DOCSLIB.ORG

Frimerkeposten Kvinnelig Stemmerett

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Frimerkeposten Kvinnelig Stemmerett Frimerkeposten Nr 4/2013 Posten Norge Frimerketjenesten Kvinnelig stemmerett Side 4 Foto: NTB / Scanpix Foto: Språkåret 2013 Også i dette nummeret: Side 10 n Ekspert på hele verden n Nye utstillingskort n Nye ferdigfrankerte postkort nettbuTIKK LEDER Kjøp enkelt og trygt Kjære kunde! Det er i år 200 år siden forfatteren og Frimerkets dag er i år 4. oktober. Samme dag kvinnesakspioneren Camilla Collett ble født. utgis fire frimerker med norske band. Hvilke det Begivenheten markeres med en frimerke- er og hvordan frimerkene kommer til å se ut utgivelse som g jengir Colletts portrett og blir offentligg jort i pressen og på posten.no i omslaget til «Amtmandens Døttre». Romanen månedsskiftet september/oktober. handler om kjærlighet med ulykkelig slutt, og betraktes som Norges første samfunnskritiske 4. til 6. oktober arrangeres den nasjonale roman. frimerkeutstillingen Frefil 2013 i Kongsten- hallen i Fredrikstad. Frimerkesamlere fra hele I år er det 100 år siden norske kvinner fikk landet vil konkurrere i ulike konkurranseklasser. stemmerett ved stortingsvalg. Vi har valgt Postens konsernsjef Dag Mejdell vil foreta den Norges første kvinnelige stortingsrepresentant, formelle åpningen kl 12.00. Vi ønsker våre kunder Anna Rogstad, som symbol på de mange kvinner velkommen til både åpningsseremonien og til som kjempet for den retten vi i dag ser på som Mejdells etterfølgende foredrag. en selvfølgelighet. Kunstner og gravør for begge frimerkene er Arild Yttri. Språkåret 2013 er en nasjonal markering av vårt språklige mangfold. To av de viktigste begivenhetene i Språkåret er feiringen av Ivar Aasens 200-årsjubileum og Det Norske Teatrets 100-årsjubileum. Stian Hole har utformet de to Vennlig hilsen frimerkene, og mange vil dra kjensel på Lasse Kolstad i forestillingen «Spelemann på taket», den mest suksessfulle forestillingen i teaterets historie. Halvor Fasting direktør Posten Norge AS, Frimerketjenesten Alt du trenger Tilbud! Innhold Postboks 9350 www.posten. no/frimerker n NYE FRIMERKER Grønland , 0135 OSLO www.posten.no/ frimerkebutikken n Nye frimerker Bestill i nettbutikken for over Telefon: +47 23 14 78 70 E-post: [email protected] Camilla Collett 200 år Telefaks: +47 23 14 78 00 n Eldre frimerker kr 600,- før 1. oktober og få en av Kvinnelig stemmerett 100 år Nordea Bank, Oslo Redaksjon: Arnfinn Skåle (redaktør), n Utenlandske frimerker Postens miniatyrbiler med på kjøpet! Side 4-9 Kontonummer: Halvor Fasting, Rune Øyen. n Album, luper, pinsetter etc. 6003 06 35097 Verdi kr: 239,- Layout: Posten Norge AS, Språkåret 2013 IBAN-nr.: Konsernkommunikasjon, Design Kjøp enkelt og trygt i vår nettbutikk Ivar Aasen 200 år NO25 6003 06 35097 Trykk: Renessanse Media Det Norske Teatret 100 år SWIFT: NDEANOKK Opplag: 38 000 www.posten.no/frimerkebutikken Side 10-15 2 3 NYE FRIMERKER n 09.09.2013 Camilla Collett 200 åR / KVINNELIg stemmerett 100 åR 100 år med stemme- rett for kvinner Norge var blant de første landene i verden som innførte allmenn stemmerett for både kvinner og menn. At norske kvinner ønsket fulle poli- å delta i demokratiske prosesser og tiske rettigheter kom tydelig frem valg. Alle underskriftene ble overle- da det ble avholdt folkeavstemning vert til statsminister Jørgen Løvland under unionsoppløsningen i 1905. Da og stortingspresident Carl Berner. denne avstemningen var forbeholdt menn fikk ikke kvinner delta, men Den første kampen likevel samlet en stor kampanje inn Gina Krog var en sentral skikkelse i nærmere 300 000 kvinners under- kampen for kvinners rett til utdan- skrifter. Dette ble et ettertrykkelig nelse og kvinnelig stemmerett. Krog bevis på at norske kvinner ønsket grunnla Norsk Kvinnesaksforening NK 1856 NK 1857 Portrett av Camilla Collett og Portrett av Anna Rogstad forsiden av «Amtmandens Døttre». med Stortingsbygningen. Camilla Collett, Gina Krog, og Anna Rogstad. Foto: Severin Worm-Petersen/Norsk Teknisk Museum. Malt av Johan Görbitz. Foto: L. Forbech, Nasjonalbiblioteket. 4 5 NYE FRIMERKER n 09.09.2013 Camilla Collett 200 åR / KVINNELIg stemmerett 100 åR Læsesalen i Læseforening for Kvinder, Parkveien 62, ukjent år. Foto: ukjent, Nasjonalbiblioteket. og tre andre nå opphørte i juni 1913 var en presisering debatter, og var utvilsomt kvinnesaksorganisasjoner. at med norske borgere menes en sentral bidragsyter til at Kravet om full stemmerett både «Mænd og Kvinder». holdningene om fullstendig Tåler g jenlesing for kvinner både til lokale og Da Stortinget i 1910/11 stemmerett for kvinner to år nasjonale valg var en svært behandlet saken om full stem- senere skulle finne sted. Camilla Collett fortjener stadig å leses, mener sentral sak for kvinnesaks- merett for kvinner, refererte Da Stortinget den 11. juni foreningen. Og den 11. juni de i innstillingen til under- 1913 endelig besluttet å utvide professor i allmenn litteraturvitenskap, Tone Selboe. i 1913 skjedde det; norske skriftskampanjen fra 1905; «en Grunnlovens paragraf 50 til å I år er det 200 år siden forfatterinnen ble født. kvinner fikk full stemmerett. fædrelandskjærlighet, politisk gjelde alle «norske Borgere, Men kampen startet mange interesse og politisk takt, som Mænd og Kvinder» over 25 år, Camilla Collett (1813-1895) er Engasjerte essays». Selboe år tidligere. fortjener at pekes paa i denne ble saken enstemmig bifalt. i dag best kjent som søster av mener at Collett i høyeste grad I perioden 1890-1913 ble forbindelse». De fleste vestlige land Henrik Wergeland og for den er aktuell også i dag. stemmerettssaken behandlet innførte allmenn stemme- ulykkelige forelskelsen i hans – Som essayist er Camilla 15 ganger i Stortinget. Den Danmark og Sverige senere ute rett for kvinner i løpet av de rival Johan Sebastian Welhaven, Collett enestående i norsk første kampen handlet om å Anna Rogstad, som var to første tiår av 1900-tallet. som forfatter av romanen litteraturhistorie. Det er få få til en endring i stemme- første kvinne i Stortinget da Danmark og Sverige var litt «Amtmandens Døttre» og for andre som kan konkurrere rettsparagrafen i Grunnloven hun ble innkalt som varare- senere ute, med henholdsvis sitt engasjement i kvinnesaken. med hennes bredde, vidd og som sa at de stemmeberetti- presentant i 1911, viste stort 1915 og 1918 – og Sveits så Nylig kom Tone Selboe, aktualitet. Hun er ikke jour- gede er norske borgere, men engasjement og stor poli- sent som i 1971. professor i allmenn litteraturvi- nalist som Aasmund Olavsson kvinner ble ikke regnet med. tisk dyktighet. Hun gjorde tenskap ut med den informative Vinje eller nasjonalt symbol Og lovendringen som ble gjort viktige bidrag i en rekke TEKST: SoNJA EVANg Tone Selboe. monografien «Camilla Collett. som Bjørnstjerne Bjørnson, 6 7 NYE FRIMERKER n 09.09.2013 Camilla Collett 200 åR / KVINNELIg stemmerett 100 åR Camilla Collett og sider fra hennes dagbok. Foto: Severin Worm-Petersen/Norsk Teknisk Museum. Malt av Johan Görbitz. / Jan Petter Lynau, VG, NTB Scanpix. Norske kvinners nasjonalråds (NKN) styre, landsmøtet i Kristiansand, 1913. Foto: ukjent, Nasjonalbiblioteket. men hun er en like god mest polemiske tekster. Intet de firesønnene til mannens Camilla Collett 200 år / Kvinnelig stemmerett 100 år essayist som førstnevnte og er for stort eller for lite til å få familie og ta pennen fatt. langt mer trofast mot sine plass: Historiens frontfigurer Resten av livet forsørget hun kampsaker enn sistnevnte. møtes med tiggere på hjørnet; seg selv så godt hun kunne ved erindringsskisser står side om hjelp av skriving – og bidrag Trivielle kampsaker side med polemiske artikler fra familien. Ikke så underlig, Ingen har heller riktig tatt om kvinnenes manglende kanskje, at kravet om enke- opp tråden etter henne, i posisjon i samfunnslivet. pensjon ble en hjertesak. I følge Selboe. Dermed får hun minnet oss på drøyt 40 år var gater, parker og – Hun slo ned på emner noe vesentlig, nemlig at kamp- tilfeldige værelser i europeiske andre ennå ikke hadde saker i en viss forstand er trivi- storbyer hennes «hjem», og beskjeftiget seg med, og elle, forankret i hverdagslivet hun slo aldri rot noe sted, selv vitnet om den verden hun som de er, med konsekvenser om Kristiania forble en by hun observerte med sarkasmer, for hvordan vi lever våre liv. alltid vendte tilbake til. Mange Førstedagsstempel samvittighet og stil. Hennes av hennes viktigste skrifter Tegnet for hunkjønn prosa demonstrerer at det Hjemlandet fra utsiden bærer da også preg av at hun Førstedagsbrev Kr 53,- er kort vei fra inntrykk til I 1841 giftet hun seg med ser hjemlandet fra utsiden. Det uttrykk, og hun var slett ikke jusprofessoren Jonas Collett er med andre ord oppbruddet Nummer: NK 1856 - 1857 Salgspriser bekymret for at tendensen som tilhørte Welhavens krets; fra trygge familieforhold, Motiv: Camilla Collett, Anna Rogstad Presentasjonsfolder: kr 62,- Kunstner/gravør: Arild Yttri Samlersett: kr 115,- skulle gå ut over stilen. Hun ekteskapet var lykkelig, men fra Kristiania og Norge som Verdier: Kr 17,00 – kr 30,00 Samlerblad frimerke: kr 72,- ville være tendensiøs, men etter bare ti år ble hun enke preger forfatterskapet. opplag: 500 000 av hvert frimerke Samlerblad FDC: kr 78,- utgitt i: Ark à 50 frimerker Sett maksikort: kr 57,- fantasien og kombinasjons- og måtte oppgi det lille huset Trykk: Kombinasjon ståltrykk/offset fra evnen preger også hennes bak Slottet, sette bort to av TEKST: SoNJA EVANg Joh. Enschedé Security Print, Nederland 8 9 NYE FRIMERKE n 09.09.2013 SPRåKåRET 2013: Ivar AASEN 200 åR / DET NoRSKE Teatret 100 åR Grunnlegg jaren av nynorsken Aasen-tunet) ischmann (Ivar w Foto: Carl C. C. Carl Foto: Dei fleste som dominerte kultureliten på 1800-talet kom frå embetsstanden eller andre delar av overklassen. Det var annleis med Ivar Aasen. I år er det to hundre år sidan tikk sto sentralt i det komande hadde teke over for norrønt dialektar. Løysinga måtte vere dialektsgranskingane skulle Ivar Andreas Aasen var fødd i Ivar Aasen vart fødd. Han språkarbeidet hans. som skriftspråk i Noreg – og eit språk som låg nærare det leggje grunnlaget for eit nytt Ørsta 5. august 1813 og døydde i Kristiania 23.
Load more

Recommended publications
  • Hulda Garborg – 150 År
    Randi Arnestad Hulda Garborg – 150 år Denne teksten var først framført som eit kå- kurs og skilsmisse, måtte flytte med seri på Litteraturfest Røros i 2009, der mora til ein hybel på Hamar da ho var temaet var «Sterke kvinner». Den er her litt bare lita, mens dei eldre søstrene budde omarbeidd. med faren. Det var ei brutal sosial de- gradering, dei hadde dårlig råd og I Nord-Østerdalen var Hulda Garborg mora var mye sjuk, deprimert og etter- lenge eit kjent namn, ho budde her kvart alkoholisert. Det var ikkje lett å mye i lange periodar av livet, og har sett djupe spor etter seg. I år feirar vi at det er 150 år sia ho vart født, med nasjonale markeringar og biografiar. Men kan ei dame som var født langt nede på 1800- talet vere av interesse for oss i dag? Det ho framleis blir knytt til er arbeidet med bunader, med dans, og med teater. Og det skulle vel rekke som livsverk for eit enkelt menneske! Men Hulda er også mye meir enn det, biografen Arn- hild Skre kallar henne «nasjonal stra- teg», og meiner at Hulda fortener ein langt større plass i historia om det nye Norge enn det ho har fått. Og at Hulda Garborg var ei sterk kvinne ser vi av livs- verket hennes, og bare det at ho over- levde barndommen som eit heilt menneske, viser at her var det sterkt to. Tidlig biografi Ho vart født på ein storgard i Stange på Hedemarken, faren var jurist og mora Hulda på veg til barneball, i ny kjole, men med av «vanlig folk».
    [Show full text]
  • Kommunismens Medløparar?
    Kommunismens medløparar? Fem norske venstreintellektuelle og haldningane deira til Sovjetunionen i perioden 1945-1948. Mari Torsdotter Hauge Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Hausten 2014 II Gud bevare meg fra noengang å fullføre noe. Hele denne boken er bare et utkast - nei, bare utkastet til et utkast. Å, tid, styrke, kontanter og tålmot! Herman Melville, Moby Dick (1851) III IV Føreord «Det verkar som du har trivst med skrivinga,» sa rettleiaren min, Øystein Sørensen, på den siste store manusgjennomgangen av denne masteroppgåva for nokre veker sidan, og han hadde heilt rett. Sidan eg starta på masterprogrammet i fjor vinter og famla meg fram i ukjende arkiv, har det vore ein fest og eit privilegium å få bruka såpass mykje tid på å fordjupa meg i ein organisasjon og ei gruppe fascinerande menneske som på mange måtar er gløymde i Noreg i dag, og det er mange som skal ha takk for at arbeidet har glidd framover og skrivinga har vore noko eg (for det meste) har trivst med. Først og fremst ein stor takk til rettleiar Øystein som fekk meg interessert i dette temaet, og som har ført meg inn på rett spor kvar gong eg har vingla litt ut av kurs. Eg skuldar også ein stor takk til det venlege personalet på Spesiallesesalen på Nasjonalbiblioteket, som har vist veg i arkivesker og kartotekkort. Å skriva master i historie hadde neppe vore like lett utan gode vener og humørspreiarar på pauserommet i 3. etasje på Niels Treschows hus. Takk til alle som har drukke kaffi i tide og utide dei to siste åra, og ein særleg takk til Ingrid, Maria og resten av Kvinnegruppa Ottar Dahl for å vera gode forbundsfeller i kampen for eit mindre mannsdominert historiefag.
    [Show full text]
  • Persecution, Collaboration, Resistance
    Münsteraner Schriften zur zeitgenössischen Musik 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ›Reichskommissariat Norwegen‹ (1940–45) Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik Edited by Michael Custodis Volume 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ‘Reichskommissariat Norwegen’ (1940–45) Waxmann 2020 Münster x New York The publication was supported by the Deutsche Forschungsgemeinschaft , the Grieg Research Centre and the Westfälische Wilhelms-Universität Münster as well as the Open Access Publication Fund of the University of Münster. Bibliographic information published by the Deutsche Nationalbibliothek Th e Deutsche Nationalbibliothek lists this publication in the Deutsche Nationalbibliografi e; detailed bibliographic data are available in the Internet at http://dnb.dnb.de Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik, Volume 5 Print-ISBN 978-3-8309-4130-9 E-Book-ISBN 978-3-8309-9130-4 DOI: https://doi.org/10.31244/9783830991304 CC BY-NC-SA 4.0 Waxmann Verlag GmbH, 2020 Steinfurter Straße 555, 48159 Münster www.waxmann.com [email protected] Cover design: Pleßmann Design, Ascheberg Cover pictures: © Hjemmefrontarkivet, HA HHI DK DECA_0001_44, saddle of sources regarding the Norwegian resistance; Riksarkivet, Oslo, RA/RAFA-3309/U 39A/ 4/4-7, img 197, Atlantic Presse- bilderdienst 12. February 1942: Th e newly appointed Norwegian NS prime minister Vidkun Quisling (on the right) and Reichskomissar Josef Terboven (on the left ) walking along the front of an honorary
    [Show full text]
  • NS Og Teaterlivet Under Okkupasjonen
    NS og teaterlivet under okkupasjonen Sigurd Birkelund Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Hausten 2014 II © Sigurd Birkelund 2014 NS og teaterlivet under okkupasjonen Sigurd Birkelund http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo III Forord Denne masteroppgåva handlar om NS og teaterlivet under okkupasjonen. Dei teatra det er tale om, er teater med statsstønad: Nationaltheatret, Det Norske Teatret, Den Nationale Scene og Trøndelag Teater. Dei sjølfinansierte selskapa som hadde teaterdrift - såkalla «private teater» – fell utafor ramma for master oppgåva. I arbeidet med oppgåva har eg stadig hatt kamp med PC-en, og ofte tapt kampen. Da har eg fått god hjelp frå Dag Amundsen, Henning Karwowski eller Andreas Stevning. Eg er dei stor takk skuldig. Oppegård bibliotek har vist stor velvilje og interesse for arbeidet mitt og har ytt god hjelp, Sers god hjelp og god oppmuntring har eg fått frå veiledar, professor Olav Njølstad. Utan slik stønad hadde det ikkje blitt noko oppgåve. Takk! Sigurd Birkelund IV V Innhald 1 Innleiing ............................................................................................................................. 1 1.1 Problemstilling............................................................................................................. 1 1.2 Historisk kontekst ........................................................................................................ 2 1.2.1 Okkupasjon i rettsleg forstand .............................................................................
    [Show full text]
  • Festspelavis 2018
    SPAREBANK 1 SØRE sUNNMØRE • SUNNMØRsPOsTEN • LYDKJEllEREN • KUlTURRÅDET • FRITT ORD KUlTURDEPARTEMENTET • MØRE OG ROMsDAl fYlKEsKOMMUNE • VOlDA KOMMUNE • ØRsTA KOMMUNE Helsing til Festspela Norsk kultur og identitet blir stadig dis- kutert i det offentlege ordskiftet. Det er lite konsensus om kva norsk kultur omfattar. Det er interessant å ha med seg at nettopp den manglande konsen- susen har lange historiske linjer. Både i mitt parti, Venstre, og hos Ivar Aasen var det som Arne Garborg seinare kalla tokultur-læra, eit viktig utgangspunkt for samfunnsanalyse. Oppfatninga var at det eksisterte to kulturar i Noreg. Den eine hadde tilknyting til ein elite med røter i Danmark, og den andre var den opphavlege norske kulturen til folket. Vi veit i ettertid at nasjonen vart bygd på begge kulturane – og at Noreg i tillegg er bygd på territoriet til samane. Kulturminister Trine Skei Grande (foto: Mona Lind- Særleg i USA og Storbritannia er seth, Venstre ) det no diskutert korleis ei ny todeling av folket er politisk relevant. Ein skil mellom «anywheres» og «somewheres», fordeling av gode. Det ser ut til å gjort mellom ein elite som orienterer seg glo- oss ulike, og at vi klarar å vere det på ein Gaute Øvereng (foto: Aasen-tunet, Sunniva Lund Osdal) balt og ei stadbunden underklasse. Eg samlande måte. Målrørsla har vore ein trur ikkje den delinga er så relevant i viktig premissleverandør for dette. Noreg. Eg ynskjer festspeldeltakarane gode Motsetnader i Noreg skriv seg for opplevingar og samtalar om identitet! Festspel med identitet ein stor del frå medviten kamp og for- Kor viktig er språket ditt, det du les møte dette gjennom både nære samtalar handling mellom identitetar, ikkje skeiv og dei orda du vel å bruke, for den om viktige tema, foredrag, opplesingar, du er? Temaet for Dei nynorske fest- humor og eit breitt musikkprogram.
    [Show full text]
  • Musikk Til Henrik Ibsens Dikterverker
    Kirsti Grinde Musikk til Henrik Ibsens dikterverker NB tema 3 Nasjonalbiblioteket/bokselskap.no Oslo 2017 Kirsti Grinde: Musikk til Henrik Ibsens dikterverker NB tema 3 Nasjonalbiblioteket/bokselskap.no, Oslo 2017 ISBN: 978-82-7965-335-6 (digital, bokselskap.no), 978-82-7965-336-3 (epub), 978-82-7965-337-0 (mobi) ISSN: 2535-3810 Teksten er lastet ned fra bokselskap.no Oppdatert: juli 2020 Forord NB tema er Nasjonalbibliotekets serie for tematiske fagressurser. Den består av emne- og forfatterbibliografier, diskografier, biografier og andre oversikter. Serien gir kvalitetssikrede tematiske innganger til Nasjonalbibliotekets egen samling så vel som til andre relevante samlinger. Med NB tema ønsker Nasjonalbiblioteket å gjøre tilgjengelig ulike emneinnganger til norsk kulturarv til glede for forskning og dokumentasjon og for den allment interesserte. Hver utgave har en introduksjon om innhold, kilder og bakgrunn, samt om de prinsipper som ligger til grunn for utvalg, presentasjonsform m.m. Serien NB tema inneholder bl.a. separate oversikter over melodier til tekster av sentrale forfattere. Nevnes kan Henrik Wergeland (1808–1845), Henrik Ibsen (1828–1906), Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) og Aasmund Olavsson Vinje (1818–1870). På «sangens vinger» har disse og mange andre diktere nådd ut, gjennom sangsamlinger, lesebøker og romansehefter. Oversiktene er for en del basert på tidligere versjoner som er blitt revidert og supplert i forbindelse med denne nye digitale utgivelsen. De har med andre ord ulik forhistorie og får følgelig i noen grad ulik struktur. Et viktig tildriv for igangsetting av prosjektet var et arbeid utført av Ivar Roger Hansen. Hans bibliografi over musikk knyttet til Knut Hamsuns diktning, Der synger i mig en Tone, kom ut i Nasjonalbibliotekets bibliografi-serie som nr.
    [Show full text]
  • Norsk Nasjonalsosialistisk Lyrikk, 1940-1945
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives ”Ein norrøn vår” Norsk nasjonalsosialistisk lyrikk, 1940-1945 Masteroppgave i allmenn litteraturvitenskap Av Kristian Aurebekk Andersen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Universitetet i Bergen Våren 2009 Tittelen ”Ein norrøn vår” er navnet på et dikt i Kåre Bjørgens bok I Noregs namn (1940). Forsidebildet er en reklameplakat for rikshirden fra 1941, tegnet av Kaare Sørum. Den spiller på tanken om en norsk gullalder i historisk kontinuitet med de norske nasjonalsosialistene, det samme gjør tittelen. 2 Sammendrag Den norske nasjonalsosialistiske lyrikken fra Andre verdenskrig har ikke blitt analysert i noen utstrakt grad tidligere. Jeg analyserer her elleve diktsamlinger fra 1940-45 skrevet av diktere Nasjonal Samling anså som eksemplariske. Formålet er å se om denne lyrikken er enhetlig eller om det er store forskjeller internt i utvalget. Abstract The norwegian nationalsocialist poetry from World War II have not been subjected to analysis in any greater extent before. In this thesis I analyse eleven poetry-books written between 1940-45 by poets the Nasjonal Samling (the norwgian nationalsocialist party) regarded as exemplary. The objective of this is to see whether this poetry is uniform, or whether there are smaller or greater differences within the analyzed material. 3 Takk Takk til Erling Aadland for veiledning og til Janne for stor tålmodighet. Takk til Amalie og Ane for fullstendig likegyldighet i forhold til oppgaven: Noen ganger er det best å bare leke. 4 Innhold Innledning s. 7 FØRSTE DEL: KULTUR UNDER NAZISMEN Kapittel 1.
    [Show full text]
  • Aldri Er Jeg Blitt Sa Misforstatt I Mitt
    Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 NR. 9/10 - 1985 34. ARGANG Løssalg Kr. 5,· Vidkun Quisling om forholdet til Alexandra: Det dags­ ALDRI ER JEG BLITT O O politiske miljø SA MISFORSTATT Folk og Land er redaksjo- Og især Frp! Senterpartiet ne It i et par av de siste num- holdt stillingen! Det var vel ik­ I MITT LIV mere opptatt av Fremskritt- ke bare «ordningene», et par- FOLK OG LAND gjør kjent innholdet i Quisling-brev partiet, visse av partiets perso­ tre dem seg i mellom som ga ner ved navns nevneise og uttelling. Et spesielt tilsig må FOLK OG LAND har tidli- Når vi vet at den 83 år I brevet, som vi gjengir, partiets adferdsmønster i nok Sp regne med å ha fått, gere utførlig redegjort for Vid- gamle Alexandra er overtalt til skriver han: «holdningsspørsmål». Man som nok skyldes andre ting en kun Quisling' s forhold til den å skrive (!) sine memoarer, «jeg vil også svært gjerne kan kanskje si; adferdsmøns­ utgangen med omsorgslønnen. sovjetiske Alexandra, som han samtidig som hun vil gå til at Maria kan være noget hos ter. Hvor kom så dette fra? Til­ møtte i Kharkov sommeren søksmål mot de ansvarlige for Alexandra. De er meget gode Som leser av Folk og Land siget ... I922. det avsluttede Quislingbo, vet venner,ogidetheletaterder spør jeg hvorfor man er så in­ Det vil interessere lesere av Et forhold som slett ikke ar- vi hva fremtiden vil føre med mellom os tre det skjønneste dignert, selvom teksten i seg F. og L. å få vite konkret, uten tet seg som det lumre kjærlig- seg av overskrifter i dags- og forhold.
    [Show full text]
  • 132837014.Pdf
    Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier TEAT350 Mastergradsoppgave i teatervitenskap Vårsemester 2015 Skuespillerkunstens utvikling på Den Nationale Scene fra 1876 til 1918 med Octavia Sperati som orienteringspunkt. Tina Horrisland Engedal 2 Abstract In this master thesis I will examine the development in the art of acting at Den Nationale Scene in Bergen during the years 1876 to 1918. Actress Octavia Sperati and her work at the theatre will be the orientation point for analyses, based on her two books Theatererindringer and Fra det gamle Komediehus. The initial part of this dissertation begins with a historical view on the development of “natural acting” from the bourgeois tradition, starting in the 1750s, and up to 1876-1918. Further I will look at the conditions for a development in the art of acting at Den Nationale Scene during this period. These external conditions are the theatre building, the repertoire, the theatre managers and directors, the actors conditions for work and rehearsals and the audience and theatre critics. I will go through the years 1876 to 1918 chronologically and analyse specific performances that is relevant for a change in the art of acting. Mainly the change is towards a more natural form of acting, where the everyday life is portrayed on stage. My analysis shows that the contemporary dramatic poetry of mainly Henrik Ibsen and Bjørnstjerne Bjørnson sets the condition of how to act. The art of acting is in a practical tradition, that means that the actors does not get their education from theoretical acting schools and that there is no fundamental theories on how to act.
    [Show full text]
  • Det Norske Teatret 33
    innhald ÅRSMELDING 3 KUNSTNARLEGE AKTIVITETAR 8 RESULTATREKNESKAP 11 BALANSE 12 NOTAR 15 KONTANTSTRAUMOPPSTILLING 23 MELDING FRÅ REVISOR 24 NØKKELTAL 26 PUBLIKUMBESØKET 28 STYRET 30 MÅLPOLITISK RÅD 32 VENNER AV DET NORSKE TEATRET 33 TEATERÅRET 34 ANDRE AKTIVITETAR 54 TILSETTE 58 2 det norske teatret 2015 styrets årsmelding DET NORSKE TEATRET har i 2015 vist at dei kunstnar- i regi av teatersjef Erik Ulfsby. Med scenografi av lege ambisjonane kan og må gå hand i hand med eit Arne Nøst og Ingrid Nylanders kostyme vart det sterkt og attraktivt tilbod til publikum. Heile 220 357 ei fargesterk framsyning som også appellerte til besøkte teaterets framsyningar gjennom året, som eit ungt publikum. Haustsesongen opna òg med igjen gav samla billettinntekter på kr 43,9 millionar. ein musikal, denne gongen verdas einaste musikal Dette talet er også det høgste gjennom tidene. om Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Med den Omlegginga til repertoarteater har no sett seg, nyskrivne Halve Kongeriket. Norsk politikk – The og har gitt publikumstal på eit stabilt høgare nivå. musikal av Are Kalvø og Ingrid Bjørnov fekk roman- Medan snittbesøket i perioden 2008 – 2011 var 177 560, tikken endeleg sin plass i politikken, til samstemt var besøket etter omlegging i perioden 2012 – 2015 jubel og latter frå kritikarar og publikum. 217 465. Teateret søkjer derfor stadig nye scenar og Også barna fekk tilbod om norsk musikkteater. nye løysingar for å halde fram å styrke tilbodet til Scene 2 opna 16. januar med ein nyskriven musikkfa- publikum. Framfor hausten 2015 fekk teateret istand bel for barn, Rytmar frå verdsrommet av Carl Morten ein lokal avtale om søndagsframsyningar, slik at vi Amundsen og Peter Baden, produsert i samarbeid kunne tilby 16 framsyningar på søndagane gjennom med Peter Baden Productions.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2020 KuStArleE AktiItetar TiSliJe
    2020ÅRSMELDING INNHALD KUNSTNARLEGE AKTIVITETAR TEATERSJEF ERIK ULFSBY 03 08 11 EIT ÅR FOR LEIAR DIGITALT TILBOD PUBLIKUMSBESØK HISTORIEBØKENE 16 17 20 MÅLPOLITISK RÅD VENNER AV DET P R E M I E R A R & Å skulle summere opp 2020 reint kunstnarleg er ei øving som NORSKE TEATRET REPERTOAR kjennest nærast umogleg. Fjoråret vil gå inn i historia som eit av dei merkelegaste åra i moderne teaterhistorie. Det er ikkje mogleg å snakke om kunstnarleg utvikling, kunstnarlege sigrar eller milepålar utan at pandemien dominerer bildet. I året som har gått har det tvinga seg fram omstilling, nytenking og nybrottsarbeid i eit omfang vi knapt ville ha trudd var mogleg 34 39 49 under ein så kort tidsperiode. Likevel, å leie eit stort teaterhus A N D R E STYRETS RESULTAT- gjennom ei krise som den vi står i no, har gjort at vi etter kvart ARRANGEMENT ÅRSMELDING REKNESKAP har forsona oss med kaos og det uføreseielege. I den siste framsyninga som Det Norske Teatret spelte før vi blei stengt ned i mars 2020, Tsjekhovs klassikar Kirsebærhagen, går ein ERIK ULFSBY gamal aristokratisk familie og ventar på undergangen. Det gjer Teatersjef vi rett nok ikkje her på Det Norske Teatret, men eg har tatt meg 51 61 62 i å tenke at vi i likskap med familien på godset går makteslause BALANSEN KONTANTSTRAUM- MELDING FRÅ rundt i ein ventesituasjon utan å sjå enden på han, at vi også OPPSTILLING REVISOR sparkar utolmodig i grusen og håpar – i likskap med resten av samfunnet – på at verda snart skal bli betre. «I året som har gått har det tvinga seg fram omstilling, nytenking og nybrottsarbeid i eit omfang vi knapt ville ha trudd var mogleg under ein så kort tidsperiode.» Ansvarleg utgjevar Det Norske Teatret, Erik Ulfsby Redaktør Maia Strand I redaksjonen Ida Michaelsen, Åsne Dahl Torp, Erlend Tårnesvik Dreiås Språkkonsulent Inger Johanne Sæterbakk Framsidefoto Dag Jenssen Design Maiken Mathisen DET NORSKE TEATRET 3 ÅRSMELDING 2020 KUSTARLEE AKTIITETAR TISLIJE PREMIERE 2.
    [Show full text]
  • Pauline Hall Lacht Laut
    Hall, Pauline Sinfonikerin?” Pauline Hall lacht laut. „Ja, vom Übersetzen von Schlagertexten, von Musik zu Radiosendungen für Kinder, von musikalischen Arrange- ments in den komischsten Formen, von Zeitungsartikeln und Übersetzungen, vom Korrepetieren und Sprechen im Radio, vom Dirigieren eines Vokalquintetts. Kurz ge- sagt, von allem anderen, nur nicht vom Komponieren. Denn davon krepiert man, wenn man nicht gerade das Glück auf seiner Seite hat.”) (Interview im „Dagbladet“ vom 13. September 1934). Profil Pauline Hall war eine markante, vielseitige und interna- tional agierende Musikerpersönlichkeit in Norwegen in der ersten Hälfte des 20. Jahrhunderts. Sie war in erster Linie Komponistin und hatte mit Liedern, Kammermu- sik sowie mit Kompositionen für Film und Theater und als Sinfonikerin großen Erfolg. Mit ihren künstlerischen Erfahrungen, die sie in Paris und Berlin gesammelt hatte, förderte sie die Begegnung zwischen der norwegischen und der französischen bzw. deutschen Musikkultur. Sie entwickelte einen impressio- Pauline Hall, ca. 1950 nistischen, später französisch-neoklassizistischen Kom- positionsstil. 1930 engagierte sie sich für die norwegi- Pauline Hall sche Premiere von Kurt Weills „Dreigroschenoper”. Geburtsname: Pauline Margrethe Hall Nicht nur als Komponistin, sondern auch als festanges- tellte Kritikerin und Kommentatorin der Tageszeitung * 2. August 1890 in Hamar, Norwegen Dagbladet, als Vorstandsmitglied der Norwegischen † 24. Januar 1969 in Oslo, Norwegen Komponistenvereinigung sowie als Gründerin und Vorsit- zende
    [Show full text]