Aldri Er Jeg Blitt Sa Misforstatt I Mitt
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 NR. 9/10 - 1985 34. ARGANG Løssalg Kr. 5,· Vidkun Quisling om forholdet til Alexandra: Det dags ALDRI ER JEG BLITT O O politiske miljø SA MISFORSTATT Folk og Land er redaksjo- Og især Frp! Senterpartiet ne It i et par av de siste num- holdt stillingen! Det var vel ik I MITT LIV mere opptatt av Fremskritt- ke bare «ordningene», et par- FOLK OG LAND gjør kjent innholdet i Quisling-brev partiet, visse av partiets perso tre dem seg i mellom som ga ner ved navns nevneise og uttelling. Et spesielt tilsig må FOLK OG LAND har tidli- Når vi vet at den 83 år I brevet, som vi gjengir, partiets adferdsmønster i nok Sp regne med å ha fått, gere utførlig redegjort for Vid- gamle Alexandra er overtalt til skriver han: «holdningsspørsmål». Man som nok skyldes andre ting en kun Quisling' s forhold til den å skrive (!) sine memoarer, «jeg vil også svært gjerne kan kanskje si; adferdsmøns utgangen med omsorgslønnen. sovjetiske Alexandra, som han samtidig som hun vil gå til at Maria kan være noget hos ter. Hvor kom så dette fra? Til møtte i Kharkov sommeren søksmål mot de ansvarlige for Alexandra. De er meget gode Som leser av Folk og Land siget ... I922. det avsluttede Quislingbo, vet venner,ogidetheletaterder spør jeg hvorfor man er så in Det vil interessere lesere av Et forhold som slett ikke ar- vi hva fremtiden vil føre med mellom os tre det skjønneste dignert, selvom teksten i seg F. og L. å få vite konkret, uten tet seg som det lumre kjærlig- seg av overskrifter i dags- og forhold. For mig har det selv gir svaret. Det må være omsvøp, om redaksjonen før hetseventyret norske masse- ukepresse. vært underlig at lægge mer- noe mere som ligger til grunn siste stortingsvalg har hatt media beskriver, men tvert om N0 d ·d k ·1 . ke til, at aldrig er jeg blit saa ar en ti ommer VI VI enn hva vi «menige» leserne noen føling med velgerne inn var .en tapper m;mns uegen- brette frem sannheten om misforstaat i mit liv, selv av kjenner til, noe helt grunnleg en leserkretsen? På bred basis nyttigekampforareddeenI6 V·dk Q ·1· k· l· mine nærmeste, som m.h.t. ° l· t « I un UIS mgs "Jær Ig- gende som ikke følges opp fra vel og merke! Og i såfall om ar ga~n:e jen e. ° hetsliv» _ igjen. den eneste virkelig selvopof- Frp's side. noen form for påvirkning har QUlslmg var den gang 35 ar' rende gjerning jeg har gjort! F. og L. har et betydelig gjort seg antatt gjeldende. gammel. FOLK OG LAND er i besid- Er det fordi omstændighete- antall lesere over det ganske Med dette sagt; - har avisen F. deise av et brev Vidkun Quis- ne har vært saa særegne? ---nno;som uomtvistelig sprer og L. noen politisk påvirk• Fonsatt vzl vi oppleve at ling sendte sine foreldre ved Eller fordi uegennytten saa sine stemmer i valg på flere av ningsinnfl ytelse? massemedia grafser i Vidkun juletider i I 924. Han oppholdt sjelden»? . de borgerlige partier. At bare Har forøvrig redaksjonen Quislings privatliv. seg da i Sofia. (Forts. side I5) promiller stemmer sosialistisk noen sannsynlig formening om er å tro. hvor mange stemmer den kan Før et tidligere valg ga F. og styre? Inkludert familiene til L. «hipp»om en hensiktsmes de tidligere utstøtte. For; ennå sig stemmegivning, som jeg er vel ikke alle «Jomsvi Politietatens rolle tror ga store utslag utfra denne kinger» døde? De fleste synes veiledende ytring. Man har jo jo ikke i dagens bilde, men kan under okkupasjonen granskes tillit til bladets redaksjon og gi, uttrykk for sine meninger i dømmekraft. Det ble anbefalt det hemmelige valg. Det er jo Et flertall av politifolkene var medlemmer av Nasjonal Samling å stemme Frp. alternativt Sp. ellers bare her i «F. og L.» sånt Før siste valg pekte tom kan skje ... Endel politifolk av den under krigen. Han ønsker å se fra halvdokumentariske· til melfingeren ned for Frp. i al Denne uavhengige avisen, eldre garde har i løpet av det etaten som helhet. skjønnlitterære bøker fra kri lefall, og det er trolig at mange som F. og L. er, bør nå etter siste året fått besøk av cand. - Det er mange myter ute og gens dager, fra bøker forfattet stemte Sp denne gangen. Tro hvert slippe løs en politisk de philol. Nils Johan Ringdal. går når det gjelder politiets av Thorleif Karlsen til Asbjørn lig hadde mange, utover byg batt, som angår de eksisteren Bakgrunnen for dette er at rolle under okupasjonen og det Sunde. Nå er ikke dette nytt dene iallefall, Sp-mannen Er de politiske partier, slik at dis Justisdepartementet ønsker har etter mitt syn tidligere vært stoff, men jeg foretar en kritisk land Asdahl's utgang i det kri se vet hvor landet ligger, og vil å få nedtegnet politiets rolle en alt for stor fokusering på gjennomgang og foretar sam stelige dagbladet DAGEN, måtte ta hensyn! Ikke få noe under okkupasjonen fra enkeltpersoner. Mitt arbeide menligninger med de ulike Bergen, friskt i minne da han gratis lenger. Ellers vil en stor 1940 til 1945, og da er det går ut på å avdekke hvilken kilder jeg benytter meg av i syntes det var på tide «å gjøre gruppe, fortsatt, befinne seg viktig å snakke med embeds- funksjon politiet som etat had undersøkelsen, sier har. noe med den verkebyllen på sidelinjen, med lua i hån• og tjenestemenn som var i de mens landet var okkupert. Under intervjurunden har landssvikoppgjøret etterlot seg den. tjeneste i denne tiden. Videre ønsker jeg å se nær- Ringdal forsøkt å få kontakt helt opp til våre dager». Utfallet av sisteSNO valg vil mere på Politidepartementets med politifolk som var «nøy Mange så et slags lys i tunne høyst sannsynlig gi seg utslag Det var på tide dette arbeidet sentrale ledelse under krigen, trale» under krigen, med poli len, og håpet at Sp-lederne i, at det ved nytt valg vil bli ble satt igang, sier Ringdal i sier Ringdal. tifolk som var medlemmer av kunne tenke seg å sende en kjempet til siste blodsdråpe om en samtale med Politi-nytt. Til Forskeren har et stort NS og med politifolk som var' kjærlig tanke til sine gamle velgernes sympati. Og F. og nå har jeg snakket med ca. 50 grunnlagsmateriale til disposi aktive i motstandsbevegelsen. bondeparti velgere, som i sin L.'s lesere bør skaffe seg kon personer og omlag 30 gjenstår sjon foruten at han som nevnt De fleste av dem Ringdal har tid «kom ut at kjøre». Med takt med politikere som er vil på min liste. Og dette haster; har hatt samtaler med en rekke intervjuet er personer som be gamle, så menes det de fysisk lige til å høre, og tør gjøre noe noen av dem jeg har snakket personer som var ansatt i poli gynte i politiet like før eller gamle velgere, som fortsatt utover det stabeisaktige NJET eller hadde planer om å snakke tiet i den aktuelle perioden. like etter 1940. De fleste av de bærer såre tanker i sinnet. med hensyn til en renhårig re med, har avgått ved døden. Han har gjennomgått det ar- politifolk som på det tidspunkt Ved årets stortingsvalg var habilitering på linje med Er Ringdal, som tidligere har kivmateriale som foreligger og hadde vært.j etaten noen år, er deltakelsen stor i det meste av land Asdahl's syn. utført betydelige historiske en god del memoarer av ulik for en stor del døde i dag. Men landet. Man så at visse borger- Ja, endelig ... oppgaver, understreker at det karakter. ikke alle; Ringdal har vært i 1ige partier gikk tilbake, som ikke er hans hensikt å granske - Jeg har foretatt en syste kontakt med flere tidligere po- f.eks. Høyre, KrF dg Venstre. Bård Ask den enkelte politimanns rolle matisk gjennomgåelse av alt (Forts. side 15) Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 SIDE 2 FOLK og LAND NR. 9/10 - 1985 Rettssikkerheten dengang da ... og nå! FORSVARSVILJEN I Treholt-saken, nå før (ja, mange av oss husker vel ken. Høyesterettsbehandlingen, er denne!) som gir utstrakt ad- Ja, tenk det! Med andre ord; OG ANSVARET denne retts kjæremålsutvalg gang til å avskjære bevisfør- fra 1945 og utover dømte man lite villig til, helst avvisende, i sel. Det sies videre: til høye straffer og store inn- å ville høre nye vitneprov, bi - Dette kunne være aktuelt dragninger uten at rettsikker FOR 9. APRIL 1940 stå med ekspertiseutsagn i den under rettsoppgjøret etter kri- heten ble ivaretatt. Og det fikk Etter FOLK OG LAND's norsk forsvar. Våre flyplasser såkalte pengesaken, som er en gen for å lette det kolossale sandelig mange erfare. Man a'lmeldelse av Fridtjof Frank er i dag i stor utstrekning uten del av det Haugestad/Nord press på rettsapparatet, sier skulle jo dømmes strengt, men Gundersens bok: «FRI OG beskyttelse mot luftangrep. Vi hus legger brett på. Statsadvo Haugestand og Nordhus, uten rettferdig var omkvedet. Nå RANK PÅ TINGET», er det har altfor lite ammunisjon. katene i saken vil ikke ha noe å beklage at slik var det, dess- innrømmes den mangelfulle tydelig at mange av våre lesere Forsvaret kan på langt nær som forkvakler hva som kom verre. justis. har anskaffet seg boken. motta og lære opp våre rekrut frem under lagmannsrettssa Haugestad og Nordhus sier i Ovenstående er å finne i Flere av disse har oppfordret ter. Først når våre forsvars ken. Ingen korreksjoner takk! fortsetningen: - men sammen- Aftenposten 13. november oss til, ved siden av å anbefale sjefer går av med pensjon, tør Og legg.