Eidsvoll Og Stange

NOTAT

Oppdragsgiver: Jernbaneverket

Oppdrag: Reguleringsplaner for fellesprosjekt E6-Dovrebanen i Eidsvoll og Stange

Del: Supplerende registreringer av biologisk mangfold Dato: 08.06.2012 Eidsvoll – Minnesund.

Skrevet av: Oddmund Wold Arkiv: Kvalitetskontr: Rune Solvang Oppdrag nr: 519257 Dokumentnr JBV UEH-10-A-30302

Innhold 1. Bakgrunn ...... 2 2. Metode ...... 3 3. Datagrunnlag ...... 4 4. Beskrivelse av dagens situasjon - naturgrunnlag ...... 4 4.1 Generell naturbeskrivelse ...... 5 4.2 Delområde 1, Sør for Dorr, Ved Minnesund ...... 5 4.3 Delområde 2 Kråkvål...... 7 4.4 Delområde 3. Sand- og mudderbanker utenfor Julsruddalen ...... 9 4.5 Delområde 4. Sand- og mudderbanker utenfor ravine ved Kommesrud ...... 10 4.6 Deponiområde ...... 13 4.7 Ravine SV for Minnesund stasjon...... 14 4.8 Øvrige raviner ...... 15 4.9 Banker øst og nord for Eidsvoll stasjon ...... 15 4.10 Fremmede arter ...... 16 4.11 Spesielt viktige områder for biologisk mangfold ...... 17 4.12 Fugl og pattedyr ...... 18 4.13 Andre artsgrupper ...... 18 5. Verdivurdering, biologisk mangfold...... 19 6. Vurdering av omfang og konsekvens ...... 19 6.1 Arealbeslag ...... 19 6.2 Forstyrrelse ...... 20 6.3 Avbøtende tiltak ...... 20 6.4 Total konsekvensgrad ...... 20 7. Vurdering i forhold til naturmangfoldloven ...... 21 8. Kilder ...... 22 9. Vedlegg: ...... 22

Asplan Viak AS Side 1

SAMMENDRAG

I forbindelse med nytt dobbeltspor Eidsvoll – Hamar er det foretatt supplerende registreringer av naturmangfold, i hovedsak på Vormas vestside på strekningen Eidsvoll Minnesund. Det har vært spesielt fokus på pusleplantevegetasjon på mudderbanker, siden denne vegetasjonstypen er vurdert som sterkt truet (EN) (Direktoratet for naturforvaltning 2007) og inneholder rødlistede arter som firling(VU). Det er betydelige forekomster av slike samfunn i dette området. I tillegg er enkelte lokaliteter av andre flombetingete naturtyper i strandsona undersøkt. Feltarbeidet er utført tidlig i vegetasjonsperioden, og tidspunktet var ikke optimalt mht. vegetasjonens utvikling.

Forekomster av amfibier og reptiler er sjekket i tilgjengelige databaser og potensielle lokaliteter for bl.a. salamandere er ettersøkt i felt, uten at spesielle lokaliteter for rødlistede arter innen disse gruppene er registrert i planområdet eller influensområdet.

Det er beskrevet 8 naturtypelokaliteter på strekningen, tre er nye, mens tre tidligere kartlagte lokaliteter er gitt ny avgrensning. Alle lokaliteter er oppdatert mht. beskrivelse. Konsekvensvurderingen er i hovedsak basert på disse lokalitetene.

Tiltaket medfører betydelig utfylling i Vorma, på østsiden av eksisterende jernbanetrase, og flere lokaliteter med pusleplantesamfunn(EN) inkludert rødlistede arter blir berørt ved igjenfylling (arealbeslag). Siden vegetasjon som vurderes som sterkt truet (EN), inkludert minst en påvist sårbar (VU) rødlistet art, blir relativt sterkt berørt, er tiltaket vurdert til å ha middels til stor negativ konsekvens for naturmiljø. Ved avbøtende tiltak kan konsekvensen sannsynligvis reduseres til middels negativ. Fuglelivet er ikke inkludert i denne vurderingen, siden fugl er gjenstand for en egen undersøkelse.

1. BAKGRUNN Det er forutsatt bygget dobbeltspor mellom Eidsvoll og Hamar. I den forbindelse er det tidligere foretatt kartlegging av naturmiljø på denne strekningen (Solvang 2007). Fuglelivet på strekningen er godt dokumentert (Larsen 2012).

Ny trasé vil bl.a. føre til nye utfyllinger i strandsona ved Vorma. I strandsonen langs Vorma på denne strekningen finnes spesielle naturtyper hvor forekomstene kan variere fra år til år, avhengig av vannstand og flomtidspunkt, og som bør undersøkes ved lav vannstand. Slike lokaliteter er nå undersøkt ved relativt lav vannstand i løpet av mai 2012.

Denne utredningen skal primært ta for seg strekningen Eidsvoll – Kråkvål, men naturtypelokaliteter sør for Dorr og øst-sørøst for Kråkvål (delområde 1 og 2 i fig. 1) er inkludert, siden disse kan tjene som referanselokaliteter og må betraktes som å ligge i influensområdet ved en videreføring av banen til Minnesund. Disse lokalitetene må også ses i sammenheng med lokalitetene mellom Kråkvål og Eidsvoll, siden det sannsynligvis vil være spredning av frø og andre diasporer mellom lokalitetene.

Asplan Viak AS Side 2

Figur 1. Oversiktskart strekningen Eidsvoll – Minnesund. Nordlige del til høyre. Undersøkte strekninger er angitt.

2. METODE

Kartlegging og verdisetting av naturmiljø/biologisk mangfold i planområdet er basert på nasjonal metodikk for kartlegging av spesielt viktige områder for biologisk mangfold (Direktoratet for Naturforvaltning 1996; Direktoratet for naturforvaltning 2007); se www.naturbase.no hvor kjente lokaliteter ligger ute. Kartleggingen av naturtyper er basert på DN-håndbok 13- oppdatert versjon 2007- med 56 prioriterte naturtyper av særlig verdi for biologisk mangfold. Lokaliteter som oppfyller kravene til naturtypelokalitet verdisettes etter kriterier til A, B og C-verdi, se tabell under.

Verdi1 Verdi KU2 Nasjonal- Naturforhold (DN-håndbøkene) (SVV håndbok 140) lokal verdiskala A – svært viktig Stor verdi Nasjonal verdi Svært viktig natur B – viktig Middels verdi Regional verdi Viktig natur C – lokalt viktig Middels verdi Høy lokal verdi Lokalt viktig natur Ingen verdisetting Liten verdi Ordinær øvrig natur Ingen relevans for Bebygde areal fagtemaet

Verdi-, omfangs- og konsekvensutredning er basert på Statens vegvesen håndbok 140 ”konsekvensanalyser”; (H140) revidert utgave 2006 (Statens vegvesen 2006). Trinn 1 i en konsekvensutredning er kartlegging og karakteristikk av verdier, trinn 2 er omfangsvurdering og trinn 3 er konsekvensvurderingen. For rødlistekategorier (truede arter) henvises det til Kålås m. fl. (2010) www.artsdatabanken.no.

Asplan Viak AS Side 3

Utredningen bygger på eksisterende dokumentasjon og feltarbeid. Feltarbeid ble gjennomført av biolog Oddmund Wold, Asplan Viak, 07.05, 15.05. og 05.06.2012. På dette tidspunktet er artene som er knyttet til vann- og sumpvegetasjonen ofte lite utviklet, og det kan by på utfordringer mht. bestemmelser av arter. Det vil likevel være mulig å identifisere vegetasjonstyper og arealer hvor det utvikles pusleplantesamfunn på mudderbankene. En viktig rødlistet art, firling(VU = sårbar), er det mulig å identifisere selv på et meget tidlig stadium.

3. DATAGRUNNLAG

Kilder til informasjon er foruten egen kartlegging, Direktoratets for Naturforvaltning naturbase (www.naturbase.no), artskartdatabasen fra Artsdatabanken (www.artsdatabanken.no), samt dokumentasjon fra naturtype- og viltkartlegging (bl.a. Bratli m. fl. 2005, Solvang 2007).

4. BESKRIVELSE AV DAGENS SITUASJON - NATURGRUNNLAG

Undersøkelsen omfatter lokaliteter langs Vorma mellom Eidsvoll og Minnesund med hovedvekt på spesiell pusleplantevegetasjon på mudderbanker i strandsona. I tillegg er noen lokaliteter med tilgrensende kantskog befart, samt et planlagt deponi-område.

Figur 2. Løsmassekart for strekningen. Kilde: NGU (http://geo.ngu.no/kart/losmasse/).

Asplan Viak AS Side 4

4.1 Generell naturbeskrivelse

Strekningen Eidsvoll – Minnesund har tykke marine og fluviale avsetninger, noe som preger landskapet med bl.a. dannelse av dype raviner og store mudderbanker i Vorma.

Vannstanden i Vorma følger i hovedtrekk vannstanden i Mjøsa, regulert med dam ved Svanfoss, ca 13 km sør for Eidsvoll. Ved normal sommervannstand er det lite strøm i Vorma på denne strekningen, og det er dannet banker med varierende substrat, sand i de mest strømeksponerte delene, og silt/leire på mer beskyttede steder. Det er spesielt på silt/leire-banker med noe organisk innblanding og evt. god fuktighet at det etableres pusleplantesamfunn. Sandbankene har lite vegetasjon.

Ved Minnesund er det relativt liten helning i terrenget ned mot Vorma, men videre sørover er det gjerne bratte kanter, 20 – 30m høye skråninger i nedgravd i løsmassene. Der er også flere raviner på vestsiden som har skåret seg ned i terrenget med tilsvarende høye kanter. I de bratte helningene ned mot Vorma, og tilsvarende i ravinene, opptrer ofte gråor-heggeskog eller litt rikere granskog av småbregne- eller lågurttype, stedvis påvirket av hogst og andre inngrep. I bunnen av ravinene og i strandsona langs Vorma er det dannet mudderbanker som er potensielle lokaliteter for pusleplantesamfunn. Dette er plantesamfunn som tilsvarer de pusleplantesamfunn som opptrer omkring Mjøsa på lignende steder (Wold 1993, Often m.fl. 1998, Korsmo & Wold 1999). Det er derfor grunn til å anta at de samme artene som er registrert ved Mjøsa også finnes langs Vorma, siden substrat og hydrologiske forhold blir relativt like. Det er dermed et betydelig potensiale for sjeldne og rødlistede arter.

Kartlagte naturtypelokaliteter er nummerert i kartet i vedlegg 2.

4.2 Delområde 1, Sør for Dorr, Ved Minnesund

Rett øst for eksisterende bru over Vorma ved Minnesund (delområde 1, fig. 1, se også vedlegg 2) er det tidligere kartlagt to naturtypelokaliteter, en mudderbanke E02 (BN00026635, Sør for Dorr 1, fig. 4) og en lokalitet med rik sumpskog F06 (tidligere kartlagt som «evjer, bukter og viker» BN00026634, Sør for Dorr 2). Sumpskogen har i hovedsak et artsinventar typisk for litt rik sumpskog langs Mjøsa, med busker som gråselje, lappvier, gråor og istervier, og med et feltsjikt hvor sennegras, flaskestarr, stolpestarr, bekkeblom og skog-/vassrørkvein er vanlige arter. Forøvrig finnes en rekke andre relativt vanlige arter, samt forekomst av myrstjerneblom(EN = sterkt truet). Myrstjerneblom ble ikke funnet i mai 2012, siden det sannsynligvis er for tidlig i vegetasjonsperioden, men voksestedet her er i samme naturtype hvor arten er registrert ellers omkring Mjøsa (Wold 1993, Often m.fl. 1998, Korsmo & Wold 1999).

I en sone utenfor denne sumpskogen er det sand/silt- og mudderflater. En horisont med et diffust kildefremspring gir stabil vanntilførsel og muligheter for pusleplanter til å etablere seg. I tillegg er det litt lengre øst et bekkesig som gir fuktighet til et ca 300m2 stort område med pusleplantesamfunn (fig 3). Her kan artene sylblad, nålesivaks, en vassoleie-art (Batrachium sp., sannsynligvis småvassoleie) og firling(VU) identifiseres, for andre arter er det for tidlig i vegetasjonssesongen, da flere av artene er ettårige (evjeblom, evjebrodd), og opptrer kun som frøplanter. Firling er også ettårig, men kan identifiseres som frøplante. Tidligere er det også funnet evjebrodd og evjesoleie her. Evjebrodd og firling er karakteristiske arter for rik utforming (O1b, Fremstad 1997) av dette plantesamfunnet. Rike utforminger betraktes som en sterkt truet (EN) vegetasjonstype (Direktoratet for naturforvaltning 2007). På mudderbankene er det tidligere registrert en rekke rødlistede moser (jf. Bratli m.fl. 2005), men det var ikke aktuelt innenfor rammene for dette oppdraget å registrere moser. Tidspunktet var sannsynligvis heller ikke optimalt for slike registreringer.

Asplan Viak AS Side 5

Figur 3. Pusleplantesamfunn i fuktig sig på østsiden av Vorma ved Minnesund, sør for Dorr. Foto: Oddmund Wold.

Figur 4. Lokalitetene sør for Dorr 1 og 2.

Asplan Viak AS Side 6

4.3 Delområde 2 Kråkvål.

Øst for Kråkvål (fig. 6, se også vedlegg 2) er det en gråor-heggeskog beliggende på en større innersvingsbanke samt på skråninger ned mot Vorma. Bestandet er noe påvirket av hogst, men er ellers en relativt typisk utforming, men lokalt med stort innslag av skavgras. I kanten ut mot Vorma er det noen mindre arealer (noen få m2) med pusleplantesamfunn.

I og utenfor evja sør for Kråkvål er det også funnet pusleplantesamfunn. Lokaliteten er tidligere kartlagt som mudderbanke E02 (BN00026675, Kråkvål 2) (Solvang 2007). Her opptrer i hovedsak de samme artene som ble registrert ved Minnesund, på lokaliteten sør. f. Dorr, bl.a. firling(VU = sårbar), i tillegg er det funnet elvebunke (Deschampsia caespitosa ssp. glauca)(NT = nær truet). Arealet med forekomster av pusleplanter strekker seg minst 50 m utover i elveløpet, men forekomstene blir mer spredt utover fra land, mot mer strømeksponerte områder.

I den mer beskyttede evja som skjærer seg et stykke nordover og innover i skogen sør for Kråkvål finnes i tillegg mye vassklomose og flotelvemose.

Videre sørover mot evja ved Bunes/Dytterudbekken (fig. 6, 7), opptrer det mindre forekomster av pusleplanter i en smal sone på mudderbankene, nær land. Evja er tidligere kartlagt som kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti E03 (BN00026578, Bunes).

I selve evja, med ravinen, er det ikke registrert pusleplantsamfunn/-arter av betydning, derimot er rødlistearten myrstjerneblom(EN) registrert i kantvegetasjonen på sørsida av evja. Evja er omgitt av gråor-heggeskog og rik barskog, (småbregne- og) lågurttype. Gråor-heggeskogen har lokalt også stort innslag av skavgras. I øvre del av evja finnes artsrike fuktenger dominert av mjødurt.

Figur 5. Beskyttet vik ved Kråkvål. Matter av elvebunke(NT) i forgrunnen, firling(VU) ble bl.a. funnet ved notatblokken midt i bildet. Et svakt grønnskjær på mudderbankene midt i bildet er i hovedsak frøplanter av pusleplanter (se teksten). Foto: Oddmund Wold.

Asplan Viak AS Side 7

Figur 6. Lokalitetene Kråkvål 1(nr.3) og Kråkvål 2 (nr. 4), samt Bunes (nr.5).

Figur 7. Pusleplantesamfunn i en smal sone på mudderbankene langs land mellom Kråkvål og Bunes/Dytterudbekken. Evja ved Bunes går inn til høyre (nordover), omtrent midt i bildet. Myrstjerneblom(EN) er registrert ved den åpne plassen midt i bildet. Foto: Oddmund Wold.

Asplan Viak AS Side 8

4.4 Delområde 3. Sand- og mudderbanker utenfor Julsruddalen

Rett sør for Sætre munner Julsrudåa ut i en ravine/evje på 1,5 – 2 km, som igjen munner ut i Vorma gjennom en kulvert. Ravinen er totalt ca. 3,5km lang. Evja og ravinens lisider er tidligere kartlagt som viltområde: BA00055300, Vorma vestside, som hekkeområde for spurvefugl og hiområde for bever (www.naturbase.no). Utenfor jernbanefyllinga er det dannet banker i elva, men pga. noe strøm i dette området, er det i hovedsak sandbanker med lite organisk materiale. Kun i et mindre område rett syd for utløpet er det utviklet små flekker med pusleplante-samfunn samt at det opptrådte spredte individer av sylblad og nålesivaks i en smal sone i ca. 100m lengde sørover. Forekomstene her virker mer artsfattige enn de øvrige forekomstene på strekningen Eidsvoll – Minnesund. Registrerte arter var sylblad, nålesivaks og vassoleie (Batrachium sp., sannsynligvis småvassoleie). Noen ti-talls individer av en tjønnaksart (Potamogeton sp.) hadde dannet 10 – 15 cm lange skudd på grunt vann.

I ei vik på nordsida av evja, rett innenfor jernbanen (på vestsiden) var det et areal på ca 300m2 med pusleplantesamfunn. Arealet var delvis dekket av planterester fra forrige år, og det ble ikke registrert andre arter her enn utenfor jernbanen, men det er antatt noe rikere forhold her, og potensiale for flere arter.

Lokalitetene er avgrenset som nye naturtypelokaliteter (fig. 8, se også vedlegg 2).

Figur 8. Lokalitetene Julsruddalen (nr. 6) og Sør for Sætre (nr. 7).

Asplan Viak AS Side 9

Figur 9. Sand- og mudderbanke, lokalitet sør for Sætre, sør for utløpet av Julsruddalen med fragmentarisk utviklet pusleplantevegetasjon. Foto: Oddmund Wold.

4.5 Delområde 4. Sand- og mudderbanker utenfor ravine ved Kommesrud

Nord for Kommesrud er det en ca 2,5 km lang ravine med mudderbanker i bunnen. Evja er kartlagt som mudderbanke E02 (BN00050617, Evje nord for Kommersrud), mens ravinen er kartlagt som viltområde (BA00055312, Vorma vestside), bl.a. som yngleområde for spurvefugl, dvergspett, musvåk, padde og beiteområde for rådyr. Indre deler av ravinen er også kartlagt som gråor-heggskog (BN00050633, Nord for Smestad). Evja munner ut i Vorma via en smal kulvert under jernbanen. På utsiden av jernbanefyllingen er det mindre strøm enn i delområde 3, og det er dannet mudderbanker i en bredde på 50 – 100m fra land, med mer finkornet materiale og større innhold av organisk materiale. Lengre ut i elveløpet er det store sandbanker tilnærmet uten vegetasjon.

På disse bankene finner vi pusleplanter spredt over større områder (fig. 10 – 13, se også vedlegg2), lokalt i tettere bestand, men størstedelen av arealene er dekket av spredte planter (fig.10, 11). Arter som er registrert her er sylblad, nålesivaks og firling(VU). Disse mudderbankene har sannsynligvis potensial for flere arter knyttet til slike plantesamfunn, men det er antagelig for tidlig til å identifisere flere arter.

Asplan Viak AS Side 10

Figur 10. Pusleplantesamfunn ved Vorma ved Kommesrud. Sylblad dominerer, med småplanter av firling(VU), se høyre bilde Foto: Oddmund Wold.

Figur 11. Spredte pusleplanter, mest sylblad, på mudderbanker ved Kommesrud. Foto: Oddmund Wold.

Asplan Viak AS Side 11

Figur 12. Pusleplantesamfunn dominert av sylblad ved Kommesrud. Foto: Oddmund Wold.

Figur 13. Mudderbanker nord og øst for Kommesrud.

Asplan Viak AS Side 12

4.6 Deponiområde

Mellom Dytterud og Kråkvål er det planlagt et deponi. Areal som er tenkt anvendt til deponi er avmerket med brun skravering i fig. 10, alternativt kan deponiet bli plassert noe lengre vestover, angitt med lilla linje.

Figur 14. Plassering av deponi, se tekst for kommentar.

Deponiområdet er dominert av relativt arts- og næringsrike vegetasjonstyper, med fragmenter av rik sumpskog, gråor-heggeskog og lågurtskog, og utgjøres delvis av øvre deler av en mindre ravine som munner ut ved Bunes. Dytterudbekken renner gjennom ravina. Denne øvre delen av ravina er avsnørt av jernbanefyllingen. Området er ellers preget av sig fra dyrket mark, tidligere slått og beite, samt noe hogst, og har sannsynligvis ikke lang kontinuitet mht. tresjiktet.

Tresjiktet i sumpskogen har vekslende dominans, med gran, gråor, bjørk og litt osp. Langs Dytterudbekken dominerer mjødurt og maigull, og ellers inngår arter som bekkeblom, bekkekarse, firblad, sølvbunke, stornesle, skogrørkvein, skogburkne, sumphaukeskjegg, skogstjerneblom, skogsivaks, moskusurt, skogsnelle og myrtistel. På tørrere steder er det lågurt- eller småbregneskog, bl.a. med hengeving, markjordbær og knollerteknapp.

Et tidligere beitet område har dominans av bringebær og mjødurt. Et åpent parti med fukteng har spredte busker av svartvier, selje, gran og bjørk, ellers dominerer skogsivaks og mjødurt, med innslag av bl.a. bekkekarse, maigull og stornesle. Vestre del av området er sterkt beitet, delvis med med tresjikt av gran og bjørk, samt et fuktigere, åpent areal dominert av sølvbunke.

Området omfatter flere rike vegetasjonstyper, og er vurdert evt. som naturtypelokalitet av lokal viktighet (C-lokalitet), men på grunn av små areal av de ulike naturtypene, dårlig sammenheng med resten av ravinen, samt hogstpåvirkning er ikke noe av det aktuelle arealet kartlagt som naturtypelokaliteter.

Asplan Viak AS Side 13

Figur 15. Smalt belte med rik sumpskog langs Dytterudbekken. Foto: Oddmund Wold.

4.7 Ravine SV for Minnesund stasjon.

En anleggsvei er planlagt gjennom en liten ravine sørvest for Minnesund stasjon. Ravinen (fig 1) utgjør et lite areal og er påvirket av rydding under kraftlinja som krysser området samt fylling og søppel i nedre del. Skråningen på nordsiden er i stor grad hogd ut pga. rydding under kraftlinja, men i nedre del er det tresjikt også på nordsiden. På sørsiden (nordvendt helling) er det derimot godt utviklet tre- og busksjikt, og denne siden fremstår som relativt lite påvirket, artsrik, bl.a. varmekjære trær og busker, som alm, hassel og spisslønn i tillegg til gråor, bjørk, hegg, rogn, selje, rødhyll, osp og gran. Krevende arter som turt, trollbær og firblad ble registrert, i tillegg til en rekke mer trivielle arter som opptrer i rike utforminger av gråor- heggeskog. Partier med bregnen strutseving i åpne områder viser at dette området tidligere har vært dominert av en relativt rik utforming av gråor-heggeskog.

Figur 16. Ravine sørvest for Minnesund stasjon (lilla avgrensning, ravinen er delvis utenfor avgrensningen).

Asplan Viak AS Side 14

Figur 17. Nedre del av ravinen. Åpent parti under kraftledninger i forgrunnen. Ellers bjørk, spisslønn, gran, osp og gråor i tresjiktet. Foto: Oddmund Wold.

Det uthogde arealet på nordsiden har dominans av arter som bringebær, einstape og skogsnelle. Deler av ravinen har tresjikt av gran, med lågurt- og småbregnevegetasjon.

Ravinen er vurdert som en mulig C-lokalitet (av lokal verdi), men hogstinngrep, fylling i nedre del, begrenset størrelse og manglende sammenheng med lauvskogsbordene langs Vorma begrenser verdien av området. Naturtypen er heller ikke uvanlig i distriktet. Ved anlegg av vei gjennom ravinen tilrådes det likevel at den sørlige delen (den nordvendte hellingen) av ravinen berøres i minst mulig grad. En større spisslønn i nedre del (UTM 32V 0622837N 6697400E) bør beholdes.

4.8 Øvrige raviner

Flere raviner på vestsiden av jernbanen ender mot eksisterende jernbanefylling, uten at de hydrologisk er i forbindelse med Vorma på annen måte enn via mindre stikkrenner.

Mellom Eidsvoll stasjon og Kommesrud er det minst to ravinedaler som ender på denne måten, og rett nord for Dokknes er det et par tilsvarende raviner. Her bør stikkrennene dimensjoneres slik at vannstanden i bunnen av ravinene på vestsiden av jernbanen i hovedsak vil tilsvare vannstanden i Vorma, men ikke så dypt at den karakteristiske fuktbetingede vegetasjonen i bunnen av ravinene dreneres ved lav vannstand i Vorma, dvs. at stikkrennene bør ha en terskel som tilsvarer omtrent bunnen av evja i dag. Av hensyn til det biologiske mangfoldet og spesielt dyrelivet vil det være en bedre løsning med bredere kulverter som gir bedre mulighet for passering for dyr, bl.a. er det sannsynligvis noe vandring av elg mellom østre og vestre side av Vorma her. Helst bør det være en ny kulvert nord for Kommesrud og en ved munningen av den største av disse ravinene sør for Kommesrud. Ravinene mellom Kommesrud og Eidsvoll er en del av et større viltområde (BA00055312 Vorma vestside) samt inneholder en naturtypelokalitet (BN00050616 Vormen teglverk, B-verdi), en evje med bl.a. nikkebrønsle - Bidens cernua (VU, sårbar, eneste lokalitet i Eidsvoll).

4.9 Banker øst og nord for Eidsvoll stasjon

Nord og øst for Eidsvoll stasjon er det arealer i Vorma som ser ut til å kunne inneholde pusleplantesamfunn (fig. 18). Disse områdene ble befart for å registrere evt. vegetasjon med pusleplanter. Området ved stasjonen, bryggene og videre nordover ble sjekket uten å finne nevneverdige forekomster, med ett unntak: noen få planter av småvasshår (antatt vanlig i alle forekomster av pusleplanter nevnt ovenfor) og sylblad ble

Asplan Viak AS Side 15

registrert i en liten, «kunstig» vik sør for fyllingen ved kulverten ca 700m nord for stasjonen. Her er det akkumulert noe finkornet materiale som utgjør et egnet substrat for slike planter.

Figur 18. Gruntvannsområder nord og øst for Eidsvoll stasjon. Liten forekomst av pusleplanter er markert med pil.

Ellers er bankene på vestsiden av Vorma, som synes på flybilde (fig. 18), sannsynligvis ikke særlig egnet for slik vegetasjon da de synes å være utsatt for strøm og sedimentering av grovere materiale enn optimalt for pusleplantesamfunn. Det synes også som om dybden på disse bankene er i største laget, pusleplantene vil gjerne være eksponert over vann i deler av vegetasjonsperioden. Eventuelle egnede arealer er antagelig allerede overfylt gjennom tidligere anlegg av jernbanespor og tilhørende veier osv.

4.10 Fremmede arter

Det er ikke søkt spesielt etter fremmede arter med høy risiko i forbindelse med feltarbeidet, men slike arter er notert der de forekommer. Tre arter som regnes som høyrisiko-arter (HR) er registrert i planområdet: buevinterkarse, hagelupin og rynkerose.

Buevinterkarse (HR) er vanlig i veikanter og ikke minst i skråninger langs jernbanespor, og kan redusere forekomst av andre stedegne arter. Rynkerose(HR) ble registrert ved Minnesund, på stranda på overgangen mellom lokalitetene sør for Dorr 1 og 2. Rynkerose kan danne tette kratt i strandsona både ved ferskvann og brakk/saltvann, og kan utkonkurrere arter i strandenger og annen engvegetasjon. Dette er en art som bør fjernes og i hvert fall ikke spres i strandvegetasjonen langs Vorma/Mjøsa. Buevinterkarse er utbredt i området. Hagelupin opptrer bl.a ved kulverten nord for Eidsvoll stasjon. Arten kan lett spres ved masseforflytning.

Asplan Viak AS Side 16

Figur 19. Buevinterkarse(HR til venstre) og hagelupin(HR til høyre) ved kulverten ca. 700m nord for Eidsvoll stasjon. Foto: Oddmund Wold.

Rett øst for (også innenfor?) lokaliteten sør for Dorr 2 er det en del alaskakornell (Swida sericea) i krattvegetasjonen. Dette er en art som har etablert seg i gråor-heggeskog og andre typer flommarkskratt mange steder, og bør sannsynligvis vurderes som en HR-art. Arten kan sannsynligvis spres vegetativt, for eksempel ved masseuttak.

Ved inngrep av den type som er aktuelt her, vil det være en fare for spredning av svartelistede arter, dvs. arter som er uønskede da de ofte er konkurransesterke og fortrenger naturlig forekommende arter eller kan krysse seg med naturlig forkommende arter, og på den måten bidra til genetisk forurensning.

Med hensyn til fremmede (svartelistede) arter, vil konkrete tiltak være å fjerne artene fysisk ved å grave opp rotsystemet/plantene og så destruere dette. Dette kan være et aktuelt tiltak for hagelupin, rynkerose og alaskakornell. Det er viktig at dette gjøres før artene setter frø. Det er ikke mange registrerte lokaliteter for disse artene i planområdet, og i hovedsak opptrer artene i små populasjoner. Lokalitetene bør påvises av fagperson.

Ved flytting av masser fra områder hvor slike arter er påvist, må det tas spesielle hensyn. En oversikt over behandling av masser som kan inneholde tilsvarende arter er gitt av Oslo kommune, Friluftsetaten, gjengitt av Narmo (2010), se vedlegg 3. Se for øvrig Handlingsplan mot fremmede skadelige arter i Oslo og Akershus (Narmo 2010, lenke: 2010 - Handlingsplan mot fremmede skadelige arter i Oslo og Akershus, PDF/Adobe Reader-fil - 5,3 MB)

4.11 Spesielt viktige områder for biologisk mangfold

Det er kartlagt åtte naturtypelokaliteter, dvs. områder som er spesielt viktig område for biologisk mangfold, på den undersøkte strekningen langs Vorma. Tre er nye, og det er utarbeidet nye beskrivelser for de 5 andre, hvorav tre har ny avgrensning. Lokalitetene er beskrevet i vedlegg 1. Beliggenheten av lokalitetene og avgrensning er vist i kap. 4.2 – 4.5.

Asplan Viak AS Side 17

4.12 Fugl og pattedyr

Lauvskogen og den relativt rike barskogen i lisidene og i ravinene langs Vorma gir hekkemuligheter for et stort antall spurvefugl. Denne supplerende undersøkelsen hadde ikke spesielt fokus på fugle- og dyrelivet, men det ble observert at det var stor tetthet av revirmarkerende (syngende) spurvefugl i disse områdene. Følgende arter ble registrert ved dette feltarbeidet: bøkesanger, løvsanger, rødstrupe, rødvingtrost, måltrost, svarttrost, stær, bokfink, dompap, svart hvit fluesnapper, linerle og gråtrost. I elveløpet og på mudderbankene ble det i forbindelse med feltarbeidet registrert grønnstilk, 4 kvinender, og ca. 10 laksender ved Sætre/Julsruddalen. En skogsnipe ble sett ved evja sør for Kråkvål, sannsynligvis hekkende. Spor etter gråhegre ble registrert flere steder ute på mudderbankene. For øvrig var det mye spor etter rådyr, spor etter elg ble registrert ett sted, og spor etter grevling ble registrert et par steder.

Fuglelivet i og ved Vorma på denne strekningen er ellers svært godt dokumentert gjennom en rekke tidligere undersøkelser (Larsen 2012).

4.13 Andre artsgrupper

Mulige lokaliteter for amfibier ble forsøkt funnet. Det ble registrert larver av padde i en grunn dam i lokalitet sør for Dorr 1 (fig. 20), men ingen potensielle salamanderlokaliteter ble registrert på Vormas vestside på strekningen Minnesund – Eidsvoll, heller ikke i artskart (http://artskart.artsdatabanken. no/default.aspx) er det registrert salamanderlokaliteter eller spissnutefrosk (NT) på denne strekningen. Det er heller ikke registrert reptiler på denne strekningen ved feltarbeidet eller i artskart. Yngling av padde er også registrert i evjene ved Kommesrud (www.naturbase.no).

Figur 20. Larver («rumpetroll») av padde i lokalitet Sør for Dorr 1. Bl.a. sylblad og nålesivaks til høyre i bildet. Foto: Oddmund Wold

Asplan Viak AS Side 18

5. VERDIVURDERING, BIOLOGISK MANGFOLD

I tabellen nedenfor er det vist hvilke naturtypelokaliteter som er registrert i undersøkelsesområdet.

Nr Naturbase Lokalitet Naturtypekategori Verdi1 Verdi KU2 ID 1 BN00026635 Sør for Dorr 1 Mudderbanke E02 A Stor 2 BN00026634 Sør for Dorr 2 Rik sumpskog F06 B Middels 3 BN000 Kråkvål 1 Gråor-heggeskog B Middels 4 BN00026675 Kråkvål 2 Mudderbanke E02 A Stor 5 BN 00026578 Bunes Evjer, bukter og B Middels viker E03. 6 ny Julsrudalen Mudderbanke E02 B Middels 7 ny Sør for Sætre Mudderbanke E02 B Middels 8 ny Mudderbanker ved Mudderbanke E02 A Stor Kommesrud 1 Verdisetting i h.h.t. DNs håndbøker. 2 Verdisetting i h.h.t. metode for konsekvensanalyser, Statens vegvesen H140 som tilsier at A-områder skal ha stor verdi og B og C områder middels verdi. Liten verdi gis til områder ”med biologisk mangfold som er representativt for distriktet”.

Åtte lokaliteter er kartlagt som spesielt viktig for biologisk mangfold; se beskrivelse i vedlegg. Disse arealene har etter håndbok 140 middels eller stor verdi. For øvrig består planområdet av områder med ordinær til lokal landskapsøkologisk betydning og vurderes som liten til middels verdi etter håndbok 140.

Lokalitetene er beskrevet i vedlegg 1.

6. VURDERING AV OMFANG OG KONSEKVENS

Nr Lokalitet Viktigste Omfang Konsekvens påvirkningsfaktor 1 Sør for Dorr 1 - Intet omfang Ubetydelig 2 Sør for Dorr 2 - Intet omfang Ubetydelig 3 Kråkvål 1 - Intet omfang Ubetydelig 4 Kråkvål 2 - Intet omfang Ubetydelig 5 Bunes Utfylling i øvre del. Lite – middels negativt. Middels negativ 6 Evje ved anleggsvirksomhet ? Intet - lite negativt ?. Liten negativ? Julsrudåa 7 Sør for Sætre Utfylling Stort negativt Stor negativ 8 Mudderbanker Utfylling Middels – stort negativt Stor negativ ved Kommesrud

Vurdering av konsekvens er i hovedsak basert på registrering av naturtypelokaliteter på strekningen, og inkluderer bl.a. ikke områdets verdi som fuglelokalitet.

6.1 Arealbeslag

Lokalitetene berøres i varierende grad av tiltaket, lokaliteten sør for Sætre (lok.7) blir sannsynligvis helt gjenfylt, mens flere lokaliteter sannsynligvis ikke blir berørt, eller blir bare berørt i liten grad. Lokalitet 1- 4 blir ikke berørt i forbindelse med denne planen. Områdene ligger utenfor planområdet, men er tatt med her siden de ligger i influensområdet ved en videreføring av banen til Minnesund.

Asplan Viak AS Side 19

Noen data på areal som blir berørt av utfyllinger:

Eidsvoll st- Kommesrud Anslått areal på mudderbanker langs planområdet: 290 daa Utfylt areal på mudderbanker: 19 daa Gj. bredde på utfylling: 17 m Maksimal bredde på utfylling: 28 m

Kommesrud - Kråkvål Anslått areal på mudderbanker langs planområdet: 1377 daa Utfylt areal på mudderbanker: 115 daa Utfylt areal på dypere vann (ikke mudderb): 5 daa Gj. bredde på utfylling: 27 m Maksimal bredde på utfylling: 77 m

For lokalitet 1, 5 og 6 blir arealbeslaget relativt lite. Lokalitet 7 går sannsynligvis tapt. Lokalitet 8 blir antagelig berørt i ganske stor grad. Denne lokaliteten er relativt stor, og de mest verdifulle arealene ligger nærmest land. Her er det registrert en rødlistet art, og denne lokaliteten har et potensial for flere rødlistede og regionalt sjeldne/uvanlige arter.

6.2 Forstyrrelse

Forstyrrelse av pattedyr og fugl i og nær planområdet vil øke som følge av anleggsvirksomheten og økt togtrafikk.

6.3 Avbøtende tiltak

Tiltaket innebærer utfyllinger i hovedsak på utsiden av eksisterende jernbanefylling mot Vorma, og det er først og fremst de spesielle pusleplantesamfunnene på mudderbankene som blir berørt, i tillegg til forstyrrelse av fugle- og dyrelivet i anleggsperioden, og på sikt også av økt togtrafikk.

Pusleplantevegetasjonen på mudderbankene består i stor grad av ettårige arter, og det «fylles på» med frø lokalt eller fra andre lokaliteter hvert år. Forekomstene kan derfor variere mye fra år til år, avhengig av flomtidspunkt, vannstand i vegetasjonsperioden osv. Det er derfor viktigst at det finnes arealer som er gunstige for denne type vegetasjon, dvs. arealer hvor det sedimenteres finkornet materiale sammen med organisk driftmateriale, og at disse arealene ikke utsettes for sterk strøm i løpet av året. Et viktig og enkelt avbøtende tiltak kan da være å etablere strømhindre og/eller en strandlinje hvor det er beskyttede viker med mulighet for slik sedimentering. Dette gjelder spesielt strekningen sør og nord for Kommesrud, hvor relativt store arealer med mudderbanker nedbygges. Disse områdene kan da få tilførsel av frømateriale og lignende fra for eksempel lokalitet 1, 4 og 6 nevnt ovenfor, samt tilsvarende lokaliteter på østsiden av Vorma.

Av hensyn til øvrig dyreliv bør kulvertene gjøres bredere, og med en «avsats» eller kantsone på begge sider, anlagt så høyt at dyr kan passere ved vanlig sommervannstand, dvs. oftest omkring høyeste regulerte vannstand. Noen større pattedyr, som elg og rådyr beveger seg ut på mudder- og sandbankene langs Vorma, kanskje for å krysse elva, men for andre dyregrupper knyttet til landvegetasjon på vestsiden av jernbanen antas det at mulighetene for slik passering ikke er av betydning.

6.4 Total konsekvensgrad

Konsekvensgraden for naturmiljø basert på kartlegging av naturtypelokaliteter vurderes som stor negativ, spesielt mht. de artene og samfunnene som opptrer på mudderbankene, og som ellers i nasjonal sammenheng har liten utbredelse/forekomst. Slike rike utforminger som vi finner her Asplan Viak AS Side 20

betraktes som en sterkt truet (EN) vegetasjonstype (Direktoratet for naturforvaltning 2007). Ved gjennomføring av avbøtende tiltak vurderes konsekvensen av tiltaket på denne strekningen til å være middels – stor negativ mht. biologisk mangfold, men denne vurderingen innebærer en viss usikkerhet ut fra at effekten av foreslåtte avbøtende tiltak ikke er tilstrekkelig kjent.

7. VURDERING I FORHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN

De miljømessige prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 – 12 skal legges til grunn ved utøvelse av offentlig myndighet, og vi har gjort følgende vurderinger:

 Til § 8 om kunnskapsgrunnlaget: Eidsvoll kommune er tidligere godt kartlagt mht. naturmiljø (Bratli m.fl. 2005). I tillegg er det tidligere foretatt registreringer i forbindelse med dette tiltaket (Solvang 2007) samt ytterligere registreringer som er presentert i denne rapporten. Fuglelivet er svært godt dokumentert på strekningen (Larsen 2012). I tillegg er informasjon fra artskart (www.artsdatabanken.no) og Naturbase ( www.naturbase.no) benyttet. Det foreligger derfor nå god og oppdatert dokumentasjon av naturtypelokaliteter og arter i planområdet som et godt grunnlag for videre planlegging.

 Til § 9 om føre-var-prinsippet: Siden kunnskapsgrunnlaget må vurderes som godt, er konsekvensene av tiltaket i forhold til naturmangfoldet vurdert som godt kjent. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig, slik at det er liten fare for at tiltaket vil ha store og ukjente negative konsekvenser for naturmangfoldet.

 Til § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning: Tiltaket medfører en økt tilleggsbelastning, spesielt i form av direkte arealbeslag på sterkt truete (EN) pusleplantesamfunn (Direktoratet for naturforvaltning 2007), samt rødlistede og regionalt sjeldne og uvanlige plantearter i strandsona langs Vorma. Disse samfunnene består av arter som har stor frøproduksjon som er viktig næringsgrunnlag for mange dyrearter. Mudderbankene er også viktige rasteområder for våtmarksfugl. Artene som utgjør pusleplantesamfunnene er i hovedsak ettårige, og med ustabile forekomster. Det er derfor viktigst at det er egnet substrat for etablering av slike samfunn, dvs. arealer med lite strøm hvor det kan sedimenteres finkornet materiale og organisk driftmateriale. Som kompenserende tiltak kan det anlegges kunstige viker eller andre arealer beskyttet mot strøm hvor slike ettårige arter kan reetableres gjennom frøtilførsel fra lokaliteter oppstrøms eller på østsiden av Vorma på denne strekningen (jf. naturmangfoldlovens §§ 4 og 5 om forvaltningsmål for relevante arter, naturtyper).

Jernbanen utgjør i dag en barriere for landlevende dyr som har strandsona mot Vorma som en del av sitt naturlige leveområde. Barriereeffekten vil forsterkes ved en bredere fylling. Kulvertene bør derfor gjøres bredere, med en kantsone på begge sider, slik at dyr kan passere ved vanlig sommervannstand. Flere kulverter med mulighet for passering kan også bidra til å kompensere for denne barriere-effekten.

 Til § 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Det vil si at eventuelle avbøtende tiltak som nevnt ovenfor dekkes av tiltakshaver. Tiltakshaver skal etter § 11 begrense skader på naturmangfoldet.

 Til § 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Det er en forutsetning at de mest miljøforsvarlige teknikker legges til grunn, spesielt ved kryssing av evjer og bekker, for eksempel ved at kulverter er tilstrekkelig brede til at hydrologiske forhold for evjer og bekker ikke endres vesentlig, og at kulvertene er egnet som viltunderganger.

Asplan Viak AS Side 21

8. KILDER

Bratli, H., Larsen, B. H. & Gaarder, G. 2005. Kartlegging av vilt og naturtyper i Eidsvoll kommune.. NIJOS-rapport 13-2005. 140s.

Direktoratet for Naturforvaltning, 1996. Viltkartlegging. - DN-håndbok 11, 112 s.

Direktoratet for naturforvaltning, 2001. Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN håndbok 15-2001 (revidert i 2003).

Direktoratet for naturforvaltning, 2007. Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave 2007.

Haugan, R. og Often, A. 1998. Status for truete arter i Hedmark. Karplanter. Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen. Rapport nr. 17/98. 110s.

Korsmo, H & Wold, O. 1999. Økologiske konsekvenser ved fjerning av Harzgran i Svennesvollene naturreservat. Høgskolen i Gjøviks rapportserie 1999 nr. 2:1-29

Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.). 2010. Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken, Norge.

Larsen, B. H. 2012. Vannfugl i Vormapå strekningen Minnesund-Eidsvoll. Oppdatert sammenstilling av eksisterende kunnskap. Miljøfaglig utredning Notat. 9s.

Narmo, A. K. 2010. Handlingsplan mot fremmede skadelige arter i Oslo og Akershus. Fylkesmannen i oslo og Akershus rapport 2/2010. 84s + vedlegg (2010 - Handlingsplan mot fremmede skadelige arter i Oslo og Akershus)

Often,A., Haugan, R., Røren, V. & Pedersen, O. 1998. Karplantefloraen i Hedmark; sjekkliste, plantegeografiske elementer og foreløpige utbredelseskart for 488 taksa. Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdeølingen. Rapport nr. 6/98. 261s.

Solvang, R. 2007. Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. Kommunedelplan med konsekvensutredning. Temarapport Naturmiljø. Statens vegvesen/Jernbaneverket. 101s.

Statens vegvesen, 2006. Håndbok 140. Veiledning konsekvensanalyser. Statens Vegvesen, 267 s.

Wold, O. 1993. Åkersvika naturreservat. Vegetasjon og flora. Vegetasjonsøkologisk grunnlag for skjøtselsplan. Fylkesmannen i Hedmark. Miljøvernavd. Rapp. 11/93:1-46

Digitale kilder

Artsdatabankens database 2012. www.artsdatabanken.no DNs naturbase 2012. www.naturbase.no Kilden (Skog og landskap) 2012. http://kilden.skogoglandskap.no

9. VEDLEGG:

1) Områdebeskrivelse av naturtypelokaliteter 2) Prosedyre for behandling av masser som inneholder fremmede planter

Asplan Viak AS Side 22

VEDLEGG 1 Områdebeskrivelse av naturtypelokaliteter

Beskrivelsene nedenfor er beskrevet etter mal for beskrivelser av naturtypelokaliteter; http://dnweb12.dirnat.no/nb_kvalitetssikring/bm_kvalitetssikring/BM_Forside.asp . Figurene er nummerert separat for hver lokalitet.

Lokalitetsnr Naturbasen BN00026635 Sør for Dorr 1 Lokalitetsnr Natur2000 Gnr/Bnr Naturtype Mudderbanke Utforming Kortskuddstrand, rik utforming (O1b) Verdisetting Svært viktig (A)

Innledning: Lokaliteten er tidligere kartlagt av Harald Bratlie 02.07.2004 i forbindelse med kartlegging av biologisk mangfold i Eidsvoll kommune (Bratli m.fl. 2005). Lokaliteten er befart på nytt av Oddmund Wold 07.05.2012 i forbindelse med nytt dobbeltspor Eidsvoll – Hamar.

Pusleplantesamfunn er best utviklet senere på sommeren, og optimalt tidspunkt for kartlegging vil være i lavvannsperioder i august. Befaringen i 2012 ble utført på et tidspunkt hvor mange av artene har kommet kort i utviklingen, og bare et fåtall arter kan identifiseres. Det er likevel mulig å registrere forekomster og avgjøre hvilke utforminger som er aktuelle.

Figur 21. Mudderbanker med kortskuddstrand, rik utforming. Foto: Oddmund Wold.

Beliggenhet, naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett øst for jernbanebrua over Minnesund (fig. 1), i Eidsvoll kommune.

Asplan Viak AS Side 23

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av naturtypen Mudderbanke E02, kortskuddstrand, rik utforming (O1b).

Artsmangfold:

Registrerte arter i 2012 er sylblad, nålesivaks, en vassoleie-art (Batrachium sp., sannsynligvis småvassoleie), antagelig elvebunke (Deschampsia caespitosa jf. ssp. glauca) (NT = nær truet) og firling(VU). Tidligere er det registrert evjebrodd og evjesoleie, samt i overkant av mudderbankene er det registrert myrstjerne-blom(EN = sterkt truet) (Bratli m.fl. 2005). Flere regionalt uvanlige/sjeldne arter, som evjeblom-arter (Elatine spp.) kan vokse her.

Arne Fjellberg har i 2005 registrert to spretthale-arter som er regnet som sårbare (VU) på lokaliteten (www.artsdatabanken.no).

Figur 22. Pusleplantesamfunn med bl.a. sylblad, antatt elvebunke og vassoleie (Batrachium sp.). Foto: Oddmund Wold.

Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er noe påvirket av tråkk og forsøpling, for øvrig vil reguleringen av Mjøsa ved Svanfossen gi et unaturlig vannstandsregime som bl.a. gir iserosjon, periodevis uttørking og som dermed hindrer etablering av større arter som starr- og grasarter på disse arealene.

Skjøtsel og hensyn: Unngå inngrep på lokaliteten.

Asplan Viak AS Side 24

Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som svært viktig (A) da lokaliteten i hovedsak har en mer eller mindre godt utviklet rik utforming som betraktes som en sterkt truet (EN) vegetasjonstype (Direktoratet for naturforvaltning 2007). I tillegg er det registrert 4 eller 5 rødlistede arter her, hvorav 3 sårbare(VU) og en sterkt truet(EN).

Lokalitetsnr Naturbasen BN00026634 Sør for Dorr 2 Lokalitetsnr Natur2000 Gnr/Bnr Naturtype Rik sumpskog Utforming Viersump i låglandet, gråselje-høgstarr-utforming E2b. Verdisetting Viktig (B)

Innledning: Lokaliteten er tidligere kartlagt av Harald Bratli 02.07.2004 i forbindelse med kartlegging av biologisk mangfold i Eidsvoll kommune (Bratli m.fl. 2005). Lokaliteten er befart på nytt av Oddmund Wold 07.05.2012 i forbindelse med nytt dobbeltspor for jernbane Eidsvoll – Hamar.

Figur 23. Viersump, gråselje-høgstarr-utforming sør for Dorr. Foto: Oddmund Wold.

Beliggenhet, naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett øst for jernbanebrua over Minnesund, i Eidsvoll kommune.

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av naturtypen Mudderbanke E02, kortskuddstrand, rik utforming (O1b).

Asplan Viak AS Side 25

Artsmangfold: Tre- og busksjiktet er dominert av gråselje med innslag av andre vierarter som istervier og lappvier. Feltsjiktet er dominert av flaskestarr, sennegras og vass- /skogrørkvein. Stolpestarr, myrhatt, myrmaure og bekkeblom ble registrert i 2012, tidligere er bla., myrstjerneblom(EN = sterkt truet) registrert (Bratli m.fl. 2005). Lokaliteten grenser til gråor-heggeskog/orekratt på flere kanter, og noe gråor- dominert skog/kratt er inkludert i lokaliteten.

Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er noe påvirket av tråkk og forsøpling. En grusvei skiller denne lokaliteten fra lokaliteten «Sør for Dorr1» som ligger på sydsiden. Denne veien bidrar til at arealet innenfor er forsumpet.

Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten ør få utvikle seg fritt uten inngrep.

Verdisetting: Gråseljekratt regnes som sårbare (VU, Direktoratet for naturforvaltning 2007). Lokaliteten inneholder en rødlistet art som er sterkt truet, og ligger i tilknytning til en annen svært viktig naturtypelokalitet(A), men utgjør et såpass lite og noe påvirket areal at lokaliteten er vurdert som viktig (B).

Lokalitetsnr Naturbasen BN00026652 Kråkvål 1 Lokalitetsnr Natur2000 Gnr/Bnr Naturtype Gråor-heggeskog Utforming Flommarksskog og liskog/ravine. Verdisetting Viktig (B)

Innledning: Lokaliteten er tidligere kartlagt av Rune Solvang i forbindelse med nytt dobbeltspor for jernbane Eidsvoll – Hamar (Solvang 2007). Lokaliteten er befart på nytt av Oddmund Wold 07.05.2012.

Beliggenhet, naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for Kråkvål i Eidsvoll kommune, og ligger i hovedsak på en gammel innersvingsbanke, men går også delvis oppover i lisiden mot Kråkvål.

Asplan Viak AS Side 26

Figur 24. Hogstpåvirket gråor-heggeskog, liside-utforming med våraspekt av kvitveis. Foto: Oddmund Wold.

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av naturtypen Gråor-heggeskog, utformingene flommarksskog og liskog/ravine-utforming. I tillegg er det små arealer med pusleplanter i kanten ut mot Vorma. Disse arealene er såpass små at det ikke er hensiktsmessig å kartlegge dem som egne lokaliteter.

Artsmangfold: Tresjiktet er dominert av gråor, med noe innslag av gran, litt bjørk og enkelte store osper. I busksjiktet inngår hegg, rogn, samt noen enkelte busker av alperips, leddved, lønn og alm.

Figur 25. Gråor-heggeskog med lokal dominans av skavgras. Foto: Oddmund Wold.

Asplan Viak AS Side 27

Ved befaringen var våraspektet dominert av hvitveis. Skavgras dominerte lokalt. Ellers ble det registrert relativt mange arter, bl.a. blåveis, engsnelle, mjødurt, bringebær, broddtelg, skogstjerneblom, rød jonsokblom, sløke, gaukesyre, moskusurt, strutseving og firblad. Stor kransemose dominerte i bunnsjiktet. Det er en del død ved som utgjør potensielle voksesteder for vedboende sopp, og andre organismer knyttet til slikt substrat. Registrerte pusleplanter i kanten ut mot Vorma var bl.a. sylblad, småvasshår, nålesivaks og en vassoleie-art (Batrachium sp., sannsynligvis småvassoleie).

Naturtypen er viktig som hekkeområde for spurvefugl. Ved befaringen i 2012 ble det registrert bokfink, dompap, løvsanger, bøksanger, spettmeis, rødstrupe, rødvingetrost, skogsnipe og måltrost. Tidligere er dvergspett registrert (Solvang 2007).

Bruk, tilstand og påvirkning:

Det er en vei ned til et pumpehus ved evja sør i lokaliteten. Det er hogd under kraftlinjene gjennom området, og noe hogst er utført ellers i området. Det er en del død ved utenom det som skyldes hogsten.

Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør få utvikle seg fritt (med unntak av nødvendig hogst i forbindelse med kraftlinjene).

Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da lokaliteten er artsrik, har et visst kontinuitetspreg og har både flompåvirkede arealer(størstedelen) og liside-utforming, i tillegg små arealer med skavgras-utforming C3b (Fremstad 1997).

Lokalitetsnr Naturbasen BN00026675 Kråkvål 2 Lokalitetsnr Natur2000 Gnr/Bnr Naturtype Mudderbanke Utforming Kortskuddstrand, rik utforming (O1b) Verdisetting Svært viktig (A)

Innledning: Lokaliteten er tidligere kartlagt av Rune Solvang 03.05.2005 (Solvang 2007) i forbindelse med nytt dobbeltspor Eidsvoll – Hamar. Lokaliteten er befart på nytt av Oddmund Wold 07.05.2012

Asplan Viak AS Side 28

Figur 26. Lokalitet Kråkvål 2. Elvebunke(NT) dominerer i vika sentralt på bildet. I og utenfor vika opptrer pusleplantesamfunn; mudderbanker med kortskuddstrand, rik utforming med bl.a. firling(VU). Foto: Oddmund Wold.

Beliggenhet, naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ca 150 m sørøst for gården Kråkvål i Eidsvoll kommune. I nord utgjøres lokaliteten av en smal evje som strekker seg i underkant av 100m innover i gråor-heggeskogen(lokalitet BN00026652 Kråkvål 1). Arealet med forekomster av pusleplanter strekker seg minst 50 m utover i elveløpet, men forekomstene blir mer spredt utover fra land, ut mot mer strømeksponerte områder.

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av naturtypen Mudderbanke E02, kortskuddstrand, rik utforming (O1b). Evja er omgitt av gråor-heggeskog og har stedvis et smalt belte av sumpvegetasjon mellom skogen og mudderbankene.

Artsmangfold: I evja i nord dominerer vassklomose innerst, mens flotelvemose er vanligere i ytre deler av evja. Sylblad og antatt småvassoleie, vokste inne i evja, i vika lengre øst ble også elvebunke (Deschampsia caespitosa jf. ssp. glauca) (NT) og firling(VU) registrert. På overgangen mot gråor-heggeskogen finner vi sennegras, strandrør og vass-/skogrørkvein. Lokaliteten er besøkt tidlig i vegetasjonsperioden, Flere regionalt uvanlige/sjeldne arter, som evjeblom-arter (Elatine spp.) og evjebrodd kan vokse her, og sumpvegetasjonen omkring evja vil være potensielt voksested for myrstjerneblom(EN).

Grønnstilk og skogsnipe ble observert på lokaliteten. Skogsnipe antas å hekke i nærheten, antagelig i den tilgrensende gråor-heggeskogen.

Asplan Viak AS Side 29

Figur 27. Driftmateriale langs Vorma i lokaliteten Kråkvål 2. Her spirer mange tilfeldige arter, men vi finner også pusleplanter som bl.a. sylblad, nålesivaks, firling og vassoleie (Batrachium sp.). Foto: Oddmund Wold.

Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er lite påvirket ut over reguleringen av Mjøsa ved Svanfossen, som gir et unaturlig vannstandsregime som med bl.a. iserosjon, periodevis uttørking og som dermed hindrer etablering av større arter som starr- og grasarter på disse arealene.

Skjøtsel og hensyn: Ingen spesielle.

Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som svært viktig (A) da lokaliteten i hovedsak har en mer eller mindre godt utviklet rik utforming som betraktes som en sterkt truet (EN) vegetasjonstype (Direktoratet for naturforvaltning 2007). I tillegg er det registrert flere rødlistede arter her, hvorav 1 sårbare(VU). Lokaliteten antas å ha potensiale for flere rødlistede og/eller regionalt sjeldne eller uvanlige arter.

Asplan Viak AS Side 30

Lokalitetsnr Naturbasen BN00026578, Bunes Lokalitetsnr Natur2000 Gnr/Bnr Naturtype Evjer, bukter og viker Utforming Verdisetting Viktig (B)

Innledning: Lokaliteten er tidligere kartlagt av Harald Bratlie i forbindelse med kartlegging av biologisk mangfold i Eidsvoll kommune (Bratli m.fl. 2005), og beskrivelsen er delvis basert på denne kartleggingen. Lokaliteten er befart på nytt av Oddmund Wold 07.05.2012 i forbindelse med nytt dobbeltspor Eidsvoll – Hamar.

Beliggenhet, naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ca 200m øst for Bunes i Eidsvoll kommune, og utgjør nedre del av en mindre ravine med lisider og et flatere parti ved munningen ut mot Vorma.

Figur 28. Munningen av evja ved Bunes. Det åpne partiet midt i bildet har artsrik fuktengvegetasjon med bl.a. rødlistearten myrstjerneblom(EN). I forgrunnen: en smal sone med pusleplantesamfunn. Foto: Oddmund Wold.

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Ved befaringen ble det ikke registrert arealer av betydning med pusleplantesamfunn i selve evja. Evja er omgitt av gråor-heggeskog og rik barskog, (småbregne- og) lågurttype. I øvre del av evja finnes artsrike fuktenger. På vestsiden av utløpet av evja er det et lite areal med strandeng.med sennegras, harerug, blåknapp og myrstjerneblom(EN = sterkt truet).

Asplan Viak AS Side 31

Figur 29. Gråor-heggeskog med lokal dominans av skavgras. Foto: Oddmund Wold.

Figur 30. Venstre: I øvre del av evja er det hogd på østsiden. Høyre: Moskusurt i granskogen. Foto: Oddmund Wold.

Asplan Viak AS Side 32

Artsmangfold: Størstedelen av skogen i skråningene ned mot evja er dominert av gran, med noe gråor på østsiden. Granskogen er småbregne-/lågurtskog med arter som kvitveis, gaukesyre, moskusurt, snerprørkvein osv. samt innslag av vanlige hogstflateugras i de uthogde partiene. De gråor-dominerte partiene på østsiden er delvis dominert av skavgras.

Fuktengene i øvre del av evja er dominert av mjødurt, med innslag av bekkekarse, maigull, bekkeblom, krypsoleie, myrmaure, stornesle, rød jonsokblom, og skogstjerneblom. På strandenga på vestsiden, ved munningen er det partier dominert av sennegras. Tidligere er det registrert harerug, blåknapp og myrstjerneblom(EN = sterkt truet) (Bratli m.fl. 2005).

Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen på østsiden er delvis uthogd. Det er også noe tråkkslitasje osv på vestsiden, samt antagelig noe rydding av kratt ved fuktenga ved munningen av evja. På østsiden er det bygd en trapp ned til evja.

Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør få utvikle seg fritt, uten ytterligere inngrep.

Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da lokaliteten er relativt rik, har små arealer med gråor-heggeskog, skavgras-utforming C3b (Fremstad 1997), og har forekomst av en rødlisteart som er sterkt truet.

Lokalitetsnr Naturbasen (Ny) Julsruddalen Lokalitetsnr Natur2000 Gnr/Bnr Naturtype Mudderbanke Utforming Kortskuddstrand, rik utforming (O1b) Verdisetting Viktig (B)

Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Oddmund Wold 07.05.2012 i forbindelse med nytt dobbeltspor Eidsvoll – Hamar.

Beliggenhet, naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ca.200 m sørøst for gården Sætre i Eidsvoll kommune. Lokaliteten består av en vik i en større evje, ved utløpet av Julsrudåa.

Asplan Viak AS Side 33

Figur 31. Lokalitet Julsruddalen. Vik i evja med pusleplantesamfunn. Foto: Oddmund Wold.

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av naturtypen Mudderbanke E02, kortskuddstrand. Utformingen kan ikke bestemmes, pga. få arter og kort utvikling, men ut fra innhold av organisk og finkornet materiale er det sannsynligvis en rikere utforming enn vi finner på utsiden (østsiden) av jernbanfyllingen, mot Vorma (Lokalitet Sør for Sætre).

Artsmangfold: Sylblad, nålesivaks samt en vassoleie (Batrachium sp., sannsynligvis småvassoleie) ble registrert. Lokaliteten kan ha potensiale for uvanlige/sjeldne arter, som evjeblom-arter (Elatine spp.), firling(VU) og evjebrodd. Lokaliteten bør undersøkes i august september ved lav vannstand. I kanten er det et belte av sennegras.

Figur 32. Pusleplantesamfunn ved Julsrudevja. Foto: Oddmund Wold.

Asplan Viak AS Side 34

Skjøtsel og hensyn: Ingen spesielle, men for å opprettholde lokaliteten må den ikke utsettes for inngrep som igjenfylling el.l.

Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da det ikke er registrert spesielt krevende eller rødlistede arter her. Lokaliteten har et potensiale for slike arter, og lokaliteten bør kanskje verdisettes høyere etter nye undersøkelser på et mer gunstig tidspunkt.

Lokalitetsnr Naturbasen (Ny) Sør for Sætre Lokalitetsnr Natur2000 Gnr/Bnr Naturtype Mudderbanke Utforming Kortskuddstrand, rik utforming (O1b) Verdisetting Viktig (B)

Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Oddmund Wold 07.05.2012 i forbindelse med nytt dobbeltspor Eidsvoll – Hamar.

Figur 33. Lokalitet sør for Sætre. Mindre arealer med pusleplantesamfunn på litt strømeksponert banke med silt/sand. Foto: Oddmund Wold.

Asplan Viak AS Side 35

Beliggenhet, naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ca.300 m sørøst for gården Sætre i Eidsvoll kommune. Lokaliteten består av en banke med silt/sand og lite finkornet/organisk stoff, men noen pusleplanter er registrert.

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av naturtypen Mudderbanke E02, kortskuddstrand. Utformingen kan ikke bestemmes, pga. få arter og kort utvikling.

Artsmangfold: Sylblad, nålesivaks samt en vassoleie (Batrachium sp., sannsynligvis småvassoleie) ble registrert. Lokaliteten kan ha potensiale for uvanlige/sjeldne arter, som evjeblom-arter (Elatine spp.), firling(VU) og evjebrodd, men utviklingen av slike pusleplantesamfunn her kan avhenge av vannstand, flom osv, og vil antagelig variere mye fra år til år siden lokaliteten er mer strømutsatt enn andre pusleplantelokaliteter ved Vorma.

Figur 34. Pusleplantesamfunn på banke sørøst for Sætre. Foto: Oddmund Wold.

Skjøtsel og hensyn: Ingen spesielle. For å opprettholde lokaliteten bør den ikke utsettes for inngrep som gjenfylling el.l.

Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da det ikke er registrert spesielt krevende eller rødlistede arter her, og lokaliteten har spredte forekomster av pusleplanter i et begrenset område. Lokaliteten kan ha et potensiale for slike arter, og verdisettingen er vurdert til ikke å være lavere enn viktig (B).

Asplan Viak AS Side 36

Lokalitetsnr Naturbasen (Ny) Mudderbanke nord for Kommersrud Lokalitetsnr Natur2000 Gnr/Bnr Naturtype Mudderbanke Utforming Kortskuddstrand, rik utforming (O1b) Verdisetting Svært viktig (A)

Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Oddmund Wold 07.05.2012 i forbindelse med nytt dobbeltspor Eidsvoll – Hamar.

Beliggenhet, naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ca.500 - 800 m nordøst for gården Kommesrud i Eidsvoll kommune. Lokaliteten består mudderbanker i en bredde på opptil 100m ved utløpet av en større ravine.

Figur 35. Lokalitet Mudderbanke nord for Kommesrud. Pusleplanter opptrer spredt utover mudderbankene, og gir et grønnskjær på bankene. Foto: Oddmund Wold.

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av naturtypen Mudderbanke E02, kortskuddstrand, rik utforming (O1b). Asplan Viak AS Side 37

Artsmangfold: På bankene finner vi pusleplanter spredt over større områder, lokalt i tettere bestand, men størstedelen av arealene er dekket av spredte planter. Arter som er registrert her er sylblad, vassoleie (Batrachium sp., sannsynligvis småvassoleie), nålesivaks og firling(VU). Disse mudderbankene har potensial for flere uvanlige/sjeldne arter knyttet til slike plantesamfunn, som evjeblom-arter (Elatine spp.) og evjebrodd. Lokaliteten bør undersøkes i august - september hvis lav vannstand.

Figur 36. Spredte pusleplanter, her mest sylblad. Foto: Oddmund Wold.

Figur 37. Pusleplantesamfunn på mudderbanker nord for Kommesrud. Foto: Oddmund Wold.

Asplan Viak AS Side 38

Skjøtsel og hensyn: Ingen spesielle. For å opprettholde lokaliteten bør den ikke utsettes for inngrep som gjenfylling el.l.

Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som svært viktig (A) da vi har et relativt stort areal med kortskuddstrand, rik utforming (O1b), og det er registrert en rødlistet art her. Lokaliteten har også et potensiale for flere slike arter.

Asplan Viak AS Side 39

VEDLEGG 2 Oversiktskart

Asplan Viak AS Side 40

VEDLEGG 3 Prosedyre for behandling av masser som inneholder fremmede planter

Asplan Viak AS Side 41