Kommunedelplan for Kulturminner Og Kulturmiljøer I Eidsvoll

1 Eidsvoll 2010

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i eidsvoll

1 DEL 1 Bakgrunn og formål med planen...... 5 Innhold 1.1.1 Arbeidet med planen ...... 5 1.1.2 Planens oppbygging...... 5 1.2 Eidsvolls historie og kulturminner...... 6 1.2.1 Jordbruk og kulturminner...... 6 1.2.2 Industri og tekniske kulturminner ...... 8 1.2.3 Samferdsel og kulturminner knyttet til samferdsel...... 9 1.2.4 Kulturelt mangfold ...... 10 1.3 Begreper i kulturminnevernet ...... 11 1.3.1 Vernekriterier og autentisitetsbegrepet...... 11 1.3.2 Bevaringskategorier for kulturminnevernplan Eidsvoll kommune...... 13 1.4 Ansvarsfordeling i kulturminnevernet...... 14 1.4.1 Eidsvoll kommunes forvaltning av kulturminner...... 15 1.4.2 Fredete bygninger og kulturmiljø...... 15 1.4.3 Regulering etter Plan- og bygningsloven ...... 16 1.4.4 Råd om bygningsvern...... 16 1.4.5 Nasjonale føringer, lover og registreringer med betydning for planarbeidet ...... 17

2 DEL 2 Delområdene og de utvalgte objektene/miljøene...... 18 2.1.1 Delområde 1-3 Nord-Feiring, Kjerkebygda (Midtbygda) og Sør-Feiring...... 20 2.1.2 Delområde 4 Feiring Jernverk ...... 31 2.1.3 Delområde 5 Morskogen...... 34 2.1.4 Delområde 6 Minnesund...... 38 2.1.5 Delområde 7 Dokkenmoen...... 43 2.1.6 Delområde 8 Langset...... 46 2.1.7 Delområde 9 Habberstad...... 49 2.1.8 Delområde 10 Åsleia ...... 54 2.1.9 Delområde 11 Midtbygda øst...... 57 2.1.10 Delområde 12 Midtbygda vest...... 60 2.1.11 Delområde 13 Vilberg...... 65 2.1.12 Delområde 14 Eidsvoll sentrum (Sundet)...... 69 2.1.13 Delområde 15 Styri og Frilset...... 73 2.1.14 Delområde 16 Eidsvollbakken og området rundt Eidsvoll kirke...... 78 2.1.15 Delområde 17 Holstangen...... 81 2.1.16 Delområde 18 Finstad, Strand og Døli...... 84 2.1.17 Delområde 19 Gullverket...... 87 2.1.18 Delområde 20 Gullverket og gruvene...... 91 2.1.19 Delområde 21 Eidsvoll Verk...... 95 2.1.20 Delområde 22 Råholt...... 105 2.1.21 Delområde 23 Dal ...... 109 2.1.22 Delområde 24 Bønsdalen industrimiljø...... 112 2.1.23 Delområde 25 Nygård...... 113

3 DEL 3 Tiltaksdel/Forslag til tiltaksplan...... 118 3.1 Tilskuddsordninger...... 121 3.1.1 Riksantikvaren ...... 121 3.1.2 Akershus fylkeskommune...... 121 3.1.3 Stiftelsen UNI...... 121 3.1.4 SMIL-midler...... 121 4 Litteratur og kilder:...... 122 5 Utredninger og plandokumenter:...... 123 6 VEDLEGG...... 124 6.1.1 Vedlegg 1...... 124 6.1.2 Vedlegg 2...... 124 6.1.3 Vedlegg 3...... 125 4 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

Eidsvollsbygningen. Foto: Benjamin Baraas. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 5

DEL 1

Bakgrunn og formål med planen

Eidsvoll er en kommune med mange rike kulturminner og 1 .1 .1 Arbeidet med planen kulturmiljøer av både nasjonal, regional og lokal verdi. Formålet med utarbeidelse av en kulturminnevernplan Etnolog Åslaug Midtdal ble ansatt som konsulent for Eidsvoll er å øke kunnskapen om kommunens fra februar 2008. Våren 2008 ble det utarbeidet et kulturminner og kulturmiljøer og å sikre disse verdiene planprogram som ble forelagt Hovedutvalget Kultur og for ettertida. Kommunedelplanen for kulturminner og Næring. Planprogrammet ble også lagt ut til offentlig kulturmiljøer i Eidsvoll er en prioritert bevaringsplan for høring i seks uker og sendt til lag og foreninger i forvaltning av de kulturminner og det kulturlandskap kommunen. Vi fikk tre innspill til planprogrammet. Det som skal bevares. Planen er derfor et viktig redskap i den ble avholdt informasjonsmøte, og Eidsvoll Ullensaker kommunale saksbehandlingen. Formidling av kommunens Blad og Romerikes Blad skrev om saken. kulturminner er også et viktig mål for planen. I arbeidet med planen har en referansegruppe med Kommunen opplever for tida en betydelig vekst i 13 medlemmer, i tillegg til Akershus fylkeskommune, 1 folketallet gjennom tilflytting. Dette har ført, og deltatt. Referansegruppa ble delt opp i grupper etter vil føre til, behov for utbygging av nye områder. I delområdene og har deltatt på møter og vært med på den sammenhengen er det viktig med en avklaring befaringer. Dette har sikret at planen har fått en lokal rundt bevaring av kulturminner og kulturmiljøer. forankring. Hele referansegruppa har vært samlet tre Befolkningsutviklingen gjør i tillegg at det er viktig for ganger under arbeidet. lokalmiljøet å beholde sitt særpreg. Kulturminner og Strukturen i ”Kommunedelplan for kulturminner -miljøer er viktige rammer rundt våre liv og vår historie. og kulturmiljøer” fra Aurskog-Høland utarbeidet Behovet for utarbeidelse av en Kommunedelpan for av Ole J. Holt er brukt for deler av denne planen. kulturminner og kulturmiljøer har framkommet som Kommunedelplanen for kulturminner og kulturmiljøer målsettinger i flere tidligere kommuneplaner. Sist i vil i det følgende betegnes som kulturminnevernplanen kommuneplanen for Eidsvoll 2007 – 2018, med følgende eller bare planen. målsetting: Landbruksavdelingen i kommunen har utarbeidet ”Museet har hovedansvaret for utarbeidelse av kartdelen til planen. kommunens kulturminnevernplan.” Eidsvoll museum inngår i tidligere Kultur- og 1 .1 .2 Planens oppbygging næringsetaten i kommunen. Igangsetting av planarbeidet ble behandlet og vedtatt satt i gang i Hovedutvalg for Del 1 i planen er en introduksjon til kulturminnevernet kultur og næring 6.12.07. som felt og generelle trekk ved Eidsvolls kulturminner.

1 Se vedlegg 1 6 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

I del 2 presenteres de objekter og miljøer som er som kan dateres til ca 6500 f.Kr. Ellers er det gjort med i planen. Objektene/miljøene presenteres med en del løsfunn av økser, for eksempel på Katterud. en begrunnelse for hvorfor de er bevaringsverdige. Denne øksa er uten skafthull og kan være fra omkring Objektene/miljøene har fått en kategori som 2500 f.Kr. Et enestående funn fra eldre jernalder (fra beskriver hvor høyt de prioriteres i forhold til de 500 til ca 570 e.Kr.) ble gjort på Stavijordet. Funnet andre objektene/miljøene. Kategoriene sier også noe inneholdt en mengde gullgjenstander og besto av om hvordan disse bør forvaltes. For hvert delområde 10 brakteater (medaljonger), to filigransornerte presenteres objektene/miljøene på et kart. Kartet sverdskjedemunnblikk, viklet gulltråd, spiralfingerring, finnes også digitalt i kommunens kartsystem og skal gullbarre, ett stykke av en gullstang og fem være tilgjengelig for publikum på Eidsvoll kommunes spiralringer. Gravrøyser finnes fra bronsealder (1800 hjemmeside. I del 3 presenteres forslag til tiltak og en f.Kr til 500 f.Kr.), eldre jernalder (500 f. Kr til 570 e. oversikt over hvor man kan søke midler til forvaltning Kr) og yngre jernalder (570 e. Kr til 1030 e. Kr.) og det av kulturminner. finnes mange eksempler på bygdeborger, dyregraver, kokegroper og kullmiler. En samlet oversikt over Mange deler av Eidsvolls historie er godt dokumentert disse funnene finnes på www.askeladden.no og ved i bygdebøker og annen lokalhistorisk litteratur. En Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. De eldste oversikt over aktuell litteratur finnes i litteraturlista gårdene i kommunene har usammensatte naturnavn bakerst i dokumentet. Denne litteraturen er brukt som for eksempel Haug, Myrer, Strand osv. og stammer aktivt i arbeidet med planen. I planen brukes fra eldre jernalder.2 dialektformer og skrivemåter avhengig av hvor Eidsvoll har, og har hatt, et rikt spekter av opplysningene er hentet fra. I enkelte tilfeller vil begge bygningstyper og miljøer. Spesielt for Eidsvoll er at former tas med. hovednæringene i kommunen har bestått av både industri og jordbruk. Det fysiske miljøet i kommunen avspeiler dette. Et annet viktig trekk ved Eidsvoll 1 2. Eidsvolls historie og kommunes historie og kulturminner er den viktige rollen kommunen spiller i landets og regionens kulturminner samferdselshistorie. Det som i dag er Eidsvoll kommune var opprinnelig to kommuner, Eidsvoll kommune og Feiring kommune. Feiring var en tid en del av Hurdal kommune, men ble 1 .2 .1 Jordbruk og kulturminner egen kommune i 1870. Feiring og Eidsvoll ble slått Gårdsdrift og skogbruk har vært viktige næringsveger sammen til én kommune i 1964. i kommunen. Jordbrukslandskapet og det særpregete Riksmøtet på Eidsvoll Verk i 1814 hvor grunnloven ble ravinelandskapet er karakteristisk for store deler av utarbeidet og underskrevet, har gjort Eidsvoll kjent for kommunen. Bygninger knyttet til driften og livet på hele Norge. Grunnen til at Riksforsamlingen ble holdt gården inngår i dette landskapet. Jordbruket i Eidsvoll her, var daværende verkseier Carsten Ankers forhold består både av storgårder og småbruk. Noen av til den danske kronen og prins Christian Fredrik. småbrukene har sin opprinnelse som husmannsplasser, Grunnloven ble, som kjent, underskrevet 17. mai 1814. som flere av brukene i Gullverket. Husmannsvesenet I kommunen er det gjort en del arkeologiske i Eidsvoll er nevnt første gang i landsskattelistene funn, spesielt i forbindelse med utbygging av ny fra 1610 til -28, men var ikke vanlig før på midten av infrastruktur som Gardermobanen og E6. Ved 1700-tallet. Ordningen ble avviklet rundt 1900 og utvidelsen av E6 til fire felter, er det i løpet av den husmennene ble da selveiende. siste tida foretatt steinalderutgravninger ved Andelva. Bygningsmiljøet på gårdene i Eidsvoll var på Dette er en av få slike utgravninger på Romerike. 1700-tallet prega av mange bygninger. Det var på Her er det funnet beinmateriale, noe som er ganske den tida vanlig med mellom seks og 14 bygninger sjeldent på Østlandet. Jordfunnene forteller derfor om knyttet til gårdstunet. Hvert hus hadde sin spesielle bosetting fra steinalderen. De eldste funnene i Eidsvoll funksjon. Eldhus, stabbur, kjellerbu, smie, fjøs, låve, er fra en fase i steinalderen som kalles Nøstvet og kjone/tørkehus, stall, saue- og geitefjøs var vanlige

2 Nordheim 1967 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 7

Ravinelandskap. Foto: Benjamin Baraas.

bygningstyper. Dette var før de store omveltningene Stor byggevirksomhet og mulighetene for tilpasning på 1800-tallet og innføringen av nye driftsformer. til den gamle bebyggelsen gjorde denne stilarten De største forandringene skjedde fra midten av dominerende for trehusbebyggelsen, ikke minst på 1800-tallet. Utviklingen gikk fra mange småhus til landsbygda. Typisk for stilen er løvsagarbeidene færre og større hus med flere funksjoner under samme brukt i verandaer og listverk, høye krysspostvinduer tak.3 plassert regelmessig i veggen, stående høvlet panel og markert skille mellom etasjene. Mange av husa i Et typisk Eidsvoll-tun etter 1850 er et åpent sveitserstil er i dag mye forandret, og detaljer er bytta firkanttun med følgende gårdsbebyggelse: stabbur ut. Sveitserstilhus med originale detaljer er verdt å (bu), kombinert driftsbygning med låve i den ene enden ta vare på. At det ofte er et eldre hus ”bak fasaden” og fjøs i den andre enden (enhetslåven), hovedbygning kan gjøre disse bygningene ekstra interessante for og kårbygning (veslestue). I tillegg kommer eventuelt ettertida. Nyklassisisme var vanlig i deler av den bygninger som grisehus eller bryggerhus. I senere samme perioden, fra ca 1910 til 1935, og har typiske tid er det også kommet til nye redskapshus osv. De kjennetegn som saltak med bratt takvinkel og knappe mindre brukene har stort sett samme type tun, men takutstikk, symmetriske fasader, hjørnekasser, evt. med mindre bygninger. I noen deler av kommunen kan utformet som søyler og pilastre, smårutete vinduer, vi se at disse gårdene ligger tett og har struktur av ofte empire. Referanser til klassiske idealer og klyngetun. Den tette gårdsbebyggelsen er et produkt antikken, som søyler og tempelmotiv, er vanlig. Denne av mange delinger. Dette finner vi for eksempel på stilen kunne også tilpasses de eldre husa og kunne østsida av Vorma på Habberstad, på vestsida i Åsleia være stilen som ”kledde inn” huset når huset fikk panel. og i Feiring. Mange av driftsbygningene i kommunen er fra mellom Et typisk eldre bolighus på gården er et lafta 1880 og 1914 eller fra midten av 1900-tallet. I dag tømmerhus kledd med panel. En del av dagens er særlig de eldre låvene og driftsbygningene utsatt hovedbygninger har ytre kjennetegn av sveitserstilen for forfall. Mange slike bygninger er ikke lenger i eller er i nyklassistisk eller empire stil. Sveitserstilen bruk og blir derfor ikke vedlikeholdt. I tunstrukturen ble den dominerende stilarten i fra 1850 til 1930. etterlater låven seg et hull, som om den fjerde ”veggen”

3 Stigum 1961 8 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

Bønsdalen. Foto: Benjamin Baraas.

er borte. Det finnes hovedsakelig to typer stabbur på kombinasjon av industriarbeid og småbruk. gårdene i kommunen. Den eldste typen er i laft og har I 1875 var 3/4 av befolkningen sysselsatt i jordbruket. rette vegger. �Utførelsen kan både være i maskinlaft/ Noen tiår senere var også industrien blitt en stor plankelaft (laft i plank som er levert ferdig fra sagbruk arbeidsgiver i kommunen. I 1920 var så mange som og høvlerier) og håndlaft. Den andre typen har 40 % sysselsatt i industri, håndverk og anleggsarbeid. utkraget andreetasje. Den utkragete typen har vært Dette skapte et sammensatt sosialt miljø i kommunen. et motefenomen på Romerike som startet på slutten av 1800-tallet. Disse stabburene er bygd i laft eller en kombinasjon av laft og bindingsverk. Gjenbruk av 1 .2 .2 Industri og tekniske en eldre førsteetasje har vært vanlig. Langt de fleste kulturminner stabburene er rødmalte med hvite detaljer. Eidsvoll har en lang industrihistorie og mange I kommunen er det mange småbruk som ikke lenger kulturminner knyttet til den. Jernverksdrift er et er i drift, men som fungerer som boliger. Plassene eksempel på den tidlige industrien i kommunen, i ble skilt ut fra de opprinnelige gårdene for å gi hus til tillegg til sagbruksdrifta langs Andelva og andre søsken uten odel og andre familiemedlemmer. Disse elver. Bergverksdrift er en viktig del av historien til er vanskelig å avdekke fordi de ofte inngår i annen Eidsvoll og Feiring. Det første jernet ble antakelig boligbebyggelse. Noen er imidlertid ”intakt” på den funnet i Mistberget og Skreifjella på 1600-tallet. måten at de fremdeles har uthus og driftsbygninger Malmforekomster sammen med vannkraft gjorde på eiendommen. På Sagmoen ligger flere eksempler utvinning av jernet mulig. Kongevegen gikk forbi Eidsvoll på bruk som lå under Eidsvoll Verk. I Eidsvoll Verk- Verk og gjorde transporten av det ferdige jernet lettere. området fikk 48 arbeidere, gjennom verkseier Theodor Grunnleggeren av jernverket var ”Jernkompaniet” med von Schlanbusch sitt testamente, eiendomsretten dansken Johan Post og tyskeren Herman Krefting. til plassene sine. Disse plassene viser en vanlig Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 9

Kompaniet fikk enerett på jernverksdrift i Norge i 1624. tidligere tider. Før jernbanen kom var Minne og Eidsvoll jernverk har senere hatt mange eiere og den Eidsvollbakken knutepunkt for varetransporten og mest kjente av dem er Carsten Anker. frakt av tømmer mellom hovedstaden og det indre Østlandet. Den gangen Mjøsa var den viktigste I 1750-åra ble det oppdaget gull i ei kobbergruve transportåren til og fra det indre Østlandet foregikk i Gullverket. Gullverkets gruvehistorie startet i omlastingen til landtransport på Eidsvoll. 1738 med Odalske Kobberverk sin prøvedrift etter kobber. Gullverket var i drift i to hovedperioder. Jernbanen har en sentral plass i Eidsvolls historie. Da Den første perioden startet i 1758 da staten jernbanen mellom Christiania og Eidsvoll åpnet i 1854, satte i gang gruvedrift etter kongelig resolusjon. som den første jernbanestrekningen i landet, fikk I 1790 var det slutt på leting etter gull for denne dette stor betydning for handel og transport i området. perioden, og kobberverket ble også lagt ned i 1811. Varer fra innlandet kunne nå lastes over på toget i Gullverksdriftas andre periode startet på slutten av stedet for å kjøres til hovedstaden med hest og slede. 1800-tallet og drifta var i gang til 1907. Jernbanens betydning for samferdsel, kontakt, handel og samfunnsutvikling er betydningsfull og sterkt I Eidsvoll finnes også smaragdgruver. Det første knyttet til Eidsvolls utvikling og historie. Jernbanen funnet av smaragder ble gjort i et steinras ved Byrud preger også i stor grad landskapet. Ikke minst gjelder gård i 1898. Selskapet ”The Norwegian & General det den nye togtraseen til Gardermobanen. Sporene Exploration Company Ltd.” drev gruvedrift etter til hovedbanen og rester etter den eldste traseen smaragder fra 1899 til 1909. Smaragdgruver og ”Bønsparsellen” er fremdeles synlig i landskapet. gullverk er et eksotisk og spesielt innslag i kommunen. Rundt Dal og Eidsvoll stasjon vokste det fram Mest av alt har kanskje optimismen rundt funnene av tettsteder knyttet til jernbanen. Også ved stasjonene disse mineralene prega bosetting og det fysiske og på Bøn, Minnesund og Morskogen oppstod det små sosiale miljøet. tettsteder med butikker, og disse stasjonene er viktige Den moderne industrien med tresliperiene langs kulturminner knyttet til jernbanedrifta. Andelva og cellulose- og papirfabrikkene i Bønsdalen De gamle ferdselsårene, som hulvegene og overtok for den tidlige ”industrien” som jernverket oldtidsvegene, pilgrimsvegen og kongevegen fra Oslo og sagbruksdrifta representerte. I tilknytning til til Trondheim gjennom Eidsvoll, er viktige kulturminner industrien i søndre del av kommunen, dvs. områdene og anlegg knyttet til samferdsel. Bønsparsellen rundt fabrikken, oppstod det arbeiderstrøk som på Dal viser rester etter den første hovedbanen. Nygård, Råholt og Sagmoen. Disse tettstedene Denne traseen inkluderer tre steinhvelvsbroer. forteller historien om livet til industriarbeideren. Jernbanestasjonene på Dal, Bøn, Morskogen, I en tid hvor det var få transportmuligheter Minnesund og Eidsvoll (Eidsvoll gamle stasjon) rommer måtte arbeiderfamiliene bo i kort avstand til historien til jernbanen i Eidsvoll. Minnesunds vegmiljø arbeidsplassene. og veganlegget rundt Eidsvoll Verk forteller en historie om et vegnett som har vært i enorm forandring og 1 .2 .3 Samferdsel og kulturminner utvikling. Ved Sundet, nedenfor Sundtoppen er det knyttet til samferdsel bevart et helhetlig kulturmiljø knyttet til den tidligere fergevirksomheten over Vorma. Eidsvoll er i dag sentralt plassert noen minutter unna Noen av ferdselsårene bør trekkes fram og er hovedflyplassen. Gardermobanen og E6 går gjennom beskrevet i avsnittene nedenfor. Beskrivelse av kommunen, og Skibladner har sitt sørligste stoppested oldtidsvegen og Den Tronhjemske Kongevei er hentet på Eidsvoll. I dag opplever kommunen vekst, fra ”Grøntstruktur Romerike”. Se vedlegg 5. spesielt i tettstedene sør i kommunen. Nærheten til hovedflyplassen på Gardermoen og Oslo er noen av Oldtidsvegen mellom Oslo og Hedmark grense grunnene til denne veksten. Oldtidsvegens trasé gjennom Eidsvoll går fra Risebru Den sentrale plasseringen på Østlandet med Mjøsa - gjennom Råholt der den svinger mot øst og krysser i nord og kort avstand til hovedstaden i sør, gjorde Andelva ved Mago A - følger Dønnumskia nordover - Eidsvoll til et knutepunkt for samferdsel også i Eidsvoll kirke - ned Eidsvollbakken - krysser Vorma til 10 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

Sundet - nordover langs østsidevegen - Langset kirke – følger Trondheimsvegen til fylkesgrensen.

Kongeveger

Ved en forordning av 24. februar 1636 bestemte Christian IV at vegnettet i Norge skulle utbedres. I siste halvdel av 1700-tallet kunne Christian IV’s visjoner om et kjørbart hovedvegnett endelig innfris, og ved inngangen til 1800-tallet hadde Sør-Norge et relativt godt utbygd vegnett. I 1824 fikk Norge en ny veglov. Kongeveger og øvrige landeveger ble slått sammen til en felles betegnelse, hovedveger. Den Trondhjemske Kongevei gikk gjennom Eidsvoll i følgende trasé: Fra Risebru - Dal - Eidsvoll Verk - Minnesund - østsida av Mjøsa over Morskogen - Hedmarks grense. En annen trasé av kongevegen forgreinet seg ved Eidsvoll Verk og gikk til Hurdalsjøens østside og videre gjennom Hurdal til Oppland grense.

Pilegrimsleden

Pilegrimsleden i Eidsvoll er en del av et større nettverk med merking av pilegrimsledene til Nidaros. Den mest brukte ferdselsvegen, både for pilegrimer og andre, skal ha vært over Romerike. Pilegrimsleden er i dag ei turløype som går gjennom hele kommunen. Leden bindes sammen av natur– og kulturminner med religiøs tilknytning til middelalderen, samt Jerbanebrua på Minnesund. Foto: Benjamin Baraas. minner knyttet til Olavstradisjonen. Leden tar utgangspunktet i gamle ferdselsårer, med noen tilpasninger til dagens vandreres behov, i tillegg til et endret vegnett. Pilgrimsleden gjennom Eidsvoll 1 .2 .4 Kulturelt mangfold ble ferdig i 2002 og ble godkjent av Riksantikvaren Det vil i framtida bli aktuelt å fremme bevaring av samme år. nye typer kulturminner knyttet til et økende kulturelt Traseen gjennom Eidsvoll går fra Dal gjennom Eidsvoll mangfold med innvandrere fra store deler av verden. Verk og forbi Eidsvollsbygningen. Videre går den Det har i denne omgang ikke vært aktuelt å ta med fra Eidsvollsbygningen langs Andelva et stykke, og kulturminner som omhandler nasjonale minoriteter over Vengerfossen, mot Dønnumgårdene og over og minner etter nyere innvandring. Ved rullering av Dønnumskia til Vegamot, derfra til Eidsvoll kirke og kommunedelplanen bør man være oppmerksom på så ned Badebakken til Sundet. Fra Sundet går leden materielle og immaterielle kulturminner som kan på østsida av Vorma over Habberstad til Holt. Fra Holt knyttes til det kulturelle mangfoldet og den nyere fortsetter den langs skogsbilveger til Lysjøen før den innvandringen. Et slikt type kulturminne kan for når Stange grense. Leden er avmerket på turkartet eksempel være asylmottak hvor mange innvandrere for Eidsvoll. har startet sine nye liv i Norge. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 11

1 .3 Begreper i kulturminnevernet til hensynssone i følge Plan- og bygningsloven. Listeførte kirker fra perioden 1650-1850 er i tillegg Kulturminner regnet som spesielt verneverdige. Med kulturminne menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. 1 3. 1. Vernekriterier og autentisitetsbegrepet Hva man oppfatter som bevaringsverdige kulturminner vil variere over tid og preges av valg og prioriteringer.� Utgangspunktet for denne planen er at kulturminner er en ressurs. Kulturminner har en verdi i seg selv, men Kulturmiljø kan også bidra til verdiskaping. Kulturminner og miljøer kan være med på å skape gode miljøer og være et viktig Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner bidrag i by- og tettstedsutvikling. Identitet, tilhørighet inngår som del av en større helhet eller sammenheng. og trivsel er viktige stikkord her. I kulturminnevernet har fagmiljøene i de senere åra blitt mer opptatt av miljøet rundt et kulturminne og I st.meld. nr. 25 Regjeringens miljøvernpolitikk og kulturminnet som del av en større helhet. Et enkelt rikets miljøtilstand blir kulturarven behandlet som en objekt kan være mer interessant som del av et miljømessig og opplevelsesmessig ressurs. opprinnelig miljø enn som enkeltobjekt. Undersøkelser gjennomført av OECD og EU, samt studier i blant annet Norge og Sverige, viser at et steds eller en regions beste sjanse til å hevde seg i en stadig mer global utvikling, er å dyrke Kulturlandskap fram stedets særpreg og utnytte konkurransefortrinnene. Erfaringsmessig har de lokalsamfunnene og regionene som har Kulturlandskap defineres ofte som et landskap utnyttet potensialet som ligger i kulturarv og stedets historie hatt som er bearbeidet av mennesker, for eksempel sterk vekst. 4 jordbrukslandskap. Det står i motsetning til Et viktig begrep i denne sammenhengen er kulturisme. naturlandskapet. Dette er turisme som knytter seg til kultur og kulturminner. Undersøkelser viser at kommuner Kulturarv som satser på kulturminner og utvikling av disse blir Med kulturarv menes materielle og immaterielle spor vinnere i reiselivssammenheng. I Eidsvoll kommune etter fortida. Mens kulturminner refererer direkte har for eksempel Eidsvoll Verk store muligheter til å til bygninger, gjenstander og arkiver, brukes ofte utvikle denne typen turisme. Med Eidsvoll 1814, galleri kulturarv mer generelt om kulturelle uttrykk vi har Festiviteten, Stallgården og et mulig nytt visningssted ”arva” fra tidligere tider. for Arne Ekelands kunst på Nygård er dette et utfartsmål for kommunens innbyggere og tilreisende.

Automatisk fredede kulturminner I mange tilfeller bevares kulturminner best gjennom Arkeologiske kulturminner og middelalderbygg bruk. Det kan ofte være snakk om at stedene er gitt en fra før 1537 er automatisk fredet gjennom ny bruk. Et eksempel i Eidsvoll kan være Festiviteten kulturminnevernloven § 4. I tillegg omfattes stående på Eidsvoll Verk. Festiviteten var Eidsvoll Verks byggverk fra perioden 1537 til 1649 av denne forsamlingslokale. Lokalet rommer i dag kafé og galleri. paragrafen. I kulturminnevernforvaltningen er det vanlig å snakke om et sett av vernekriterier og verdier kulturminnene Nyere tids kulturminner vurderes ut i fra. Det er ikke nødvendigvis ett kriterium Nyere tids kulturminner omfatter alle kulturminner som avgjør hvorvidt et kulturminne skal bevares fra etter 1537. De kan fredes i henhold til for ettertida. Kulturminnene eller kulturmiljøene Kulturminneloven gjennom enkeltvedtak eller settes av vurderes bl.a. ut i fra begrepet autentisitet . Det er

4 St.meld.nr. 25 s.56 12 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

viktig å være klar over at dette begrepet har flere betydningsfull som herskapshuset. sider. Vi kan snakke om aldersmessig, visuell, materiell Bevaringsideologien har forandret seg over tid, i pakt eller prosessuell autentisitet. Den aldersmessige med endrede politiske og sosiale vilkår. I tillegg vil det autentisiteten er naturligvis knyttet til at noe er stadig være nye objekter som blir bevaringsverdige ”gammelt”. For å oppleve denne verdien kreves det i og med at nye ting blir ”gamle” og at samfunnet at objektet har merker etter slitasje og at det har en endrer seg i stadig raskere tempo. I bevaringsarbeidet gammeldags form. Et aspekt ved objekter med høy vil det naturligvis dukke opp uenigheter knyttet til aldersverdi er at de er sjeldne eller unike. Når vi snakker prioriteringer, bevaring og utvikling. Mange ser vern og om visuell autentisitet, er det knyttet til om objektet bevaring som trussel mot utvikling og framtidsretta har beholdt sin visuelle form. Deler av objektet kan aktivitet. Det er viktig at man unngår å skape store være skiftet ut, men med visuelt korrekte erstatninger. motsetninger, men heller søker å skape samarbeid Materialautentisitet har likhetstrekk med den visuelle og dialog om hvordan man best skal tilrettelegge for autentisiteten, men her handler det om at eventuelle bevaring og utvikling. Et moderne kulturminnevern må forandringer er gjort med samme type materialer som balansere mellom bevaring og hensynet til et samfunn det opprinnelig har vært. Den typen autentisitet som i forandring med stadig nye behov. Vel så viktig som kan kalles prosessuell, handler om at endringer er gjort vern og regulering er derfor en skånsom tilpassing av på samme måte som det opprinnelige. Det kan dreie seg endring og nybygg. om hva slags redskaper man bruker for å framstille eller restaurere objektet. Bruker man de samme redskapene De fleste kulturminner er i privat eie. Mange er som laftestokken opprinnelige er laget med, i kanskje ikke klar over at de sitter på en ressurs stedet for å bruke ei moderne sag, vil objektet være og et kulturminne som bør tas vare på. Kunnskap prosessuelt autentisk. I tillegg til de forutnevnte sidene og informasjon er derfor et viktig virkemiddel i av autentisitetsbegrepet har vi den kontekstuelle kulturminnevernet. Mange private eiere legger allerede autentisiteten. Kontekstuell autentisitet knyttes til om store ressurser i å ta vare på kulturarven de disponerer. objektet står i sin opprinnelige sammenheng og har den Utvelgelsen av kulturminnene som er med i planen samme funksjonen som tidligere. er også gjort etter hvilken betydning det synes å ha Grad av autentisitet henger nært sammen med for kommunenes innbyggere og hvilken symboleffekt kulturminnet som kilde til kunnskap . I blant er selve kulturminnene eller kulturmiljøene har for bygda og kulturminnet den beste kilden til å fortelle noe om kommunen. Referansegruppa har her vært en viktig kulturminnet og hvilken sammenheng det inngikk i. Det ressurs. Et kulturminne som utgjør et visuelt viktig formilder kunnskap om tidligere bo- og levemåter. Det element i bygda, kan i enkelte tilfeller bli vurdert kan fortelle om håndverksmessige og teknologiske høyere enn et kulturminne som ikke er godt synlig. løsninger. Et kulturminne har også en identitetsverdi. Eksempler på dette er kulturminner og kulturmiljøer Vi kan i tillegg snakke om miljøverdi, pedagogisk verdi, som er tydelige og synlige fra sentrumsbebyggelse estetisk verdi, symbolverdi og bruksverdi. En vurdering eller langs ferdselsårer. I dag blir landskap og objekter av et kulturminne eller kulturmiljø vil inneholde én, eller ofte sett fra bil, og dette er et viktig poeng når det en kombinasjon av disse verdiene. gjelder hva som tas med.

I en vurdering av hva som er bevaringsverdig i Hus og miljøer fra før 1850 blir viet ekstra kommunen er det viktig å ha i tankene at man både skal oppmerksomhet i kulturminnevernet. Også i Eidsvoll bevare det typiske og representative og det sjeldne kommune er de fleste bygninger oppført etter 1850, og og unike. Et representativt utvalg av kulturminner det er derfor grunn til å være spesielt oppmerksomme og kulturmiljøer skal dokumentere geografisk, på objekter fra før 1850, da de representerer en sosial, etnisk, næringsmessig og tidsmessig bredde.5 sjelden ressurs. Husmannsstua er i denne sammenhengen like

5 St.meld. nr. 16 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 13

Eidsvoll Verk. Foto: Benjamin Baraas.

1 .3 .2 Bevaringskategorier for for saksbehandlingen i kommunen og retter kulturminnevernplan Eidsvoll seg mot forvaltningen av kulturminnene eller kommune kulturmiljøene. Ved endring i arealplan, melding om byggesaker, ved sterkt forfall eller annet som kan true kulturminneverdier, skal disse vurderingene tas i I de to første kategoriene 1 og F er det betraktning. Kulturminneloven som er gjeldende lovverk. (www. lovdata.no/all/nl-19780609-050.html) Status for arkeologiske kulturminner er avklart gjennom at de er automatisk fredet. Arkeologiske funn I kategoriene 2-4 og R er det Plan- og bygningsloven og funnsteder er merket på kommunens kartsystem som er gjeldende lovverk. med rune-R og i kartene i kulturminnevernplanen. Disse (www.lovdata.no/all/nl-19850614-077.html) er med på å vise tidsdybden i landskapet.

Bevaringskategoriene sier noe om kulturminnet For de områdene hvor det er utarbeidet eller kulturmiljøets samlede verdi. De sier noe om reguleringsplaner med hovedformål regulering til graden av autentisitet og verdien av objektene. spesialområde bevaring, er avsnittene for disse Kategoriene er spesielt viktig som styringsredskap områdene en kortversjon av reguleringsplanene.

F Fredet kulturminne. Fredet etter kulturminneloven. 1 Fredningsverdig . Kulturminnet er av nasjonal betydning. Kulturminnet kan vurderes fredet etter Kulturminneloven. 2 Bevaringsverdig . Detaljer og særpreg beholdes. Regulering til hensynssone bevaring etter Plan- og bygningsloven § 11-8 c anbefales. 3 Bevaringsverdig . Bygningsvolum bevares så langt det er mulig. Skifte av detaljer kan tillates. Regulering til hensynssone bevaring etter Plan- og bygningsloven § 11-8 c kan vurderes. 4 Bevaringsverdig . Bygningsvolum anbefales beholdt. Det legges vekt på objektets betydning for helheten i miljøet rundt. Tilbakeføring kan være en mulighet. R Regulert til spesialområde bevaring 14 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

Eidsvoll bygdetun. Foto: Benjamin Baraas.

1 4. Ansvarsfordeling i signaliseres det en større delegering av ansvaret for kulturminnevernarbeidet til kommunene. Det er kulturminnevernet et ønske om at flere kulturminner skal tas vare på Myndighet og forvaltningsansvar i kulturminnevernet gjennom Plan- og bygningsloven. er fordelt mellom stat, fylkeskommune og kommunene. I januar 2010 er det tre reguleringsplaner i kommunen Riksantikvaren er utøvende faginstans for som har spesialområde bevaring som hovedformål. Miljøverndepartementet mens fylkeskommunen er Det er ellers områder regulert til spesialområde regional kulturminneforvaltning og har fått delegert en bevaring i 19 av kommunens øvrige reguleringsplaner. del oppgaver gjennom Riksantikvaren. Regulering til spesialområde bevaring er nå erstattet I Kulturminnelovens kap. 1 Formål og virkeområde § 1 med hensynssoner §11-8c (Sone med særlig hensyn Lovens formål heter det: til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø, skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som med angivelse av interesse) i den nye Plan- og 6 ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. bygningsloven.

Loven er hovedsakelig i bruk i forhold til kulturminner Reguleringsplaner med hovedvekt på bevaring i med nasjonal verdi. Kommunen har plikt til å sende Eidsvoll kommune: saker til fylkeskommunen for vurdering ved tiltak som berører kulturminner og kulturmiljøer av regional ”Reguleringsplan for sentrale deler av Eidsvoll verk” og nasjonal art fra før 1850 og ved endring av (vedtatt 25.6.2007) reguleringsplaner som berører kulturminner. ”Reguleringsplan for området rundt Eidsvoll kirke” Kommunene har mulighet til å bevare objekter og (vedtatt 10.05.1999). lokaliteter ved regulering til hensynssone bevaring ”Reguleringsplan for Eidsvollsbygningen og kulturmiljø gjennom Plan- og bygningsloven § 11-8 c. I St. meld. langs Andelva” (vedtatt 03.02.2003) nr. 16 – (2004-2005) ”Leve med kulturminner”

6 www.lovdata.no/all/tl-19780609-050-001.html [10.12.08] Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 15

1 .4 .1 Eidsvoll kommunes forvaltning av kulturminner Eidsvoll kommune er eier og forvalter av noen av Eidsvolls kulturminner. Kommunen bør her gå foran med et godt eksempel når det gjelder å bevare disse kulturminnene og kulturmiljøene.

Prestegårdstunet er den gamle prestegården i kommunen. Det var her familien til Henrik Wergeland bodde i den tida de bodde på Eidsvoll. Deler av det gamle prestegårdsanlegget brukes i dag som aktivitetssenter for funksjonshemmede. Kommunen har driftsansvar og vedlikeholdsansvar for tunet. I løpet av de siste åra er for eksempel låven innredet til verksted og pauserom uten at eksteriøret er forandret.

Eidsvold Bad ble anlagt ved en kilde i Eidsvollbakken og var i drift fra 1838. I badets glansår kunne det tilbys både drikking av jernvann, karbad, sittebad, styrt- og dusjbad, gytjebad og furunålsbad. Det var også muligheter for massasje, frotteringer med børste, gnidning og elting, samt pisking med grønt bjørkeris. Nær sagt alle slag sjukdommer kunne Ås-eika. Foto: Benjamin Baraas. kureres, men tæringssjuke (tuberkuløse) tok en ikke i mot. Eidsvoll kommune kjøpte lokalene i 1917, og Bygninger i fredete kulturmiljøer er bare fredet de ble brukt som administrasjonslokaler. I dag holder utvendig. Det er av betydning hvilken paragraf i Badet Kulturtun til her, med flerbrukshus for bygdas kulturminneloven bygningen er fredet i henhold til, kulturliv og dagtilbud for psykisk funksjonshemmede. blant annet er det avgjørende for hvor søknader og I hovedbygget på området er det bare påbygget som henvendelser skal rettes. Søknad om tilskudd rettes rommet kommunestyresalen som står igjen. Resten er til Riksantikvaren for eiere av middelalderbygninger bygd nytt for noen år sida. (eldre enn 1537). Eiere av alle andre typer fredete hus Eidsvoll Bygdetun består av bygninger fra det gamle skal søke fylkeskommunen om tilskudd. bondesamfunnet samlet inn fra hele kommunen, Eiere av fredete hus har krav på råd og veiledning om i tillegg til gården Klokkerenga som ligger på sin vedlikehold, utforming av søknader og informasjon opprinnelige plass. Det er hovedsaklig bygninger om saksbehandlingsrutiner fra vernemyndightene. fra 1700- og 1800-tallet. Bodinsmia er ei smie med Den økonomiske støtten til eiere av fredete hus smedutstyr intakt. Smia står på sin opprinnelige plass har økt de siste åra. Hovedansvaret for vedlikehold på østsida av Vorma. Feiring Jernverk er også en del ligger allikevel fremdeles hos eier. Eiere kan søke av Eidsvoll Museum og er et område med rester etter om dispensasjon fra fredningsbestemmelsene for å jernverksdrifta. foreta reparasjoner og endringer som går utover vanlig vedlikehold. Søknad og vedtak om dispensasjon må være skriftig. Myndighetene kan da sette som krav at 1 .4 .2 Fredete bygninger og kulturmiljø endringene utføres på en spesiell måte. I de tilfellene Det å eie en bygning som er fredet i henhold til dette fordyrer arbeidet kan eier få kompensert de Kulturminneloven innebærer en del begrensninger økte utgiftene arbeidet medfører. Eiere kan pålegges og rettigheter. Fredete bygninger har den strengeste å sette i stand en fredet bygning ved stort forfall. vernestatusen fordi bygningene blir vurdert som Eier har plikt til å gi fylkeskommunen melding ved verneverdige i nasjonal målestokk. Både interiør brann eller annen skade på den fredete bygningen. og eksteriør kan være omfattet av vernevedtaket. I tilfeller hvor eier har gjort endringer på et fredet 16 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

Vilberg barneskole. Foto: Benjamin Baraas. kulturminne, vil kulturminnemyndighetene vurdere om og nybyggingsforbud dersom ikke annet er fastsatt. det skal anmeldes som brudd på kulturminneloven. Eier Ved behov for større fravik fra reguleringsplanen eller bruker som gjør skade på bygningen i strid med kreves reguleringsendring og fylkeskommunen skal vedtaksfredningen kan pålegges å føre kulturminnet kontaktes. For boliger og fritidsboliger regulert tilbake til tidligere stand. Fredningsvedtak tinglyses til spesialområde bevaring eller fredet etter som en heftelse på eiendommen. Denne heftelsen kulturminneloven, kan det kreves direkteligning som følger eiendommen ved salg. Se ellers Riksantikvarens gir mulighet for fradrag for utgifter til vedlikehold, informasjon om kulturminner 11.1.1. Å eie et fredet festeavgift og eiendomsskatt. hus.7

1 .4 .4 Råd om bygningsvern 1 .4 .3 Regulering til spesialområde Eiere av verneverdige eller fredete bygninger forvalter bevaring og markering av hensynssone en viktig del av landets kulturminner. Hovedprinsippet bevaring etter Plan- og bygningsloven for vedlikehold av gamle bygninger er å bevare de Regulering til hensynssone erstatter nå regulering til opprinnelige eller gamle bygningsdetaljene så langt spesialområde bevaring i den nye Plan- og bygningsloven. det er mulig, dvs. kledning, vinduer, dører, listverk I den nye Plan- og bygningsloven kan kulturminner og overflatebehandling. Vedlikeholdet skal om ivaretas gjennom at området markeres i arealplanen med mulig skje på samme måte som da huset ble bygd, hensynssone med særlig hensyn til landbruk, reindrift, med opprinnelig teknikk, utførelse og materialbruk. friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av Et jevnt tilsyn og vedlikehold er den beste form naturmiljø eller kulturmiljø (Pbl § 11-8c) for vern, og i lengden også den billigste. Ved å bevare bygningselementene beholder bygningen For bygninger regulert til bevaring etter plan- og sin autentisitet, det vil si ekthet og opprinnelighet. bygningsloven gjelder et generelt rivnings- endrings- Enkelte bygningsdeler må likevel, fra tid til annen, 7 www.ra.no/Norsk/Veiledning/For_eiere_av_fredete_bygg_og_anlegg/[10.12.08] Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 17

skiftes ut av ulike årsaker. Da er det viktig å ikke Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i skifte ut mer enn det som er absolutt nødvendig. Det Akershus er også viktig å dokumentere ved fotografering og Akershus fylkeskommune har utarbeidet en eventuelt tegning og oppmåling, hvordan originalen fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i var og hvordan den var montert, farger mm. Man Akershus 2007-2018 ”Spor for framtiden”. I denne kan om nødvendig lage en identisk kopi og montere planen er kulturminner i Eidsvoll kommune med i en den på nøyaktig samme måte som originalen, med oversikt over kulturminner med nasjonal eller regional mindre åpenbare feil ved den gamle metoden lett verdi. Se vedlegg 2 kan bedres. Den utskiftede delen kan oppbevares som dokumentasjon, slik at en har den som forbilde Grøntstruktur Romerike når kopien skal lages. Bygningsdelene kan påføres hvor på huset den kom fra og dato. Ved en eventuell I utredningen ”Grøntstruktur Romerike” er det ny kopiering i framtida vil man slippe å lage kopi av registrerte kulturmiljøer av nasjonal/regional kopien, da praksis viser at en hurtig fjerner seg fra verdi og kulturlandskap av lokal verdi på Romerike. originalen. Ved å la være å kaste gir man også framtidig Utredningen er en oversikt over viktige kulturlandskap eier mulighet for tilbakeføring. Mange har blitt glade og kulturmiljøer i Eidsvoll kommune og Romerike da de oppdaget at de gamle vinduene sto lagret på for øvrig. Grøntstruktur Romerike har som loftet. hovedmålsetting å: Bidra til å synliggjøre og ta vare på nasjonal og regionalt viktig grøntstruktur på Romerike på tvers av kommunegrenser, med vekt på store sammenhengende grøntområder og grøntdrag.8 1 .4 .5 Nasjonale føringer, lover og registreringer med betydning for Grøntstruktur Romerike har betydning for denne planarbeidet planen fordi kulturlandskap og kulturmiljø er et av temaene i utredningen. I vedlegg 3 finner man i tillegg St.meld. nr. 16 Leve med kulturminner og nr. 25 en liste over bevaringsverdige kulturlandskap og Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand friluftsområder i Eidsvoll kommune som er med i er lagt til grunn for planarbeidet. Plan- og utredningen. bygningsloven er viktig i kulturminnevernplanarbeidet og er blant annet lagt til grunn for organiseringen av Landsverneplaner Statens Kulturhistoriske planprosessen. Kulturminnevernloven har naturligvis eiendommer (SKE) også betydning for arbeidet. Statens kulturhistoriske eiendommer er et prosjekt under Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Sefrak-registeret og Askeladden-registeret De har som formål å registrere alle statens bygninger I dag er 392 lokaliteter og 1072 enkeltminner i med hensyn til verneverdi. De har også initiert arbeidet Eidsvoll kommune registrert i Riksantikvarens med landsverneplaner for de ulike statlige sektorene. database ”Askeladden”. ”Askeladden” er den offisielle Målet er å skape overordnede retningslinjer for databasen over fredete kulturminner og kulturmiljøer forvaltningen av Statens kulturhistoriske eiendommer i Norge, i tillegg til listeførte kirker. Askeladden eies og bestemme hvilke av eiendommene som skal og driftes av Riksantikvaren. Antallet lokaliteter i forskriftfredes. Det er nå laget landsverneplaner Eidsvoll kommune er økende, blant annet på grunn av for de fleste statlige sektorer. For Eidsvoll har arkeologiske registreringer som blir gjort i forbindelse landsverneplanen for jernbanesektoren i tillegg til med reguleringsplanarbeid og utbyggingsprosjekter. landverneplanen for Statens Vegvesen hatt betydning for kulturminnevernplanen. Eidsvoll kommune har i følge det nasjonale SEFRAK- registeret 1678 kulturminner i dette registeret. SEFRAK er et registreringsarbeid som ble gjort av kommunene mellom 1975 og 1995 og omfatter hovedsakelig bygninger fra før 1900, for Eidsvolls del fra før 1920.

8 Akershus fylkeskommune 2002:4 18 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 19

DEL 2

2 Delområdene og de utvalgte objektene/miljøene

Denne delen inneholder 25 delområder med beskrivelse av områdene og en presentasjon av bevaringsverdige objekter. I hver del følger et kart over området hvor objektene og miljøene er avmerket. For delområdene Feiring jernverk, Gulvverket og gruvene, Eidsvollbakken og området rundt Eidsvoll kirke og Bønsdalen industrimiljø er det området som helhet som er viktig, og det er derfor ingen objekter som er fremhevet spesielt. Objektdelen for Feiring er delt i tre områder. Dette er gjort for at området ikke skulle bli for stort og at det lettere skal kunne tilføyes nye objekter til kartet ved rullering av planen.

Delområde 1-3 Nord-Feiring, Kjerkebygda (Midtbygda) og Sør-Feiring ...... 20 Delområde 4 Feiring Jernverk...... 31 Delområde 5 Morskogen...... 34 Delområde 6 Minnesund...... 38 Delområde 7 Dokkenmoen...... 43 Delområde 8 Langset...... 46 Delområde 9 Habberstad...... 49 Delområde 10 Åsleia...... 54 Delområde 11 Midtbygda øst...... 57 Delområde 12 Midtbygda vest...... 60 Delområde 13 Vilberg ...... 65 Delområde 14 Eidsvoll sentrum (Sundet)...... 69 Delområde 15 Styri og Frilset...... 73 Delområde 16 Eidsvollbakken og området rundt Eidsvoll kirke...... 78 Delområde 17 Holstangen...... 81 Delområde 18 Finstad, Strand og Døli...... 84 Delområde 19 Gullverket...... 87 Delområde 20 Gullverket og gruvene...... 91 Delområde 21 Eidsvoll Verk ...... 95 Delområde 22 Råholt...... 105 Delområde 23 Dal...... 109 Delområde 24 Bønsdalen industrimiljø...... 112 Delområde 25 Nygård ...... 113 20 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

Tegnforklaring:

1- 11 Ob jektnummer Eksempel 9-15 Objekt nummer 15 i delområde 9

K Bevaringskategori 1 Fredningsverdig. Kulturminnet er av nasjonal betydning. Kulturminnet kan vurderes fredet etter Kulturminneloven.

K Bevaringskategori 2 Bevaringsverdig. Detaljer og særpreg beholdes. Regulering til hensynssone bevaring etter Plan- og bygningsloven § 11-8 c anbefales.

K Bevaringskategori 3 Bevaringsverdig. Bygningsvolum bevares så langt det er mulig. Skifte av detaljer kan tillates. Regulering til hensynssone bevaring etter Plan- og bygningsloven § 11-8 c kan vurderes.

K Bevaringskategori 4 Bevaringsverdig. Bygningsvolum anbefales beholdt. Det legges vekt på objektets betydning for helheten i miljøet rundt. Tilbakeføring kan være en mulighet.

. Markering av enkeltob jekt

Markering av b ygningsmiljø

K Tid ligere registrerte kulturminner

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 21

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

X 6705000

X 6690000

4 - Feiring jernverk 13 - Vilberg 14 - Sundet 16 - Eidsvollbakken- Prestegarden 17 - Eidsvoll stasjon 24 - Bønsdalen 25 - Nygård Y 615000Y 630000Y Målestokk 1:150000 Utarbeida av Eidsvoll kommune 22 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

2 .1 .1 Delområde 1-3 Nord-Feiring, Kjerkebygda (Midtbygda) og Sør-Feiring

Lokalisering

Bygda Feiring ligger på vestsida av Mjøsa nord for Minnesund. Delområdene 1-3 går fra kommune- og fylkesgrensa i nord til Minnesund.

Historikk

Feiring har tidligere vært en del av Hurdal kommune, men ble egen kommune i 1870. Før 1844 var gårdene nord for Torgundrudelva en del av Østre Toten kommune. Feiring og Eidsvoll ble slått sammen til én kommune i 1964. Riksveg 33 mellom Minnesund og Østre Toten ble bygd i 1890-åra.

Arkeologiske funn viser at bosettingen i Feiring er gammel. Funn av steinøkser fra steinalderen er gjort på gårdene Solberg, Svenby, Bjørnstad, Melby, Årnes, Ekornholmen og Fagernes. Andre arkeologiske funn er gravrøysene på Ekornholmen fra bronsealderen. Bygdeborgen ved Vesle-Bya fra folkevandringstida ca 500 e.Kr. var et ledd i en større forsvars- og samlingskjede i området. Området er i tillegg rikt på dyregraver. De eldste gårdene i Feiring er fra eldre jernalder med navn som Årnes, Fagernes og Flesvik. Rudgårdene stammer fra en nyryddingsperiode fra 1000 til 1350.

Jordbruk har vært en viktig næringsveg i bygda. I dag ligger behandlings- og rehabiliteringssenteret for hjertesyke, Feiringklinikken, drevet av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, sentralt i Midtbygda ned mot Mjøsa.

På 1600-tallet var det ca 20 kobbergruver nord og nordvest for kirka, med smeltehytte ved Flesvikelva. Carsten Anker drev i perioden 1806–1818 Feiring Jernverk sør for Skreikampen. Feiring jernverk er et av de best bevarte jernverksområdene i Norge fra tida etter den industrielle revolusjonen. Se delområde nr. 4 om Feiring Jernverk.

Vernestatus

Området er regulert til fritidsbebyggelse, boligområder, industri, offentlige områder, friområder og områder for allmennyttige formål og LNF-område i gjeldende kommuneplan.

Registreringer

En del registreringer er gjort i kommunens sefrak-register.

Forslag til forvaltning

Man bør ta vare på det som er av gammel bebyggelse og det som forteller om Feiring som administrativ enhet.

Begrunnelse for vern

I Feiring er det mange godt bevarte gårdsbruk og spesielle bygningstyper som vi finner få eksempler på andre steder. Den gamle bebyggelsen og gårdstunene er viktig for bygdas identitet. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 23

Objekter til kart:

Nord-Feiring:

1-1 Torgunrud Mølle (gnr/bnr246/10)

Kategori/art: Teknisk/industriell lokalitet/Mølle og sagbruk

Beskrivelse og vernevurdering: Møllebygning med interiør fra begynnelsen av 1900-tallet. Mølla ligger ved Mjøskanten og var i bruk til 1969. Mølla er en av få bevarte lokalmøller hvor utstyret til produksjon av mjøl er komplett. Det har også vært sagdrift knyttet til mølla. Mølla baserte seg hovedsakelig på kraft fra Torgundrudelva, men elva renner i dag i et annet leie. Kjone/korntørke ligger ved sida av møllebygningen og er en del av anlegget. Mølla vurderes som et av de viktigste kulturminnene i Feiring.

Bevaringskategori: 2

1-2 Tobru (gnr/bnr 248/7)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Gårdstun fra 1800-tallet. Tunet har en driftsbygning i tømmer og saue-/grise-/ sommerfjøs i kubbekonstruksjon med sement mellom kubbene og med rappet utside på den ene veggen. Fjøset representerer en byggeteknikk som vi finner få andre eksempler på i området. Tunet er ikke bebodd og er i forfall. Tunet har likevel beholdt sin firkanttunstruktur fra 1800-tallet, har både typiske hus som i dag er blitt sjeldne, og bygninger som har vært sjeldne også tidligere.

Bevaringskategori: 3

1-3 Alnes Søstun (gnr/bnr 251/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: 1800-tallstun med kårbygning, stabbur og bryggerhus fra tidlig 1800-tall. I tillegg er også driftsbygningen fra 1800-tallet, men mulig noe senere enn resten av bebyggelsen.

Bevaringskategori: 3

1-4 Oppegård/Skreien (gnr/bnr 253/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Gårdsanlegg med firkanttunstruktur med hovedpreg fra 1800-tallet og med godt bevarte bygninger. Stort bolighus av midtpipetype fra midten av 1800-tallet, men hvor tømmeret trolig er eldre. Stabbur kledd med panel. Driftsbygning fra 1800- og 1900-tallet. Driftsbygningen er i tømmer og representerer en type driftsbygning som var vanlig tidligere, men som nå er blitt sjelden.

Bevaringskategori: 3

1-5 Alnessetra/Tørtopp (gnr/bnr 253/18 Stensrud)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Seteranlegg

Beskrivelse og vernevurdering: Gammelt seterhus/strøss i lafta tømmer. På denne setra ble det setret til på midten av 1950-tallet. Mange av gårdene i Feiring og Eidsvoll har hatt setrer, men det er få bygninger som står igjen etter denne delen av det tidligere jordbruket både i Eidsvoll og i kommunene rundt. Det er derfor viktig å ta vare på rester etter seteranlegg.

Bevaringskategori: 3 24 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

1-6 ”Falla” (gnr/bnr 255/13)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Seter

Beskrivelse og vernevurdering: Seteranlegg med seterhus. Mange av gårdene i Feiring og Eidsvoll har hatt setrer, men det er få bygninger som står igjen etter denne delen av det tidligere jordbruket både i Eidsvoll og i kommunene rundt. Det er derfor viktig å ta vare på rester etter seteranlegg. Eier har fått bevilget STILK-midler i 2003 til istandsetting av steterhuset.

Bevaringskategori: 3

1-7 Vangen (gnr/bnr 255/13 og 18)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Småbruk med bolighus og driftsbygning, stabbur og sommerfjøs fra 1800-tallet. Stabburet kan være flyttet hit fra Verket. Et av flere småbruk i området som er blitt kalt gruveplasser. Jernverkseier Carsten Anker kjøpte disse eiendommene ved anleggelsen av Feiring Jernverk på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Bebyggelsen er interessant som del av historien knyttet til gruvedrifta.

Bevaringskategori: 3

1-8 Bråtan (gnr/bnr 255/39)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Et av flere småbruk i området som er blitt kalt gruveplasser. Eier har fått bevilget STILK-midler til restaurering av låven og stabburet på småbruket. Stabburet er opprinnelig et arbeiderhus med to boenheter flyttet fra Feiring jernverk, antakelig på 1800-tallet. Bruket er interessant som del av historien knyttet til gruvedrifta og er eksempel på hvordan arbeiderne ved gruva ofte kombinerte lønnet arbeid med småbruksdrift.

Bevaringskategori: 3

1-9 Hol Søstun (gnr/bnr 256/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Gårdstun med hovedpreg fra 1800- og 1900-tallet. Hovedbygning har rokokkovinduer og sveitserstildetaljer og skal, i følge sefrak-registeret, ha en kjerne fra 1700-tallet. Rokokkoen hadde sin hovedperiode på 1700-tallet, men ble brukt langt ut på 1800-tallet.

Eier fikk bevilget STILK-midler i 2001 til restaurering av et gammelt seterfjøs som ligger på Nysetra ca 1 km vest for Skomakertjernet på grensa mot Østre Toten. Mange av gårdene i Feiring og Eidsvoll har hatt seter, men det er få bygninger som står igjen etter denne delen av jordbruket, både i Eidsvoll og i kommunene rundt. Det er derfor viktig å ta vare på rester etter slike seteranlegg.

Bevaringskategori: 3

1-10 Hol Nordstun (gnr/bnr 257/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Tunet med hovedbygning i sveitserstil, stabbur og driftsbygning har beholdt et helhetlig preg som firkanttun fra 1800-tallet. Veslebygningen som ligger litt utenfor dagens tun er bygningen med mest alderspreg. Bygningenes høye alder og tunets helhetlige preg gjør gårdstunet til en ressurs det er verdt å ta vare på. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 25

I tillegg ligger det i skogen som tilhører gården ei lafta skogskoie med stall i ene enden. Løa dokumenterer en omfattende skogdrift i området og var et sted skogsarbeiderne kunne overnatte når de var langt hjemmefra. Koia er et viktig lokalhistorisk element og en berikelse for kulturlandskapet i området.

1-11 Skomakerbekken Søndre (gnr/bnr 258/3)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Søndre Skomakerbekken er et gårdsbruk som ligger langs rv. 33. Deler av bebyggelsen på gården skal være fra første halvdel av 1800-tallet.

Bevaringskategori: 3

1-12 Tre tømmerrenner som krysser Riksveg 33 i Nord-Feiring

Kategori/art: Teknisk/industriell lokalitet/Tømmerrenner

Beskrivelse og vernevurdering: De tre rennene som krysser under vegen ligger ved henholdsvis Renndalen, Sleipheldalen og Kongsmesterdalen bru. Rennene følger terrenget fra hogstfelter lenger opp i skogen og ble brukt til å renne det hogde tømmeret ned til Mjøsa. Det naturlige fallet ble brukt til å frakte tømmeret på vinterføre ned til vannet. Her ble tømmeret behandlet og deretter fraktet ut i Mjøsa. Ved kryssingen av riksvegen er renna gjort noe videre slik at tømmeret skulle komme seg greit igjennom under vegen. Det er viktig å ta vare på rennene der de krysser riksvegen da det er her de er utsatt for ødeleggelse i forbindelse med framtidig utbedring av vegen. Tømmerrennene er et av få kulturminner som forteller om skogsnæringen.

Bevaringskategori: 2

Kjerkebygda (Midtbygda):

2-1 Fløygir (gnr/bnr 232/8)

Kategori/art: Bygningslokalitet

Beskrivelse og vernevurdering: Ungdomslagets forsamlingslokale ble bygd i 1920. Fløygir er i dag bygdas viktigste forsamlingshus. Arkitekturen er typisk for denne typen forsamlingslokaler og for tida det ble bygd på. Forsamlingshuset dokumenterer fellesaktiviteter og det frivillige arbeidet i bygda.

Bevaringskategori: 3

2-2 Borgen (gnr/bnr 233/24)

Kategori/art: Bygningslokalitet

Beskrivelse og vernevurdering: Godt bevart tømmerbygning fra ca 1930 i Bamrudvegen. Huset ble bygd som villa for Fru Skålerud, og hun drev barnehjem i huset. Bygningen er et eksempel på offentlig virksomhet i privat regi og er verdt å ta vare på som del av historien om hvordan samfunnet har løst sine oppgaver.

Bevaringskategori: 3

2-3 Gudmundstun (gnr/bnr 233/13)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Gårdstun med hovedpreg fra 1800- og 1900-tallet. Låve fra tidlig 1900-tall som består av to tømmerkjerner og er panelt utvendig. Mange steder er panelet originalt, med hjemmesmidde spiker. Tømmerlåver slik som denne er det i dag få igjen av. Hovedbygningen er en type midtgangshus fra 1800-tallet med sveitserstildetaljer. Bjørnstad tilhørte i middelalderen presten og var trolig prestegård. Bygningene har høy alder, og tunet er godt bevart. 26 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

I skogen som tilhører gården har det stått ei løe som er et viktig kulturminne knyttet til det omfattende skogbruket i området. Løa er lafta med en forenklet, men spesiell lafteknikk. Den er for tida tatt ned og skal settes opp igjen. Eier har fått innvilget SMIL-midler til dette. Bygningen skal tas helt ned og dårlige stokker skal skiftes ut. Deretter laftes bygningen opp på nytt, mest mulig som opprinnelig. Løa er en påminnelse om tidligere tiders jordbrukstradisjoner med utslåtter og fòrberging. Løas beliggenhet i utmarka gjør den til en berikelse for kulturlandskapet i området, og for dem som bruker utmarka som friluftsområde.

Bevaringskategori: 3

2-4 Det gamle kommunehuset (gnr/bnr 233/33)

Kategori/art: Bygningslokalitet

Beskrivelse og vernevurdering: I 1900 fikk Feiring eget kommunehus. Kommunehuset er en viktig del av Feirings administrative historie.

Bevaringskategori: 2

2-5 Feiring kirke (gnr/bnr 233/53)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Kirke

Beskrivelse og vernevurdering: Feiring kirke er ei langkirke i tre bygd i 1875. En del av interiøret er fra den gamle kirka. Kirka har høy aldersverdi og en viktig betydning i lokalsamfunnet. Feiring kirke er listeført i Riksantikvarens Askeladden-register.

Bevaringskategori: 2

2-6 Bjørke (gnr/bnr 234/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Tun fra 1800-tallet. Driftsbygningen er fra slutten av 1800-tallet og er en av få intakte tømmerlåver.

Bevaringskategori: 2

2-7 Bjørke (gnr/bnr 234/2)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Hele tunet er fra mellom 1957og 1958. Tunet er forholdsvis lite, men har en stor låve. Gårdstunet representerer en periode med stor optimisme for jordbruket med satsning på nye driftsmåter. Tunet er et godt eksempel på denne perioden.

Bevaringskategori: 3

2-8 Melby Arstun (gnr/bnr 237/1) Melby Nystun (gnr/bnr 237/2)

Melby (gnr/bnr 237/3)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: To tun med klyngetunpreg fra 1800-tallet. Melby-gårdene ligger på begge sider av Kjerkelinna og er viktige elementer i landskapet langs vegen. Plasseringa av vegen gjennom gårdene er typisk for tidligere organisering av vegene. Stabburet på Melby Nystun skal være en av de eldste bygningene i Feiring.

Bevaringskategori: 3 for tunene, 2 for stabburet på Melby Nystun. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 27

2-9 Brosshaug (Vestgården Brøssu) (gnr/bnr 238/3)

Brosshaug (Halvorstun Brøssu) (gnr/bnr 238/8)

Brosshaug (Davestun Brøssu) (gnr/bnr 238/14)

Brosshaug (Anderstun Brøssu) (gnr/bnr 238/10)

Brosshaug (Perstun Brøssu) (gnr/bnr 238/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Klyngetun/gårdsmiljø. Alle de nevnte Brosshaug-gårdene ligger tett etter at gårdene ble delt på 1800-tallet og har struktur av klyngetun. Det er ingen eldre driftsbygninger bevart, men den bevarte klyngestrukturen gjør dette gårdsanlegget interessant. Smie i reisverk ligger i tilknytning til gårdene. Bygninger til dette formålet finnes det i dag få eksempler på. Flere av bolighusa er gamle og har beholdt mange originale detaljer. Plasseringa av vegen gjennom gårdene er typisk for tidligere organisering av vegene. Her er denne strukturen beholdt.

På bruk 238/3 har eier i 2007 fått bevilget SMIL-midler til å rehabilitere drengestue/kårbolig på gården. Bygningen er fra midten av 1800-tallet og innholder en gammel bakerovn. Bygningen er et viktig element på gårdstunet og har i hovedsak beholdt sitt opprinnelige utseende.

Bevaringskategori: 3

2-10 Almlien (gnr/bnr 239/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Smie

Beskrivelse og vernevurdering: Smie ved Almeli på veg over til Hurdal. Det er få bevarte hus til denne typen håndverk og småindustri.

Bevaringskategori: 3

2-11 Bamrudbråtan (gnr/bnr 242/8)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Tidligere husmannsplass under Bamrud. Det er kun hovedbygningen fra midten av 1800-tallet som er bevart, men denne er godt tatt vare på. Bolighuset er i en og en halv etasje, og detaljene er i sveitserstil. Plassen ligger i ei li med bratte jorder og er et godt eksempel på de harde forholda husmennene levde under. Dette er et sosialt miljø det er viktig å ta vare på sporene etter.

Bevaringskategori: 3

2-12 Flesvik (gnr/bnr 243/2)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Godt bevart firkanttun som viser et gårdsmiljø fra 1800-tallet. Sammen med Flesvik 243/1 og Fagernesgårdene er det et viktig jordbruksmiljø og et viktig visuelt element langs Rv. 33.

Bevaringskategori: 3

2-13 Kjonerud (Flesvik) (gnr/bnr 243/3)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Firkanttun hvor de fleste bygningene er fra 1700- og 1800-tallet, men de 28 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

har få opprinnelige detaljer og fremstår derfor som nyere. Tunet har bryggerhus som er en hustype som er stadig sjeldnere. Bygningen forteller om ei tid hvor husas hadde separate funksjoner og gårdene hadde et mer selvforsynt hushold. Kjonerud må sees i sammenheng med miljøet rundt og med Flesvik-gårdene.

STILK-midler ble bevilget gården i 2000 til restaurering av stabbur og låve på gården. Stabburet er en lafta bygning med svalgang, muligens fra begynnelsen av 1800-tallet. Låven er fra siste halvdel av 1800-tallet

Bevaringskategori: 3

2-14 Fagernes Jakobstad (gnr/bnr 246/40)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Bolighus i tømmer fra slutten av 1700-tallet som er panelt på sørsida. Huset er i dårlig forfatning, men er et hus med høy aldersverdi. Fagernesgårdene er en av de eldste bosettingene i Feiring.

Bevaringskategori: 3

2-15 Kalvlykkjen (gnr/bnr 243/8)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Tidligere husmannsplass under Flesvik. Huset og driftsbygningen er i dårlig stand. Tunet er allikevel interessant som representant for husmannsplassene som ble drevet under marginale forhold. Driftsbygningen/uthuset er bygd med trekubber med puss utenpå. En spesiell byggeteknikk man finner få eksempler på i Eidsvoll.

Bevaringskategori: 3

2-16 Feiring skole (gnr/bnr 243/30)

Kategori/art: Bygningslokalitet/skole

Beskrivelse og vernevurdering: Feiring sentralskole er bygd i 1958. Skolebygningen er typisk for sin tid. Skolen representerer felleskapsverdiene i lokalsamfunnet og er en viktig del av sosial- og kulturhistorien i bygda.

Bevaringskategori: 3

2-17 Fløyrud (gnr/bnr 243/2)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Tidligere husmannsplass under Flesvik. Tunet har et lite panelt tømmerhus og panelt tømmerlåve som er i god stand. Plassen er en god representant for husmannsplassene som ble drevet under marginale forhold.

Bevaringskategori: 3

2-18 Flesvikgruva

Kategori/art: Teknisk/industrielt kulturminne/Gruve

Flesvikgruva er fra Schlanbusch-perioden (Flesviksetra – Uppset røyser). Gruve med en av de beste forekomstene av jernmalm i området. Gruvegangen er fremdeles tilgjengelig. Gruva er en viktig del av gruve- og jernverkshistorien i området.

Bevaringskategori: 2 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 29

2-20 Veg over Åsen til Hurdal

Kategori/art: Teknisk kulturminne/Veg

Beskrivelse og vernevurdering: Mye brukt veg før i tida. Rodeveg som blant annet ble brukt som kjøreveg fra glassverket i Hurdal til Mjøsa. Vegen brukes i dag til turveg og traseen bør holdes ved like som turveg for å vise hvor denne ferdelseåren gikk.

Bevaringskategori: 3

Sør-Feiring:

3-1 Solberg (gnr/bnr 224/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Firkanttun med bygninger fra 1700-, 1800- og 1900-tallet. Få originale detaljer er beholdt på de eldste husa. Tunet har en visuell viktig betydning i landskapet. Solberg har vært en av de største gårdene i bygda.

Bevaringskategori: 3

3-2 Tosterud Nordre (gnr/bnr 228/2)

Kategori/art: Tenknisk/industriell lokalitet/Kalkovn

Beskrivelse og vernevurdering: Hesteskoformet kalkovn med ilegg. Kalkovnen er bygd av større bruddstein og noe rundkamp. Ovnens innside er fint oppmurt av bruddstein som ligger i skift. Ovnen kan være bygd for leveranse av kalk til Eidsvoll, Eidsvoll Verk, Feiring etc., men kan også være knyttet til kirkas byggarbeider. Ovnen kan i så fall ha sin opprinnelse i førreformatorisk tid. Fylkeskommunen anbefaler at ovnen holdes fri for vegetasjon og at området rundt hogges, slik at området ikke blir for fuktig. Eier har fått STILK-midler til dette arbeidet. Kalkovnen er registrert i Askeladden-registeret, men med uavklart vernestatus (ID:015811)

Bevaringskategori: 1

3-3 Bjørndalen Søstun (gnr/bnr 226/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Bolighus hvor deler av bygningen skal være fra slutten av 1700-tallet og stabbur som mulig kan være fra 1770.

Bevaringskategori: 3

3-4 Svinnstad (gnr/bnr 231/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Tunet på Svinnstad har hovedpreg fra 1800-tallet. Bygningene på gården ligger langs vegen, noe som er typisk for mange av gårdene i Feiring. Svinstad er et visuelt viktig element langs riksveg 33 og fungerer som en ”port” der man kjører inn til Midtbygda.

Bevaringskategori: 3 30 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll Delområde 1 - Nord-Feiring

Målestokk 1:31000 Utarbeida av Eidsvoll kommune Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 31

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll Delområde 2 - Midt-Feiring (Kjerkebygda)

Målestokk 1:30000 Utarbeida av Eidsvoll kommune 32 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll Delområde 3 - Sø-Feiring

Målestokk 1:20000 Utarbeida av Eidsvoll kommune Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 33

2 .1 .2 Delområde 4 Feiring Jernverk

Lokalisering

Feiring Jernverk ligger nord i Eidsvoll kommune i Feiring. Verksområdet ligger ved Torgunrudelva.

Historikk

Jernverksanlegget ved Feiring omtales som ”Feiring Jernverk”, men verket var en integrert del av Eidsvoll Verk. Eidsvoll Verk er et av de eldste jernverkene i Norge og var ett av ca 20 norske jernverk i drift mellom 1620 og 1900. Masovnen i Feiring var i drift fra 1806 til 1818. Utbyggingen kan sees på som et element i Eidsvoll Verks siste fase og var et forsøk på å gjøre verket til et moderne og lønnsomt jerndriftsanlegg. Byggingen av masovner er starten på den industrielle fasen av norsk jernproduksjon.

Feiring-anlegget var et komplett anlegg for framstilling av råjern og støpejernsprodukter med masovn, dammer knyttet til utnyttelse av vannkraft, pukkverk, røsteovner, kullhus, material- og distribusjonshus, kleinsmide, snekkerverksted, karjol- og brannsprøytehus, kontorbygning, mølle og sagbruk. På området lå også arbeiderboliger, hus for kullbrennere, forvalterbolig og Carsten Ankers lysthus.

Gruvedrift og trekullbrenning hører med til jernverkshistorien til Feiring og strekker seg langt tilbake i tid.

Vernestatus

Området er satt av til LNF-område i gjeldende kommuneplan. Området rundt smelteovnen er i Eidsvoll kommunes eie.

Registreringer

Jernverket er definert som kulturmiljø med regional verdi i utredningen ”Grøntstruktur Romerike”1 og i ”Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer2”. Rapporten ”Å realisere en drøm” Feiring Jernverk i fortid, nåtid og framtid om Feiring Jernverk er utarbeidet av Næs Jernverksmuseum.3

Det er i alt 25 registrerte bygningselementer ved hovedanlegget.

Forslag til forvaltning

Det er foreslått en rekke tiltak i rapporten om Feiring Jernverk utarbeidet av Næs Jernverksmuseum. Dette er strakstiltak med henblikk på vedlikehold, langsiktige planer og mulige formidlingstiltak.

Anlegget er et ”komplett gruve- og verksmiljø” i ruinform. Dette krever et kontinuerlig vedlikehold av murene. Det viktigste ved forvaltningen av anlegget er å ta vare på de fysiske restene som finnes i landskapet, først og fremst tuftene/ruinene av selve verket, men også gruver, kullmiler, dammer og ferdselsveger. Skilting med informasjon om hvordan folk skal forholde seg i området, i tillegg til informasjon om jernverkets historie, er viktige tiltak.

Formidlingen tas nå godt vare på gjennom Feiring Jernverks Venner og Jernverkshelga. I formidlingen kan man knytte historien til Feiring Jernverk tettere sammen med Eidsvoll Verks historie og Carsten Ankers virke i Eidsvoll. I rapporten fra Næs Jernverksmuseum er det foreslått at man bygger/rekonstruerer Carsten Ankers lysthus.

For å sikre anlegget og området rundt foreslås en regulering til hensynssone bevaring. Området som bør reguleres til hensynssone inkluderer rester etter jernverksdrifta fra Kastfossen lengst sør og øst og ned til Mjøsa, kjerneområdet rundt masovnen og restene etter arbeiderboligene helt nord-vest i området. I tillegg bør Kristenkollen/Lysthuskampen hvor Ankers lysthus stod, være med i det regulerte området. Paulsgruva og

1 Akershus fylkeskommune 2002 2 Akershus fylkeskommune 2007 3 Arild og Molden 2006 34 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

området sør for Torgundrud Mølle, Magasinvika, bør også være med i en regulering til hensynssone bevaring eller legges inn i kommuneplanen som hensynssone. Man bør videre ta hensyn til tilførselsveger til områdene, slik at de ikke blir isolerte.

Begrunnelse for vern

Aktivitet rundt verket har prega Feiring, selv om driftsperioden ble kort. Anlegget ved Feiring Jernverk er en del av historien knyttet til Eidsvoll Verk og Carsten Anker. Som del av Eidsvoll Verk er det også et element i den nasjonale historien og hendelsene i 1814. Anlegget i Feiring representerer en viktig epoke i norsk historie, er en viktig del av norsk jernverkshistorie og et viktig teknisk-industrielt kulturminne. I nasjonal sammenheng er jernverksområdet det mest interessante ved anlegget. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 35

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll Delområde 4 - Feiring jernverk

Målestokk 1:20000 Utarbeida av Eidsvoll kommune 36 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

2 .1 .3 Delområde 5 Morskogen

Lokalisering

Grenda Morskogen ligger på østsida av Mjøsa og strekker seg fra Langset i sør til kommunegrensa og Stange i nord. Delområdet inkluderer grenda Ørbekk.

Historikk

Morskogen har hatt bosetting fra eldre jernalder, og Ulvin er den eldste gården i området. Morskogen har vært prega av gårder med store skogområder. Det har i området også vært en betydelig fruktproduksjon, noe som ikke lenger er en dominerende del av landskapet. Morskogen var tidligere et tettsted med mye aktivitet i landbruket og aktivitet knyttet til skogbruket. Bygda fungerte som et selvstendig tettsted og den gamle butikken, skolen og togstasjonen vitner om det. Morskogen hadde også sagbruk som det i dag er få rester igjen av, blant annet på Narviktangen (gnr/bnr 197/18). Togtraseen fra Eidsvoll til Hamar var ferdig i 1880. Mange av husa i bygda ble bygd av jernbanefolk.

Vernestatus

Området er satt av til LNF-område i gjeldende kommuneplan.

Registreringer

Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus.4

En del registreringer er gjort i kommunens sefrak-register.

Vegvalg Nasjonal verneplan Veger – Bruer – Vegrelaterte kulturminner.5

Grøntstrukturområde på Ørbekk mellom bebyggelsen på Ørbekk og Langset er trukket fram i Grøntstruktur Romerike6 som bevaringsverdig.

Forslag til forvaltning

Tog og veg preger i dag bygda. Det er viktig å være oppmerksom på at en planlagt utvidelse av togtraseen og E6 mot Hamar, vil ramme det kulturmiljøet Morskogen utgjør. Det er av stor verdi at lokalsamfunnet ikke blir avskåret fra kontakt med Mjøsa.

Begrunnelse for vern

Strandsonen og kontakten med Mjøsa har vært viktig for dette lokalmiljøet og Mjøsa ble mye brukt til transport og tømmerfløting i tidligere tider. Morskogen er et viktig kulturlandskapsområde. I tillegg har området en rik samferdselshistorie det er verdt å ta vare på.

Objekter til kart:

5-1 Jernbane (gnr/bnr 195/63)

Kategori/art: Teknisk kulturminne/Jernbaneanlegg

Beskrivelse og vernevurdering: Togstasjonen, pakkhuset og den tidligere boligen for jernbanansatte fra 1880-åra utgjør i dag stasjonsområdet. Morskogen stasjon var i bruk til 1960-åra. Anlegget er en viktig del av samferdselshistorien i området.

Bevaringskategori: 3

4 Akershus fylkeskommune 2007 5 Statens vegvesen 2002 6 Akershus fylkeskommune 2002 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 37

5-2 Karlstuen (gnr/bnr 194/4)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolighus

Beskrivelse og vernevurdering: Bolighus fra tidlig 1800-tall som har tjent som kafé. Bygningen forteller om Morskogen som tettsted med flere felleskapsfunksjoner.

Bevaringskategori: 3

5-3 Sleppen (Sleppa) (gnr/bnr 195/10)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Tidligere husmannsplass under Søndre Ulvin. Sleppen ligger høyt oppe i bygda i bratt skoglandskap, langt fra nærmeste bebyggelse. Bolighuset har ytre kjennetegn av sveitserstilen, nå uten panel. Låve og fjøs på tomta er fra begynnelsen av 1900-tallet. Tunet er et originalt husmannsplassmiljø, selv om låve og fjøs muligens er bygd etter at plassen ble selveier. De siste bofaste flyttet fra stedet i 1965. Plassen er et godt eksempel på de harde forholda husmennene levde under. Dette er et sosialt miljø det er viktig å ta vare på sporene etter.

Bevaringskategori: 3

5-4 Morskogen velhus (gnr/bnr 195/11)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Forsamlingshus

Beskrivelse og vernevurdering: Tidligere skole. Ulvin nye skole ble bygd i 1911 og er i dag forsamlingshus. Skolen ble drevet fram til begynnelsen av 1960-åra. Interiør og eksteriør er tatt vare på slik at bygningens historie som bygdas skole er lett lesbar. Denne typen forsamlingshus dokumenterer fellesaktiviteter og det frivillige arbeidet i bygda. Skolen har vært et sosialt samlingspunkt og har derfor stor identitetsverdi.

Bevaringskategori: 3

5-5 Ulvin Øvre (gnr/bnr 196/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Tun fra 1800- og 1900-tallet hvor et av bolighusa er fra tidlig 1800- tall, med tømmer fra 1811. Stabburet er fra 1883. Jordbrukslandskapet og gårdstunene ved Ulvin er med i Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus 2007-2018 og regnes der som et område av nasjonal og/eller regional verdi. Landskapet og enkeltobjekter på de to gårdene er av høy verdi.

Bevaringskategori: 2

5-6 Ulvin Nedre (gnr/bnr 197/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Tun fra 1800-tallet hvor et av bolighusa skal være fra tidlig 1800-tall. Tunet inkluderer to bolighus, driftsbygning, stabbur og bryggerhus. Eierne av tunet fikk bevilget STILK-midler i 2001 for å restaurere våningshuset på gården. Hustypen av midtgangstypen er ikke svært vanlig i denne delen av Romerike. Jordbrukslandskapet og gårdstunene ved Ulvin er med i Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus 2007-2018 og regnes der som et område av nasjonal og/eller regional verdi.

Bevaringskategori: 2 38 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

5-7 Narviktangen (gnr/bnr 197/18)

Kategori/art: Teknisk kulturminne/Miljø

Beskrivelse og vernevurdering: Rester etter sagbruk. Sagbruket var en viktig del av samfunnet på Morskogen på 1800-tallet. Det er få rester etter denne virksomheten og det er derfor av betydning å ta vare på det som finnes av spor etter denne historien.

Bevaringskategori: 3

5-8 Skrårud (gnr/bnr 198/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Bolighus fra første halvdel av 1800-tallet. Stabburet er trolig fra omtrent samme tid som hovedbygningen. Disse bygningene er godt tatt vare på. Resten av tunet er av nyere dato og bygningen har fått ny plassering i forhold til de gamle. Bolighuset har høy aldersverdi og gården ligger i et viktig kulturlandskap.

Bevaringskategori: 3

5-9 Kongevegen

Trasé etter den gamle kongevegen. En del av den gamle kongevegen ligger mellom Mjøsa og dagens vegtrasé på Morskogen. Traseen er i dag turveg og tar av til venstre etter gamle Morskogen stasjon og møter dagens veg igjen ved eiendom 197/39 Ulvin. Den gamle vegen er med på å fortelle om dette samfunnet som et viktig område for samferdsel og transport også i tidligere tider.

Bevaringskategori: 2 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 39

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll Delområde 5 - Morskogen

Målestokk 1:30000 Utarbeida av Eidsvoll kommune 40 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

2 .1 .4 Delområde 6 Minnesund

Lokalisering

Delområdet Minnesund ligger vest for Mjøsa og Vorma og strekker seg fra Byrud til Dokken.

Historikk

Minnesund er et gammelt trafikknutepunkt ved Minnesundbrua. Funksjonen som ferjested/sundsted var en viktig forutsetning for bosetting på begge sider av vannet. Det finnes mange kokegroper og flere gravhauger og funnsteder i området. Steinalderfunn er gjort på blant annet Byrud og Minne gård.

Vernestatus

Området er regulert til fritidsbebyggelse, boligområder, industri og LNF-område i gjeldende kommuneplan.

Bruer på rv. 177 og E6 er fredete og registrert i Askeladden-registeret. (Lokalitet 110597-1 og 2)

Registreringer

Vegvalg Nasjonal verneplan Veger – Bruer – Vegrelaterte kulturminner7

En del registreringer er gjort i kommunens sefrak-register.

Forslag til forvaltning

Man bør ta vare på det som er av gammel bebyggelse og særlig det som ligger nærme Mjøsa og som er rester etter gamme sundbebyggelse. Se ellers fredningsbestemmelser for vegmiljøet.

Begrunnelse for vern

Minnesund er en del av et gammelt sundsted. Det er viktig å forvalte området på en slik måte at historien knyttet til samferdsel tas vare på, samtidig som man beskytter eldre gårdsbruk som ligger innenfor området.

Objekter til kart:

6-1 Julsrud Innstun (gnr/bnr 42/3)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Gårdstun med hovedpreg fra 1800-tallet. To store bolighus av midtgangstypen. Gården er et viktig landskapselement langs Trondheimsvegen.

Bevaringskategori: 3

6-2 Julsrud Nystun (gnr/bnr 42/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Godt bevart tun med hovedtrekk fra 1800-tallet. Bolighus med ytre kjennetegn av sveitserstil. Sveitsertilen fra siste halvdel av 1800-tallet preges av mange snekkerdetaljer. I dag er det få bygninger med de opprinnelige detaljene intakt. Det at det ofte kan være et eldre hus ”bak fasaden” kan gjøre disse bygningene ekstra interessante for ettertida. Veslebygning flyttet til nåværende sted i 1914, men huset er noe eldre. Allé ned til tunet er en del av gårdsmiljøet.

Bevaringskategori: 3

7 Statens vegvesen 2002 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 41

6-3 Julsrud Søstun (gnr/bnr 42/2)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Gårdstun med to midtpipehus av Eidsvolltypen. Bygningen lengst fra vegen har særlig mange originale detaljer.

Bevaringskategori: 2

6-4 Tansem Søndre (gnr/bnr 210/6)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Fjøs

Beskrivelse og vernevurdering: Steinfjøs fra første halvdel av 1800-tallet. Steinfjøs har vært og er en sjelden bygningstype i kommunen. Bygningen har i tillegg høy aldersverdi.

Bevaringskategori: 3

6-5 Byrud (gnr/bnr 202/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Godt bevart tun hvor bolighuset er et midtpipehus av Eidsvolltypen. Midtpipehus av Eidsvolltypen8 representerer en lokal byggeskikk og er i denne planen trukket fram som bevaringsverdig. Tunet består ellers av bygninger fra 1800- og 1900-tallet. Veslebygningen har ytre kjennetegn av sveitserstilen. Smaragdgruvene ligger på denne eiendommen. Det første funnet av smaragder ble gjort i et steinras ved Byrud gård i 1898. Gruvene var i aktiv drift i ti år.

Bevaringskategori: 2

6-6 Myhrer (gnr/bnr 204/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Tun fra 1800- og 1900-tallet med de to bolighusa som de eldste bygningene på gården. Hovedbygningen i sveitserstil er fra andre halvdel av 1800-tallet. Bygningene er noe forandret. Gårdstunet er godt synlig fra Bygdevegen/Byrudstuvegen og er et viktig landskapselement.

Bevaringskategori: 3

6-7 Minne (gnr/bnr 212/1 ( og evt . 6)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Gård med preg fra 1800- og 1900-tallet. Gården er av betydning som del av områdets historie som skyssted. Viktig som del av samferdselshistorien i området.

Bevaringskategori: 3

6-8 Mjøsmuseet (gnr/bnr 212/43, 44, 45) Kategori/art: Kulturmiljø/Museum

Beskrivelse og vernevurdering: Minnesund er et gammelt trafikknutepunkt ved Minnesundbrua. Mjøsmuseets avdeling på Minne ligger på det tidligere ferjestedet. Museet rommer utstillinger om Mjøsas flomhistorie, tømmerfløting og båttrafikk. Skipperhuset ”Amundstua”, to pakkhus, verkstedbygning med smie, slippen og mekanisk verksted for slippen, fløterbrakke og fiskestue utgjør museets samling. Museet viser det gamle sjøfartsmiljøet med pakkhus fra 1801 og skipperbolig fra 1847. Anlegget på Minne må ses i sammenheng med

8 Statens vegvesen 2002 42 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

Skibladner. Mjøssamlingene ble offisielt åpnet på Minnesund den 6. september 1981. Det er funnet, registrert og fotografert 20 sunkne fartøy i Mjøsa, blant annet Mjøssjakta Wega. Anlegget er et nasjonalt viktig kulturminne som representerer innenlandsk transport av tømmer, varer og folk på Mjøsa fra tidlig 1800-tall til langt ut på 1900-tallet. Mjøsferdselen er et ledd i et større kommunikasjonssystem. Det er viktig for museet å få avklart hvilken innvirkning fredning og bevaring av bruanleggene har på Mjøssamlingenes område på Minne. Det kan også bli behov for å vurdere bevaringsnivået på området utenfor Mjøssamlingenes eiendomsgrenser lenger innover i Minnevika.

Bevaringskategori: 1

6-9 Stensby sykehus (gnr/bnr 220/3)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Sykehus

Beskrivelse og vernevurdering: Opprinnelig var Stensby en stor landbruksseiendom i området. Stensby gård ble i 1911 gitt som gave til Eidsvoll kommune av kammerherre Håkon Mathiesen som eide Mathiesen Eidsvold Værk. Den første pasienten ble innlagt høsten 1913. Akershus fylkeskommune overtok anlegget i 1966. Den opprinnelige delen av sykehuset som tidligere var hovedbygningen på gården Stensby er fra mellom 1792 og 1796. Den eldste delen er fremdeles en tydelig enhet og utgjør fasaden mot den gamle Trondheimsvegen. Anlegget består av et større hovedkompleks og mange tilleggsbygninger med forskjellig historie og funksjon. De enkelte om- og påbygningene er lett å lese av bygningsmassen. Personalbolig fra den første sykehustida og hus for smittsomme sykdommer hører med til anlegget. Kapell og verksted hører også med. Inne på området ligger en nyere barnehage tegnet av arkitekt Kristin Jarmund.

Ahus Stensby sykehus på Minnesund har vært lokalsykehuset for Øvre Romerike. Etter sykehusreformen ble Stensby sykehus en del av Akershus universitetssykehus HF. Sykehuset ble drevet som en selvstendig enhet til 2008.

Forslag til forvaltning er at anlegget beholdes så langt det er mulig med de forskjellige byggetrinnene synlige og lesbare. Det er spesielt viktig å beholde den eldste delen slik den står i dag, i og med dens høye alder og at bygningstypen i mur ikke har vært vanlig ellers i bygda. Denne bygningen rommer hele sykehusets historie som går tilbake til 1913. De enkelte husa bør kartlegges slik at man kjenner til når de er bygd, hva de ble bygd for og hvilke funksjoner bygningene har hatt.

Bevaringskategori: 3

6-10 Minnesund vegmiljø (og skyssted)

Kategori/art: Teknisk industrielt kulturminne/Veganlegg med bruer

Beskrivelse og vernevurdering: Miljøet innbefatter tre brukonstruksjoner som rager over det gamle sundstedet på Minnesund. ��Ferjekaia (1800 Gnr/bnr 212/1,2) hører også med til miljøet. Funksjonen som ferjested/sundsted var en viktig forutsetning for bosetting på begge sider av vannet.

Jernbanebrua er ei fagverksbru som var kombinert bil og jernbanebru fra 1925 til 1959. Bilbruene ble demontert i 1965. Det er fremdeles spor etter innkjørselen på brua. Buebrua fra 1959 (nr 02-0322) ligger på riksveg 177 og er brua på den gamle Trondheimsvegen. Den nyeste brua på E6 (nr. 02-1327), er fra 1993, og ble bygd i forkant av OL på Lillehammer. Brua har en platebærerkonstruksjon. De to kjørebruene inngår i landsverneplanen for Statens vegvesen� og er fredet av Riksantikvaren. Fredningene skal sikre bruene deres arkitektur og hovedpreg. Hovedkonstruksjon og materialtype skal bevares. Vernet er ikke til hinder for å utvide den nyeste brua. Det fysiske miljøet med bruer, veger og sundsted gir et helhetlig bilde av utviklingen av sundstedet. Minnesund er et viktig kulturminne for samferdsel, både lokalt og nasjonalt. Bruene synliggjør en viktig del av den historiske utviklingen av vegnettet i Norge. Til sammen viser bruene på Minnesund endringer i krav til vegbredde og akseltrykk som har skjedd i løpet av 1900-tallet. Vegmiljøet inkludert jernbanebrua er en viktig del av samferdselshistorien i området. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 43

Bevaringskategori: De to kjørebruene er fredet etter Kulturminneloven §22a. Jernbanebrua vurderes til bevaringskategori 2. Resten av miljøet vurderes til bevaringskategori 3.

6-11 Rester etter jernverk

Kategori/art: Teknisk kulturminne/Jernverk

Beskrivelse og vernevurdering: Trolig det første jernverket i Eidsvoll fra 1600-tallet i enden av Julsrudevja ved overgangen til Stensbyåa. Jernverket ble lagt under Eidsvoll Verk og er viktig som del av jernverkshistorien i området. Senere har det vært sagbruk her.

Bevaringskategori: 3

6-12 Hestevanning på veg til Hurdal (gnr/bnr 204/4)

Kategori/art: Teknisk/industriell lokalitet/Hestevanning

Vannførende renne som ble brukt til hestevanning da det var vanlig å bruke hest til transport av varer og personer. Viktig som vitne om eldre driftsformer i samferdsel og jordbruket.

Bevaringskategori: 3 44 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll Delområde 6 - Minnesund

Målestokk 1:25000 Utarbeida av Eidsvoll kommune Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 45

Delområde 7 Dokkenmoen

Lokalisering

Dokken er et område med jordbrukseiendommer og boliger som ligger på begge sider av E6 sør for Mjøsa og Vorma.

Historikk

Dokken var tidligere et lite tettsted med egen skole og butikk, bygningene brukes i dag som boliger. På Dokkenmoen finnes det arkeologiske kulturminner i form av fangstgroper, kullgroper og gravhauger.

Vernestatus

Området er satt av til LNF-område i gjeldende kommuneplan.

Registreringer

Noen registreringer er gjort i kommunens sefrak-register.

Forslag til forvaltning

Bevare bebyggelse med aldersverdi i området.

Begrunnelse for vern

Området har lite original og eldre bebyggelse, og man bør derfor søke å bevare det som finnes.

Objekter til kart:

7-1 Haug (gnr/bnr 47/2)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Gårdstun med hovedpreg fra 1800-tallet. Noen av bygningene på tunet, blant annet bolighuset, skal være fra begynnelsen av 1800-tallet. Haug ble rydda i eldre jernalder og er derfor en av de eldste gårdene i Eidsvoll.

Bevaringskategori: 3

7-2 Langvegg (gnr/bnr 48/1)

Kategori/art: Teknisk/industriell lokalitet/Strøsandsilo

Beskrivelse og vernevurdering: Strøsandsilo av typen ”Agdersiloen” fra 1960-tallet som ligger på et tidligere sandtak. Strøsandsiloen er et typisk eksempel på denne bygningstypen i vegvesenet. Med til anlegget hører et skiltlager. Anlegget er med i landsverneplanen for Statens vegvesen.9

Bevaringskategori: 3

7-3 Eik (gnr/bnr 49/6)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolig

Beskrivelse og vernevurdering: Lite tømmerhus som skal være gammelt. I dag er huset en del forandret og har fått nye vinduer.

Bevaringskategori: 3

9 Statens vegvesen 2002 46 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

7-4 Doknes Arstun (gnr/bnr 52/3)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolighus

Beskrivelse og vernevurdering: Bolighuset er verdt å ta vare på da det trolig har høy aldersverdi og er godt bevart. Bygningen har rokokkovinduer. Rokokkoen hadde sin hovedperiode på 1700-tallet, men ble brukt til et stykke inn på 1800-tallet.

Bevaringskategori: 3

7-5 Dokken Vestre (gnr/bnr 50/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Gårdstun med hovedpreg fra 1800- og 1900-tallet. Bolighuset er et midtpipehus av Eidsvolltypen10, og det representerer en lokal byggeskikk som i denne planen er trukket fram som bevaringsverdig. Gårdstunet med alléen ned fra Dokknesgutua er et viktig landskapselement.

Bevaringskategori: 2

10 Hol Haugen 2003 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 47

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll Delområde 7 - Dokkenmoen

Målestokk 1:12000 Utarbeida av Eidsvoll kommune 48 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

2 .1 .6 Delområde 8 Langset

Lokalisering

Tettstedet Langset ligger på nord-østsida av Vorma og Minnesund-bruene.

Historikk

Funksjonen som ferjested/sundsted var en viktig forutsetning for bosetting på begge sider av vannet. I dag er Langset et lite tettsted på nordsida av Minnesund og Vorma, med egen skole og kirke, butikker og kafeer. Langset sogn har tidligere vært et av to hovedsogn i Eidsvoll herred. Sognet hadde tidligere noe selvstyre og det ble i 1910 bygd eget kommunehus på Langset. På blant annet Dorr og Langset er det gjort steinalderfunn, og det er gravhauger på Ovri.

Vernestatus

Området er delvis regulert til erverv, forretning/kontor/industri/lager og delvis som sentrumsområde, forretning/kontor/bolig i arealdelen i gjeldende kommuneplan.

Registreringer

En del registreringer er gjort i kommunens sefrak-register.

Forslag til forvaltning

Man bør ta vare på det med aldersverdi i området. Det bør spesielt vernes om bygninger og kulturlandskap fra Langset kirke og ned til Langset skole. I tillegg er gårdene nærmest vannet viktig å ta vare på som eksempel på den eldre sundbebyggelsen.

Begrunnelse for vern

Området er utsatt for stort utbygningspress på samferdselsida, og det er viktig å ta hensyn til eldre bebyggelse for å bevare stedets karakter og miljø.

Objekter til kart:

8-1 Dorr (gnr/bnr 186/1, 4)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Gårdstun som ligger inntil hverandre på hver sin side av Dorrbakken. Bygninger fra 1800- og 1900-tallet. Gårdene er et viktig element langs vegen, godt synlig fra Trondheimsvegen og E6. Gårdene er et viktig som eksempel på den eldre sundbebyggelsen.

Bevaringskategori: 2

8-2 Ovri (gnr/bnr 187/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Godt bevart med tun med hovedpreg fra 1800- og 1900-tallet som er et viktig visuelt og miljøskapende element langs Røysiåsen.

Bevaringskategori: 3 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 49

8-3 Langset (gnr/bnr 188/1 og 188/21)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Tunene er godt bevart med preg fra 1800- og 1900-tallet. Viktig visuelt og miljøskapende element langs Langsetvegen med allétrær, og som miljø rundt Langset kirke. Langset kirke er listeført i Riksantikvarens Askeladden-register.

Bevaringskategori: 2

8-4 Langset kirke (gnr/bnr 188/25,26)

Kategori/art: Kirke/Kirkegårdslokalitet

Beskrivelse og vernevurdering: Langset kirke er en langkirke i bindingsverk fra 1859 tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch. Kirka har opprinnelig vært ei korskirke. Kirka har en viktig betydning i lokalsamfunnet. Langset kirke er listeført i Riksantikvarens Askeladden-register.

Bevaringskategori: 2 50 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll Delområde 8 - Langset

Målestokk 1:20000 Utarbeida av Eidsvoll kommune Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 51

2 .1 .7 Delområde 9 Habberstad

Lokalisering

Grenda Habberstad ligger på østsida av Vorma og går fra Hemlibekken i sør til Holtåa i nord.

Historikk

Habberstad har navn etter Habberstad gård. Habberstad ble trolig bebodd i vikingtida. Det finnes mange arkeologiske funnsteder og kulturminner på denne sida av Vorma. På Må er det blant annet et gravfelt med 20 små og store gravhauger. Bebyggelsen er lokalisert langs riksveg 177 og Rønsenvegen. Grenda hadde tidligere egen skole og butikk, men bygningene er ikke lengre i bruk til dette. Rundt Habberstadgårdene er landskapet og bebyggelsen mye prega av delinga av gårdene på Habberstad. Habberstadgårdene ligger tett og har struktur som ligner klyngetunet. De må sees i sammenheng, som ett miljø. I tillegg gir flere eksempler på midtpipehus av Eidsvolltypen området et enhetlig preg. Midtpipehus av Eidsvolltypen11 representerer en lokal byggeskikk og er i denne planen trukket fram som bevaringsverdig. Husa karakteriseres av at de har en tilnærmet kvadratisk grunnflate, er i to etasjer, er sekslafta og at pipa er plassert tilnærmet midt på grunnflata. Husa er bygd i løpet av 1800-tallet.12

Vernestatus

Området er satt av til LNF-område i gjeldende kommuneplan.

Registreringer

En del registreringer er gjort i kommunens sefrak-register.

En del av bygningene er registrert og omtalt i Bjørn Sverre Hol Haugens hovedoppgave Midtpipehus av Eidsvoll- typen.13

Forslag til forvaltning

Man bør bevare gårdsstrukturen og bebyggelsen så langt det lar seg gjøre. I tillegg bør kulturlandskapet rundt gårdstunene bevares og vegtraseen beholdes slik den går i dag. Midtpipehusa bør bevares og endres minst mulig.

Begrunnelse for vern

En del av driftsbygningene er i dårlig stand og er nyere enn bolighusa osv., men tunene har som helhet beholdt karakteren av 1800-tallstun. Midtpipehus av Eidsvolltypen representerer en lokal byggeskikk og er i denne planen trukket fram som spesielt bevaringsverdige. Gårdstunene og bygningenes høye alder gjør dem i tillegg verdt å ta vare på.

Objekter til kart:

9-1 Må (gnr/bnr 166/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Godt bevart firkanttun med hovedpreg fra 1800-tallet. En av de største gårdene i Eidsvoll. Gården er udelt, noe som er spesielt i kommunen. Tunet har store bygninger, spesielt er driftsbygningen stor og med to vinkler. Hovedbygning og drengestue er fra 1800-tallet. Hovedhuset med hageanlegg oppleves best fra Vorma og er et viktig element langs denne ferdselsåren.

Bevaringskategori: 3

11 Hol Haugen 2003 12 Hol Haugen 2003 13 Hol Haugen 2003 52 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

9-2 Hemli (gnr/bnr 168/1,3,6)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: På Hemli-gårdene er klyngestrukturen beholdt som på Habberstad, men er her enda tettere. Gårdene ligger langs riksveg 177. Det er få eldre bygninger, men tre bolighus som kan karakteriseres som midtpipehus av Eidsvolltypen. Bolighus som er midtpipehus av Eidsvolltypen representerer en lokal byggeskikk og er i denne planen trukket fram som bevaringsverdig.

Bevaringskategori: 2

9-3 Sandergruva (Sander Øvre gnr/bnr 172/2)

Kategori/art: Teknisk/industriell lokalitet/Gruve

Beskrivelse og vernevurdering: Kobber og gullgruve brukt i perioder på 1700-tallet og på slutten av 1800-tallet med gruveganger som både synk og stoll. Gruva er viktig som del av gruvehistorien i området.

Bevaringskategori: 3

9-4 Effata (gnr/bnr 172/29)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bedehus/menighetshus

Beskrivelse og vernevurdering: Forsamlingshus i maskinlaft og sveitserstil. Denne typen forsamlingshus dokumenterer fellesaktiviteter og det frivillige arbeidet i bygda. Bygningen er også et viktig visuelt element langs rv. 177.

Kategori: 3

9-5 Habberstad Søndre (gnr/bnr 174/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/ Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Gårdstun med hovedpreg fra 1800-tallet. Gården er et viktig visuelt element langs vegen. Et bolighus på gården kan karakteriseres som midtpipehus av Eidsvolltypen.14 Bolighus som er midtpipehus av Eidsvolltypen representerer en lokal byggeskikk som i denne planen er trukket frem som bevaringsverdig.

Bevaringskategori: 2

9-6 Vollen (gnr/bnr 176/20)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Gårdstun med hovedpreg fra 1800-tallet. Tunet er et godt bevart firkanttun. Bygningene og gårdstunets har høy alder, og spesielt er hovedbygningen et viktig visuelt element langs vegen. (rv. 177).

Bevaringskategori: 3

9-7 Habberstad Søndre, Søstun (gnr/bnr 174/4)

Kategori/art: Bygningslokalitet/ Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Gårdstun med hovedpreg fra 1800-tallet. Gården er et viktig visuelt element langs vegen. Et bolighus på gården kan karakteriseres som midtpipehus av Eidsvolltypen. Bolighus som er midtpipehus av Eidsvolltypen representerer en lokal byggeskikk og er i denne planen trukket frem som bevaringsverdig.

Bevaringskategori: 2

14 Hol Haugen 2003 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 53

9-8 Habberstadkleiva (gnr/bnr 175/3)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Småbruk med bygninger fra 1800- og 1900-tallet hvor stabburet og driftsbygningen skal være de eldste bygningene på tunet. Gårdstunet er et viktig visuelt element langs vegen.

Bevaringskategori: 3

9-9 Habberstad Nedre, Vestgarn (Engtun) (gnr/bnr 175/6)

Kategori/art: Bygningslokalitet/ Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Gårdstun med hovedpreg fra 1800-tallet. Et bolighus på gården kan karakteriseres som midtpipehus av Eidsvolltypen. Bolighus som er midtpipehus av Eidsvolltypen representerer en lokal byggeskikk og er i denne planen trukket frem som bevaringsverdig. Tunet har i tillegg bryggerhus som er en hustype som er stadig sjeldnere. Bygningen forteller om en tid hvor husas hadde separate funksjoner. Gården er et viktig visuelt element langs vegen.

Bevaringskategori: 2

9-10 Habberstad Nordre (gnr/bnr 176/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/ Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Gårdstun med hovedpreg fra 1800-tallet. Bolighus fra 1800-tallet. Bolighus som er et midtpipehus med en del ombygninger. Gården er et viktig visuelt element langs vegen.

Bevaringskategori: 3

9-11 Habberstad Nordre, Nordstun Nordgarn (gnr/bnr 176/2)

Kategori/art: Bygningslokalitet/ Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Gårdstun med hovedpreg fra 1800-tallet. Gården er et viktig visuelt element langs vegen.

Bevaringskategori: 3

9-12 Habberstad Nordre, Sø-vollen (176/14)

Kategori/art: Bygningslokalitet/ Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Gårdstun med hovedpreg fra 1800-tallet. Gården er et viktig visuelt element langs vegen.

Bevaringskategori: 3

9-13 Brøstad Nordre (gnr/bnr 179/4) og (179/8)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolighus

Beskrivelse og vernevurdering: To driftsenheter med et felles midtdelt tun, noe som var vanlig tidligere, hvor gårdene ble delt, men hvor det ikke ble foretatt noen utflytting av tunene. Dette er et av få eksempler på denne måten å organisere tunene på. Låvene til de to enhetene er her bygd sammen, men med noen meters forskyvning i forhold til hverandre. På tunet ligger et bolighus som er et midtpipehus av Eidsvolltypen.15 Midtpipehusa representerer en lokal byggeskikk og er i denne planen trukket fram som bevaringsverdig.

Bevaringskategori: 2

15 Hol Haugen 2003 54 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

9-14 Bodinsmia (gnr/bnr 182/15)

Kategori/art: Teknisk industrielt kulturminne/Smie

Beskrivelse og vernevurdering: Smie med smedutstyr som er i kommunalt eie og er del av Eidsvoll Museum. Bodinsmia kan regnes med til småindustrien langs Holtåa.

Bevaringskategori: 2

9-15 Småindustri langs Holtåa (gnr/bnr 182/5 og 181/13)

Kategori/art: Rester i landskapet etter småindustri

Beskrivelse og vernevurdering: Holtåa var tidligere et vassdrag det knyttet seg en del småindustri til. Rester av denne industrien er synlig i dag, som for eksempel Holt sag ved Holtdammen. Tidligere lå også Lynesdalen teglverk, samt leirvare- og hårnålsfabrikk nede ved Vorma. Holt mølle, meieri og kraftverk er fremdeles noenlunde intakt og ligger på nedsida av Lysdammen mot Vorma. Holtåa var eneste fløtingsvassdraget på Østsida.

Bevaringskategori: 4 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 55

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll Delområde 9 - Habberstad

Målestokk 1:20000 Utarbeida av Eidsvoll kommune 56 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

2 .1 .8 Delområde 10 Åsleia

Lokalisering

Grenda Åsleia ligger vest i Eidsvoll og går fra rv. 181 og Hammerstadkrysset i sør til Tømtebakken i nord.

Historikk

I Åsleia ligger noen av de eldste gårdene i kommunen. Usammensatte naturnavn som Ås og Nes indikerer at de går tilbake til eldre jernalder. Gode og solrike jorder forteller også at dette er av de eldste gårdene i kommunen.

Vernestatus

Området er satt av til LNF-område i gjeldende kommuneplan.

Registreringer

En del registreringer er gjort i kommunens sefrak-register.

Forslag til forvaltning

Generell hensynstaking i planarbeid. Ta vare på og beholde gårdsstrukturen til de gårdene som er visuelt viktige i området. Ta spesielt vare på bygninger med høy alder. Åsleia har vært prega av mange store gårder. Det er derfor mange store og flotte bygninger i dette området. I tillegg er kulturlandskapet vest for Ås mot Svenskerud med steinrøyser, steingjerder og tufter etter gammel bebyggelse spesielt og bør tas vare på.

Begrunnelse for vern

Som en av de eldste gårdsområdene er dette området en viktig formidler av landbrukets historie i kommunen. Noen av gårdene er spesielt viktige pga. deres visuelle betydning i landskapet.

Objekter til kart:

10-1 Boksrud (gnr/bnr 156/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Godt bevart tun fra 1800-tallet. Et av bolighusa skal være fra første halvdel av 1800-tallet og har derfor høy aldersverdi. Dette huset har ytre trekk av sveitserstilen.

Bevaringskategori: 3

10-2 Melgarn Ås (gnr/bnr 158/8 og 159/2)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Gårdstun med flotte enkeltbygninger fra 1700-, 1800- og 1900-tallet og en godt bevart firkanttunstruktur. En av de eldste gårdene i Eidsvoll, noe navnet og den gode jorda er vitne om. Bolighuset er trolig fra 1700-tallet, men med ytre kjennetegn fra 1800-tallet. Gården har stor driftsbygning og stort stabbur og den ligger høyt og fritt, godt synlig fra rv. 181.

Ås melgarn trekkes fram på grunn av det viktige visuelle elementet gården utgjør langs en av de viktigste ferdselsårene i kommunen. Ås-eika og de andre Ås-gårdene er også en del av dette landskapet.

Bevaringskategori: 3 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 57

10-3 Eidsvoll Bygdetun (gnr/bnr 158/29)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Museum

Beskrivelse og vernevurdering: Eidsvoll bygdetun er en del av Eidsvoll Museum. Friluftsmuseet har bygninger fra 1700-og 1800- tallets bondesamfunn, med en storgård og seter, husmannsplass, småbruk, landhandel og skogskoie. Okkupasjonsmuseet ligger også på området.

Bevaringskategori: 1

10-4 Lille Ås (gnr/bnr 159/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Gårdstun med hovedpreg fra 1800-tallet. Driftsbygning (låve), stabbur og uthus er fra ca 1850.

Bevaringskategori: 3

10-5 Grønndalen (gnr/bnr 161/3)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Bolighus og driftsbygning hvor deler av bygningene skal være fra slutten av 1700-tallet. Tømmerlåven i driftsbygningen har tidligere vært en vanlig bygningstype, men er i dag blitt sjelden.

Bevaringskategori: 3

10-6 Li Vestgarn (gnr/bnr 163/9,12,16)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolighus

Beskrivelse og vernevurdering: Bolighus med klassisistiske bygningselementer med halvvalma tak og rokokkovinduer. Rokokkoen hadde sin hovedperiode på 1700-tallet, men ble brukt til et stykke inn på 1800-tallet.

Bevaringskategori: 3

10-7 Linlykkja (gnr/bnr 158/71)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Gårdstun med bolighus og uthus. På denne gården var det landhandleri fra 1830- åra. Gården var også sorenskrivergård fra 1902-1927.

Bevaringskategori: 3 58 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

Kartgrunnlag og planinnhold er ikke rettsgyldig 16.09.2010 Målestokk 1:15000 Eidsvoll kommune

X 6693000

X 6691500

X 6690000 Y 621000Y 622500Y Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 59

2 .1 .9 Delområde 11 Midtbygda øst

Lokalisering

Delområdet ligger øst for Eidsvoll sentrum og strekker seg fra Grue i sør til Røkholt i nord.

Historikk

Området har vært prega av store gårder hvor de første ble rydda i vikingtid eller tidligere. De store gårdene Røkholt, Sandholt, Tønsaker og Elstad ble tidlig delt i flere bruk, og mange av gårdene hadde husmannsplasser under seg i tida før 1900. Steinalderfunn og gravrøyser forteller at området har stor tidsdybde. Østsida hadde i tidligere tider egen kirke som stod på Tønsaker. Det særegne ravinelandskapet øst for Vorma har tidligere prega store deler av dette området, før planering i stor utstrekning ble vanlig på 1900-tallet.

Vernestatus

Deler av området er satt av til LNF-område, og et område er regulert til boligformål i gjeldende kommuneplan.

Registreringer

En del registreringer er gjort i kommunens sefrak-register.

Forslag til forvaltning

Ta vare på det som er av gammel bebyggelse og spesielt ta vare på gårdsbebyggelse i sammenheng med ravinelandskapet.

Begrunnelse for vern

Dette området viser derfor det opprinnelige landbrukslandskapet øst for Vorma og bør bevares. Landskapet kan fortelle om den geologiske utviklingen i området.

Objekter til kart:

11-1 Grue Nordre (Nordgarn) og (gnr/bnr 13/1),

Grue Nordre (Midtgarn) (gnr/bnr 13/2),

Grue Søndre (Søgarn) (gnr/bnr 12/01)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Gårdsbebyggelse med blanda alderspreg. De eldste husa ligger på Grue Nordre (Nordgarn), men disse er i dårlig stand. Midtgardstunet framstår som fra ca 1930, men bolighuset er opprinnelig fra midten av 1800-tallet. Tunene er interessante fordi de viser den opprinnelige landskapssammenhengen de fleste gårdsbrukene i dette området har inngått i. Ravinene har fungert som beitelandskap i gårdsdrifta og beitebakkene rundt gården holdes fremdeles i hevd. Gruetunene bør bevares som hovedelementer i et gammelt kulturlandskap.

Bevaringskategori: 3 60 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

11-2 Elstad Vestre (gnr/bnr 14/1,3)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolighus

Beskrivelse og vernevurdering: Bolighus på gårdstun som skal være fra første halvdel av 1800-tallet. Huset ligger ved rv. 177 og er et viktig visuelt element i området.

Eier ble bevilget STILK-midler i 2002 for restaurering av to størhus på Gruevangen, setervang sørvest for Utsjøen nær Nes-grensa. Mange av gårdene Eidsvoll har hatt seter, men det er få bygninger som står igjen etter denne delen av jordbruket, både i Eidsvoll og i kommunene rundt.

Bevaringskategori: Bygning 3

11-3 Røkholt (gnr/bnr 22/9)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Fløteranlegg

Beskrivelse og vernevurdering: Fløteranlegg med tre bygninger og ”pålegard”. Anlegget ligger langs Vorma og inkluderer overnattingsplasser og oppholdsrom for fløtere i tillegg til lager. Ei brygge laget av tømmerstokker som står tett sammen gjorde at båtene kunne komme inntil. Her bodde fløtere i sesongen og venta på at tømmeret skulle komme fra Mjøsa i bunter. Her ”rev”/løsna de buntene og sendte dem videre ned over Vorma. Området ble festa bort til fløtningsanlegg på begynnelsen av 1900-tallet. Anlegget er et av få minner etter den omfattende tømmerfløtinga i området.

Bevaringskategori: 4 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 61

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll Delområde 11 - Midtbygda øst

Målestokk 1:15000 Utarbeida av Eidsvoll kommune 62 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

2 .1 .10 Delområde 12 Midtbygda vest

Lokalisering

Delområdet ligger vest for Vorma og strekker seg fra Smestad i nord til Dønnumskia i sør. Området omfatter Hammerstad, Siggerud, Myrer, Dønnumskia og Brensmork.

Historikk

Området har opprinnelig vært et landbruksområde. I dag er det et område med flere viktige fartsårer. Myrer og Hammerstad er gamle gårder, som i dag er arealer brukt til industri, skole, butikker osv. Boligområdet/ byggefeltet Siggerudhagan har boliger fra 1950 og framover. En del store gårder preger også området slik som gårdene langs Dønnumskia. Det eldste bygget i Eidsvoll befinner seg på den gamle embedsgården Mork. Av arkeologiske kulturminner finner vi blant annet et gravminne på Venjer, og det er også gjort steinalderfunn ved Venjerfossen.

Vernestatus

Deler av området er satt av til LNF-område, og deler av området er regulert for boligformål i gjeldende kommuneplan.

Registreringer

En del registreringer i kommunens sefrak-register.

Forslag til forvaltning

Ta vare på det som er av eldre gårdsbebyggelse.

Begrunnelse for vern

Som et av de eldste gårdsområdene er dette området en viktig formidler av landbrukets historie i kommunen. Noen av gårdene er spesielt viktige pga plasseringen i landskapet og deres visuelt viktige funksjon i landskapet.

Objekter til kart:

12-1 Smestad Vestre (Vestgarn) (gnr/bnr 54/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Tun med 1800-tallspreg. Bolighus og stabbur fra annen halvdel av 1800-tallet. Tømmerkjernen i bolighuset er muligens fra 1700-tallet.

Bevaringskategori: 3

12-2 Kommesrud Søstun (gnr/bnr 56/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Kommesrud Søstun er det tunet på Kommesrud med de eldste og best bevarte bygningene. Bolighuset skal være fra begynnelsen av 1800-tallet, men er utvendig prega av sveitserstilen. Stabbur, drengestue, bryggerhus og driftsbygning på gården er fra 1800- og 1900-tallet. Firkanttunstrukturen er beholdt.

Tunet må sees i sammenheng med 56/2 Kommesrud Arstun og 56/4 Kommesrud Nordstun. Gårdene ligger tett sammen i et spesielt beite- og ravinelandskap som går ned mot Vorma.

Bevaringskategori: 3 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 63

12-3 Baadshaug Okgarn (gnr/bnr 57/2)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Bolighuset i sveitserstil fra 1870-åra er flyttet fra Berger Bruk og skal tidligere ha vært arbeiderbolig. Stabburet har påmalt årstallet 1799, men det er usikkert om stabburet er bygd da. Stabburet var i en tid kornmagasin for gårdene i Midtbygda og hadde derfor en viktig funksjon i lokalmiljøet. Driftsbygningen er fra 1900-tallet. Tunet ligger på en høyde i ravinelandskapet på vestsida av Vorma og er godt synlig fra Eidsvoll sentrum. Det er derfor et viktig landskapselement. Bolighuset er i tillegg knyttet til industrihistorien.

Bevaringskategori: 3

12-4 Negarn Hoel (Vestre) (gnr/bnr 58/3)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Gårdstun med bygninger fra 1700-, 1800- og 1900-tallet. Tunet ligger på en høyde i ravinelandskapet på vestsida av Vorma og er derfor et viktig landskapselement sett fra Eidsvoll sentrum.

Bevaringskategori: 3

12-5 Hammerstadvegen 101 (gnr/bnr 58/40)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolighus

Beskrivelse og vernevurdering: Jordstampet hus bygd i 1950-åra. Jordveggene er kledd innvendig og utvendig. Et av få eksempler på hus bygd av jord eller leire. Huset er registrert i Akershus fylkesmuseum sitt prosjekt om jordhus.

Bevaringskategori: 3

12-6 Marienlyst (gnr/bnr 59/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Gårdstun med bolighus fra 1854 og driftsbygning fra 1918. Distriktslege Nils Windfelt Thoresen kjøpte på 1800-tallet en part av Egger gård. Tunet ligger i lett kupert ravinelandskap ved riksveg 181 og er et visuelt viktig element ved innkjøringa til Eidsvoll sentrum.

Bevaringskategori: 3

12-7 Gamle Ås skole (gnr/bnr 60/9)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolighus

Beskrivelse og vernevurdering: En av de første skolene i området etter at skoleloven kom i 1860. Bygningen har beholdt det opprinnelige utseendet på eksteriøret. Det er få eksempler igjen på de første skolestuene.

Bevaringskategori: 3

12-8 Torshaug (gnr/bnr 63/27)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolighus

Beskrivelse og vernevurdering: Bolighus fra slutten av 1800-tallet i sveitserstil og med glassveranda. Dette er et eksempel på villabebyggelsen som vokste opp i tilknytning til stasjonsbyene og det er et visuelt viktig element ved innkjøringa til Eidsvoll sentrum.

Bevaringskategori: 3 64 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

12-9 Eidsvollvegen 112 (gnr/bnr 63/43)

Kategori/art: Bygningsmiljø/Bolighus

Beskrivelse og vernevurdering: Eksempel på villabebyggelse langs riksveg 181, en viktig innfartsåre til Eidsvoll sentrum. Villaen i plankelaft er en representant for begynnelsen av 1900-tallets nasjonalromantiske trehusstil. I tillegg er den et visuelt viktig element langs vegen.

Bevaringskategori: 3

12-10 Vegamotrabben 4 (gnr/bnr 63/81)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Uthus

Beskrivelse og vernevurdering: Vaktbod som er flyttet fra Myhrer og som i dag står i en privat hage. Den ble brukt av tyskerne under 2. verdenskrig og er en av få tyske bygninger som er igjen etter 2.verdenskrig.

Bevaringskategori: 3

12-11 Venjerbakken (gnr/bnr 142/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Gårdstun med bygninger fra 1800- og 1900-tallet. Stort tun med godt bevarte bygninger. Tunet er tydelig eksponert fra både Dønnumskia og Gardermobanen og er et viktig element i landskapet i denne delen av bygda.

Bevaringskategori: 3

12-12 Dønnum Nordgarn (gnr/bnr 145/02)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Bolighus fra første halvdel av 1800-tallet. Deler av huset har vegger av utmurt bindingsverk med leire i fakkene. Bygningen er interessant da det er uvanlig med bindingsverk murt ut med noe annet enn brent tegl. Bygningen representerer en sjelden byggetype og er verdt å ta vare på. Huset bør registreres i Akershusmuseets prosjekt om jord- og leirehus.

Bevaringskategori: 3

12-13 Bjørke Kyhnstun (gnr/bnr 146/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Bygningene på gården er noe ombygd, men tunet og hovedformen på bygningene er et godt eksempel på et firkanttun fra 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Hovedbygningen er i sveitserstil. Bjørke-gårdene ligger tett og må sees i sammenheng. De tre gårdene ligger sentralt langs Dønnumskia og er et viktig element i landskapet, med planerte jorder i vest mot Gardermobanen og Andelva, og i øst mot vegen.

Bevaringskategori: 3

12-14 Bjørke Amundstun (gnr/bnr 146/2)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Firkanttun med bygninger fra 1800- og 1900-tallet. Bolighus med ytre trekk av sveitserstil og et nyere bolighus bygd i samme stil og i omtrent samme størrelse. Stabbur og driftsbygning fra begynnelsen av 1900-tallet. Tunet ligger i tilknytning til de andre Bjørke-gårdene og må sees i sammenheng. De tre gårdene ligger sentralt langs Dønnumskia og er et viktig element i landskapet med jorder og ravinelandskap som er planert i vest mot Gardermobanen og Andelva, og i øst mot vegen.

Bevaringskategori: 3 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 65

12-15 Bjørke Søstun (gnr/bnr 146/3)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Gårdstun med to store driftsbygninger. Den eldste låven er fra midten av 1900-tallet og er av de største i Eidsvoll. Det er en heislåve med taljesystem uten låvebru. Den er også spesiell på grunn av de langstrakte husdyrrommene. Tydelig og viktig element i landskapet. Bjørke-gårdene ligger tett langs Dønnumskia og er et viktig element i landskapet.

Bevaringskategori: 3

12-16 Mork (gnr/bnr 147/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Gårdstun med firkanttunstruktur med et godt bevart tun med bygninger fra 1700- og 1800-tallet. Den gamle hovedbygningen på Mork ble bygd etter en brann i 1731. Dette huset er blant de eldste bevarte bygningene i Eidsvoll og er fredet. Bygningen var sannsynligvis den lengste i Eidsvoll på den tida den ble bygd, 46 alen lang og 15 alen bred. Et annet bolighus på gården skal også være fra 1700-tallet, nærmere bestemt 1771, og har historie som kommunehus/skriverstue. Her bodde også representanter som deltok i grunnlovsarbeidet i 1814. Stabbur og driftsbygning er fra andre halvdel av 1800-tallet. Tunet er godt eksponert fra Dønnumskia hvor en allé fører ned til tunet.

Eier fikk bevilget STILK-midler i 2001 til vedlikehold av det opprinnelige hovedhuset.

Bevaringskategori: Den gamle hovedbygningen er fredet etter kulturminneloven. Det andre bolighuset kan vurderes fredet, dvs. kategori 1. Gårdsmiljøet rundt er kategori 2. 66 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll Delområde 12 - Midtbygda vest

Målestokk 1:25000 Utarbeida av Eidsvoll kommune Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 67

2 .1 .11 Delområde 13 Vilberg

Lokalisering

Vilberg er et boligområde på østsida av Vorma, nord for og i nær tilknytning til Sundet.

Historikk

Området har sitt navn fra gården Vilberg. Vilberg er, og har vært, et skolesentrum. Vilberg er i tillegg et villaområde, hovedsaklig fra 1900-tallet. Området viser de nye arkitektoniske stilidealene som vokste fram i første halvdel av århundret. Mange av bygningene framstår som gode eksempler på byggeskikk fra sin tid. Vi finner blant annet hus inspirert av funksjonalismen, ofte kalt byggmesterfunkis. Boligene følger idealene og henter stilelementer fra funksjonalismen, men har et norsk preg. Andre stiler som er representert er sveitserstil, jugendstil og en nasjonalromantisk trehusstil. Hagene er et viktig element i dette miljøet.

Boligmiljøet Hagalykkja hører med til området og er et boligmiljø med hus bygd i 1950-åra. Området har som helhet bevart særpreget fra den tida det ble bygd. Bebyggelsen er godt eksempel på byggeskikk fra sin tid og er en forløper til dagens boligfelt. Det er også nyere bebyggelse som rekkehus fra 1960- og 70-tallet på området.

Vernestatus

Området er delvis avsatt til boligformål, delvis til offentlige områder, i gjeldende kommuneplans arealdel.

Registreringer

En del registreringer er gjort i kommunens sefrak-register.

De eldste delene ved Eidsvoll videregående skole er omtalt i Ole Morten Mørcks bok om Arnstein Arneberg.16

Forslag til forvaltning

Det bør vises forsiktighet ved ombygging og fortetting slik at området og de opprinnelige stiluttrykkene tas vare på.

Begrunnelse for vern

Vilberg er et viktig kulturmiljø som dokumenterer bolig- og bosettingshistorie i og rundt Eidsvoll sentrum.

Objekter til kart:

13-1 Sundgata 27 (gnr/bnr 16/2)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolighus

Beskrivelse og vernevurdering: Bolighus fra 1800-tallet. Viktig som del av miljøet i Sundgata.

Bevaringskategori: 3

13-2 Prost Krags veg 1 (gnr/bnr 16/27)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Menighetshus

Beskrivelse og vernevurdering: Sundhøi er menighetshus for Eidsvoll indre misjonsforening. Huset er resultat av to tydelig lesbare byggetrinn. Den eldste delen er prega av 1800-tallets sveitserstil. Den andre delen er bygd i forlengelse av den opprinnelige, antakelig på 1900-tallet. Denne typen forsamlingshus dokumenterer fellesaktiviteter og det frivillige arbeidet i bygda.

Bevaringskategori: 3

16 Mørck 2006 68 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

13-3 Prost Krags veg 6 (gnr/bnr 16/32)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolighus

Beskrivelse og vernevurdering: Bolighus med uthus på eiendommen. Bygningen skal være fra slutten av 1800-tallet, men ble flyttet fra Sundet og satt opp her i 1918. Det toetasjes bolighuset er i sveitserstil med mange originale detaljer bevart. Bebyggelsen skiller seg fra villaene i området rundt. Bygningen er en av få rester etter gammel bebyggelse fra Sundet.

Bevaringskategori: 3

13-4 Prost Krags veg 11(gnr/bnr 16/57)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolighus

Beskrivelse og vernevurdering: Villa fra de første tiåra av 1900-tallet (trolig 1920-tallet) i nasjonal trehusstil. Uthus og stabbur er i samme stil som bolighuset. Villaen er et godt eksempel på byggeskikk fra sin tid.

Bevaringskategori: 3

13-5 Torget 1 (gnr/bnr 16/65)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolighus

Beskrivelse og vernevurdering: Bolighus med ytre preg av sveitserstilen. Bygningen er godt bevart med mange originale detaljer. Viktig visuelt element fra Sundgata til Vilberg.

Bevaringskategori: 3

13-6 Marte Marjas veg (gnr/bnr 16/71, 72,76 . 83, 85, 87, 90, 91)

Kategori/art: Bygningsmiljø/Boligområde

Beskrivelse og vernevurdering: Marte Marjas veg er et område med bolighus fra 1940-, 50- og 60-tallet med byggeskikk fra denne perioden. Mange av husa er godt bevart med originale detaljer. En del av husa er inspirert av funksjonalismen. Bolighusa er gode eksempler på byggeskikk fra sin tid.

Bevaringskategori: 3

13-7 Vilberg skole (gnr/bnr 17/3)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Skole

Beskrivelse og vernevurdering: Vilberg skole ble tatt i bruk i 1924. Anlegget består av bygg fra forskjellige tidsepoker. Den eldste delen er en trebygning fra skolens første periode, og denne er det spesielt viktig å ta vare på. Bygningen er et viktig arkitektonisk element langs Sundgata.

Bevaringskategori: 2

13-8 Eidsvoll videregående skole (gnr/bnr 17/14)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Skole

Beskrivelse og vernevurdering: Deler av dagens bygningskompleks ved Eidsvoll videregående skole ble bygd til Eidsvold Folkehøiskole som ble nedlagt i 1918.17 Det er blant annet en murbygning tegnet av Arnstein Arneberg. En av lærerboligene fra folkehøgskoletida står fremdeles og er en toetasjes trebygning tegnet av Arneberg. Disse bygningene bør tas vare på som de eldste bygningene ved anlegget og som eksempel på Arnebergs arkitektur.

Bevaringskategori: 2

17 Mørck 2006:51 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 69

13-9 Tynsåkvegen 1 (gnr/bnr 17/17)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolighus

Beskrivelse og vernevurdering: 1800-tallshus med halvvalma tak og mange originale detaljer bevart.

Bevaringskategori: 3

13-10 Sundgata 25 (gnr/bnr 17/39)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolighus

Beskrivelse og vernevurdering: Lite butikklokale og villa med stabbur. Viktig som del av miljøet i Sundgata.

Bevaringskategori: 3

13-11 Ekornvegen 2 (gnr/bnr 17/41), Ekornvegen 4 (gnr/bnr 17/42) og Ekornvegen 6 (gnr/bnr 17/43)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolighus-boligmiljø

Beskrivelse og vernevurdering: Villa i nasjonalromantisk trehusstil fra 1924. Villaen er et godt eksempel på byggeskikk fra sin tid og på villabebyggelsen som vokste opp i tilknytning til stasjonsbyene.

Bevaringskategori: 3

13-12 Tynsåkvegen 22 (gnr/bnr 17/20) og Tynsåkvegen 20 (gnr/bnr 17/23)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolighus-boligmiljø

Beskrivelse og vernevurdering: Villa i sveitserstil med uthus. Godt bevart eksempel på sveitserstilen med mange originale detaljer bevart.

Bevaringskategori: 3

13-13 Kastellvegen 9 (gnr/bnr 17/361)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolighus

Beskrivelse og vernevurdering: Villa i to etasjer med uthus. Godt bevart eksempel på sveitserstilen med mange originale detaljer bevart.

Bevaringskategori: 3

13-14 Lars Tønsagers veg 32 (gnr/bnr 18/29)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolighus

Beskrivelse og vernevurdering: Villa med halvvalma tak i nasjonalromantisk trehusstil fra begynnelsen av 1900-tallet. Godt bevart eksempel på villabebyggelsen som vokste opp i tilknytning til stasjonsbyene.

Bevaringskategori: 3 70 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll Delområde 13 - Vilberg

Målestokk 1:5000 Utarbeida av Eidsvoll kommune Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 71

2 .1 .12 Delområde 14 Eidsvoll sentrum (Sundet)

Lokalisering

Eidsvoll sentrum ligger på østsida av Vorma på motsatt side av Eidsvoll stasjon. Området rundt Sundgata som ender i den gamle brua over Vorma til Holstangen og Eidsvoll stasjon er kjerneområde for det som finnes av bevaringsverdig bebyggelse.

Historikk

Sundet ble i eldre tider brukt som overfartssted over Vorma. Den første Sundbrua som kunne brukes hele året ble ferdig i 1857.18 Sundet ble etter hvert forretningssted og sentrum og overtok for området rundt kirka. Den første bebyggelsen og det historiske sentrum i Eidsvoll ligger på sør-østsida av ravinetoppen Sundtoppen. Sundgatas to løp inneholder de viktigste bygningene i den eldste delen av sentrum. Området sør for Sundtoppen består av både boliger og forretninger.

Vernestatus

Sundtoppen og området mot Sundgata og Vorma er satt av til friområde/friluftsområde og sentrumsområder, forretning, kontor/industri/lager i gjeldende kommuneplan. En del bygninger i dette området er regulert til hensynssone.

Registreringer

En del bygninger er registrert i kommunens sefrak-register.

”Reguleringsplan for Eidsvoll sentrum” vedtatt 27.8.07.

Forslag til forvaltning

Man bør beholde så store deler av Sundtoppen som mulig og da spesielt på sør-østsida mot den gamle bebyggelsen. Det er viktig å bevare Sundgata med bygninger, Sundgatas to løp og den gamle brua. Dette er viktige elementer i Eidsvoll sentrum da det er lite av slik eldre sentrumsbebyggelse. Handels- og næringsvirksomhet i dette området kan stimuleres for å gjøre området mer tilgjengelig. Noen av bygningene kan tilbakeføres til opprinnelig utseende om dokumentasjon finnes. Kommunen bør inngå et samarbeid med Sundtoppens venner om forvaltning av Sundtoppen. Sundtoppens venner har mange gode ideer til forvaltning av toppen og, ikke minst, til toppen som formidlingsarena for historie.

Begrunnelse for vern

Sundtoppen og den gamle bebyggelsen på sørsida av toppen er en viktig del av det gamle Sundet og dermed viktig for identiteten til Eidsvoll sentrum. Bebyggelsen rundt toppen var den første i Sundet og Sundtoppen ga ly og vern til disse husa. Høyden er en del av det eksisterende ravineterrenget i området og et landemerke som er synlig fra mange steder i Eidsvoll sentrum.

Objekter til kart:

14-1 Wergelandsgate 2 (gnr/bnr 16/5)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Forretningsbygg

Beskrivelse og vernevurdering: Wergelandsgate 2 er en trebygning fra midten av 1800-tallet i tre etasjer, med butikk på gateplan. Det har vært forskjellige forretninger og kafé i bygningen opp gjennom åra. En del originale detaljer i eksteriøret. Viktig som del av miljøet rundt Sundgata.

Bevaringskategori: R

18 Venger m.fl. 1961: 476 72 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

14-2 Sundgata 2 og 4 (gnr/bnr 16/7)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Forretningsbygg

Beskrivelse og vernevurdering: Trebygning i to etasjer fra siste halvdel av 1800-tallet. Viktig som del av trehusmiljøet i Sundgata. Bygningen var i 2009 utsatt for brann.

Bevaringskategori: R

14-3 Sundgata 16a og b (gnr/bnr 16/8)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Forretningsbygg

Beskrivelse og vernevurdering: Sundgata 16a er et foretningsbygg i tre etasjer med butikker i kjeller/sokkel på gateplan.

Sundgata 16b er en toetasjes murbygning bygd i 1916 bak bygningen beskrevet ovenfor. Bygget har et halvsirkelformet påbygg i enden. Bygningen rommet tidligere bakeri. Både Sundgata 16a og b er viktig som del av miljøet i Sundgata.

Bevaringskategori: R

14-4 Vormavegen 2 og 4 (gnr/bnr 16/9)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Forretningsbygg

Beskrivelse og vernevurdering: Murbygning fra siste halvdel av 1800-tallet. Bygningen er et viktig element i miljøet rundt Sundgata og det gamle Eidsvoll sentrum, da det er lite igjen av slik eldre sentrumsbebyggelse.

Bevaringskategori: R

14-5 Sundgata 8 (gnr/bnr 16/13)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolighus

Beskrivelse og vernevurdering: Tømmerbygning i to etasjer fra slutten av 1700-tallet.19 Bygningen er på grunn av sin høye alder en sjelden ressurs. Viktig som del av miljøet rundt Sundgata. Bygningen er i dag kledd med eternittplater, men har en del originale detaljer bevart.

Bevaringskategori: R

14-6 Sundgata 6 (gnr/bnr 16/25)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Forretningsbygg

Beskrivelse og vernevurdering: Foretningsbygg i tre etasjer med butikker i kjeller/sokkel på gateplan og i 1.etasje. Bygningen er viktig som del av miljøet i Sundgata.

Bevaringskategori: R

14-7 Sundgata 12 og 14 (gnr/bnr 16/44)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolighus

Beskrivelse og vernevurdering: Sundgata 12 er en trebygning fra siste halvdel av 1800-tallet. Bygningen er viktig som del av miljøet rundt Sundgata. Bygningen har få opprinnelige detaljer.

Sundgata 14 er en trebygning i tre etasjer fra 1927 med butikklokaler i kjeller/sokkeletasje på gateplan. Bygningen er viktig som del av miljøet rundt Sundgata.

Bevaringskategori: R

19 Neumann 1978 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 73

14-8 Sundgata 1(gnr/bnr 16/67)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Forretningsbygg

Beskrivelse og vernevurdering: Sundgata 1 er en murbygning med ytre preg av funksjonalismen. Bygningen er et godt eksempel på arkitektur fra sin tid og er viktig som del av miljøet rundt Sundgata.

Bevaringskategori: R

14-9 Panorama-bygget (A/S Sundtomter) Rådhusgata 5,7 og 9 (gnr/bnr 16/94)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Forretningsbygg

Beskrivelse og vernevurdering: Panorama er et eksempel på offentlig bygg klart inspirert av funksjonalismen. Panorama danner en arkitektonisk helhet sammen med Rådhuset. Godt eksempel på offentlig bygg og arkitektur.

Bevaringskategori: 3

14-10 Vormavegen 1(gnr/bnr 16/102)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Forretningsbygg

Beskrivelse og vernevurdering: Trebygning i tre etasjer fra ca 1900 med ytre preg av sveitserstilen. Forretning i 1.etasje, bolig i 2. og 3.etasje. Viktig som del av trehusmiljøet rundt Sundgata.

Beskrivelse og vernevurdering: R

14-11 Sundhaugen 16/122

Kategori/art: Teknisk/industriell lokalitet/Steinmur

Beskrivelse og vernevurdering: Steinmuren i krysset Rådhusgata/Sundgata er et viktig landskapselement og er en viktig del av gamle Eidsvoll sentrum.

Beskrivelse og vernevurdering: 2 74 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll Delområde 14 - Sundet

Målestokk 1:2000 Utarbeida av Eidsvoll kommune Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 75

2 .1 .13 Delområde 15 Styri og Frilset

Lokalisering

Jordbruks- og boligområdet Frilset-Styri ligger sør for Eidsvoll sentrum på østsida av Vorma og strekker seg fra riksveg 181 og ned mot grensa til Nes kommune i sør.

Historikk

Området består av flere store gårdsbruk hvor mange ble rydda i vikingtida eller tidligere. I dag ligger det også nyere boligfelt i dette området. De viktigste arkeologiske kulturminnene i området er gravrøysene fra mulig bronsealder på Flira. Her er det i alt et 40-talls røyser som ligger mot Vorma.

Vernestatus

Området er satt av til LNF-område i gjeldende kommuneplan. Et område regulert til boligformål i kommuneplanen inngår i området. Det er et prosjekt i gang i kommunen for å frede landskapet langs elva i dette området fra Våler til kommunegrensa i sør. Vernet skal basere seg på frivillig vern og tar sikte på å verne ravinelandskapet og botanikken langs elva.

Registreringer

En del registreringer er gjort i kommunens sefrak-register.

Registreringer gjort av Akershus fylkeskommune i forbindelse med fredningssak på Jøndal.

Forslag til forvaltning

Tun og landskap bør beholdes så intakt som mulig. Et godt vern av Jøndal bør sikres gjennom oppfølging av vernebestemmelser etter Kml. Kommunen følger opp verneplanen for ravinelandskapet.

Begrunnelse for vern

Området har sida langt tilbake vært prega av jordbruk og bebyggelse knyttet til landbruksnæringen. I tillegg har området beholdt mye av det opprinnelige ravinelandskapet. Det er særlig mange store bolighus med høy alder i delområdet.

Objekter til kart:

15-1 Frilset Østre, nedre (Ner-østgarn) (gnr/bnr 2/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolighus

Beskrivelse og vernevurdering: Bolighus med halvvalma tak fra midten av 1800-tallet. Bygningen har mange opprinnelige detaljer intakt og er et godt eksempel på en bygning med klassisistiske stilelementer.

Bevaringskategori: 3

15-2 Frilset Nordre (Nordgarn) (gnr/bnr 3/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Godt bevart bolighus fra 1856 i en og en halv etasje bygd sammen i vinkel med annet bolighus i to etasjer fra 1700-tallet. Det sistnevnte huset har særlig mange originale elementer og er lite forandret. Stabburet kan være så gammelt som dette huset, eller eldre. Spesielt stor driftsbygning fra begynnelsen av 1900-tallet. Låven har innebygd låvebru, noe som er sjeldent i området. Grisefjøs fra før 1900. En eldre 1800-talls driftsbygning står også på tunet. Tunet er godt bevart. 76 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

Tidligere smie og bolig for smeden ligger også på denne eiendommen oppe ved vegen. Smia var ei bygdesmie, men gjenstander som vedkorger og lamper ble også produsert her. Smia var i bruk til etter 2. verdenskrig og er en av få bevarte bygninger som dokumenterer denne typen håndverkvirksomhet.

Bevaringskategori: 3

15-3 Jøndal Taraldstun (gnr/bnr 4/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolighus

Beskrivelse og vernevurdering: Bolighus fra første halvdel av 1800-tallet med delvis opprinnelig utseende. Huset må ses i sammenheng med Jøndal Østre som er fredet etter Kulturminneloven.

Bevaringskategori: 3

15-4 Jøndal Dølstun (gnr/bnr 4/3)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolighus

Beskrivelse og vernevurdering: Bolighus 1898 med en del originale detaljer beholdt. Må ses i sammenheng med Jøndal Østre.

Bevaringskategori: 3

15-5 Jøndal Verk (gnr/bnr 4/5)

Kategori/art: Teknisk/industriell lokalitet/Kraftstasjon m.m.

Beskrivelse og vernevurdering: Første kommunale kraftstasjon i Eidsvoll. Selve kraftstasjonen er fra omkring 1910. Den gamle turbinen er tatt vare på av kommunen. Det er ellers rester og tufter etter anlegg knyttet til kraftstasjonen som turbinrør fra dam til kraftstasjon og forstøtningsmur langs Jøndalsåa. Maskinboligen/ bestyrerboligen står, men er i svært dårlig forfatning og er derfor ikke mulig å ta vare på. Området bør beholdes slik det er i dag uten at forfallet framskyndes.

Bevaringskategori: 4

15-6 Åsroa (gnr/bnr 4/6)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Eksempel på plassbebyggelse. Huset er fraflyttet, har ikke vegforbindelse og er i dag omgitt av jorder. Plassen er et godt eksempel på de harde forholda husmennene levde under og viser hvordan disse plassene gjerne ble plassert. Dette er et sosialt miljø det er viktig å ta vare på sporene etter.

Bevaringskategori: 3

15-7 Jøndal Østre (Østun) (gnr/bnr 6/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Gårdstun fra 1800-tallet. Gårdsbygningene, tunet og hagen er foreslått fredet etter § 15 og §19, jfr. § 22 i Kulturminneloven, og fredningssaken er i gang hos Riksantikvaren. Hovedbygningen er et godt bevart eksempel på et mellomstort østlandsk våningshus fra første halvdel av 1800-tallet. Bygningen er godt bevart både i eksteriør og interiør. Den har mange opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og utforminger bevart. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 77

Forslag om fredning etter § 15 vil omfatte: • Hovedbygning (bygningsnr. 151639453) • Bryggerhus (bygningsnr. 151639461) • Stabbur (bygningsnr. 151639445) • Låve (bygningsnr. 151639437) • Hage

Det er også foreslått å frede et område omkring med hjemmel i § 19 for å sikre bevaring av hage, gårdstun og uthus, samt virkningen av kulturminnet i landskapet.

Bevaringskategori: F – fredningssak pågår

15-8 Enger (gnr/bnr 7/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Tun fra 1800- og 1900-tallet hvor bolighuset skal være fra første halvdel av 1800-tallet. Driftsbygningen er fra midten av 1900-tallet. Tunet er godt tatt vare på.

Bevaringskategori: 3

15-9 Katterud Berget (gnr/bnr 9/2)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolighus

Beskrivelse og vernevurdering: Bolighus fra begynnelsen av 1800-tallet, påbygd i annen halvdel av 1800-tallet. Godt eksempel på hvordan småplasser ofte ble plassert mellom innmark og utmark.

Bevaringskategori: 3

15-10 Styri Nedre (Negarn Styri) (gnr/bnr 10/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolighus

Beskrivelse og vernevurdering: Tun fra 1800- og 1900-tallet. Bolighuset kan ha en svært gammel kjerne, men er hovedsakelig fra 1800-tallet. Henrik Wergeland skal ha ridd opp trappa i dette huset og Styrivisa ble skrevet etter en bryllupsfest her.

Bevaringskategori: 3

15-11 Steinbru på gamlevegen mellom Jøndal og Enger gård (gnr/bnr 7/1 Enger og gnr/bnr 4/3 Jøndal Vestre)

Kategori/art: Teknisk industriell lokalitet/Steinbru

Beskrivelse og vernevurdering: Brua og deler av traseen eksisterer som gårdsveger. I dag inngår også deler av gamlevegens trase i Berte Styris veg. Brua er et viktig landskapselement, og den gamle vegtraseen er eksempel på hvordan vegene gikk gjennom gårdene i tidligere tider.

Bevaringskategori: 4

15-12 Åserudvegen

Kategori/art: Teknisk/industriell lokalitet/Veg

Beskrivelse og vernevurdering: Opprinnelig en gammel seterveg. Vegen forteller om systemet med setre og bruken av utmarka i det gamle landbruket.

�Bevaringskategori: 4 78 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

�15-13 Steindemning ved Fosserud

Kategori/art: Teknisk/industriell lokalitet/Demning

Beskrivelse og vernevurdering: Steindemning. Viktig landskapselement som forteller noe om tidligere byggemåter og ingeniørkunst. Det ligger også rester etter en eldre steindemning lenger opp i elveløpet. Langs Jøndalsåa er det også rester etter demninger fra sagbruk og kvernbruk som var i drift fra 1600-tallet og framover.

Bevaringskategori: 3 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 79

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll Delområde 15 - Styri -Frilset

Målestokk 1:25000 Utarbeida av Eidsvoll kommune 80 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

2 .1 .14 Delområde 16 Eidsvollbakken og området rundt Eidsvoll kirke

Lokalisering

Den gamle hulvegen og området Eidsvollbakken ligger i den bratte skråningen som strekker seg fra Holsevja ved Vorma og opp til slettene foran Eidsvoll kirke. Med til delområdet hører platået rundt Eidsvoll kirke.

Historikk

Området rundt Eidsvoll kirke var i tidligere tider det gamle historiske og religiøse sentrum i kommunen. Middelalderkirka og Eidsivatingsteinen er minner etter denne tida. Eidsvoll kirke ble trolig bygd på slutten av 1100- tallet. På denne tida var dette en viktig møteplass på grunn av at området var tingsted for det østnorske lovområdet i over seks hundre år. På Olav den helliges tid ble tinget flyttet til Eidsvoll, trolig fra Hamar. Lagtinget og de årlige prestemøtene ble også lagt hit. Kirken måtte derfor ha en viss størrelse for å romme alle som kom til tinget. I tillegg var det mange reisende som stanset i Eidsvoll.

Eidsvold Bad ligger i bakken fra Eidsvoll kirke og ned til Holstangen. Badeanstalten var i drift fra 1838, hadde sin mest aktive periode på 1800-tallet og ble nedlagt etter første verdenskrig. Hit kunne folk komme og få kur for sykdommene sine med forskjellige behandlingsformer som for eksempel drikking av jernvann, karbad, sittebad, styrt- og dusjbad, gytjebad og furunålsbad. Det var også muligheter for massasje av forskjellige slag. Nær sagt alle sjukdommer kunne kureres, med unntak av tæringssjuke (tuberkuløse). Anlegget bestod av mange bygninger. Noen av disse står fremdeles og ble bygd i andre halvdel av 1800-tallet. Havestuen og Wanda ble oppført rundt 1879, den første trolig som erstatning for et tilsvarende bygg. Borgen var ferdig i 1882 og Eidsiva i 1887. De eldste husa som fortsatt står, er trolig Jonas Lie, bygd på midten av 1800-tallet. Ellers var det flere andre både inn- og uthus, samt bedehus og paviljonger ved brønnene. Eidsvoll kommune kjøpte lokalene i 1917, og de var lenge i bruk som administrasjonslokaler. I dag holder ”Badet kulturtun” til her, med flerbrukshus for bygdas kulturliv og dagtilbud for psykisk utviklingshemmede.

Eidsvoll kirke og hulvegen ned mot Holstangen er de viktigste arkeologiske kulturminnene i dette området.

Vernestatus

Eidsvoll kirke, kirkegården og hulvegen fra kirka og ned til rv. 181 er automatisk fredet etter Kultuminneloven av 1978 § 4j og med en sikringssone på 5 meter etter §6.20 ”Reguleringsplan for området rundt Eidsvoll kirke” (vedtatt 10.05.1999) gjelder for området. Området er regulert til spesialområde bevaring med de bestemmelser som er omtalt i planen.

Registreringer

Mange av bygningene som ligger innenfor området av reguleringsplanen er også registrert i sefrak.

Se ellers reguleringsplanen for området.

Forslag til forvaltning

Området forvaltes etter reguleringsplanen for området, se ”Reguleringsbestemmelser knyttet til reguleringsplan for området omkring Eidsvoll kirke”. Sentralt i reguleringsplanen står bevaring av nåværende kirkegård, Wergelandslunden og områdene med statuer i Tingvollparken og bevaring av romavgrensende strukturer som steingjerder og trær. Kulturlandskapet som inkluderer jordbrukslandskapet og bevaring av kombinasjon av bygningsmiljø og landbruk, er også viktig i reguleringsplanen for området.

20 Lokalitet 76724 htttp://askeladden.ra.no Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 81

Begrunnelse for vern

Området er et historisk sentrum i kommunen med et særegent miljø det er viktig å ta vare på. Det er et område med mange funksjoner også i dag og er, ikke minst, et viktig tur- og rekreasjonsområde.

Objekter til kart:

�Hele reguleringsområdet 82 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll Delområde 16 - Eidsvollbakken - Eidsvoll Kirke

Målestokk 1:7000 Utarbeida av Eidsvoll kommune Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 83

2 .1 .15 Delområde 17 Holstangen

Lokalisering

Bolig- og forretnings/industriområdet Holstangen ligger på vestsida av Vorma ved Eidsvoll jernbanestasjon. Småhusbebyggelsen som utgjør boligområdet ligger i lett skrånende terreng avgrenset av Holsevja i øst og dyrka mark i vest. Med til delområdet hører Tunneltoppen.

Historikk

Tomtene på Holstangen er fradelt Hol Nedre og de fleste husa ble bygd i perioden 1890-1900. Jernbanen ble lagt til Eidsvoll i 1854. Det eksisterende anlegget knyttet til jernbanedrifta ble bygd i siste halvdel av 1800-tallet. Rundt stasjonsområdet vokste det fram et boligområde/småhusmiljø hvor mange av bolighusa var for jernbaneansatte. Et større sagbruk lå der mølla ligger i dag. Dette ble senere flyttet noen hundre meter nordover. I tillegg lå det to teglverk noe lengre nord på området.

Vernestatus

Området er delvis regulert til erverv, forretning/kontor/industri/lager og delvis som sentrumsområde, forretning/kontor/bolig i arealdelen i kommuneplanen. Det arbeides nå med en ny reguleringsplan for området.

Registreringer

23 bolighus er registrert i kommunens Sefrak-register som ett småhusmiljø. Hvert enkelt hus er ikke registrert.

Forslag til forvaltning

Man bør bevare småhusbebyggelsen så langt det lar seg gjøre. En ny reguleringsplan for området er under bearbeidelse i Eidsvoll kommune. Her bør objektene i denne planen være med.

Begrunnelse for vern

Med sin historie knyttet til utbygging og drift av jernbanen, sagbruk og teglverk er området viktig som del av kommunens samferdselshistorie og industrihistorie. Området er et til dels godt bevart villaområde fra slutten av 1800-tallet.

Objekter til kart:

17-1 Holstangen 12 (gnr/bnr 58/21)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolighus

Beskrivelse og vernevurdering: Godt bevart bolighus i tre med sveitserstilsdetaljer og uthus. Viser noe av den opprinnelige bebyggelsen på Holstangen.

Bevaringskategori: 3

17-2 Eggervegen 6B (gnr/bnr 59/11)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolighus

Beskrivelse og vernevurdering: Stor villa godt synlig fra Eidsvollvegen/riksveg 181. Villaen er en representant for begynnelsen av 1900-tallets nasjonalromantiske trehusstil og et eksempel på villabebyggelse som vokste opp i tilknytning til stasjonsbyene.

Bevaringskategori: 3 84 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

17-3 Jernbaneområdet (gnr/bnr 63/96)

Kategori/art: Teknisk/industriell lokalitet/Jernbaneanlegg

Beskrivelse og vernevurdering: Jernbanebolig, snekkerverksted, smie, uthus, lager, lokomotivstall, svingskive, garasje, hvilebrakke, uthus med hvilebrakke og godshus. Jernbaneanlegget med godsbygning, skinnegang, perrong og stasjonsbygning bør tas vare på. Stasjonsbygning, godshus og lokstall er regulert til bevaring.

Bevaringskategori: 2 og R

17-4 Gamle Eidsvoll stasjon (gnr/bnr 63/177)

Kategori/art: Teknisk/industriell lokalitet/Bygningslokalitet

Beskrivelse og vernevurdering: Tidligere togstasjon på Hovedbanen. Stasjonsområdet og stasjonsbygningen er fra den første perioden med jernbane i Norge. Stasjonen ble bygd etter at den første stasjonen brant i 1877. Eidsvoll gamle stasjon er en viktig del av jernbanens og hovedbanens historie i kommunen.

Bevaringskategori: R

17-5 Rester etter demning og sluseanlegg på østsida av tunneltoppen . (gnr/bnr 63/79)

Kategori/art: Teknisk/industriell lokalitet/Demning og sluseanlegg

Beskrivelse og vernevurdering: Demningen ble anlagt for å demme opp Vorma slik at dampskipene kunne komme inn og legge til kai ved Eidsvoll stasjon for omlasting til jernbanen. Demningen ble bygd etter at jernbanen kom til Eidsvoll på midten av 1800-tallet. Den var i bruk til rundt 1910 da demningen i Svanfossen ble bygd. Viktig som del av samferdselshistorien i området.

�Bevaringskategori: 3 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 85

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll Delområde 17 - Holstangen

Målestokk 1:10000 Utarbeida av Eidsvoll kommune 86 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

2 .1 .16 Delområde 18 Finstad, Strand og Døli

Lokalisering

Jordbruksområdet Strand og Døli ligger på vestsida av Vorma og grenser mot Finstad i vest. Området starter i Bårlidalen og går ned til kommunegrensa mot Nes. Bolig- og jordbruksområdet Finstad ligger mellom Strandsåsen og Andelva/Risa og går fra Bårlidalen til Hagamoen.

Historikk

Området har i de siste hundre åra vært prega av plass- og småbruksbebyggelse. Gårdene Strand og Døli kan dateres tilbake til eldre jernalder. I dette området er bygdeborgen fra 500 e.Kr. på Bårstadkampen kanskje det viktigste arkeologiske kulturminnet.

Vernestatus

Området er satt av til LNF-område i gjeldende kommuneplan.

Registreringer

Noen registreringer er gjort i kommunens sefrak-register.

Forslag til forvaltning

Generell hensynstaking i forhold til objektene i kartdelen i planlegging og byggesaker.

Begrunnelse for vern

Mange av gårdene og gårdsbygningene i området er utvidete og mye forandret. Det som er igjen av eldre bebyggelse er derfor en ressurs det er verdt å ta vare på.

Objekter til kart:

18-1 Bårlidalen (gnr/bnr 64/32)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Panelt tømmerhus i sveitserstil, stabbur og uthus fra 1800-tallet. Huset har empirevinduer. Gården var bestyrerbolig knyttet til anlegget ved Mago D Tunet ligger inntil Strands-vegen og er et viktig element langs denne vegen. Tunet er samtidig knyttet til industrien i Bårlidalen som det i dag er få materielle spor igjen av.

Bevaringskategori: 3

18-2 Bråtan Fraurud (gnr/bnr 63/10)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Småbruk hovedsakelig fra 1800- og begynnelsen av 1900-tallet med godt bevart sveitserstilshus. Bolighuset har mange originale detaljer og glassveranda typisk for byggestilen. Bruket består eller av en liten driftsbygning og et uthus. Stabbur i plankelaft. Godt eksempel på småbruksbebyggelse i Strandsgrenda. Dette er et sosialt miljø det er viktig å ta vare på sporene etter.

Bevaringskategori: 3

18-3 Industrianlegg i Bårlidalen (gnr/bnr 64/119)

Kategori/art: Teknisk/industriell lokalitet/Kraftanlegg Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 87

Beskrivelse og vernevurdering: Mago D ligger i Bårlidalen ved Sagfossen og ble i 1884 tresliperi startet av verkseier Jens Jensen. Tresliperiet ble senere kjøpt av Mathiesen Eidsvoll Verk og ble drevet fram til 1935. Anlegget har etter det fungert som kraftstasjon. Bygningen er i upusset tegl med stiltrekk fra gotikken, noe som var typisk for 1800-tallets industribygninger. Bygningen er knyttet til industrien i Bårlidalen som det i dag er få materielle spor igjen av.

Bevaringskategori: 3

18-4 Brøstet (gnr/bnr 65/4)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolighus

Beskrivelse og vernevurdering: Godt bevart bolighus på tidligere husmannsplass. Typisk for plass- og småbrukerbebyggelsen i denne delen av kommunen. Dette er et sosialt miljø det er viktig å ta vare på sporene etter.

Bevaringskategori: 3

18-5 Steindansen (gnr/bnr 66/8 og 9)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Tidligere husmannsplass, men bolighuset er bygd i første halvdel av 1900-tallet etter at plassen ble selveier. Bolighuset er lite forandret. Tunet er et eksempel på plass- og småbruksbebyggelsen i Strandgrenda. Dette er et sosialt miljø det er viktig å ta vare på sporene etter.

Bevaringskategori: 3

18-6 Bønsparsellen

Kategori/art: Teknisk/industriell lokalitet/Jernbanetrase

Beskrivelse og vernevurdering: Deler av den første jernbanestrekningen gjennom Eidsvoll. Rester av strekningen består av tre steinhvelvbruer, to løsmassetunneller og togtraseen som i dag er synlig som traktorveg. Alle de tre bruene er i dårlig teknisk tilstand. (Det er fire bruer hvis man regner med bru 1 ved Bøn stasjon). Bønsparsellen er behandlet i rapporten Bønsparsellen fase 11. Metoder for vern av tre steinhvelvbroer og en løsmassetunnel og mulige tilretteleggingstiltak utarbeidet av NIKU og Bønsparsellen skal inngå i landsverneplanen for Jernbaneverket. Det foreslås i rapporten at sikring og konservering av bruene bør prioriteres. Det som er igjen av de gamle bruene bør sikres og beholdes og en av bruene bør settes i stand. Det foreslås også at tunnelmunningene kan tas vare på i tillegg til at det anlegges en sti fra Bøn stasjon til den bruen det er mest igjen av (bru IV). Togtraseen er en viktig del av Eidsvoll og Norges jernbanehistorie som del av den første togstrekningen her i landet. Denne historien bør tas vare på og gjøres tilgjengelig for publikum. Konservering av det som er igjen og en eventuell istandsetting haster, da stadig raser flere steiner raser fra brua.

Bevaringskategori: 2 88 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll Delområde 18 - Finstad - Strand - Døli

Målestokk 1:26000 Utarbeida av Eidsvoll kommune Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 89

2 .1 .17 Delområde 19 Gullverket

Lokalisering

Grenda og den gamle skolekretsen Gullverket ligger øst i kommunen, ca ei mil fra Eidsvoll sentrum, mot Nord- Odal.

Historikk

Området som i dag kalles Gullverket var opprinnelig allmenning med seterbruk. Mange av småbrukene i søndre del av Gullverket har sin opprinnelse som husmannsplasser under gårdene i midtbygda, og noen av plassene ble bygd på gamle setervanger. Den første bosettinga i allmenningen kom om lag 1760. De fleste brukene er rydda på 1700- og 1800-tallet, men utvidet på 1900-tallet. Flere av gårdene er rydda av gullverksarbeidere. Gruvedrifta ved Knoffsløkken er utgangspunktet for det meste av bosettinga. Ved starten av gullverksdrifta i 1759 var ca 30 mann i arbeid her. Nybrytinga gikk i perioder, avhengig av drifta ved Verket. Navnet Gullverket betegner både selve bedriften og grenda som tidligere var egen skolekrets. Befolkningen i Gullverket fortsatte å stige, til tross for stans i gruvedrifta.

Vernestatus

Området er satt av til LNF-område og til boligformål i gjeldende kommuneplan.

Registreringer

Noen bygninger er registrert i kommunens sefrak-register.

Forslag til forvaltning

Det bør vises forsiktighet ved utbygging og endring av de bygningene og miljøene som er nevnt i planen. Det er viktig å ta vare på den bebyggelsen som er typisk for Gullverkets historie, nemlig småbruk og plass-bebyggelsen. Man bør spesielt søke å bevare miljøer som inkluderer uthus eller driftsbygninger. Bebyggelse som kan knyttes til historien om gullverksdrifta, er viktig å ta vare på.

Begrunnelse for vern

Plassbebyggelsen i Gullverket er sterkt knyttet til historien om gullverksdrifta. Det er også aktuelt å ta vare på noe av fritidsbebyggelsen fra begynnelsen av 1900-tallet.

Objekter til kart:

19-1 Røisivangen/Eidsvoll Almenning (gnr/bnr 5/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Seteranlegg

Beskrivelse og vernevurdering: Tre seterhus, fjøs og stall på Røisivangen. En av få setervanger hvor det fremdeles er igjen bygninger fra seterdrifta. Setrene på Røisivangen er også en av de siste setrene som var i bruk i kommunen. To av de tre strøssene/seterhusa som står der i dag ble bygd nye i 1930-åra. Det står i tillegg et hus med stall på området, et minne om den tida hesten var i bruk i skogbruket.21 Mange av gårdene i Eidsvoll har hatt setrer, men det er få bygninger som står igjen etter denne delen av jordbruket både i Eidsvoll og i kommunene rundt.

Bevaringskategori: 3

21 Baraas 2007:69 90 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

19-2 Myra (Samfunnshuset) (gnr/bnr 27/12)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Samfunnshus bygd på dugnad på 1960-tallet. Arkitekturen er typisk for forsamlingslokaler og typisk for tida det ble bygd på. Denne typen forsamlingshus dokumenterer fellesaktiviteter og det frivillige arbeidet i bygda.

Bevaringskategori: 3

19-3 Fossmo (gnr/bnr 29/5)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Verksted

Beskrivelse og vernevurdering: Verksted og tidligere skole. Da Gullverket skole ble bygd i 1910 var det klasserom i 1.etg og leiligheter i 2.etg. Skolen ble nedlagt i 1965. I dag er bygningen en del av et snekkerverksted. Den gamle skolebygningen er lett lesbar som skolebygning og godt synlig fra vegen.

Bevaringskategori: 3

19-4 Sjøberg (gnr/bnr 34/2)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Typisk småbruk i Gullverket. Bolighus og driftsbygning er en del ombygd, men tunstrukturen er beholdt. Gårdstunet er betydningsfullt som del av småbrukergrenda Sjøberg. Bebyggelsen er også knyttet til historien om gullverksdrifta.

Bevaringskategori: 3

19-5 Rabben (gnr/bnr 34/6)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Eksempel på fritidsbebyggelse som ligger inne blant småbruksbebyggelsen.

Bevaringskategori: 3

19-6 Sjøberg (gnr/bnr 34/3)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Typisk småbruk i Gullverket med et lite bolighus og driftsbygning. Betydningsfull som del av småbrukergrenda Sjøberg. Bebyggelsen er knyttet til historien om gullverksdrifta.

Bevaringskategori: 3

19-7 Sjøgløtt (gnr/bnr 35/24)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Småbruk med bolighus i 1 ½ etasje og driftsbygning på tunet. Betydningsfullt som del av småbrukergrenda Sjøberg. Bebyggelsen er knyttet til historien om gullverksdrifta.

Bevaringskategori: 3 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 91

19-8 Lesja (gnr/bnr 41/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Bolighus og driftsbygning fra før 1900. Begge bygningene er i lafta tømmer og bolighuset er panelt. Bygningene er mye forandret, men småbruket er et eksempel på et typisk småbruk i Gullverket.

Bevaringskategori: 3

19-9 Graslien (gnr/bnr 169/7)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Småbruk med lite bolighus og driftsbygning. Driftsbygningen hvor fjøsdelen er lavere og mindre enn låvedelen var tidligere den typiske driftsbygningen i Gullverket. Bebyggelsen er knyttet til historien om gullverksdrifta.

Bevaringskategori: 3

19-10 Lønntjernbråtan (gnr/bnr 5/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Tidligere skole for bosettingen ved Brøstadgruva. Skolen var i bruk i noen få år fra 1906. Huset er mye forandret, men er et av få hus som står igjen i området. Huset eies av Eidsvoll Almenning. Det leies av kommunen og brukes av skoler, barnehager osv.

Bevaringskategori: 4 92 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll Delområde 19 - Gullverket

Målestokk 1:40000 Utarbeida av Eidsvoll kommune Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 93

2 .1 .18 Delområde 20 Gullverket og gruvene

Lokalisering

De to gruveområdene ligger begge nord i Gullverket. Knoffsløkken ligger langs Gullverks-vegen nord for Søndre Holsjøen. Brøstadgruve-området ligger lengst nord i Gullverket mellom Nordre Holsjøen og Raudvatnet.

Historikk

Områdets gruvehistorie startet i 1721 med Odalske Kobberverk sin prøvedrift etter kobber. Gullverket var i drift i to hovedperioder. Den første perioden startet i 1758 da staten satte i gang gruvedrift her. Det ble bygd veger, dammer, pukkverk og renner til vasshjul. Gruveområdet ble lagt til Sandervangen som tidligere var setervang for N. og O. Sander og hovedbygningen på Verket, Knoffsløkken, ble bygd her. Laboratoriet fra ca 1898 står på eiendommen og er godt bevart med utstyr til utvinning av gull. Dagens bolighus på eiendommen kan ha vært boligbrakke for arbeiderne. Grunnmuren etter direktørboligen på Knoffsløkken-eiendommen står også fremdeles. I 1783 ble drifta innstilt, men den kom i gang igjen etter tre år. Bernt Anker overtok drifta i 1786. Verket ble lagt ned i 1811.

Gullverksdriftas andre periode ble innledet med opprettelsen av Eidsvold Guldverk AS i 1876. Brødrene Bache- Wiig kjøpte Verket og Brøstadgruva i 1896, men solgte allerede året etter selskapet til The Golden Mines Limited. De siste to åra var det The Brustad Mines Ltd. som eide verket. Drifta var i gang til 1907.

Vernestatus

Gullverket og områdene rundt er satt av til LNF-område A og B i gjeldende kommuneplan.

Registreringer

Eiendommen Knoffsløkken er registrert i kommunens sefrak-register.

Venneforeningen Guldværkets Cirkumferens har sammen med fagfolk fra Kongsberg Sølvverk gjort en del registreringer ved anleggene.

Drømmen om gull. Eidsvoll gullverk 1758-2008.22 Mye av informasjonen til denne delen om Gullverket er hentet fra boka.

Forslag til forvaltning

Spor etter Gullverkets første og andre hovedperiode bør tas vare på. Spor i landskapet knyttet til gruvedrifta inkluderer spor etter pukkverk, vaskeri, slagghauger, veger og gruveåpninger ved Knoffsløkken og Brøstadgruva. Landskapet rundt Knoffsløkken er prega av drifta gjennom spor og fundamenter etter fabrikkbygningene og at elva fikk et nytt løp forbi anlegget. Knoffsløkken og laboratoriet bør bevares og laboratoriet bør stå sentralt i formidlingen av Gullverkets historie. I andre hoveddriftsperiode foregikk det meste av gruvedrifta lenger mot nord ved Brøstadgruva. Dette utgjorde et større anlegg enn det ved Knoffsløkken. Ved Brøstadgruve-området bør man ta vare på den planlagte togtraseen fra gruvene og inn til anlegget ved Brøstadgruva som i dag er bilveg, bevare grunnmurene til arbeiderbrakka, kontoret, familiebrakka og direktørboligen. Gruvene og gruveinngangene bør tas vare på. Turtraseene som allerede er opparbeidet og merket bør opprettholdes, og man kan vurdere å koordinere arbeidet til Gullverkets venner med kommunens arbeid med turtraseer. Regulering til hensynssone anbefales for området ved Brøstadgruva. Eiendommen Knoffsløkken bør også reguleres til hensynssone. For laboratoriet bør et vern gjennom Kulturminnevernloven vurderes.

Begrunnelse for vern

Gullverket og sporene etter gruvedrifta er et verdifullt lokalt, regionalt og nasjonalt teknisk/industrielt

22 Sandholtbråtan 2009 94 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

kulturmiljø med fysiske spor fra gruvedrift etter gull. Både enkeltelementer og det samlede miljøet av gruver osv. er et viktig felt for framtidig kunnskap om gruvedrifta og formidlingen av de tekniske og menneskelige sidene ved gruvedrifta.

Gullverksdrifta skapte, til tross for de korte periodene gruvene var i drift, et nytt lokalsamfunn. Det har påvirket bosetting og det sosiale miljøet i bygda. Drifta er også grunnen til at bygda har fått sitt eksotiske navn.

Objekter til kart:

20-1 Knoffsløkken (gnr/bnr 39/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet og teknisk/industriell lokalitet /Kulturmiljø

Beskrivelse og vernevurdering: På Knoffsløkken ligger i dag et bolighus fra gullverkstida, stabbur, driftsbygning og laboratorium for utvinning av gull. Her er det også rester etter fabrikken fra gullverkets første driftsperiode. Laboratoriet fra 1890-tallet er den eneste driftsbygningen som står igjen fra gruvedrifta i Gullverket og det er godt tatt vare på, både utvendig og innvendig, av Venneforeningen Guldværkets Cirkumferens, i samarbeid med fylkeskonservatoren i Akershus. Her finnes utstyr som ble brukt til å utvinne gullet.

Bevaringskategori: 2

Et formelt vern gjennom Kulturminneloven kan vurderes for laboratoriet, dvs. kategori 1.

20-2 Glabak (gnr/bnr 40/1)

Kategori/art: Teknisk/industriell lokalitet

Beskrivelse og vernevurdering: Slagghauger fra den første gruvedriftstida. Viktig som del av kulturmiljøet og historien knyttet til gruvedrifta.

Bevaringskategori: 2

20-3 Brøstadgruva

Kategori/art: Teknisk/industriell lokalitet og kulturmiljø/Ruiner, rester i landskapet

Beskrivelse og vernevurdering: Verksområde fra den andre hovedperioden i Verkets historie. Verksområdet bør bevares og holdes rydda slik at sporene i landskapet beholdes. Skilting bør oppdateres ved behov. Videre bør grunnmurene til arbeiderbrakka, kontoret, familiebrakka og direktørboligen bevares. Gruvene og gruveinngangene bør tas vare på.

Bevaringskategori: 2

20-4 Bråtan (Gruvebråtan) (på eiendommen gnr/bnr 199/1 Lønnkjernlien)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolighus

Beskrivelse og vernevurdering: Småbruk tatt opp mellom gruveperiodene, ca 1830. Huset er i panelt tømmer og i 1 ½ etasje. Huset er i dårlig stand, men venneforeningen har lagt bølgeblikkplater på for å stanse ytterligere forfall. Dette er et av to hus som står igjen i området.

Bevaringskategori: 2

20-5 Chausseén

Kategori/art: Teknisk/industriell lokalitet/Vegtrasé

Beskrivelse og vernevurdering: Planlagt jernbanetrasé forbi Nordre Holsjø mot Brøstadgruva. Banen ble aldri realitet, men traseen som skulle bli jernbane er i dag bilveg og har navnet Chausséen.

Bevaringskategori: 2 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 95

Kart: NGU 96 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll Delområde 19 - Gullverket - gruvene

Målestokk 1:25000 Utarbeida av Eidsvoll kommune Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 97

2 .1 .19 Delområde 21 Eidsvoll Verk

Lokalisering

Det gamle verksområdet og tettstedet Eidsvoll Verk og boligområdet Sagmoen ligger på Romerikssletta, nord for Råholt, i søndre del av Eidsvoll kommune. Trondheimsvegen går gjennom området. Hovedområdet på Eidsvoll Verk ligger der Trondheimsvegen møter Andelva og er kjent som Pirotoppen.

Historikk

Andelva har i flere hundre år gitt fossekraft til en rekke virksomheter i Eidsvoll. Det begynte med mølledrift og kraft til landbruket, senere ble det jernverksdrift, sagbruksdrift, tresliperier, papir- og cellulosefabrikk. I tillegg til å bruke vannet i elva, var det fra 1878 til 1932 teglverk som produserte murstein, takstein og drensrør av leire langs elva. Annen industri har også vokst opp rundt virksomhetene på Eidsvoll Verk.

Midt i dette området som fikk navn etter jernverket, Eidsvoll Verk, ligger Eidsvollsbygningen. Bygningen var Carsten Ankers bolig, og dessuten åsted for forhandlinger om norsk grunnlov og grunnlovsundertegnelsen 17.mai 1814. Eidsvoll Verk har en enestående plass som symbol for Norges frihet og konstitusjon gjennom forhandlingene i 1814. Området står derfor sentralt i Norges historie.

I en nylig foretatt steinalderutgravning ved Andelva er det funnet beinrester fra steinalderen, noe som er sjeldent på Østlandet. Dette er en av få slike utgravninger gjort på Romerike. Jordfunnene forteller om bosetting fra steinalderen langs Andelva. Et omfattende gullfunn fra tida like før 600 e.Kr. på Stavi-jordet er et viktig arkeologisk funn. Området er ellers rikt på kokegroper og andre arkeologiske spor etter bosetting. Det finnes flere gravhauger i området.

Vernestatus

Området er regulert til spesialområde bevaring som hovedformål i to reguleringsplaner. ”Reguleringsplan for sentrale deler av Eidsvoll Verk” og ”Reguleringsplan for Eidsvollsbygningen og kulturmiljø langs Andelva”. Se kart for hvilke områder som berøres av denne reguleringen.

Eidsvollsbygningen har til nå ikke hatt et formelt vern annet enn at den som statlig bygning har vært administrativt fredet. Kultur- og kirkedepartementet jobber med en formell fredning av Eidsvollsbygningen gjennom at anlegget forskriftsfredes. Dette arbeidet skjer i forbindelse med landsverneplanen for sektoren,

Registreringer

”Reguleringsplan for sentrale deler av Eidsvoll verk” (vedtatt 25.6.2007)

”Reguleringsplan for Eidsvollsbygningen og kulturmiljø langs Andelva” (vedtatt 03.02.2003)

Vegvalg Nasjonal verneplan Veger – Bruer – Vegrelaterte kulturminner.23

Mange av bygningene i området er også registrert i kommunens sefrak-register.

Forslag til forvaltning

Eidsvollsbygningen bør fredes og området rundt utvikles som museums- og opplevelsessentrum. Næring knyttet til handel og opplevelse bør stimuleres. Dette bør foregå på en måte som tar hensyn til områdets egenart. Reguleringsplanene med hovedformål spesialområde bevaring må følges opp og brukes som rettesnor i utviklingen av området. I reguleringsplanene foreslås blant annet en eventuell tilbakeføring til situasjon rundt 1940. Det foreligger fra den tida kart som viser plassering, siktlinjer osv. Se ellers forslag i reguleringsplanene. De objektene som ligger innenfor området som er regulert, men som ikke regnes som bevaringsverdige, er allikevel underlagt de generelle reguleringsbestemmelsene om tilpasning, påbygg, gjenoppbygging etc. som gjelder i reguleringsplanen.

23 Statens vegvesen 2002 98 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

Begrunnelse for vern

Eidsvollsbygningen er et nasjonalt kulturminne med stor formidlingsverdi. Industrihistorien har en særlig betydning i lokal kontekst, men området har også plass i den nasjonale industrihistorien, fra den viktige jernverkstida og videre gjennom den tidlige cellulose- og papirindustrien. De tekniske og industrielle anleggene som står igjen er, sammen med spor av arbeiderkulturen i området, viktige minnesmerker fra den nære fortida. Området har stor tidsdybde.

Objekter til kart:

21-1 Eidsvoll Verk hovedgård (gnr/bnr 97/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdsmiljø Beskrivelse og vernevurdering: Herregårds- og verksmiljø, med rester etter ulike næringer, industri og gårdsdrift. Eiendommen utgjør en stor del av Eidsvoll Verk.

- Salmakerverksted. Krutthus fra jernverksperioden (før 1823). Privat museum. - Tresliperi, kraftstasjon Mago B. Bygd i 1894. Modernisert i 1909 og 1912. - Arbeiderbolig til teglverket (brennerboli’n). Bygd før 1925. - Portnerbolig. Bygd 1917, tegnet av Arnstein Arneberg.Utleiebolig Verket. - Stall/ridehus. Stallgården/vognsamling. Bygd i 1909. Tegnet av arkitekt Finn Knudsen. Totalrenovert og åpnet som museum mai 2005. - Forvalterbolig. I dag benyttet som barnehage/museum - H. L. Mathiesens kontor. Ferdighus tegnet av ark. Olav Olsen, produsert av Strømmen Trævarefabrik. Bygd i 1911. - Planta allé fra 1890. Alléen har for det meste blitt utskiftet (1990-tallet). - Smie/vognskjul (senere maleverksted). Bygd i 1909. - Fjøsmesterbolig. - Fjøs/låve, korntørke, magasin/lager. Ombygd til korntørke. 1976: Ombygd til magasin - Drivhus. - Hovedgården fra 1958. Arkitekttegna herregård i tegl. Arkitekt Bernt Heiberg

Eiendommen har stor betydning for det lokale miljøet, og flere av enkeltbygningene må betraktes å ha stor verneverdi. Flere av bygningene ligger innenfor den tidligere vedtatte reguleringsplanen for Eidsvollsbygningen, og har fått sin status avklart gjennom denne. Det tidligere kontorbygget, nå barnehage, samt hovedgårdens portnerbolig, stallgård og hoved-bygning foreslås regulert til hensynssone, med bestemmelser som sikrer byggenes eksteriør. Det samme gjelder stabburet og et lysthus av bark, bygd i perioden 1837-93 . Bygningene utgjør viktige elementer i Verksmiljøet og har stor lokal og regional betydning, men også nasjonal betydning gjennom jernverk-, sagbruk- og industrihistorien.

Bevaringskategori: R

21-2 Pirogården/Verkshaugen (gnr/bnr 97/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolighus

Beskrivelse og vernevurdering: Brukt som meieri ca 1900-14, bakeri ca 1910-15/20. Senere ”Modeforretning”, og med leiligheter for arbeidere. I dag er dette bolighus. Bygningen har lokal betydning og er en viktig del av gatemiljøet og verksmiljøet på Pirotoppen. Det står to garasjer i bakkant av huset, som er kommet til etter 1940. Disse kan med fordel erstattes av et bedre tilpasset uthus, med plassering og utseende som uthuset fra 1940.

Bevaringskategori: R Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 99

21-3 Eidsvollsbygningen (gnr/bnr 97/4)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Museum

Beskrivelse og vernevurdering:

Eier er Staten v/Kulturdepartementet og driftansvarlig er Eidsvoll 1814. Wergelands Hus, gnr/bnr 97/112, er også innenfor regulert område. • Hovedbygning, Eidsvold jernverk - Eidsvollsbygningen/Eidsvollminnet. Bygd ca. 1770. Museum. Sterkt forandret av Carsten Anker ca 1800-1802. • Landhandel (1. etg.), leilighet (2. etg.), nordre paviljong. Vaktstue og toaletter tilbygd 1930. Søndre paviljong bygd i 1795, bolig. • Vognremissen, bygget 1914 for museets vognsamling • Konservatorbolig/kontor for Eidsvollminnet, kontor/museum. Garasje påbygd, vinduer skiftet 1. etg i 1960. Ferdighus produsert av Strømmen Trævarefabrik, arkitekt Hjort/O. Olsen bygd i 1901. • Bauta av Carsten Anker fra 1914.

Eiendommen har nasjonal, regional og lokal betydning, hensyn som ivaretas gjennom eksisterende reguleringsplan.

Bevaringskategori: Administrativt freda. Egne reguleringsbestemmelser, Riksantikvaren kommer inn i spørsmål som gjelder endringer i området.

21-4 Eidsvoll Verk skolegård (gnr/bnr 97/6)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Skole

Beskrivelse og vernevurdering: Bygd som skole 1901-02 og i drift som skole 1902-79. Senere har det vært hjem for psykisk utviklingshemmede 1979-2002. Er i dag barnehage. Bygningen har et tilbygg i én etasje på nordsida av huset. Taket er skiftet til bølgeblikktak, og det er nyere vinduer i tilbygget. Uthuset er nytt. Bygningen har stor grad av autentisitet, og det er god tilpasning i valg av detaljer og farger på det som er gjort i senere tid.

Bevaringskategori: R

21-5 Mago A (gnr/bnr 97/86)

Kategori/art: Teknisk/industrielle lokalitet

Beskrivelse og vernevurdering: Mago A er det eldste tresliperiet i Eidsvoll. Senere ble bygningen brukt som kraftstasjon. Bygningen ble totalbrannskadd i 2004, men er gjenoppbygd i løpet av den senere tid.

Bevaringskategori: R

21-6 Parsell nr 7 (gnr/bnr 97/62)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolighus

Beskrivelse og vernevurdering: Bygningen fra 1855 ble brukt som skole fram til 1902 og fungerte senere som rektorbolig for den nye skolen. Bygget er kraftig modernisert. Kjernen av huset kan allikevel være utgangspunkt for en tilpasning til reguleringsområdets ønskede kvaliteter ved en senere ombygging eller fasadeendring, basert på eksisterende bildedokumentasjon. Huset som del av et fullstendig gårdsmiljø/tun, med stabbur og uthus, er viktig.

Bevaringskategori: R

21-7 Festiviteten (gnr/bnr 97/83)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Forsamlingslokale

Beskrivelse og vernevurdering: Bygning oppført i 1909 som forsamlingslokale for arbeiderne ved Mathiesen 100 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

Eidsvold Værk. I dag er Festiviteten galleri, kafé, kunstnerateliéer og brukskunstutsalg. Festiviteten er et tidlig ferdighus tegnet av arkitekt Finn Knudsen og produsert av Strømmen Trævarefabrik. Huset er godt vedlikeholdt og det er gjort mindre endringer i eksteriør. Det er et godt eksempel på den tidlige ferdighusproduksjonen, og på framveksten av arbeiderkulturen tidlig på 1900-tallet. Det er viktig å ta vare på bygningen gjennom fornuftig bruk og tilpasning.

Bevaringskategori: R

21-8 Solbakken (gnr/bnr 97/85)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Bolighus/kontor/-redaksjon for fisketidsskrift. Bygd før 1900. Det er senere tatt bort en veranda. Det er også et stabbur og en garasje på eiendommen. Eiendommen har tidligere hatt et stort hage/parkanlegg, som det kunne vært interessant å få satt i stand igjen. Eiendommen har lokal betydning, og er visuelt viktig, sett fra Wergelands Hus.

Bevaringskategori: R

21-9 Møllerhaugen (gnr/bnr 97/87)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolighus

Beskrivelse og vernevurdering: Bolig bygd ca1880. Har vært bolig for familier knyttet til jernverket. Eiendommen har gjennomgått flere påbygninger og ombygninger, og kunne hatt en bedre tilpasning til den byggeperioden som trekkes fram i reguleringsplanen for området. Den eldste delen av huset er regulert til bevaring, mens de generelle bestemmelsene i planen ellers gjelder for eiendommen. Huset er viktig som del av Pirotoppen og Verksmiljøet.

Bevaringskategori: R

21-10 Pålsbu (gnr/bnr 111/21)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Bolighus med nyere, sammenbygd uthus og garasje. Utskilt fra Kornelius i 1939. Et av husa som har beholdt mye av sitt opprinnelige preg på denne sida av Verket. De generelle bestemmelsene i reguleringsplanen gjelder for eiendommen.

Bevaringskategori: R

21-11 Piro (gnr/bnr 112/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Husmannsplass under Eidsvoll Verk fra 1700-tallet, selveiere fra 1781. En bygning på gården var skysstasjon på 1800-tallet og fram til 1910-20. Det har senere vært butikk i bygningen, og i dag er det rørleggerfirma og utleiebolig. Denne bygningen skal opprinnelig ha hatt svalgang som ble bygd inn på 1800-tallet. Huset har fått tilpasning til sveitserstilen, med bl.a. detaljer rundt vinduer. En del forandringer er gjort med bygningen. Et lager/uthus ble bygd på 1930-tallet. Hovedbygningen er bygd ca 1840. Stabburet er bygd i 1870. Eneboligen, ”fru Piro” er antakelig bygd på 1930-tallet, (det er tegnet inn et bygg på kartet fra 1940), og med tilsynelatende flest elementer fra 1950/60-tallet. Låvebygg bygd etter låvebrannen på 1930-tallet, med påbygg fra sent 1900-tall. Piro er midtpunktet for den nordre delen av reguleringsplanen for området. Eiendommen er en viktig del av gatemiljøet og Verksmiljøet på Pirotoppen. Bygninger, tun, hage, alleer og jorder må alle ses i helhet. Nedre del av hagen er fylt opp med store deler overskuddsmasse i forbindelse med utbyggingen av Statoilstasjonen. Kårboligen fra 1930-tallet anses ikke å være bevaringsverdig, men generelle reguleringsbestemmelser om tilpasning, påbygg, gjenoppbygging etc. gjelder.

Bevaringskategori: R Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 101

21-12 Løvås (gnr/bnr 112/7)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Gårdsbruk med hovedpreg fra 1800-tallet. Bruket har bolighus med ytre preg av sveitserstilen og et lite uthus. Uthuset/låven er det eneste eksemplet på den gamle uthusbebyggelsen på nordvestsida av elva. Bruket er typisk eksempel på småbrukene hvor beboerne kombinerte lønnsarbeid med et visst selvbergingshushold.

Bevaringskategori: R

21-13 Bjerkely (gnr/bnr 112/16)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Bolighus bygd i 1927. Brukt som slakteri, postkontor og kafé. Viktig som del av gatemiljøet og Verksmiljøet på Pirotoppen.

Bevaringskategori: R

21-14 Nebbenes kafeteria (gnr/bnr 112/17 og19)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Kafeteria

Beskrivelse og vernevurdering: Kafeteria som ble bygd ca 1960 i forbindelse med den nye Trondheimsvegen. Dette bygget har en spesiell posisjon nettopp gjennom de stadige påbyggene fra alle tiår etter oppstart. Nye påbygg her må derfor kunne tilpasses og tillates. Kafeteriaen må ses i sammenheng med bensinstasjonen og som et helhetlig vegserviceanlegg. Generelle reguleringsbestemmelser om tilpasning, påbygg, gjenoppbygging etc. gjelder for bensintasjonen.

Bevaringskategori: 4

21-15 Bokkens (gnr/bnr 113/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolighus

Beskrivelse og vernevurdering: Godt bevart bolighus fra midten av 1800-tallet. Hageanlegget har vært en viktig del av eiendommen. Eiendommen og huset hadde tilknytning til Christianiabohemen i den tid Axel Thoresen og Mimi Lasson bodde der. Bygningene er av betydning som del av det historiske miljøet rundt Eidsvoll Verk. Et av mange bruk i området som var husmannsplass under Eidsvoll Verk

Bevaringskategori: R

21-16 Piro (gnr/bnr 115/3)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Butikklokale

Beskrivelse og vernevurdering: Butikklokale fra ca 1880. Bygningen har senere fått to påbygg. Enkelte mener at det påbygde lageret er ett av tre lagerhus tilknyttet jernverksdrifta, og som tidligere sto på sørsida av elva, der den nye parkeringsplassen ligger. Bygningen er viktig som del av gatemiljøet og Verksmiljøet på Pirotoppen. Eiendommen er under oppussing og har fått en del endringer i tråd med målet for reguleringsplanen. Videre istandsetting skal også utføres i henhold til planens generelle reguleringsbestemmelser om tilpasning, påbygg, gjenoppbygging etc.

Bevaringskategori: R

21-17 Ludvigsrud (gnr/bnr 117/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun 102 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

Beskrivelse og vernevurdering: Husmannsplass under Eidsvoll Verk fra 1700-tallet, selveierplass fra 1781. Bolighus hvor de eldste bygningselementene skal være fra ca 1740. Her var det skysstasjon til 1938, poståpneri, gjestgiveri 1938-60. Bygningen er en del forandret. En mindre bygning med toalett for skysstasjon/gjestgiveri fra ca 1900 var i bruk til ca 1940 og har senere blitt garasje. På eiendommen er det i tillegg et bolighus som er bygd etter 1940, og som i utgangspunktet skal ha vært et uthus. Dette kan vurderes revet, om ønskelig. Plassen er viktig som del av gatemiljøet og Verksmiljøet på Pirotoppen.

Bevaringskategori: R

21-18 Krogstie (gnr/bnr 117/26)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolighus

Beskrivelse og vernevurdering: Bolighus fra ca 1879 hvor det blant annet har vært slakteri og butikk. Bygningen har gjennom åra fått veranda og et påbygg. Den er viktig som del av gatemiljøet og verksmiljøet på Pirotoppen.

Bevaringskategori: R

21-19 Meierigården (gnr/bnr 117/28)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Butikklokale

Beskrivelse og vernevurdering: Butikklokale bygd ca 1900. Her har det opp gjennom åra vært meieri/landhandel, manufaktur og malingsforretning. I dag er bygningen sportsbutikk Sammenbygd med butikk/bolig. Viktig som del av gatemiljøet og Verksmiljøet på Pirotoppen. Dagens lager kan rives da det er i svært dårlig tilstand, men det må bygges opp igjen et nytt bygg i gammel stil, basert på f.eks. bildedokumentasjon.

Bevaringskategori: R

21-20 Eidsvoll Verk bakeri (gnr/bnr 117/36)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolighus

Beskrivelse og vernevurdering: Bygning som ble utskilt fra Eidsvoll Verk meieri i 1964 og bygd sammen med gnr/bnr 117/28. Her var det bakeri fra 1930-tallet. I dag er det bolighus. Viktig som del av gatemiljøet og Verksmiljøet på Pirotoppen.

Bevaringskategori: R

21-21 Haugers (gnr/bnr 118/4)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Bolighus fra 1880-tallet. Kjeller, veranda og inngangsparti bygd på 1960-tallet. Boligen kunne hatt en bedre tilpasning til den byggestilsperioden som trekkes fram i reguleringsplanen for området. Uthuset kan vurderes flyttet noen meter unna nabobygget, grunnet brannfaren. Tunet er viktig som del av gatemiljøet og Verksmiljøet på Pirotoppen.

Bevaringskategori: R

21-22 Toftner (gnr/bnr 132/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolighus

Beskrivelse og vernevurdering: Godt bevart bolighus i sveitserstil fra 1800-tallet. Et av mange bruk i området som var husmannsplass under Eidsvoll Verk. Bygningen er en del av det historiske miljøet rundt Eidsvoll Verk

Bevaringskategori: 3 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 103

21-23 Mustadgården (gnr/bnr 97/50)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolighus

Beskrivelse og vernevurdering: Godt bevart bygning som opprinnelig var arbeiderbolig med flere boenheter. Bygningen er flyttet fra Mustad gård på Gjøvik. Den er viktig som del av miljøet rundt Eidsvoll Verk og som del av industrihistorien i området.

Bevaringskategori: 3

21-24 Rolighet (gnr/bnr 98/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Tun med to godt bevarte bolighus med hovedpreg fra 1800-tallet. Gårdstunet er en del av industrihistorien i området som bolig knyttet til Mathiesen Eidsvoll Verk.

Bevaringskategori: 3

21-25 Haua (gnr/bnr 104/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Godt bevart småbruk med bolighus i sveitserstil med uthus. Bruket er typisk for småbrukene hvor beboerne kombinerte lønnsarbeid med et visst selvbergingshushold. Bruket viser den opprinnelige bebyggelsen som har vært vanlig i området.

Bevaringskategori: 3

21-26 Abrahams (gnr/bnr 104/2,3)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Tidligere småbruk med uthus og bolighus. Bruket er typisk for de eldre småbrukene hvor beboerne kombinerte lønnsarbeid med et visst selvbergingshushold.

Bevaringskategori: 3

21-27 Løkka (gnr/bnr 104/18)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Tidligere småbruk med uthus og bolighus. Bruket har bolighus med ytre preg av sveitserstilen. Bruket er typisk for de eldre småbrukene hvor beboerne kombinerte lønnsarbeid med et visst selvbergingshushold.

Bevaringskategori: 3

21-28 Håkens (gnr/bnr 114/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Tidligere småbruk med uthus og bolighus. Bolighuset har ytre preg av sveitserstilen. Bruket er typisk for de eldre småbrukene hvor beboerne kombinerte lønnsarbeid med et visst selvbergingshushold.

Bevaringskategori: 3 104 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

21-29 Vegmiljø ved Eidsvoll Verk

Kategori/art: Teknisk/industrielt kulturminne/Veganlegg med bruer

Kjøreveg 1760/1813 Fv 506 og bjelkebru 1813 Brunr 02-1537

Kjøreveg 1958 Fv501 og bjelkebru 1958 Brunr 02-0307

Beskrivelse og vernevurdering: Veganlegget ved Eidsvoll Verk består av to generasjoners veganlegg. Den eldste vegen er Kongevegen (senere navn Carsten Ankersveg) fra omkring 1760. Brua over Andelva var opprinnelig ei trebru fra 1813, men den ble utbedret og reparert i løpet av 1800-tallet. Brua er i dag ei bjelkebru med betongplate og asfaltert dekke med rekkverk av betong. Ved det søndre landkaret består rekkverket av en steinmurt kant med stålverk på toppen og med brukar av stein. Brua og vegen er et svært viktig element i det historiske miljøet rundt Eidsvollsbygningen og har spilt en viktig rolle under utviklingen av jernverksindustrien.

Trondheimsvegen med bru ble utbygd i 1958 for å håndtere den stadig økende biltrafikken. Vegen og brua er typiske eksempler på vegmiljø fra sin tid og er en viktig del av samferdselshistorien i området.

Eidsvoll Verk vegmiljø er med i landsverneplanen for Statens vegvesen.24

Bevaringskategori: R

24 Statens vegvesen 2002 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 105

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll Delområde 20 - Eidsvoll verk

Målestokk 1:15000 Utarbeida av Eidsvoll kommune 106 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll Delområde 21 - Eidsvoll verk - regulert område

Målestokk 1:5000 Utarbeida av Eidsvoll kommune Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 107

2 .1 .20 Delområde 22 Råholt

Lokalisering

Tettstedet Råholt/Sagmoen er konsentrert langs Trondheimsvegen fra Hjeravegen i sør til Andelva og Eidsvoll Verk i nord. Sagmoen ligger sør for Eidsvoll Verk og vest for Trondheimsvegen mot Andelva.

Historikk

Tettstedets opprinnelse er knyttet til industriutviklingen langs Andelva, de seks fossene i elva og industri knyttet til skogen. Råholt ble til som boligområde for arbeidere i industrien på begynnelsen av 1900-tallet. Gangavstand til arbeidsstedet i Bønsdalen var avgjørende for denne utviklingen. Råholt gård ble i 1916 kjøpt av Mathiesen som delte opp bruket og utparsellerte det til tomter. I åra 1922-24 ble Råholtjordet bygd ut med frittliggende tomannsboliger etter mønster fra filantropiske hagebyanlegg. Råholt ble først bygd ut med en del plasser og småbruk. I tillegg ligger noen steder gårdstun fra større gårder igjen inne i bebyggelsen. Etableringen av jernbanen har også vært av betydning for utviklingen av stedet. Området er prega av høy utbyggingstakt etter at hovedflyplassen ble anlagt i Ullensaker og Gardermobanen med ny stasjon på Råholt/Eidsvoll Verk kom i 1998.

Til delområdet hører Sagmoen som også var knyttet til industrien (bl.a. sagbruk) langs Andelva. Området er prega av plass- og småbruksbebyggelse. Kombinasjonen av arbeiderboliger og småbruk viser hvordan folk var avhengig av noe selvberging gjennom husdyrhold og dyrking av grønnsaker, i tillegg til lønnsarbeid knyttet til industrien. Mange av plassene var eid av Eidsvoll Verk inntil Schlanbusch i sitt testamente ga beboerne eiendomsrett til plassene.

På Råholt er gravminnet ”Ridderhaugen på Hjera” kanskje det viktigste arkeologiske kulturminnet. Det er ellers registrert mange arkeologiske funn i området.

Registreringer

Registreringer og analyser. Tettstedprosjekt Råholt – Sagmoen.25

En del registreringer er gjort i kommunens sefrak-register.

Forslag til forvaltning

Det bør tas vare på miljøer og bygninger fra forskjellige epoker for å vise tettstedets historie fram til i dag. Man bør søke å verne om de gårdsmiljøer som er igjen, og som etter hvert blir omsluttet av nyere boligbygging. Viktige elementer i området er også de gamle arbeiderboligene/småbruk som det enda er igjen eksempler på. Gårdsbebyggelse og arbeiderbruk viser områdets opprinnelse som jordbruksområde og videre som arbeiderstrøk knyttet til industrien. Trondheimsvegen og dens opprinnelige løp fra sør i kommunen gjennom Råholt til Eidsvoll Verk, bør tas vare på som del av en grunnleggende struktur for tettstedets historie.

Begrunnelse for vern

Området er under sterkt press når det gjelder utbygging. Eldre bebyggelse utgjør i dag en svært liten del av tettstedets bebyggelse. For at dette området skal utvikle en egen identitet og en god bebyggelsesstruktur er det viktig å ta vare på eldre bebyggelse. I tillegg er det av betydning at man unngår fortetning i områder med karakteristisk arkitektur.

25 Haug 1997 108 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

Objekter til kart:

22-1 Råholt kirke (gnr/bnr 95/9)

Kategori/art: Kirke/Kirkegårdslokalitet

Beskrivelse og vernevurdering: Langkirke i tegl bygd i 1888 av byggmester og arkitekt Kongska. Kirkas høye alder og betydning i lokalsamfunnet gjør den bevaringsverdig.

Bevaringskategori: 2

22-2 Solstad (gnr/bnr 95/241)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolighus

Beskrivelse og vernevurdering: Bolighus med uthus. Uthuset er ombygd til garasje. Huset er et panelt tømmerhus med synlige laftekasser. Huset har empirevinduer. Boligområdet i Øvre og Nedre vegen var opprinnelig et område med tomannsboliger og uthus. Området har på folkemunne blitt kalt ”Moskva”. Eiendommen er et godt eksempel på arbeiderbolig knyttet til industrien i Bønsdalen og viktig som del av industri- og arbeiderhistorien i området.

Bevaringskategori: 3

22-3 Fjellet (gnr/bnr 96/2)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Gårdstun med hovedpreg fra 1800-tallet. Tunet ligger et lite stykke fra vegen, men er viktig som element i turområdet rundt Råholt. Bevaring av slike tun er med på å ta vare på småbruksbebyggelsen som prega Råholt før den store utbyggingen begynte på 1900-tallet.

Bevaringskategori: 3

22-4 Fritheim (Søndre samfunn) (gnr/bnr 96/26)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Forsamlingshus

Beskrivelse og vernevurdering: Samfunnshus bygd opp av arbeiderbevegelsen fra slutten av 1800-tallet. Bygningen er bygd i mange etapper hvor den nåværende eldste delen er fra 1930-åra. I dag er huset i kommunens eie og fungerer som forsamlingslokale, bibliotek og ungdomsklubb. Endringer og tilbygg er lett lesbare, og huset forteller om utviklingen av arbeiderkulturen som vokste seg sterk her. Huset har vært et viktig samlingssted for arbeiderbevegelsen og lokalmiljøet. Slike bygninger dokumenterer på en god måte fellesskapets historie.

Bevaringskategori: 3

22-5 Nye Råholt ungdomsskole (gnr/bnr 96/445)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Skole

Beskrivelse og vernevurdering: Ungdomskole fra 2004 tegnet av arkitekt Kristin Jarmund. Skolen er en monumentalbygning og en representant for arkitektur fra vår egen samtid. Det er få slike monumentalbygg på tettstedet Råholt, og Nye Råholt Ungdomsskole utgjør derfor en sjelden ressurs. Den spesielle arkitekturen bør tas vare på og eventuelt videreføres i framtidig forvaltning av bygningen.

Bevaringskategori: 3 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 109

22-6 Lettbetongfeltet

Kategori/art: Bygningsmiljø/Byggefelt

Beskrivelse og vernevurdering: Gruppe av bolighus fra 60-tallet. Husa kjennetegnes av at de er bygd med stående og synlige lettbetongelementer med utfyllinger og gesimser i beiset tre. Bygningene består av bolig og carport lagt i vinkel rundt et inngangsparti. Husa har en forholdsvis liten grunnflate, én etasje og nesten flate tak som skråner mot den ene sida. Husa viser en, for sin tid, ny måte å bygge boliger raskt og effektivt på, og viser også nye bolig- og stilidealer. Lettbetongfeltet kan i dag stå som eksempel på flere typehusfelt på Råholt med en modernistisk arkitektur. Noen av husa er mye ombygd, men tilstrekkelig mange har beholdt sin opprinnelige hovedform til at området framstår som helhetlig. På folkemunne er området kalt Flintabyen.

Boligene på feltet ligger i Kjeldevegen, Råholtvegen og Mor Karines veg.

Bevaringskategori: 4 110 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll Delområde 22 - Råholt

Målestokk 1:17000 Utarbeida av Eidsvoll kommune Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 111

2 .1 .21Delområde 23 Dal

Lokalisering

Tettstedet Dal ligger helt sør i kommunen og grenser mot Ullensaker kommune.

Historikk

Dal vokste fram som tettsted da Hovedbanen åpnet i 1854 og ble et handelssentrum med flere butikker, hoteller og kafeer. Dal ligger ikke langt fra de store militæreleirene som lå nord i Ullensaker kommune. I dag er området i sterk vekst og mange nye boliger har blitt bygd i området i løpet av de siste tiåra.

På Dal er det gjort steinalderfunn blant annet på Hasler, og her finnes det også gravhauger. Kullgroper fra jernalderen og fangstgroper i skog er godt representert i området.

Vernestatus

Store områder rundt Dal tettsted er regulert til boligformål i gjeldende kommuneplan.

Andre deler av området er regulert til sentrumsområder, områder til allmennyttige formål og friluftsområder i samme kommuneplan.

Registreringer

Ved Dal stasjon er interiør og eksteriør på godsbygningen og deler av skinnegangen vedtaksfredet etter Kulturminneloven av 1978 § 15.

En del registreringer er gjort i kommunens sefrak-register.

Forslag til forvaltning

Ta vare på det som finnes av eldre bebyggelse på Dal og spesielt legge vekt på bevaring av bebyggelsen rundt jernbanen. Bygningene rundt togstasjonen kan vurderes tilbakeført til slik de opprinnelig har sett ut, etter dokumentasjon som fotografier osv.

Begrunnelse for vern

Det er viktig å ta vare på objekter med en viss alder, da disse representerer en sjelden ressurs i området.

Objekter til kart:

23-1 Hasler (gnr/bnr 86/104)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolighus

Beskrivelse og vernevurdering: Hovedbygningen med klokketårn i sveitserstil. Huset ble bygd av Dr. Malthe. Bygningen er en del ombygd, men har beholdt mye av sitt opprinnelige uttrykk.

Bevaringskategori: 3

23-2 Nedre Skytterseter (gnr/bnr 88/7)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolighus

Beskrivelse og vernevurdering: Bolighus som benevnes som et av de eldste i Eidsvoll i kommunens sefrak- register og som skal være fra begynnelsen av 1800-tallet. Stabbur og driftsbygning fra før 1900. Tunet et godt eksempel på et 1800-tallstun.

Bevaringskategori: 2 112 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

23-3 Bjørnsrud (gnr/bnr 89/1)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Butikk

Beskrivelse og vernevurdering: Butikk/forretningskompleks som gjennom tidene har hatt forskjellige funksjoner knyttet til handel. Komplekset er bygd i mange etapper som er lett lesbare og er viktig som del av Dals historie som handelssted.

Bevaringskategori: 4

23-4 Dalshaugen ”Hotellet” (Sissener hotell) (gnr/bnr 92/34)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Opprinnelig kafé med overnatting, senere hotell. I dag rommer bygningen en butikk. Deler av bygningen er lafta og er fra 1800-tallet. Bygningen er mye ombygd, men den er allikevel viktig for miljøet ved Dal stasjon hvor det er få eldre bygninger som er bevart. Det gamle hotellet kan tilbakeføres hvis tilstrekkelig dokumentasjon finnes.

Bevaringskategori: 4

23-5 Dal skole (Gamle Hjera skole/Hjera skolejord) (gnr/bnr 93/16)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Tidligere skole og lærerbolig ved gamle Hjera skole. Bygningen har også vært styrerbolig og er i dag barnehage. Bygningen ligger i tilknytning til Dal skole. Dette er en av de eldste skolebygningene i Eidsvoll. Skolen er trolig bygd kort tid etter at loven om egne skolebygg kom i 1860. De gamle skolestuene representerer mer enn andre kulturminner fellesskapsverdiene i lokalsamfunnet.

Bevaringskategori: 2

23-6 Jernbanestasjonen på Dal (gnr/bnr 93/93)

Kategori/art: Teknisk/industriell lokalitet/Jernbaneanlegg

Beskrivelse og vernevurdering: Togstasjon på Hovedbanen. Stasjonsområdet og stasjonsbygningen fra 1890-åra, med jernbanen, er viktige elementer i Dal sentrum. Godshuset og deler av skinnegangen ved jernbaneanlegget er fredet. Godshuset fra 1853 er oppført i bindingsverk og tegnet av H.E. Schirmer og A.F. von Hanno.� Hele stasjonsanlegget med ramper, linjebu, privet (utedo), stasjonsbygging og plattform er aktuelt for vern og er foreslått tatt med i landsverneplanen for Jernbaneverket. Jernbaneanlegget med godsbygning, skinnegang, perrong og stasjonsbygning bør tas vare på. Stasjonsanlegget er en viktig del av Dals identitet og har vært av avgjørende betydning for framveksten av Dal som tettsted.

Bevaringskategori: 2

23-7 Bergerlinna (gnr/bnr 96/1)

Kategori/art: Teknisk/industriell lokalitet/Spor i landskapet etter jernbanetrase.

Beskrivelse og vernevurdering: Bergerlinna var en hestejernbane brukt som transportåre fra Berger Bruk til Dal stasjon. I dag er rester av traseen synlig i terrenget fra krysset Risebruvegen-Sessvollvegen. Viktig del av jernbanehistorien og industrihistorien i kommunen.

Bevaringskategori: 2 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 113

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll Delområde 23 - Dal

Målestokk 1:20000 Utarbeida av Eidsvoll kommune 114 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

2 .1 .22 Delområde 24 Bønsdalen industrimiljø

Lokalisering

Fabrikkanlegget i Bønsdalen ligger langs Andelva 1,5-2 km sørøst for Eidsvoll Verk.

Historikk

Det første tresliperiet i Bønsdalen ble anlagt i 1872 av Olai P.Wiig og hans adoptivsønner Hartvig og Carl Bache- Wiig. Bønsdalen var et av de første tresliperiene som ble etablert i Norge. I den første tida ble det produsert papp ved anlegget. Treholdig papp og papir utgjorde produksjonen etter 1881. I 1884 ble det i tillegg bygd cellulosefabrikk hvor det ble produsert sullfittcellulose. Den første bygningen på området var av tre og brant noen år etter. Denne ble bygd opp igjen, denne gangen i mur og jern. Etter at finansmannen Chr. Christophersen og fabrikken i Bønsdalen gikk konkurs, overtok engelske kreditorer eierskapet ved århundreskiftet. Fabrikken ble drevet videre som Bøhnsdalen Mills Ltd. Bedriften spesialiserte seg på denne tida som en av de første i verden på spesialcellulose til kunstsilkeproduksjon. 1908 brant papirfabrikken og tresliperiet, og to år etter kjøpte Mathiesen-Eidsvold Værk selskapet. Fabrikken ble nå slått sammen med de fire andre tresliperiene Mathiesen eide langs Andelva. Fabrikken ble drevet som treforedlingsvirksomhet fram til 1960-åra. Da foregikk en omlegging til produksjon av trelast og trevare. Papirfabrikken ble nedlagt i 1965. Cellulosefabrikken ble drevet av A/S Follum Fabrikker i ca ti år etter dette, men ble nedlagt i 1976. Bedriften Per Kure A/S Elektra-fabrikken (senere Electrolux) flyttet deler av sin produksjon til Bønsdalen i 1965 og overtok rollen som en stor og viktig arbeidsgiver i kommunen. Fabrikken ble drevet til 2002. I 2002 ble fabrikklokalene til Electrolux solgt til Candy Design AS. Noen mindre bedrifter har produksjons- og lagerlokaler på fabrikkområdet, men mange av lokalene står tomme.

Vernestatus

Området er regulert til erverv, forretning, kontor, industri og lager i gjeldende kommunedelplanen.

Registreringer

I kommunens Sefrak-register er det registrert et kontorbygg, vaktmesterbolig, mekanisk verksted og lager til papirfabrikken. Bygningen nede ved de gamle jernbanesporene er også Sefrak-registrert, men denne har rast ned.

Forslag til forvaltning

Området bør ryddes slik at man får oversikt over anleggets tilstand. Det er behov for en kartlegging av hva som lar seg bevare. Spesielt er det viktig at man tar vare på de eldste delene av anlegget. Disse er også mest truet av forfall. Det trolig eldste bygget på området har påskriften ”1910 – 1912 Bøhnsdalen Mills Ltd.” og er lokalene til cellulosefabrikken. Her er taket dårlig, det er sprekker i fasadene og det vokser bjørk på veggene. Det er av interesse å bevare store deler av anlegget for å vise omfanget av virksomheten i Bønsdalen. Man bør stimulere til bruk av området, samtidig som at bygningsmassen beholdes, så langt det er mulig. Deler av anlegget bør sperres av midlertidig, da noen av bygningene er rasfarlige.

Begrunnelse for vern

Fabrikken i Bønsdalen viser et industrimiljø som har vokst og utviklet seg gjennom 100 år. Det viser utviklingen av industrien langs Andelva som har en flere hundre år lang tradisjon i kommunen. Produksjonen ved anlegget har vært betydningsfull, også i nasjonal sammenheng. Fabrikken og miljøet rundt fabrikken har satt preg på bygda gjennom tettstedutvikling på Nygård og Råholt. Mange i bygda har gjennom tidene hatt sin arbeidsplass her.

Bevaringskategori: 3 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 115

2 .1 .23 Delområde 25 Nygård

Lokalisering

Tettstedet Nygård ligger nord for Bønsdalen fabrikkområde og på nordsida av Andelva. Det ligger 1,5-2 km øst for Eidsvoll Verk stasjon på den ene sida og 0,5 km vest fra Bøn stasjon på den andre sida.

Historikk

Tettstedet Nygård vokste fram sammen med industrien i Bønsdalen i tiåra før og etter 1900. Nygård hadde ca 600 innbyggere ved århundreskiftet og var på denne tida det største tettstedet på Romerike. Her var det meieri, bakeri, flere butikker og kafeer. Nygård hadde også en tid to skoler, én for barna av fabrikkarbeiderne og én for dem som ikke var tilknyttet fabrikken. Området har alt fra små hus til større boliger og herskaplige villaer. Dette har bakgrunn i at både arbeidere og funksjonærer bodde i nærheten av fabrikken. Mange av husa rommet også flere boenheter. Vi finner 2, 4, 6 og 8 mannsboliger på tettstedet. De fleste av husa ble bygd av fabrikkeier Mathiesen og ble leid ut til arbeiderne. Husa ble malt gule så lenge Mathiesen eide dem.

Vernestatus

Nygård er regulert til boligformål i gjeldende kommunedelplan.

Registreringer

44 hus og anlegg på Nygård er registrert i kommunens Sefrak-register.

Forslag til forvaltning

Nygård var for hundre år sida det største tettstedet i kommunen. Det er derfor ønskelig å ta vare på de eldste delene av bebyggelsen. Samtidig bør miljøet som helhet tas vare på. Enkeltobjektene som prioriteres spesielt i dette området ligger langs Bønsdalsvegen, Nygårdsvegen (og Trollhaugvegen). Industrihsitorisk sti går her fra Eidsvoll Verk til Bønsdalen.

Utvikling og utbygging bør skje i utkanten av området slik at det tydelig framgår hva som er det opprinnelige tettstedet. Mindre forandringer med husa kan tillates. Store endringer i bygningsvolum frarådes. Hus som har sin opprinnelige form og sine opprinnelige detaljer forsøkes beholdt slik de er. Bygg som har en historie knyttet til felleskapet slik som butikk, forsamlingslokale, boliger med flere enheter osv. og som forteller om Nygård som tettsted, er viktig å ta spesielt vare på. Det samme gjelder utedoer og uthus.

Begrunnelse for vern

Nygård har en bebyggelse som knytter seg til industrien i Bønsdalen. Tettstedet har hatt et særegent fysisk miljø og forvalter en spesiell historie knyttet til arbeiderkulturen som vokste fram her.

Bevaringskategori

Hele Nygård bevaringskategori 4.

Objekter til kart:

25-1 Bønsdalsvegen 32 (gnr/bnr 137/50)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Kontorbygning

Beskrivelse og vernevurdering: Kontorbygning knyttet til fabrikken i Bønsdalen. Den ligger på toppen av bakken før man kjører ned til fabrikkanlegget. Bygningen er viktig som del av industrihistorien i området.

Bevaringskategori: 3 116 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

25-2 Trollhaug (gnr/bnr 137/11)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolighus

Beskrivelse og vernevurdering: Herskaplig villa med detaljer i sveitserstil. Eiendommen er med på å vise det sammensatte og forskjelligartede miljøet som knyttet seg til industrimiljøet i området. Bygningen er viktig som del av industrihistorien i området.

Bevaringskategori: 3

25-3 Messa (gnr/bnr 137/17)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolighus

Beskrivelse og vernevurdering: Bolighus i nyklassisistisk stil. Bygningen var knyttet til fabrikken i Bønsdalen og inneholdt hybler for ansatte på fabrikken, i tillegg til leilighet for vaktmester. Bygg som har en historie knyttet til fellesskapet, slik som denne boligen med flere boenheter, og som forteller om Nygård som tettsted, er viktig å ta vare på. Bygningen er viktig som del av industrihistorien i området.

Bevaringskategori: 3

25-4 Bøn stasjon (gnr/bnr 137/46)

Kategori/art: Teknisk industriell lokalitet

Beskrivelse og vernevurdering: Stasjonsbygning, privet (utedo), plattformer, godshus med ramper og spor, garasje, sidespor med tømmerkran. Det er viktig å beholde et åpent landskapsrom omkring bygningene for å opprettholde stasjonens virkning i landskapet. Vern av jernbaneanlegget og Bønsparsellen som et samlet kulturminne er vurdert av NIKU. Bøn stasjon med de nevnte objektene er foreslått tatt med i landsverneplanen for jernbanesektoren.26 Bøn stasjon er en del av jernbanens og hovedbanens historie i kommunen og kan knyttes til industrihistorien og utviklingen av fabrikkmiljøet i Bønsdalen. Stasjonen er en av mange jernbanestasjoner som ikke lenger er i bruk, og hvor behovet for vedlikehold er stort, om den skal holdes intakt.

Bevaringskategori: 4

25-5 Boligen Nygård (gnr/bnr 138/243)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Gårdstun

Beskrivelse og vernevurdering: Godt bevart bolighus i panelt tømmer med synlige laftekasser og empirevinduer. Bolighuset/leilighetskomplekset har rommet åtte leiligheter. På tunet er det også uthus med åtte dører. Her var det utedoer til alle leilighetene i tillegg til vedskjul. Bygningen viser på en god måte det forskjelligartede sosiale miljøet på Nygård og forteller om historien knyttet til industrien. Den viser også en boligform som ikke har vært vanlig på landsbygda.

Bevaringskategori: 3

25-6 Bønslund (gnr/bnr 138/59)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Forsamlingslokale.

Beskrivelse og vernevurdering: Bønslund ble bygd på begynnelsen av 1900-tallet og var opprinnelig en forretningsgård som senere ble solgt til fabrikken i Bønsdalen og innredet som arbeiderboliger og forsamlingssal. Bygningen er et viktig element i det gamle tettstedet Nygård. Det har beholdt sitt opprinnelige utseende.

Bevaringskategori: 3

26 Statens vegvesen 2002 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 117

25-7 Pettersborg (gnr/bnr 138/70)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Bolighus

Beskrivelse og vernevurdering: Bolighus i maskinlaft og sveitserstil med glassveranda. Bygningen er et av de husa i området som har det mest alderdommelige utseendet og representerer den eldste bebyggelseshistorien på tettstedet. Hage med flaggstang er også en viktig del av eiendommen. Eiendommen ligger sentralt til i Bønsdalsvegen, hvor industrihistorisk kultursti går gjennom.

Bevaringskategori: 3

25-8 Lia (Ekeland-atelier) (gnr/bnr 138/138)

Kategori/art: Bygningslokalitet/Museum/Atelier

Beskrivelse og vernevurdering: Arne Ekeland (1908-1994) regnes som en av de mest betydelige malerne i 1900-tallets norske kunsthistorie. Han ble født på Bøn og levde og arbeidet her det meste av sitt liv. De fleste av Ekelands bilder har motiver fra industrimiljøet på Eidsvoll og henter tema fra hans nære kontakt til, og solidaritet med, arbeiderklassen. Atelieret hans på Bøn er tenkt som utstillingssted for hans arbeider. Ekelands betydning som kunstner og hans tilknytning til Bøn og Eidsvoll gjør atelieret til et viktig kulturminne. Hans politiske engasjement og motivvalg fra fabrikkmiljøet gjør hans arbeider til en del av industrihistorien. Skogen som stenger for utsikten mot industriområdet bør fjernes, da denne utsikten var viktig for plasseringen av atelieret.

Bevaringskategori: 2 118 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll Delområde 24 og 25 - Bønsdalen og Nygård

Målestokk 1:8000 Utarbeida av Eidsvoll kommune Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 119 120 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

DEL 3

3 Tiltaksdel/Forslag til tiltaksplan

I denne delen presenteres tiltak for kulturminnevernet lett tilgjengelig for kommunens innbyggere. Denne i kommunen. I tiltaksdelen ligger en del forslag som ved bør være rikt illustrert med bilder, og trekke fram de iverksettelse vil koste kommunen penger. Tiltakene bør viktigste kulturminnene i kommunen. tas opp i den årlige handlingsplanen i årene fremover. Det bør prioriteres å få kulturminnevernplanen inn Lokal kulturminnevernpris i kommuneplanen. En populær- eller kortversjon Etter modell fra Ullensaker kommune kan Eidsvoll av planen bør også prioriteres. Opprettelsen av kommune opprette en kulturminnevernpris som gir en lokal kulturminnevernpris og ansettelse av anerkjennelse og en økonomisk gulrot til dem som en kulturminnevernkonsulent bør få andre- og har gjort en ekstra innsats for kulturminnevernet. tredjeprioritet. Denne bør spesielt henvende seg til private eiere av bevaringsverdige bygninger. Kulturminnevernplanen inn i kommuneplanen

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Kulturminnevernkonsulent Eidsvoll bør innarbeides i kommuneplanens arealdel På sikt bør kommunen ansette en neste gang denne revideres. Det vil sikre at føringene kulturminnevernkonsulent, etter modell fra Ullensaker i planen vil bli en integrert del av kommunens kommune. Denne stillingen bør brukes til å oppdatere samlede arealpolitikk og handlingsprogram. det digitale kartet med bilder og informasjon, følge Kulturminnevernplanen er et viktig tiltak for å saker som skal behandles av teknisk etat som berører framheve kommunens kulturminner, men et juridisk kulturminner og drive med veiledning. vern betinger at kulturminnevernplanen knyttes til kommunens arealplanlegging. Kulturminnevernplanen Adopsjon av kulturminner bør rulleres hvert fjerde år. Ved rullering av planen bør Skoler får ansvar for enkelte kulturminner som ligger flere av kommunens ansatte involveres i arbeidet for å i nærheten av skolene. For eksempel kan skolene øke bevisstheten rundt kulturminnevernet i kommunen. få ansvar for at arkeologiske kulturminner holdes ”Populærversjon” av kulturminnevernplanen ryddig for skog og kratt slik at kulturminnet er synlig i Det bør utarbeides en kortversjon av planen som er landskapet. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 121

Eidsvoll gamle stasjon. Foto: Benjamin Baraas.

SMIL-midler og tiltak knyttet til landbruket gårdsbebyggelse og jordbrukslandskap i Eidsvoll, med eksteriør, interiør og bygningsdetaljer, hadde vært SMIL er en forkortelse for ”Spesielle miljøtiltak i interessant. Fotografiene ”tar vare på” kulturminnene, jordbruket”, og omfatter tilskudd til miljøinnsats ut samtidig som de kan brukes som rettesnor ved over vanlig jordbruksdrift. SMIL-midlene rettes mot eventuelle rekonstruksjoner og restaureringer. tiltak i jordbruket som har positiv effekt med hensyn Spesielt vil det være viktig å dokumentere låver/fjøs til bevaring av jordbrukslandskap eller bebyggelse. og selve gårdstunene. Et fotodokumentasjonsprosjekt I dag har gjenåpning av beiter, rehabilitering av kan gjøres i et samarbeid med kunst-/håndverks- eller kulturminner/miljøer og restaurering av verneverdige fotofag på videregående skole. bygninger henholdsvis andre og tredje prioritet etter hydrotekniske tiltak i kommunen. Kommunen kan i de Bevaring av tunstruktur kommende åra ha prioritering av kulturlandskap og kulturminner i fordeling av midler i landbruket, og ha I planlegging av ny gårdsbebyggelse bør man forsøke oppmerksomhet på søknader som gjelder bevaring av å erstatte de gamle låvene, som har forfalt og ikke er eldre bygninger, tunstrukturer eller kulturlandskap. til å redde, med bebyggelse som plasseres på samme Istandsetting av kulturminner og kulturmiljøer som sted, samt oppfordre til at disse bygningene får en øverste prioritering i utdelinga av disse midlene bør liknende utforming og farge som den opprinnelige vurderes. bygningen. Kommunen bør være behjelpelig med å finne alternativ bruk av eldre driftsbygninger. Fotodokumentasjon Link til Askeladden på kommunens hjemmesider En måte å ”forevige” kulturminner på er å dokumentere dem med fotografier. En fotodokumentasjon av Riksantikvarens database for kulturminner er i 122 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

Eidsvoll prestegård. Foto: Benjamin Baraas.

dag kun tilgjengelig for kommunalt ansatte eller 7000 av bildene i arkivet er digitalisert og 700 av dem personer knyttet til institusjoner som jobber med er lagt ut på Digitalt Museum. En fortsettelse av dette kulturminnevern. For kommunens innbyggere ville digitaliseringsarbeidet vil gjøre fotodokumentasjonen en enkel tilgang til databasen være en god måte å få lettere tilgjengelig. Se: www.digitaltmuseum.no informasjon om kommunens arkeologiske kulturminner og fredete bygninger. Når denne basen blir åpen for Byggeskikk-veileder alle, bør kommunen sørge for å få en link til denne på Arbeidet med en byggeskikkveileder er i gang i kommunens hjemmesider. kommunen. Jordbruksavdelinga ved tidligere Kultur- og næringsetaten og tidligere Teknisk etat samarbeider Eidsvoll Museums fotoarkiv om denne veilederen og har engasjert et arkitektfirma Eidsvoll Museums fotoarkiv kan være et nyttig til å bistå med å utforme veilederen. Veilederen skal redskap ved istandsetting og tilbakeføring av ta utgangspunkt i den byggeskikken som finnes i bygninger til opprinnelig utseende. Eidsvoll kommune kommunen. har overtatt Eidsvoll Fotoklubb fotosamling, og dette arkivet oppbevares sammen med Eidsvoll Historielags Oppdatering av kommunens sefrak-register arkiv. Arkivet skal bestå av ca 150 000 bilder. Mange I dag er det mange av de sefrak-registrerte bygningene av fotografiene i arkivet har eldre bygninger som som ikke lenger eksisterer. En gjennomgang av motiv. Fotografiene er fra så tidlig som 1860-tallet. kommunens register er å anbefale. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 123

Eidsvoll kirke. Foto: Benjamin Baraas. Dokken, Sundet. Foto: Benjamin Baraas.

3 .1Tilskuddsordninger etter kulturminneloven og bygninger regulert til bevaring etter plan- og bygningsloven. Også andre 3 .1 .1 Riksantikvaren verneverdige bygninger kan bli vurdert. Midlene Riksantikvaren forvalter tilskuddsmidler som er til bygninger og anlegg skal hovedsakelig gå til bevilget over Miljøverndepartementets budsjett. merkostnader ved istandsetting etter antikvariske Regler for hvor søknaden skal sendes, hva man kan prinsipper. Det kan også søkes midler til skjøtsel av søke på, hva søknaden skal inneholde og søknadsfrist fredet og særskilt verneverdig kulturmiljø. Det bør kan leses i rundskrivet ”Tilskott og låneordningar”, søkes om tilskudd før arbeidet settes i gang . Se: www. i kapittelet ” Tilskot til kulturminnetiltak” Se: www. akershus.no/tema/Tilskudd for mer informasjon. regjeringen.no/nb/dep/md/dok/rundskriv/2009/ tilskotsordningar-2010/kulturminnetiltak for mer informasjon. 3 .1 .3 Stiftelsen UNI Stiftelsen UNI er en allmennyttig stiftelse som skal støtte tiltak som verner mennesker og fortidsminner. 3.1.2 Norsk kulturminnefond Styret i Stiftelsen UNI har ca seks styremøter i året Norsk kulturminnefond forvalter også tilskuddsmidler og behandler søknadene fortløpende. Se: http://www. med søknadsfrist 01.02. og 01.09. Se: www. stiftelsen-uni.no for mer informasjon. kulturminnefondet.no for mer informasjon.

3 .1 .3 Akershus fylkeskommune 3 .1 .4 SMIL-midler

Akershus fylkeskommune har egne tilskuddsmidler SMIL er en forkortelse for ”Spesielle miljøtiltak i som kan søkes direkte med søknadsfrist 07.12 og jordbruket”, som omfatter tilskudd til miljøinnsats 15.01. Man kan søke om støtte til vedlikehold og ut over vanlig jordbruksdrift. Søknad sendes istandsetting av fredete bygninger, anlegg og miljøer . landbruksavdelinga i kommunen. Søknadsfrist er 15.4. Ved tildeling av midlene prioriteres bygninger fredet og 15.10 hvert år. 124 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

4 Litteratur og kilder: Eliassen, Finn-Einar (2008): Heimen Lokal og regional historie Nr. 4 2008. Landslaget for lokalhistorie. Akershus fylkeskommune (2002): Grøntstruktur Romerike. Utgitt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus Eriksen, Leif (2005): Andelva, treforedlingsindustrien og Nygård. BokEidsvoll, Eidsvoll Historielag. Arild, Heidi og Gunnar Molden 2006: ”Å realisere en drøm” Feiring Jernverk i fortid, nåtid og framtid. Flyen, Simen (2005): Eidsvoll Bygds historie 1914- 1940. Eidsvoll kommune. Utrednings- og planarbeid for Feiring Jernverk utarbeidet av Næs Jernverksmuseum 2005/2006. Flyen, Simen (2005): Eidsvoll Bygds historie 1940- 1964. Eidsvoll kommune. Baraas, Benjamin (2007): Setring i Eidsvoll og Feiring. BokEidsvoll, Eidsvoll Historielag. Flyen, Anne-Cathrine og Mydland, Leif (2007): Bønsparsellen fase II. Metoder for vern av tre Dæhlie, Bjørn og Erling 2001: En mester og steinhvelvbroer og en løsmassetunnel og mulige hans stasjon. Historien om Eidsvoll stasjon og tilretteleggingstiltak. NIKU Rapport nr. 45/2007. jernbanehotell. AS Eidsvold Blad. Haug, Ellen (red) (1997): Registreringer og analyser. Fageraas, Knut (et.al.) (2006): Masse papir: norske Tettstedprosjekt Råholt – Sagmoen. Akershus papir- og massefabrikker gjennom 150 år. Dokumentet fylkeskommune. er en del av serien ”Særpublikasjon”. Norsk Mørck, Ole Morten (2006): Arnstein Arneberg: Skogmuseum, Elverum. mennesket og arkitekten, byggverkene og byggherrene. Bastion Forlag/Bastion Forvalting A/S, Christensen, Arne Lie (red.) (2007): Fremtid for Tønsberg. fortiden Nr. 2 2007. Fortidsminneforeningen, Oslo. Neumann, Fredrik 1978: Sundets historie. F. Neumann, Granly, John 2003: - Jobben er gjort Eidsvollfabrikkens Eidsvoll. historie i sammendrag. Electrolux Norge AS. Nordheim, Otto (1967): Eidsvoll Bygdebok for ungdom. Halvorsen, Henry og Trond Øivindson Lunde (1995): Eidsvoll skolestyre, Eidsvoll. Lokalhistorie sørvestgreina Gullverket. H. Halvorsen og T.Ø. Lunde, Eidsvoll. Nordheim, Otto (1980): Eidsvold folkehøiskole: 1908- 1918. Eidsvoll: i kommisjon Halvorsen bokhandel. Halvorsen, Henry og Trond Øivindson Lunde (2003): Lokalhistorie sør-østre og vestre Gullverket. H. Halvorsen og T.Ø. Lunde, Eidsvoll. Riksantikvaren (2001): Veileder. Kulturminner og kulturmiljøer, Plan- og bygningsloven. Riksantikvarens Halvorsen, Henry og Trond Øivindson Lunde (2001): Lokalhistorie nordre og østre Gullverket. H. Halvorsen rapporter Nr. 29, 2001. og T.Ø. Lunde, Eidsvoll. Sandholtbråten, Jan Arne (2008): Drømmen om Haug, Ellen (red) (1997): Registreringer og analyser. gull Eidsvoll gullverk 1758-2008. Forlegger Jens E. Tettstedprosjekt Råholt – Sagmoen. I: ”Gode Aalborg, Eidsvoll. tettsteder i Akershus – Et utviklingsprosjekt i regi av Akershus fylkeskommune.” Akershus fylkeskommune. Stigum, Hilmar (1961): Hus og gårdsanlegg i Eidsvoll. Utgitt av Eidsvoll bygdebokkomité som spesielt tillegg Holme, Jørn (red.) 2005: Kulturminnevern. Lov. til ”Eidsvoll Bygds Historie”. Oslo Forvaltning. Håndhevelse. Bind II Kulturminneloven med kommentarer. Økokrim, Miljøverndepartementet Strømnes, Åsmund 2008: Norsk hoved-jernbane og og Riksantikvaren. Eidsvoll 1845-1870. BokEidsvoll, Eidsvoll Historielag.

Hol Haugen, Bjørn Sverre (2003): Midtpipehus av Sundtoppens venner: Sundtoppen – vår naturlige park Eidsvoll-typen. Hovudoppgåve i Etnologi. Institutt for midt i sentrum. kulturstudium, Universitetet i Oslo. Venger, Anders m.fl.(1961): Eidsvoll Bygds historie. Eidsvoll kommune (2003): Pilegrimsleden gjennom Bygdehistorien I og II. Eidsvoll bygdebokkomité. Eidsvoll. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 125

Feiring jernverk. Foto: Benjamin Baraas.

5 Utredninger og Pblintro.no. 2009: Planlegging, vern og utbygging – En introduksjon til Plan- og bygningsloven. www.pblintro. plandokumenter: no/index.html?doc=302.html [01.05.2008]

Akeshus fylkeskommune (2007): Spor for framtiden. Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i St.meld. nr. 16 (2004-2005): Leve med kulturminner. Akershus. www.akershus.no/rema/kulturminner/ Det Kongelige Miljøverndepartement Fylkesdelplan [01.02.2010]

St. meld. nr. 22 (1999- 2000): Kjelder til kunnskap og Aurskog-Høland kommune (2006): Kommunedelplan oppleving. Om arkiv, bibliotek og museum i ei IKT-tid og for kulturminner og kulturmiljøer – for perioden om bygningsmessige rammevilkår på kulturområdet. 2007-2011. Det Kongelige Kulturdepartement.

Eidsvoll kommune, Statens vegvesen og St.meld.nr. 25 (2003-2004): Regjeringens Jernbaneverket (2007): Forslag kommunedelplan miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Det Kongelige med konsekvensutredning. E6, Minnesund-Skaberud, Miljøverndepartement. Dovrebanen, Eidsvoll-Sørli.

Statens vegvesen (2002): Vegvalg Nasjonal verneplan Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 (endring Veger – Bruer – Vegrelaterte kulturminner. Statens ved lov 19.mai 2006 nr. 15) vegvesen, Vegdirektoratet. 126 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll

Vedlegg 1 Vedlegg 2

Oversikt fra fylkesdelplanen for kulturminner og Referansegruppe for prosjektet kulturmiljøer i Akershus 2007-2018 ”Spor for Akershus fylkeskommune - Rune Jensen framtiden”.

Eidsvoll historielag - Benjamin Baraas Feiring nord: Torgundrud (Bebyggelse knyttet Fortidsminneforeningens avdeling på Romerike - til gruvedrift, sagbruk og mølle. Innbefatter Astrid Galstad jordbrukslandskap og gårdstun.)

Feiring jernverks venner - Marit Brodshaug Sveen Feiring nord: Feiring Jernverk (Jernverk anlagt på 1600-tallet. Masovner og ruiner.) Bygdetunets venner - Aud Ljødal Morskogen: Skrårud (Jordbrukslandskap og gårdstun) Leder av hovedutvalget for kultur og næring - Hans Arvid Øberg Morskogen: Ulvin (Jordbrukslandskap og gårdstun)

Medlem av hovedutvalget for kultur og næring - Rita Ørbekk (Grend med småbruk. Jordbrukslandskap, Fjeld Hovden beiter, slåttenger og rydningsrøyser)

Eidsvoll Landbruksforening - Bjørn Egil Baadshaug Minnesund (Sundsted, gjestgiveri, jernbanebru, stasjon, Mjøssamlingene) Feiring Skogeierlag og Feiring Landbruksforening - Tor Bamrud Gullverket (Industrisamfunn, gruvedrift etter gull fra 1759. Ruiner. Laboratoriet på Knoffsløkken bevart.) Eidsvoll kommune, Kultur og næringsetaten - Vigleik Sexe Eidsvollen (Eidsvoll kirke – Eidsvollbakken) (Tingsted, fredet middelalderkirke, prestegård, oldtidsvei, Gullverkets venner – Jan Arne Sandholtbråten Eidsvoll bad)

Odd Martin Myhrer Mork gård (Jordbrukslandskap med raviner. Gårdstun)

Knut Skyttersæter Eidsvoll stasjon – Bårlidalen: (Stasjon på Hovedbanen Arne Halvorsen fra 1854. Industrimiljø tilknyttet Eidsvoll verk.) Eidsvoll verk: Eidsvollsbygningen og Eidsvoll verk (Storgård, industrisamfunn, arbeidermiljø, Riksforsamlingen 1814.)

Eidsvoll verk: Bønsdalen (Industrimiljø, fabrikkbygninger, arbeiderboliger. Ravinelandskap)

Eidsvoll verk: Bråtenveien og Sagmoen (Småbruk eid av arbeidere på Eidsvoll verk)

Eidsvoll verk: Berger bruk (Gårdsbruk, tidl. Industri)

Elvelandskapet langs nordsida av Rissa (Jordbrukslandskap, gårdstun, oldtidsvei)

Opplysningene er hentet fra Del B – Oppslagsdel i Fylkesplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus 2007 – 2018. http://www.akershus.no/index. php?page_id=2133 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll 127

Vedlegg 3 Staviåsen – Parishøgda - Bergermoen (32) Svært viktig regionalt trekk og vinterbeiteområde for elg. Strandsona langs Hurdalsjøens sørende og utløpet til Eidsvoll kommune Andelva er viktig våtmarksområde med rikt fugleliv.

Oversikt over bevaringsverdige friluftsområder . Bergermoenområdet - Gardermoen (57) Sentralt Hentet fra ”Grøntstruktur Romerike” . vinterbeiteområde for elg for hele Romerike og Vårsjøen (27) Regionalt viktig lokalitet for tilgrensende arealer i Oppland. Det er gjennomført våtmarksfugl, knyttet til Tisjøen og Julsrudåa i omfattende tiltak blant annet på Gardermobanen for å sikre mulighet for fortsatt bruk av arealene på begge Eidsvoll (28). sider. Regionalt viktig område for migrasjon og trekk Skreifjella - Nordfeiring (1,2,3) Brattlendt område med for rådyr. variert natur fra varmekjær edelløvskog nederst ved Mjøsa til lavalpin vegetasjon på toppen. Den eneste Oversikt over prioriterte kulturmiljø . hentet fra ”sjø” – fjell gradienten i fylket. Inkluderer Skreikampen ”Grøntstruktur Romerike” . (2) som er vurdert til nasjonal verneverdi i verneplan 2b Feiring jernverk, Torgunrud: Gruvedrift. for barskog. Viktig område for rovfugl, blant annet Bebyggelsen på Torgunrud vokste fram i tilknytning til hekking av vandrefalk. gruvedrifta.

Feiringsåsen (5,6, 7, 11) Området omfatter blant annet 5,6 Nedre Ulvin: Meget godt bevart gårdsbebyggelse. Stubberud naturreservat (6), mede eneste livskraftige 11 Ørbekk: Verdifullt beitelandskap. barlindforekomst i fylket. Ellers rikt barskogsområde med flere intakte storfuglleiker. Almelia (11) er 14 Minnesund og Dorr: Tidligere sundtrafikk over regionalt viktig kulturlandskap. Vorma. Gjestgiveri.

Mjøsas strandsone (4, 23, 24,12, 22, 26) Viktig Bevaringsverdig bebyggelse. Jernbanebru, teknisk grønn forbindelseslinje langs Mjøsa, og mot arealene kulturminne. innenfor. Inneholder mange rike naturtyper, bl.a. Mjøssamlingene. kulturlandskap av regional (Ulvin-12) og nasjonal verdi (Ørbekk-26), edelløvskogsreservat (Leirfalla-23) og 19a Eidsvollen: Tingsted for Opplandene. Eidsvoll rike fuglelokaliteter (4-24) kirke, delvis middelalder.

Vorma med sideelver og tilknyttede arealer Oldtidsvei. Tidligere Eidsvoll bad. Eidsvoll prestegård. (28,30,31,37,38,34,39,43,41,55, 56) Elvene Vorma, Flere bevaringsv. hus. Andelva, Risa, Nessa og Jøndalsåa er omfattet av en 19b Eidsvoll stasjon: Hovedbanen fra 1854. Bev.verdig fuglelivsfredning. I europeisk sammenheng utpekt til stasjonsbebyggelse. ett av de viktigste fugleområder i Sør-Norge. Dette er Tekniske kulturminner langs banen på strekningen Dal- områder med svært rikt fugleliv og også et svært rikt Eidsvoll. planteliv. Deler har internasjonal 19c Mork gård: Godt bevart bygningsmiljø, fredet verneverdi, og særlig Vorma fra Eidsvoll til Minnesund sidebygning. (31) har høy verdi for overvintring 22 b,c,d,e Eidsvollsbygningen og Eidsvoll verk: Gammel av våtmarksfugl generelt og sangsvane spesielt. storgård med industrimiljø. Sidevassdragene til Vorma er også svært viktige Flere industribygninger og kraftverk er bygd forbindelseslinjer mot skogområdene rundt, og langs Andelva. Arbeiderboliger, småbruk, skole og regionalt viktig i forhold til trekk av elg. forsamlingslokale. Delvis ravinelandskap. Benkemyra (36, 42) Myrområde (36) med rikt fugleliv, 15a,b Gullverket: Gruvedrift, nedlagt 1907. bl.a. stor orrfuglleik, hekking av trane og annen våtmareksfugl. Tretjernmyra (42) er myrreservat.