Innst. 62 S (2016–2017) Innstilling Til Stortinget Fra Utenriks- Og Forsvarskomiteen

Innst. 62 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen

Prop. 151 S (2015–2016)

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Kampkraft og bærekraft Langtidsplan for forsvarssektoren

Innhold

Side 1. Innledning...... 5 1.2 Grunnlaget for langtidsplanen...... 6 1.3 Kontinuerlig langtidsplanlegging...... 6

2. Sammendrag...... 6 2.1.1 Sikkerhets- og forsvarspolitiske mål ...... 6 2.1.2 Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk ...... 7 2.1.3 Forsvarets oppgaver ...... 7 2.1.4 Rammebetingelser og utvikling siden forrige langtidsplan...... 7 2.1.5 Økonomiske rammebetingelser...... 7 2.1.6 Forsvaret og samfunnet ...... 7 2.1.7 Prinsipper for innretningen av forsvarsstrukturen...... 8 2.2 Videreutvikling av Forsvarets struktur...... 8 2.2.1 Operativ ledelse...... 8 2.2.2 Hæren ...... 8 2.2.3 En landmaktutredning – den videre utviklingen av Hæren...... 8 2.2.4 Sjøforsvaret ...... 9 2.2.5 Luftforsvaret...... 9 2.2.6 Heimevernet ...... 10 2.2.7 Forsvarets spesialstyrker ...... 10 2.2.8 Etterretningstjenesten ...... 11 2.2.9 Felleskapasiteter ...... 11 2.2.10 Strukturtabell...... 12 2.2.11 Base- og støttestrukturen...... 12 2.2.12 Forsvarssektorens øvrige etater...... 13 2.2.13 Personell og kompetanse...... 13 2.3 Gjennomføring ...... 13 2.3.1 Økonomiske hovedstørrelser...... 13

3. Komiteens merknader ...... 14 3.1 Sikkerhets- og forsvarspolitikk, overordnete føringer ...... 14 3.2 Om beregninger og informasjon til Stortinget ...... 16 3.3 Strategiske kapasiteter...... 17 3.4 Forsvarsøkonomi ...... 21 3.5 Forsvaret i et samfunnsperspektiv...... 23 3.6 Om landmakten ...... 25 3.7 Hæren ...... 28 3.8 Heimevernet ...... 29 3.9 Sjøforsvaret ...... 30 3.9.1 Kystjegerkommandoen...... 31 3.10 Luftforsvaret...... 32 3.10.1 Andøya ...... 32 3.10.2 Bodø ...... 34 3.10.3 Luftforsvarets skolesenter på Værnes ...... 35 3.10.4 339 skvadron/Bardufoss...... 35 3.11 Om utdanningsreformen...... 36 3.12 Om FOKUS...... 37 3.13 Personell og kompetanse...... 37 3.14 Cyberforsvaret...... 39 3.15 Eiendom, bygg og anlegg...... 40 3.16 Basestrukturen...... 41 3.16.2 Hovemoen ...... 41 Side 3.16.3 Åsegarden...... 41 3.17 Forsvarets personell- og vernepliktssenter ...... 41 3.18 Forsvarets spesialstyrker ...... 41 3.19 Etterretningstjenesten ...... 42 3.20 Forsvarets logistikkorganisasjon ...... 42 3.21 Forsvarets sanitet...... 42 3.22 Forsvarets operative hovedkvarter ...... 43 3.23 Utviklingen av forsvarssektorens øvrige etater ...... 43 3.23.1 Forsvarsmateriell...... 43 3.23.2 Forsvarsbygg ...... 43 3.23.3 Forsvarets forskningsinstitutt ...... 43 3.23.4 Nasjonal sikkerhetsmyndighet ...... 44 3.24 Om museene...... 44 3.25 Forsvarets musikk...... 44

4. Forslag fra mindretall...... 45

5. Komiteens tilråding ...... 47 Innst. 62 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen

Prop. 151 S (2015–2016)

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om alvorlige oppgavene: forsvar mot trusler, anslag og Kampkraft og bærekraft angrep. Langtidsplan for forsvarssektoren For at forsvarsevnen skal kunne opprettholdes over tid, og som grunnlag for økonomisk bærekraft, er det avgjørende med realistisk planlegging som tar høyde for faktiske driftsutgifter og reell kostnadsut- Til Stortinget vikling. Dagens forsvarsstruktur lar seg ikke videreføre med dagens budsjettnivå. Tidligere har utgifter til 1. Innledning modernisering blitt dekket inn gjennom effektivise- 1.1 Et styrket og fornyet forsvar ring av virksomheten. Det har også blitt kuttet i antall enheter innenfor flere kapasiteter i så stor grad at en Forsvaret av landet er en av statens viktigste opp- rekke kapasiteter i dag er på det som må anses som gaver, og evnen til å håndtere krise og væpnet kon- kritisk minimum for å kunne levere operativ verdi og flikt i egne og alliertes nærområder må gis høyere slagkraft. Et annet virkemiddel som har vært brukt prioritet. Disse oppgavene er det bare Forsvaret som for å finansiere tidligere omstillinger, er å akseptere kan løse. Det finnes ikke raske løsninger for å bygge et redusert operativt aktivitetsnivå i en periode. opp forsvarsevnen, men regjeringens anbefaling i Dagens sikkerhetspolitiske utvikling stiller økte krav Prop. 151 S (2015–2016) er å sikre Norge et forsvar til Forsvarets operative aktivitet og gjør slike priori- med robuste og fleksible operative avdelinger som teringer uakseptable. kan håndtere skiftende utfordringer hjemme og ute i lys av det til enhver tid gjeldende trusselbildet. For å videreutvikle Forsvaret og styrke den reelle Norges sikkerhet bygges sammen med andre. At- operative evnen foreslår regjeringen et dobbelt løft lanterhavstraktatens artikkel 5, om at et væpnet an- for bærekraft, med en kombinasjon av en styrking av grep mot én eller flere allierte skal betraktes som et forsvarsbudsjettet og en rekke strukturelle tiltak. angrep på alle, har vært en bærebjelke i norsk sikker- Omfattende struktur- og basetiltak og fortsatt ef- hetspolitikk i snart 70 år. Samtidig inneholder den fektivisering skal sikre tilpasning til endringer i ope- samme traktaten et viktig og betydelig ansvar i artik- rative krav, men også at ressursene prioriteres mot de kel 3, som forplikter NATOs medlemsland til å opp- viktigste områdene. Regjeringens langtidsplan forut- rettholde og utvikle sin individuelle og felles evne til setter betydelig omdisponering av ressurser innenfor å motstå væpnet angrep. forsvarssektoren til prioritert aktivitet. Regjeringen tydeliggjør at Forsvarets ambisjons- Økte bevilgninger og frigjøring av ressurser in- nivå og krav til beredskap må endres i lys av en ny ternt skal for det første sikre at det identifiserte etter- sikkerhetspolitisk situasjon, fremtidens internasjona- slepet som har bygget seg opp over tid, hentes inn, le operasjoner og Forsvarets vesentlige bidrag til slik at tilgjengelighet og utholdenhet økes. Videre samfunnets samlede beredskap. Det er særlig viktig å skal økte ressurser sikre at Forsvarets kapasiteter er styrke beredskapen og evnen til å håndtere de mest øvet, trenet og bemannet slik at de kan benyttes til oppgavene de er tiltenkt, når det er behov for dem. For det tredje foreslår regjeringen å investere i frem- 6 Innst. 62 S – 2016–2017 tidsrettede, strategiske kapasiteter for blant annet å 2. Sammendrag opprettholde situasjonsforståelsen og kontrollen i nordområdene. 2.1 Utviklingstrekk, rammer og føringer Det kan ikke tidlig i perioden planlegges vesent- Omstillingen av Forsvaret til et innsatsforsvar i lige besparelser knyttet til de ressursfrigjøringstilta- tiårene etter den kalde krigen var nødvendig og riktig kene regjeringen anbefaler, siden det for mange av gitt utfordringene Norge sto overfor. Forrige lang- tiltakene først vil påløpe omstillingskostnader eller tidsplan, Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop. 73 S vil være nødvendig å gjennomføre investeringer før (2011–2012) Et forsvar for vår tid, ble skrevet i en tiltakene får effekt. Et viktig unntak er utdannings- annen tid. Siden inneværende langtidsplan ble lagt området, der de økonomiske gevinstene av frem i 2012, har Norge vært vitne til større sikker- endringene kommer tidlig og sammen med bevilg- hetspolitiske endringer enn på mange år. ningsøkningen er en av forutsetningene for den øko- Den sikkerhetspolitiske utviklingen aktualiserer nomiske bærekraften tidlig i fireårsperioden. allerede eksisterende utfordringer knyttet til Forsva- I de to kommende fireårsperiodene vektlegger rets reaksjonsevne, tilgjengelighet og utholdenhet. regjeringen en økonomisk planramme som legger til Forsvaret har i dag ikke den nødvendige evnen til å rette for en gradvis økning av ambisjonsnivået for løse de viktigste oppgavene eller en reaksjonsevne forsvarssektoren. I videreutviklingen av Forsvarets og utholdenhet som svarer til det trusselbildet krever. operative struktur for perioden 2017–2020 skal til- Alvoret i Forsvarets reduserte operative evne for- gjengelighet, utholdenhet og bedre ivaretakelse av sterkes av en anstrengt økonomisk situasjon og en gjeldende klartider prioriteres fra 2017. Fra 2018 øn- sikkerhetspolitisk og teknologisk utvikling som med- sker regjeringen å øke gjeldende ambisjonsnivå til å fører økte krav til Forsvaret. Dette utgjør et krevende omfatte kortere klartider, økt aktivitet og økt beman- utgangspunkt for den nye langtidsplanen. De sikker- ning av utvalgte kapasiteter. Samtidig vil en omfat- hetspolitiske, økonomiske og teknologiske tende modernisering bli videreført og ytterligere endringene er så omfattende at det etter regjeringens styrket fra 2019 med anskaffelse av materiell- syn er behov for en langt større satsing på Forsvaret systemer i perioden 2021–2024, noe som ytterligere i kombinasjon med en tydeligere prioritering av For- vil styrke den operative evnen, slik at Forsvaret forsvarets sammensetning og innretning. blir et relevant sikkerhetspolitisk virkemiddel for Regjeringens målsetting med denne langtidspla- Norge. nen er å styrke Forsvarets operative evne. Forsvaret skal kunne utføre daglige nasjonale oppgaver, samt 1.2 Grunnlaget for langtidsplanen bidra til troverdig avskrekking og til å opprettholde For å sikre et godt grunnlag for valg og priorite- Norges rolle og kompetanse på strategiske forhold i ringer har regjeringen innhentet flere viktige innspill nordområdene. For å få til dette er det behov for en til arbeidet, blant annet gjennom forsvarssjefens fag- kombinasjon av et betydelig økonomisk løft, fortsatt militære råd, ekspertgruppens rapport «Et felles effektivisering, omprioritering av ressurser og struk- løft», Nasjonal sikkerhetsmyndighets (NSM) sikker- turendringer. hetsfaglige råd, og vernepliktutvalgets rapport «En fremtidig vernepliktsordning». 2.1.1 Sikkerhets- og forsvarspolitiske mål Forsvarsdepartementet har også innhentet en ek- Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk har som stern konsulentrapport om effektivisering med vur- mål å sikre Norges suverenitet, territorielle integritet dering av gevinstpotensialet knyttet til stabs-, støtte- og politiske handlefrihet. Forsvarets grunnleggende og forvaltningsfunksjoner i sektoren. I tillegg til For- rasjonale er å ha en avskrekkende effekt på mulige svarsdepartementets egne grunnlagsanalyser har angripere og forsvare Norge og allierte mot eksterne Forsvarets forskningsinstitutt levert sentrale innspill. trusler, anslag og angrep. Sikkerhets- og forsvarspo- litikken må sette Norge i stand til å svare på utfor- 1.3 Kontinuerlig langtidsplanlegging dringer i hele krisespekteret, fra episodehåndtering i Utfordringen med å utvikle og fornye forsvars- fredstid til en sikkerhetspolitisk krise og væpnet kon- sektoren har implikasjoner som strekker seg over fle- flikt. Forsvaret er i denne sammenhengen et grunn- re stortingsperioder. Denne langtidsplanen beskriver leggende og avgjørende sikkerhetspolitisk virkemid- og er styrende for utviklingen i den neste fireårsperi- del. Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk bygger på oden (2017–2020). Men planen inneholder i tillegg et solid internasjonalt rammeverk, et sterkt transat- føringer for utviklingen og operative og økonomiske lantisk sikkerhetsfellesskap gjennom NATO og sam- konsekvenser i et lengre perspektiv. funnets samlede bidrag til forsvarsevnen. Fundamentet for Norges sikkerhet er NATO. Et moderne forsvar som inngår i en sterk og troverdig allianse, har en avskrekkende effekt og reduserer Innst. 62 S – 2016–2017 7 sannsynligheten for at vi kommer i en situasjon hvor 4. Sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom Norges eller alliertes sikkerhet utfordres og må for- overvåking og etterretning. svares med militærmakt. 5. Hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter. Forsvaret skal ha evne til å løse et bredt spekter 6. Ivareta myndighetsutøvelse på avgrensede områ- av nasjonale oppgaver og kunne bidra effektivt i alli- der. ert og annet internasjonalt samarbeid for fred og sik- 7. Delta i flernasjonal krisehåndtering, herunder kerhet. Forsvaret skal også kunne bidra substansielt fredsoperasjoner. og effektivt til styrket sikkerhet i samarbeid med an- 8. Bidra til internasjonalt samarbeid på det sikker- dre sentrale aktører som FN, EU, de nordiske landene hets- og forsvarspolitiske området. og Den afrikanske union. 9. Bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og Forsvaret spiller en viktig rolle i samfunnets andre sentrale samfunnsoppgaver. samlede beredskap. Forsvaret skal bidra til samfunnssikkerhet og nasjonal krisehåndtering innenfor 2.1.4 Rammebetingelser og utvikling siden rammen av totalforsvaret. Forsvaret skal samarbeide forrige langtidsplan med og støtte politiet og sivile beredskapsmyndig- Den sikkerhetspolitiske situasjonen i vår del av heter i forbindelse med terrorangrep og andre alvor- verden er i sum mer krevende og kompleks enn på lige hendelser, ulykker og naturkatastrofer. lenge. Store utfordringer tett på NATOs ansvarsom- råde kan få direkte konsekvenser for norsk og alliert 2.1.2 Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk sikkerhet. Russlands økte militære evne og maktbruk Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen stil- utgjør den mest sentrale endringen. NATOs sørlige ler større krav til at Norge må være i stand til å ta an- nærområde preges av konflikt, store områder med svar for egen sikkerhet. Regjeringens sikkerhetspoli- svak myndighetskontroll, militant ekstremisme og tiske prioriteringer i denne langtidsplanen er derfor å flyktningstrømmer. styrke forsvaret av Norge, styrke NATOs kollektive Den teknologiske utviklingen som preger hele forsvar og bidra til internasjonal innsats. samfunnet, påvirker Forsvaret i særlig stor grad. Det- Styrking av forsvaret av Norge krever at situa- te gir nye muligheter til å løse oppgaver mer effektivt sjonsforståelsen i egne nærområder opprettholdes, og med lavere risiko for personellet. Samtidig utgjør og at Forsvarets operative evne styrkes gjennom for- kostnadsutviklingen for ny teknologi en spesiell ut- bedret reaksjonsevne, kampkraft og utholdenhet. Det fordring for Forsvaret. er også viktig å øke militær tilstedeværelse, øving og trening og legge til rette for allierte forsterkninger. 2.1.5 Økonomiske rammebetingelser Regjeringen vil knytte alliansen og nære allierte tet- Behovet for kontinuerlige ytelsesforbedringer tere til Norge og norske interesser i det daglige og gjør at Forsvaret erfarer en høy kostnadsvekst. Det gjennom hele krisespekteret, og søke et tettere sam- har over lang tid bygget seg opp et etterslep innenfor arbeid med utvalgte allierte. Dette har en sikkerhets- beredskapslogistikk og vedlikehold, som må håndte- politisk dimensjon, men Norge skal også søke flerna- res før satsing på økt aktivitet og nye investeringer sjonale samarbeidsløsninger som et kostnadseffek- får effekt. Regjeringen legger opp til en økning av tivt tiltak for å kunne opprettholde militære kapasite- forsvarsbudsjettet i kombinasjon med videre effekti- ter. Norsk engasjement i og bidrag til NATO skal viseringstiltak internt for å frigjøre ressurser til bruk styrkes ytterligere, og det må tilrettelegges for for Forsvaret. Det blir lagt opp til forbedringer og ef- NATO-aktivitet og -nærvær i Norge. Norge skal bi- fektivisering innenfor basestrukturen, anskaffelser dra til internasjonal innsats og være pådriver for at og drift av bygg og anlegg. Innsparingene skal i størst NATO prioriterer kollektivt forsvar. mulig grad hentes innenfor stab, støtte og administrasjon og omprioriteres til operativ virksomhet. 2.1.3 Forsvarets oppgaver Det initieres omfattende endringer innenfor For- Forsvarets oppgaver sammenfattes som følger: svarets utdanningssystem. Alle besparelsene skal brukes på å styrke Forsvarets evne til å løse sine opp- 1. Sikre troverdig avskrekking med basis i NATOs gaver. kollektive forsvar. 2. Forsvare Norge og allierte mot alvorlige trusler, 2.1.6 Forsvaret og samfunnet anslag og angrep innenfor rammen av NATOs Forsvaret av landet er forsvarssektorens hoved- kollektive forsvar. oppdrag. Men forsvarssektoren er også en betydelig 3. Avverge og håndtere episoder og sikkerhetspoli- samfunnsaktør på andre områder. Forsvaret står i et tiske kriser med nasjonale ressurser, herunder gjensidig avhengighetsforhold til andre beredskaps- legge til rette for alliert engasjement. myndigheter. Totalforsvarskonseptet innebærer gjen- 8 Innst. 62 S – 2016–2017 sidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det si- Heimevernet. Endringene er organisatoriske og skal vile samfunn i forbindelse med forebygging, bered- gjennomføres innenfor dagens rammer. skapsplanlegging og krise- og konsekvenshåndtering i hele krisespekteret, fra fred via sikkerhetspolitisk 2.2.2 Hæren krise og til væpnet konflikt. Sjef Hæren får et helhetlig ansvar som styrkesjef Forsvarets egne behov vil fremdeles være vik- lokalisert på Bardufoss, og det tas sikte på å samord- tigst for å utvikle Forsvarets struktur og kapasiteter. ne Hærens taktiske ledelse med brigadekomman- Forsvarets støtte til det sivile samfunnet skal likevel doen. i større grad være styrende for innretning og dimen- Brigade Nord utgjør det taktiske samvirke- sjonering av Forsvarets kapasiteter. Dette gjelder systemet, som med relevante klartider skal kunne særlig innenfor områdene maritim kontraterror og stille hele eller deler av brigaden til nasjonal og inter- smitteverntransport. nasjonal innsats i en fellesoperativ ramme. Hæren skal også stille grensevakt og militærpoliti samt iva- 2.1.7 Prinsipper for innretningen av reta vakthold og sikring av Kongehuset. Hæren skal forsvarsstrukturen kunne levere en bataljonsstridsgruppe til allierte ope- Regjeringen legger fire prinsipper til grunn for rasjoner eller internasjonal innsats for en begrenset sin anbefaling om den videre utviklingen av forsvars- periode, etterfulgt av en kompanistridsgruppe over sektoren. For det første må det skapes en reell balan- tid. se mellom oppgaver, struktur og økonomi. En histo- Kjernen i Brigade Nord er de tre manøverbataljo- risk styrking av bevilgningsnivået er avgjørende for nene, hvorav de to mekaniserte, Telemark bataljon på å sikre dette. For det andre vektlegger regjeringen at Rena og Panserbataljonen på Setermoen, er i ferd endringer i Forsvaret skal skje innenfor en helhetlig med å få tilført moderne CV90-kampvogner i flere ramme. For det tredje er det en sentral målsetting for ulike varianter. Dette er en fremtidsrettet investering regjeringen å sikre en bedre sammenheng mellom i landmilitær kampkraft som øker avdelingenes mo- hva Forsvaret forutsettes å kunne gjøre, og hva For- bilitet, ildkraft og beskyttelse. svaret i realiteten kan gjøre. Regjeringen vektlegger Stridsvogner er hovedkampsystemet som tilfører derfor økt realisme i forsvarsplanleggingen, slik at brigaden slagkraft. Leopard 2A4-stridsvogner er i den operative evnen, tilgjengeligheten og beredska- ferd med å nå slutten av sin operative og teknologis- pen styrkes reelt. For det fjerde må beslutninger la ke levetid. Artilleribataljonen tilfører brigaden evne seg underbygge i et langsiktig perspektiv. I et moder- til å lokalisere og bekjempe fiendtlige styrker. Artil- ne forsvar er alle beslutninger om personell, materi- leriskytset er i ferd med å nå sin operative og tekno- ell og infrastruktur så kostnadskrevende og langsikti- logiske levetid. ge at kostnadene må være planlagt for i hele leveti- Regjeringen vil styrke Hærens operative evne og den. tilgjengelighet gjennom å ta inn etterslepet på vedlikehold og mangler i beredskapsbeholdninger samt 2.2 Videreutvikling av Forsvarets struktur øke antall øvingsdøgn. Samlet vil dette bidra til å øke beredskapen og utholdenheten. Regjeringen prioriterer anskaffelsen av strategis- Regjeringen vil styrke Grensevakten med et je- ke kapasiteter. Kapasiteter som ubåter, maritime gerkompani. Grensevaktens evne til egenbeskyttelse, overvåkingsfly, F-35-kampfly og luftvern er viktige mobilitet og ildkraft vil øke ved å utruste jegerkom- bidrag til Forsvarets avskrekkende evne og til NA- paniet med blant annet bærbart luftvern og våpen for TOs kollektive forsvarsevne. Norges evne til å eta- panserbekjempelse. blere nasjonal og alliert situasjonsforståelse i nord prioriteres gjennom en styrking av flere kapasiteter 2.2.3 En landmaktutredning – den videre som bidrar i en slik sammenheng. utviklingen av Hæren I en situasjon hvor flere av hovedsystemene i 2.2.1 Operativ ledelse Hæren har et betydelig fornyelsesbehov, påpeker Evnen til å lede Forsvarets avdelinger styrkes regjeringen at det er behov for å utrede hvordan den ved å samle ansvar og myndighet hos styrkesjefene. teknologiske og konseptuelle utviklingen får langsik- Regjeringen anbefaler at generalinspektørene og sjef tige konsekvenser for fremtidens landstyrker. Regje- Forsvarets spesialstyrker gjøres til styrkesjefer. Det ringen viser til et behov for en helhetlig vurdering av innebærer at de får et mer helhetlig ansvar. I tillegg den fremtidige landmakten, da det er avgjørende for til å være styrkeprodusenter med ansvar for virksom- forsvarsevnen at det ikke tas beslutninger uten til- hetsstyring får de også ansvar for operativ ledelse av strekkelig langsiktighet og økonomisk bærekraft. styrkene på taktisk nivå. Generalinspektørene endrer Regjeringen vil iverksette en særskilt utredning navn til sjef Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og av landmakten, som skal sluttføres i 2017. I tråd med Innst. 62 S – 2016–2017 9 prinsippet om kontinuerlig langtidsplanlegging vil besetninger øke fra 3,5 til 5, noe som innebærer at regjeringen komme tilbake til Stortinget med en hel- Sjøforsvaret vil kunne operere fire fregatter samtidig. hetlig anbefaling. Den fremtidige norske landmakten NH90-fregatthelikoptre fases inn og utgjør en skal tilpasses en utvikling hvor reaksjonsevne, mobi- viktig og integrert del av fregattenes totale kapasitet. litet, våpenrekkevidde og -presisjon blir stadig vikti- Regjeringen anbefaler å samle hele 334 skvadron på gere. Landmaktutredningen vil gjennomføres med et Haakonsvern for å legge til rette for mer effektiv tydelig fellesoperativt og alliert perspektiv. Prinsip- øving og trening med fregattene. pet om at den fremtidige strukturen skal være beman- Ula-klassen ubåter vil bli redusert fra seks til fire net, trent, vedlikeholdt og finansiert, ligger fast også fartøyer fra 2022 og ut resterende levetid. Nye ubåter her. Fremtidens landmakt skal ha en reaksjonsevne vil overta for Ula-klassen, og innfasingen vil etter og utholdenhet som samsvarer med trusselbildet. planen kunne gjennomføres i perioden 2026–2030. I den kommende fireårsperioden vil regjeringen Regjeringen planlegger å legge frem sitt forslag om prioritere å styrke dagens hær ved å bedre driftssitua- investering i nye ubåter for Stortinget i løpet av 2017. sjonen, øke aktivitetsnivået og utbedre mangler ved Skjold-klassen blir viktig i overgangsfasen når beredskapslogistikken. Denne styrkingen begynner i ubåter og kampfly skiftes ut, men det vil oppstå del- 2017. I påvente av utredningen forskyves ytterligere vis overlapp i kapasitet når de nye F-35-kampflyene investeringer i nye systemer i Hæren. Regjeringen er operative med Joint Strike Missile. Skjold-klassen understreker at det i forslaget til langtidsplan er tatt avvikles fra anslagsvis 2025. økonomisk høyde for fremtidige investeringer. Mineryddingsfartøyene av Alta- og Oksøy-klassen faller for teknisk levetid fra 2020. Utfasingen av 2.2.4 Sjøforsvaret Alta- og Oksøy-klasse fartøyer vil skje parallelt med etablering av autonome og deployerbare mineryd- Hovedoppgaven til Sjøforsvaret er å bidra til en dingsystemer. nødvendig grad av sjøkontroll og sjønektelse i hele Et nytt logistikkfartøy, KNM «Maud», innfases konfliktspekteret. Norge har omfattende ansvarsom- som planlagt og vil være operativt i løpet av 2017. råder og interesser til havs, og Sjøforsvaret har en sentral rolle i suverenitetshevdelse og myndighetsut- 2.2.4.1 KYSTVAKTEN øvelse i områdene Norge har råderett over. Sjøforsvarets hovedutfordringer er begrenset Innfasing av NH90-helikoptre og bedre utnyttel- evne til å bemanne fartøyene, økt behov for vedlike- se av helikopterbærende fartøyer med doble beset- hold og mangel på reservedeler. Regjeringen vil der- ninger vil øke antall døgn kystvaktfartøyene seiler for fortsette den igangsatte satsingen på økt vedlike- med helikopter. Det planlegges med å anskaffe tre hold og anskaffelse av tilstrekkelig med reservedeler nye helikopterbærende og isforsterkede fartøyer som og beredskapsbeholdninger, slik at disse tiltakene erstatning for Nordkapp-klassen når disse når slutten kan legge til rette for økt bemanning, økt aktivitets- av sin tekniske levetid etter 2020. Regjeringen legger nivå og bedre tilgjengelighet. I den videre utviklin- opp til at disse anskaffes under ett prosjekt. gen av Sjøforsvarets kapasiteter står anskaffelse av Sjøforsvarets kystvaktbase og Kystvaktens ledel- nye ubåter sentralt. Summen av tiltakene som anbe- se videreføres på Sortland. Kystvakten reduseres fales, gir økt antall seilingsdøgn, økt evne til tilstede- med to fartøyer fra 15 til 13. værelse i prioriterte områder samt styrket evne til beredskap. Kystjegerkommandoen prioriteres ikke vi- 2.2.4.2 KYSTJEGERKOMMANDOEN dereført. Regjeringen anbefaler å legge ned Kystjeger- Regjeringen legger vekt på å øke den sjømilitære kommandoen og Taktisk båtskvadron i kommende tilstedeværelsen i nord. Aktivitetsnivået i de kom- fireårsperiode. mende fire årene økes for å seile mer i prioriterte om- råder. 2.2.5 Luftforsvaret Sjef Sjøforsvaret får et helhetlig ansvar som Luftforsvaret skal bidra til Forsvarets krigsfore- styrkesjef lokalisert på Haakonsvern orlogsstasjon. byggende rolle og krisehåndtering gjennom å sikre Et felles taktisk ledelseselement vil styrke den opera- kontroll av luftrommet (luftkontroll). Luftkontroll er tive ledelsen av Sjøforsvarets enheter. avgjørende i freds-, krise- og konfliktsituasjoner og En navneendring fra Kysteskadren til Marinen en forutsetning for at land-, sjø- og luftstyrker skal vil bidra til at avdelingens hensikt og oppgaver er let- kunne løse sine oppdrag. Luftforsvaret skal bidra tere forståelig. Kysteskadren endrer derfor navn til med relevante kapasiteter i fellesoperasjoner nasjo- Marinen. Kystvakten beholder sitt navn. nalt og internasjonalt. Regjeringen prioriterer å øke aktiviteten med fre- Hovedtrekkene fra den vedtatte omstillingen av gattene i kommende fireårsperiode. Videre vil antall Luftforsvaret videreføres. Regjeringen legger opp til 10 Innst. 62 S – 2016–2017 forbedret luftromsovervåking, økt kampkraft og bed- å øke den operative evnen til spesialstyrkene. Flyt- re beskyttelse. Luftforsvaret skal kraftsamles rundt ting av Bell 412 til Rygge styrker også evnen til å bi- baser med stor operativ stridsverdi for egne og allier- stå politiet på Østlandet, beredskapstroppen og spesi- te styrker og med en geografisk spredning som mu- alstyrkene i kontraterroroperasjoner. Samling av Bell liggjør operasjoner i alle deler av landet. De av Luft- 412-miljøet betyr at antall helikoptre som opereres, forsvarets baser som er forutsatt brukt i krise og væp- kan reduseres fra 18 til 12. net konflikt, skal utvikles med økt sikring og beskyt- 335 skvadron på Gardermoen videreføres med telse. fire C-130J Hercules taktiske transportfly. Luftvin- Det viktigste enkelttiltaket for å styrke forsvars- gen på Gardermoen legges på sikt ned. Fremtidig evnen og Luftforsvaret i den kommende fireårsperi- overordnet ledelse av 335 skvadron gjøres da fra ba- oden er innfasingen av de nye F-35-kampflyene. Det sen på Rygge. er helt avgjørende for forsvaret av Norge at anskaf- Regjeringen anbefaler at DA-20 EK-fly fases ut felsen gjennomføres, og at det legges til rette for ef- og at 717 skvadron legges ned innen 2024. fektiv utnyttelse av F-35. Sjef Luftforsvaret får et helhetlig ansvar som 2.2.6 Heimevernet styrkesjef. Med bakgrunn i en samlet vurdering an- Heimevernet skal være i stand til å etablere tilste- befaler regjeringen å videreføre Luftforsvarets ledel- deværelse, situasjonsforståelse og beskyttelse av mi- se på Rygge. litær infrastruktur og lokalbefolkning i utsatte områ- Regjeringen legger opp til å anskaffe 52 F-35- der ved sikkerhetspolitiske kriser og ytterligere eska- kampfly, men presiserer at beslutningen om anskaf- lering av situasjonen. felse av de siste seks flyene skal vurderes særskilt. Sjef Heimevernet får et helhetlig ansvar som Behovsanalysen som lå til grunn for Stortingets ved- styrkesjef lokalisert til Terningmoen. tak om kampflyanskaffelsen i 2012, er bekreftet Målsettingen om en områdestruktur på 42 000 gjennom oppdaterte antallsanalyser fra 2015. mannskaper er ikke oppnådd. Det er spesielt utfor- Regjeringen vil styrke beskyttelsen av Luftfor- drende å fylle opp strukturen i Finnmark. For å tilpas- svarets baser, mottaksområder for alliert støtte og an- se områdestrukturen til den reelle situasjonen anbe- nen viktig infrastruktur. Luftvern er det sentrale akti- faler regjeringen en reduksjon fra dagens plantall på ve elementet i beskyttelse mot luftangrep, også fra 42 000 mannskaper til 35 000 mannskaper innen langtrekkende presisjonsvåpen. Luftvernsystemet 2020. Distriktsstabene i Troms og Finnmark styrkes NASAMS II videreføres, oppgraderes og utvikles. ved at de tilføres ekstra personell. For å gjennomføre Regjeringen legger videre opp til en ytterligere styr- nødvendig styrking av prioriterte områder og for å king av luftvernet gjennom anskaffelse av nye luft- tilpasse antall staber til en noe mindre struktur anbe- vernsystemer med langtrekkende luftvernmissiler og faler regjeringen å avvikle distriktsstaben HV-11. sensorer. For å kunne prioritere en satsing på andre og vik- Regjeringen legger opp til å anskaffe nye mariti- tige kapasiteter anbefaler regjeringen å avvikle Sjø- me overvåkningsfly til erstatning for dagens P-3C heimevernet innen 2020. Orion. Regjeringen anbefaler at 333 skvadron flyttes, Heimevernets innsatsstyrker skal kunne anven- og at den vil operere med de nye flyene fra Evenes des på en fleksibel måte over hele landet der behovet flystasjon, jf. kapittel 6.1.2 i proposisjonen. Andøya er størst. Innsatsstyrken videreføres på dagens nivå flystasjon legges ned. Regjeringen vil komme tilbake med 3 000 mannskaper. med nærmere beskrivelser om ambisjonsnivå og antall maritime overvåkningsfly i forbindelse med 2.2.6.1 LANDMAKTUTREDNING – DEN VIDERE fremleggelse av investeringsprosjektet for Stortinget. UTVIKLINGEN AV HEIMEVERNET Innfasing av NH90-helikoptre til støtte for Kyst- vakten og fregattvåpenet fortsetter. Alle NH90 er Regjeringen viser til at det er viktig å se den land- planlagt fullt operative i perioden 2020–2022. Bar- militære evnen samlet, slik at Heimevernets fremtidi- dufoss videreføres som base for 337 skvadron med ge rolle, struktur og kapasiteter vurderes i sammen- kystvakthelikoptre. heng med den fremtidige utviklingen av Hæren. Den NH90-fregatthelikoptre i 334 skvadron utrustes videre utviklingen av Heimevernet vurderes derfor spesielt for antiubåtoperasjoner og opererer som en som en del av den tidligere omtalte landmaktutred- integrert del av fregattenes kapasitet. Regjeringen ningen, jf. punkt 5.2.6 i proposisjonen. anbefaler at 334 skvadron lokaliseres på Haakons- vern orlogsstasjon (HOS). 2.2.7 Forsvarets spesialstyrker Regjeringen anbefaler å samle Bell 412-helikop- 1. januar 2014 ble spesialstyrkene organisert un- tre på Rygge som dedikert helikopterkapasitet til der egen driftsenhet i Forsvaret og gitt navnet For- støtte for spesialstyrkene. Dette er en prioritering for svarets spesialstyrker. Forsvarets spesialkommando Innst. 62 S – 2016–2017 11 er lokalisert i Rena leir, og Marinejegerkommandoen Regjeringen vil styrke Etterretningstjenesten yter lokalisert på Haakonsvern orlogsstasjon. terligere i perioden 2017–2020 for å kunne øke kapa- Med bakgrunn i økende kompleksitet innenfor sitet, kompetanse og relevans innenfor tjenestens an- spesialoperasjoner, blant annet grunnet teknologisk svarsområde. utvikling og et endret trusselbilde, skal spesialstyrke- Samarbeidet mellom Politiets sikkerhetstjeneste ne videreutvikles. Det viktigste tiltaket er å dedikere (PST), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Et- Bell 412-helikoptre som helikopterkapasitet til støtte terretningstjenesten videreutvikles. for spesialstyrkene. Sjef Forsvarets spesialstyrker får et helhetlig an- 2.2.9 Felleskapasiteter svar som styrkesjef. Dette er i tråd med anbefalingen 2.2.9.1 FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON om en prinsipiell utvikling for øvrige styrkesjefer. Regjeringen legger opp til å styrke logistisk un- Ledelse av spesialstyrkene videreutvikles i henhold derstøttelse for å kunne ha en høy beredskap og gjen- til gjeldende plan, hvor stab og taktisk ledelse er sam- nomføre samtidig styrkeoppbygning. Det er identifi- let i nåværende lokaler nært tilknyttet den strategiske sert store utfordringer på dette området. Det gjelder ledelsen i Oslo. isolert for den enkelte operative avdeling, men også i Rena leir og Haakonsvern orlogsstasjon videre- situasjoner der det er behov for samtidig styrkeopp- føres og utvikles som hovedbaser for de taktiske en- bygging av flere avdelinger parallelt med at Forsva- hetene. Ramsund videreføres og utvikles som tre- ret skal drive operasjoner. nings- og beredskapsbase, der Ramneset skyte- og øvingsfelt utnyttes. Vealøs maritime trenings- og be- 2.2.9.2 CYBERFORSVARET redskapssenter med tilknyttet skyte- og øvingsfelt vi- dereføres med nærhet til helikopterkapasiteten på Regjeringen vil i kommende fireårsperiode gjen- nomføre en helhetlig omstrukturering og modernise- Rygge og politiets beredskapstropp i Oslo. ring av cyber- og IKT-virksomheten i forsvarssektoren. 2.2.8 Etterretningstjenesten Cyberforsvaret skal utvikles videre til en helhet- Norges utenlandsetterretningstjeneste er underlig organisasjon for IKT-virksomheten i Forsvaret, et lagt forsvarssjefen og støtter både militære og sivile mer relevant virkemiddel for militære cyberoperasjo- myndigheter med informasjon og vurderinger innen- ner og som bidrag til beskyttelse av samfunnet mot for rammene av lov om Etterretningstjenesten. cybertrusler. 12 Innst. 62 S – 2016–2017

2.2.10 Strukturtabell FORSVARETS OPERATIVE STRUKTUR

Felleselementer Luftforsvaret Sjøforsvaret Hæren Heimevernet

Etterretningstjenesten Taktisk luftkommando Taktisk sjøkom- Taktisk landkom- Nasjonal territoriell kom- Forsvarets operative (NAOC) mando mando mando hovedkvarter Luftkontroll og varsling Fem fregatter, Brigadekommando Ti distriktsstaber Forsvarets logistikk: (ARS) Fridtjof Nansen- Telemark bataljon 3 000 i innsatsstrukturen Nasjonal logistikk- Luftvarslingskjede klasse m/NH90 Panserbataljon 35 000 i områdestrukturen kommando Baseforsvarsstridsgrupper Seks kystkorvetter, 2. bataljon Felles logistikk- og støtte- Luftvernstridsgrupper Skjold-klasse. Etterretningsbataljon kapasiteter F-16-kampfly, erstattes av Avvikles på sikt Sambandsbataljon Vertslandsstøttebataljon inntil 52 F-35-kampfly Seks ubåter Ula- Artilleribataljon Cyberforsvaret: 18 Bell 412-helikoptre, klasse, reduseres til Ingeniørbataljon CIS-TG reduseres i antall fire og erstattes av Stridstrenbataljon Forsvarets spesialstyrker Forsvarets sanitetsstyrker Seks P-3 Orion, erstattes av fire nye ubåter Sanitetsbataljon Taktisk spesialoperasjons- Felles NATO luft- og nye maritime overvåkings- Seks mineryddings- MP-kompani kommando bakkeovervåkning fly fartøy, reduseres til HM Kongens Garde Forsvarets spesialkommando Felles lufttanking og luft- Tre DA-20 EK- og kalibre- fire og erstattes av Grensevakten Marinejegerkommandoen transport (MRTT, C-17) ringsfly, avvikles på sikt autonome mineryd- Logistikkbase, land Forsvarets militærpoliti- 14 NH90 maritime dingssystemer avdeling helikoptre Tre logistikk- og Satellittbasert overvåkning Fire C-130J-transportfly støttefartøy Sea King rednings-helikop- Fire ytre kystvakt tre, erstattes av 16 AW101 m/ NH90 Logistikkbase, luft Fire ytre kystvakt, Harstad-/Barents- hav-klasse Fem indre kystvakt, Nornen-klasse Bordingskapasitet Logistikkelement, sjø

2.2.11 Base- og støttestrukturen ned i Harstad-området at de berørte regionene vil bli Regjeringen vil forbedre balansen mellom den dårligere forsvart i en eventuell konflikt. Dagens ba- operative strukturen og yteevnen til støttevirksomhe- sestruktur er en arv fra en tid da Forsvaret hadde en ten. Base- og støttestrukturen har ikke blitt moderni- vesentlig større struktur. En relevant og moderne for- sert i samsvar med den store omstillingen av den ope- svarsstruktur som skal møte fremtidens trusselsitua- rative strukturen. Målet er å sikre en langsiktig balan- sjon med moderne sensorsystemer og langtrekkende se mellom Forsvarets operative struktur, styrkepro- våpen, krever en annen tilnærming og evne og vilje duksjon, baser og støttevirksomhet, slik at en større til utvikling. Regjeringens anbefalte basestruktur del av sektorens ressurser kan nyttes til operativ virk- innebærer nedleggelse av 11 baser og anlegg av ulik somhet og understøttelsen av denne. Regjeringen vil størrelse. derfor foreta en reduksjon i antall baser, effektivisere Regjeringen anbefaler å legge ned Luftforsvarets forvaltningen og fortsette moderniseringen av logis- virksomhet ved Kjevik og samlokalisere hovedtyng- tikken. Forsvarsdepartementet og alle underliggende den av Luftforsvarets skoleaktivitet til Trøndelagsre- etater vil bli omfattet av omstilling. gionen. Regjeringen vil gjennomføre en omfattende mo- For å frigjøre ressurser til prioritert operativ akti- dernisering av støttestrukturen i Forsvaret, herunder vitet anbefaler regjeringen å avvikle distriktsstaben logistikkområdet, og i langt større grad basere forsy- til Møre og Fjordane heimevernsdistrikt 11 (HV-11) ning og vedlikehold på leveranser fra det sivile mar- og nedlegge Setnesmoen leir. Som en konsekvens av kedet. at Sjøheimevernet foreslås avviklet, anbefales sjø- Regjeringen understreker at basestrukturen i seg heimevernsfasilitetene i Nærøysund og Grunden 22 selv hverken gir operativ evne eller forsvarsevne. Av lagt ned. den grunn medfører ikke nedleggelsen av baser som Regjeringen anbefaler at FLO vedlikehold Hor- Kjevik, Kjeller, Setnesmoen eller basene som legges ten legges ned, og at virksomheten overføres dels til Innst. 62 S – 2016–2017 13 andre verksteder i Forsvare,t og dels at tjenestene 2.2.13 Personell og kompetanse kjøpes fra sivile leverandører. Det er avgjørende at sektoren evner å tiltrekke, Som en følge av forslaget om å avvikle Kyst- rekruttere, anvende, beholde og utvikle kompetansen jegerkommandoen og Taktisk båtskvadron i Harstad, den trenger. Like viktig er det å omstille den kompe- anbefaler regjeringen å legge ned basene Trondenes tansen som ikke lenger er relevant. og Harstad Syd innen utgangen av 2018. Regjeringen Verneplikten er en viktig forutsetning for Forsva- anbefaler videre at Åsegarden avvikles innen utgan- rets evne til å løse sine oppgaver. Førstegangstjenesten gen av 2019, og at alliert øving og trening i større skal videreutvikles og bedre tilpasses Forsvarets krav grad gjennomføres ved lokasjoner tilknyttet Forsva- og behov. Regjeringen vil igangsette en reform av ut- rets avdelinger. danningssystemet som skal skape bedre forutsetninger Regjeringen anbefaler en gradvis frigjøring av for kvalitet i utdanningen og mer robuste fagmiljøer arealet og en avvikling av Kjeller innen utgangen av samt styrke forskningsbasert utdanning og frigjøre 2023. ressurser til operativ aktivitet. Utdanningssystemet må Regjeringen foreslår å omorganisere Forsvarets særlig tilpasses ny militærordning. musikk til en mer fleksibel struktur med en sentral ledelse lokalisert i Oslo og tre profesjonelle korps lo- 2.3 Gjennomføring kalisert i Oslo, Bergen og Harstad. Dagens musikk- Regjeringen vektlegger en bærekraftig forsvars- inspektorat og korpsene i Horten og Trondheim leg- struktur som legger til rette for at Forsvaret skal kun- ges ned. ne løse sine ni oppgaver innenfor angitt ambisjonsni- vå på kort og lang sikt. I videreutviklingen av Forsva- 2.2.12 Forsvarssektorens øvrige etater rets samlede kapabiliteter vil regjeringen prioritere økt tilgjengelighet og utholdenhet innledningsvis i Forsvarssektoren består av Forsvarsdepartemen- perioden. Betydelig økte bevilgninger, modernise- tet og fem underlagte etater: Forsvaret, Forsvarsma- ring og reform vil legge til rette for styrket reaksjons- teriell, Forsvarsbygg, Forsvarets forskningsinstitutt evne, økt aktivitet og oppbemanning av utvalgte ka- (FFI) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Med pasiteter videre i fireårsperioden. Dette vil også leg- unntak av NSM, som også har viktige oppgaver som ge til rette for en videreføring og, mot slutten av pe- ligger under Justis- og beredskapsdepartementet, er rioden 2017–2020, en opptrapping av moderniserin- de fire andre etatenes primærfunksjon å støtte For- gen av flere materiellsystemer. svarsdepartementet og Forsvaret. Støtten til Forsva- Gjennom helheten av de tiltak og mål regjeringen ret innebærer at utviklingen av Forsvaret påvirker foreslår i denne proposisjonen, etableres et solid etatenes oppdrag og oppgaver. Regjeringen viser til grunnlag for en langsiktig utvikling av forsvarssekto- at dette hovedoppdraget skal være tydeligere sty- ren, slik at Forsvaret forblir et relevant sikkerhetspo- rende for de andre etatene. litisk virkemiddel for Norge.

2.3.1 Økonomiske hovedstørrelser LTP-anslag i mrd. 2016-kroner 2016 2020 Endring Materiellinvesteringer uten tilleggsfinansiering F-35 9,5 14,2 Infrastrukturinvesteringer 3,1 2,8 Merutgifter til operasjoner i utlandet 0,7 0,6 Øvrig drift 29,4 32,7 Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen -0,2 -0,7 Sum forsvarsramme før midlertidige tiltak 42,5 49,7 7,2 Midlertidig økning av forsvarsrammen for kampfly- investeringen 3,8 3,3 Faseforskyving kampflyutbetaling fra 2015 til 2016 1,1 - Øvrige engangsutbetalinger mv. for 2016 1,4 - Sum ordinær forsvarsramme (saldert budsjett) 48,9 53,0 4,1 14 Innst. 62 S – 2016–2017

3. Komiteens merknader 3. Avverge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser med nasjonale ressurser, herunder Komiteen, medlemmene fra Arbei- legge til rette for alliert engasjement. derpartiet, Svein Roald Hansen, lede- 4. Sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom ren Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, overvåking og etterretning. Kåre Simensen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Regina 5. Hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter. Alexandrova, Sylvi Graham, Øyvind 6. Ivareta myndighetsutøvelse på avgrensede områ- Halleraker og Trond Helleland, fra der. Fremskrittspartiet, Harald T. Nesvik, 7. Delta i flernasjonal krisehåndtering, herunder Jørund Rytman og Christian Tybring- fredsoperasjoner. Gjedde, fra Kristelig Folkeparti, Knut 8. Bidra til internasjonalt samarbeid på det sikker- Arild Hareide, fra Senterpartiet, Liv hets- og forsvarspolitiske området. Signe Navarsete, fra Venstre, Trine 9. Bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og Skei Grande, og fra Sosialistisk Ven- andre sentrale samfunnsoppgaver. streparti, Bård Vegar Solhjell, legger til grunn for sin behandling av denne proposisjonen at K o m i t e e n merker seg at denne sammensetnin- målet for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk er å gen av Forsvarets oppgaver ifølge proposisjonen er å sikre Norges suverenitet, territorielle integritet og betrakte som en videreføring av forrige langtidsplan- politiske handlefrihet. Forsvarets grunnleggende ra- proposisjon, jf. Stortingets vedtak i Innst. 338 S sjonale er å ha en avskrekkende effekt på mulige an- (2011–2012) jf. Prop. 73 S (2011–2012) Et Forsvar gripere og å forsvare Norge og våre allierte mot ek- for vår tid. K o m i t e e n vil særlig trekke fram at For- sterne trusler, anslag og angrep. svaret skal utgjøre en krigsforebyggende terskel, og slutter seg til at kontinuitet i oppgavesettet er viktig. 3.1 Sikkerhets- og forsvarspolitikk, overordnete føringer Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og K o m i t e e n viser til at NATO-medlemskapet S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i viser til at regjerin- har vært en bærebjelke for norsk sikkerhets- og for- gen har valgt å endre formuleringen av Forsvarets svarspolitikk i snart 70 år. Det transatlantiske samar- første oppgave fra å utgjøre en krigsforebyggende beidet vil fortsatt være av avgjørende betydning for terskel til å sikre troverdig avskrekking. D i s s e Norges sikkerhet. m e d l e m m e r advarer mot at balansen mellom av- K o m i t e e n slutter seg til vurderingen av at for- skrekking og beroligelse blir endret, og vil understre- utsetningene som har ligget til grunn for norsk for- ke betydningen av at første oppgave fortsatt skal svarsplanlegging siden den kalde krigens slutt, nå er forstås slik at Forsvaret skal utgjøre en krigsforebyg- i endring. Siden forrige langtidsplan, Innst. 388 S gende terskel. Reformuleringen skal ikke forskyve (2011–2012), jf. Prop 73 S (2011–2012) Et forsvar vekten over mot avskrekking på bekostning av evne for vår tid, har den sikkerhetspolitiske situasjonen i til å utgjøre en krigsforebyggende terskel og evne til vår del av verden blitt mer krevende og kompleks. å håndtere ulike krisescenarier. D i sse medlem- K o m i t e e n viser til at regjeringen i den videre m e r mener beroligelsesperspektivet burde komme utviklingen av Forsvaret vil prioritere å: tydeligere frem i langtidsplanen. Det kunne også blitt konkretisert ved en sterkere vektlegging av defensive – styrke forsvaret av Norge kapasiteter og investeringer knyttet til forsvaret av –styrke NATOs kollektive forsvar land og kyst. – bidra til internasjonal innsats – videreutvikle totalforsvaret Komiteen sin medlem frå Senterpar- t i e t vil minne om at Senterpartiet gjennom heile K o m i t e e n legger til grunn Forsvarets oppga- partiet si historie har vore ein trufast forsvarar av fol- vesett slik det framgår i sammenfattet form i propo- keforsvaret, vernepliktinstituttet og Heimevernet. sisjonen: Noreg sin tryggleik avheng av forsvarsviljen og -kompetansen til det norske folk. Å styrke vernepliktinsti- 1. Sikre troverdig avskrekking med basis i NATOs tuttet og dei strukturane i Forsvaret som held kollektive forsvar. opptaket av vernepliktige oppe, er avgjerande for 2. Forsvare Norge og allierte mot alvorlige trusler, Senterpartiet. For at Noreg skal bestå som ein sjølv- anslag og angrep innenfor rammen av NATOs stendig nasjonalstat, må det norske terskelforsvaret kollektive forsvar. basere seg på norske soldatar. Innst. 62 S – 2016–2017 15

D e n n e m e d l e m e n viser til at Senterpartiet nen spesielt, tydeliggjør nødvendigheten av at Norge har markert motstand mot å delta i krigføring utan- bygger opp et sterkt nasjonalt forsvar som er i stand lands, dersom desse krigane ikkje har utgangspunkt i til å løse et bredt sett av oppgaver, også uten alliert enten våre forpliktingar i NATO eller mandat frå FN. hjelp. Dette er utgangspunktet for Senterpartiet sine tilrå- D e t t e m e d l e m viser også til viktigheten av å dingar i samband med langtidsplanen. føre en langsiktig og forutsigbar sikkerhetspolitikk. D e n n e m e d l e m e n vil peike på at Senterpar- Det innebærer at Norge bygger opp en forsvarsevne tiet heilt frå Langtidsplanen for Forsvaret vart lagt som er rustet også for nye endringer i den allianse- og fram, åtvara sterkt mot regjeringa sitt forslag om å sikkerhetspolitiske situasjonen. Norsk sikkerhet har skyve Hæren og Heimevernet ut i ei eiga «landmak- vært avhengig av NATO, men det vil være uklokt å tutgreiing». Frå fleire hald er det peika på at det i for- basere seg utelukkende på NATO for vår sikkerhet i slaget til langtidsplan ikkje er økonomisk handlings- fremtiden. En langsiktig og bærekraftig sikkerhets- rom til naudsynte investeringar i Hæren og Heime- politikk innebærer å bygge opp egne kapasiteter. vernet. Senterpartiet har bede om å sjå dei underlig- D e t t e m e d l e m viser til at en langsiktig sik- gjande årlege investeringsplanane for kvar forsvars- kerhetspolitikk også innebærer å bygge et forsvar grein, men er nekta slikt innsyn. som er forberedt på nye trusler. Norge må ta lærdom D e n n e m e d l e m e n viser til at norsk sikker- av tidligere konflikter, men også ha en evne til å se heitspolitikk tek utgangspunkt i vårt medlemskap i fremover. D e t t e m e d l e m understreker derfor vik- NATO. Det er naudsynt at forsvarsalliansen til ei tigheten av å styrke særlig etterretningsarbeid og cy- kvar tid har ressursane som trengst for å forsvare hei- berforsvar. le NATO sitt territorium. Det er dei seinare åra doku- Prinsippene om langsiktighet og forutsigbarhet, mentert eit alvorleg misforhold mellom sikkerheits- og den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i verden, utfordringane og dei reduserte forsvarsbudsjetta inn- styrker d e t t e m e d l e m s overbevisning om viktig- an NATO-landa. Frå 1990 til 2010 fall forsvarsløy- heten av et sterkt nasjonalt forsvar som ikke uteluk- vingane i NATO-allierte land i Europa frå 314 til 275 kende hviler seg på NATO, og hvor vi bygger opp milliardar dollar, trass i at talet på medlemsland egne kapasiteter. nesten var dobla. Frå 2010 til i dag har løyvingane til forsvaret halde fram med å falle i NATO-landa. K o m i t e e n slutter seg til at omstillingen av For- D e n n e m e d l e m e n viser til at Senterpartiet svaret til et innsatsforsvar i tiårene etter den kalde under landsmøtet i 2015 vedtok at Noreg må auke krigen var nødvendig og riktig gitt utfordringene løyvingane til Forsvaret gradvis opp mot eit nivå til- Norge sto overfor. Omstilling og reduksjon av For- svarande 2 % av BNP, i tråd med våre forpliktingar svarets basestruktur var helt nødvendig. Modernise- vedteke under NATO sitt toppmøte i 2014. Noreg sitt ringen av Forsvaret må fortsette når forsvarsbudsjett svarar i dag til om lag 1,5 prosent av forsvarsstrukturen tilpasses et nytt sikkerhetspolitisk landet sitt BNP. I ei uroleg verd må løyvingane styr- landskap. kast og dei må brukast på tiltak som styrker nasjonal K o m i t e e n vil framheve at Forsvaret i etter- forsvarsevne. D e n n e m e d l e m e n understreker at krigstiden har vert bygget på teknologiske framskritt forsvarsbudsjettet må aukast vesentleg allereie for og industrielle utvikling. K o m i t e e n understreker 2017, og viser til at Senterpartiet gjer nettopp dette i at dagens sikkerhetspolitiske situasjon styrker beho- sitt alternative budsjett for 2017. vet for å videreføre og forsterke denne linjen. K o m i t e e n viser til at norsk forsvarspolitikk i Komiteens medlem fra Sosialistisk hele etterkrigsperioden har vært basert på kollektiv Ve n s t r e p a r t i viser til at den sikkerhetspolitiske beskyttelse gjennom NATO. Samtidig har det vært situasjonen i våre nærområder er i endring. Russland Norges linje ikke å tillate permanent utenlandsk mi- har de siste årene ført en mer aggressiv politikk, sam- litær tilstedeværelse på norsk jord i fredstid. Det er i tidig som de ruster opp sitt eget militære. USA vil de Norges interesse å opprettholde stabilitet og lavspen- neste fire årene bli styrt av en president som sår tvil ning i våre nærområder. om NATOs vilje til å forsvare sine mindre allierte, en K o m i t e e n legger derfor til grunn at alliert politikk som kan føre til økte spenninger internasjo- øving, trening og annen aktivitet i norske ansvarsom- nalt. Til sist understreker d e t t e m e d l e m at Norge råder skal bidra til å opprettholde nordområdene som kontrollerer et havområde som er mange ganger stør- et lavspenningsområde. re enn vårt eget landområde. Dette gir oss et særskilt ansvar for å ha et sterkt sjøforsvar for å sikre suvere- Komiteens medlem fra Sosialistisk nitetshevdelse på havet. D e t t e m e d l e m ser det Ve n s t r e p a r t i viser til at den såkalte baseerklærin- som åpenbart at Norges geostrategiske posisjon ge- gen, som danner grunnlaget for norsk basepolitikk, nerelt, og den endrede sikkerhetspolitiske situasjo- innebærer at utenlandske styrker ikke skal være i 16 Innst. 62 S – 2016–2017

Norge i fredstid. Dette medlem ber derfor regjerin- ne, men støtter avvikling av baser når forslagene er gen takke nei til forespørsler som innebærer tilstede- godt begrunnet og konsekvensene tilstrekkelig utre- værelse av utenlandske styrker på permanent basis. det. I slike prosesser er det avgjørende å ha respekt for de faglige miljøene som er bygget opp, og som K o m i t e e n ønsker velkommen et tettere samar- må fungere i den kommende omstillingsperioden. beid mellom Forsvaret og politiet. Forsvaret skal Tidligere flytteprosesser i Forsvaret har vist at man støtte politiet og sivile beredskapsmyndigheter i for- ofte har undervurdert kostnadene ved flytting og bindelse med terrorangrep og andre alvorlige hendel- overvurdert de fremtidige besparelsene. ser, ulykker og naturkatastrofer. Både Forsvarets spesialkommando og Marinejegerkommandoen er Komiteens medlemmer fra Senter- nå på nasjonal kontraterrorberedskap for å kunne bi- p a r t i e t o g Ve n s t r e viser til at arbeidet med stå politiet. K o m i t e e n er tilfreds med at det pågår Innst. 62 (2016–2017) jf. Prop. 151 S (2015–2016) er arbeid både for å gjennomgå instruksen om Forsva- blitt spesielt utfordrende fordi proposisjonen inne- rets bistand til politiet (bistandsinstruksen) og for å holder uvanlig lite finansiell informasjon som kan bi- fastsette vilkår og prosedyrer for Forsvarets bistand dra til å sette sammen forslag som kan gjennomføres til andre sivile myndigheter enn politiet. innenfor forsvarlige økonomiske rammer. D i s s e K o m i t e e n merker seg regjeringens priorite- m e d l e m m e r registrerer også at Forsvarsdeparte- ringer slik de framkommer i proposisjonen. mentet har vært uvillig til å svare på de spørsmål som K o m i t e e n viser til at prinsippet om kontinuerlig er stilt fra Stortinget knyttet til fordelingen av ulike langtidsplanlegging i utgangspunktet ikke nødven- kostnadselementer over tid. diggjør at det i hver langtidsplan foretas en omfatten- Fra proposisjonen er det heller ikke mulig å for- de revurdering av Forsvaret og forsvarsstrukturen i stå hvor mye mer regjeringen faktisk legger opp til å sin fulle bredde, men k o m i t e e n finner det likevel øke forsvarsbudsjettet de neste fire årene. Det er de naturlig at utfordringene forsvarssektoren står over- nærmeste fire årene som disse medlemmer vil for, og endringer i det sikkerhetspolitiske landskapet fokusere spesielt på. har medført at proposisjonen inneholder en bred behandling av sektorens videre utvikling. 3.2 Om beregninger og informasjon til K o m i t e e n vil likevel påpeke at proposisjonen Stortinget ikke utgjør en helhetlig behandling av forsvarssekto- K o m i t e e n viser til de ulike kostnadsberegnin- ren, da viktige veivalg om Hæren og Heimevernet ut- gene som ligger til grunn for proposisjonens foreslåt- settes i påvente av en egen landmaktutredning. K o m i t e e n vil understreke behovet for å behandle te endringer i basestruktur. Fra ulike hold er det pre- de ulike forsvarsgrenenes kapasiteter i samvirke og sentert alternative beregninger. K o m i t e e n forhol- sammenheng. Denne proposisjonen utgjør dermed der seg til tallmaterialet presentert i proposisjonen og bare første del i en behandling av Forsvarets framtid. legger videre til grunn at regjeringen løpende arbei- K o m i t e e n legger til grunn at regjeringen kommer der med kvalitetssikring av kostnader knyttet til gjen- tilbake til Stortinget med den andre delen av langtids- nomføringen av langtidsplanen, og at Stortinget blir planen om videre utvikling og innretting av Hæren holdt informert om ny informasjon som endrer forut- og Heimevernet. setningene for Stortingets beslutninger.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vi- Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og ser til at regjeringen vil beslutte investeringer knyttet S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i vil vise til at de til sjø- og luftstridskrefter uten å ha klarlagt landmak- «generelle» kostnadsreduksjonene som proposisjo- tens rolle. Disse medlemmer anser det som nen forutsetter, er krevende å få klarhet i, generelt uheldig å binde så store drifts- og investeringsmidler fordi tallmaterialet i proposisjonen er usedvanlig lite til sjø og luft uten samtidig å se hvordan Hæren, Hei- informativt og spesielt fordi «effektiviseringstiltak» mevernet og forsvaret av kysten skal håndteres. er tilnærmet umulig å dekomponere på basis av den D i s s e m e d l e m m e r vil både ved behandlin- informasjon som foreligger. Disse medlemmer gen av denne langtidsplanen og forsvarsbudsjettet ha viser til at forsvarssjefen i sitt fagmilitære råd (FMR, side 68) skrev følgende: et særlig fokus rettet mot å styrke Hæren, Heimever- [[Sitat]] net og Kystforsvaret. D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at regje- «Forsvarssjefen anbefaler flere konkrete effekti- ringen vil gjennomføre en rekke flytteprosesser knyt- viseringstiltak som samlet utgjør om lag 14 milliar- tet til basenedleggelser og baseoppbygginger. der kroner (akkumulert) fra 2017 til 2028, og om lag Disse medlemmer er uenig i en del av forslage- 22 milliarder i hele 20 års perioden.» [[Sitat]] Innst. 62 S – 2016–2017 17

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen i Disse medlemmer vil også peke på at de proposisjonen, kap. 3.3. legger opp til som er ansatt i Forsvaret før 2005, har et særlig stil- [[Sitat]] lingsvern. Aldersstrukturen i Forsvaret er slik at det «..at det gjennom innsparing, endret personell- er årsklasser ansatt før 2005, som burde reduseres struktur og effektivisering skal frigjøres […] om lag mest. Gitt dagens arbeidsmarked er disse medlem- 40 mrd kroner over en periode på 20 år». mer i tvil om regjeringens foreslåtte løsning er realis- [[Sitat]] D i s s e m e d l e m m e r viser til at forsvarssjefen tisk. i Vedlegg 1 til proposisjonen skriver følgende: [[Sitat]] 3.3 Strategiske kapasiteter «Erfaringer etter år med omstilling og effektivi- K o m i t e e n viser til at regjeringen i sin proposi- sering i Forsvaret er at både gevinstpotensialet og sjon prioriterer anskaffelsen av de strategiske kapasi- gjennomføringstakten ofte er for optimistisk anslått. I mitt fagmilitære råd la jeg opp til en betydelig tetene kampfly, ubåter og maritime overvåkningsfly. effektivisering, men proposisjonen går lengre i vur- K o m i t e e n slutter seg til at disse framtidsrettede og deringen av gevinstpotensialet. Min bekymring er teknologisk avanserte kapasitetene i sjø- og luftdo- om vurderingen er for optimistisk, og at det blir kre- menet er av avgjørende betydning for Norges for- vende å realisere hele innsparingspotensialet. Der- som det ikke lar seg realisere, vil det svekke den ope- svarsevne, både nasjonalt og innen rammen av rative styrkingen som proposisjonen beskriver.» NATOs kollektive forsvar.

[[Sitat]] D i s s e m e d l e m m e r vil også vise til at en Komiteens flertall, medlemmene fra samlet innsparing på 40 mrd. kroner krever at ytterli- Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskritts- gere 18 mrd. kroner må hentes fra andre tiltak enn de p a r t i e t , slutter seg derfor til anskaffelsesplanene som er relatert til personell. D i s s e m e d l e m m e r slik de framgår av proposisjonen for investering i merker seg at Stortinget ikke er gitt noen konkret do- kumentasjon på at denne ambisiøse forutsetningen er – inntil 52 F-35-kampfly, hvorav beslutning om å realistisk. anskaffe de siste seks flyene skal fattes i 2019, Regjeringen angir et gevinstrealiseringspotensial – fire nye ubåter, til erstatning for Ula-klassen, på 40 mrd. kroner, herunder forbedring og effektivi- – nye maritime overvåkningsfly, til erstatning for sering. Andre deler er knyttet til rene innsparinger og P-3 Orion-fly. endret personellstruktur. D i s s e m e d l e m m e r vil arbeide for effektiviseringstiltak, men er sterkt tvi- Komiteens medlemmer fra Kristelig lende til de innsparingseffekter som er forutsatt i Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil langtidsplanen. understreke at det er bred enighet om at de tre strategiske kapasitetene – kampfly, ubåter og maritime Komiteens medlemmer fra Kristelig overvåkningsfly – skal inngå i den norske forsvars- Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vi- strukturen. Disse medlemmer støtter: ser til at det i proposisjonen sies at besparelser knyttet til personellstrukturen – anskaffelsen av inntil 52 F-35 kampfly til erstat- [[Sitat]] ning av dagens F-16 kampfly, hvorav beslutning «… er beregnet til i overkant av 22 mrd. kroner om de seks siste F-35 kampfly skal fattes i 2019. over 20 år». – anskaffelse av fire nye ubåter til erstatning for

[[Sitat]] Ula-klassen, Disse medlemmer har merket seg at det er redusert antall ansatte som bidrar til reduserte kost- – fortsatt drift av Norges maritime overvåkningsfly nader, samt redusert betaling under utdanning i For- Orion, som nettopp er skrogmessig fornyet. Fly- svaret. Regjeringen legger ene er rustet for drift i mange år til – slik det også [[Sitat]] legges opp til med Orion-fly i sju andre NATO- «til grunn at bemanningen skal reduseres med land. om lag 1 400 årsverk frem mot 2020.» Disse medlemmer viser til at Forsvaret er [[Sitat]] D i s s e m e d l e m m e r ser ikke at Forsvarsde- avhengig av et samvirke mellom disse og flere stra- partementets antakelse om frigjøring av 1 400 års- tegisk viktige kapasiteter for å kunne utgjøre en verk og besparelser på 22 mrd. kroner er konkret do- krigsforebyggende terskel og håndtere ulike krise- kumentert, og finner besparelsen usikker. D i s s e scenarioer. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke m e d l e m m e r kan heller ikke se at utdanningsrefor- landmaktens betydning i denne sammenheng og nød- men vil gi så store innsparinger som antatt, og d i s s e vendigheten av at nødvendige investeringer i Hæren m e d l e m m e r er i tvil om den faktisk bør gjennom- ikke skyves langt inn i framtiden. Disse med- føres slik den er presentert i proposisjonen. l e m m e r er derfor åpne for å vurdere anskaffelse av 18 Innst. 62 S – 2016–2017 nye maritime overvåkningsfly dersom det blir til- utkjempet på bakken, men ved hjelp av avstandsle- strekkelig klargjort at en slik anskaffelse ikke medfø- verte presisjonsvåpen. Det er en usikker forutsetning, rer en uakseptabel forskyvning og begrensning av de som er helt uten støtte i reelle erfaringer fra blant an- nødvendige investeringer i Hæren. Disse med- net Afghanistan, Irak og Libya, eller for den saks l e m m e r konstaterer at man dessverre ikke kom så skyld Syria, Ukraina og Georgia. langt at man oppnådde tilstrekkelig sikkerhet om det- Disse medlemmer viser til at siden Stortin- te i komiteens arbeid med proposisjonen. get i forrige langtidsplan vedtok at Norge skulle styr- D i s s e m e d l e m m e r erkjenner at Norge er et ke den mekaniserte brigaden, har en rekke offisielle lite land med grense mot en stormakt, og at vi har en dokumenter og rapporter vist at dette er riktig strate- lang kystlinje mot et strategisk viktig havområde. gi. Senest ute var forsvarssjefen, som anbefalte nett- Den norske basepolitikken, som utelukker perma- opp dette i sitt fagmilitære råd. D i sse medlem- nente baser for allierte styrker i Norge i fredstid, er en m e r understreker at å styre Norge med et mangel- lavspenningspolitikk og har stått på to pilarer: av- fullt forsvar over en lengere periode, ikke er aksepta- skrekking og beroligende tiltak. D i s s e m e d l e m - belt. Hæren og Heimevernet må utvikles stegvis og i m e r oppfatter at regjeringens retorikk går vekk fra takt med den teknologiske utviklingen. Ingen land beroligelse og i retning av mer vekt på strategiske ka- har så langt lykkes med å hoppe over en teknologisk pasiteter med mulighet for en eskalering som skal bi- generasjon, slik regjeringen synes å legge opp til for dra til avskrekking. I en slik situasjon kan et lite spis- landmakten. Luft- og sjøforsvaret følger til sammen- set forsvar virke krisedrivende fremfor krisedempen- ligning en stegvis utvikling med kjent teknologi. de. D i s s e m e d l e m m e r erkjenner at nye kamp- Komiteens medlem fra Venstre har lagt fly, ubåter og overvåkningsfly er formidable kapasi- følgende hovedprioriteringer til grunn for sitt arbeid: teter, men d i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning at bakkestyrker – med tilstrekkelig volum og ut- 1. Hæren styrkes ved følgende tiltak: holdenhet – må utgjøre kjernen i ethvert forsvar. a. Brigade Nord opprettholdes med Disse medlemmer vil advare mot en utvikling I. vedtatte investeringer knyttet til Leopard der forsvaret av kysten og norske landområder er så stridsvogner, artilleri og kampluftvern svak at vi blir nødt til å etablere en eskalert stridssi- som gjennomføres nå, uten å igangsette tuasjon med de «strategiske kapasitetene» for å utlø- en ny landmaktutredning, se NATOs artikkel 5 dersom vi kommer i en konflikt. II. ekstra mobilt luftvern som tilføres briga- Forsvarets viktigste oppgave er fortsatt å forhindre den for å kunne disponeres ved flyplas- krig. Soldater på bakken demonstrerer forsvarsvilje ser, og påvirker i høyeste grad risikovurderingen hos III. en jegerbataljon som etableres på Garni- motstanderen. Tilstrekkelige hærstyrker i samvirke sonen i Porsanger (GP) som en fjerde med andre forsvarskapasiteter gir i gitte situasjoner bataljon i brigaden, flere handlingsmuligheter som ikke virker krisedri- b. Grensevakten (GSV) utvides med et jeger- vende. kompani. I langtidsplanen legger regjeringen vekt på å c. Hans Majestet Kongens Garde videreføres. styrke norsk etterretning. Disse medlemmer d. Det etableres en hærreserve (Brigade Sør) mener det er en fornuftig prioritering, men mener det hvor Telemark Bataljon på Rena bidrar med samtidig er viktig med et effektiviseringsfokus for å personell. unngå at unødig kostnadsvekst går ut over den spisse 2. Heimevernet utvikles videre og styrkes: enden av Forsvaret. Etterretning gir innsikt og gjen- a. Heimevernet utvides til 45 000 mann, inklu- nomsiktighet. Den fører til bedre situasjonsforståelse dert 5 000 i en innsatsstyrke. og er grunnleggende for stabilitet. b. Økt bevæpning og utstyr tilføres Heimever- net, særlig i Nord-Norge. Komiteens medlemmer fra Senter- c. Antall heimevernsdistrikt opprettholdes. p a r t i e t o g Ve n s t r e finner grunn til å utvide per- d. Øving og drift av Setnesmoen og HV-11 spektivet når det gjelder omtale av strategisk viktige videreføres. kapasiteter i Forsvaret. Det finnes en rekke hybride 3. Kystforsvaret opprettholdes: scenarioer som Forsvaret vil stå svakt til å håndtere a. Kystjegerkommandoen videreføres og vide- dersom man for ensidig baserer seg på bruk såkalte reutvikles. strategiske kapasiteter, eller der bruk av disse vil gi b. Kystkorvettene videreføres inntil videre og en kraftig eskalerende effekt. Langtidsplanen bygger inngår i kystforsvaret. etter disse medlemmers syn i for stor grad på en c. Sjøheimevernet videreføres. forutsetning om at krig i Norge i hovedsak ikke vil bli 4. Maritim luftovervåkning videreføres: Innst. 62 S – 2016–2017 19

a. P3 Orion beholdes og driftes fra Andøya. b. Nye ubåter kjøpes i samarbeid med andre b. Evenes beholdes som QRA-base for F-35. nasjoner og helst slik at «ekstra» ubåter kan 5. Helikopterdriften fortsetter i hovedsak som i dag: lånes fra allierte i en krisesituasjon. a. Hovedbase for helikoptre videreføres på Bar- 9. Kutt i stab og støttefunksjoner : dufoss. a. Generalinspektøren for Luftforsvaret forblir b. 339 skvadronen (Bell 412) videreføres på på Rygge. Bardufoss. b. Forsvarsbygg reduseres kraftig, gitt færre c. 334 skvadronen (NH 90, Marinen) viderefø- flytteprosesser og investeringsprosjekter enn res på Bardufoss. i forsvarssjefens fagmilitære råd og regjerin- d. 337 skvadronen (NH 90, Kystvakta) forblir gens opplegg. på Bardufoss. c. Nedbemanning i stab og støttefunksjoner e. 330 skvadronen (AW101 redningshelikop- gjennomføres i tråd med reglene i arbeids- tre) ledes fra Sola, fordeles på seks ulike miljøloven, men ikke ved bruk av omfattende baser. sluttpakker. 6. Kampfly F-35 kjøpes inn, over tid: 10. En rekke leire legges ned eller moderniseres a. Bestillingen av de første 28 flyene fasthol- ikke, herunder: des. a. Kjeller flyplass legges ned. b. Bestillingen av de neste 18 flyene utsettes i b. Åsegarden overføres til Harstad kommune fem år. og drives videre i et privat- offentlig samar- c. Ørlandet bygges ut som base for F-35. beid. 7. Luftforsvarets skoler på Kjevik flyttes ikke til c. Alliert trening oppmuntres ved leirene i Værnes. Nord-Norge. 8. Marinens fartøyer seiler mer enn i dag: 11. Forsvarets musikkorps videreføres, og finansier- a. Fem fregatter videreføres og seiler mer enn i ingen deles mellom Forsvarsdepartementet og dag. Kulturdepartementet. 20 Innst. 62 S – 2016–2017

Alternativ tabell 5.1.

Luftforsvaret Sjøforsvaret Hæren Heimevernet Taktisk luftkomman- Taktisk sjøkom- Taktisk landkom- Nasjonal territoriell Felleselementer do (NAOC) mando mando kommando 5 fregatter, Fridtjof Luftkontroll og vars- Nansen klasse med Uendret ling (ARS) NH 90 Brigadekommando 11 distriktsstaber 6 kystkorvetter, 5 000 i innsats- Luftvarslingskjede Skjold-klasse Telemark bataljon strukturen 6 ubåter Ula-klasse, erstattes av 4 nye 40 000 i område- Luftvernstridsgrupper ubåter Panserbataljon strukturen F-16-kampfly erstattes 6 mineryddingsfartøy, av inntil 52 F-35- erstattes av autonome kampfly mineryddingsystemer 2. bataljon 3 logistikk- og støtte- 18 Bell 412-helikoptre fartøy Jegerbataljon 4 ytre kystvakt Forsvarets spesial- 6 P3 Orion m/NH90 Etterretningsbataljon styrker 3 DA-20 EK- og 4 ytre kystvakt, kalibreringsfly, avvi- Harstad-/Barentshav- kles på sikt klasse Sambandsbataljon Uendret 14 NH90 maritime helikoptre 5 indre kystvakt Artilleribataljon 4 C-130J-transportfly Kystjegerkommando Luftvernbataljon Sea King Rednings- helikoptre, erstattes av Logistikkelement, 16 AW 101 sjø Ingeniørbataljon Logistikkbase, luft Stridstrenbataljon Sanitetsbataljon MP kompani HM Kongens Garde Grensevakten Logistikkbase, land

D e t t e m e d l e m fremmer på denne bakgrunn «Sjef Luftforsvaret, Luftforsvarsstaben og Luft- følgende forslag: operativt inspektorat lokaliseres til Rygge.»

«Stortinget slutter seg til Forsvarets fremtidige «Luftforsvarets EK-støttesenter videreføres på styrkestruktur som beskrevet i Venstres alternative Rygge.» tabell til proposisjonens Tabell 5.1.» «Luftforsvarets flytaktiske skole videreføres på «Kystjegerkommandoen, Taktisk båtskvadron Rygge.» og Skjold-klasse korvetter inngår i et nytt kystforsvar.» «Luftforsvarets programmeringssenter lokaliseres til Sørreisa.» «DA-20 EK- og VIP-fly fases ut. 717 skvadronen legges ned.» «Luftforsvarets skolesenter (LSK) med Luftfor- svarets befalsskole (LBSK), Luftforsvarets tekniske Innst. 62 S – 2016–2017 21 skole og avdeling for teknologibasert læring (ATL) kroner i et 30-årsperspektiv. D e t t e m e d l e m viser videreføres på Kjevik.» også til det fagmilitære rådet som i forkant av kampflybestillingen konkluderte med at antallet kampfly «Ansvarlig sjef for Luftforsvarets skolesenter ikke kunne underskride 27–42 kampfly for å kunne legges til Kjevik.» betegnes som «det minste kompetansebærende kampflyvåpenet». D e t t e m e d l e m mener kapasi- «334 skvadronen videreføres på Bardufoss.» teten til å forsvare Norge og forvalte de norske hav- områdene skal ligge til grunn for Forsvarets «Fire stk. P-3C Orion moderniseres.» prioriteringer, og foreslår derfor en reduksjon i antallet kampfly Norge skal bestille. D e t t e m e d l e m «Bestilling av 18 stk. F-35 faseforskyves med viser til at en reduksjon i kampflybestillingen vil fem år.» være i tråd med det andre NATO-land foretar seg. Alle NATO-land som er med i F-35-samarbeidet «Jegerbataljon bygges opp ved Garnisonen i utenom Tyrkia, har besluttet eller vurderer å redusere Porsanger.» antallet kampfly de skal kjøpe inn. D e t t e m e d l e m viser til sist til at en reduksjon i antall kampfly vil gi «Leopard 2 moderniseres i tråd med Stortingets betydelig rom for økte investeringer i et sterkt nasjo- vedtak i Innst. 337 S (2014–2015).» nalt forsvar og landmakt. D e t t e m e d l e m støtter regjeringens beslutning «Artilleri anskaffes i tråd med Stortingets vedtak om innkjøp av fire ny ubåter for Ula-klassen. D e t t e i Innst. S 370 (2008–2009).» m e d l e m støtter regjeringens beslutning om innkjøp av maritime overvåkningsfly, men ber regjeringen «To sett med mobilt kampluftvern anskaffes.» avvente beslutningen om hvilke fly som skal kjøpes, til P8 Poseidon er grundig utredet. D e t t e m e d l e m «Det bygges opp en hærreserve med base på viser til at P3 Orion nylig har blitt oppgradert, og mu- Rena leir.» ligheten for at droneteknologi kan utvikles videre og på sikt muligens fungere som en mer kostnadseffek- «Heimevernet videreføres med dagens distrik- tiv erstatning for P3 Orion. D e t t e m e d l e m mener ter.» dette er tungtveiende argumenter for å utsette beslutningen om hvilke maritime overvåkningsfly som «Områdestrukturen i Heimevernet etableres med skal kjøpes, til Stortinget har blitt forelagt bedre 40 000 personell.» kunnskap om kjøpet.

«Innsatsstyrken i Heimevernet etableres med 3.4 Forsvarsøkonomi 5 000 personell.» K o m i t e e n slutter seg til at økonomisk bære- kraft i utviklingen av forsvarssektoren forutsetter et «Sjøheimevernet etableres med en styrke på samsvar mellom oppgaver, struktur og økonomi. 1 200 personell og en innsatsstyrke på 500 perso- Samtidig må forsvarssektoren på lik linje med andre nell.» sektorer få mest mulig ut av ressursene samfunnet stiller til rådighet. De ulike forsvarskapasitetene må «Forsvarets fem musikkorps videreføres i samar- vurderes helhetlig, og det må foretas prioriteringer i beid med Kulturdepartementet.» spennet mellom det som er operativt relevant, sikkerhetspolitisk forsvarlig og økonomisk bærekraftig. «Forsvarets leir på Kjeller med flyplass legges K o m i t e e n støtter at det planlegges med en er- ned.» fart kostnadsvekst som tilskrives behovet for at For- svarets struktur og kapasitet stadig må moderniseres «Åsegarden leir overføres til Harstad kommu- i samsvar med skiftende trusler og utfordringer, og ne.» for å kunne operere sammen med allierte. K o m i t e e n erkjenner at nye våpensystemer som re- «Forsvarets verksted på Karljohansvern selges.» gel vil ha andre egenskaper og bedre ytelse sammen- holdt med materiellet de erstatter. Slik videreutvikles «Hovemoen leir legges ned.» Forsvarets operative evne, og et relativt styrkefor- hold til en potensiell motstander søkes opprettholdt. Komiteens medlem fra Sosialistisk K o m i t e e n erkjenner at behovet for kontinuerlig Ve n s t r e p a r t i viser til at innkjøp av 52 F-35- effektforbedring samtidig er en betydelig kostnads- kampfly har en beregnet kostnad på rundt 270 mrd. drivende faktor. 22 Innst. 62 S – 2016–2017

K o m i t e e n erkjenner nødvendigheten av et be- mellom operativ virksomhet i Forsvaret og kostnade- tydelig økonomisk løft for forsvarssektoren. ne knyttet til ledelse og støttestrukturer. Situasjonen K o m i t e e n viser til at proposisjonen la opp til at er nå at Forsvarsbygg har et større budsjett enn Hæ- forsvarsrammen i løpet av planperioden gradvis økes ren (5,5 mrd. kroner mot 5,4 mrd. kroner). Forsvars- til et nivå i 2020 om lag 7,2 mrd. 2016-kroner over departementet har et større budsjett enn Heimevernet budsjettbanen ved inngangen til langtidsplanperio- (1,3 mrd mot 1,2 mrd). Felles ledelse og kommando- den. I løpet av 20-årsperioden legges det opp til å apparat koster mer enn Luftforsvaret (5,3 mrd. kro- dekke inn et samlet merbehov på om lag 165 mrd. ner mot 4,8 mrd. kroner). Forsvarets logistikk- 2016-kroner. I tillegg er k o m i t e e n enig i at også organisasjon koster mer enn Etterretningstjenesten forsvarssektorens interne ressursfrigjøring er nød- (1,8 mrd. kroner mot 1,7 mrd. kroner). vendig for å underbygge den framtidige bærekraften. Disse medlemmer vil også vise til at Fin- K o m i t e e n er enig i at det kreves innsats i hele land greier å vedlikeholde en mobiliseringshær på sektoren innenfor kontinuerlig forbedring og effekti- 160 000 og en krigsoppsetning på 230 000 mann, visering, for å kunne realisere en bærekraftig og kost- samtidig som de utdanner 25 000 vernepliktige pr. år nadseffektiv forsvarsstruktur. K o m i t e e n viser til at og øver 18 000 reservister med et forsvarsbudsjett langtidsplanen forutsetter at alle tiltak innenfor base- som er nøyaktig 50 pst. av det norske (25,5 mrd. kro- og støttevirksomhet og personellområdet gjennom- ner mot 50,9 mrd. kroner). føres, samt at alt øvrig ressursfrigjøringspotensial re- Disse medlemmer er av den oppfatning at aliseres. K o m i t e e n erkjenner at det samlede mer- det er fundamentale spørsmål som må stilles til prio- behovet økes, ressursfrigjøringspotensialet reduse- riteringen av pengebruken i Forsvaret. Innsparinger res, og må kompenseres med tilsvarende rammeøk- ved hjelp av Mc Kinsey og «New Public Manage- ninger, når enkelte strukturelementer, som i proposi- ment» har ikke vist seg å bidra vesentlig til økte res- sjonen er foreslått nedlagt, videreføres, og den surser i den spisse enden av Forsvaret. forutsatte innsparingen knyttet til omstilling av per- Disse medlemmer viser også til at de inn- sonell og reduksjon innen eiendom, bygg og anlegg sparinger på 40 mrd. kroner over 20 år som regjerin- endres. gen har forutsatt i proposisjonen, ikke er blitt presen- K o m i t e e n viser til regjeringens fire hovedtil- tert og heller ikke blitt gjenstand for vurdering og de- tak for å dreie sektorens ressurser inn mot styrkingen batt. De enkeltelementer som er antydet, synes ikke å av Forsvarets operative evne: beredskapsløft, økt be- ta tak i den fundamentale ubalansen mellom stab, manning og aktivitet, investeringer i nye prioriterte støtte, ledelse og operativ virksomhet. kapasiteter og kontinuerlig forbedring og effektivise- Regjeringens forslag til innfasing av de store in- ring. I tillegg til den økonomiske styrkingen mener vesteringene i overvåkningsfly binder opp viktige k o m i t e e n det er behov for fortsatt omstilling – deler av Forsvarets investeringsmidler. Dette gjøres med konsekvenser for organisasjon, ansatte og lokal- uten en konsekvensanalyse av hvilke roller og opp- samfunn – for å understøtte nødvendig ressursfrigjø- gaver det fremtidige forsvaret av kysten og landfor- ring til høyere prioritert virksomhet. svaret skal dekke. Et forsvar uten en relevant og moderne landmakt er etter disse medlemmers vur- Komiteens medlemmer fra Kristelig dering et forsvar ute av balanse, noe som dermed re- Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har duserer Norges forsvarsevne og politiske handlefri- merket seg at regjeringen vektlegger behovet for å het i krise og krig. skape en reell balanse mellom oppgaver, struktur og Disse medlemmer har derfor etterlyst en økonomi. Disse medlemmer er enige i at det er klar prioritering av Hæren og Heimevernet i langtids- grunnleggende viktig for å få mest mulig operativ planen. Det er knyttet stor usikkerhet til om norske kraft ut av forsvarsstrukturen. myndigheter i det hele tatt vil være i stand til å finan- D i s s e m e d l e m m e r registrerer at regjeringen siere et høyteknologisk forsvar slik regjeringen leg- har ambisiøse mål når det gjelder å styrke forsvarets ger opp til. operative ende ved å effektivisere og redusere kost- For disse medlemmer er det derfor helt av- nader gjennom å redusere antall stillinger i forsvaret gjørende at det ikke blir gjort store investeringsbe- samt slanke forsvarets utdanningssystem og base- slutninger i Stortinget som svekker det økonomiske konsentrasjon. D i s s e m e d l e m m e r savner en handlingsrommet som er nødvendig for å styrke Hæ- konkret analyse og tilstrekkelige grep når det gjelder ren, Heimevernet og kystforsvaret. innsparingspotensialet i ledelse og støttestrukturer. For å unngå politisk press eller unødig spenning i egne nærområder må derfor Forsvaret ha en balan- Komiteens medlemmer fra Senter- sert grunnstruktur som er tuftet på økonomisk forut- p a r t i e t o g Ve n s t r e vil vise til at det er behov for sigbarhet. Dette gjelder spesielt innen landforsvaret en konseptuell nytenkning når det gjelder forholdet (Hæren og Heimevernet) og kystforsvaret. På denne Innst. 62 S – 2016–2017 23 måten kan både den nasjonale og den territorielle for- økonomiske rammene. D e t t e m e d l e m finner det svarsevnen opprettholdes og moderniseres. uheldig at det ikke var vilje hos et flertall på Stortin- get til å vurdere denne muligheten. Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet ønsker å øke den finansielle Komiteens medlem fra Venstre viser til rammen til langtidsplanen, både for førstkommende at det alternativet Venstre fremmer, har tatt hensyn til år og for de etterfølgende år. D e t t e m e d l e m viser disse realiteter: til at så lenge det ikke var mulig å få et flertall med Investeringsomfanget må etter d e t t e m e d - på å skyve investeringer i overvåkningsfly ut i tid, l e m s syn sees i sammenheng med kostnadene knyt- blir det svært vanskelig å finansiere et nødvendig tet til kampflyene F-35, som iht. Prop. 1 S (2015– moderniseringsprogram for Hæren uten å øke de 2016) var anslått til følgende:

Kampfly med utrustning 69,7 mrd. kroner Baseløsning 5,3 mrd. kroner Prosjektkostnader 1,8 mrd. kroner

Iht. Prop.1 S (2016–2017) utgjør nå kostnads- ning til regjeringens forslag hvis førsteprioritet er å rammen for kampfly med utrustning 81,6 mrd. kro- bidra til «avskrekking». ner. I tillegg kommer baseløsninger (Ørlandet og Evenes), mm. 3.5 Forsvaret i et samfunnsperspektiv Dersom det skal være mulig å frigjøre midler til K o m i t e e n viser til at Forsvaret og forsvarssek- nødvendige investeringer i Hæren, Heimevernet og toren, som en integrert del av det norske samfunnet kystforsvaret i perioden 2018–2022, finnes det ikke og som en betydelig samfunnsaktør, står i et gjensi- andre løsninger enn å faseforskyve bestillingene av dig samspill og avhengighetsforhold til sine omgi- de neste 18 F-35-flyene. D e t t e m e d l e m har lagt velser. en slik fem års faseforskyvning til grunn for sitt alternative forslag til langtidsplanen for Forsvaret. K o m i t e e n fremhever betydningen av at store deler av forsvarssektorens virksomhet bidrar positivt Komiteens medlem fra Sosialistisk til det sivile samfunnet, blant annet gjennom den bi- Ve n s t r e p a r t i viser til at en svært stor andel av de standen Forsvaret gir til samfunnets håndtering av foreslåtte utgiftsøkningene i langtidsplanen kommer kriser og katastrofer. som følge av innkjøpet av 52 F-35-kampfly. D e t t e K o m i t e e n merker seg at forsvarssektoren ska- m e d l e m viser til Forsvarsdepartementets egne be- per mange arbeidsplasser, og at den direkte økono- regninger, som viser at reduksjon i antallet F-35 som miske effekten av Forsvarets virksomhet rundt om i kjøpes inn, vil frigjøre store ressurser. D e t t e m e d - Norge utgjør om lag 30 mrd. kroner pr. år. l e m mener derfor at det eneste økonomisk og for- K o m i t e e n vil samtidig peke på det viktige arbeidet svarspolitisk ansvarlige er å redusere kraftig i antallet Forsvarets vertskommuner i hele landet gjør, og F-35 som kjøpes inn, for å bruke de frigjorte midlene fremheve betydningen av at Forsvaret er seg bevisst på andre elementer i et nasjonalt forsvar. de potensielt negative konsekvensene forsvars- aktivitet har for miljø og samfunn, og arbeider mål- Komiteens medlemmer fra Venstre bevisst for å redusere disse konsekvensene mest mu- og Sosialistisk Venstreparti vil på dette lig. grunnlag over de nærmeste fire årene bruke like mye K o m i t e e n viser til at Forsvaret med sine rundt penger på Forsvaret som regjeringen, men vil: 600 lærlingplasser hvert år er Norges største lærling- bedrift. Det er, etter k o m i t e e n s oppfatning, viktig – endre sammensetningen av investeringene og at Forsvaret og forsvarsektoren, blant annet i arbeidet også endre innfasing over tid av de ulike investe- med å tilpasse de ulike lærling- og traineeordningene ringselementene som også regjeringen foreslår, bedre til egne behov, også er bevisste på betydningen og av åpenhet og synlighet og av å videreutvikle kontak- – endre sammensetningen av driftskostnadene og ten med det sivile samfunnet og bidra til økt kunn- dermed endre hvor det er aktivitet og hvilken skap og forståelse for sektorens rolle i samfunnet. aktivitet som prioriteres. K o m i t e e n viser til at forsvarssektoren er en teknologidriver som gjennom sin forskning og utvik- I sum vil dette medføre en innretning av Forsva- ling kan gi stor nytte for sivil sektor, og merker seg ret i retning av et «defensivt terskelforsvar» i motset- som positivt at regjeringen vurderer muligheter for et 24 Innst. 62 S – 2016–2017 tettere sivil-militært samarbeid innenfor forskning og samfunnet skal tas med i vurderingen av innretning teknologiutvikling. og dimensjonering av visse kapasiteter i Forsvaret. K o m i t e e n er enig i at støtten til frivillig arbeid K o m i t e e n understreker samtidig at ingen an- som bidrar til å styrke kunnskap og forståelse for for- dre enn Forsvaret kan stå for det militære forsvaret av svar og forsvars- og sikkerhetspolitikk, videreføres, Norge. Militære operative kapasiteter må derfor ikke og at de overordnede målsettingene og prinsippene bindes til sivil beredskap slik at Forsvarets evne til å nedfelt i frivillighetserklæringen skal utgjøre en ret- ivareta militære oppgaver reduseres. K o m i t e e n tesnor for Forsvarsdepartementets tilskuddsforvalt- slutter seg derfor til at Forsvarets ressurser må prio- ning. riteres til å løse militære oppgaver når det er nødven- K o m i t e e n fremhever viktigheten av en videre- dig. utvikling av et utvidet og modernisert totalforsvar, K o m i t e e n merker seg som positivt de forbe- basert på gjensidig støtte og samarbeid mellom For- dringstiltakene knyttet til Forsvarets bistand til sivile svaret og det sivile samfunnet i forbindelse med fore- myndigheter som er gjennomført for blant annet Hei- bygging, beredskapsplanlegging, krisehåndtering og mevernet, spesialstyrkene og helikopterberedskapen, konsekvenshåndtering i hele krisespekteret, fra fred og når det gjelder regler og prosedyrer. K o m i t e e n via sikkerhetspolitisk krise til væpnet konflikt. viser til den positive utviklingen når det gjelder sam- Etter k o m i t e e n s oppfatning må den løpende arbeidet mellom sivil og militær sektor, blant annet tilpasningen av totalforsvaret ha som målsetting å ut- mellom Forsvaret og Politiet, og fremhever betyd- nytte samfunnets ressurser best mulig. K o m i t e e n ningen av at denne utviklingen fortsetter. slutter seg til at Forsvarets bistand til det sivile sam- K o m i t e e n støtter regjeringens intensjon om funnet i større grad er styrende for innretning og di- fortsatt videreutvikling av forsvarssektorens evne til mensjonering av Forsvarets kapasiteter på visse om- å bistå sivile myndigheters ivaretakelse av samfunns- råder. Samtidig må Forsvarets primæroppgaver og sikkerheten, og noterer seg de føringer proposisjonen evnen til å løse dem være styrende for de bistands- legger for dette arbeidet. oppgavene Forsvaret yter, og prinsippet om at For- K o m i t e e n er enig i at Forsvarets støtte til sivile svarets bistand skal ligge innenfor rammen av de til myndigheter finansieres i henhold til sektoran- enhver tid tilgjengelige kapasiteter, må videreføres. svarsprinsippet, som innebærer at den myndighet K o m i t e e n viser til Forsvarets økende avhen- som har nytten av eventuelle nye kapasiteter, opp- gighet av sivile leveranser og slutter seg til at det leg- drag og beredskapskrav sørger for finansieringen av ges fornyet vekt på sivil støtte til Forsvaret, i tråd dette. K o m i t e e n er også enig i at gjeldende be- med det som skisseres i proposisjonen. Prosessen stemmelse om at Forsvaret ved bistand dekker egne med revidering og oppdatering av beredskapsplaner merkostnader i akuttfasen videreføres. og operative planer er etter k o m i t e e n s oppfatning K o m i t e e n støtter videreføring av prinsippet et viktig element i dette arbeidet. K o m i t e e n viser om at det som hovedregel ikke skal anskaffes nye mi- til betydningen av at hele den nasjonale styrkestruk- litære kapasiteter eller strukturer særskilt for å yte turen og allierte forsterkninger må kunne understøt- støtte til det sivile samfunnet. tes samtidig, og at planverket, så langt det er mulig K o m i t e e n støtter betydningen av at Forsvaret og hensiktsmessig, fastslår omfanget av slik under- og sivile aktører kjenner hverandres planverk, og at støttelse med en rimelig grad av nøyaktighet. dette er øvet. Det er etter k o m i t e e n s oppfatning Etter k o m i t e e n s oppfatning må samarbeids- viktig at samhandling, øving og trening på gjensidig og beredskapsorganer som er underlagt de ulike de- sivil-militær støtte prioriteres, og at det legges vekt partementene i nødvendig grad tilpasses utfordringer på ytterligere å forsterke den allerede gode samar- i forbindelse med sikkerhetspolitiske kriser og væp- beidskulturen mellom Forsvaret og sivile aktører. net konflikt, slik at de kan dekke både kjente og K o m i t e e n viser til at Forsvarets bistand til po- ukjente behov. K o m i t e e n peker også på betydnin- litiet nå er lovfestet i politiloven, og merker seg som gen av øvelser for å styrke samarbeidet mellom sivil positivt at denne lovfestingen er fulgt opp gjennom og militær sektor og for å bygge en mer effektiv be- en oppdatering av bistandsinstruksen, samt at regje- redskapsorganisasjon. ringen gjennomfører en mer helhetlig gjennomgang K o m i t e e n vil videre peke på Forsvarets lange av bistandsinstruksen. Det er viktig med klarhet på tradisjon for å støtte det sivile samfunn. Samarbeid dette området. på tvers av samfunnssektorene gir god samfunnsøko- nomisk utnyttelse av samfunnets totale ressurser og Medlemen i komiteen frå Senterpar- reduserer duplisering. K o m i t e e n merker seg i den- t i e t understreker at god totalberedskap for det ne forbindelse den store variasjonen av sivile opp- norske samfunnet byggjer på eit desentralisert buset- gaver som Forsvaret ivaretar eller bistår med gjen- jingsmønster, god matvareberedskap, sikker energi- nomføringen av, og er enig i at støtten til det sivile forsyning, ein truverdig forsvarsterskel, samt ein Innst. 62 S – 2016–2017 25 effektiv beredskap mot miljøkriser og naturkatastro- K o m i t e e n viser til at Heimevernet har et far. landsdekkende territorielt ansvar som innebærer vakt D e n n e m e d l e m e n peiker på at den låge nor- og sikring av viktige objekter og infrastruktur, terri- ske eigenproduksjonen av mat gjer oss sårbare der- toriell overvåking og kontroll, tilrettelegging for og som me skulle bli ramma av alvorlege kriser. Få land mottak av allierte forsterkninger og sivilt-militært er så utsett som Noreg for manglande forsyning, en- samarbeid. Heimevernet har en viktig rolle i å etable- ten det gjeld fysisk blokade eller manglande levere lokal situasjonsforståelse og ved mottak av allierte ringsevne i verdsmarknaden. At Noreg slutta å lagre styrker. Heimevernet opererer ikke utenfor Norges matkorn i 1995 og avvikla beredskapslagera for så- grenser, men HV-personell deltar i internasjonale korn i 2002, har dramatisk redusert Noregs mat- operasjoner som del av andre forsvarsgreners styrke- tryggleik. Seinast i 2008 såg verda ei forsyningskrise bidrag. for mat, der mellom anna ris forsvann frå den frie K o m i t e e n legger til grunn at forsvaret av Nor- verdsmarknaden. Betalingsevne var langt ifrå ein ga- ge planlegges basert på et samvirke mellom forsvars- ranti for tilgang til mat. På verdsmarknaden for mat grenene og et samspill med allierte styrker. Utviklin- er det i dag eit aukande misforhold mellom produk- gen rundt oss gjør at det settes andre krav til Forsva- sjon og etterspurnad, og dermed ein stadig mindre ret enn før. Det sikkerhetspolitiske bildet og utviklin- buffer mellom dårlege avlingar og matmangel, sær- gen av militære kapasiteter i våre nærområder gjør leg på korn. det mer krevende å løse Forsvarets oppgaver. Det er D e n n e m e d l e m e n understreker at mangel på store endringer i hvordan militære styrker anvendes. mat vil setje heile samfunnet ut av spel. Noreg som Ukonvensjonelle, sivile og asymmetriske virkemid- nasjon må til ei kvar tid evne å sikre innbyggjarane ler anvendes i kombinasjon med høyteknologiske ka- tilstrekkeleg tilgang til mat. Difor må Noreg gjen- pasiteter, gjerne kalt «hybrid krigføring». Konflikter opprette nasjonale kornlager som sikrar heile landet utspiller seg ofte i urbane strøk. Konseptuelle og tek- mattryggleik over ein lengre periode. nologiske utviklingstrekk og innføring av egne nye På dette grunnlag fremjer d e n n e m e d l e m e n systemer, sammen med Norges geografiske særtrekk, følgjande forslag: påvirker også hvordan kapasitetene i Forsvaret bør utvikles for å få mest mulig forsvarsevne ut av til- «Stortinget ber regjeringa om å syte for at det gjengelige ressurser. K o m i t e e n mener derfor at vert gjenoppretta ei nasjonal kornlagerordning i No- dagens landmakt må utvikles videre for, i samvirke reg.» med de øvrige deler av Forsvaret, å kunne møte hele spekteret av moderne trusler med den reaksjonsevne, 3.6 Om landmakten mobilitet, beskyttelse og slagkraft som er nødvendig. K o m i t e e n viser til at en relevant og moderne K o m i t e e n mener det er sentralt at landmakten landmakt alltid vil være en sentral del av Norges for- videreutvikles innenfor en fellesoperativ ramme, der svarsevne. Hæren skal bidra til Forsvarets krigsfore- samarbeidet og samvirket mellom ulike forsvarsgre- byggende rolle og til krisehåndtering gjennom evne ner vektlegges. Alliansetilhørigheten er vesentlig for til å avgrense et militært angrep, sikre tidlig mottak norsk sikkerhetspolitikk; det militære forsvaret av av og samvirke med allierte styrker, samt ved behov Norge skal skje innenfor en alliert ramme. En godt gjenopprette territoriell integritet som en del av utviklet evne til interoperabilitet og godt samvirke NATOs kollektive forsvar. Hæren skal bidra med re- med våre allierte vil derfor være viktig for en framti- levante kapasiteter i fellesoperasjoner, nasjonalt og dig landmakt. I et alliansetilpasset forsvar må en i internasjonalt, i tett integrasjon med allierte. Hæren valget av nye konsepter og våpensystemer også hen- skal i tillegg ivareta grensevakt og vakthold og sik- synta utviklingen hos våre nære allierte. ring av kongehuset. Brigadesystemet er i dag forut- K o m i t e e n vektlegger at gjeldende prinsipper satt å operere i hele konfliktspekteret. Enkelte av og Forsvarets overordnede ambisjon for støtte til det kampsystemene er i ferd med å nå slutten av sin tek- sivile samfunnet og bistand ved sivil krisehåndtering niske og operative levetid. Det er videre utfordringer skal videreføres. knyttet til mangler på reservedeler og mangler i be- K o m i t e e n er av den oppfatning at behovet for redskapsbeholdningene for viktige elementer i struk- moderne kampluftvern består uavhengig av de muli- turen. Dette er en utfordrende situasjon for Hæren, ge strukturalternativene den varslede landmaktutred- som er forutsatt å stille avdelinger på høy beredskap ningen måtte komme frem til. K o m i t e e n legger nasjonalt og internasjonalt. K o m i t e e n viser til at derfor til grunn at regjeringen viderefører den mer- Brigade Nord i dag skal utgjøre det taktiske samvir- kantile prosessen for å anskaffe nytt kampluftvern til kesystemet, som med relevante klartider skal kunne Hæren, med sikte på å sluttføre denne så raskt som stille hele eller deler av brigaden til nasjonal og inter- mulig. K o m i t e e n legger videre til grunn at regje- nasjonal innsats i en fellesoperativ ramme. ringen kommer tilbake til Stortinget i revidert nasjo- 26 Innst. 62 S – 2016–2017 nalbudsjett dersom det blir mulig med leveranser og f l e r t a l l e t det som naturlig at landmaktutredningen tilhørende utbetalinger i 2017. vil behandle en rekke enkeltspørsmål knyttet til den K o m i t e e n forutsetter at mandat for og organi- videre utviklingen av Hæren og Heimevernet, ek- sering av landmaktutredningen offentliggjøres innen sempelvis, men ikke begrenset til: utgangen av høsten 2016. K o m i t e e n legger til grunn at regjeringen kommer tilbake til Stortinget – landmaktens tilstedeværelse og kampkraft i hele med resultatet av studien og tilhørende forslag i Prop. landet, med særlig vekt på Nord-Norge og med 1 S (2017–2018). utgangspunkt i dagens tyngdepunkt i indre Troms, Porsanger og Sør-Varanger, Komiteens flertall, alle unntatt medlem- – fordeling og sammensetning i Hæren mellom mene fra Senterpartiet og Venstre, viser til at det i militært tilsatte og vernepliktig personell, og proposisjonen er foreslått avsatt betydelige midler til anvendelse av reservepersonell, og investeringer i Hæren og Heimevernet i løpet av 20- – modernisering av materiell i landmakten, inklu- årsperioden, og har merket seg at Forsvarsdeparte- dert framtidig behov for helikopterkapasitet. mentet i svar på skriftlig spørsmål (spørsmål nr. 16 fra Senterpartiet, besvart 29. august 2016) har opp- D e t t e f l e r t a l l e t er av den oppfatning at land- lyst at det i beregningsgrunnlaget for perioden 2019– maktutredningen er en del av Forsvarsdepartemen- 2028 er avsatt om lag 25 mrd. kroner til investeringer tets kontinuerlige langtidsplanlegging i tråd med i Hæren. vedtatte prinsipper og Stortingets føringer fra Innst. For å sikre en forutsigbar og bærekraftig utvik- 318 S (2007–2008), jf. Prop. 48 S (2007–2008) Et ling av landmakten mener f l e r t a l l e t at de samlede forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og investerings- og driftsutgiftene for landmakten skal verdier, og Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop. 73 S ligge innenfor de økonomiske rammene Stortinget (2011–2012) Et forsvar for vår tid. setter for landmakten i langtidsplanperioden gjennom behandlingen av proposisjonen og Stortingets Komiteens medlemmer fra Kristelig behandling av Prop. 1 S (2016–2017). Folkeparti, Senterpartiet og Venstre understreker at en stor svakhet ved proposisjonen er at Et annet flertall, medlemmene fra den utsetter beslutninger om investeringer i land- Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskritts- makten til det er gjennomført en ny landmaktstudie. partiet og Kristelig Folkeparti, mener at Dette gjør at langtidsplanen ikke får en helhetlig det i tråd med proposisjonen skal legges opp til en vi- prioritering og avklaring av Hæren og Heimevernets dereføring av dagens struktur med økte driftsmidler framtidige rolle. inntil landmaktstudien er ferdigbehandlet. Disse medlemmer vil understreke at dette Beslutninger om hovedsystemer er styrende for ikke er en ønsket situasjon, men konstaterer at dette utviklingen av forsvarsgrenene. For å sikre at inves- er tilfelle, og at man derfor må skyve disse viktige teringsmidlene brukes mest mulig hensiktsmessig, beslutningene til høsten 2017, da landmaktstudien og slutter d e t t e f l e r t a l l e t seg til at det gjennomføres regjeringens forslag til oppfølging av den legges en landmaktutredning for å vurdere ulike måter Hæ- fram i Prop. 1 S for 2017–2018. ren og Heimevernet kan utvikles på for å forbli rele- Disse medlemmer noterer seg at et flertall vante og best mulig kunne møte dagens og morgen- ønsker å gjennomføre en egen landmaktutredning. dagens trusler. Utvikling og anskaffelse av ny militær Dersom det skal gjennomføres en slik utredning, an- teknologi og nye konsepter er tidkrevende, og d e t t e befaler disse medlemmer at utredningen får en f l e r t a l l e t framhever behovet for at man i gjen- fagmilitær ledelse, og finner det naturlig at dette opp- nomføringen av utredningen sørger for at landmak- draget blir gitt til forsvarssjefen. ten forblir relevant, og at den operative evnen ikke Disse medlemmer mener vedtak om antall svekkes i det korte perspektivet. D e t t e f l e r t a l l e t distriktsstaber og personell i innsatsstrukturen og mener at den varslede landmaktutredningen må se områdestrukturen først må fattes etter at landmakt- Hæren og Heimevernets oppgaver, struktur og kapa- studien er gjennomført, og at tidligere vedtatt struk- sitet i en helhetlig sammenheng. Utredningen må tur bør gjelde inntil det. D i sse medlemmer vil vurdere hvordan samarbeidet og samvirket kan utvi- derfor ikke stemme for romertallsforslag I om For- kles og optimaliseres for å få mest mulig ut av de til- svarets styrkestruktur, slik det er gjengitt i denne inn- gjengelige ressursene og styrke forsvaret av hele lan- stillingen. det. For å sikre en mest mulig relevant innretning av Komiteens medlemmer fra Kristelig landmakten, hvor kampkraft, mobilitet, utholdenhet F o l k e p a r t i o g Ve n s t r e noterer som positivt at og reaksjonsevne er viktige faktorer, ser d e t t e det er oppnådd politisk flertall i Stortinget for å vide- Innst. 62 S – 2016–2017 27 reføre nåværende struktur i Heimevernet, inklusive vernet og kutte i Heimevernet. I regjeringa sitt for- HV-11/Setnesmoen og Sjøheimevernet ut 2017. Vi- slag til langtidsplan har ein som venta føreslått å leg- dere er det oppnådd flertall for at bevilgningene til gje ned Kystjegerkommandoen og Sjøheimevernet, drift i Heimevernet i 2017 er styrket i forhold til re- medan Hæren og resten av Heimevernet vert gjeringens budsjettforslag. skyvdut i ei eiga «landmaktutgreiing». Desse m e d l e m e n e viser til at det i forslaget til langtids- Komiteens medlemmer fra Senter- plan ikkje er økonomisk handlingsrom til naudsynte p a r t i e t o g Ve n s t r e ser ikke behov for at det investeringar i Hæren og Heimevernet dei næraste gjennomføres noen landmaktutredning før både de fire åra. Desse medlemene viser til at Senterpar- av Stortinget vedtatte investeringer og investeringer tiet har bede om å få sjå dei underliggjande årlige in- i kampluftvern til Brigade Nord gjennomføres. Disse vesteringsplanane for kvar forsvarsgrein, men er medlemmer vil holde fast ved en mekanisert brigade- nekta slikt innsyn. struktur i nord som et grunnelement i Hæren og som Desse medlemene viser til at mellom anna et grunnelement i den norske forsvarsstrategien om å LO, Noregs Offisersforbund, Befalets fellesorganisa- unngå kriser som er for store for Norge, men for små sjon og mange andre åtvarar mot å skyve landmakta for NATO. ut i ei eiga utgreiing. I langtidsplanen er Stortinget in- D i s s e m e d l e m m e r viser til at Stortinget, vitert til å vedta kostnadskrevjande investerings- gjennom behandlingen av Innst. 388 (2011–2012) jf. planar for Luftforsvaret og Marinen, og desse organi- Prop. 73 S (2011–2012), vedtok at Norge skulle vide- sasjonane åtvarar mot at Hæren og Heimevernet vert reutvikle og styrke Hæren. Disse medlemmer gjorde til ein salderingspost på forsvarsbudsjettet. viser til at dette vedtaket i liten grad er fulgt opp. Hæren er alt i dag underfinansiert. Hæren manglar Gjennom behandlingen av proposisjonen vil flertal- luftvern, fungerande stridsvogner og artilleri. Dette let tvert imot utsette nødvendige investeringer ytter- er investeringar som Stortinget gjennom inneverande ligere. Disse medlemmer understreker at for at langtidsplan har vedteke, og som alt skulle ha vore hovedsystemene i Hæren (artilleri, kampluftvern, sett i gong. Desse medlemene peikar på at kampvogner og stridsvogner) skal kunne virke seinast for forsvarsbudsjettet 2016 jf. Prop. 1 S sammen, må alle kapasitetene være oppgradert. (2015–2016) lova regjeringa at «tunge, nye mate- D i s s e m e d l e m m e r understreker at det ikke riellprosjekter som oppgradering av stridsvogner og er noen militærfaglig grunn til å utsette allerede ved- kampluftvern settes nå i gang». Like fullt har regje- tatte investeringer i Hæren. En rekke rapporter og ringa gått bort frå løfta dei gav seinast for eit år sidan. studier har vist at Forsvaret trenger en mekanisert Desse medlemene viser til at i rapporten frå brigade –senest forsvarssjefen, som anbefalte dette i forsvarssjefen sitt fagmilitære råd frå hausten 2015 sitt fagmilitære råd. D i sse medlemmer viser til gjorde forsvarssjefen det klårt at risikoen knytt til re- duksjonar i landmakta at NATO ønsker at Norge viderefører og styrker vår [[Sitat]] mekaniserte brigade. Både Russland og NATO-land «i liten grad kompenseres av NATO, med mindre over hele Europa moderniserer nå sine brigader. det stasjoneres styrker på norsk jord til daglig, (..)». Disse medlemmer mener det er uklokt av Norge å velge en strategi der vi kan ende med å være ett av [[Sitat]] Forsvarssjefen stadfesta at svært få NATO-land uten en velfungerende hær. [[Sitat]] D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen «uten evne til å yte motstand på bakken, er det en betydelig risiko for at en motpart kan nå sine territo- hevder at man ikke vil vedta investeringer i Hæren og rielle mål uten at vårt nasjonale forsvar kan påvirke Heimevernet nå, fordi man ikke vet hvordan fremti- situasjonen.». dens hær og heimevern bør se ut. D i s s e m e d l e m - m e r stiller da spørsmål ved hvorfor regjeringen alle- [[Sitat]] Om Noreg vert avhengig av utanlandske styrkar rede for neste års forsvarsbudsjett foreslo å begynne permanent plassert på norsk jord, vil det bryte med arbeidet med nedbyggingen av Heimevernet med det som har vore ein berebjelke i norsk sikkerheitspo- 7 000 mann, avvikling av Sjøheimevernet og nedleg- litikk sidan 2. verdskrig. ging av flere av Heimevernets baser. D i s s e m e d - Desse medlemene understrekar at mellom l e m m e r understreker at dersom man ønsket en anna ein attendehalden FFI-rapport har peika på at utredning for fremtidens hær og heimevern, ville det ved ei ytterligare svekking av Hæren, der me står logiske være å videreføre Hærens og Heimevernets utan ein mekanisert, fullverdig brigade, vil Noreg kapasiteter frem til landmaktutredningen ble lagt vere ute av stand til å møte sjølv ein lett styrke som frem for Stortinget. tek seg inn i dei nordlegaste delane av landet. Utan ei Desse medlemene viser til at det i media al- sjølvstendig evne til forsvar på land gjer Noreg seg lereie i april vart varsla at regjeringa planla å leggje endå meir avhengig av utanlandske styrkar. Desse ned 2. bataljon, Kystjegerkommandoen, Sjøheime- m e d l e m e n e vil åtvare mot at Noreg stiller seg i ein 28 Innst. 62 S – 2016–2017 situasjon der me har svekka den forsvarsgreina det 3.7 Hæren tek lengst tid å få alliert støtte til, landmakta, medan Komiteens flertall, alle unntatt medlem- me meir einsidig byggjer opp den forsvarsgreina der mene fra Senterpartiet og Venstre, støtter at Hærens allierte raskare kan kome fram med støtte til luftmak- oppdrag, operative ambisjon, styrkestruktur og ledel- ta. se utvikles i tråd med regjeringens forslag i proposi- Desse medlemene understrekar at ved å ut- sjonen. F l e r t a l l e t merker seg at regjeringen fra setje investeringsavgjerder i Hæren risikerer vi ned- 2017 vil styrke Hærens operative evne og tilgjenge- bygging av kompetanse, og at vi om tre til fire år lighet gjennom å prioritere vedlikehold og nødvendi- ikkje har att valmoglegheiter. Hæren er vorte altfor ge anskaffelser for å fylle opp beredskapsbeholdnin- liten og må prioriterast. Det er utgreidd nok til at ein ger, reservedeler og ammunisjon for deretter å øke kan ta dei naudsynte avgjerdene. aktivitetsnivået og skjerpe klartidene. F l e r t a l l e t merker seg de andre endringene som gjøres i Hærens Komiteens medlem fra Kristelig Fol- avdelinger. k e p a r t i hadde vært rede til å gjøre vedtak om landmakten, men konstaterer at proposisjonen ikke gir Komiteens medlemmer fra Kristelig noe beslutningsgrunnlag for det, og at det er flertall Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og for at beslutninger om denne del av Forsvaret utset- S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i viser til at Hæren tes. skal bidra til Forsvarets krigsforebyggende rolle og krisehåndtering gjennom evne til å avgrense et mili- Medlemen i komiteen frå Senterpar- tært angrep, sikre mottak av og samvirke med allierte t i e t understrekar det positive i at det i statsbudsjettet styrker og gjenopprette territoriell integritet, samt at for 2017 er sikra vidare drift av Sjøheimevernet, HV- Hæren skal løse et bredt spekter av oppgaver, fra lø- 11/Setnesmoen og vidareføring av noverande struk- pende fredstidsoppgaver til komplekse landoperasjo- tur i Heimevernet. D e n n e m e d l e m e n meiner li- ner alene eller i samspill med allierte og partnere. kevel at forsvarsbudsjettet for 2017 er for svakt. Disse medlemmer merker seg at Hæren primært Medan forsvarssjefen tilrådde ei auke på 2,7 mrd. er organisert, utrustet og trent for å løse oppgaver i kroner for 2017, blir den reelle veksten i forsvarsbud- Norge, men også kan yte viktige bidrag til internasjo- sjettet for 2017 på om lag 600 til 700 mill. kroner. nale operasjoner, noe Hæren allerede har mange år D e n n e m e d l e m e n peikar på at dette budsjettet med erfaring fra. ikkje er eigna til å sikre ei heilt naudsynt styrking av Forsvaret. D e n n e m e d l e m e n viser til Senterpar- Komiteens medlemmer fra Kristelig tiet sitt alternative forsvarsbudsjett, som gir ei ve- Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vi- sentleg styrking av forsvarsbudsjettet for 2017. ser for øvrig til d i s s e m e d l e m m e r s merknader om alternativ landmaktutredning. Komiteens medlem fra Sosialistisk Ve n s t r e p a r t i viser til at en sterk landmakt er av- Medlemen i komiteen frå Senterpar- gjørende for suverenitetshevdelse og nasjonal for- t i e t tilrår at det blir etablert ei rullerande stridsgrup- svarsevne. D e t t e m e d l e m deler flertallets pe på Porsangmoen, i tråd med forsvarssjefen si vurdering av at landmakten trenger en kraftig opp- tilråding i sitt fagmilitære råd. Materiell og personell gradering for å bevare vår nasjonale forsvarsevne. blir nytta frå eksisterande bataljonar. D e t t e m e d l e m deler imidlertid bekymringene fra D e n n e m e d l e m e n fremjar følgjande forslag: flere høringsinnstanser om at flere viktige oppgrade- ringer i Hæren utsettes i påvente av en landmaktstu- «Stortinget ber regjeringa etablere ei ståande og die. Dette til tross for at det allerede finnes fem sjølvstendig mekanisert stridsgruppe på Porsang- utredninger om landmakten gjennomført siden 2011, moen. Materiell og personellheimlar til denne avde- og at behovene for investeringene i hæren er udisku- linga vert henta frå dagens brigadesystem.» table. D e t t e m e d l e m viser også til forsvarssjefens fagmilitære råd fra 2015, som ikke anbefalte noen Komiteens medlem fra Venstre foreslår egen landmaktutredning, men mente det fantes til- at det etableres en jegerbataljon ved Garnisonen i strekkelig kunnskap allerede for å gjøre de nødvendi- Porsanger. Innretning og konsept for en slik jegerba- ge beslutningene om å oppgradere og modernisere taljon kan gjerne være utgangspunkt for en utred- landmakten. D e t t e m e d l e m deler forsvarssjefens ning. Hensikten er å gi norske myndigheter et større vurdering og ber regjeringen igangsette investeringer nasjonalt handlingsrom for å unngå en unødig eska- og modernisering av Hæren allerede i første fireårs- lering i egne nærområder. En slik utredning må sees periode av langtidsplanen, uten å avvente resultatene i sammenheng med d e t t e m e d l e m s forslag om å av en ny landmaktutredning. bygge opp en mer utholdende «hærreserve» slik at Innst. 62 S – 2016–2017 29 den tradisjonelle balansen mellom beroligelse og av- tur. Heimevernet skal være tilgjengelig på kort var- skrekking kan videreføres i en ny tid med økt inter- sel, slik at enheter med god lokalkjennskap kan løse nasjonal spenning. rene militære oppdrag, eller på anmodning støtte det D e t t e m e d l e m påpeker at både jegerbataljo- sivile samfunn ved ulykker og større hendelser. HV- nen og hærreserven må basere seg på et konsept som områdene må følgelig være organisert, utrustet og utnytter egne nasjonale fortrinn samtidig som russis- trent for slike oppdrag. K o m i t e e n viser til at til- ke sårbarheter utnyttes. Et sterkere søkelys på egne gang til relevante kjøretøy gir økt mobilitet og er en komparative fortrinn er også i tråd med USAs for- viktig forutsetning for å løse Heimevernets oppdrag. ventninger til Europa, der landene bidrar med det de K o m i t e e n viser til at prosjektet for anskaffelse er best på. Vår styrke ligger i et høymoderne IKT- av feltvogner til Heimevernet ble vedtatt ved Stortin- samfunn med tilgang på en høyt utdannet befolkning gets behandling av Innst. 7 S (2015–2016), jf. Prop. som har tillit til hverandre, som er i stand til å «snu 1 S (2015–2016). Som del av satsingen på Heimever- seg rundt» på kort varsel, og som kan improvisere og net legger k o m i t e e n til grunn at gjennomføringen tenke nytt etter hvert som situasjonen forandrer seg. av prosjektet for anskaffelse av feltvogner til Heime- D e t t e m e d l e m mener at dette også må utnyttes i vernet iverksettes snarest mulig og med planlagt av- forsvarssammenheng. slutning av leveransene innen utgangen av 2020. En utredning knyttet til jegerbataljonen og hær- K o m i t e e n merker seg at Sjøheimevernets opp- reserven kan etter d e t t e m e d l e m s syn baseres på gaver er styrkebeskyttelse, bidrag til beskyttelse av følgende prinsipper: objekter med sjøfront og etablering av lokal situa- sjonsforståelse langs kysten. K o m i t e e n merker 1. Desentralisert operasjonskonsept seg videre at Sjøheimevernets kommandostruktur er 2. Lav signatur på styrkene nedlagt og at sjøheimevernsavdelingene nå inngår 3. Selvorganisering nedenfra basert på en felles organisatorisk i heimevernsdistriktene, hvor ni av el- situasjonsforståelse leve heimevernsdistrikt har sjøheimevernavdelinger. 4. Beskyttelse gjennom mobilitet og mange «lette» K o m i t e e n legger til grunn at Sjøheimevernet enheter avvikles innen 2020 for å kunne prioritere en satsing 5. Overlegen situasjonsforståelse gjennom lokal på andre og viktige kapasiteter. kjennskap, høyere militærfaglig kompetanse og gjennom en organisasjonskultur preget av høy Komiteens flertall, alle unntatt medlem- gjensidig tillit og evne til tilpasning. mene fra Senterpartiet og Venstre, har merket seg at 6. Utholdenhet gjennom billige strukturelementer det er særlige utfordringer knyttet til å rekruttere et som krever liten logistisk understøttelse tilstrekkelig antall personell til å fylle Heimevernets 7. COTS-tilnærming («commercial of the shelf») – operative struktur i Finnmark. F l e r t a l l e t mener at bruk av materiell, kompetanse, logistikksystemer det er meget viktig med lokal situasjonsforståelse, og IKT som er konvertibelt med samfunnets dag- tilpasset tilstedeværelse og beskyttelse av militær in- lige virksomhet frastruktur i Finnmark, og forutsetter at problemstil- 8. Jointness – behov for tett integrasjon og samord- lingen knyttet til rekruttering behandles i den videre net innsats mellom knappe luft-, sjø- og landmi- utviklingen av Heimevernet gjennom landmakts- litære kapasiteter for å skape synergi studien. 9. Etterretningsbaserte operasjoner som gir overlegen situasjonsforståelse, gjør at knappe ressurser Et annet flertall, medlemmene fra kan utnyttes mer effektivt gjennom hurtige Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskritts- omdisponeringer på «indre operasjonslinjer» partiet og Sosialistisk Venstreparti, støt- sammenlignet med langstrakte og sårbare ruster at Heimevernets oppdrag, operative ambisjon, siske operasjonslinjer styrkestruktur og ledelse utvikles i tråd med regjerin- 10. Integrasjon i NATOs kommandostruktur – kongens forslag i proposisjonen, men viser til forslagene septet må være sømløst knyttet til et større alliert i proposisjonen om å legge ned stabselementet for hovedkvarter som er øremerket for innsats i ark- HV-11 (Setnesmoen) samt å styrke stabene ved HV- tiske strøk, og som har spesialistkompetanse 17 (Finnmark) og HV-16 (Troms). D e t t e f l e r t a l - innen konvensjonell og ukonvensjonell krigfø- l e t ønsker at Heimevernets distriktstruktur vurderes ring. helhetlig som en del av landmaktsstudien. D e t t e f l e r t a l l e t støtter samtidig regjeringens forslag om 3.8 Heimevernet å styrke distriktsstabene i Troms og Finnmark gjen- K o m i t e e n viser til at Heimevernet har et nom tilføring av ekstra personell for å øke evnen til landsdekkende ansvar med hovedoppgaver innenfor ledelse av Heimevernets styrker, koordinering med vakthold og sikring av viktige objekter og infrastruk- sivile myndigheter og mottak av allierte i geografisk 30 Innst. 62 S – 2016–2017 viktige områder. Fra 2017 er en del av midlene som Medlemen i komiteen frå Senterpar- er forutsatt frigjort ved nedleggelse av staben ved t i e t fremjar følgjande forslag: HV-11, øremerket styrking av staben ved HV-16 og HV-17 med ekstra personell. «Heimevernet vert tilført auka ressursar som sikrar årleg trening med seks dagar for soldatane og ni Komiteens medlemmer fra Kristelig dagar for befalet.» Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at Heimevernet har et landsdekkende ansvar 3.9 Sjøforsvaret med hovedoppgaver innenfor vakthold og sikring av viktige militære og sivile objekter, og skal være til- K o m i t e e n viser til at Sjøforsvaret skal bidra til gjengelig på kort varsel, med enheter med god lokal- Forsvarets krigsforebyggende rolle og krisehåndte- kjennskap. Disse medlemmer legger til grunn at ring gjennom evne til å avgrense et militært angrep, det er de militære oppdragene som skal være dimen- sikre mottak av allierte styrker og ved behov gjen- sjonerende for Heimevernet. Likevel har Heimever- opprette territoriell integritet som en del av NATOs net også en rolle i å støtte det sivile samfunn og den kollektive forsvar. generelle beredskapen i samfunnet. Heimevernet må K o m i t e e n viser videre til at Sjøforsvarets ho- i den forbindelse ha evne til samvirke med sivile in- vedoppgave er å bidra til en nødvendig grad av sjø- stanser og øvrige samfunnsressurser for å kunne støt- kontroll og sjønektelse i hele konfliktspekteret, samt te og beskytte. Det er behov for et styrket samarbeid, ivareta nasjonale maritime fredstidsoppgaver og og bedre koordinering mellom politi, sivile bered- samtidig være i stand til å bidra i et bredt spekter av skapsetater og Forsvaret. Dette er særlig viktig for nasjonale og flernasjonale fellesoperasjoner hjemme Heimevernet. Disse medlemmer viser til at og ute, herunder forsterket tilstedeværelse i forbin- Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre gjen- delse med episode- og krisehåndtering, inkludert bi- nom forhandlinger om langtidsplanen forsøkte å sik- drag til kontraterrorbekjempelse. K o m i t e e n mer- re en økning i bevilgningene til Heimevernet som ker seg også vektleggingen av økt sjømilitær tilstede- sikrer en HV-struktur på 45 000 mann, at Heimever- værelse i nord og at aktivitetsnivået i de kommende nets egenart bevares, at man bevarer HV-11, Grun- fire årene økes for å styrke evnen til tilstedeværelse i den 22 og Nærøysund. Dette ønsket ikke de andre prioriterte områder samt styrket evne til beredskap. partiene å gå med på. K o m i t e e n merker seg at Sjef Sjøforsvaret får D i s s e m e d l e m m e r viser til at arbeidet med et helhetlig ansvar som styrkesjef lokalisert på Haa- objektsikring i Norge må styrkes. Disse med- konsvern orlogsstasjon. Et felles taktisk ledelsesele- l e m m e r viser blant annet til at Riksrevisjonens rap- ment vil styrke den operative ledelsen av Sjøforsva- port om den årlige revisjon og kontroll for budsjettå- rets enheter. K o m i t e e n merker seg videre at Kyst- ret 2015 konkluderer med at manglende objektsik- eskadren endrer navn til Marinen og anser at dette er kerhet gir risiko for at viktige samfunnsfunksjoner en godt innarbeidet betegnelse. settes ut av spill i kritiske situasjoner. D i s s e m e d - K o m i t e e n merker seg tiltakene i langtidspla- l e m m e r viser til at Riksrevisjonen blant annet fast- nen som skal øke aktivitet, tilgjengelighet og tilste- slår følgende: deværelse, herunder den igangsatte satsingen på økt [[Sitat]] vedlikehold og anskaffelse av tilstrekkelig med re- «Riksrevisjonen ser det som svært alvorlig at Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsde- servedeler og beredskapsbeholdninger. partementet ikke har sørget for å styrke og bedre K o m i t e e n viser videre til at det planlegges økt samarbeidet mellom politiet og Forsvaret om sikring aktivitet og bemanning for Sjøforsvarets fartøyer. og beskyttelse av utpekte eiendommer (objekter) ved bruk av sikringsstyrker. Viktige tiltak som skal sikre Fartøysbesetninger om bord vil prioriteres på bekost- godt samarbeid og gode forberedelser, er ikke gjen- ning av stab og administrasjon på land. K o m i t e e n nomført. Det er derfor risiko for at verken politiet merker seg at planlagte tiltak skal innebære at Sjøfor- eller Forsvaret, sammen eller hver for seg, vil være i svaret vil kunne operere fire fregatter samtidig og vi- stand til å utøve tilstrekkelig beskyttelse og sikring av viktige objekter ved en trusselsituasjon. De to ser her til Stortingets behandling av Dokument 3:13 departementene har heller ikke sørget for at Politidi- (2015–2016) Riksrevisjonens undersøkelse av fre- rektoratet og Forsvaret har etablert en permanent gattvåpenets operative evne. grunnsikring for egne skjermingsverdige objekter i K o m i t e e n viser til at det i tråd med Innst. 337 henhold til kravene i lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) og forskrift om objekt- S (2014–2015), jf. Prop. 113 S (2014–2015) og Pro- sikkerhet». sjekt 6346 Nye ubåter, legges opp til en anskaffelse av fire nye ubåter som erstatning for Ula-klassen og [[Sitat]] at innfasingen vil kunne gjennomføres i perioden D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til sine 2026–2030. K o m i t e e n merker seg at dette antallet merknader om alternativ landmaktutredning. anses som helt nødvendig for å videreføre ubåt som Innst. 62 S – 2016–2017 31 en moderne kapasitet og for å kunne ha et tilstrekke- Komiteens flertall, medlemmene fra lig robust kompetansemiljø i Sjøforsvaret. Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskritts- K o m i t e e n merker seg at det er nødvendig å re- p a r t i e t , støtter forslaget om å flytte 334 skvadron dusere Ula-klassens ubåter fra seks til fire fra om lag til Haakonsvern for å legge til rette for mer effektiv 2022 og ut resterende levetid, samt å prioritere drift øving og trening med fregattene, mens 337 skvadron av fartøyene i best teknisk stand, kjøpe opp kritiske med NH90-kystvakthelikoptre videreføres på Bar- reservedeler og gradvis fase ut fartøyene for å opp- dufoss. rettholde en ubåtkapasitet til nye ubåter er på plass. K o m i t e e n viser til at mineryddingsfartøyene Komiteens medlem fra Sosialistisk av Alta- og Oksøy-klassen faller for teknisk levetid Ve n s t r e p a r t i deler regjeringens vurdering av vik- fra 2020, og at disse gradvis vil bli erstattet med au- tigheten av Sjøforsvarets investeringer i helikopter- tonome mineryddingssystemer. K o m i t e e n merker bærende og isforsterkede fartøy. D e t t e m e d l e m seg at antallet fartøyer reduseres fra seks til fire for å understreker viktigheten av å få innfaset dette så optimere driften ut gjenværende levetid, og at evnen raskt som mulig. til deltakelse i allierte beredskapsstyrker og den nasjonale eksplosivryddeberedskapen ivaretas. 3.9.1 Kystjegerkommandoen K o m i t e e n merker seg at et nytt logistikkfartøy, KNM Maud, innfases som planlagt og vil være ope- K o m i t e e n viser til at utviklingen i våre nær- rativt i løpet av 2017. Dette vil øke Forsvarets evne områder gjør det nødvendig å satse på kapasiteter til å understøtte egne enheter med sjøgående etterfor- som gir norske beslutningstagere økt evne til å fatte syninger og gir mulighet for økt tilstedeværelse av rettidige og gode beslutninger. K o m i t e e n viser til andre fartøyer i prioriterte områder. at Kystjegerkommandoen i hovedsak er en profesjo- K o m i t e e n viser til det bidraget Kystvakten gir nalisert avdeling med høy kompetanse og høy til- til daglig tilstedeværelse, myndighetsutøvelse og su- gjengelighet. Denne type avdelinger er også viktig verenitetshevdelse og støtte til det sivile samfunn gitt at vi ikke lenger kan legge til grunn lange vars- innenfor Norges maritime ansvarsområder. lingstider. Videre ser k o m i t e e n at Kystjegerkom- K o m i t e e n merker seg videre at det planlegges å mandoen også har kapasitet til å gjennomføre bor- anskaffe tre nye helikopterbærende og isforsterkede dingsoperasjoner i situasjoner som ikke krever bruk fartøyer som erstatning for Nordkapp-klassen når av spesialstyrker. En slik kapasitet gjør at Sjøforsva- disse når slutten av sin tekniske levetid etter 2020, og rets fartøyer kan benyttes i flere typer oppdrag, både at det legges opp til at disse anskaffes under ett pro- nasjonalt og internasjonalt. K o m i t e e n mener der- sjekt. Kystvakten reduseres med to fartøyer fra 15 til for det er nødvendig å videreføre Kystjegerkomman- 13. KV Magnus Lagabøte overføres til Marinen som doen og Taktisk båtskvadron med tilholdssted i støttefartøy blant annet for de fremtidige mineryd- Nord-Norge og legger til grunn at det da ikke er nød- dingssystemene. vendig å etablere en egen bordingskapasitet på Haa- K o m i t e e n merker seg at innfasingen av NH90, konsvern. økt utnyttelse av de helikopterbærende fartøyene med doble besetninger og anskaffelsen av nye hav- Komiteens flertall, medlemmene fra gående kystvaktfartøyer, kompenserer for færre far- Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskritts- tøyer og øker Kystvaktens operative evne, inkludert partiet og Sosialistisk Venstreparti, ser at evne til å utøve fiskerioppsyn og ressurskontroll, flere forhold gjør det nødvendig å vurdere hvordan spesielt i de nordlige havområdene. K o m i t e e n vi- ulike kapasiteter bør videreutvikles for å være mest ser til at innfasing av NH90-helikoptre og bedre ut- mulig relevante i framtiden. F l e r t a l l e t legger til nyttelse av helikopterbærende fartøyer med doble grunn at den videre utviklingen av Kystjegerkom- besetninger vil øke antall døgn kystvaktfartøyene mandoen og Taktisk båtskvadron skal ses i en helhet- seiler med helikopter sammenlignet med i dag. lig sammenheng, og at kapasiteten og kompetansen blir utnyttet mest mulig effektivt. F l e r t a l l e t legger Komiteens flertall, alle unntatt medlem- derfor til grunn at i en slik videreutvikling skal avde- mene fra Senterpartiet og Venstre, viser til at kyst- lingens kapasiteter vurderes knyttet tettere opp mot korvettene i Skjold-klassen blir viktig i andre avdelinger, herunder Forsvarets spesialstyrker, overgangsfasen når ubåter og kampfly skiftes ut. både med hensyn til konseptuell utvikling og lokali- F l e r t a l l e t støtter at fartøyene avvikles når F-35 sering. har tilstrekkelig overlappende kapasitet, anslagsvis fra 2025. Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at med verdas nest lengste kyststripe, full av verdfulle 32 Innst. 62 S – 2016–2017 naturressursar, og med ei sentral geostrategisk ty- til at Forsvaret kontinuerlig skal kunne overvåke ding, er Noreg avhengig av eit sterkt kystforsvar. norsk luftrom og tilstøtende områder innenfor ram- Kystjegerkommandoen er ein verdifull operativ ka- men av NATOs integrerte luftforsvar, og ha evne til å pasitet i kystsona og har ei sentral rolle i samband forsterke overvåkningen dersom nødvendig. med mottak og operasjonar av allierte forsterkingar i K o m i t e e n viser til at det er reist spørsmål ved kystfarvatn. Desse medlemene meiner ei ned- det økonomiske beslutningsgrunnlaget knyttet til de- legging av Kystjegerkommandoen, slik regjeringa ler av langtidsplanproposisjonen, herunder samlin- har føreslått i proposisjonen, vil vere ei uakseptabel gen på Evenes og Værnes. Dersom det fremkommer svekking av kystforsvaret. vesentlige endringer i beslutningsgrunnlaget, legger k o m i t e e n til grunn at regjeringen kommer tilbake Medlemene i komiteen frå Kristeleg til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbud- Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil sjett våren 2017 med en oppdatering. bevare Kystjegerkommandoen som ein del av Sjø- Uavhengig av dette ber k o m i t e e n regjeringen forsvaret med base på Trondenes. i Prop. 1 S (2017–2018) orientere Stortinget om den D i s s e m e d l e m m e r vil ikke nedlegge Kystje- videre utviklingen og fremdriften i arbeidet med ved- gerkommandoen, men videreføre den som et viktig takene i dennne innstillingen. element i en ny kystforsvarsstruktur, med korvetter og et oppgradert sjøheimevern. Disse medlem- Medlemene i komiteen frå Senter- m e r vil legge forholdene til rette for å kunne priori- partiet og Sosialistisk Venstreparti viser tere et mobilt kystforsvar med flere mobile missilbæ- til Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop. 73 (2011– rende plattformer. Det vil i denne oppbyggingsperio- 2012), og Stortinget sitt vedtak om å etablere eit ro- den være uhensiktsmessig å flytte Kystjegerkom- bust luftmilitært fagmiljø ved Reitan. D esse med- mandoen til Ramsund. D i s s e m e d l e m m e r me- l e m e n e viser til at mykje av den aktiviteten som ner at avdelingen bør videreføres på Trondenes. Luftforsvaret sine styrkar gjennomfører, både av styrkeproduksjon og operativ karakter, blir gjennom- 3.10 Luftforsvaret ført i ei fellesoperativ ramme med trong for koordi- K o m i t e e n viser til at Luftforsvaret skal bidra nering med fellesoperativt nivå. Desse til Forsvarets krigsforebyggende rolle og krisehånd- m e d l e m e n e ber difor at Stortinget sitt vedtak tering gjennom å sikre kontroll av luftrommet. Luft- Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop. 73 (2011–2012), vert følgt opp, ved at Generalinspektøren for Luftfor- kontroll er avgjørende i freds-, krise- og konfliktsit- svaret vert flytta frå Rygge til Reitan. D esse med- uasjoner og en forutsetning for at land-, sjø- og luft- l e m e n e fremjar følgjande forslag: styrker skal kunne løse sine oppdrag. K o m i t e e n støtter at hovedtrekkene i omstillin- «Generalinspektøren for Luftforsvaret, Luftfor- gen av Luftforsvaret videreføres, jf. Stortingets ved- svarsstaben, Luftoperativt inspektorat og Luftforsva- tak gjennom behandlingen av Innst. 388 S (2011– rets utdanningsinspektorat vert lokalisert til Reitan, i 2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012). Videre merker tråd med Stortingets vedtak, jf. Innst. 388 S (2011– k o m i t e e n seg at det legges opp til forbedret luft- 2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012).» romsovervåkning, økt kampkraft og bedre beskyttelse. K o m i t e e n merker seg at Luftforsvaret skal kraftsamles rundt baser med stor operativ stridsverdi 3.10.1 Andøya for egne og allierte styrker, og med en geografisk K o m i t e e n viser til at regjeringen anbefaler å spredning som muliggjør operasjoner i alle deler av etablere én base for kampfly og maritime overvå- landet. Luftforsvarets operative virksomhet vil på kingsressurser beskyttet av langtrekkende luftvern sikt være konsentrert rundt Luftoperasjonssenteret og baseforsvar på Evenes. K o m i t e e n merker seg at NAOC (National Air Operations Centre) på Reitan, Andøya flystasjon anbefales nedlagt, men at dagens hovedbasen for F-35 kampfly på Ørland, en frem- P-3 Orion-fly videreføres på Andøya frem til nye skutt base for kampfly og base for maritime overvåk- overvåkningsfly innfases på Evenes i perioden ningsfly på Evenes, et kontroll- og varslingssenter på 2020–2023. Sørreisa og en base på Rygge. På bakgrunn av en samlet vurdering, slutter k o m i t e e n seg til at Luft- Komiteens flertall, medlemmene fra forsvarets ledelse inntil videre videreføres på Rygge. Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskritts- K o m i t e e n anerkjenner at det viktigste enkelt- p a r t i e t , merker seg videre at regjeringen har lagt en tiltaket for å styrke forsvarsevnen og Luftforsvaret i helhetlig vurdering av både operative og økonomiske den kommende fireårsperioden er innfasingen av de konsekvenser til grunn for forslaget om å samle akti- nye F-35 kampflyene, samt at det legges til rette for viteten på Evenes, og at løsningen er basert på at den- effektiv utnyttelse av F-35. K o m i t e e n viser videre ne skal gi best operativ evne til lavest kostnad. Innst. 62 S – 2016–2017 33

F l e r t a l l e t støtter regjeringens forslag om en sam- etablering av et nasjonalt kompetansesenter for dro- ling av aktiviteten på Evenes basert på disse forutset- ner/ubemannede farkoster, der Andøya Space Center ningene. og Andøya Test Center vurderes som en mulig loka- F l e r t a l l e t viser til at nedleggelsen av Andøya lisering, og fremme dette for Stortinget på egnet må- flystasjon, når nye maritime overvåkningsfly innfa- te. ses på Evenes i perioden 2020–2023, er det tiltaket i K o m i t e e n viser til at både norske og interna- Prop. 151 S (2015–2016) som gir størst negative sjonale aktører benytter seg av Andøya Test Center i konsekvenser for berørte lokalsamfunn. F l e r t a l l e t forbindelse med utvikling, testing og evaluering av er opptatt av å legge til rette for at Andøy kommune våpensystemer. ATC brukes i dag av Forsvarets luft- skal ha gode forutsetninger for å omstille og videre- vernavdelinger, som forflytter utstyr fra Sør-Norge, utvikle seg etter nedleggelsen av flystasjonen. og av fartøyer som har Haakonsvern orlogsstasjon F l e r t a l l e t understreker i denne sammenhen- som base. Etterspørselen både fra Forsvaret og allier- gen behovet for at regjeringen tar et helhetlig ansvar te har økt knyttet til missilskyting fra fartøyer og luftfor å ivareta Andøy-samfunnet, for å i størst mulig vernmissiler. Tiltakene i proposisjonen vil kunne grad redusere tap av arbeidsplasser og andre negative medføre en ytterligere nasjonal økning i etterspørsel, effekter av nedleggelsen. For å få til dette må det leg- blant annet på grunn av økt seilingsaktivitet i nord ges til rette for ekstraordinær statlig innsats og bevil- med fartøyer med NSM-missiler, innfasing av F-35 ges midler til gode og effektive omstillingsprogram- med JSM-missiler, permanent utplassering av luft- mer, for å styrke næringslivet og bidra til etablering vern i Nord-Norge, samt anskaffelse av langtrekken- av nye arbeidsplasser på Andøya, slik at kommunen de luftvern i Forsvaret. Gjennom å etablere en luft- og regionen kan bygge opp en mer robust og variert vernstridsgruppe ved Evenes flystasjon vil det også næringstruktur. bli mer nærhet til største bruker. Det nasjonale beho- F l e r t a l l e t forventer på denne bakgrunn at re- vet for prøveskyting av missiler vil dermed øke, sam- gjeringen i perioden frem til 2020 legger til rette for tidig som avstanden mellom de operative ressursene en målrettet omstilling med sikte på i størst mulig og ATC blir mindre. K o m i t e e n noterer at Forsva- grad å minimere de negative effektene for Andøy- ret har en femårig rammeavtale med ATC, fra 2016, samfunnet av nedleggelsen av Andøya flystasjon. og merker seg som positivt at regjeringen ønsker å F l e r t a l l e t merker seg at nedleggelsen av flystasjo- benytte seg av opsjonen på tre ganger to års forlen- nen kan gi muligheter både gjennom frigjøring av gelse når rammeavtalen utløper fra 2021. arealer for kommunen og gjennom muligheter for al- K o m i t e e n forventer at regjeringen, også etter ternativ verdiskapende virksomhet i fasilitetene som 2026, legger opp til fortsatt bruk av ATC for å dekke fraflyttes av Forsvaret. F l e r t a l l e t understreker i Forsvarets behov. denne sammenhengen betydningen av samarbeid mellom kommunen, fylkeskommunen, næringslivet og private initiativtakere. Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre K o m i t e e n ber regjeringen vurdere ATCs foreslår at maritim luftovervåkning videreføres ved eventuelle infrastrukturbehov. Som et minimum må at P-3 Orion beholdes og driftes fra Andøya. Evenes Andøya flyplass opprettholdes også etter 2020, med beholdes som QRA-base for F-35. en rullebanelengde som gjør det mulig for ATC å ba- Disse medlemmer har lagt til grunn at kost- sere sin drift på at store fly fortsatt kan lande på And- nadene ved å kjøpe nye overvåkningsfly nå ikke står øya. K o m i t e e n legger videre til grunn at Forsvaret i forhold til økt kapasitet sammenlignet med P-3 og ved spesielle anledninger kan støtte ATC der militær alternativ bruk av de samme pengene for å styrke tilstedeværelse er en forutsetning for gjennomføring landmakten. Disse medlemmer viser til at nye av aktiviteten. overvåkningsfly ikke var en del av forsvarssjefens K o m i t e e n understreker at regjeringen må bi- anbefalte prioriteringer i sitt fagmilitære råd. Propo- dra til å legge til rette for en fremtidsrettet viderefø- sisjonen klargjør i svært liten grad hvorfor Forsvaret ring av virksomheten ved Andøya Test Center burde prioritere investeringer i overvåkningsfly (ATC). K o m i t e e n viser til at den teknologiske ut- fremfor investeringer i kapasiteter som Stortinget al- viklingen innen bruk av ubemannede farkoster (dro- lerede har vedtatt, som blant annet hovedsystemer i ner) er stor og framtidsrettet og at denne teknologien Hæren (kampluftvern, artilleri og stridsvogner). løpende bør vurderes som et supplement til andre Disse medlemmer viser til at en viderefø- plattformer. K o m i t e e n viser til at bruk av droner er ring av P-3 ikke krever investeringskostnader i nye i rask framvekst, og at Andøya Space Center og And- fly, og at alle P-3-flyene nylig er oppgradert slik at de øya Test Center er blant de fremste miljøene i Norge kan fly ytterligere 15 000 timer, eller 20 år med «nor- på dette området. K o m i t e e n ber regjeringen utrede mal drift». 34 Innst. 62 S – 2016–2017

D i s s e m e d l e m m e r vil også vise til at det er Sosialistisk Venstreparti, fremmer på denne sju NATO-land som vil videreføre P-3 (Tyskland, bakgrunn følgende forslag: Portugal, Spania, Norge, Hellas, USA og Canada). Andre av dagens brukere av P-3 er New Zealand, «Andøya flystasjon videreføres som base for ma- Taiwan, Sør-Korea, Japan mfl. Spesielt interessant er ritime overvåkningsfly.» det at Canada med sitt arktiske klima og regelmessi- ge øvelser med norske fly, vil fortsette med P-3 og vi- «Stortinget ber regjeringen utrede eventuelt be- dereføre sin P-3 flyskole. hov for luftvern og kostnader ved dette ved viderefø- D i s s e m e d l e m m e r har registrert at det er ring av maritime overvåkningsfly på Andøya lagt opp til en rekke flytteprosesser i proposisjonen. flystasjon og legge dette fram for Stortinget på egnet Disse medlemmer støtter en reduksjon i antall måte.» baser. Samtidig må man i denne prosessen ha respekt for de faglige miljøer som er bygget opp og som vi er Komiteens medlemmer fra Kristelig avhengig av at fungerer i den kommende omstillings- Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vi- perioden. D i s s e m e d l e m m e r ser det ikke som ser til at man ved flytting av overvåkningsfly til Eve- hensiktsmessig å flytte aktivitetene på Andøya. nes vil måtte bygge opp så godt som alt av det som D i s s e m e d l e m m e r understreker at en leve- trengs for å huse overvåkningsflyene ved Evenes. tidsforlengelse av P-3 Orion fremfor nye P-8 Po- Disse medlemmer peker på at det er betydelig seidon vil gjøre det naturlig å beholde Andenes. usikkerhet rundt estimatet som sier at investe- Eventuelle innsparinger i driftskostnader ved samlet ringskostnadene ved delt løsning vil være like høye løsning på Evenes vil komme langt ut i langtidsplan- som investeringskostnaden ved samlet løsning på perioden. Evenes. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det i høringene Disse medlemmer viser til at man tidligere har kommet fram sterke argumenter for å videreføre har erfart at kostnadene ved flytting eller etablering maritime overvåkningsfly fra Andøya, blant annet av av baser har vist seg vesentlig høyere enn først esti- hensyn til videre utvikling av Andøya Space Center mert. Et nylig eksempel på dette er etableringen av (ASC) og Andøya Test Center (ATC). ATC bidrar til kampflybasen på Ørland. en betydelig alliert øvingsaktivitet i nord. D i s s e Disse medlemmer viser til at Andøya i dag m e d l e m m e r vil understreke betydningen av alliert har like stor kapasitet som Evenes til å motta allierte nærvær og viktigheten av å kunne tilby avanserte jagerfly (30 beskyttede hangarer) og har en dedikert testfasiliteter til egne og allierte styrker gjennom den amerikansk jagerflyskvadron. Disse medlem- aktiviteten ATC driver. m e r viser til at denne mottakskapasiteten er avgjø- D i s s e m e d l e m m e r mener dette er tungt- rende ved en eventuell konflikt i nordområdene. veiende grunner til at Andøya flystasjon bør videre- føres som base for maritime overvåkningsfly. Beho- Komiteens medlem fra Sosialistisk vet for luftvern både på Evenes og Andøya ved en Ve n s t r e p a r t i viser til de faglige innvendingene delt løsning og kostnadene ved dette har vært frem- som har kommet mot regjeringens forslag, og går met som et sentralt argument for en samling på Eve- derfor imot nedleggelse av Andøya flystasjon. nes. Disse medlemmer vil påpeke at det er flere D e t t e m e d l e m viser til at Andøya flystasjon er forhold tilknyttet framtidig luftvern som bør utredes godt egnet som base for maritime overvåkningsfly. nærmere. Kostnader ved et nytt langtrekkende luft- Selv om det skulle bli kjøpt inn nye P-8 Poseidon vern og analyse av behov for luftvern ved ulike base- som maritime overvåkningsfly, finnes rundt 80 pst. valg er eksempel på dette. av den nødvendige infrastrukturen ved flystasjonen. D i s s e m e d l e m m e r viser til opplysninger I tillegg har det blitt stilt kritiske spørsmål ved inns- som er framkommet om at ingen allierte nasjoner har paringsgrunnlaget som regjeringen legger til grunn luftvern som beskyttelse av maritime overvåknings- ved nedleggelsen av Andøya flystasjon. Eventuelle fly, og det er heller ikke policy i NATO å ha fast sta- innsparinger ved nedleggelse av Andøya flystasjon sjonert luftvern for maritime overvåkningsfly. vil først inntreffe rundt år 2025. Gitt det usikre inns- Disse medlemmer ber videre om at framtidig paringspotensialet, og den eksisterende og velfunge- behov for kapasitet til mottak av allierte forsterknin- rende infrastrukturen ved Andøya ber d e t t e ger og framtidig implementering av droner/UAV som m e d l e m regjeringen om å bevare Andøya flysta- en del av forsvarets kapasiteter må inngå som ele- sjon som hovedbase for maritime overvåkningsfly. ment i en helhetlig vurdering. 3.10.2 Bodø Komiteens medlemmer fra Kristelig K o m i t e e n merker seg anbefalingen fra trans- Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og portetatene og Avinor om å flytte dagens lufthavn i Innst. 62 S – 2016–2017 35

Bodø i underkant av én kilometer sørover og utover alternativ helikopterkapasitet er etablert på Bar- fra byen, og at de arealene som frigjøres ved flytting, dufoss, anslagsvis innen 2019–2020. med stor sannsynlighet vil få en verdistigning. K o m i t e e n viser til at Forsvarsdepartementet er Et annet flertall, medlemmene fra grunneier for arealene ved Bodø hovedflystasjon, og Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskritts- at det lagt til grunn at salgsinntekter for avhending av partiet og Kristelig Folkeparti, understre- arealer i forsvarssektoren skal finansiere andre tiltak ker at tidspunktet for flytting av Bell 412-helikoptre i langtidsplanen. til Rygge først kan fastsettes endelig når alternativ Samtidig er det etter k o m i t e e n s oppfatning helikopterkapasitet er på plass. positivt og samfunnsøkonomisk fornuftig at regjerin- D e t t e f l e r t a l l e t viser videre til sine merkna- gen vil legge til rette for at en verdiøkning for areale- der om landmaktutredningen, der det blant annet skal ne som frigjøres ved en eventuell flytting av lufthav- utredes om de ni Bell 412-helikoptrene som blir stå- nen, i nødvendig grad skal bidra til å finansiere en ny ende på Bardufoss fram til alternativ kapasitet er eta- sivil lufthavn i Bodø. Dette vil være et vesentlig bi- blert, eller annen helikopterkapasitet, vil være nød- drag til en fremtidig realisering av planene om «Ny vendig for å gi Hæren økt mobilitet. by – ny flyplass» i Bodø, og vil bidra til å legge til rette for økt vekst i Bodø-samfunnet og regionen. Komiteens medlemmer fra Kristelig 3.10.3 Luftforsvarets skolesenter på Værnes Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har merket seg at regjeringen i proposisjonen foreslår at K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt Kristelig «[f]lyttingen av 339 skvadron med Bell 412 fra Bar- Folkeparti og Venstre, støtter opprettelsen av Luft- dufoss til Rygge gjennomføres når tilstrekkelig heli- forsvarets skolesenter på Værnes, og at Kjevik leg- kopterkapasitet er etablert i Nord-Norge i form av ges ned innen 2025, etter at det er kommet på plass NH90 og AW101, etter planen innen 1919». D i s s e teknisk utdanning i regi av skolesenteret på Værnes. m e d l e m m e r registrerer at regjeringen i proposi- Luftforsvarets befalsskole flyttes til Værnes i 2018. sjonen ikke foreslår en delt løsning, mens det i Stor- F l e r t a l l e t har fått opplyst at det er en inkurie i pro- tinget inntil videre er flertall for en delt løsning – med posisjonens omtale av etableringen på Værnes, og vil 9 Bell-helikoptre til Bardufoss og 9 helikoptre til presisere at det korrekte er at det er staben ved Luft- Rygge. D i s s e m e d l e m m e r støtter en varig delt forsvarets skolesenter som flyttes til Værnes i 2018, ikke staben ved den underliggende tekniske skolen. løsning.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Komiteens medlemmer fra Senter- F o l k e p a r t i o g Ve n s t r e har ikke funnet det hen- p a r t i e t o g Ve n s t r e mener at hovedbasen for he- siktsmessig å flytte Luftforsvarets virksomhet på likopter på Bardufoss skal videreføres, med 139 Kjevik til Værnes. Den opprinnelige tanken bak flyt- luftving og ledelsen for 334 skvadronen, 337 skva- tingen var at Luftforsvarets samlede utdanningsvirk- dronen og 339 skvadronen lokalisert til Bardufoss. somhet skulle samles på Værnes. Det er nå klart at dette ikke blir gjennomført, og det blir heller ikke ar- Komiteens medlem fra Sosialistisk gumentert for en slik strategi i LTP. Gitt at det verken Ve n s t r e p a r t i viser til de negative konsekvensene blir flytting av Luftforsvarets rekruttskole på Madla, en flytting av Bell 412-helikoptre fra Bardufoss til flytaktisk skole på Rygge, baseforsvarsskolen på Ør- Rygge vil ha for hæren. Hæren trenger dedikert heli- landet eller luftkrigsskolen i Trondheim, bør flyttin- kopterstyrke for å frakte fortropper, hente ut sårede gen fra Kjevik vurderes i et nytt perspektiv. og evakuere i en konfliktsituasjon. Bell 412-helikoptrene brukes også i en rekke viktige sivile oppdrag. 3.10.4 339 skvadron/Bardufoss D e t t e m e d l e m merker seg at regjeringen mener Komiteens flertall, alle unntatt medlem- at de nye NH90-helikoptrene kan brukes som erstat- mene fra Senterpartiet og Venstre, slutter seg til at ning for Bell 412. D e t t e m e d l e m viser til at spesialstyrkene må få styrket mobilitet gjennom de- NH90 er et maritimt helikopter, som har vanskelig dikert helikopterstøtte, både for å støtte spesialstyr- for å lande i ulendt terreng. Det gjør det vanskelig for kene i deres løsning av militære oppgaver, inkludert NH90 å lande i store deler av Finnmark. Dessuten er på utenlandsoppdrag, og for å ivareta beredskap for NH90 dedikert til kystforsvaret, som betyr at kysten nasjonal bistandsrolle. Økt antall helikoptermann- vaktens behov for trening og flytid blir satt opp mot skaper er nødvendig for å ivareta disse oppgavene. Hærens. Hæren er avhengig av hyppig og jevnlig I tråd med opplegget i proposisjonen slår f l e r- øving med helikoptrene dersom de skal ha en funk- t a l l e t fast at dagens fordeling med ni helikoptre på sjon i krig. Det blir ikke mulig å gjennomføre i til- Bardufoss og ni helikoptre på Rygge fortsetter inntil strekkelig grad med NH90 som en erstatning. D e t t e 36 Innst. 62 S – 2016–2017 m e d l e m ber derfor regjeringen beholde 339 skvad- tjenester, inkludert skjermingsbehov og ivaretakelse ron med 9 Bell 412-helikoptre på Bardufoss. av sikkerhetslovens bestemmelser. D e t t e m e d l e m understreker viktigheten av F l e r t a l l e t viser videre til at ressursfrigjørings- terrorberedskap på Østlandet og at helikopterstøtte potensialet gjennom de foreslåtte endringene i For- fra Forsvaret er et viktig element i dette. Det er ingen svarets utdanningssystem i langtidsplanperioden er argumentasjon i langtidsplanen slik den foreligger beregnet til om lag 530 mill. kroner, tilsvarende en som tyder på at det er behov for mer enn ni helikoptre femtedel av dagens totale kostnader. Samtidig mer- for å møte dette behovet. D e t t e m e d l e m mener ker f l e r t a l l e t seg at forsvarssjefen i sine kommen- imidlertid det burde komme mer kunnskap om dette tarer til langtidsproposisjonen er bekymret for at inn- og ber derfor regjeringen utrede behovet for økt heli- sparingspotensialet innen utdanning er vel optimis- kopterstøtte som en del av antiterrorberedskapen på tisk. F l e r t a l l e t forutsetter at utdanningsreformens Østlandet. vektlegging av innsparing, effektivisering og rasjo- nalisering ikke skal gå på bekostning av utdannings- 3.11 Om utdanningsreformen kvaliteten. K o m i t e e n viser til proposisjonens omtale av Forsvarets utdanningssystem i dag: som fragmentert, Komiteens medlemmer fra Kristelig kostbart, med komplekse styringslinjer og ofte preget Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vi- av små og sårbare fagmiljøer. I tillegg må utdan- ser til forsvarssjefens kommentarer til regjeringens ningssystemet tilpasses den nye militærordningen forslag om å vedta en stor utdanningsreform i For- med to komplementære karrieresystemer, én karrie- svaret som en del av vedtakene knyttet til langtids- revei for offiserer (OF) og én karrierevei for befal, planen. Forsvarssjefens skriver følgende på side 119 grenaderer og konstabler (OR/spesialister). i proposisjonen: [[Sitat]] K o m i t e e n slutter seg på denne bakgrunn til at det «Min anbefaling var å vente med strukturelle er behov for å reformere forsvarssektorens utdan- endringer inntil Forsvaret har implementert ny mili- ningssystem. tær ordning og erfaringer med denne var kartlagt. K o m i t e e n slutter seg videre til målene for ut- Regjeringen anbefaler imidlertid en omfattende danningsreformen – å bedre forutsetningene for kva- omlegging av utdanningssystemet uten at erfaringer av ny militær ordning foreligger og tilsynelatende litet i utdanningen, og samtidig frigjøre ressurser ved uten at konsekvensen av løsningen er grundig vur- å prioritere militær kjernekompetanse og tilretteleg- dert. Jeg er bekymret for at manglende konsekven- ge for mer felles utdanning, mer behovsprøvd og svurderinger kan bidra til et vel optimistisk innspa- fleksibel utdanning, mer sivilt samarbeid, mer sam- ringspotensial innen utdanning.» ling av funksjoner, mer robuste fagmiljøer, mer åpen- [[Sitat]] het og mer harmonisering med sivil sektor. Disse medlemmer deler forsvarssjefens K o m i t e e n vil særlig fremheve utdanningssys- vurdering og mener Stortinget ikke bør vedta en om- temets rolle i å bygge felles kultur og profesjonsiden- legging av utdanningssystemet i Forsvaret før det er titet på tvers av forsvarsgrenene. Samtidig er et nært høstet mer erfaringer med omleggingen av ny militær samarbeid mellom det operative leddet og utdan- ordning. Disse medlemmer forventer også at ningsinstitusjonene en forutsetning for kvalitet, rele- selve omleggingene og konsekvensene presenteres i vans og en utdanning som dekker de taktiske behov. en egen sak for Stortinget. K o m i t e e n legger til grunn at Forsvarets utdanning må understøtte egenarten i den militære profesjon, og Komiteens medlem fra Sosialistisk at studiene som tilbys må være relevante, behovs- Ve n s t r e p a r t i viser til regjeringens varsling av ut- prøvde, fleksible og kostnadseffektive. danningsreform, og viser til at dette er en naturlig oppfølging av Innst. 336 S (2014–2015), jf. Prop. Komiteens flertall, medlemmene fra 111 LS (2014–2015), og Innst. 384 S (2012–2013), Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskritts- jf. Meld. St. 14 (2012–2013). D e t t e m e d l e m slut- p a r t i e t , viser til den planlagte organisatoriske sam- ter seg til at det er naturlig at det gjennomføres en menslåingen av dagens høgskoler og befalsskoler i helhetlig gjennomgang av utdanningsområdet i For- forsvarssektoren til én felles høgskole, med ansvar svaret, med tanke på å heve kvaliteten og vurdere for nivådannende utdanning for offiserer og spesia- mulige synergier, samt tilpasse utdanningen til ny lister, og vil understreke behovet for å unngå at en or- militær ordning. ganisatorisk sammenslåing medfører et nytt lag av D e t t e m e d l e m understreker imidlertid for- komplekse styringslinjer og unødig byråkratisering. svarssjefens kommentarer i Vedlegg 1 til proposisjo- Videre legger f l e r t a l l e t til grunn at den nye høg- nen, og at flere høringsinstanser har uttrykt betydelig skolemodellen ikke vanskeliggjør det viktige samar- bekymring over omfanget og innretningen på denne beidet om fellesutdanning mellom sivile og militære reformen. D e t t e m e d l e m viser videre til at utdan- Innst. 62 S – 2016–2017 37 ningsområdet utgjør en del av militærordningen, jf. omstillingen vil være behov for å redusere antall stil- Innst. 336 S (2014–2015), jf. Prop. 111 LS (2014– linger i Forsvaret. 2015), og Innst. 375 L (2015–2016), jf. Prop. 102 L K o m i t e e n legger til grunn at omstillingspro- (2015–2016). sesser gjennomføres i samarbeid med de ansattes or- D e t t e m e d l e m ber regjeringen følge forsvars- ganisasjoner og at tilstrekkelige virkemidler stilles til sjefens anbefaling og avvente eventuelle strukturelle rådighet for å gjennomføre disse prosessene. endringer i utdanningssystemet til ny militær ordning K o m i t e e n legger videre til grunn at personellet i er innført og erfaringene med denne er kartlagt. forsvarssektoren ivaretas på en tilbørlig måte, innen- D e t t e m e d l e m ber regjeringen komme til stortin- for gjeldende regelverk og i henhold til inngåtte av- get med en egen utredning av foreslåtte strukturelle taler. endringer i utdanningssystemet og hvilke konsekvenser dette vil medføre. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskritts- 3.12 Om FOKUS p a r t i e t , viser til omstillingen av Forsvarets perso- K o m i t e e n viser til at tilbudet om veiledning, nellstruktur og dreiningen av den militære kurs og yrkesrettet opplæring og utdanning utgjør et kompetanseprofilen gjennom den pågående imple- viktig kompenserende tiltak til de av årskullene som menteringen av ny militærordning som beskrevet i gjennomfører førstegangstjenesten. Innst. 336 S (2014–2015), jf. Prop. 111 LS (2014– 2015). F l e r t a l l e t viser videre til proposisjonens Komiteens flertall, medlemmene fra omtale av personell- og kompetansemål (10.3.3) og Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskritts- mål for implementeringen av den nye militærordnin- p a r t i e t , viser til at det i proposisjonen varsles en gen, og legger til grunn at det er fordelingen av mili- omorganisering av Forsvarets kompetanse- og utdan- tære stillinger i forsvarssektoren som skal være på ningssenter (FOKUS), en avvikling av de 13 lokale om lag 70 pst. spesialister (OR) og om lag 30 pst. of- FOKUS-kontorene og at tilbudene spisses til målret- fiserer (OF) innen 2020. I tråd med Innst. 336 S tet etter- og videreutdanning, i større grad basert på (2014–2015), jf. Prop. 111 LS (2014–2015), legger at soldatene finner relevante kurstilbud ved sivile ut- f l e r t a l l e t til grunn at konvertering av personellet i danningssteder og mottar økonomisk støtte fra For- hovedsak skal skje basert på frivillighet og følgelig svaret. F l e r t a l l e t viser videre til at tilbudet vil bli kan gå ut over denne tidsrammen. organisatorisk flyttet til Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS) og legger til grunn at lokalise- Komiteens medlemmer fra Kristelig ringen av det framtidige tilbudet blir hensiktsmessig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil gitt FPVS’ geografiske struktur. vise til at langtidsplanen bidrar til at verneplikten kommer under ytterligere press. Det utvikles en for- Komiteens medlemmer fra Kristelig svarsstruktur hvor det blir «behov for» enda færre Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og vernepliktige, men enda flere «spesialister» og fast- Sosialistisk Venstreparti mener at Forsvarets lønnet personell. kompetanse- og utdanningssenter i størst mulig grad Disse medlemmer viser til at det i hvert av bør beholde dagens desentraliserte struktur med til- de neste fire årene vil komme i gjennomsnitt ca. stedeværelse der målgruppene befinner seg, men at 65 400 menn og kvinner i vernepliktig alder (19- også denne institusjonen må bidra betydelig til effek- åringer). Antallet som gjennomførte førstegangstje- tivisering av sin virksomhet. nesten var i 2015 7 741 (og i snitt for årene 2011– 2015 var tallet ca. 7 500). Det medfører at ca. 22 pst. 3.13 Personell og kompetanse av de mannlige årskullene nå gjennomfører verne- K o m i t e e n anerkjenner at personellet er en av- plikten, eller fra i år ca. 11 pst. av alle vernepliktige gjørende innsatsfaktor for forsvarssektoren. Sektoren kvinner og menn. må evne å tiltrekke, rekruttere, anvende, beholde og Disse medlemmer mener at denne utviklin- utvikle kompetansen den trenger, og samtidig omstil- gen ikke kan fortsette videre fordi: le den kompetansen som ikke lenger er relevant. K o m i t e e n viser til proposisjonens satsing på å a. Norge vil gå mot et rent profesjonelt forsvar, og øke bemanningen i den operative delen av strukturen dermed vil Forsvarets forankring i nasjonen bli og anerkjenner at konsekvensen av denne vridningen svak. vil være at Forsvaret vil få færre stillinger i stab- og b. Uten relativt mange som har gjennomgått verne- støttestrukturen og flere i operativ virksomhet. plikten, vil det om få år i praksis ikke finnes noen K o m i t e e n merker seg at det som en del av denne «reserve» eller «dybde» i det norske Forsvaret. 38 Innst. 62 S – 2016–2017 c. Erfaringene med norske vernepliktige soldater er var frivillig, auka frå 71 pst. til 84 pst. frå 2011 til at de ikke står tilbake for profesjonelle hverken 2015. Innføringa av allmenn verneplikt medverkar til på øvelser med allierte i Norge eller i internasjo- vidare modernisering av verneplikta. D e s s e m e d - nale operasjoner. Det er også fra de vernepliktige l e m e n e viser til at regjeringa vil utvikle sesjonsord- som har gjennomgått førstegangstjenesten, at det ninga og sikre opptak av motiverte og egna verne- er mulig å rekruttere til stående avdelinger. pliktige. d. Verneplikten er svært viktig for forsvarsviljen i Desse medlemene viser til at ein ved rekruttering av personell skal sikre eit representativt utval det norske folk. frå folket der mangfald, både med omsyn til geografi, bakgrunn, kompetanse og sosiale tilhøve, vert teke i Dersom man skal gå i retning av ytterligere fast vare. Desse medlemene understrekar det viktige lønnede soldater, vil lønnsandelen i Forsvaret øke yt- i at moglegheiter og plikter i Forsvaret vert oppfatta terligere. å vere like for alle borgarar, uansett bakgrunn, basert D i s s e m e d l e m m e r legger til grunn at det må på kompetanse og motivasjon. være en ambisjon å øke det antall som starter på Desse medlemene peikar på at Forsvaret førstegangstjenesten til 10 000 pr. år. grunna verneplikta kan velje ut dei best egna for førstegongsteneste. Desse medlemene under- Komiteens medlemmer fra Senter- strekar at det moderne innsatsforsvaret er avhengig p a r t i e t o g Ve n s t r e viser til at det vil bli ca. av at mange utfører verneplikta og slik sikrar Forsva- 8 700 som fullfører førstegangstjenesten. Det vil ret ein stor rekrutteringsbase for både verva og befal. igjen si at det må «finnes» 1 200 ekstra meningsfulle Dei vernepliktige utgjer det sentrale rekrutterings- vernepliktsoppdrag i forhold til dagens situasjon. Av grunnlaget av utdanna personell for verving, vidare dem som gjennomfører førstegangstjenesten er ca. 1 500 knyttet til Sjøforsvaret og ca. 1 500 til Luftfor- utdanning og tilsetjing i Forsvaret. D e s s e m e d l e - svaret. Det medfører at ca. 4 700 er knyttet til Hæren m e n e understrekar at Forsvaret må halde oppe i dag. De 1 200 ekstra vernepliktige må sannsynlig- strukturar som sikrar at Vernepliktinstituttet og det vis knyttes til Hæren. Det gir 5 900 vernepliktige årlege inntaket av vernepliktige kan haldast oppe på hærsoldater utdannet pr. år. dagens nivå. D i s s e m e d l e m m e r har en ambisjon om at Desse medlemene understrekar at i folke- det etableres en heimevernsstyrke på 50 000. Da må forsvaret utgjer verneplikta berebjelken. Verneplikta ca. 5 000 av dem som er ferdig med førstegangstje- sikrar tilstrekkeleg rekruttering til Forsvaret, frå alle nesten overføres til Heimevernet pr. år (gitt at 10 pst. samfunnslag og landsdelar. Dette medverkar til gjen- går ut av heimevernsstyrken pr. år). Samtidig kan de sidig forståing og tillit mellom Forsvaret og folket. beste 900, hvert år i 10 år, overføres til en «hærreser- Desse medlemene viser til at Noreg skal vidare- ve», som da kan utgjøre 9 000 mann. Denne reserven føre eit forsvar basert på ei allmenn og kjønnsnøytral kan knyttes til Telemark bataljon på Rena og være verneplikt, som er tilpassa Forsvaret sitt behov for kjernen i en lett «Brigade Sør». forsvar av norsk territorium. Desse medlemene viser til at det vil vere ei Desse medlemene viser til at verneplikta og utfordring å skape ein personell- og kompetan- spesielt inntak til Hæren og Heimevernet er svært sestruktur som understøttar den operative strukturen viktig for forsvarsviljen i det norske folk. Desse i komande fireårsperiode. Stabs- og støttefunksjonar m e d l e m e n e viser til at som eit ledd i å sikre kost- skal reduserast, og ressursar skal prioriterast til ope- nadseffektiv styrkjeproduksjon, bør Forsvaret ut- rativ verksemd. Desse medlemene viser til at greie gradert førstegongsteneste med høve for to uli- Forsvaret dei komande åra vil vri ein større del av ke løp, 6 og 18 månader. personellsamansetjinga mot operativ struktur og re- Desse medlemene viser til Stortinget sitt levant støttestruktur. vedtak ved handsaminga av Innst. 335 L og 336 S Desse medlemene understrekar tydinga ver- (2014–2015), jf. Prop. 111 LS (2014–2015), om å neplikta har både for Forsvaret si operative evne og innføre ei ny ordning for militært tilsette (militærord- evna til å løyse ei rekkje ulike oppgåver. Spesielt ninga), inkludert eit spesialistkorps i tråd med gjeld dette for oppgåvene knytt til beredskap og na- NATO-standard. Målet med ordninga er å leggje til sjonalt forsvar, som krev styrkjeoppbygging basert rette for ein personalstruktur som styrkjer Forsvaret på tilgang til vernepliktig personell. si operative evne. Desse medlemene viser til at forsvarsviljen Desse medlemene viser til at avdelingar og i det norske folk er høg, og at det stadig vert meir po- einingar i både Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret pulært å utføre førstegongsteneste. Av dei som gjen- er avhengig av vernepliktig reservepersonell. Reser- nomfører førstegongsteneste, har delen som seier at vepersonell er naudsynt for å sikre operativ evne og dei også ville meldt seg til førstegongsteneste om den gjer at ein har evne til å møte dei mest omfattande, Innst. 62 S – 2016–2017 39 men minst trulege utfordringane. Desse medle- som Brigade Sør med basis på Rena leir vere eit al- m e n e understrekar at dei som er aktuelle for reser- ternativ. vane og heimevernsteneste, vert overført så raskt Desse medlemene føreset at regjeringa syter som mogleg til vidare pliktteneste etter første- for at omstillingsprosessen i Forsvaret tek i vare ret- gongstenesta. På den måten unngår Forsvaret at vik- tane til dei som har vore tilsette i Forsvaret på ein tig kunnskap vert svekka. skikkeleg måte, når ein går i gong med omstillings- Desse medlemene viser til at allierte land prosessen som er omtala i proposisjonen. det er naturleg å samanlikne seg med, i tillegg til land Desse medlemene slår fast at Stortinget står som Sverige og Finland, har ein todelt styrkestruktur samla bak anerkjenning og ivaretaking av personell bygd opp av ein ståande styrkekomponent og ein re- og deira familiar før, under og etter teneste i militære servekomponent. Dette gjeld både for land med ver- operasjonar på vegne av Noreg i inn- og utland. Det va militære styrkar og for land som baserer seg på er eit klart mål å styrkje samhandlinga med sivil sek- verneplikt. tor, spesielt på kommunalt nivå. Desse medlemene noterer seg at Forsvaret i Desse medlemene viser til at veteranorgani- større grad enn i dag bør kunne trekke på personellet sasjonane gjer eit viktig arbeid for å ta vare på vete- sin sivile kompetanse og vilje til å nytte denne i For- ranane våre, og at dei framleis vil stå sentralt i utfor- svaret, og stør denne ambisjonen. D e s s e m e d l e - minga og oppfølginga av veteranområdet. Sektor- m e n e merkar seg at Forsvaret sitt nye personellfor- overgripande samarbeid og aktiv involvering av valtningssystem skal setje Forsvaret betre i stand til å kommunane vil vere dei viktigaste satsingsområda i halde oversyn over kompetansen til disponibelt per- komande langtidsperiode. sonell. D e s s e m e d l e m e n e understrekar at reser- Desse medlemene viser til at innføring av vepersonell ikkje skal dekke meir permanente kom- den nye militærordninga bygger på to likeverdige og petansebehov i Forsvaret. komplementære system. Implementeringa skal vere avslutta innan 2020, og utdanningsordninga er ein Desse medlemene viser til at reservistane i viktig del av dette arbeidet. Meldinga legg opp til Forsvaret framover på personellsida bør gje ei for- omfattande endringar i utdanningssystemet sjølv om sterking av Forsvaret sine avdelingar og einingar i desse ikkje er utgreidde enno. For d e s s e m e d l e - fredstid, samt i beredskapssituasjonar og operasjo- m e n e er det viktig at ein lukkast med målsetjingane nar. Desse medlemene viser til at Noreg har ein nedfelt i Prop. 111 LS (2014–2015) og Innst. 336 S stolt tradisjon i å nytte sivil kompetanse gjennom det (2014–2015), og ein ber difor om at endringane vert tidlegare mobiliseringsforsvaret. På det meste hadde utsette til militærordninga er implementert og konse- langt fleire enn i dag eit beredskapsansvar, dersom kvensutgreiingar for utdanningssystemet er gjen- Noreg vart involvert ei større konflikt. Desse nomførte. m e d l e m e n e understrekar at i eit revitalisert og moderne totalforsvarskonsept er det naudsynt at No- 3.14 Cyberforsvaret reg lukkast i å trygge landet mot ei rekkje ulike trugs- mål. Å styrke reservistkorpset er eit viktig ledd i det- K o m i t e e n merker seg at hovedtrekkene i en te. Desse medlemene understrekar at bruk av re- fremtidig struktur er i tråd med Stortingets føringer i servistar òg kan medverke til at betre informasjon om Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop. 73 S (2011– Forsvaret sitt arbeid når ut til større delar av folket og 2012), om etablering og lokalisering av Cyberforsva- ret. Stortinget har i disse dokumentene påpekt at IKT- slik styrkjer forsvarsviljen i Noreg. virksomheten er for geografisk fragmentert og spredt Desse medlemene viser òg til høyringsinn- på for mange aktører. K o m i t e e n legger til grunn at spelet frå Institutt for Forsvarsopplysning. Dei ber hoveddelen av IKT-virksomheten i forsvarssektoren om at ein vurderer å bygge opp att reserveavdelingar samles organisatorisk innenfor rammen av Cyberfor- med høg kampevne og tilgjenge for slik å sikre at svaret, og at konkrete ansvarsavgrensninger og orga- Forsvaret er betre til stades og meir uthaldande enn i nisering inngår i den videre gjennomgangen. dagens situasjon. Desse medlemene viser til at K o m i t e e n merker seg at IKT-virksomheten i For- Norske Reserveoffiserers Forbund meiner at trongen svaret konsolideres på Jørstadmoen og vil ha dette for reservistar i framtida er vesentleg høgare enn det som fremtidig hovedbase i tråd med Innst. 388 S som vert estimert i proposisjonen. (2011–2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012). Desse medlemene viser til høyringssvara K o m i t e e n merker seg videre at Cyberforsvaret frå LO og Norsk Offiserforbund, som slår fast at ei fortsatt i hovedsak er en IKT-organisasjon, men at landmaktutgreiing må vurdere å styrke Brigaden denne skal videreutvikles til en mer sentral aktør gjennom oppretting av ein eventuell reservebrigade. innenfor cyberoperasjoner og forsvar av samfunnet For å styrke beredskapen og forsvarsevna også i Sør- mot cybertrusler. Stortingets intensjon ved etablering Noreg, kan oppretting av ei reservebasert brigade av Cyberforsvaret var å legge grunnlag for en helhet- 40 Innst. 62 S – 2016–2017 lig organisasjon for å forsvare samfunnet mot militæ- svarsbyggs hovedoppgaver er å forvalte de statlige re eller statlige cybertrusler. K o m i t e e n er opptatt eiendommene som forsvarssektoren disponerer, av at Cyberforsvaret etablerer et tett samarbeid med gjennomføre investeringer i EBA og avhende EBA politimyndighetene og Nasjonal sikkerhetsmyndig- som sektoren ikke lenger har behov for. het, som henholdsvis har ansvaret for å forsvare sam- K o m i t e e n merker seg at Forsvarsbygg har an- funnet mot kriminelle cybertrusler og for forebyg- svaret for forvaltningen av statens kulturhistoriske gende sikkerhetstjeneste. eiendommer i forsvarssektoren, herunder de nasjona- K o m i t e e n viser i denne sammenhengen til le festningsverkene. K o m i t e e n er opptatt av at de rapporten fra arbeidsgruppen for utarbeiding av for- nasjonale festningsverkene skal være tilgjengelige slag til ny bistandsinstruks, hvor det fremkommer at for allmennheten, både for formidling av historisk [[Sitat]] kunnskap, for å synligjøre viktigheten av et forsvar «Forsvaret har relativt hurtig gripbare elektro- og for å opprettholde forsvarsviljen i samfunnet. niske krigføringskapasiteter og cyberkapasiteter. Særlig aktuelt for politiet i den forbindelse er mulig- Festningene fremstår i hovedsak som godt vedlike- heten for jamming av radiosignaler, samt bistand ved holdte anlegg, som er tilgjengelige for allmennheten. IKT-hendelser.» K o m i t e e n merker seg at Forsvarsdepartementet i langtidsplanperioden vil vurdere alternativer for [[Sitat]] K o m i t e e n viser også til uttalelsen: fremtidig forvaltning av de nasjonale festningsverke- [[Sitat]] ne. K o m i t e e n noterer at eiendomsforvaltningens «Når det gjelder cybertrusler, vil arbeidsgruppen overordnede mål er at all ressursbruk skal resultere i påpeke at Forsvaret, i likhet med politiet, har begren- funksjonell EBA som tilfredsstiller brukernes behov sede ressurser på dette området. Forsvaret vil i mange tilfeller måtte prioritere drift og sikring av innenfor best mulig totaløkonomi i forsvarssektoren. sine egne, militære nettverk og sambandssystemer. For eksempel vil dette kunne gjelde dersom Norge Komiteens flertall, medlemmene fra rammes av et større cyberangrep der det er uklart Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, hvem som står bak og om det for eksempel kan inngå i en form for såkalt hybrid krigføring. Mange av For- merker seg at konkurranseutsetting av renhold med- svarets systemer er tett integrert med NATOs fører flere hundre mill. kroner i reduserte kostnader systemer, og har knapt med operative grensesnitt mot for sektoren i planperioden som vil bli brukt til høy- systemer som andre etater i Norge bruker. Det er rik- ere prioritert virksomhet. F l e r t a l l e t legger til tignok gjort fremskritt på dette området de senere år, men gruppen understreker at det fremdeles er et sig- grunn at sikkerhet og kvalitet ivaretas på en god måte nifikant skille mellom 'det militære' og 'det sivile' på i den videre oppfølgingen av ordningen. dette området.» Komiteens medlemmer fra Arbeider- [[Sitat]] K o m i t e e n mener på denne bakgrunn at det er partiet og Sosialistisk Venstreparti regis- viktig å videreutvikle Cyberforsvaret og styrke dette trerer at det i proposisjonen er en gjennomgående arbeidet innenfor NATO. forutsetning at andelen vedlikehold og andre sivile K o m i t e e n viser til at regjeringen i kommende oppgaver i Forsvaret skal reduseres og oppgavene fireårsperiode vil gjennomføre en helhetlig omstruk- settes ut til private. Viljen til å utnytte og bruke egne turering og modernisering av cyber- og IKT-virk- ansatte er ikke til stede. somheten i forsvarssektoren. Disse medlemmer vil uttrykke at bruk av private til vedlikehold av sensitivt forsvarsmateriell Komiteens medlem fra Sosialistisk kan medføre økt risiko, noe som er bekymringsfullt. Ve n s t r e p a r t i deler regjeringens vurdering av vik- Disse medlemmer mener også at kjøp av private tigheten av å utvikle et sterkt cyberforsvar. D e t t e tjenester kan øke kostnadene til støttefunksjonene i m e d l e m mener denne delen av Forsvaret burde Forsvaret. Ett eksempel er proposisjonens anbefaling styrkes betraktelig. D e t t e m e d l e m ønsker derfor om å skille ut og konkurranseutsette Forsvarets labo- å styrke cyberforsvar ut over det som er foreslått i ratorietjeneste. langtidsplanen, og viser til Sosialistisk Venstrepartis Disse medlemmer vil vise til at verkstedene alternative statsbudsjett for 2017, hvor Sosialistisk i Forsvaret i hovedsak er inntektsfinansiert. Verkste- Venstreparti bevilger 50 mill. kroner ut over regje- denes leveranser av stridsklart materiell er avgjøren- ringens forslag til dette formål. de for Forsvarets operative kapasitet. Disse medlemmer mener at inngåtte avtaler 3.15 Eiendom, bygg og anlegg om offentlig-privat samarbeid (OPS) om forsyning K o m i t e e n viser til at Forsvarsbygg videreføres og vedlikehold bør evalueres i samarbeid med ar- som et ordinært forvaltningsorgan, som på vegne av beidstakerorganisasjonene. Forsvarsdepartementet utøver eierrollen for forsvars- Disse medlemmer frykter at et politisk mål sektorens eiendommer, bygg og anlegg (EBA). For- om konkurranseutsetting og privatisering styres av Innst. 62 S – 2016–2017 41 ideologi og ikke av Forsvarets behov for kompetan- seg til forslaget om å legge ned Åsegarden med tilhø- se, sikkerhet og fleksibilitet. rende skytefelt. D i s s e m e d l e m m e r vil vise til at konkurran- F l e r t a l l e t støtter at Alliert treningssenter seutsettingen av renhold så langt har påført Forsvaret (ATS) videreføres i Nord-Norge med hovedsete i mer byråkrati, større kostnader og synkende kunde- Porsanger, og merker seg at en betydelig del av den tilfredshet. utenlandske øvingen og treningen som i dag gjen- nomføres ved Åsegarden leir, kan gjennomføres 3.16 Basestrukturen sammen med norske avdelinger på de basene hvor disse avdelingene øver og trener. F l e r t a l l e t mer- 3.16.1 Kjeller ker seg videre at Forsvaret allerede har inngått avtale K o m i t e e n viser til at Kjeller ligger i et press- med sivile aktører, som gir mulighet for etablering av område ved Lillestrøm i Skedsmo kommune, og at midlertidige baser med forlegning og forpleining, Forsvaret ikke vil ha behov for rullebanen etter utfa- samt annen logistikkstøtte. singen av F-16 og Sea King i perioden 2020–2022. K o m i t e e n merker seg at det er funnet alternative Komiteens medlemmer fra Kristelig løsninger for Forsvarets og Forsvarsmateriells virk- Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil somhet på Kjeller. K o m i t e e n ser også at avviklin- peke på den interesse det er for bruk av Åsegarden gen av basen gir et betydelig potensial for verdiska- både fra Storbritannia og Nederland. For å kunne ping for samfunnet, og at det er behov for byutvikling bruke denne leiren og øvingsområde vil d i s s e i området. Avvikling vil kunne gi betydelige salgs- m e d l e m m e r foreslå at det etableres et offentlig- inntekter for staten. K o m i t e e n støtter at Kjeller privat samarbeid om den videre drift av leiren. Et pri- skal avhendes, omreguleres og utvikles for salg. vat firma kan overta driften, med et engangs basistil- K o m i t e e n viser videre til at Kjeller var den skudd fra Forsvaret og ved at kommunen overtar som første flyplassen i Norge. Flyplassen spilte også en grunneier dersom driften ikke blir lønnsom og må av- viktig rolle under andre verdenskrig og ble utsatt for vikles. en rekke bombeangrep. K o m i t e e n legger til grunn at Kjellers forsvarshistoriske betydning ivaretas i 3.17 Forsvarets personell- og vernepliktssenter samarbeid med Skedsmo kommune. K o m i t e e n merker seg at Forsvarets personell- og vernepliktssenter skal konsolideres og effektivise- 3.16.2 Hovemoen res. K o m i t e e n støtter at virksomheten i Oslo avvikles og flyttes til eksisterende lokaler i Harstad, på K o m i t e e n merker seg at regjeringen har iverk- Elverum og Hamar. satt en omfattende modernisering av Forsvarets forvaltning og lagerstruktur, basert på moderne prinsip- 3.18 Forsvarets spesialstyrker per for forsyningsvirksomhet, herunder en sentralise- ring og konsolidering av lagerstrukturen. K o m i t e e n viser til at spesialstyrkene er en vik- K o m i t e e n merker seg videre at en sentral forutset- tig ressurs for å kunne gjennomføre operasjoner i ning for etablereringen av en rasjonell forsynings- og hele konfliktskalaen fra fred til krise og ved væpnet materiellforvaltningsstruktur er overgang fra stasjo- konflikt. K o m i t e e n legger vekt på at spesialstyrke- nære lagerbeholdninger til materiellflyt i kombina- ne også er en viktig kapasitet for støtte til kontrater- sjon med beredskapslagre. K o m i t e e n merker seg ror, krisehåndtering og gisselredning. at aktiviteten som i dag gjennomføres på Hovemoen, K o m i t e e n slutter seg til den retningen propo- kan løses på andre måter. K o m i t e e n støtter at Ho- sisjonen legger opp til for utvikling av Forsvarets vemoen nedlegges som en del av moderniseringen av spesialstyrker. Sjef Forsvarets spesialstyrker får et forsyningsstrukturen i Forsvaret. helhetlig ansvar som styrkesjef, og ledelsen videreutvikles i nåværende lokaler nært tilknyttet den strate- 3.16.3 Åsegarden giske ledelsen i Oslo. Videre slutter k o m i t e e n seg til anbefalingen om å videreføre de taktiske enhetene Komiteens flertall, medlemmene fra Forsvarets spesialkommando på Rena og Marineje- Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskritts- gerkommandoen med hovedbase på Haakonsvern. partiet og Sosialistisk Venstreparti, mer- K o m i t e e n er enig i at Ramsund videreføres og ker seg at alliert øving og trening i større grad skal utvikles som trenings- og beredskapsbase, der Ram- gjennomføres integrert med nasjonal øving og tre- nes skyte- og øvingsfelt utnyttes. Videre støtter ning og foregå med utgangspunkt i baser og øvings- k o m i t e e n at Vealøs maritime trenings- og bered- områder hvor norske avdelinger er stasjonert. skapssenter med tilknyttet skyte- og øvingsfelt vide- F l e r t a l l e t ser viktigheten av å øke nivået på sam- reføres med nærhet til helikopterkapasiteten på Ryg- trening mellom egne og allierte avdelinger, og slutter ge og politiets beredskapstropp i Oslo. K o m i t e e n 42 Innst. 62 S – 2016–2017 legger til grunn at de organisatoriske endringene skal K o m i t e e n mener disse endringene gir grunn- gjennomføres innenfor dagens rammer. lag for en logistikkunderstøttelse som er bedre tilpas- K o m i t e e n merker seg at kapasiteten og bered- set de globale endringene som skjer i industrien både skapen som 330 skvadron med Sea King-helikoptre- nasjonalt og internasjonalt, og at en slik utvikling ne leverer til støtte for spesialstyrkene og politiet ved både bidrar til å redusere kostnader og forbedre ope- maritim kontraterror, videreføres og erstattes med rativ evne gjennom høyere og mer fleksibel ytelse på AW101-helikoptrene når disse er innfaset. logistikken i Forsvaret. K o m i t e e n mener videre at logistikk-konsepter som fullt ut utnytter kapasiteten Komiteens flertall, medlemmene fra som finnes hos det sivile næringsliv, skal videreut- Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskritts- vikles. K o m i t e e n støtter regjeringens anbefaling partiet, Kristelig Folkeparti og Sosia- om at samarbeid med sivile kun skal vurderes innen- listisk Venstreparti, merker seg at det er for kompetanseområder som ikke er kjernekompe- nødvendig å øke spesialstyrkenes operative evne ved tanse for Forsvaret, og der sivile har åpenbare stor- at det etableres en dedikert helikopterkapasitet i Luft- driftsfordeler som vil kunne gi kostnadseffektive løs- forsvaret til støtte for spesialstyrkene på Rygge. ninger. K o m i t e e n mener videre at bruk av sivile Etablering av et luftoperativt spesialstyrkeelement er (eksterne) leverandører må ses i lys av totalforsvars- viktig for å koordinere denne støtten. konseptet. K o m i t e e n viser til at Nasjonal logistikk-kom- 3.19 Etterretningstjenesten mando videreføres som ledelseselement for å ivareta K o m i t e e n er enig i at Etterretningstjenestens operativ ledelse av logistikkfunksjoner på taktisk virksomhet er viktig for norske myndigheters situa- nivå og at vertslandstøttebataljonen skal videreut- sjonsforståelse. Et godt situasjonsbilde og tidlig vars- vikles med tanke på mottak av allierte styrker til ling er avgjørende for at norske myndigheter kan fat- Norge. K o m i t e e n støtter regjeringens anbefaling te rettidige og selvstendige beslutninger. om å flytte Nasjonal logistikk-kommando til Sess- K o m i t e e n anerkjenner at Etterretningstjenestens vollmoen. virksomhet bidrar til økt trygghet for norske styrker i K o m i t e e n merker seg at Sjøforsvarets nye lo- utlandet. En effektiv og relevant etterretningstjeneste gistikkfartøy vil gi Forsvaret økt utholdenhet og rek- er av avgjørende betydning i det samlede arbeidet kevidde i operasjonsområdet, og at logistikkfartøyet med å trygge norsk sikkerhet og ivareta norske in- også vil kunne gi Forsvaret økt evne til å deployere teresser, og som et betydelig bidrag til våre allierte og og bidra i allierte operasjoner. NATO. K o m i t e e n anerkjenner de endringer som fore- K o m i t e e n slutter seg til den retningen regje- slås for Forsvarets kompetansesenter for logistikk og ringen legger opp til for utvikling av Etterretningstje- operativ støtte for å samle små fagmiljøer, for der- nesten, der tjenesten styrkes for å kunne øke kapasi- med å kunne ta ut synergier og heve den faglige kva- tet, kompetanse og relevans innenfor Etterretnings- liteten. tjenestens ansvarsområde. 3.21 Forsvarets sanitet 3.20 Forsvarets logistikkorganisasjon K o m i t e e n viser til at Forsvarets sanitet videre- K o m i t e e n viser til at hovedoppgavene til For- føres som Forsvarets fagmyndighet innenfor sanitet svarets logistikkorganisasjon (FLO) er å utføre ved- og veterinærtjenester. Videre skal Forsvarets sanitet likehold og yte forsyningstjenester til Forsvaret in- bidra med selvstendige sanitetskapasiteter og kunne kludert operativ logistikk, noe som bidrar til økt re- styrke utholdenheten til andre sanitetskapasiteter i aksjonsevne og utholdenhet for Forsvarets styrker. Forsvaret, samt støtte forsvarsgrenene i styrkepro- K o m i t e e n merker seg at FLO videreføres med en duksjon av nødvendig sanitetspersonell. ytterligere profesjonalisert fagstab, forsyning, vedli- K o m i t e e n er enig i at allmennhelsetjenesten i kehold, transport og operative logistikkenheter som Forsvaret (sykestuene) tilbakeføres til forsvarsgrene- ikke naturlig kan legges under forsvarsgrenene, her- ne og utvikles der sammen med øvrig sanitetskapasi- under Nasjonal logistikk-kommando og vertslands- tet i forsvarsgrenene. K o m i t e e n forventer at dette støttebataljonen. K o m i t e e n merker seg at disse tje- vil muliggjøre en bedre sammenhengende sanitets- nestene vil danne grunnlaget for videreutviklingen tjeneste i hele konfliktspekteret og gjøre forsvarsgre- av logistikkvirksomheten i Forsvaret. nene i stand til å styrke sykestuenes evne til å under- K o m i t e e n ser viktigheten av at FLO og for- støtte operativ militær virksomhet i forsvarsgrenene svarsgrenene må tilpasse seg ny logistikkutvikling i større grad enn i dag. og nye løsninger som det sivile leverandørmarkedet K o m i t e e n anerkjenner viktigheten av samar- tilbyr, og at FLO skal tilpasse sin organisasjon knyt- beidet mellom de militærmedisinske kapasitetene og tet til denne utviklingen. det sivile helsevesenet. K o m i t e e n er enig i at dette Innst. 62 S – 2016–2017 43 samarbeidet videreutvikles slik at kapasitetene i krise hovedoppgaver er å planlegge, anskaffe, forvalte og eller væpnet konflikt kan understøtte militære opera- avhende materiell for Forsvaret og andre etater i for- sjoner samtidig flere steder i landet. K o m i t e e n er svarssektoren. videre enig i at det etableres et helhetlig medisinsk K o m i t e e n merker seg de hovedprioriteringene evakueringskonsept i samarbeid mellom Forsvaret som legges til grunn i den videre utviklingen av For- og det sivile helsevesenet, og forventer at dette vil svarsmateriell, og at Forsvarsmateriell i 2017 går inn avklare ansvarsforhold og nødvendig ressursbehov i i den tredje og siste fasen av etablering. K o m i t e e n fred, krise og væpnet konflikt, samt styrke tilgjenge- merker seg videre at Forsvarsmateriell i hovedsak lighet og utholdenhet til sanitets- og evakueringska- skal effektiviseres innenfor tre dimensjoner: intern pasitetene. drift av etaten, investeringsprosessen og materiell- K o m i t e e n merker seg også at flernasjonalt forvaltning. samarbeid i økt grad skal velges der det er mulig, og at det skal utredes om sivile leverandører kan levere 3.23.2 Forsvarsbygg enkelte tjenester som i dag ligger i Forsvarets sanitet. K o m i t e e n viser til at Forsvarsbygg utøver eierrollen for forsvarssektorens eiendommer, bygg 3.22 Forsvarets operative hovedkvarter og anlegg (EBA) på vegne av Forsvarsdepartemen- K o m i t e e n viser til at operativ kommando er tet, og at Forsvarsbyggs hovedoppgaver er å forvalte delegert til sjef Forsvarets operative hovedkvarter de statlige eiendommene som forsvarssektoren dis- (FOH), og at FOH videreføres innenfor dagens ram- ponerer, gjennomføre investeringer i EBA og avhen- mer med ansvar for operativ ledelse og utvikling av de EBA som sektoren ikke lenger har behov for. For- operativt planverk. K o m i t e e n merker seg at FOHs svarsbygg skal først og fremst understøtte sektorens rolle i større grad skal konsentreres om å skape fel- hovedmål om å skape forsvarsevne og understøtte lesoperative synergier mellom forsvarsgrenene, ko- Forsvarets operative evne og beredskap. ordinere med allierte styrker og hovedkvarter og ut- K o m i t e e n merker seg det pågående arbeidet vikle nasjonalt planverk, som en følge av at ansvar med å forenkle, forbedre og tilpasse forvaltningsmo- for operativ ledelse på taktisk nivå av styrkene sam- dellen for eiendom, bygg og anlegg, slik at utnyttel- les hos styrkesjefene. sen av forsvarssektorens EBA skal bli enda mer kost- nadseffektiv. 3.23 Utviklingen av forsvarssektorens øvrige K o m i t e e n anerkjenner arbeidet med tiltak for etater å redusere sektorens totale eiendomsmasse og for å finne mer kostnadseffektive EBA-løsninger, her- K o m i t e e n viser til at forsvarssektoren består under vektleggingen av standardisering og nøktern- av Forsvarsdepartementet og fem underlagte etater: het. K o m i t e e n forutsetter at disse prinsippene til- Forsvaret, Forsvarsmateriell, Forsvarsbygg, Forsva- legges stor vekt i Forsvarsbyggs aktivitet. rets forskningsinstitutt og Nasjonal sikkerhetsmyn- K o m i t e e n merker seg også at Forsvarsbyggs dighet. K o m i t e e n understreker at Forsvarets ope- interne innretning og organisering skal vurderes nær- rative evne og forsvaret av landet er hovedoppdraget mere og forventer å bli holdt orientert om eventuelle til forsvarssektoren, og er enig i at de fire andre eta- vesentlige endringer som følger av dette. tenes primærfunksjon dermed blir å støtte Forsvaret og Forsvarsdepartementet. Utviklingen av Forsvaret Komiteens medlemmer fra Kristelig vil og må påvirke de øvrige etatenes oppgaver og or- Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og ganisering. K o m i t e e n støtter også at alle etatene S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i viser til at det over kontinuerlig skal arbeide med forbedring og effekti- lengre tid er arbeidet med effektivisering av forsvars- visering og foreta tilpasninger ut fra sektorens behov bygg. På tross av dette er det fortsatt ikke oppnådd og utvikling. tilfredsstillende resultater. Det må gjøres mer for å oppnå effektivisering i driften av Forsvarets bygnin- 3.23.1 Forsvarsmateriell ger. Disse medlemmer mener Forsvaret i større K o m i t e e n viser til at Forsvarsmateriell, som grad må sikres hele verdipotensialet ved salg av For- ble etablert 1. januar 2016, videreføres som et ordi- svarets eiendommer og bygninger. Disse med- nært forvaltningsorgan, direkte underlagt Forsvars- l e m m e r ber derfor om at det foretas en evaluering departementet. K o m i t e e n viser til at hensikten av Forsvarsbyggs eventuelle fremtidige rolle som en med etableringen av Forsvarsmateriell er å oppnå en etat underlagt Forsvarsdepartementet. sterkere strategisk styring, gjennom blant annet kortere styrings- og ansvarslinjer, samt å oppnå kvali- 3.23.3 Forsvarets forskningsinstitutt tetsforbedring og effektivisering av materiellinveste- K o m i t e e n viser til at Forsvarets forskningsin- ringer og materiellforvaltning. Forsvarsmateriells stitutt (FFI) har som formål å drive forskning og ut- 44 Innst. 62 S – 2016–2017 vikling for forsvarssektorens behov, og at FFI utfører styrkingen av Forsvarets operative evne og for å styr- en stor andel av forsvarssektorens forskning. ke sikkerheten i samfunnet for øvrig. K o m i t e e n er enig i at instituttet gjennom egen K o m i t e e n merker seg at NSMs ansvar og opp- forskning og i samarbeid med andre forskningsmiljø- gaver primært er regulert i lov om forebyggende sik- er nasjonalt og internasjonalt skal følge den vitenska- kerhetstjeneste (sikkerhetsloven) og at det pågående pelige og teknologiske utviklingen og vurdere dens arbeidet med å revidere sikkerhetsloven kan medføre konsekvenser og muligheter for forsvarssektoren. endringer i NSMs arbeidsoppgaver. K o m i t e e n ber K o m i t e e n anerkjenner også at FFI skal holde seg om at Stortinget holdes orientert om eventuelle underrettet om gjeldende planer og vurderinger for endringer dette måtte medføre. forsvarssektorens struktur og større materiellanskaf- K o m i t e e n er enig i at NSM skal prioritere ar- felser, og gi råd og medvirke til den løpende bearbei- beidet med IKT-sikkerhet, samt forbedre evnen til å dingen og gjennomføringen av planene, samt bistå avdekke og analysere alvorlige IKT-angrep mot sam- den øverste ledelsen i forsvarssektoren med å frem- funnskritisk infrastruktur eller andre viktige sam- skaffe et best mulig beslutningsgrunnlag for Forsva- funnsfunksjoner. K o m i t e e n understreker viktighe- rets videre utvikling. ten av et godt samspill mellom etterretnings- og sik- K o m i t e e n er enig i hovedprioriteringene som kerhetstjenestene. K o m i t e e n anerkjenner at NSMs legges til grunn for den videre utviklingen av FFI og samarbeid med Etterretningstjenesten og Politiets merker seg videre at det legges opp til at FFI konti- sikkerhetstjeneste, blant annet innenfor rammen av nuerlig skal forbedre og effektivisere sin virksomhet cyberkoordineringsgruppen, skal utvikles videre. og at det spesielt vil ses på instituttets indirekte kostnader. Videre støtter k o m i t e e n at innretningen og 3.24 Om museene omfanget av instituttets sivile oppdrag skal tilpasses K o m i t e e n viser til at Forsvarets museer skal den kompetanse og kapasitet FFI bygger opp for for- forvalte nasjonens krigs- og militærhistorie, militære svarssektorens behov og at forskningsaktivitetene kulturarv og bidra til å hegne om verdifulle tradisjo- ved instituttet skal være konsentrert om forskningste- ner. maer hvor sivil kompetanse i utgangspunktet ikke er K o m i t e e n viser videre til at det i proposisjo- tilgjengelig. K o m i t e e n ser også at forsvarstekno- nen bebudes en helhetlig utredning av Forsvarets logien kan ha store ringvirkninger og nytte også for museer med sikte på å øke selvfinansieringsgraden sivil sektor, og k o m i t e e n er derfor enig i at FFI og profesjonaliseringen. I Prop. 1 S (2016–2017) skal følge opp muligheter for sivilt-militært samar- varsles det at denne utredningen vil bli initiert i 2017. beid nasjonalt og internasjonalt, dersom dette anses K o m i t e e n vil oppfordre til en snarlig gjennomfø- som tjenlig for forsvarssektoren. ring av utredningen for å sikre nødvendige avklarin- K o m i t e e n slutter seg til at forvaltningen av ger og forutsigbarhet for den videre utviklingen av innovasjons- og eksperimenteringsordningen over- Forsvarets museer. føres fra Cyberforsvaret til FFI for å ivareta de syner- K o m i t e e n vil i det videre utviklingsarbeidet gier som finnes i grensesnittet mellom forskning, ut- særlig trekke fram behovet for at museene driver mo- vikling, eksperimentering og innovasjon. Samtidig derne formidlingsarbeid. mener k o m i t e e n at Norwegian Battle Lab and Experimentation som gjennomfører 20–30 pst. av de 3.25 Forsvarets musikk årlige innovasjons- og eksperimenteringsaktivitete- K o m i t e e n viser til at en gjennomgang av akti- ne, fremdeles spiller en viktig rolle. K o m i t e e n leg- viteten til Forsvarets musikk i 2014 viste at oppdrag ger derfor til grunn at NOBLE videreføres, men med for Forsvaret, kongehuset, Stortinget og regjeringen en noe redusert ambisjon og konsentrert til eksperi- totalt omfattet 40 pst. av oppdragene i 2014. menteringsvirksomhet. K o m i t e e n forutsetter at NOBLE videreføres i Bodø og ses i sammenheng Komiteens flertall, medlemmene fra med den videre forvaltning av innovasjons- og eks- Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskritts- perimenteringsordningen. p a r t i e t , viser til at den øvrige virksomheten var rettet inn mot sivile arrangementer i privat eller 3.23.4 Nasjonal sikkerhetsmyndighet offentlig regi. Gitt at korpsene skal konsentrere sin K o m i t e e n viser til at Nasjonal sikkerhetsmyn- virksomhet om oppdrag for Forsvaret, kongehuset, dighet (NSM) er et sektorovergripende direktorat for Stortinget og regjeringen, er det i dag en overkapasi- forebyggende sikkerhetstjeneste og at NSM først og tet i Forsvarets musikk. Samtidig viser statistikken fremst skal bidra til statssikkerhet og samfunnssik- hvilken viktig rolle korpsene spiller i norsk musikk- kerhet. K o m i t e e n anerkjenner at utviklingen i risi- liv. F l e r t a l l e t legger derfor til grunn at dagens kobildet medfører at det er behov for å styrke det struktur med fem korps videreføres, samtidig som forebyggende sikkerhetsarbeidet, både som et ledd i musikkinspektoratet legges ned og prinsippet om Innst. 62 S – 2016–2017 45 samlet og effektivisert sentral ledelse opprettholdes. midlene som trengs for å beholde fem fullverdige F l e r t a l l e t legger videre til grunn at personellet i forsvarskorps. D e t t e m e d l e m viser til budsjett- Forsvarets musikk beholder sitt ansettelsesforhold i enigheten mellom regjeringspartiene, Kristelig Fol- Forsvaret. F l e r t a l l e t forutsetter at Kulturdeparte- keparti og Venstre, og viser til at den ikke sikrer mentet fra og med 2018 skal finansiere 40 pst. av de fullverdig drift av fem forsvarskorps. samlede utgiftene knyttet til virksomheten til korpse- D e t t e m e d l e m viser videre til at musikkin- ne i Harstad, Trondheim, Bergen og Horten. Det skal spektoratet er Forsvarets musikks faglige overbyg- også utredes om kommuner og fylkeskommuner skal ning og også forsvarssjefens faglige rådgiver i mu- finansiere deler av virksomheten. sikk og seremonirelaterte spørsmål. Musikkinspekto- ratet er dessuten arrangør av Norsk Militær Tattoo, Komiteens medlemmer fra Kristelig kontaktpunkt for alle utenlandske henvendelser av Folkeparti, Senterpartiet og Venstre går musikkfaglig art og samtidig Forsvarets musikks imot regjeringens forslag om å nedlegge to av For- stemme utad mot andre lands militærkorps. Musikk- svarets profesjonelle musikkorps og legger til grunn inspektoratet skal videre påse og planlegge for at at dagens struktur videreføres. Disse medlem- Forsvarets musikk drifter i henhold til vedtatte ret- m e r vil understreke at de profesjonelle musikkorp- ningslinjer fra forsvarssjefen, samt koordinere alle sene i Forsvaret har hatt og bør ha viktige oppgaver oppdrag mellom korpsene og oppdragsgivere både i både ved interne og utadrettede oppdrag. Korpsene og utenfor Forsvaret. D e t t e m e d l e m går derfor løser oppdrag både i og utenfor Forsvaret, og har en mot nedleggelse av Musikkinspektoratet. viktig brobyggerrolle mellom Forsvaret og det sivile samfunnet. For militære avdelinger er militærmusik- ken en selvsagt bidragsyter under seremonier og ak- 4. Forslag fra mindretall tiviteter av forskjellig format ved militære avdelinger. Markering av en felles plattform gjen- Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, nom symbolhandlinger og seremonier er stadig vikti- Venstre og Sosialistisk Venstreparti: gere for et forsvar som løser forskjellige og Forslag 1 kompliserte oppdrag i Norge og utlandet. Andøya flystasjon videreføres som base for ma- Musikkorpsene har en viktig oppgave for Forsvaret ritime overvåkningsfly. ved å bygge profesjonsidentitet og samhold innad i Forsvaret, men også et samhold som forankrer For- Forslag 2 svaret i samfunnet. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at det må Stortinget ber regjeringen utrede eventuelt behov framgå av musikkorpsenes mandat at de i tillegg til for luftvern og kostnader ved dette ved videreføring oppdrag for Forsvaret, kongehuset, Stortinget og re- av maritime overvåkningsfly på Andøya flystasjon gjeringen også skal videreføre sin virksomhet rettet og legge dette fram for Stortinget på egnet måte. mot andre arrangementer i samfunnet. Dette er etter disse medlemmers syn en forutsetning for at de Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og tilføres midler fra Kulturdepartementets budsjett. Venstre: Det er lang tradisjon for at de gir konserter og deltar Forslag 3 på en rekke offentlige arrangementer uten at disse er i regi av Forsvaret, kongehuset, Stortinget eller regje- Fire stk. P-3 Orion moderniseres. ringen. Korpsene er Forsvarets ansikt utad og deltar Forslag 4 ved ulike markeringer gjennom året, herunder på na- sjonaldagen. Disse medlemmer vil derfor un- Heimevernet videreføres med dagens distrikter. derstreke betydningen av at korpsene får tilstrekkelige driftsmidler til å utføre utadrettet virksomhet. Forslag 5 Forsvarets fem musikkorps videreføres i samar- Komiteens medlem fra Sosialistisk beid med Kulturdepartementet. Ve n s t r e p a r t i viser til høringsinnspill som understreker viktigheten av Forsvarets musikk, både for Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre: norsk kulturliv og forsvar. Videre viser d e t t e m e d l e m til beregninger fra Musikernes fellesorga- Forslag 6 nisasjon som anslår at det trengs 70 mill. kroner ut Luftforsvarets skolesenter (LSK) med Luftfor- over det som er bevilget i Prop. 1 S (2016–2017) for svarets befalsskole (LBSK), Luftforsvarets tekniske å beholde fem fullverdige forsvarskorps med full ka- skole og avdeling for teknologibasert læring (ATL) pasitet. D e t t e m e d l e m ber regjeringen bevilge de videreføres på Kjevik. 46 Innst. 62 S – 2016–2017

Forslag 7 Forslag 18 Ansvarlig sjef for Luftforsvarets skolesenter leg- DA-20 EK- og VIP-fly fases ut. 717 skvadronen ges til Kjevik. legges ned.

Forslag 8 Forslag 19 Åsegarden leir overføres til Harstad kommune. Sjef Luftforsvaret, Luftforsvarsstaben og Luft- operativt inspektorat lokaliseres til Rygge. Forslag fra Senterpartiet og Venstre: Forslag 9 Forslag 20 Leopard 2 moderniseres i tråd med Stortingets Luftforsvarets EK-støttesenter videreføres på vedtak i Innst. 337 S (2014–2015). Rygge.

Forslag 10 Forslag 21 Artilleri anskaffes i tråd med Stortingets vedtak i Luftforsvarets flytaktiske skole videreføres på Innst. S 370 (2008–2009). Rygge.

Forslag 11 Forslag 22 Sjøheimevernet etableres med en styrke på 1 200 Luftforsvarets programmeringssenter lokaliseres personell og en innsatsstyrke på 500 personell. til Sørreisa.

Forslag fra Senterpartiet: Forslag 23 Forslag 12 334 skvadronen videreføres på Bardufoss. Stortinget ber regjeringa om å syte for at det vert Forslag 24 gjenoppretta ei nasjonal kornlagerordning i Noreg. Bestilling av 18 stk. F-35 faseforskyves med fem Forslag 13 år. Stortinget ber regjeringa etablere ei ståande og Forslag 25 sjølvstendig mekanisert stridsgruppe på Porsang- moen. Materiell og personellheimlar til denne avde- Jegerbataljon bygges opp ved Garnisonen i linga vert henta frå dagens brigadesystem. Porsanger.

Forslag 14 Forslag 26 Heimevernet vert tilført auka ressursar som sik- To sett med mobilt kampluftvern anskaffes. rar årleg trening med seks dagar for soldatane og ni dagar for befalet. Forslag 27 Det bygges opp en hærreserve med base på Rena Forslag 15 leir. Generalinspektøren for Luftforsvaret, Luftfor- svarsstaben, Luftoperativt inspektorat og Luftforsva- Forslag 28 rets utdanningsinspektorat vert lokalisert til Reitan, i Områdestrukturen i Heimevernet etableres med tråd med Stortingets vedtak, jf. Innst. 388 S (2011– 40 000 personell. 2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012). Forslag 29 Forslag fra Venstre: Innsatsstyrken i Heimevernet etableres med Forslag 16 5 000 personell. Stortinget slutter seg til Forsvarets fremtidige Forslag 30 styrkestruktur som beskrevet i Venstres alternative tabell til proposisjonens Tabell 5.1. Forsvarets leir på Kjeller med flyplass legges ned. Forslag 17 Kystjegerkommandoen, Taktisk båtskvadron og Forslag 31 Skjold-klasse korvetter inngår i et nytt kystforsvar. Forsvarets verksted på Karljohansvern selges. Innst. 62 S – 2016–2017 47

Forslag 32 IV Hovemoen leir legges ned. DA-20 EK- og VIP-fly fases ut. 717 skvadron legges ned. 339 skvadron lokaliseres til Rygge. 334 skvadron lokaliseres til Haakonsvern orlogsstasjon. 5. Komiteens tilråding K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, V viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre 333 skvadron lokaliseres til Evenes. Andøya slike flystasjon legges ned.

vedtak: VI Sjef Luftforsvaret, Luftforsvarsstaben, Luftope- I rativt inspektorat og Forsvarets EK-støttesenter vide- Stortinget slutter seg til Forsvarets fremtidige reføres på Rygge. Luftforsvarets programmerings- styrkestruktur som beskrevet i proposisjonens tabell senter lokaliseres til Rygge. 5.1, med tre unntak: 18 Bell 412-helikoptre opprettholdes inntil videre, Kystjegerkommandoen og Tak- VII tisk båtskvadron opprettholdes og antall distriktsta- Luftforsvarets skolesenter lokaliseres til Værnes. ber i Heimevernet forblir elleve og endres ikke til ti. Forsvarets virksomhet på Kjevik legges ned. Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å iverksette endringene. VIII II Sjøheimevernet legges ned. Generalinspektørene endrer navn til sjef Hæren, IX Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet. Forsvarets leir på Kjeller med flyplass legges III ned. Hovemoen leir og Åsegarden leir legges ned. Skjold-klasse korvetter fases ut.

Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den 11. november 2016 Anniken Huitfeldt leder og ordfører