Det Norske Teatret 33
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Milja Salovaara Telefon: +47 414 31 145 E-Post: [email protected] 1
CV Milja Salovaara Telefon: +47 414 31 145 E-post: [email protected] Utstillings design: • Eventyr rommet permanent rom i National Galleriet i Oslo • Barnesoldat utstilling Nobels Fredssenter Oslo 2006 Scene produksjoner: • Bommuls ängelen av Susanna Alakoski Wasa teater regi : Ulrika Bengts • Marjorie Prime Oslo Nya teater regi : Birgitta V Svendsen • They Called her Nico av Martin Waldemar Volksbhüne regi: Egill Palsson • Dødsprosjektet Koreograf Bente Alice Westergard 2019 Black Box • Hedda Gabler . Nationale scene Bergen. Regi: Anne-Karen Hytten • Fuglene . Riks Teater Oslo. Regi : Lasse Kolsrud. • Kunsten og falle. National Teather Oslo Regi: Morten Borgesen 2019 • Et Dokkehjem Maxim Gorky Teater Vladivostok regi Morten borgesen • Kafka på Stranda Det Norske teatret regi: Egon Skiøning • Tre Systrar av Anton Tjechov Norland Teater regi : Morten Borges • Mästaren och Margarita av Bulgakov Teater Viirus Helsinki regi Egil Paulson • Hvem har Æren Av Ibrahim Amir Oslo Nye Teater, Regi: Kim Bjarke • Barnet av Jon Fosse Nationaltheatret, Regi: Anne-Karen Hytten • Draum om hausten av Jon Fosse Det Norske teatret, Regi: Trine Wiggen • Hvem er redd for Virginia Woolf av E Albee Oslo Nya Teater, Regi: Kim Bjarke • Sound of Music av R Rodgers og OHammerstein Kilden Regi: Morten Borgesen Andre verdskrigen Det norske teatret, Regi: Erik Ulfsby • Helicopter av Angela Betzien Nationaltheatret, Regi: Cecilie Mosli 1 CV Milja Salovaara Telefon: +47 414 31 145 E-post: [email protected] • Fortrolige samtaler av Ingmar Bergman Nationaltheatret, -
Hulda Garborg – 150 År
Randi Arnestad Hulda Garborg – 150 år Denne teksten var først framført som eit kå- kurs og skilsmisse, måtte flytte med seri på Litteraturfest Røros i 2009, der mora til ein hybel på Hamar da ho var temaet var «Sterke kvinner». Den er her litt bare lita, mens dei eldre søstrene budde omarbeidd. med faren. Det var ei brutal sosial de- gradering, dei hadde dårlig råd og I Nord-Østerdalen var Hulda Garborg mora var mye sjuk, deprimert og etter- lenge eit kjent namn, ho budde her kvart alkoholisert. Det var ikkje lett å mye i lange periodar av livet, og har sett djupe spor etter seg. I år feirar vi at det er 150 år sia ho vart født, med nasjonale markeringar og biografiar. Men kan ei dame som var født langt nede på 1800- talet vere av interesse for oss i dag? Det ho framleis blir knytt til er arbeidet med bunader, med dans, og med teater. Og det skulle vel rekke som livsverk for eit enkelt menneske! Men Hulda er også mye meir enn det, biografen Arn- hild Skre kallar henne «nasjonal stra- teg», og meiner at Hulda fortener ein langt større plass i historia om det nye Norge enn det ho har fått. Og at Hulda Garborg var ei sterk kvinne ser vi av livs- verket hennes, og bare det at ho over- levde barndommen som eit heilt menneske, viser at her var det sterkt to. Tidlig biografi Ho vart født på ein storgard i Stange på Hedemarken, faren var jurist og mora Hulda på veg til barneball, i ny kjole, men med av «vanlig folk». -
Kommunismens Medløparar?
Kommunismens medløparar? Fem norske venstreintellektuelle og haldningane deira til Sovjetunionen i perioden 1945-1948. Mari Torsdotter Hauge Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Hausten 2014 II Gud bevare meg fra noengang å fullføre noe. Hele denne boken er bare et utkast - nei, bare utkastet til et utkast. Å, tid, styrke, kontanter og tålmot! Herman Melville, Moby Dick (1851) III IV Føreord «Det verkar som du har trivst med skrivinga,» sa rettleiaren min, Øystein Sørensen, på den siste store manusgjennomgangen av denne masteroppgåva for nokre veker sidan, og han hadde heilt rett. Sidan eg starta på masterprogrammet i fjor vinter og famla meg fram i ukjende arkiv, har det vore ein fest og eit privilegium å få bruka såpass mykje tid på å fordjupa meg i ein organisasjon og ei gruppe fascinerande menneske som på mange måtar er gløymde i Noreg i dag, og det er mange som skal ha takk for at arbeidet har glidd framover og skrivinga har vore noko eg (for det meste) har trivst med. Først og fremst ein stor takk til rettleiar Øystein som fekk meg interessert i dette temaet, og som har ført meg inn på rett spor kvar gong eg har vingla litt ut av kurs. Eg skuldar også ein stor takk til det venlege personalet på Spesiallesesalen på Nasjonalbiblioteket, som har vist veg i arkivesker og kartotekkort. Å skriva master i historie hadde neppe vore like lett utan gode vener og humørspreiarar på pauserommet i 3. etasje på Niels Treschows hus. Takk til alle som har drukke kaffi i tide og utide dei to siste åra, og ein særleg takk til Ingrid, Maria og resten av Kvinnegruppa Ottar Dahl for å vera gode forbundsfeller i kampen for eit mindre mannsdominert historiefag. -
1 Nationaltheatret Årsmelding LEDER 1 2016
Årsmelding 2016 Nationaltheatret Årsmelding 1 2016 FØRSTE AKT Innledning s. 4 Leder s. 12 Nøkkeltall s. 14 Sagt om teater i 2016 s. 16 Hvordan rapportere på kunst? s. 18 Hovedmål 1: Dristig og relevant s. 20 FØRSTE Hovedmål 2: Åpent og engasjerende s. 28 Hovedmål 3: Et moderne teaterhus s. 36 Hovedmål 4: Offensiv og profesjonell s. 44 Virksomhetsstyring og årsregnskap s. 54 Styrets beretning s. 56 Regnskap s. 61 Statistikk s. 72 AKT Revisors beretning s. 75 Pause med innlagt vendepunkt ANDRE AKT Å velge repertoar s. 4 Kunsten er å aldri hvile s. 6 Sterke kunstneriske lag s. 8 Ensemble s. 10 Utgitt av Nationaltheatret. Hovedscenen s. 12 Ansvarlig utgiver: Hanne Tømta. Ansvarlig redaktør: Ida Margreta Halvorsen. Redaktør: Øystein Hygen Christensen. I redaksjonen: Åsta Amfiscenen s. 20 Hoem Hagen, Monica Lindanger, Elisabeth Sødal, Tone Volla Tøstie, Christoffer Knudsen, Børge Skramestø, Christoffer Hjort. Layout: Gøril Johnstad Hansen. Trykk: 07 Printmedia AS. Opplag: 1250. Papir: Edixion Torshov s. 26 Malersalen s. 28 Foto: Øyvind Eide, Gisle Bjørneby, Marte Garmann, Unclimatechange, Caroline Reistad/Fritt Ord, Thomas Haugersveen/Statsministerens Andre scener og gjestespill s. 30 kontor, Lifescript, Fin Serck-Hanssen, Kjerand Nesvik, Ragnhild Lie, Silje Måseide, Aslaug Olette Klausen, Stortinget, Ingrid Pop, Miljøpartiet de grønne, Bernt Sønvisen (Arbeiderpartiet), Karstein Skogseth, Agnete Brun, Monica Lindanger, DARK Arkitekter, Gøril Johnstad Hansen, Spesial- og festforestillinger s. 34 Skjalg Bøhmer Vold, Sandvika skolerevy, Erik Berg, Stig Håvard Dirdal, Kim S. Falck-Jørgensen, Dag Jenssen, L-P Lorentz, Riksteatret, Mattis National Spesial s. 38 Herman Nyquist, Marianne Heske, Julian Marbach, Radovan Stasny, Freya Sif Hestnes, Eivor Eriksen, Åsta Hoem Hagen, Elisabeth Sødal, National Spesial for barn og unge s. -
Årsmelding 2013
ÅRSMELDING 2013 1 ÅRSMELDING 2013 ÅRSMELDING ÅRSMELDING ÅRSMELDING ÅRSMELDING Reisen til Brann på Vedtak i regjerin- julestjernen Hovedscenen. Det gen om at Kultur- begynner å brenne departementet Sommerteater på spilles for første 2012 Kirsten Flagstad Amerikansk kritiker- Nationaltheatret. gang. Forfatteren under forestillingen skal gjennomføre debuterer på ros i Washington. For første gang får er Sverre Brandt, Isfuglen. På scenen en KS1-utredning Nationaltheatret i Liv Ullmann regis- Nationaltheatrets publikum tilbud om teatrets økono- sto bla Wenche Foss (kvalitetssikring av rollen som Amfiscenen åpnes og Per Aabel, og konseptvalget) ved serer ved National- Hedda Gabler å se teater tidlig i misjef. Aase Bye Teatret skaffer seg Hanne Tømta tjenestepiken Nuri i med forestillin- salen var fullsatt. Stein Winge åpner Nationaltheatret i theatret for første spiller for et be- august, og Sørgeforestilling spilte den første igjen et fast orkes- ansettes som operaen Lavland av gen Beretning 9. oktober 1980 Alle kom heldigvis den første Ibsen- forbindelse med gang, og setter geistret amerikansk Forvandlingen av 1946 i forbindelse med Eugène D`Albert. Sonja. ter med 24 musike- 2008 andre kvinnelige opp Onkel Vanja 1990 festivalen. publikum under Franz Kafka trekker for et akademi av velberget ut, men rehabilitering og 8. august 2013 Henrik Ibsens død. re. Oslo kommune teatersjef i 2008. av Anton Tsjekhov 23. desember 1924 23. festivalen Nordic 4. juni offentliggjor- fulle hus i sommer- ga 125.000 kroner i Franz Kafka, en bygningen fikk modernisering av Ellen Horn var med et stjerne- Cool i Washington. de et enstemmig varmen. monolog med Arne omfattende skader. teatret i et femtiårs- 26. februar 2013 Bjørn Bjørnson, støtte mot at orkes- første kvinne ut i Bang-Hansen. -
Persecution, Collaboration, Resistance
Münsteraner Schriften zur zeitgenössischen Musik 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ›Reichskommissariat Norwegen‹ (1940–45) Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik Edited by Michael Custodis Volume 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ‘Reichskommissariat Norwegen’ (1940–45) Waxmann 2020 Münster x New York The publication was supported by the Deutsche Forschungsgemeinschaft , the Grieg Research Centre and the Westfälische Wilhelms-Universität Münster as well as the Open Access Publication Fund of the University of Münster. Bibliographic information published by the Deutsche Nationalbibliothek Th e Deutsche Nationalbibliothek lists this publication in the Deutsche Nationalbibliografi e; detailed bibliographic data are available in the Internet at http://dnb.dnb.de Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik, Volume 5 Print-ISBN 978-3-8309-4130-9 E-Book-ISBN 978-3-8309-9130-4 DOI: https://doi.org/10.31244/9783830991304 CC BY-NC-SA 4.0 Waxmann Verlag GmbH, 2020 Steinfurter Straße 555, 48159 Münster www.waxmann.com [email protected] Cover design: Pleßmann Design, Ascheberg Cover pictures: © Hjemmefrontarkivet, HA HHI DK DECA_0001_44, saddle of sources regarding the Norwegian resistance; Riksarkivet, Oslo, RA/RAFA-3309/U 39A/ 4/4-7, img 197, Atlantic Presse- bilderdienst 12. February 1942: Th e newly appointed Norwegian NS prime minister Vidkun Quisling (on the right) and Reichskomissar Josef Terboven (on the left ) walking along the front of an honorary -
NS Og Teaterlivet Under Okkupasjonen
NS og teaterlivet under okkupasjonen Sigurd Birkelund Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Hausten 2014 II © Sigurd Birkelund 2014 NS og teaterlivet under okkupasjonen Sigurd Birkelund http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo III Forord Denne masteroppgåva handlar om NS og teaterlivet under okkupasjonen. Dei teatra det er tale om, er teater med statsstønad: Nationaltheatret, Det Norske Teatret, Den Nationale Scene og Trøndelag Teater. Dei sjølfinansierte selskapa som hadde teaterdrift - såkalla «private teater» – fell utafor ramma for master oppgåva. I arbeidet med oppgåva har eg stadig hatt kamp med PC-en, og ofte tapt kampen. Da har eg fått god hjelp frå Dag Amundsen, Henning Karwowski eller Andreas Stevning. Eg er dei stor takk skuldig. Oppegård bibliotek har vist stor velvilje og interesse for arbeidet mitt og har ytt god hjelp, Sers god hjelp og god oppmuntring har eg fått frå veiledar, professor Olav Njølstad. Utan slik stønad hadde det ikkje blitt noko oppgåve. Takk! Sigurd Birkelund IV V Innhald 1 Innleiing ............................................................................................................................. 1 1.1 Problemstilling............................................................................................................. 1 1.2 Historisk kontekst ........................................................................................................ 2 1.2.1 Okkupasjon i rettsleg forstand ............................................................................. -
Festspelavis 2018
SPAREBANK 1 SØRE sUNNMØRE • SUNNMØRsPOsTEN • LYDKJEllEREN • KUlTURRÅDET • FRITT ORD KUlTURDEPARTEMENTET • MØRE OG ROMsDAl fYlKEsKOMMUNE • VOlDA KOMMUNE • ØRsTA KOMMUNE Helsing til Festspela Norsk kultur og identitet blir stadig dis- kutert i det offentlege ordskiftet. Det er lite konsensus om kva norsk kultur omfattar. Det er interessant å ha med seg at nettopp den manglande konsen- susen har lange historiske linjer. Både i mitt parti, Venstre, og hos Ivar Aasen var det som Arne Garborg seinare kalla tokultur-læra, eit viktig utgangspunkt for samfunnsanalyse. Oppfatninga var at det eksisterte to kulturar i Noreg. Den eine hadde tilknyting til ein elite med røter i Danmark, og den andre var den opphavlege norske kulturen til folket. Vi veit i ettertid at nasjonen vart bygd på begge kulturane – og at Noreg i tillegg er bygd på territoriet til samane. Kulturminister Trine Skei Grande (foto: Mona Lind- Særleg i USA og Storbritannia er seth, Venstre ) det no diskutert korleis ei ny todeling av folket er politisk relevant. Ein skil mellom «anywheres» og «somewheres», fordeling av gode. Det ser ut til å gjort mellom ein elite som orienterer seg glo- oss ulike, og at vi klarar å vere det på ein Gaute Øvereng (foto: Aasen-tunet, Sunniva Lund Osdal) balt og ei stadbunden underklasse. Eg samlande måte. Målrørsla har vore ein trur ikkje den delinga er så relevant i viktig premissleverandør for dette. Noreg. Eg ynskjer festspeldeltakarane gode Motsetnader i Noreg skriv seg for opplevingar og samtalar om identitet! Festspel med identitet ein stor del frå medviten kamp og for- Kor viktig er språket ditt, det du les møte dette gjennom både nære samtalar handling mellom identitetar, ikkje skeiv og dei orda du vel å bruke, for den om viktige tema, foredrag, opplesingar, du er? Temaet for Dei nynorske fest- humor og eit breitt musikkprogram. -
Musikk Til Henrik Ibsens Dikterverker
Kirsti Grinde Musikk til Henrik Ibsens dikterverker NB tema 3 Nasjonalbiblioteket/bokselskap.no Oslo 2017 Kirsti Grinde: Musikk til Henrik Ibsens dikterverker NB tema 3 Nasjonalbiblioteket/bokselskap.no, Oslo 2017 ISBN: 978-82-7965-335-6 (digital, bokselskap.no), 978-82-7965-336-3 (epub), 978-82-7965-337-0 (mobi) ISSN: 2535-3810 Teksten er lastet ned fra bokselskap.no Oppdatert: juli 2020 Forord NB tema er Nasjonalbibliotekets serie for tematiske fagressurser. Den består av emne- og forfatterbibliografier, diskografier, biografier og andre oversikter. Serien gir kvalitetssikrede tematiske innganger til Nasjonalbibliotekets egen samling så vel som til andre relevante samlinger. Med NB tema ønsker Nasjonalbiblioteket å gjøre tilgjengelig ulike emneinnganger til norsk kulturarv til glede for forskning og dokumentasjon og for den allment interesserte. Hver utgave har en introduksjon om innhold, kilder og bakgrunn, samt om de prinsipper som ligger til grunn for utvalg, presentasjonsform m.m. Serien NB tema inneholder bl.a. separate oversikter over melodier til tekster av sentrale forfattere. Nevnes kan Henrik Wergeland (1808–1845), Henrik Ibsen (1828–1906), Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) og Aasmund Olavsson Vinje (1818–1870). På «sangens vinger» har disse og mange andre diktere nådd ut, gjennom sangsamlinger, lesebøker og romansehefter. Oversiktene er for en del basert på tidligere versjoner som er blitt revidert og supplert i forbindelse med denne nye digitale utgivelsen. De har med andre ord ulik forhistorie og får følgelig i noen grad ulik struktur. Et viktig tildriv for igangsetting av prosjektet var et arbeid utført av Ivar Roger Hansen. Hans bibliografi over musikk knyttet til Knut Hamsuns diktning, Der synger i mig en Tone, kom ut i Nasjonalbibliotekets bibliografi-serie som nr. -
Norsk Nasjonalsosialistisk Lyrikk, 1940-1945
View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives ”Ein norrøn vår” Norsk nasjonalsosialistisk lyrikk, 1940-1945 Masteroppgave i allmenn litteraturvitenskap Av Kristian Aurebekk Andersen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Universitetet i Bergen Våren 2009 Tittelen ”Ein norrøn vår” er navnet på et dikt i Kåre Bjørgens bok I Noregs namn (1940). Forsidebildet er en reklameplakat for rikshirden fra 1941, tegnet av Kaare Sørum. Den spiller på tanken om en norsk gullalder i historisk kontinuitet med de norske nasjonalsosialistene, det samme gjør tittelen. 2 Sammendrag Den norske nasjonalsosialistiske lyrikken fra Andre verdenskrig har ikke blitt analysert i noen utstrakt grad tidligere. Jeg analyserer her elleve diktsamlinger fra 1940-45 skrevet av diktere Nasjonal Samling anså som eksemplariske. Formålet er å se om denne lyrikken er enhetlig eller om det er store forskjeller internt i utvalget. Abstract The norwegian nationalsocialist poetry from World War II have not been subjected to analysis in any greater extent before. In this thesis I analyse eleven poetry-books written between 1940-45 by poets the Nasjonal Samling (the norwgian nationalsocialist party) regarded as exemplary. The objective of this is to see whether this poetry is uniform, or whether there are smaller or greater differences within the analyzed material. 3 Takk Takk til Erling Aadland for veiledning og til Janne for stor tålmodighet. Takk til Amalie og Ane for fullstendig likegyldighet i forhold til oppgaven: Noen ganger er det best å bare leke. 4 Innhold Innledning s. 7 FØRSTE DEL: KULTUR UNDER NAZISMEN Kapittel 1. -
Aldri Er Jeg Blitt Sa Misforstatt I Mitt
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 NR. 9/10 - 1985 34. ARGANG Løssalg Kr. 5,· Vidkun Quisling om forholdet til Alexandra: Det dags ALDRI ER JEG BLITT O O politiske miljø SA MISFORSTATT Folk og Land er redaksjo- Og især Frp! Senterpartiet ne It i et par av de siste num- holdt stillingen! Det var vel ik I MITT LIV mere opptatt av Fremskritt- ke bare «ordningene», et par- FOLK OG LAND gjør kjent innholdet i Quisling-brev partiet, visse av partiets perso tre dem seg i mellom som ga ner ved navns nevneise og uttelling. Et spesielt tilsig må FOLK OG LAND har tidli- Når vi vet at den 83 år I brevet, som vi gjengir, partiets adferdsmønster i nok Sp regne med å ha fått, gere utførlig redegjort for Vid- gamle Alexandra er overtalt til skriver han: «holdningsspørsmål». Man som nok skyldes andre ting en kun Quisling' s forhold til den å skrive (!) sine memoarer, «jeg vil også svært gjerne kan kanskje si; adferdsmøns utgangen med omsorgslønnen. sovjetiske Alexandra, som han samtidig som hun vil gå til at Maria kan være noget hos ter. Hvor kom så dette fra? Til møtte i Kharkov sommeren søksmål mot de ansvarlige for Alexandra. De er meget gode Som leser av Folk og Land siget ... I922. det avsluttede Quislingbo, vet venner,ogidetheletaterder spør jeg hvorfor man er så in Det vil interessere lesere av Et forhold som slett ikke ar- vi hva fremtiden vil føre med mellom os tre det skjønneste dignert, selvom teksten i seg F. og L. å få vite konkret, uten tet seg som det lumre kjærlig- seg av overskrifter i dags- og forhold. -
Ibsen and Costume
Ibsen and Costume A Case Study of the Rat Wife Sahar Ajami Centre for Ibsen Studies, Faculty of Humanities UNIVERSITETET I OSLO May 2014 II © Sahar Ajami Year: 2014 Title: Analysing and Designing the Female Characters’ Costume in Ibsen’s Plays, A Case Study of the Rat Wife Author: Sahar Ajami Publisher: Reprosentralen, Universitetet i Oslo (http://www.duo.uio.no/ ) III IV Abstract The Rat Wife in Little Eyolf is a significant and atypical female character in the development of late nineteenth century theatre. The complexity of this character offers costume designers numerous visual possibilities. This thesis uses conventional literary research, performance analysis, and a study of the creative design process to explore possible costuming approaches to the construction of the Rat Wife image. It traces the character‘s roots in folkloric, historical and biographical sources, and applies this knowledge to the creation of the Rat Wife’s image. It argues that costume is an essential element in the defining of theatrical personae. One of the objectives of this study is to analyse and compare the costuming of the Rat Wife and show the diversity of approaches used by designers in multiple international productions. Finally, this thesis contains examples of my own costume designs for the Rat Wife; my aim is to show how practitioners can use scholarly theatre research during the creative process of costume design. Keywords: Ibsen’s Little Eyolf, the Rat Wife, Costume Design, Appearance Analysis, Performance Analysis, V VI Preface This thesis will remark the end of a very exciting journey which I have started a few years ago and hopefully will be a source of inspiration for future journeys in which I will be able to explore the boundless world of the art.