Innst. S. nr. 80 (2004-2005) Innstilling til Stortinget frå næringskomiteen

St.meld. nr. 42 (2003-2004)

Innstilling frå næringskomiteen om status for IT- og arch AS tar opp mulige alternative perspektiver for sta- kunnskapssenteret på Fornebu tens videre engasjement på Fornebu. Regjeringens vur- dering av disse legges fram i kap. 6.

Til Stortinget 1.2 Bakgrunn for etableringen av IT Fornebu Forut for vedtaket 7. mars 2000 var det fremlagt 1. SAMANDRAG mange synspunkter på ideen om å etablere et IT- og 1.1 Innledning kunnskapssenter på Fornebu. Prosjektideen ble også behandlet i regjering og en rekke ganger i peri- Etter å ha behandlet privat forslag Dokument nr. 8:64 oden. (2002-2003) frs Stortingsrepresentantene Øystein Dju- I 1997 gir regjeringen Jagland i Langtidsprogrammet pedal, og , fattet Stortinget (St.meld. nr. 4 (1996-1997)) støtte til planen om etable- 4. juni 2003 følgende vedtak: ring av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Stortin- "Stortinget ber Regjeringen innen ett år om å frem- get gir i sammenheng med budsjettbehandlingen for legge en statusrapport om IT- og kunnskapssenteret på 1998 støtte til dette, og presiserer samtidig formålet om Fornebu, med vekt på å få en vurdering av om utviklin- gunstig eiendomsutvikling på Fornebu og langsiktig gen av senteret er i tråd med Stortingets intensjoner, og økonomisk avkastning for staten (Budsjett-innst. S. nr. analysere om prosjektets konsept som næringspolitisk 2 (1997-1998)). virkemiddel har virket som forutsatt." I 1998, i St.meld. nr. 38 (1997-1998) IT-kompetanse Som grunnlag for arbeidet med meldingen har i et regionalt perspektiv, presenterer regjeringen Bon- Nærings- og handelsdepartementet fått utarbeidet en devik I sin holdning og nærmere planer for etablerin- ekstern statusrapport. Etter internasjonal anbudskon- gen av et kunnskapssenter på Fornebu. Regjeringen gir kurranse ble oppdraget gitt til det danske konsulentsel- i samme stortingsmelding uttrykk for at man er positiv skapet Oxford Research AS. Rapporten ble mottatt til at det etableres og utvikles et internasjonalt IT-senter 2. mars 2004. Dens sammendrag og konklusjoner på Fornebu som samarbeider likeverdig med tilsva- fulgte som trykt vedlegg, og hele rapporten ble vedlagt rende miljøer i andre deler av landet. Videre legges det som utrykt vedlegg. Styret i IT Fornebu AS har utarbei- til grunn at tomtene på Fornebu bys ut på det åpne mar- det en egen rapport. Denne ble overlevert Nærings- og ked uten særskilte føringer. I Innst. S. nr. 232 (1997- handelsdepartementet 27. februar 2004, og vedlagt 1998) fremkommer det at flertallet i komiteen er av den som utrykt vedlegg. oppfatning at et fritt salg uten føringer ikke vil gi sik- Stortingsmeldingen oppsummerer bakgrunnen for eta- kerhet for å få noe kunnskapssenter på Fornebu. bleringen av IT Fornebu i kap. 2, og konklusjonene og Regjeringen følger opp i St.meld. nr. 13 (1998-1999) anbefalingene fra den bestilte eksterne rapporten i kap. 3. Enkelte gjenstående spørsmål i forbindelse med etable- Deretter legger Regjeringen fram sin vurdering av spørs- ring av IT-senter på Fornebu. Det foreslås her at Termi- målene om hvorvidt utviklingen av IT- og kunnskapssen- nalbygget tilrettelegges for utdannings- og forsknings- teret på Fornebu er i tråd med Stortingets intensjoner og aktivitet, at ca. 200 daa av de statlige arealene selges hvorvidt prosjektets konsept som næringspolitisk virke- med IT-føringer og at staten skal bidra til etablering av middel har virket som forutsatt, i kap. 4. Regjeringens inkubatorvirksomhet. innovasjonspolitikk blir berørt i denne forbindelse, og Stortinget fatter 25. februar 1999 vedtak om bl.a. føl- oppsummeres kort i kap. 5. Rapporten fra Oxford Rese- gende, jf. Innst. S. nr. 99 (1998-1999) der komiteens

Beriktiget 2 Innst. S. nr. 80 – 2004-2005

flertall besto av medlemmene fra Arbeiderpartiet og "Møte 07.03.2000 sak nr. 5, vedtaksnr. 252, 253, 254, Fremskrittspartiet: 255 "Staten deltar som medeier i dette selskapet. Staten Stortinget samtykker i at staten ved Arbeids- og kan gå inn med bygninger og eiendommer. Verdifast- administrasjonsdepartementet ved Statsbygg inngår settelsen på Statens eiendommer avgjøres ved takst i avtaler med IT Fornebu Technoport om etablering av et henhold til EØS-regelverket. IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Avtaler som skal Terminalbygningen legges inn i det felles eierselska- inngås er hovedavtale (med vedlegg) og kjøpsavtale pet. Virksomheten skal igangsettes i terminalbygget fra (med vedlegg) mellom staten og IT Fornebu Techno- høsten 1999 i henhold til Stortingets føringer i denne port i henhold til St.prp. nr. 35 (1999-2000) vedlegg 1 og tidligere innstillinger. og 2. Det inngås en avtale med selskapet om statens øvrige engasjement i kunnskapssenteret, bl.a. når det gjelder Det henstilles til Regjeringen å legge til rette for at forskning, utdanning, næringsutvikling og samarbeid SIVA blir det organet som skal ivareta statens interes- med regionene." ser i IT- og kunnskapssenteret. Stortinget ber Regjeringen senest i budsjettproposi- Regjeringen utlyser på denne bakgrunn en interna- sjonen for 2001 gi en redegjørelse om fremdriften i eta- sjonal konkurranse om konsept for og deltakelse i bleringen av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. utviklingen av et kunnskapssenter på Fornebu. I denne Det henstilles til Presidentskapet å gjennomgå de sammenheng utarbeider Nærings- og handelsdeparte- kontrollmessige og konstitusjonelle konsekvensene av mentet krav og retningslinjer for etableringen av et IT- at Stortingsflertallet instruerer Regjeringen i IT-For- og kunnskapssenter på Fornebu. Denne spesifikasjonen nebu saken." er i sin tur i stor grad basert på anbefalinger fra et hur- Med dette vedtaket godkjenner Stortinget også bl.a. tigarbeidende utvalg som hadde drøftet forutsetninger visjonen slik den er definert i Hovedavtalen. for etablering av et kunnskapssenter på Fornebu (Spjøt- vollutvalget - innstilling av 27. mars 1999). 1.3 Status i utviklingen av IT Fornebu Stortingsflertallet oppfattet ikke Nærings- og han- I rapporten fra Oxford Research AS (OR) betegnes delsdepartementets krav og retningslinjer å være i tråd den oppnådde utleiegraden i Terminalbygget som rela- med Stortingets tidligere vedtak i denne saken. På tivt vellykket. Prisen for dette har imidlertid vært en denne bakgrunn ble det i Dokument nr. 8:58 (1998- "stein-på-stein"-tilnærming med etablering av et 1999), fra stortingsrepresentantene Kjell Opseth, Tor- attraktivt fysisk miljø for kunnskapsvirksomhet, en stein Rudihagen, Terje Knudsen og Øystein Hedstrøm, kommunikasjonsstrategi med vekt på å skape ro om foreslått at alle avtaler, kontrakter og vedtak vedrø- senteret, og inngåelse av utleiekontrakter ved hjelp av rende IT- og kunnskapssenteret på Fornebu skulle leg- en aggressiv prispolitikk og vid tolkning av hvilke ges frem for Stortinget for endelig godkjenning. typer virksomheter som er egnet på senteret. Fokus har Regjeringen redegjør for status i forhandlingene i vært på eiendomsutvikling, og dagens leietagermasse St.prp. nr. 2 (1999-2000) Forhandlinger om etablering har fått en uklar IT-faglig profil. Utover denne eien- av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Regjeringen domsfokuseringen betrakter OR IT Fornebus forhold anbefaler at forhandlingene sluttføres med begge inter- til sin visjon som relativt vag. Tilnærmingen har vært essentene. Stortinget gir sin tilslutning til dette i Innst. lite konkret og uten klare prioriteringer, bl.a. uten stra- S. nr. 8 (1999-2000). Forhandlingsdelegasjonen avgir tegi og planer for å fastholde og videreutvikle visjonen. sin endelige innstilling 18. november 1999. Forhand- Sentrale elementer i visjonen har enten måttet oppgis lingsdelegasjonen deler seg i et flertall (8) og et min- eller fått et sterkt redusert ambisjonsnivå, uten at nytt dretall (2). Etter en samlet vurdering anbefaler flertallet innhold er blitt tilført visjonen. Resultatet er et tap av at staten velger IT Fornebu Technoport som statens visjonshøyde. samarbeidspartner for utvikling av IT- og kunnskaps- Oxford Research AS tegner følgende tre alternative senteret, mens mindretallet anbefaler Nettverk For- scenarier fremover: nebu AS. 17. desember 1999 fremmer Regjeringen St.prp. nr. – Scenario 1. Reguleringsspørsmålene blir ikke løst i 35 (1999-2000) Sluttforhandlinger om etablering av et 2005. Visjonen vil da måtte oppgis. Selv for bare IT- og kunnskapssenter på Fornebu - valg av statens en redusert eiendomsutvikling blir rammebetingel- samarbeidspartner. Regjeringen anbefaler etter en sam- sene dårlige ("status quo"-scenariet). let vurdering Nettverk Fornebu AS som statens samar- – Scenario 2. Reguleringsspørsmålene løses i 2005. beidspartner for utvikling av IT- og kunnskapssenteret, Staten er en relativt passiv medeier. IT Fornebu etter å ha lagt vesentlig vekt på momenter som egnet utvikler seg til å bli et attraktivt eiendomsprosjekt, organisering, innflytelse, økonomi for prosjektet og men visjonen mister innhold. Uten offentlig støtte risiko. vil inkubatoren måtte avvikles. Da vil IT Fornebu, I 2000 kommer flertallet i næringskomiteen til en visjonsselskapet, miste mye av sin eksistensberet- annen konklusjon. Flertallet konkluderer med at Stor- tigelse og bli langsomt avviklet. IT Fornebu Eien- tinget bes samtykke til inngåelse av Hovedavtale og dom vil ta over. Staten vil avhende sine aksjer til Kjøpsavtale mellom staten og konstellasjonen IT For- private investorer (eiendomsutviklingsscenariet). nebu Technoport. Dette ble også Stortingets vedtak den – Scenario 3. Reguleringsspørsmålene løses i 2005. 7. mars 2000: Staten er aktiv medspiller og visjonen løftes til hele Oslo-regionen. I et samspill med særlig Bærum og Innst. S. nr. 80 – 2004-2005 3

Oslo kommuner får IT Fornebu en sentral plass skelig vil kunne karakteriseres som vellykket både i IT-utviklingen i regionen og i den interna- næringspolitikk. sjonale markedsføringen av regionen (revitalise- Den manglende behovsanalysen før beslutningen om ringsscenariet). opprettelse er en hovedårsak til vanskelighetene som IT Fornebu senere har møtt, og et eksempel på dårlig Det anbefales en satsing på revitaliseringsscenariet, næringspolitikk. Regjeringen vil legge vekt på sam- men OR ser som nødvendige betingelser at de regule- funnsøkonomiske utredninger som en sentral del av ringsmessige problemer blir løst på statlig og lokalt beslutningsgrunnlaget før den tar stilling til ulike alter- nivå og at de lokale krefter i Oslo-regionen samarbei- nativer for IT Fornebu fremover. der om felles satsing på og profilering av IT-miljøet i hele Oslo-regionen, med IT Fornebu som en aktiv med- 1.5 Perspektiv for statens videre engasjement i spiller. Dersom disse betingelsene ikke lar seg oppfylle senteret og eiendomsutvikling blir senterets strategi, anbefaler Oxford Research AS anbefaler blant sine tre scena- OR at Regjeringen bør arbeide for at staten trekker seg rier en satsing på revitaliseringsscenariet. Regjeringen som medeier av senteret. tolker rapporten fra styret for IT Fornebu AS dithen at også de ønsker en satsing i retning av revitaliserings- 1.4 Om hvorvidt utviklinga av IT- og kunnskaps- scenariet. Det samme har Simula-senteret også uttrykt senteret på Fornebu er i tråd med Stortingets ønske om. Regjeringen er også av den oppfatning at intensjoner og hvorvidt prosjektets konsept fokus bør settes på anbefalingen om et samarbeid med som næringspolitisk virkemiddel har virket sikte på en revitalisering av IT Fornebu, men ser ikke som forutsatt dette som nødvendigvis uforenlig med et eventuelt Det er hovedsakelig bare opprettelsen av Simula-sen- nedsalg av statens eierinteresser. Statens medeierskap teret og av IT Fornebu Inkubator AS som kan sies å skal ikke være kritisk for suksess. Det er samtidig klart bidra til en viss måloppnåelse, slik det fremgår av rap- at offentlige bevilgninger for å gjenopprette visjons- porten fra OR. Rapporten viser videre til at det nå i rea- høyden ikke er ønskelig. Lokaliseringen på Fornebu av liteten siktes mot å utvikle en velfungerende nærings- Simula-senteret har hatt liten betydning for senterets park i Oslo-regionen. Det er tvilsomt om en slik resultater. Bevilgningene til Simula-senteret vil derfor utvikling er i overensstemmelse med Stortingets inten- ikke gjøres betinget av fortsatt lokalisering der. En tro- sjoner, det være seg på det distriktspolitiske eller på det verdig revitalisering må være basert på partenes frivil- internasjonale plan. lige innsats. Visjonen for IT- og kunnskapssenteret på Fornebu ble Regjeringen vil invitere alle aktører som vil kunne formulert i desember 1999 og har et 15-års perspektiv. bidra til en revitalisering av IT Fornebu til samtaler om Dette gjør det noe vanskelig å avgjøre i hvilken grad mulighetene til å oppnå en slik målsetting. Rammene konseptet vil kunne lykkes når knapt en tredjedel av for disse samtalene må være bredere enn det som angår denne perioden er tilbakelagt. Tapet av visjonshøyde IT Fornebu alene, dersom konkurransesituasjonen som etter at visjon og mål ble definert i Hovedavtalen, må senteret befinner seg i, ikke skal bli fordreid. Disse likevel sies å være betydelig. Spørsmål kan stilles ved samtalene vil også kunne avklare hvilke parter som bør om visjon og mål fremdeles kan anses som relevante, inngå i "de lokale krefter i Oslo-regionen" som omtales og om visjonen ikke allerede må anses som forlatt - i første avsnitt ovenfor. Regjeringen forventer ingen selv om styret i IT Fornebu AS hevder det motsatte. full avklaring av om etablering av et slikt IT-kluster i Dette reiser også spørsmål ved om den opprinnelige Oslo-regionen vil lykkes før mot slutten av 2005. Peri- visjonshøyden fra 1999 lar seg gjenopprette, og da til oden fram til da anses som nødvendig for å få gitt en hvilken pris, eller om visjon og mål bør endres for revitalisering en realistisk sjanse. bedre å reflektere dagens realiteter. Som et ledd i gjennomføringen av Regjeringens plan En hovedkonklusjon fra den mottatte eksterne rap- for en helhetlig innovasjonspolitikk "Fra idé til verdi", porten for OR er at visjonen, og spesielt dens mål, ikke er ti brede innovasjonsprosjekter igangsatt. Ett av var helt ut realistiske i utgangspunktet, bl.a. som følge disse, som har fått tittelen "Hovedstadens og regi- av at ingen behovsanalyse lå til grunn. Utviklingen onsentrenes betydning for regional og nasjonal innova- etter stortingsvedtaket 7. mars 2000, så vel på IT For- sjon" (heretter kalt hovedstads/regionsenter-prosjek- nebu som i IT-markedet generelt, har gjort visjonens tet), legger vekt på å fremme tiltak - pilot- og mål enda mindre gjennomførbar. Det er Regjeringens demonstrasjonsprosjekter - som fremmer innovasjon. oppfatning at offentlige bevilgninger for å gjenopprette Hovedstads/regionsenter-prosjektet og dets pilot- og visjonshøyden ikke vil kunne nå sin hensikt, og at demonstrasjonsprosjekter gjennomføres i et nært sam- visjonens mål bør endres for å bli mer realistisk. Regje- arbeid mellom offentlige og private parter, og vil kunne ringen tar til etterretning at store deler av visjonen de være en arena som kan stimulere revitaliseringsscena- facto er tapt og at eierne må ta de praktiske konsekven- riet. Hovedstads/regionsenter-prosjektet skal ikke bare ser som følger av behovet for å omformulere visjonen. omhandle IT. Det får dermed anledning til å sette Stortinget har også bedt om en vurdering av hvorvidt hovedstadsregionens IT-satsing inn i en større innova- prosjektets konsept som næringspolitisk virkemiddel sjonspolitisk sammenheng for hele hovedstadsregio- har virket som forutsatt. OR har dokumentert et omfat- nen. tende tap av visjonshøyde som, slik Regjeringen ser Det vil også bli gjennomført en samfunnsøkonomisk det, indikerer at prosjektet og statens medvirkning van- kost/nytte-analyse av scenariet der staten avhender sine 4 Innst. S. nr. 80 – 2004-2005 aksjer og trekker seg ut av IT Fornebu. Regjeringen ser næringspark i Oslo-regionen, framfor eit kompetanse- ikke et slikt eventuelt nedsalg som uforenlig med revi- senter av internasjonalt format. Fleirtalet viser til at talisering. De to kost/nytte-analysene av revitalisering konsulenten skisserer tre alternative scenarier for og statlig nedsalg vil bli gjennomført parallelt i løpet av utvikling vidare: staus quo-scenariet, eigedomsut- 2005 for å kunne gi et best mulig sammenlignings- og viklingsscenariet og revitaliseringscenariet, og at han beslutningsgrunnlag for fremtidige vurderinger. tilrår dette siste senariet. Fleirtalet viser til at Simula Research Laboratory 1.6 Økonomiske og administrative konsekvenser i eit brev til komiteen skriv at Det er ikke forutsett endringer i det ansvaret for sta- tens eierskap i IT-Fornebu-selskapene som er tillagt "Det er rimelig å anta at de private eierne i IT-For- nebu har presset på for å få et sterkt fokus på eiendoms- SIVA. utvikling og på å skaffe leieinntekter." Det videre arbeidet med konkretisering av revitalise- ringsscenariet som et pilot- eller demonstrasjonspro- Vidare spør Simula om statens rolle er klart nok defi- sjekt organiseres under prosjektet "Hovedstadens og nert i Hovudavtalen, og dei peiker på at det finst ikkje regionsentrenes betydning for regional og nasjonal noko eksempel elles i verda på at ein kunnskapspark innovasjon". med vekt på forsking, utdanning og innovasjon av Det er ikke forutsett statlige merutgifter i forbindelse internasjonal format er etablert utan betydeleg statleg med en revitalisering av IT Fornebu, og offentlige støtte. Fleirtalet har merka seg dei positive evalue- bevilgninger for å gjenopprette visjonshøyden i senteret ringane av Simula Research Laboratory, og ser positivt utelukkes. Vurdering av eventuelle utgifter til videre på at Simula får etablert forskingskontraktar i perioden utbygging/flytting av infrastruktur (samferdsel, forsk- 2006-2015. Fleirtalet viser til at Regjeringa tilrår i ning, utdanning med mer) vil bli foretatt innenfor de meldinga at løyvingane til Simula ikkje skal vere vanlige budsjettprioriteringer på de respektive områder. avhengig av lokalisering på Fornebu. Fleirtalet er samd i dette. Fleirtalet viser til at Regjeringa tilrår revitalise- 2. MERKNADER FRÅ KOMITEEN ring av IT Fornebu, og at dei vil invitere alle aktørar Fleirtalet i komiteen, medlemene frå som vil kunne bidra til revitalisering av IT Fornebu til Høgre, Silja Ekeland Bjørkly, Ivar Kris- samtalar om sjansane for å oppnå dette. tiansen og , frå Sosialis- Fleirtalet meiner at IT Fornebu sjølv må ta ansvar tisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge for å gjennomføre visjonsmåla. Offentlege løyvingar Ryan, frå Kristeleg Folkeparti, May- for å gjenopprette visjonshøgden er ikkje aktuelt. Helen Molvær Grimstad og Einar Steens- Fleirtalet meiner at det no er opp til IT Fornebu å næs, og frå Senterpartiet Odd Roger realisere visjonen. Statens sitt bidrag er avgrensa til Enoksen, viser til at saka er ei oppfølging av Stortin- SIVAs eksisterande engasjement. Fleirtalet legg til get sitt vedtak av 4. juni 2003 om å be Regjeringa innan grunn at det ikkje skal gjennomførast kost-nytte-analy- eit år å leggje fram sar av at staten avhender sine aksjar og trekker seg ut av IT Fornebu. "en statusrapport om IT- og kunnskapssenteret på Fleirtalet legg vekt på at aktørane sjølve må sørge Fornebu, med vekt på å få en vurdering av om utviklin- for nødvendige avklaringar, og viser i denne saman- gen av senteret er i tråd med Stortingets intensjoner, og hengen til at staten gjennom sitt deleigarskap i IT For- analysere om prosjektets konsept som næringspolitisk virkemiddel har virket som forutsatt." nebu allereie er part når IT Fornebu er i forhandlingar med sin vertskommune, og bør derfor ikkje opptre som Vedtaket vart gjort i samband med handsaminga av ein tredje part i tillegg. Dokument nr. 8:64 (2002-2003) forslag frå represen- Fleirtalet tilrår at meldinga blir lagt ved protokol- tantane Øystein Djupedal, Rolf Reikvam og Inge Ryan len. om å få ein statusrapport om IT Fornebu. Nærings- og Handelsdepartementet har som ledd i arbeidet med Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- stortingsmeldinga fått utarbeidd ein ekstern statusrap- tiet, lederen , Bendiks H. port, utført av det danske konsulentselskapet Oxford Arnesen, og , Research AS. Styret i IT Fornebu har laga ein eigen og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hed- rapport. strøm og , viser til egne merk- Fleirtalet har merka seg at konsulenten frå nader i Innst. S. nr. 199 (2002-2003) hvor disse med- Oxford Research AS meiner prosjektet IT Fornebu har lemmer motsatte seg forslaget om en statusrapport om "tapt visjonshøgde". Konsulenten underbyggjer dette IT- og kunnskapssenteret på Fornebu. Disse med- ved å vise til at senteret ikkje blir marknadsført inter- lemmer minner om egne forslag om å vurdere kunn- nasjonalt; at med unntak av Simula-senteret er ikkje skapssentra generelt som næringspolitiske virkemidler forskings- og utdanningsaktivitetar etablert; at planar samt å få gjennomført en mulighetsstudie med sikte på om å bli eit nasjonalt senter for etterutdanning og elek- å styrke både IT Fornebu og andre regionale initiativ. tronisk læring er gitt opp. Fleirtalet har vidare Disse medlemmer registrerer at Oxford Research merka seg at konsulenten meiner at IT Fornebu i dag i AS gir både en konkret statusvurdering av prosjektet på realiteten siktar mot å utvikle ein velfungerande Fornebu og en vurdering av prosjektet sett i sammen- Innst. S. nr. 80 – 2004-2005 5 heng med internasjonale erfaringer. Disse med- og eiendomsutvikling. Flertallet vil derfor hevde at lemmer viser til at konsulentselskapet konkluderer saken er blitt behandlet på en grundig måte." med at kunnskapssenteret på Fornebu kan oppfylle Disse medlemmer mener det ikke kan være tvil Stortingets intensjoner om at prosjektets konsept kan om at det ønskes et kunnskapssenter på Fornebu, noe fungere som et næringspolitisk virkemiddel. Disse staten også har inngått avtale om at man vil arbeide for. medlemmer konstaterer at Regjeringen i St.meld. I tråd med Oxford Research AS’ analyser og anbefalin- nr. 42 (2003-2004) synes å legge til grunn at IT-, kunn- ger er det gitt konkrete forutsetninger for hvordan sen- skaps- og innovasjonssenteret på Fornebu skal revitali- teret kan realiseres på en vellykket måte, noe disse seres. En revitaliseringsprosess er beskrevet i den uav- medlemmer mener gir et tilstrekkelig faglig grunn- hengige rapporten som Regjeringen har innhentet fra lag for å igangsette konkrete tiltak for å skape et grunn- danske Oxford Research AS. Denne rapporten angir lag for revitalisering. Ytterligere utredninger av kunn- klare forutsetninger for at en slik prosess kan gjennom- skapssenteret vil både virke forsinkende på den føres. nødvendige prosess, og svekke grunnlaget for å lykkes Disse medlemmer vil fremheve at Stortinget har med en revitalisering. hatt et næringspolitisk utgangspunkt knyttet til etable- Disse medlemmer har merket seg at de private ringen av kunnskapssenteret på Fornebu. Når prosjek- eierne i IT Fornebu klart har tilkjennegitt et ønske om tet nå er vurdert, blir dermed spørsmålet i hvilken grad å følge Oxford Research AS’ anbefaling om revitalise- Stortingets næringspolitiske forutsetninger kan oppfyl- ring. Det forutsettes imidlertid at staten som samar- les. Disse medlemmer registrerer at Oxford beidspart for etableringen av kunnskapssenteret også Research AS i sin rapport konkluderer med at et revita- må oppfylle sine forpliktelser for å oppnå nødvendig liserings-scenario vil kunne gi staten både bedrifts- resultat. økonomisk og samfunnsøkonomisk avkastning på sin Disse medlemmer har merket seg konsulentsel- investering. Disse medlemmer mener at en for- skapets anbefalinger for etablering av et grunnlag for ventning om en samfunnsøkonomisk avkastning må revitalisering: kunne likestilles med en forventning om oppfyllelse av Stortingets forutsetninger. "1. der udvises politisk lederskap med henblikk for at Disse medlemmer understreker at konsulentsel- få løst de byplans- og reguleringsmæssige proble- mer uden at tilsidesætte andre myndigheders kom- skapet angir klare forutsetninger for at et revitalise- petencer. rings-scenario skal la seg gjennomføre. Det fremkom- 2. der bør igangsættes en politisk- strategisk proces mer av Oxfords analyse at utvikling av kunnskaps- med det sigte at opnå konsensus i der regionale senteret kan bli et rent eiendomsprosjekt hvis ikke de IKT-miljø om det værdifulde i fælles innovations- angitte forutsetninger lar seg realisere, noe som ville og klyngeinitiativer til fremme av IKT-miljøet." være i strid med Stortingets intensjoner. Disse medlemmer har registrert at både Bærum Disse medlemmer vil derfor understreke betyd- kommune og IT Fornebu gir uttrykk for at de plan- og ningen av at det nå legges et grunnlag for en revitalise- reguleringsmessige problemstillinger kan løses igjen- ring av kunnskapssenteret på Fornebu, i tråd med anbe- nom en trepartsforhandling med staten. Slike forhand- falingene fra Oxford Research AS. Det fremheves i linger mellom stat, kommune og IT Fornebu er nød- denne sammenheng at konsulentselskapet mener at vendig for at en omfattende utbygging med så mange dette grunnlaget må på plass raskt, slik at senteret får avhengigheter som Fornebu innebærer kan utføres. den innovasjonspolitiske legitimitet og de planavkla- Disse medlemmer konstaterer videre at det ringer som er nødvendige for en revitaliseringsprosess. fremstår som et problem for realiseringen av kunn- Disse medlemmer mener at Regjeringens opp- skapssenteret på Fornebu at saken fremdeles så klart legg i meldingen for statens oppfølging av revitalise- identifiseres med politisk støy. Disse medlemmer ringen ikke er tilstrekkelig til å sikre at en slik prosess viser til at konsulentselskapet peker på behovet for en etableres. Det fremkommer at Regjeringen skal utrede bred politisk konsensus for å utvikle kunnskapssente- videre, noe disse medlemmer anser unødvendig ret. Disse medlemmer vil i den sammenheng og forsinkende. Disse medlemmer vil i denne minne om at Stortinget så tidlig som i 1998 konstaterte sammenheng minne om at et bredt flertall (Arbeider- bred politisk enighet om etablering av et kunnskaps- partiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti senter på Fornebu. og Senterpartiet) i næringskomiteen i Innst. S. nr. 199 Disse medlemmer går derfor inn for at staten (2002-2003) understreket at kunnskapssenteret på For- klart tilkjennegir at utviklingen av et IT-, kunnskaps- nebu er tilstrekkelig utredet: og innovasjonssenter på Fornebu er et ønsket næringspolitisk mål, både sett i forhold til et regional- politisk perspektiv og som ledd i et arbeid for å opp- "Flertallet har merket seg forslagstillernes begrun- nelse om at senteret aldri ble gitt en skikkelig vurde- fylle målsettingene i Regjeringens innovasjonsplan. ring. Flertallet sier seg uenig i dette og minner om at Disse medlemmer vil i denne sammenheng hen- Bondevik 1 i perioden 1998-2000 la frem flere meldin- vise til St.prp. nr. 1 (1999-2000), fra Kirke-, utdan- ger og proposisjoner som drøftet ulike sider ved pla- nings- og forskningsdepartement, der det het vedrø- nene om et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. I tillegg rende oppfølging av forsknings- og utdannings- ble det arrangert en omfattende internasjonal konkur- ranse der interesserte aktører måtte legge frem gjenom- virksomheten på Fornebu: arbeidede planer som omfattet både visjon, nærings-

6 Innst. S. nr. 80 – 2004-2005

"Når det gjelder etablering av en annen utdannings- ringer av statlig nedsalg og andre eksterne vurde- virksomhet på Fornebu (for eksempel hovedfags- og ringer. Det videre arbeid konsentreres om etable- doktorgradsarbeider i samarbeid med næringsliv), vil ring av et grunnlag for revitalisering på basis av de det være naturlig at dette gradvis etableres etter hvert som IT- og kunnskapssenteret bygges ut, blant annet innspill som den eksterne utredningen fra Oxford sammen med næringsvirksomhet. Kirke-, utdannings- Research AS oppstiller." og forskningsdepartementet har hatt, og vil fortsatt ha, nær kontakt med utdannings- og forskningsinstitusjo- 3. FORSLAG FRÅ MINDRETAL nene om videre etablering av utdannings- og forsk- ningsaktivitet på Fornebu." Forslag frå Arbeidarpartiet og Framstegspartiet: Disse medlemmer understreker at en aktiv stat- 1. Stortinget ber Regjeringen igangsette forhandlin- lig oppfølging av Oxford Research AS’ rapport også vil ger mellom staten som selger av eiendom til kunn- være en synliggjøring av at staten som samarbeidspart skapssenteret på Fornebu, Bærum kommune som til de private eierne på Fornebu ønsker å oppfylle Stor- reguleringsmyndighet og IT Fornebu Eiendom AS tingets intensjoner i tråd med anbefaling om revitalise- som kjøper av eiendom, med sikte på å legge ring. Det henvises i denne sammenheng til konsulent- grunnlaget for en regulerings- og utbyggingsplan selskapets beskrivelse av hva revitaliseringsscenariet for kunnskapssenteret på Fornebu. vil kunne foranledige: 2. Stortinget ber Regjeringen nedsette en arbeids- gruppe bestående av utdannings- og forskningsde- "Resultatet er et center, som dels er et attraktivt partementet, Universitetet i Oslo, Simula Research byområde, og som dels bidrager til, at Oslo og dermed Laboratory AS, Forskningsrådet, Telenor FOU og Norge opnår en stærk internasjonal placering inden IT IT Fornebu AS med mandat til å utrede hvordan og kundskapsbaseret næring. Staten får tilmed både et privat- og samfundsøkonomisk afkast af sin investe- forsknings- og utdannelsesvirksomheten på For- ring. Den opprindelige skepsis omkring projektet er nu nebu kan utvikles. erstattet af stor opbakning og optimisme." 3. Stortinget ber Regjeringen om å se utviklingen av et IT-, kunnskaps- og innovasjonssenter på For- Disse medlemmer understreker at dette resulta- nebu i sammenheng med styrking av kompe- tet kan oppnås gjennom handling, og ikke en rekke nye tansemiljøene i Oslofjord-regionen. Regjeringens utredninger. Disse medlemmer vil på denne bak- arbeid med hovedstadsregionen i prosjektet Inno- grunn fremme følgende forslag: vasjon 2010 kan danne grunnlag for et tettere og "1. Stortinget ber Regjeringen igangsette forhandlin- mer effektivt samarbeid mellom offentlige myn- ger mellom staten som selger av eiendom til kunn- digheter og disse kunnskapsmiljøene på basis av skapssenteret på Fornebu, Bærum kommune som avtalegrunnlaget for IT-, kunnskaps- og innova- reguleringsmyndighet og IT Fornebu Eiendom AS sjonssenteret på Fornebu og Regjeringens innova- som kjøper av eiendom, med sikte på å legge sjonsplan. grunnlaget for en regulerings- og utbyggingsplan 4. Stortinget ber Regjeringen om å vurdere hvordan for kunnskapssenteret på Fornebu. statens engasjement i kunnskapssenteret, utover 2. Stortinget ber Regjeringen nedsette en arbeids- ivaretakelsen av statens eierposisjon, skal ivaretas. gruppe bestående av utdannings- og forskningsde- I lys av denne prosessen stoppes eventuelle vurde- partementet, Universitetet i Oslo, Simula Research ringer av statlig nedsalg og andre eksterne vurde- Laboratory AS, Forskningsrådet, Telenor FOU og ringer. Det videre arbeid konsentreres om etable- IT Fornebu AS med mandat til å utrede hvordan ring av et grunnlag for revitalisering på basis av de forsknings- og utdannelsesvirksomheten på For- innspill som den eksterne utredningen fra Oxford nebu kan utvikles. Research AS oppstiller. 3. Stortinget ber Regjeringen om å se utviklingen av et IT-, kunnskaps- og innovasjonssenter på For- 4. TILRÅDING FRÅ KOMITEEN nebu i sammenheng med styrking av kompetanse- Tilråding frå komiteen vert fremja av medlemene i miljøene i Oslofjord-regionen. Regjeringens komiteen frå Høgre, Kristeleg Folkeparti, Sosialistisk arbeid med hovedstadsregionen i prosjektet Inno- Venstreparti og Senterpartiet. vasjon 2010 kan danne grunnlag for et tettere og mer effektivt samarbeid mellom offentlige myn- Komiteen har elles ingen merknader, viser til mel- digheter og disse kunnskapsmiljøene på basis av dinga og til det som står ovanfor, og rår Stortinget til å avtalegrunnlaget for IT-, kunnskaps- og innova- gjere slikt sjonssenteret på Fornebu og Regjeringens innova- sjonsplan. v edtak: 4. Stortinget ber Regjeringen om å vurdere hvordan statens engasjement i kunnskapssenteret, utover St.meld. nr. 42 (2004-2005) - status for IT- og kunn- ivaretakelsen av statens eierposisjon, skal ivaretas. skapssenteret på Fornebu - vert å leggje ved protokol- I lys av denne prosessen stoppes eventuelle vurde- len.

Oslo, i næringskomiteen, den 7. desember 2004

Olav Akselsen Åsa Elvik leiar ordførar Innst. S. nr. 80 – 2004-2005 7

Vedlegg 1

Brev fra næringskomiteen v/leder til Nærings- og handelsdepartementet, statsråden, datert 28. september 2004

St.meld. nr. 42 (2003-2004) Status for IT- og kunn- Ved Samarbeidsregjeringens tiltredelse ble det inn- skapssenteret på Fornebu gått en avtale med Fremskrittspartiet. Ett av de berørte Næringskomiteen har for tiden til behandling forhold i denne sammenheng er at Samarbeidsregjerin- St.meld. nr. 42 (2003-2004), Status for IT- og kunn- gen skal respektere de vedtak og de investeringsbeslut- skapssenteret på Fornebu. Næringskomiteen har føl- ninger som Stortinget har fattet knyttet til etableringen gende spørsmål knyttet til saken: av IT-, kunnskaps- og innovasjonssenter på Fornebu. Næringsministerens signaler om mulig nedsalg knyttet Regjeringen sier i St.meld. nr. 42 (2003-2004), Sta- til statens engasjement i kunnskapssenteret på Fornebu tus for IT- og kunnskapssenteret på Fornebu, i kapittel kan oppfattes å være i strid med disse forutsetningene, 6 om statens videre engasjement i senteret at det skal se vedlegg brev fra Ansgar Gabrielsen datert foretas en samfunnsøkonomisk kost/nytte-analyse av 09.12.2003. scenariet der staten avhender sine aksjer og trekker seg Kan statsråden bekrefte at Samarbeidsregjeringen vil ut av IT Fornebu. Det vises i denne sammenheng også respektere de vedtak og investeringsbeslutninger som til presseoppslag i Asker og Bærum Budstikke den er fattet knyttet til IT Fornebu, herunder at statens eier- 18. september d.å. der næringsministeren gjentar dette. andel skal opprettholdes?

Vedlegg 2

Brev fra Nærings- og handelsdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 4. oktober 2004

St meld nr 42 (2003-2004) - Status for IT og kunn- mulighetene til å oppnå en slik målsetting. Rammene skapssenteret på Fornebu for disse samtalene må være bredere enn det som angår IT Fornebu alene, dersom konkurransesituasjonen som Jeg viser til spørsmål stilt i Næringskomiteens brev senteret befinner seg i ikke skal bli fordreid". av 28. september 2004. St.meld. nr 42 (2003-2004) ligger nå til behandling i I meldingen fremgår det at: Stortinget. Stortingsmeldingen inneholder Regjerin- gens vurderinger av de forhold som Stortinget tok opp "Det vil også bli gjennomført en samfunnsøkono- misk kost/nytte-analyse av scenariet der statens avhen- i sitt vedtak av 4. juni 2003, etter å ha behandlet privat der sine aksjer og trekker seg ut av IT Fornebu". forslag Dokument nr. 8:64 (2002-2003). I St.meld. nr. 42 fremgår det at: Regjeringen avventer nå behandling av meldingen, herunder også spørsmålet om kost/nytteanalyser. "Regjeringen vil invitere alle aktører som vil kunne bidra til en revitalisering av IT Fornebu til samtaler om

Vedlegg 3

Brev fra næringskomiteen v/leder til Nærings- og handelsdepartementet, statsråden, datert 24. november 2004

St.meld. nr. 42 (2003-2004) Status for IT- og kunn- Det har på høring i komiteen blitt tatt til orde for tre- skapssenteret på Fornebu partsforhandlinger mellom staten, Bærum kommune Næringskomiteen har for tiden til behandling og It Fornebu Eiendom AS for å løse uavklarte regule- St.meld. nr. 42 (2003-2004), Status for IT- og kunn- ringsmessige problemstillinger. Hvordan vurderer skapssenteret på Fornebu. Enkelte medlemmer i komi- departementet dette? teen har følgende spørsmål knyttet til saken: 8 Innst. S. nr. 80 – 2004-2005

Vedlegg 4

Brev fra Nærings- og handelsdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 25. november 2004

St. meld. nr. 42 (2003-2004) - Status for IT- og også være betenkelig om Staten som overordnet plan- kunnskapssenteret på Fornebu myndighet skulle delta i det som i spørsmålet omtales Jeg viser til spørsmål vedrørende trepartsforhandlin- som "trepartsforhandlinger mellom Staten, Bærum ger mellom Staten, Bærum kommune og IT Fornebu kommune og It Fornebu Eiendom AS for å løse uav- Eiendom AS, stilt i næringskomiteens brev av klarte reguleringsmessige problemstillinger". I siste 24. november 2004. instans kan nemlig reguleringsplanen havne som innsi- Etter departementets vurdering bør aktørene selv gelsessak på statens bord. sørge for de nødvendige avklaringer. Det vil for øvrig www.stortinget.no Lobo Media AS Lobo Media www.stortinget.no