Bred Spalteplass for Bewins
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 .....!!!::CQ_.8Q s:: s:: a<>t OG c:;a. \ill ~ 'lØS) NR. 7 - 15. ARGANG LØRDAG 2. APRIL 1966 LØSSALG 1 KRONE· s::: i!o CHR. W.: Bred spalteplass for Bewins Vår nye lagabøter i SYDSVENSI{! DAGBLADET Georg Francis Hagerup og J on Skeie og deres juridiske avhandlinger og lærebøker i S om svar på en legendetro anmeldelse strafferett og civilprosess -. Jeg tenker på lovgiveren, av Quislingbiografien justisminister i f1yktning~ regjeringen i London,Te r.:..- hvorfor gikk han da plutse- j e W o l d fra Finnmark. lig i breschen? Dette er det sentrale problem i striden Mens de nevnte lovgivere om Quisling, for hvis han! bygger på gjeldende retts- ikke var forræder da han normer og nedarvede ennu holdt sin radiotale, gJ'orde Terje Lagabøter. gjeldende bestemmelser mel- lom menneskene innenfor av han seg aldri skyldig i høy- forræderi. Begikk han ikke Verdenshistorien beretter grensede områder, samfunn, høyforræderi 9. april, så er om flere store lovgivere, som stat eller hva vi nu kaller fortsettelsen av hans karriere av samtid og ettertid nevnes det, fremtrer vår Terje suve bare en epilog. Hans senete med ærbødighet og beund- rent uavhengig av gjeldende feiltagelser, kompromisser, ring for sine epokegjørende lover 0% ?edarv~de. retts be feilbedømmeiser og handlin- lovarbeider. Den store lovgi- ?reper l sm lovgl\'.nmg .borte ger av svakhet kunne danne ver Hammurabi f. eks., som l L~r:don. Det er Især mnen grunnlag, for kritikk, men levde i Babylon for 4 000 år famIlIeretten, ostrafferetten og ikke for en anklage om for- siden, omtales i våre leksika folkeretten .var nye L.agabø ræderi.» den dag idag. Moses Solon ter for eVIg og alltid har d t k ' . 'skapt seg ære og berømmelse Professor i europeisk histo- e s ore ro mers e Junster . k l O' rie ved universitetet i Oslo som skapte romerretten, Hu- l. nor~ ogttV~. fg~a mtHernt~-l Magne Skodvin som Kjøl~ Igo Grotius, grunnleggeren av ~Jona ~e s IS .o::le·l her It stad fremholder' som et ek- folkeretten og naturretten, o~~er ~ns ongma e, øys sempel 1m.!' også-- frtfunnet llal"--fu:.. ~ alltid skrevet sini.) gema r e segese rav norske Quislin'g for ansvar for inva- navn inn i historien. De grunn ovsparagra er. sjonen. Det har også Benja- skapte ~aste rettsreg~er, or- min Vogt, hvis psykologiske ~en og. SIkkerhet for sme folk Elverumsfullmakten. spekulasjoner om Quisling l samtiden. Og deres lovverk Terje og Londonregjerin anmeldes sammen med min ble mønster for andre kultur- gen var og har alltid vært bok. Vogt skriver: «Jeg har f?lks rettsorden ned gjennom klar over at den beryktede hellet til Skodvins oppfa.t- tidene. «Elverumsfullmakt» aldri har En av Sveriges mest kjente Tidligere i artikkelen sier ning, og har ved flere tidli- Vi nordmenn står ikke til- eksistert. På møtet i Elverum gere leiligheter gitt uttrykk bake når det er tale om ly- 9. april 1940 møtte Terje avis~r SYDSVENSKA DAG- han jo: «En sak ar ernelIertid BLADET, som utkommer i klar: Quisling halls:r utanfar for at Quisling ved invasjo- sende navn i jurisprudens. Wold på regjeringens vegne Malmø, har brakt en anmel- de egentliga ockupationspla7 nen handlet på egen hånd og Jeg tenker her hverken på og kunne således både se og deIse av Ralph Hewins' bok nerna och det var tyskarnas i strid med de bestemmende sagaens Torleif Spake og høre hva som gikk for seg. QUISLING: PROPHET avsikt att komma till ratta tyske myndigheters ønske» hans Gulatingslov, eller på Men han hadde behov for en WITHOUT. HONOUR ved med den lagliga norska rege (s. 1 i hans bok). sagaens lovsterke Ulfljot og slik fullmakt for «lovmessig» Torbjørn Kjølstad. Boken ble ringen utan Quisling som Og dr. Olav Riste ved uni- hans islandske lovbok kalt å utføre sitt lov arbeide mens her kritisert efter offisielt mellanhand eller eventuell versitetet i Oslo og det nors- Grågås, heller ikke på Mag- han var i utlendighet. Og norsk mønster. Men, til for- bildare av ny regering.» Det ke forsvarsdepartementets nus Lagabøter eller vår nye han trengte et «referat» fra skjell fra Norge, hvor Hewins te er nettopp kjernepunktet historiske avdeling skrev i tids rettslærde, professorene (Forts. side 7) ikke slipper til med tilsvar, i debatten og selve hoved The Times Literary Supple- ----------------------- har den svenske storavis åp- emnet i boken min. ment 6. mai 1965: «Den tys net sine spalter for et len- Jeg skriver der (side 215): ke invasjonen kom som en gere tilsvar fra Hewins og «Hvis Vidkun Quisling ikke overraskelse for Quisling.» gitt det stort utstyr. Da en i var nazist, ikke konspiratør Til og med Sverre Hart Norge ~o bare hører ~va de mot sitt eget land, ikke en mann, som Kjølstad naivt I a~varhge for landssvlkop~- tysk marionett og ikke med tror er en pålitelig kilde, gJøret mener om boken tIl skyldig i den tyske invasjon holder nu på å oppgi sin Hewins og aldri hva Hewins ' uholdbare innstilling at Quis selv har å si, gjengir vi hans SNOling var medskyldig i inva innlegg i SYDSVENSKA sjonen. I Fædrelandsvennen DAGBLADET i sin helhet i skriver han 1. februar i år: norsk oversettelse: «Den skjebnesvangre avgjø relse som rammet oss 9. ap Jeg takker for den omfat ril for over 25 år siden, ble tende oppmerksomhet som er truffet aven eneste mann. vist min bok «Quisling: Prop Hos ham var både den poli het without Honour» i SDS tiske og militære makt sam 6. februar. let -- Denne eneste mann Men jeg forstår ikke hvor var Adolf Hitler.» I hele ar ledes i allverden Deres an tikkelen finnes ikke et enes te ord om Quislings hjelp, melder, Torbjørn Kjølstad, Wilsons økonomiske krig mot de hvite brødre i Rhodesia er tydeligvis kan felle dommen: «Med en oppmuntring, inspirasjon el arlig och så vitt majligt ob ler deltagelse. mindre vellykket enn den politiske kamp på hjemmefronten. Slik ser jektiv historisk framstalling I virkeligheten var Quis- «Financiai Gazelte» j Johannesbur/i situasjonen med hensyn til de har den inget att skaffa.» (Forts. side 2.) wilsonske sanksioner. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 SIDE 2 FOLK OG LAND LØRDAG 2. APRIL 1966 . Bred spalteplass for Hewins - Om menneskerettil:b~t ute 0l: bjemme (Forts. fra side 1) Det gjenstår for meg å I'gå over i Sverige', under de ling ingen quisling og følge- styrke min påstand at den två foljande dagarna overla- Vi er i disse dager vitne og tilpasses det «vedtatte» , lig har hans navn blitt mis- norske regjering opphørte å' de dette också om att taga sin til et protestskred. Kulturråd, syn. Hvis han hadde fulgt brukt som et synonym for fungere kl. 7.30 den 9. april tillflykt till Sverige.» Forfatterforeningen, en orga- «rådet», så ville det ha blitt forræder. Det var uriktig å 1940, da den og kongen gav Om morgenen 12. april nisasjon som kaller seg Sym- en usann og forløyet skild dømme ham og henrette ham s~g på vei med et ekstratog flyktet kongen og regjeringen pati og en lang rekke andre ring av virkeligheten. Det he på den aI)klagen. tIl Hamar, 160 km nord .for faktisk til Sverige ved Lille- sender harmfylte protester le var fullkommen håpløst. De fremste svenske autori- Oslo og 70 km fra Svenge. bo - Hambro hadde alt nådd til Sovjet i anledning av at Menneskerettighet: Ytrings- teter deler også min oppfat- Stortingspresident C. J. Stockholm sammen med to to forfattere derborte er blitt frihet? '- ning, nemlig Halvar G. F. Hambro skriver i «Dette så ministre - og neste dag ble dømt for «statsfiendtlig virk- Herrer protestanter, fei Sundberg, leder av Institut- Jag handa i Norge»: «Det en- det svenske utenriksdeparte- somhet». Forfatterforeningen først for egen dør. Protester tet for offentlig och interna- da som återstod att gora var ment tvunget til å informere forteller Sovjetregjeringen at mot kneblingen av egne tionell ratt i Stockholm og att lamna Oslo -- Hamar, den norske utenriksministe- ethvert individ har den sole- landsmenn. Protester mot tidligere professor ved uni- 160 km från Oslo, tycktes va- ren Halvdan Koht i Salen om klare menneskerettighet: Yt- diskrimineringen som utøves versitetet i Uppsala, Hilding ra den enda lampliga platsen, at «de icke skulle gora några ringsfrihet. den dag idag, ja kanskje en Eek, professor i internasjonal dar ~tortinget kun~e samlas.of~entliga uttalanden samt Burde da ikke de mange da flittigere idag etter siste rett i Stockholm, Erik Fahl- Det ar ett stort traflkcen~.rum e~mrad~ om att nor~~a reg~- protesterende som ser den års ustanselige hets. Når de beck, tidligere professor i for- :--:- - och skulle det vB;~sta rmge~ lcke kunde fa l Sven- stygge splinten i Bror Sov- re kaller Sovjets behandling valtningsrett og statsrett med m!raffa, led~r fler~ vagar ge utova statsmakt.» • jets øye først legge merke til av de to forfattere umennes folkerett i Lund og Ivar fran Hamar tIll Svenge.» Det Det fremgår altså klart av den heslige bjelken i sitt kelig, hva så med behandlin Strahl, professor i strafferett var ca. kl: 02.0? han først de offisielle dokumenter at eget? Den virker både ned- gen av v åre kunstnere, ved universitetet i Uppsala. satte ~e? l forbmdelse med den norske regjering allerede slående og humoristisk denne som idag på det 21. året sten- I «Den norsk a rattsupp- statsmmister Nyg~ardsvold tidlig på dagen 9. april over- protestdilla overfor forhold i ges systematisk ute fra å ut goreisen», 1956, skrev de føl- og det norske utennksdepar- veiet å flykte til Sverige og andre land når man tenker øve sin kunstneriske virk gende: «Om ockupanten fin- ternentet. til og med forsøke å utøve på hvordan daglig denne somhet? Vi vet hva våre for ner sig mota otvetydiga hin- Allerede i denne tidlige statsmakt fra Sverige 11.-12.