Innst. S. nr. 199 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Dokument nr. 8:64 (2002-2003)

Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra hadde begrenset realisme. Sammenhengene mellom stortingsrepresentantene Øystein Djupedal, Rolf forutsetningene for, innholdet i og effekten av IT- og Reikvam og om en statusrapport om IT- kunnskapssenteret på Fornebu fremstår derfor som i og kunnskapssenteret på Fornebu beste fall uklare. I dokumentet fremmes følgende forslag:

Til Stortinget "Stortinget ber Regjeringen innen ett år om å frem- legge en uavhengig statusrapport om IT- og kunnskaps- senteret på Fornebu, med vekt på å få en vurdering av SAMMENDRAG om utviklingen av senteret er i tråd med Stortingets IT- og kunnskapssenteret på Fornebu ble etablert med intensjon, og analysere prosjektets konsept og dets et formål om "å skape et senter av internasjonal betyd- egnethet som næringspolitisk virkemiddel." ning som skal bidra til ny næringsvirksomhet og nye utdanningsfunksjoner i et samspill mellom forskning, KOMITEENS MERKNADER utdanning og næring" (Budsjett-innst. S. nr. 2 (1997- 1998), familie-, kultur- og administrasjonskomiteen). Komiteens flertall, medlemmene fra Kunnskapsparken på Fornebu er blitt en av de største Arbeiderpartiet, lederen , næringspolitiske enkeltsatsingene i norsk historie. Pri- Bendiks H. Arnesen, og Aud vate eiere har satset 900 mill. kroner, og staten har Gaundal, fra Høyre, Silja Ekeland Bjørkly, gjennom SIVA - selskapet for industrivekst - brukt over og Michael Momyr, fra 400 mill. kroner. Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og I tillegg til tegn på misforhold mellom Stortingets , fra Kristelig Folkeparti, intensjoner om kunnskapssenteret og de faktiske reali- Rigmor Andersen Eide og Olaf Gjedrem, seringene, har det også vært reist kritikk rundt kunn- og fra Senterpartiet, , skapsprosjektets egnethet som næringspolitisk virke- viser til Stortingets vedtak 7. mars 2000 om valg av sta- middel. Et IT- og kunnskapssenter som næringspolitisk tens private samarbeidspartner for utbygging av IT- og idé er basert på at ett stort senter for avansert teknolo- kunnskapssenteret på Fornebu som var niende gang giproduksjon er et godt og riktig grunnlag for fremtidig saken ble behandlet i Stortinget. Flertallet har mer- økonomisk vekst. Utbyggingen var videre fundert i ket seg forslagsstillernes begrunnelse om at senteret perspektivet om at IT-næringen er et lokomotiv som aldri ble gitt en skikkelig vurdering. Flertallet sier trekker resten av økonomien med seg, og at det derfor seg uenig i dette og minner om at regjeringen Bondevik påligger det offentlige å legge forholdene til rette for I i perioden 1998-2000 la frem flere meldinger og pro- nye næringer. Senteret ble heller aldri gitt en skikkelig posisjoner som drøftet ulike sider ved planene om et IT- vurdering og plassering innenfor en nasjonal struktur og kunnskapssenter på Fornebu. I tillegg ble det arran- for virkemidler og næringsutvikling. gert en omfattende internasjonal konkurranse der inter- Det er etter forslagsstillernes mening grunnlag for å esserte aktører måtte legge frem gjennomarbeidede hevde at beslutningen om etablering av et IT- og kunn- planer som omfattet både visjon, nærings- og eien- skapssenter på Fornebu skjedde på grunnlag av anta- domsutvikling. Flertallet vil derfor hevde at saken kelser om senterets næringspolitiske effekter som er blitt behandlet på en grundig måte. 2 Innst. S. nr. 199 – 2002-2003

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- skjedd ting som tilsier at det er behov for en granskning tiet og Fremskrittspartiet registrerer at for- eller nye vurderinger fra Stortingets side. Disse slagsstillerne viser til at Silicon Valley har utviklet seg medlemmer vil hevde at mer uro og tvil kan bidra til gjennom en langvarig og organisk vekst, mens IT- og å skade utviklingen av senteret og vil derfor ikke være kunnskapssenteret på Fornebu er et planlagt senter som i samfunnets interesse. skulle bruke 5 år på å utvikles. Disse medlemmer Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fore- viser til Hovedavtalen mellom staten og IT-Fornebu slå at dokumentet ikke bifalles. Technoport som slår fast at avtalen mellom IT Fornebu Disse medlemmer vil derimot stille seg positive AS og IT Fornebu Eiendom AS har et 15 års perspektiv. til en gjennomgang av de mange satsningene som er Disse medlemmer vil videre vise til at det finnes gjort i Norge i form av forskningsparker, næringshager en rekke eksempler internasjonalt på planlagte sentre mv. i regi av SIVA. En helhetlig gjennomgang av erfa- som er blitt vellykket. Disse medlemmer vil frem- ringene fra ulike kompetansesentra bør gi en vurdering heve Oulo i Finland, som fra tidlig på 1980-tallet og av fortiden, men også kunnskap som kan bidra til å frem til annen halvdel av 1990-tallet utviklet et svært styrke norsk næringsliv i tiden fremover. Disse vellykket kunnskapssenter som bygger på et tilsva- medlemmer mener en omfattende evaluering som rende konsept som IT- og kunnskapssenteret på For- analyserer erfaringer fra kunnskapssentra og foretar nebu. vurderinger av utviklingstrekk, fremfor ensidig å vur- Disse medlemmer har registrert forslagsstiller- dere IT- og kunnskapssenteret på Fornebu hvor eien- nes synspunkter om at prosjektet lider av mangel på dommene ble overtatt for 22 måneder siden og er i en leietakere, at troen på prosjektet er borte og at det er oppstartfase, vil være verdifullt. Disse medlem- reist kritikk mot senterets egnethet som politisk virke- mer har merket seg at slike analyser legges til grunn middel. Disse medlemmer vil understreke at det for næringspolitikken i mange land. ennå er for tidlig å si noe om IT- og kunnskapssenteret Disse medlemmer vil vise til at økt innovasjon på Fornebu blir en suksess eller ikke, ikke minst fordi og nyskaping er den største utfordring som norsk aktiviteten først nylig er kommet i gang. Disse med- næringsliv står overfor, særlig med sikte på å bygge lemmer vil minne om ESAs gjennomgang av regel- opp en mer kunnskapsbasert næringsvirksomhet som verket og uavklarte rettighetsforhold mellom staten og følge av de økte krav til kunnskap og kompetanse både Oslo kommune, som bidro til at IT Fornebus eien- i næringslivet og i samfunnet for øvrig. De nye vekst- domsovertakelse først fant sted 29. juni 2001. Disse industriene er i det alt vesentligste forskningsbaserte. medlemmer registrerer at siden den tid er Terminal- Det betyr at samspillet mellom forskningsmiljøene, bygget på Fornebu ombygget, en helhetsplan for utvik- bedriftene og investormiljøene blir enda viktigere enn lingen av senteret er utarbeidet, aktiviteten er kommet før. i gang med leietakere innen forsknings- og nærings- Disse medlemmer vil imidlertid peke på at et virksomhet samtidig som incubatorvirksomheten er i slikt samspill er krevende fordi det mangler et samar- gang. Disse medlemmer vil videre fremheve at beidsgrunnlag fra før. Formålet med å etablere kunn- Norges mulig fremste forskningssenter innen IKT - skapssentra som IT Fornebu, forskningsparker eller til- Simula - for lengst er etablert og i gang med sin virk- svarende er blant annet å gi et slikt samarbeid en somhet. konkret ramme og et innhold som kan bidra til å Disse medlemmer minner om at deler av norsk fremme samarbeidet. næringsliv i dag sliter med betydelige problemer. Dette Disse medlemmer mener det er viktig å bygge tilsier at behovet for å bygge opp en kunnskapsindustri på og utnytte de erfaringer som er gjort både i Norge og i Norge er enda større i dag enn da beslutningen om i andre land gjennom ulike former for kunnskapssen- etableringen av IT- og kunnskapssenteret ble truffet. tra. En kartlegging av erfaringer og lærdommer fra Disse medlemmer er kjent med at det i andre land slike satsinger vil være nyttige innspill til en diskusjon og regioner arbeides med å utvikle attraktive kunn- om virkemiddelbruken i norsk næringsliv. skapssentra som et ledd i arbeidet for å delta i den inter- Disse medlemmer går derfor inn for at det frem- nasjonale konkurransen. De fleste er utviklet etter legges en utredning av erfaringene med de mange sat- noenlunde tilsvarende konsepter som Fornebu. Disse singer av denne type som er gjort i Norge i regi av SIVA medlemmer vil fremheve at dette heller ikke er noe og SND. Det er imidlertid ønskelig at det ikke brukes nytt i Norge, fordi skiftende regjeringer har vært med mye ressurser på en rapport som bare konkluderer med på å utvikle tilsvarende virkemidler over hele landet en vurdering av fortiden, men at rapporten bringer gjennom etableringen av forskningsparker, nærings- kunnskap og erfaring som kan bidra til å styrke norsk hager mv. i regi av SIVA, som også står som statens næringsliv. representant på Fornebu. Disse medlemmer vil legge vekt på at en slik Disse medlemmer vil understreke at det var utredning bør ta for seg konsekvensene av den globale bred politisk oppslutning om at det skulle etableres et økonomien og de nye utviklingstrekkene i internasjo- IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Disse med- nal økonomi. Gjennom flere år har en kunnet observere lemmer konstaterer ar de forutsetninger som Stortin- hvordan bedrifter, investeringer og kvalifisert arbeids- get la til grunn gjennom vedtak, er blitt gjennomført så kraft flytter over landegrensene. Det skyldes at for å langt det har vært mulig på den korte tiden som er gått. øke sin konkurranseevne og utviklingskraft søker Disse medlemmer mener det heller ikke har bedriftene miljøer med sterke formelle og uformelle Innst. S. nr. 199 – 2002-2003 3 forbindelser mellom utdanning, FoU, spesialisert analysere om prosjektets konsept som næringspolitisk arbeidskraft, risikovillig kapital, krevende kunder og virkemiddel har virket som forutsatt." konkurrenter. Dette har igjen medført en økende kon- kurranse mellom Europas regioner om å utvikle attrak- Komiteens medlemmer fra Høyre og tive sentra for å tiltrekke investeringer og etableringer Kristelig Folkeparti vil påpeke at den detaljsty- av de mest attraktive bedriftene og kompetansemiljø- ring flertallet på Stortinget la opp til på IT-senteret på ene. Europas økonomiske kart er i endring og trenden Fornebu, innebar en sterk sentralisering av beslutnin- peker i retning av økt fokusering både geografisk og gene og at staten ble sikret kontroll i alle policyska- kompetansemessig. Disse medlemmer vil peke på pende organer på IT-senteret. Dette vitnet om en mang- at uten effektive mottrekk vil Norges posisjon som lende forståelse for dynamikken i næringslivet og utkant bli ytterligere forsterket. særlig for hvordan kunnskaps- og nyskapingsbedrifter Disse medlemmer vil på denne bakgrunn utvikles. Disse medlemmer viser i denne sam- fremme følgende forslag: menheng til at dynamiske, innovative næringsmiljøer sjelden skapes innenfor sentraliserte, statskontrollerte "Stortinget ber Regjeringen foreta en utredning som institusjoner, men snarere i et uformelt samspill mel- omfatter følgende punkter: lom kreative enkeltmennesker, bedrifter, forsknings- og utviklingsmiljøer. Disse medlemmer mener a) En vurdering av erfaringene fra kunnskapssentra det derfor hadde vært mer vellykket om IT- og kunn- som virkemiddel for å skape synergier ut fra sam- skapssenteret på Fornebu hadde funnet sin form i et spillet mellom forskning, utdanning og nærings- likeverdig og frivillig samarbeid mellom de bedriftene, virksomhet. forsknings- og utdanningsinstitusjonene som ønsket å b) En analyse av erfaringer fra kunnskapssentra som etablere seg på Fornebu. er designet fra grunnen gjennom samarbeid mel- Disse medlemmer viser til at staten har forplik- lom staten og private (Oulo, Sophia Antipolis, tet seg til å gå inn med 425 mill. kroner i prosjektet, og Montpellier). vil vise til at Regjeringen følger opp det som flertallet c) En drøfting av muligheter for å utnytte disse erfa- på Stortinget den gang bestemte. Disse medlem- ringene til å styrke IT Fornebu og regionale initia- mer viser likevel til at det som var en av de store nor- tiv med sikte på å gjøre disse til et sentralt element ske prestisjesakene på 1990-tallet, fremstår våren 2003 i utviklingen av et innovasjonssystem i Norge." som et lite kontorfellesskap. IT Fornebu-prosjektet viser med tydelighet at den statlige industripolitikk Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- Arbeiderpartiet utviklet på 1950-tallet, og som de telig Folkeparti og Senterpartiet viser til at fremdeles ser ut til å tro på i enkeltsaker som IT For- da saken ble behandlet av Stortinget i 1999 besluttet nebu, gir dårlige resultater. flertallet, bestående av Arbeiderpartiet og Fremskritts- partiet, at IT-senteret skulle realiseres gjennom et felles Komiteens medlemmer fra Sosialistisk eierskap mellom staten og en privat interessent. Dette Venstreparti vil vise til at forutsetningene som førte til at regjeringen Bondevik I utarbeidet en krav- kunnskapssenteret ble grunnlagt på er grunnleggende spesifikasjon til de private interessentene som ønsket å feil. I motsetning til forbildene Silicon Valley og Cam- konkurrere om prosjekter. bridge som senteret ble basert på, er kunnskapsparken Disse medlemmer viser til at disse partier under på Fornebu et "top-down" planlagt senter som ikke er etableringen av IT Fornebu var opptatt av å sikre kon- vokst fram basert på områdets naturlige forutsetninger kurranse om utbygging av IT-senteret, og i større grad og dynamiske vekst, faktorer som er grunnleggende å selge hele eller deler av næringsarealet til interesserte forutsetninger i de økonomiske teoriene som senteret IT-bedrifter til høystbydende. En slik fremgangsmåte nettopp ble drevet fram på. Ideen står i kontrast til ville ha sikret at bedriftene som etablerte seg på For- rådende tanker om at naturlige og stedlige forutsetnin- nebu, også ville være av dem som hadde størst tro på ger skal være grunnpilaren i næringspolitiske satsinger. visjonen om et IT- og kunnskapssenter. Et kunnskaps- Det er tilstrekkelig å vise til at mens utbyggingen på senter som ville bygget på et frivillig samspill mellom Fornebu startet, vokste det samtidig fram et dynamisk IKT-basert og nyskapingsorientert næringsliv og forsk- og spennende IKT-miljø i Nydalen i Oslo. nings- og utviklingsmiljøer, ville kunnet gi svært posi- Disse medlemmer mener at ideen om et slikt tive ringvirkninger for IKT-sektoren i Norge. kunnskapssenter står i skarp kontrast til den ellers brede politiske enigheten om å ta hele landet i bruk. Et annet flertall, medlemmene fra Disse medlemmer mener at ideen om et slikt Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Åsa kunnskapssenter ikke ble understøttet av noen seriøse Elvik og Inge Ryan, Kristelig Folkeparti vurderinger av markedsutvikling for IT, telecompro- og Senterpartiet, vil fremme følgende forslag: dukter og teletjenester. Disse medlemmer mener at ideen om et slikt "Stortinget ber Regjeringen innen ett år om å frem- kunnskapssenter er ikke fundert på behov som aktører legge en statusrapport om IT- og kunnskapssenteret på i næringa selv har uttrykt. Fornebu, med vekt på å få en vurdering av om utviklin- Disse medlemmer mener derfor at et kunn- gen av senteret er i tråd med Stortingets intensjoner, og skapssenter på Fornebu representerer en svært misfor- 4 Innst. S. nr. 199 – 2002-2003 stått og gammeldags måte å drive aktiv næringspolitikk c) En drøfting av muligheter for å utnytte disse erfa- på. ringene til å styrke IT Fornebu og regionale initia- Oppslag fra media referert i forslaget peker på at det tiv med sikte på å gjøre disse til et sentralt element resultatet er blitt helt som forventet, nemlig i utviklingen av et innovasjonssystem i Norge. næringspolitisk lite vellykket, og at det er viktige næringspolitiske erfaringer å trekke fra en slik satsing. Forslag 2 Disse medlemmer peker på at det er for tidlig å be Dokument nr. 8:64 (2002-2003) - forslag fra stor- om en evaluering av prosjektet, og har på denne bak- tingsrepresentantene Øystein Djupedal, grunn derfor bedt om en statusrapport til Stortinget om og Inge Ryan om en statusrapport om IT- og kunn- prosjektet som drøfter om utviklinga på senteret hittil skapssenteret på Fornebu - bifalles ikke. er i tråd med Stortingets intensjoner, sammen med en grundig analyse av prosjektets konsept og dets egnethet som næringspolitisk virkemiddel. KOMITEENS TILRÅDING FORSLAG FRA MINDRETALL Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlem- mer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Fol- Forslag fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet: keparti og Senterpartiet. Forslag 1 Stortinget ber Regjeringen foreta en utredning som Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til omfatter følgende punkter: dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende a) En vurdering av erfaringene fra kunnskapssentra v edtak: som virkemiddel for å skape synergier ut fra sam- spillet mellom forskning, utdanning og nærings- Stortinget ber Regjeringen innen ett år om å frem- virksomhet. legge en statusrapport om IT- og kunnskapssenteret på b) En analyse av erfaringer fra kunnskapssentra som Fornebu, med vekt på å få en vurdering av om utviklin- er designet fra grunnen gjennom samarbeid mel- gen av senteret er i tråd med Stortingets intensjoner, og lom staten og private (Oulo, Sophia Antipolis, analysere om prosjektets konsept som næringspolitisk Montpellier). virkemiddel har virket som forutsatt.

Oslo, i næringskomiteen, den 6. mai 2003

Olav Akselsen Øystein Hedstrøm leder ordfører www.stortinget.no Lobo Media AS Lobo Media www.stortinget.no