KVENVEIT TEMAHEFTE FOR KUNNSKAPSTEVLINGA KVEN VEIT? 2021

TEMA: NU 125 ÅR! KVEN VEIT? 2021

Du sit no med studieheftet Noregs Ungdomslag (NU), er ein lands- Temaet for Kven veit? 2021 er dei dekkande samanslutning for ungdomslag første 125 åra til NU. Forhåpentlegvis til Kven veit? 2021 i handa. i Noreg, starta i 1896. kan temahefte danne grunnlag for Tema for tevlinga i år er ettertanke, diskusjon og engasjement NU 125 år! Bakgrunnen for utviklinga av ungdomslags- i lag over heile landet. Kanskje lærer rørsla var dei store politiske, sosiale og de òg noko nytt om NU igjennom kulturelle omskifta i Noreg gjennom den desse tekstane? andre halvdelen av 1800-talet. Rørsla hadde i byrjinga ein klår brodd mot etablerte makt- Lukke til med studieringane strukturar både når det galdt politikk, språk og kunnskapstevlinga! og religion. Ho vart ein markert kulturell eksponent for den norske venstrenasjonalis- men, med innføringa av parlamentarismen i 1884 og unionsoppløysinga i 1905 som høgdepunkt.

NOREGS UNGDOMSLAG

Noregs Ungdomslag (NU) vart skipa i 1896, Sommarleir og er ein organisasjon som samlar ung- Ungdom mellom 13 og 25 år har høve til domslag over heile landet. Organisasjonen å delta på NU sin sommarleir på Trønder- har om lag 14 000 medlemmer i nærare 350 tun folkehøgskule 29. juni – 4. juli. Som- lokallag. Aktivitetane i ungdomslaga femnar marleiren har kurs både i teater, folkedans, breitt, både i innhald og i aldersgrupper. folkekultur og musikk - i tillegg til sosial NOREGS UNGDOMSLAG Kjerneverdiane til Noregs Ungdomslag er moro og turar. Du finn meir informasjon på Øvre Slottsgate 2B 0157 frilynt, tradisjonar, nyskaping, generasjonar, www.sommarleiren.no. Telefon 24 14 11 10 rusfri samværskultur og samfunnsenga- E-post: [email protected] sjement. Gjesteinstruktør Nett: www.ungdomslag.no Ungdomslag i Noregs Ungdomslag har høve SENTRALE TILSKIPINGAR 2021 til å få ein gjesteinstruktør innanfor folke- Følg oss og på facebook dans, teater og organisasjon heim til laget og instagram Landsmøte Landsmøtet er organisasjonen sitt høgste for eit helgekurs. NU finn instruktør til kurs Tekst i heftet: Administrasjonen demokratiske organ, og staden der dei vik- lokallaga ønskjer å vere vertskap for. i Noregs Ungdomslag der ikkje tigaste avgjerdene som skal vere førande for anne er oppgjeve. NU det neste året vert fatta. Alle lokallag kan Les meir om ordninga på heimesidene våre sende utsendingar til møtet. Landsmøtet i og ta kontakt med administrasjonen for å Foto framsida: Inger Johanne Ruset. 2021 finn stad 24. april. tinge ein instruktør: Bladbunad: Flisa trykkeri www.ungdomslag.no/aktivitet/ opplaering-og-kurs/

2 KVEN VEIT 2020? EIN ORGANISASJON BLIR TIL

FORDen Å BLI EIN LANDSDEKKANDE lange ORGANISASJONvegen

12. juli 1896 er skipingsdagen til Noregs Ungdomslag. Sju kvinner og elleve menn frå sju fylkeslag var samla i Trondheim, og saman skipa dei Noregs Ungdomslag. Nesten i alle fall.

AV TORBJØRN BERGWITZ LAUEN

Utsendingane som var samla var frå Aust- Å MEINE SJØLV I SKRIFT OG I TALE Ei stode som meir eller mindre har vorte Agder, Telemark, Inntrøndelag, Romsdal, Det tok lang tid før Noregs Ungdomslag uendra fram til i dag. Sunnmøre, Eidsiva (Romerike, Follo og Øst- blei den samlande landsorganisasjonen for fold) og Breidablikk (Nord-Østerdal, Røros frilynde ungdomslag skiparane i 1896 ønskte Nesten uansett kor i landet du er, om det er og Nord-Gauldal). Vidt ulike delar av landet å skipe. Sjølv i 1905, som på mange måtar Vestfold, Finnmark, Sogn eller Setesdal, så forsåvidt, men det var fleire fylkeslag som av var eit høgdepunkt for Noregs Ungdomslag var arbeidet i dei ymse ungdomslaga meir ulike grunnar valde å ikkje vere med (Firda, med unionsoppløysing og det heile, så var det eller mindre det same. Dei skulle lære ung- Nordmøre, Rogaland, Sogn og Vest-Agder). framleis heile 10 fylkeslag som stod utanfor domen å meine sjølv i både skrift og tale, Det var òg, som du kan sjå på 1898-kartet organisasjonen, og fleire område utan noko dei hadde lagsmøte med foredrag, ordskifte (på side 4), fleire områder der det ikkje var fylkeslag. Tjue år seinare, i 1925, ser kartet og høgtlesing, dei dreiv med amatørteater, skipa noko fylkeslag enno. ein god del annleis ut, og det har endeleg blitt folkedans og idrett, dei bygde seg ungdoms- skipa eit fylkeslag for Finnmark. Det meste hus, skipa til sommarstemne, skreiv lagsa- er farga raudt, med unnatak av austlandet. vis, var imot unionen med Sverige og dei hadde god kontakt med folkehøgskulen i nærområdet sitt.

Deltakarar på landstemnet på Tynset, 1957. Foto: Anno Musea i Nord- Østerdalen/ digitaltmuseum.no Stort sett alle fylkeslaga, om dei var med i Norges Kristelelege Ungdomsforbund (i NU eller ikkje, skipa til Kaffistover og Bon- dag KFUK-KFUM) vart skipa i 1898 måtte deheimar for å tene pengar. Så grunnlaget laga velje kva retning dei ville gå. Somme for å samle dei i ein stor landsdekkande stader utan problem, og andre stader skapte organisasjon var definitivt til stades. det stor konflikt.

REDSLE FOR SENTRALMAKTA I Nordlands amt som det heitte den gonga Det var likevel fleire grunnar til at einskilde fekk denne striden ei litt anna vinkling. lag og fylkeslag ønskte å halde seg utanfor For i 1900 blei det nemleg skipa eit felles NU, og i all hovudsak kan dei delast inn i fylkeslag for heile Nordland, med ambi- tre kategoriar: Redsle for sentralmakt, kris- sjon om å utvide til heile Nord-Noreg på tendom og målsak. sikt. Det skulle vere eit alternativ til NU og NKU, og inkluderte både frilynde, kristne Redsla for sentralmakt var det første hovu- og «programlause» ungdomslag. Dei heldt dargumentet som gjorde seg gjeldande. på nokre år, men i 1905 melde Hålogaland Mange meinte at ein nasjonal overbygnad krins seg ut av Nordlands Ungdomslag og ville føre til einsretting av aktiviteten i ung- inn i Noregs Ungdomslag. Same året blei domslaga, og hindre ungdomens frie vilje. Troms Ungdomsfylking skipa og melde seg Dette var utslagsgjevande for at fylkeslaga i sporenstreks inn i Noregs Ungdomslag. NKU Firda og Sogn ikkje drog på skipingsmøtet skipa eiget «amtsforbund» for Nordland i i Trondheim, og for at dei to utsendingane 1906 når Lofotoen og Vesterålens krins av frå Breidablikk valte å røyste imot skipinga Nordlands Ungdomslag melde seg inn i NU. av NU. Ettersom tida gjekk viste det seg Salten stod lenge att åleine, men kom med at det ikkje var noko å uroe seg for. I 1902 i NU tidleg på 1920-talet. melde Hordaland seg inn, Sunnfjord i 1908, Breidablikk i 1910 og til slutt Sogn i 1911. HARDT ORDSKIFTE OM MÅLSAKA Målsaka har heile tida vore ein heit potet i Kristendomen var òg eit sterkt stridstema ungdomsrørsla, særleg på austlandet. Vest- mange stader. Ikkje for eller imot, men i fold Ungdomsfylking blei fort ein av dei kva grad den skulle spele ein rolle i ung- største fylkeslaga på austlandet, men valde domslaga. I heile landet fanst det ungdomslag heile tida å stå utanfor NU. Det var ikkje og ungdomsforeiningar som skifta litt fram unison motstand, og målsaka blei hyppig att, men etter at NU blei skipa i 1896 og diskutert her òg i både aviser og på årsmøta.

KART OVER UTVIKLINGA

Raud=fylkeslag i NU, Gul=frilynde fylkeslag utanfor NU, grått=område utan fylkeslag. Landsstemnet i Odda,1967. Illustrasjon: Torbjørn Bergwitz Lauen. Foto: Kraftmuseet/digitaltmuseum.no

4 KVEN VEIT? 2021 5 KVEN VEIT? 2021 HISTORIA OM BUNADEN

Kronprins Olav (sittande t.h) held stemnetalen på 50 års-jubileumsstemnet på Stiklestad i 1946. Foto: Renbjør, Levanger museum/digitaltmuseum.no

Det nærmaste dei kom nynorsken var når dei ingen av fylkeslaga som stilte i 1922, etter mange års diskusjon, byta namn seg mot nynorsken lever i frå Vestfold Ungdomsforbund til Vestfold dag. Hallingdals Frisindede Ungdomsfylking (VUF), då det førstnemnte Ungdomsforbund gjekk i Vinnarar av Kven veit? i 1962 «ikke klang like godt på norsk». Det var oppløysing på 20-talet, og laga frå Østerdal U. L. likevel mykje godt samarbeid mellom NU melde seg inn i Hallingdal Fylkeslag, Eggedal Foto: digitaltmuseum.no og VUF på dei områda som ikkje handla om og Sigdal fylkeslag gjekk i oppløysing på målsak. Eggedal og Sigdal fylkeslag valde òg 20-talet dei òg. Østfold Ungdomsforbund FAKTA OM FYLKE heile vegen å stå utanfor NU grunna målsaka. gjekk i oppløysing rett før krigen i 1940, og laga som starta opp att i 1945 gjekk inn Ein opplysning som er grei å ha Meir dramatisk var det i både Eidsiva og i i Norges Bygdeungdomslag. Vestfold Ung- med seg er at i den frilynde ung- Hallingdal. Sistnemnte blei skipa i 1902, men domsfylking og Romerike Ungdomsforbund domsrørsla har ikkje fylkeslaga då det var så hardt ordskifte om målsaka danna i 1965 Norsk Frilynt Ungdomsforbund hatt noko med fylkesgrensene valde dei å stå utanfor NU fram til 1909. Då (no Frilynt Norge), som i 2019 vedtok å legge å gjere. kløyvde fylkeslaget seg i to der Hallingdal ned alle regionledda sine. Fylkeslag melde seg inn i NU, og Halling- Ein fylking betydde frå gamalt dals Frisindede Ungdomsforbund valde å Med andre ord var det ikkje nokon enkel av «ein flokk» og eit fylke «eit stå utanfor. Eidsiva, som dekka Romerike, oppgåve å danne ein samlande nasjonal orga- område», og det må nemnast at Follo og Østfold, og som var den sterkaste nisasjon for alle dei frilynde ungdomslaga det fram til 1918 var amt i Noreg, pådrivaren for å få NU skipa i 1896, blei i Noreg. På både godt og vondt. Det er jo ikkje fylker. kløyvd heile to gonger. Først i 1909 når laga noko ganske frilyndt ved å ikkje godta alt på Romerike melde seg ut og danna Rome- mogleg, og å stille spørsmålsteikn når ting Det er difor talet på fylker og rike Ungdomsforbund, og på nytt i 1922 endrar seg. Denne lange vegen for å samle fylkeslag aldri har gått hand i når 11 lag i Østfold og Follo melde seg ut alle ungdomslaga har nok skapt mange gode hand i Noregs Ungdomslag. Fyl- og danna Østfolds Ungdomsforbund. Båe diskusjonar og samtalar opp gjennom åra keslaga våre blei skipa basert kløyvingane botna i usemje om målsaka. som har gitt både organisasjonen og med- på kva lag som så det naturleg å lemmane eit lite spark bak for å kome seg samarbeidde. Så enkelt. IKKJE EI ENKEL OPPGÅVE ut av den vante gange, og inn på ein ny og Som ein liten fotnote kan det jo nemnast at vonleg god veg inn i framtida.

5 KVEN VEIT? 2021 Kaffekokar Få ting er så samlande som ein kopp med kaffe. Sjølv dei som ikkje drikk drykken blir gjerne med på «å ta ein kaffe» i meiniga av å ta ein uformell pause. Men korleis vart dette eksotiske innslaget ein naturleg del av samværskulturen i eit ungdomslag? Ikkje godt å seie, men det har vore skjenkt raust i kaffekoppar i meir enn 125 år. Foto: Anne-Marte Før

7 KVEN VEIT? 2021 KAFFEKOKAR

Dei er kanskje ikkje dei som står på scena, Gjetaren Kaldi merkar at geitene hans oppfører trør dansegolvet eller held festtalane. Men seg annleis og ikkje får sova om kvelden når du finn dei ilag med dei som kjem ein time dei har ete raude bær frå ein viss plante. tidlegare for å sette på varmen i ungdoms- Han fortel dette til ein munk, som sjølv huset, svelesteikarane, loddseljarane, dei har vanskar med å halda seg vaken under som strikkar varme vinstar til basaren, dei bønestundene. Oppdaginga til Kaldi løyser 5 som sel julehefte, bordkledningskiftarane, problemet hans, slik drykken har pigga opp sjiraffkostymemakarane, loffsmørarane, kaffidrikkarar sidan. FAKTA bruskasseberarane, pyntenemda og alle dei andre ein ikkje så ofte høyrer om. Etiopia er altså eitt av landa som kan vera OM KAFFE kaffien sitt heimland, og landet har faktisk ein Etter at kaffibønnene er reinsa og Kaffekokarane held varmen i dugnadsfolk landsdel som heiter Kaffa. Eit anna mogleg tørka, vert dei brende. Under bren- og festlyd. Dei skjenkar rause koppar som opphavsland er Jemen. Korleis det no er, ninga forsvinn meir og meir av kof- held augo opne, gjer styrke til danseføter, vart i alle fall drikken kjend og spreidde feinet. Derfor inneheld mørkbrend styrkar samhaldet, roar lampeskrekken og seg i Midtausten for litt over fem hundre år kaffi mindre koffein enn lys kaffi. held opp lakenskrekken. Nokon vil seie at du sidan. Til Sør-Amerika, der det vert dyrka mykje kaffi i dag, kom kaffiplanten med båt jobbar deg opp frå kaffekokar og vidare opp via Martinique i Karibia. i ungdomshushierakiet, men det er kanskje Kaffiplanten vert no dyrka i tropiske omvendt? strøk over heile verda. Dei største Det eldste kaffihuset ein veit om, vert skildra i kaffilanda er Brasil og Colombia, Mekka i 1470. Kaffihusa utvikla seg til stader Men korleis har den eksotiske drikken hamna som produserer om lag 40 % av der menn kunne samla seg for å spela sjakk, i ein kjele på eit ungdomshus eller på ei kaf- all kaffi. diskutera og høyra på musikk. Dei spreidde fekanne nær deg? La oss sjå litt på historia seg til Europa, og Venezia fekk det første til kaffe. Eller kaffi som drikken òg kallast. Coffea arabica er den tradisjonelle kaffihuset sitt i 1647. I Storbritannia vart kaffisorten, og utgjer om lag 75 % husa særs populære, og i London hadde av kaffiproduksjonen i verda «I 1854 gjekk den fyrste ein i 1715 over to tusen av dei. Her møttest adel og intellektuelle for å prata om viktige skipslasta med kaffi frå Brasil I Finland brukar ein mest kaffi per og uviktige emne. I Europa vart kaffihusa innbyggjar (10,1 kg), tett følgd av av til Bergen, som starten på ein sidan omforma til kaféar. Danmark (9,7 kg) og Noreg (9,5 kg) langvarig bytehandel med norsk FRÅ BRASIL TIL BERGEN Etter olje er kaffi den største (lov- klippfisk mot brasiliansk kaffi.» Alt på 1600-talet vart kaffien kjend i Noreg, lege) råvara på verdsmarknaden men då som ei kostbar og sjeldsynt vare. Difor fekk ikkje kaffien gjennombrot i Noreg før på midten av 1800-talet, då prisane hadde DRIKKEN SOM HELD DEG VAKEN falle så mykje og produksjonen hadde auka OM KAFFI Kaffi er ein drikk laga av brende og malne så mykje at fleire hadde råd til han. I 1839 Brenn kaffien seint og jamt og ikkje bønner frå kaffiplanten, Coffea, som gjev vart importtollen på kaffi redusert, så pri- meir en ljosbrun. Blaas alle skali væl smak til varmt eller kaldt vatn. Kaffien kan sane vart også lågare grunna det. På slutten serverast som den svarte væska ein då får, av, og koka han berre med reint linn av 1800-talet var det Drammen, etterfølgd varme. Naar kaftien er paahavd, eller tilsett mjølkeprodukt, sukker eller kryd- av Bergen, som var den største importøren skal han staa paa ein varm omn og der i ulike kaffidrikkar. av kaffi til Noreg. I 1854 gjekk den fyrste berre smaakoka so vidt. skipslasta med kaffi frå Brasil til Bergen, Korleis og kva tid ein først byrja å drikka som starten på ein langvarig bytehandel , kaffi, veit ein ikkje. Kaffi vert fyrst nemnd med norsk klippfisk mot brasiliansk kaffi. i ei etiopisk historie frå det niande århundret: Heimstell, 1899

7 KVEN VEIT? 2021 HISTORIA OM LAGSBRUK BUNADEN

HUS SOM SAMLINGSSTAD OG INNTEKTSKJELDE

Noregs Ungdomslag har vore den største "husbyggar-rørsla" i landet, ved sida av bede- og misjonshusa. Men NU-husa har i langt større grad hatt preg av å vera opne, allmennkulturelle samlingsplassar omkring i bygdene. Dette gjaldt også for lagsbruka i byane. Dei vart og ei viktig inntektskjelde til bylaga. Ein kan seie at for kvar ein kaffikopp kjøpt og kvart eit snork på hotellromma på Bondeheimen fekk rørsla meir å rutte med.

KAFFISTOVA Frå og med 1901 har 130 kaffistover vore i drift på minst 77 stader Med smakfull, sunn kost på matsetelen blei den første Kaffistova over heile landet. I dag er berre kaffistova i Oslo som er i drift. opna i Oslo sentrum i 1901. Kaffistova utretta meir enn å fornye I 2021 kjem boka Kaffikoppens kulturelle kraft.. Her har Nils Seland den norske kafématen. Kaffistova blei møtestad for innflyttarar på oppdrag frå Noregs Ungdomslag skrive ei historisk oversikt over og gjorde den nye nynorske skriftkulturen til ein synleg del lagsbruka frå 1901 til 2020. av bybiletet. Kjelde: Norske Lagsbruk, Nils Seland

Kaffistovene hadde gjerne sitt eige service, her eit sausnebb frå Bonde- heimen i Flekkefjord.Foto: Nynorsk kultursentrum, digitaltmuseum.no

Interiør frå Kaffistova Oslo rundt 1910. Foto: Oslo Museum/digitaltmuseum.no Lagsbruk ...eit begrep som er brukt i miljøa i- og omkring Noregs Ungdomslag og Noregs Mållag. Det betyr eit for- retningstiltak som er eigd og/eller driven av eit lag/ein organisasjon.

«Kaffistova» og «Bondeheimen» er dei mest kjende navna som blei brukt på slike forretningstiltak.

8 KVEN VEIT? 2021 9 KVEN VEIT? 2021 Foto: Anne-Marte Før

Hensikt Etableringane av lagsbruka hadde tre hovudføremål:

• Skaffa husrom til laget sin administrasjon og den kultu- relle verksemda. • Tena pengar til sosialt og kul- turelt arbeid. • Profilera laget i form av t.d. mat, arkitektur/inventar, språk og anna.

Sitatet henta frå Sveve over byen av Ragnar Hovland heng i dag på Kaffistova i Oslo.

Tilsette på Kaffistova på Hamar. Foto: Oscar Løberg/ Anno Domkirkeodden/ digitaltmuseum.no 9 KVEN VEIT? 2021 UNGDOMSHUS

Ungdomshusa var det første dansegolvet, prega av likeverd; med Sverige politisk og DEI FØRSTE den første scenen, det først kulturlokalet med Danmark kulturelt. Vi var ikkje betre for teater, dans, musikk eller husflidskurs enn andre, men kravde like rettar. KULTURHUSA og det første bygdekjøkkenet i nær 1000 norske lokalsamfunn. Parallelt med ungdomshusa vaks bedehusa opp. Men desse husa lukka seg rundt reli- Ungdomshusa er levande Årsmeldingar syner at det var 15 lag som giøse aktivitetar, og sto mange stader som kulturminneberarar fra dei hadde eigne hus i 1896/97. I 1919/20 melde motpolar til ungdomshuset. Ungdomshusa, heile 330 lag at dei hadde eigne hus, I til- derimot, har alltid vore frilynde og opne siste 125 ara. Dei første legg blei det opplyst at om lag 200 lag samla for ulike kulturytringar. Dei har vore, og er generasjonen av lokale pengar til byggefond. Desse enkle opplysnin- framleis, uformelle og nære møteplassar. gane fortel oss at ei kulturmobilisering og ei kulturhus representerer kulturhusbølgje gjekk over landet i perioden FORVALTAR ARVEN ein stor felles verdi, og dei frå 1900 til 1930. Denne demonstrasjonen Omlag 2/3 av laga i Noregs Ungdomslag kan fortelje om framveksten av lokal kraft og vilje har sett bygningsmes- eig eigne ungdomshus eller er medeigarar sige merke etter seg i mest alle kommunar i i lagshus. og utviklinga av byggeskikk Noreg og vitnar om ein periode då bygdefolk og samverskultur. tok saka i eigne hender. Mangla møteplass, Bruken av husa varierer sterkt. Det finns fanst det tømmer i skogen, villige hender, hus som er i bruk mest kvar dag og kveld og og kunstnarar og handverkarar som kunne det finst hus som berre har opne dører ved gjere huset praktisk og vakkert. utleige, eller ved ein og annan lokal julefest eller på 17 mai. KREVDE LIKE RETTAR Ideologisk gjekk ungdomslaga frå å vere Ungdomslaget kan òg vera det laget som uformelle møteplassar for ungdom i 1870 brukar huset minst, men laget eig huset og – 80 åra, borte frå lediggang og drikk, til har ansvar for drift og vedlikehald. Lag som ein meir målretta organisasjon i 1890 – åra, i dag er typisk huseigarlag, er ofte styrt av som skulle kjempe Norge fritt frå Sverige, medlemmer som tek på seg oppgåva med å ein kamp for norsk kultur og framsteget, forvalta arven etter dei som bygde huset, og mot materialisme, bakstrev, trongsyn og som ville at det skulle vera ein samlingsstad pietisme. Men denne nasjonale rørsla var for folk i lokalmiljøet.

Ungdomshusa har vore, og er fram- leis, uformelle og nære møteplassar. Foto: Anne-Marte FørFør.

10 KVEN VEIT? 2021 11 KVEN VEIT? 2021 TEATER

DARIO FO I OLADALEN

Ungdomslagsteatret kan følgje sine tradisjonar attende til midten av 1800-talet, dvs. lenge før dei første ungdomshusa kom opp. Folkeminne og skriftlege kjelder fortel kva forhold dei første teaterentusiastane i Noregs Ungdomslag arbeide under.

AV REDAKSJONEN

”Me finn at dei fann tak i låver og andre uthus og somme gonger har dei framsyningar på fri mark” skriv Eirik Moen i Den frilyndte ungdomslagsrørsla i Romsdalen. I 1902 synte Sauda Ungdomslag Aandelige klenodier av Rasmus Løland, og om den framsyninga heiter det: ”Eit lite kamers ved sidan av stova vart brukt til scene, og publikum sat i stova. Når ein spelar skulle seie noko, kom han fram i døra.” yVestv agø Teaterlag. Dei første ungdomslagsspelstykka som vart Foto: synte fram, var Ervingen av og Ilona Sawicka. Rationelt fjøsstell av Hulda Garborg.

Har du vore aktiv i eit teaterlag i NU er sjansane stor for at du kjenner til eit eller flerie av desse: Brødrene Østermanns Huskors, Bør Børson, Emil i Lønneberget, Brenn sjøl!, Skjervøykongen, Prøysenkabaret, Den span- ske flue, Skjærgårdsflirt, Kuler i solnedgang, Splint, Musefella, Dyrene i Hakkebakkeskogen, Tyven, tyven, Jeppe på Bjerget, Den store fargeslukaren og Kallane i Oladalen. Dette er berre eit tilfelig utval, og ei god blanding.

Det er ungdomshusa som har vore ramma rundt alt dette. Og ramma rundt dei mange revyane og dei endå fleire sketsjane, opple- singane og songane.

Teaterkurs i NU ein gong på 70-talet. Edvard Os ga ut Handbok aat ungdomslag Foto: NU-arkivet. i 1917. Her gjekk han grundif til verks, og skisserte opp krav til scene , dekorasjonar,

11 KVEN VEIT? 2021 TEATER

Mann i skåpet eller arsenikk i tekoppen? Forviklingane kan vere ei floke i ein farse. Foto: digitaltmuseum.no

utstyr, organisering og praktiske tips til arbei- og sta einspora kaller, sinte kjerringer som gjennom større eller mindre prøvelsar, men det. ”Stova vert til eit kjøkken om ein set ei karane av gode grunner var redde, og så dei skal sigre til slutt. Dei negative kreftene svartmaala kasse burt i ei kraa og eit par naturlegvis: den sympatiske dottera, som skal du gjere narr av, henge dei ut til spott og spe. Men det skal gjerast enkelt. Den inn- «Folkekomedien var bygd opp ein enkel måte, reint dramaturisk, vikla intrigen, den djupe personskildringa, nesten i slekt med folkeeventyret. Og som i folkeeventyret moralisering gjennom lange monologar, alt dette er folkekomedien framand. enda det med at dei gode kreftene vann.» Og vi går tilbake til Edvard Os, der han gir grytor eller andre kokekar oppå og henger mot foreldra sin vilje hadde forelska seg i detaljerte råd om alt frå falskt skjegg til lyden nokre blanke lokk, ei potetrasp o.l. opp på den sympatiske drengen eller ein eller anna frå farleg lauseld. Like før premieren set han veggen. Stova vert ei skulestove om ein set fattig nabo.” mot i skodespelarane, og fortel dei kva dei opp ei skrivetavle (av svartmaala papp) og skal gjere om noko går gale: heng eit kart på veggen.” Folkekomedien var bygd opp ein enkel måte, reint dramaturisk, nesten i slekt med fol- ”Det er berre eit å gjera i slike høve: Å FOLKEKOMEDIEN keeventyret. Og som i folkeeventyret enda klemma på vidare som inkje gale har hendt, Norvald Tveit karaktiserte folkekomedien det med at dei gode kreftene vann. Og dette sleppe seg laus. For enda om det går pokker slik: «Folkekomedie av den gamle, tradisjo- har vore ein viktig grunnregel for alle som i vold så er det betre at det går med sving nelle typen har med sirumpa bønder, gamle skreiv den type litteratur: dei gode skal du og fart, enn at ein kryp og krek seg ynkeleg ta godt vare på. Dei må i løpet av stykket gå inn i skandale – so her i allefall.”

12 KVEN VEIT? 2021 13 KVEN VEIT? 2021 TEATER

SCENETEPPE, JARNTEPPE OG TEPPEFALL

AV REDAKSJONEN FOTO: HALLDIS FOLKEDAL.

Ikkje alle scener har eit Det er fleire uttrykk som du kanskje kjenner lagd sterkt merke til, men rampelyset er og sceneteppe. Men det kan til som stammar frå sceneteppe. Slik som lys frå lamperekkje fremst på ei scene. Lam- teppefall som betyr at noko er slutt. Du har pefeber kan ein få når ein skal stå i scenelyset vere praktisk slik at ein enkelt kanskje høyrt at nokon har fått jarnteppe på scena og ein blir nervøs. kan markere når framsyninga når dei gløymer noko? Men eit jarnteppe er eigentleg eit branntrygt teppe som kan firast Visste du forresten at det før ikkje var lov tek til, og når den sluttar. ned mellom scene og sal dersom det bryt til å plystre på ei scene? Det handlar om at Nokre ungdomshus har ut brann i eit teater for å hindre at brannen før i tida dro scenearbeidarane kullissene sceneteppe som er måla og sprer seg. Men det kan altså skilre eit brått og teppa på plystresignal, og om du plystra minnetap. Så kanskje er det fordi ein tenkjer utanom at du ville gje signal om noko så som ikkje kan flyttas på. Dei at det er eit stengsel mellom minne og deg? kunne det skape farlege situasjonar for dei er meir som ei kullisse, eller som var på scena. ei ramme rundt. Å stå i rampelyset er eit anna uttrykk frå sceneverden. Å kome i rampelyset er å bli Fjelli UL er ei av laga som har vore med på innspelinga av filmar til danse- prosjektet Folkepedia.

13 KVEN VEIT? 2021 FOLKEDANSEN I NOREGS UNGDOMSLAG

1902 kan seiast å vere starten på historia om folkedans i NU, og dermed den organiserte folkedansen i Noreg. Hulda Garborg, var ein leiande person i kulturdebatten på den tida.

AV REDAKSJONEN

o fann grobotn i NU no ein del av folkedansrepertoaret. Fleire for tankane sine om leikleiarar og reiseinstruktørar var aktive nasjonsbygging gjen- i denne tida. Hnom bruk av norsk kulturtradi- sjon, og valde derfor dette foru- BYGDEDANS met for arbeidet sitt innan både Bygdedansane er dei eldste og mest sær- teater og dans. Med inspirasjon merkte blant norske folkedansar. Bygde- frå Færøydansen skapte Hulda dansane var dei mest vanlege dansane i vårt Garborg ein norsk songdans som land før runddansen vart populær. Dei eldste fekk sitt store gjennombrot hos bygdedansformane kom til Noreg kanskje Bondeungdomslaget Oslo i 1902. allereie på 1500-talet, og har gjennom tida teke farge av stilideal i ulike tidsepokar og Før songdansen kom, hadde dei ulike lokalmiljøa dei har vore i. Noko ungdomslaga vanskar med å finne som har ført til at vi i dag har eit mangfald høveleg moro på møta sine. Den av danseformar. Til bygdedans reknar ein vanlege dansefesten der det blei dansa springar, gangar, pols, rull og halling, med runddans, og på sine stader bygdedans, var ulike lokale namn. problematisk med tanke på alkoholsaka. Folkeviseleiken (songdansen) var ei kjær- RUNDDANS « Bygdedansformane (...) komen erstatning for mange lag som før har gjennom tida teke farge hadde brukt marsj og songleikar. Runddans er eit samlebegrep for ei rekke ulike dansetypar som har fleire fellestrekk. av stilideal i ulike tidsepokar Etter kvart var det Klara Semb som vidare- Det viktigaste i runddansen er at paret dansar og dei ulike lokalmiljøa førte Hulda Garborg sitt danseprosjekt. På rundt saman. Alle runddansar er pardansar, dei har vore i. » dei mange reisene sine rundt om i landet og para dansar etter kvarandre i ring mot sola lærte ho bort, teikna ned dansar, utvikla på golvet. Snuingane i dansen kan delast inn terminologi og laga dansemåtar til endå i to hovudtypar: Eintaktsnu og totaktsnu. I fleire viser. Turdansen (musikkdans) blei eintaktsnu kjem dansarane ein gong rundt

14 KVEN VEIT? 2021 15 KVEN VEIT? 2021 FOLKEDANS

KLARA SEMB Klara Semb var lærar i folkedans og leiar av folkedansverksemda i Noregs Ungdomslag. Ho teikna ned og gav ut turdansar ho samla i norske bygder og skreiv òg ned nokre bygdedansar. Ho førte også vidare den norske songdansen som Hulda Garborg skapte på grunnlag av dansen på Færøy- ane og norske folkeviser. Klara Semb laga dansemåtar til storparten av dei norske songdansane i si tid.

I bøkene laga Semb eit system og ein termi- nologi for nedteikning av norsk folkedans. Ho hadde om lag 400 000 elevar på kursa sine rundt i heile landet, og la grunnlaget for folkedanspedagogikk og instruktøropp- læring.

Dei første åra under andre verdskrig reiste Klara Semb framleis, og ho blei etter kvart på berre ei takt av musikken, i totaktsnu grunnen for ideen om ein norsk songdans. eit samlingsmerke i motstandskampen. brukar dansarane to taktar til å komme Då nazistane tok over, satsa dei hardt på rundt ein gong. Blant runddansar reknar I samarbeid med Klara Semb utvikla dei å vise at dei hadde støtte i laga. Forbodet ein vals, ulike polkaformer, reinlender, den norske dansemåten i songdansen mot runddans blei handhevd mykje krafti- masurka og pariser, og mange av dan- og brigdet, og i 1922 gav Klara Semb ut gare enn nokon gong, medan songdansen setypane har lokale namn. første utgåve av rettleiingsboka Norske framleis var lovleg. Songdansen, og særleg folkedansar. tekstane med nasjonalt bodskap, blei derfor TURDANS eit viktig uttrykk for motstand i denne Turdans er eit samleom- tida. Vardevakt blei dansa som avslutning på alle landsstemna etter krigen. grep som femnar om «I1922 gav Klara Semb ut mange dansetypar med stor formvariasjon og første utgåve av rettleiingsboka Klara Semb var æresmedlem i Noregs kjem frå mange danses- Norske folkedansar.» Ungdomslag, og i 1954 vart ho utnevnt til lekter. Eit fellestrekk er ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for at dei ofte er bygde opp sitt omfattande arbeid for norsk folkedans av delar som kjem i bunden rekkeføl- Når ein i dansar kjededans (tilnærma og norsk bunadstradisjon. gje. Disse delane har ofte fast lengd og likt slik dei gjer på Færøyane) til norske blir kalla turar. Rilane, pardansane og balladeviser blir dette kalla for stordans. dei fleste andre turdansane har levd i folkelege miljø og vore lite påverka av danseskulane.

SONGDANS Gjennom Moltke Moe fekk Hulda Gar- borg vite at ein dansa til folkeviser på Færøyane og at ein truleg også hadde gjort det i Noreg i mellomalderen. Dette la

15 KVEN VEIT? 2021 BUNAD

REKONSTRUERTE BUNADAR

Under Fagdagen i bunad og folkedrakt i Oslo den 26.oktober 2020, heldt bunadnemnda i Rogaland Ungdomslag eit engasjerande og interessant foredrag om sitt arbeid med rekonstruksjonen av kvinnebunad frå Ryfylke. Meir enn 30 år med undersøking, tolking, graving, saum og prøving har resultert i ein praktfull bunad og ei stor interesse for kurs i å sy sin eigen.

AV RITA SIRIRUD VATNEHOL. FOTO BUNADNEMNDA I ROGALAND UNGDOMSLAG.

Ragnhild U. Ødegaard, Eli Olsen og Mål- konklusjonen frå instituttet som seier at dei er finnast ei rekkje valmoglegheiter når det kjem frid Grimstvedt var i Oslo i samband med svært nøgde med arbeidet til bunadnemnda. til stakkestoff og farge, mønster og materiale Fagdagen. I tillegg består bunadnemnda på liv, trøye, forkle og lue. Nemnda kunne også av Daghild Håvardsholm. Iført kvar ROKOKKO også fortelje om arbeidet med å produsere sin rekonstruerte bunad frå Ryfylke pre- Kvinnebunaden frå Ryfylke er ein rekonstru- stripete stoff til stakk, og at det no er tomt senterte nemnda historia til arbeidet sitt, ert kopi av høgtidsdraktene som kvinnene for enkelte av desse fargene, sidan dei vart detaljar frå undersøking og bruk av kjelder brukte i tida før og etter 1800. Høgtidsdrak- så populære. og bevarte draktplagg for å finne fram til tene var prega av rokokko-moten i Europa kva tøy, klede og saum kvinnene i Ryfylke på 1700-talet, og er kjenneteikna med mykje MANNSBUNAD brukte før. I samarbeid med Norsk institutt fargebruk og blanding av stoff. Dette kunne Kvart år arrangerer bunadnemnda kurs for for bunad og folkedrakt har dei jobba fram ein tydeleg sjå på draktene som bunadnem- at folk skal kunne sy sin eigen bunad. I til- ein kvinnebunad som representerer drakt- nda hadde på seg under foredraget sitt. Ikkje legg til å kurs i sying av kvinnebunad frå skikken i området, og på hausten 2017 kom ein bunad var lik, og dei kunne forklare at det Ryfylke, har nemnda kurs i korleis sy revidert

16 KVEN VEIT? 2021 17 KVEN VEIT? 2021 mannsbunad frå Rogaland. Også med denne bunaden har nemnda gjort eit møysommeleg arbeid. Allereie i 1980 starta dei arbeidet med å revidere ein mannsbunad frå Rogaland og har sidan midten av 80-talet heldt kurs i sying av den. For å skaffe seg ein av desse bunadane, må ein helst gå på kurs sjølv for å lære å sy, eller ein må få nokon til å sy for seg. Det er svært få bunadtilverkarar som syr desse bunadane. All saum er handsaum, og som bunadnemnda sjølve sa med glimt i auget under foredraget sitt; “Ein bunad skal vare livet ut og han skal sitte som støypt. Du kan ikkje la kroppen vekse ut av ein bunad som du har sydd for hand.”

Arbeidet som bunadnemnda i Rogaland UL har gjort er imponerande og eit døme på korleis bunadarbeidet i Noregs Ungdomslag har vore drive sidan Hulda Garborg inspirerte ungdomslagskvinner over heile landet til å leite rundt i kister og loft etter klede og stoff for å komponere eller rekonstruere drakter for deira område. Vi vonar at arbeidet til bunadnemnda kan spreie nytt engasjement og inspirasjon for bunadarbeid og ivaretaking av kledetradisjon også utanfor Rogaland.

Modellbunad sydd til Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt. Foto: Målfrid Grimstvedt

Frå venstre: Eli Olsen, Daghild Håvardsholm og Ragnhild Ødegaard.

17 KVEN VEIT? 2021 MYTEKNUSINGNORDEN

LUMSKE ORD I NORDISK

Ord har evna til å lura oss trill rundt. Ikkje sjeldan gjev dei seg ut for å vera noko anna enn det dei er − og me bit på. Me veit alle at folk ofte lurer kvarandre ved hjelp av ord, men kor kjent er det at orda driv ap med folk? Og korleis gjer dei det, tru?

AV KRISTIN FRIDTUN

TØYELEGE TYDINGAR kroppen, som når me seier «hjarta hans kom Heilt fyrst må me gjera ein sving innom i brann», «du må ha is i magen». årsaka til at mange ord lurer oss: Me men- Kort sagt er me svært gode til å sjå likskapar neske er slik laga at me samanliknar nær sagt og samanhengar − og så lagar me treffande alt me sansar og ser. Som regel tenkjer me språklege bilete av dei. Ei opplagt fylgje av ikkje over at me gjer det; det går heilt av seg denne verksemda er at orda får utvida tyding og stadig blir nytta på nye måtar. I tillegg hender det at orda endrar form over tid eller «Me er gode til å sjå likskapar MålsakaFå tema har skapt større splid i at det same ordet har ulik form ulike stader. Noregs Ungdomslag dei siste og samanhengar − og Slik sett er det lokkande å seia at orda aldri 125 åra enn målsaka. Men denne så lagar me treffande ligg i ro; me veit aldri heilt kvar me har dei. Nokre av desse orda er retteleg lumske. Dei gongen tek vi heller ein vri, ein 2 for språklege bilete av dei.» 1, med å slå saman to viktige delar er nok ikkje lumske i tydinga ‘skumle, farlege’, av NU-histoira med ein artikkel om men dei er i alle fall litt sleipe. språk og Norden. sjølv. Støtt og stadig ser me etter likskapar og koplar i hop ting og fenomen som liknar FALSKE VENER eller minner om kvarandre. Denne trongen − EKTE VILLFARING vår til å jamføra og kopla saman er godt Dei mest kjende lumske orda er nok dei synleg i språket. såkalla falske venene. Det er ord som har den same eller nesten same forma i ulike Til dømes har mange ting og naturforma- språk, men som likevel har ulik tyding. I sjonar ein kroppsdel i namnet sitt, fordi dei nordiske språka kryr det av falske vener, menneske har sett at desse sakene minner kanskje særleg mellom norsk og svensk: Når om noko på vår eigen kropp: flaskehals, ein svenske seier artig, tyder det ‘høfleg’; bordbein, nålauga, fjellrygg, landtunge og seier han rolig, tyder det ‘morosam’; seier så bortetter. Andre gonger koplar me i hop han pula, tyder det ‘sysla med’; seier han ei kjensle inne i kroppen og noko utanfor snål, tyder det ‘gjerrig’.

18 KVEN VEIT? 2021 19 KVEN VEIT? 2021 MYTEKNUSINGNORDEN

Endå meir innfløkt er soveromet til islendin- gane: Seng heiter rúm, madrass heiter dýna, dyne heiter sæng. Ved fyrste augnekast kan det sjå ut som islendingane ligg i romet på dyna under senga. Underleg!

URIMELEGE ORD OG TYDINGAR Rart er det òg at me brukar ord der inn- haldet og forma ikkje passar i hop lenger. Som døme kan me ta dei velkjende orda gryte og vindauga. Ordet gryte er avleitt av grjot (‘stein’), for før i tida laga dei grytene sine av stein. I dag er svært få gryter laga av stein, men me kallar det gryter likevel. Det gamle ordet vindauga var opphavleg namnet på eit rundt, lite lufthol i veggen; det var eit «auga» som det kom vind (luft) inn gjennom. I dag er det glas i vindaugo, så det kjem sjeldan vind inn. Med andre ord har gryte og vindauga fått eit innhald som ikkje rimar heilt med forma. Det lumske er at me dimed brukar ord som me ikkje skjønar skikkeleg: Alle veit kva ei gryte er, men svært få veit kvifor det heiter gryte. Mykje det same gjeld mange av stadnamna våre, til dømes veit me kva namnet Gjøvik viser til, men folk flest veit ikkje heilt kva det tyder. (Gjøvik er ‘den djupe vika’, norr. Djúpvík).

LÅN OG LURERI Andre lumske ord er dei me lånte ut for mange hundre år sidan, og som no kjem att i ei litt omarbeidd utgåve. Særleg i engelsk finn me mange ord som opphavleg er nordiske, til dømes bag av norrønt baggi og window av norrønt vindauga − jamfør til dømes det verdskjende Microsoft Windows. Andre døme er kid av norrønt kið (‘kje, geitekilling’) og crawl, som truleg kjem av vårt kravla. Desse orda lurer mange av oss: Me trur dei er innlånte, men så er dei eigentleg nordiske ord som har kledt seg i engelsk bunad. Men det lumskaste av alt er vel at me ofte brukar utrivelege ord om noko triveleg, som i dritfin, «fælt god», «frykteleg snill», «jævla hyggjeleg», «helvetes bra». Me kan kanskje seia Ålek 2019. at orda gjer sprell før me veit ordet av det? Foto: Runhild Heggem.

19 KVEN VEIT?VEIT 2020? 2021 FRIVILLIG ARBEID

EIT MENNESKE

Uttrykket “eit menneske er inga øy”, frå diktinga til John Donne, reflekterer på mange måtar at menneske ikkje er åleine i eit samfunn, og at vi gjennomer frivilliginga arbeid og aktivitet øy saman kan skape store og små endringar i kvardagsliv og samfunn.

AV REDAKSJONEN

Dei seinare åra har omgrepet frivillig og frivi- Begrepet tredje sektor betegner virksomhe- viktig fortrinn dei nordiske landa har, og tillit lighet dukka opp knytt til organisasjonslivet. ter som hverken tilhører det private marked er ein sentral byggjestein i denne modellen. Kva er så frivillighet? I ei masteroppgåve frå (første sektor) eller den offentlige sektor (andre Universitetet i Oslo skriv Julie Nybakk Kvaal sektor). (...) Den tredje sektor domineres av Tradisjonelt har vi i Noreg sett på frivillige at frivillighet er “en form for hjelpeatferd private, allmennyttige organisasjoner drevet organisasjonar som ein skule i demokrati, eller prososial atferd. Det er et fenomen på fellesskaplig, ikke-offentlig basis uten profitt der menneske frå ung alder av får viktige som er både individbasert og kollektivt på eller egenytte som mål . uformelle erfaringar som blir nytta gjennom samme tid, ettersom frivilliges handlinger heile resten av livet. Dette handlar ikkje berre forekommer i en kollektiv kontekst” . Ho ser Den amerikanske sosiologen Robert Putman om at ein reiser på landsmøte i politiske parti frivillighet som eit grunnleggande sosialt skriv i boka Bowling Alone om utviklinga i eller store organisasjonar der ein lærer å trekk, som både handlar om eit individuelt det amerikanske sivilsamfunnet etter andre snakke frå ein talarstol: Vel så viktig handlar menneskleg engasjement og eit arbeid som verdskrig. Han påviste ein nedgang i orga- dette om at i frivillige organisasjonar møtest enkeltmennesket kan få uttrykk for i eit nisasjonsmedlemskap og frivillig aktivitet ofte menneske med heilt ulik bakgrunn, som fellesskap. etter andre verdskrig, og som bilete på dette igjen knyt kontaktar og mennesklege band nytta Putman bowling som eit eksempel. Dei over klassegrenser, over kulturelle gap og Samarbeidsorganet Frivillighet Norge skriv organiserte ligaene som hadde vore ein arena over generasjonskløfter. i sin Frivillighetspolitiske plattform at «fri- for sosial kontakt og samhandling mellom villighet skaper endring, utfordrer og gjør menneske, hadde blitt borte. Den sosiale Ein siste måte å betrakte frivillighet på, er en forskjell. kapitalen i USA var blitt kraftig redusert, å sjå på dette som eit reiskap for å styrkje noko som var uheldig både for demokrati kvarandre. Frivillighet handlar om å byggje Frivilligheten forandrer samfunnet gjennom og for verdiskaping. eit samfunn gjennom dugnad, engasjement sin aktivitet, sine initiativer og sin rolle som og vilje. Det handlar om å vere menneske fellesskap. Frivilligheten forandrer mennes- SOSIAL KAPITAL – saman. kenesom involverer seg gjennom å utvide Dette uttrykket sosial kapital handlar ikkje deres kompetanse og sosiale kapital. Og den om pengar, raske bilar eller andre materielle forandrer seg selv for å kunne være rustet til statussymbol, men om summen av kontaktar Folkedansstemnet Småleik i 2019. å endre videre.» og relasjonar mellom ulike menneske, enten Foto: Ingvild Skeie Ljones. dei er aktive i skulekorps, deltek på dugnad i Eit anna syn kan vere at frivillighet er aktivi- nabolaget eller er politisk aktive. I sine mange tet på eit nivå mellom staten og marknaden, former bidrar sosial kapital til å oppretthalde eit heilt spesielt fenomen ulikt andre sam- tillit mellom menneske. funnsområde. I Noreg blei dette definert av Korvald-utvalet på slutten av åttitalet som I den politiske debatten er det fleire som ein tredje sektor: snakkar om Den nordiske modellen som eit

20 KVEN VEIT? 2021 21 KVEN VEIT? 2021 BUNAD OG LAGSFANER

21 KVEN VEIT? 2021 Landsmøtet 2020 i Noregs Ungdomslag vart helde digitalt for første gongen. Foto: Inger Johanne Ruset.

23 KVEN VEIT? 2021 NU 1996 - 2021

I DEI SISTE

25-åra Eg er i gang med å skrive bok om Noregs Ungdomslag lære om blant anna kvitsaum, perlebroderi 1996-2021. Kva har skjedd i ungdomslaga, i fylkeslag og og kniv/knivslirelaging. Det var kome ein ny giv, og ny optimisme etter år med sparing på landsplan sidan det store 100-årsjubileet i Trondheim kombinert med grundig strategiarbeid. sommaren 1996? Når eg nå er over midtvegs i skrivinga, er det nokre fellestrekk og nyskapingar som kjem fram. Året etter den første folkekulturfestivalen, kom Norsk Amatørteaterfestival i Oslo i 2003, i nært samarbeid med Det Norske AV JAN KLØVSTAD Teatret og BUL Oslo. Begge desse nye fes- tivalane sette ny kveik i arbeidet, og særleg for dei yngre årsklassane. Når eg les års- Perioden starta med store økonomiske pro- konkurransen om kvart enkelt menneske meldingar frå ungdomslag, som Mjeldalen blem, og ei kraftig slanking av NU-kontoret som stemnedeltakar stadig hardare. ungdomslag på Osterøy, ser eg kor viktig det i Oslo. Det må har vore uvanleg slitsamt har vore å ha fått instruksjon og rettleiing av å vere i styret og råda dei første åra. Men Noregs Ungdomslag svarte med folkekultur- profesjonelle, og i tillegg kunne vise seg fram systematisk arbeid både frå dei tillitsvalte og festivalar. Dei første åra var festivalane på på scena til sjølvaste det Norske Teatret. Da dei tilsette på kontoret fekk økonomien på Beitostølen. Kvar festival fekk eit namn, eit styret i Noregs Ungdomslag oppsummerte plass igjen. Nemnd etter nemnd analyserte namn og tema som blei fylt med innhald. i 2006, hadde heile 19 lokale teatergrupper og kom med forslag, og heile rørsla viste evne «Lyst på eit eventyr?» var tittelen på den blitt løfta og hadde løfta seg sjølve enormt frå til omstilling. Med unnatak for landsstemnet første. Ei nemnd med Mette Kahrs (seinare scena i ungdomshuset heime til Det Norske i Dale i Sunnfjord i 1995, var det som regel Vårdal), Kristian Fjellanger, Gro Vetås, Sølvi Teatret. Og enda viktigare: Vi kan sjå av års- røde tal i alle landsstemnerekneskapar. Ordet Kaupang Paulsen (nå Egner Kaupang), og meldingar og avisoppslag at inspirasjonen, stemne hadde nok mista noko av glansen frå Vegar Vårdal hadde laga konseptet. Årsmøta, kunnskapsløftet og engasjementet heldt seg dei enorme folkesamanstimlingane frå starten som etter kvart endra namn til landsmøte, i mange år for dei unge som var ned. Den av 1970-talet til eit stykke utpå 1980-talet. var i forkant av festivalen. Det var ei markert lokale aktiviteten auka, og fleire tok steget Konkurransen frå stadig meir profesjonelle ungdomssatsing. Noregs Ungdomsring var frå scenen til instruktørrolla. bygdedagar som var blitt til festivalar, støtte- etablert som eit nettverk for dei mange regi- ordningar til meir spesialiserte musikkfesti- onale ungdomsringane, og det var samlingar DET ALLSIDIGE valar og eit stadig meir forlokkande tilbod ved folkekulturfestivalane for å lokke fleire OG DET SPESIALISERTE om reising innanlands og særleg utanlands ungdommar. Det lyktest godt. Samtidig laga Barne- og familiedepartementet har ikkje til stadig lågare flyprisar, var med på å gjere bunadrådet nye konsept der ungdom skulle forstått at barn treng familie, at barn treng

23 KVEN VEIT? 2021 NU 1996 - 2021

Olabilløp i Mjeldalen Ungdomslag. Foto: Mjeldalen Ungdomslag.

Deltakarar frå Noreg Sommarleiren er ein viktig på Åleik i 2019. møteplass for ungdom. Foto: Runhild Heggem Foto: Sindre V. Hunn.

vaksne – og at vaksne også har glede og til lommeboka til foreldra, talte ikkje med spele i, folkedans, diskotek, bunad, husflid nytte av å vere saman med både dei som i medlemstellinga som utløyste statstilskot. og eit omfattande og allsidig arbeid for dei er yngre og dei som er eldre. Innføring av Ingen har tal på dei telefonar, brev, sam- aller yngste. Det same gjeld folkedansen. eit tellesystem der menneske under 26 år talar, notat, «forhandlings»møte og anna Dei som til eikvar tid har vore i opposisjon kvalifiserte til statsstøtte, mens det nærmast arbeid styremedlemmer, tilsette og andre på på Stortinget har vist større vilje til å legge blei ei straff for at folk trivdest så godt at dei landsplan i Noregs Ungdomslag har brukt i inn auka tilskot til Noregs Ungdomslag og premissa om likebehandling av aktivite- «Ein rein teaterorganisasjon får meir statsstøtte for kvar medlem tane enn dei som har hatt regjeringsmakta. Styret i Noregs Ungdomslag har feira mange og aktivitet enn ein organisasjon som driv både med teater, småsigrar undervegs, men bildet er framleis ungdomshusa teatret kan spele i, folkedans, diskotek, bunad, det same. Aller størst er diskrimineringa husflid og eit omfattande og allsidig arbeid for dei aller yngste.» mellom organisasjonseigde kulturbygg som ungdomshusa og idrettsanlegg. Heil tida har lobbyistane kombinert hardt arvbeid med å ville vere med lengre, blei eit mareritt for striden for at dei opne ungdomslaga landet vise fram gleda i arbeidet. Kanskje kan det ungdomslaga. For ein organisasjon som har over skulle premierast og ikkje straffast. vere med å ta med seg noen ord ein begeis- lang tradisjon for at barn og ungdom er med Samtidig såg landslaget korleis «spissing» tra Agderpostenredaktør i Arendal skreiv utan krav om medlemsskap, og ein like sterk blei stadig meir premiert. Dette har halde om det vellykka landsstemnet i Grimstad tradisjon for å ha opne ungdomshus for alle, på enda lengre. Ein rein teaterorganisa- heilt tilbake i 1988: «Maken til eksempel blei dette naturleg nok ei tvangstrøye. Opne sjon får meir statsstøtte for kvar medlem på frukt av fritt initiativ og entusiasme diskotek for 1.-4. klasse eller 4.-7. klasse, der og aktivitet enn ein organisasjon som driv som det NU-bevegelsens kulturutfoldelse alle kunne vere med utan omsyn til storleiken både med teater, ungdomshusa teatret kan representerer, skal man lete lenge etter. Som

24 KVEN VEIT? 2021 25 KVEN VEIT? 2021 Danseprosjektet UNESCO Sans for dans 2014 Foto: Halldis Folkedal.

en rød tråd i engasjementet går hele tiden er godt. Noregs Ungdomslag har vore aktiv Dei klarer seg godt,. Og felles for dei er at dei hensynet til enkeltmennesket. … Det har medspelar i arbeidet med riksscene i Oslo for har klart å sjå dei moglegheitene NU-konto- aldri vært de humørløse sutrekoppene som folkemusikk og folkedans, og var medstiftar ret og styret har kjempa fram. Etter ein for- har løst de vanskeligste utfordringene. Det i 2006 saman med Juoigiid Searvi, Landsla- siktig start, kan ungdomslag nå konkurrere innser de som leder medlemmene i Noregs get for spelemenn, Norsk Folkemusikk- og om over 1 million Frifond-kroner, dei kan få Ungdomslag». Danselag og Samspill Music Network. momskompensasjon, både teaterøvingane, danseøvingane, kunnskapskonkurransen I 2005 konstaterte styret at det i alle fall DEN LOKALE RØRSLA Kven Veit og dei mange timane med nål, ikkje blei den foreslåtte nedgangen i støtte Få organisasjonar har så sjølvstendige lokal- tråd, symaskin og systematisk arbeid med til ungdomshus, og året før fekk Noregs Ung- ledd som Noregs Ungdomslag. Få har så bunaden blir premiert med studietilskot. domslag og FolkOrg ein stor siger: For første stor spreiing i aktivitetane og medlemstalet gong kom folkedansarbeidet som direkte som oss. I boka vil eg trekke fram nokre få OG NOEN HAR STYRT post på statsbudsjettet. Mange års målbevisst av laga, frå nord til sør. Eg håpar det vil bli Eg lar Sven Ivar Skodjevåg, leiar i den van- kamp hadde ført til gjennomslag. Rett nok til inspirasjon å lese om det store arbeidet skelege perioden frå hausten 1996 til han gav berre 300 000 kr første året, men dansefo- med ungdomshuset til UL Ørnen på Leknes, stafettpinnen vidare til Johan Einar Bjerkem ten innanfor. Seinare har summen stige til om teateraktiviteten i Bagabu ungdomslag, frå Bagabu ungdomslag i Steinkjer sommaren millionen. Men framleis får spesialiserte om det allsidige Mjeldalen ungdomslag, om 2000 skildre arbeidsinnsatsen: FolkOrg mykje meir for kvar aktiv medlem gjenstarta Bjelland ungdomslag i Agder som «Sjølv studerte Sven Ivar Skodjevåg transpor- enn allsidige Noregs Ungdomslag gjer. Fol- fekk 710 000 kr frå Gjensidigestiftelsen to tøkonomi, logistikk og statsvitskap, kunnskap kOrg fortener kvar krone, og arbeidet held dagar før jul i år, om dei 266 medlemmene i og systematikk som viste seg å vere god å ha fram med å få like vilkår. Samarbeidet med Nidelv ungdomslag, om dei store bylaga BUL med seg. Han hadde også god nytte av noen dei andre i folkemusikk- og folkedansNorge i Nidaros og BUL Oslo – og fleire andre lag. år med befalsutdanning, og like mykje av

25 KVEN VEIT? 2021 NU 1996 - 2021

ungdomslagsbakgrunnen som hadde flytta Molvær Grimstad (Kristeleg folkeparti), som Det er Anders Gjerland (1996-1997), Åge seg til Hjartåbygda frilynde ungdomslag i eg hadde gått saman med på vidaregåande Avedal (2004-2005), Gunnhild Berge Stang Austefjorden i og det imponerande i Stranda. Men vi brukte enormt med tid (2005-2009) og Endre Kleiveland (2012- miljøet Haldis Standal skapte med Dansefan- for å sikre økonomien, kjempe for forståing 2016). Dei andre leiarane har vore Sven Ivar tane. Dansefantane hadde unge medlemmer for kva ungdomslaga betyr, og i tillegg den Skodjevåg (september 1997-2000) Johan frå fleire av laga i Volda og Ørsta, og var utrivelege jobben med å nedbemanne på ein Einar Bjerkem (2000-2004), Kristian Fjellan- overalt. Dei vann framsyningskappleikar, ryddig måte. Vi var nokså introverte i den ger (2009-2012), Mette Vårdal (2017-2019) blant anna på landsstemnet i Mandal i 1993. perioden. Vi var nøydde til det, sjølv om det og frå 2019 Torbjørn Bergwitz Lauen. Alle Dei var på turné i Riga så tidleg som i 1992, nok ikkje var mange rundt om i lokallaga desse har hatt god hjelp av rådsmedlemmene på UNESCO-festival i Italia i 1997, i Spania som ante kva sentralleddet brukte tida si til. og dei tilsette på NU-kontoret. Frå 2002 til og på Tenerife. Dette gav dei som var med -Og det gjekk framover? 2014 blei rådsleiarane også styremedlemmer, både organisasjonspraksis, danseglede og - Ja, det gledelege var jo at både teaterinteressa og frå 2014 blei fagråda lagt ned. I boka lagar ein sterkt vennskap som var god å ta med og folkedansen var på oppadgåande. Særleg vi ei namneliste over alle med sentrale verv. seg også i krevande og nødvendig arbeid for var eindel av ungdomsteatergruppene og ung- Vi ser på lågmælte og høglydte diskusjo- å berge Noregs Ungdomslag økonomisk, og domsringane gode. Og Kven Veit var populært. nar, på suksessrike lokallag, ofte vanskelege legge grunnlag for ny optimisme og vekst. – Vi Samfunnsrådet gjorde ein kjempeinnsats ved å arbeidsvilkår for fylkeslaga, spenninga i arbeidde hardt i styret, og dei tilsette arbeidde bruke Kven veit klokt i organisasjonsbygginga. rommet mellom lokalbaserte, allsidige og minst like hardt. I tillegg hadde vi god hjelp av Litt fekk vi jo sett av landet og ungdomslaga varierte lokallag og det systematiske arbeidet studiesamarbeidet med Kjærsti Evjen Gangsø også, ikkje berre rekneark, strateginotat og med instruktørutdanningar og idelogisk og hennes folk, Nils Seland i Norske Lagsbruk omstrukturering heile tida.» utvikling på landsplan. og Rune Håndlykken, som både var leiar i samfunnsrådet og i periodar var innleigd Felles for dei fleste leiarane er at dei har hatt Målet er at boka skal gi eit bilde av kva som konsulent i lagsbruksarbeidet. Og så begynte fartstid både lokalt, i fylkeslaga og i eitt eller har skjedd i rørsla, og at det vi skriv skal gi vi, for n’te gong, eit tidkrevande og stort sett fleire råd både før og etter dei hadde høgste inspirasjon til vidare arbeid, lokalt og på usynleg arbeid med politisk påverknad. Det vervet. Fire av leiarane dei siste 25 åra har landsplan. hjelpte at eg var skolekamerat med May Helen representert Sogn og Fjordane og Hordland.

Innspeling av dansefilmar til Folkepedia. Foto: Halldis Folkedal. 27 KVEN VEIT? 2021 EIGNE NOTATAR

27 KVEN VEIT? 2021 LESEPLAN Runde 1: Side 3-10 Runde 2: Side 11-17 Runde 3: Side 18-26

Innleveringsfristar: 15. mars, 7. april og 3. mai.

REGLAR FOR KVEN VEIT? I denne landsomfattande kunnskapstevlinga testar vi allmennkunnskapen vår. Kvart år vert det i tillegg valt eit eige tema som deltakarane kan førebu seg spesielt til gjennom eit eige studiemateriell. Gjennom tre tevlingsrundar svarar deltakarlaga på spørsmål som dei får tilsendt frå Noregs Ungdomslag. Det er flest allmenne kunnskapsspørsmål.

ALDERSGRUPPER veit?, men kan ha ulik samansettning for så langt. Kven Veit? er mest for deltakarar over 14 år, kvar av dei tre tevlingsrundane. • Når tevlingsrunden er gjennomført leverer men har ingen øvre eller nedre aldersgrense. kvar gruppe alle sine svar inn på eit svarark. TEVLINGSRUNDANE • Dommaren ser over svarskjemaene og gir poeng. Tevlingsleiaren ser over at dette LOKAL TEVLINGSLEIAR Tevlingsrundane i 2021 skal gjennomførast stemmer. Dommaren skal saman med • Kvart ungdomslag som er med må ha lokalt av ungdomslaget før ein tevlingsleiar som skal ha ansvaret for tevlingsleiaren skrive under på svarskje- maene og gå god for at tevlingsrunden er gjennomføringa av dei tre tevlingsrundane 15. mars Innleveringsfrist 1. tevlingsrunde utført i samsvar med reglane. lokalt. 7. april Innleveringsfrist 2. tevlingsrunde • Tevlingsleiaren er kontaktperson for laget, 3. mai nnleveringsfrist 3. tevlingsrunde og får tilsendt materialet frå Kven veit- INNSENDING AV SVAR OG POENG sekretariatet. PRAKTISK GJENNOMFØRING Svararka frå alle gruppene skal sendast samla • Tevlingsleiar får tilsendt spørsmåla før kvar • Tevlingsleiaren skal gå gjennom reglane til Kven Veit-sekretariatet så snart det let tevlingsrunde og skal rreturnere svarskjema med deltakarane før spørjerundane tek til. seg gjere. Helst på e-post til christoffer@ frå laga til Kven Veit-sekretariatet så kjapt det Bli gjerne einige på første tevlingsrunde ungdomslag.no. let seg gjere etter at tevlinga er gjennomført korleis de ønskjer å gjennomføre tevlinga. PROTESTAR lokalt. • Kvar gruppe skal få utdelt kladdepapir og eit svararket som gjeld for heile tevlings- Evt. protestar skal vere skriftlege, og må sen- DOMMAR runden (før var det svarslippar til kvar dast inn saman med svara. Resultat etter kvar tevlingsrunde vert presentert på www. • Ungdomslaget oppnemner ein dommar enkel kategori) ungdomslag.no/kvenveit. Det beste laget som skal ha tilsyn med at tevlingsrundane • Spørsmåla er delt inn i kategoriar som har i kvar klasse etter tre tevlingsrundar vert vert gjennomførde etter reglane. tre spørsmål. Tevlingsleiaren les opp ein kåra som vinnar. • Dommaren skal kontrollere svara frå grup- kategori med spørsmål (altså tre spørsmål) pene mot fasitsvara og føre poengsummen om gongen. TILSKOT TIL STUDIERING inn på dommarskjema. • Spørsmåla treng ikkje å bli delt ut, men • Det treng ikkje vere same person som sjå til å lese spørsmåla tydeleg slik at alle Deltakargruppene i Kven veit? kan melde er dommar alle tre rundane. får dei med seg. tiltaket inn som opplæringstiltak til Studie- • Det er ikkje ei fastsett tid på kor lenge de forbundet kultur og tradisjon. Studieringen TEVLINGSLAG skal bruke per spørsmål. Her styrer tev- må vere samla i minst 4 timar, og kurset blir godkjent når minst fire av deltakarane over • Kvart ungdomslag kan stille med fleire lingsleiaren ut ifrå kva gruppene ønskjer 14 år har 75 prosent frammøte. Alle delta- lag som tevlar. eller korleis det verkar som at laga ligg an karane skal stå på frammøtelista. Godkjent • Tevlingslaga i Kven Veit? kan ha inntil etter kvar kategori. studieplan må være med i søknaden. 5 deltakarar på tevlingsrunden. • Tevlingsleiaren/dommaren kan vurdere • Merk at tevlingslaga treng ikkje ha dei om dei vil samle inn svararka midt i tev- same 5 deltakarane gjennom heile Kven lingsrunden og ta ein pause med stillinga