DOCSLIB.ORG

Nu 125 År! Kven Veit? 2021

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Nu 125 År! Kven Veit? 2021 KVENVEIT TEMAHEFTE FOR KUNNSKAPSTEVLINGA KVEN VEIT? 2021 TEMA: NU 125 ÅR! KVEN VEIT? 2021 Du sit no med studieheftet Noregs Ungdomslag (NU), er ein lands- Temaet for Kven veit? 2021 er dei dekkande samanslutning for ungdomslag første 125 åra til NU. Forhåpentlegvis til Kven veit? 2021 i handa. i Noreg, starta i 1896. kan temahefte danne grunnlag for Tema for tevlinga i år er ettertanke, diskusjon og engasjement NU 125 år! Bakgrunnen for utviklinga av ungdomslags- i lag over heile landet. Kanskje lærer rørsla var dei store politiske, sosiale og de òg noko nytt om NU igjennom kulturelle omskifta i Noreg gjennom den desse tekstane? andre halvdelen av 1800-talet. Rørsla hadde i byrjinga ein klår brodd mot etablerte makt- Lukke til med studieringane strukturar både når det galdt politikk, språk og kunnskapstevlinga! og religion. Ho vart ein markert kulturell eksponent for den norske venstrenasjonalis- men, med innføringa av parlamentarismen i 1884 og unionsoppløysinga i 1905 som høgdepunkt. NOREGS UNGDOMSLAG Noregs Ungdomslag (NU) vart skipa i 1896, Sommarleir og er ein organisasjon som samlar ung- Ungdom mellom 13 og 25 år har høve til domslag over heile landet. Organisasjonen å delta på NU sin sommarleir på Trønder- har om lag 14 000 medlemmer i nærare 350 tun folkehøgskule 29. juni – 4. juli. Som- lokallag. Aktivitetane i ungdomslaga femnar marleiren har kurs både i teater, folkedans, breitt, både i innhald og i aldersgrupper. folkekultur og musikk - i tillegg til sosial NOREGS UNGDOMSLAG Kjerneverdiane til Noregs Ungdomslag er moro og turar. Du finn meir informasjon på Øvre Slottsgate 2B 0157 Oslo frilynt, tradisjonar, nyskaping, generasjonar, www.sommarleiren.no. Telefon 24 14 11 10 rusfri samværskultur og samfunnsenga- E-post: [email protected] sjement. Gjesteinstruktør Nett: www.ungdomslag.no Ungdomslag i Noregs Ungdomslag har høve SENTRALE TILSKIPINGAR 2021 til å få ein gjesteinstruktør innanfor folke- Følg oss og på facebook dans, teater og organisasjon heim til laget og instagram Landsmøte Landsmøtet er organisasjonen sitt høgste for eit helgekurs. NU finn instruktør til kurs Tekst i heftet: Administrasjonen demokratiske organ, og staden der dei vik- lokallaga ønskjer å vere vertskap for. i Noregs Ungdomslag der ikkje tigaste avgjerdene som skal vere førande for anne er oppgjeve. NU det neste året vert fatta. Alle lokallag kan Les meir om ordninga på heimesidene våre sende utsendingar til møtet. Landsmøtet i og ta kontakt med administrasjonen for å Foto framsida: Inger Johanne Ruset. 2021 finn stad 24. april. tinge ein instruktør: Bladbunad: Flisa trykkeri www.ungdomslag.no/aktivitet/ opplaering-og-kurs/ 2 KVEN VEIT 2020? EIN ORGANISASJON BLIR TIL FORDen Å BLI EIN LANDSDEKKANDE lange ORGANISASJONvegen 12. juli 1896 er skipingsdagen til Noregs Ungdomslag. Sju kvinner og elleve menn frå sju fylkeslag var samla i Trondheim, og saman skipa dei Noregs Ungdomslag. Nesten i alle fall. AV TORBJØRN BERGWITZ LAUEN Utsendingane som var samla var frå Aust- Å MEINE SJØLV I SKRIFT OG I TALE Ei stode som meir eller mindre har vorte Agder, Telemark, Inntrøndelag, Romsdal, Det tok lang tid før Noregs Ungdomslag uendra fram til i dag. Sunnmøre, Eidsiva (Romerike, Follo og Øst- blei den samlande landsorganisasjonen for fold) og Breidablikk (Nord-Østerdal, Røros frilynde ungdomslag skiparane i 1896 ønskte Nesten uansett kor i landet du er, om det er og Nord-Gauldal). Vidt ulike delar av landet å skipe. Sjølv i 1905, som på mange måtar Vestfold, Finnmark, Sogn eller Setesdal, så forsåvidt, men det var fleire fylkeslag som av var eit høgdepunkt for Noregs Ungdomslag var arbeidet i dei ymse ungdomslaga meir ulike grunnar valde å ikkje vere med (Firda, med unionsoppløysing og det heile, så var det eller mindre det same. Dei skulle lære ung- Nordmøre, Rogaland, Sogn og Vest-Agder). framleis heile 10 fylkeslag som stod utanfor domen å meine sjølv i både skrift og tale, Det var òg, som du kan sjå på 1898-kartet organisasjonen, og fleire område utan noko dei hadde lagsmøte med foredrag, ordskifte (på side 4), fleire områder der det ikkje var fylkeslag. Tjue år seinare, i 1925, ser kartet og høgtlesing, dei dreiv med amatørteater, skipa noko fylkeslag enno. ein god del annleis ut, og det har endeleg blitt folkedans og idrett, dei bygde seg ungdoms- skipa eit fylkeslag for Finnmark. Det meste hus, skipa til sommarstemne, skreiv lagsa- er farga raudt, med unnatak av austlandet. vis, var imot unionen med Sverige og dei hadde god kontakt med folkehøgskulen i nærområdet sitt. Deltakarar på landstemnet på Tynset, 1957. Foto: Anno Musea i Nord- Østerdalen/ digitaltmuseum.no Stort sett alle fylkeslaga, om dei var med i Norges Kristelelege Ungdomsforbund (i NU eller ikkje, skipa til Kaffistover og Bon- dag KFUK-KFUM) vart skipa i 1898 måtte deheimar for å tene pengar. Så grunnlaget laga velje kva retning dei ville gå. Somme for å samle dei i ein stor landsdekkande stader utan problem, og andre stader skapte organisasjon var definitivt til stades. det stor konflikt. REDSLE FOR SENTRALMAKTA I Nordlands amt som det heitte den gonga Det var likevel fleire grunnar til at einskilde fekk denne striden ei litt anna vinkling. lag og fylkeslag ønskte å halde seg utanfor For i 1900 blei det nemleg skipa eit felles NU, og i all hovudsak kan dei delast inn i fylkeslag for heile Nordland, med ambi- tre kategoriar: Redsle for sentralmakt, kris- sjon om å utvide til heile Nord-Noreg på tendom og målsak. sikt. Det skulle vere eit alternativ til NU og NKU, og inkluderte både frilynde, kristne Redsla for sentralmakt var det første hovu- og «programlause» ungdomslag. Dei heldt dargumentet som gjorde seg gjeldande. på nokre år, men i 1905 melde Hålogaland Mange meinte at ein nasjonal overbygnad krins seg ut av Nordlands Ungdomslag og ville føre til einsretting av aktiviteten i ung- inn i Noregs Ungdomslag. Same året blei domslaga, og hindre ungdomens frie vilje. Troms Ungdomsfylking skipa og melde seg Dette var utslagsgjevande for at fylkeslaga i sporenstreks inn i Noregs Ungdomslag. NKU Firda og Sogn ikkje drog på skipingsmøtet skipa eiget «amtsforbund» for Nordland i i Trondheim, og for at dei to utsendingane 1906 når Lofotoen og Vesterålens krins av frå Breidablikk valte å røyste imot skipinga Nordlands Ungdomslag melde seg inn i NU. av NU. Ettersom tida gjekk viste det seg Salten stod lenge att åleine, men kom med at det ikkje var noko å uroe seg for. I 1902 i NU tidleg på 1920-talet. melde Hordaland seg inn, Sunnfjord i 1908, Breidablikk i 1910 og til slutt Sogn i 1911. HARDT ORDSKIFTE OM MÅLSAKA Målsaka har heile tida vore ein heit potet i Kristendomen var òg eit sterkt stridstema ungdomsrørsla, særleg på austlandet. Vest- mange stader. Ikkje for eller imot, men i fold Ungdomsfylking blei fort ein av dei kva grad den skulle spele ein rolle i ung- største fylkeslaga på austlandet, men valde domslaga. I heile landet fanst det ungdomslag heile tida å stå utanfor NU. Det var ikkje og ungdomsforeiningar som skifta litt fram unison motstand, og målsaka blei hyppig att, men etter at NU blei skipa i 1896 og diskutert her òg i både aviser og på årsmøta. KART OVER UTVIKLINGA Raud=fylkeslag i NU, Gul=frilynde fylkeslag utanfor NU, grått=område utan fylkeslag. Landsstemnet i Odda,1967. Illustrasjon: Torbjørn Bergwitz Lauen. Foto: Kraftmuseet/digitaltmuseum.no 4 KVEN VEIT? 2021 5 KVEN VEIT? 2021 HISTORIA OM BUNADEN Kronprins Olav (sittande t.h) held stemnetalen på 50 års-jubileumsstemnet på Stiklestad i 1946. Foto: Renbjør, Levanger museum/digitaltmuseum.no Det nærmaste dei kom nynorsken var når dei ingen av fylkeslaga som stilte i 1922, etter mange års diskusjon, byta namn seg mot nynorsken lever i frå Vestfold Ungdomsforbund til Vestfold dag. Hallingdals Frisindede Ungdomsfylking (VUF), då det førstnemnte Ungdomsforbund gjekk i Vinnarar av Kven veit? i 1962 «ikke klang like godt på norsk». Det var oppløysing på 20-talet, og laga frå Østerdal U. L. likevel mykje godt samarbeid mellom NU melde seg inn i Hallingdal Fylkeslag, Eggedal Foto: digitaltmuseum.no og VUF på dei områda som ikkje handla om og Sigdal fylkeslag gjekk i oppløysing på målsak. Eggedal og Sigdal fylkeslag valde òg 20-talet dei òg. Østfold Ungdomsforbund FAKTA OM FYLKE heile vegen å stå utanfor NU grunna målsaka. gjekk i oppløysing rett før krigen i 1940, og laga som starta opp att i 1945 gjekk inn Ein opplysning som er grei å ha Meir dramatisk var det i både Eidsiva og i i Norges Bygdeungdomslag. Vestfold Ung- med seg er at i den frilynde ung- Hallingdal. Sistnemnte blei skipa i 1902, men domsfylking og Romerike Ungdomsforbund domsrørsla har ikkje fylkeslaga då det var så hardt ordskifte om målsaka danna i 1965 Norsk Frilynt Ungdomsforbund hatt noko med fylkesgrensene valde dei å stå utanfor NU fram til 1909. Då (no Frilynt Norge), som i 2019 vedtok å legge å gjere. kløyvde fylkeslaget seg i to der Hallingdal ned alle regionledda sine. Fylkeslag melde seg inn i NU, og Halling- Ein fylking betydde frå gamalt dals Frisindede Ungdomsforbund valde å Med andre ord var det ikkje nokon enkel av «ein flokk» og eit fylke «eit stå utanfor. Eidsiva, som dekka Romerike, oppgåve å danne ein samlande nasjonal orga- område», og det må nemnast at Follo og Østfold, og som var den sterkaste nisasjon for alle dei frilynde ungdomslaga det fram til 1918 var amt i Noreg, pådrivaren for å få NU skipa i 1896, blei i Noreg. På både godt og vondt. Det er jo ikkje fylker. kløyvd heile to gonger. Først i 1909 når laga noko ganske frilyndt ved å ikkje godta alt på Romerike melde seg ut og danna Rome- mogleg, og å stille spørsmålsteikn når ting Det er difor talet på fylker og rike Ungdomsforbund, og på nytt i 1922 endrar seg.
Load more

Recommended publications
  • Hulda Garborg – 150 År
    Randi Arnestad Hulda Garborg – 150 år Denne teksten var først framført som eit kå- kurs og skilsmisse, måtte flytte med seri på Litteraturfest Røros i 2009, der mora til ein hybel på Hamar da ho var temaet var «Sterke kvinner». Den er her litt bare lita, mens dei eldre søstrene budde omarbeidd. med faren. Det var ei brutal sosial de- gradering, dei hadde dårlig råd og I Nord-Østerdalen var Hulda Garborg mora var mye sjuk, deprimert og etter- lenge eit kjent namn, ho budde her kvart alkoholisert. Det var ikkje lett å mye i lange periodar av livet, og har sett djupe spor etter seg. I år feirar vi at det er 150 år sia ho vart født, med nasjonale markeringar og biografiar. Men kan ei dame som var født langt nede på 1800- talet vere av interesse for oss i dag? Det ho framleis blir knytt til er arbeidet med bunader, med dans, og med teater. Og det skulle vel rekke som livsverk for eit enkelt menneske! Men Hulda er også mye meir enn det, biografen Arn- hild Skre kallar henne «nasjonal stra- teg», og meiner at Hulda fortener ein langt større plass i historia om det nye Norge enn det ho har fått. Og at Hulda Garborg var ei sterk kvinne ser vi av livs- verket hennes, og bare det at ho over- levde barndommen som eit heilt menneske, viser at her var det sterkt to. Tidlig biografi Ho vart født på ein storgard i Stange på Hedemarken, faren var jurist og mora Hulda på veg til barneball, i ny kjole, men med av «vanlig folk».
    [Show full text]
  • Kommunismens Medløparar?
    Kommunismens medløparar? Fem norske venstreintellektuelle og haldningane deira til Sovjetunionen i perioden 1945-1948. Mari Torsdotter Hauge Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Hausten 2014 II Gud bevare meg fra noengang å fullføre noe. Hele denne boken er bare et utkast - nei, bare utkastet til et utkast. Å, tid, styrke, kontanter og tålmot! Herman Melville, Moby Dick (1851) III IV Føreord «Det verkar som du har trivst med skrivinga,» sa rettleiaren min, Øystein Sørensen, på den siste store manusgjennomgangen av denne masteroppgåva for nokre veker sidan, og han hadde heilt rett. Sidan eg starta på masterprogrammet i fjor vinter og famla meg fram i ukjende arkiv, har det vore ein fest og eit privilegium å få bruka såpass mykje tid på å fordjupa meg i ein organisasjon og ei gruppe fascinerande menneske som på mange måtar er gløymde i Noreg i dag, og det er mange som skal ha takk for at arbeidet har glidd framover og skrivinga har vore noko eg (for det meste) har trivst med. Først og fremst ein stor takk til rettleiar Øystein som fekk meg interessert i dette temaet, og som har ført meg inn på rett spor kvar gong eg har vingla litt ut av kurs. Eg skuldar også ein stor takk til det venlege personalet på Spesiallesesalen på Nasjonalbiblioteket, som har vist veg i arkivesker og kartotekkort. Å skriva master i historie hadde neppe vore like lett utan gode vener og humørspreiarar på pauserommet i 3. etasje på Niels Treschows hus. Takk til alle som har drukke kaffi i tide og utide dei to siste åra, og ein særleg takk til Ingrid, Maria og resten av Kvinnegruppa Ottar Dahl for å vera gode forbundsfeller i kampen for eit mindre mannsdominert historiefag.
    [Show full text]
  • Persecution, Collaboration, Resistance
    Münsteraner Schriften zur zeitgenössischen Musik 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ›Reichskommissariat Norwegen‹ (1940–45) Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik Edited by Michael Custodis Volume 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ‘Reichskommissariat Norwegen’ (1940–45) Waxmann 2020 Münster x New York The publication was supported by the Deutsche Forschungsgemeinschaft , the Grieg Research Centre and the Westfälische Wilhelms-Universität Münster as well as the Open Access Publication Fund of the University of Münster. Bibliographic information published by the Deutsche Nationalbibliothek Th e Deutsche Nationalbibliothek lists this publication in the Deutsche Nationalbibliografi e; detailed bibliographic data are available in the Internet at http://dnb.dnb.de Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik, Volume 5 Print-ISBN 978-3-8309-4130-9 E-Book-ISBN 978-3-8309-9130-4 DOI: https://doi.org/10.31244/9783830991304 CC BY-NC-SA 4.0 Waxmann Verlag GmbH, 2020 Steinfurter Straße 555, 48159 Münster www.waxmann.com [email protected] Cover design: Pleßmann Design, Ascheberg Cover pictures: © Hjemmefrontarkivet, HA HHI DK DECA_0001_44, saddle of sources regarding the Norwegian resistance; Riksarkivet, Oslo, RA/RAFA-3309/U 39A/ 4/4-7, img 197, Atlantic Presse- bilderdienst 12. February 1942: Th e newly appointed Norwegian NS prime minister Vidkun Quisling (on the right) and Reichskomissar Josef Terboven (on the left ) walking along the front of an honorary
    [Show full text]
  • NS Og Teaterlivet Under Okkupasjonen
    NS og teaterlivet under okkupasjonen Sigurd Birkelund Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Hausten 2014 II © Sigurd Birkelund 2014 NS og teaterlivet under okkupasjonen Sigurd Birkelund http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo III Forord Denne masteroppgåva handlar om NS og teaterlivet under okkupasjonen. Dei teatra det er tale om, er teater med statsstønad: Nationaltheatret, Det Norske Teatret, Den Nationale Scene og Trøndelag Teater. Dei sjølfinansierte selskapa som hadde teaterdrift - såkalla «private teater» – fell utafor ramma for master oppgåva. I arbeidet med oppgåva har eg stadig hatt kamp med PC-en, og ofte tapt kampen. Da har eg fått god hjelp frå Dag Amundsen, Henning Karwowski eller Andreas Stevning. Eg er dei stor takk skuldig. Oppegård bibliotek har vist stor velvilje og interesse for arbeidet mitt og har ytt god hjelp, Sers god hjelp og god oppmuntring har eg fått frå veiledar, professor Olav Njølstad. Utan slik stønad hadde det ikkje blitt noko oppgåve. Takk! Sigurd Birkelund IV V Innhald 1 Innleiing ............................................................................................................................. 1 1.1 Problemstilling............................................................................................................. 1 1.2 Historisk kontekst ........................................................................................................ 2 1.2.1 Okkupasjon i rettsleg forstand .............................................................................
    [Show full text]
  • Festspelavis 2018
    SPAREBANK 1 SØRE sUNNMØRE • SUNNMØRsPOsTEN • LYDKJEllEREN • KUlTURRÅDET • FRITT ORD KUlTURDEPARTEMENTET • MØRE OG ROMsDAl fYlKEsKOMMUNE • VOlDA KOMMUNE • ØRsTA KOMMUNE Helsing til Festspela Norsk kultur og identitet blir stadig dis- kutert i det offentlege ordskiftet. Det er lite konsensus om kva norsk kultur omfattar. Det er interessant å ha med seg at nettopp den manglande konsen- susen har lange historiske linjer. Både i mitt parti, Venstre, og hos Ivar Aasen var det som Arne Garborg seinare kalla tokultur-læra, eit viktig utgangspunkt for samfunnsanalyse. Oppfatninga var at det eksisterte to kulturar i Noreg. Den eine hadde tilknyting til ein elite med røter i Danmark, og den andre var den opphavlege norske kulturen til folket. Vi veit i ettertid at nasjonen vart bygd på begge kulturane – og at Noreg i tillegg er bygd på territoriet til samane. Kulturminister Trine Skei Grande (foto: Mona Lind- Særleg i USA og Storbritannia er seth, Venstre ) det no diskutert korleis ei ny todeling av folket er politisk relevant. Ein skil mellom «anywheres» og «somewheres», fordeling av gode. Det ser ut til å gjort mellom ein elite som orienterer seg glo- oss ulike, og at vi klarar å vere det på ein Gaute Øvereng (foto: Aasen-tunet, Sunniva Lund Osdal) balt og ei stadbunden underklasse. Eg samlande måte. Målrørsla har vore ein trur ikkje den delinga er så relevant i viktig premissleverandør for dette. Noreg. Eg ynskjer festspeldeltakarane gode Motsetnader i Noreg skriv seg for opplevingar og samtalar om identitet! Festspel med identitet ein stor del frå medviten kamp og for- Kor viktig er språket ditt, det du les møte dette gjennom både nære samtalar handling mellom identitetar, ikkje skeiv og dei orda du vel å bruke, for den om viktige tema, foredrag, opplesingar, du er? Temaet for Dei nynorske fest- humor og eit breitt musikkprogram.
    [Show full text]
  • Musikk Til Henrik Ibsens Dikterverker
    Kirsti Grinde Musikk til Henrik Ibsens dikterverker NB tema 3 Nasjonalbiblioteket/bokselskap.no Oslo 2017 Kirsti Grinde: Musikk til Henrik Ibsens dikterverker NB tema 3 Nasjonalbiblioteket/bokselskap.no, Oslo 2017 ISBN: 978-82-7965-335-6 (digital, bokselskap.no), 978-82-7965-336-3 (epub), 978-82-7965-337-0 (mobi) ISSN: 2535-3810 Teksten er lastet ned fra bokselskap.no Oppdatert: juli 2020 Forord NB tema er Nasjonalbibliotekets serie for tematiske fagressurser. Den består av emne- og forfatterbibliografier, diskografier, biografier og andre oversikter. Serien gir kvalitetssikrede tematiske innganger til Nasjonalbibliotekets egen samling så vel som til andre relevante samlinger. Med NB tema ønsker Nasjonalbiblioteket å gjøre tilgjengelig ulike emneinnganger til norsk kulturarv til glede for forskning og dokumentasjon og for den allment interesserte. Hver utgave har en introduksjon om innhold, kilder og bakgrunn, samt om de prinsipper som ligger til grunn for utvalg, presentasjonsform m.m. Serien NB tema inneholder bl.a. separate oversikter over melodier til tekster av sentrale forfattere. Nevnes kan Henrik Wergeland (1808–1845), Henrik Ibsen (1828–1906), Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) og Aasmund Olavsson Vinje (1818–1870). På «sangens vinger» har disse og mange andre diktere nådd ut, gjennom sangsamlinger, lesebøker og romansehefter. Oversiktene er for en del basert på tidligere versjoner som er blitt revidert og supplert i forbindelse med denne nye digitale utgivelsen. De har med andre ord ulik forhistorie og får følgelig i noen grad ulik struktur. Et viktig tildriv for igangsetting av prosjektet var et arbeid utført av Ivar Roger Hansen. Hans bibliografi over musikk knyttet til Knut Hamsuns diktning, Der synger i mig en Tone, kom ut i Nasjonalbibliotekets bibliografi-serie som nr.
    [Show full text]
  • Norsk Nasjonalsosialistisk Lyrikk, 1940-1945
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives ”Ein norrøn vår” Norsk nasjonalsosialistisk lyrikk, 1940-1945 Masteroppgave i allmenn litteraturvitenskap Av Kristian Aurebekk Andersen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Universitetet i Bergen Våren 2009 Tittelen ”Ein norrøn vår” er navnet på et dikt i Kåre Bjørgens bok I Noregs namn (1940). Forsidebildet er en reklameplakat for rikshirden fra 1941, tegnet av Kaare Sørum. Den spiller på tanken om en norsk gullalder i historisk kontinuitet med de norske nasjonalsosialistene, det samme gjør tittelen. 2 Sammendrag Den norske nasjonalsosialistiske lyrikken fra Andre verdenskrig har ikke blitt analysert i noen utstrakt grad tidligere. Jeg analyserer her elleve diktsamlinger fra 1940-45 skrevet av diktere Nasjonal Samling anså som eksemplariske. Formålet er å se om denne lyrikken er enhetlig eller om det er store forskjeller internt i utvalget. Abstract The norwegian nationalsocialist poetry from World War II have not been subjected to analysis in any greater extent before. In this thesis I analyse eleven poetry-books written between 1940-45 by poets the Nasjonal Samling (the norwgian nationalsocialist party) regarded as exemplary. The objective of this is to see whether this poetry is uniform, or whether there are smaller or greater differences within the analyzed material. 3 Takk Takk til Erling Aadland for veiledning og til Janne for stor tålmodighet. Takk til Amalie og Ane for fullstendig likegyldighet i forhold til oppgaven: Noen ganger er det best å bare leke. 4 Innhold Innledning s. 7 FØRSTE DEL: KULTUR UNDER NAZISMEN Kapittel 1.
    [Show full text]
  • Aldri Er Jeg Blitt Sa Misforstatt I Mitt
    Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 NR. 9/10 - 1985 34. ARGANG Løssalg Kr. 5,· Vidkun Quisling om forholdet til Alexandra: Det dags­ ALDRI ER JEG BLITT O O politiske miljø SA MISFORSTATT Folk og Land er redaksjo- Og især Frp! Senterpartiet ne It i et par av de siste num- holdt stillingen! Det var vel ik­ I MITT LIV mere opptatt av Fremskritt- ke bare «ordningene», et par- FOLK OG LAND gjør kjent innholdet i Quisling-brev partiet, visse av partiets perso­ tre dem seg i mellom som ga ner ved navns nevneise og uttelling. Et spesielt tilsig må FOLK OG LAND har tidli- Når vi vet at den 83 år I brevet, som vi gjengir, partiets adferdsmønster i nok Sp regne med å ha fått, gere utførlig redegjort for Vid- gamle Alexandra er overtalt til skriver han: «holdningsspørsmål». Man som nok skyldes andre ting en kun Quisling' s forhold til den å skrive (!) sine memoarer, «jeg vil også svært gjerne kan kanskje si; adferdsmøns­ utgangen med omsorgslønnen. sovjetiske Alexandra, som han samtidig som hun vil gå til at Maria kan være noget hos ter. Hvor kom så dette fra? Til­ møtte i Kharkov sommeren søksmål mot de ansvarlige for Alexandra. De er meget gode Som leser av Folk og Land siget ... I922. det avsluttede Quislingbo, vet venner,ogidetheletaterder spør jeg hvorfor man er så in­ Det vil interessere lesere av Et forhold som slett ikke ar- vi hva fremtiden vil føre med mellom os tre det skjønneste dignert, selvom teksten i seg F. og L. å få vite konkret, uten tet seg som det lumre kjærlig- seg av overskrifter i dags- og forhold.
    [Show full text]
  • 132837014.Pdf
    Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier TEAT350 Mastergradsoppgave i teatervitenskap Vårsemester 2015 Skuespillerkunstens utvikling på Den Nationale Scene fra 1876 til 1918 med Octavia Sperati som orienteringspunkt. Tina Horrisland Engedal 2 Abstract In this master thesis I will examine the development in the art of acting at Den Nationale Scene in Bergen during the years 1876 to 1918. Actress Octavia Sperati and her work at the theatre will be the orientation point for analyses, based on her two books Theatererindringer and Fra det gamle Komediehus. The initial part of this dissertation begins with a historical view on the development of “natural acting” from the bourgeois tradition, starting in the 1750s, and up to 1876-1918. Further I will look at the conditions for a development in the art of acting at Den Nationale Scene during this period. These external conditions are the theatre building, the repertoire, the theatre managers and directors, the actors conditions for work and rehearsals and the audience and theatre critics. I will go through the years 1876 to 1918 chronologically and analyse specific performances that is relevant for a change in the art of acting. Mainly the change is towards a more natural form of acting, where the everyday life is portrayed on stage. My analysis shows that the contemporary dramatic poetry of mainly Henrik Ibsen and Bjørnstjerne Bjørnson sets the condition of how to act. The art of acting is in a practical tradition, that means that the actors does not get their education from theoretical acting schools and that there is no fundamental theories on how to act.
    [Show full text]
  • Det Norske Teatret 33
    innhald ÅRSMELDING 3 KUNSTNARLEGE AKTIVITETAR 8 RESULTATREKNESKAP 11 BALANSE 12 NOTAR 15 KONTANTSTRAUMOPPSTILLING 23 MELDING FRÅ REVISOR 24 NØKKELTAL 26 PUBLIKUMBESØKET 28 STYRET 30 MÅLPOLITISK RÅD 32 VENNER AV DET NORSKE TEATRET 33 TEATERÅRET 34 ANDRE AKTIVITETAR 54 TILSETTE 58 2 det norske teatret 2015 styrets årsmelding DET NORSKE TEATRET har i 2015 vist at dei kunstnar- i regi av teatersjef Erik Ulfsby. Med scenografi av lege ambisjonane kan og må gå hand i hand med eit Arne Nøst og Ingrid Nylanders kostyme vart det sterkt og attraktivt tilbod til publikum. Heile 220 357 ei fargesterk framsyning som også appellerte til besøkte teaterets framsyningar gjennom året, som eit ungt publikum. Haustsesongen opna òg med igjen gav samla billettinntekter på kr 43,9 millionar. ein musikal, denne gongen verdas einaste musikal Dette talet er også det høgste gjennom tidene. om Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Med den Omlegginga til repertoarteater har no sett seg, nyskrivne Halve Kongeriket. Norsk politikk – The og har gitt publikumstal på eit stabilt høgare nivå. musikal av Are Kalvø og Ingrid Bjørnov fekk roman- Medan snittbesøket i perioden 2008 – 2011 var 177 560, tikken endeleg sin plass i politikken, til samstemt var besøket etter omlegging i perioden 2012 – 2015 jubel og latter frå kritikarar og publikum. 217 465. Teateret søkjer derfor stadig nye scenar og Også barna fekk tilbod om norsk musikkteater. nye løysingar for å halde fram å styrke tilbodet til Scene 2 opna 16. januar med ein nyskriven musikkfa- publikum. Framfor hausten 2015 fekk teateret istand bel for barn, Rytmar frå verdsrommet av Carl Morten ein lokal avtale om søndagsframsyningar, slik at vi Amundsen og Peter Baden, produsert i samarbeid kunne tilby 16 framsyningar på søndagane gjennom med Peter Baden Productions.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2020 KuStArleE AktiItetar TiSliJe
    2020ÅRSMELDING INNHALD KUNSTNARLEGE AKTIVITETAR TEATERSJEF ERIK ULFSBY 03 08 11 EIT ÅR FOR LEIAR DIGITALT TILBOD PUBLIKUMSBESØK HISTORIEBØKENE 16 17 20 MÅLPOLITISK RÅD VENNER AV DET P R E M I E R A R & Å skulle summere opp 2020 reint kunstnarleg er ei øving som NORSKE TEATRET REPERTOAR kjennest nærast umogleg. Fjoråret vil gå inn i historia som eit av dei merkelegaste åra i moderne teaterhistorie. Det er ikkje mogleg å snakke om kunstnarleg utvikling, kunstnarlege sigrar eller milepålar utan at pandemien dominerer bildet. I året som har gått har det tvinga seg fram omstilling, nytenking og nybrottsarbeid i eit omfang vi knapt ville ha trudd var mogleg 34 39 49 under ein så kort tidsperiode. Likevel, å leie eit stort teaterhus A N D R E STYRETS RESULTAT- gjennom ei krise som den vi står i no, har gjort at vi etter kvart ARRANGEMENT ÅRSMELDING REKNESKAP har forsona oss med kaos og det uføreseielege. I den siste framsyninga som Det Norske Teatret spelte før vi blei stengt ned i mars 2020, Tsjekhovs klassikar Kirsebærhagen, går ein ERIK ULFSBY gamal aristokratisk familie og ventar på undergangen. Det gjer Teatersjef vi rett nok ikkje her på Det Norske Teatret, men eg har tatt meg 51 61 62 i å tenke at vi i likskap med familien på godset går makteslause BALANSEN KONTANTSTRAUM- MELDING FRÅ rundt i ein ventesituasjon utan å sjå enden på han, at vi også OPPSTILLING REVISOR sparkar utolmodig i grusen og håpar – i likskap med resten av samfunnet – på at verda snart skal bli betre. «I året som har gått har det tvinga seg fram omstilling, nytenking og nybrottsarbeid i eit omfang vi knapt ville ha trudd var mogleg under ein så kort tidsperiode.» Ansvarleg utgjevar Det Norske Teatret, Erik Ulfsby Redaktør Maia Strand I redaksjonen Ida Michaelsen, Åsne Dahl Torp, Erlend Tårnesvik Dreiås Språkkonsulent Inger Johanne Sæterbakk Framsidefoto Dag Jenssen Design Maiken Mathisen DET NORSKE TEATRET 3 ÅRSMELDING 2020 KUSTARLEE AKTIITETAR TISLIJE PREMIERE 2.
    [Show full text]
  • Pauline Hall Lacht Laut
    Hall, Pauline Sinfonikerin?” Pauline Hall lacht laut. „Ja, vom Übersetzen von Schlagertexten, von Musik zu Radiosendungen für Kinder, von musikalischen Arrange- ments in den komischsten Formen, von Zeitungsartikeln und Übersetzungen, vom Korrepetieren und Sprechen im Radio, vom Dirigieren eines Vokalquintetts. Kurz ge- sagt, von allem anderen, nur nicht vom Komponieren. Denn davon krepiert man, wenn man nicht gerade das Glück auf seiner Seite hat.”) (Interview im „Dagbladet“ vom 13. September 1934). Profil Pauline Hall war eine markante, vielseitige und interna- tional agierende Musikerpersönlichkeit in Norwegen in der ersten Hälfte des 20. Jahrhunderts. Sie war in erster Linie Komponistin und hatte mit Liedern, Kammermu- sik sowie mit Kompositionen für Film und Theater und als Sinfonikerin großen Erfolg. Mit ihren künstlerischen Erfahrungen, die sie in Paris und Berlin gesammelt hatte, förderte sie die Begegnung zwischen der norwegischen und der französischen bzw. deutschen Musikkultur. Sie entwickelte einen impressio- Pauline Hall, ca. 1950 nistischen, später französisch-neoklassizistischen Kom- positionsstil. 1930 engagierte sie sich für die norwegi- Pauline Hall sche Premiere von Kurt Weills „Dreigroschenoper”. Geburtsname: Pauline Margrethe Hall Nicht nur als Komponistin, sondern auch als festanges- tellte Kritikerin und Kommentatorin der Tageszeitung * 2. August 1890 in Hamar, Norwegen Dagbladet, als Vorstandsmitglied der Norwegischen † 24. Januar 1969 in Oslo, Norwegen Komponistenvereinigung sowie als Gründerin und Vorsit- zende
    [Show full text]