DOCSLIB.ORG

Norsk Tidend 5-18

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Norsk Tidend 5-18 Suksess Ambisjonar Heng etter RETURADRESSE: Det Norske Teatret – Frå første stund veit han – Det at gutane skriv på går så det grin. kva som skal til: «Eit stort dialekt, betyr at dei ikkje Noregs Mållag – Veggane bular av namn». Jan Olav Gatland stimulerer kvarandre på Lilletorget 1 prosjekt og folk, seier har skrive bok om Mons standard nynorsk, seier 0184 OSLO teatersjef Erik Ulfsby. Litleré. Øystein Vangsnes. SIDE 6–7 SIDE 18–20 SIDE 8–9 nr. 5 Norsk Tidend november 2018 medlemsblad for Noregs Mållag Bra med motstand – Vil du fortelja ei historie som set spor, så er det nok bra å vera in- nom noko mørkt. Då har hov- udkarakteren noko å slita seg gjennom, seier teikneseriet- eiknar Anja Dahle Øverbye. SIDE 17 FOTO: KJARTAN HELLEVE 5 • 2018 Norsk Tidend Framhald av Fedraheimen og Den 17de Mai Skjer i sjøen ҡ Barn og unge ser stadig min- dre på vanleg fjernsyn, og stadig meir tilfeldige snuttar på You- Tube. Det gjer at dei møter mindre norsk og meir engelsk. Det er ikkje heilt sunt for språkutviklinga, skal me tru dei lærde. ҡ Ved fleire høve har eg høyrt at trikset for å snu denne utviklinga er å laga så godt fjernsyn og så gode Det er i kommunen filmar i Noreg, at ungdomen heller vel det. Staten bør stimulera til ut- viklinga av norskspråklege dataspel, og gjerne i samarbeid med resten av Norden. det skjer ҡ Det er sikkert vel og bra. Eg er for tiltak som har mål om å styrkja norsk språk. Men motsett innan EG HAR BAK meg éin periode i kommunestyret akademia, helsevesenet og til dels i Fredrikstad. Det var i det førre hundreåret. Det ҡ LEIARTEIGEN næringslivet der samfunnet til ein som sit igjen etter den perioden av livet, er nett viss grad kan styra utviklinga med kjensla av «at nå sit eg her igjen». Det var møte MAGNE AASBRENN ulike krav, står me eigentleg mak- etter møte – ikkje berre i kommunestyret, men i Leiar i Noregs Mållag teslause mot dette fenomenet. råd og utval, og så alle partimøta, da. Eg opplevde det som tvangsfôring med dårleg retorikk og ei stor sløsing med tid, for det var ҡ All verdas underhaldnings- veldig sjeldan eg som kommunestyrerepresentant industri, distribuert gjennom verdas gjorde nokon som helst skilnad. kraftigaste underhaldningsmas- Likevel er det i kommunestyra rundt omkring 24. oktober kalla aksjonistane kiner og telefonar, er ei flodbylgje at folkestyret får det klaraste uttrykket, for her er i Hemsedal Mållag inn til folke- som ikkje lèt seg stoppa med krav til det verkeleg Folket med stor F som får vera med og møte, og folket møtte opp i salen bestemme. i Kulturhuset. Mange heldt appel- norskspråkleg musikk på P4. Den siste månaden har mange frå sentrallek- lar, blant dei generalsekretæren i ken i Noregs Mållag møtt Kommune-Noreg på Høgre, John-Ragnar Aarset. Amelia ҡ Den språklege sjølvtilliten må nært hald. Nynorskstafetten har vore på rund- Snerte (16) heldt ein kraftfull tale byggjast opp i skulen. Då blir det tur på Agder og i Telemark, og treft ordførarar, og bad alle nynorskingar i salen feil å utstyra ungane med nøyaktig rådmenn og byråkratar for å framsnakke skrift- komma opp på scenen. Så stod vi språket vårt og få dei til å sikre stabil politikk i der da, alle – mens «bokmålin- dei same underhaldningsmaski- områda der nynorsk kommune- og skulespråk gane» sat igjen i ein glissen flokk i nene. Eg har større tru på blyant møter bokmålet. Under siste EU-debatt snakka salen. Der kunne dei sitta og ruge og ei fysisk ordbok enn på nett- folk om «svenskesuget». Det er ikkje fritt for at i litt på den mindretalskjensla som brett og alt som sluttar på .no. mang ein nynorskkommune er «bokmålssuget» råkar oss nynorskbrukarar mang ein nærverande. gong … Hemsedal med sine 2442 innbyggarar var kom- ҡ Om me skal redda dei frå munen der dette suget var mest påtrengande i ETTERPÅ VAR DET politikarpanel denne flodbylgja, må me gje un- haust. Hemsedal er ein tradisjonell nynorskkom- der kommunestyrerepresentantane gane fast grunn å stå på. Då kan ik- mune, men den som har følgt med på skulesta- uttalte seg om dialekt og nynorsk. Det kje absolutt alle «fylgja med i tida». tistikken i Skistar-bygda ei stund, ser at nynorsk- som var fint, var at alle var veldig posi- Nokon må vera eit skjer i sjøen. elevane har blitt færre etter kvart. Nettsida til kom- tive til både målføre og målform, men munen er på nynorsk, men lenkene der fører deg alt der og da – når det gjaldt spørs- KJARTAN HELLEVE til Visit Hemsedal, der alt er på bokmål. målet om administrasjonsspråk – blei det klart at dette kom til å bli jamt i kommunestyret. PÅ VÅRPARTEN KOM det opp eit framlegg i livs- Så kom avstemminga den 1. november. Med eit løpsutvalet om at Hemsedal skulle gå over frå å ha fleirtal på éi einaste røyst fall det nynorske admi- Utgjeven av Noregs Mållag nynorsk som administrasjonsspråk til å ha såkalla nistrasjonsspråket i Hemsedal nøytralt administrasjonsspråk. Grunngivinga var Det var bittert, men tydde langtfrå at aksjonen Avisa blir redigert etter Redaktørplakaten. blant anna at det var vanskeleg å skaffe nynorsk- hadde hatt null verknad. I dei tre–fire vekene mål- Tilskrift:Lilletorget 1, 0184 OSLO kunnige tilsette til det vesle kommunehuset. Utva- folka hadde stått på, var tre av partia i kommune- Redaktør: Kjartan Helleve, let hadde ny handsaming i september, og der var styret blitt splitta. Ein tydeleg kveik for dialekt og [email protected], det berre Senterpartiet som gjekk inn for å halde nynorsk var sett i gang og fekk innverknad på dei 2018 på nynorsk administrasjonsmål. fire vedtaka som følgde med «nøytral»-vedtaket: • tlf. 23 00 29 32 Så, under nokre travle oktoberveker, fekk gode 1) Hemsedal sitt føretrekte mål ved offentleg 5 I redaksjonen: målfolk til ei stor oppvakning i Hemsedal. Det kommunikasjon skal vera nynorsk. 2) Hemsedal Hege Lothe, Erik Grov blei ringt rundt og mobilisert på nettet. Fram mot blir framleis nynorskkommune i statistikken fordi Heimeside: www.nm.no det avgjerande kommunestyremøtet strøymde kommunen skal krevja nynorsk i brev frå staten. 3) Abonnement: 250 kroner per år innlegga inn til lokalavisa Hallingdølen. Ein av Dialektfremjande tiltak blir utarbeidde i samband dagane opp imot den avgjerande røystinga i kom- med revidert målbruksplan i 2019. 4) Det skal bli Utforming: Audun, Språksmia AS munestyret var det sju innlegg for nynorsk og tre gitt eit tilbod om opplæring i nynorsk for dei som [email protected] Norsk Tidend Norsk innlegg imot. ønsker det. 2 ҡ ҡ SAGT Hvem er Ivar Aasen som det står om i bioen din? Musiker? frå @nynorsk_tinder på Instagram Eneste vi lærte om nynorsk var at Knut Knutsen reiste rundt i Norge for å samle inn dialekter frå @nynorsk_tinder på Instagram Typisk dere feminister å vere for like- stilling av ting som helt klart ikke tren- ger det. Som nynorsk for ekempelvis. frå @nynorsk_tinder på Instagram Kult at du bruker sidemål utenfor sko- len a! Fikk du god karakter eller? frå @nynorsk_tinder på Instagram I dag har eg blokkert ein person på ein datingapp fordi han meinte dinosaurar Det er i kommunen var teite. Førre veke fordi ein meinte eg snakka nynorsk. Det einaste som kan gjere dette betre er eit nynorsk dinosaurmuseum. THE GLORY! Sigrid Sofia på Twitter det skjer Akekvitt er det som det heiter på nynorsk Torstein Helleve på Twitter Det er noko peak vestnorsk/nynorsk med å sitje på ein buss, på ei ferje, på veg mot ein annan flyplass sidan flyet ikkje kunne lande på den fyrste på grunn av skodde. For å toppe det heile, så les eg Ragnar Hovland. Er det dette som går under #nynorsktwitter? Teikning: Kjartan Helleve Teikning: Karri på Twitter Svensk er vakkert, nesten like flott som nynorsk. Jan Roger Hamre på Twitter Har lest så mye nynorsk, at jeg ikke lenger legger merke til om teksten jeg leser er på bokmål eller nynorsk. Det er faktisk ikke verst! Kanskje jeg skal terpe mer på egen grammatikk og gå over til å skrive nynorsk selv også? Kun for moroskyld? Vannkoker på Twitter I dag ble #HunBørStille-kampan- jen lansert på nynorsk! Hva sier du, Hadia Tajik? Arbeiderpartiet i Sogn og Fjordane joiner likestil- lingsdugnaden. Fortell den råeste dama du kjenner at #HoBørStille! Varaordførar i Oslo, Kamzy Gunaratnam på Twitter Med mindre telefonen din er inndratt av PST ville eg nytta høvet til å sende SMS med kodeord NYNORSK til 2490. Ikkje noko av dette hadde blitt vedteke om ikkje Då blir du med i Noregs Mållag. lokale målfolk hadde bretta opp erma, kasta seg Nestleiar Peder Lofnes Hauge på rundt og aksjonert. Twitter EG VISKAR BORT inntrykket frå da eg sjølv sat på Det er i kommune– Norske studentar har rett til å ta bakarste benk i bystyresalen i Plankebyen. Det ER eksamen anten på bokmål eller på viktig kven som sit i kommunestyret. Mange stader styra at folkestyret nynorsk. På Ivar Aasens sin 205-års- framover vil det vera avgjerande for nynorsken. Og dag er det viktig å minne om at vi skal så er det slik at neste kommuneval er hausten 2019, legge til rette for dette. men det er i desse dagar nominasjonen til partia går får det klaraste Rektor ved OsloMet, Curt Rice, på 2018 • føre seg, og det er nå partiprogramma til valet i hun- Twitter dre nynorskkommunar blir bestemt. Gode målven- uttrykket. Her er ner, involver dykk i denne prosessen, finn ut kva dei I dag er det 205 år sidan Ivar Aasen vart enkelte kandidatane meiner, sørg for å opp folk på det Folket med fødd.
Load more

Recommended publications
  • Hulda Garborg – 150 År
    Randi Arnestad Hulda Garborg – 150 år Denne teksten var først framført som eit kå- kurs og skilsmisse, måtte flytte med seri på Litteraturfest Røros i 2009, der mora til ein hybel på Hamar da ho var temaet var «Sterke kvinner». Den er her litt bare lita, mens dei eldre søstrene budde omarbeidd. med faren. Det var ei brutal sosial de- gradering, dei hadde dårlig råd og I Nord-Østerdalen var Hulda Garborg mora var mye sjuk, deprimert og etter- lenge eit kjent namn, ho budde her kvart alkoholisert. Det var ikkje lett å mye i lange periodar av livet, og har sett djupe spor etter seg. I år feirar vi at det er 150 år sia ho vart født, med nasjonale markeringar og biografiar. Men kan ei dame som var født langt nede på 1800- talet vere av interesse for oss i dag? Det ho framleis blir knytt til er arbeidet med bunader, med dans, og med teater. Og det skulle vel rekke som livsverk for eit enkelt menneske! Men Hulda er også mye meir enn det, biografen Arn- hild Skre kallar henne «nasjonal stra- teg», og meiner at Hulda fortener ein langt større plass i historia om det nye Norge enn det ho har fått. Og at Hulda Garborg var ei sterk kvinne ser vi av livs- verket hennes, og bare det at ho over- levde barndommen som eit heilt menneske, viser at her var det sterkt to. Tidlig biografi Ho vart født på ein storgard i Stange på Hedemarken, faren var jurist og mora Hulda på veg til barneball, i ny kjole, men med av «vanlig folk».
    [Show full text]
  • Kommunismens Medløparar?
    Kommunismens medløparar? Fem norske venstreintellektuelle og haldningane deira til Sovjetunionen i perioden 1945-1948. Mari Torsdotter Hauge Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Hausten 2014 II Gud bevare meg fra noengang å fullføre noe. Hele denne boken er bare et utkast - nei, bare utkastet til et utkast. Å, tid, styrke, kontanter og tålmot! Herman Melville, Moby Dick (1851) III IV Føreord «Det verkar som du har trivst med skrivinga,» sa rettleiaren min, Øystein Sørensen, på den siste store manusgjennomgangen av denne masteroppgåva for nokre veker sidan, og han hadde heilt rett. Sidan eg starta på masterprogrammet i fjor vinter og famla meg fram i ukjende arkiv, har det vore ein fest og eit privilegium å få bruka såpass mykje tid på å fordjupa meg i ein organisasjon og ei gruppe fascinerande menneske som på mange måtar er gløymde i Noreg i dag, og det er mange som skal ha takk for at arbeidet har glidd framover og skrivinga har vore noko eg (for det meste) har trivst med. Først og fremst ein stor takk til rettleiar Øystein som fekk meg interessert i dette temaet, og som har ført meg inn på rett spor kvar gong eg har vingla litt ut av kurs. Eg skuldar også ein stor takk til det venlege personalet på Spesiallesesalen på Nasjonalbiblioteket, som har vist veg i arkivesker og kartotekkort. Å skriva master i historie hadde neppe vore like lett utan gode vener og humørspreiarar på pauserommet i 3. etasje på Niels Treschows hus. Takk til alle som har drukke kaffi i tide og utide dei to siste åra, og ein særleg takk til Ingrid, Maria og resten av Kvinnegruppa Ottar Dahl for å vera gode forbundsfeller i kampen for eit mindre mannsdominert historiefag.
    [Show full text]
  • Persecution, Collaboration, Resistance
    Münsteraner Schriften zur zeitgenössischen Musik 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ›Reichskommissariat Norwegen‹ (1940–45) Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik Edited by Michael Custodis Volume 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ‘Reichskommissariat Norwegen’ (1940–45) Waxmann 2020 Münster x New York The publication was supported by the Deutsche Forschungsgemeinschaft , the Grieg Research Centre and the Westfälische Wilhelms-Universität Münster as well as the Open Access Publication Fund of the University of Münster. Bibliographic information published by the Deutsche Nationalbibliothek Th e Deutsche Nationalbibliothek lists this publication in the Deutsche Nationalbibliografi e; detailed bibliographic data are available in the Internet at http://dnb.dnb.de Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik, Volume 5 Print-ISBN 978-3-8309-4130-9 E-Book-ISBN 978-3-8309-9130-4 DOI: https://doi.org/10.31244/9783830991304 CC BY-NC-SA 4.0 Waxmann Verlag GmbH, 2020 Steinfurter Straße 555, 48159 Münster www.waxmann.com [email protected] Cover design: Pleßmann Design, Ascheberg Cover pictures: © Hjemmefrontarkivet, HA HHI DK DECA_0001_44, saddle of sources regarding the Norwegian resistance; Riksarkivet, Oslo, RA/RAFA-3309/U 39A/ 4/4-7, img 197, Atlantic Presse- bilderdienst 12. February 1942: Th e newly appointed Norwegian NS prime minister Vidkun Quisling (on the right) and Reichskomissar Josef Terboven (on the left ) walking along the front of an honorary
    [Show full text]
  • NS Og Teaterlivet Under Okkupasjonen
    NS og teaterlivet under okkupasjonen Sigurd Birkelund Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Hausten 2014 II © Sigurd Birkelund 2014 NS og teaterlivet under okkupasjonen Sigurd Birkelund http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo III Forord Denne masteroppgåva handlar om NS og teaterlivet under okkupasjonen. Dei teatra det er tale om, er teater med statsstønad: Nationaltheatret, Det Norske Teatret, Den Nationale Scene og Trøndelag Teater. Dei sjølfinansierte selskapa som hadde teaterdrift - såkalla «private teater» – fell utafor ramma for master oppgåva. I arbeidet med oppgåva har eg stadig hatt kamp med PC-en, og ofte tapt kampen. Da har eg fått god hjelp frå Dag Amundsen, Henning Karwowski eller Andreas Stevning. Eg er dei stor takk skuldig. Oppegård bibliotek har vist stor velvilje og interesse for arbeidet mitt og har ytt god hjelp, Sers god hjelp og god oppmuntring har eg fått frå veiledar, professor Olav Njølstad. Utan slik stønad hadde det ikkje blitt noko oppgåve. Takk! Sigurd Birkelund IV V Innhald 1 Innleiing ............................................................................................................................. 1 1.1 Problemstilling............................................................................................................. 1 1.2 Historisk kontekst ........................................................................................................ 2 1.2.1 Okkupasjon i rettsleg forstand .............................................................................
    [Show full text]
  • Festspelavis 2018
    SPAREBANK 1 SØRE sUNNMØRE • SUNNMØRsPOsTEN • LYDKJEllEREN • KUlTURRÅDET • FRITT ORD KUlTURDEPARTEMENTET • MØRE OG ROMsDAl fYlKEsKOMMUNE • VOlDA KOMMUNE • ØRsTA KOMMUNE Helsing til Festspela Norsk kultur og identitet blir stadig dis- kutert i det offentlege ordskiftet. Det er lite konsensus om kva norsk kultur omfattar. Det er interessant å ha med seg at nettopp den manglande konsen- susen har lange historiske linjer. Både i mitt parti, Venstre, og hos Ivar Aasen var det som Arne Garborg seinare kalla tokultur-læra, eit viktig utgangspunkt for samfunnsanalyse. Oppfatninga var at det eksisterte to kulturar i Noreg. Den eine hadde tilknyting til ein elite med røter i Danmark, og den andre var den opphavlege norske kulturen til folket. Vi veit i ettertid at nasjonen vart bygd på begge kulturane – og at Noreg i tillegg er bygd på territoriet til samane. Kulturminister Trine Skei Grande (foto: Mona Lind- Særleg i USA og Storbritannia er seth, Venstre ) det no diskutert korleis ei ny todeling av folket er politisk relevant. Ein skil mellom «anywheres» og «somewheres», fordeling av gode. Det ser ut til å gjort mellom ein elite som orienterer seg glo- oss ulike, og at vi klarar å vere det på ein Gaute Øvereng (foto: Aasen-tunet, Sunniva Lund Osdal) balt og ei stadbunden underklasse. Eg samlande måte. Målrørsla har vore ein trur ikkje den delinga er så relevant i viktig premissleverandør for dette. Noreg. Eg ynskjer festspeldeltakarane gode Motsetnader i Noreg skriv seg for opplevingar og samtalar om identitet! Festspel med identitet ein stor del frå medviten kamp og for- Kor viktig er språket ditt, det du les møte dette gjennom både nære samtalar handling mellom identitetar, ikkje skeiv og dei orda du vel å bruke, for den om viktige tema, foredrag, opplesingar, du er? Temaet for Dei nynorske fest- humor og eit breitt musikkprogram.
    [Show full text]
  • Musikk Til Henrik Ibsens Dikterverker
    Kirsti Grinde Musikk til Henrik Ibsens dikterverker NB tema 3 Nasjonalbiblioteket/bokselskap.no Oslo 2017 Kirsti Grinde: Musikk til Henrik Ibsens dikterverker NB tema 3 Nasjonalbiblioteket/bokselskap.no, Oslo 2017 ISBN: 978-82-7965-335-6 (digital, bokselskap.no), 978-82-7965-336-3 (epub), 978-82-7965-337-0 (mobi) ISSN: 2535-3810 Teksten er lastet ned fra bokselskap.no Oppdatert: juli 2020 Forord NB tema er Nasjonalbibliotekets serie for tematiske fagressurser. Den består av emne- og forfatterbibliografier, diskografier, biografier og andre oversikter. Serien gir kvalitetssikrede tematiske innganger til Nasjonalbibliotekets egen samling så vel som til andre relevante samlinger. Med NB tema ønsker Nasjonalbiblioteket å gjøre tilgjengelig ulike emneinnganger til norsk kulturarv til glede for forskning og dokumentasjon og for den allment interesserte. Hver utgave har en introduksjon om innhold, kilder og bakgrunn, samt om de prinsipper som ligger til grunn for utvalg, presentasjonsform m.m. Serien NB tema inneholder bl.a. separate oversikter over melodier til tekster av sentrale forfattere. Nevnes kan Henrik Wergeland (1808–1845), Henrik Ibsen (1828–1906), Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) og Aasmund Olavsson Vinje (1818–1870). På «sangens vinger» har disse og mange andre diktere nådd ut, gjennom sangsamlinger, lesebøker og romansehefter. Oversiktene er for en del basert på tidligere versjoner som er blitt revidert og supplert i forbindelse med denne nye digitale utgivelsen. De har med andre ord ulik forhistorie og får følgelig i noen grad ulik struktur. Et viktig tildriv for igangsetting av prosjektet var et arbeid utført av Ivar Roger Hansen. Hans bibliografi over musikk knyttet til Knut Hamsuns diktning, Der synger i mig en Tone, kom ut i Nasjonalbibliotekets bibliografi-serie som nr.
    [Show full text]
  • Norsk Nasjonalsosialistisk Lyrikk, 1940-1945
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives ”Ein norrøn vår” Norsk nasjonalsosialistisk lyrikk, 1940-1945 Masteroppgave i allmenn litteraturvitenskap Av Kristian Aurebekk Andersen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Universitetet i Bergen Våren 2009 Tittelen ”Ein norrøn vår” er navnet på et dikt i Kåre Bjørgens bok I Noregs namn (1940). Forsidebildet er en reklameplakat for rikshirden fra 1941, tegnet av Kaare Sørum. Den spiller på tanken om en norsk gullalder i historisk kontinuitet med de norske nasjonalsosialistene, det samme gjør tittelen. 2 Sammendrag Den norske nasjonalsosialistiske lyrikken fra Andre verdenskrig har ikke blitt analysert i noen utstrakt grad tidligere. Jeg analyserer her elleve diktsamlinger fra 1940-45 skrevet av diktere Nasjonal Samling anså som eksemplariske. Formålet er å se om denne lyrikken er enhetlig eller om det er store forskjeller internt i utvalget. Abstract The norwegian nationalsocialist poetry from World War II have not been subjected to analysis in any greater extent before. In this thesis I analyse eleven poetry-books written between 1940-45 by poets the Nasjonal Samling (the norwgian nationalsocialist party) regarded as exemplary. The objective of this is to see whether this poetry is uniform, or whether there are smaller or greater differences within the analyzed material. 3 Takk Takk til Erling Aadland for veiledning og til Janne for stor tålmodighet. Takk til Amalie og Ane for fullstendig likegyldighet i forhold til oppgaven: Noen ganger er det best å bare leke. 4 Innhold Innledning s. 7 FØRSTE DEL: KULTUR UNDER NAZISMEN Kapittel 1.
    [Show full text]
  • Aldri Er Jeg Blitt Sa Misforstatt I Mitt
    Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 NR. 9/10 - 1985 34. ARGANG Løssalg Kr. 5,· Vidkun Quisling om forholdet til Alexandra: Det dags­ ALDRI ER JEG BLITT O O politiske miljø SA MISFORSTATT Folk og Land er redaksjo- Og især Frp! Senterpartiet ne It i et par av de siste num- holdt stillingen! Det var vel ik­ I MITT LIV mere opptatt av Fremskritt- ke bare «ordningene», et par- FOLK OG LAND gjør kjent innholdet i Quisling-brev partiet, visse av partiets perso­ tre dem seg i mellom som ga ner ved navns nevneise og uttelling. Et spesielt tilsig må FOLK OG LAND har tidli- Når vi vet at den 83 år I brevet, som vi gjengir, partiets adferdsmønster i nok Sp regne med å ha fått, gere utførlig redegjort for Vid- gamle Alexandra er overtalt til skriver han: «holdningsspørsmål». Man som nok skyldes andre ting en kun Quisling' s forhold til den å skrive (!) sine memoarer, «jeg vil også svært gjerne kan kanskje si; adferdsmøns­ utgangen med omsorgslønnen. sovjetiske Alexandra, som han samtidig som hun vil gå til at Maria kan være noget hos ter. Hvor kom så dette fra? Til­ møtte i Kharkov sommeren søksmål mot de ansvarlige for Alexandra. De er meget gode Som leser av Folk og Land siget ... I922. det avsluttede Quislingbo, vet venner,ogidetheletaterder spør jeg hvorfor man er så in­ Det vil interessere lesere av Et forhold som slett ikke ar- vi hva fremtiden vil føre med mellom os tre det skjønneste dignert, selvom teksten i seg F. og L. å få vite konkret, uten tet seg som det lumre kjærlig- seg av overskrifter i dags- og forhold.
    [Show full text]
  • 132837014.Pdf
    Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier TEAT350 Mastergradsoppgave i teatervitenskap Vårsemester 2015 Skuespillerkunstens utvikling på Den Nationale Scene fra 1876 til 1918 med Octavia Sperati som orienteringspunkt. Tina Horrisland Engedal 2 Abstract In this master thesis I will examine the development in the art of acting at Den Nationale Scene in Bergen during the years 1876 to 1918. Actress Octavia Sperati and her work at the theatre will be the orientation point for analyses, based on her two books Theatererindringer and Fra det gamle Komediehus. The initial part of this dissertation begins with a historical view on the development of “natural acting” from the bourgeois tradition, starting in the 1750s, and up to 1876-1918. Further I will look at the conditions for a development in the art of acting at Den Nationale Scene during this period. These external conditions are the theatre building, the repertoire, the theatre managers and directors, the actors conditions for work and rehearsals and the audience and theatre critics. I will go through the years 1876 to 1918 chronologically and analyse specific performances that is relevant for a change in the art of acting. Mainly the change is towards a more natural form of acting, where the everyday life is portrayed on stage. My analysis shows that the contemporary dramatic poetry of mainly Henrik Ibsen and Bjørnstjerne Bjørnson sets the condition of how to act. The art of acting is in a practical tradition, that means that the actors does not get their education from theoretical acting schools and that there is no fundamental theories on how to act.
    [Show full text]
  • Det Norske Teatret 33
    innhald ÅRSMELDING 3 KUNSTNARLEGE AKTIVITETAR 8 RESULTATREKNESKAP 11 BALANSE 12 NOTAR 15 KONTANTSTRAUMOPPSTILLING 23 MELDING FRÅ REVISOR 24 NØKKELTAL 26 PUBLIKUMBESØKET 28 STYRET 30 MÅLPOLITISK RÅD 32 VENNER AV DET NORSKE TEATRET 33 TEATERÅRET 34 ANDRE AKTIVITETAR 54 TILSETTE 58 2 det norske teatret 2015 styrets årsmelding DET NORSKE TEATRET har i 2015 vist at dei kunstnar- i regi av teatersjef Erik Ulfsby. Med scenografi av lege ambisjonane kan og må gå hand i hand med eit Arne Nøst og Ingrid Nylanders kostyme vart det sterkt og attraktivt tilbod til publikum. Heile 220 357 ei fargesterk framsyning som også appellerte til besøkte teaterets framsyningar gjennom året, som eit ungt publikum. Haustsesongen opna òg med igjen gav samla billettinntekter på kr 43,9 millionar. ein musikal, denne gongen verdas einaste musikal Dette talet er også det høgste gjennom tidene. om Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Med den Omlegginga til repertoarteater har no sett seg, nyskrivne Halve Kongeriket. Norsk politikk – The og har gitt publikumstal på eit stabilt høgare nivå. musikal av Are Kalvø og Ingrid Bjørnov fekk roman- Medan snittbesøket i perioden 2008 – 2011 var 177 560, tikken endeleg sin plass i politikken, til samstemt var besøket etter omlegging i perioden 2012 – 2015 jubel og latter frå kritikarar og publikum. 217 465. Teateret søkjer derfor stadig nye scenar og Også barna fekk tilbod om norsk musikkteater. nye løysingar for å halde fram å styrke tilbodet til Scene 2 opna 16. januar med ein nyskriven musikkfa- publikum. Framfor hausten 2015 fekk teateret istand bel for barn, Rytmar frå verdsrommet av Carl Morten ein lokal avtale om søndagsframsyningar, slik at vi Amundsen og Peter Baden, produsert i samarbeid kunne tilby 16 framsyningar på søndagane gjennom med Peter Baden Productions.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2020 KuStArleE AktiItetar TiSliJe
    2020ÅRSMELDING INNHALD KUNSTNARLEGE AKTIVITETAR TEATERSJEF ERIK ULFSBY 03 08 11 EIT ÅR FOR LEIAR DIGITALT TILBOD PUBLIKUMSBESØK HISTORIEBØKENE 16 17 20 MÅLPOLITISK RÅD VENNER AV DET P R E M I E R A R & Å skulle summere opp 2020 reint kunstnarleg er ei øving som NORSKE TEATRET REPERTOAR kjennest nærast umogleg. Fjoråret vil gå inn i historia som eit av dei merkelegaste åra i moderne teaterhistorie. Det er ikkje mogleg å snakke om kunstnarleg utvikling, kunstnarlege sigrar eller milepålar utan at pandemien dominerer bildet. I året som har gått har det tvinga seg fram omstilling, nytenking og nybrottsarbeid i eit omfang vi knapt ville ha trudd var mogleg 34 39 49 under ein så kort tidsperiode. Likevel, å leie eit stort teaterhus A N D R E STYRETS RESULTAT- gjennom ei krise som den vi står i no, har gjort at vi etter kvart ARRANGEMENT ÅRSMELDING REKNESKAP har forsona oss med kaos og det uføreseielege. I den siste framsyninga som Det Norske Teatret spelte før vi blei stengt ned i mars 2020, Tsjekhovs klassikar Kirsebærhagen, går ein ERIK ULFSBY gamal aristokratisk familie og ventar på undergangen. Det gjer Teatersjef vi rett nok ikkje her på Det Norske Teatret, men eg har tatt meg 51 61 62 i å tenke at vi i likskap med familien på godset går makteslause BALANSEN KONTANTSTRAUM- MELDING FRÅ rundt i ein ventesituasjon utan å sjå enden på han, at vi også OPPSTILLING REVISOR sparkar utolmodig i grusen og håpar – i likskap med resten av samfunnet – på at verda snart skal bli betre. «I året som har gått har det tvinga seg fram omstilling, nytenking og nybrottsarbeid i eit omfang vi knapt ville ha trudd var mogleg under ein så kort tidsperiode.» Ansvarleg utgjevar Det Norske Teatret, Erik Ulfsby Redaktør Maia Strand I redaksjonen Ida Michaelsen, Åsne Dahl Torp, Erlend Tårnesvik Dreiås Språkkonsulent Inger Johanne Sæterbakk Framsidefoto Dag Jenssen Design Maiken Mathisen DET NORSKE TEATRET 3 ÅRSMELDING 2020 KUSTARLEE AKTIITETAR TISLIJE PREMIERE 2.
    [Show full text]
  • Pauline Hall Lacht Laut
    Hall, Pauline Sinfonikerin?” Pauline Hall lacht laut. „Ja, vom Übersetzen von Schlagertexten, von Musik zu Radiosendungen für Kinder, von musikalischen Arrange- ments in den komischsten Formen, von Zeitungsartikeln und Übersetzungen, vom Korrepetieren und Sprechen im Radio, vom Dirigieren eines Vokalquintetts. Kurz ge- sagt, von allem anderen, nur nicht vom Komponieren. Denn davon krepiert man, wenn man nicht gerade das Glück auf seiner Seite hat.”) (Interview im „Dagbladet“ vom 13. September 1934). Profil Pauline Hall war eine markante, vielseitige und interna- tional agierende Musikerpersönlichkeit in Norwegen in der ersten Hälfte des 20. Jahrhunderts. Sie war in erster Linie Komponistin und hatte mit Liedern, Kammermu- sik sowie mit Kompositionen für Film und Theater und als Sinfonikerin großen Erfolg. Mit ihren künstlerischen Erfahrungen, die sie in Paris und Berlin gesammelt hatte, förderte sie die Begegnung zwischen der norwegischen und der französischen bzw. deutschen Musikkultur. Sie entwickelte einen impressio- Pauline Hall, ca. 1950 nistischen, später französisch-neoklassizistischen Kom- positionsstil. 1930 engagierte sie sich für die norwegi- Pauline Hall sche Premiere von Kurt Weills „Dreigroschenoper”. Geburtsname: Pauline Margrethe Hall Nicht nur als Komponistin, sondern auch als festanges- tellte Kritikerin und Kommentatorin der Tageszeitung * 2. August 1890 in Hamar, Norwegen Dagbladet, als Vorstandsmitglied der Norwegischen † 24. Januar 1969 in Oslo, Norwegen Komponistenvereinigung sowie als Gründerin und Vorsit- zende
    [Show full text]