DOCSLIB.ORG

Norsk Samepolitikk 1945–1963

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Norsk Samepolitikk 1945–1963 Oppgjøret som forsvant? Norsk samepolitikk 1945–1963 HIS-3900 Camilla Bakken Larsen Mastergradsoppgave i historie Institutt for historie og religionsvitenskap Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Universitetet i Tromsø Vår 2012 Innhold Kapittel 1 Introduksjon, historiografi og metode ....................................................................... 1 1.1 Presentasjon av emnet ...................................................................................................... 1 1.1.1 Problemstillinger ........................................................................................................ 2 1.1.2 Avgrensning ............................................................................................................... 3 1.2 Forskningsoversikt ........................................................................................................... 3 1.3 Kilder, teori og metode ..................................................................................................... 7 1.3.1 Kilder ......................................................................................................................... 7 1.3.2 Metode ....................................................................................................................... 8 1.3.3 Teori ........................................................................................................................... 9 Kapittel 2 Samepolitikken, historisk oversikt .......................................................................... 13 2.1 1870–1905: Starten på fornorskningspolitikken ............................................................ 13 2.2 1905–1945: Fornorskningspolitikken intensiveres ........................................................ 16 2.4 Oppsummering ............................................................................................................... 21 Kapittel 3 Fase 1, 1945–1946: Nye signaler i samepolitikken? ............................................... 23 3.1 Internasjonalt fokus på menneskerettigheter .................................................................. 23 3.2 Gjenreising, velferdspolitikk og fornorskningspolitikkens virkninger .......................... 24 3.3 Per Fokstads skoleplaner tas opp igjen .......................................................................... 26 3.4 NRKs sameradiosendinger ............................................................................................. 27 3.5 Sikkerhetsvurderingen av minoritetene .......................................................................... 28 3.6 Oppsummering: Nye signaler i samepolitikken? ........................................................... 30 Kapittel 4 Fase 2, 1947–1956: Ny giv utenfra og innenfra ...................................................... 33 4.1 Samordningsnemda for skoleverket ............................................................................... 33 4.2 Etableringen av Norske Reindriftsamers Landsforening (NRL) .................................... 39 4.3 Sámi Sær'vi – Samisk Selskap ....................................................................................... 41 4.4 Samisk Råd for Finnmark, et fylkespolitisk organ ........................................................ 43 4.5 Starten på et nordisk samarbeid i samespørsmål ............................................................ 45 4.6 Behov for en klargjøring av "de prinsipielle sider av samespørsmålet" ........................ 47 4.7 Begynnende lokal debatt ................................................................................................ 50 4.8 Oppsummering ............................................................................................................... 51 I Kapittel 5 Fase 3, 1956–1959: Samekomiteen ......................................................................... 57 5.1 Komiteens mandat og sammensetting ............................................................................ 57 5.2 Møter .............................................................................................................................. 59 5.3 Komitéinnstillinga .......................................................................................................... 63 5.3.1 Prinsipielle sider ved samepolitiske spørsmål ......................................................... 64 5.3.2 Økonomiske tiltak .................................................................................................... 67 5.3.3 Kulturelle tiltak ........................................................................................................ 70 5.5 Oppsummering ............................................................................................................... 74 Kapittel 6 Fase 4, 1959–1963: Et samepolitisk oppgjør? ......................................................... 79 6.1 Reaksjonene i Finnmark på Samekomiteens innstilling ................................................ 79 6.1.1 Massemøte i Karasjok .............................................................................................. 79 6.1.2 FN, Sør-Afrika og skolepolitikken .......................................................................... 84 6.1.2 Høringsuttalelser fra finnmarkskommunene ............................................................ 87 6.2 Behandling i departement og på Stortinget .................................................................... 95 6.2.1 St. meld. nr. 21 1962/63 ........................................................................................... 95 6.2.2 Innst. S. nr 196 (1962/63) ...................................................................................... 102 6.2.3 Stortingsdebatten: 27. mai 1963 ............................................................................ 104 6.3 Oppsummering ............................................................................................................. 108 Kapittel 7 Konklusjon ............................................................................................................ 113 7.1 Oppsummering ............................................................................................................. 113 7.2 Aktørenes rolle i politikken .......................................................................................... 117 7.3 Linjene i samepolitikken, 1945–1963 .......................................................................... 117 7.4 Epilog ........................................................................................................................... 119 Vedlegg 1: Kart over kommuneinndeling i Finnmark ............................................................ 124 Vedlegg 2: Kart over den samisktalende befolkning i Finnmark ........................................... 125 Litteratur og trykte kilder ....................................................................................................... 127 Litteratur ............................................................................................................................. 127 Offentlige utredninger, innstillinger, meldinger og forhandlinger ..................................... 130 Avisklipp ............................................................................................................................ 131 Utrykte kilder/ arkivalia ..................................................................................................... 132 II Forord I forbindelse med arbeidet med denne oppgaven er det flere jeg vil takke for deres bidrag. Først vil jeg gjerne rette en takk til min veileder Einar Niemi for et stort faglig engasjement og for den oppfølgingen jeg har fått arbeidet med masteroppgaven. Jeg har satt pris på å kunne dra nytte av hans kunnskapsmengde og erfaring i arbeidet med masteroppgaven. Av institusjoner er det flere som skal takkes. På Statsarkivet i Tromsø, Riksarkivet og Stortingsarkivet i Oslo samt Samisk arkiv i Kautokeino har jeg møtt hjelp utover det som kan forventes. Arkivbesøkene har derfor vært noe av det mest spennende og givende i hele arbeidet med masteroppgaven. Universitetsbiblioteket i Tromsø fortjener også en stor takk, også her har jeg møtt hjelpsomhet i bestilling av litteratur og i gjennomsøking av kataloger og hyller. Jeg vil også takke redaktør for Sámi skuvlahistorijá, Svein Lund, for flere faglige samtaler og for hjelp i kilde- og bakgrunnsarbeidet mitt. Familie og venner har bidratt med alt fra korrekturlesing til middagslaging. Jeg setter stor pris på støtten deres. En særlig takk til mamma og Tor som har brukt tid til å lese gjennom oppgaven. Takk til mastergradsstudentene på institutt for historie og religionsvitenskap, som har gjort dette til to morsomme år. Og sist, men ikke minst, takk til min kjære Jon Are, som har vist enorm støtte og tålmodighet under denne prosessen, som har krevd mye tid og arbeid. III Forkortelser FMF = Fylkesmannen i Finnmark HJH = Hans J. Henriksen (privatarkiv i samisk arkiv) JD = Justisdepartementet KUD = Kirke- og undervisningsdepartementet LD = Landbruksdepartementet LLM = Lydolf Lind Meløy (privatarkiv i samisk arkiv) NRL= Norske Reindriftssamers Landsforbund PA = Privatarkiv RA = Riksarkiv SA = Statsarkiv, Tromsø SAMI = Samisk Arkiv, Kautokeino SDF = Skoledirektøren i Finnmark. SK = Samekomiteen, brukes i fotnote om en usortert perm i Lydolf Lind Meløys privatarkiv. SRF = Samisk Råd for Finnmark IV Kapittel 1 Introduksjon, historiografi og metode 1.1 Presentasjon av emnet Etter andre
Load more

Recommended publications
  • Kunnskapsdepartementets Historie
    1814–2014 Kunnskapsdepartementets historie KIM GUNNAR HELSVIG 1811 Det Kgl. Frederiks Universitet etableres i Christiania 1814 1. departement opprettes. 1818 1. departement skifter navn til Kirke- og undervisningsdepartementet. 1821 Stortinget etablerer Oplysningsvæsenets Fond. 1826 Første lærerseminar opprettes. 1827 Lov om allmueskolen på landet. 1845 Skoleavdelingen i Kirke- og undervisningsdepartementet får konsulentstilling. 1848 Lov om allmueskolen i byene. 1851 Hartvig Nissen etablerer Selskabet til Folkeoplysningens Fremme. 1860 Lov om allmueskolen på landet. 1865 Hartvig Nissen utnevnes til den første ekspedisjonssjefen i Kirke- og undervisnings- departementets skoleavdeling. 1869 Lov om offentlige skoler for den høyere almenndannelse innfører inndelingen i 6-årig middelskole og 3-årig gymnas. 1882 Kvinner får rett til å ta examen artium. 1884 Kvinner får adgang til universitetet og dermed rett til å ta embetseksamen. 1889 Folkeskolelovene åpnet muligheten for høyere utdannelse for alle, både i byene og på landet. 1890 Kvinner får adgang til offentlige lærerskoler. Den første normalplanen for folkeskolen. 1896 Gymnaslovene etablerte en allmenn høyere skole med to hovedlinjer, real- og engelsklinjen. 1897 Norges landbrukshøgskole opprettes. 1905 Universitetet får sin egen rektor ved Lov om Det Kgl. Frederiks Universitet. 1910 Norges tekniske høgskole opprettes. 1911 Departementet nedsetter den såkalte enhetsskolekomiteen. 1912 Kristine Bonnevie blir Norges første kvinnelige professor. 1814–1914 1922 Norges lærerhøgskole opprettes. Normalplan for landsfolkeskolen. 1925 Normalplan for byfolkeskolen. 1931 Lærerorganisasjonenes skolenemnd nedsettes. 1936 Lov om folkeskolen på landet og Lov om 1940 april Rektor ved Universitetet i Oslo Didrik Arup Seip blir sjef for Kirke- folkeskolen i kjøpstedene. og undervisningsdepartementet under Administrasjonsrådet. 1940 september Professor ved Norges tekniske høgskole Ragnar Skancke blir Kirke- og undervisningsminister i Reichskommisar Terbovens nye regjering.
    [Show full text]
  • Fra Solidarisk Samværskultur Til
    FRA SOLIDARISK SAMVÆRSKULTUR TIL KUNNSKAPSSOLIDARITET Nina Volckmar FRA SOLIDARISK SAMVÆRSKULTUR TIL KUNNSKAPSSOLIDARITET Det sosialdemokratiske skoleprosjekt fra Sivertsen til Hernes Dr. polit.-avhandling Pedagogisk institutt Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU Trondheim 2004 Til mamma og pappa FORORD Denne studien har sitt utspring i prosjektet Utdanning som nasjonsbygging, finansiert gjennom Norges forskningsråd og programmet Kompetanse, utdanning og verdi- skaping. Takk til Norges forskningsråd for fullfinansiering under arbeidet med av- handlingen. En spesiell takk går til styringsgruppa i prosjektet Utdanning som nasjons- bygging; Sveinung Vaage (prosjektleder), Rune Slagstad, Alfred Oftedal Telhaug og Harald Thuen. Telhaug har vært min veileder og nærmest daglige diskusjonspartner under hele prosjektperioden. Takk for ditt sterke engasjement og smittende entusi- asme – og vel så mye – takk for til dels provoserende og frustrende motforestillinger underveis. Takk til Slagstad som har lest og kommentert tidlige utkast til deler av avhandlingen, og takk til Vaage for en fullstendig gjennomlesning av teksten helt i sluttfasen. 2000/2001 hadde jeg gleden av å være ”visiting scholar” Harvard University i Boston, USA. Takk til Julie A. Reuben som trakk meg med i seminarvirksomheten innen det utdanningshistoriske fagmiljø ved Harvard Graduate School of Education, og som åpnet mine øyne for mangfoldet og kompleksiteten i amerikansk utdannings- historie gjennom kurset ”The Elusive Quest of Equality: Historical Perspectives on American Education”. Takk til Eli-Ann Tandberg som med et våkent øye har lest korrektur og kommet med råd om språklige forbedringer. Takk også til Frode Myklebust som i siste runde har gitt meg teknisk assistanse i arbeidet med en god layout. Arbeidet med avhandlingen har strukket seg over år, og livets utfordringer i denne perioden har til tider satt meg litt ut av spill.
    [Show full text]
  • Alfred Oftedal Telhaug
    Alfred Oftedal Telhaug NORSK UTDANNINGSPOLITIKK – FRA NASJONSBYGGING TIL MARKEDSORIENTERING Denne artikkelen har to hovedbegrep som krever en nærmere analyse før jeg kan ta fatt på historien om den norske utdanningspolitikkens hovedlinjer gjennom de siste hundreårene. BEGREPENE NASJONSBYGGING OG MARKED Nasjonsbygging er ikke identisk med «nasjonalisme», selv om begrepene av og til brukes noe upresist om hverandre. Den siste termen anvendes vanligvis som et negativt ord og viser til en nasjonal selvbevissthet som lett kan ytre seg som intoleranse og som derfor kan slå ut i fiendtlig og aggressiv atferd som har til formål å utvide den egne nasjonens territorium og makt.1 Nasjonsbygging, som er et mer positivt ladet ord, har et langt videre innhold, og det skal i denne sammenhengen brukes både i et integrasjonsperspektiv og et nytteperspektiv. Integrasjonsoppgaven refererer til utdanningspolitikkens motiver, og den omfatter to dimensjoner som kan betraktes som sideordnede: Den ene kan omtales som bevissthetsdannelse. I denne framstillingen skal vi imidlertid heller tale om det kulturelle, eventuelt det sosio-kulturelle motiv, eller om arbeidet med å skape en felles identitetsforståelse innenfor rammen av den nasjonale staten. Det dreier seg i denne sammenhengen om å gi svar på spørsmålet «hvem er jeg?» eller «hvem er vi?». Som nasjonsbygging består oppgaven i å skape en felles bevissthet hos samfunnsmedlemmene, en felles oppfatning av å være ett folk og en kollektiv forståelse av hva den nasjonale identitet består i. Det skjer så gjennom blant annet formidlingen av en felles nasjonal symbolverden og en nasjonal felleskultur. For så vidt som denne oppgaven forståes som et spørsmål om å skape selvrespekt hos befolkningen, kan den sies å ha element av nasjonalisme i seg.
    [Show full text]
  • INFORMATION to USERS This Manuscript Has Been Reproduced
    INFORMATION TO USERS This manuscript has been reproduced from the microfilm master. UMI films the text directly from the original or copy submitted. Thus, some thesis and dissertation copies are in typewriter face, while others may be from arty type of computer printer. Hie quality of this reproduction is dependent upon the quality o f the copy submitted. Broken or indistinct print, colored or poor quality illustrations and photographs, print bleedthrough, substandard margins, and improper alignment can adversely affect reproduction. In the unlikely event that the author did not send UMI a complete manuscript and there are missing pages, these will be noted. Also, if unauthorized copyright material had to be removed, a note will indicate the deletion. Oversize materials (e.g, maps, drawings, charts) are reproduced by sectioning the original, beginning at the upper left-hand comer and continuing from left to right in equal sections with small overlaps. Each original is also photographed in one exposure and is included in reduced form at the bade of the book. Photographs included in the original manuscript have been reproduced xerographically in this copy. Higher quality 6" x 9" black and white photographic prints are available for any photographs or illustrations appearing in this copy for an additional charge. Contact UMI directly to order. A Beil & Howell information Company 300 Nortn Zeetj Road. Ann Arbor. Ml 48106-1346 USA 313/761-4700 800/521-0600 Reproduced with permission of the copyright owner. Further reproduction prohibited without
    [Show full text]
  • Beretning 1952
    BERETNING 19S2 DET NORSKE ARBEIDERPARTI DET ORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1952 UTARBEIDET VED PARTIKONTORET OSLO 1953 ARBEIDER ES AKTIETRYKKERI . , INNHOLD Side Innledning ......................................... 5 Sentralstyret og landstyret ......................... 6 Sentralstyremøter .................................. 7 Landstyrets møter . ............................... 7 Konferanser og fellesmØter ......................... 10 Olav Kringen ...................................... 11 Faste komiteer og utvalg ........................... 11 Sentralstyrets representanter i diverse institusjoner .. 13 Utvalg i forbindelse med forberedelsen til landsmØtet 14 1. mai ............................................. 16 Johan Nygaardsvolds minnefond .................... 27 Organisasjonsarbeid ................................ 27 Saker sendt ut av partikontoret ..................... 32- Tillitsmannen ...................................... 33 Magnetofoner ...................................... 34 Stipendier ......................................... 3:5 Prisloven ........................................... 34 Distriktsorganisasjonenes' rapporter .................• 35 Internasjonalt samarbeid ........................... 72 Nordisk samarbeid ................................. 72 Partikurs .......................................... 73 Partikontoret ....................................... 73 Kvinnebevegelsen .................................. 74 A.U.F ............................................... 81 Framfylkingen ............•........................
    [Show full text]
  • Forskningsbasert Moderniseringsagent Eller Sekretariat for Politisk Ledelse? En Linje I Det Norske Kunnskaps- Departementets Historie 1945–2015.1
    Forskningsbasert moderniseringsagent eller sekretariat for politisk ledelse? En linje i det norske Kunnskaps- departementets historie 1945–2015.1 Af Kim Helsvig Denne artikkelen handler om det skiftende og ofte kontroversielle samspillet mellom forskning og politikk i det norske Kunnskapsdepartementet i perioden 1945–2015. Dette samspillet kan selvfølgelig variere fra at forskning og vitenskap – i ordenes skif- tende historiske betydninger – har liten innvirkning på departementets arbeid, til at forskning og vitenskap spiller en svært viktig rolle. Ytterpunktene ble skarpt illustrert i min hovedoppgave om reformer i den span- ske sentraladministrasjonen i 1960- og 1970-årene. Fram til langt ut på 1900-tal- let var de spanske departementene nærmest rene sekretariater for politisk ledel- se, men i siste halvdel av Franco-regimet ble flere av departementene, gjennom en paradoksal historie som ikke skal gjenfortelles her, langt på vei vitenskaps- og forskningsbaserte moderniseringsagenter med stor egentyngde.2 De norske erfa- ringene etter 1945 berører ikke disse ytterpunktene, men det kan være fruktbart å tenke seg et rom mellom “sekretariat for politisk ledelse” og “forskningsbasert moderniseringsagent” som et verktøy i analysen av samspillet mellom forskning og politikk også i det norske Kunnskapsdepartementet. 1 Jeg er engasjert av Kunnskapsdepartementet for å skrive departementets og dets forgjengeres historie om perioden 1945–2015. Prosjektet munner ut i en monografi som publiseres høsten 2017. Denne artikkelen er en første tilnærming til et tema som vil gå som en rød tråd gjennom boken. Ambisjonen på dette stadiet er i større grad å stille gode spørsmål enn å gi klare svar. 2 Bruken av særlig amerikansk administrasjonsvitenskap og annen samfunnsvitenskap fikk avgjø- rende betydning for både økonomisk og politisk utvikling gjennom 1960-årene og inn i over- gangen til demokrati etter Franco.
    [Show full text]
  • Lastemerke På Skib? - Da Er Vi Sosialistisk
    1905- Nu gjælderdet at holde kjæft Pressehistoriske skrifter 5/2005 Redaksjon for Pressehistorisk skrifter: Hans Fredrik Dahl Martin Eide Guri Hjeltnes Rune Ottosen Idar Flo (redaksjonssekretær) © Forfattarane 2005 Trykk: Lobo Media AS Omslagsutforming: Thomas Lewe Karikaturen av Bjørnson og Michelsen er tegnet av Gustav Lærum og stod i Vikingen nr. 25, 24.juni 1905. ISSN 1503-9161 ISBN 82-92587-04-7 Utgitt av Norsk pressehistorisk forening med støtte fra Norsk faglitterærforfatter- og oversetterforening (NFF) Abonnement er gratis Pressehistoriske skrifter IMK Universitetet i Oslo Postboks 1093 Blindern 0317 Oslo Tlf: (+47) 70 07 52 22 Faks: (+47) 70 07 52 01 E-post: [email protected] Internett: www .pressehistorisk.no 2 l{.JÆRE LESERl---------··.. ·······............. _ ... ..._________ ........................ 5 1905: MEDIEBILDET I ET GLOBALT PERSPEKTIV ...............,. ........................................................................ 7 Av Hans Fredrik Dahl Global nyhetsformildingog telekommunikasjon ............................................................................................................. 7 Den internasjonalesituasjon .våren 1905........................................................................................................................ 10 Beslutning og påvirkning i 1905..................................................................................................................................... 11 Opinionsskillet Norge-Sverige.......................................................................................................................................
    [Show full text]
  • 152 Oslo, Norge
    Institutt for forsvarsstudier (IFS) Tollbugt. l O, O152 Oslo, Norge Institutt for forsvarsstudier et; en faglig uavhengig institusjon som forvalt­ ningsmessig er underlagt Forsvarets skolesenter (FSS), og som står under til­ syn av Rådet for forsvarsstudier med representasjon fra Forsvarets overkom­ mando, Forsvarsdepartementet, Forsvarets høgskole og Universitetet i Oslo. Instituttet driver forskning innenfor tre områder: Militærteori og strategiske studier, norsk sikkerhetspolitikk, forsvarpolitikk og forsvarskonsept, og in­ • ternasjonale konflikt- og samarbeidsmønstre. Bak piggtråd 1 øst Direktør: Professor Rolf Tamnes Forsvarsstudier tar sikte på å være et forum for forskningsarbeider innenfor institusjonens arbeidsområder. De synspunkt som kommer til uttrykk i publi­ Nordmenn sovjetisk fangenskap kasjonen, står for forfatterens egen regning. Hel eller delvis gjengivelse av innholdet kan bare skje med samtykke fra forfatteren. 1940-55 Redaktør: Tom Kristiansen Norwegian Institute for Defence Studies (IFS) Tollbugt. l O, N-0 152 Oslo, Norway Ane Dalen Ringheim Institutt for forsvarsstudier - Norwegian Institute for Defence Studies is an independent institute administratively attached to the Norwegian Defence Education Centre. Its activities are supervised by the Council for Defence Studies, composed of representatives from the Defence Command, the Ministry of Defence, the National Defence College, and the University of Oslo. The Insti­ tute conducts independent research on military theory and strategic studies, on Norwegian defence and security issues, and on international patterns of conflict and cooperation. Director: Professor Rolf Tamnes Forsvarsstudier- Defence Studies- aims to provide a forum for research papers within the field of activities of the Norwegian Institute for Defence Studies. The viewpoints expressed are those of the authors. The author's permission is required for any reproduction, wholly or in part, of the contents.
    [Show full text]
  • Norsk Forskningsorganisasjon I Etterkrigstiden
    Hans Skoie Norsk forskningsorganisasjon i etterkrigstiden NAVFs utredningsinstitutt Norges almenvitenskapelige forskningsråd NAVFs utredningsinstitutt Norges almenvitenskapelige forskningsråd Wergelandsveien 15 0167 Oslo I Tlf. (02) 20 65 35 ISBN 82-7218-126-6 Omslagsfoto: Terje Engh og Sveinung Løkke Omslag: Grafisk kontor, NTNF Trykt hos Haakon Arnesen A/S, Oslo 1985. Forord Utredningsinstituttet fikk våren 1984 i oppdrag av Forskningspolitisk råd å gjennomføre en studie som belyser noen hovedtrekk ved norsk forskningsorganisasjon i etterkrigstiden. Dette er et omfattende emne som har vært lite belyst tidligere. Vi håper at det foreliggende arbeid, som er utført innenfor en svært kort tidsramme, vil være av interesse også for andre enn oppdragsgiveren. Vi håper videre at arbeidet kan stimulere til ytterligere innsats forå få belyst norsk forskningsorgani­ sasjon og forskningspolitikk. Utredningen er gjennomført av Hans Skoie. Oslo desember 1984 Sigmund Vangsnes, instituttsjef Forfatterens forord Utredningen retter søkelyset mot hovedtrekk i utviklingen av en norsk forskningsorganisasjon i etterkrigstiden. Med forskningsorganisasjon menes her den offentlige forskningsorganisasjon som skal være et redskap for myndigheters engasjement på FoU-området for å initiere, organisere og finansiere og dermed påvirke hovedretningene for FoU­ virksomheten. I utredningen søker man innledningsvis å tidfeste de viktigste be­ slutninger om norsk forskningsorganisasjon i 40-årsperioden I 945- 84. Forskningsrådsorganisasjonen - etableringsfase og debatt om hvil­ ke organer man bør ha - utgjør hovedtemaet i andre del. I tredje del er de nasjonale koordineringsspørsmål, departementenes såvel som de politiske partiers engasjement i FoU-spørsmål søkt belyst. Vektleg­ gingen er på diskusjoner og prinsipielle standpunkter. Det kan bety en fare for at uenighet og konflikt kan overskygge en normaltilstand av enighet.
    [Show full text]
  • Pedagogical Science at the University of Oslo and Educational Policy In
    Pedagogical Research at the University of Oslo and Educational Policy in Post-war Norway 1 Kim Helsvig Forum for university history University of Oslo Introduction In a recent and widely acknowledged work about modern Norwegian history, the sociologist and historian Rune Slagstad claims that pedagogical research at the University of Oslo was instrumental in developing educational policy in post-war Norway. Slagstad's main thesis about the classical period of the Labour Party, from the end of World War II to the mid- 1960's, is that scientific rationality became the hegemonic ideology, and that both economic, health and educational policy developed strong technocratic tendencies.2 Regarding the educational field, he maintains that "the instruments of objective measurement that was requested by the social democratic school technocrats" was worked out at the Pedagogical research institute (PRI) at the University of Oslo.3 In this paper I claim that the relations between science and politics within the educational area were more complicated than suggested by Slagstad. The naturalistic and individual-oriented pedagogy at the university was in many respects opposed to the overall goals of the educational policy of the Labour party. The latter aimed at increasing unified and compulsory education as a part of the nation building process at large, also motivated in macro-economic terms of maximising returns of the ‘knowledge-reserve’ in the population. Contact was in fact scarce and limited between science and politics within the field until the late 1960’s. From this time on, the pedagogy at PRI came under attack from both politicians, bureaucrats and students, and from evolving and alternative pedagogical milieus.
    [Show full text]
  • Sustainable Modernity
    i Sustainable Modernity In the 21st century, Norway, Denmark and Sweden remain the icons of fair societies, with high economic productivity and quality of life. But they are also an enigma in a cultural- evolutionary sense: though by no means following the same socio- economic formula, they are all cases of a “non- hubristic”, socially sustainable modernity that puzzles outside observers. Using Nordic welfare states as its laboratory, Sustainable Modernity combines evolutionary and socio- cultural perspectives to illuminate the mainsprings of what the authors call the “well- being society”. The main contention is that Nordic uniqueness is not merely the outcome of one particular set of historical institutional or political arrangements, or sheer historical luck; rather, the high welfare creation inherent in the Nordic model has been predicated on a long and durable tradition of social cooperation, which has interacted with global competitive forces. Hence the socially sustainable Nordic modernity should be approached as an integrated and tightly orchestrated ecosystem based on a complex interplay of cooperative and competitive strategies within and across several domains: normative- cultural, socio- political and redistributive. The key question is: Can the Nordic countries uphold the balance of competition and cooperation and reproduce their resilience in the age of globalization, cultural collisions, the digital economy, the fragmentation of the work/ life div- ision and often intrusive EU regulation? With contributors providing insights from the humanities, the social sciences and evolutionary science, this book will be of great interest to students and scholars of political science, sociology, history, institutional eco- nomics, Nordic studies and human evolution studies.
    [Show full text]
  • Heger Master.Pdf (999.2Kb)
    Mer enn en diplomat? Grensekommissærens rolle 1947 - 2002 Norunn Heger Masteroppgave i historie, Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høst 2015 I II Mer enn en diplomat? Grensekommissærens rolle 1947 - 2002 Norunn Heger Masteroppgave i historie, Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høst 2015 III © Norunn Heger 2015 Mer enn en diplomat? – Grensekommissærens rolle 1947-2002. Norunn Heger http://www.duo.uio.no/ IV Forord Stor takk til Grensekommissariatet for hjelp og entusiasme. Takk til veileder Knut Einar Eriksen for veiledning, tid og gode råd. Takk til Lene Ekhaugen ved IFS for tips og råd. Takk til gode venner, Geir, Sindre og Siri for tilbakemeldinger og hjelp i innspurten. Blindern 12.11.2015. V VI Innholdsfortegnelse FORKORTELSER ................................................................................................................... IX I: INNLEDNING ........................................................................................................................ 2 Bakgrunn og problemstilling .................................................................................................. 2 Noen begrepsavklaringer ........................................................................................................ 3 Tidligere forskning ................................................................................................................. 3 Primærkilder ..........................................................................................................................
    [Show full text]