1. Utenriksministerens Utenrikspolitiske Redegjørelse 3
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
1890 13. feb. – Utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse 2003 Møte torsdag den 13. februar kl. 10 For Rogaland fylke: Inger Lise Aarrestad For Troms fylke: Anna Amdal Fyhn President: J ø r g e n K o s m o For Nord-Trøndelag fylke: Tone Løwe For Sør-Trøndelag fylke: Ola Røtvei og Anne Dagsorden (nr. 50): Kathrine Slungård 1. Utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse 3. Ola Røtvei og Anne Kathrine Slungård innvelges i 2. Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til rati- Lagtinget for den tid de møter for representantene fikasjon av protokoll av 27. juni 1997 om samord- Gunhild Øyangen og Michael Momyr. ning av Den internasjonale Eurocontrol-konvensjo- nen om samarbeid om flysikring av 13. desember Presidenten: Tone Løwe er til stede og vil ta sete. 1960, etter ulike endringer Representanten Ingvild Vaggen Malvik vil framsette (Innst. S. nr. 116 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 34 et privat forslag. (2002-2003)) 3. Innstilling fra utenrikskomiteen om forslag fra stor- Ingvild Vaggen Malvik (SV): Jeg vil på vegne av re- tingsrepresentantene Heidi Sørensen og Bjørn Jacob- presentanten Hallgeir H. Langeland og meg selv framset- sen om miljøsertifisering av tømmer og trevirke te et forslag om å sette en lav øvre grense for hva fastled- (Innst. S. nr. 122 (2002-2003), jf. Dokument nr. det i nettleien for elektrisitet kan settes til for å stimulere 8:144 (2001-2002)) til strømsparing og gi en bedre sosial fordeling. 4. Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til at Norge deltar i den 13. kapitalpåfylling i Det interna- Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle- sjonale utviklingsfondet (IDA) – Del II Generelt om mentsmessig måte. Verdensbanken og Norges rolle i dens styrende orga- ner og virksomhet (Innst. S. nr. 119 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 33 Sak nr. 1 (2002-2003) – Del II) Utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse 5. Innstilling fra utenrikskomiteen om bistandsavtaler som trådte i kraft i 2001 (Innst. S. nr. 99 (2002-2003)) Utenriksminister Jan Petersen: Den internasjonale 6. Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stor- situasjonen er mer usikker enn på lenge. Mange mennes- tingsrepresentantene Øystein Hedstrøm og Lodve ker er dypt bekymret. FN har gitt Irak en siste sjanse til å Solholm om å oppheve reguleringene av skogeien- overholde det internasjonale samfunns krav om avskaf- dommer i lov om erverv av fast eiendom felse av masseødeleggelsesvåpen. Tiden for denne siste (Innst. S. nr. 107 (2002-2003), jf. Dokument nr. 8:7 sjanse er ikke omme, men faren for krig er avgjort til ste- (2002-2003)) de. Jeg forstår og deler den engstelse dette skaper. Det er 7. Referat viktig at vi alle fortsatt holder fast ved at bruk av militær makt ikke er uunngåelig. Det vil fortsatt være Regjerin- Presidenten: Representantene Morten Høglund og gens politikk å gjøre alt som er mulig for å oppnå en fre- Ivar Østberg, som har vært permittert, har igjen tatt sete. delig løsning på konflikten. Det foreligger en rekke permisjonssøknader: Irak-spørsmålet vil i dag være det dominerende tema, – fra Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe om vel- men i denne min årlige redegjørelse vil jeg også måtte ferdspermisjon for representanten Inge Ryan fra og omtale andre internasjonale saker som er viktige for Nor- med 13. februar og inntil videre ge. Flere av partiene på Stortinget har bedt meg om å orien- – fra Høyres stortingsgruppe om velferdspermisjon for tere nærmere om WTO-forhandlingene, konsekvenser representanten Åge Konradsen i tiden fra og med for Norge av utvidelsene av EU og NATO og det stadig 17. februar til og med 20. februar tettere samarbeidet mellom disse samt våre viktigste er- – fra representantene Gunhild Øyangen og Michael Mo- faringer fra medlemskapet i Sikkerhetsrådet. Jeg vil også myr om permisjon i dagene 18. og 19. februar – begge kort omtale konflikten mellom Israel og palestinerne og for å delta i en konferanse ved Wilton Park i Stor- arbeidet for å løse de alvorlige atomforurensningsproble- britannia mene i det nordvestlige Russland. – fra representanten Finn Martin Vallersnes om permi- Men jeg starter med det som er i alles tanker: den ak- sjon i dagene 18. og 19. februar for å delta i henholds- tuelle situasjonen når det gjelder Irak, og behandlingen vis en parlamentarikerkonferanse om WTO i Genève av saken i Sikkerhetsrådet. og et møte med Europaparlamentets delegasjon for Irak ledes av en diktator av særlig brutal karakter. forbindelsene med Norge i Brussel Saddam Husseins regime er beryktet for sine massive brudd på menneskerettighetene. To ganger har Irak inva- Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: dert naboland. I to konflikter har Irak brukt masseødeleg- 1. Søknadene behandles straks og innvilges. gelsesvåpen. Kjemiske våpen ble flere ganger på andre 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i halvdel av 1980-tallet brukt mot kurdere i Nord-Irak og i permisjonstiden: krigen mot Iran. Flere tusen menneskeliv gikk tapt. 2003 13. feb. – Utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse 1891 Overfor det internasjonale samfunn har regimet basert landets myndigheter da ikke til inspektørenes og Sikker- seg på benektelser og løgner. Men til tross for at irakerne hetsrådets tilfredshet? forsøkte seg med katt og mus-taktikk, klarte internasjo- Tilleggsdokumentasjon ble riktignok fremlagt under nale våpeninspektører på 1990-tallet å finne og destruere Blix' og El Baradeis besøk i Bagdad sist helg, uten at det- en mengde masseødeleggelsesvåpen. Etter hvert ble det te synes å ha endret den kritikk inspektørene har kommet imidlertid lagt så store vansker i veien for deres arbeid at med overfor Irak, vesentlig. Jeg går ut fra at inspektørene FNs generalsekretær fant å måtte trekke inspektørene ut i i sine redegjørelser i Sikkerhetsrådet i morgen vil komme 1998, uten fullgode svar på en rekke alvorlige spørsmål. nærmere inn på dette. Disse svarene mangler fortsatt. Det internasjonale Det er viktig at det internasjonale samfunnet opprett- samfunn har gjentatt at det ikke vil lukke øynene for den holder det politiske og diplomatiske presset på regimet i trussel dette innebærer. FNs krav overfor Irak etter fri- Irak. Irakerne har fortsatt tid og mulighet til å benytte seg gjøringen av Kuwait har derfor vært uendret i over elleve av denne siste sjansen til å etterleve kravene fra det inter- år: Uvissheten om hvorvidt Irak har masseødeleggelses- nasjonale samfunn. Men det begynner å haste. Ansvaret våpen, må fjernes, og landet må ikke få skaffe seg nye. og bevisbyrden ligger helt og fullt på Irak. Landet må i For å nå dette målet har Irak siden 1991 vært under- praksis vise at det er villig til å etterleve resolusjon 1441 lagt sanksjoner som skal hindre at landet utvikler nye og samarbeide fullt ut med våpeninspektørene. masseødeleggelsesvåpen, og krav om inspeksjoner for å Men det gjenstår å se om regimet i Bagdad vil være verifisere at landet avskaffer det de måtte ha av slike vå- villig til dette. Vi må ikke glemme at Irak helt siden 1991 pen og våpenprogrammer. Dette utgjør grunnlaget for har unnlatt å etterleve Sikkerhetsrådets bindende vedtak, FNs tilnærming i Irak-spørsmålet og er stadfestet i en og gjort det de har kunnet for å hindre at våpeninspektø- lang rekke bindende sikkerhetsrådsvedtak. rene skulle komme til bunns i sine undersøkelser. Sikkerhetsrådets resolusjon 1441 av 8. november Vi må heller ikke glemme at det var først etter USAs 2002 bekrefter og forsterker derfor årelange og bindende presidents tale 12. september i fjor at Saddam Hussein sa krav. Resolusjonen gir regimet i Bagdad en siste mulig- seg villig til å gjenoppta samarbeidet med FN. Det var het til å etterleve kravene fra FN. først etter at utenriksminister Colin Powell holdt sin tale i UNMOVICs leder, Hans Blix, og IAEAs generaldi- Sikkerhetsrådet 5. februar i år at regimet sa at det var vil- rektør, Mohamed El Baradei, orienterte FNs sikkerhets- lig til å komme med ytterligere innrømmelser overfor in- råd 27. januar om inspeksjoner gjennomført i Irak siden spektørene. 27. november i fjor. Redegjørelsene var mer foruroli- Erfaringene er at regimet i Bagdad må settes under gende enn jeg hadde forventet. Inspektørene har pekt på sterkt press før det er villig til å samarbeide. at de på flere viktige punkter bare har fått ufullstendige Det var en grundig redegjørelse utenriksminister svar fra Irak, noe som etterlater alvorlige, ubesvarte Powell holdt i Sikkerhetsrådet 5. februar. Med sitt om- spørsmål. fang og sin detaljrikdom var dette en redegjørelse vi ikke Det ble gitt tre eksempler på slike ubesvarte spørsmål: kan lukke øynene for. – For det første mangler en tilfredsstillende redegjørelse Noen sier at Powells redegjørelse ikke inneholdt noe fra irakiske myndigheter om hva som har skjedd med nytt. Jo, jeg kjente i hvert fall ikke til alt dette, og hadde 6 500 ubrukte kjemiske bomber fra krigen mot Iran. heller ikke sett opplysningene satt sammen på en slik Disse kan inneholde om lag 1 000 tonn kjemiske måte tidligere. Men det avgjørende er ikke om opplys- stridsmidler – 1 000 tonn som man ikke vet hvor er! ningene er nye, men om de er riktige. Så vidt jeg kan se, Slike mengder kan forårsake ubotelig skade. er det bare kommet innvendinger mot noen få av punkte- – For det andre er det uklart hva som har skjedd med ne i hans fyldige redegjørelse. 8 500 liter med miltbrannfremkallende stoffer som Det er positivt at USA har fremlagt ytterligere doku- Irak tidligere har oppgitt å være i besittelse av. mentasjon om mulige irakiske masseødeleggelsesvåpen. – For det tredje er det betydelig usikkerhet knyttet til Det er nettopp slike opplysninger Norge og andre land Iraks rakettsystemer. Inspektørene har indikasjoner på har etterlyst. at Irak har produsert raketter i strid med FNs pålegg, Summen av den dokumentasjon og informasjon som og at disse har en lengre rekkevidde enn grensen på USA presenterte i FNs sikkerhetsråd, bygger opp under 150 km som FN har satt. våpeninspektørenes konklusjon om at Irak ikke har gitt FNs våpeninspektører har videre gitt uttrykk for at FN fullstendige opplysninger.