Rett I Vest Rett I Vest
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Rett i vest Rett i vest Festskrift til 50-årsjubileet for jurist-utdanningen ved Universitetet i Bergen Rett i vest Festskrift til 50-årsjubileet for jurist-utdanningen ved Universitetet i Bergen Copyright © !"#$ by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved #. utgave / #. opplag !"#$ ISBN: $%&-&!-'("-!%$'-( Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: Eivind Senneset Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien (# (")& Bergen Tlf.: (( +& && "" Faks: (( +& && "# E-post: [email protected] www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor. Redaksjon Johan Giertsen Erling Johannes Husabø Øystein L. Iversen Berte-Elen Konow Redaksjonssekretær Oskar Emil Kornelius Dybvik Korrektur Frida Finstad Gilje Kristian Wederhus Vilde Sandene Vrålid Liv Sofie Hallaråker Utvær Juristutdanningen i vest runder 50 Når juristutdanningen ved Universitetet i Bergen nå fyller (" år, er det som for andre som fyller samme alder, naturlig med noen refleksjoner om fortid, nåtid og fremtid. De historiske bidragene gir hvert sitt blikk på juristutdanningen ‒ samlet sett et bilde av skiftende tider, men også av fenomen som har gått igjen. I dette bidraget er det bare plass til å løfte frem noen få utviklingstrekk fra det siste halve århundret. Boken inneholder en rekke bidrag, som viser både fakultetets utvikling og forskningen ved fakultetet. Vi hadde aldri fått boken uten en redaksjon som har lagt ned mange timer for fellesskapets beste, og de har hatt gode hjelpere i form av redaksjonssekretær og korrekturlesere. På vegne av fakultetet: Takk til dere alle! Gjennom (" år har utallige studenter vært gjennom eller innom juristutdan- ningen i Bergen. De har sittet i Aasegården, Frøkenstiftelsen, Allégaten, Høytek- nologisenteret og på Dragefjellet. Pensum har skiftet, rettskildebildet er utvidet, og nye lærere er kommet til. Fremdeles skjer mye av undervisningen i auditorier, men video-opptak av forelesningene er en nyvinning. Lovsamlingen har vært med hele tiden, selv om den nå fases ut. Et fellestrekk gjennom hele perioden har vært selvstudium som et bærende element. Uten studenter, ingen juristutdanning og intet fakultet, og studentene kom før de ansatte. Juristforeningen fylte nettopp %" år. Eksterne lærerkrefter kom før den organiserte utdanningen, og fremdeles har fakultetet et stort timelærerbudsjett. Da studiet startet opp i #$)$, møtte !%! studenter, og i dag har fakultetet !("" studenter. Brorparten for (" år siden var menn, i dag er nær to tredjedeler kvinner. Et tilbakevendende tema gjennom alle år har vært det høye forholdstallet mellom student og lærer. Det har skjedd forbedringer, særlig i den siste tredjedel av perio- den, men fremdeles skulle fakultetet gjerne gitt studentene mer undervisning. Jusstudentene har alltid levd under et karakterpress. Året før juristutdanningen startet opp, sluttet Norsk Retstidende å publisere eksamensresultatene (Rt. #$)$ s. #'%!), men frem til rundt #$$" ble sensurlistene slått opp på fakultetet med navn og karakter. Også mange av dagens jusstudenter vil trekke frem karakterpress som en negativ side ved tilværelsen, som igjen har ført til mange klager på eksamen og høy forekomst av gjentak. "#$%&'#'()**%*+,* % -,&' $#*(,$ ./ ! Studietiden er for de fleste en skjellsettende epoke av tilværelsen. Noen opplever sine største nederlag nettopp da, det være seg på den akademiske fronten eller i livet ellers. For mange er studietiden den delen av livet som en oftest ser tilbake på med størst glede. Mange har utviklet vennskap for livet gjennom kollokviegrupper eller sosiale arrangement i regi av studentforeningene. Juristutdanningen har hele tiden vært praktisk rettet. Løsningen av rettslige problem gjennom praktiske oppgaver har vært et sentralt element både i studiet og som prøvingsform. Peder Ås har fått ekstingvert formuesgoder for atskillige beløp og er idømt mange år i fengsel. Jusstudentene har hele tiden hatt gode muligheter for jobb etter ferdig utdanning. I takt med et økende antall uteksaminerte kandi- dater har juristene fylt nye oppgaver. Likevel har mangel på praksis i utdanningen vært et savn, som fakultetet nettopp nå jobber med å bøte på. Den dominerende prøvingsformen gjennom (" år har vært skoleeksamen. Utallige studenter har skrevet for hånd på gjennomslagspapir. Nå er eksamen digitalisert, og studentene tar med sin egen datamaskin. Alle jusstudenter har hatt med lovsamling på eksamen, og innarbeiding av denne har vært en egen disiplin. Fakultetet tok jubileumsvåren i bruk Lovdata på eksamen, og lovsamlingen har kommet i sin siste utgave. Den tradisjonsrike Lovstafetten får dermed en utfor- dring, men studentene får mulighet til en mer realistisk prøvingsform med utvidet tilgang til rettskilder. Fakultetet jobber også med mer varierte prøvingsformer. Juristutdanningen, cand.jur.-studiet, var normert til seks år. Noen brukte kor- tere tid, men de fleste brukte normert tid eller lengre enn det. Nasjonale krav førte i !""+ til en omlegging til mastergrad i rettsvitenskap og fem års studium. Samtidig gjennomførte fakultetet en grunnleggende reform. Vi gikk fra avde- lingsvise eksamener til prøving etter hvert enkelt emne. Vi fikk obligatoriske arbeidskrav i form av innlevering av skriftlige arbeider og deltakelse på arbeids- og storgrupper. Arbeidsgruppene – diskusjoner i grupper på rundt ti studenter ledet av en viderekommen student – ble innført på #$&"-tallet på grunn av mangel på lærerkrefter, og ble nå utvidet til de to første studieårene. Vi fikk masteroppgaver som obligatorisk innslag, mens tidligere hadde bare et fåtall studenter skrevet spesialoppgave. Mulighetene for et utvekslingsopphold i utlandet var et alternativ siden #$$"-tallet, men brukt av få. Reformen i !""+ og tilrettelegging for utveks- ling, i kombinasjonen av flere avtaler med utenlandske institusjoner og en bevisst satsing fra fakultetet, har ført til at mer enn '" prosent av våre studenter har deler av utdanningen sin fra utlandet. Jusstudiet i Bergen slet lenge med høye stryktall, også på de to siste avdelingene. På #$$"-tallet kunne vi ha eksamener hvor mer enn halvparten fikk ikke bestått. Jusstudiet fikk opptakskrav i #$&$, men fremdeles sto privatistutdanningen åpen. Reformen i !""+ og de obligatoriske arbeidskravene utelukket privatister. Dermed fikk vi en helt annen gjennomføringsgrad enn tidligere, hvilket er en lykke når finansieringen av høyere utdanning nå skjer på bakgrunn av oppnådde studiepoeng og fullført grad. Stryktallene er i dag sjelden over ( prosent. Det er slutt på tidene da våre nye studenter kunne se på sidemannen eller kvinnen og tenke at bare én av tre ville gjennomføre studiet. Da søknaden til samordnet opptak var ute våren !"#$, var juristutdanningen i Bergen landets mest omsøkte studietilbud. Siden #$&" har vi vært et eget fakultet, og hele tiden blant universitetets minste målt i økonomi, selv om studenttallene er blant de høyeste. Andre ser ofte på jurist- utdanningen som litt sær. Juridisk metode er selvforklarende for stammefolket, men fremstår som en pussighet for store deler av det akademiske fellesskapet. Vi har nær all undervisning på norsk, selv om dette har endret seg i form av en stor portefølje av engelskspråklige valgemner. Vi har få som tar doktorgrad, og sliter med rekrutteringen til vitenskapelige stillinger. Lærerne publiserer i større grad enn andre i nasjonale kanaler, og i større grad enn andre i form av bokkapitler og bøker. Samtidig blir juristutdanningen lagt merke til i form av gjennomføringsgrad, utvekslingsopphold, digitalisering av utdanningen og søkertall. Det er lettere å reflektere over de (" årene som er gått, enn å spå om utviklingen frem mot neste jubileum. Ventelig vil digitalisering og kunstig intelligens prege både juristutdanningen og yrkesutøvelsen. Vi vil se nye former for samhandling mellom lærere og studenter basert på digitale verktøy. Praktiserende jurister opplever allerede nå at enkelte beslutningsprosesser er automatisert, og mange flere vil komme. Studiet har lenge vært konsentrert om konkrete gjenstander, mens immaterielle rettigheter i vid forstand vil få større plass. Gjennom (" år har vi utdannet jurister som er trent i å tolke rettsregler. Kanskje vil utdanningen i større grad rettes mot å utvikle rettsregler og analysere hvordan rettsregler virker i samfunnet? Gjennom (" år har utallige mennesker vært en del av juristutdanningen, enten som studenter eller som ansatte. Gjennom (" år har disse på hvert sitt vis både formet utdanningen og blitt formet av den. Gratulerer med dagen! Karl Harald Søvig Dekan Innhold 50 år med endring .................................................................................... 13 Ein introduksjon til Det juridiske fakultet si historie Professor Jørn Øyrehagen Sunde Vekst og profesjonalisering ........................................................................ 17 Glimt fra fakultetsadministrasjonens ytre liv og rammer Seniorrådgiver Eivind Buanes og professor Jørn Øyrehagen Sunde Dei første jusstudentane i Bergen ............................................................... 31 Stipendiat Brage Thunestvedt Hatløy Det rettsvitenskapelige kloster ................................................................... 41 Doktorgradsutdanning og -avhandlinger ved Det juridiske fakultet i Bergen 1969–2018 Student Marius Mikkel Kjølstad Den «moderne resepsjonen» ....................................................................