Likebehandlingsprinsippet Av Kreditorer I Konkurs

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Likebehandlingsprinsippet Av Kreditorer I Konkurs Likebehandlingsprinsippet av kreditorer i konkurs av Marie Larsen Gellein Masteroppgave i regnskap og revisjon (MRR) Ved Universitetet i Stavanger Handelshøgskolen ved UiS Høsten 2020 HANDELSHØGSKOLEN VED UIS MASTEROPPGAVE STUDIEPROGRAM: ER OPPGAVEN KONFIDENSIELL? Nei. Master i Regnskap og revisjon (NB! Bruk rødt skjema ved konfidensiell oppgave) TITTEL: Likebehandlingsprinsippet av kreditorer i konkurs ENGELSK TITTEL: The Principle of Equality of Creditors in Bankruptcy / The Pari Passu principle of Distribution of Creditors* * Engelsk tittel er oppgitt i henhold til henholdsvis amerikansk og engelsk betegnelser. FORFATTER(E) VEILEDER: Magnus Roald Martinussen Kandidatnummer: Navn: 4000 Marie Larsen Gellein ………………… ……………………………………. ………………… ……………………………………. Sammendrag Denne mastergradsavhandlingen fremstiller likebehandlingsprinsippet av kreditorer i konkurs. Likebehandlingsprinsippet er et anerkjent og integrert prinsipp i konkursretten. Således anvendes ofte likebehandlingsprinsippet som et uttrykk for selve formålet med konkurs. Likebehandlingsprinsippet har sin opprinnelse fra romerretten og innført i norsk rett ved resepsjonen av romerretten i norsk rett på 1800-tallet. Romerretten i sin tur har trolig videreutviklet et allerede etablert likevektsprinsipp som oppsto lenge før Romertiden. Likebehandlingsprinsippet har utgjort en av de fundamentale forutsetningene for forståelsen og utformingen av det moderne konkursinstitutt siden det ble etablert på 1800-tallet. Til tross for prinsippets uttalte prestisje, er likebehandlingsprinsippet i liten grad diskutert og gjort rede for i de norske rettskildene. Det er i motsetning til internasjonale rettskilder, fortrinnsvis i internasjonal konkurslitteratur, hvor likebehandlingsprinsippet av kreditorer i konkurs er et tema på dagsordenen. Avhandlingen gjør en deskriptiv fremstilling av likebehandlingsprinsippet som baserer seg på rettsdogmatikk og kvalitativ metode. I avhandlingen undersøkes prinsippets nærmere innhold gjennom ulike tilnærminger. Først fra et rettshistorisk perspektiv, og deretter utforskes ulike aspekter av likebehandlingsprinsippet, blant annet gjennom innfallsvinkler rettskildene og fra andre rettsområder. Videre redegjør avhandlingen for hvordan prinsippet gir seg utslag i lovgivningen, både prosessuelle og materielle regler, før avhandlingen fremstiller unntak og avvik fra prinsippet, samt instrumenter for å motvirke avvik. III Figurliste Figur 1.1 Statistisk oversikt over åpnede konkurser i Norge .........................................................3 Figur 2.1 Oversikt over gjeldsforfølgningsretten og de ulike regelsettene ................................ 24 Figur 2.2 Historisk oversikt over konkurslovgivningen i norsk rett ............................................ 31 Figur 4.1 Fra et generelt til et spesielt likebehandlingsprinsipp ................................................. 78 Figur 7.1 Hierarki over instrumenter for å motvirke avvik fra likebehandlingsprinsippet ....... 123 Tabeller 2.6.1 Oversikt over prioritetsreglene i eldre og gjeldende rett ............................................ 35 3.6.1 Oversikt over omtale av likebehandlingsprinsippet i lovforarbeider .......................... 56 3.6.2 Oversikt over omtale av likebehandlingsprinsippet i rettspraksis .............................. 57 3.6.3 Oversikt over omtale av likebehandlingsprinsippet i norsk juridisk litteratur ............ 60 3.6.4 Oversikt over omtale av likebehandlingsprinsippet i juridiske artikler ....................... 62 IV Forord Likebehandlingsprinsippet av kreditorer i konkurs er allmenn anerkjent og aktuelt i det lovgivnings fragmentariske rettsområdet gjeldsforfølgningsretten. Det var derfor med ærefrykt og ydmykhet at jeg har påtatt meg å «gå løs» på temaet. Avhandlingen utgjør et av de mest lærerike og givende akademiske arbeider jeg har gjennomført, et arbeid som også har vært krevende til tider. Det sentrale formålet med avhandlingen er å redegjøre for likebehandlingsprinsippet, og kanskje bidra til å gjøre temaet mer aktuelt på dagsordenen. Et personlig formål som var avgjørende for valg av avhandlingens tema, var å få en ordentlig innføring i og oversikt over de ulike regelverkene i gjeldsforfølgningsretten og særlig for konkurs. For en revisor i studiepermisjon fremsto dette som kunnskap som vil være relevant for meg i arbeidslivet. Mitt personlige formål og mål med avhandlingen er i høyeste grad oppnådd. Denne avhandlingen markerer fullførelsen av en mastergrad i regnskap og revisjon ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger. Verken studieretningen, eller at jeg i studiepermisjon fra min stilling som revisor, tilsier egentlig at valget av tema for masteroppgaven var opplagt. Jeg vil rette en særlig takk til Roger Stelander Magnussen, både for et usedvanlig givende semester med deg som foreleser i Formuerett og for at du peilet meg i denne retningen for valg av tema i oppgaven. I løpet av avhandlingen har jeg vært så heldig å være under den kyndige veiledning av både Roger Stelander Magnussen og Magnus Roald Martinussen. Det har vært et privilegium å få arbeide med dere begge, som har en så solid kompetanse og begeistring for faget som dere har. En spesiell takk til deg Roald for den tillit du har vist meg, og den innsikten du har delt med meg underveis. Du har vært en stor bidragsyter til inspirasjon og motivasjon i avhandlingen. Jeg vil også takke administrasjonen på Handelshøgskolen ved UiS, og her må den meget ekspeditte Anne Lin Brobakke nevnes særskilt, for all hjelp underveis. Til slutt må jeg si tusen takk til heiagjengen hjemme, som alltid er der og som alltid har troen. V Innholdsfortegnelse Sammendrag .................................................................................................................... iii Figurer og tabeller ............................................................................................................ iv Forord ............................................................................................................................... v 1. Innledning ..................................................................................................................... 1 1.1 Avhandlingens tema .......................................................................................................................1 1.2 Avhandlingens formål .....................................................................................................................1 1.3 Avhandlingens metode ...................................................................................................................2 1.4 Avhandlingens aktualitet ................................................................................................................3 1.5 Rettskildesituasjon .........................................................................................................................4 1.5.1 Rettsområdet ......................................................................................................................4 1.5.2 Rettskildene ........................................................................................................................5 1.6 Terminologi ....................................................................................................................................7 1.6.1 Om betegnelsen «prinsipp» ...............................................................................................7 1.6.2 Om betegnelsen «likebehandlingsprinsipp» ......................................................................7 1.6.3 Øvrig terminologi ................................................................................................................8 1.6.4 Forkortelser ........................................................................................................................9 1.7 Avgrensninger .................................................................................................................................9 1.8 Den videre fremstilling ................................................................................................................ 10 2. Teori ............................................................................................................................ 11 2.0 Introduksjon ................................................................................................................................ 11 2.1 Konkursens og likebehandlingsprinsippets mange betegnelser ................................................. 11 2.2 Rettshistorisk bakgrunn og utvikling ........................................................................................... 13 2.2.1 Ættesamfunnet ................................................................................................................ 13 2.2.2 Det gamle Egypt og egyptisk rett (år 3000 fvt. – år 332 evt.) ......................................... 14 2.2.3 Babylon og Hammurabis lov (ca. 1750 fvt.) ..................................................................... 14 2.2.4 Den jødiske antikken og mosaisk rett (år 1000-450 fvt.) ................................................ 15 2.2.5 Antikkens Hellas og gresk rett (ca. år 300-350 fvt.)......................................................... 16 2.2.6 Romerriket og romerretten (år 500 fvt. – år 500 evt.) .................................................... 17 2.2.7 Utvikling og spredning av retten ..................................................................................... 18 2.2.8 Den norske rettens
Recommended publications
  • Internasjonal Politikk [2·07]
    [2·07] politikk Internasjonal Forord: Internasjonal politikk 70 år [2·07] Internasjonal Birgitte Kjos Fonn Internasjonal Politikk i Norge. En disiplins fremvekst politikk i første halvdel av 1900-tallet Halvard Leira & Iver B. Neumann Internasjonal politikk og Forsvaret. Internasjonalisering IP-fagets norske historie og akademisering av den militære utdanningen Nina Græger IP i forsvarsutdanningen Tekst og kontekst. John Sanness om Vietnam og Afghanistan Oddbjørn Melle Tekst og tolkning hos John Sanness Da Diez de Abril kom til verden – og menneske- rettighetene kom til Diez de Abril Nye nettverk, ny internasjonal politikk Roy Krøvel Aktuelt: «Sakkyndig og objektiv oplysning – og skrevet i Internasjonal politikk 70 år en populær form» – Internasjonal politikk 70 år Birgitte Kjos Fonn Debatt: Helhetsperspektiver på norsk utenrikspolitikk Sverre Lodgaard Norske selvbilder – norsk utenrikspolitikk Halvard Leira Selvbilder med begrensninger Morten Aasland Bokspalte Nr. 2 - 2007 65. Årgang Summaries Norwegian Institute Norsk of International Utenrikspolitisk ISSN 0020-577X Affairs Institutt Internasjonal politikk [retningslinjer for manus] Artiklene bør ikke overskride 25 sider A 4, dobbel linjeavstand, eller 45 000 tegn inkludert mellomrom. Internasjonal politikk tar ikke inn bidrag som samtidig publiseres i andre Norden- baserte publikasjoner. Kun manus på norsk, dansk eller svensk mottas. Endelige bidrag leveres formatert for PC. Oppgi system og nødvendige spesifikasjoner. I. Anbefalt format for Til kildehenvisninger brukes forfatternavn
    [Show full text]
  • ACTA UNIVERSITATIS UPSALIENSIS Skrifter Utgivna Av Statsvetenskapliga Föreningen I Uppsala 199
    ACTA UNIVERSITATIS UPSALIENSIS Skrifter utgivna av Statsvetenskapliga föreningen i Uppsala 199 Secession och diplomati Unionsupplösningen 1905 speglad i korrespondens mellan UD, beskickningar och konsulat Redaktörer: Evert Vedung, Gustav Jakob Petersson och Tage Vedung 2017 © Statsvetenskapliga föreningen i Uppsala och redaktörerna 2017 Omslagslayout: Martin Högvall Omslagsbild: Tage Vedung, Evert Vedung ISSN 0346-7538 ISBN 978-91-513-0011-5 urn:nbn:se:uu:diva-326821 (http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:uu:diva-326821) Tryckt i Sverige av DanagårdLiTHO AB 2017 Till professor Stig Ekman Till minnet av docent Arne Wåhlstrand Inspiratörer och vägröjare Innehåll Förord ........................................................................................................ ix Secession och diplomati – en kronologi maj 1904 till december 1905 ...... 1 Secession och diplomati 1905 – en inledning .......................................... 29 Åtta bilder och åtta processer: digitalisering av diplomatpost från 1905 ... 49 A Utrikesdepartementet Stockholm – korrespondens med beskickningar och konsulat ............................................................. 77 B Beskickningar i Europa och USA ................................................... 163 Beskickningen i Berlin ...................................................................... 163 Beskickningen i Bryssel/Haag ......................................................... 197 Beskickningen i Konstantinopel ....................................................... 202 Beskickningen
    [Show full text]
  • For Rettssikkerhet Og Trygghet I 200 År. Festskrift Til Justis
    For rettssikkerhet og trygghet i 200 år FESTSKRIFT TIL JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET 1814–2014 REDAKTØR Tine Berg Floater I REDAKSJONEN Stian Stang Christiansen, Marlis Eichholz og Jørgen Hobbel UTGIVER Justis- og beredskapsdepartementet PUBLIKASJONSKODE G-0434-B DESIGN OG OMBREKKING Kord Grafisk Form TRYKK 07 Media AS 11/2014 – opplag 1000 INNHOLD FORORD • 007 • HISTORISKE ORGANISASJONSKART • 008 • PER E. HEM Justisdepartementets historie 1814 – 2014 • 010 • TORLEIF R. HAMRE Grunnlovssmia på Eidsvoll • 086 • OLE KOLSRUD 192 år med justis og politi – og litt til • 102 • HILDE SANDVIK Sivillovbok og kriminallovbok – Justisdepartementets prioritering • 116 • ANE INGVILD STØEN Under tysk okkupasjon • 124 • ASLAK BONDE Går Justisdepartementet mot en dyster fremtid? • 136 • STATSRÅDER 1814–2014 • 144 • For rettssikkerhet og trygghet i 200 år Foto: Frode Sunde FORORD Det er ikke bare grunnloven vi feirer i år. Den bli vel så begivenhetsrike som de 200 som er gått. 07 norske sentraladministrasjonen har også sitt 200- Jeg vil takke alle bidragsyterne og redaksjons- årsjubileum. Justisdepartementet var ett av fem komiteen i departementet. En solid innsats er lagt departementer som ble opprettet i 1814. Retts- ned over lang tid for å gi oss et lesverdig og lærerikt vesen, lov og orden har alltid vært blant statens festskrift i jubileumsåret. viktigste oppgaver. Vi som arbeider i departementet – både embetsverket og politisk ledelse – er med God lesing! på å forvalte en lang tradisjon. Vi har valgt å markere departementets 200 år med flere jubileumsarrangementer gjennom 2014 og med dette festskriftet. Her er det artikler som Anders Anundsen trekker frem spennende begivenheter fra departe- Statsråd mentets lange historie. Det er fascinerende å følge departementets reise gjennom 200 år.
    [Show full text]
  • Russland I Norsk Presse
    RUSSLAND I NORSK PRESSE En undersøkelse av hovedstadsavisene i perioden 1880 – 1905 Jan-Tore Berghei Mastergradsoppgave i historie Institutt for historie og religionsvitenskap Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Universitetet i Tromsø Høsten 2010 II JA, SÆT, AT HAN KOM! Ja, snart kommer russen, den farlige bussen, paa røvertog ruvende, allting opslugende. Men SCHIBSTED er rolig, Med staalhvasse poter han værger oss trolig han skriver os noter, med skydset det kjendte, som varsler den nære krig! om – noget os hændte Saa lad os kun smede Pyt, lad ham kun komme de løgne saa lede med faner og tromme, og tirre det vældige trold! med digre kanoner og skarpe patroner. Alligevel, -- om nu Vi er sgu'ke bange, hr. RUSLAND, han kom nu for vi har den lange og greb os i nakken, kanon, - som – gik tilbunds! hvem skyldte vi takken? Svar DIETZ os og FRIELE; Og vi har majorer da kunde I smile, med sabel og sporer, mens HØITOMT tog – benene fat! bedækket med stjerner; de landet nok værner Vel taber de hodet det har de i blodet Ja, SOMMERFELT ved det, han! Gustav Lærum, illustrasjon (se forsiden) og sang fra bladet Tyrihans, 1892, nr. 20 III IV FORORD «Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fåt mærker av den.» Dette skrev Knut Hamsun om hovedstaden vår i romanen Sult fra 1890. Gjennom arbeidet med denne oppgaven har jeg blitt tatt tilbake i tid, nettopp til denne forunderlige by – med dens unike personligheter, raske utvikling og sterke politiske motsetninger. I år er det 150 år siden Aftenposten ble stiftet, og 100 år siden Bjørnstjerne Bjørnson døde.
    [Show full text]
  • The Establishment of the University Institute of Economics in 1932
    A Service of Leibniz-Informationszentrum econstor Wirtschaft Leibniz Information Centre Make Your Publications Visible. zbw for Economics Bjerkholt, Olav Working Paper A turning point in the development of Norwegian economics: The establishment of the University Institute of Economics in 1932 Memorandum, No. 2000,36 Provided in Cooperation with: Department of Economics, University of Oslo Suggested Citation: Bjerkholt, Olav (2000) : A turning point in the development of Norwegian economics: The establishment of the University Institute of Economics in 1932, Memorandum, No. 2000,36, University of Oslo, Department of Economics, Oslo This Version is available at: http://hdl.handle.net/10419/63074 Standard-Nutzungsbedingungen: Terms of use: Die Dokumente auf EconStor dürfen zu eigenen wissenschaftlichen Documents in EconStor may be saved and copied for your Zwecken und zum Privatgebrauch gespeichert und kopiert werden. personal and scholarly purposes. Sie dürfen die Dokumente nicht für öffentliche oder kommerzielle You are not to copy documents for public or commercial Zwecke vervielfältigen, öffentlich ausstellen, öffentlich zugänglich purposes, to exhibit the documents publicly, to make them machen, vertreiben oder anderweitig nutzen. publicly available on the internet, or to distribute or otherwise use the documents in public. Sofern die Verfasser die Dokumente unter Open-Content-Lizenzen (insbesondere CC-Lizenzen) zur Verfügung gestellt haben sollten, If the documents have been made available under an Open gelten abweichend von diesen
    [Show full text]
  • Tesis Doctoral Año 2016
    TESIS DOCTORAL AÑO 2016 EL PREMIO NOBEL DE LA PAZ EN EL CONTEXTO DE LAS RELACIONES INTERNACIONALES 1901-2015 EUGENIO HERNÁNDEZ GARCÍA LICENCIADO EN DERECHO DOCTORADO UNIÓN EUROPEA DIRECTOR: JAVIER ALVARADO PLANAS I TABLA DE CONTENIDO Introducción. ...................................................................................................................... 1 Alfred Nobel: sus relaciones con la física, la química, LA fisiología o la medicina, la literatura y el pacifismo ...................................................................................................... 4 Alfred Nobel: la física y la química .................................................................................................. 6 Nobel y la medicina ........................................................................................................................ 6 Nobel y la literatura ........................................................................................................................ 7 Nobel y la paz .................................................................................................................................. 8 Nobel filántropo ............................................................................................................................. 9 Nobel y España ............................................................................................................................. 10 El testamento y algunas vicisitudes hacía los premios ................................................................
    [Show full text]
  • Anonymitetsrett Og Kildevern
    Nils E. Øy Anonymitetsrett og kildevern Institutt for Journalistikk Fredrikstad 1994 1 2 Innhold Forord side 5 Kapittel 1: Klargjøring av begrep og prinsipp side 7 Kapittel 2: Anonymitetsrettens forhistorie side 9 Kapittel 3: Anonymitetsrettens aktuelle historie side 23 Kapittel 4: Tolkning av gjeldende lov side 43 Kapittel 5: Oversikt over kildesakene side 53 30 kildesaker 1952-1994, tabell-oversikt side 72 Kapittel 6: Aktuelle problemstillinger side 73 Kilder og litteratur side 101 Bilag: Høyesteretts kjennelse i Edderkoppen-saken side 103 Saksregister 1839-1994 med Rt-henvisninger side 116 Norsk Redaktørforenings uttalelser side 118 Lovtekster; Straffeprosessloven om vitneplikt m v side 120 Tvistemålsloven om vitneplikt m v side 122 Straffeprosessloven om ransaking m v side 124 Straffeprosessloven om beslag m v side 125 3 © Nils E. Øy - Institutt for Journalistikk 1994. ISBN 82-7147-122-8 Manuskriptet er utarbeidet med støtte fra Rådet for anvendt medieforskning/Kulturdepartementet. Boka er publisert med støtte fra Pressens Faglitteraturfond Omslaget er tegnet av Per Christiansen. Trykk: «En Ret for Redaktørene til at hemmeligholde sine Forfatteres Navne forudsætter en stram Organisation inden Journaliststanden, Oprettelse af faste Æresdomstole og en høit udviklet Sans for den journalistiske Ære hos alle Medlemmer af Standen. Skal man vente med en Lovforandring, til alle disse Forudsætninger er opfyldt, vil der rinde meget Vand i Sjøen før Loven forandres.» T.D. i Aftenposten 27.9.1908. 4 Forord Kildevern - betyr det at journalister alltid skal hemmeligholde og skjule sine kilder? Man kan spørre. Mange journalister - og redaktører - har gjemt seg bak kildevernet når de er spurt om dokumentasjon av nyheter og påstander som publiseres.
    [Show full text]
  • Citizens, Courtrooms, Crossingscitizens, Courtrooms, Citizens, Courtrooms, Crossings Conference Proceedings
    Report 10 2008 Citizens, Courtrooms, Citizens, Crossings Citizens, Courtrooms, Crossings Conference Proceedings In April 2008 scholars from Australia, New Zealand, United States, Spain, Citizens, Courtrooms, Crossings Great Britain, Sweden, Denmark and Norway gathered for the sixth Bergen workshop on the history of health and medicine, made possible through funding from the Bergen Research Foundation. This volume contains a selection of the papers presented at the workshop under three different subheadings: Health and citizenship, Medicine in court Conference Proceedings and Travelling knowledge and science. A number of papers discuss the dynamic relationships between states and their citizens, in a variety of geographical and historical settings, from New Zealand to Norway, in relationship to a broad range of health concerns and health care policies. Astri Andresen A second set of papers discusses the multifaceted relationship between medicine and the law, with a particular attention towards forensic Tore Grønlie psychiatry, related to cases from Norway, UK, and Spain. And a third set William Hubbard of papers discusses the role of organisations, state representatives and individuals in transfer processes, from creolization of medicine in the Teemu Ryymin Danish West Indies in the 18th century to western welfare regimes in the latter half of the 20th century. Svein Atle Skålevåg (eds) The contributors are Teemu Ryymin, Steven King, Ida Blom, Linda Bryder, Judith Raftery, Astri Andresen, Anne Hardy, Runar Jordåen, Àlvar Martínez Vidal, Antoni Adam Donat, Ivan Crozier, Svein Atle Skålevåg, Øyvind Larsen, Arvid Heiberg, Niklas Thode Jensen, Mari K. Webel, Christoph Gradmann and John Stewart. ISBN 978-82-8095-062-8 ISSN 1503-4844 Report Rokkansenteret · Nygårdsgaten 5 · N-5015 Bergen · Norway Tel.
    [Show full text]
  • Complex 2008-03 (Pdf)
    Complex nr. 3/2008 Ole Christian Rynning JURISTOPIA: SEMANTIC WIKI FOR LEGAL INFORMATION Senter for rettsinformatikk/Avdeling for forvaltningsinformatikk Postboks 6706 St Olavs plass 0130 Oslo Henvendelser om denne bok kan gjøres til: Senter for rettsinformatikk Postboks 6706 St. Olavs plass 0130 Oslo Tlf. 22 85 01 01 www. jus.uio.no/iri/ ISBN 978-82-7226-111-4 ISSN 0806-1912 Utgitt i samarbeid med Unipub AS Denne boken går inn i universitets- og høyskolerådets skriftserie Trykk: e-dit AiT AS Omslagsdesign Kitty Ensby Senter for rettsinformatikks utgivelser i skriftserien Complex er støttet av: Advokatfi rmaet Selmer DA Wikborg Rein & Co Lovdata PREFACE Juristopia: Semantic Wiki for Legal Information Keywords: Wiki, Topic Maps, Semantic Web, Semantic Wiki, Legal Information System, Legal Knowledge-Based System, Legal Knowledge Management Abstract This thesis presents the role of Semantic Web technology and in particular Topic Maps in the legal domain. It also presents a prototype and concerns for a system utilising these technologies and use of this particular Information Technology in the legal domain. The thesis also discusses the theoretical back- ground for such systems, and the research explores technology legal professio- nals can benefi t combining social text writing and Semantic Web technology. The thesis is supported by a Semantic Wiki, Juristopia, which has been my prototype for testing ideas, and used in discussion and reasoning on how the Information System Design components can be used together to the benefi t of legal professionals. ACKNOWLEDGEMENTS What has brought me to the fi nal idea of this thesis is a series of coincidences and factors hard to describe.
    [Show full text]
  • Elever Ved Kristiania Katedralskole Som Begynte På Skolen I Årene (Hefte 6)
    1 Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene (hefte 6) 1871 - 1880 Anders Langangen Oslo 2019 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo (dette er hefte nr. 6 med registrering av elever ved Schola Osloensis). 1. Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen- 1611- 1690. I samarbeid med Einar Aas og Gunnar Birkeland. Oslo 2018 2. Elever ved Christiania katedralskole og privat dimitterte elever fra Christiania 1691-1799. I samarbeid med Einar Aas & Gunnar Birkeland. Oslo 2017. 3. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 – 1822. Oslo 2018. 4. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823- 1847. Oslo 2019. 5. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1847- 1870. Oslo 2019 I dette sjette heftet følger rekkefølgen av elvene elevprotokollene. Det vi si at de er ordnet etter året de begynte på skolen, og ikke året de sluttet som i de fem andre heftene. De elevene som sluttet i årene 1871-1878 er i hefte 5. For hver elev er det opplysninger om fødselsår og fødselssted, foreldre og tidspunkt for start på skolen (disse opplysningene er i elevprotokollene). I tillegg har jeg med videre utdannelse der hvor det vites. Dåpsopplysninger er ikke registrert her, hvis ikke spesielle omstendigheter har gjort det ønskelig (f.eks. hvis foreldre ikke er kjent eller uklart). Både skolestipendiene og de private stipendiene er registrert, dessuten den delen av skolestipendiet som ble opplagt til senere utbetaling og om de ble utbetalt eller ikke.
    [Show full text]
  • Unionsdebatten 1905
    SKRIFTER UTGIVNA AV STATSVETENSKAPLIGA FÖRENINGEN I UPPSALA GENOM C. A. HESSLER Evert Vedung UNIONSDEBATTEN 1905 En jämförelse mellan argumenteringen i Sverige och Norge ALMQVIST & WIKSELL STOCKHOLM Evert Vedung UNIONSDEBATTEN 1905 En jämförelse mellan argumenteringen i Sverige och Norge 2 SKRIFTER UTGIVNA AV STATSVETENSKAPLIGA FÖRENINGEN I UPPSALA LVII Evert Vedung UNIONSDEBATTEN 1905 En jämförelse mellan argumenteringen i Sverige och Norge ALMQVIST & WIKSELL STOCKHOLM © EVERT VEDUNG 1971 Nordiska samarbetskommittén för internationell politik, Samhällsvetenskap- liga fakulteten vid Uppsala universitet, Svensk-norska samarbetsfonden, Stiftelsen Lars Hiertas minne och Stiftelsen Siamon har givit sitt stöd vid utarbetandet av denna skrift. Tryckningsbidrag har därjämte erhållits ur Cla- ra Lachmans fond för befrämjande av den skandinaviska samkänslan. För samtliga dessa bidrag framföres ett vördsamt tack. Tillägg 2007. Det som här presenteras är min doktorsavhandling i statskun- skap försvarad den 19 december 1971 vid Uppsala universitet. Bokens page- ring och struktur är helt oförändrad. Texten har behållits i sitt ursprungliga skick med några undantag. Stavfel i 1971 års tryckta upplaga har rättats till. En ganska stor mängd hänvisningar som 1971 låg i noter har lyfts in i själva texten inom parenteser. Harvardsystemet har införts; hänvisningarna är nu av typen Segerstedt 1956: 105 eller 110 i stället för T. T. Segerstedt, The Nature of Social Reality, sid 105 eller Dens., The Nature of Social Reality, sid 110 f. Slutligen är Register kraftigt utbyggt med åtskilliga namn, politis- ka begrepp, retoriska uttryck och dikter som användes 1905. Kanske kan detta bidra till att de räddas undan förgängelsen. Det ursprungliga manuskriptet har scannats in av Patrik Olofsson. Patrik har också hjälpt till att få i ordning manuskriptet efter inscanningen.
    [Show full text]
  • Evald, Jens. (2003). Ragnar Knoph (1894-1938). En Juridisk Biografi. Kbh
    Jens Evald Ragnar Knoph (1894-1938 ) En juridisk biografi Jurist- og Økonomforbundets Forlag 2003 R a g n a r K noph (1894-1938) En juridisk biografi 1. udgave, 1. oplag © 2003 by Jurist- og Økonomforbundets Forlag Alle rettigheder forbeholdes. Mekanisk, fotografisk eller anden gengivelse eller mangfoldiggørelse af denne bog eller dele heraf er uden forlagets skriftlige samtykke ikke tilladt ifølge gældende dansk lov om ophavsret. Omslaget er tilrettelagt af Morten Højmark Tryk: Gentofte Tryk Indbinding: Damm’s Bogbinderi, Randers Printed in Denmark 2003 ISBN 87-574-0595-6 Jurist- og Økonomforbundets Forlag Lyngbyvej 17 Postboks 2702 2100 København Ø Telefon: 39 13 55 00 Telefax: 39 13 55 55 e-mail: [email protected] Homepage: www.djoef-forlag.dk Forord Efter forsvaret af min doktorafhandlingRetsmisbrug iformueretten , den 12. oktober 2001, forærede den danske professor Stig Jørgensen mig et eksemplar af Ragnar Knophs bogHensiktens betydning for grensen mellem rett og urett fra 1922, hvor Knoph bl.a. diskuterede retsmisbrugsproblemet i formueretten. Bogen havde Stig Jørgensen fået af den svenske professor Karl Olivecrona ved sit eget disputatsfor­ svar, den 5. september 1952. Det fremgår af et stempel på en af bogens første sider, at bogen oprindeligt har tilhørt den danske professor Henry Ussing, ligesom Olive­ crona også skriver, at han er kommet i besiddelse af bogen efter Ussings død. I bo­ gen lå Ussings håndskrevne anmeldelse af Knophs bog, der blev offentliggjort i Ugeskrift fo r Retsvæsen i 1922. I bogen var endvidere indklæbet et brev, dateret den 30. november 1922. Brevet er fra Ragnar Knoph til Henry Ussing, hvori han takkede Henry Ussing for hans anmeldelse af bogen, og det hedder bl.a.: “Jeg må få lov til å fremfore min hjertelige takk til hr.
    [Show full text]