Rett I Vest Rett I Vest

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Rett I Vest Rett I Vest Rett i vest Rett i vest Festskrift til 50-årsjubileet for jurist-utdanningen ved Universitetet i Bergen Rett i vest Festskrift til 50-årsjubileet for jurist-utdanningen ved Universitetet i Bergen Copyright © !"#$ by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved #. utgave / #. opplag !"#$ ISBN: $%&-&!-'("-!%$'-( Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: Eivind Senneset Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien (# (")& Bergen Tlf.: (( +& && "" Faks: (( +& && "# E-post: [email protected] www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor. Redaksjon Johan Giertsen Erling Johannes Husabø Øystein L. Iversen Berte-Elen Konow Redaksjonssekretær Oskar Emil Kornelius Dybvik Korrektur Frida Finstad Gilje Kristian Wederhus Vilde Sandene Vrålid Liv Sofie Hallaråker Utvær Juristutdanningen i vest runder 50 Når juristutdanningen ved Universitetet i Bergen nå fyller (" år, er det som for andre som fyller samme alder, naturlig med noen refleksjoner om fortid, nåtid og fremtid. De historiske bidragene gir hvert sitt blikk på juristutdanningen ‒ samlet sett et bilde av skiftende tider, men også av fenomen som har gått igjen. I dette bidraget er det bare plass til å løfte frem noen få utviklingstrekk fra det siste halve århundret. Boken inneholder en rekke bidrag, som viser både fakultetets utvikling og forskningen ved fakultetet. Vi hadde aldri fått boken uten en redaksjon som har lagt ned mange timer for fellesskapets beste, og de har hatt gode hjelpere i form av redaksjonssekretær og korrekturlesere. På vegne av fakultetet: Takk til dere alle! Gjennom (" år har utallige studenter vært gjennom eller innom juristutdan- ningen i Bergen. De har sittet i Aasegården, Frøkenstiftelsen, Allégaten, Høytek- nologisenteret og på Dragefjellet. Pensum har skiftet, rettskildebildet er utvidet, og nye lærere er kommet til. Fremdeles skjer mye av undervisningen i auditorier, men video-opptak av forelesningene er en nyvinning. Lovsamlingen har vært med hele tiden, selv om den nå fases ut. Et fellestrekk gjennom hele perioden har vært selvstudium som et bærende element. Uten studenter, ingen juristutdanning og intet fakultet, og studentene kom før de ansatte. Juristforeningen fylte nettopp %" år. Eksterne lærerkrefter kom før den organiserte utdanningen, og fremdeles har fakultetet et stort timelærerbudsjett. Da studiet startet opp i #$)$, møtte !%! studenter, og i dag har fakultetet !("" studenter. Brorparten for (" år siden var menn, i dag er nær to tredjedeler kvinner. Et tilbakevendende tema gjennom alle år har vært det høye forholdstallet mellom student og lærer. Det har skjedd forbedringer, særlig i den siste tredjedel av perio- den, men fremdeles skulle fakultetet gjerne gitt studentene mer undervisning. Jusstudentene har alltid levd under et karakterpress. Året før juristutdanningen startet opp, sluttet Norsk Retstidende å publisere eksamensresultatene (Rt. #$)$ s. #'%!), men frem til rundt #$$" ble sensurlistene slått opp på fakultetet med navn og karakter. Også mange av dagens jusstudenter vil trekke frem karakterpress som en negativ side ved tilværelsen, som igjen har ført til mange klager på eksamen og høy forekomst av gjentak. "#$%&'#'()**%*+,* % -,&' $#*(,$ ./ ! Studietiden er for de fleste en skjellsettende epoke av tilværelsen. Noen opplever sine største nederlag nettopp da, det være seg på den akademiske fronten eller i livet ellers. For mange er studietiden den delen av livet som en oftest ser tilbake på med størst glede. Mange har utviklet vennskap for livet gjennom kollokviegrupper eller sosiale arrangement i regi av studentforeningene. Juristutdanningen har hele tiden vært praktisk rettet. Løsningen av rettslige problem gjennom praktiske oppgaver har vært et sentralt element både i studiet og som prøvingsform. Peder Ås har fått ekstingvert formuesgoder for atskillige beløp og er idømt mange år i fengsel. Jusstudentene har hele tiden hatt gode muligheter for jobb etter ferdig utdanning. I takt med et økende antall uteksaminerte kandi- dater har juristene fylt nye oppgaver. Likevel har mangel på praksis i utdanningen vært et savn, som fakultetet nettopp nå jobber med å bøte på. Den dominerende prøvingsformen gjennom (" år har vært skoleeksamen. Utallige studenter har skrevet for hånd på gjennomslagspapir. Nå er eksamen digitalisert, og studentene tar med sin egen datamaskin. Alle jusstudenter har hatt med lovsamling på eksamen, og innarbeiding av denne har vært en egen disiplin. Fakultetet tok jubileumsvåren i bruk Lovdata på eksamen, og lovsamlingen har kommet i sin siste utgave. Den tradisjonsrike Lovstafetten får dermed en utfor- dring, men studentene får mulighet til en mer realistisk prøvingsform med utvidet tilgang til rettskilder. Fakultetet jobber også med mer varierte prøvingsformer. Juristutdanningen, cand.jur.-studiet, var normert til seks år. Noen brukte kor- tere tid, men de fleste brukte normert tid eller lengre enn det. Nasjonale krav førte i !""+ til en omlegging til mastergrad i rettsvitenskap og fem års studium. Samtidig gjennomførte fakultetet en grunnleggende reform. Vi gikk fra avde- lingsvise eksamener til prøving etter hvert enkelt emne. Vi fikk obligatoriske arbeidskrav i form av innlevering av skriftlige arbeider og deltakelse på arbeids- og storgrupper. Arbeidsgruppene – diskusjoner i grupper på rundt ti studenter ledet av en viderekommen student – ble innført på #$&"-tallet på grunn av mangel på lærerkrefter, og ble nå utvidet til de to første studieårene. Vi fikk masteroppgaver som obligatorisk innslag, mens tidligere hadde bare et fåtall studenter skrevet spesialoppgave. Mulighetene for et utvekslingsopphold i utlandet var et alternativ siden #$$"-tallet, men brukt av få. Reformen i !""+ og tilrettelegging for utveks- ling, i kombinasjonen av flere avtaler med utenlandske institusjoner og en bevisst satsing fra fakultetet, har ført til at mer enn '" prosent av våre studenter har deler av utdanningen sin fra utlandet. Jusstudiet i Bergen slet lenge med høye stryktall, også på de to siste avdelingene. På #$$"-tallet kunne vi ha eksamener hvor mer enn halvparten fikk ikke bestått. Jusstudiet fikk opptakskrav i #$&$, men fremdeles sto privatistutdanningen åpen. Reformen i !""+ og de obligatoriske arbeidskravene utelukket privatister. Dermed fikk vi en helt annen gjennomføringsgrad enn tidligere, hvilket er en lykke når finansieringen av høyere utdanning nå skjer på bakgrunn av oppnådde studiepoeng og fullført grad. Stryktallene er i dag sjelden over ( prosent. Det er slutt på tidene da våre nye studenter kunne se på sidemannen eller kvinnen og tenke at bare én av tre ville gjennomføre studiet. Da søknaden til samordnet opptak var ute våren !"#$, var juristutdanningen i Bergen landets mest omsøkte studietilbud. Siden #$&" har vi vært et eget fakultet, og hele tiden blant universitetets minste målt i økonomi, selv om studenttallene er blant de høyeste. Andre ser ofte på jurist- utdanningen som litt sær. Juridisk metode er selvforklarende for stammefolket, men fremstår som en pussighet for store deler av det akademiske fellesskapet. Vi har nær all undervisning på norsk, selv om dette har endret seg i form av en stor portefølje av engelskspråklige valgemner. Vi har få som tar doktorgrad, og sliter med rekrutteringen til vitenskapelige stillinger. Lærerne publiserer i større grad enn andre i nasjonale kanaler, og i større grad enn andre i form av bokkapitler og bøker. Samtidig blir juristutdanningen lagt merke til i form av gjennomføringsgrad, utvekslingsopphold, digitalisering av utdanningen og søkertall. Det er lettere å reflektere over de (" årene som er gått, enn å spå om utviklingen frem mot neste jubileum. Ventelig vil digitalisering og kunstig intelligens prege både juristutdanningen og yrkesutøvelsen. Vi vil se nye former for samhandling mellom lærere og studenter basert på digitale verktøy. Praktiserende jurister opplever allerede nå at enkelte beslutningsprosesser er automatisert, og mange flere vil komme. Studiet har lenge vært konsentrert om konkrete gjenstander, mens immaterielle rettigheter i vid forstand vil få større plass. Gjennom (" år har vi utdannet jurister som er trent i å tolke rettsregler. Kanskje vil utdanningen i større grad rettes mot å utvikle rettsregler og analysere hvordan rettsregler virker i samfunnet? Gjennom (" år har utallige mennesker vært en del av juristutdanningen, enten som studenter eller som ansatte. Gjennom (" år har disse på hvert sitt vis både formet utdanningen og blitt formet av den. Gratulerer med dagen! Karl Harald Søvig Dekan Innhold 50 år med endring .................................................................................... 13 Ein introduksjon til Det juridiske fakultet si historie Professor Jørn Øyrehagen Sunde Vekst og profesjonalisering ........................................................................ 17 Glimt fra fakultetsadministrasjonens ytre liv og rammer Seniorrådgiver Eivind Buanes og professor Jørn Øyrehagen Sunde Dei første jusstudentane i Bergen ............................................................... 31 Stipendiat Brage Thunestvedt Hatløy Det rettsvitenskapelige kloster ................................................................... 41 Doktorgradsutdanning og -avhandlinger ved Det juridiske fakultet i Bergen 1969–2018 Student Marius Mikkel Kjølstad Den «moderne resepsjonen» ....................................................................
Recommended publications
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • Rettsmekling - En Annerledes Dommerrolle B
    Årsmelding 2006 Årsmelding 2006 for Frostating Lagmannsrett Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Status og tilbakeblikk 3. Geografi - Befolkning - Jurisdiksjon 4. Ansatte i 2006 5. Sakstyper, statistikk og saksbehandlingstid 6. Lokalforhold, teknisk utstyr og arbeidsmiljø 7. Organisasjon og ledelse 8. Økonomi 9. Aktuelt: Juryordningen A. RETTSMEKLING - EN ANNERLEDES DOMMERROLLE B. LAGMANNSRETTEN I STRASBOURG C. PORTRETT: RÅDGIVER SOLVEIG HANGER D. FROSTATINGSDOMMERE I NEW YORK MARATON 3 INNLEDNING 1. Innledning Klosterruinene på Tautra Frostating lagmannsrett presenterer herved sin 15. årsmelding. Meldingen gir en kortfattet framstilling av domstolens oppgaver, organisasjon og virksomhet i 2006. Innhold og omfang er søkt tilpasset så vel lesere med faglig interesse som det alminnelige publikum. Klipp og Lim AS har hjulpet oss med Papirversjonen av årsmeldingen sendes til våre design, layout og fotos. Trykkingen har som i faste forbindelser og legges ut i rettssalene i alle tidligere år blitt utført av Tapir Uttrykk. Trondheim, Ålesund, Molde og Kristiansund. Vi håper årsmeldingens innhold og inn- Årsmeldingen er lenket til lagmannsrettens pakning også i år vil falle i smak. hjemmeside, som har adresse www.frostating.no. Der vil du finne mer informasjon om lagmannsretten og lagdømmet, både aktuelt og historisk stoff. 5 FROSTATING LAGMANNSRETT 2. Status og tilbakeblikk Status ved årsskiftet 2005/2006 ble i forrige årsmelding beskrevet som en etter mange kriterier historisk god situasjon. Denne beskrivelsen er minst like treffende for situasjonen ved årsskiftet 2006/2007. Antall innkomne og behandlede sivile saker saksforberedelse på statens/trygdeetatens side (tvistemål) - herunder førsteinstanssaker, synes å være en hovedårsak. overskjønn, rettsmeklinger og kjæremål - ligger, sett under ett, på samme nivå som ved Raskere avvikling av tvistemålssakene har forrige årsskifte.
    [Show full text]
  • 5727 Bistandsaktuelt 4-2004
    NY STORTINGSMELDING: KRONIKK: Utgitt av NORAD Felles kamp mot fattigdom Landbruks- mai Statsminister Kjell Magne Bondevik og utviklings- minister Hilde Frafjord Johnson opptrådte i felles eksport gir front da den nye stortingsmeldingen om utviklings- politikken ble framlagt under et arrangement i Oslo liten effekt nylig. Gjennom sterkere samordning av utviklings- politikken både nasjonalt og internasjonalt skal effektiviteten i arbeidet mot fattigdom forbedres. for fattige 2004 Side 3, 4 og 5 Side 24 FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN / SCANPIX bistandsaktueltfagblad om utviklingssamarbeid . nr. 4 . 2004 FOTO: SCANPIX PRIO- forsker slår Én tilbake Side 9 Det nye, million rene, pene Kenya? Side 10-11 på flukt Pengene flagret i Darfur-terroren truer Malawi fredssamtalene om Sudan Side 18-19 I Kan det gå mot varig fred i Sudan når regimet i Khartoum samtidig anklages for medvirkning til etnisk rensing i Darfur, landets største provins? FOTO: SCANPIX I Arabiske militsgrupper, med støtte fra Khartoum, terroriserer, massakrerer og driver den afrikanske, i hovedsak muslimske, sivilbefolkningen på flukt. Liten hjelp 10 000 mennesker er drept, nærmere å få fra én million mennesker har flyktet, anslår Mbeki talsmenn for FN og menneskerettighets- Side 20 organisasjoner. I – Verdens verste flykt- Rapport fra ningetragedie er ikke Irak overstyrte og ikke Palestina, det er Bosnia Darfur, sier Jan Egeland, Side 22-23 FNs visegeneralsekretær for humanitær bistand, om strømmen av flykt- ninger fra Sudan til FOTO: GUNNAR ZACHRISEN Tsjad. I Fotojournalisten Gøril Trondsen Booth har besøkt flyktningene i trøstesløse leirer inne i nabolandet Tsjad. Hun møt- te blant andre 8-årige Hadija Mahamat Manis. Bistandsaktuelt, Hadija Mahamat Manis (8) så sine foreldre bli drept av av arabiske militssoldater.
    [Show full text]
  • Vann Og Avløp • Etterslep På 110 Milliarder Kroner • Haldenvassdraget
    KOMMUNAL 6/7 2010 TEKNIKK Vann og avløp • Etterslep på 110 milliarder kroner • Haldenvassdraget • Ny plan- og bygningslov • Utrygt for byggesyndere • Juss i strandsonen God sommer! 010.no www.kommunalteknikk2 www.kommunalteknikk.no HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING Fagpr utleie 04.06.10 11:43 Side 1 Leder KOMMUNAL 6/7 2010 Asle Aasen, TEKNIKK nestleder i hovedstyret i Norsk Kom- Til leie! 103. årgang munalteknisk Forening. Fagansvarlig HOVEDORGAN FOR vannforsyning i Bergen kommune. Norsk Kommunalteknisk Forening P.b. 1905 Vika, 0124 Oslo Tlf. 22 04 81 40 Fax 22 04 81 49 E-post: [email protected] www.kommunalteknikk.no Vann og avløp Besøksadr.: Munkedamsveien 3 b. ÅRSABONNEMENT kr. 500,– for 11 utgaver. Sommernummeret av Kommunalteknikk er tradisjonelt viet vann og avløp. Kommunalteknikk REDAKSJON: har mange og engasjerte lesere, og det er interessant å merke seg at mer enn 30% av stoffet i Redaktør: Astrid Øygard Tlf.: 22 04 81 40 Kommunalteknikk er vann- og avløpsrelatert stoff. Mange av NKFs medlemmer er også engasjert astrid.oygard@ kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Torbjørn Vinje i Norsk Vann, og det er gledelig at det gode samarbeidet mellom NKF og Norsk Vann fortsetter. Tlf: 22 04 81 40 Rapporten "State of the Nation" fra Rådgivende Ingeniørers Forening viser en positiv utvik- Journalist: Birgitte Kirkholm [email protected] ling innen noen områder for vann- og avløpssektoren. Men rapporten peker også på at sektoren 99 11 97 80 / 45 42 04 47 står overfor mange og store utfordringer i tiden fremover. ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Vannverkene produserer og distribuerer et hygienisk og bruksmessig godt drikkevann, men Krokkleiva 6B en av sektorens store utfordringer er tilstanden i ledningsnettet.
    [Show full text]
  • Etiske Husregler I Norske Nyhetsmedier. En Undersøkelse Av
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Etiske husregler i norske nyhetsmedier. En undersøkelse av fremvekst, innhold og funksjoner. Hilde Kristin Dahlstrøm Masteroppgave i journalistikk Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo/ Avdeling for journalistikk, bibliotek‐ og informasjonsfag, Høgskolen i Oslo April 2007 Sammendrag: Tema for denne oppgaven er etiske husregler i norske nyhetsmedier. Tre forskningsspørsmål er sentrale: Hvor utbredt er etiske husregler? Hva handler de om? Hvilke funksjoner har reglene? Oppgavens teoridel trekker frem tre tilnærmingsmåter som vektlegger ulike forklaringer på husreglenes fremvekst og funksjoner: profesjonsperspektivet, strategiperspektivet og biotopperspektivet. Oppgaven består av en kvantitativ spørreundersøkelse som kartlegger utbredelsen av husregler i 301 norske nyhetsmedier, en tekstanalyse av innholdet i husreglene og to caser og en ekspertstemme som belyser reglenes fremvekst og funksjoner. Undersøkelsen kan tyde på at husreglene har et litt annet fokus enn pressens felles etikkregler. Noe forenklet kan vi si at det er enkeltmennesket som er hovedfokus i Vær Varsom‐plakaten (VVP), og journalistens yrkesrolle som utgjør det tematiske tyngdepunktet i husreglene. Dette fokuset passer godt sammen med reglenes tilsynelatende viktigste funksjon, som er å skape troverdighet. Abstract: The topic of the thesis is in‐house codes of conduct in Norwegian news media. Three research questions are central to the study: How widespread are in‐ house codes of conduct? What is the content of the codes? Which functions do they have? The theoretical part of the thesis identifies three perspectives to explain the development and functions of the codes of conduct: the professional perspective, the strategic perspective and the biotopic perspective.
    [Show full text]
  • INSTITUTT for OFFENTLIG RETT Årsberetning 2007
    INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Årsberetning 2007 Innhold Instituttets formål, organisering og ledelse 1 Formål ....................................................................................................................... 1 Organisasjon ............................................................................................................. 1 Ledelse ...................................................................................................................... 1 Instituttrådet .............................................................................................................. 1 Instituttets lokaler ..................................................................................................... 3 Økonomi .................................................................................................................... 3 Eksternt finansierte prosjekter: ................................................................................. 3 Instituttets ansatte i 2007: ......................................................................................... 4 Professorer: .............................................................................................................. 4 Professor II: .............................................................................................................. 5 Professor emeriti: ..................................................................................................... 5 Førsteamanuenser: ..................................................................................................
    [Show full text]
  • Portrett: Harald S
    Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 1 2008 PORTRETT: Harald S. Haraldstad side 21-23 Menneskerettighetsdomstolen side 18 Utsyn: Domstoler på Cuba side 28–30 HVITE DOmsTOLER Også i kommende fireårsperiode er det det gjelder etnisk bakgrunn, alder og yrker. svært få lekdommere med fremmed­ En slik spredning kommer ikke av seg selv, kulturell bakgrunn. I Oslo og Trondheim den må aktivt søkes. Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 1 2008 utgjør de cirka en prosent av lekdommerne. Innhold Dette er en svakhet ved det norske retts­ Det kommer også flere studenter til jus systemet. med fremmedkulturell bakgrunn, og noen 2 Leder av dem har allerede gjort tjeneste som Domstoladministrasjonen dommerfullmektiger. Snart kommer vi til 21­23 Portrettet: sendte i fjor sommer et å få den første fremmedkulturelle embets­ 4–5 Domstolene raskere enn noen gang Leder brev til alle landets dommeren i Norge. Kanskje med hijab i Harald S. Haraldstad Saksbehandlingsstatistikk for 2007 kommuner. Vi ba kommunene om å bidra tillegg til dommerkappen. til at det ble valgt representative med­ dommerutvalg. Fremmedkulturell bakgrunn Fremmedkulturelle miljøer i Norge har PORTRETT: 6 Flere kvinnelige dommere 24 Fornærmedes rolle ble framhevet spesielt. Rett på Sak publi­ også et ansvar for å rekruttere til norske Harald S. Haraldstad serte i forrige periode undersøkelser som demokratiske institusjoner. Oslo Kommune side 21-23 viste en klar underrepresentasjon av har gjort et aktivt arbeid for å få flere Menneskerettighetsdomstolen side 18 fremmedkulturelle i meddommer­ fremmedkulturelle meddommere, uten å 7 Ønsker flere søkere til Høyesterett 25 Strukturendringer i domstolene Utsyn: Domstoler på Cuba side 28–30 utvalgene. lykkes. En vellykket integrering i det norske Intervju med Tore Schei samfunnet krever også å ta del i de Vi våger følgende påstand: samfunnsplikter som demokratiet krever.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1981. Hefte I
    OGES OISIEE SAISIKK 1 SOIGSAG E 191 EE I SOIG EECIOS 191 oume I SAISISK SEAYÅ OSO — KOGSIGE 19 ISBN 82-537-1729-6 FORORD I denne publikasjonen legger Statistisk Sentralbyrå fram detaljerte resultater over valgdel- taking og fordelingen av stemmer etter parti/valgliste ved Stortingsvalget 13. og 14. september 1981. Etter innstilling fra Stortingets fu11maktskomit6 besluttet Stortinget at det skulle oes omvalg i Buskerud og Troms. Årsaken var at så mange forhåndsstemmer feilaktig var blitt godkjent at det kunne reises tvil om valgresultatet var korrekt. Denne publikasjonen har derfor også med noen tabeller fra omvalget, som ble holdt 6. og 7. de- sember 1981. Publikasjonen inneholder ellers blant annet de offisielle valglistene, oversikt over mandat- fordeling, valgte representanter og vararepresentanter. Noen oversiktstabeller gir tall også fra tidligere stortingsvalg. Enkelte oversikter presen- teres i form av tematiske kart. Byrået vil seinere gi ut et hefte II med resultater fra en intervjuundersOkelse som Statistisk Sentralbyrå foretok i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning. Førstekonsulent Jens-Kristian Borgan og fOrstekontorfullmektig Svanhild Jondal har stått for utarbeidingen av publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 23. februar 1982 Arne Oien Gerd Skoe LettenstrOm EACE is uicaio coais aa o o a isiuio o ai oes a e Soig Eec ios a 4 Seeme 8. e Soig ecie a ew eecio i e couies uskeu a oms, ecause e esus cou ae ee iuece y a icoec oceue use we oes wee eece. is uicaio eeoe coais some aiioa aes om e ew eecio 6 a eceme 8. A seco oume o e Soig Eecios wi e uise ae, eseig esus om a ieiew same suey.
    [Show full text]
  • «Survival-Guide» for Advokatfullmektiger
    |Advokaten ADVOKATBLADET | NR. 11 2018 | 98. ÅRGANG | «Survival-guide» for advokatfullmektiger – Senk skuldrene og husk at du er flink, sier BAHR-partner Øystein Myre Bremset BESTILL GRATIS PRØVETILGANG PÅ JURIDIKA.NO Innhold 8 10 Nyheter 6 Bistandsadvokater: Vil gi mulighet for å fravike minstestraff i voldtektssaker 8 – Ulovlig og sterkt urimelig å nekte advokat- fullmektiger bevilling Nye titler på Juridika 10 Vil få flere til å velge norsk rett i internasjonale avtaler 12 Nytt, nordisk voldgiftsinstitutt med suksess i shipping 13 Internasjonalt møte om advokat- 50 hacking 14 Vil ha større innflytelse over møtene i Advokatforeningens øverste organ 16 Han er ny, norsk dommer i EMD – All makt og innflytelse bør diskuteres kritisk 19 Halvert reisesalær er blitt tapssluk viser ny rapport 24 Foreslår forklaringsnekt og gaveforbud 26 – Domstolene tvinges til å bli hardere 26.000 kroner pr. nemndsak i klypa 27 Unge lovbrytere såres av ladede ord ET NYTT DISIPLINÆRSYSTEM er i være underlagt éninstans-behandling, 28 Kvinnelig advokat mener hun ble støpeskjeen. Justis- og beredskaps- eller om det bør være klageadgang. trakassert av mannlig partner: – Den departementet jobber med å meisle enkleste løsningen var å slutte FORDI det i lovforslaget er lagt opp ut en ordning som både er enklere å 30 PwC: – Nulltoleranse mot trakassering til en grundigere saksbehandling enn bruke, som er mer effektiv, rimeligere 31 – Kjenner til liknende historier i dag, og at forslag til avgjørelse skal og som omfatter alle advokater. 32 Beskyldte motpart for utpressing
    [Show full text]
  • Årsmelding 2013 Årsmelding 2013
    Årsmelding 2013 Årsmelding 2013 Ratatosk var norrøn mytologis svar på e-post Ratatosk (Ratatoskr) er i norrøn mytologi et ekorn som levde i verdenstreet Yggdrasil. Ratatosk sprang som budbringer mellom toppen og rota av treet. Han var budbringer mellom verdenene. Han snakket med alle, fra æsene til nornene. Foto forside: En av seks figurer fra inngangspartiet til Trondheim tinghus: Jørgen Pedersen Staur, lagmann i Frostating 1565–1589. Over ham to grupper: Gauldalsbønder og deres hustruer. Det henspiller på en dødsdom og henrettelse 1574. Rolf Lynge i Horg og hans feller ble tiltalt for opprør mot lensherre Ludvig Munk og måtte bøte med livet. Det viste seg å være justismord. Enkene fikk saken gjenopptatt, til frifinnelse og erstatning. Lagmannens rolle er noe uklar, men oppfatningen nå er at han ikke er ansvarlig for dødsdommen. Tvert imot gis han æren for frifinnelsen og oppreisningen. Øverst er gjengitt lagmannens slektsvåpen. Frostating lagmannsrett 2013 Innhold Innledning .................................................................................. 3 Tilbakeblikk ................................................................................. 5 Organisasjon – Medarbeidere .......................................................... 7 Den dømmende virksomheten .......................................................... 13 Saksavvikling – Statistikk .............................................................. 19 Aktuelt: • 2013: Saker fra året som gikk .................................................. 23 • Hans O. Kveli: Rask
    [Show full text]
  • The State's Ownership Report 2004
    THE STATE’S OWNERSHIP REPORT 2004 TABLE OF CONTENTS Welcome to the Norwegian State Ownership Report 2004 3 Telenor ASA 60 A Better State Owner 4 Venturefondet AS 61 The Year 2004 for the State as an Owner 6 Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS 62 Key figures 13 Yara International ASA 63 Returns and assets 14 Companies with other objectives 64 The companies’ financial growth 18 Avinor AS 65 Other matters 22 Bjørnøen AS 66 Organisation of the State’s ownership 26 Gassco AS 67 Good corporate governance in the state’s ownership administration 28 Industritjeneste AS (ITAS) 68 The State’s ownership administration 30 Kings Bay AS 69 Perspectives on the State as a major shareholder in listed companies 32 Norfund 70 Avinor – a company in the service of society 34 Norges Statsbaner AS 71 Presentation of the companies 39 Norsk Eiendomsinformasjon AS 72 Commercial companies 40 Norsk Rikskringkasting AS 73 Argentum Fondsinvesteringer AS 41 Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste AS 74 BaneTele AS 42 Norsk Tipping AS 75 Cermaq ASA 43 Petoro AS 76 DnB NOR ASA 44 Posten Norge AS 77 Eksportfinans ASA 45 Simula Research Laboratory AS 78 Electronic Chart Centre AS 46 SIVA SF 79 Entra Eiendom AS 47 Statnett SF 80 Flytoget AS 48 Statsskog SF 81 Grødegaard AS 49 Uninett AS 82 Kommunalbanken AS 50 AS Vinmonopolet 83 Kongsberg Gruppen ASA 51 Health care enterprises 84 Mesta AS 52 Helse Midt-Norge RHF 85 Nammo AS 53 Helse Nord RHF 86 Norsk Hydro ASA 54 Helse Sør RHF 87 SAS AB 55 Helse Vest RHF 88 Statkraft SF 56 Helse Øst RHF 89 Statoil ASA 57 The State’s overall ownership 90 Statskonsult AS 58 Definitions and special circumstances 92 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 59 Contact details 94 2 WELCOME TO THE NORWEGIAN STATE OWNERSHIP REPORT 2004 The Norwegian State Ownership Report 2004 includes all • Companies in which the object of ownership is chiefly important business companies in which the State has own- to maximise their commercial value.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1977 . 101 3
    OGES OISIEE SAISIKK A 9 SOIGSAG E 1977 SOIG EECIOS 1977 SAISISK SEAYA CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 1977 IS -537-79- FORORD I denne publikasjonen legger Statistisk Sentralbyrå fram detaljerte resultater over valg- deltaking og fordeling av stemmene etter parti/valgliste ved Stortingsvalget 11. og 12. september 1977. Publikasjonen inneholder ellers blant annet de offisielle valglistene, oversikter over mandatfordeling, valgte representanter og vararepresentanter og oversiktstabeller med tall også fra tidligere stortings- valg. Noen oversikter presenteres i form av tematiske kart Konsulent Jens-Kristian Borgan har ledet utarbeidingen av publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 25. november 1977 Odd Aukrust Gerd Skoe Lettenstrft EACE is uicaio coais eaie aa o o a isiuio o ai oes a e Soig Eecio a 2 Seeme . is uicaio as ee eae ue sueisio o M. esKisia oga. Cea ueau o Saisics, Oso, 2 oeme O Aukus Ge Skoe eesOm INNHOLD Prinsipper og definisj oner 1. Kilde for statistikken ... I .... I ...... I 7 2 . Stemmerett ... 0 1 . .......... ..... 7 3 . Tallet på mandater .... I ....... I .... 1 ..... • • .. 1 . 7 4. Partier og offisielle valglister ... ..... .................. 7 5. Opplosing av felleslister . 111 . IMO ........... I 8 6. Godkjente stemmer .. .. ... ... 8 7 . Kommunetyper ..... .. .... 1 ..... I. I ..... I ■ . I ....... 8 8. Andre merknader til tabellene ...... 8 Prinsipper og definisjoner på engelsk . • . ..... • . • , . ..... 9 Figurregister ... .. 12 Tabellregi ster . 18 Vedlegg 1. Mandatfordelingen på parti/valgliste, Fylke . .. 93 2. Metode brukt i denne publikasjonen for opplOsing av ikke-sosialistiske felleslister ved Stortingsvalget 1977 . 101 3. De offisielle valglistene i 1977 ............... 105 4. Stortingsvalget 1977. Skjema . II 4. I ........ 145 5. Tidligere utkommet 1 1 00 .
    [Show full text]