program: Jevn og sindig Udvikling paa Forfatningens Grund!» — og sammenligner det med et moderne partiprogram med over femti siders utgreiing om konkrete politiske handlinger. At program heller ikke har hatt samme betydning for de ulike politiske partiene, viser seg også om vi sammenligner de tidligste dokumentene fra forskjellige partier. For Det konservative partiet, Høyre, var programmet et minste felles multiplum — et sett grunnleggende politiske holdninger medlemmene delte. Utover dette stod medlemmene fritt til å mene hva de måtte ønske i de enkelte politiske sakene. Det advares kraftig mot at «partihensyn» og «partitroskap» skal få diktere den enkelte representants standpunkter. I motsetning til dette er Arbeiderpartiets første program i mye større grad et politisk prosjekt som skal opptre samlende og mobiliserende. Dette synes tydelig i partiets første paragraf: «§1. Det forenede norske arbeiderparti har til oppgave at virke for gjennemførelsen av partiets program». Allerede på begynnelsen av 1900-tallet erklærer Arbeiderpartiet at de kun anerkjenner kandidater som «stiller sig paa partiets hele principielle program». Der Høyres program fremstår som et utgangspunkt partiet jobber ut i fra, fremstår Arbeiderpartiets program som sammensatt av mål partiet jobber mot. Dette kan tyde på at sammenslåingen av de brede grasrotbevegelsene og stortingsmennenes politiske koalisjoner utartet seg svært forskjellig i de forskjellige partiene ― ikke minst siden Arbeiderpartiet fikk sin første 7 stortingsrepresentant først i 1912. Det viser også hvordan begrepet «parti» har hatt en mindre fast betydning i parlamentarismens tidligste år, enn det har i dag. De tidligste dokumentene fra partiet Venstre tilbyr også et innblikk i 1880-årenes politiske mentalitet. Venstre ble dannet på et vagest mulig program. I den innledende erklæringen heter det at partiet gir sin tilslutning til «den av det siste storting førte politikk». Som J.A. Seip har påpekt, vil dette si at partiet dannes for å ta konsekvensen av en politikk som allerede ble gjennomført ― ikke på en politikk som skulle lanseres eller utarbeides. «Klarere kan det ikke sies at først kom politikken, så kom partiet».1 De mislykkede partidannelsene på venstresiden i 1870-årene, kan skyldes en for presis programformulering. I det nye programmet var ulikheter og uenigheter skjøvet til side, til fordel for en ny, men svært vag og potensielt foranderlig politikk. Denne tendensen til populisme fra representantskapet, ble også bemerket i samtiden. Nils Vogt hevdet i 1885 at «Den saglige Side af Venstres Program fik den gang mange flere Tilhængere, end ellers vilde været Tilfældet. Og deri laa den største Fare. De mange Reformer vare ikke Maal, men Midler i en politisk Kamp».2 Nå ble partiet bygget på tilslutning til den politikk Sverdrup førte, hva nå enn denne måtte være. 1885-programmet ― «Hævdelsen af den parlamentariske Statsskik og Tilslutningen til Ministeriet Sverdrup bør være Venstres Program for kommende Stortingsvalg» ― er i sin knapphet og enkelhet et tydelig eksempel på at Venstreforeningen ikke ensidig ble konstruert som velgerforening. Snarere gav velgerforeningen styrke til representantforeningens arbeid. «Partiet» var ikke minst representantene. Avsender av 1885-programmet er da også «Repræsentantskabet». Det finnes også en forestilling om politisk program før partiene dannes. Det ble sagt om statsmannen Birch Reichenwald, kong
Load more

Recommended publications
  • Småbrukarorganisering Og Arbeidarrørsle*)
    Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 1. 1980. Sigvart Tøsse Småbrukarorganisering og arbeidarrørsle*) I 1938 skreiv historikaren Wilhelm Keilhau at småbrukarane sin oppmarsj var «den mest bemerkede kjensgjerning i det norske jordbruks utviklingshistorie mellom 1905 og 1914».'). Eit resul­ tat av denne oppmarsjen var danninga av Norsk Småbrukerfor- bund i 1913. Artikkelen vil ta opp bakgrunnen for denne organi- sasjonsdanninga og utviklinga fram til slutten av 1920 åra. I tiåret før første verdenskrig skjedde også gjennombrotet for fagorganisasjonen og Det norske arbeiderparti. I 1912 organi­ serte skog- og landarbeidarane seg i eit eige forbund som slutta seg til Arbeidernes faglige landsorganisasjon. I Småbrukarfor- bundet dominerte folk frå Arbeidardemokratane. Den geograf­ iske basisen for begge forbunda var Austlandet, serleg Hedmark og Oppland. Småbrukarforbundet fekk ikkje den store tilslut­ ninga, men klarte seg over ei nedgangstid i 20 åra og byrjinga av 30 talet. Norsk skog- og jordbruksarbeiderforbund frå 1912 gjekk derimot i oppløysing i byrjinga av 1920 talet. Politisk var Arbeidarpartiet på frammarsj. Det store gjennombrotet på byg­ dene i Austlandet kom ved valet i 1927 som viser masseover- gang frå dei tidlegare arbeidardemokratveljarane. Eit interessant aspekt som vil bli teke opp her, er da tilhøvet mellom småbruka- rorganisasjonen og arbeidarrørsla. Men først spør vi om kvifor Norsk Småbrukerforbund blei danna, og kva var dei økonomi­ ske, sosiale og politiske føresetnadene for ein slik organisasjon? *) Artikkelen byggjer vesentleg på hovudoppgåva mi i historie-. Norsk bonde- og småbrukarlag 1913-28. Bakgrunn og verksemd. Trondheim 1976. Økonomisk og sosial bakgrunn Jordbrukstellinga i 1907 - den første serskilte jordbrukstellinga - viste store endringar frå tidlegare statistiske oversikter. Stats­ minister Gunnar Knudsen sa at tellinga opna augo hans for kor utprega eit småbruksland Norge var.
    [Show full text]
  • Centre for Peace Studies Faculty of Humanities, Social Sciences and Education
    Centre for Peace Studies Faculty of Humanities, Social Sciences and Education The portrayal of the Russian Revolution of 1917 in the Norwegian labor movement A study of the editorials of the Social-Demokraten, 1915—1923 Anzhela Atayan Master’s thesis in Peace and Conflict Transformation – SVF-3901 June 2014 ii Acknowledgements I would like to thank my supervisor Kari Aga Myklebost for helpful supervision with practical advice and useful comments, the Culture and Social Sciences Library, the Centre for Peace Studies and Ola Goverud Andersson for support. iii iv Morgen mot Russlands grense Jeg kommer fra dagen igår, fra vesten, fra fortidens land. Langt fremme en solstripe går mot syd. Det er morgenens rand. I jubel flyr toget avsted. Se grensen! En linje av ild. Bak den er det gamle brendt ned. Bak den er det nye blitt til. Jeg føler forventningens sang i hjertets urolige slag. Så skulde jeg også engang få møte den nye dag! Rudolf Nilsen v vi Table of Contents Chapter 1. Introduction…………………………………………………………………….......1 1.1.Major terms and choice of period……...………………………………………………......1 1.2.Research questions…………………………………………………………………………2 1.3.Motivation and relevance for peace studies………………………………………………..3 1.4.Three editors: presentation…………………………………………………………………3 1.5.The development of the Norwegian labor press: a short description………………………6 1.6.The position of the Norwegian labor movement in Scandinavia…………………………..7 1.7.Structure of the thesis............................................................................................................8 Chapter 2. Previous studies and historical background………………………………………11 2.1. Previous studies…………………………………………………………………………..11 2.2. Historical background……………………………………………………………………14 2.2.1. The situation in Norway…………………………………………………………...14 2.2.2. Connections between the Bolsheviks and the Norwegian left…………….……....16 Chapter 3.
    [Show full text]
  • ACTA UNIVERSITATIS UPSALIENSIS Skrifter Utgivna Av Statsvetenskapliga Föreningen I Uppsala 199
    ACTA UNIVERSITATIS UPSALIENSIS Skrifter utgivna av Statsvetenskapliga föreningen i Uppsala 199 Secession och diplomati Unionsupplösningen 1905 speglad i korrespondens mellan UD, beskickningar och konsulat Redaktörer: Evert Vedung, Gustav Jakob Petersson och Tage Vedung 2017 © Statsvetenskapliga föreningen i Uppsala och redaktörerna 2017 Omslagslayout: Martin Högvall Omslagsbild: Tage Vedung, Evert Vedung ISSN 0346-7538 ISBN 978-91-513-0011-5 urn:nbn:se:uu:diva-326821 (http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:uu:diva-326821) Tryckt i Sverige av DanagårdLiTHO AB 2017 Till professor Stig Ekman Till minnet av docent Arne Wåhlstrand Inspiratörer och vägröjare Innehåll Förord ........................................................................................................ ix Secession och diplomati – en kronologi maj 1904 till december 1905 ...... 1 Secession och diplomati 1905 – en inledning .......................................... 29 Åtta bilder och åtta processer: digitalisering av diplomatpost från 1905 ... 49 A Utrikesdepartementet Stockholm – korrespondens med beskickningar och konsulat ............................................................. 77 B Beskickningar i Europa och USA ................................................... 163 Beskickningen i Berlin ...................................................................... 163 Beskickningen i Bryssel/Haag ......................................................... 197 Beskickningen i Konstantinopel ....................................................... 202 Beskickningen
    [Show full text]
  • Stortinget Stemmerett for Kvinner
    Utsnitt av lovforslag, komite-innstillinger og debatter i Stortinget om Stemmerett for kvinner 17. mai 1814-11. juni 1913 AlS O. FREDR. ARNESEN BOK- OG AKCIDENSTRYKKERI Takk I 1963 er det 50 år sidan kvinnene i Norge fekk ålmen stemmerett. I samband med dette jubileet vil forslag, innstillinger og ordskiftene om kvinnestemme­ retten bli plukka ut av Stortingstidende og trykt i eit hefte. Etter oppmoding frå oss kvinner som i dag er medlemmer av Stortinget har Stortingets presidentskap gjeve tilsagn om at heftet blir trykt for Stortingets rekning. Me er svært glade for dette, og vil gjerne få bere fram ei djup takk til Stortingets presidentskap. Me ser det som ei stor ære at Stortinget trykker nettopp dette heftet. Me vil også takke Stortingets kontorsjef, herr Gunnar Hoff, for gode råd og rettleiing - og me takker stortingsbibliotekarane Olaf Torp og Kjell Frank, tenestemennene ved Stortings­ biblioteket og arkivar Tor Kindingsland for verdfull hjelp med å finne fram stoffet. Til sist - .men ikkje minst - vil me takke statsautorisert revisor Eva Kolstad for arbeidet med å plukke ut og redigere stoffet. Det har vare mykje arbeid. Oslo, den 4. april 1963. Magnhild Hagelia. Berte Rognerud. Martha Johannessen. Rakel Seweriin. Hanna Berg Angel!. Liv Tomter. Haldis Tjernsberg. Margith Munkebye. Gu,ri Johannessen. Gunvor Eker. Aase Lionæs. Karen Grønn-Hagen. Margit Tøsdal. Jenny Lund. Sunniva Hakestad-Møller. Forord Kvinnestemmerettens historie, slik den formet seg innen Stortingets vegger, fyller mange hundre sider i Stortingstidende. Her er dokumentene plukket fram og kuttet ned så stoffet kan rommes i et hefte av overkommelig størrelse. Der ord, setninger, avsnitt eller hele innlegg er klippet bort, er det markert med - - - - eller med henvisninger.
    [Show full text]
  • Samvirkebeskatningen I Norge På 1900-Tallet
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen av Harald Espeli Forskningsrapport 2/2003 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for samvirkeforskning Harald Espeli: Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet. En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen. Harald Espeli 2003 Forskningsrapport 2/2003 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Tlf: 67 55 70 00 www.bi.no Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: +47 67 55 74 51 Fax: +47 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Sammendrag og forord Utfra en historiefaglig synsvinkel beskriver og analyserer rapporten utvik- lingen av norsk samvirkebeskatning fra slutten av 1800-tallet og frem til en høyesterettsdom i 2001. Skattelovene av 1911 innebar at samvirkeforetak innen jordbrukssektoren og forbruksforeninger (kooperasjonen) ble under- lagt et særskilt skatteregime frem til skattereformen i 1992. Skatteregimet ble utvidet til fiskerisamvirke i 1931 og salgssamvirke i skogbruket i 1949. Skatteregimet innebar at samvirkeforetak innenfor disse sektorer ble prosent- lignet, ikke regnskapslignet som andre foretak. Prosentligningen innebar at skattbar inntekt ble fastsatt til en viss andel av samvirkeforetakets skattbare formue. Den særskilte skattleggingen av samvirke var motivert utfra et politisk ønske om å fremme organisasjonsformen innenfor utvalgte deler av økonomien på begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig erkjente politikerne at ordinær regn- skapsligning ikke uten videre kunne benytte i skattleggingen av samvirke- foretak på grunn av organisasjonsformens særpreg.
    [Show full text]
  • De Nordiske Juristmøder 1872-1972
    DE NORDISKE JURISTMØDER 1872-1972 HENRIK TAMM DE NORDISKE JURISTMØDER 1872 -1972 Nordisk Retssamvirke gennem 100 År Udgivet af De nordiske juristmøders danske styrelse Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck København 1972 © Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S 1972 Billedredaktion: Barbara Marcus-Møller Printed in Denmark by Krohns Bogtrykkeri ISBN 87 1701516 2 INDHOLD Forord 7 I Ældre nordiske Forbindelser og Baggrunden for Møderne 11 II Forberedelserne til Mødet 1872 21 III Det første Møde i København 1872 40 IV Møderne i Stockholm 1875 og i Christiania 1878 50 v De syv Møder i Årene 1881-1902 59 VI De syv Møder i Mellemkrigsårene 1919—37 67 VII De otte seneste Møder 1948-69 92 VIII Hvilke Emner er behandlet 113 IX Emner fra Obligationsretten 115 A Veksler, Checks og Gældsbreve 115 B Søret 121 C Forældelse 123 D Forsikringslovgivning 126 E Aktieselskabslovgivning 128 F Købelov og Aftalelov 128 G Erstatningsret 134 1 Arbejderforsikring 134 2 Statens Ansvar for Tjenestemænd 136 3 Objektivt Ansvar 139 4 Ansvar for Børn 144 5 Erstatning for ideel Skade 146 6 Erstatningens Udmåling 147 7 Almindelig Erstatningsret 148 x Emner fra Ejendomsretten 154 A Tinglysning (Inskrivning) 154 B Begrænsninger i Ejendomsretten 156 C Vindikation 158 xi Emner fra Immaterielretten 160 XII Emner fra Person-, Familie- og Arveretten 164 A Personret 164 B Familieret 164 C Arveret 168 XIII Emner fra Kriminalretten 170 XIV Emner fra Retsplejen 175 A Civilproces 180 B Straffeproces 183 C Konkursret 184 D Almindelige Retsplejespørgsmål 185 E Voldgift 189 XV Emner fra Statsforfatnings- og Forvaltningsretten 191 XVI Nordisk Lovfællesskab og Kodifikation 194 XVII Fortid, Nutid og Fremtid 205 FORORD De nordiske folks historie har gennem tiderne været præget af to indbyrdes modgående strømninger.
    [Show full text]
  • Russland I Norsk Presse
    RUSSLAND I NORSK PRESSE En undersøkelse av hovedstadsavisene i perioden 1880 – 1905 Jan-Tore Berghei Mastergradsoppgave i historie Institutt for historie og religionsvitenskap Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Universitetet i Tromsø Høsten 2010 II JA, SÆT, AT HAN KOM! Ja, snart kommer russen, den farlige bussen, paa røvertog ruvende, allting opslugende. Men SCHIBSTED er rolig, Med staalhvasse poter han værger oss trolig han skriver os noter, med skydset det kjendte, som varsler den nære krig! om – noget os hændte Saa lad os kun smede Pyt, lad ham kun komme de løgne saa lede med faner og tromme, og tirre det vældige trold! med digre kanoner og skarpe patroner. Alligevel, -- om nu Vi er sgu'ke bange, hr. RUSLAND, han kom nu for vi har den lange og greb os i nakken, kanon, - som – gik tilbunds! hvem skyldte vi takken? Svar DIETZ os og FRIELE; Og vi har majorer da kunde I smile, med sabel og sporer, mens HØITOMT tog – benene fat! bedækket med stjerner; de landet nok værner Vel taber de hodet det har de i blodet Ja, SOMMERFELT ved det, han! Gustav Lærum, illustrasjon (se forsiden) og sang fra bladet Tyrihans, 1892, nr. 20 III IV FORORD «Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fåt mærker av den.» Dette skrev Knut Hamsun om hovedstaden vår i romanen Sult fra 1890. Gjennom arbeidet med denne oppgaven har jeg blitt tatt tilbake i tid, nettopp til denne forunderlige by – med dens unike personligheter, raske utvikling og sterke politiske motsetninger. I år er det 150 år siden Aftenposten ble stiftet, og 100 år siden Bjørnstjerne Bjørnson døde.
    [Show full text]
  • The Establishment of the University Institute of Economics in 1932
    A Service of Leibniz-Informationszentrum econstor Wirtschaft Leibniz Information Centre Make Your Publications Visible. zbw for Economics Bjerkholt, Olav Working Paper A turning point in the development of Norwegian economics: The establishment of the University Institute of Economics in 1932 Memorandum, No. 2000,36 Provided in Cooperation with: Department of Economics, University of Oslo Suggested Citation: Bjerkholt, Olav (2000) : A turning point in the development of Norwegian economics: The establishment of the University Institute of Economics in 1932, Memorandum, No. 2000,36, University of Oslo, Department of Economics, Oslo This Version is available at: http://hdl.handle.net/10419/63074 Standard-Nutzungsbedingungen: Terms of use: Die Dokumente auf EconStor dürfen zu eigenen wissenschaftlichen Documents in EconStor may be saved and copied for your Zwecken und zum Privatgebrauch gespeichert und kopiert werden. personal and scholarly purposes. Sie dürfen die Dokumente nicht für öffentliche oder kommerzielle You are not to copy documents for public or commercial Zwecke vervielfältigen, öffentlich ausstellen, öffentlich zugänglich purposes, to exhibit the documents publicly, to make them machen, vertreiben oder anderweitig nutzen. publicly available on the internet, or to distribute or otherwise use the documents in public. Sofern die Verfasser die Dokumente unter Open-Content-Lizenzen (insbesondere CC-Lizenzen) zur Verfügung gestellt haben sollten, If the documents have been made available under an Open gelten abweichend von diesen
    [Show full text]
  • Tesis Doctoral Año 2016
    TESIS DOCTORAL AÑO 2016 EL PREMIO NOBEL DE LA PAZ EN EL CONTEXTO DE LAS RELACIONES INTERNACIONALES 1901-2015 EUGENIO HERNÁNDEZ GARCÍA LICENCIADO EN DERECHO DOCTORADO UNIÓN EUROPEA DIRECTOR: JAVIER ALVARADO PLANAS I TABLA DE CONTENIDO Introducción. ...................................................................................................................... 1 Alfred Nobel: sus relaciones con la física, la química, LA fisiología o la medicina, la literatura y el pacifismo ...................................................................................................... 4 Alfred Nobel: la física y la química .................................................................................................. 6 Nobel y la medicina ........................................................................................................................ 6 Nobel y la literatura ........................................................................................................................ 7 Nobel y la paz .................................................................................................................................. 8 Nobel filántropo ............................................................................................................................. 9 Nobel y España ............................................................................................................................. 10 El testamento y algunas vicisitudes hacía los premios ................................................................
    [Show full text]
  • Anonymitetsrett Og Kildevern
    Nils E. Øy Anonymitetsrett og kildevern Institutt for Journalistikk Fredrikstad 1994 1 2 Innhold Forord side 5 Kapittel 1: Klargjøring av begrep og prinsipp side 7 Kapittel 2: Anonymitetsrettens forhistorie side 9 Kapittel 3: Anonymitetsrettens aktuelle historie side 23 Kapittel 4: Tolkning av gjeldende lov side 43 Kapittel 5: Oversikt over kildesakene side 53 30 kildesaker 1952-1994, tabell-oversikt side 72 Kapittel 6: Aktuelle problemstillinger side 73 Kilder og litteratur side 101 Bilag: Høyesteretts kjennelse i Edderkoppen-saken side 103 Saksregister 1839-1994 med Rt-henvisninger side 116 Norsk Redaktørforenings uttalelser side 118 Lovtekster; Straffeprosessloven om vitneplikt m v side 120 Tvistemålsloven om vitneplikt m v side 122 Straffeprosessloven om ransaking m v side 124 Straffeprosessloven om beslag m v side 125 3 © Nils E. Øy - Institutt for Journalistikk 1994. ISBN 82-7147-122-8 Manuskriptet er utarbeidet med støtte fra Rådet for anvendt medieforskning/Kulturdepartementet. Boka er publisert med støtte fra Pressens Faglitteraturfond Omslaget er tegnet av Per Christiansen. Trykk: «En Ret for Redaktørene til at hemmeligholde sine Forfatteres Navne forudsætter en stram Organisation inden Journaliststanden, Oprettelse af faste Æresdomstole og en høit udviklet Sans for den journalistiske Ære hos alle Medlemmer af Standen. Skal man vente med en Lovforandring, til alle disse Forudsætninger er opfyldt, vil der rinde meget Vand i Sjøen før Loven forandres.» T.D. i Aftenposten 27.9.1908. 4 Forord Kildevern - betyr det at journalister alltid skal hemmeligholde og skjule sine kilder? Man kan spørre. Mange journalister - og redaktører - har gjemt seg bak kildevernet når de er spurt om dokumentasjon av nyheter og påstander som publiseres.
    [Show full text]
  • Elever Ved Kristiania Katedralskole Som Begynte På Skolen I Årene (Hefte 6)
    1 Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene (hefte 6) 1871 - 1880 Anders Langangen Oslo 2019 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo (dette er hefte nr. 6 med registrering av elever ved Schola Osloensis). 1. Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen- 1611- 1690. I samarbeid med Einar Aas og Gunnar Birkeland. Oslo 2018 2. Elever ved Christiania katedralskole og privat dimitterte elever fra Christiania 1691-1799. I samarbeid med Einar Aas & Gunnar Birkeland. Oslo 2017. 3. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 – 1822. Oslo 2018. 4. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823- 1847. Oslo 2019. 5. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1847- 1870. Oslo 2019 I dette sjette heftet følger rekkefølgen av elvene elevprotokollene. Det vi si at de er ordnet etter året de begynte på skolen, og ikke året de sluttet som i de fem andre heftene. De elevene som sluttet i årene 1871-1878 er i hefte 5. For hver elev er det opplysninger om fødselsår og fødselssted, foreldre og tidspunkt for start på skolen (disse opplysningene er i elevprotokollene). I tillegg har jeg med videre utdannelse der hvor det vites. Dåpsopplysninger er ikke registrert her, hvis ikke spesielle omstendigheter har gjort det ønskelig (f.eks. hvis foreldre ikke er kjent eller uklart). Både skolestipendiene og de private stipendiene er registrert, dessuten den delen av skolestipendiet som ble opplagt til senere utbetaling og om de ble utbetalt eller ikke.
    [Show full text]
  • Kristine Bonnevie, Tine Tammes and Elisabeth Schiemann in Early Genetics: Emerging Chances for a University Career for Women
    Journal of the History of Biology (2007) 40:427–466 Ó Springer 2007 DOI 10.1007/s10739-007-9132-x Kristine Bonnevie, Tine Tammes and Elisabeth Schiemann in Early Genetics: Emerging Chances for a University Career for Women IDA H. STAMHUIS Department for the History and Social Studies of Science, Faculty of Sciences Vrije Universiteit, De Boelelaan 1081 HV Amsterdam, The Netherlands E-mail: [email protected] ARVE MONSEN Museum of Cultural History University of Oslo Post Box 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo, Norway Abstract. The beginning of the twentieth century saw the emergence of the discipline of genetics. It is striking how many female scientists were contributing to this new field at the time. At least three female pioneers succeeded in becoming professors: Kristine Bonnevie (Norway), Elisabeth Schiemann (Germany) and the Tine Tammes (The Netherlands). The question is which factors contributed to the success of these womenÕs careers? At the time women were gaining access to university education it had become quite the norm for universities to be sites for teaching and research. They were still expanding: new laboratories were being built and new disciplines were being established. All three women benefited from the fact that genetics was considered a new field promising in terms of its utility to society; in the case of Tammes and Schiemann in agriculture and in the case of Bonnevie in eugenics. On the other hand, the field of genetics also benefited from the fact that these first female researchers were eager for the chance to work in science and wanted to make active contributions.
    [Show full text]