Om USUS E-Post:
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Havforskningsinstituttet Årsmelding 2008
Årsmelding 2008 1 Årsmelding 2008 Havforskingsinstituttet – Avdeling for samfunnskontakt og kommunikasjon Redaktør: Kari Østervold Toft Grafisk design: Harald E. Tørresen 1 Innhald 3 Visjon 4 Melding frå styret 6 Organisasjon 8 Året i glimt 15 Nøkkeltal 16 Økonomi 17 Tokt 18 Tilsette 20 Publisering 20 Samarbeid 21 Fagleg verksemd 22 Rådgivingsprogramma 36 Forskingsgrupper 39 Fiskerifagleg senter for utviklingssamarbeid 41 Infrastruktur 42 Avdeling for teknisk infrastruktur 44 Reiarlag og fartøy 44 Administrasjon 47 Arbeidsstokken 49 Publikasjonar 2008 Bileta er frå Havforskingsinstituttet sitt tokt i Sørishavet i byrjinga av 2008. Dei viser forskarar, aktivitetar, stadar og noko av det livet i havet ein studerte på ekspedisjonen som starta i Montevideo, Uruguay og enda opp i Walvis Bay, Namibia nærare tre månader seinare. Føremålet med dette polarårstoktet var mellom anna å studera krill og mesopelagiske fiskeslag Fotograf: Kjartan Mæstad og Einar Kristen Ljoshamn (s. 3, 15 og 31). VisjonKunnskap og råd for rike og reine hav- og kystområde AmbisjonVi skal vere internasjonalt leiande innan marin forsking og rådgiving VerdiarAlt vårt arbeid skal byggje på integritet, skaparglede, samspel og respekt Melding frå styret 4 Styret ved Havforskingsinstituttet vert opp- var store. Auka bunkersutgifter på grunn av av desse vart utførte av våre sjøfolk. Dei vit- nemnt av eigaren, Fiskeri- og kystdepartemen- høge oljeprisar og høge prisar på nødvendige skapleg tilsette som inkluderer stipendiatar, tet. Dette styret hadde sitt første år arbeidsår vedlikehaldsoppgåver på fartøya våre gjorde postdoktorar og forskingssjef II-stillingar, i 2008 og det vart eit år utfordrande år for det naudsynt med sterkt fokus på styring av leverte i overkant av 225 årsverk. -
MENIGHETEN SAMFUNDET, DET ALMINDELIGE SAMFUND OG ANDRE STERKTTROENDE © 2021 Jonas Yassin Iversen
De gamle stier Jonas Yassin Iversen De gamle stier HISTORIEN OM MENIGHETEN SAMFUNDET, DET ALMINDELIGE SAMFUND OG ANDRE STERKTTROENDE © 2021 Jonas Yassin Iversen Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis Open Access under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC BY-NC-ND 4.0. Denne lisensen lar andre kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, under forutsetning av at det oppgis korrekt kreditering og lenke til lisens. Dette kan gjøres på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av verket. Materialet kan ikke benyttes til kommersielle formål. Dersom du remixer, bearbeider eller bygger på materialet, kan du ikke distribuere det endrede materialet. Lisensvilkår: https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no Boka er utgitt med støtte fra Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk, Høgskolen i Innlandet, Høgskolen i Innlandets publiseringsfond, Fritt Ord, Dalane folkemuseum og forskergruppen DivE ved Høgskolen i Innlandet. Denne boka er utgivelse nr. 41 i skriftserien Kyrkjefag Profil. Dette er en fagfellevurdert monografi. ISSN print: 1502–7929 ISSN online: 2703-8076 ISBN trykt bok: 978-82-02-71975-3 ISBN PDF: 978-82-02-71974-6 ISBN EPUB: 978-82-02-72051-3 ISBN HTML: 978-82-02-72052-0 ISBN XML: 978-82-02-72054-4 DOI: https://doi.org/10.23865/noasp.131 Omslagsdesign: Cappelen Damm AS Omslagsbilde: Bilde av Det Almindelige Samfunds kirke på Krossmoen utenfor Egersund, med bl.a. forstander Theodor Ege og Kristine Skipstad i forgrunnen. -
Fh 2000 13.Pdf (1.525Mb)
PROSJEKTRAPPORT /lDistribu,jon: A ISSN 007 1-5638 HI-prosjektnr.: O 12603 Oppdragsgiver(e): MIUØ - RESSURS - HAVBRUK Nordnesgaten 50 Postboks 1870 5817 Bergen Tlf.: 55 23 85 00 Faks: 55 23 85 31 Oppdragsgivers referanse: Forskningsstasjonen Austevoll Matre Fl~devigen havbruksstasjon havbruksstasjon 4817 His 5392 Storeb~ 5984 Matredal Tlf.: 37 05 90 00 Tlf.: 56 18 03 42 Tlf.: 56 36 60 40 Faks: 37 05 90 01 Faks: 56 18 03 98 Faks: 56 36 61 43 Rapport: FISKEN OG HAVET NR. 13 - 2000 Tittel: Senter: KARTLEGGING AV GYTEPLASSER OG SONDERENDEOKSYGENMÅLINGER I UTVALGTE FJORDER I RISØR, TVEDESTRAND OG LILLESAND KOMMUNE I I Flødevigen I Antall sider, vedlegg inkl.: Jan Atle Knutsen, Odd Aksel Bergstad, Jakob GjØsæter, Svein Erik Enersen og Lena Ornli 12.12.00 Sammendrag: Gyteplasser for torsk, og andre kommersielle fiskeslag i utvalgte fjorder og kystnære farvann i Risør, Tvedestrand og Lillesand kommune er kartlagt ut i fra opplysninger innhentet i intervjuer med eldre kystfiskere. Intervjuundersøkelsen viser at eldre kystfiskere har god kunnskap om gyteplasser for torsk, men også i noen tilfelle for lyr og enkelte andre fiskeslag. Flere har selv deltatt i vinterfiske etter gytemoden torsk, et fiske som fremdeles pågår. Kartleggingen er ikke fullstendig, men en del gyteområder er likevel klart og konsist lokalisert. Selv om det foreløpig ikke er utført rettede fiskeforsøk som kunne gi uavhengig informasjon, er de muntlig overleverte opplysningene verdifulle både for forskning og forvaltning. Informasjonen som her legges frem bør tas med i den fj4keskornrnunale og kommunale planleggingen, dvs inngå i kommunenes kystsoneplaner, @lkesdelplaner for kystsonen mv. Kildepersonene vurderer dagens gytebestanden av kysttorsk i fjordene som langt svakere enn tidligere, men mener dog at mange områder fremdeles har gode gytebestander. -
«Et Boligområde Blir Aldri Helt Ferdig» Fortetting Med Strøksanalyser Som Verktøy
«Et boligområde blir aldri helt ferdig» Fortetting med strøksanalyser som verktøy Justvik Fagerholt Hånes Sødal Gimlekollen Kongsgård Vige Eg Strømme Lund Søm Grim Kuholmen Korsvik Odderhei Dvergnes Flekkerøya Andøya Forord Rapporten bygger på et arbeid som har vært utført ved Plan- og bygningsetaten i Kristiansand kommune. Prosjektet har gått over mange år, hele tiden på siden av og underordnet de ordinære oppgavene. Samtidig har det gitt innsikt og kunnskap som har kommet til nytte i det løpende arbeidet med planer og byggesaker. Vest-Agder fylkeskommune har støttet prosjektet. Kristiansand 21. januar 2013 Gunnar Stavrum, Plan- og bygningssjef FORTETTING I BOLIGOMRÅDER MED STRØKSANALYSER SOM VERKTØY RAPPORT Innholdsfortegnelse Innledning ................................................................................................................................................ 3 Strøksanalyser ......................................................................................................................................... 7 Bevaring og Vern ................................................................................................................................... 16 Fortetting................................................................................................................................................ 23 Konklusjon ............................................................................................................................................. 34 Litteraturliste ......................................................................................................................................... -
E 18 Oksøy Fyr Grønningen
M/S Maarten AS Eastwards Telephone +47 99 10 09 43 www.maarten.no On the trip east to Lillesand we sail the waterway known as Blindleia. Along the way there are old outports such as Gamle Hellesund and Brekkestø, open stretches of sea and narrow sounds. The land- Sightseeing scape we see is typical of Sørlandet. Both on the little islands and at the water’s edge there are old build- among the skerries ings with a distinctive architectural style from previous centuries, large and small summer cabins and interest- Welcome aboard M/S Maarten for a unique ing historical monuments. The white-painted wooden experience among the skerries. The name houses so typical of Sørlandet were built in the golden Maarten comes from the collection of short stories, days of the nineteenth century and have been well “Maarten and Silius” by the Norwegian writer kept for generations. The Directorate for Cultural Vilhelm Krag, who was from Sørlandet. The vessel Heritage has instructed several owners to maintain was built in 1984 and is licensed for their houses in their original style. The simple, small 100 passengers. houses were built by fishermen, while the larger ones were built by skippers, shipowners or wealthy guest The skerries off Kristiansand are a treasure house proprietors. In the days of sail the coast teemed trove. Among the islets and rocks are un- with activity. In the harbours there could be up to 70 touched nature, idyllic bays and many sailing ships and there were pilot stations, customs hidden treasures. houses, boarding houses and shops out here. -
Styrets Melding Desse Utgjorde Styret For
Styrets melding Desse utgjorde styret for Havforskingsinstituttet i 2008: Leiar Otto Gregussen, Trondheim Nestleiar Lisbeth Berg Hansen, Bindalseidet Fiskeridirektør Liv Holmefjord (frå oktober) Fiskeridirektør Peter Gullestad (til og med september) Professor Lars Walløe, Oslo Generalsekretær Jan Skjærvø, Norges fiskarlag Førsteamanuensis Turid Moldenæs, Tromsø Reidun Ann Støle, Haugesund Magnus Johannessen, representant for dei tilsette, Havforskingsinstituttet Kathrine Michalsen, representant for dei tilsette, Havforskingsinstituttet Varamedlemmar: Mette Strand, Lakselv Arne Pedersen, Vestre Jakobselv Kjellrun Hiis Hauge, 1. vara for vitskapleg personell Karin Boxaspen, 2. vara for vitskapleg personell Guri Nesje, 1. vara for teknisk/administrativt personell Helene Pedersen, 2. vara for teknisk/administrativt personell Styret ved Havforskingsinstituttet vert oppnemnt av eigaren, Fiskeri- og kystdepartementet. Dette styret hadde sitt første år arbeidsår i 2008 og det vart eit år utfordrande år for instituttet. Styret hadde sju møter og hovudtema gjennom året var utvikling av handlingsplan for operasjonalisering av instituttet sin strategi. Havforskingsinstituttet sin strategi vart vedteken i 2006 og gjeld til 2011. Handlingsplanen som styret vedtok i desember 2008 definerer tre faglege satsingsområde: akvakultur og kystsona med målsetting å leggje grunnlag for forvalting av dei marine økosystema i kystsona når det gjeld berekraftig fangst, fiskeri, havbruk, energiutvinning og rekreasjon havområda for å forske og gi råd for ei berekraftig forvalting av økosystema Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen ytre påverknad med formål å forske, overvake og gi råd om effekten av tilførsel av framandstoff (forureining) og annan type ytre påverknad knytt til menneskeleg aktivitet i hav- og kystområde Gjennom 2008 viste det seg og at dei økonomiske utfordringane i drifta av instituttet var store. Auka bunkersutgifter på grunn av høge oljeprisar og høge prisar på nødvendige vedlikehaldsoppgåver på fartøya våre gjorde det naudsynt med sterkt fokus på styring av drifta. -
Blyttia 34-4.Pdf
Redaktor: Dosent Per Sunding, adresse: Botanisk hage. Universitetet i Oslo, Trondheimsvn. 23 B, Oslo 5. Manuskript sendes til redaktdren. Redaksirnskomite: Rektor Gunnar A. Berg, konservator Gro Gulden, professor Georg Hygen, forstebibliotekar Peter Kleppa. ABONNEMENT Medlemmer av Norsk Botanisk Forening f6r tilsendt tidsskriftet. Abonnements- prisfor ikke-medlemmer kr. 56.- pr. 6r. Enkelthefter og eldre komplette Srganger kan bare skaffes i den utstrekning de er pi lager nir ordre innkommer. Priser, som kan endres uten forutgiende varsel, oppgis p6 forlangende. Abonnement anses l6pende til oppsigelse skjer, hvis ikke opphprsdato er uttrykkelig fastsatt i bestillingen. - Ved adresseforandring vennligst husk 3 oppgi gammel adresse! Alle henvendelser om abonnement og annonser sendes UNIVERSITETSFORLAGET, postboks 307, Blindern, Oslo 3. Annual subscription US S12,OO. Single issues and complete volumes can only be obtained according to stock in hand when order is received. Prices, which are subject to change with- out notice, are available upon request. Correspondence concerning subscription and adver- tising should be addressed to: UNIVERSITETSFORLAGET, P.O. Box 307, Blindern, Oslo 3, Norway. NORSK BOTANISK FORENING Nye medlemmer tegner seg i en av lokalavdelingene ved henvendelse til en av nedennevnte personer. Medlemskontingenten bes sendt over den aktuelle lokal- avdelings postgirokonto. Nordnorskavdeling: Amanuensis lvarAndersen, Fors6ksgirden Holt, fl)00Trom- 9. - Rogalandsavdelingen: Fru Hervor Boe, Jonas Lies gt. 2, 43(),O Sandnes. Postgirokonto 31 45 93. - S0rlandsavdelingen: Larer Ingvald Haraldstad, Ole Bulf s gt. 17 , 4600 Kristiansand S. Postgirokonto 61 793. - Trpndelagsavdelingen: Amanuensis Asbjorn Moen, D.K.N.V.S. Museet, Botanisk avdeling, 7000 Trond- heim. Postgirokonto 88 366. - Vestlandsavdelingen: Cand.mag. Olav Balle, Bota' nisk museum, Postboks 12,5O14 Bergen - Universitetet, Postgirokonto 70 743. -
Norsk Varemerketidende Nr 20/21
. nr 20/21 - 2021.05.18 NO årgang 111 ISSN 1503-4925 Norsk varemerketidende er en publikasjon som inneholder kunngjøringer innenfor varemerkeområdet BESØKSADRESSE Sandakerveien 64 POSTADRESSE Postboks 4863 Nydalen 0422 Oslo E-POST [email protected] TELEFON +47 22 38 73 00 8.00-15.45 innholdsfortegnelse og inid-koder 2021.05.18 - 20/21 Innholdsfortegnelse: Registrerte varemerker ......................................................................................................................................... 3 Internasjonale varemerkeregistreringer ............................................................................................................ 49 Innsigelser .......................................................................................................................................................... 149 Avgjørelser etter innsigelser ............................................................................................................................ 150 Avgjørelser etter krav om administrativ overprøving .................................................................................... 152 Avgjørelse fra Klagenemnda ............................................................................................................................ 153 Registrering opprettholdes eller saksbehandlingen fortsetter til tross for fristoversittelse .................... 154 Merkeendringer ................................................................................................................................................. -
17. Mai Program 2014
KULTUR OFFENTLIG INFORMASJON 17. MAI 2014 KRISTIANSANDRuteplan 17. mai 2014 Ruteplan Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla 17. mai 2014 Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla INNEHOLDER RUTEPLANER 17. MAI FOR KRISTIANSAND, SØGNE, SONGDALEN OG VENNESLA 17. MAI Jubileumskonsert INNHOLD Hilsen fra ordføreren 3 KONSERTSALEN kl Generell informasjon 4 Hilsen fra 17. mai-komitéen 5 Dirigent Parkering 6 Rune Bergmann Annonse 7 Solist Program i sentrum 8 - 9 Eir Inderhaug sopran Marsjruter 10 Oppstilling skoletoget 11 Konferansier Hans Christian Vadseth Oppstilling folketoget 12 Annonse 13 Medvirkende Tegnekonkurransen 14 - 15 Kilden Sølvstrupene Kulturskolens dager 2014 15 Program Bekransninger 16 – 20 Norsk festmusikk av bl.a. Christianssand 1814 21 Edvard Grieg, Johan Halvorsen, Annonse 22 Edvard Flilet Bræin Sanger 23 - 26 Bilde av gamle rådhuset 27 Annonse 28 Program for bydelene 29 - 33 16. mai på sykehuset 33 Kafé Kast Loss ÅPNER kl Bilde av festningen 34 Ruteplaner for bussene 35 - 42 Bordbestilling, . mai: Annonser 43 - 48 For information in English, please visit our website www.kristiansand.kommune.no/17mai Forsidefoto: Anders Martinsen Fotografer. Foto side 5: Line Bakke Vold Salvesen, elev ved Gateakademiet. Foto minnesmerkene side 14 – 18: Tom Otto Govertsen, Kristiansand kommune. Foto side 27 og 34: Kristiansand kommune, kommunikasjonsgruppen. Programarbeid: Henning Blomkvist Trykk og layout: Kai Hansen Trykkeri Det tas forbehold om eventuelle feil i mottatte manuskripter, og programendringer etter at programheftet er produsert. 2 2014 05 15 Annonse KrS komm program.indd 1 19.03.14 13:19 Gratulerer med jubileumsdagen! år er det dobbel grunn til å gratulere hverandre med dagen I 17. mai. Grunnloven er 200 år! Den norske Grunnlov av 17. -
Den Gamle Uthavna Merdø
Den gamle uthavna Merdø Hilde L. Austarheim Merdø ligger ut mot havet en halv mil sør for Arendal. Her var i Utsnitt av Finnur Magnussons akvarell sin tid en av de viktigste uthavnene på Agderkysten. Denne artik- ”Mardow No 1” datert 16. august 1801, kelen vil ta opp flere sider av Merdøs tidlige historie. De sjøfa- som viser Merdøs østre bebyggelse i den gamle uthavnas tid. Mot vest (til rende kom utenfra og satte navnet på kart og i beskrivelser. De høyre) ser vi våningshuset på eien- seilte inn til havna og møtte losene, fortøyde skutene og besøkte dommen som senere fikk navnet gjestgiveriet. Både kongelige og andre representanter for myndig- Merdøgaard, med fjøset bak til høyre hetene besøkte havna. De ønsket på sin side oversikt og kontroll og og sjøboden til venstre, som i dag. brukte øya som base for los- og tollvesen og sjøforsvar. Også min- Våningshuset er framstiilt i en lys, dre velkomne gjester kom innom øya og gjorde strandhugg. rødfiolett farge, mens fjøset er tydelig Uthavna ses også som et lite samfunn, hvor strandsitterne bygde rødmalt. Den brune sjøboden (uten pipe) hadde flere vinduer i første etasje sine hjem og livnærte seg, i blant i strid med byborgernes rettigheter. på denne tiden enn i dag. Øst for Merdøgaard (til venstre) lå den gangen Hvordan og hvorfor ble øya Merdø utviklet til en viktig uthavn, og hvor- tre store våningshus med gavlen mot dan var forholdet til andre havner i nærheten og til den senere Arendal sjøen. Det østligste huset lå lengre by? Hvordan ivaretok havna skutetrafikken? Hvordan var forholdene for fram enn de to andre, var noe lavere dem som slo seg ned her, og hvordan utviklet bebyggelsen seg? og hadde to skorsteiner, mens de Johan Anton Wikander har undersøkt eldre kilder om de gamle øvrige våningshusene bare har én skorstein. -
Og Boligtellingen 1980 Kristiansand. Grunnkretser Og Tettsteder
GUKESE OG ESEE OKUMEASO 80 00 KISIASA SAISISK SEAYÅ KOGSIGE FORORD Med bakgrunn i det økende behovet for ttt fr ndr rdr nnn nn på tvr v nrnn, trtt Sttt Sentralbyrå i 1976 arbeidet med en nrll, tbl kretsinndeling. Kretsene blir kalt rnnrtr fr nnå frvlnr d tdlr fltllnrtr trnd l vlrtr dr r pll bhv. Et vntl tpnt vr A nn dtljrt rf tt: t fr lndbrtllnn fl bltllnn 80, n hntn vr å A få n rf nht r nt fr lOpnd ttt. Utnpntt fr nndlnn hr vrt fltllnrtn 0, n d ått n tdr nø rvdr råd d nn fr bl bdr nt n nrll, rf bnht. rålt d dtt hftt r A dntr rtnndlnn ltt rbdt d nlr prt br v rtdt. t fr rnnrtr blr bl.. tljnl n nhftr fr l bltllnn 80. I d nlt nr Sttt Sntrlbrå fnn dt å frlp bflnntll pr. 80 fr rnnrtr. rnppn fr rtnndlnn bl tfrt jnn drOftnr d brr jnn t prOvpr6jt, r brvt t t ntt "ldnn vd nndln v nn rnnrtr". Sttt Sntrlbrå. t blr å tatt sikte på A drOfte erfaringer fra arbeidet og utviklingsperspektiver nrr et særskilt hefte. Utvlnn v GAtt (Grnnnd, Adr Bygningsregister) vl t rl vdlhld v bl.. t drrtr d dr fr rnn krets. Dette vil i framtida gi muligheter for bl.a. befolkningsstatistikk for rnnrtr, ltt vrtn nn. Grnnrtnndlnn l hrttr hld t l ft. t vl dlrtd nn fr fl rtrrnr. nvndlr l flrtrrnr søsmå om eeuee eige i gukesieige ska rettes til Fylkeskartkontoret i det aktuelle yke, som i a sake o me yåe. -
Transformasjonsprosess I Et Byområde
Transformasjonsprosess i et byområde Kristiansand 1900-2000 Bjørnar Tunes Arnesen Veileder Professor Theis Theisen Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved Universitetet i Agder og er godkjent som del av denne utdanningen. Denne godkjenningen innebærer ikke at universitetet innestår for de metoder som er anvendt og de konklusjoner som er trukket. Universitetet i Agder, 2012 Fakultet for Økonomi og Samfunnsvitenskap Institutt for Økonomi Transformasjonsprosess i et byområde: 1 Transformasjonsprosess i et byområde: Forord Denne oppgaven er skrevet som ledd i den avsluttende delen av masterprogrammet i Økonomi og Administrasjon ved Universitetet i Agder og tilsvarer 30 studiepoeng. Hensikten med oppgaven er å gi studentene muligheten til å fordype seg innenfor et eller flere fagfelt. Oppgaven er en analyse av transformasjonsprosesser i et byområde. Oppgaven baseres på data fra en utvalgt by med omland. Den går ut på å kartlegge hvordan ulike typer bedrifter, samt boliger, er lokalisert, og hvordan lokaliseringsmønsteret endrer seg over tid. Valget av emnet skyldes interesse for faget eiendomsøkonomi. Oppgaven tar for seg Kristiansand i perioden 1900 til 2000. Ved hjelp av innsamlet data ønsker jeg å se om Kristiansand har utviklet seg slik teorien tilsier. Arbeidet har gitt meg god innsikt i teoretiske sammenhenger i eiendomsteorien, samtidig har jeg lært mye av datainnsamlingsprosessen og analyse delen. Læringskurven har til tider vært bratt men interessant. Jeg vil rette en stor takk til professor Theis Theisen for meget god veiledning og nyttige innspill underveis. Må også rette en takk til alle de som har lest gjennom oppgaven og kommet med nyttige råd og innspill underveis, da spesielt Bent Erik Moen-Arnesen.