Historie Som Skolefag Og Dannelsesprosjekt 1889-1940 En Historiografi Ut Fra Folkeskolens Historielærebøker

Historie som skolefag og dannelsesprosjekt 1889-1940 En historiografi ut fra folkeskolens historielærebøker Brit Marie Hovland Avhandling levert for graden Ph.d Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo 2016 © Brit Marie Hovland, 2016 Doktoravhandlinger forsvart ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Nr. 251 ISSN 1501-8962 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslag: Hanne Baadsgaard Utigard. Grafisk produksjon: Reprosentralen, Universitetet i Oslo. 1 Den unge Alexander tok India. Han alene? Cæsar slo gallerne. Hadde han ikke engang med seg en kokk? Fra «En lesende arbeiders spørsmål» Bertolt Brecht 1935/36 III. THE PEARL DIVER Full fathom five thy father lies, Of his bones are coral made, Those are pearls that were his eyes. Nothing of him that doth fade But doth suffer a sea-change Into something rich and strange Fra Hanna Arendts introduksjon til “Illuminations. Walter Benjamin”, 1968 Dikt Shakespeare Tempest I.2 2 3 Forord Avhandlingen omhandler historie, men den har handlet om viljestyrke. Den monografiske dannelsesreisen startet før barna mine kan huske. Nå er eg framme. Dette er mitt bidrag til humaniora og til utdanningshistorien – et fagfelt eg trur får sin renessanse når skolen og lærerutdannelsen må i rekonvalens etter Pisa-feberen. Bare med å vite hvor vi kommer fra, kan vi vite hvor vi skal gå. Takk til NFR for finansiering gjennom «Humaniorastudier i pedagogikk» (HumStud) og stipendiatstilling ved Institutt for pedagogikk (Iped), Universitetet i Oslo. Professor Harald Thuen ved Høgskolen i Lillehammer, tidligere Iped, har vært veileder. Du har fulgt løypevalg, feilskjær, toppturer og innspurt med faderlig ro, kunnskap og aldri sviktende bergensk humor. Professor Øystein Sørensen ved IAKH, UiO har vært biveileder med stødig tru og alltid presis respons. Forskergruppa HumStud har vært min faglige familie. Professor emeritus Lars Løvlie har hatt entusiastisk tru på mine bidrag. Professor Tone Kvernbekk har åpnet dører i sitt vide nettverk og til den legendariske PESGB-konferansen ved New College, Oxford. Professor Torill Strand er nåværende driftig leder. Takk også til alle HumStud-ere for samtaler, innspill, middager og gode stunder! Eg vil også takke ledelsen ved Iped. Avdøde instituttleder professor Ola Stafseng viste usviktelig tru og støtte. Nestleder professor Kamil Øzerk bretta papirbåter til døtrene mine mens eg fikk oppgaver å strekke meg etter. Takk til nåværende leder professor Ola Erstad og dekan ved UV-fakultet Berit Karseth, som begge følger instituttet fra topp til stipendiatbunn. Administrasjonen ved Iped er også helt uvurderlig: Eg må framheve Olga, Anette, Ulf og Elin. Takk for gode år på Helga Eng! Som stipendiat ved Iped har eg hatt enormt utbytte av å delta på European Educational Research Associations’ History of Eudcation Summer Schools. Det har gitt perspektiv, nettverk, kunnskap og glede. Takk også for støtte fra tidligere kolleger ved daværende Diaforsk, nå KIFO; Olaf Aagedal, Aanund Brottveit, Pål Ketil Botvar og Svein Ivar Angell. Eg vil også takke for innspill, hjelp og historisk varme fra John Petter Collett (UiO), Fredrik Thue (HiOA), Kim Helsvig (KD), Erling Sandmo (UiO), Dagrun Skjelbred og miljøet i Vestfold og Nina Volckmar. I sluttspurten gav Pål Hamre (HiVolda) uvurderlige kommentarer på språk og innhold. Livet med avhandlingen har gitt meg venner for livet: Monika Kvernenes, Turid Løyte Hansen og Ester Fremstad har alle vært uvurderlige skrivepartnere i inn- og utland. Takk for fantastiske stunder mellom skrivesperrer og latterkuler. Elisabeth Teige har vært historisk parhest inn i pedagogikken. Til sist, de viktigeste: Familien heime i Vadheim, Vaim. Pappa. Du tok meg med over alt, i bakeriet, på fiske og på jakt. Ville eg lærekjøre bil, fikk eg også skifte dekk. Mamma. Du har gitt meg glede av bokhylla, kjøkkenet og mennesket. Du er fremdeles den klokeste eg veit om. Bror min, som gav meg noen å følge etter og å ta følge med. Eg har lært å bli selvstendig, å være tilstede i livet og å gå etter hjertet. Takk. Til Oda Matilde og Erika Marie. Matilde og Erika. Gull og Perle. Takk. Dere er mine røtter og min krone. Nei, dere må ikkje ta doktograd! Bli baker. Bli astronaut. Bli danser. Men gjør deres beste. Borte bra, men heime best, Blakstad 20.04.2016 BM 4 5 Innhold DEL 1 INTRODUKSJON KAPITTEL 1. HISTORIELÆREBOKA OG SAMFUNNSMANDATET ..................................................................... 11 Lærebøkenes fortelling om Norge og nordmenn ............................................................................................ 12 Hvorfor skolehistorie – om fortid som framtidsvisjon ..................................................................................... 12 Hvorfor avslutte i 1940 – om kontinuitet og brudd ......................................................................................... 14 Hvorfor lærebøker – om syntese og analyse .................................................................................................... 14 Hvilke lærebøker – om kilder, arkiv og nasjonal hukommelse ......................................................................... 15 Forskningsspørsmålene .................................................................................................................................. 17 1) Hvordan ble Norge og nordmenn definert institusjonelt? ........................................................................... 18 2) Hvordan ble Norge og nordmenn definert innholdsmessig? ....................................................................... 19 3) Hvordan ble Norge og nordmenn definert narratologisk? .......................................................................... 20 Fire læreverk som primærkilde ...................................................................................................................... 21 Tidsavgrensning og virkningshistorie ............................................................................................................... 21 Jensen, Hæreid, Lødøen og Kleppen ................................................................................................................ 22 Læreboka og lærebokforfatteren ..................................................................................................................... 24 Forskningsfeltet. Skolefaget historie og lærebokanalyse ................................................................................ 25 Leserveiledning ................................................................................................................................................ 29 KAPITTEL 2. TEORIBAKGRUNN: NASJONAL IDENTITET, HISTORIOGRAFI, HISTORIEKULTUR OG NARRATIVITET ................................................................................................................................................................. 33 Nasjonsbygging og nasjonal identitet ............................................................................................................. 33 Tre linjer, to kulturer, en nasjon....................................................................................................................... 35 Nasjonalismeteoretisk historiografi ................................................................................................................. 36 Etnisk separatisme og historiske paradigmer .................................................................................................. 38 Historiografi ................................................................................................................................................... 41 Fra historisme via evolusjonisme og materialisme, til hva? ............................................................................. 42 Sars’ nasjonalisme og Kohts materialisme ....................................................................................................... 45 Det norske historiske paradigmet fra Keyser til Koht ....................................................................................... 49 Internasjonal organisering og komparasjon som metode ............................................................................... 50 Komparasjon fra Haag 1898 til Berlin 1923 ...................................................................................................... 51 6 “A War of Minds” ............................................................................................................................................. 53 Reintegrering av Tyskland med Koht i Oslo 1928 ............................................................................................. 56 Historiekultur og narrativitet ......................................................................................................................... 59 Mimesis, figurasjon og innplotting ................................................................................................................... 61 Fortelleren og fortellingas tropologiske virkemiddel ....................................................................................... 62 Historiepolitikk og minnefellesskap ................................................................................................................. 64 Ricoeurs «Pedagogy of Pardon» - en narrativ utvei ........................................................................................

Load more