Maria Christina Rörick, Øystein Skjønborg.Pdf (3.089Mb)

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Maria Christina Rörick, Øystein Skjønborg.Pdf (3.089Mb) «Facing the waves of BOHICAs» - Et kvalitativt studie av organisasjonsendringer i politiet Av Christina Rörick og Øystein Skjønborg Avhandling avlagt ved Handelshøjskolen i København for graden Master of Public Administration 2016 Forord Denne avhandlingen representerer den avsluttende delen av studiet Master of Public Administration (MPA), som har vært et samarbeid mellom tidligere Høgskolen i Nord- Trøndelag, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Copenhagen Business School. Vi startet studiet i januar 2014 på Stiklestad. Der ble vi møtt av lærere som vi senere skulle få stor nytte av gjennom de 12 ukesamlingene på henholdsvis HiNT i Steinkjer og HiST i Trondheim. Vi har også vært på sommerskole i Krakow, og på studietur til Brüssel og København. I Brüssel besøkte vi EU-institusjonene og møtte Norges EU-delegasjon. De to studieårene har gitt oss mye nyttig kunnskap gjennom forelesninger, egenstudier, skriving av diverse «papers», refleksjonsnotater og eksamener. På samlingene har vi gjennomgått relevante temaer formidlet av svært gode lærekrefter. Dette har bidratt til et godt læringsmiljø som har resultert i solide kunnskaper og erfaring. Vi har fått være en del av et studentkollegium som har representert et bredt spekter av offentlig virksomheter fra ulike deler av landet. Gjennom de to årene har dette bidratt til mange, lange og gode diskusjoner. Vi vil takke alle på MPA 2014-2016, og vi kommer til å savne felleskapet. Vi skal ikke legge skjul på at MPA-studiet er svært krevende i tillegg til full jobb, familie og barn. Vi vil rette en stor takk til våre respektive ektefeller og familie for tålmodigheten og støtte dere har vist. Dette har gitt oss anledning til å fullføre studiet. Takk! Vi vil også rette en stor takk til veilederen vår, Geir Hyrve. Han har vært tilgjengelig og hjulpet oss videre når det har gått trått i skriveprosessen. Med sin brede kunnskap, pragmatiske tilnærming og positive holdninger har han bidratt med gode innspill og refleksjoner. Uten Geir Hyrve hadde det ikke blitt noen masteroppgave på oss. Takk til Kystverket og Oslo politidistrikt for at det har blitt tilrettelagt slikt at vi kunne følge samlingene og sommerskolen i kombinasjon med full jobb. Vi vil også rette en stor takk til informantene som deltok. Vi håper å ha ytt dere rettferdighet og respekt gjennom arbeidet med masteroppgaven. Da vi startet på jobben med å finne tema for avhandlingen var vi enige om at det ikke skulle være etatsbestemt, men at tematikken burde være overførbar videre til andre organisasjoner i offentlige sektor. Fokus ble rettet mot endringsprosesser i en offentlige organisasjon. Vi fant at kunnskap om organisasjonsendring og endringsledelse er nyttige og gode verktøy i en offentlig sektor i stadig endring. Disse endringene resulterer politiske vedtak som forsøkes implementert i underliggende organisasjoner. Det gjelder å være godt forberedt og ha kunnskap om hvordan organisasjonen skal ledes gjennom endringsprosesser. Utsagn som «Dette skal gå over» – oversatt til engelsk «BOHICA – Bend Over, Here It Comes Again» kan tolkes som at organisasjoner forholder seg passivt til organisasjonsendringer. Dette gjør at de møter bølger av endringsprosesser uten nødvendig forståelse og engasjement for dem. Dette er noe tittelen på oppgaven forsøker å uttrykke. Under arbeidet med masteroppgaven har det vært mange lange dager og sene kvelder med mange telefondiskusjoner. Vi har opplevd samarbeidet som nyttig og utfordrende, samt erfart at det ligger mye læring og modning i dialog. Derfor vil vi avslutte med å takke hverandre for et godt samarbeid. Abstract This thesis is based on our study, which seeks to understand how political-initiated organizational changes are understood and interpreted within public services. Our focus is set on changes within the Norwegian Police, who has been reformed through political initiated processes since the 1990s. The intent of these reforms has been improvement of quality, increased efficiency and cost reduction on services provided by the welfare state. Norway were struck by horrific terror on July 22. 2011. In retrospective public opinion and politicians wanted to know whether this could have been prevented or the outcome could have been any different. This led to further scrutiny of services provided by the Norwegian Police. This added another dimension to the ongoing organizational changes of the police; how to change the culture, policy and leadership within the organization. Our aim is to contribute to a more profound insight and understanding of structural changes and of how changes in culture, policy and leadership are understood and translated on different levels within a public service. We seek to shed light on the organizational changes within the police in a backdrop of theories and perspectives about organizations. The time span in focus is mainly from the time between July 22. 2011 and to the present. We seek to answer the following question: How has structural changes contributed to the forging of organizational culture within the Police? We have conducted a qualitative case study of a police precinct, using eight semi-structured interviews. In our document study, we have analyzed relevant political documents from the days after July 22. 2011 and to the present Our study has found that structural changes initiated from the top down not necessarily are as influential to changes in culture, behavior and in modus operandi within the police as some claim. Structural changes, such as the Norwegian Police reform, are perceived as economically founded reforms that puts less emphasis on changes in culture, modus operandi and behavior. There are no mutual or common understanding of the force`s needed for cultural changes. The Machinery of Government, from the legislators, department of Justice, government agency of police, commissioners in the precincts and their staff seem to lack a mutual language and common understanding. There seems to be little room for processes meant to ignite changes in culture, de-acquisition and acquisition of methods and behavior. In order to accomplish changes in culture this has to be a priority among both local and agency leaders of the police. The organization expresses no profound understanding of what separates efficient and inefficient production. The lack of resources and an increasing demand for efficiency, much in the mould of New Public Management, leaves the idea of cultural changes being a priority in the near future with little hope. We have found little proof that the police agency’s govern has contributed to changes in culture within the organization and among its members. It seems as if the intention of creating a mutual understanding of what the new values of policing and leadership capsules, values that politicians and the police agency claims should influence police behaviour. Innholdsfortegnelse 1. Innledning ....................................................................................................................................... 3 1.1. Tema og problemstilling ........................................................................................................ 3 1.2. Begrunnelse for valg av tema ............................................................................................... 3 1.3. Forskningsspørsmål .............................................................................................................. 5 1.4. Avgrensninger ....................................................................................................................... 6 1.6. Presiseringer ......................................................................................................................... 8 1.7. Begrepsavklaringer ............................................................................................................... 8 1.8. Oppsummering og oppgavestruktur ...................................................................................... 9 2. Om Politiet .................................................................................................................................. 10 2.1. Samfunnsoppdraget ............................................................................................................ 10 2.2. Historisk tilbakeblikk på politivesenet .................................................................................. 10 2.4. Organiseringen av politidistriktene ...................................................................................... 15 2.6. Særorganene ...................................................................................................................... 18 3. Vårt teoretiske blikk på organisasjonsendring ........................................................................... 21 3.1. Implementering av politikk ................................................................................................... 21 3.2. Implementering av politikk i et institusjonelt perspektiv ...................................................... 22 3.3. Organisasjoner og institusjoner........................................................................................... 22 3.4. Organisasjonsendringers drivkrefter ................................................................................... 24 3.5. Organisasjoners endringsevne ........................................................................................... 26 3.6. Endringsstrategier ............................................................................................................... 27
Recommended publications
  • Innst. 413 S (2016–2017) Innstilling Til Stortinget Fra Justiskomiteen
    Innst. 413 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument 8:146 S (2016–2017) Innstilling fra justiskomiteen om Representant- Komiteens flertall, medlemmene fra forslag fra stortingsrepresentantene Hadia Tajik, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Kari Henriksen, Lene Vågslid og Jorodd Asphjell F o l k e p a r t i , er tilfreds med at regjeringen, gjen- om innføring av tjenestenummer for ansatte i kri- nom Kriminalomsorgsdirektoratet, allerede er i gang minalomsorgen med en prosess for bedre å verne fengselsbetjentenes navn og identitet. K o m i t e e n er enig med justis- og beredskaps- Til Stortinget ministeren når statsråden i sitt svarbrev til komiteen av 16. mai 2017 påpeker at: [[Sitat]] Bakgrunn «Et tjenestenummer alene vil heller ikke fjerne all mulighet for vold og trusler så lenge det bl.a. er Stortingsrepresentantene Hadia Tajik, Kari Hen- innsynsrett i arbeidslogger hvor hendelser er regis- riksen, Lene Vågslid og Jorodd Asphjell fremmet trert med den ansattes navn og det er utsyn fra fengsel 2. mai 2017 følgende forslag: til parkeringsplasser hvor de ansattes biler er regis- trert med navn og adresse.» «Stortinget ber regjeringen iverksette et arbeid [[Sitat]] med mål om å innføre tjenestenummer for ansatte i K o m i t e e n mener innføring av et tjenestenum- kriminalomsorgen. Nødvendige lovendringer frem- mer bør kombineres med relevante endringer i ar- legges snarest for Stortinget.» beidslogger som sikrer de ansatte anonymitet. K o m i t e e n slutter seg også til ambisjonen om bedre å skjule registreringsnummer på ansattes biler der Komiteens merknader dette er mulig, men understreker at vanskeligheter med å få dette på plass ikke skal brukes som noe ar- Komiteen, medlemmene fra Arbei- gument for ikke å innføre andre tiltak, som innføring derpartiet, Ferhat Güven, Kari av tjenestenummer eller endring i loggsystemet.
    [Show full text]
  • Innst. 176 L (2016–2017) Innstilling Til Stortinget Fra Justiskomiteen
    Innst. 176 L (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Prop. 115 L (2013–2014) Innstilling fra justiskomiteen om Endring i og Anders B. Werp, fra Fremskrittspar- vegtrafikkloven (behandling av personopplysnin- tiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf ger) Leirstein , fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senterpar- t i e t , J e n n y K l i n g e , viser til den fremlagte pro- posisjonen og brev fra samferdselsministeren av Til Stortinget 8. desember 2014 (vedlagt). K o m i t e e n vil peke på at det er viktig at be- handling av personopplysninger har den nødvendige Sammendrag lovmessige forankring. Dette gjelder også på vegtra- fikklovens område. Samtidig er det helt avgjørende Regjeringen foreslo i Prop. 115 L (2013–2014) at politiets ulike behov for opplysninger om kjøretøy flere endringer i vegtrafikkloven 18. juni 1965 nr. 4. og dokumentkontroll ivaretas på en betryggende må- Justiskomiteen avga innstilling i saken 9. desember te. 2014, jf. Innst. 114 L (2014–2015). K o m i t e e n mener det er behov for en grundige- Komiteen besluttet imidlertid å utsette behand- re vurdering av disse hensynene før en ny bestem- lingen av forslaget til endring av vegtrafikkloven melse i vegtrafikkloven kan vedtas. §43b. Det foreslås i proposisjonen ny bestemmelse i vegtrafikkloven § 43 b for å gi et felles hjemmels- Komiteens tilråding grunnlag for offentlig myndighet til å behandle per- Komiteens tilråding støttes av en samlet komité. sonopplysninger etter vegtrafikkloven. Etter bestem- melsen kan departementet i forskrift gi nærmere reg- K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser ler om behandling av personopplysninger.
    [Show full text]
  • Dagsorden Og Årsberetning Høyres Landsmøte 2021 – Dagsorden Og Årsberetning
    HØYRES LANDSMØTE 2021 Dagsorden og årsberetning Høyres landsmøte 2021 – dagsorden og årsberetning Innhold Konstituering side 3 Timeplan side 6 Forretningsorden side 7-9 Sentralstyrets årsberetning side 10-32 Høyres lover side 33-35 Lovendringer side 36 Kontingentvedtak side 36 Valg side 37 2 av 37 Høyres landsmøte 2021 – dagsorden og årsberetning 1. Dagsorden for møtet: A. Konstituering B. Godkjenning av innkallingen C. Forretningsorden Sentralstyrets vedtatte forretningsorden er tatt inn på sidene 7-9. D. Dirigenter Følgende tre dirigenter er innstilt av sentralstyret: 1. Tom-Christer Nilsen, Vestland, hoveddirigent 2. Sture Pedersen, Nordland 3. Anette Solli, Viken E. Fullmaktskomité Følgende fullmaktskomité er innstilt av sentralstyret: 1. Svein Harberg, leder (Agder, Kontroll og konstitusjonskomiteen) 2. Christine B. Killie (Troms og Finnmark) 3. Mahmoud Fahramand (Vestfold og Telemark) Sekretær: Martin Engeset F. Valg av resolusjonskomité Følgende resolusjonskomité er innstilt av sentralstyret: 1. Margret Hagerup, leder (Rogaland) 2. Ståle Sæther (Troms og Finnmark) 3. Monica Molvær (Møre og Romsdal) 4. Liv Kari Eskeland (Vestland) 5. Guro Angell Gimse (Trøndelag) 6. Kari Sofie Bjørnsen (Viken) 7. Caroline Hoff (UHL) 8. Lars Myraune (SHL) Sekretærer: Hilde Hvaal Durban G. Valg av redaksjonskomité Følgende fullmaktskomité er innstilt av sentralstyret: 1. Henrik Asheim, leder (Viken) 2. Aase Marthe Horrigmo (Agder) 3. Sandra Bruflot (Viken) 4. Anne H. Rygg (Oslo) 5. Hanne A. Velure (Innlandet) 6. Harald L. Lønning (Rogaland) 3 av 37 Høyres landsmøte 2021 – dagsorden og årsberetning 7. Bård Ludvig Thorheim (Nordland) 8. Lene C. Westgaard-Halle (Vestfold og Telemark) 9. Håkon Snortheim (UHL) 10. Harald Victor Hove (Vestland) 11. Vetle Wang Soleim (Møre og Romsdal) Sekretær: Gaute Kandal Hoel H.
    [Show full text]
  • 32872 St Nr 24 Møte 68-69
    2014 13. mai – Dagsorden 2469 Møte tirsdag den 13. mai 2014 kl. 10 bakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland, Anders Anundsen og Ulf Erik Knudsen om endrin- President: O l e m i c T h o m m e s s e n ger i Grunnloven § 100 (om ytringsfrihet og religion) (Dokument 12:15 (2011–2012)) (Innst. 185 S (2013–2014), jf. Dokument 12:15 (2011– D a g s o r d e n (nr. 68): 2012)) 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om 7. Referat grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kol- berg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Anders Presidenten: Representantene Kåre Simensen, Martin Anundsen, Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundtei- Henriksen, Arild Grande og Jorodd Asphjell, som har vært gen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om permittert, har igjen tatt sete. grunnlovfesting av sivile og politiske menneskerettig- Den innkalte vararepresentant for Nordland fylke, Dag- heter, med unntak av romertall X og romertall XXIV finn Henrik Olsen, har tatt sete. (Innst. 186 S (2013–2014), jf. Dokument 12:30 (2011– Det foreligger en rekke permisjonssøknader: 2012) unntatt romertallene X og XXIV) – fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om permisjon 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om for representanten Ingebjørg Amanda Godskesen i grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kol- dagene 13. og 14. mai for å delta i møte i Europa- berg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. rådets parlamentariske forsamling på Kypros Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekke- – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon for vold og Trine Skei Grande om grunnlovfesting av øko- representanten Anniken Huitfeldt tirsdag 13.
    [Show full text]
  • Innst. 342 S (2016–2017) Innstilling Til Stortinget Fra Justiskomiteen
    Innst. 342 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument 8:127 S (2016–2017) Innstilling fra justiskomiteen om Representant- ten på de rettsmedisinske prosedyrene og de forslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf medisinske rapportene fra voldtektsmottakene.» Ropstad, Anders Tyvand, Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om tiltak for å bekjempe voldtekt Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbei- derpartiet, Ferhat Güven, Kari Til Stortinget Henriksen , lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid , fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich Sammendrag og Anders B. Werp, fra Fremskrittspar- tiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf Stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Leirstein , fra Kristelig Folkeparti, Anders Tyvand, Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senterpar- Bekkevold fremmet 26. april 2017 følgende forslag: t i e t , J e n n y K l i n g e , viser til Dokument 8:127 S (2016–2017) fra stortingsrepresentantene Kjell «1. Stortinget ber regjeringen legge frem en ny hand- Ingolf Ropstad, Anders Tyvand, Olaug V. Bollestad lingsplan mot voldtekt. og Geir Jørgen Bekkevold. K o m i t e e n viser til at 2. Stortinget ber regjeringen om å sette ned et nytt forslagsstillerne gjennom representantforslaget fore- voldtektsutvalg. slår tiltak for å bekjempe voldtekt, og at justis- og be- 3. Stortinget ber regjeringen komme med tiltak som redskapsministeren har uttalt seg om forslagene i konkret sikrer en mer helhetlig oppfølging av brev av 10. mai 2017 til justiskomiteen. voldtektsofre i møte med offentlige myndigheter, K o m i t e e n deler forslagsstillernes intensjon rettsapparatet, politiet og helsevesenet. bak forslaget om å styrke arbeidet mot voldtekt, og 4.
    [Show full text]
  • Einar Frogner: Nytt Fra Norges Bondelag
    Ledermøte Nordland Bondelag Bodø 15 november 2017 Einar Frogner Styremedlem i Norges Bondelag Landbruk i hele landet Utnytte ressursene og arealene der de er Tilpasse strukturen til topografi og ikke forsøke å tilpasse Norge til en ”ønska struktur.” Oppnå størst mulig produksjon basert på arealene Erna Solberg vant valget H, FrP, V og KrF = 88 AP, SP, SV, MDG og R = 81 85 er flertall H + FrP = 72 Andre flertallsmuligheter H + FrP + KrF + V = 88 H/FrP 72 sammen med SP 19 => 91 Må ha med både V og KrF AP/SP/SV 79 med enten V 8 eller KrF 8 => 87 Næringskomiteen • SV: Torgeir Knag Fylkesnes • AP: Nils Kristen Sandtrøen, Terje Aasland, Ruth Grung, Cecilie Myrseth • SP: Leder Geir Pollestad, og Geir Iversen • KrF: Steinar Reiten • V: André N. Skjelstad • H: Ingunn Foss, Margunn Ebbesen, Kårstein Eidem Løvaas , Tom-Christer Nilsen • FrP: Morten Ørsal Johansen, Oskar Grimstad Endringer i regjeringa • Venstre inn ?? Tre ministerposter? • Ny regjeringserklæring..? • KrF i opposisjon?? • Ingen samarbeidsavtale?? Ingen reformpause fra Solberg • Omkamper • Handlingsrom for endringer utenfor Stortinget – Forskrifter – Regelverk – Klagebehandling «Med gode politiske rammebetingelser og en skrittvis omstilling kan lønnsomheten i norsk matproduksjon styrkes..» Arbeidsmåter framover • Forslag til nye løsninger Klima Dyrevelferd • Utvikle politikk Matmakt Bioøkonomi Landbruks- • Forhandlinger politikk To-frontstrategi • Nei til feil politikk Eiendomspolitikk • Bevare gode ordninger Importvern • Protest og aksjoner Gjennomslag…. To hovedgrep • Utvikle politikk
    [Show full text]
  • SKINNEMASKIN for HVITFISK Når Produktkvalitet Teller!
    VIVI HAR HAR MYE MYE NORDLYSNORDLYS KOMMUNENKOMMUNEN SØKERSØKER HAVNESJEFHAVNESJEF ÅÅ FRISTE FRISTE MED MED HVISHVIS DU DU HAVNER HAVNER ForFor mermer infoinfo gågå inninn påpå www.kystogord.nowww.kystogord.no II ANDØY! ANDØY! juli 2015 Uke 29 Nr. 28, 5. årgang, kr 35,- www.kystogfjord.no - Det er for tungvint - Nødvendig å strukturere Distribusjonen av hvalkjøttet er for - Heller én båt som er i drift hele året vanskelig. - Fandenivoldskheten er enn fire båter som bare fisker tre snart den eneste drivkrafta vi har måneder hver - og ellers ligger stille, sa igjen, sier daglig leder Aage Eriksen Mikal Steffensen da han skulle forsvare ved Hopen Fisk. det å være «kvotebaron». side 10 side 5 Sjeldne Arnette Tor-Gunnar Kransvik i Sørvågen i Moskenes kom- mune i Nordland har fått båten «Skarvøy» innført i Fiskeridirektoratets far- tøyregister. side 18 og 19 Dag Erlandsen Når Strøksnes spør Arnette Didriksen (100) er en levende legende i Laukvika i Lofoten om taletida er ute, og får vite at han hvor hun har bodd siden hun var 20. Arnette kjøpte seg sjark sammen fortsatt har fem minutter til, med mannen for 65 år siden, de drev fiske sammen på ei tid da kvinn- så trykker han bare på re- peat-knappen, lar skjellsor- folk i båt slett ikke var vanlig. dene hagle enda en gang. (Foto: Liv-Karin Edvardsen) Side 11 - 13 side 2 og 3 SKINNEMASKIN FOR HVITFISK Ekstremt god kvalitet på skinnejobben. Hovedkontor i Ålesund BAADER NORGE AS Overflate glatt som et speilbilde. Vasstrandv. 71 Boks 8019 Spjelkavik Ikke ”skjegg” på spordende av filet.
    [Show full text]
  • 8. April 2018 Thon Congress Gardermoen
    6.-8. APRIL 2018 THON CONGRESS GARDERMOEN 1. Konstituering a) Godkjenning av innkallingen b) Forretningsorden Sentralstyrets vedtatte forretningsorden er tatt inn på sidene 7-11. c) Dirigenter Følgende tre dirigenter er innstilt av sentralstyret: 1. Hans Jacob Bønå (Finnmark) – Hoveddirigent 2. Janne Fardal Kristoffersen (Agder/Vest-Agder) 3. Peder Sjo Slettebø (Hordaland) d) Fullmaktskomité Følgende fullmaktskomité er innstilt av sentralstyret: 1. Svein Harberg (Agder/Aust-Agder) – leder 2. Marianne Haukland (Finnmark) 3. Michael Momyr (Trøndelag/Sør-Trøndelag) Sekretær: Martin Engeset e) Valg av redaksjonskomité - digitalisering Følgende er innstilt av sentralstyret: 1. Kent Gudmundsen (Troms) - leder 2. Sara Juriks (HS) 3. Mari Holm Lønseth (Trøndelag/Sør-Trøndelag) 4. Kari Anne Jønnes (Innlandet/Oppland) 5. Vetle Wang Soleim (Møre og Romsdal) 6. Paul Chaffey (KMD) Sekretærer: Morten Skauge f) Valg av redaksjonskomité – arbeid og inkludering Følgende er innstilt av sentralstyret: 1. Margret Hagrup (Rogaland) – leder 2. Eivind Nævdal-Bolstad (Hordaland) 3. Mathilde Tybring-Gjedde (Oslo) 4. Torunn Ostad (Agder/Aust-Agder) 5. Mudassar Kapur (Oslo) 6. NN Mangfoldsutvalget 7. Morten Bakke (ASD) Sekretærer: Anna Molberg 3 g) Valg av redaksjonskomité – grønt skifte Følgende er innstilt av sentralstyret: 1. Lene Camilla Westgaard-Halle (Vestfold) – leder 2. Mathias Bernander (Agder/Vest-Agder) 3. Elin Agdestein (Trøndelag/Nord-Trøndelag) 4. NN – Forslag fra arbeidsutvalget fremlegges for landsmøtet 5. Svein Erik Kristiansen (Nordland) 6. Daniel Skjevik-Aasberg (UHL) 7. Jens Frølich Holte (UD) Sekretærer: Hilde Hvaal Durban h) Valg av redaksjonskomité – bioteknologi Følgende er innstilt av sentralstyret: 1. Kristin Ørmen Johnsen (Buskerud) – leder 2. Tone Trøen (Akershus) 3. Kårstein Eidem Løvaas (Vestfold) 4. Anita Sollie (Nordland) 5.
    [Show full text]
  • Innst. 100 L (2016–2017) Innstilling Til Stortinget Fra Justiskomiteen
    Innst. 100 L (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Prop. 15 L (2016–2017) Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i Komiteens merknader rettsgebyrloven (forskriftshjemmel for justering Komiteen, medlemmene fra Arbei- av rettsgebyret) derpartiet, Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lise Wiik, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Til Stortinget Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og Anders B. Werp, fra Fremskritts- partiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf Sammendrag Leirstein, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senter- Rettsgebyret (R) er et grunngebyr som danner p a r t i e t , J e n n y K l i n g e , viser til forslaget i Prop. utgangspunkt for beregning av betaling for visse tje- 15 L (2016–2017). K o m i t e e n viser videre til sine nester i offentlig virksomhet, herunder i justissekto- partiers respektive merknader til Justisdeparte- ren (rettspleie mv.). Gebyret som betales for tjenes- mentets budsjett i Innst. 6 S (2016–2017) når den tene er sammensatt av grunngebyret R og en multi- foreligger. plikator. Stortinget forutsetter i statsbudsjettet en bestemt størrelse på rettsgebyret. Rettsgebyret er nedfelt i Komiteens tilråding rettsgebyrloven. For at statsbudsjettet skal få virk- ning som forutsatt må endringer i rettsgebyret skje Komiteen har for øvrig ingen merknader, ved lovvedtak i samsvar med budsjettvedtaket. Lov- viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre endringen fremstår som en formalitet. Departementet følgende foreslår derfor at rettsgebyrloven § 1 annet ledd annet punktum endres til en forskriftshjemmel, og at vedtak til lov departementet deretter i forskrift om rettsgebyr regu- om endringer i rettsgebyrloven (forskriftshjemmel lerer størrelsen på rettsgebyret.
    [Show full text]
  • 175 Landmil Fra Finnmark Til Eidsvoll KONGERIKET NORGES GRUNDLOV 200 ÅR
    175 landmil fra Finnmark til Eidsvoll KONGERIKET NORGES GRUNDLOV 200 ÅR 1 Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms Hammerfest 2014 www.gjenreisningsmuseet.no www.kystmuseene.no Omslag: o Grunnloven av 4. november 1814, Stortingsarkivet 2 o «Eidsvold 1814» av Oscar Arnold Wergeland (1885), Stortingsarkivet Enig og tro til Dovre faller Eidsvoll 1814 Erik av Pommerns segl, Ill. fra 1882 av Julius Magnus Petersen Prosessen frem mot 1814 og Norges grunnlov var lang, Kalmarunionen var langt fra komplisert og påvirket av mange stabil og opprør mot konge- faktorer både innenlands og makten fant sted i alle de tre utenlands. skandinaviske rikene utover 1400-tallet, men unionen besto I 1319 fikk Norge og Sverige for likevel med tidvise avbrudd frem første gang felles konge med til 1523 da Sverige valgte Gustav svenske Magnus VII Eriksson Vasa (1496-1560) til konge. (1316-1374). Dette var starten på en periode med personal-unioner Danmark fremsto som i Norden, en prosess som hovedlandet i Kalmarunionen, kulminerte i Kalmarunionen i København var hovedstad og 1397. Da ble Erik av Pommern regentene reiste bare unntaksvis (1382-1459) valgt til konge over til Sverige eller Norge. Mens både Norge, Sverige og Danmark, Sveriges unionsavtale sikret med hans grandtante dronning landet en egen statskasse og et Margrete I (1353-1412) som riksråd styrt av svensker, gikk pådriver. Norges inntekter derimot rett til København. Norge hadde eget riksråd, men dette hadde 3 begrenset makt og omtrent alle handelsblokade som skulle hindre embetsmenn i Norge var danske. alle land fra å handle med Norge mistet gradvis sin Storbritannia. Danmark-Norge selvstendighet og i 1536 under ble i 1807 tvunget av Frankrike kong Christian III (1503-1599), og Russland til å slutte seg til ble Norges riksråd avskaffet og blokaden, og Storbritannia svarte landet relegert til dansk provins.
    [Show full text]
  • Innst. 191 L (2016–2017) Innstilling Til Stortinget Fra Justiskomiteen
    Innst. 191 L (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument 8:67 L (2015–2016) Innstilling fra justiskomiteen om Representant- II forslag fra stortingsrepresentantene Michael Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestem- Tetzschner, Frank Bakke-Jensen, Gunnar mer.» Gundersen, Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og Anders B. Werp om utvidet ansvar for selskapers ansvar for korrupsjonshandlinger, tilføyelse til Komiteens merknader straffeloven § 389 Komiteen, medlemmene fra Arbei- derpartiet, Jorodd Asphjell, Kari Henriksen , lederen Hadia Tajik og Lise Til Stortinget Wiik, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og Anders B. Werp, fra Fremskrittspar- Bakgrunn tiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf Leirstein , fra Kristelig Folkeparti, Stortingsrepresentantene Michael Tetzschner, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senterpar- Frank Bakke-Jensen, Gunnar Gundersen, Øyvind t i e t , J e n n y K l i n g e , er i likhet med forslagsstil- Halleraker, Siri A. Meling og Anders B. Werp frem- lerne opptatt av å forebygge internasjonal korrup- met 17. mars 2016 følgende forslag: sjon. Samfunnet har økende krav og forventninger til at norske selskaper gjennomfører nødvendige tiltak «Vedtak til lov for å forebygge framtidige korrupsjonshandlinger. K o m i t e e n er i likhet med forslagsstillerne om endring i lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff opptatt av å ha en tydelig og effektiv korrupsjonslov- givning. Et utvidet straffeansvar, med absolutt I straffefrihet ved forholdsmessig, hensiktsmessig og § 27 annet ledd skal lyde: adekvat forebygging, tilpasset selskapets risikopro- For overtredelser av straffeloven §§ 387–389 kan fil, vil som forslagsstillerne skriver i sitt forslag, bi- foretaket også straffes når handlingen er utført av dra til mer tydelig og effektiv korrupsjonslovgivning noen som gjennom sine tjenester eller oppdrag for enn dagens lovgivning.
    [Show full text]
  • 60Th Annual Report of the European Free Trade Association 2020
    60th Annual Report of the European Free Trade Association 2020 Table of Contents Foreword 3 Annual Report About EFTA 4 of the European Free Trade Association The EFTA Council 5 2020 Free Trade Relations 10 Managing Editor: Thorfinnur Omarsson The EEA Agreement 17 Editor: Nicola Abbott Remøy EEA and Norway Grants 43 Statistics compiled by Lars Svennebye, Joël Henri Brunner and Aslak Berg Advisory Bodies 47 Concept and Design by WABZ Information Activities 51 Published May 2021 The Secretariat 59 EFTA in Figures 62 Photo credits: Appendices 76 EFTA photos in this report can be found on: https://photos.efta.int/2020 https://www.facebook.com/EFTASecretariat Editor’s note: For more information on EFTA’s activities and institutional framework, please see our website: www.efta.int Subscription: The 2020 Annual Report is available in electronic form only. To access it via the EFTA website, please visit www.efta.int/publications/annual-report 2 Annual Report 2020 EFTA Foreword By all standards, 2020 was a year unlike any other events in such a hybrid format, by mixing in-house we have experienced. Just by looking at the picture events with audio-visual channels. gallery in this Annual Report, we can see the explicit difference in the way EFTA and its partners operated The EEA Agreement proved, once again, to be before the COVID outbreak and during the pandemic. a robust and adaptable instrument. On several occasions, the EEA Joint Committee adopted COVID- But even though we had to transform our related decisions on extremely short notice – such working habits – almost overnight – from the as on official controls and state aid – allowing the traditional methods to videoconferences and EEA EFTA States to align measures with the EU virtual meetings, it was quite remarkable how our and maintain a functioning Internal Market also in institutional framework still worked and remained times of crisis.
    [Show full text]