Kommunedelplan for Kulturminner Og Kulturmiljøer I Eidsvoll
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
1 Eidsvoll 2010 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i eidsvoll 1 DEL 1 Bakgrunn og formål med planen . 5 InnhoLD 1.1.1 Arbeidet med planen . 5 1.1.2 Planens oppbygging. 5 1.2 Eidsvolls historie og kulturminner. 6 1.2.1 Jordbruk og kulturminner. 6 1.2.2 Industri og tekniske kulturminner . 8 1.2.3 Samferdsel og kulturminner knyttet til samferdsel. 9 1.2.4 Kulturelt mangfold . .10 1.3 Begreper i kulturminnevernet . 11 1.3.1 Vernekriterier og autentisitetsbegrepet. .11 1.3.2 Bevaringskategorier for kulturminnevernplan Eidsvoll kommune. 13 1.4 Ansvarsfordeling i kulturminnevernet. 14 1.4.1 Eidsvoll kommunes forvaltning av kulturminner. 15 1.4.2 Fredete bygninger og kulturmiljø. .15 1.4.3 Regulering etter Plan- og bygningsloven . .16 1.4.4 Råd om bygningsvern. .16 1.4.5 Nasjonale føringer, lover og registreringer med betydning for planarbeidet . 17 2 DEL 2 Delområdene og de utvalgte objektene/miljøene . .18 2.1.1 Delområde 1-3 Nord-Feiring, Kjerkebygda (Midtbygda) og Sør-Feiring. 20 2.1.2 Delområde 4 Feiring Jernverk . 31 2.1.3 Delområde 5 Morskogen. 34 2.1.4 Delområde 6 Minnesund. 38 2.1.5 Delområde 7 Dokkenmoen. 43 2.1.6 Delområde 8 Langset. .46 2.1.7 Delområde 9 Habberstad. .49 2.1.8 Delområde 10 Åsleia . .54 2.1.9 Delområde 11 Midtbygda øst. .57 2.1.10 Delområde 12 Midtbygda vest. .60 2.1.11 Delområde 13 Vilberg. 65 2.1.12 Delområde 14 Eidsvoll sentrum (Sundet). .69 2.1.13 Delområde 15 Styri og Frilset. 73 2.1.14 Delområde 16 Eidsvollbakken og området rundt Eidsvoll kirke. .78 2.1.15 Delområde 17 Holstangen. 81 2.1.16 Delområde 18 Finstad, Strand og Døli. 84 2.1.17 Delområde 19 Gullverket. .87 2.1.18 Delområde 20 Gullverket og gruvene. .91 2.1.19 Delområde 21 Eidsvoll Verk. 95 2.1.20 Delområde 22 Råholt. 105 2.1.21 Delområde 23 Dal . 109 2.1.22 Delområde 24 Bønsdalen industrimiljø. 112 2.1.23 Delområde 25 Nygård. 113 3 DEL 3 Tiltaksdel/Forslag til tiltaksplan . 118 3.1 Tilskuddsordninger. 121 3.1.1 Riksantikvaren . 121 3.1.2 Akershus fylkeskommune. 121 3.1.3 Stiftelsen UNI. 121 3.1.4 SMIL-midler. 121 4 Litteratur og kilder:. 122 5 Utredninger og plandokumenter:. 123 6 VEDLEGG. 124 6.1.1 Vedlegg 1. 124 6.1.2 Vedlegg 2. 124 6.1.3 Vedlegg 3. 125 4 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll Eidsvollsbygningen. Foto: Benjamin Baraas. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 5 DEL 1 BAkgrunn og FormåL mED PLAnEn Eidsvoll er en kommune med mange rike kulturminner og 1 .1 .1 Arbeidet med planen kulturmiljøer av både nasjonal, regional og lokal verdi. Formålet med utarbeidelse av en kulturminnevernplan Etnolog Åslaug Midtdal ble ansatt som konsulent for Eidsvoll er å øke kunnskapen om kommunens fra februar 2008. Våren 2008 ble det utarbeidet et kulturminner og kulturmiljøer og å sikre disse verdiene planprogram som ble forelagt Hovedutvalget Kultur og for ettertida. Kommunedelplanen for kulturminner og Næring. Planprogrammet ble også lagt ut til offentlig kulturmiljøer i Eidsvoll er en prioritert bevaringsplan for høring i seks uker og sendt til lag og foreninger i forvaltning av de kulturminner og det kulturlandskap kommunen. Vi fikk tre innspill til planprogrammet. Det som skal bevares. Planen er derfor et viktig redskap i den ble avholdt informasjonsmøte, og Eidsvoll Ullensaker kommunale saksbehandlingen. Formidling av kommunens Blad og Romerikes Blad skrev om saken. kulturminner er også et viktig mål for planen. I arbeidet med planen har en referansegruppe med Kommunen opplever for tida en betydelig vekst i 13 medlemmer, i tillegg til Akershus fylkeskommune, 1 folketallet gjennom tilflytting. Dette har ført, og deltatt. Referansegruppa ble delt opp i grupper etter vil føre til, behov for utbygging av nye områder. I delområdene og har deltatt på møter og vært med på den sammenhengen er det viktig med en avklaring befaringer. Dette har sikret at planen har fått en lokal rundt bevaring av kulturminner og kulturmiljøer. forankring. Hele referansegruppa har vært samlet tre Befolkningsutviklingen gjør i tillegg at det er viktig for ganger under arbeidet. lokalmiljøet å beholde sitt særpreg. Kulturminner og Strukturen i ”Kommunedelplan for kulturminner -miljøer er viktige rammer rundt våre liv og vår historie. og kulturmiljøer” fra Aurskog-Høland utarbeidet Behovet for utarbeidelse av en Kommunedelpan for av Ole J. Holt er brukt for deler av denne planen. kulturminner og kulturmiljøer har framkommet som Kommunedelplanen for kulturminner og kulturmiljøer målsettinger i flere tidligere kommuneplaner. Sist i vil i det følgende betegnes som kulturminnevernplanen kommuneplanen for Eidsvoll 2007 – 2018, med følgende eller bare planen. målsetting: Landbruksavdelingen i kommunen har utarbeidet ”Museet har hovedansvaret for utarbeidelse av kartdelen til planen. kommunens kulturminnevernplan.” Eidsvoll museum inngår i tidligere Kultur- og 1 .1 .2 Planens oppbygging næringsetaten i kommunen. Igangsetting av planarbeidet ble behandlet og vedtatt satt i gang i Hovedutvalg for Del 1 i planen er en introduksjon til kulturminnevernet kultur og næring 6.12.07. som felt og generelle trekk ved Eidsvolls kulturminner. 1 Se vedlegg 1 6 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll I del 2 presenteres de objekter og miljøer som er som kan dateres til ca 6500 f.Kr. Ellers er det gjort med i planen. Objektene/miljøene presenteres med en del løsfunn av økser, for eksempel på Katterud. en begrunnelse for hvorfor de er bevaringsverdige. Denne øksa er uten skafthull og kan være fra omkring Objektene/miljøene har fått en kategori som 2500 f.Kr. Et enestående funn fra eldre jernalder (fra beskriver hvor høyt de prioriteres i forhold til de 500 til ca 570 e.Kr.) ble gjort på Stavijordet. Funnet andre objektene/miljøene. Kategoriene sier også noe inneholdt en mengde gullgjenstander og besto av om hvordan disse bør forvaltes. For hvert delområde 10 brakteater (medaljonger), to filigransornerte presenteres objektene/miljøene på et kart. Kartet sverdskjedemunnblikk, viklet gulltråd, spiralfingerring, finnes også digitalt i kommunens kartsystem og skal gullbarre, ett stykke av en gullstang og fem være tilgjengelig for publikum på Eidsvoll kommunes spiralringer. Gravrøyser finnes fra bronsealder (1800 hjemmeside. I del 3 presenteres forslag til tiltak og en f.Kr til 500 f.Kr.), eldre jernalder (500 f. Kr til 570 e. oversikt over hvor man kan søke midler til forvaltning Kr) og yngre jernalder (570 e. Kr til 1030 e. Kr.) og det av kulturminner. finnes mange eksempler på bygdeborger, dyregraver, kokegroper og kullmiler. En samlet oversikt over Mange deler av Eidsvolls historie er godt dokumentert disse funnene finnes på www.askeladden.no og ved i bygdebøker og annen lokalhistorisk litteratur. En Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. De eldste oversikt over aktuell litteratur finnes i litteraturlista gårdene i kommunene har usammensatte naturnavn bakerst i dokumentet. Denne litteraturen er brukt som for eksempel Haug, Myrer, Strand osv. og stammer aktivt i arbeidet med planen. I planen brukes fra eldre jernalder.2 dialektformer og skrivemåter avhengig av hvor Eidsvoll har, og har hatt, et rikt spekter av opplysningene er hentet fra. I enkelte tilfeller vil begge bygningstyper og miljøer. Spesielt for Eidsvoll er at former tas med. hovednæringene i kommunen har bestått av både industri og jordbruk. Det fysiske miljøet i kommunen avspeiler dette. Et annet viktig trekk ved Eidsvoll 1 .2 Eidsvolls historie og kommunes historie og kulturminner er den viktige rollen kommunen spiller i landets og regionens kulturminner samferdselshistorie. Det som i dag er Eidsvoll kommune var opprinnelig to kommuner, Eidsvoll kommune og Feiring kommune. Feiring var en tid en del av Hurdal kommune, men ble 1 .2 .1 Jordbruk og kulturminner egen kommune i 1870. Feiring og Eidsvoll ble slått Gårdsdrift og skogbruk har vært viktige næringsveger sammen til én kommune i 1964. i kommunen. Jordbrukslandskapet og det særpregete Riksmøtet på Eidsvoll Verk i 1814 hvor grunnloven ble ravinelandskapet er karakteristisk for store deler av utarbeidet og underskrevet, har gjort Eidsvoll kjent for kommunen. Bygninger knyttet til driften og livet på hele Norge. Grunnen til at Riksforsamlingen ble holdt gården inngår i dette landskapet. Jordbruket i Eidsvoll her, var daværende verkseier Carsten Ankers forhold består både av storgårder og småbruk. Noen av til den danske kronen og prins Christian Fredrik. småbrukene har sin opprinnelse som husmannsplasser, Grunnloven ble, som kjent, underskrevet 17. mai 1814. som flere av brukene i Gullverket. Husmannsvesenet I kommunen er det gjort en del arkeologiske i Eidsvoll er nevnt første gang i landsskattelistene funn, spesielt i forbindelse med utbygging av ny fra 1610 til -28, men var ikke vanlig før på midten av infrastruktur som Gardermobanen og E6. Ved 1700-tallet. Ordningen ble avviklet rundt 1900 og utvidelsen av E6 til fire felter, er det i løpet av den husmennene ble da selveiende. siste tida foretatt steinalderutgravninger ved Andelva. Bygningsmiljøet på gårdene i Eidsvoll var på Dette er en av få slike utgravninger på Romerike. 1700-tallet prega av mange bygninger. Det var på Her er det funnet beinmateriale, noe som er ganske den tida vanlig med mellom seks og 14 bygninger sjeldent på Østlandet. Jordfunnene forteller derfor om knyttet til gårdstunet. Hvert hus hadde sin spesielle bosetting fra steinalderen. De eldste funnene i Eidsvoll funksjon. Eldhus, stabbur, kjellerbu, smie, fjøs, låve, er fra en fase i steinalderen som kalles Nøstvet og kjone/tørkehus, stall, saue- og geitefjøs var vanlige 2 Nordheim 1967 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 7 Ravinelandskap. Foto: Benjamin Baraas. bygningstyper. Dette var før de store omveltningene Stor byggevirksomhet og mulighetene for tilpasning på 1800-tallet og innføringen av nye driftsformer. til den gamle bebyggelsen gjorde denne stilarten De største forandringene skjedde fra midten av dominerende for trehusbebyggelsen, ikke minst på 1800-tallet. Utviklingen gikk fra mange småhus til landsbygda.