Gullverkets gruvehistorie Av Jan Arne Sandholtbråten guld og kobberverk og satser mest på kobber. Bygger Ca. 1721: Det Odalske kobberverk åpner gruver i opp Lysjø kobberverk. Eidsvoll Almenning med drift ved Sannervangen (Knoffsløkken) og Sannergruva samt Prins Fredriks 1795: Nytt pukkverk og smelteovner bygges ved gruve og Prinsesse Louises gruve ved nåværende Knoffsløkken. Pukkverk bygges ved Utsjøgruva. Brøstadgruva. 1805: Bernt Anker dør. Det Ankerske Fideikomiss Ca. 1749: Ole Wiborg finner en stein med gull i ved overtar drifta. kobbergruva på Sannervangen (Knoffsløkken). 1807: Brøstadgruva stenges. Ca. 1752: Det Odalske kobberverk legges ned. 1811: Siste smelting ved Knoffsløkken. Det Ankerske 1758: Kongsberg sølvverk foretar de første under- Fideikomiss gir opp gullverket. søkelser etter gull i Eidsvoll. 1876: Eidsvold Guldværk A/S stiftes med Peter Pe- 1759: Virkelig drift starter, med ekspertise fra tersen som hovedaksjonær. Kongsberg sølvverk. Gullkisgruva åpnes. 1896: Brødrene Bache-Wiig overtar Eidsvold Guld- Gullverket opprettes formelt gjennom kongelig værk. resolusjon den 11. desember. 1897: Sannergruva åpnes igjen. 1769: Sannergruva og Prins Fredriks gruve åpnes for The Golden Mint Mines Ltd. starter på Brøstadgruva. gullutvinning. 1898: Oppredningsverk og laboratorium bygges på 1770: Grasligruvene åpnes. Verket (Knoffsløkken). Sannergruva legges ned. 1772: Staten vedtar å legge ned gullverket, men ombestemmer seg tre måneder seinere. 1899: The Golden Mint Mines må stanse drifta ved Brøstadgruva på grunn av økonomiske problemer. 1776: Sannergruva legges ned. 1900: Gruvedrifta på Brøstadgruva gjenopptas. 1778: Utsjøskjerpet åpnes. 1902: The Golden Mint starter oppredningsverket 1779: Nytt pukkverk bygges ved verket på (fabrikken) på Brøstadgruva. Knoffsløkken. 1903: The Golden Mint Mines gir seg (april). 1783: Staten gir opp gullverket. 1905: The Brustad Mines Ltd. tar over på 1786: Det privateide «Skjerper- og Bergbygnings- Brøstadgruva (juni). gewerkskapet» overtar gullverket. 1907: The Brustad Mines går konkurs (den 23. mars). 1792: Bernt Anker blir eneeier og starter Eidsvolds 1935: Et privat selskap med bergingeniør Gudbrand 1986: Folldal Verk foretar undersøkelser og tar ut Thesen som leder starter omvasking av sand fra fab- prøver ved å bore seg under bunnen av Synken. rikken ved Brøstadgruva. Betongkummene ved Putten støpes. 1991: Wermland Guldbrytning foretar undersøkelser sammen med gullgraver Wilhelm Tveter. 1937: Det private selskapet gir seg ved Putten. 1996: Triconora Mineral AB og Riddarhyttan Res- 1946: Wilhelm Haugen forsøker omvasking av sanda courses AB/Hedmark Gruvedrift AS tar prøver ved fra fabrikken på Brøstadgruva. hjelp av kjerneboringer ved Brøstadgruva. 1981: Falconbridge Nikkelverk gjør undersøkelser for 2006: Novel Mining AS starter undersøkelser ved å finne gull. Brøstadgruva. 1984: Norsk Hydro leter etter gull i Eidsvoll. 2008: Nordic Mining AS foretar kjerneboringer ved Røisivangen. Kobberverket daværende Sannervangen i Eidsvoll allmenning. Ste- De første gruvene øst for Vorma i Eidsvoll ble drevet det heter nå Knoffsløkken. Virksomheten her ble trolig av Det Odalske kobberverk som var i virksomhet lagt ned på 1740-tallet. fra omkring 1721. Verket hadde ei kobbergruve ved Kobberverket hadde også et par gruver lenger nord; Kart over Eidsvoll allmenning og gruveområdet. I forklaringen sies det at kartet er utarbeidet «for størstedelen efter Even Espensens kart af 1751». Da skjedde den første større grenseoppgangen av Kongens allmenning i Eidsvoll, men navnene på kartet stammer fra perioden etter 1770. (Fra NTHs opptrykk av D. E. Bradts bok om gullverket fra 1790). Prins Fredriks gruve og Prinsesse Louises gruve ved nåværende Brøstadgruva. Dessuten drev man utvin- ning ved Sannergruva, mye nærmere bebyggelsen i Habberstadgrenda i Eidsvoll. Kongelige gruver I 1750 blir det opplyst at det er vertshus på gården De to kobbergruvene ved nåværende Brøstadgruva Holtet nord for Minnesund for arbeiderne ved ko- hadde de kongelige navnene «Prins Fredriks gruve» bbergruva. Det gjaldt trolig arbeiderne ved Prins og «Prinsesse Louises gruve». Dette er navn knyttet Fredriks gruve og Prinsesse Louises gruve. til den dansknorske kongefamilien, og gruvene må Utsiktene til å finne drivverdige forekomster var være oppkalt etter barna til kong Christian VI som trolig små, for allerede i 1751foreslo berghauptmann regjerte fra 1730 til 1746 og følgelig satt på tronen Joachim Andreas von Stuckenbrock på Kongsberg at da kobbergruvene ble tatt opp. kobberverket skulle legges ned. Christian VI hadde to barn med sin dronning, Sofie Hvor ubetydelig virksomheten har vært, ser man av Magdalene av Brandenburg Kulmback. Barna het det faktum at Sannergruva ikke var mer enn tre meter nettopp Frederik og Louise, og bergmester Poppe (1 ½ lagter) dyp da kobberutvinninga stanset. Kob- kaller til og med Prins Fredriks gruve for «Kro- berverket hadde pukkverk og smeltehytte i Odalen, nprinsen». og da gulldrifta tok til, ble det vurdert å bruke dette Den nevnte Frederik var kronprins og ble seinere anlegget til utvinning. kong Frederik V, han som ga ordre til at gullverket Lederen for gullundersøkelsene, bergmester Fredrik skulle settes i gang i 1758. Han var født i 1723, ble Wilhelm Poppe, hadde med seg en lærling til Eids- konge i 1746 og døde i 1766. voll høsten 1758, en Hr. Preuss. Han ble sendt til Prinsesse Louise ble født i 1726 og døde allerede i Odalen for å vurdere anlegget. Det var da så forfall- 1756. ent at man fant det mer lønnsomt å kjøre sanda med På 1700–tallet var det for øvrig helt vanlig at gruver gull hele den lange vegen til Kongsberg. fikk kongelige navn. Det finnes Prinsesse Louises Etter at kobberverket ga seg i Eidsvoll, var arbeidere gruve og Prins Fredriks gruve flere steder her i fra et glassverk (Hurdal eller Biri) innom gruva der landet. Også på slutten av 1800-tallet ble en rekke gullvirksomheten seinere ble startet. Verket lette etter skjerp ved Brøstadgruva oppkalt etter kongelige god kvarts til glassproduksjonen, men fant ikke nytt- personer. Da var det den svensk-norske kongefamil- bare forekomster. ien man refererte til. Verdier i berget Fra 1600-tallet økte etterspørselen etter metaller. Jern ble nødvendig både til produksjon av ovner og til å lage kanoner. Tilgangen på metaller var en viktig faktor for landenes militære styrke. Svenskene fant kobber og jern i store mengder og ble en stormakt. De dansk-norske kongenevar over- bevist om at det også måtte finnes tilsvarende ver- dier i de norske fjellene. Derfor ble det satt i gang storstilt leting, og flere steder ble det gjort lovende funn av forskjellige, verdifulle metaller. Sølvverket på Kongsberg kom i gang i 1624, Eidsvoll jernverk på slutten av 1620-tallet, Røros Snitt av Prinsesse Louises gruve. Kartet sies å være kobberverk i 1644, Folldal Verk (kobber) i 1748 og en kopi av H. Preus’ kart i Riksarkivet, datert 9. juni Eidsvoll gullverk i 1758. 1752, altså fra kobberverkets tid. (Fra NTHs opptrykk av D. E. Bradts bok om gullverket fra 1790) Gullfunnet Det første gullfunnet ble gjort ved den gruva som Det Det var en ansatt ved et salpeterverk på Minnesund Odalske kobberverk hadde tatt opp ved daværende som fant gullet. Mannen het Ole Knudsen Wiborg. I Sannervangen. Det er der Knoffsløkken ligger i dag, massene som var tatt opp fra kobbergruva, fant han en eller «Verket» som gullverkingene helst kaller stedet i stein med en liten klump synlig gull i. Wiborg smeltet dagligtale. gullet sammen med noe sølv og lagde en fingerring. Første side av regnskapet for 1758/1759 med berg- mester Poppes beretning om gullfunnet. (Originalen i Riksarkivet) Første side av regnskapet for 1758/1759 med berg- mester Poppes beretning om gullfunnet. (Originalen i Riksarkivet) Gullfunnet ble gjort så tidlig som i 1748 eller 1749, Den 15. oktober samme år fikk bergmester Poppe men det ble først kjent flere år etterpå. Historia gir ordre om å foreta flere undersøkelser. Derfor dro han inntrykk av at funnet var tilfeldig, og Wiborg gjorde igjen til Eidsvoll sammen med to arbeidere fra sølv- tydeligvis ingen ting for å finne mer gull eller for å verket, Ole Gramse og Lars Svendsrud. Sistnevnte gjøre funnet kjent. Men i ettertid skal han ha fått 100 skulle komme til å spille en sentral rolle ved gullver- riksdaler i finnerlønn for gulloppdagelsen. ket i flere år framover. En del nødvendig utstyr ble tatt med fra sølvverket. Den som fikk fart på gullfeberen, var en svenske som Borestål fikk Poppe kjøpt av jaktjunker Schlanbuch het Tydell og som blir titulert som inspektør. Ifølge på Eidsvoll Verk, og lokale bønder lånte ut fullt en beretning fra 1790 reiste han rundt for å finne smieutstyr. Også denne gangen skaffet Poppe seg i ar- steinkull, men han var også leder av salpeterverket på beidere lokalt, Ole Wiborg (han som oppdaget gullet), Minne der Ole Wiborg hadde jobbet. Inspektør Tydell Wilhelm Pedersen og Christen Ørbeck som alle tre meldte gullfunnet til oberbergamtet på Kongsberg som hadde vært med to måneder tidligere, og Mads Sander. var øverste myndighet for malmleting og gruvedrift Noen dager seinere ble Ole Sander, Ole Hoel og dren- her i landet. gen Anders Olsen også tilsatt slik at det var ti mann i arbeid denne første seinhøsten. Ifølge professor Baltzasar Mathias Keilau som skrev De voksne arbeiderne ble betalt med 18 skilling per om gullverket i 1834, forsøkte Tydell sjøl å få uting- dag, drengen fikk 12 skilling. Lørdag 21. oktober dro sretten (retten til å lete etter edle metaller) både til arbeiderne til skogs og startet umiddelbart