DOCSLIB.ORG

Gullverkets Gruvehistorie Av Jan Arne Sandholtbråten

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Gullverkets Gruvehistorie Av Jan Arne Sandholtbråten Gullverkets gruvehistorie Av Jan Arne Sandholtbråten guld og kobberverk og satser mest på kobber. Bygger Ca. 1721: Det Odalske kobberverk åpner gruver i opp Lysjø kobberverk. Eidsvoll Almenning med drift ved Sannervangen (Knoffsløkken) og Sannergruva samt Prins Fredriks 1795: Nytt pukkverk og smelteovner bygges ved gruve og Prinsesse Louises gruve ved nåværende Knoffsløkken. Pukkverk bygges ved Utsjøgruva. Brøstadgruva. 1805: Bernt Anker dør. Det Ankerske Fideikomiss Ca. 1749: Ole Wiborg finner en stein med gull i ved overtar drifta. kobbergruva på Sannervangen (Knoffsløkken). 1807: Brøstadgruva stenges. Ca. 1752: Det Odalske kobberverk legges ned. 1811: Siste smelting ved Knoffsløkken. Det Ankerske 1758: Kongsberg sølvverk foretar de første under- Fideikomiss gir opp gullverket. søkelser etter gull i Eidsvoll. 1876: Eidsvold Guldværk A/S stiftes med Peter Pe- 1759: Virkelig drift starter, med ekspertise fra tersen som hovedaksjonær. Kongsberg sølvverk. Gullkisgruva åpnes. 1896: Brødrene Bache-Wiig overtar Eidsvold Guld- Gullverket opprettes formelt gjennom kongelig værk. resolusjon den 11. desember. 1897: Sannergruva åpnes igjen. 1769: Sannergruva og Prins Fredriks gruve åpnes for The Golden Mint Mines Ltd. starter på Brøstadgruva. gullutvinning. 1898: Oppredningsverk og laboratorium bygges på 1770: Grasligruvene åpnes. Verket (Knoffsløkken). Sannergruva legges ned. 1772: Staten vedtar å legge ned gullverket, men ombestemmer seg tre måneder seinere. 1899: The Golden Mint Mines må stanse drifta ved Brøstadgruva på grunn av økonomiske problemer. 1776: Sannergruva legges ned. 1900: Gruvedrifta på Brøstadgruva gjenopptas. 1778: Utsjøskjerpet åpnes. 1902: The Golden Mint starter oppredningsverket 1779: Nytt pukkverk bygges ved verket på (fabrikken) på Brøstadgruva. Knoffsløkken. 1903: The Golden Mint Mines gir seg (april). 1783: Staten gir opp gullverket. 1905: The Brustad Mines Ltd. tar over på 1786: Det privateide «Skjerper- og Bergbygnings- Brøstadgruva (juni). gewerkskapet» overtar gullverket. 1907: The Brustad Mines går konkurs (den 23. mars). 1792: Bernt Anker blir eneeier og starter Eidsvolds 1935: Et privat selskap med bergingeniør Gudbrand 1986: Folldal Verk foretar undersøkelser og tar ut Thesen som leder starter omvasking av sand fra fab- prøver ved å bore seg under bunnen av Synken. rikken ved Brøstadgruva. Betongkummene ved Putten støpes. 1991: Wermland Guldbrytning foretar undersøkelser sammen med gullgraver Wilhelm Tveter. 1937: Det private selskapet gir seg ved Putten. 1996: Triconora Mineral AB og Riddarhyttan Res- 1946: Wilhelm Haugen forsøker omvasking av sanda courses AB/Hedmark Gruvedrift AS tar prøver ved fra fabrikken på Brøstadgruva. hjelp av kjerneboringer ved Brøstadgruva. 1981: Falconbridge Nikkelverk gjør undersøkelser for 2006: Novel Mining AS starter undersøkelser ved å finne gull. Brøstadgruva. 1984: Norsk Hydro leter etter gull i Eidsvoll. 2008: Nordic Mining AS foretar kjerneboringer ved Røisivangen. Kobberverket daværende Sannervangen i Eidsvoll allmenning. Ste- De første gruvene øst for Vorma i Eidsvoll ble drevet det heter nå Knoffsløkken. Virksomheten her ble trolig av Det Odalske kobberverk som var i virksomhet lagt ned på 1740-tallet. fra omkring 1721. Verket hadde ei kobbergruve ved Kobberverket hadde også et par gruver lenger nord; Kart over Eidsvoll allmenning og gruveområdet. I forklaringen sies det at kartet er utarbeidet «for størstedelen efter Even Espensens kart af 1751». Da skjedde den første større grenseoppgangen av Kongens allmenning i Eidsvoll, men navnene på kartet stammer fra perioden etter 1770. (Fra NTHs opptrykk av D. E. Bradts bok om gullverket fra 1790). Prins Fredriks gruve og Prinsesse Louises gruve ved nåværende Brøstadgruva. Dessuten drev man utvin- ning ved Sannergruva, mye nærmere bebyggelsen i Habberstadgrenda i Eidsvoll. Kongelige gruver I 1750 blir det opplyst at det er vertshus på gården De to kobbergruvene ved nåværende Brøstadgruva Holtet nord for Minnesund for arbeiderne ved ko- hadde de kongelige navnene «Prins Fredriks gruve» bbergruva. Det gjaldt trolig arbeiderne ved Prins og «Prinsesse Louises gruve». Dette er navn knyttet Fredriks gruve og Prinsesse Louises gruve. til den dansknorske kongefamilien, og gruvene må Utsiktene til å finne drivverdige forekomster var være oppkalt etter barna til kong Christian VI som trolig små, for allerede i 1751foreslo berghauptmann regjerte fra 1730 til 1746 og følgelig satt på tronen Joachim Andreas von Stuckenbrock på Kongsberg at da kobbergruvene ble tatt opp. kobberverket skulle legges ned. Christian VI hadde to barn med sin dronning, Sofie Hvor ubetydelig virksomheten har vært, ser man av Magdalene av Brandenburg Kulmback. Barna het det faktum at Sannergruva ikke var mer enn tre meter nettopp Frederik og Louise, og bergmester Poppe (1 ½ lagter) dyp da kobberutvinninga stanset. Kob- kaller til og med Prins Fredriks gruve for «Kro- berverket hadde pukkverk og smeltehytte i Odalen, nprinsen». og da gulldrifta tok til, ble det vurdert å bruke dette Den nevnte Frederik var kronprins og ble seinere anlegget til utvinning. kong Frederik V, han som ga ordre til at gullverket Lederen for gullundersøkelsene, bergmester Fredrik skulle settes i gang i 1758. Han var født i 1723, ble Wilhelm Poppe, hadde med seg en lærling til Eids- konge i 1746 og døde i 1766. voll høsten 1758, en Hr. Preuss. Han ble sendt til Prinsesse Louise ble født i 1726 og døde allerede i Odalen for å vurdere anlegget. Det var da så forfall- 1756. ent at man fant det mer lønnsomt å kjøre sanda med På 1700–tallet var det for øvrig helt vanlig at gruver gull hele den lange vegen til Kongsberg. fikk kongelige navn. Det finnes Prinsesse Louises Etter at kobberverket ga seg i Eidsvoll, var arbeidere gruve og Prins Fredriks gruve flere steder her i fra et glassverk (Hurdal eller Biri) innom gruva der landet. Også på slutten av 1800-tallet ble en rekke gullvirksomheten seinere ble startet. Verket lette etter skjerp ved Brøstadgruva oppkalt etter kongelige god kvarts til glassproduksjonen, men fant ikke nytt- personer. Da var det den svensk-norske kongefamil- bare forekomster. ien man refererte til. Verdier i berget Fra 1600-tallet økte etterspørselen etter metaller. Jern ble nødvendig både til produksjon av ovner og til å lage kanoner. Tilgangen på metaller var en viktig faktor for landenes militære styrke. Svenskene fant kobber og jern i store mengder og ble en stormakt. De dansk-norske kongenevar over- bevist om at det også måtte finnes tilsvarende ver- dier i de norske fjellene. Derfor ble det satt i gang storstilt leting, og flere steder ble det gjort lovende funn av forskjellige, verdifulle metaller. Sølvverket på Kongsberg kom i gang i 1624, Eidsvoll jernverk på slutten av 1620-tallet, Røros Snitt av Prinsesse Louises gruve. Kartet sies å være kobberverk i 1644, Folldal Verk (kobber) i 1748 og en kopi av H. Preus’ kart i Riksarkivet, datert 9. juni Eidsvoll gullverk i 1758. 1752, altså fra kobberverkets tid. (Fra NTHs opptrykk av D. E. Bradts bok om gullverket fra 1790) Gullfunnet Det første gullfunnet ble gjort ved den gruva som Det Det var en ansatt ved et salpeterverk på Minnesund Odalske kobberverk hadde tatt opp ved daværende som fant gullet. Mannen het Ole Knudsen Wiborg. I Sannervangen. Det er der Knoffsløkken ligger i dag, massene som var tatt opp fra kobbergruva, fant han en eller «Verket» som gullverkingene helst kaller stedet i stein med en liten klump synlig gull i. Wiborg smeltet dagligtale. gullet sammen med noe sølv og lagde en fingerring. Første side av regnskapet for 1758/1759 med berg- mester Poppes beretning om gullfunnet. (Originalen i Riksarkivet) Første side av regnskapet for 1758/1759 med berg- mester Poppes beretning om gullfunnet. (Originalen i Riksarkivet) Gullfunnet ble gjort så tidlig som i 1748 eller 1749, Den 15. oktober samme år fikk bergmester Poppe men det ble først kjent flere år etterpå. Historia gir ordre om å foreta flere undersøkelser. Derfor dro han inntrykk av at funnet var tilfeldig, og Wiborg gjorde igjen til Eidsvoll sammen med to arbeidere fra sølv- tydeligvis ingen ting for å finne mer gull eller for å verket, Ole Gramse og Lars Svendsrud. Sistnevnte gjøre funnet kjent. Men i ettertid skal han ha fått 100 skulle komme til å spille en sentral rolle ved gullver- riksdaler i finnerlønn for gulloppdagelsen. ket i flere år framover. En del nødvendig utstyr ble tatt med fra sølvverket. Den som fikk fart på gullfeberen, var en svenske som Borestål fikk Poppe kjøpt av jaktjunker Schlanbuch het Tydell og som blir titulert som inspektør. Ifølge på Eidsvoll Verk, og lokale bønder lånte ut fullt en beretning fra 1790 reiste han rundt for å finne smieutstyr. Også denne gangen skaffet Poppe seg i ar- steinkull, men han var også leder av salpeterverket på beidere lokalt, Ole Wiborg (han som oppdaget gullet), Minne der Ole Wiborg hadde jobbet. Inspektør Tydell Wilhelm Pedersen og Christen Ørbeck som alle tre meldte gullfunnet til oberbergamtet på Kongsberg som hadde vært med to måneder tidligere, og Mads Sander. var øverste myndighet for malmleting og gruvedrift Noen dager seinere ble Ole Sander, Ole Hoel og dren- her i landet. gen Anders Olsen også tilsatt slik at det var ti mann i arbeid denne første seinhøsten. Ifølge professor Baltzasar Mathias Keilau som skrev De voksne arbeiderne ble betalt med 18 skilling per om gullverket i 1834, forsøkte Tydell sjøl å få uting- dag, drengen fikk 12 skilling. Lørdag 21. oktober dro sretten (retten til å lete etter edle metaller) både til arbeiderne til skogs og startet umiddelbart
Load more

Recommended publications
  • Laache Master.Pdf (1.892Mb)
    Bygdetingets funksjon på 1700-tallet En nærstudie fra Øvre Romerike med fokus på tinget som arena for samhandling mellom allmue og embetsmenn Karl Henrik Engelhart Laache Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Humanistisk fakultet UNIVERSITETET I OSLO 2016 I © Karl Henrik Engelhart Laache 2016 Bygdetingets funksjon på 1700-tallet. En nærstudie fra Øvre Romerike med fokus på tinget som arena for samhandling mellom allmue og embetsmenn Karl Henrik Engelhart Laache http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo II Forord Omsider er masteroppgaven ferdig, og det har vært en lang prosess. Det skyldes at oppgaven har blitt til mellom andre gjøremål og fordi jeg valgte et tema som gjorde det nødvendig å lære gotisk håndskrift. Det medførte at jeg kunne bruke timer i spekulasjon over et enkelt ord, men har også gitt rikelig tilbake i form av nærhet til oppgavens tema. Til hjelp har jeg hatt oppmuntring fra mine nærmeste omgivelser, fra familien som har pushet meg og støttet meg, og fra venner og kolleger som også har gitt uttrykk for støtte. En spesiell takk til min kone Hilde og familien som tålmodig har lyttet til nytt fra tinget på Øvre Romerike i flere år. Takk til Hilde og Johanne som har lest korrektur og kommet med konstruktive forslag til forbedringer. Spesielt glad har jeg vært for å ha en veileder som professor Hilde Sandvik som har støttet og kommet med råd og veiledning gjennom hele prosessen. Uten Hilde og kollokviegruppa som har lest igjennom utkast til kapitler og bidratt med et faglig og kritisk blikk, hadde ikke dette vært mulig.
    [Show full text]
  • Kommunedelplan for Klima Og Energi 2018-2028
    TØNSBERG KOMMUNE Kommunedelplan for klima og energi 2018-2028 HOVEDDOKUMENT Jamfør bystyrets vedtak 20.06.2018 (sak 076/18) Forord ................................................................................................................................... 1 Innledning .............................................................................................................................. 2 Visjon og hovedmål............................................................................................................ 2 Hvordan klimaplanen er utarbeidet .................................................................................... 3 Gjennomføring og rapportering .......................................................................................... 4 Hvorfor en klima-, miljø- og energiplan? ............................................................................. 4 Overordnede planer og retningslinjer ................................................................................. 4 Generelt om klima og global oppvarming ........................................................................... 5 Klimagassutslipp i Tønsberg kommune .............................................................................. 6 Evaluering av forrige klimaplan .......................................................................................... 9 Kommunens virksomhet .......................................................................................................11 Fakta og utviklingstrekk ....................................................................................................11
    [Show full text]
  • Elgbeitetaksering I Telemark Og Vestfold 2019
    Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019 FAUN RAPPORT R20 | 2019 | Viltforvaltning| Morten Meland, Sigbjørn Rolandsen, Finn Olav Myhren, Anne Engh, Birgith R. Lunden, Stein Gunnar Clemensen, Ole Morten Ertzeid Opsahl, Espen Åsan & Ole Roer Oppdragsgiver: Telemark og Vestfold fylkeskommune Foto: Espen Åsan, Faun Naturforvaltning AS Faun Naturforvaltning Åsan, Foto: Espen Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019| Faun | R20-2019 Tittel Sammendrag Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019 Beitetakseringen ble gjennomført som overvåkingstakst etter «Solbraametoden Rapportnummer 2008» der siste års beiting på de utvalgte R20-2019 indikatorartene (furu, bjørk, ROS, gran og eik) ble vurdert. Forfattere Morten Meland, Ole Roer, Sigbjørn Det ble taksert 481 bestand totalt, tilsvarende Rolandsen, Finn Olav Myhren ca. 23 700 daa tellende elgareal og 13 200 daa produktivt skogareal bak hvert takserte Årstall bestand. 2019 I sum anses beitetrykket i Telemark og ISBN Vestfold som hhv. middels og nær 978-82-8389-058-7 bærekraftig. De kvalitativt viktigste beiteplantene, ROS-artene er overbeita i de Tilgjengelighet fleste av kommunene. Beitetrykket på furu og Fritt bjørk anses som bærekraftig i nær alle kommuner. Beiteskader på furu eller gran Oppdragsgiver forekommer sporadisk, men i ubetydelig grad. Telemark og Vestfold fylkeskommune For å oppnå et mer bærekraftig beitetrykk for Prosjektansvarlig oppdragsgiver de viktigste beiteplantene, ROS-artene, Ole Bjørn Bårnes (Telemark) anbefales en svak reduksjon i tettheten av elg Kristian Ingdal (Vestfold) i de fleste kommunene, med noen få unntak. Prosjektleder i Faun Meland, M., Rolandsen, S., Myhren, F.O., Engh, Morten Meland A., Lunden, B.R., Clemensen, S.G., Opsahl, O.M.E., Åsan, E. og Roer, O. 2019.
    [Show full text]
  • Twin Cities Metropolitan Area
    2020 Minnesota Congressional and Legislative Districts N.W. Angle Unorg St. St. Vincent Vincent Twp Clow Twp St. Joseph McKinley Caribou Humboldt Richardville Unorg Pohlitz Twp Twp Twp Dieter Twp Twp Northwest North Roseau Roseau Lake Twp ¤£75 KITTSON Unorg Unorg Warroad Hampden Poppleton ROSEAU Jadis Twp Hill Twp Lancaster Twp 1A Twp Cannon Twp Soler Twp Moose Twp Spruce Granville Twp Ross Twp Twp Beltrami Roseau Enstrom Cedarbend Moranville Twp Laona Twp Forest North Red Peatland Twp Twp Unorg Baudette River Hallock Unorg Unorg Baudette Unorg Percy Twp Unorg Hallock Badger Malung Roosevelt Twp Thompson Hazelton Polonia Twp Barto Twp Twp Twp Twp Lake Bronson Skagen Twp Falun Twp Williams Stokes Stafford Twp America / Twp Baudette Tegner Twp Beltrami Baudette Unorg Norway Twp Island Unorg Unorg Skane Twp Greenbush Baudette Jupiter Twp Barnett Twp Unorg Pelan Twp Dewey Twp South Red Kennedy Halma Hereim Twp Nereson Grimstad Baudette Twp Mickinock River Twp Twp Twp Beaver Twp Davis Twp Svea Twp £59 Beltrami Baudette ¤ Forest Unorg Spring Arveson Unorg Deerwood Twp Teien Twp Donaldson Brook Twp Twp Deer Twp Karlstad Huss Twp Poplar Palmville Twp Golden Lind Twp Grove Twp Valley Reine Twp Ranier Strathcona Twp Eagle Sinnott Twp Beltrami LAKE International Point Donnelly Twp Augsburg Lincoln Twp Twp Nelson Forest Falls Rainy Twp Park Twp East Huntly Twp Strandquist Park Twp Thief Unorg Lake Como Twp Moose OF THE Unorg Lake Twp River Twp Linsell Twp Beltrami Stephen WOODS Forest Wright Twp West New Maine Unorg Fork Valley Twp Middle Twp Parker Twp Tamarac Wanger Twp Twp River MARSHALL Twp Kabetogama Spruce Whiteford Valley Cedar Twp Rollis Twp Twp Twp Veldt Twp Bloomer Twp Twp Big Newfolden Woods Argyle Littlefork Twp Northwest Middle Alma Twp Foldahl Twp Marsh New Valley 7 Koochiching Northwest St.
    [Show full text]
  • Per Moen Fluvialgeomorfologi Sk Vurdering Av
    KONTAKTUTVALGET FOR VASSDRAGSREGULERINGER UNIVERSITETET I OSLO POSTBOKS 1037 BLINDERN OSLO 3 PER MOEN FLUVIALGEOMORFOLOGI SK VURDERING AV SØRLI VASSDRAGET OS LO 1983 R A PPORT 83 0 2 FORORD/INNLEDNING Fluvialgeomorfologisk befaring av Sprlivassdraget er utf@rt etter oppdrag fra Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer , Universitetet i Oslo ved flytur over hele nedb rfeltet 26 .7., og i marka 30 .7. - 9 .8.80. For sammenliknende studier ble også enkelte av de delene av Gressåmoen nasjonalpark som ligger utenfor det berørte nedbørfeltet befart fra fly . Oppdraget er i sin helhet bekostet av M iljøverndepartementet . Rapporten gir en fluvialgeomorfologisk beskrivelse av vass- draget, dvs . en omtale av det rennende vanns funksjon i natursystemet . Løsmassene , som i dette området er svært imponerende både i formrikdom og i mektighet , blir behandlet i egen rapport (Sollid 1983). L smassene har imidlertid , ved siden av at de er materialkilder for elvene , uvanlig stor betydning for dreneringsm nsteret i flere av delfeltene . Omtale av ls massene er derfor ogsa n dvendig i denne rapporten . Sommeren 1980 var uvanlig tr r i Sr livassdragets nedb@rfelt , og elvene hadde svært liten vannføring i feltperioden . Det ble derfor ikke funnet hensiktsmessig male konsentrasjonen av suspendert materiale i noen av vassdragene . Mengden av suspendert og bunntransportert materiale er vurdert utfra elvelppsstudier og fluviale avsetninger . Det finnes ikke målinger med limn igraf i Sr livassdraget . Beregninger av transport av oppløst materiale er derfor ikke tatt med . Saltinnholdet i vann fra området er ellers publi- sert i rapport om de ferskvannsbiologiske forhold (Nøst og Koksvik 1981). Ved beskrivelse av nedbprfeltet er f lgende kart benyttet : - NGO 1976 Serie M 711; 1823 I og II, 1923 I, II , III og Iv - NGU 1960 Geologisk kart over Norge - NGU 1959 a) Geologisk kart, Javsj - NGU 1959 b) Geologisk kart, Nordli - NGU 1960 Geologisk kart, Sr li - Sollid , J .L.
    [Show full text]
  • Statistikkheftet-2016 13 09 2017.Pdf
    SKOGFONDSREGNSKAPET OG STATISTIKKOPPGAVER 2016 Publisert første gang 27. januar 2017 Publisert med korrektur 13. september 2017 Innhold REGNSKAPSOVERSIKTER 2016 1 Regnskapsoversikt skogfond 2 Spesifikasjon av tilskudd 3 Regnskapsoversikt for tilbakebetalt skogfond spesifisert på formål 4.1 Regnskapsoversikt for inn- og utbetalt på rentemiddelkonti I 4.2 Regnskapsoversikt for inn- og utbetalt på rentemiddelkonti II STATISTIKKOPPGAVER 2016 5 Grøfting og gjødsling 6 Skogkultur: Forarbeider 7.1 Skogkultur: Planting 7.2 Skogkultur: Foryngelse – Historisk utvikling og regionvise forskjeller 8.1 Skogkultur: Ungskogpleie 8.2 Skogkultur: Ungskogpleie – Historisk utvikling og regionvise forskjeller 9 Skogkultur: Etterarbeider 10 Etablering av juletrefelt og pyntegrøntproduksjon 11 Spesifikasjon av tilskudd 12 Innmålt skogsvirke, historisk utvikling og regionvise forskjeller 13 Ferdigmeldte veier Dette heftet inneholder regnskapsoversikter fra skogfondsregnskapet og statistikkoppgaver for regnskapsåret 2016 i Buskerud. Publisert av Fylkesmannen i Buskerud, Landbruks- og miljøvernavdelingen Publisert første gang 27. januar 2017 Korrigert versjon 13. september 2017: Se merknad under 7.2 1 Regnskapsoversikt skogfond 2016 Innestående skogfond Skogfond skoger Innestående skogfond Kommune pr. 1/1‐2016 Innbetalt skogfond u/10 dekar Godskrevet tilskudd Utbetalt pr. 31/12‐2016 Drammen 1 773 313 1 201 836 1 326 72 689 677 638 2 371 526 Kongsberg 14 508 458 3 316 289 24 090 2 066 300 4 554 466 15 360 671 Ringerike 27 358 909 13 180 466 33 592 3 345 470 13
    [Show full text]
  • Upcoming Projects Infrastructure Construction Division About Bane NOR Bane NOR Is a State-Owned Company Respon- Sible for the National Railway Infrastructure
    1 Upcoming projects Infrastructure Construction Division About Bane NOR Bane NOR is a state-owned company respon- sible for the national railway infrastructure. Our mission is to ensure accessible railway infra- structure and efficient and user-friendly ser- vices, including the development of hubs and goods terminals. The company’s main responsible are: • Planning, development, administration, operation and maintenance of the national railway network • Traffic management • Administration and development of railway property Bane NOR has approximately 4,500 employees and the head office is based in Oslo, Norway. All plans and figures in this folder are preliminary and may be subject for change. 3 Never has more money been invested in Norwegian railway infrastructure. The InterCity rollout as described in this folder consists of several projects. These investments create great value for all travelers. In the coming years, departures will be more frequent, with reduced travel time within the InterCity operating area. We are living in an exciting and changing infrastructure environment, with a high activity level. Over the next three years Bane NOR plans to introduce contracts relating to a large number of mega projects to the market. Investment will continue until the InterCity rollout is completed as planned in 2034. Additionally, Bane NOR plans together with The Norwegian Public Roads Administration, to build a safer and faster rail and road system between Arna and Stanghelle on the Bergen Line (western part of Norway). We rely on close
    [Show full text]
  • Eidsvoll Og Stange
    NOTAT Oppdragsgiver: Jernbaneverket Oppdrag: Reguleringsplaner for fellesprosjekt E6-Dovrebanen i Eidsvoll og Stange Del: Supplerende registreringer av biologisk mangfold Dato: 08.06.2012 Eidsvoll – Minnesund. Skrevet av: Oddmund Wold Arkiv: Kvalitetskontr: Rune Solvang Oppdrag nr: 519257 Dokumentnr JBV UEH-10-A-30302 Innhold 1. Bakgrunn .................................................................................................................................................................. 2 2. Metode ..................................................................................................................................................................... 3 3. Datagrunnlag ............................................................................................................................................................ 4 4. Beskrivelse av dagens situasjon - naturgrunnlag ..................................................................................................... 4 4.1 Generell naturbeskrivelse ................................................................................................................................ 5 4.2 Delområde 1, Sør for Dorr, Ved Minnesund .................................................................................................... 5 4.3 Delområde 2 Kråkvål. ...................................................................................................................................... 7 4.4 Delområde 3. Sand- og mudderbanker utenfor Julsruddalen .........................................................................
    [Show full text]
  • Naturtypekartlegging I Bærum Kommune
    Ekstrakt Biofokus-rapport 2009-12 BioFokus har på oppdrag fra Bærum kommune kartlagt naturtyper i kommunen i Tittel 2008. Totalt 75 lokaliteter ble kartlagt. Siden opp- Nykartlegging av naturtypelokaliteter i Bærum kommune starten av naturtypekart- 2008 leggingen i 1999 er det nå registrert 534 naturtypeloka- liteter fordelt på 31 ulike na- Forfattere turtyper. Disse fordeler seg Terje Blindheim og Stefan Olberg på 126 lokaliteter med A verdi, 344 med B verdi og 64 med C verdi. Hovednaturty- Dato pene skog og kulturlandskap 29.05.2009 (inkludert kalktørrengene) er de vanligste typene med henholdsvis 275 og 166 loka- liteter (82,5 % av lokalitete- Antall sider 146 sider inkl. vedlegg ne) Nøkkelord Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder Akershus denne rapporten ”levende” linker. Bærum Naturtypekartlegging Rødlistearter Oppdragsgiver Omslag Bærum kommune, Natur- og idrettsforvaltningen FORSIDEBILDER Øvre (Polydrusus formosus), Tilgjengelighet Foto: Kim Abel Midtre (Gammel ask) Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Nedre (Lysakerelva ved Jar) Andre BioFokus rapporter kan lastes ned fra: http://biolitt.biofokus.no/rapporter/Litteratur.htm LAYOUT (OMSLAG) Blindheim Grafisk ISSN: 1504-6370 ISBN: 978-82-8209-076-6 BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon 2295 8598 E-post: [email protected] Web: www.biofokus.no Forord Stiftelsen Biofokus har på oppdrag fra Bærum kommune foretatt en oppdatering av Bærum kommune sitt naturtypekart. Hovedjobben har bestått i å feltkartlegge på forhånd utvalgte lokaliteter i Bærum sin byggesone. Ingunn Juul-Hansen har vært vår ansvarlige kontaktper- son hos oppdragsgiver når det gjelder faglige og kontraktsmessige forhold, mens kart- og dataansvarlige har vært kontaktpersoner i forhold til digitale kart og databaser. Terje Blind- heim har vært prosjektansvarlig hos BioFokus.
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]
  • Oversikt Koblingspunkter Varslet 2019-12-05
    Fylke Kommune Navn Signatur Nedleggingsdato Varslet dato AKERSHUS ASKER ÅSTAD I ASKER AASTAD 31.12.2020 17.12.2018 AKERSHUS ASKER ASKER AR 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER BILLINGSTAD BILL 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER BILLINGSTADVEIEN 56 BILV36 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER BJERKÅS BJES 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER BORGENVEIEN 120 BOR120 31.08.2018 09.07.2018 AKERSHUS ASKER BRAGESVEI 1 BRAG 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER ENGELSRUD EC 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER FREDBOS VEI 57 FREB57 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER GAMLE BORGENVEI 5 GAMBO 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER GULLHELLA GUHE 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER HEGGEDAL HC 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER HEGGEDALSVEIEN 230 HEG230 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER HVALSTADLIA 2 HVALI2 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER HØYMYRMARKA 99 HØYMYR 30.11.2019 30.09.2019 AKERSHUS ASKER KONGLUNGEN KGC 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER NESBRU NEC 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER RØDHETTES VEI 5 RØD5 31.12.2020 17.12.2018 AKERSHUS ASKER SEMSVEIEN 55 SEM55 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER SLEMMESTADVEIEN 213 SLE213 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER STRANDENGVEIEN STRENG 31.12.2019 21.03.2019 AKERSHUS ASKER SJØVOLLBUKTA SVOB 31.12.2019 17.12.2018 AKERSHUS ASKER TIURVEIEN/FINKEFARET TIUR 31.12.2020 17.12.2018 AKERSHUS ASKER TORP/HØYMYR TORHØY 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER TRETTESTYKKET 30 TRET30 31.12.2020 17.12.2018 AKERSHUS ASKER UNDELSTADVEIEN 112 UN112 31.12.2020 17.12.2018 AKERSHUS ASKER VESTENGKLEIVA 4 VEKLE4
    [Show full text]
  • La-Skogen-Leve-Høring-Til-NVE-1
    Norges vassdrags- og energidirektorat, Postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO. La Skogen Leve Nord-Odal, 30.04.13 Høringsuttalelse i forbindelse med Songkjølen og Engerfjellet vindkraftverk La Skogen Leve er sterkt imot at det gis konsesjon til å bygge og drifte vindkraftverk på Songkjølen og Engerfjellet i Nord-Odal kommune, og henstiller om at alle videre planer vedrørende vindkraftverket blir skrinlagt. Innledning La Skogen Leve er en interessegruppe bestående av personer med sterk tilknytning til Nord- Odal og genuin interesse for naturen her. Nettverket har fått verdifulle impulser og ny kompetanse på området vindkraft gjennom nær kontakt med ressurspersoner og -grupper i andre kommuner og distrikter. La Skogen Leve er IKKE prinsipielle vindkraftmotstandere. Vi mener at en realisering av Songkjølen og Engerfjellet vindkraftverk vil medføre inngrep i verdifull natur, og gir konsekvenser av en slik art og med et omfang som gjør at vi går sterkt i mot prosjektet. La Skogen Leve-nettverket opplever sterkt økende og positiv oppslutning om vårt arbeid for bevaring av Songkjølen/Engerfjellet. Denne høringsuttalelsen er støttet av 618 personer Konsekvensutredningen viser en rekke svært negative konsekvenser for lokalbefolkningen i både Nord-Odal, Nes og Eidsvoll: Dramatiske, negative landskapsforandringer og endret landskapsprofil som er synlig fra et stort omland. Store og irreversible naturinngrep med tap av verneverdig skog, naturmangfold, INON- område og redusert opplevelsesverdi av natur og kulturminner som resultat. Fare for forurensning av sentral drikkevannskilde for store deler av befolkningen i N.O. Tap av verdifulle rekreasjons- og friluftsområder som har stor betydning for mange innbyggere i Odalskommunene, Nes og Eidsvoll i dag. Slike områder er viktige i et folkehelseperspektiv.
    [Show full text]