Budsjett-Innst. S. Nr. 8 (2003–2004) Budsjettinnstilling Til Stortinget Fra Næringskomiteen

16698_Omslag 07.12.03 11:33 Side 1

Budsjett-innst. S. nr. 8 (2003–2004) Budsjettinnstilling til Stortinget fra næringskomiteen

St.prp. nr. 1 (2003-2004), og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3, 4, 9 og 10 (2003-2004)

Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedrørende rammeområde 9 Nærings- og handelsdepartementet, rammeområde 10 Fiskeridepartementet og rammeområde 11 Landbruksdepartementet www.stortinget.no Lobo Media AS Lobo Media www.stortinget.no

Budsjett-innst. S. nr. 8 (2003–2004) Budsjettinnstilling til Stortinget fra næringskomiteen

St.prp. nr. 1 (2003-2004), og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3, 4, 9 og 10 (2003-2004)

INNHOLD

1. Innledning ...... 5

2. Generelle merknader ...... 5

3. Nærings- og handelsdepartementet (rammeområde 9) ...... 6 3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 9 ...... 6 3.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 9 - Nærings- og handelsdepartementet ...... 9 3.3 Rammevedtak rammeområde 9 ...... 10 3.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner ...... 10 3.4.1 Høyre og Kristelig Folkeparti ...... 10 3.4.2 Arbeiderpartiet ...... 11 3.4.3 Fremskrittspartiet ...... 11 3.4.4 Sosialistisk Venstreparti ...... 12 3.4.5 Senterpartiet ...... 13 3.4.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9 ...... 15 3.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 9 ...... 20 3.5.1 Kap. 900 og 3900 Nærings- og handelsdepartementet ...... 20 3.5.2 Kap. 901 og 3901 Styret for det industrielle rettsvern ...... 20 3.5.3 Kap. 902 og 3902 Justervesenet ...... 20 3.5.4 Kap. 903 og 3903 Norsk Akkreditering ...... 20 3.5.5 Kap. 904 og 3904 Brønnøysundregistrene ...... 21 3.5.6 Kap. 905 og 3905 Norges geologiske undersøkelse ...... 21 3.5.7 Kap. 906 og 3906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard ...... 21 3.5.8 Kap. 907 og 3907 Sjøfartsdirektoratet ...... 22 3.5.9 Kap. 908 og 3908 Skipsregistrene ...... 22 3.5.10 Kap. 909 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk ...... 23 3.5.11 Kap. 910 Støtte til utkantbutikker ...... 24 3.5.12 Kap. 912 Bedriftsrettet informasjonsformidling ...... 24 3.5.13 Kap. 913 Standardisering ...... 25 3.5.14 Kap. 914 Spesielle IT-tiltak ...... 25 3.5.15 Kap. 929 Bedriftsrettet kompetanseoverføring ...... 26 3.5.16 Kap. 930 og kap. 3930 Statens veiledningskontor for oppfinnere ...... 26 3.5.17 Kap. 934 Internasjonaliseringstiltak ...... 26 3.5.18 Kap. 938 Omstillingstiltak ...... 26 3.5.19 Kap. 939 og kap. 3939 Støtte til skipsbygging ...... 27 3.5.20 Kap. 2421 Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap (jf. kap. 5325 og 5625) ...... 27 3.5.21 Kap. 950 og 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656) ...... 32 3.5.22 Kap. 953 Kings Bay AS ...... 32 3.5.23 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag ...... 32

4. Fiskeridepartementet (rammeområde 10) ...... 33 4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10 ...... 33 4.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 10 - Fiskeridepartementet ...... 34 4.3 Rammevedtak rammeområde 10 ...... 34 4.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner ...... 35 4.4.1 Høyre og Kristelig Folkeparti ...... 35 4.4.2 Arbeiderpartiet ...... 35

4.4.3 Fremskrittspartiet ...... 35 4.4.4 Sosialistisk Venstreparti ...... 36 4.4.5 Senterpartiet ...... 37 4.4.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10 ...... 37 4.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 10 ...... 39 4.5.1 Kap. 1000 og kap. 4000 Fiskeridepartementet ...... 39 4.5.2 Kap. 1001 Deltagelse i internasjonale organisasjoner ...... 40 4.5.3 Kap. 1030 og kap. 4030 Fiskeridirektoratet ...... 40 4.5.4 Kap. 1040 Fiskeristøtte og strukturtiltak (jf. kap. 4040) ...... 41 4.5.5 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål ...... 41 4.5.6 Kap. 2415 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak ...... 42 4.5.7 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag ...... 43

5. Landbruksdepartementet (rammeområde 11) ...... 43 5.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11 ...... 43 5.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 11 - Landbruksdepartementet ... 45 5.3 Rammevedtak rammeområde 11 ...... 46 5.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter fra de ulike fraksjoner ...... 46 5.4.1 Høyre og Kristelig Folkeparti ...... 46 5.4.2 Arbeiderpartiet ...... 47 5.4.3 Fremskrittspartiet ...... 47 5.4.4 Sosialistisk Venstreparti ...... 48 5.4.5 Senterpartiet ...... 49 5.4.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 11 ...... 50 5.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 11 ...... 52 5.5.1 Kap. 1100 og kap. 4100 Landbruksdepartementet ...... 52 5.5.2 Kap. 1112 Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m...... 52 5.5.3 Kap. 1115 Mattilsynet (jf. kap. 4115) ...... 52 5.5.4 Kap. 1138 Støtte til organisasjoner ...... 53 5.5.5 Kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer ...... 53 5.5.6 Kap. 1140 Miljø- og næringstiltak i jordbruket ...... 53 5.5.7 Kap. 1141 Kjøp av forvaltningsstøtte innen miljø- og næringstiltak i landbruket ...... 53 5.5.8 Kap. 1143 og kap. 4143 Statens Landbruksforvaltning ...... 54 5.5.9 Kap. 1144 Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket ...... 54 5.5.10 Kap. 1146 Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 4146) ...... 55 5.5.11 Kap. 1147 og kap. 4147 Reindriftsforvaltning ...... 55 5.5.12 Kap. 1148 Naturskade-erstatninger og sikring ...... 56 5.5.13 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket ...... 57 5.5.14 Kap. 1150 og kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen ...... 58 5.5.15 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen ...... 59 5.5.16 Kap. 1161 Statskog SF - forvaltningsdrift ...... 59 5.5.17 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag ...... 60

6. Forslag fra mindretall ...... 61

7. Komiteens tilråding ...... 69 Budsjett-innst. S. nr. 8 (2003-2004) Budsjettinnstilling til Stortinget fra næringskomiteen

St.prp. nr. 1 (2003-2004), og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3, 4, 9 og 10 (2003-2004)

Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag statsbudsjettet for 2004 vedrørende rammeområde om bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 under de 9 Nærings- og handelsdepartementet, rammeom- rammer og kapitler som er fordelt til komiteen. råde 10 Fiskeridepartementet og rammeområde 11 Følgende rammeområder er behandlet av nærings- Landbruksdepartementet komiteen:

– Rammeområde 9: Kapitlene som er tildelt Til Stortinget næringskomiteen under Nærings- og handelsdepartementet. – Rammeområde 10: Kapitlene som er tildelt 1. INNLEDNING næringskomiteen under Fiskeridepartementet. – Rammeområde 11: Kapitlene som er tildelt Komiteen, medlemmene fra Arbeider- næringskomiteen under Landbruksdepartementet. partiet, lederen Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaun- Komiteen viser til at rammeforslagene fra Høyre, dal, fra Høyre, Ivar Kristiansen, Michael Kristelig Folkeparti og Venstre ble vedtatt i Stortinget Momyr og Erlend Nornes, fra Frem- 26. november 2003. Det vises for øvrig til de ulike skrittspartiet, Øystein Hedstrøm og avsnitt i innstillingen som omhandler de rammeområ- Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstre- der næringskomiteen har ansvar for. parti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kris- telig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide og Olaf Gjedrem og fra Senterpartiet, 2. GENERELLE MERKNADER Odd Roger Enoksen, viser til at St.meld. nr. 1 Næringsvirksomhet (2003-2004) Nasjonalbudsjettet for 2004, og St.prp. nr. Komiteen peiker på at eit næringsliv som legg til 1 (2003-2004) Statsbudsjettet medregnet folketrygden, rette for verdiskaping og vekst er avgjerande for utvik- ble lagt frem av regjeringen Bondevik II den 8. oktober linga av vårt velferdssamfunn. Næringspolitikken blir 2003. Komiteen viser videre til at regjeringen Bon- såleis viktig for å trygga og fornya velferdssamfunnet i devik II den 7. november 2003 la frem 11 tilleggspro- tillegg til å sikra sysselsetting og arbeid til alle. posisjoner. Kapitler og romertallsvedtak i St.prp. nr. 1 Komiteen viser til at delar av norsk næringsliv Tillegg nr. 3 (2003-2004), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 framleis slit, i tillegg til at tal frå SSB fortel om ein (2003-2004), St.prp. nr. 1 Tillegg nr.9. (2003-2004) og kraftig avskaling innan deler av norsk industri det siste St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (2003-2004) ble fordelt til året. Endringane i næringsstrukturen går fort, og næringskomiteen i henhold til Innst. S. nr. 2 (2003- mange av dei tradisjonelle verksemdene kan få pro- 2004) og referat i stortingsmøtene 7. november 2003 blem i tida framover. Komiteen meinar denne utvik- og 11. november 2003. linga gir ekstra utfordringar for utforminga av ramme- Komiteen viser videre til at Stortinget den 19. juni vilkåra for næringspolitikk i Noreg, og vil understreke 1997, ved behandlingen av Innst. S. nr. 243 (1996- behovet for langsiktige og stabile rammevilkår, i tillegg 1997), vedtok at bevilgningsreglementet og forret- til behovet for ein aktiv og målretta næringspolitikk. ningsordenen for Stortinget skulle endres i forbindelse Komiteen vil leggja til rette for at det kan førast med den nye budsjettreformen. ein aktiv politikk for nyskaping og nyetableringar. 6 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004

Dette krev stor FoU-innsats og eit breitt spekter av vir- sysselsetting og inntekt. Dette er viktig for landbruket kemiddel, som er tilpassa og kan nyttast på ulike sta- sitt bidrag til busetting og sysselsetting i distrikta. Sam- dium i ein innovasjon- og nyskapingsprosess. stundes er det viktig med tiltak som bidreg til omstil- Komiteen meiner ein for ekspansiv budsjettpoli- lingar i heile matvarekjeda og forenkling av virkemid- tikk kan medverke til å svekkja konkurransekrafta til delbruken. norsk næringsliv, difor er det avgjerande med eit stramt Komiteen syner til at internasjonale avtaleverk, budsjett for å sikra norsk næringsliv og for å unngå tap mellom anna WTO og EØS, påverkar rammevilkåra av konkurransekraft og marknadsdelar. for den nasjonale mat- og landbrukspolitikken. Komiteen viser til at Noreg er ein stor maritim Komiteen vil understreka kor viktig det er at Regje- nasjon og har eit av verdens beste maritime miljø, noko ringa aktivt påverkar desse prosessane, slik at ein vert som mellom anna den næringsklynga som har utvikla sikra eit handlingsrom for å føra ein aktiv norsk land- seg og den høgt kompetente verfts- og leverandørin- brukspolitikk også i framtida. dustrien me har, synar. Komiteen peikar på at næringa no opplev stagnasjon og auka konkurranse, og Fiskeri- og havbruksnæringa det er difor ei stor utfordring å bevara den maritime Komiteen er uroa over situasjonen i delar av pri- kompetansen. Komiteen understrekar såleis behovet mærnæringane og vil leggja til rette for ein politikk for av å oppretthalde og vidareutvikla stabile konkurranse- nyskaping, vekst og bedra konkurransekraft for dei vilkår for næringa, gjennom å sikrå gode rammevilkår marine næringane. Noreg har eit fortrinn innan fiskeri for reiarlaga og for norske sjøfolk. og havbruk, og komiteen meiner potensialet for verdiskaping i marin sektor er stort. Komiteen meiner Landbruksnæringa marin sektor er ein av dei sektorane ein bør byggja opp Komiteen meiner det er viktig at matvaretryggleik under i framtida, mellom anna for å sikra busetting og vert prioritert, og at ein innan landbrukspolitikken har verdiskaping i hele landet. stort fokus på trygg mat av god kvalitet. Dette krev eit Komiteen peikar på at fiskeripolitikken må base- forbrukarretta landbruk som legg til rette for auka rast på ei berekraftig forvalting, der omsyn til bestan- mangfald og nyskaping. Dette er òg viktig for å trygga den og til næringsutøvarane vert ivareteke. grunnlaget for det norske landbruket i åra framover. For å unngå store ulykker langs kysten er det viktig Komiteen støtter såleis opprettinga av Mattilsynet, med auka fokus og auka innsats innan den maritime og målet om eit økologisk landbruk. trafikkontrollen. Det er etter komiteen sitt syn viktig å nytta verke- middel som legg til rette for at jordbruket gis høve til

3. NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET (RAMMEOMRÅDE 9) 3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 9 90-poster behandles av ﬁnanskomiteen utenfor rammesystemet

St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11

Utgifter i hele kroner Nærings- og handelsdepartementet 900 Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 3900) ...... 198 900 000 198 900 000 1 Driftsutgifter ...... 142 900 000 142 900 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ...... 33 800 000 33 800 000 22 Klagenemnda for offentlige anskaffelser, kan overføres ...... 2 000 000 2 000 000 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ...... 17 000 000 17 000 000 71 Tilskudd til Skipsfartens beredskapssekretariat...... 3 200 000 3 200 000 901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901) ...... 176 200 000 176 200 000 1 Driftsutgifter ...... 176 200 000 176 200 000 902 Justervesenet (jf. kap. 3902) ...... 69 200 000 69 200 000 1 Driftsutgifter ...... 69 100 000 69 100 000 21 Spesielle driftsutgifter...... 100 000 100 000 903 Norsk Akkreditering (jf. kap. 3903) ...... 17 100 000 17 100 000 1 Driftsutgifter ...... 17 100 000 17 100 000 904 Brønnøysundregistrene (jf. kap. 3904)...... 204 200 000 204 200 000 1 Driftsutgifter ...... 180 800 000 180 800 000 22 Forvaltning av AltInn-løsningen, kan overføres...... 23 400 000 23 400 000 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 7

St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 905 Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 3905) ...... 136 700 000 136 700 000 1 Driftsutgifter ...... 101 800 000 101 800 000 21 Spesielle driftsutgifter...... 34 900 000 34 900 000 906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 3906) ...... 14 300 000 14 300 000 1 Driftsutgifter ...... 10 000 000 10 000 000 30 Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres ...... 4 300 000 4 300 000 907 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 3907)...... 259 800 000 259 800 000 1 Driftsutgifter ...... 217 400 000 217 400 000 21 Spesielle driftsutgifter...... 6 000 000 6 000 000 22 Flytteutgifter, kan overføres...... 36 400 000 36 400 000 908 Skipsregistrene (jf. kap. 3908) … 8 000 000 8 000 000 1 Driftsutgifter ...... 8 000 000 8 000 000 909 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk ...... 750 000 000 750 000 000 70 Tilskudd, overslagsbevilgning...... 160 000 000 160 000 000 71 Tilskudd til fergerederier i utenriksfart i NOR, overslagsbevilgning ...... 270 000 000 270 000 000 72 Tilskudd til offshorefartøy i NOR, overslagsbevilgning...... 320 000 000 320 000 000 912 Bedriftsrettet informasjonsformidling...... 13 000 000 13 000 000 70 Tilskudd ...... 13 000 000 13 000 000 913 Standardisering...... 26 500 000 26 500 000 70 Tilskudd...... 26 500 000 26 500 000 914 Spesielle IT-tiltak ...... 86 000 000 86 000 000 21 Senter for informasjonssikring, kan overføres...... 6 400 000 6 400 000 22 Samordning av IT-politikken, kan overføres...... 8 100 000 8 100 000 50 Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres...... 71 500 000 71 500 000 922 Norsk Romsenter (jf. kap. 3922)...... 272 000 000 272 000 000 50 Tilskudd...... 272 000 000 272 000 000 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer ...... 25 500 000 25 500 000 70 Tilskudd, kan overføres...... 25 500 000 25 500 000 929 Bedriftsrettet kompetanseoverføring ...... 14 000 000 14 000 000 70 Tilskudd ...... 14 000 000 14 000 000 934 Internasjonaliseringstiltak ...... 58 600 000 58 600 000 70 Eksportfremmende tiltak, kan overføres...... 12 000 000 12 000 000 73 Støtte ved kapitalvareeksport...... 43 600 000 43 600 000 74 Tilskudd til Nordisk Prosjekteksportfond...... 3 000 000 3 000 000 937 Reiselivstiltak ...... 2 000 000 2 000 000 71 Tilskudd til Svalbard Reiseliv AS ... 2 000 000 2 000 000 938 Omstillingstiltak ... 35 000 000 35 000 000 71 Omstillingstilskudd til Sør-Varanger, kan overføres...... 35 000 000 35 000 000 950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656) ...... 11 500 000 11 500 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ...... 11 500 000 11 500 000 953 Kings Bay AS...... 13 000 000 13 000 000 70 Tilskudd ...... 13 000 000 13 000 000

Statsbankene 2421 Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap (jf. kap. 5325 og 5625)...... 799 000 000 838 250 000 50 Nyskaping, fond...... 113 800 000 143 050 000 51 Tapsfond, såkornkapitalfond...... 100 000 000 100 000 000 70 Administrasjon...... 182 800 000 192 800 000 71 Internasjonalisering og proﬁlering...... 292 600 000 292 600 000 72 Forskning- og utviklingskontrakter...... 101 600 000 101 600 000 73 Tilskudd til kunnskapsformidling og kompetanseheving ...... 6 700 000 6 700 000 74 Tilskudd til dekning av tap på eldre lån og garantier...... 1 500 000 1 500 000 Sum utgifter rammeområde 9 ...... 3 190 500 000 3 229 750 000 8 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004

St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 Inntekter i hele kroner Inntekter under departementene 3900 Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 900)...... 2 150 000 2 150 000 1 Salgsinntekter fra beredskapslagre ...... 500 000 500 000 2 Ymse inntekter...... 150 000 150 000 3 Salgsinntekter ...... 1 500 000 1 500 000 3901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901) ...... 178 400 000 178 400 000 1Patentavgifter...... 113 400 000 113 400 000 2Varemerkeavgifter...... 47 400 000 47 400 000 3 Mønsteravgifter...... 2 100 000 2 100 000 4Forskjellige avgifter ...... 8 100 000 8 100 000 5 Inntekt av informasjonstjenester...... 7 400 000 7 400 000 3902 Justervesenet (jf. kap. 902)...... 50 300 000 50 300 000 1 Justergebyrer...... 42 600 000 42 600 000 3Kontroll- og godkjenningsgebyr ...... 7 600 000 7 600 000 4 Oppdragsinntekter...... 100 000 100 000 3903 Norsk Akkreditering (jf. kap. 903) ...... 15 200 000 15 200 000 1 Gebyrinntekter og andre inntekter ...... 15 200 000 15 200 000 3904 Brønnøysundregistrene (jf. kap. 904)...... 384 500 000 384 500 000 1 Gebyrinntekter ...... 370 700 000 370 700 000 2 Oppdragsinntekter og andre inntekter...... 13 800 000 13 800 000 3905 Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 905) ...... 34 900 000 34 900 000 1 Oppdragsinntekter...... 11 500 000 11 500 000 2Tilskudd til samfinansieringsprosjekter ...... 23 400 000 23 400 000 3906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 906) 1 300 000 1 300 000 1 Produksjonsavgifter mv...... 1 300 000 1 300 000 3907 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 907)...... 161 900 000 161 900 000 1 Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR...... 104 400 000 104 400 000 2 Maritime personellsertifikater...... 7 700 000 7 700 000 3Diverse inntekter...... 100 000 100 000 4 Gebyrer for skip i NIS ...... 46 500 000 46 500 000 5 Inntekter av velferdstiltak ...... 3 200 000 3 200 000 3908 Skipsregistrene (jf. kap. 908) ...... 11 000 000 11 000 000 1 Gebyrer NOR...... 5 000 000 5 000 000 2 Gebyrer NIS...... 6 000 000 6 000 000 3939 Støtte til skipsbygging (jf. kap. 939) ...... 64 400 000 64 400 000 50 Tilbakeføring fra fond for støtte ved skipskontrakter ...... 50 000 000 50 000 000 51 Tilbakeføring fra fond for støtte ved innenlandske kontrakter om fiskebåter ...... 14 400 000 14 400 000 3961 Selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 5609). 264 500 000 264 500 000 70 Garantiprovisjon, Statkraft SF ...... 255 000 000 255 000 000 71 Garantiprovisjon, SIVA SF...... 5 820 000 5 820 000 72 Låneprovisjon, SIVA SF...... 3 680 000 3 680 000 5325 Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap (jf. kap. 2421 og 5625) ...... 59 900 000 59 900 000 50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning ...... 5 000 000 5 000 000 70 Låne- og garantiprovisjoner...... 54 900 000 54 900 000

Renter og utbytte mv. 5609 Renter fra selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 3961)...... 135 550 000 135 550 000 80 Renter, SIVA SF...... 57 950 000 57 950 000 81 Renter, Statkraft SF...... 77 600 000 77 600 000 Sum inntekter rammeområde 9 ...... 1 364 000 000 1 364 000 000 Netto rammeområde 9...... 1 826 500 000 1 865 750 000 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 9

3.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 9 - Nærings- og handelsdepartementet Forslag til romertallsvedtak fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) med endringer fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2003- 2004) II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2004 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 900 post 1 ...... kap. 3900 postene 1 og 2 kap. 901 post 1 ...... kap. 3901 postene 1 og 2 kap. 902 post 1 ...... kap. 3902 postene 1 og 3 kap. 902 post 21 ...... kap. 3902 post 4 kap. 903 post 1 ...... kap. 3903 post 1 kap. 904 post 1 ...... kap. 3904 post 2 kap. 905 post 21 ...... kap. 3905 postene 1 og 2 kap. 907 post 1 ...... kap. 3907 post 3 kap. 907 post 21 ...... kap. 3907 post 5

III IV Utbetaling under forsikringsordninger Tap på garantier (trekkfullmakter) Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepar- Stortinget samtykker i at Nærings- og handels- tementet i 2004 uten bevilgning kan utgiftsføre fast- departementet i 2004 kan foreta utbetalinger til Statens slåtte tap på garantier for lån til miljøverntiltak til varekrigsforsikring uten bevilgning i den utstrekning NOAH AS under kap. 945 NOAH AS post 70 Dekning behovet for utbetalinger under forsikringsordningen av garantiansvar for miljøvernlån. overstiger innestående likvide midler tilknyttet ord- V ningen. Det etableres en trekkfullmaktskonto for Sta- Fullmakt til overskridelse tens varekrigsforsikring. Rammen for trekk på trekk- Stortinget samtykker i at Kongen i 2004 kan over- fullmaktskontoen for Statens varekrigsforsikring skal skride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av stat- ikke overstige 1 000 mill. kroner. Utbetalinger på lig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning trekkfullmakten posteres under kap. 940 Statens vare- av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved krigsforsikring, post 90 Utbetaling iﬂg. trekkfullmakt, salg av statlige aksjeposter samt andre endringer som Statens varekrigsforsikring. kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

VI Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2004 kan:

1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 2421 Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap 50 Nyskaping, fond ...... 1 mill. kroner 72 Forskning og utviklingskontrakter ...... 100 mill. kroner

2. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning b) de enkelte innlån til Eksportfinans ASA under av framtidig underskudd på avregningskontoen for ordningen må godkjennes av Nærings- og han- eksisterende eksportkredittordning, den såkalte delsdepartementet. Nærings- og handelsdepar- 108-ordningen. Fullmakten gjelder for samlede tementet kan for øvrig utarbeide nærmere ret- framtidige underskudd som oppstår som følge av ningslinjer for ordningen. tilsagn om lån fram til 31. desember 2004. Full- makten har som forutsetning at: VII a) Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2004 Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning kan gi tilsagn om lån ved eksport av kapitalvarer Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepar- og skip til de gunstigste rentevilkår og kreditti- tementet i 2004 kan inngå forpliktelser for inntil der som OECD (Consensus-reglene) tillater. 7,5 mill. kroner til utredninger o.l. utover gitt bevilg- 10 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 ning under kap. 900 Nærings- og handelsdepartemen- ranseutsatt sektor. Dermed bidrar Regjeringens poli- tet post 21 Spesielle driftsutgifter. tikk til å trygge eksisterende arbeidsplasser i tillegg til at det dannes grunnlag for nye arbeidsplasser. VIII Disse medlemmer viser til at Regjeringen opp- Garantifullmakter når målet om at veksten i statens utgifter ikke skal være Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepar- større enn den forventede veksten for fastlands-BNP. tementet i 2004 kan gi nytt innovasjons- og internasjo- Næringspolitikken består av mange elementer som må naliseringsselskap fullmakt til å gi tilsagn om nye ses i sammenheng. Disse medlemmer viser til garantier for inntil 165 mill. kroner for lån til realinves- Regjeringens satsing på bedre rammebetingelser i form teringer og driftskapital, hvorav 125 mill. kroner er øre- av et mer konkurransedyktig skatte- og avgiftsnivå, økt merket til fiskerinæringen, men slik at total ramme for støtte til forskning, satsing på innovasjon og arbeidet nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 300 mill. kro- for forenkling og samordning for å lette bedriftenes ner. hverdag. Disse medlemmer vil understreke Regjeringens IX satsing på fornyelse og viser til Regjeringens priorite- Dekning av forsikringstilfelle ring av en aktiv og målrettet innovasjonspolitikk som Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepar- blant annet inkluderer entreprenørskap og infrastruk- tementet i 2004 kan: tur. I forslaget er det avsatt 10 mill. kroner for å følge opp Regjeringens innovasjonsplan i 2004. 1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Stats- Disse medlemmer viser til samordningen av de bygg om dekning av forsikringsansvar for inntil næringsrettede virkemidlene i et nytt innovasjons- og 60 000 000 spesielle trekkrettigheter (SDR) over- internasjonaliseringsselskap fra 2004. Dette selskapet for tredjeperson for instituttets og Statsbyggs vil etter Regjeringens forslag blant annet få ansvaret ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atom- for et nytt landsdekkende såkornfond som skal tilføre energivirksomhet, kapittel III. kunnskapsbedrifter med stort vekstpotensial kompe- 2. inngå avtaler om forsikringsansvar under bered- tanse og egenkapital (100 mill. kroner i tapsfond og skapsordningen for varekrigsforsikring innenfor 400 mill. kroner i kapitalmidler). Dette fondet kommer en totalramme for nytt og gammelt ansvar på 1 000 i tillegg til de fire regionale såkornfondene som ble mill. kroner. vedtatt opprettet i forbindelse med revidert budsjett for 2003. X Disse medlemmer viser til at Regjeringen fort- Utlånsfullmakt setter satsingen på forskning og utvikling ved å øke de Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepar- samlede forskningsbevilgningene med 1,1 mrd. kroner. tementet i 2004 kan gi nytt innovasjons- og internasjo- For å bidra til å gjøre norske bedrifter bedre rustet for naliseringsselskap fullmakt til å gi tilsagn om nye konkurranse i et stadig mer kunnskapsbasert landsdekkende risikolån på inntil 100 mill. kroner. næringsliv, vil Regjeringen videreføre satsingen på ordningen med skattefradrag for bedriftenes utgifter til 3.3 Rammevedtak rammeområde 9 forskning og utvikling (SkatteFunn). Ordningen anslås Ved Stortingets vedtak 26. november 2003 er netto å innebære en skattelette for bedriftene på 1,5 mrd. kro- utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til ner i 2004. kr 2 235 750 000. Dette er en økning på Disse medlemmer viser til Regjeringens arbeid kr 370 000 000 i forhold til framlegget fra Regjeringen for å redusere skjemamengden og forenkle regelverk i St.prp. nr. 1 (2003-2004) med St.prp. nr. 1 Tillegg nr. for bedriftene. Arbeidet med felles elektronisk innrap- 3 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2003- portering fra næringslivet (AltInn-prosjektet) er en pri- 2004). oritert del av forenklings- og samordningsarbeidet. Det foreslås i alt 56,8 mill. kroner til AltInn i budsjettforsla- 3.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter get for 2004. Om lag 60 pst. av den samlede skjemabe- for de ulike fraksjoner lastningen for bedriftene omfattes av AltInn-prosjektet. 3.4.1 Høyre og Kristelig Folkeparti Prosjektet vil gi effektiviseringsgevinster for nærings- livet og forvaltningen. Komiteens medlemmer fra Høyre og Disse medlemmer viser til Regjeringens satsing Kristelig Folkeparti mener at Samarbeidsregje- på elektronisk infrastruktur og forslaget i St.meld. nr. ringens budsjettforslag for 2004 er et budsjett for 49 (2002-2003) Breiband for kunnskap og vekst, om arbeidsplasser, velferd og fornyelse. Disse med- behovet for å styrke bredbåndsutviklingen i distriktene lemmer mener forslaget viderefører satsingen på gjennom HØYKOM-ordningen. bedre generelle rammebetingelser for næringslivet. Disse medlemmer viser videre til budsjettavta- Dette er kombinert med en satsing som styrker len med Arbeiderpartiet der en har økt antall tiltaks- næringslivets innovasjonsevne. Regjeringen viderefø- plasser med 6 000 for 1. halvår 2004 og vil komme til- rer en økonomisk politikk som har bidratt til lavere bake til en ny vurdering av tiltaksnivået for 2. halvår rente, svekket kronekurs og moderat lønnsvekst. Dette 2004 i Revidert nasjonalbudsjett for 2004. er grunnleggende for å styrke verdiskapingen i konkur- Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 11

Disse medlemmer mener Regjeringens forslag Stortinget skal behandle den varslede meldingen om til budsjett er et budsjett som fremmer nyskaping og skipsfart våren 2004. vekst. Dette er grunnleggende for å skape nye arbeids- Disse medlemmer vil fremheve norsk industris plasser og sikre fremtidig velferd. viktige posisjon for å skape verdier og bidra til syssel- settingen over hele landet. Nye tall fra SSB viser at det 3.4.2 Arbeiderpartiet sist år forsvant nærmere 20 000 industriarbeidsplasser Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- i Norge og dette bekrefter behovet for en helhetlig tiet er bekymret for den stigende arbeidsledigheten og industripolitikk. Disse medlemmer viser til NOU vil sikre arbeid til alle gjennom en aktiv og målrettet 2003:13, Holden II, og mener det som oppfølgingen av næringspolitikk. Disse medlemmer viser til at dette er nødvendig at Regjeringen legger frem en sam- Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett derfor har let oversikt over hva Regjeringen mener må til for å foreslått en tiltakspakke på 2,1 mrd. kroner til sikre norsk eksportindustri gode og robuste rammevil- næringsliv og arbeidsmarked. Arbeiderpartiets bud- kår for fortsatt utvikling i Norge. sjettopplegg legger opp til en aktiv og målrettet næringspolitikk for nyskapning og satsing på næringer 3.4.3 Fremskrittspartiet der vi har gode forutsetninger for å skape nye arbeids- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- plasser. partiet viser til en bred politisk enighet om at for å nå Disse medlemmer mener det er behov for en målene om arbeid for alle, videreutvikling av det nor- langt mer aktiv næringspolitikk enn det Regjeringen ske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og en legger opp til, med virkemidler som stimulerer til bærekraftig utvikling, kreves et sterkt og konkurranse- omstilling og nyskaping, og viser i den forbindelse til dyktig næringsliv. Disse medlemmer viser til at Dokument nr. 8:101 (2002-2003) fra stortingsrepre- det i St.prp. nr. 51 (2002-2003) Virkemiddelproposi- sentantene Jens Stoltenberg, Hill-Marta Solberg, Ran- sjonen - ble slått fast at Norge skal ligge i tet på viktige veig Frøiland, Tore Nordtun og Torstein Rudihagen om områder innenfor kunnskap, teknologi og verdiskap- tiltak mot den økende arbeidsledigheten og mot ned- ning. bygging av konkurranseutsatt næringsliv og Innst. S. Disse medlemmer vil hevde at skal utviklingen nr. 266 (2002-2003). snus i positiv retning, kreves en ny næringspolitikk i Disse medlemmer viser til forslag i Arbeider- videste forstand. En slik politikk må omfatte alle ram- partiets alternative budsjett med forslag for en aktiv mevilkår som påvirker næringslivets konkurranseevne, næringspolitikk. slik som den økonomiske politikken, forskningspoli- Disse medlemmer mener det er riktig og nød- tikken, utdanningspolitikken, energipolitikken, eier- vendig å satse langsiktig og systematisk innenfor skapspolitikken og skattepolitikken i tillegg til den tra- næringer der vi har gode forutsetninger for å lykkes, disjonelle næringspolitikken. fordi Norge har god tilgang på naturressurser eller har Disse medlemmer viser til at ett av hovedfunda- utviklet spesiell kompetanse. De fleste av disse mentene i Fremskrittspartiets politikk er at alle bransjer næringene er konkurranseutsatte, og det er viktig å ha i utgangspunktet skal drive næringsvirksomhet basert en del konkurranseutsatt virksomhet for å bevare på prinsippet om fri konkurranse fordi dette også gir balansen i utenriksøkonomien på lang sikt. gode samfunnsmessige løsninger. Disse medlem- Disse medlemmer vil foreslå å bevilge penger mer vil hevde at en betydelig reduksjon av skatte- og til opprustning av skipsflåten gjennom en videreføring avgiftstrykket, effektivisering av offentlig tjenestepro- av NOX-reduksjonsprogrammet. Det er et stort behov duksjon, konkurranseutsetting av fellesskapets oppga- for å oppgradere og redusere utslippene fra skipsflåten, ver, reduksjon i offentlige utgifter og systematisk dere- blant annet ferger, fraktebåter og fiskefartøy, disse gulering og avbyråkratisering som ledd i å finansiere medlemmer vil derfor bevilge 10 mill. kroner til å skatte- og avgiftslettelsene, vil være positive signaler videreføre dette programmet. som næringslivet trenger for å skape optimisme og For å opprettholde norsk maritim næring mener utløse investeringslyst. Med en slik politikk vil flere disse medlemmer at det er nødvendig med stabile virksomheter utvikle en robusthet som bedrer fremtids- ordninger som sikrer norske sjøfolk konkurransedyk- mulighetene og bidrar til verdiskapningen i samfunnet. tige rammevilkår tilsvarende det sjøfolk i våre nabo- Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. land har. Disse medlemmer viser til at Stortinget 1 (2003-2004) for en gjennomgang av Fremskrittspar- våren 2003, etter forslag fra Arbeiderpartiet, vedtok en tiets forslag om skatte- og avgiftslettelser som samlet utvidelse av nettolønn til alle sjøfolk på offshorefartøy sett gir et langt lavere belastningsnivå enn andre parti- i NOR. Disse medlemmer går derfor i sitt alterna- ers budsjettalternativer. Disse medlemmer mener tive budsjett imot Regjeringens fremlegg til statsbud- disse gunstige betingelsene er helt nødvendig for å sjett for 2004, og foreslår å bevilge 270 mill. kroner gjenvinne tilliten til langsiktig lønnsomhet for investe- mer enn Regjeringen til nettolønnsordningen i off- ringer. Disse medlemmer legger til grunn at en til- shoreflåten i NOR. Disse medlemmer mener at en strekkelig reduksjon av skatter og avgifter og offentlige videre utvidelse av nettolønnsordningen til nye fartøys- inngrep vil ha en positiv dynamisk effekt for norsk grupper er viktig, og dette vil bli et sentralt tema når økonomi. 12 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004

Disse medlemmer viser til Regjeringens ambi- politikk for et friere samfunn hvor enkeltmennesker og sjoner for innovasjonspolitikken om at "Norge skal bedrifter gis frihet og oppmuntring til arbeid og inn- være et av verdens mest nyskapende land" og "På vik- sats. Disse medlemmer vil gi eksempler i merkna- tige områder skal Norge ligge i tet internasjonalt når der og forslag fra Fremskrittspartiet under nærings- det gjelder kunnskap, teknologi og verdiskapning". komiteens ansvarsområde som innebærer en styrking Disse medlemmer mener det er nødvendig å endre og aktiv næringspolitikk på viktige områder: et av næringspolitikkens hovedprinsipper fra nærings- nøytralitet til målrettet satsing hvis ambisjonen helt – Opprettholde og styrke hele det norske maritime eller delvis skal kunne innfris. I en tid med en rivende miljøet med et høyt antall norske sjøfolk på norsk- teknologisk utvikling, enorme endringer i markedene registrerte skip gjennom forslag om å innføre net- og en skjerpet global konkurranse er en slik omlegging tolønn for all konkurranseutsatt skipsfart. nødvendig og det må bl.a. satses målrettet og langsiktig – Som et ledd i en økt satsing på en ny og forbedret på områder der vi har særlige forutsetninger så som, infrastruktur, bør det opprettes et bredbåndsfond biomarin, energi/offshore og maritim sektor. av betydelig størrelse. Disse medlemmer ser med bekymring på den – Det foreslås en økt bevilgning for å styrke og manglende kapitaltilgangen til norsk næringsliv i tid- utvikle en slagkraftig landsdekkende innovasjons- ligfase, så som såkorn- og venturekapital. Den man- ordning i det nye innovasjons- og internasjonalise- glende kapitaltilgangen i næringslivet skyldes i stor ringsselskapet slik at det får tilstrekkelige ressurser grad at staten legger beslag på store deler av verdiskap- til å løfte prosjekter. ningen som finner sted i privat sektor. Disse med- – Økte bevilgninger foreslås til eksportrettet virk- lemmer stiller seg uforstående til viktigheten av at somhet som et ledd i å styrke det offentlige tilbudet det offentlige skal spare store beløp investert i utlandet, til eksportbedrifter som har betydelige konkurran- mens arbeidsledigheten øker i den innenlandske pri- seproblemer i de internasjonale markedene. vate sektor. Disse medlemmer mener betydelige – Videreføre satsingen på norsk reiselivsnæring ved midler bør tilbakeføres til det private næringslivet her å øke bevilgningen til internasjonal markedsføring hjemme slik at den etterlengtede veksten gir større av Norge som turistland. muligheter. Disse medlemmer viser til at Frem- – Styrking av FoU-innsatsen, både til offentlige og skrittspartiet ønsker en stat som tar aktivt ansvar for å industrielle forsknings- og utviklingskontrakter, styrke norske private eiermiljøer, slik at det private gjennom økte bevilgninger som et bidrag til styrket eierskapet i Norge kan styrkes betydelig i forhold til i konkurransekraft og nyskapning i næringslivet. dag. Disse medlemmer ønsker en debatt om hvor- – Forslag om et nytt landsdekkende såkornfond på dan oljeformuen skal disponeres, og at det bør åpnes 500 mill. kroner basert på en modell som muliggjør for at en større del av denne kan investeres i norske sel- økt deltagelse fra private kilder. skaper, bl.a. gjennom ulike fond hvor private interesser og staten investerer i fellesskap. Disse medlem- Disse medlemmer har gjennom ovennevnte former mener det nye innovasjons- og internasjonalise- slag synliggjort noen av Fremskrittspartiets forslag ringsselskapet kan bli en viktig brikke som en del av en som vil utløse positive krefter i form av arbeidskraft, aktiv næringspolitikk. Disse medlemmer viser for kapital, initiativ og skaperevne i næringslivet. øvrig til Fremskrittspartiets merknader og forslag når Disse medlemmer viser til at Fremskrittsparti- det gjelder grep som kan gjenreise vekstkraften i norsk ets primære standpunkt vil fremgå i særmerknadene til næringsliv i Innst. S. nr. 264 (2001-2002) og i Innst. S. de enkelte budsjettkapitler og i tabellene i innstillingen. nr. 283 (2002-2003). Disse medlemmer minner om Stortingets ved- 3.4.4 Sosialistisk Venstreparti tak i tilknytning til Trontaledebatten: Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at en innovativ, nyska- "Stortinget ber Regjeringen utrede ulike måter å pende og sunn økonomi kjennetegnes av fokus på nye gjøre Norges kapitalstyrke til et konkurransefortrinn og bedre måter å gjøre ting på. En politisk satsing på et for norsk konkurranseutsatt næringsliv - herunder mulige fondskonstruksjoner." mer innovativt Norge må derfor følges opp med konkrete og mer offensive tiltak. I Sosialistisk Venstrepar- Disse medlemmer mener dette er et skritt frem- tis alternative budsjett er samlede næringsrelaterte pri- over for å få gjennomslag for at landets nye råvare, oriteringer presentert. Sosialistisk Venstreparti vil i kapital, i langt større grad kan bidra til å styrke norsk sum ha 4,3 mrd. kroner mer til et mer innovativt Norge næringsliv. Disse medlemmer regner med at en enn det Regjeringen foreslår. utredning om opprettelsen av statlig strukturfond som Innovasjon dreier seg om utvikling. Studier viser at skal være en co-investor for norske private interesser i det store flertallet av norske næringer og bedrifter i før- forbindelse med utenlandske oppkjøp eller forretnings- ste rekke innoverer gjennom anskaffelse av nytt maski- messige og næringsmessige begrunnede nødvendige neri. Et viktig element i en offensiv satsing for innova- restruktureringstiltak av norsk konkurranseutsatt sjon er dermed å bedre avskrivningsmuligheten for næringsliv, må være en del av dette arbeidet. maskineri og utstyr, fra fem til fire år, slik at det blir Disse medlemmer vil hevde at Fremskrittsparti- mer lønnsomt å modernisere. Disse medlemmer ets alternative statsbudsjett for 2004 vil synliggjøre en viser til merknader under skatteopplegget. Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 13

Disse medlemmer viser til at Stortinget tidli- Disse medlemmer vil kutte driften av Halden- gere har vedtatt å øke norsk forskningsnivå opp mot reaktoren med bakgrunn i at forskningen på Haldenre- OECD-nivå, målt i FoU per BNP. Regjeringens opp- aktoren styrker den mest forurensende typen atom- legg innebærer en økning av forskningen, men oppfyl- brensel, MOX. Dette brenselet produseres ved Sella- ler på langt nær det som er nødvendig i en opptrapping fieldanlegget i Storbritannia. Produksjonen her fører til for å nå målsettingen. I Sosialistisk Venstrepartis alter- store utslipp av radioaktive stoffer til norske havområ- native budsjett øker vi derfor samla forskningsinnsats der. Norsk Utenrikspolitisk Institutt har tidligere slått med 1,2 mrd. kroner i forhold til Regjeringen. Viktige fast at forskningen på MOX i Halden indirekte bidrar elementer i denne satsinga er å styrke universitets- og til økt lønnsomhet for Sellafieldanlegget. høyskoleforskninga med 500 mill. kroner, styrke I budsjettet for 2004 foreslår Regjeringa å bruke 750 Forskningsrådet med 600 mill. kroner samt øke forsk- mill. kroner til sysselsetting av sjøfolk, mot 570 mill. ningsfondet med 2 mrd. kroner med forventet avkast- kroner i 2003. Bakgrunnen er at Sosialistisk Venstre- ning 100 mill. kroner per år. parti tidligere i år sørget for flertall i Stortinget for å Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke industrielle utvide nettolønnsordningen til også å gjelde offshore- forsknings- og utviklingskontrakter med 250 mill. kro- båter registrert i NOR - mot at ordningen fremover ner samt styrke landsdekkende innovasjonsordning knytter rederiene til konkrete forpliktelser om merin- med 350 mill. kroner. Sosialistisk Venstreparti ønsker vesteringer i HMS, lærlingeplasser og innovasjon og også å etablere et nytt, lokalt næringsfond for å kom- industriell utvikling i den maritime klyngen. Sosialis- pensere for bortfall av den differensierte arbeidsgiver- tisk Venstreparti følger Regjeringens oppfølging av avgiften, 150 mill. kroner. dette vedtaket nøye, og forventer at alle intensjonene i Sosialistisk Venstreparti har tidligere gått mot Skat- vedtaket innfris. I vårt forslag til budsjett for ramme 9 teFUNN-ordningen, og i sine budsjetter erstattet den er det lagt inn penger tilsvarende proveny beregnet for krone for krone med tilskuddsordninger. I påvente av Sosialistisk Venstrepartis nettolønnsmodell for offsho- en evaluering av ordningen og av hensyn til forutsig- refartøyer i henhold til vedtak 326, gjort i forbindelse bare rammevilkår for næringslivet, går Sosialistisk med behandlinga av Dokument nr. 8:21 (2002-2003), i Venstreparti inn for å beholde dagens ordning med Innst. S. nr. 143 (2002-2003). SkatteFUNN. Disse medlemmer vil understreke at tidligere Disse medlemmer registrerer at det i dag skjer avtale med regjeringspartiene, sammen med oppføl- eller planlegges en ukoordinert utbygging av fem ulike gende vedtak i Stortinget om til sammen 1,5 mrd. kro- digitale nett i Norge, uten at Regjeringen tar ansvar for ner i fond til næringsutvikling i næringssvake områder helheten. Nettene er lagt under hvert sitt departement; truet med avfolking, ligger fast. Disse medlem- Tetra-nett for nødsamband (justis), GSM-R for tog mer forventer at avtale og vedtak følges opp fra Regje- (samferdsel), digitalt bakkenett til NRK/TV2 (kultur), ringen på en skikkelig måte. UMTS for mobilnett (næring) samt regulær bred- Disse medlemmer vil vise til alternativt bud- båndsutbygging (Telenor/privat). Teknologirådet anslår sjett, og forslag om å øke nærbutikkstøtta med 5 mill. omfanget av utbygginga til "titalls milliarder kroner", kroner. Dette vil bidra til at 90-100 av våre mest mar- uten at Nærings- og handelsdepartementet har vist ginale samfunn kan beholde et helt nødvendig tilbud, ambisjoner om koordinering. Disse medlemmer og vil dermed bidra til å opprettholde bosetting i de viser i den anledning til at Stortinget tidligere har bedt mest spredtbebygde delene av landet. Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med ei Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstre- samla vurdering av utbygging av den digitale infra- partis alternative budsjett, og foreslår at ramme 9 for- strukturen i Norge, vedtak 399, 29. april 2003. deles slik i forhold til Regjeringens forslag:

Kap. Post Formål 909 div. Støtte til sysselsettinga av sjøfolk...... -210 mill. kroner 910 71 Støtte til utkantbutikker ...... 5 mill. kroner 929 70 Næringsretta design...... 20 mill. kroner 3908 2 Skipsregistrene ...... 11 mill. kroner 2421 72 Forsknings- og utviklingskontrakter...... 250 mill. kroner 75 Landsdekkende ordning ...... 350 mill. kroner 76 Kulturbasert næringsutvikling ...... 30 mill. kroner 77 Næringsretta design ...... 30 mill. kroner

Disse medlemmer viser til den nye budsjett- 3.4.5 Senterpartiet ramma for rammeområde 9 som er et resultat av bud- Komiteens medlem fra Senterpartiet sjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpar- viser til at Senterpartiet foreslo rammeområde 9 bevil- tiet. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer get med kr 3 455 750 000 som er 1 590 mill. kroner styrking av den nye enheten Innovasjon Norge med høyere enn Regjeringens forslag. Senterpartiets alter- kr 325 000 000 utover Regjeringens forslag. native budsjett inneholder tre strategier for økt verdi- 14 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 skaping; en målrettet, desentralisert næringspolitikk, produktutvikling, kommersialisering og markedsfø- økt satsing på lokal velferd, skole og omsorg, samt en ring. Det ligger store muligheter for verdiskaping der- rettferdig skatte- og fordelingsprofil. Samlet innebærer som Norge satser på biomarin sektor for å øke kunn- Senterpartiets næringspakke om lag 4,6 mrd. kroner i skapsinnholdet i produkter, utvikle bedre produkter i økte utgifter i tillegg til en økning av fond og låneord- fiskeindustrien og utvikle torsk og andre marine arter ninger på 4,8 mrd. kroner. som skjell, til oppdrettsformål. Dette medlem fore- Dette medlem mener at næringsutvikling og økt slår derfor en dobling av marint innovasjonsprogram verdiskaping er nødvendig for å opprettholde velferds- fra 10 til 20 mill. kroner. I løpet av fem år bør satsingen samfunnet, bidra til høy sysselsetting og bosetting i alle økes til 100 mill. kroner. Senterpartiet foreslår også å deler av landet. Senterpartiet vil derfor ha en målrettet øke tilskuddet til fiskeri, havbruk og transportrettet politikk for næringsutvikling og verdiskaping i dagens FoU med 5,9 mill. kroner, sammenlignet med Regje- kunnskapssamfunn. Dette forutsetter massiv satsing på ringens forslag. Dette vil bidra til økt verdiskapning og forskning og utvikling, på stimulering av entreprenør- bedre utnyttelse av forskningsresultater. Dette med- skap og etablerervilje og utvikling av sterke lem viser til ramme 10 og ramme 17 der disse forslag næringsklynger på områder der Norge har særskilte fremmes. fortrinn. Dette medlem vil arbeide for en nasjonal INFRASTRUKTUR næringslivsstrategi der en systematisk legger til rette En moderne og velfungerende infrastruktur er en for- for å videreutvikle næringslivet i hele landet med utsetning for arbeidsplasser og utvikling i hele landet. utgangspunkt i naturressurser, kapitalstyrke og kunn- Avstandskostnader gir bedrifter lokalisert langt fra skap. Dette innebærer at prinsippet om nærings- markedet dårligere konkurransevilkår. Transportkost- nøytralitet må vike til fordel for satsing på klart defi- nadene for næringslivet må derfor reduseres. nerte områder. Dette medlem mener at Regje- I første omgang vil dette medlem opprette et eget ringen må legge fram en egen sak for Stortinget der den breibandfond på 500 mill. kroner som kan bidra til å bes om å legge til rette for å etablere kompetansepro- gjøre breibandsteknologi tilgjengelig i alle deler av lan- gram for utvalgte næringer slik at kompetanse kan ved- det. Dette medlem vil videre foreslå en samferd- likeholdes og utvikles i perioder med manglende opp- selsmilliard og viser til rammeområde 18 der denne drag. Slike program vil kreve et fleksibelt og nært satsingen er nærmere beskrevet. samarbeid mellom bedrift, kommune og stat. SKATTE- OG AVGIFTSENDRINGER FOR NÆRINGSLIVET TILTAKSPAKKE FOR VERFTSINDUSTRIEN Dette medlem vil stimulere til aktivt, langsiktig I statsbudsjettet for 2004 foreslår dette medlem og byggende eierskap. Derfor vil dette medlem ha et målrettet program for verftsindustrien. Dette et skattesystem som stimulerer til sparing og investe- medlem vil satse 200 mill. kroner i et løft for å sikre ring fremfor forbruk. kompetansearbeidsplasser langs kysten. Teknologibe- Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår driftenes Landsforbund (TBL), Fellesforbundet og følgende endringer i skatte- og avgiftssystemet som Norsk Forening for Fartøyvern har gått sammen om å bidrar til lettelser for næringslivet: kombinere tiltak mot ordretørke innen verksteds- og skipsbyggerindustrien med restaurering av bevarings- – stå fast på Stortingets vedtak om nettolønn for sjø- verdige jern- og stålfartøy. Opplegget vil bidra til å ta folk på bøyelastere og offshorefartøyer vare på kompetansen ved verftene som ofte er hjørne- – bedre avskrivningssatser for landsbruksbygg med steinsbedrifter i sine lokalsamfunn. En arbeidsplass på 2 pst. disse verftene gir en ringvirkning på fire arbeidsplasser – fjerne arveavgift på næringsformue i lokalsamfunnet, viser beregninger TBL har fått gjort. – øke fiskerfradraget til kr 100 000 Settes det ikke målrettede tiltak inn nå overfor denne – foreslå lavere grense (kr 40 000) for justert MVA- industrien, vil dette kunne få store negative ringvirk- plikt ninger. Det er nok å peke på at SSB sine tall viser at – frita nyetablerere for etableringsavgifter i Brønn- 17 000 arbeidsplasser har forsvunnet siste år bare i øysundregistrene industrien. – gå mot Regjeringens forslag om økte avgifter/ Dette medlem har videre registrert at det fortsatt gebyrer som finansiering av det nye Mattilsynet. er et stort behov for å oppgradere skipsflåten for å legge til rette for reduserte utslipp av NOx. Dette medlem KAPITAL OG KUNNSKAP vil derfor foreslå at det såkalte NOx-reduksjonspro- God tilgang på kapital og en befolkning med et grammet videreføres slik at utslippene fra skip, fra for utdanningsnivå som er blant verdens høyeste er noen eksempel ferjer, fraktebåter og fiskefartøy kan reduse- av landets fremste fortrinn i forhold til de fleste andre res. Dette medlem foreslår derfor at det bevilges 10 land. mill. kroner til å videreføre programmet. Dette medlem foreslår derfor å:

TILTAKSPAKKE MARIN SEKTOR – øke muligheten for bruk av offentlige og industri- Marine næringer har et enormt potensial. Dette kan elle forsknings- og utviklingskontrakter gjennom realiseres gjennom prioritering av relevant forskning, at bevilgningene økes med 165 mill. kroner Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 15

– øke kommunale næringsfond med 100 mill. kroner – at permitteringsreglene endres slik at den maksi- – øke regionale næringstiltak med 175 mill. kroner. male permitteringstiden økes fra 26 uker til 46 uker generelt, og med bransjevise unntak inntil 52 uker I tillegg vil dette medlem: – gå mot Regjeringens forslag om økt arbeidsgiver- periode ved permittering fra 3 til 30 dager – at tilskuddene til reiselivstiltak og merkevarebygging skal økes med 100 mill. kroner.

3.4.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9 I tabellen nedenfor er de ulike fraksjoners primærstandpunkter under rammeområde 9 presentert.

Tabellen viser budsjettforslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) og primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpar- tiet slik de framkommer i ﬁnansinnstillingen. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

St.prp. nr. 1 med Tillegg H, KrF Kap. Post Formål: nr. 1-11 og V A FrP SV Sp

Utgifter rammeområde 9 (i hele tusen kroner) 900 Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 3900) 1 Driftsutgifter 142 900 142 900 142 900 130 900 142 900 142 900 (0) (0) (-12 000) (0) (0) 21 Spesielle driftsutgifter 33 800 33 800 37 800 30 800 33 800 33 800 (0) (+4 000) (-3 000) (0) (0) 22 Klagenemnda for offentlige 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 anskaffelser (0) (0) (0) (0) (0) 70 Tilskudd til internasjonale 17 000 17 000 17 000 17 000 17 000 17 000 organisasjoner (0) (0) (0) (0) (0) 71 Tilskudd til Skipsfartens bered- 3 200 3 200 3 200 3 200 3 200 3 200 skapssekretariat (0) (0) (0) (0) (0) 901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901) 1 Driftsutgifter 176 200 176 200 176 200 161 200 176 200 176 200 (0) (0) (-15 000) (0) (0) 902 Justervesenet (jf. kap. 3902) 1 Driftsutgifter 69 100 69 100 69 100 56 100 69 100 69 100 (0) (0) (-13 000) (0) (0) 21 Spesielle driftsutgifter 100 100 100 100 100 100 (0) (0) (0) (0) (0) 903 Norsk Akkreditering (jf. kap. 3903) 1 Driftsutgifter 17 100 17 100 17 100 17 100 17 100 17 100 (0) (0) (0) (0) (0) 904 Brønnøysundregistrene (jf. kap. 3904) 1 Driftsutgifter 180 800 180 800 180 800 180 800 180 800 180 800 (0) (0) (0) (0) (0) 22 Forvaltning av AltInnløsningen 23 400 23 400 23 400 23 400 23 400 23 400 (0) (0) (0) (0) (0) 905 Norges geologiske under- søkelse (jf. kap. 3905) 1 Driftsutgifter 101 800 101 800 101 800 101 800 101 800 101 800 (0) (0) (0) (0) (0) 21 Spesielle driftsutgifter 34 900 34 900 34 900 34 900 34 900 34 900 (0) (0) (0) (0) (0) 16 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004

St.prp. nr. 1 med Tillegg H, KrF Kap. Post Formål: nr. 1-11 og V A FrP SV Sp 906 Bergvesenet med Bergmeste- ren for Svalbard (jf. kap. 3906) 1 Driftsutgifter 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 (0) (0) (0) (0) (0) 30 Sikrings- og miljøtiltak 4 300 4 300 4 300 4 300 4 300 4 300 (0) (0) (0) (0) (0) 907 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 3907) 1 Driftsutgifter 217 400 217 400 217 400 217 400 217 400 217 400 (0) (0) (0) (0) (0) 21 Spesielle driftsutgifter 6 000 6 000 6 000 6 000 6 000 6 000 (0) (0) (0) (0) (0) 22 Flytteutgifter 36 400 36 400 36 400 36 400 36 400 36 400 (0) (0) (0) (0) (0) 72 NOX-reduksjonsprogram 0 10 000 10 000 0 0 10 000 (+10 000) (+10 000) (0) (0) (+10 000) 908 Skipsregistrene (jf. kap. 3908) 1 Driftsutgifter 8 000 8 000 8 000 8 000 8 000 8 000 (0) (0) (0) (0) (0) 909 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk 70 Tilskudd 160 000 160 000 160 000 413 000 160 000 160 000 (0) (0)(+253 000) (0) (0) 71 Tilskudd til fergerederier i 270 000 270 000 270 000 270 000 45 000 270 000 utenriksfart i NOR (0) (0) (0) (-225 000) (0) 72 Tilskudd til offshorefartøy i 320 000 590 000 590 000 590 000 335 000 590 000 NOR (+270 000) (+270 000)(+270 000) (+15 000) (+270 000) 910 Støtte til utkantbutikker 71 Nærbutikkstøtte 0 0 0 0 5 000 0 (0) (0) (0) (+5 000) (0) 912 Bedriftsrettet informasjonsformidling 70 Tilskudd 13 000 13 000 13 000 0 13 000 13 000 (0) (0) (-13 000) (0) (0) 913 Standardisering 70 Tilskudd 26 500 26 500 26 500 26 500 26 500 26 500 (0) (0) (0) (0) (0) 914 Spesielle IT-tiltak 21 Senter for informasjonssikring 6 400 6 400 6 400 6 400 6 400 6 400 (0) (0) (0) (0) (0) 22 Samordning av IT-politikken 8 100 8 100 8 100 8 100 8 100 8 100 (0) (0) (0) (0) (0) 50 Tilskudd til høyhastighets- 71 500 66 500 71 500 71 500 71 500 571 500 kommunikasjon (-5 000) (0) (0) (0) (+500 000) 922 Norsk Romsenter (jf. kap. 3922) 50 Tilskudd 272 000 272 000 272 000 272 000 272 000 272 000 (0) (0) (0) (0) (0) 923 Styrking av den nye enheten IFU/OFU 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer 70 Tilskudd 25 500 25 500 25 500 25 500 25 500 25 500 (0) (0) (0) (0) (0) Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 17

St.prp. nr. 1 med Tillegg H, KrF Kap. Post Formål: nr. 1-11 og V A FrP SV Sp 929 Bedriftsrettet kompetanse- overføring 70 Tilskudd 14 000 14 000 16 000 0 34 000 14 000 (0) (+2 000) (-14 000) (+20 000) (0) 934 Internasjonaliseringstiltak 70 Eksportfremmende tiltak 12 000 12 000 12 000 12 000 12 000 12 000 (0) (0) (0) (0) (0) 73 Støtte ved kapitalvareeksport 43 600 43 600 43 600 43 600 43 600 43 600 (0) (0) (0) (0) (0) 74 Tilskudd til Nordisk Prosjekt- 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 eksportfond (0) (0) (0) (0) (0) 937 Reiselivstiltak 71 Tilskudd til Svalbard 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 Reiseliv AS (0) (0) (0) (0) (0) 938 Omstillingstiltak 71 Omstillingstilskudd til Sør- 35 000 15 000 35 000 0 35 000 35 000 Varanger (-20 000) (0) (-35 000) (0) (0) 950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656) 21 Spesielle driftsutgifter 11 500 11 500 11 500 11 500 11 500 11 500 (0) (0) (0) (0) (0) 953 Kings Bay AS 70 Tilskudd 13 000 13 000 13 000 13 000 13 000 13 000 (0) (0) (0) (0) (0) 2421 Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap (jf. kap. 5325 og 5625) 50 Nyskaping, fond 143 050 223 050 313 050 143 050 143 050 383 050 (+80 000) (+170 000) (0) (0) (+240 000) 51 Tapsfond, såkornkapitalfond 100 000 100 000 100 000 100 000 100 000 300 000 (0) (0) (0) (0) (+200 000) 70 Administrasjon 192 800 192 800 209 800 192 800 192 800 192 800 (0) (+17 000) (0) (0) (0) 71 Internasjonalisering og proﬁle- 292 600 292 600 292 600 313 600 292 600 392 600 ring (0) (0) (+21 000) (0) (+100 000) 72 Forskning- og utviklingskon- 101 600 161 600 251 600 126 600 351 600 266 600 trakter (+60 000) (+150 000) (+25 000)(+250 000) (+165 000) 73 Tilskudd til kunnskapsformid- 6 700 6 700 6 700 0 6 700 6 700 ling og kompetanseheving (0) (0) (-6 700) (0) (0) 74 Tilskudd til dekning av tap på 1 500 1 500 1 500 1 500 1 500 1 500 eldre lån og garantier (0) (0) (0) (0) (0) 75 Landsdekkende innovasjons- 000 0 350 000 0 ordning (0) (0) (0)(+350 000) (0) 76 Kulturbasert næringsutvikling 0 0 0 0 30 000 0 (0) (0) (0) (+30 000) (0) 77 Næringsrettet design 0 0 0 0 30 000 0 (0) (0) (0) (+30 000) (0) Sum utgifter rammeområde 9 3 229 750 3 624 750 3 852 750 3 687 050 3 704 750 4 714 750 (+395 000) (+623 000)(+457 300)(+475 000)(+1 485 000) 18 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004

St.prp. nr. 1 med Tillegg H, KrF Kap. Post Formål: nr. 1-11 og V A FrP SV Sp

Inntekter rammeområde 9 (i hele tusen kroner) 3900 Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 900) 1 Salgsinntekter fra beredskaps- 500 500 500 500 500 500 lagre (0) (0) (0) (0) (0) 2 Ymse inntekter 150 150 150 150 150 150 (0) (0) (0) (0) (0) 3 Salgsinntekter 1 500 1 500 1 500 1 500 1 500 1 500 (0) (0) (0) (0) (0) 71 Tilbakeføring fra tapsfond 0 25 000 0 0 0 0 (+25 000) (0) (0) (0) (0) 3901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901) 1Patentavgifter 113 400 113 400 113 400 113 400 113 400 113 400 (0) (0) (0) (0) (0) 2Varemerkeavgifter 47 400 47 400 47 400 47 400 47 400 47 400 (0) (0) (0) (0) (0) 3 Mønsteravgifter 2 100 2 100 2 100 2 100 2 100 2 100 (0) (0) (0) (0) (0) 4Forskjellige avgifter 8 100 8 100 8 100 8 100 8 100 8 100 (0) (0) (0) (0) (0) 5 Inntekt av informasjons- 7 400 7 400 7 400 7 400 7 400 7 400 tjenester (0) (0) (0) (0) (0) 3902 Justervesenet (jf. kap. 902) 1 Justergebyrer 42 600 42 600 42 600 42 600 42 600 42 600 (0) (0) (0) (0) (0) 3Kontroll- og godkjennings- 7 600 7 600 7 600 7 600 7 600 7 600 gebyr (0) (0) (0) (0) (0) 4 Oppdragsinntekter 100 100 100 100 100 100 (0) (0) (0) (0) (0) 3903 Norsk Akkreditering (jf. kap. 903) 1 Gebyrinntekter og andre 15 200 15 200 15 200 15 200 15 200 15 200 inntekter (0) (0) (0) (0) (0) 3904 Brønnøysundregistrene (jf. kap. 904) 1 Gebyrinntekter 370 700 370 700 370 700 370 700 370 700 270 700 (0) (0) (0) (0) (-100 000) 2 Oppdragsinntekter og andre 13 800 13 800 13 800 13 800 13 800 13 800 inntekter (0) (0) (0) (0) (0) 3905 Norges geologiske under- søkelse (jf. kap. 905) 1 Oppdragsinntekter 11 500 11 500 11 500 11 500 11 500 11 500 (0) (0) (0) (0) (0) 2Tilskudd til samﬁnansierings- 23 400 23 400 23 400 23 400 23 400 23 400 prosjekter (0) (0) (0) (0) (0) 3906 Bergvesenet med Bergmeste- ren for Svalbard (jf. kap. 906) 1 Produksjonsavgifter m.v. 1 300 1 300 1 300 1 300 1 300 1 300 (0) (0) (0) (0) (0) 3907 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 907) 1 Gebyrer for skip og offshore- 104 400 104 400 104 400 104 400 104 400 104 400 installasjoner i NOR (0) (0) (0) (0) (0) Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 19

St.prp. nr. 1 med Tillegg H, KrF Kap. Post Formål: nr. 1-11 og V A FrP SV Sp 2 Maritime personellsertiﬁkater 7 700 7 700 7 700 7 700 7 700 7 700 (0) (0) (0) (0) (0) 3Diverse inntekter 100 100 100 100 100 100 (0) (0) (0) (0) (0) 4 Gebyrer for skip i NIS 46 500 46 500 46 500 46 500 46 500 46 500 (0) (0) (0) (0) (0) 5 Inntekter av velferdstiltak 3 200 3 200 3 200 3 200 3 200 3 200 (0) (0) (0) (0) (0) 3908 Skipsregistrene (jf. kap. 908) 1 Gebyrer NOR 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 (0) (0) (0) (0) (0) 2 Gebyrer NIS 6 000 6 000 6 000 6 000 17 000 6 000 (0) (0) (0) (+11 000) (0) 3939 Støtte til skipsbygging (jf. kap. 939) 50 Tilbakeføring fra fond for støtte 50 000 50 000 50 000 50 000 50 000 50 000 ved skipskontrakter (0) (0) (0) (0) (0) 51 Tilbakeføring fra fond for støtte 14 400 14 400 14 400 14 400 14 400 14 400 ved innenlandske kontrakter (0) (0) (0) (0) (0) om ﬁskebåter 3961 Selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 5609) 70 Garantiprovisjon, Statkraft SF 255 000 255 000 255 000 255 000 255 000 255 000 (0) (0) (0) (0) (0) 71 Garantiprovisjon, SIVA SF 5 820 5 820 5 820 5 820 5 820 5 820 (0) (0) (0) (0) (0) 72 Låneprovisjon, SIVA SF 3 680 3 680 3 680 3 680 3 680 3 680 (0) (0) (0) (0) (0) 5325 Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap (jf. kap. 2421 og 5625) 50 Tilbakeføring fra landsdek- 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 kende innovasjonsordning (0) (0) (0) (0) (0) 70 Låne- og garantiprovisjoner 54 900 54 900 54 900 54 900 54 900 54 900 (0) (0) (0) (0) (0) 5609 Renter fra selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 3961) 80 Renter, SIVA SF 57 950 57 950 57 950 57 950 57 950 57 950 (0) (0) (0) (0) (0) 81 Renter, Statkraft SF 77 600 77 600 77 600 77 600 77 600 77 600 (0) (0) (0) (0) (0) Sum inntekter ramme- 1 364 000 1 389 000 1 364 000 1 364 000 1 375 000 1 264 000 område 9 (+25 000) (0) (0) (+11 000) (-100 000) Sum netto rammeområde 9 1 865 750 2 235 750 2 488 750 2 323 050 2 329 750 3 450 750 (+370 000) (+623 000)(+457 300)(+464 000)(+1 585 000) Sum rammeområde 9 - -370 000 0 253 000 87 300 94 000 1 215 000 rammevedtak 20 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004

3.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjett- kroner høyere enn utgiftene til tross for Stortingets kapitlene under rammeområde 9 krav til selvﬁnansiering ved at utgifter og inntekter skal For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt balansere. Disse medlemmer mener selvﬁnan- under, har komiteen ingen merknader og slutter seg sieringen kan oppnås gjennom å balansere utgifter og til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2003-2004) med inntekter på et lavere nivå med reduserte avgiftsatser de endringene som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. for patenter, varemerker og mønstre. Disse med- 3 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2003- lemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere 2004). bevilgningen på kap. 901 post 1 Driftsutgifter med Den enkelte fraksjon slutter seg til Regjeringens for- kr 15 000 000 fra kr 176 200 000 til kr 161 200 000. slag i St.prp. nr. 1 (2003-2004) med de endringene som framgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003-2004) og 3.5.3 Kap. 902 og 3902 Justervesenet St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2003-2004), hvor ikke annet Det foreslås bevilget kr 69 200 000 på kap. 902 og fremgår av merknadene under de enkelte kapitler. kr 50 300 000 på kap. 3902.

3.5.1 Kap. 900 og 3900 Nærings- og handels- Komiteen viser til at Justervesenets hovedoppga- departementet ver er å utføre kontroll med måleinstrumenter og for- Det foreslås bevilget kr 198 900 000 på kap. 900 og valte nasjonale målestandarder. Komiteen ser det kr 2 150 000 på kap. 3900. som viktig at det sikres nasjonal og internasjonal tillit til norske produkter og tjenester gjennom nøyaktige og Komiteens flertall, medlemmene fra pålitelige målinger ved kjøp, salg og industriell pro- Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- duksjon bl.a. fordi det bedrer konkurransemulighetene. keparti, viser til budsjettavtalen mellom Arbeider- Komiteen viser til Justervesenets arbeid med å partiet og regjeringspartiene der kap. 3900 post 71 økes utarbeide et forslag til ny lov med ny innretting av virk- med 25 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. somheten basert på økt ansvarliggjøring av instrument- eierne og hvor private service- og kalibreringsﬁrmaer Komiteens medlemmer fra Sosialistisk kan utføre den løpende kontrollen. Komiteen regis- Venstreparti støtter forslaget om å øke kap. 3900 trerer at det tas sikte på å sende lovforslaget på høring post 71 med 25 mill. kroner ved årsskiftet 2003-2004.

Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- partiet viser til at flere selskaper med statlig eieran- partiet viser til Innst. S. nr. 230 (1989-1990) hvor en del enten er solgt, avviklet eller delprivatisert, noe som samlet komité sa seg enig i at virksomheten skulle være tilsier færre arbeidsoppgaver. Disse medlemmer selvfinansierende etter at omkostninger ble dekket minner om moderniseringsarbeidet med elektronisk gjennom statlige tilskudd i innkjøringsperioden. saksbehandling i full skala fra 1. januar 2003 og forut- Disse medlemmer mener at målet om selvfinan- setter besparelser. Disse medlemmer foreslår på siering fortsatt står ved lag og vil motsette seg forslaget denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 900 til utgifter før en fase med overgang til selvfinansiering post 1 Driftsutgifter med kr 12 000 000 fra innledes. Disse medlemmer foreslår på denne kr 142 900 000 til kr 130 900 000 og post 21 Spesielle bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 902 post 1 driftsutgifter med kr 3 000 000 fra kr 33 800 000 til Driftsutgifter med kr 13 000 000 fra kr 69 100 000 til kr 30 800 000. kr 56 100 000.

3.5.2 Kap. 901 og 3901 Styret for det industrielle 3.5.4 Kap. 903 og 3903 Norsk Akkreditering rettsvern Det foreslås bevilget kr 17 100 000 på kap. 903 og Det foreslås bevilget kr 176 200 000 på kap. 901 og kr 15 200 000 på kap. 3903. kr 178 400 000 på kap. 3901. Komiteen har merket seg at Norsk Akkreditering Komiteen viser til Patentstyrets mål for 2004 om fra 1. januar 2004 vil bli skilt ut fra Justervesenet, og at å avvirke minst like mange patent-, varemerke- og bakgrunnene for dette er en henvendelse fra European designsøknader som antall innkomne søknader og der- Co-operation for Accreditation om at den norske orga- etter økt avvirking med nedarbeiding av restanser niseringen ikke er i tråd med de krav som stilles. påfølgende år. Komiteen regner med at SANT-pro- Komiteen har videre merket seg at Norsk Akkre- sjektet i full drift kan bidra til å redusere antallet restan- ditering i 2003 ble pålagt å øke sin selvﬁnansierings- ser og søknadsbehandlingstiden. grad og at Regjeringen legger til grunn at en ytterligere Komiteen vil understreke betydningen av Patent- økning bør skje i 2004. Komiteen har videre merket styrets informasjonsarbeid slik at kunnskap om og seg at årsaken til at det ikke er 100 pst. selvﬁnansiering, interessen for industrielle rettigheter kan økes. er at virksomheten også driver informasjons- og utviklingsarbeid for å sikre internasjonal tillit til den norske Komiteens medlemmer fra Fremskritts- akkrediteringsordningen, og at Regjeringen til nå har partiet viser til at Patentstyrets inntekter blir 2,2 mill. Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 21 ment at staten bør bidra gjennom overføringer over "Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor- statsbudsjettet. tinget med forslag om å frita nyetablerere for registre- Komiteen har merket seg at det foreslås en bevilg- ringsavgift i Brønnøysundregisteret." ning på 17 mill. kroner over statsbudsjettet og at en regner med en inntekt som følge av gebyrinntekter og Ordningen vil bidra med en lettelse for nyetablerere andre inntekter på 15,2 mill. kroner. på 100 mill. kroner.

3.5.5 Kap. 904 og 3904 Brønnøysundregistrene Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Det foreslås bevilget kr 204 200 000 på kap. 904 og partiet viser til at Brønnøysundregistrene har hatt et kr 384 500 000 på kap. 3904. gebyroverskudd på mer enn kr 720 000 000 de siste fem årene i forhold til selvfinansieringsnivået. Disse Komiteen vil understreke at arbeidet med skjema- medlemmer betrakter gebyroverskuddet som en samordning og -forenkling må videreføres og intensi- ekstraskatt for bedriftene og en melkeku for staten. veres. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens Komiteen har merka seg at utviklingsdelen av arbeid med å endre gebyrpolitikken med forventede AltInn-prosjektet avsluttes i mai 2004, og at Brønnøy- gebyrreduksjoner som skal komme i tilknytning til sundregistrene skal overta og lede videreutviklinga av endringer i lov- og forskriftsverket, og bl.a. medfører denne løsninga. Komiteen mener det bør legges til en frikopling av gebyrene i Brønnøysundregistrene fra rette for at AltInn-løsninga kan brukes ved rapporte- rettsgebyret. Disse medlemmer mener arbeidet ring også til andre statlige etater enn Brønnøy- med endringer i lov- og forskriftsverket må ha et høyt sundregistrene, skatteetaten og Statistisk sentralbyrå. tempo slik at nivået på gebyrene i registrene er innar- Komiteen har merka seg at departementet mener beidet i tråd med selvfinansieringsprinsippet senest i det er en målsetting å redusere gebyret ved før- statsbudsjettet for 2005. stegangsregistrering i Foretaksregisteret. Komiteen Disse medlemmer fremmer følgende forslag: er enig i dette. "Stortinget ber Regjeringen tilpasse gebyrinntektene Komiteens medlemmer fra Høyre og til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens nivået på gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsip- arbeid for forenkling og tilrettelegging for næringsli- pet senest i statsbudsjettet for 2005." vet. Brønnøysundregistrene deltar i AltInn-prosjektet, en internettbasert innrapporteringskanal, som innebæ- Disse medlemmer viser til at resultatene av rer at næringsdrivende kan utføre sine lovpålagte inn- Regjeringens arbeid med å redusere oppgavepliktene rapporteringsplikter på en enkel, sikker og effektiv for næringslivet og kommunesektoren så langt har vært måte. Disse medlemmer viser til at dette vil gi ubetydelige. Disse medlemmer mener derfor for- effektiviseringsgevinster for både forvaltningen og enklingsarbeidet må ha høy prioritet i den nye hand- næringslivet. AltInn vil redusere skjemaveldet og gjøre lingsplanen for "Et enklere Norge". hverdagen enklere for små og mellomstore bedrifter. Når bedriftene kan bruke mindre tid på å forholde seg 3.5.6 Kap. 905 og 3905 Norges geologiske til offentlige pålegg og rapporteringsplikter, frigjøres undersøkelse ressurser til produksjon, markedsarbeid og innovasjon. Det foreslås bevilget kr 136 700 000 på kap. 905 og Disse medlemmer viser til at budsjettforslaget kr 34 900 000 på kap. 3905. innebærer reduserte gebyrer i Brønnøysundregistrene. Innsparingen, som følge av reduserte kostnader i Komiteen viser til at Norges geologiske undersø- Brønnøysundregistrene, vil blant annet bli brukt å kelse (NGU) gjennom sitt arbeid bidrar til bedre kunn- redusere gebyrene for førstegangsregistrering av fore- skap om natur og miljø, økt verdiskaping i mineralin- tak i Foretaksregisteret. dustrien, bedre planlegging og arealforvaltning, bistandsvirksomhet og informasjonsforvaltning. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk NGU prioriterer digitalisering av informasjonsfor- Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at midlingen og tilrettelegging for brukertilpasset infor- Brønnøysundsregistrene i utgangspunktet skulle være masjon gjennom interaktive webløsninger. selvfinansierende. I en situasjon med overskudd bør det Komiteen støtter forslaget om å bevilge etableres ordninger som kan lette situasjonen for kr 136 700 000 på kap. 905 og kr 34 900 000 på kap. enkelte brukere av registrene. Disse medlemmer 3905. ønsker å redusere kostnadene for nyetablerere knyttet til registrering i Brønnøysundregistrene og anser at et fritak for denne gruppen også vil oppfylle målet om at 3.5.7 Kap. 906 og 3906 Bergvesenet med registrene skulle være selvfinansierende, ikke en inn- Bergmesteren for Svalbard tektskilde for staten. Det foreslås bevilget kr 14 300 000 på kap. 906 og Disse medlemmer fremmer derfor følgende for- kr 1 300 000 på kap. 3906. slag: 22 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004

Komiteen viser til den fastsatte virksomhetsideén Komiteen ber Regjeringen om å vurdere å gjen- for etaten om at Bergvesenet med Bergmesteren for nomføre dette prosjektarbeidet slik det er skissert i pro- Svalbard skal arbeide for at Norges mineralske ressur- sjektforslaget og hvor det inngår en vurdering av det ser forvaltes og utnyttes til beste for samfunnet. offentliges ansvar vedr. helsetjenesten til sjøs. Komiteen er enig i at det er viktig å legge til rette for økt verdiskapning innen mineralnæringen samt bidra POST 21 SPESIELLE DRIFTSUTGIFTER til å redusere miljømessige konsekvenser av mineralut- Det er foreslått bevilget kr 6 000 000 på post 21. tak. Komiteen viser til behovet for å forenkle og Komiteens flertall, medlemmene fra modernisere lovgivningen på mineralsektoren. Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- Komiteen minner i den sammenheng om merkna- keparti, ser det som viktig å videreføre ordningen dene i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2002-2003) med stand- med aviser til sjøfolk, og bevilger derfor 2,5 mill. kro- punkt om høy fremdrift i lovarbeidet. Komiteen ner innenfor vedtatte budsjettramme. registrerer at regjeringen har til hensikt å følge opp og Kap. 907 post 21 økes med 2,5 mill. kroner fra tar sikte på å fremme en odelstingsproposisjon. kr 6 000 000 til kr 8 500 000, til aviser til sjøfolk.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk POST 72 TILSKUDD TIL NOX-TILTAK Venstreparti og Senterpartiet vil understreke Det er ikke foreslått bevilgninger på denne posten. betydningen av å ta særlige miljøhensyn på Svalbard. Det er derfor svært viktig å arbeide for å etablere nye Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene arbeidsplasser innen forskning i dette området. fra Fremskrittspartiet, vil satse på en opprustning av skipsflåten gjennom en videreføring av NOX-reduk- 3.5.8 Kap. 907 og 3907 Sjøfartsdirektoratet sjonsprogrammet, og foreslår at det bevilges 10 mill. Det foreslås bevilget kr 259 800 000 på kap. 907 og kroner til dette. kr 161 900 000 på kap. 3907. Flertallet viser til at Sjøfartsdirektoratet dispo- nerte til sammen 35 mill. kroner i tilskudd fra statsbud- Komiteen har merket seg at tiltakspakken etter sjettet til tiltak som reduserer utslipp av nitrogenoksi- Sleipnerulykken er videreført og at Sjøfartsdirektoratet der fra skip i norsk kystfart (NOX-RED programmet) i i denne sammenheng var engasjert i IMOs (FNs sjø- perioden fra 1996 til 2000. Flertallet har merket seg fartsorganisasjon) arbeid med bedring av sikkerheten at når alle prosjektene i programmet er gjennomført, på store passasjerskip. forventes de ulike tiltakene å gi en total NOX-reduksjon Komiteen understreker betydningen av at sikker- på 1 500 tonn årlig. I tillegg har flere av tiltakene gitt het for funksjonshemmede passasjerer innen maritim reduksjon av CO , partikler, karbonoksid og hydrokar- transport vektlegges i arbeidet for å bedre sikkerheten 2 på passasjerfartøy. boner. Flertallet peker videre på at en evaluering av Komiteen har også merket seg at man har forma- programmet har vist at tiltakene er svært kostnadsef- lisert en avtale om samarbeid med Oljedirektoratet om fektive sammenliknet med miljøtiltak innen andre sek- tilsynet med petroleumsvirksomheten. I tillegg har torer. Da det fortsatt er et stort behov for å oppgradere komiteen merket seg at direktoratet har arbeidet og redusere utslippene fra norske skip både i kystflåten aktivt innen IMOs miljøkomite. og offshoreflåten, herunder kystferger, fraktebåter og Komiteen registrerer en økning i direktoratets fiskefartøy, foreslår flertallet at NOX-RED pro- budsjett som skyldes en ny post 22 Flytteutgifter, i for- grammet videreføres. bindelse med Stortingets vedtatte utflytting av direkto- Flertallet mener midlene bør benyttes til tiltak ratet til Haugesund. som har best kost/nytte i forhold til Sjøfartsdirektora- Komiteen viser til budsjettforliket mellom Høyre, tets tiltaksanalyse, og til tiltak som gir dokumenterbare Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet og støtter for- varige løsninger og der EIAPP-sertifikat kan utstedes. slaget om å bevilge kr 272 300 000 til kap. 907 Sjø- Videre bør tiltak som - i tillegg til NOX - også gir CO2- fartsdirektoratet. reduksjoner, prioriteres. For å bidra til sysselsetting i Komiteen viser til at nasjonale og internasjonale norsk verftsindustri, vil flertallet be Regjeringen undersøkelser har dokumentert at arbeidsplasser til sørge for at tiltak og utførelse i størst mulig grad knyt- sjøs er farefulle og at dødsrisikoen blant sjøfolk er 5-10 tes opp mot norske produkter og norsk verftsindustri. ganger høyere enn i landbasert industri. Flertallet viser til budsjettforliket mellom regje- Komiteen viser til uttalte behov fra sjøfolk om at ringspartiene og Arbeiderpartiet, der det er kommet til den akuttmedisinske helsetjenesten til sjøs er mangel- en ny budsjettpost på kr 10 000 000 til NOX-reduk- full og at det kreves en akuttmedisinsk helsetjeneste for sjonsprogrammet. sjøfolk som så langt som mulig kan sidestilles med tjenesten på land. Komiteen er kjent med at det foreligger et pro- 3.5.9 Kap. 908 og 3908 Skipsregistrene sjektforslag vedrørende telemedisinske tjenester for Det foreslås bevilget kr 8 000 000 på kap. 908 og skip som departementet har fått seg forelagt. kr 11 000 000 på kap. 3908. Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 23

Komiteen understreker den viktige rollen korrekte historisk høyt tilskuddsnivå. Disse medlemmer og oppdaterte registre har for rettsvernet for rettigheter legger vekt på tilskuddsordningenes formål om å iva- registrert i norske skip samt for det offentliges kontroll reta virksomhet og sørge for rekruttering av norske sjø- med registrering av skip og deres eierforhold. folk til skipsfarten, for dermed å bidra til å sikre den maritime kompetansen i Norge. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, støtter Regjeringens for- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- slag om å bevilge kr 8 000 000 på kap. 908 og partiet viser til at partiet lenge har arbeidet for å sikre kr 11 000 000 på kap. 3908. skipsfartsnæringen internasjonale konkurransemes- sige rammevilkår slik at Norge fortsatt kan være en av Komiteens medlemmer fra Sosialistisk verdens ledende skipsfartsnasjoner samt å sikre norske Venstreparti foreslo i sitt alternative budsjett å sjøfolk på norske skip. endre gebyrinntektene fra Norsk Internasjonalt Skips- Disse medlemmer viser til at med Regjeringens register kap. 3908 post 2 med kr 11 000 000 til forslag til rammebetingelser vil et betydelig antall kr 17 000 000. norsk sjøfolk fortsatt ha en konkurranseulempe i forhold til sine europeiske konkurrenter, som i alt vesent- 3.5.10 Kap. 909 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk lig er ansatt på en nettolønnsordning. Disse med- Det foreslås bevilget kr 750 000 000 på kap. 909 post lemmer vil fremholde at dette er en politisk valgt 71 og post 72. utvikling, som på sikt fører til en nedbygging av det maritime miljøet. Fremskrittspartiet mener at alle nor- Komiteen viser til at Norge har et av verdens beste ske sjøfolk i konkurranseutsatt fart må omfattes av en maritime miljø, og denne næringen har utviklet seg til nettolønnsordning. Disse medlemmer viser til å bli kompetansebasert samt ledende på innovasjon og behovet for å innføre en nettolønnsordning og tonna- forskning. sjebeskatning på linje med ordninger innført i en rekke Komiteen viser videre til at denne næringen i dag av EU-landene. Disse medlemmer minner om at opplever stagnasjon og tendens til forvitring. Dette ser Regjeringen og Stortinget lenge har vært kjent med vi ved at antall skip i flåten går ned, antall sjøfolk er utredninger og næringens syn, men har valgt å ignorere redusert, verft og utstyrsleverandører sliter. signalene som er kommet. Komiteen er opptatt av å opprettholde norsk mari- Disse medlemmer mener at det i tillegg er viktig tim næring og at næringen i framtiden skal få mer sta- å redusere og på sikt fjerne formueskatten fordi et slikt bile og forutsigbare rammebetingelser. Komiteen tiltak vil ha stor betydning for å beholde og styrke nor- viser til at det i vårsesjonen 2004 skal legges fram en ske eiermiljøer også innenfor skipsfart. skipsfartsmelding som skal stake ut kursen for Disse medlemmer mener alle kategorier av sjø- næringen i framtiden. folk på norske skip i NOR som er konkurranseutsatt Komiteen ser det som svært viktig at det ved skal gis konkurransedyktige vilkår på linje med ord- behandling av denne meldingen blir lagt et grunnlag ninger innført i en rekke av EU-landene. Disse for at rammebetingelsene for norsk skipsfart skal medlemmer vil hevde at også kabel- og rørleggings- kunne bli mer på linje med de land som Norge konkur- fartøyer, kranskip, slepebåter og fartøy med dykker- rerer med. oppdrag m.fl. som er utelatt etter transportvilkåret, skal Komiteen ser det som spesielt viktig at norsk inkluderes i nettolønnsordningen. Disse medlem- kompetanse opprettholdes og betingelsene blir slik at mer viser til at slepe- og bergingsbåter kan spille en norske sjøfolk kan rekrutteres til næringen. viktig rolle i kystberedskapen på en kostnadseffektiv måte. Disse medlemmer vil innføre nettolønn for Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene alle konkurranseutsatte fartøy i NOR fra 1. jan 2004. fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folke- Disse medlemmer fremmet på denne bakgrunn parti, vil bemerke at stadig flere EØS-land har innført forslag om å øke bevilgningen på kap. 909 post 70 Til- ulike ordninger for sine sjøfolk, noe som medfører at skudd, overslagsbevilgning, med kr 253 000 000 fra Norge sakker akterut som attraktiv lokaliserings- og kr 160 000 000 til kr 413 000 000. Disse medlem- rekrutteringsbase for rederi- og offshorevirksomhet. mer vil foreslå subsidiært at Regjeringen presenterer Flertallet mener derfor at en videre utvidelse av forslag om dette i den bebudede skipsfartsmeldingen. nettolønnsordningen til nye fartøygrupper er viktig, og Disse medlemmer fremmer følgende forslag: at dette vil bli et sentralt tema når Stortinget skal behandle den varslede meldingen om skipsfart våren "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag i Skips- 2004. fartsmeldingen om å innføre nettolønn for alle norske sjøfolk i NOR som er utsatt for internasjonal konkur- Komiteens medlemmer fra Høyre og ranse, inkludert slepebåter og andre fartøykategorier Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen som er utelatt etter transportvilkåret." mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og vil som en følge av denne bevilge kr 1 020 000 000 på POST 72 TILSKUDD TIL OFFSHOREFARTØY I NOR kap. 909. Dette er en økning på kr 270 000 000 i for- Komiteens flertall, medlemmene fra hold til Regjeringens forslag som allerede innebar et Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosi- 24 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 alistisk Venstreparti og Senterpartiet, og viser for øvrig til merknader til oppfølginga av registrerer at Regjeringen i statsbudsjettet for 2004 denne saken i forbindelse med behandling av St.meld. ikke følger opp vedtaket om å innføre full nettolønn for nr. 4 (2003-2004) Anmodnings- og utredningsvedtak i offshorefartøyene i NOR, men vil isteden innføre en stortingssesjonen 2002-2003. Sosialistisk Venstreparti dårligere ordning som innebærer en refusjonsordning har i sitt alternative budsjett lagt inn bevilgning til net- med refusjonssats 19 pst. for denne gruppen. tolønnsordning for offshorefartøy under den klare for- Flertallet registrerer at dette vedtaket likevel føl- utsetning at det omtalte vedtaket følges opp. ges opp i forliket mellom Arbeiderpartiet og regje- Disse medlemmer registrerer at fraktefartøyene ringspartiene. står overfor store utfordringer i forhold til inntjening. Disse medlemmer vil i forbindelse med den bebu- Et annet flertall, medlemmene fra dede Skipsfartsmeldingen våren 2004 ta opp diskusjo- Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- nen om tiltak som kan bedre vilkåra for denne gruppa keparti, viser til budsjettavtalen mellom regjerings- slik at arbeidsplasser langs kysten kan sikres. partiene og Arbeiderpartiet, og foreslår å bevilge kr 590 000 000 på kap. 909 post 72. Dette er en økning Komiteens medlem fra Senterpartiet på kr 270 000 000 i forhold til Regjeringens forslag. viser til at den maritime næringen utgjør et av Norges sterkeste næringsmiljø. Ikke innen noe annet område Komiteens medlemmer fra Fremskritts- har et så stort antall bedrifter internasjonalt ledende partiet fremmet forslag om å øke bevilgningen på markedsposisjoner. Dette medlem viser til at en kap. 909 post 72 Tilskudd til offshorefartøy i NOR, stor andel av arbeidsplassene i næringen finnes i min- overslagsbevilgning, med kr 270 000 000 fra dre kommuner langs hele kysten. kr 320 000 000 til kr 590 000 000. Dette medlem imøteser fremleggelsen av en ny skipsfartsmelding, som er varslet før påske 2004. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Dette medlem forventer at en helhetlig gjennom- Venstreparti viser til følgende vedtak i forbindelse gang av skipsfartspolitikken vil gi en grundig oversikt med Stortingets behandling av Dokument nr. 8:21 over skipsfartens konkurransesituasjon og en vurde- (2002-2003): ring av dagens rammevilkår. Det er dette medlems forventning at meldingen legger til rette for nødven- "Stortinget ber Regjeringa i Revidert nasjonalbud- dige endringer i dagens politikk slik at næringen får sjett 2003 komme tilbake med en utvidelse av netto- internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår minst lønnsordninga til også å gjelde offshorefartøy i NOR- registeret med virkning fra 1. juli 2003. på linje med andre europeiske land. Stortinget ber Regjeringa utarbeide regler hvor det stilles krav om et visst antall lærlingeplasser for norske 3.5.11 Kap. 910 Støtte til utkantbutikker sjøfolk på skip som kommer inn under nettolønnsord- ninga. Dette skal sikre i snitt 2 lærlinger per skip som POST 71 NÆRBUTIKKSTØTTE er omfatta av nettolønnsordninga. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene Stortinget ber Regjeringa opprette et fond, for fra Fremskrittspartiet, viser til ordningen med tilskudd eksempel etter svensk modell, som skal gå til kompe- til nærbutikker, og ønsker å videreføre denne med en tansehevings- og rekrutteringstiltak i de maritime næringene, spesielt retta mot opplæring til sjøs. Fondet bevilgning innenfor vedtatt budsjettramme på 2,5 mill. disponeres i samråd med de berørte rederiene og de kroner. ansattes organisasjoner. Fondet finansieres ved innbe- Flertallet viser til at tilsvarende beløp vil bli taling av kr 470 per måned per sysselsatt på alle norske bevilget over rammeområde 6 (kommunal). Til skip som er omfatta av nettolønnsordninga. Stortinget ber Regjeringa knytte krav om positiv sammen vil det dermed bevilges 5 mill. kroner i støtte næringsutvikling (f.eks. dokumenterbare investeringer til utkantbutikker for 2004. utover normalnivå i HMS-arbeid, innovasjon og industriell utvikling i forskningsinstitusjoner, leverandører og andre bedrifter i den maritime klyngen) til alle skip 3.5.12 Kap. 912 Bedriftsrettet informasjons- under nettolønnsordninga. formidling Stortinget ber Regjeringa komme tilbake med forslag Det foreslås bevilget kr 13 000 000 på kap. 912. til konkretiserte vilkår i samsvar med ovennevnte i Revidert nasjonalbudsjett 2003." Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene Disse medlemmer står fast på dette vedtaket og fra Fremskrittspartiet, viser til det stadig økende har forutsatt at det omtalte kriteriesystemet skal være omfanget av næringsinformasjon bedrifter og etable- operativt før nettolønnsordningen trer i kraft. Disse rere må forholde seg til, samtidig som flertallet er medlemmer vil spesielt vise til vedtaksteksten om enig i at det offentlige har et ansvar for å bistå bedrif- "… krav om positiv næringsutvikling (f.eks. dokumen- tene med å skaffe seg oversikt over og kunne orientere terbare investeringer utover normalnivå i HMS-arbeid, seg i forhold til denne store informasjonsmengden. innovasjon og industriell utvikling i forskningsinstitu- Flertallet er kjent med at det er Narvikstelefo- sjoner, leverandører og andre bedrifter i den maritime nene/Bedin og Euro Info Centrene som er de to viktig- klyngen) til alle skip under nettolønnsordninga". ste virkemidlene for å dekke behovet for overordnet Disse medlemmer kan ikke se at et slikt kriterie- samling av næringsrelevant informasjon i Norge. system er kommet på plass i tråd med stortingsvedtaket Flertallet slutter seg til at tilskuddet til Narvikstele- Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 25 fonene/Bedin økes til 10,8 mill. kroner og at tilskuddet det må en helt annen og mer ambisiøs satsing til fra det til Euro Info Centrene reduseres til 2,2 mill. kroner. offentlige. Distriktene trenger bredbånd for å skape ny innovasjon og nye muligheter for næringsutvikling og UNDERPOST 70.1 EURO INFO. et godt servicetilbud. Disse medlemmer vil pre- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- sentere forslag til en langt mer offensiv satsing på bred- partiet viser til at målsettingen om selvfinansiering båndsutbygging, blant annet gjennom opprettelsen av ikke er nådd. Disse medlemmer mener at tjenester et bredbåndsfond i en helhetlig sammenheng ved innen EU-informasjon med fordel kan utføres av pri- behandlingen av St.meld. nr. 49 (2002-2003) Bredbånd vate firmaer eller organisasjoner som selger tjenester i for kunnskap og vekst. et informasjonsmarked. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 912 underpost Komiteens medlem fra Senterpartiet 70.1 med kr 2 200 000 fra kr 2 200 000 til kr 0. viser til at Senterpartiets alternative budsjett inneholder en kraftig satsing på infrastruktur. Med den kapital- UNDERPOST 70.2 NARVIKTELEFONEN/BEDIN styrke som Norge har er det ingen ting i veien for at vi Komiteens medlemmer fra Fremskritts- kan utvikle Europas råeste infrastruktur. Dette partiet mener næringsinformasjon bør kjøpes i det medlem viser til at Senterpartiets økonomiske opp- private marked. Disse medlemmer foreslo på legg primært innebærer en egen satsing på et breiband- denne bakgrunn å redusere kap. 912 underpost 70.2 fond på, i første omgang, 500 mill. kroner, som kan med kr 10 800 000 til kr 0. bidra til å gjøre breibandsteknologi tilgjengelig i alle deler av landet. 3.5.13 Kap. 913 Standardisering Det foreslås bevilget kr 26 500 000 på kap. 913. POST 50 TILSKUDD TIL HØYHASTIGHETSKOMMUNIKA- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- SJON, KAN OVERFØRES partiet registrerer at samlingen av de fire standardi- Det foreslås bevilget kr 71 500 000 på post 50. seringsorganisasjonene under Nærings- og handelsdepartementet er gjennomført med rasjonell utnyttelse av Komiteens flertall, medlemmene fra de samlede ressurser i budsjettåret som viktigste opp- Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folke- gave. Disse medlemmer mener en slik samling parti og Senterpartiet, understreker at bred- bør inkludere standardiseringsvirksomhet som i dag båndsutbygging i hele landet forutsetter samspill mel- ligger utenfor departementets ansvarsområde. Dette vil lom aktører, brukergrupper og myndigheter. På være et ledd i en mer omfattende integrasjonsprosess stamnettsiden er utbyggingen av konkurrerende nett som muliggjør ytterligere effektivisering. kommet så langt at utviklingen av lokale bredbånds Disse medlemmer fremmer følgende forslag: aksessnett nå er en hovedoppgave. Det økende lokale engasjementet fra kommuner, aktører og brukergrup- "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en per er positive. Lokal nettutvikling må styrke samspill omorganisasjon og samling av standardiseringsvirk- og samkjøringsmuligheter mellom nett. Flertallet somheten med sikte på å etablere en ordning hvor det understreker at det er viktig at offentlige tiltak, som overordnede ansvar for alt standardiseringsarbeid leg- Høykom, bidrar til slik samspill. Det vil muliggjør ges til Nærings- og handelsdepartementet." utnyttelse av eksisterende ressurser på aksessiden, og sterkere satsning på nettutbygging i områder der nett 3.5.14 Kap. 914 Spesielle IT-tiltak mangler. Det foreslås bevilget kr 86 000 000 på kap. 914. Et annet flertall, medlemmene fra Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- keparti, registrerer at det er foreslått en økning på keparti, har konstatert at Regjeringen nå har lagt kr 20 000 000 til høyhastighetskommunikasjon. Dette fram St.meld. nr. 49 (2002-2003) Bredbånd for kunn- er hovedsakelig på grunn av en ny ordning, kalt Høy- skap og vekst. Flertallet vil i forbindelse med kom-distrikt, som er foreslått i St.meld. nr. 49 (2002- behandlingen av denne komme tilbake med partienes 2003) Breiband for kunnskap og vekst. Dette fler- synspunkter på bredbåndspolitikken. tallet har merket seg at det er meningen å sette av 30 mill. kroner av de totale bevilgningene til Høykom til Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Høykom-distrikt. partiet, Sosialistisk Venstreparti og Sen- Dette flertallet viser ellers til budsjettforliket terpartiet viser til behovet for en langt sterkere sat- mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, der sing på bredbåndsutbygging, spesielt i de deler av økningen på 20 mill. kroner til høyhastighets- landet hvor det ikke er markedsmessig grunnlag for kommunikasjon ble redusert med kr 5 000 000 til utbygging. Selv om Norge har store områder som er kr 15 000 000. blant de dyreste i verden å bygge ut bredbånd i, er Dette flertallet foreslår en totalbevilgning på utbygging nødvendig. Disse medlemmer mener post 50 på kr 66 500 000. 26 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk UNDERPOST 70.2 TEKNOLOGISK INSTITUTT Venstreparti og Senterpartiet mener at Det foreslås ingen bevilgninger på underpost 70.2. Regjeringens foreslåtte økte satsing på HØYKOM er et skritt i riktig retning. Disse medlemmer registre- Komiteen viser til at Teknologisk Institutt ikke rer at regjeringspartiene og Arbeiderpartiet bruker lenger skal få noe eget tilskudd i 2004, jf. omtalen i HØYKOM som salderingspost i budsjettforliket. St.prp. nr. 51 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt Disse medlemmer ønsker å opprettholde Regje- og nyskapende næringsliv. Komiteen er kjent med at ringens foreslåtte nivå til HØYKOM-midler. bakgrunnen for dette er at tjenester som TI tilbyr, skal konkurrere på like vilkår med andre tilsvarende tjenes- 3.5.15 Kap. 929 Bedriftsrettet kompetanse- ter i markedet. overføring Det foreslås bevilget kr 14 000 000 på kap. 929. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- Komiteen ser at bevilgningene til VINN foreslås å parti og Senterpartiet, vil vise til at Teknologisk inngå i virkemidlene til det nye innovasjons- og inter- Institutt i betydelig grad bidrar til økt innovasjon og nasjonaliseringsselskapet under nytt kap. 2421 fra og kunnskap spesielt i små og mellomstore bedrifter. I med 2004. 2002 har Teknologisk Institutt hatt en egeninntjening på 77,1 pst., mens det statlige tilskuddet for 2002 var UNDERPOST 70.1 NORSK DESIGNRÅD 26,5 mill. kroner og i 2003 på 20 mill. kroner. En Det foreslås bevilget kr 14 000 000 på underpost avvikling av det statlige bidraget vil svekke instituttets 70.1. muligheter for å påta seg oppgaver for bedrifter i en fase med svak betalingsevne. Flertallet mener det er Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene god grunn til å frykte at Teknologisk Institutts mulighe- fra Fremskrittspartiet, er oppmerksom på at Norsk senter til å bistå næringslivet vil bli sterkt svekket gjennom ter for design og arkitektur er et samarbeidsprosjekt Regjeringens forslag, og forutsetter på denne bakgrunn mellom Norsk Designråd og Norsk Form hvor at Teknologisk Institutt opprettholder sitt tilskudd gjen- målsettingen skal være å skape større oppmerksomhet nom Innovasjon Norge. og kunnskap om verdien av næringsrettet design. Dette senteret skal stå klar til åpning i oktober 2004, og 3.5.16 Kap. 930 og kap. 3930 Statens veilednings- flertallet slutter seg til at tilskudd til Norsk Design- kontor for oppfinnere råd for 2004 bevilges med kr 14 000 000. Det er ikke foreslått bevilgning på kap. 930 og kap. Flertallet viser til at målet med Norsk Designråd 3930. er å fremme bruk av profesjonell design som et virkemiddel for å styrke lønnsomhet og konkurranseevne i Komiteen viser til at SVO fra 1. januar 2004 inte- norsk industri og tjenesteyting. Flertallet peker på greres i et nytt innovasjons- og internasjonaliserings- at stiftelsen skaper en viktig møteplass for fagmiljøene, selskap - jf. St.prp. nr. 51 (2002-2003) og Innst. S. nr. som igjen bidrar til etablering og posisjonering av 283 (2002-2003) om virkemidler for et innovativt og norsk design både nasjonalt og internasjonalt. Det er nyskapende næringsliv. etter flertallets oppfatning viktig at næringslivet er bevisste på at design utgjør en betydningsfull del av utvikling, markedsføring og salg av norske produkter. 3.5.17 Kap. 934 Internasjonaliseringstiltak Det foreslås bevilget kr 58 600 000 på kap. 934. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- partiet viser til at bruken av god design i produktut- Komiteen viser til Regjeringens forslag til bevilg- vikling og markedskommunikasjon kan bidra til å ning til internasjonaliseringstiltak. Komiteen viser bedre norsk næringslivs konkurranseevne og lønnsom- til at Norges Eksportråd fra 1. januar 2004 inngår i Inn- het. Disse medlemmer mener likevel ikke at det ovasjon Norge, jf. nytt kap. 2421. Komiteen viser til skal være en offentlig oppgave å subsidiere Designrå- internasjonaliseringen av økonomien og de økte krav dets virksomhet. Tjenesten kan kjøpes i markedet hvor til konkurranseevne dette medfører for norske bedrif- designere tilbyr tjenester i konkurranse med hverandre. ter. Komiteen understreker derfor betydningen av Disse medlemmer foreslo derfor å redusere kap. virkemidler som bistår norske bedrifters utenlandssat- 929 underpost 70.1 med kr 14 000 000 fra singer. Komiteen støtter Regjeringens forslag om å kr 14 000 000 til kr 0. bevilge kr 58 600 000 på kap. 934.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk 3.5.18 Kap. 938 Omstillingstiltak Venstreparti understreker viktigheten av at Norge Det foreslås bevilget kr 35 000 000 på kap. 938. videreutvikler konkurransefortrinn og strategier innen design, og at dette bidrar til å øke konkurranseevnen i Komiteens flertall, medlemmene fra norsk næringsliv. På denne bakgrunnen foreslår derfor Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- disse medlemmer en bevilgning på 20 mill. kro- keparti, viser til budsjettavtalen mellom regjerings- ner utover Regjeringens forslag til Norges Designråd. partiene og Arbeiderpartiet og vil på denne bakgrunn Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 27 bevilge kr 15 000 000 på kap. 938 post 71. Dette er en 3.5.20 Kap. 2421 Nytt innovasjons- og internasjo- reduksjon på kr 20 000 000 i forhold til Regjeringens naliseringsselskap (jf. kap. 5325 og 5625) budsjettforslag. Det foreslås bevilget kr 838 250 000 på kap. 2421 og kr 59 900 000 på kap. 5325. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at bud- GENERELLE MERKNADER sjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpar- Komiteen viser til at dette budsjettkapitlet nå skal tiet innebærer et kutt på 20 mill. kroner i omstillingstil- dekke utgiftene til etablering og drift av et nytt innova- takene til Sør-Varanger kommune. Disse sjons- og internasjonaliseringsselskap, som er en sam- medlemmer viser til svar fra finansdepartementet på menslåing av de offentlige virkemidlene som frem til spørsmål fra Senterpartiets fraksjon i finanskomiteen og med 31. desember 2003 forvaltes av SND, SVO, om konsekvensene av kuttet på kap. 938 post 71. Norges Eksportråd og Norges Turistråd. Komiteen Disse medlemmer finner det underlig at det først viser i den forbindelse til Stortingets behandling av når avtalepartene skal finne inndekning for budsjettav- St.prp. nr. 51 (2002-2003) og Innst. S. nr. 283 (2002- talen blir klart at kommunen er kommet for kort i plan- 2003). leggingen av enkelte av tiltakene. Komiteen viser til sin innstilling nr. 238 (2002- 2003) om virkemidler for et innovativt og nyskapende Komiteens medlemmer fra Fremskritts- næringsliv med henvisning til Finlands positive erfa- partiet viser til at partiet hele tiden har motsatt seg ringer med Center of expertise-programmet og mulig- særbehandling ved hjelp av omstillingsmidler til Sør- hetene for å etablere en nasjonal pilot for et Center of Varanger. Disse medlemmer vil avvikle særbe- expertise i Norger. Komiteen har merket seg at vilgninger til denne kommunen fremfor andre kommu- Kommunal- og regionaldepartementet har bevilget ner. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn midler for å legge grunnlag for etablering av en nasjo- å redusere kap. 938 post 71 Omstillingstilskudd til Sør- nal pilot i Ålesund, jf. kap. 551 post 72. Varanger med kr 35 000 000 fra kr 35 000 000 til kr 0. Komiteen vil i den forbindelse påpeke betydningen av at de FoU-prosjektene som genereres fra Center Komiteens medlem fra Senterpartiet går of expertise får muligheten til offentlig delfinansiering imot kuttet på 20 mill. kroner. enten gjennom eksisterende virkemidler eller ved opprettelsen av nye. 3.5.19 Kap. 939 og kap. 3939 Støtte til skipsbygging Komiteen viser til at Norsk oppfinnerforening tid- Det er ikke foreslått bevilget midler på kap. 939. På ligere har fått offentlig støtte. Denne støtten har falt kap. 3939 er det foreslått en bevilgning på bort. Derfor ber komiteen om at det vurderes drifts- kr 64 400 000. støtte for å sikre en nødvendig basisøkonomi.

Komiteen viser til at Stortinget ved handsaminga Komiteens flertall, medlemmene fra av St.prp. nr. 47 (2002-2003) Om støtte til skipsbyg- Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- gingsindustrien vedtok å innføre ei avgrensa verftsstøt- keparti, viser til budsjettavtalen mellom Arbeider- teordning etter mønster frå EU. Denne ordninga er no partiet og regjeringspartiene som medfører at bevilg- trådt i kraft. ningene endres som følger:

K omiteens flertall, medlemmene fra Kap. 2421 underpost 71.1 reduseres med 2,5 mill. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosia- kroner listisk Venstreparti og Senterpartiet, viser Kap. 2421 underpost 71.2 økes med 2,0 mill. kroner til den vanskelige situasjonen i verftsindustrien. Fler- Kap. 2421 post 72 reduseres med 7,5 mill. kroner tallet er kjent med at det ﬁnnes en rekke restaure- Kap. 2421 Kulturbasert næringsutvikling reduseres ringsprosjekter for gamle stålbåter. Flertallet vil be med 2,0 mill. kroner Regjeringen vurdere om det innenfor eksisterende ord- Kap. 2421 Prosjekt Norway Now økes med kr 2,0 ninger, for eksempel arbeidsmarkedsetaten, er mulig å mill. kroner kombinere verftenes behov for oppdrag med restaurering av gamle stålbåter. Flertallet ber Regjeringen Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert tiet viser til at bevilgningen til SND er svekket kraftig nasjonalbudsjett 2004 med en redegjørelse for hvordan de siste årene. SNDs landsdekkende innovasjonsord- man har tenkt å følge opp dette. ning tilsvarer kun 20 pst. av det den var i 1995. Disse medlemmer foreslo derfor i sitt alternative budsjett Komiteens medlemmer fra Høyre og å øke bevilgningen til landsdekkende innovasjonsord- Kristelig Folkeparti viser til at verftsnæringen ning med 110 mill. kroner utover Regjeringens opprin- er svært kunnskapsintensiv og har et stort innovasjons- nelige budsjettforslag, herunder 20 mill. kroner til et potensiale. Restaurering av stålbåter først og fremst må SND-program for kulturbasert næringsutvikling, som ses på i kulturhistorisk sammenheng og har således lite Stortinget ga oppstartsmidler til i vår, og 10 mill. kro- med fremtidsrettet næringspolitikk å gjøre. ner til et program for næringsrettet design. 28 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Komiteens medlem fra Senterpartiet Venstreparti vil vise til at virkemiddelapparatet er viser til behovet for distriktsrettede låneordninger. et av de viktigste redskapene som finnes for å stimulere Regjeringen har i løpet av den tiden den har virket, i til utvikling som kombinerer bedriftslønnsomhet med stor grad barbert bort disse ordningene. Dette med- samfunnsnytte. Virkemiddelapparatets viktige rolle er, lem mener at det er stort behov for en slik ordning og gjennom systematisk satsing på innovasjon, nyskaping viser i den sammenheng til Senterpartiets alternative og forskning, å skape arbeidsplasser og lage norsk økonomiske opplegg der det ble foreslått en distrikts- næringsliv konkurransedyktig og lønnsomt i forkant. rettet låneordning på 800 mill. kroner, som krever en Disse medlemmer vil peke på den selvfølgelig- fondsavsetning på 200 mill. kroner. het som ligger i at et offentlig virkemiddelapparat skal Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslo å gjøre den jobben det private markedet ikke greier selv. videreføre den garantiordningen for fiskeindustrien Det er dette som er virkemiddelapparatets begrunnelse. som ble vedtatt i Revidert nasjonalbudsjett for innevæ- Nettopp derfor er det viktig at enhetene i virkemiddel- rende år. Dette ville krevd et tapsfond på 50 mill. kro- apparatet er dyktige i å knytte sin begrunnelse i forhold ner. som det private markedet vanskelig eller i liten grad vil kunne betjene. Bedriftsøkonomisk lønnsomhet skal Såkornfond være et krav for de prosjekter som virkemiddelapparatet velger å betjene. Men disse medlemmer mener Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene at prosjektmidler som det offentlige finansierer også fra Fremskrittspartiet, viser til Stortingets anmod- må være knyttet til samfunnsmessige krav utover umid- ningsvedtak nr. 565 (2002-2003) hvor det heter: delbar lønnsomhet. "Stortinget ber Regjeringen sikre at midlene i dis- Slike forhold og krav kan være: 1) Miljøkrav, ved at triktsmilliarden innrettes mot bedrifter lokalisert i de innovasjonsprosjekter aldri skal støttes om de bryter mest næringssvake områdene, som er truet av avfol- med prinsipp om bærekraft, og at prosjekter som vur- king. Dersom det skulle vise seg at tapsfondet ikke er deres som spesielt miljørettede skal prioriteres. tilstrekkelig for å gjøre midlene operative, må det Disse medlemmer viser til at stortingsflertallet, avsettes ytterlige tapsfond." gjennom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstre- Flertallet mener at fondenes geografiske avgren- parti i Innst. S. nr. 283 (2002-2003) Om virkemidler for sing i all hovedsak må følge avgrensingen for de dis- et innovativt og nyskapende næringsliv, anførte at "… triktspolitiske virkemidlene. Lokalisering av forvaltnin- virkemiddelapparatets prioriteringer ikke skal bryte gen av fondene må avspeile de områdene de er satt til å med de prinsipper som ligger nedfelt i Nasjonal betjene. Det må etter komiteens syn også tillates institu- Agenda 21", som er Regjeringens handlingsplan for sjonell kapital i de såkornfondene som nå skal etableres. bærekraft som legges fram høsten 2004. Flertallet vurderer det som en fornuftig målset- Disse medlemmer viser i den anledning til sam- ting å basere seg på en 50/50 finansiering mellom pri- arbeidsregjeringens Nasjonale Strategi for bærekraftig vat og offentlig kapital i såkornfondene, slik det frem- utvikling, hvor det heter at: går av St.prp. nr. 1 (2003-2004). Flertallet ser imidlertid at det kan by på problemer å skaffe tilstrek- "En bærekraftig utvikling krever at vi må se våre kelig privat kapital i alle deler av landet etter en slik handlinger i et generasjonsperspektiv og være nøye når fordelingsnøkkel. Skulle slike problemer oppstå mener vi treffer valg som setter varige spor og påvirker våre komiteen det kan åpnes for lavere privat andel, inntil en etterkommeres handlefrihet og mulighet til å dekke egne behov, sogar til å overleve ... Et grunnleggende 70/30 andel statlig/privat finansiering. prinsipp er derfor at vi må respektere naturens tåle- Flertallet viser til at departementet har iverksatt grense og basere politikken på føre-var-prinsippet." en evaluering av dagens såkornfond og at de endelige detaljene i utformingen av de nye såkornfondene i noen og at en samstemmig komité i samme innstilling grad vil avhenge av evalueringen som omtalt i St.prp. uttalte at: nr. 1 (2003-2004). Flertallet mener at det i en slik sammenheng også "Komiteen forutsetter at de prosjekter som tildeles bør vurderes om det vil være hensiktsmessig å konsen- midler ikke skal bryte med de prinsipper som ligger nedfelt i Nasjonal Agenda 21." trere såkornmidlene i færre fond. Særlig de fond som skal dekke samme formål og geografisk utbredelse. 2) Krav om samarbeid med andre aktører, ved at Flertallet vil derfor anmode om at nytt landsdek- bedrifter i samme bransjer eller at flere bedrifter i kende såkornfond for næringssvake områder innlem- samme verdikjede som deltar i prosjekter, skal priorite- mes i de 4 regionale ordningene for næringssvake res fremfor å gi støtte til enkeltbedrifter, 3) andre krav områder. Det vil bety at hvert av disse fondene økes til til lånesikkerhet, ved at sikkerhet i nye ideer gis større 200 mill. kroner, med et tapsfond på 50. mill. kroner. anseelse i forhold til dagens prinsipp om sikkerhet i bygningsmasse, 4) mulighet for langsiktighet, ved at Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- prosjekters totale samfunnsnytte vurderes opp mot tiet har merket seg at forskningsparkene i landets fire kortsiktig bedriftslønnsomhet i større grad enn i dag. universitetsbyer nå har slått seg sammen og samarbei- Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 29 der om å reise kapital til nyskapingsprosjekter rettet Nytt landsdekkende såkornfond mot forskningsbasert innovasjon. Disse medlem- Komiteens flertall, medlemmene fra mer ser positivt på dette initiativet. Disse med- Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og lemmer ber Regjeringen i samarbeid med initiativta- Senterpartiet, viser til at det i dag er vanskelig å kerne arbeide videre med dette. realisere kapitaltilgangen fra private med gjeldende rammebetingelser i såkornfondene. Det er kanskje sær- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- lig forholdet mellom den private og den offentlige partiet viser til sine særmerknader i forbindelse med andelen som har vist seg vanskelig. Flertallet vil behandlingen av St.prp. nr. 51 (2002-2003). vise til at både i USA og i EU praktiseres tilsvarende ordninger på en slik måte at staten går inn med 70 pst. Komiteens medlem fra Senterpartiet er av kapitalen og private med 30 pst. Flertallet vil av den oppfatning at det trengs en kraftig satsing på å peke på at en av Norges komparative fortrinn ligger i løfte prosjekter fram til såkornfasen. Dette med- statens kapitalstyrke. Det er etter flertallets oppfat- lem er av den oppfatning at Norge må bruke det kom- ning riktig å endre disse reglene. petansefortrinnet vi har i kapital til å bidra til innova- På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende sjon og nyskaping. Derfor foreslo dette medlem å forslag: øke bevilgningene til landsomfattende såkornordning med 180 mill. kroner. "Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak om betingelsene for støtte fra såkornfondene der statens andel økes til 70 pst." Kvinner og innovasjon Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene Komiteens medlemmer fra Fremskritts- fra Fremskrittspartiet, viser til Stortingets behandling partiet viser til etableringen av distriktsrettede ord- av St.prp. nr. 51 (2002-2003) Virkemidler for et inno- ninger og et nytt landsdekkende såkornfond. Disse vativt og nyskapende næringsliv, og til Innst. S. nr. 283 medlemmer vil peke på at fond med 50/50 finansi- (2002-2003). Flertallet vil minne om komiteens ering fra henholdsvis staten og private, kan bli vanske- merknader og ber om at departementet sammen med lig å realisere fordi kapitaltilgangen fra private kilder Innovasjon Norge setter i gang tiltak for å følge opp med gjeldende rammebetingelser kan bli vanskelig. dette, samt at de vurderer samarbeid med andre miljøer Disse medlemmer mener likevel at det er viktig å som også satser på kvinner og innovasjon, som f.eks. legge til rette for innovasjon og nyskapning. For å Kvinneuniversitetet på Løten som arbeider med å eta- oppnå tilstrekkelig interesse for deltakelse fra investo- blere et nasjonalt kompetansesenter for kvinner og inn- rer vil disse medlemmer gi Regjeringen fullmakt ovasjon. til å forhandle med private om tilfredsstillende ordninger og risikodeling. Skattefunn Disse medlemmer vil på denne bakgrunn Komiteens medlemmer fra Sosialistisk fremme følgende forslag: Venstreparti viser til at ordningen med Skatte- FUNN skal evalueres. Disse medlemmer avventer "Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med for- en avklaring av hvorvidt ordningen faktisk fører til mer slag om å opprette et nytt landsdekkende såkornfond på forskning utover de skattelettene som er innvilget til 500 mill. kroner basert på en modell som muliggjør økt ordningen. Av hensyn til stabile rammevilkår for deltakelse for private kilder." næringslivet ønsker disse medlemmer inntil videre ikke å ta omkamp på innretningen av Skatte- POST 50 NYSKAPING, FOND FUNN. Det foreslås bevilget kr 143 050 000 på post 50. Disse medlemmer viser til at en samlet næringskomité i forbindelse med behandlinga av Komiteen har merket seg at posten Landsdek- St.prp. nr. 51 (2002-2003) fremmet følgende forslag: kende innovasjonsordninger i Regjeringens opprinnelige forslag ble redusert fra 236,4 mill. kroner i 2003 til "Stortinget ber Regjeringen legge fram en evaluering 143,050 mill. kroner i budsjettet for 2004. av SkatteFUNN. I den forbindelse bes det om at det også vurderes å utvide SkatteFUNN-ordningen til å Komiteens flertall, medlemmene fra gjelde enkeltmannsforetak, inkludert landbruk." Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- keparti, viser til budsjettforliket der bevilgninger på kap. 2421 post 50 ble økt med 80 mill. kroner i forhold Komiteens medlemmer fra Sosialistisk til Regjeringens forslag. Venstreparti og Senterpartiet har registrert at landbruk fortsatt har problemer med å ta i bruk ordnin- Innovasjon Møbler gen, og ber derfor Regjeringen om endre regelverket Komiteens flertall, medlemmene fra slik at landbruk også kan komme like lett til ordningen Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk som andre næringer. Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser 30 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 til komiteen i Innst. S. nr. 8 (2002-2003) støttet Pro- Norge er svært lite kjent, bl.a. innenfor målgruppen grammet Innovasjon Møbler. Flertallet har merket "erfarne reisende med interesse for naturbaserte opple- seg at dette programmet er blitt godt mottatt og nå er velser". kommet i gang. Flertallet viser til at søknadene fra Komiteen viser til at det i budsjettet sies at "målet bransjen nå er under behandling. Flertallet vil på for merkevarebyggingen av Norge i utlandet skal være denne bakgrunn foreslå at dette programmet fortsetter at Norge oppnår en rimelig andel av den internasjonale og at det avsettes 10 mill. kroner til dette programmet turismen". Komiteen har merket seg at dette skal innenfor posten Landsdekkende innovasjonsordninger. gjøres ved at en bl.a. velger ut utvalgte segmenter i utvalgte land. Komiteens medlem fra Senterpartiet Komiteen har merket seg at det er foreslått å viser videre til behovet for kompetanseutvikling og avsette 98,3 mill. kroner på denne posten og at dette er innovasjon i møbelbransjen og foreslo derfor 10 mill. en reduksjon i forhold til revidert nasjonalbudsjett. kroner til programmet Innovasjon møbel. Komiteen viser til at bevilgningen under kap. 937 post 70 foreslås å inngå i virkemidlene til nytt innova- POST 71 INTERNASJONALISERING OG PROFILERING sjons- og internasjonaliseringsselskap under nytt kap. Det foreslås bevilget kr 292 600 000 på post 71. 2421 post 71.2 fra 1. januar 2004.

Komiteen viser til at denne posten omfatter tidli- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene gere bevilgninger til Norges Eksportråd og Norges fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil minne om at Nor- Turistråd, og at målet med de statlige tilskuddene er å ges Turistråd for 2003 fikk redusert bevilgning med 12 bidra til økt internasjonalisering av norsk næringsliv og mill. kroner i forhold til 2002. markedsføring av Norge som reisemål. Flertallet er kjent med at dette resulterte i at inn- Komiteen vil peke på at en av målsettingene med satsen for sommeren 2003 ble betydelig redusert i for- det nye selskapet er å øke norsk eksport, bl.a. ved å hold til 2002 og ikke minst i forhold til den opptrap- heve bedriftenes kompetanse om internasjonalisering pingsplanen Stortinget ba Regjeringen fremlegge i og eksportvirksomhet. Tilskuddet på denne posten skal henhold til Innst. S. nr. 344 (2000-2001) i tråd med bl.a. dekke kostnadene knyttet til kontorene i utlandet i strategien i St.meld. nr. 15 (1999-2000). tillegg til den virksomheten som bedrives i Norge. Flertallet har merket seg at tilleggsbevilgningen på 10 mill. kroner ved Revidert nasjonalbudsjett for UNDERPOST 71.1 INTERNASJONALISERING 2003 til merkevarebygging av Norge som turistmål, har Komiteens medlemmer fra Fremskritts- muliggjort en utvidet satsing på høsten 2003 og vinte- partiet viser til betydelige konkurranseproblemer for ren 2003/2004. eksportbedriftene i de internasjonale markedene. Flertallet har registrert at målinger gjennomført Disse medlemmer vil bidra til å styrke bedriftenes som en del av kampanjene i regi av "Merkevaren muligheter i internasjonaliseringsprosessen gjennom Norge" viser et resultat med en svak økning i kjennska- en styrking av det offentlige tilbudet til eksportrettet pen om landet som turistmål. Flertallet mener det virksomhet. Disse medlemmer viser til Frem- trengs en ytterligere og mer langsiktig satsning for å skrittspartiets forslag til et utenlandsbudsjett hvor det oppnå økte kunnskaper om Norge som turistland. foreslås en bevilgning på kr 100 000 000 til styrking av næringslivets eksportinnsats, som kommer i tillegg til Et annet flertall, medlemmene fra bevilgning under kap. 2421 post 71. Disse med- Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- lemmer fremmet på denne bakgrunn forslag om å keparti, vil øke bevilgningene til markedsføring av øke bevilgningen på kap. 2421 underpost 71.1 med Norge som reisemål med 5 mill. kroner. Av dette forut- kr 6 000 000 fra kr 194 300 000 til kr 200 300 000. settes det at kostnadene til TØI/SSBs gjesteundersø- kelse på 1,5 mill. kroner dekkes. UNDERPOST 71.2 MARKEDSFØRING AV NORGE SOM Dette flertallet vil derfor foreslå at bevilgnin- REISEMÅL gene til kap. 2421 post 71.2 økes med kr 5 000 000, fra Det er foreslått bevilget 98,3 mill. kroner på under- kr 98 300 000 til kr 103 300 000. post 71.2. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Komiteen viser til at det nye selskapet skal overta tiet foreslo i sitt alternative budsjett å øke bevilgnin- den virksomheten som Norges Turisråd har drevet, og gen til internasjonal markedsføring av Norge med 17 at selskapet bør fokusere på oppgaver som å initiere, mill. kroner utover Regjeringens forslag. planlegge og gjennomføre markedsføringstiltak for å fremme Norge som reisemål. Dette skal bl.a. skje i Komiteens medlemmer fra Fremskritts- samarbeid med reiselivsnæringen. partiet viser til at Regjeringens forslag til tilskudd er Komiteen vil peke på at Norge fremdeles taper i en nedgang sammenliknet med vedtatt budsjett for den internasjonale konkurransen om turistene, selv om 2003 og vil få negative konsekvenser og virkninger for markedet er voksende. Komiteen antar at tilbake- turistmarkedsføringen inkludert merkevarebyggingen, gangen kan ha flere årsaker, bl.a. høyt kostnadsnivå. Disse medlemmer viser til at Norge bevilger bety- Men undersøkelser viser at den viktigste årsaken er at delig mindre midler enn Danmark og Sverige på mar- Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 31 kedsføring av Norge som turistmål i utlandet. Disse Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- medlemmer mener dette har en klar sammenheng tiet foreslo i sitt alternative budsjett å bevilge 150 med at turister til landet uteblir, mens Danmark og Sve- mill. kroner mer enn Regjeringens opprinnelige bud- rige opplever en økning, Disse medlemmer vil sjett til dette. hevde at det foreligger et sterkt behov for å fremme en forpliktende opptrappingsplan som vil gi reiselivet Komiteens medlemmer fra Sosialistisk økte ressurser til markedsføring i utlandet. Disse Venstreparti hadde i sitt primære budsjettforslag medlemmer har i en årrekke fremmet forslag ved de satt av 250 mill. kroner til dette formålet. Disse årlige budsjettbehandlingene om å øke bevilgningene medlemmer viser til den nye budsjettramma for til reiselivstiltak både over det ordinære budsjettet og rammeområde 9 som et resultat av budsjettforliket som utenlandsbudsjettet. Disse medlemmer viser til mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. Fremskrittspartiets utenlandsbudsjett for budsjettermi- På dette grunnlaget går derfor disse medlemmer inn nen 2004, der partiet foreslår en bevilgning på for å øke tilskuddet til forsknings- og utviklingskontrak- kr 200 000 000 til turistmarkedsføring internasjonalt. ter med 130 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 2421 post 71.2 med UNDERPOST 72.1 OFFENTLIGE FORSKNINGS- OG kr 15 000 000 fra kr 98 300 000 til kr 113 300 000. UTVIKLINGSKONTRAKTER Disse medlemmer viser til at resultatet av reise- Komiteen viser til at ordningen som omfatter livspolitikken gir færre turister og tap av arbeidsplas- støtte til samarbeid mellom en offentlig etat og en ser. Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 344 bedrift, der det foreligger behov for produktutvikling, (2000-2001) fra næringskomiteen om en femårig opp- har gitt gode resultater gjennom betydelig nyskapning trappingsplan for merkevarebygging som ikke er fulgt og økt konkurransekraft. opp av Regjeringen og dermed vært et bidrag til negative virkninger for næringen. Disse medlemmer Komiteens medlemmer fra Fremskritts- vil styrke merkevarebyggingsarbeidet og internasjonal partiet foreslo på denne bakgrunn at bevilgningen på markedsføring. Disse medlemmer fremmet på kap. 2421 underpost 72.1 ble økt med kr 10 000 000, denne bakgrunn forslag om å øke bevilgningen på kap. fra kr 40 600 000 til kr 50 600 000. 2421 underpost 71.2 med kr 15 000 000 fra kr 98 300 000 til kr 113 300 000. Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 80 Komiteens medlem fra Senterpartiet mill. kroner. viser til at satsingen på reiseliv ligger langt etter den opptrappingsplan som ble vedtatt i forbindelse med UNDERPOST 72.2 INDUSTRIELLE FORSKNINGS- OG behandlingen av Innst. S. nr. 344 (2000-2001). Dette UTVIKLINGSKONTRAKTER medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative Komiteen viser til at ordningen som omfatter budsjettopplegg har fremmet forslag om 100 mill. kro- støtte til samarbeid mellom kundebedrifter og leveran- ner til reiselivsnæringen. Satsingen bør rettes inn både dørbedrifter, har gitt gode resultater og vært et viktig mot å få utlendinger til å feriere i Norge, samt å få nord- bidrag til utvikling av konkurransedyktige produkter menn til å bruke Norge i langt større grad som ferie- med et eksportpotensial. land. Dette medlem mener at Regjeringens satsing på dette området er alt for passiv og dermed ikke Komiteens medlemmer fra Fremskritts- muliggjør å bidra til økt verdiskaping og nærings- partiet foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgnin- utvikling i hele landet. gen på kap. 2421 underpost 72.2 med kr 15 000 000, fra kr 61 600 000 til kr 76 600 000. POST 72 FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSKONTRAKTER Komiteens medlem fra Senterpartiet Det foreslås bevilget kr 101 600 000 på post 72. foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 85 mill. kroner. Komiteen viser til SNDs ordning med forsknings- og utviklingskontrakter som fører til økt kompetanse- POST 73 TILSKUDD TIL KUNNSKAPSFORMIDLING OG utvikling og er viktig for framtidig lønnsomhet. KOMPETANSEHEVING Komiteen vil peke på at SNDs tilsagn om støtte Det foreslås bevilget kr 6 700 000 på post 73. ifølge bedriftene selv har stor betydning for om prosjektene blir gjennomført og bidrar til å utløse annen Komiteens medlemmer fra Fremskritts- finansiering. partiet mener det tjenesten VINN tilbyr innen råd- givning og veiledning kan bidra til å redusere valgmu- Komiteens flertall, medlemmene fra lighetene på tilbudssiden i dette markedet. Disse Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- medlemmer vil hevde at en konkurransesituasjon keparti, viser til at partene i budsjettavtalen er enige mellom flere rådgivningsselskaper uten subsidier vil gi om å bevilge kr 52 500 000 til FoU-kontrakter, utover større valgfrihet. Disse medlemmer viser til Frem- Regjeringens forslag. skrittspartiets prioriteringer med lavere skatter og 32 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 avgifter slik at bedriftenes økonomiske handlefrihet næringsvirksomhet. Det gjelder bl.a. utvikling av kan økes til bl.a. å kjøpe rådgivning og veiledning hos norskbaserte gode data- og tv-spill for barn og unge. virksomheter som ikke mottar tilskudd fra det offent- Norsk Filmfond kan i en slik sammenheng være en lige. Disse medlemmer foreslo på denne bak- mulig samarbeidspartner. grunn å redusere kap. 2421 post 73 med kr 6 700 000, fra kr 6 700 000 til kr 0. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å styrke næringsretta design POST 75 LANDSDEKKENDE INNOVASJONSORDNING med 20 mill. kroner, og kulturbasert næringsutvikling Det er ikke foreslått bevilget midler på denne posten. med 30 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk 3.5.21 Kap. 950 og 3950 Forvaltning av statlig eier- Venstreparti viser til sitt primære budsjettforslag, skap (jf. kap. 3950 og 5656) hvor det var satt av 350 mill. kroner til landsdekkende Det foreslås bevilget kr 11 500 000 på kap. 950. innovasjonsordning utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til den nye budsjett- Komiteen viser til Regjeringens forslag til bevilg- ramma for rammeområde 9 som er et resultat av bud- ning til forvaltning av statlig eierskap. Komiteen sjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeider- viser til at departementet i enkeltsaker har utgifter til partiet. På denne bakgrunn foreslår disse konsulentbistand ved eier- og strukturmessige vurde- medlemmer en styrking av tilskudd til landsdek- ringer og faglig bistand ved aksjesalg. Komiteen kende ordning med kr 145 000 000 utover Regjerin- viser for øvrig til de respektive partiers merknader og gens opprinnelige forslag. forslag i Innst. S. nr. 264 (2001-2002), jf. St.meld. nr. 22 (2001-2002) Om et mindre og bedre statlig eier- POST 76 KULTURBASERT NÆRINGSUTVIKLING skap. Komiteen støtter Regjeringens forslag om å Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene bevilge kr 11 500 000 på kap. 950 og kr 10 000 000 på fra Fremskrittspartiet, viser til at Stortinget i revidert kap. 3950. nasjonalbudsjett ga oppstartmidler til et program for kulturbasert næringsutvikling i SND. Flertallet har 3.5.22 Kap. 953 Kings Bay AS merket seg den positive responsen dette programmet Det foreslås bevilget kr 13 000 000 på kap. 953. har fått, og viser til at det har vært stor økning til disse midlene. Komiteen viser til at Ny-Ålesund er forutsatt å Flertallet viser videre til at komiteens ﬂertall i skulle være et senter for nasjonal og internasjonal Innst. S. nr. 8 (2002-2003) hadde en merknad om at forskningsvirksomhet og at annen virksomhet må til- eksport av norsk musikk har et betydelig vekstpoten- passes rammene for forskningsvirksomheten. sial, og komiteens ﬂertall viste i den forbindelse til Komiteen minner om Stortingets behandling av Music Export Norway. Flertallet viser til at disse St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard hvor det ble gitt også er omtalt i St.prp. nr. 51 (2002-2003) Virkemidler tilslutning til at det iverksettes nødvendige tiltak for å for et innovativt og nyskapende næringsliv. På denne redusere miljøvirkningene av virksomheten i Ny-Åle- bakgrunn vil flertallet foreslå at det bevilges 2 mill. sund-området til et minimum. kroner til prosjektet "NORWAY NOW - Prosjektet doblet musikkeksport 2006", og at dette dekkes innen- 3.5.23 Oppsummering av fraksjonenes for programmet Kulturbasert næringsutvikling, som er bevilgningsforslag på 20 mill. kroner. I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til bevilgning innenfor ram- Et annet flertall, medlemmene fra meområde 9 på kapittel- og postnivå. Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan keparti, vil understreke at disse midlene også bør det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilg- brukes til å utvikle nye områder i skjæringspunktet kul- ningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har tur og næring. Særlig innenfor medieområdet vil det vedtatt. være muligheter for å utvikle nye arbeidsplasser og

Tabellen viser de kapitlene/postene der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til Regjeringens forslag i parents.

St.prp. nr. 1 med A, H Kap. Post Formål: Tillegg nr. 1-11 og KrF SV

Utgifter rammeområde 9 (i hele tusen kroner) 907 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 3907) 21 Spesielle driftsutgifter 6 000 8 500 6 000 (+2 500) (0) 72 NOX-reduksjonsprogram 0 10 000 0 (+10 000) (0) Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 33

St.prp. nr. 1 med A, H Kap. Post Formål: Tillegg nr. 1-11 og KrF SV 909 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk 71 Tilskudd til fergerederier i utenriksfart i NOR 270 000 270 000 45 000 (0) (-225 000) 72 Tilskudd til offshorefartøy i NOR 320 000 590 000 590 000 (+270 000) (+270 000) 910 Støtte til utkantbutikker 71 Nærbutikkstøtte 0 2 500 5 000 (+2 500) (+5 000) 914 Spesielle IT-tiltak 50 Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon 71 500 66 500 71 500 (-5 000) (0) 929 Bedriftsrettet kompetanseoverføring 70 Tilskudd 14 000 14 000 34 000 (0) (+20 000) 938 Omstillingstiltak 71 Omstillingstilskudd til Sør-Varanger 35 000 15 000 35 000 (-20 000) (0) 2421 Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap (jf.kap. 5325 og 5625) 50 Nyskaping, fond 143 050 223 050 143 050 (+80 000) (0) 71 Internasjonalisering og proﬁlering 292 600 295 100 292 600 (+2 500) (0) 72 Forskning- og utviklingskontrakter 101 600 154 100 231 600 (+52 500) (+130 000) 75 Landsdekkende innovasjonsordning 0 0 145 000 (0) (+145 000) 76 Kulturbasert næringsutvikling 0 0 30 000 (0) (+30 000) 77 Næringsrettet design 0 0 20 000 (0) (+20 000) Sum utgifter rammeområde 9 3 229 750 3 624 750 3 624 750 (+395 000) (+395 000) Inntekter rammeområde 9 (i hele tusen kroner) 3900 Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 900) 71 Tilbakeføring fra tapsfond 0 25 000 25 000 (+25 000) (+25 000) Sum inntekter rammeområde 9 1 364 000 1 389 000 1 389 000 (+25 000) (+25 000) Sum netto rammeområde 9 1 865 750 2 235 750 2 235 750 (+370 000) (+370 000) Sum rammeområde 9 - rammevedtak -370 000 0 0

4. FISKERIDEPARTEMENTET (RAMMEOMRÅDE 10) 4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10 90-poster behandles av ﬁnanskomiteen utenfor rammesystemet

St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11

Utgifter i hele kroner Fiskeridepartementet 1000 Fiskeridepartementet (jf. kap. 4000) ...... 77 317 000 77 317 000 1 Driftsutgifter ...... 74 817 000 74 817 000 70 Tilskudd diverse formål, kan overføres...... 500 000 500 000 71 Tilskudd til kystkultur, kan overføres...... 2 000 000 2 000 000 34 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004

St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner ...... 6 590 000 6 590 000 70 Tilskudd, kan overføres ...... 6 590 000 6 590 000 1030 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030)...... 251 170 000 251 170 000 1 Driftsutgifter ...... 249 570 000 249 570 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 1 600 000 1 600 000 1040 Fiskeristøtte og strukturtiltak (jf. kap. 4040) ...... 77 000 000 120 000 000 70 Tilskudd til støtte til fiskeriene, kan overføres ...... 0 50 000 000 71 Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning av fiskeflåten, kan overføres 77 000 000 70 000 000 1050 Diverse fiskeriformål...... 7 070 000 7 070 000 71 Sosiale tiltak, kan overføres ...... 3 000 000 3 000 000 74 Erstatninger, kan overføres...... 2 070 000 2 070 000 79 Informasjon ressursforvaltning, kan overføres ...... 2 000 000 2 000 000

Statsbankene 2415 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, ﬁskeri- og andre regionalpolitiske tiltak ...... 10 165 000 10 165 000 73 Rentestøtte stønadslån...... 165 000 165 000 75 Marint innovasjonsprogram, kan overføres...... 10 000 000 10 000 000 Sum utgifter rammeområde 10...... 429 312 000 472 312 000

Inntekter i hele kroner Inntekter under departementene 4000 Fiskeridepartementet (jf. kap. 1000) ...... 10 000 10 000 1 Refusjoner...... 10 000 10 000 4030 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 1030)...... 36 389 000 36 389 000 1 Oppdragsinntekter...... 10 000 10 000 2 Salg av registre, diverse tjenester...... 79 000 79 000 4Fangstinntekter overvåkingsprogrammet...... 10 000 10 000 5 Gebyr kjøperregistering ...... 420 000 420 000 6Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet...... 650 000 650 000 8 Gebyr havbruk...... 13 450 000 13 450 000 9 Gebyr Merkeregisteret ...... 19 000 000 19 000 000 12 Gebyr ervervstillatelse ...... 2 760 000 2 760 000 14 Refusjoner ...... 10 000 10 000 4040 Fiskeristøtte og strukturtiltak (jf. kap. 1040) ...... 77 000 000 35 000 000 1 Strukturavgift for kapasitetstilpasning av ﬁskeﬂåten...... 77 000 000 35 000 000 Sum inntekter rammeområde 10...... 113 399 000 71 399 000 Netto rammeområde 10...... 315 913 000 400 913 000

4.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til IV rammeområde 10 - Fiskeridepartementet Strukturavgift Forslag til romertallsvedtak fra St.prp. nr. 1 (2003- Stortinget samtykker i at strukturavgiften på før- 2004) med endringer fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 stehåndsomsetning av ﬁsk i 2004 settes til 0,35 pst. av (2003-2004) førstehåndsverdi av landet ﬁsk i 2004. II Merinntektsfullmakter 4.3 Rammevedtak rammeområde 10 Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2004 Ved Stortingets vedtak av 26. november 2003 er netto kan overskride bevilgningen under kap. 1040 post 71 utgiftsramme for rammeområde 10 fastsatt til mot tilsvarende merinntekter under kap. 4040 post 1. kr 390 913 000. Dette er en reduksjon på kr 10 000 000 i forhold til framlegget fra regjeringen III Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Fullmakt til overdragelse av distriktslaboratorier Tillegg nr. 9. Stortinget gir Fiskeridepartementet fullmakt til å overdra Fiskeridirektoratets distriktslaboratorier i Åle- sund, Svolvær og Tromsø til nye eiere. Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 35

4.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter vekst i oppdrettsnæringen og verdiskaping basert på for de ulike fraksjoner teknologiutvikling og videreforedling i fiskeindustrien, 4.4.1 Høyre og Kristelig Folkeparti viser disse medlemmer til at det er et stort poten- Komiteens medlemmer fra Høyre og sial basert på utvikling i nye næringsgrener som bio- Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens for- teknologi, bioprospektering, bedre utnyttelse av bipro- slag til budsjett som for ramme 10 er et budsjett for en dukter og utnyttelse av hittil uutnyttede marine bærekraftig fiskeriforvaltning, der hensynet til både fis- ressurser. kebestanden, næringsutøverne og kystsamfunnet ivare- Disse medlemmer understreker at det er en tas. En lønnsom og bærekraftig fiskerinæring er en for- utfordring for fiskeindustrien å øke videreforedlingen utsetning for verdiskaping og sysselsetting langs og skape en bredere utnyttelse av ressursene. Et ster- kysten. Disse medlemmer legger også til grunn at kere offentlig engasjement er etter disse medlem- næringsvirksomhet basert på marint råstoff skal bidra mers vurdering nødvendig for å utløse dette. Disse til et betydelig og økt tilskudd til verdiskapning i et medlemmer vil derfor i sitt alternative budsjett nasjonaløkonomisk perspektiv. Den marine næring videreføre satsingen på arbeidet med omstilling og skal utgjøre en del av grunnfjellet i norsk økonomi. nyskaping i fiskerinæringen, gjennom blant annet sat- Dette medfører at betydningen av en høy og målrettet singen på oppdrett av skjell, kveite, steinbit og torsk og FoU-innsats samt nyskapnings- og omstillingsevne er bevilge 30 mill. kroner til dette. I tillegg mener disse forutsetninger for at den norske fiskeri- og medlemmer det er behov for å øke bevilgningen til havbruksnæringen skal være konkurransedyktig også i marint innovasjonsprogram og vil bevilge 20,7 mill. en fremtidig, globalisert næring. Disse medlem- kroner til dette. mer mener også at fiskeri- og havbruksnæringen fort- Det er bekymringsfullt når det meldes om tilfeller satt skal bidra til gode og trygge arbeidsplasser gjen- hvor mottak må stoppes som følge av manglende nom markedsorientering og økt verdiskaping. Styrking driftskreditt gjennom det private bankvesenet. Disse av kompetanse og rekruttering av ungdom til næringen medlemmer mener at mottaket av fisk kan sikres er også svært viktige element i arbeidet for økt verdi- gjennom å etablere tiltak som gir tilgang på driftskre- skaping. ditt til fiskerinæringen, og vil derfor videreføre vedta- Disse medlemmer viser til at budsjettpriorite- ket fra Revidert nasjonalbudsjett om en statlig garanti- ringene under forskning og utvikling styrker Tromsø- ramme for fiskeindustrien, med en garantiramme på miljøet ytterligere som tyngdepunkt for nasjonal forsk- 200 mill. kroner med et tapsfond på 50 mill. kroner. ning knyttet til utvikling av torsk som oppdrettsart, Gjennom Fiskerinæringens kompetansesenter med en bevilgning til avls-programmet for torsk i regi (FINKO) drives det et strategisk og målrettet arbeid av Fiskeriforskning som styrkes med 12 mill. kroner til med rekruttering og kompetanseheving i fiskeri- og 22 mill. kroner. havbruksnæringen for å bidra til økt verdiskaping gjen- Disse medlemmer viser også til at etablering av nom kompetanseheving innenfor hele verdikjeden, en marin biobank er viktig både ut fra et forvaltnings- disse medlemmer understreker betydningen av messig, vitenskapelig og kommersielt perspektiv og at dette tiltaket og vil videreføre FINKO gjennom å det er satt av inntil 4 mill. kroner for etableringen av bevilge 10 mill. kroner til dette i 2004. den marine biobank i 2004. Disse medlemmer mener Regjeringens bud- Disse medlemmer er enig i at forskning knyttet sjettforslag svekker muligheten til å føre en offensiv til trygg og sunn sjømat har høy prioritet også i 2004. politikk på dette området, da rammene er for små. Disse medlemmer synes det er positivt at sjø- sikkerhet og beredskap styrkes i 2004 ved at det er satt 4.4.3 Fremskrittspartiet av midler til Kystverket for innleie av ett slepefartøy Komiteens medlemmer fra Fremskritts- for Nord-Norge samtidig som Forsvaret stiller to far- partiet er overbevist om at den maritime sektoren vil tøyer med slepekraft til disposisjon. ha svært stor betydning for Norges økonomi, sam- Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mel- funnsliv og næringsliv i årene som kommer. Dette kre- lom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at ver imidlertid at det legges til rette for en bærekraftig rammeområde 10 bevilges med kr 390 913 000, som er utnyttelse av fisk, skalldyr, sjøpattedyr, skjell, tang og kr 10 000 000 lavere enn det som følger av Regjerin- alger m.m., og at det legges til rette for at de marine res- gens forslag. sursene kan utnyttes på en kommersiell god måte. Disse medlemmer har som målsetning å gi 4.4.2 Arbeiderpartiet næringen så gode rammevilkår at offentlige overfø- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- ringer ikke blir nødvendig. Dette innebærer at tiet er bekymret for situasjonen i primærnæringene og næringen kan få utvikle seg uten byråkratiske hindre og mener det er viktig å føre en aktiv politikk for økt ver- på en måte som næringen selv mener den er best tjent diskaping, omstilling og bevaring av arbeidsplasser i med. fiskerisektoren og i foredlingsindustrien. Disse medlemmer erkjenner imidlertid at fiske- Disse medlemmer viser til Norges fortrinn rinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet innen fiskeri og havbruk og mener potensialet for ver- fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressur- diskaping i marin sektor er stort. I tillegg til fortsatt ser. Ressursene i havet skal forvaltes på en måte som er tjenlig for hele landet og for befolkningen langs kysten. 36 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004

Disse medlemmer mener det er behov for omfat- 4.4.4 Sosialistisk Venstreparti tende endringer slik at rike fiskefelt kan utnyttes på en Medlemene i komiteen frå Sosialistisk måte som gir bedre lønnsomhet. Det er blant annet Venstreparti viser til at fisk er Norges nest største behov for en mer effektiv struktur på flåteleddet i eksportartikkel med ein eksportverdi på nesten 30 mrd. næringen. Disse medlemmer viser i denne sam- kroner. Vi ser no ei utvikling mot at volumet aukar, menheng til sine merknader i Innst. S. nr. 271 (2002- utan at verdien aukar tilsvarande. Derfor treng vi grep 2003). Disse medlemmer mener et system med som kan bidra til å auke verdiskapinga i fiskerinæringa. omsettelige kvoter innen den tradisjonelle fiskerinæ- Omstilling og nyskapning må til. ringen vil avklare hvor mange arbeidsplasser det er Fiskerinæringa er grunnlaget for busetnaden i mange grunnlag for. Et slikt system vil oppmuntre til en tilpas- lokalsamfunn langs kysten. 2003 har vore prega av ning som gir størst mulig fortjeneste av den begrensede utfordringar for alle ledd i fiskerinæringa. Låge prisar, mengde fisk det er tillatt å ta opp. Dette vil føre til kost- høg rente og kronekurs har ramma desse eksportretta nadseffektivitet i fangstleddet samt gi bedre samsvar næringane hardt. Det har til dømes vore 18 konkursar i mellom investeringer og ressursgrunnlag. fiskeindustrien i Nord-Norge dette året, og dette gir seg Disse medlemmer ser viktigheten av en tydelege utslag på arbeidsløysestatistikken. Desse bærekraftig høsting av ressursen sjøpattedyr. Bestan- medlemene meiner at lågare rente og svakare krone den av sel blant annet i Øst- og Vestisen er nå blitt så åleine ikkje løyser alle utfordringane i fiskerinæringa. stor at den er i ferd med å bli en betydelig trussel for Ansvar for nyskaping og omstilling kan heller ikkje enkelte fiskebestander. Disse medlemmer vil der- overlatast til næringsaktørane åleine; fellesskapet må for arbeide for en økning av selfangsten. Produkter av bidra med kunnskap og kapital for å få meir verdi ut av sjøpattedyr er en viktig eksportartikkel for Norge, og fisken i havet, og for å sørgje for aktivitet og arbeids- en økt fangst av sjøpattedyr vil bidra til økt vekst i kyst- plassar til sjøs og på land. områdene. Om næringa blir forvalta ut frå omsyn til økonomisk Disse medlemmer viser til at den norske og økologisk berekraft, vil fiskeria også i framtida vere vågehvalfangsten er en fullt lovlig og bærekraftig berebjelken i kystsamfunna. Desse medlemene næringsvei. Fangsten bidrar til å skape lønnsomme meiner derfor den sentrale utfordringa i fiskeripolitik- arbeidsplasser for fangere, produsenter og tilhørende ken er omlegging til eit meir kystnært fiske. næringer langs kysten. Desse medlemene viser til at dei marine nærin- Disse medlemmer mener det er for strenge vil- gane er spådd ei framtid som nasjonale vekstnæringar. kår for tildeling av konsesjon for havbruk/oppdrett og Skal dette skje, må vi forvalte ressursane våre rett, og at dette virker negativt for næringen. Disse med- premissen for at veksten skal bli realitet, nemleg inten- lemmer mener derfor primært at konsesjonsordnin- sivt forsknings- og utviklingsarbeid, må få høgare pri- gen skal fjernes og at begrensningene kun skal være de oritet. som følger av forurensning og veterinære hensyn. Det har i den seinare tida vore merksemd rundt for- Disse medlemmer vil arbeide for at de kommu- gubbing av fiskerinæringa. Det er nødvendig å gjere ner som har naturgitte forhold for havbruk/oppdrett, grep i forhold til rekrutteringa til fiskerinæringa. skal tilrettelegge for slik næringsvirksomhet i sine Regjeringa sin motvilje mot å opprettholde Fiskerinæ- reguleringsplaner. Videre mener disse medlem- ringens Kompetansesenter (FINKO), er eit steg i feil mer at forkvoter innen havbruk/oppdrettsnæringen er retning i så måte. et utidig inngrep i den enkelte bedrift og derfor må Desse medlemene meiner at om den norske bringes til opphør. havbruksnæringa skal vere verdsleiande i framtida, må Disse medlemmer mener at dagens reguleringer det satsast på kunnskap. Næringa er eksportorientert og med hensyn til volumbegrensninger i oppdrettsanlegg avhengig av tillit i marknaden, og dermed sårbar. Ei er for strenge, og vil derfor overlate til den enkelte havbruksnæring som i større grad tar omsyn til miljøet, næringsdrivende å bestemme størrelse på sitt anlegg så er derfor nødvendig for å trygge arbeidsplassane. lenge veterinær- og forurensningshensyn ikke tilsier Desse medlemene viser til at Regjeringa utlyser noe annet. nye laksekonsesjonar i ei tid der ein først og fremst Disse medlemmer ser behovet for å skille mel- fryktar for marknadstilhøva. Dei usikre og raskt lom konsesjoner for laks og ørret. Videre må det legges skiftande rammevilkåra som møter havbruksnæringa til rette for oppdrett av andre maritime arter som f.eks. er eit problem. kveite, torsk, skjell, piggvar m.m. Det er et stort verdi- Desse medlemene viser til at det under behand- skapingspotensiale i oppdrett av nye arter, noe som må linga av Revidert nasjonalbudsjett 2003 vart funne rom utnyttes til kystsamfunnenes beste. Disse medlem- for ei påplussing til marint innovasjonsprogram og til mer ser i den sammenheng behovet for å kanalisere en SND, nyskaping og omstilling samt garantiordning for større del av dagens forskningsmidler til fiskeri- og fiskeindustrien. Regjeringa har ikkje fulgt opp desse oppdrettsnæringen. bevilgningane i forslaget til Statsbudsjett for 2004. Disse medlemmer viser videre til at fraksjonens Desse medlemene ønskjer å vidareføre denne sat- primære standpunkt vil fremgå i særmerknadene til de singa i 2004. enkelte budsjettkapitler og i tabellene til innstillingen. Desse medlemene viser vidare til at det vart brot mellom staten og Norges Fiskarlag under forhandlingane om fiskeriavtalen for 2004. Det er eit tydeleg poli- Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 37 tisk signal frå sitjande Regjering at ein prioriterer kon- Samarbeidsregjeringas tro på næringsnøytralitet og demnering av den minste kystflåten framfor generelle virkemidler har i Samarbeidsregjeringens tid føringstilskott og tilskott til lineegningssentralar. redusert SNDs og forskningsmiljøenes mulighet til å Desse medlemene er usamde i denne priorieringa. bidra til innovasjon og framtidig verdiskaping. Desse medlemene viser ut over dette til Sosia- Dette medlem foreslår å øke bevilgningene til de listisk Venstrepartis alternative budsjett, og til merkna- marine forskningsmiljøene, marin innovasjon i SND- der til dei enkelte kapittel og postar der forslag til regi, og til fiskerinæringens kompetansesenter. Dette løyvingar kjem fram. medlem viser videre til at Senterpartiet vil gi skatte- Desse medlemene viser til at budsjettforliket lette gjennom å heve fiskerfradraget. mellom Arbeidarpartiet og Regjeringa førte til ein Dette medlem viser til det betydelige antall kon- reduksjon på kr 10 000 000 på ramme 10. Det vart hel- kurser i fiskeindustrien i Nord-Norge det siste året. ler ikkje rom for auke av fiskeriavtalen. Desse med- Lavere rente og svekket krone er ikke tilstrekkelig til å lemene finn ikkje rom for eigne prioriteringar innan- møte industriens utfordringer. Det offentlige må ta for den vedtatte ramma. Spesielt på grunn av statens aktivt del i nyskaping og omstilling i næringa, blant halvering av fiskeriavtalen vil desse medlemene annet gjennom bevilgninger over SND sitt budsjett. avstå frå å fremme forslag innanfor ramma. Dette medlem viser til at det ikke kom til enighet mellom staten for Norges Fiskarlag om en fiskeriavtale 4.4.5 Senterpartiet for 2004. Dette er svært alvorlig, spesielt med bak- Komiteens medlem fra Senterpartiet grunn i den vanskelige situasjon næringa nå er inne i. viser til Senterpartiets alternative budsjett og Budsjett- En reduksjon av tilskudd til føring vil få store konse- innst. S. I (2003-2004), og foreslår at rammeområde 10 kvenser først og fremst for de små mottak, og sammen bevilges med kr 465 913 000, som er 65 mill. kroner med gjennomføring av strukturtiltak vil det være en mer enn Regjeringens budsjettforslag for 2003. betydelig risiko for at små mottak nedlegges med de Dette medlem vil understreke den betydning fis- konsekvenser dette får for mindre fiskerisamfunn. kerinæringen har for bosetting og sysselsetting langs Dette medlem vil i budsjettet for 2004 prioritere hele kysten, og vil legge til rette for videre vekst i fis- forskning, utvikling og kommersialisering i marin og kerinæringen samtidig som det tas vare på det beste i biomarin sektor, utvikling av nye marine arter og å vår ressursforvaltning på dette området. Verdiene i utvikle bedre produkter for landindustrien. Det må sat- havet er en fornybar ressurs som må forvaltes på en ses på utvikling av ny teknologi som øker kvaliteten på bærekraftig måte også i et generasjonsperspektiv. fisk fra hav til marked, og på å få fram flere enkle og Dette medlem vil påpeke at en slik utvikling krever forbrukervennlige produkter. FoU-midler må også økt satsning på fiskeri- og havbruksnæringen gjennom investeres slik at det kan gjøres bruk av biprodukter fra Fiskeridepartementets budsjett og et aktivt forsknings- fisk som i dag i stor grad er en ubenyttet ressurs. og utviklingsarbeid i hele marin sektor. Det ligger store Dette medlem foreslo derfor å styrke denne bud- muligheter for verdiskaping dersom Norge satser på sjettposten med 5,9 mill. kroner sammenlignet med marin og biomarin sektor for å øke kunnskapsinnholdet Regjeringens opplegg. i produkter, på å utvikle bedre produkter i fiskeindus- Dette medlem viser for øvrig til Senterpartiets trien, og i å utvikle torsk og andre marine arter til opp- alternative budsjett og til merknader til de enkelte kapit- drettsformål. tel og poster der forslag til bevilgning framkommer.

4.4.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10 I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10 presentert. Tabellen viser budsjettforslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1(2003-2004) og primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slik de framkommer i ﬁnansinnstillingen. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

St.prp. nr. 1 med Tillegg Kap. Post Formål: nr. 1-11 H, KrF A FrP SV Sp

Utgifter rammeområde 10 (i hele tusen kroner) 1000 Fiskeridepartementet 77 317 75 317 77 317 70 317 77 317 77 317 (jf. kap. 4000) (-2 000) (0) (-7 000) (0) (0) 1 Driftsutgifter 74 817 73 317 74 817 67 817 74 817 74 817 (-1 500) (0) (-7 000) (0) (0) 70 Tilskudd diverse formål 500 500 500 500 500 500 (0) (0) (0) (0) (0) 71 Tilskudd til kystkultur 2 000 1 500 2 000 2 000 2 000 2 000 (-500) (0) (0) (0) (0) 38 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004

St.prp. nr. 1 med Tillegg Kap. Post Formål: nr. 1-11 H, KrF A FrP SV Sp 1001 Deltakelse i internasjonale 6 590 6 590 6 590 6 590 6 590 6 590 organisasjoner (0) (0) (0) (0) (0) 70 Tilskudd 6 590 6 590 6 590 6 590 6 590 6 590 (0) (0) (0) (0) (0) 1030 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 251 170 246 670 251 170 241 170 251 170 251 170 4030) (-4 500) (0) (-10 000) (0) (0) 1 Driftsutgifter 249 570 245 070 249 570 239 570 249 570 249 570 (-4 500) (0) (-10 000) (0) (0) 45 Større utstyrsanskaffelser og vedli- 1 600 1 600 1 600 1 600 1 600 1 600 kehold (0) (0) (0) (0) (0) 1040 Fiskeristøtte og strukturtiltak (jf. 120 000 120 000 120 000 77 000 165 000 165 000 kap. 4040) (0) (0) (-43 000) (+45 000) (+45 000) 70 Tilskudd til støtte til fiskeriene 50 000 50 000 50 000 0 95 000 95 000 (0) (0) (-50 000) (+45 000) (+45 000) 71 Tilskudd til strukturtiltak for kapa- 70 000 70 000 70 000 77 000 70 000 70 000 sitetstilpasning av fiskeflåten (0) (0) (+7 000) (0) (0) 1050 Diverse fiskeriformål 7 070 3 570 17 070 4 070 12 070 17 070 (-3 500) (+10 000) (-3 000) (+5 000) (+10 000) 71 Sosiale tiltak 3 000 0 3 000 0 3 000 3 000 (-3 000) (0) (-3 000) (0) (0) 73 FINKO 0 0 10 000 0 5 000 0 (0) (+10 000) (0) (+5 000) (0) 73 Fiskerinæringas kompetansesenter 0 0 0 0 0 10 000 (0) (0) (0) (0) (+10 000) 74 Erstatninger 2 070 2 070 2 070 2 070 2 070 2 070 (0) (0) (0) (0) (0) 79 Informasjon ressursforvaltning 2 000 1 500 2 000 2 000 2 000 2 000 (-500) (0) (0) (0) (0) 2415 Statens nærings- og distriktsutvi- 10 165 10 165 60 865 10 165 80 165 20 165 klingsfond, fiskeri- og andre regi- (0) (+50 700) (0) (+70 000) (+10 000) onalpolitiske tiltak 72 Nyskaping, omstilling og kapasi- 0030 000 0 0 0 tetstilpasning i fiskerinæringen (0) (+30 000) (0) (0) (0) 72 Nyskapning osb i fiskerinæringa 0 0 0 0 60 000 0 (0) (0) (0) (+60 000) (0) 73 Rentestøtte stønadslån 165 165 165 165 165 165 (0) (0) (0) (0) (0) 75 Marint innovasjonsprogram 10 000 10 000 30 700 10 000 20 000 20 000 (0) (+20 700) (0) (+10 000) (+10 000) Sum utgifter rammeområde 10 472 312 462 312 533 012 409 312 592 312 537 312 (-10 000) (+60 700) (-63 000) (+120 000) (+65 000) Inntekter rammeområde 10 (i hele tusen kroner) 4000 Fiskeridepartementet 10 10 10 10 10 10 (jf. kap. 1000) (0) (0) (0) (0) (0) 1 Refusjoner 10 10 10 10 10 10 (0) (0) (0) (0) (0) 4030 Fiskeridirektoratet 36 389 36 389 36 389 21 789 36 389 36 389 (jf. kap. 1030) (0) (0) (-14 600) (0) (0) 1 Oppdragsinntekter 10 10 10 10 10 10 (0) (0) (0) (0) (0) 2 Salg av registre, diverse tjenester 79 79 79 79 79 79 (0) (0) (0) (0) (0) 4Fangstinntekter overvå- 10 10 10 10 10 10 kingsprogrammet (0) (0) (0) (0) (0) 5 Gebyr kjøperregistrering 420 420 420 420 420 420 (0) (0) (0) (0) (0) 6Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet 650 650 650 650 650 650 (0) (0) (0) (0) (0) 8 Gebyr havbruk 13 450 13 450 13 450 13 450 13 450 13 450 (0) (0) (0) (0) (0) Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 39

St.prp. nr. 1 med Tillegg Kap. Post Formål: nr. 1-11 H, KrF A FrP SV Sp 9 Gebyr Merkeregisteret 19 000 19 000 19 000 4 400 19 000 19 000 (0) (0) (-14 600) (0) (0) 12 Gebyr ervervstillatelse 2 760 2 760 2 760 2 760 2 760 2 760 (0) (0) (0) (0) (0) 14 Refusjoner 10 10 10 10 10 10 (0) (0) (0) (0) (0) 4040 Fiskeristøtte og strukturtiltak 35 000 35 000 35 000 77 000 35 000 35 000 (jf. kap. 1040) (0) (0) (+42 000) (0) (0) 1 Strukturavgift for kapasitetstilpas- 35 000 35 000 35 000 77 000 35 000 35 000 ning av ﬁskeﬂåten (0) (0) (+42 000) (0) (0) Sum inntekter rammeområde 10 71 399 71 399 71 399 98 799 71 399 71 399 (0) (0) (+27 400) (0) (0) Sum netto rammeområde 10 400 913 390 913 461 613 310 513 520 913 465 913 (-10 000) (+60 700) (-90 400) (+120 000) (+65 000)

4.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjett- det er òg alvorleg dersom kongekrabben verkeleg har kapitlene under rammeområde 10 kome hit på eigne bein. Fleirtalet har ikkje fleire For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt kommentarar og rår til at orienteringa om kongekrab- under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til ben vert lagt ved protokollen. Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2003-2004) med de endringer som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 Medlemene i komiteen frå Sosialistisk (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (2003-2004) Venstreparti og Senterpartiet viser til at Sosi- Den enkelte fraksjon slutter seg til Regjeringens for- alistisk Venstreparti og Senterpartiet under behandling slag i St.prp. nr. 1 (2003-2004) med de endringer som av Dokument nr. 8:29 (2002-2003) om å forvalte kon- fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (2003-2004) og gekrabben som en uønska introdusert art, mellom anna St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (2003-2004), hvor ikke annet føreslo å setje eit forvaltningsmål som seier at konge- fremgår av merknadene under det enkelte kapittel. krabben er ein uønska introdusert art, og at bestanden derfor må haldast på eit så lågt nivå som mogleg. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 Kongekrabbe Desse medlemene viser til at fleirtalet i komi- Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- teen uttalte at det måtte mene frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er "tillates økt fangst på kongekrabben inntil verifiserte nøgd med Regjeringa si utgreiing for arbeidet med å forskningsresultater om bestanden foreligger. Flertallet avgrense utbreiinga av kongekrabben ved å sette i gang ber om at Norge i Den norsk-russiske fiskerikommi- dei tiltak som fleirtalet i komiteen ba om i høve hand- sjon vurderer økt fangst på krabben og at det tillates saminga av Dokument nr. 8:29 (2002-2003). Fleirta- fangst på hunnkrabber. Flertallet er også av den oppfatning at det må tillates fangst av kongekrabbe som let er bekymra for moglege konsekvensar av utbrei- bifangst og at det må innføres et forbud mot utkast av inga av kongekrabben for dei økologiske forholda i kongekrabbe som bifangst". Barentshavet og langs norskekysten. Fleirtalet meiner at dei tiltak som fleirtalet ba om skulle setjast i Desse medlemene oppfattar at departementet i verk, må virke i nokre sesongar før ein kan gjere ende- si orientering til komiteen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 lege konklusjonar om kva for konsekvensar desse vil få (2003-2004) ikkje tar utgangspunkt i at dei tiltaka som for storleiken på bestanden. Fleirtalet meiner at ein komiteen ba departementet vurdere, var motivert av må halde fram med å auke kvotane. Fleirtalet er behovet for å innskrenke bestanden. Departementet derfor nøgd med at ein i forhandlingane med Russland seier f.eks. at fordi det ikkje finst nokon kjent kommer- har funne rom for å utvide kvoten til 280 000 krabbar i siell marknad for hokrabbar, vil det vere eit marknads- norsk sone. Fleirtalet er vidare godt nøgd med at problem å tillate fangst av hokrabbar. Desse med- norske styresmakter har fått aksept av russiske styres- lemene meiner derfor at departementet på nytt må makter om å setje ei vestgrense. Fleirtalet ber vurdere auke av kvotane, opning for fangst av hokrab- Regjeringa om å følgje situasjonen nøye og varsle Stor- bar og utkastforbod i lys av behovet for å innskrenke tinget dersom dei tiltak ein set i verk ikkje gir den bestanden. ønska effekten. Fleirtalet er uroa over at ein har funne kongekrabbe ved Lofoten. Fleirtalet vil be 4.5.1 Kap. 1000 og kap. 4000 Regjeringa om å undersøkje påstandane som har kome Fiskeridepartementet fram i media om at krabbane er utsette, noko som Det foreslås bevilget kr 77 317 000 på kap. 1000 og komiteen meiner er ein alvorleg miljøkriminalitet. Men kr 10 000 på kap. 4000. 40 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004

Komiteen viser til Fiskeridepartementets tilde- Komiteen viser til Regjeringens forslag til bevilg- lingsbrev til Norges Forskningsråd for 2004, hvor det ning til deltakelse i internasjonale organisasjoner. bes om at det legges til rette for at satsingen på kveite i Komiteen viser til at utformingen av norsk fiskeri- Bodø kan realiseres innenfor de opprinnelige bestemte og kystforvaltning foregår i nært samspill med de inter- rammer og forutsetninger. Komiteen ber departe- nasjonale organisasjonene Norge er medlem av. mentet i samarbeid med Norges Forskningsråd sørge Komiteen mener Norge bør ha en sterk posisjon i for at denne satsingen gjennomføres, og at de mål som disse organisasjonene, for effektivt å kunne påvirke er satt for kveitesatsingen, gjennomføres. utviklingen av internasjonal havrett og forvaltningen Komiteen viser til at Regjeringen i løpet av 2004 av levende marine ressurser. Komiteen støtter vil fremme en stortingsmelding om oljevernberedskap Regjeringens forslag om å bevilge kr 6 590 000 på kap. langs kysten. Komiteen viser til den økende trafik- 1001. ken av oljelaster og andre fartøyer langs kysten og til den økende oljeaktiviteten i nordområdene. Komi- 4.5.3 Kap. 1030 og kap. 4030 Fiskeridirektoratet teen ber i denne sammenheng Regjeringen utrede Det foreslås bevilget kr 251 170 000 på kap. 1030 og behovet for tilfredsstillende base- og vedlikeholds- kr 36 389 000 på kap. 4030. løsninger i nord, og ber spesielt om at Harstad vurderes i en slik sammenheng. Komiteen er kjent med at Fiskeridirektoratets Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 8 (2002- Ernæringsinstitutt er skilt ut fra Fiskeridirektoratet og 2003) hvor en enstemmig komité sto bak følgende at Fiskeridirektoratets sjømatvirksomhet i 2004 vil bli merknad: skilt ut og overført til det nye Mattilsynet. Komiteen viser også til at det foreslås å innføre årsavgift for å stå "Komiteen har merket seg det initiativ som er tatt for oppført i merkeregisteret. Hjemmel er gitt i deltakerlo- å etablere et nasjonalt havbrukssenter, Ægir, på Hitra. Planene har full tilslutning fra havbruksnæringens ven § 25. Forskriftsendring vil bli sendt ut på høring organisasjoner, og skal etableres som en stiftelse opp- slik at avgiften kan innføres i 2004. rettet av FHL havbruk og Kystmuseet i Sør-Trøndelag. Komiteen ber om at Regjeringen avklarer den statlige Komiteens flertall, medlemmene fra ansvarsfordelingen." Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosi- Komiteen ber om at Regjeringen følger dette opp. alistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Stortinget den 19. desember 2002 behandlet Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene bl.a. omorganisering av Fiskeridirektoratets ytre etat. fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstre- Regjeringen foreslo at det skulle deles inn i fem regio- parti, viser til at de tidligere landgangsfartøyene til For- ner. Stortingets flertall ba imidlertid Regjeringen svaret er solgt til norske eiere for bruk til private og omgjøre sitt vedtak, og det ble besluttet at Fiskeridirek- offentlige oppdrag, og at det er en dialog mellom toratet skulle ha sju likeverdige regioner. departementet og de nye eierne om å leie disse båtene Flertallet er kjent med at Fiskeridirektøren fore- inn til flere nødvendige offentlige oppdrag, bl.a. i kyst- slår endringer som innebærer at ansvaret og ledelse for og oljevernberedskapen. ressurskontroll, en av basisoppgavene i Fiskeridirekto- Flertallet ser positivt på en slik utnyttelse av disse ratet, flyttes fra region Finnmark til region Troms. En fartøyene til oppdrag de er egnet for. slik beslutning vil være i strid med Stortingets ønsker og fiskeriministerens forsikringer til Stortinget om at Et annet flertall, medlemmene fra en ikke ville svekke gjenværende regioner verken for- Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- melt eller uformelt. keparti, viser til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet Flertallet forutsetter at Stortingets vedtak blir hvor det ble enighet om en reduksjon på kap. 1000 post fulgt opp. 1 Fiskeridepartementet (jf. kap. 4000) med 1 500 000 kroner og på kap. 1000 post 70 Fiskeridepartementet Et annet flertall, medlemmene fra (jf. kap. 4000) med 500 000 kroner i forhold til Regje- Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- ringens forslag. keparti, viser til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet hvor det ble enighet om en reduksjon på kap. 1030 post Komiteens medlemmer fra Fremskritts- 1 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030) med kr 5 000 000 i partiet mener rasjonalisering, effektivisering og ster- forhold til Regjeringens forslag. kere prioritering av departementets arbeidsoppgaver gir rom for besparelser. Disse medlemmer foreslo Komiteens medlemmer fra Fremskritts- på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. partiet er av den oppfatning at det fortsatt er mulig- 1000 post 1 Driftsutgifter med kr 7 000 000, fra heter for ytterligere effektivisering av Fiskeridirektora- kr 74 817 000 til kr 67 817 000. tets arbeid. Disse medlemmer vil hevde at økt bruk av IKT-løsninger samt sterkere prioriteringer 4.5.2 Kap. 1001 Deltagelse i internasjonale innenfor direktoratets arbeidsområder vil bidra til å organisasjoner oppnå besparelser. Disse medlemmer foreslo på Det foreslås bevilget kr 6 590 000 på kap. 1001. denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1030 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 41 post 1 Driftsutgifter med kr 10 000 000, fra økonomi, og er i dag ei subsidiefri næring med et svært kr 249 570 000 til kr 239 570 000. stort potensial. Dette flertallet vil imidlertid vise til at en del av KAP. 4030 POST 9 GEBYR MERKEREGISTER de overordna fiskeripolitiske mål kun kan nås gjennom Medlemene i komiteen frå Sosialistisk fortsatt statlige bidrag på enkelte områder. Venstreparti og Senterpartiet meiner at tota- Dette flertallet vil i denne forbindelse spesielt liteten i Regjeringa sin politikk overfor fiskerinæringa, peke på tilskudd til føring, sosiale tiltak, strukturtiltak, spesielt uttrykt gjennom halveringa av fiskeriavtalen, garantilott, tilskudd til lineegnesentraler og tiltak i for- tilseier at dette er gale tidspunkt for å påleggje næringa bindelse med fangst av sjøpattedyr. auka avgifter. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Venstreparti og Senterpartiet viser til at dette partiet ønsker ikke at næringen skal påføres økte er viktige tiltak som etter disse medlemmers opp- kostnader ved innføring av nye gebyrer, avgifter og lig- fatning ikke kan imøtekommes på en tilfredsstillende nende. Disse medlemmer vil derfor gå imot inn- måte innafor det tilbud Regjeringa har framsatt. føringen av en årsavgift til merkeregisteret og innføring Disse medlemmer har merket seg at fiskerimi- av et engangsgebyr. Det fremkommer av forslaget at nisteren i Stortingets spørretime hevdet at Norges registeret ikke er riktig oppdatert og at dette vil med- Råfisklag bedrev desinformasjon ved å påstå at Regje- føre økte kostnader. Disse medlemmer er av den ringens forslag til fiskeriavtale vil innebære kutt i blant oppfatning at næringen ikke skal belastes på grunn av annet tilskudd til føring. Disse medlemmer mener mangelfullt arbeid fra den offentlige forvaltning og at Norges Råfisklag har sine ord i behold med mindre kostnadene ved oppdatering av merkeregisteret må Regjeringa har til hensikt å redusere bevilgningene dekkes innenfor Fiskeridirektoratets eksisterende bud- betydelig på andre viktige områder. Disse med- sjett. Disse medlemmer foreslo på denne bak- lemmer kan imidlertid ikke se at det er akseptabelt grunn en reduksjon på kap. 4030 post 9 med sett i lys av de utfordringer næringa står overfor, og kr 14 600 000, fra kr 19 000 000 til kr 4 400 000. fremmet på denne bakgrunn forslag om at kap. 1040 post 70 bevilges med kr 95 000 000. 4.5.4 Kap. 1040 Fiskeristøtte og strukturtiltak (jf. kap. 4040) Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Det foreslås bevilget kr 120 000 000 på kap. 1040, partiet vil fremheve den betydning som fiskerinærin- og kr 35 000 000 på kap. 4040. gen har for det norske samfunn og for verdiskaping i Norge. En aktiv og fremtidsrettet fiskerinæring vil Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene være en av de viktigste næringer i årene som kommer i fra Fremskrittspartiet, viser til at staten og Norges Fis- Norge. Det er derfor viktig at næringen gis rammevil- karlag ikke har kommet til enighet om en fiskeriavtale kår og utviklingsmuligheter som gjør at den kan kon- for 2004. Regjeringa fremmer på denne bakgrunn for- kurrere internasjonalt og sikre nye markedsandeler. slag for Stortinget med ei ramme på 50 mill. kroner Innføring av overføringer og subsidier vil ikke bidra til som er i tråd med Regjeringas endelige tilbud under å skape en slik fremtidsrettet næring som kan bidra til forhandlingene. I tillegg kommer forslag om endring i verdiskaping i Norge. Disse medlemmer er derfor bevilgningene til strukturtiltak, der Regjeringa frem- av den oppfatning at overføringer til fiskerinæringen mer forslag om en bevilgning på 35 mill. kroner. kun skal skje i særskilte tilfeller og vil derfor gå imot det fremlagte forslaget til ramme for fiskeriavtale for Et annet flertall, medlemmene fra 2004. Disse medlemmer mener imidlertid at det Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- må avsettes et større beløp til selfangst slik at sel- keparti, mener at behovet for føringsmidler er stort, bestanden kan bli redusert til et akseptabelt nivå. og vil be Regjeringen om å prioritere dette området Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at spesielt. staten må gå inn med ekstra midler for å få redusert den Dette flertallet viser videre til at et samlet Stor- store selbestanden. ting har tatt til orde for øket uttak av sel. Dette betinger Disse medlemmer mener at det burde avsettes også at de nødvendige midler er til stede for å gjennom- om lag 20 mill. kroner til støtte for norsk selfangst i føre tiltakene. 2004, og ber Regjeringen prioritere selfangsten innen- Dette flertallet ber Regjeringen om å følge for rammen av fiskeriavtalen. utviklingen i bruken av midler fra fiskeriavtalen nøye Disse medlemmer viser til sine merknader i og om nødvendig komme tilbake til Stortinget dersom Innst. S. nr. 271 (2002-2003) hvor disse medlem- situasjonen tilsier dette. mer gikk imot en statlig andel til strukturfondet for kystfiskeflåten. Disse medlemmer vil derfor gå Et tredje flertall, medlemmene fra imot at det bevilges 35 mill. kroner til dette formål. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- parti og Senterpartiet, viser til at Stortinget 4.5.5 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål gjennom de overordna fiskeripolitiske mål har gitt fis- Det foreslås bevilget kr 7 070 000 på kap. 1050. kerinæringa en spesiell rolle i nærings- og distriktspo- Komiteens flertall, medlemmene fra litikken. Fiskerinæringa spiller en viktig rolle for norsk Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosi- 42 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 alistisk Venstreparti og Senterpartiet, kerinæringa. Som konsekvens av manglande bevilg- viser til at rekrutteringsbehovet til fiskeri- og fangstnæ- ning over statsbudsjettet for 2004 vil FINKO truleg bli ringen er meget stort og at det er stor mangel på prak- lagt ned, fordi næringa sjølv ikkje er i stand til å finan- sisplasser for de unge som vil inn i næringa. siere dette. Desse medlemene finner dette uhel- Flertallet er kjent med at det i Nord-Norge i dig. lengre tid har vært arbeidet med å få etablert et eget moderne opplæringsfartøy for unge som vil inn i Medlemene i komiteen frå Sosialistisk fiskeryrket, og hvor det skal gis både praktisk og teore- Venstreparti føreslo at kap. 1050 post 73 skulle tisk opplæring i faget. løyvast med kr 5 000 000. Flertallet ber om at Regjeringen vurderer dette prosjektet som et tiltak for å bedre rekrutteringen til Komiteens medlem fra Senterpartiet fiske- og fangstyrkene. foreslo å bevilge kr 10 000 000 på post 73.

POST 71 SOSIALE TILTAK Medlemene i komiteen frå Framstegs- Komiteens flertall, medlemmene fra partiet vil vise til Framstegspartiet sine merknader i Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- Innst. S. nr. 12 (2003-2004) kap. 223 post 71 der ein keparti, anmoder Regjeringen om å foreta en gjen- har lagt inn 3 mill. kroner til vidareføring av FINKO. nomgang av de eksisterende velferdsordninger for Desse medlemene viser vidare til kap. 249 post fiskere, med sikte på å kunne vedlikeholde kvalitet og 21 i same innstilling der ein har løyvd 14,5 mill. kroner nivå på velferdsordningene. for å sikre vidareføring av tryggleiksopplæringa for fis- Flertallet ber Regjeringen om å holde en nær dia- karar i si noverande form og med kursfartøy. log med organisasjonene i fiskerinæringen i dette arbeidet. POST 79 INFORMASJON RESSURSFORVALTNING Flertallet ber om at Regjeringen orienterer Stor- Det foreslås bevilget kr 2 000 000 på post 79. tinget om denne saken på egnet måte. Flertallet foreslår å tilføre velferdsordningen for Komiteens flertall, medlemmene fra fiskere, post 71, 0,5 mill kroner innenfor den vedtatte Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- budsjettramme. keparti, viser til budsjettforliket med Arbeiderpartiet Flertallet viser til budsjettforliket med Arbeider- hvor det er enighet om en reduksjon på kr 500 000 partiet hvor det er enighet om en reduksjon på under kap. 1050 Diverse fiskeriformål post 79 Infor- kr 2 500 000 under kap. 1050 Diverse fiskeriformål masjon ressursforvaltning. post 71 Sosiale tiltak. Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at post Venstreparti og Senterpartiet meiner at vel- 79 Informasjon ressursforvaltning er redusert med ferdsstasjonane for fiskarar er viktige sosiale treffpunkt kr 500 000 til kr 1 500 000 som følgje av budsjettforli- i små og større lokalsamfunn langs kysten, og "Velfer- ket mellom Arbeiderpartiet og Regjeringa. Midlane den" er dessutan viktige kulturberarar. Desse med- over denne posten blir brukt til å fremme auka kunn- lemene føreslo derfor at kap. 1050 post 71 skulle løy- skap, forståing og aksept for berekraftig bruk av vast med kr 3 000 000. levande marine ressursar, herunder sjøpattedyr. Desse medlemene meiner dette er eit arbeid som Komiteens medlemmer fra Fremskritts- burde styrkast og ikkje svekkast, og føreslo at kap. partiet vil gå imot tiltak under departementets 1050 post 79 skulle løyvast med kr 2 000 000. ansvarsområde som ikke er av næringspolitisk karakter. Disse medlemmer vil understreke betydnin- 4.5.6 Kap. 2415 Statens nærings- og distrikts- gen av å ha et næringsperspektiv på fiskerinæringen og utviklingsfond, fiskeri- og andre regional- at andre forhold må vurderes uavhengig av næringen. politiske tiltak Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å Det foreslås bevilget kr 10 165 000 på kap. 2415. redusere bevilgningen på kap. 1050 post 71 Sosiale tiltak med kr 3 000 000, fra kr 3 000 000 til kr 0. Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at fisk POST 73 TILSKUDD TIL FISKERINÆRINGENS er Noregs nest største eksportartikkel med ein eksport- KOMPETANSESENTER verdi på nesten 30 mrd. kroner. Vi ser no ei utvikling Det er ikke foreslått bevilget midler på post 73. mot at volumet aukar, utan at verdien aukar tilsvarande. Derfor treng vi grep som kan bidra til å auke verdiska- Medlemene i komiteen frå Sosialistisk pinga i fiskerinæringa. Omstilling og nyskaping må til. Venstreparti og Senterpartiet viser til at det Desse medlemene viser til at det under behand- ikkje vart bevilga midlar til Fiskerinæringens Kompe- linga av Revidert nasjonalbudsjett 2003 vart funne rom tansesenter, FINKO, i budsjettet for 2003, og at det hel- for ei påplussing til marint innovasjonsprogram og til ler ikkje er foreslått midlar etter avtalen mellom Regje- SND, nyskaping og omstilling samt garantiordning for ringa og Arbeiderpartiet. Desse medlemene viser fiskeindustrien. Regjeringa fulgte ikkje opp desse til behovet for å ta grep i forhold til rekrutteringa til fis- bevilgningane i forslaget til Statsbudsjett for 2004, og Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 43 det har heller ikkje komme midlar i budsjettforliket kr 60 000 000. Post 75 skulle løyvast med til saman mellom Regjeringa og Arbeidarpartiet. kr 20 000 000.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Komiteens medlem fra Senterpartiet Venstreparti ønskjer å vidareføre denne satsinga i foreslo å øke bevilgningen med kr 10 000 000 på kap. 2004 og føreslo ein samla auke på kap. 2415 med 2415 post 75. kr 70 000 000. Post 72 skulle løyvast med

4.5.7 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 10 på kapittel- og postnivå. I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsved- tak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Tabellen viser de kapitlene/postene der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes

St.prp. nr. 1 med A, H Kap. Post Formål: Tillegg nr. 1-11 og KrF

Utgifter rammeområde 10 (i hele tusen kroner) 1000 Fiskeridepartementet (jf. kap. 4000) 1 Driftsutgifter 74 817 73 317 (-1 500) 71 Tilskudd til kystkultur 2 000 1 500 (-500) 1030 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030) 1 Driftsutgifter 249 570 244 570 (-5 000) 1050 Diverse ﬁskeriformål 71 Sosiale tiltak 3 000 500 (-2 500) 79 Informasjon ressursforvaltning 2 000 1 500 (-500) Sum utgifter rammeområde 10 472 312 462 312 (-10 000) Inntekter rammeområde 10 (i hele tusen kroner) Sum inntekter rammeområde 10 71 399 71 399 (0) Sum netto rammeområde 10 400 913 390 913 (-10 000) Sum rammeområde 10 - rammevedtak 10 000 0

5. LANDBRUKSDEPARTEMENTET (RAMMEOMRÅDE 11) 5.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11 90-poster behandles av ﬁnanskomiteen utenfor rammesystemet

St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11

Utgifter i hele kroner Landbruksdepartementet 1100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100) ...... 117 048 000 117 048 000 1 Driftsutgifter ...... 111 531 000 111 531 000 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50 5 053 000 5 053 000 50 Store utstyrskjøp og vedlikehold - forvaltningsorganer med særskilte fullmakter ...... 214 000 214 000 70 Tilskudd til driften av Staur gård ...... 250 000 250 000 44 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004

St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 1112 Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m...... 117 425 000 117 425 000 50 Forvaltningsstøtte og utviklingsoppgaver, Veterinærinstituttet ...... 63 181 000 63 181 000 51 Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling, Planteforsk ...... 40 723 000 40 723 000 52 Støtte til fagsentrene, Planteforsk ...... 13 521 000 13 521 000 1115 Mattilsynet (jf. kap. 4115) ...... 1 098 348 000 1 098 348 000 1 Driftsutgifter ...... 1 031 698 000 1 031 698 000 70 Tilskudd til veterinær beredskap ...... 66 650 000 66 650 000 1138 Støtte til organisasjoner ...... 13 600 000 13 600 000 70 Støtte til organisasjoner, kan overføres ...... 13 600 000 13 600 000 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer ...... 23 496 000 23 496 000 70 Tilskudd til genressurser, miljø- og ressursregistreringer, kan overføres ...... 23 496 000 23 496 000 1141 Kjøp av forvaltningsstøtte innen miljø- og næringstiltak i landbruket ...... 32 855 000 32 855 000 50 Forvaltningsstøtte, næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse ...... 19 420 000 19 420 000 51 Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling i skogbruket, Skogforsk ...... 13 435 000 13 435 000 1143 Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 4143) ...... 314 701 000 314 701 000 1 Driftsutgifter ...... 144 748 000 144 748 000 70 Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan overføres ...... 1 036 000 1 036 000 71 Tilskudd til små slakteri, kan overføres ...... 4 100 000 4 100 000 72 Erstatninger, overslagsbevilgning ...... 302 000 302 000 73 Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre- og plantesykdommer, overslagsbevilgning ...... 39 848 000 39 848 000 74 Tilskudd til prosjekt innen planteforedling og oppformering, kan overføres ...... 15 267 000 15 267 000 75 Tilskudd til matkorn, overslagsbevilgning ...... 109 400 000 109 400 000 1144 Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket ...... 10 313 000 10 313 000 77 Miljørettet prosjektarbeid m.m., kan overføres ...... 10 313 000 10 313 000 1145 Jordskifterettene (jf. kap. 4145) ...... 145 583 000 145 583 000 1 Driftsutgifter ...... 143 583 000 143 583 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ...... 2 000 000 2 000 000 1146 Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 4146) ...... 62 793 000 62 793 000 1 Driftsutgifter ...... 62 793 000 62 793 000 1147 Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 4147) ...... 52 797 000 52 797 000 1 Driftsutgifter ...... 35 741 000 35 741 000 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres ...... 3 175 000 3 175 000 70 Tilskudd til fjellstuer ...... 659 000 659 000 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres ...... 13 222 000 13 222 000 1148 Naturskade - erstatninger og sikring ...... 96 089 000 96 089 000 70 Tilskudd til sikringstiltak m.m., kan overføres ...... 21 089 000 21 089 000 71 Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning ...... 75 000 000 75 000 000 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket ...... 341 066 000 340 066 000 50 Tilskudd til Landbrukets Utviklingsfond (LUF) ...... 299 000 000 298 000 000 51 Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket ...... 3 066 000 3 066 000 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres ...... 39 000 000 39 000 000 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150) ...... 11 183 949 000 11 183 949 000 50 Fondsavsetninger ...... 348 500 000 348 500 000 70 Markedsregulering, kan overføres ...... 250 500 000 250 500 000 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 45

St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 73 Pristilskudd, overslagsbevilgning ...... 1 944 200 000 1 944 200 000 74 Direkte tilskudd, kan overføres ...... 6 778 685 000 6 778 685 000 77 Utviklingstiltak, kan overføres ...... 228 710 000 228 710 000 78 Velferdsordninger, kan overføres ...... 1 633 354 000 1 633 354 000 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen ...... 95 000 000 95 000 000 51 Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet ...... 36 500 000 36 500 000 72 Tilskudd til organisasjonsarbeid ...... 5 600 000 5 600 000 75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres ...... 51 100 000 51 100 000 79 Velferdsordninger ...... 1 800 000 1 800 000 1161 Statskog SF - forvaltningsdrift ...... 24 075 000 24 075 000 70 Tilskudd til forvaltningsdrift ...... 16 922 000 16 922 000 73 Avviklingskostnader ...... 224 000 224 000 75 Oppsyn i statsallmenninger ...... 6 929 000 6 929 000 Sum utgifter rammeområde 11 ...... 13 729 138 000 13 728 138 000

Inntekter i hele kroner Inntekter under departementene 4100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 1100) ...... 415 000 415 000 1 Refusjon og gebyr ...... 415 000 415 000 4115 Mattilsynet (jf. kap. 1115) ...... 654 206 000 654 206 000 1 Gebyr og analyseinntekter m.m...... 654 206 000 654 206 000 4143 Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 1143) ...... 28 256 000 28 256 000 1 Driftsinntekter m.m...... 28 256 000 28 256 000 4145 Jordskifterettene (jf. kap. 1145) ...... 14 657 000 14 657 000 1 Saks- og gebyrinntekter ...... 12 657 000 12 657 000 2 Sideutgifter ...... 2 000 000 2 000 000 4146 Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 1146) ...... 18 028 000 18 028 000 2 Driftsinntekter ...... 18 028 000 18 028 000 4147 Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 1147) ...... 29 000 29 000 1 Refusjoner m.m...... 29 000 29 000 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 1150) ...... 145 000 000 145 000 000 80 Markedsordningen for korn ...... 145 000 000 145 000 000 Sum inntekter rammeområde 11 ...... 860 591 000 860 591 000 Netto rammeområde 11 ...... 12 868 547 000 12 867 547 000

5.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 11 - Landbruksdepartementet Forslag til romertallsvedtak fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2004 kan:

1. overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 1100 post 1 ...... kap. 4100 post 1 kap. 1143 post 1 ...... kap. 4143 post 1 kap. 1145 post 1 ...... kap. 4145 post 1 kap. 1145 post 21 ...... kap. 4145 post 2 kap. 1146 post 1 ...... kap. 4146 post 2 kap. 1147 post 1 ...... kap. 4147 post 1 46 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004

2. overskride kap. 1100 Landbruksdepartementet III post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold med et Forskuttering av utgifter til tvangsﬂytting av rein beløp som svarer til merinntektene fra salg av eien- Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i dom. Ubrukte merinntekter fra salg av eiendom 2004 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 kan regnes med ved utregning av overførbart beløp Reindriftsforvaltningen post 1 Driftsutgifter med inntil under bevilgningen. kr 500 000 i sammenheng med forskuttering av utgifter til tvangsﬂytting av rein.

IV Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2004 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1148 Naturskade, erstatninger og sikring 70 Tilskudd til sikringstiltak m.m ...... 2 mill. kroner 71 Naturskade, erstatninger ...... 50 mill. kroner

V Bestillingsfullmakt Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2004 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1115 Mattilsynet 1 Driftsutgifter ...... 37 mill. kroner

VI 5.3 Rammevedtak rammeområde 11 Salg av fast eiendom Ved Stortingets vedtak 26. november 2003 er netto Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til 2004 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom kr 12 832 547 000. Dette er en reduksjon på for inntil 5 mill. kroner. kr 35 000 000 i forhold til framlegget fra Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3. VII Avgifter på matproduksjon (kap. 4115) 5.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i fra de ulike fraksjoner 2004 kan oppkreve følgende avgifter: 5.4.1 Høyre og Kristelig Folkeparti Komiteens medlemmer fra Høyre og 1. Avgift på norskprodusert kjøtt med en sats på Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens for- kr 0,50 pr. kg. slag til budsjett som for ramme 11 er et budsjett for å 2. Avgift på andre norskproduserte animalia med en sikre trygge matvarer og fremme mangfold og forbru- sats på 1,96 pst. kerhensyn med grunnlag i et bærekraftig, utviklings- 3. Avgift på norskproduserte vegetabilier med en sats orientert og markedsbasert landbruk hvor potensialet på 0,88 pst. for økt verdiskapning og dermed også levende bygder 4. Avgift på fisk landet fra EØS-fartøy med en sats på hvor fellesgoder produseres. Disse medlemmer kr 15,50 pr. mottatt tonn råstoff. ser betydningen av å opprettholde den gode tilliten til 5. Avgift på fisk landet fra tredjelandsfartøy med en norsk matproduksjon og samtidig gi rammer som kan sats på kr 29,70 pr. mottatt tonn. øke verdiskapningen. Disse medlemmer ser også 6. Avgift på fisk tatt om bord på norsk fabrikkfartøy betydningen av å sikre forbrukerne trygge matvarer eller omlastet til utenlandsk fartøy med en sats på ved etableringen av Mattilsynet. Dette tilsynet skal ha kr 15,50 pr. mottatt tonn. et samlet ansvar for å følge matvarene gjennom hele 7. Avgift på produksjon av oppdrettsfisk med en sats produksjonskjeden fra innsatsvarer til ferdig mat. på kr 15,90 pr. mottatt tonn fisk til slakting. Disse medlemmer er enig i at det er viktig å ha en 8. Avgift på innfrysing av fisk med en sats på kr 1,40 bærekraftig ressurs- og eiendomsforvaltning med et pr. mottatt tonn. sterkt jordvern slik at det biologiske mangfold og mil- 9. Avgift på fisk som skal benyttes til mel og olje med jøkvalitetene i kulturlandskapet blir sikret. Disse en sats på kr 2,10 pr. mottatt tonn. medlemmer ser også at landbruket står overfor store 10. Avgift på importerte råvarer med en sats på 1,43 utfordringer både i forhold til internasjonale rammevil- pst. kår og stadig nye krav til effektivisering som gjør at det 11. Avgift på importerte ferdigvarer og halvfabrikata er utfordrende å nå målene for både mat- og landbruks- med en sats på 0,88 pst. Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 47 politikken. Samtidig ser disse medlemmer betyd- Disse medlemmer viser til at Regjeringen leg- ningen av å være innforstått med behov for struktur- ger opp til at brukerfinansieringen av myndighetenes endringer og effektiviseringer i hele produksjons- tilsyns- og kontrollvirksomhet på matområdet økes kjeden fra primærproduksjon frem til brukerne. Arbei- med 195 mill. kroner, noe som gir ca. 75 pst. brukerbe- det for å utvikle en samlet strategi er startet ved Regje- taling. Det innbærer at brukerne av Mattilsynet, blant ringens arbeid for Landbruk Pluss. Samtidig med en annet næringsmiddelindustrien og fiskeindustrien, må effektivisering i det tradisjonelle landbruket er det et betale høyere egenandel for tilsyn. Disse medlem- mål at ressurser som frigjøres settes inn i ny markeds- mer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative bud- basert produksjon av tjenester og produkter. Landbru- sjett derfor foreslo å øke bevilgningen til Mattilsynet kets ressurser er avgjørende for å sikre verdiskapning i med 100 mill. kroner for å holde gebyrene på et lavere alle deler av landet. Dette vil også innebære en politikk nivå. for landbrukseiendommer som ikke vil ha landbruks- produksjon som hovedfunksjon, men nye tilpasninger 5.4.3 Fremskrittspartiet for boformer og verdiskapning. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Disse medlemmer ser også at for å nå de dis- partiet viser til at den internasjonale utvikling reiser triktspolitiske målene kreves det en klar strategi og et sterkt behov for en omlegging av landbrukspolitik- bevissthet i forhold til fremtidige strukturendringer i ken slik at de selvstendig næringsdrivende i matvare- landbruket samtidig som endringene må gjennomføres produksjonsbransjen kan utvikle tilstrekkelig konkur- på en sosial og økonomisk forsvarlig måte. Det er også ransedyktighet. helt klart at i tillegg til denne satsingen må det samtidig Disse medlemmer vil minne om at WTO-pro- satses på å etablere nye strategier i landbrukspolitikken sessen understreker betydningen av at norsk land- med en bred satsing på næringsutvikling for utvikling brukspolitikk utvikler fleksible og kostnadseffektive av alternative inntekts- og sysselsettingsmuligheter. markedsløsninger som kan møte utviklingen i retning Disse medlemmer ser at det er lagt til grunn av gradvis økt konkurranse for norske landbrukspro- store og til dels omfattende endringer i landbruksde- dukter. partementets budsjettproposisjon. Herunder en reform Disse medlemmer mener det haster med å få i matforvaltningen og en samlet, fornyet nærings- innført en ny landbrukspolitikk gjennom en entre- politisk strategi som ledd i en langsiktig og realistisk prenørskapsmodell. Dette vil kreve en radikal endring politikk for en forsterket næringsutvikling. av rammebetingelsene for jordbrukets og bygdenes Disse medlemmer mener videre at arbeidet med samlede næringsliv. Disse medlemmer vil hevde modernisering, forenkling og effektivisering av mat- at et sentralt element i dette vil være å styrke den pri- og landbruksforvaltningen er svært betydningsfullt. vate eiendomsretten. Det krever blant annet at loven Det er satt i gang en rekke tiltak for økt fokus på bor- som regulerer eiendomsomsetningen fjernes. Land- gere og forbrukere, styrking av lokaldemokratiet og brukseiendommer må etter disse medlemmers forenkling av virkemidler innenfor landbrukspolitik- oppfatning kunne omsettes fritt til gjeldene markeds- ken. priser. Disse medlemmer mener at konsesjonspo- Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mel- litikken og offentlig fastsatte eiendomspriser reduserer lom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at entreprenørenes forventninger og investeringslyst fordi rammeområde 11 bevilges med 12 832 547 000 kro- de risikerer ikke å få avkastning av kapitalen som blir ner, som er 35 000 000 kroner lavere enn det som føl- investert i gårdsbruket. Videre må bo- og drivepliktsbe- ger av Regjeringens forslag. stemmelser i odels- og konsesjonslovgivningen fjernes. Disse medlemmer vil hevde at konkurranse er 5.4.2 Arbeiderpartiet den viktigste forutsetning for et godt entreprenørmiljø. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Det innebærer at de etatene og ordningene som hindrer tiet vil føre en politikk som legger grunnlag for et dette, bør avvikles. Det gjelder også jordbruksavtalen levedyktig og bærekraftig landbruk i hele landet. og de forvaltningsoppgaver som den er med og finansi- Disse medlemmer mener hovedoppgaven for ere. Videre bør alle former for produksjons- og mar- norsk landbruk skal være å produsere helsemessig kedsreguleringer som begrenser eller hindrer konkur- trygg mat av høy kvalitet og sikre langsiktig matforsy- ransen, avvikles. Produksjonskvoter og begrensninger ning. Disse medlemmer vil understreke at man i husdyrproduksjonen bør avskaffes, og fri etablering i gjennom jordbruksproduksjonen oppnår en rekke alle produksjoner gjenopprettes. Disse medlem- andre samfunnsmål ut over matproduksjon. mer vil kun beholde produksjonsbegrensninger som Disse medlemmer understreker at matpolitik- sikrer miljøet, for eksempel krav om spredeareal for ken skal sikre forbrukerne trygg mat av riktig kvalitet gjødsel. Denne typen krav ødelegger ikke konkurran- og legge til rette for et ernæringsmessig fullgodt kost- sen i markedet. hold. Disse medlemmer vil legge stor vekt på til- Disse medlemmer mener landbrukets aktører tak for å sikre trygg mat. må basere sin virksomhet på produksjon som er Disse medlemmer støtter målet om at 10 pst. av bedriftsøkonomisk riktig og ikke på subsidierte sær- det totale jordbruksarealet skal være økologisk innen ordninger. Disse medlemmer vil i den forbindelse 2010. vise til Fremskrittspartiets resept som blant annet byg- 48 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 ger på en økonomisk politikk med skatte- og avgiftslet- Disse medlemmer påpeker at mange av disse telser samt fjerning av hindrende lover, regler og for- utfordringene må næringa ta fatt i selv. Disse med- skrifter. lemmer vil likevel understreke at Stortinget må være Disse medlemmer viser til at landbrukspolitik- en pådriver og medhjelper i disse prosessene. Disse ken lenge har vært en del av distriktspolitikken. Disse medlemmer vil derfor vise til forslag om 5 mill. kro- medlemmer registrerer at landbrukets ansvar for ner til et forprosjekt for rekruttering, som et forslag bosettingen i distriktene har vært mislykket. Disse som kan utrede årsaken til og foreslå tiltak som motvir- medlemmer mener landbrukspolitikken har bidratt ker manglende nyrekruttering til landbruket. til å utarme distriktene og gjort dem mindre i stand til Disse medlemmer mener at landbruksstøtte må å utvikle et bærekraftig næringsliv og således medvir- dreies fra volumstøtte til en støtte innrettet mot utvik- ket til å forsterke sentraliseringseffekten. Disse ling og kommersialisering av markedets beste land- medlemmer viser til at konkurranseutsatt virksom- bruksråvarer og -produkter, med vekt på dyrevelferd og het i distriktene kjemper en hard kamp for å overleve i økologisering/trygg mat. Disse medlemmer vil på den internasjonale konkurransen. I den kampen må den denne bakgrunnen bruke 50 mill. kroner mer på dyre- i tillegg til sine egne kostnader bære en andel av kost- velferdstiltak enn det Regjeringen legger opp til. nadene til en av verdens dyreste landbrukspolitikk. Disse medlemmer vil samtidig bruke 100 mill. Disse medlemmer registrerer at den førte politikk kroner på økologisering av landbruket. har gitt en skjev fordeling av offentlige ressurser i dis- Disse medlemmer mener tiden er overmoden triktene, med det resultat at lokalsamfunnene har fått for en offensiv satsing på utnyttelse av bioenergi som for få alternativer gjennom et lite variert arbeidstilbud. fornybar energiressurs. Disse medlemmer setter I særlig grad har arbeidstilbudet til kvinner blitt så dår- derfor av 110 mill. kroner mer på en offensiv satsing på lig at det har gitt klare statistiske utslag i distriktene. bioenergi. I dag produserer Norge rundt 16 TWh bio- Disse medlemmer mener derfor det er behov for energi, eller 6 pst. av samla energiproduksjon, i første en ny landbrukspolitikk som radikalt endrer betingel- rekke i form av ved. Sosialistisk Venstreparti vil ha sene for jordbrukets og bygdens samlede næringsliv denne andelen opp på svensk nivå, dvs. 10 pst., innen gjennom å skille landbrukspolitikken og distriktspoli- 2010, gjennom å etablere en plan for industrialisering tikken. av bioenergi. En slik plan kan realistisk skape 4 000 Disse medlemmer mener det eksisterende jord- nye arbeidsplasser innen foredling, produksjon og bruk bruksavtalesystemet, hvor produsentene legger opp sin av bioenergi, iht. Norsk bioenergiforening. En slik plan virksomhet basert på tilskudds- og reguleringsordnin- kan inneholde krav om at alle kommunale og private ger og hvor et stort byråkrati er koplet til uoversiktlige nybygg over 1 000 m2 skal bygges ut med vannbåren forhold, må erstattes av et markedsbasert konkurranse- varme (i dag gjelder dette kun statlige bygg), at det eta- system. Fremskrittspartiet vil at dagens ressursødende bleres en konverteringsordning for å legge om til vann- ordninger endres til fordel for miljøet, til styrke for båren varme i skolebygg og andre store private og kom- næringsutøverne og til fordel for forbrukerne. Disse munale bygg og at alle nye boligfelt (over ti boliger) skal medlemmer har den oppfatning at jordbruksnærin- ha installasjons- og bruksplikt på vannbåren varme. I gen må finne sin plass blant vanlige produksjoner som dag brukes det 15 mill. kroner årlig på bioenergi. søker et marked i friest mulig konkurranse. I en ned- Disse medlemmer peker på at mange etterlyser trappingsfase for støttetiltak og jordbrukssubsidier kan den gamle ordningen med tilskudd til skogkultur. End- bevilgninger foretas over statsbudsjettet. ringen som ble gjort i forbindelse med budsjettet for 2003 er meget dramatisk for skogbruket, spesielt for 5.4.4 Sosialistisk Venstreparti Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. For en rekke Komiteens medlemmer fra Sosialistisk områder er tilskuddet en forutsetning for å holde skog- Venstreparti understreker at en innovativ, nyska- kulturaktiviteten oppe. Mange steder har langsiktige pende og sunn økonomi kjennetegnes av nye og bedre investeringer vært prioritert frem til nå, og disse må måter å gjøre ting på. Dette er verdier som i høyeste prioriteres også fremover. Hvis ikke blir nedgangen i grad er aktuelle for norsk landbruk, og som disse aktiviteten dramatisk redusert, ikke bare på skogplan- medlemmer vil bygge videre på, ikke bygge ned. tingen, men også innen ungskogpleie, tynning og Disse medlemmer vil derfor ha en politikk som hogstaktivitet. Det vil fortsatt være god forvaltning av speiler og understøtter de reelle behovene et sunt norsk offentlige midler å investere i en utpreget fornybar res- landbruk har. surs. Derfor foreslår disse medlemmer til sammen Disse medlemmer mener norsk landbruk har tre 35 mill. kroner ekstra til skogdyrking. utfordringer fremover, som henger sammen. For det I en strategi for økt økologisering av landbruket må første må landbruket jobbe for å styrke rekrutterings- bruken av kunstgjødsel reduseres. Disse medlem- grunnlaget, for å styrke engasjementet, optimismen og mer foreslår derfor at kunstgjødselavgiften gjeninnfø- evnen til å tenke annerledes i næringa. For det andre må res, med samlet proveny på 50 mill. kroner. landbruket jobbe for å utvikle og kommersialisere mar- Disse medlemmer er av den oppfatning at all kedets beste landbruksråvarer og -produkter. En slik norsk eksportstøtte for landbruksprodukter bør bases utvikling og kommersialisering må i mye større grad ut. Disse medlemmer viser derfor til Sosialistisk enn i dag involvere dagligvarekjeder. For det tredje må Venstrepartis alternative budsjett, der de foreslo at næringa jobbe for å utvikle kvalitet gjennom dyrevel- ramme 11 ble satt lik Regjeringens forslag, men med ferd og økologisering/trygg mat. følgende endringer: Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 49

Kap. Post Formål 1149 73 Tilskudd til dyrking av skog 35 mill. kroner 1144 78 Økologisk verdiskapingsprogram ...... 100 mill. kroner 1149 72 Forprosjekt rekruttering av ungdom ...... 5 mill. kroner 1149 71 Industrialisering av bioenergi ...... 110 mill. kroner 1144 79 Dyrevelferd ...... 50 mill. kroner 1150 74 Eksportstøtte landbruk ...... -250 mill. kroner 5545 74 Kunstgjødselavgift ...... 50 mill. kroner

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk tigste årsakene til lavere avvirkning. Konsekvensene av Venstreparti viser til den nye budsjettramma for endringene i skogpolitikken innebærer en meget uhel- rammeområde 9 som et resultat av budsjettforliket dig vridning av virkemidler som vil favorisere de store mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. På skogbrukerne, og de mest lettdrevne skogarealene. denne bakgrunn reduserer disse medlemmer sat- Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge med små arealer, singa på økologisk landbruk fra 100 mill. kroner til 60 vanskeligere terreng og stort innslag av massevirke mill. kroner utover Regjeringens forslag. Tilsvarende kommer svært dårlig ut. Dette medlem kan ikke reduserer disse medlemmer satsinga på bioenergi akseptere en endring som har en slik uheldig geogra- fra 110 mill. kroner til 65 mill. kroner. fisk slagside og viser i den sammenheng til den satsing sentrumsregjeringen fikk flertall for i forbindelse med 5.4.5 Senterpartiet behandlingen av skogmeldingen, Innst. S. nr. 208 Komiteens medlem fra Senterpartiet (1998-1999). viser til at norsk landbruk står overfor betydelige utfor- Dette medlem vil videre øke støtten til slakterier dringer framover. Dette medlem vil arbeide for et med 2 mill. kroner mer enn departementet og øke til- aktivt landbruk over hele landet. Ren og trygg mat, skuddet til verdiskapings- og utviklingstiltak i landbru- direkte og indirekte verdiskaping og et velholdt kultur- ket med 10 mill. kroner. landskap er verdier vi som samfunn skal ta oss råd til å Dette medlem viser til at Senterpartiets skatte- prioritere. opplegg innebærer en lettelse for landbruksnæringa på Dette medlem mener det er et grunnleggende 110 mill. kroner ved at avskrivningssatsen for lands- ansvar å føre en politikk som ivaretar disse verdiene i bruksbygg heves med 2 pst. Samtidig foreslår dette norsk jordbruk. Gjennom å gi dem som ønsker land- medlem å fjerne arveavgiften på næringsformue. bruk som levevei muligheter til å hente en inntekt som Dette medlem viser til at Regjeringens budsjett- står i samsvar med arbeidsmengden på bruket, vil vi forslag innebærer at forbrukerne får dyrere mat gjen- bidra til å sikre framtidig ressursutnyttelse i land- nom en økning av gebyr og avgifter til matkontroll. bruksnæringa. Dette medlem ønsker en variert Dette medlem mener at Mattilsynets finansierings- bruksstruktur, for å ivareta næringa og bygdekulturen. behov bør dekkes over statsbudsjettet og går derfor Dette medlem viser til at internasjonale ramme- imot forslag til økte avgifter på 195 mill. kroner. betingelser får stadig økende betydning for norsk land- Regjeringens forslag til heving av mva-registrerings- bruk. Det må legges stor vekt på at det skal være hand- plikt innebærer en økonomisk merbelastning for lingsrom for å føre en aktiv nasjonal landbrukspolitikk mange bønder. Senterpartiet mener Regjeringens for- som gir grunnlag for jordbruksdrift i hele landet, en slag er et galt signal og går imot forslaget. Senterpartiet konkurransekraftig næringsmiddelindustri, trygg mat mener at en fornuftig grense er kr 40 000. Sammenlig- med høy kvalitet og god plante- og dyrehelse. Pris- og net med Regjeringens forslag er dette en lettelse på 150 skjermingsstøtte er sentralt i norsk landbrukspolitikk, mill. kroner. og det er avgjørende at Norge prioriterer å få forståelse Dette medlem viser til at gartneri- og hage- for bruk av slike virkemidler. Det er avgjørende for bruksnæringen er i en vanskelig situasjon. I Innst. S. nr. landbrukets produksjon av samfunnsgoder at produk- 167 (1999-2000) slås det fast at gartneri/hagebruksnæ- sjonsavhengige virkemidler, herunder importvern, kan ringen er en viktig del av norsk landbruk, og at videreføres. næringen har et potensial for videre utvikling av pro- Dette medlem vil også vise til at departementets duksjon, verdiskapning og sysselsetting. I innstillingen politikk har ført til vesentlige endringer i skogbruksnæ- slås det også fast at de landbrukspolitiske ordningene ringen. må tilpasses næringens særtrekk. Dette medlem mener det er nødvendig å føre en Dette medlem vil peke på at disse forhold ikke aktiv skogpolitikk. Dette er en langsiktig ressurs hvor har blitt fulgt tilstrekkelig opp senere. Fortsatt diskri- det er lagt ned store investeringer som må ivaretas. mineres gartneri/hagebruk i forhold til øvrig landbruk Dagens tømmerpriser er historisk lave, og avvirkingen på flere områder blant annet når det gjelder eiendoms- er redusert betraktelig. En forskningsrapport fra Nord- skatt og gevinstbeskatning. Likeledes synes det å være Trøndelagsforskning viser at lave tømmerpriser og et særnorsk problem at produksjon av blomster og reduksjon i statstilskuddet til skogkultur er to av de vik- planter (ikke-spiselige vekster) faller utenfor en del 50 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 landbrukspolitiske ordninger, f.eks. Verdiskapnings- Dette medlem vil understreke betydningen av å program, Landbruk Pluss o.l. ivareta ei livskraftig og viktig næring og at den derfor Dette medlem vil peke på at gartneri/hage- trenger rammebetingelser som kan sammenlignes med bruksnæringen er utsatt for sterk konkurranse fra konkurrentlandenes betingelser, samtidig som det er importprodukter som er produsert med helt andre ram- viktig å opprettholde tollvernet. mebetingelser enn næringen har i Norge. Dette medlem viser for øvrig til Senterpartiets alternative budsjett.

5.4.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 11 I tabellen nedenfor er de ulike fraksjoners primærstandpunkter under rammeområde 11 presentert. Tabellen viser budsjettforslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) og primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpar- tiet slik de framkommer i ﬁnansinnstillingen. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes

St.prp. nr. 1 med Tillegg H, KrF Kap. Post Formål: nr. 1-11 og V A FrP SV Sp

Utgifter rammeområde 11 (i hele tusen kroner) 1100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100) 1 Driftsutgifter 111 531 111 531 111 531 81 531 111 531 111 531 (0) (0) (-30 000) (0) (0) 45 Store utstyrskjøp og vedlike- 5 053 5 053 5 053 3 053 5 053 5 053 hold - ordinære forvaltnings- (0) (0) (-2 000) (0) (0) organer 1115 Mattilsynet (jf. kap. 4115) 1 Driftsutgifter 1 031 698 1 031 698 1 031 698 1 011 698 1 031 698 1 031 698 (0) (0) (-20 000) (0) (0) 70 Tilskudd til veterinær bered- 66 650 66 650 66 650 107 000 66 650 66 650 skap (0) (0) (+40 350) (0) (0) 1138 Støtte til organisasjoner 70 Støtte til organisasjoner 13 600 13 600 13 600 13 600 13 600 15 700 (0) (0) (0) (0) (+2 100) 1140 Økologisk verdiskapingsprogram 78 Forprosjekt rekruttering av 000 0 5 000 0 ungdom (0) (0) (0) (+5 000) (0) 1141 Kjøp av forvaltningsstøtte innen miljø- og nærings- tiltak i landbruket 50 Forvaltningsstøtte, nærings- 19 420 19 420 19 420 9 420 19 420 19 420 økonomisk dokumentasjon (0) (0) (-10 000) (0) (0) og analyse 1142 Tilskudd til dyrking av skog 71 Tilskudd til dyrking av skog 0 0 0 0 35 000 0 (0) (0) (0) (+35 000) (0) 76 Industrialisering av bioenergi 0 0 0 0 110 000 0 (0) (0) (0) (+110 000) (0) 1143 Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 4143) 1 Driftsutgifter 144 748 144 748 144 748 122 748 144 748 144 748 (0) (0) (-22 000) (0) (0) 71 Tilskudd til små slakteri 4 100 4 100 4 100 4 100 4 100 6 100 (0) (0) (0) (0) (+2 000) 73 Tilskudd til erstatninger m.m. 39 848 39 848 39 848 15 248 39 848 39 848 ved tiltak mot dyre- og plan- (0) (0) (-24 600) (0) (0) tesykdommer 74 Tilskudd til prosjekt innen 15 267 11 267 15 267 15 267 15 267 15 267 planteforedling og oppforme- (-4 000) (0) (0) (0) (0) ring 75 Tilskudd til matkorn 109 400 109 400 109 400 69 400 109 400 109 400 (0) (0) (-40 000) (0) (0) Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 51

St.prp. nr. 1 med Tillegg H, KrF Kap. Post Formål: nr. 1-11 og V A FrP SV Sp 1144 Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket 77 Miljørettet prosjektarbeid 10 313 10 313 10 313 5 313 10 313 10 313 m.m. (0) (0) (-5 000) (0) (0) 78 Økologisk verdiskapnings- 000 0 100 000 0 program (0) (0) (0) (+100 000) (0) 79 Dyrevelferd 0 0 0 0 50 000 0 (0) (0) (0) (+50 000) (0) 1147 Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 4147) 1 Driftsutgifter 35 741 35 741 35 741 27 741 35 741 35 741 (0) (0) (-8 000) (0) (0) 71 Omstillingstiltak i Indre 13 222 8 222 13 222 3 222 13 222 13 222 Finnmark (-5 000) (0) (-10 000) (0) (0) 1148 Naturskade - erstatninger og sikring 70 Tilskudd til sikringstiltak 21 089 8 089 21 089 21 089 21 089 21 089 m.m. (-13 000) (0) (0) (0) (0) 71 Naturskade, erstatninger 75 000 66 000 75 000 75 000 75 000 75 000 (-9 000) (0) (0) (0) (0) 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket 50 Tilskudd til Landbrukets 298 000 294 000 298 000 273 000 298 000 308 000 Utviklingsfond (LUF) (-4 000) (0) (-25 000) (0) (+10 000) 71 Tilskudd til verdiskapingstil- 39 000 39 000 39 000 29 000 39 000 39 000 tak i skogbruket (0) (0) (-10 000) (0) (0) 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150) 50 Fondsavsetninger 348 500 348 500 348 500 98 500 348 500 348 500 (0) (0) (-250 000) (0) (0) 70 Markedsregulering 250 500 250 500 250 500 210 500 250 500 250 500 (0) (0) (-40 000) (0) (0) 73 Pristilskudd 1 944 200 1 944 200 1 944 200 1 044 200 1 944 200 1 944 200 (0) (0) (-900 000) (0) (0) 74 Direkte tilskudd 6 778 685 6 778 685 6 778 685 4 038 335 6 528 685 6 778 685 (0) (0) (-2 740 350) (-250 000) (0) 77 Utviklingstiltak 228 710 228 710 228 710 98 710 228 710 228 710 (0) (0) (-130 000) (0) (0) 78 Velferdsordninger 1 633 354 1 633 354 1 633 354 1 233 354 1 633 354 1 633 354 (0) (0) (-400 000) (0) (0) 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen 51 Tilskudd til Utviklings- og 36 500 36 500 36 500 24 500 36 500 36 500 investeringsfondet (0) (0) (-12 000) (0) (0) 75 Kostnadssenkende og direkte 51 100 51 100 51 100 30 100 51 100 51 100 tilskudd (0) (0) (-21 000) (0) (0) 1152 Kompensasjonstiltak, omstilling i landbruket 70 Kompensasjonsordning, 000 1 000 000 0 0 omstilling (0) (0) (+1 000 000) (0) (0) Sum utgifter ramme- 13 728 138 13 693 138 13 728 138 10 068 538 13 778 138 13 742 238 område 11 (-35 000) (0) (-3 659 600) (+50 000) (+14 100) Inntekter rammeområde 11 (i hele tusen kroner) 4115 Mattilsynet (jf. kap. 1115) 1 Gebyr og analyseinntekter 654 206 654 206 554 206 459 206 654 206 459 206 m.m. (0) (-100 000) (-195 000) (0) (-195 000) Sum inntekter rammeom- 860 591 860 591 760 591 665 591 860 591 665 591 råde 11 (0) (-100 000) (-195 000) (0) (-195 000) Sum netto ramme- 12 867 547 12 832 547 12 967 547 9 402 947 12 917 547 13 076 647 område 11 (-35 000) (+100 000) (-3 464 600) (+50 000) (+209 100) Sum rammeområde 11 - 35 000 0 135 000 -3 429 600 85 000 244 100 rammevedtak 52 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004

5.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjett- bl.a. den satsingen som er satt i gang når det gjelder kapitlene under rammeområde 11 kvalitetsforbedring i svineproduksjonen. Dette med For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt bakgrunn i økt utenlandsk interesse for norsk svine- under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til kjøttproduksjon. Prosjekt som settes i gang for å opp- Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2003-2004) med de fylle kravet i stortingsvedtaket må således ikke føre til endringer som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 at andre prosjekter blir skadelidende. (2003-2004). Komiteen ber derfor om at det løpende blir vurdert Den enkelte fraksjon slutter seg til Regjeringens for- mulighetene til ekstra midler fra Norges forskningsråd slag i St.prp. nr. 1 (2003-2004) med de endringer som til forskning i forbindelse med gjennomføring av for- fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003-2004), hvor bud mot kastrering. ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel. 5.5.3 Kap. 1115 Mattilsynet (jf. kap. 4115) Det foreslås bevilget kr 1 098 348 000 på kap. 1115 5.5.1 Kap. 1100 og kap. 4100 Landbruks- og kr 654 206 000 på kap. 4115. departementet Det foreslås bevilget kr 117 048 000 på kap. 1100 og Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene kr 415 000 på kap. 4100. fra Fremskrittspartiet, viser til at Mattilsynet fra 1. januar 2004 vil ta over forvaltningsoppgavene som Komiteens medlemmer fra Fremskritts- har blitt løst av Statens landbrukstilsyn, Statens dyre- partiet viser til partiets forslag til forenklinger og helsetilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn i tillegg til deregulering av landbrukssektoren som vil resultere i at Mattilsynet vil overta tilsynet med sjømat fra Fiske- en sterk reduksjon av departementets arbeidsoppgaver ridirektoratet og det utøvende tilsynet med næringstil- som vil gi rom for besparelser. Disse medlemmer skudd fra de 85 kommunale og interkommunale mener også at inntekter fra salg i større grad kan benyt- næringsmiddeltilsynene. Flertallet viser også til at tes til utstyrskjøp og vedlikehold. Disse medlem- viktige organisatoriske spørsmål i forhold til det nye mer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1100 Mattilsynet er avklart, og at det vil være et videre mål post 1 Driftsutgifter med kr 30 000 000, fra å få gjennomført etablering og omstilling på en slik kr 111 531 000 til kr 81 531 000, og kap. 1100 post 45 måte at både økonomiske, organisatoriske, faglige og Store utstyrskjøp og vedlikehold, ordinære forvalt- personalpolitiske mål med denne reformen blir opp- ningsorganer med kr 2 000 000, fra kr 5 053 000 til nådd så raskt som mulig. kr 3 053 000. Flertallet viser også til at det for det nye Mattilsy- net ligger forslag som inneholder krav om gebyr og avgifter til finansiering av tilsyn og kontroll innenfor 5.5.2 Kap. 1112 Forvaltningsstøtte, utviklings- det området som blir regulert i loven. oppgaver og kunnskapsutvikling m.m. Det foreslås bevilget kr 117 425 000 på kap. 1112. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- tiet viser til at det har vært reaksjoner på det økte Komiteen viser til at Stortinget i forbindelse med gebyrnivået i forbindelse med etableringen av det nye behandling av St.meld. nr. 12 (2002-2003) Om dyre- Mattilsynet, og at spesielt kjøttindustrien i nærings- hold og dyrevelferd har vedtatt forbud mot kastrering middelindustrien har reagert på at det er foreslått å inn- av hanngris fra 2009. Komiteen viser for øvrig til føre en ny kjøttavgift på kr 0,50 pr. kg. kjøtt. omtale i kap. 1137 i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Forsk- Disse medlemmer viser i den forbindelse til ning og utvikling. Det er besluttet å sette i gang et Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det var fore- forskningsprosjekt for å bygge opp kompetanse på svi- slått å redusere Regjeringens opprinnelige budsjett neproduksjon der rånelukt og -smak ikke er noe pro- med 100 mill. kroner, noe som ville ført til en reduk- blem. Kostnadene ved prosjektet er beregnet til opptil sjon av denne avgiften. 100 mill. kroner. Komiteen er kjent med at Norges Disse medlemmer viser imidlertid til budsjett- forskningsråd har besluttet å gå tungt inn i prosjektet, forliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og at det vil bli bevilget inntil 15 mill. kroner for tids- hvor dette ikke ble en del av forliket. rommet 2005-2008. Det regnes med at de øvrige kostnadene vil bli dekket av forskningsmidler over jord- POST 1 DRIFTSUTGIFTER bruksavtalen og forskningsavgiften knyttet til matpro- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- duksjon. partiet og Senterpartiet viser til partiets merk- Komiteen ber om at Stortinget blir orientert om nader ved behandlingen av Ot.prp. nr. 100 (2002-2003) den forskningen som blir satt i gang og om fremdriften Om lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matlo- i forskningen, spesielt om det er utsikter til at kastre- ven). Disse medlemmer mener at tilsyn med mat- ringsforbudet kan settes i verk uten at det går ut over varetrygghet hovedsakelig bør dekkes over statsbud- kvaliteten på svinekjøttet. sjettet. Disse medlemmer vil hevde at brukerne Satsingen på hanngrisprosjektet er betydelig, men (tilsynsobjektene) ikke skal finansiere mer enn det som etter komiteens oppfatning må det ikke gå ut over har nær relevans for virksomheten, så som utferdigelse andre nødvendige prosjekter som gjelder gris, slik som av attester, erklæringer, direkte tilsyn og kostnader Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 53 inkludert analysekostnader også knyttet til oppfølging Komiteen har merket seg at kap. 1138 er et nytt av brudd på bestemmelser i loven. Disse medlem- kapittel som samler alle tidligere poster til ideelle orga- mer er av den oppfatning at departementet legger opp nisasjoner. I tillegg har komiteen merket seg at til etablering av fiskalavgifter ved at næringsaktører må kapitlet fanger opp avsetningen til økologiske organi- finansiere ulike aktiviteter uten direkte relevans for sasjoner som nå er flyttet ut av jordbruksavtalen. pliktsubjektene. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere inntektene i kap. 4115 post Komiteens medlem fra Senterpartiet 1 med kr 195 000 000, fra kr 654 206 000 til viser til at Regjeringens forslag innebærer et kutt i til- kr 459 206 000. skuddet til organisasjoner på 2,1 mill. kroner. Dette medlem går imot dette kuttet. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- partiet viser til at Mattilsynet fra 1. januar 2004 tar 5.5.5 Kap. 1139 Genressurser, miljø- og over forvaltningsoppgavene som tidligere er blitt løst ressursregistreringer av Statens Landbrukstilsyn, Statens dyrehelsetilsyn og Det foreslås bevilget kr 23 496 000 på kap. 1139. Statens næringsmiddeltilsyn i tillegg til andre oppgaver. Disse medlemmer mener samlingen av opp- Komiteen har merket seg det nye kapitlet som gaver muliggjør rasjonalisering og effektivisering som samler tidligere ulike kapitlers bevilgninger til genres- gir rom for besparelser i forhold til den foreslåtte surser, ressurs- og miljøregistreringer i landbruket, her- bevilgning alt i 2004. Disse medlemmer foreslo under skogbruket. Komiteen registrerer at midlene på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. blant annet vil bli brukt til bedre miljøtilpassing, og til 1115 post 1 med kr 20 000 000, fra kr 1 031 698 000 til utvikling av metoder for kartlegging av miljøverdier i kr 1 011 698 000. skog, samt ressursregistreringer og ulike opplærings- og informasjonstiltak i skogbruket. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Komiteen støtter Regjeringens forslag om å Venstreparti er bekymret for det høye avgiftsnivået bevilge kr 23 496 000 til kap. 1139 Genressurser, som påføres næringa i forbindelse med det nye Mattil- miljø- og ressursregistreringer. synet. Disse medlemmer ønsker at næringas andel av kostnadene må ligge under 70 pst. av de totale kost- 5.5.6 Kap. 1140 Miljø- og næringstiltak i nadene. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen jordbruket komme tilbake med en revidering av fordelinga i for- Det er ikke foreslått bevilgninger på kap. 1140. bindelse med revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den store omtalen i bud- "Stortinget ber Regjeringen legge frem et revidert sjettet når det gjelder kulturlandskapets utfordringer. forslag for finansieringen av Mattilsynet i forbindelse Flertallet slutter seg til de føringer som departe- med Revidert nasjonalbudsjett 2004 der næringen mentet legger og er enig i at en bør legge større vekt på belastes med maksimum 70 pst. av kostnadene." sammenhengen mellom jordvern, kulturlandskap og miljø for å sikre verdifulle landbruksareal i et langsik- POST 70 TILSKUDD TIL VETERINÆR BEREDSKAP tig perspektiv. Flertallet ber departementet vurdere Det foreslås bevilget kr 66 650 000 på post 70. om det ikke vil være rett å etablere kunnskapssentre i en langsiktig jobbing med denne problematikken. En Komiteens medlemmer fra Fremskritts- slik vurdering bør kunne gjøres i det samarbeidet som partiet, Sosialistisk Venstreparti og Sen- skal etableres med Statens Landbruksforvaltning som terpartiet viser til at veterinærene i sommer brøt en ny og samordna strategi for forvaltning og bruk av forhandlingene med staten om en ny vaktavtale og at kulturlandskap. departementet foreslår et lavere tillegg enn veterinæ- rene forkastet i forhandlingene. Disse medlem- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- mer mener veterinærene skal ha godtgjørelse på linje partiet viser til partiets generelle merknader under med sammenlignbare yrkesgrupper som åpenbart lig- rammeområde 11. ger høyere enn departementets bevilgningsforslag og vil på denne bakgrunn øke bevilgningen. 5.5.7 Kap. 1141 Kjøp av forvaltningsstøtte innen miljø- og næringstiltak i landbruket Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Det foreslås bevilget kr 32 855 000 på kap. 1141. partiet foreslo å øke tilskuddet på kap. 1115 post 70 med kr 40 350 000, fra kr 66 650 000 til Komiteen vil understreke betydningen av kontinu- kr 107 000 000. erlig arbeid med forskning og utvikling i landbruket. Samarbeidet med NILF og Skogforsk er her helt sen- 5.5.4 Kap. 1138 Støtte til organisasjoner tralt. Komiteen vil særlig peke på betydningen av Det foreslås bevilget kr 13 600 000 på kap. 1138. matkvalitet og behovet for en landbrukspolitikk som ivaretar alle aspekter i forhold til nasjonens mål om 54 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 bosetting over hele landet. Videre vil komiteen peke keparti, viser til budsjettavtalen mellom regjerings- på at konsekvensene ved omlegginga av skogpolitik- partiene og Arbeiderpartiet, og vil på denne bakgrunn ken gis betydelig oppmerksomhet. fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1143 post 74 med kr 4 000 000, til kr 11 267 000. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Flertallet ber departementet vurdere kompense- partiet mener at næringsøkonomisk dokumentasjon rende tiltak, herunder omdisponering av ubrukte mid- og rådgivning knyttet til landbruksvirksomhet i større ler og en økning i satsene for foredleravgift og andre grad må finansieres av den enkelte næringsdrivende. muligheter for økt inntekt fra markedet, slik at virknin- Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å gene av reduksjonen blir minst mulig. redusere bevilgningen på kap. 1141 post 50 Forvalt- ningsstøtte, næringsøkonomisk dokumentasjon og ana- Komiteens medlem fra Senterpartiet lyse, med kr 10 000 000, fra kr 19 420 000 til viser til at budsjettavtalen mellom Høyre, Kristelig kr 9 420 000. Folkeparti og Arbeiderpartiet innebærer et kutt på 4 mill. kroner på kap. 1143 post 74. Dette medlem 5.5.8 Kap. 1143 og kap. 4143 Statens Landbruks- vil i denne sammenheng vise til betydningen av etable- forvaltning ringen av det nordlige foredlingssted på Vågønes i Det foreslås bevilget kr 314 701 000 på kap. 1143 og Bodø og forutsetter at budsjettet for dette foredlings- kr 28 256 000 på kap. 4143. stedet blir opprettholdt på dagens nivå.

POST 1 DRIFTSUTGIFTER POST 75 TILSKUDD TIL MATKORN Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- partiet går inn for en strengere prioritering av for- partiet mener administrerte priser gjennom tilskudd valtningens arbeidsoppgaver. Disse medlemmer til nedskrivning av priser på matkorn må erstattes av et mener forenkling og tilrettelegging bør prioriteres markedssystem med fri prisdannelse. Disse med- fremfor arbeidsoppgaver som legger begrensninger på lemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. yrkesutøvelsen i landbruket. Disse medlemmer 1143 post 75 med kr 40 000 000, fra kr 109 400 000 til foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1143 post 1 kr 69 400 000. med kr 22 000 000, fra kr 144 748 000 til kr 122 748 000. 5.5.9 Kap. 1144 Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket Komiteens medlem fra Senterpartiet Det foreslås bevilget kr 10 313 000 på kap. 1144. viser til at kap. 1143 post 71 er kuttet med 2 mill. kroner. Dette medlem mener det er uheldig at støtten Komiteens medlemmer fra Sosialistisk til små slakterier kuttes med en tredjedel, og går derfor Venstreparti og Senterpartiet mener det er imot forslaget. store utfordringer innen dette området, og at det stilles beskjedne ressurser til disposisjon. Disse medlem- POST 73 TILSKUDD TIL ERSTATNINGER M.M. VED TIL- mer vil understreke betydningen av at det avsettes til- TAK MOT DYRE- OG PLANTESYKDOMMER strekkelig midler i arbeidet med rovviltforvaltning. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Rovdyrproblematikken er svært krevende for mange partiet viser til at posten er ment å dekke utgifter bygdesamfunn, og her trengs det tyngre grep fra det knyttet til erstatninger (§ 22 i matloven) og kompensa- offentlige. Disse medlemmer ber videre om at sjonsordninger (§ 31 i matloven). Disse medlem- arbeidet med økologiske og miljøvennlige driftsformer mer mener direkte næringsstøtte ikke har noe i matlo- videreføres. Disse medlemmer vil dessuten peke ven å gjøre og har foreslått at § 31 tas ut av denne på betydningen av statlig medvirkning i forbindelse loven. Dette innebærer at posten reduseres med det med verneplanprosesser som foregår rundt omkring i samme beløpet som er overført fra jordbruksavtalen. landet. Disse medlemmer mener det vil være stikk i strid med formålet i matloven å lovfeste tiltak etter jord- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk bruksavtalen i denne loven. Disse medlemmer vil Venstreparti viser til den nye budsjettramma for hevde at dette kan betraktes som et forsøk på å dekke rammeområde 9 som et resultat av budsjettforliket til støtteordningene for landbruket. Disse medlem- mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. På mer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1143 denne bakgrunn reduserer disse medlemmer sat- post 73 med kr 24 600 000, fra kr 39 848 000 til singa på økologisk landbruk fra 100 mill. kroner til 60 kr 15 248 000. mill. kroner utover Regjeringens forslag.

POST 74 TILSKUDD TIL PROSJEKT INNEN PLANTEFOR- POST 77 MILJØRETTET PROSJEKTARBEID M.M. EDLING OG OPPFORMERING Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene Dette tilskuddet går til prosjekter knyttet til plante- fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at problemet foredling og oppformering ved Graminor AS. med forurensning fra landbruket i noen områder kan være betydelig, og at dette problemet må vies opp- Komiteens flertall, medlemmene fra merksomhet. Flertallet vil spesielt vise til Østfold Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- hvor problemer med avrenning har skapt store proble- Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 55 mer for vassdragene. Flertallet ønsker å understreke Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene at Østfold bør gis prioritet i arbeidet med å forhindre og fra Fremskrittspartiet, mener at det fortsatt er svært redusere avrenning. viktig å prioritere arbeidet med å få tilpasset antall rein i forhold til beitegrunnlaget både av hensyn til miljøet Komiteens medlemmer fra Fremskritts- og lønnsomheten i næringen. Flertallet vil peke på partiet mener prosjekt knyttet til miljøforbedringer i betydningen av at verdiskapingsprogrammet for rein- landbruket i større grad må finansieres av næringsut- drift gis høy prioritet slik at en får utnyttet alle mulig- øverne. Disse medlemmer foreslo på denne bak- hetene i næringa. Både tradisjonell videreforedling, grunn å redusere kap. 1144 post 77 med kr 5 000 000 utnyttelse av biprodukter og andre næringsnisjer må fra kr 10 313 000 til kr 5 313 000. videreutvikles. Flertallet ser det som viktig at innsatsen for markedsføring av reinkjøtt styrkes, og ber Komiteens medlemmer fra Sosialistisk departementet vurdere tiltak på kort og lang sikt. Venstreparti ønsket å avsette 50 mill. kroner til et program for dyreverntiltak. Dette er et område det er POST 71 OMSTILLINGSTILTAK I INDRE FINNMARK behov for betydelig opprustning, både innen husdyr- Det er foreslått bevilget kr 13 222 000 på post 71. produksjon, fiske og andre områder som er beskrevet i den behandlede dyrevelferdsmeldinga, St.meld. nr. 12 Komiteen ber departementet melde tilbake i Revi- (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd - jf. Innst. S. dert budsjett 2004 eller i proposisjonen om reindrifts- nr. 226 (2002-2003. avtalen 2004-2005, om reintallsutviklingen og fram- Disse medlemmer ønsker å bevilge 100 mill. driften i nedtrappingen av reintallet. kroner til et program som skal stimulere til økt produk- Dersom ikke nedtrappingen går etter planen, bes sjon og forbruk av økologiske matvarer, til erstatning departementet om å vurdere andre virkemidler for å nå for mange av dagens produkter. Vi ser i dag at det er målet om å tilpasse reintallet til ressursene. økende etterspørsel etter økologiske matvarer, men produksjonsøkningen er svært beskjeden fra år til år. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeidet med økt økologisk matvareproduksjon må Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- derfor intensiveres. keparti, viser til at Reindriftsstyret har fastsatt en Disse medlemmer viser til den nye budsjett- øvre grense for tall på rein for sommerbeitedistriktene ramma for rammeområde 9 som et resultat av budsjett- i Vest-Finnmark reinbeiteområde. Dette vedtaket inne- forliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. bærer at det må legges til rette for at flere reindriftsut- På denne bakgrunn reduserer disse medlemmer øvere skal kunne gå ut av næringen mens andre må satsinga på økologisk landbruk fra 100 mill. kroner til redusere tallet på rein. For å få en tilstrekkelig del rein- 60 mill. kroner utover Regjeringens forslag. driftsutøvere med på en frivillig avvikling og en reduk- Disse medlemmer foreslår: sjon i tallet på rein til det fastsatte, er de eksisterende virkemidlene over reindriftsavtalen supplert med en "Stortinget ber Regjeringa intensivere arbeidet med å bonusordning for nedslakting av rein. Flertallet øke vår produksjon av økologisk mat vesentlig slik at viser til at behovet for midler til ordningen i 2004 er vi kan nå målsettinger på dette området." beregnet til 11 mill. kroner og at det er lagt opp til at arbeidet skal holde fram i 2005 slik at tilpasningen av "Stortinget ber Regjeringa utarbeide et program for tallet på rein skjer over en toårsperiode. dyrevelferdstiltak." Flertallet mener at dette åpner for muligheten for at tidspunktet for inngåelse av kontrakter og utbetaling 5.5.10 Kap. 1146 Norsk institutt for jord- og kan forskyves noe i tid, og foreslår at bevilgningen skogkartlegging (jf. kap. 4146) under kap. 1147 post 71 reduseres med 5,0 mill. kroner til 8,2 mill. kroner i 2004. Det foreslås bevilget kr 62 793 000 på kap. 1146 og Flertallet viser til at fremdriften når det gjelder kr 18 028 000 på kap. 4146. muligheten til å kunne inngå kontrakter likevel vil være sikret gjennom behandlingen av St.prp. nr. 65 (2002- Komiteen ser at bevilgningen til kap. 1146 er en 2003) der Landbruksdepartementet ble gitt fullmakt til reduksjon fra i fjor med 3 mill. kroner, noe som har sin innen utgangen av 2004 å inngå avtaler med reindrifts- bakgrunn i at det legges til rette for en noe langsom- utøverne i Vest-Finnmark reinbeiteområde om en mere fremdrift samt at overvåkningsprogrammene må reduksjon i reintallet innenfor en ramme på 15 mill. drives mer effektivt. kroner. Komiteen er kjent med at instituttets produkter blir delfinansiert fra brukerne. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- partiet mener reguleringsordningene som benyttes i 5.5.11 Kap. 1147 og kap. 4147 Reindrifts- reindriftsnæringen motvirker en helt nødvendig struk- forvaltning turrasjonalisering og drift etter forretningsmessige Det foreslås bevilget kr 52 797 000 på kap. 1147 og prinsipper. Disse medlemmer foreslo på denne kr 29 000 på kap. 4147. bakgrunn å redusere kap.1147 post 1 Driftsutgifter med kr 8 000 000 fra kr 35 741 000 til kr 27 741 000, 56 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 og kap. 1147 post 71 Omstillingstiltak i Indre Finn- Komiteens medlemmer fra Høyre og mark med kr 10 000 000, fra kr 13 222 000 til Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket kr 3 222 000. mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og viser videre til at egenandel ved naturskade som dekkes av 5.5.12 Kap. 1148 Naturskade-erstatninger og naturskadeordningen har stått uendret siden 1989. sikring Etter dagens forskrift dekker skadelidte en egenandel Det foreslås bevilget kr 96 089 000 på kap. 1148. på kr 4 000 av skadetakst samt 15 pst. av det oversky- tende, begrenset oppad til maksimalt kr 50 000 utover Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene egenandelen. Disse medlemmer mener at egenan- fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at justis- og delen bør kunne økes til kr 10 000. Dette innebærer en forsvarskomiteen i Innst. S. nr. 9 (2002-2003) om sam- viss realøkning ved små skader, mens ved større skader funnssikkerhet - Veien til et mindre sårbart samfunn, blir økningen relativt beskjeden, fra kr 54 000 til mak- uttalte om naturskader: simalt kr 60 000. Etter disse medlemmers vurdering er naturskadeordningen fortsatt svært gunstig, og "Komiteene viser til at det (til tross for tiltak mot kli- det vises til at den ikke baseres på premieinnbetaling. magassutslipp) må forventes endringer i klimaet, og at Økningen i egenandel gir et redusert bevilgningsbehov det derfor er viktig å utvikle tiltak for å tilpasse oss disse endringene." på om lag 8 mill. kroner i et gjennomsnittlig skadeår. Staten dekker gjennom naturskadeordningen storm- Og vidare: skader i skog utover 2 års nyttbar tilvekst, mens forsikringsselskapet Skogbrand tilbyr forsikringsdekning på "Komiteene ber Regjeringen vurdere nedsettelse av stormskader under denne grensen. Disse medlem- et bredt sammensatt utvalg - parallelt med forsknings- mer viser til at statens utgifter vil bli redusert med ca. programmet eller i etterkant av dette - for å vurdere hvordan vi best kan forebygge skader og ulykker og 1 mill. kroner pr. år ved å harmonisere naturskadeord- andre samfunnsproblem på bakgrunn av klimaendrin- ningens takseringsregler med forsikringsselskapet ger på kort og langt sikt." Skogbrands bestemmelser. Disse medlemmer ser ingen grunn til at statens takseringsregler skal være På denne bakgrunnen fremmer flertallet følgende gunstigere enn den som gjelder ved privat forsikring. forslag: Disse medlemmer ber på dette grunnlag Land- bruksdepartementet snarest gjøre nødvendige endrin- "Stortinget ber Regjeringa vurdere forholdet mellom ger i forskriften til naturskadeloven slik at disse kan bruk av sikringstiltak og erstatningar generelt, og sam- iverksettes tidligst mulig i 2004. tidig vurdere korleis ein best kan førebyggje skadar og Disse medlemmer ser videre behov for en nær- ulukker og andre samfunnsproblem på bakgrunn av mere vurdering av grensene mellom statens naturska- klimaendringar meir spesielt." deordning og privat forsikring. Disse medlemmer ber derfor departementet snarest igangsette en gjen- POST 70 TILSKUDD TIL SIKRINGSTILTAK M.M. nomgang av naturskadeordningen med særlig vekt på Det er foreslått bevilget kr 21 089 000 på post 70. en vurdering av om dagens grenser er hensiktsmessige. I den forbindelse bør også eventuelle lovendringer vur- Komiteens flertall, medlemmene fra deres. Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- Samlet gir økning i egenandel og harmonisering av keparti, viser til budsjettforliket mellom regjerings- takseringsreglene grunnlag for å redusere bevilgnings- partiene og Arbeiderpartiet, og til at av bevilgningen til behovet under posten med 9 mill. kroner. Disse sikringstiltak innenfor statens naturskadeordning gjen- medlemmer foreslår derfor at kap. 1148 post 71 står det i 2003 om lag 8 mill. kroner som det ikke er gitt Naturskade, erstatninger reduseres fra 75 mill. kroner tilsagn om, jf. St.prp. nr. 19 (2003-2004) Om endringer til 66 mill. kroner. av bevilgninger på statsbudsjettet for 2003 under Land- bruksdepartementet hvor det foreslås å redusere Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- bevilgningen med 8 mill. kroner. I tillegg til å videre- tiet viser til budsjettforliket slik det fremgår av finans- føre reduksjonen på 8 mill. kroner fra 2003, legger innstillingen. komiteen ut fra budsjettsituasjonen til grunn en nedsatt aktivitet tilsvarende 5 mill. kroner slik at bevilgningen Komiteens medlemmer fra Sosialistisk under kap. 1148 post 70 reduseres med totalt 13 mill. Venstreparti og Senterpartiet viser til at bud- kroner i 2004. sjettforliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringsparti- Flertallet foreslår derfor at bevilgningen under ene førte til at kap. 1148 post 71 naturskade ble redu- kap. 1148 post 70 reduseres med 13 mill. kroner til sert med 9 mill. kroner. 8,089 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene forutsetter at reduksjoner på post 71 vil medføre økte POST 71 NATURSKADE-ERSTATNINGER, OVERSLAGS- egenandeler på naturskade. BEVILGNING Det er foreslått bevilget kr 75 000 000 på post 71. Komiteens medlem fra Senterpartiet går på denne bakgrunn imot kuttet på post 71. Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 57

5.5.13 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklings- 2003). Ut fra budsjettsituasjonen legger disse med- tiltak i landbruket lemmer til grunn en nedsatt aktivitet tilsvarende 4 Det foreslås bevilget kr 340 066 000 på kap. 1149. mill. kroner. Disse medlemmer legger til grunn at reduksjo- Komiteen viser til at forskningsavgift på land- nen fordeles med 2 mill. kroner til tilskudd til Konkur- bruksprodukt gir grunnlag for økt forskningsinnsats på ransestrategier for norsk mat, produktutvikling. mat- og landbrukssektoren. I denne sammenheng vil Disse medlemmer legger videre til grunn at komiteen understreke at styringsorganene som er bevilgningen til tiltak av landsdekkende karakter i bygd opp rundt fondet, og hvor brukerne er represen- skogbruket reduseres med 2 mill. kroner. Disse tert, skal ha avgjørende innﬂytelse på prioritering av medlemmer forutsetter at innvilgningsrammen fra prosjekter. fondet til disse tiltakene reduseres tilsvarende.

POST 50 TILSKUDD TIL LANDBRUKETS UTVIKLINGS- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- FOND (LUF) tiet viser ellers til budsjettforliket slik det fremgår av Det er foreslått bevilget kr 298 000 000 på post 50. ﬁnansinnstillingen.

Komiteen har mottatt informasjon om at flere Et tredje flertall, medlemmene fra skogplanteskoler blir sittende igjen med mye skogplan- Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosi- ter som de ikke får solgt og som må destrueres. Det alistisk Venstreparti og Senterpartiet, hevdes at dette er en følge av bortfall av tilskudd til viser til at verdiskapningsprogrammet for matproduk- planting i forbindelse med omleggingen av skogpoli- sjon er et hovedvirkemiddel for økt mangfold og inno- tikken. Med synkende etterspørsel etter planter er det vasjon i matmarkedet. Dette flertallet viser til at store utfordringer knyttet til å opprettholde plantefor- handlingsområde og strategien for fase II nå vil bli fast- syningen, og fra enkelte skogplanteskoler hevdes det at lagt. Dette flertallet viser til intensjonene med det er risiko for at driften vil opphøre. verdiskapningsprogrammet og at det skulle gis økt Komiteen er videre kjent med at Landbruksdepar- matmangfold, samt kunne tilby forbrukerne flere tementet har kontakt med Skogselskapet, plantesko- lokale produserte produkter, samt at en skulle øke inn- lene og Skogforsk om spørsmål knyttet til utvikling av tektene i første ledd av verdikjeden. Dette flertal- frø- og planteomsetningen, utvikling av annen virk- let ber departementet vurdere om maksimalstøttean- somhet ved planteskolene, nye samarbeidsløsninger delene både til myke og harde investeringer bør økes, mellom planteskolene o.a. med sikte på å finne fram- og at primærprodusentene i størst mulig grad priorite- tidsrettede løsninger. res ved tildeling av midler i fase II. Komiteen mener det er viktig å sikre en forsvarlig Dette flertallet viser til proposisjonen angående frø- og planteforsyning, som gjør det mulig å skaffe midler som nå skal kunne brukes lokalt til nærings- og stedstilpassede skogplanter ved planting etter hogst. miljøtiltak i skogbruket. Dette flertallet tar ikke Komiteen understreker derfor at forutsetningen må stilling til de begrensningene i bruk av midlene som være at departementet i den nære kontakten med plan- ligger i proposisjonen (s. 124, tabell 2.15), før teskolene så langt som mulig opprettholder en fornuf- høringsuttalelsene foreligger. Dette flertallet er tig planteskolestruktur. kjent med at høringsfristen er satt til 11. desember 2003, og ber departementet på egnet måte informere Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene Stortinget om hva kommunene kan tenke seg å bruke fra Fremskrittspartiet, viser til at uttaket av tømmer er midlene til. bekymringsmessig lavt, noe som igjen bidrar til mindre skogavgift. Flertallet ber departementet vurdere Komiteens medlemmer fra Høyre og virkemidler for å stimulere til økt uttak av tømmer, bl.a. Kristelig Folkeparti vil peke på at alle kan transportstøtte være en mulighet. høringsuttalelser er offentlige og vil bli lagt ut på Flertallet ber departementet komme tilbake til departementets hjemmeside og dermed også tilgjenge- disse sakene i forbindelse med Revidert budsjett for lige for Stortinget. Disse medlemmer vil peke på 2004. at fastsettelsen av forskrifter er departementets ansvar og legger til grunn at statsråden vil vurdere de momen- Et annet flertall, medlemmene fra ter som framkommer under høringen. Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- keparti, viser til budsjettavtalen mellom regjerings- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk partiene og Arbeiderpartiet og vil på denne bakgrunn Venstreparti og Senterpartiet vil vise til fremme forslag om å redusere bevilgningene på kap. Skogbrukets viktige rolle som distriktsnæring. Disse 1149 post 50 med kr 4 000 000, til kr 294 000 000. medlemmer er bekymret over at avvirkningen er sterkt redusert. Dette er en uheldig utvikling, som klart Komiteens medlemmer fra Høyre og har sammenheng med lave tømmerpriser, særlig på Kristelig Folkeparti viser til at bevilgningen massevirke. Disse medlemmer er opptatt av at vi under posten omfatter den delen av bevilgningen til skal ha en aktiv skogpolitikk. Det er av avgjørende Landbrukets utviklingsfond som fra budsjettåret 2004 betydning at de store verdier som er plassert i skog kan er flyttet ut av jordbruksavtalen, jf. St.prp. nr. 70 (2002- ivaretas og utnyttes. Disse medlemmer mener det 58 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 derfor må sikres rammebetingelser for skogbruket som "Stortinget ber Regjeringa utarbeide et forprosjekt ivaretar disse viktige ressursene og som også sikrer med det mål å kartlegge metoder for å stimulere til økt skogindustrien råstofftilgang i framtiden. rekruttering i norsk landbruk." Disse medlemmer mener derfor Regjeringens endringer i skogpolitikken vil favorisere de store skog- Landbruksfaglig kompetanse nær brukerne brukerne, og de mest lettdrevne skogarealene. Vestlan- Komiteens flertall, medlemmene fra det, Trøndelag og Nord-Norge med små arealer, van- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepart skeligere terreng og stort innslag av massevirke, og Senterpartiet, viser til at kommunene fra kommer dårligst ut. Disse medlemmer kan ikke 1. januar 2004 vil bli tillagt nye arbeidsoppgaver og økt akseptere en endring som har en slik uheldig geogra- ansvar for en fullført saksbehandling på kommunalt fisk slagside, og viser i den sammenheng til den satsing nivå. Flertallet viser til at det formelle kravet til det var flertall for i forbindelse med behandlingen av jord- og skogbruksfaglig kompetanse er fjernet og at skogmeldingen i 1999. Disse medlemmer ønsker det i langt større grad vil bli opp til kommunene selv å at man gjennom en framtidsrettet skogpolitikk skal sørge for at kompetansen opprettholdes. For å kunne sikre langsiktig satsing og derved bidra til at trefored- møte de nye arbeidsoppgavene understreker flertal- lingsindustrien med tusenvis av ansatte og høy eksport- let at kommunene enten i egen- eller samarbeidsform andel sikres god råstofftilgang. må finne løsninger på den landbruksfaglige kompetan- Disse medlemmer viser til partiets alternative sen, slik at kommunene blir i stand til å ta del i de utfor- budsjett hvor det ligger inne en økning i bevilgningen dringene de nå får innenfor rammen av en nasjonal på 35 mill. kroner på kap. 1149. landbrukspolitikk.

Bioenergi Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Norge har behov for mer fornybar energi. Komite- partiet mener landbruket må ta et sterkere økono- ens medlemmer fra Sosialistisk Venstre- misk ansvar for nærings- og utviklingstiltak. Disse parti vil i den anledning vise til Budsjett-innst. S. nr. medlemmer viser til partiets politikk med lavere 8 (2002-2003), der det heter at: skatter og avgifter samt liberalisering og harmonisering av regelverket med andre land som et bidrag til å "Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra utvikle et robust jordbruk og skogbruk. Disse med- Fremskrittspartiet, mener derfor det i denne sammenhengen er viktig at arbeidet med bruk av bioenergi lemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. intensiveres. Det gjelder både effektive løsninger for 1149 post 50 Tilskudd til landbrukets utviklingsfond uttak av biobrensel fra skogen, en brei satsing på utvik- (LUF) med kr 25 000 000, fra kr 298 000 000 til ling og spredning av teknologi for utnyttelse av bio- kr 273 000 000, og kap. 1149 post 71 Tilskudd til ver- energi, og ikke minst et avgiftssystem som gjør at biobrensel blir konkurransedyktig med annen energi." diskapningstiltak i skogbruket med kr 10 000 000, fra kr 39 000 000 til kr 29 000 000. Disse medlemmer vil derfor sette av 110 mill. kroner til en solid satsing på bioenergi, sammen med en 5.5.14 Kap. 1150 og kap. 4150 Til gjennomføring plan for industrialisering av bioenergi. av jordbruksavtalen Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Det foreslås bevilget kr 11 183 949 000 på kap. 1150 Venstreparti og Senterpartiet fremmer føl- og kr 145 000 000 på kap. 4150. gende forslag: Komiteen viser til at budsjettforslaget for 2004 "Stortinget ber Regjeringen i løpet av våren 2004 innebærer en bevilgning på kr 11 183 949 på dette komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan kapitlet, og at dette er en reduksjon på ca. 511 mill. kro- for produksjon og anvendelse av bioenergi, som bl.a. ner i forhold til saldert budsjett for 2003. Komiteen vurderer effektive og bærekraftige løsninger for uttak viser videre til at hovedtyngden av denne reduksjonen av biobrensel fra skogen, en bred satsing på utvikling kommer som følge av flytting av bevilgninger til andre og spredning av ulike teknologier for utnyttelse av bio- kapitler i statsbudsjettet, bl.a. gjelder dette bevilgnin- energi, en industriell satsing for bioenergi-arbeidsplas- ger til Landbrukets utviklingsfond som delvis er flyttet ser, og et avgiftssystem som gjør at biobrensel blir kon- over til kap. 1149 post 50. kurransedyktig med annen energi." Komiteen viser til prosjektet "Grønn omsorg" og ber Regjeringen i forbindelse med jordbruksoppgjøret Disse medlemmer ønsker å bevilge 5 mill. kro- ta en evaluering av prosjektet. Komiteen er kjent ner på kap. 1149 post 72 til et forprosjekt for rekrutte- med at mange har hatt svært god nytte av disse opp- ring til norsk landbruk. Disse medlemmer er hold, og at det er derfor viktig at en ser på erfaringene svært opptatt av at ungdom i stor grad stimuleres til å slik at eventuelle svakheter blir ryddet av veien. starte med matproduksjon. Det gjelder både småbruk Komiteen ønsker derfor at en ser på hvilket og større bruk, f.eks. gjennom samdrifter. omfang prosjektet fikk, hvilke erfaringer har de som ga Disse medlemmer foreslår: tilbudet, og de som fikk tilbud om slike opphold. Komiteen er videre kjent med at det ikke alltid er så Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 59 lett å bli enige om hvem som skal betale for oppholdet. avsatt fra trekk i melkeavgiften, og således finansiert av Et spørsmål som bør avklares er derfor hvor det økono- omsetningen og ikke over landbruksavtalen per se. miske ansvaret skal plasseres når ungdom får et slikt opphold, trygdekontor, sosialkontor, Aetat etc. 5.5.15 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindrifts- Komiteen ber om at det i forbindelse med jord- avtalen bruksoppgjøret i 2004 foretas en evaluering av merket Det foreslås bevilget kr 95 000 000 på kap. 1151. Godt Norsk. Stortinget har behandlet mange saker som angår norsk matproduksjon, bl.a. dyrevern og matlov, Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene samtidig skjer det en stor utvikling av nye matproduk- fra Fremskrittspartiet, vil peke på betydningen av at ter både i stor og småskala. Vi står videre overfor utfor- reindrifta både har ei økologisk, økonomisk og kultu- dringer i WTO som gjør at matmerking blir mer aktu- rell bærekraft. Disse områdene må ses i sammenheng. elt, samtidig som en etter komiteens mening bør ha Flertallet mener det er nødvendig at staten fortsatt fokus på god og riktig veiledning til forbrukere. På kompenserer fullt ut for kostnadene den enkelte rein- denne bakgrunn ber komiteen om en evaluering av eier har i forbindelse med Tsjernobylulykka. Flertal- Godt Norsk, og ser det som naturlig at denne evaluerin- let har merka seg at det skal prøves ut nye metoder for gen kan ta utgangspunkt i ECON-undersøkelsen av å hindre rovdyrtap. Dette er positivt. 2001. Et annet flertall, medlemmene fra Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- partiet viser til partiets alternative landbrukspolitikk parti og Senterpartiet, har merket seg at Same- med forslag om deregulering og nedbygging av støtte- nes naturressursforbund jobber for å ivareta arbeidet og tilskuddsordninger som ledd i arbeidet med å utvi- med samiske primærnæringer og kombinasjoner av kle et robust landbruk i et fremtidig markedsbasert disse. Dette flertallet viser til at det pågår et konkurransesystem. Disse medlemmer viser til arbeid med å videreutvikle Samenes naturressursfor- egne merknader og forslag ved behandlingen av St.prp. bund til en hovedorganisasjon, og ber på denne bak- nr. 8 (1992-1993) Landbruk i utvikling, St.meld. nr. 19 grunn Regjeringen å vurdere om organisasjonen bør få (1999-2000) Om norsk landbruk og matvareproduk- driftstilskudd. sjon og St.prp. nr. 70 (2002-2003) Om jordbruksopp- gjøret 2003 - endringer i statsbudsjettet for 2003 m.m. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Disse medlemmer foreslo som en konsekvens av partiet er uenige i den førte reindriftspolitikken. dette å redusere kap. 1150 post 50 Fondsavsetninger Disse medlemmer mener næringsavtalen med til- med kr 250 000 000, fra kr 348 500 000 til hørende tilskudds- og støtteordninger bør avskaffes på kr 98 500 000, kap. 1150 post 70 Markedsregulering sikt og erstattes av drift på forretningsmessige vilkår. med kr 40 000 000, fra kr 250 500 000 til Disse medlemmer viser til partiets merknader i kr 210 500 000, kap. 1150 post 73 Pristilskudd med innstillingen fra landbrukskomiteen om fremtidig rein- kr 900 000 000, fra kr 1 944 200 000 til driftspolitikk (Innst. S. nr. 167 (1991-1992)) basert på kr 1 044 200 000, kap. 1150 post 74 Direkte tilskudd St.meld. nr. 28 (1991-1992) en bærekraftig reindrift, med kr 2 740 350 000, fra kr 6 778 685 000 til samt egne merknader og forslag i innstillingen fra kr 4 038 335 000, kap. 1150 post 77 Utviklingstiltak næringskomiteen ved behandling av St.prp. nr. 63 med kr 130 000 000, fra kr 228 710 000 til (2002-2003) Om reindriftsavtalen 2003/2004. Disse kr 98 710 000, og kap. 1150 post 78 Velferdsordninger medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere med kr 400 000 000, fra kr 1 633 354 000 til kap. 1151 post 51 Tilskudd til utviklings- og investe- kr 1 233 354 000. ringsfondet med kr 12 000 000, fra kr 36 500 000 til Disse medlemmer erkjenner at Fremskrittspar- kr 24 500 000, og kap. 1151 post 75 Kostnadssenkende tiets politikk vil bety en betydelig omstilling innenfor og direkte tilskudd med kr 21 000 000, fra landbruket og medføre at en del yrkesutøvere vil gå kr 51 100 000 til kr 30 100 000. over i alternativ virksomhet. Disse medlemmer foreslår derfor at det avsettes midler til en kompensa- 5.5.16 Kap. 1161 Statskog SF - forvaltningsdrift sjonsordning som skal omfatte omstillingstiltak innen- Det foreslås bevilget kr 24 075 000 på kap. 1161. for landbruket i en omstillingsperiode. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en økning på kap. Komiteen viser til Regjeringens forslag til bevilg- 1152 (Ny) post 70 med kr 1 000 000 000 til ning til forvaltningsdrift av Statsskog SF. Komiteen kr 1 000 000 000. viser til at den i Innst. S. nr. 150 (2001-2002) ba departementet om å vurdere om det kan gjøres forsøk som Komiteens medlemmer fra Sosialistisk innebærer endringer i forvaltningsform ved at statsall- Venstreparti ønsker å markere at eksportstøtte er menninger drives som bygdeallmenninger. Komi- en ordning som bidrar til å opprettholde overproduk- teen viser til at Regjeringen har dette til vurdering. sjon. Disse medlemmer vil derfor arbeide for en Komiteen støtter Regjeringens forslag om å bevilge total fjerning av norsk eksportstøtte på meieriprodukter kr 24 075 000 på kap. 1161. på sikt. Dagens eksportstøtte er finansiert av fond 60 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004

Komiteens flertall, medlemmene fra 5.5.17 Oppsummering av fraksjonenes Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Fol- bevilgningsforslag keparti og Senterpartiet, konstaterer at Stat- I tabell 9 nedenfor er det laget en oversikt over de skog S/F har et visst nedsalg av skog og skogsteiger. ulike partienes forslag til bevilgning innenfor ramme- Flertallet er tilfreds med det nedsalgsinitiativ som område 11 på kapittel- og postnivå. er tatt, blant annet for å styrke næringsgrunnlaget for I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan landbrukseiendommer, men mener dette bør følges opp det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilg- med nye, raske initiativ for nedsalg. ningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Tabellen viser de kapitlene/postene der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

St.prp. nr. 1 med Tillegg A, H Kap Post Formål: nr. 1-11 og KrF SV

Utgifter rammeområde 11 (i hele tusen kroner) 1143 Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 4143) 74 Tilskudd til prosjekt innen planteforedling og 15 267 11 267 15 267 oppformering (-4 000) (0) 1144 Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket 78 Økologisk verdiskaping 0 0 60 000 (0) (+60 000) 79 Dyrevelferd 0 0 50 000 (0) (+50 000) 1147 Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 4147) 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark 13 222 8 222 13 222 (-5 000) (0) 1148 Naturskade - erstatninger og sikring 70 Tilskudd til sikringstiltak m.m. 21 089 8 089 21 089 (-13 000) (0) 71 Naturskade, erstatninger 75 000 66 000 75 000 (-9 000) (0) 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket 50 Tilskudd til Landbrukets Utviklingsfond (LUF) 298 000 294 000 298 000 (-4 000) (0) 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket 39 000 39 000 104 000 (0) (+65 000) 72 Forprosjekt rekruttering av ungdom 0 0 5 000 (0) (+5 000) 73 Tilskudd til dyrking av skog 0 0 35 000 (0) (+35 000) 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150) 74 Direkte tilskudd 6 778 685 6 778 685 6 528 685 (0) (-250 000) Sum utgifter rammeområde 11 13 728 138 13 693 138 13 693 138 (-35 000) (-35 000) Inntekter rammeområde 11 (i hele tusen kroner) Sum inntekter rammeområde 11 860 591 860 591 860 591 (0) (0) Sum netto rammeområde 11 12 867 547 12 832 547 12 832 547 (-35 000) (-35 000) Sum rammeområde 11 - rammevedtak 35 000 0 0 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 61

6. FORSLAG FRA MINDRETALL Forslag fra Sosialistisk Venstreparti: Forslag 1 Rammeområde 9 (Næring) I På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Utgifter 900 Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 3900) 1 Driftsutgifter ...... 142 900 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ...... 33 800 000 22 Klagenemnda for offentlige anskaffelser, kan overføres ...... 2 000 000 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ...... 17 000 000 71 Tilskudd til Skipsfartens beredskapssekretariat ...... 3 200 000

901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901) 1 Driftsutgifter ...... 176 200 000

902 Justervesenet (jf. kap. 3902) 1 Driftsutgifter ...... 69 100 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 100 000

903 Norsk Akkreditering (jf. kap. 3903) 1 Driftsutgifter ...... 17 100 000

904 Brønnøysundregistrene (jf. kap. 3904) 1 Driftsutgifter ...... 180 800 000 22 Forvaltning av AltInn-løsningen, kan overføres ...... 23 400 000

905 Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 3905) 1 Driftsutgifter ...... 101 800 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 34 900 000

906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 3906) 1 Driftsutgifter ...... 10 000 000 30 Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres ...... 4 300 000

907 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 3907) 1 Driftsutgifter ...... 217 400 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 6 000 000 22 Flytteutgifter, kan overføres ...... 36 400 000

908 Skipsregistrene (jf. kap. 3908) 1 Driftsutgifter ...... 8 000 000

909 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk 70 Tilskudd, overslagsbevilgning ...... 160 000 000 71 Tilskudd til fergerederier i utenriksfart i NOR, overslagsbevilgning ...... 45 000 000 72 Tilskudd til offshorefartøy i NOR, overslagsbevilgning ...... 590 000 000

910 Støtte til utkantbutikker 71 Nærbutikkstøtte ...... 5 000 000

912 Bedriftsrettet informasjonsformidling 70 Tilskudd ...... 13 000 000 62 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004

Kap. Post Formål: Kroner Kroner 913 Standardisering 70 Tilskudd ...... 26 500 000

914 Spesielle IT-tiltak 21 Senter for informasjonssikring, kan overføres ...... 6 400 000 22 Samordning av IT-politikken, kan overføres ...... 8 100 000 50 Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres ...... 71 500 000

922 Norsk Romsenter (jf. kap. 3922) 50 Tilskudd ...... 272 000 000

924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer 70 Tilskudd, kan overføres ...... 25 500 000

929 Bedriftsrettet kompetanseoverføring 70 Tilskudd ...... 34 000 000

934 Internasjonaliseringstiltak 70 Eksportfremmende tiltak, kan overføres ...... 12 000 000 73 Støtte ved kapitalvareeksport ...... 43 600 000 74 Tilskudd til Nordisk Prosjekteksportfond ...... 3 000 000

937 Reiselivstiltak 71 Tilskudd til Svalbard Reiseliv AS ...... 2 000 000

938 Omstillingstiltak 71 Omstillingstilskudd til Sør-Varanger, kan overføres ...... 35 000 000

950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656) 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ...... 11 500 000

953 Kings Bay AS 70 Tilskudd ...... 13 000 000

2421 Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap (jf. kap. 5325 og 5625) 50 Nyskaping, fond ...... 143 050 000 51 Tapsfond, såkornkapitalfond ...... 100 000 000 70 Administrasjon ...... 192 800 000 71 Internasjonalisering og proﬁlering ...... 292 600 000 72 Forskning- og utviklingskontrakter ...... 231 600 000 73 Tilskudd til kunnskapsformidling og kompetanseheving ...... 6 700 000 74 Tilskudd til dekning av tap på eldre lån og garantier ...... 1 500 000 75 Landsdekkende innovasjonsordning ...... 145 000 000 76 Kulturbasert næringsutvikling ...... 30 000 000 77 Næringsrettet design ...... 20 000 000 Totale utgifter 3 624 750 000 Inntekter 3900 Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 900) 1 Salgsinntekter fra beredskapslagre ...... 500 000 2 Ymse inntekter ...... 150 000 3 Salgsinntekter ...... 1 500 000 71 Tilbakeføring fra tapsfond ...... 25 000 000 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 63

Kap. Post Formål: Kroner Kroner 3901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901) 1Patentavgifter ...... 113 400 000 2Varemerkeavgifter ...... 47 400 000 3 Mønsteravgifter ...... 2 100 000 4Forskjellige avgifter ...... 8 100 000 5 Inntekt av informasjonstjenester ...... 7 400 000

3902 Justervesenet (jf. kap. 902) 1 Justergebyrer ...... 42 600 000 3Kontroll- og godkjenningsgebyr ...... 7 600 000 4 Oppdragsinntekter ...... 100 000

3903 Norsk Akkreditering (jf. kap. 903) 1 Gebyrinntekter og andre inntekter ...... 15 200 000

3904 Brønnøysundregistrene (jf. kap. 904) 1 Gebyrinntekter ...... 370 700 000 2 Oppdragsinntekter og andre inntekter ...... 13 800 000

3905 Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 905) 1 Oppdragsinntekter ...... 11 500 000 2Tilskudd til samﬁnansieringsprosjekter ...... 23 400 000

3906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 906) 1 Produksjonsavgifter mv...... 1 300 000

3907 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 907) 1 Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR ...... 104 400 000 2 Maritime personellsertiﬁkater ...... 7 700 000 3Diverse inntekter ...... 100 000 4 Gebyrer for skip i NIS ...... 46 500 000 5 Inntekter av velferdstiltak ...... 3 200 000

3908 Skipsregistrene (jf. kap. 908) 1 Gebyrer NOR ...... 5 000 000 2 Gebyrer NIS ...... 6 000 000

3939 Støtte til skipsbygging (jf. kap. 939) 50 Tilbakeføring fra fond for støtte ved skipskontrakter ...... 50 000 000 51 Tilbakeføring fra fond for støtte ved innenlandske kontrakter om ﬁskebåter ...... 14 400 000

3961 Selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 5609) 70 Garantiprovisjon, Statkraft SF ...... 255 000 000 71 Garantiprovisjon, SIVA SF ...... 5 820 000 72 Låneprovisjon, SIVA SF ...... 3 680 000

5325 Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap (jf. kap. 2421 og 5625) 50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning ...... 5 000 000 70 Låne- og garantiprovisjoner ...... 54 900 000

5609 Renter fra selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 3961) 80 Renter, SIVA SF ...... 57 950 000 81 Renter, Statkraft SF ...... 77 600 000 Totale inntekter 1 389 000 000 64 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004

II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2004 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 900 post 1 ...... kap. 3900postene 1 og 2 kap. 901 post 1 ...... kap. 3901 postene 1 og 2 kap. 902 post 1 ...... kap. 3902 postene 1 og 3 kap. 902 post 21 ...... kap. 3902 post 4 kap. 903 post 1 ...... kap. 3903 post 1 kap. 904 post 1 ...... kap. 3904 post 2 kap. 905 post 21 ...... kap. 3905 postene 1 og 2 kap. 907 post 1 ...... kap. 3907 post 3 kap. 907 post 21 ...... kap. 3907 post 5

III IV Utbetaling under forsikringsordninger Tap på garantier (trekkfullmakter) Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepar- Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2004 uten bevilgning kan utgiftsføre fast- tementet i 2004 kan foreta utbetalinger til Statens vare- slåtte tap på garantier for lån til miljøverntiltak til krigsforsikring uten bevilgning i den utstrekning beho- NOAH AS under kap. 945 NOAH AS post 70 Dekning vet for utbetalinger under forsikringsordningen av garantiansvar for miljøvernlån. overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen. Det etableres en trekkfullmaktskonto for Statens V varekrigsforsikring. Rammen for trekk på trekkfull- Fullmakt til overskridelse maktskontoen for Statens varekrigsforsikring skal ikke Stortinget samtykker i at Kongen i 2004 kan over- overstige 1 000 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfull- skride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av stat- makten posteres under kap. 940 Statens varekrigsfor- lig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning sikring, post 90 Utbetaling iﬂg. trekkfullmakt, Statens av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved varekrigsforsikring. salg av statlige aksjeposter samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

VI Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2004 kan:

1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 2421 Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap 50 Nyskaping, fond ...... 1 mill. kroner 72 Forskning og utviklingskontrakter ...... 100 mill. kroner

VIII 60 000 000 spesielle trekkrettigheter (SDR) over- Garantifullmakter for tredjeperson for instituttets og Statsbyggs Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepar- ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomen- tementet i 2004 kan gi nytt innovasjons- og internasjo- ergivirksomhet, kapittel III. naliseringsselskap fullmakt til å gi tilsagn om nye 2. inngå avtaler om forsikringsansvar under bered- garantier for inntil 165 mill. kroner for lån til realinves- skapsordningen for varekrigsforsikring innenfor teringer og driftskapital, hvorav 125 mill. kroner er øre- en totalramme for nytt og gammelt ansvar på 1 000 merket til ﬁskerinæringen, men slik at total ramme for mill. kroner. nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 300 mill. kroner. X IX Utlånsfullmakt Dekning av forsikringstilfelle Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepar- Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2004 kan gi nytt innovasjons- og internasjo- tementet i 2004 kan: naliseringsselskap fullmakt til å gi tilsagn om nye 1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Stats- landsdekkende risikolån på inntil 100 mill. kroner. bygg om dekning av forsikringsansvar for inntil

Forslag 2 Rammeområde 11 (Landbruk) I På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap. Post Formål: Kroner Kroner Utgifter 1100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100) 1 Driftsutgifter ...... 111 531 000 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50 ...... 5 053 000 50 Store utstyrskjøp og vedlikehold - forvaltningsorganer med særskilte fullmakter ...... 214 000 70 Tilskudd til driften av Staur gård ...... 250 000

1112 Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m. 50 Forvaltningsstøtte og utviklingsoppgaver, Veterinærinstituttet ...... 63 181 000 51 Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling, Planteforsk 40 723 000 52 Støtte til fagsentrene, Planteforsk ...... 13 521 000

1115 Mattilsynet (jf. kap. 4115) 1 Driftsutgifter ...... 1 031 698 000 70 Tilskudd til veterinær beredskap ...... 66 650 000

1138 Støtte til organisasjoner 70 Støtte til organisasjoner, kan overføres ...... 13 600 000

1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer 70 Tilskudd til genressurser, miljø- og ressursregistreringer, kan overføres ...... 23 496 000

1141 Kjøp av forvaltningsstøtte innen miljø- og næringstiltak i landbruket 50 Forvaltningsstøtte, næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse 19 420 000 51 Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling i skogbruket, Skogforsk ...... 13 435 000

Kap. Post Formål: Kroner Kroner 72 Erstatninger, overslagsbevilgning ...... 302 000 73 Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre- og plantesykdommer, overslagsbevilgning ...... 39 848 000 74 Tilskudd til prosjekt innen planteforedling og oppformering, kan overføres ...... 15 267 000 75 Tilskudd til matkorn, overslagsbevilgning ...... 109 400 000

1144 Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket 77 Miljørettet prosjektarbeid m.m., kan overføres ...... 10 313 000 78 Økologisk verdiskaping ...... 60 000 000 79 Dyrevelferd ...... 50 000 000

1145 Jordskifterettene (jf. kap. 4145) 1 Driftsutgifter ...... 143 583 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ...... 2 000 000

1146 Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 4146) 1 Driftsutgifter ...... 62 793 000

1147 Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 4147) 1 Driftsutgifter ...... 35 741 000 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres ...... 3 175 000 70 Tilskudd til fjellstuer ...... 659 000 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres ...... 13 222 000

1148 Naturskade - erstatninger og sikring 70 Tilskudd til sikringstiltak m.m., kan overføres ...... 21 089 000 71 Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning ...... 75 000 000

1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket 50 Tilskudd til Landbrukets Utviklingsfond (LUF) ...... 298 000 000 51 Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket ...... 3 066 000 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres ...... 104 000 000 72 Forprosjekt rekruttering av ungdom ...... 5 000 000 73 Tilskudd til dyrking av skog ...... 35 000 000

1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150) 50 Fondsavsetninger ...... 348 500 000 70 Markedsregulering, kan overføres ...... 250 500 000 73 Pristilskudd, overslagsbevilgning ...... 1 944 200 000 74 Direkte tilskudd, kan overføres ...... 6 528 685 000 77 Utviklingstiltak, kan overføres ...... 228 710 000 78 Velferdsordninger, kan overføres ...... 1 633 354 000

1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen 51 Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet ...... 36 500 000 72 Tilskudd til organisasjonsarbeid ...... 5 600 000 75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres ...... 51 100 000 79 Velferdsordninger ...... 1 800 000

1161 Statskog SF - forvaltningsdrift 70 Tilskudd til forvaltningsdrift ...... 16 922 000 73 Avviklingskostnader ...... 224 000 75 Oppsyn i statsallmenninger ...... 6 929 000 Totale utgifter 13 693 138 000 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 67

Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Inntekter 4100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 1100) 1 Refusjon og gebyr ...... 415 000

4115 Mattilsynet (jf. kap. 1115) 1 Gebyr og analyseinntekter m.m...... 654 206 000

4143 Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 1143) 1 Driftsinntekter m.m...... 28 256 000

4145 Jordskifterettene (jf. kap. 1145) 1 Saks- og gebyrinntekter ...... 12 657 000 2 Sideutgifter ...... 2 000 000

4146 Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 1146) 2 Driftsinntekter ...... 18 028 000

4147 Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 1147) 1 Refusjoner m.m...... 29 000

4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 1150) 80 Markedsordningen for korn ...... 145 000 000 Totale inntekter 860 591 000

II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2004 kan:

2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Land- III bruksdepartementet post 45 Store utstyrskjøp og Forskuttering av utgifter til tvangsﬂytting av rein vedlikehold med et beløp som svarer til merinntek- Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i tene fra salg av eiendom. Ubrukte merinntekter fra 2004 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 salg av eiendom kan regnes med ved utregning av Reindriftsforvaltningen post 1 Driftsutgifter med inntil overførbart beløp under bevilgningen. kr 500 000 i sammenheng med forskuttering av utgifter til tvangsﬂytting av rein. 68 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1148 Naturskade, erstatninger og sikring 70 Tilskudd til sikringstiltak m.m...... 2 mill. kroner 71 Naturskade, erstatninger ...... 50 mill. kroner

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1115 Mattilsynet 1 Driftsutgifter ...... 37 mill. kroner

VI Forslag 4 Salg av fast eiendom Stortinget ber Regjeringen i løpet av våren 2004 Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan 2004 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for produksjon og anvendelse av bioenergi, som bl.a. for inntil 5 mill. kroner. vurderer effektive og bærekraftige løsninger for uttak av biobrensel fra skogen, en bred satsing på utvikling VII og spredning av ulike teknologier for utnyttelse av bio- Avgifter på matproduksjon (kap. 4115) energi, en industriell satsing for bioenergi-arbeidsplas- Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i ser, og et avgiftssystem som gjør at biobrensel blir kon- 2004 kan oppkreve følgende avgifter: kurransedyktig med annen energi.

1. Avgift på norskprodusert kjøtt med en sats på Forslag 5 kr 0,50 pr. kg. Stortinget ber Regjeringa utarbeide et forprosjekt 2. Avgift på andre norskproduserte animalia med en med det mål å kartlegge metoder for å stimulere til økt sats på 1,96 pst. rekruttering i norsk landbruk. 3. Avgift på norskproduserte vegetabilier med en sats på 0,88 pst. Forslag fra Fremskrittspartiet: 4. Avgift på fisk landet fra EØS-fartøy med en sats på Forslag 6 kr 15,50 pr. mottatt tonn råstoff. 5. Avgift på fisk landet fra tredjelandsfartøy med en Stortinget ber Regjeringen tilpasse gebyrinntektene sats på kr 29,70 pr. mottatt tonn. til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide 6. Avgift på fisk tatt om bord på norsk fabrikkfartøy nivået på gebyrene i tråd med selvﬁnansieringsprinsip- eller omlastet til utenlandsk fartøy med en sats på pet senest i statsbudsjettet for 2005. kr 15,50 pr. mottatt tonn. Forslag 7 7. Avgift på produksjon av oppdrettsfisk med en sats på kr 15,90 pr. mottatt tonn fisk til slakting. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag i Skips- 8. Avgift på innfrysing av fisk med en sats på kr 1,40 fartsmeldingen om å innføre nettolønn for alle norske pr. mottatt tonn. sjøfolk i NOR som er utsatt for internasjonal konkur- 9. Avgift på fisk som skal benyttes til mel og olje med ranse, inkludert slepebåter og andre fartøykategorier en sats på kr 2,10 pr. mottatt tonn. som er utelatt etter transportvilkåret. 10. Avgift på importerte råvarer med en sats på 1,43 pst. Forslag 8 11. Avgift på importerte ferdigvarer og halvfabrikata med en sats på 0,88 pst. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en omorganisering og samling av standardiseringsvirk- Rammeuavhengige forslag somheten med sikte på å etablere en ordning hvor det overordnede arbeid for alt standardiseringsarbeid leg- Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet: ges til Nærings- og handelsdepartementet. Forslag 3 Forslag 9 Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortin- get med forslag om å frita nyetablerere for registre- Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med for- ringsavgift i Brønnøysundregisteret. slag om å opprette et landsdekkende såkornfond på 500 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 69 mill. kroner basert på en modell som muliggjør økt del- Forslag 11 takelse fra private kilder. Stortinget ber Regjeringa intensivere arbeidet med å øke vår produksjon av økologisk mat vesentlig slik at Forslag fra Sosialistisk Venstreparti: vi kan nå målsettinger på dette området. Forslag 10 Stortinget ber Regjeringen legge frem et revidert for- Forslag 12 slag for ﬁnansieringen av Mattilsynet i forbindelse med Stortinget ber Regjeringa utarbeide et program for Revidert nasjonalbudsjett 2004 der næringen belastes dyrevelferdstiltak. med maksimum 70 pst. av kostnadene.

7. KOMITEENS TILRÅDING Komiteens tilråding Rammeuavhengige vedtak I fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspar- tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Komiteens tilråding Rammeuavhengige vedtak II fremmes av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet.

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonene og rår Stortinget til å gjøre følgende

v edtak:

A. Rammeområde 9 (Næring)

I På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap. Post Formål: Kroner Kroner Utgifter: 900 Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 3900) 1 Driftsutgifter ...... 142 900 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ...... 33 800 000 22 Klagenemnda for offentlige anskaffelser, kan overføres ..... 2 000 000 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ...... 17 000 000 71 Tilskudd til Skipsfartens beredskapssekretariat ...... 3 200 000

901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901) 1 Driftsutgifter ...... 176 200 000

902 Justervesenet (jf. kap. 3902) 1 Driftsutgifter ...... 69 100 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 100 000

903 Norsk Akkreditering (jf. kap. 3903) 1 Driftsutgifter ...... 17 100 000

904 Brønnøysundregistrene (jf. kap. 3904) 1 Driftsutgifter ...... 180 800 000 22 Forvaltning av AltInn-løsningen, kan overføres ...... 23 400 000

905 Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 3905) 1 Driftsutgifter ...... 101 800 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 34 900 000

906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 3906) 1 Driftsutgifter ...... 10 000 000 30 Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres ...... 4 300 000

907 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 3907) 1 Driftsutgifter ...... 217 400 000 70 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004

Kap. Post Formål: Kroner Kroner 21 Spesielle driftsutgifter ...... 8 500 000 22 Flytteutgifter, kan overføres ...... 36 400 000 72 NOX-reduksjonsprogram ...... 10 000 000

908 Skipsregistrene (jf. kap. 3908) 1 Driftsutgifter ...... 8 000 000

909 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk 70 Tilskudd, overslagsbevilgning ...... 160 000 000 71 Tilskudd til fergerederier i utenriksfart i NOR, overslagsbevilgning ...... 270 000 000 72 Tilskudd til offshorefartøy i NOR, overslagsbevilgning ...... 590 000 000

910 Støtte til utkantbutikker 71 Nærbutikkstøtte ...... 2 500 000

912 Bedriftsrettet informasjonsformidling 70 Tilskudd ...... 13 000 000

913 Standardisering 70 Tilskudd ...... 26 500 000

922 Norsk Romsenter (jf. kap. 3922) 50 Tilskudd ...... 272 000 000

924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer 70 Tilskudd, kan overføres ...... 25 500 000

929 Bedriftsrettet kompetanseoverføring 70 Tilskudd ...... 14 000 000

937 Reiselivstiltak 71 Tilskudd til Svalbard Reiseliv AS ...... 2 000 000

938 Omstillingstiltak 71 Omstillingstilskudd til Sør-Varanger, kan overføres ...... 15 000 000

950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656) 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ...... 11 500 000

953 Kings Bay AS 70 Tilskudd ...... 13 000 000

2421 Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap (jf. kap. 5325 og 5625) 50 Nyskaping, fond ...... 223 050 000 51 Tapsfond, såkornkapitalfond ...... 100 000 000 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 71

Kap. Post Formål: Kroner Kroner 70 Administrasjon ...... 192 800 000 71 Internasjonalisering og proﬁlering ...... 295 100 000 72 Forskning- og utviklingskontrakter ...... 154 100 000 73 Tilskudd til kunnskapsformidling og kompetanseheving .... 6 700 000 74 Tilskudd til dekning av tap på eldre lån og garantier ...... 1 500 000 Totale utgifter 3 624 750 000 Inntekter: 3900 Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 900) 1 Salgsinntekter fra beredskapslagre ...... 500 000 2 Ymse inntekter ...... 150 000 3 Salgsinntekter ...... 1 500 000 71 Tilbakeføring fra tapsfond ...... 25 000 000

3901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901) 1Patentavgifter ...... 113 400 000 2Varemerkeavgifter ...... 47 400 000 3 Mønsteravgifter ...... 2 100 000 4Forskjellige avgifter ...... 8 100 000 5 Inntekt av informasjonstjenester ...... 7 400 000

3902 Justervesenet (jf. kap. 902) 1 Justergebyrer ...... 42 600 000 3Kontroll- og godkjenningsgebyr ...... 7 600 000 4 Oppdragsinntekter ...... 100 000

3903 Norsk Akkreditering (jf. kap. 903) 1 Gebyrinntekter og andre inntekter ...... 15 200 000

3904 Brønnøysundregistrene (jf. kap. 904) 1 Gebyrinntekter ...... 370 700 000 2 Oppdragsinntekter og andre inntekter ...... 13 800 000

3905 Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 905) 1 Oppdragsinntekter ...... 11 500 000 2Tilskudd til samﬁnansieringsprosjekter ...... 23 400 000

3906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 906) 1 Produksjonsavgifter mv...... 1 300 000

3908 Skipsregistrene (jf. kap. 908) 1 Gebyrer NOR ...... 5 000 000 2 Gebyrer NIS ...... 6 000 000

Kap. Post Formål: Kroner Kroner 3961 Selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 5609) 70 Garantiprovisjon, Statkraft SF ...... 255 000 000 71 Garantiprovisjon, SIVA SF ...... 5 820 000 72 Låneprovisjon, SIVA SF ...... 3 680 000

5609 Renter fra selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 3961) 80 Renter, SIVA SF ...... 57 950 000 81 Renter, Statkraft SF ...... 77 600 000 Totale inntekter 1 389 000 000

III IV Utbetaling under forsikringsordninger Tap på garantier (trekkfullmakter) Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepar- Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2004 uten bevilgning kan utgiftsføre fast- tementet i 2004 kan foreta utbetalinger til Statens vare- slåtte tap på garantier for lån til miljøverntiltak til krigsforsikring uten bevilgning i den utstrekning beho- NOAH AS under kap. 945 NOAH AS post 70 Dekning vet for utbetalinger under forsikringsordningen av garantiansvar for miljøvernlån. overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordnin- V gen. Det etableres en trekkfullmaktskonto for Statens Fullmakt til overskridelse varekrigsforsikring. Rammen for trekk på trekkfull- Stortinget samtykker i at Kongen i 2004 kan over- maktskontoen for Statens varekrigsforsikring skal ikke skride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av stat- overstige 1 000 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfull- lig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning makten posteres under kap. 940 Statens varekrigsfor- av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved sikring, post 90 Utbetaling iﬂg. trekkfullmakt, Statens salg av statlige aksjeposter samt andre endringer som varekrigsforsikring. kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

VI Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2004 kan: 1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 2421 Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap 50 Nyskaping, fond ...... 1 mill. kroner 72 Forskning og utviklingskontrakter ...... 100 mill. kroner Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 73

2. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning naliseringsselskap fullmakt til å gi tilsagn om nye av framtidig underskudd på avregningskontoen for garantier for inntil 365 mill. kroner for lån til realinves- eksisterende eksportkredittordning, den såkalte teringer og driftskapital, hvorav 325 mill. kroner er øre- 108-ordningen. Fullmakten gjelder for samlede merket til fiskerinæringen, men slik at total ramme for framtidige underskudd som oppstår som følge av nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 500 mill. kro- tilsagn om lån fram til 31. desember 2004. Full- ner. makten har som forutsetning at: a) Eksportfinans ASA fram til 31. desember IX 2004 kan gi tilsagn om lån ved eksport av kapi- Dekning av forsikringstilfelle talvarer og skip til de gunstigste rentevilkår og Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepar- kredittider som OECD (Consensus-reglene) tementet i 2004 kan: tillater. b) de enkelte innlån til Eksportfinans ASA under 1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Stats- ordningen må godkjennes av Nærings- og han- bygg om dekning av forsikringsansvar for inntil delsdepartementet. Nærings- og handelsdepar- 60 000 000 spesielle trekkrettigheter (SDR) over- tementet kan for øvrig utarbeide nærmere ret- for tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ningslinjer for ordningen. ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomen- ergivirksomhet, kapittel III. VII 2. inngå avtaler om forsikringsansvar under bered- Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning skapsordningen for varekrigsforsikring innenfor Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepar- en totalramme for nytt og gammelt ansvar på 1 000 tementet i 2004 kan inngå forpliktelser for inntil mill. kroner. 7,5 mill. kroner til utredninger o.l. utover gitt bevilgning under kap. 900 Nærings- og handelsdepartemen- X tet post 21 Spesielle driftsutgifter. Utlånsfullmakt Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepar- VIII tementet i 2004 kan gi nytt innovasjons- og internasjo- Garantifullmakter naliseringsselskap fullmakt til å gi tilsagn om nye Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepar- landsdekkende risikolån på inntil 100 mill. kroner. tementet i 2004 kan gi nytt innovasjons- og internasjo-

B. Rammeområde 10 (Fiskeri)

I På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap. Post Formål: Kroner Kroner Utgifter 1000 Fiskeridepartementet (jf. kap. 4000) 1 Driftsutgifter ...... 73 317 000 70 Tilskudd diverse formål, kan overføres ...... 500 000 71 Tilskudd til kystkultur, kan overføres ...... 1 500 000

1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner 70 Tilskudd, kan overføres ...... 6 590 000

1030 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030) 1 Driftsutgifter ...... 244 570 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 1 600 000

1040 Fiskeristøtte og strukturtiltak (jf. kap. 4040) 70 Tilskudd til støtte til fiskeriene, kan overføres ...... 50 000 000 71 Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning av fiskeflåten, kan overføres ...... 70 000 000 74 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004

Kap. Post Formål: Kroner Kroner 1050 Diverse ﬁskeriformål 71 Sosiale tiltak, kan overføres ...... 500 000 74 Erstatninger, kan overføres ...... 2 070 000 79 Informasjon ressursforvaltning, kan overføres ...... 1 500 000

2415 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, ﬁskeri- og andre regionalpolitiske tiltak 73 Rentestøtte stønadslån ...... 165 000 75 Marint innovasjonsprogram, kan overføres ...... 10 000 000 Totale utgifter 462 312 000 Inntekter 4000 Fiskeridepartementet (jf. kap. 1000) 1 Refusjoner ...... 10 000

4030 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 1030) 1 Oppdragsinntekter ...... 10 000 2 Salg av registre, diverse tjenester ...... 79 000 4Fangstinntekter overvåkingsprogrammet ...... 10 000 5 Gebyr kjøperregistering ...... 420 000 6Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet ...... 650 000 8 Gebyr havbruk ...... 13 450 000 9 Gebyr Merkeregisteret ...... 19 000 000 12 Gebyr ervervstillatelse ...... 2 760 000 14 Refusjoner ...... 10 000

4040 Fiskeristøtte og strukturtiltak (jf. kap. 1040) 1 Strukturavgift for kapasitetstilpasning av ﬁskeﬂåten ...... 35 000 000 Totale inntekter 71 399 000

II IV Merinntektsfullmakter Strukturavgift Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2004 Stortinget samtykker i at strukturavgiften på før- kan overskride bevilgningen under kap. 1040 post 71 stehåndsomsetning av ﬁsk i 2004 settes til 0,35 pst. av mot tilsvarende merinntekter under kap. 4040 post 1. førstehåndsverdi av landet ﬁsk i 2004. III Fullmakt til overdragelse av distriktslaboratorier Stortinget gir Fiskeridepartementet fullmakt til å overdra Fiskeridirektoratets distriktslaboratorier i Åle- sund, Svolvær og Tromsø til nye eiere.

C. Rammeområde 11 (Landbruk) I På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap. Post Formål: Kroner Kroner Utgifter: 1100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100) 1 Driftsutgifter ...... 111 531 000 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50 ...... 5 053 000 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 75

Kap. Post Formål: Kroner Kroner 50 Store utstyrskjøp og vedlikehold - forvaltningsorganer med særskilte fullmakter ...... 214 000 70 Tilskudd til driften av Staur gård ...... 250 000

1112 Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m. 50 Forvaltningsstøtte og utviklingsoppgaver, Veterinærinstituttet . 63 181 000 51 Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling, Planteforsk ...... 40 723 000 52 Støtte til fagsentrene, Planteforsk ...... 13 521 000

1115 Mattilsynet (jf. kap. 4115) 1 Driftsutgifter ...... 1 031 698 000 70 Tilskudd til veterinær beredskap ...... 66 650 000

1138 Støtte til organisasjoner 70 Støtte til organisasjoner, kan overføres ...... 13 600 000

1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer 70 Tilskudd til genressurser, miljø- og ressursregistreringer, kan overføres ...... 23 496 000

1141 Kjøp av forvaltningsstøtte innen miljø- og næringstiltak i landbruket 50 Forvaltningsstøtte, næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse ...... 19 420 000 51 Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling i skogbruket, Skogforsk ...... 13 435 000

1143 Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 4143) 1 Driftsutgifter ...... 144 748 000 70 Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan overføres ...... 1 036 000 71 Tilskudd til små slakteri, kan overføres ...... 4 100 000 72 Erstatninger, overslagsbevilgning ...... 302 000 73 Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre- og plantesykdommer, overslagsbevilgning ...... 39 848 000 74 Tilskudd til prosjekt innen planteforedling og oppformering, kan overføres ...... 11 267 000 75 Tilskudd til matkorn, overslagsbevilgning ...... 109 400 000

1144 Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket 77 Miljørettet prosjektarbeid m.m., kan overføres ...... 10 313 000

1145 Jordskifterettene (jf. kap. 4145) 1 Driftsutgifter ...... 143 583 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ...... 2 000 000

1146 Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 4146) 1 Driftsutgifter ...... 62 793 000

Kap. Post Formål: Kroner Kroner 1148 Naturskade - erstatninger og sikring 70 Tilskudd til sikringstiltak m.m., kan overføres ...... 8 089 000 71 Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning ...... 66 000 000

1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket 50 Tilskudd til Landbrukets Utviklingsfond (LUF) ...... 294 000 000 51 Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket ...... 3 066 000 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres .... 39 000 000

1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150) 50 Fondsavsetninger ...... 348 500 000 70 Markedsregulering, kan overføres ...... 250 500 000 73 Pristilskudd, overslagsbevilgning ...... 1 944 200 000 74 Direkte tilskudd, kan overføres ...... 6 778 685 000 77 Utviklingstiltak, kan overføres ...... 228 710 000 78 Velferdsordninger, kan overføres ...... 1 633 354 000

4115 Mattilsynet (jf. kap. 1115) 1 Gebyr og analyseinntekter m.m...... 654 206 000

4143 Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 1143) 1 Driftsinntekter m.m...... 28 256 000

4145 Jordskifterettene (jf. kap. 1145) 1 Saks- og gebyrinntekter ...... 12 657 000 2 Sideutgifter ...... 2 000 000

4146 Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 1146) 2 Driftsinntekter ...... 18 028 000

4147 Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 1147) 1 Refusjoner m.m...... 29 000

4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 1150) 80 Markedsordningen for korn ...... 145 000 000 Totale inntekter 860 591 000 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004 77

II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2004 kan:

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1148 Naturskade, erstatninger og sikring 70 Tilskudd til sikringstiltak m.m...... 2 mill. kroner 71 Naturskade, erstatninger ...... 50 mill. kroner

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1115 Mattilsynet 1 Driftsutgifter ...... 37 mill. kroner

VI 3. Avgift på norskproduserte vegetabilier med en sats Salg av fast eiendom på 0,88 pst. Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 4. Avgift på fisk landet fra EØS-fartøy med en sats på 2004 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom kr 15,50 pr. mottatt tonn råstoff. for inntil 5 mill. kroner. 5. Avgift på fisk landet fra tredjelandsfartøy med en sats på kr 29,70 pr. mottatt tonn. VII 6. Avgift på fisk tatt om bord på norsk fabrikkfartøy Avgifter på matproduksjon (kap. 4115) eller omlastet til utenlandsk fartøy med en sats på Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i kr 15,50 pr. mottatt tonn. 2004 kan oppkreve følgende avgifter: 7. Avgift på produksjon av oppdrettsfisk med en sats på kr 15,90 pr. mottatt tonn fisk til slakting. 1. Avgift på norskprodusert kjøtt med en sats på 8. Avgift på innfrysing av fisk med en sats på kr 1,40 kr 0,50 pr. kg. pr. mottatt tonn. 2. Avgift på andre norskproduserte animalia med en 9. Avgift på fisk som skal benyttes til mel og olje med sats på 1,96 pst. en sats på kr 2,10 pr. mottatt tonn. 78 Budsjett-innst. S. nr. 8 – 2003-2004

10. Avgift på importerte råvarer med en sats på 1,43 II pst. Stortinget ber Regjeringa vurdere forholdet mellom 11. Avgift på importerte ferdigvarer og halvfabrikata bruk av sikringstiltak og erstatningar generelt og sam- med en sats på 0,88 pst. tidig vurdere korleis ein best kan førebygge skadar og ulukker og andre samfunnsproblem på bakgrunn av D. klimaendringar meir spesielt. Rammeuavhengige vedtak

I Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak om betingelsene for støtte fra såkornfondene der statens andel økes til 70 pst.

Oslo, i næringskomiteen, den 4. desember 2003

Olav Akselsen leder og ordf. for kap. 900, 1000, 1100, 3900, 4000 og 4100

Bendiks H. Arnesen Rigmor Andersen Eide Åsa Elvik ordf. for kap. 909, 1143, 1145, ordf. for kap. 912, 1030 og 4030 ordf. for kap. 904, 1148 og 3904 2415, 4143 og 4145

Odd Roger Enoksen Grethe Fossli Aud Gaundal ordf. for kap. 922, 924, 1040, 1112, ordf. for kap. 1150, 2421, ordf. for kap. 913 og 938 3922, 3961, 4040 og 5609 4150 og 5325

Olaf Gjedrem Øystein Hedstrøm Ivar Kristiansen ordf. for kap. 929, 1115, 1146, ordf. for kap. 901, 902, 930, 953, 960, ordf. for kap. 950, 1001 og 3950 3958, 4107, 4115 og 4146 3901, 3902, 3930 og 3960

Michael Momyr Erlend Nornes Inge Ryan ordf. for kap. 905, 908, 934, ordf. for kap. 907, 914 og 3907 ordf. for kap. 910, 1147, 939, 1161, 3908 og 3939 1151 og 4147

Lodve Solholm ordf. for kap. 906, 937, 1050 og 3906