Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 1 2008
Portrett: Harald S. Haraldstad side 21-23 Menneskerettighetsdomstolen side 18
Utsyn: Domstoler på Cuba side 28–30 Hvite domstoler Også i kommende fireårsperiode er det det gjelder etnisk bakgrunn, alder og yrker. svært få lekdommere med fremmed- En slik spredning kommer ikke av seg selv, kulturell bakgrunn. I Oslo og Trondheim den må aktivt søkes. Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 1 2008 utgjør de cirka en prosent av lekdommerne. Innhold Dette er en svakhet ved det norske retts Det kommer også flere studenter til jus systemet. med fremmedkulturell bakgrunn, og noen 2 Leder av dem har allerede gjort tjeneste som Domstoladministrasjonen dommerfullmektiger. Snart kommer vi til 21-23 Portrettet: sendte i fjor sommer et å få den første fremmedkulturelle embets 4–5 Domstolene raskere enn noen gang Leder brev til alle landets dommeren i Norge. Kanskje med hijab i Harald S. Haraldstad Saksbehandlingsstatistikk for 2007 kommuner. Vi ba kommunene om å bidra tillegg til dommerkappen. til at det ble valgt representative med- dommerutvalg. Fremmedkulturell bakgrunn Fremmedkulturelle miljøer i Norge har PORTRETT: 6 Flere kvinnelige dommere 24 Fornærmedes rolle ble framhevet spesielt. Rett på Sak publi også et ansvar for å rekruttere til norske Harald S. Haraldstad serte i forrige periode undersøkelser som demokratiske institusjoner. Oslo Kommune side 21-23 viste en klar underrepresentasjon av har gjort et aktivt arbeid for å få flere Menneskerettighetsdomstolen side 18 fremmedkulturelle i meddommer fremmedkulturelle meddommere, uten å 7 Ønsker flere søkere til Høyesterett 25 Strukturendringer i domstolene utvalgene. lykkes. En vellykket integrering i det norske Utsyn: Domstoler på Cuba side 28–30 Intervju med Tore Schei samfunnet krever også å ta del i de Vi våger følgende påstand: samfunnsplikter som demokratiet krever. 26–27 Sammenslåing i Trondheim? Mange kommuner velger den 8 rekruttering til dommerstillinger enkleste løsningen. Det betyr Ingen er tjent med hvite domstoler. 5. årgang at meddommerne rekrutteres Gis ut fire ganger i året av Domstoladmini via partiene. Vi vet fra før strasjonen. Distribueres til samtlige ansatte i Norges Høyesterett, lagmannsret at da blir de ikke er 9 Høyesterett er lønnsvinner 28–30 Utsyn: ter, tingretter, jordskifteretter og Domstol representativt for administrasjonen, samt til forvaltningen og Domstoler på Cuba befolkningen. politiske organer. Erling Moe 10 Stor interesse for vitnestøtte Rett på sak er et bransjemagasin for Både kommune domstolene som skal: styrer og dom • Sette dagsorden i domstolfaglige 31 Forum for fire stoler trenger spørsmål. 11 Få innvandrere blant lekdommerne – Lærer av hverandre spredning når • Bidra til faglig utvikling for alle ansatte i domstolene. • Være identitetsbyggende for de som arbeider i og med domstolene. 12 Færre dommere får kritikk 32–34 Kronikk: Redaksjonen tar gjerne imot tips, innlegg Statistikk fra Tilsynsutvalget for dommere 2007 og andre bidrag. europårådet og domstolene
Kontaktinformasjon: e–post: redaksjonen domstol.no Statistikk Telefon: 73 56 70 00 13 Rettsreformer på rekke og rad Telefaks: 73 56 70 01 Danmark 35 DA deltar i regelverksutvikling Adresse: Dronningens gt. 2, 7485 Trondheim
Ansvarlig redaktør: Erling Moe [email protected] 14–15 Kvinner og ledelse 36 Innlegg: Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (mnd) for sivile ankesaker Redaksjonsmedlemmer: i domstolene Jordskiftedommeres lønn Iwar Arnstad 13 [email protected] Stort potensial for 12 Tage Borøchstein kvinnelig ledere 11 [email protected] Åste R. Ruud 38–39 Med lov skal landet… 10 [email protected] 9 40 Nytt om navn 8 Layout: 16–17 Domstolene arbeider med sikkerhet 7 Bennett markedsrådgivning og 6 kommunikasjon 41 Direktøren skriver 5 4 Trykk: Grytting 42 Rett på: 3 18–19 Vil sile saker til Strasbourg Agder LR Borgarting LR Eidsivating LR Frostating LR Gulating LR Hålogaland LR Manusstopp neste nummer: 15.05.08 Justisminister Knut Storberget Intervju med dommer Sverre Jebens, År 2004 År 2005 År 2006 År 2007 Forsidebilde: Harald S. Haraldstad Menneskerettighetsdomstolen fotografert av Svein Brimi 43 Anbefalingen: Ina Strømstad om bøker, film og musikk
20 Alle niendeklassinger skal i retten 44 Til ettertanke
Saksbehandlingsstatistikken for 2007: Domstolene raskere enn noen gang
Saksbehandlingstiden i domstolene fortsetter å gå ned. Det viser statistikken for 2007. For andre år på rad flest rettstimer og av- Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (mnd) 1. instans er tingrettenes saksbehandlingstid i straffesaker innenfor målene, og den har aldri vært kortere. Også i viklet flest saker per dommer, sier Lie, som gir sivile saker er saksbehandlingstiden synkende, men er ikke innenfor målet. Lagmannsrettene og jord- honnør til domstolens 8 skifterettene har redusert saksbehandlingstiden innen alle sakstyper og redusert beholdningen av gamle ansatte for innsatsen. 7 saker, og setter ”bestenoteringer” på disse områdene. 6 5 Jordskifterettene 4 Det har i ale år vært lang Av Erling Moe 3 saksbehandlingstid i jord- 2 skifterettene, på grunn av Sivile saker Straffesaker stor beholdning. Statistikken 1 0 Målet for saksbehandlingstid i sivile saker i tingrettene er 6 måneder, Målet for saksbehandlingstid for meddomsrettssaker er 3 måneder, for 2007 2003 2004 2005 2006 2007 og i 2007 var gjennomsnittelig saksbehandlingstid 6,1 måneder. og i tingrettene er nå gjennomsnittelig saksbehandlingstid 2,7 viser at beholdningen aldri Sivile tvistemål Enedommersaker Meddomsrettssaker Dette er en reduksjon på 0,5 måned siden året før. 64 prosent av måneder. For andre år på rad er målet nådd. Lagmannsrettene har har vært mindre og saks domstolene nådde målet i 2007, mens det i 2006 var 53 prosent som redusert behandlingen av meddomsrettssaker fra 5,2 måneder i Førstelagmann Nils Erik Lie behandlingstiden har aldri gjorde det. 2006 til 4,8 måneder i 2007, og er dermed på vei mot måloppnåelse. vært kortere enn i 2007. Gjennomsnittelig ventetid fra sak blir krevd til den blir tatt opp til – Saksbehandlingstiden for sivile saker er nå svært nær målet, og Lagmannsrettene har også redusert saksbehandlingstiden på lag behandling er nå 1,2 år i jordskifterettene. det er gjort en svært god jobb i domstolene for å få til dette. Kort rettesaker (jurysaker), på tross av at det kom inn flere slike saker til Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (mnd) 2. instans saksbehandlingstid har stor betydning både for partene og domstolene i 2007 enn året før. – Det er fortsatt for lang ventetid i jordskifterettene. Det er imidler samfunnet, og tallene for 2007 er et godt bidrag til at domstolene tid en svært positiv utvikling, og det er en klar holdning i jordskifte 12,0 – Jeg er godt fornøyd med saksavviklingstiden på straffesaker. rettene om at mindre beholdning og kortere saksbehandlingstid er fortsatt skal ha stor tillit blant befolkningen, sier Tor Langbach, 10,0 direktør i Domstoladministrasjonen. Tingrettene er innenfor målet, lagmannsrettene går i riktig retning. svært viktig for å gi partene god service, sier Tor Langbach. Det er også en klar forbedring for lagrettesaker. Høyesterett har i 8,0 Kongsberg tingrett og Brønnøy tingrett er de to tingrettene med flere år hatt god kontroll på sine saker, og har lav saksbehandlings Han viser til at den foreliggende saksmengden ved årsskiftet sann 6,0 kortest saksbehandlingstid i sivile saker. tid, sier Tor Langbach. synligvis tilsvarer cirka 450 årsverk, som innebærer knapt to års 4,0 arbeid for de ansatte ved jordskifterettene. 2,0 Sorenskriver Roald Tørrissen ved Brønnøy tingrett sier at hovedfor Redusert beholdning klaringen på den raske behandlingen av sivile saker er at domstolens Domstolenes beholdning (tidligere er begrepet restanser brukt) – I fjor økte tallet på saker som kom til jordskifterettene, og en 0,0 2004 2005 2006 2007 portefølje inneholder en meget høy andel kurante mortifikasjons er saker som er kommet til domstolene, men ikke behandlet. videre reduksjon av beholdningen krever ekstra ressurser i jord saker som i regelen lar seg avvikle i løpet av ca 3 måneder. Statistikken for 2007 viser at beholdningen er kraftig redusert fra skifterettene om sakstallet fra 2007 holder seg, sier Langbach. Sivile ankesaker Fagdommersaker 2006. For sivile ankesaker er reduksjonen på hele 13,1 prosent. Meddomsrettssaker Lagrettesaker – Dette skiller oss nok markert ut ifra andre domstoler og bidrar I jordskifteoverrettene har det i 2007 vært en dobling av inngå nok til at sammenligningsgrunnlaget ikke er så veldig godt. Men – Det har i flere år vært et mål for DA å få redusert beholdningen ende saker fra året før, og disse domstolene er dermed tilbake på på området mortifikasjon har vi gjennom mange års erfaring med av saker i domstolene.Vi har hatt flere restanseprosjekter i gang, sakstallet fra århundreskiftet. avvikling av et større antall likeartede saker klart å legge opp til en med suksess både i Borgarting, Gulating, Oslo tingrett og Bergen rasjonell, effektiv og kundevennlig behandlingsmåte. Derfor har vi tingrett. Stortinget har også bevilget midler til disse prosjektene, Årsmeldingen fra domstolene med komplett statistikkoversikt kunnet bruke mer av vår tid på de andre sakene og unngått at disse slik at vi har kunnet sette inn ekstra dommerressurser. Det er finner du påwww.domstoladministrasjonen.no Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (mnd) blir for gamle. Jeg tror domstolene har noe å hente på å legge opp svært positivt at denne innsatsen har ført fram, sier Tor Langbach. sivile ankesaker 2007 til effektive rutiner for de delene av sin portefølje som handler om Tingretter med kortest og lengst, Førstelagmann Nils Erik Lie ved Borgarting lagmannsrett er godt likeartede saker, sier Tørrissen. saksbehandlingstid for sivile saker i 2007 700 fornøyd med statistikktallene for 2007. Han sier også at små domstoler har bedre oversikt over situasjonen Tingrett Gjennomsnittlig saksbehandlingstid 600 – I løpet av året er beholdningen av sivile saker redusert med 22 % til en hver tid. Kongsberg 3,1 mnd 500 og beholdningen av straffesaker med 32 %. Kjæremål og anke- Brønnøy 3,5 mnd – Kombinert med særlig vilje og evne til å justere innsatsen, slik at prøving er fullstendig a jour ved årsskiftet. Dette har flere årsaker. 400 Inderøy 3,9 mnd når det kreves dugnadsånd for å ta en ekstra belastningstopp så er Restanseprosjektet, som har fått tilført fire dommerårsverk høsten 300 det mulig å få det til, sier Roald Tørrissen. 2007, har hjulpet godt. Det samme gjelder de forskjellige interne Sør-Østerdal 4,1 mnd
effektiviseringstiltak som har vært satt i verk. Hovedårsaken er Sarpsborg 4,2 mnd 200 I lagmannsrettene har den gjennomsnittelige saksbehandlingsti allikevel den vilje og evne domstolens dommere og saksbehandlere Ofoten 8,2 mnd 100 den for sivile ankesaker gått ned fra 8,6 måneder i 2006 til har vist når det gjelder å trå til og ta et tak ut over det vanlige for Valdres 8,4 mnd 8,0 måneder i 2007. å få behandlingstidene ned. Prosjektet blir forlenget ut 2008, og Sandefjord 8,5 mnd 0 vi har nå de beste forhåpninger om å komme ned i akseptable be Agder LR Borgarting LR Eidsivating Frostating LR Gulating LR Hålogaland LR LR handlingstider og være fullstendig a jour i løpet av inneværende år. Fjordane 8,9 mnd År 2006 År 2007 I 2007 er Borgarting lagmannsrett den lagmannsrett som har hatt Rana 9,6 mnd
R e k r u t t e r i n g av d o mm e r e
Nye dommere: Seks dommere skal utnevnes: Halvparten er kvinner Schei ønsker mange søkere til Høyesterett De neste to årene skal det rekrutteres hele seks dommere til landets øverste domstol. Høyesteretts- Kvinneandelen øker blant dommerne. Halvparten av de nye dommerne, og over halvparten av de nye justitiarius Tore Schei forteller at interesserte ikke kan forvente seg en telefon om at det er fint om domstollederne som ble utnevnt i 2007, var kvinner. Kvinneandelen er stabil blant søkerne til dommer- de søker. De som er interessert, må selv ta initiativet. Men det er full anledning til å ta kontakt for å høre embeter, men flere søker lederstillinger. Domstoladministrasjonen er godt fornøyd med utviklingen. om krav og ønskede kvalifikasjoner. Da vil mulige søkere også vite mer om hva arbeidet som dommer i Høyesterett innebærer.
Av Erling Moe Av Iwar Arnstad Andelen kvinnelige å få enda flere kvinnelige søkere, vi har for eksempel svært få søkere til dommer- kvinner i lederposisjoner i lagmannsrettene, sier Nesset. Historien viser at det er blitt utnevnt ca. en høyesterettsdommer om fordi man ikke er oppfordret til å søke. Jeg vil for øvrig tro at de embeter har vært stabil året. Er den kommende raske utskiftingen problematisk for aller fleste av Høyesteretts dommere har søkt seg hit uten at de de siste fem årene, i Det er kvinnelige ledere i 16 av 70 førsteinstansdomstoler. Ingen Høyesterett? hadde fått noen oppfordring til det. overkant av 30 prosent. av de seks lagmannsrettene har kvinne som førstelagmann, men - Hvis vi får en fullgod rekruttering, ser jeg ikke på en stor utskif Blant disse søkerne noen kvinner er lagmenn/avdelingsledere. ting som problematisk. Hvis rekrutteringen ikke blir fullgod, blir Er det lov å spørre om en i det hele tatt betraktes som aktuell? utnevnes flere kvinner det selvsagt et problem. Jeg er ikke bekymret, men spent. - Ingenting er i veien for å ringe meg eller andre for å spørre om enn før til dommer- Kvinner til førsteinstans slikt. Men jeg vil understreke overfor vedkommende at det signalet embeter. Det er spesielt i tingrettene det har vært en betydelig økning av Er det noen type søkere du spesielt ønsker? jeg gir er min rent personlige mening, og at det i dette ikke ligger tallet på kvinnelige dommere de to siste årene. Per 1. oktober 2007 - Et krav til alle dommerne vil være at de er blant de beste juristene noen evaluering i forhold til andre mulige kandidater. Det vil for Lederstillinger var det 123 kvinnelige dommere av totalt 358 embetsdommere i og har en god og relevant praksis. I tillegg til det må Høyesterett meg også være en selvfølge at en slik samtale forblir mellom meg – Vi er svært godt for- førsteinstans. På samme tidspunkt i 2005 og 2006 var det hen ha en sammensetning med bredde i blant annet erfaringsgrunnlag og vedkommende som ringer. En telefon kan jo også nøyd med utviklingen. holdsvis 106 og 117 kvinnelige dommere i disse domstolene. og geografisk bakgrunn. Det er viktig med en god kjønnsfordeling. være hensiktsmessig for å høre Det er nå svært mange En foryngelse er også viktig, men selvfølgelig ikke slik at alle som noe nærmere om arbeidet godt kvalifiserte I lagmannsrettene var det 51 kvinnelige dommere, en økning på tre utnevnes må være i 40-årene. I utgangspunktet er alle fra 40 år til her. kvinner som søker dom fra året før. Totalt var det 160 lagdommere høsten 2007. rundt 60 år aktuelle som søkere. Det er også slik at man ikke bare merembeter. kan se på de seks som nå skal rekrutteres. Høyesterett skal samlet Hva vil du si til de som Kristin Jahre Ramm, ny sorenskriver Det er viktig å få en De fire siste årene er det blitt utnevnt fem nye dommere i ha en ønsket sammensetning etter at rekrutteringen er fullført. vurderer å søke? i Asker og Bærum tingrett. bedre kjønnsmessig Høyesterett, to av dem kvinner, slik at det nå er syv kvinner av - For de jurister som balanse i domstolene, nitten dommere i vår øverste domstol. Til de fire siste utlyste embetene i Høyesterett er det 16 personer blant virkelig interesserer og vi går nå i riktig retning, sier Willy Nesset, avdelingsdirektør i søkerne. Er du fornøyd med antallet? seg for faget, så er Domstoladministrasjonen. I jordskifterettene er det en stor mannsdominans blant dommerne, - Jeg er ikke helt fornøyd, skulle gjerne hatt flere søkere. Til de dette stedet å være. og denne situasjonen ble ikke bedret i 2007. 83 prosent av de nyut siste utlysningene har det bare vært gjennomsnittlig tre nye Arbeidet er sær- – Syv av elleve nye domstolledere som ble utnevnt i fjor var nevnte jordskiftedommerne var menn. søkere – altså søkere som ikke har søkt tidligere. deles interessant kvinner. De to siste årene har det vært en markert økning av og utfordrende. kvinnelige søkere til lederstillinger i domstolene, 34 prosent av Les årsrapporten fra Innstillingsrådet for dommere på Hva kan gjøres med det? Dette tror jeg er en søkerne til lederstillinger i 2007 var kvinner. Det er likevel viktig www.domstoladministrasjonen.no - At det nå blir flere embeter som utlyses, kan øke interessen. enstemmig oppfat Høyesterett er avhengig av at en ganske stor gruppe søker for ning blant både faste å få ønsket bredde i utvalget. Mange bør derfor kjenne sin dommere og besøkelsestid. de som har vært kon Statistikk for Innstillingsrådet for dommere. - Dommerlønnen ble nå hevet med 250 000 kroner, og jeg håper det stituert her. også vil ha betydning. Den begrunnelse som er gitt for økningen, Alle interesserte 2003 2004 2005 2006 2007 tilkjennegir at Stortinget ser disse embetene som meget viktig, som mener at de er Utnevnte, alminnelige domstoler: samtidig som det erkjennes at lønnen er viktig for rekrutteringen. kvalifisert bør søke. Antall utnevnte, totalt 28 41 43 41 47 Antall utnevnte domstolledere 6 11 4 6 11 Burde Domstoladministrasjonen (DA) arbeide annerledes med Antall, utnevnte totalt i 1. instans 13 15 20 29 39 rekrutteringen av søkere? Antall, utnevnte totalt i 2. instans 9 14 19 10 6 - Nei, jeg ser ikke for meg at DA skal ha noe annet ansvar enn Antall, utnevnte totalt i Høyesterett 0 1 0 2 2 å utlyse stillingene. Kvinneandel blant alle utnevnte 54 % 27 % 37 % 46 % 49 % Kvinneandel blant utnevnte domstolledere 67 % 27 % 50 % 0 % 55 % Burde folk i større grad bli oppfordret til å søke? Gjennomsnittsalder ved utnevnelse 46 48 48 46 45 - Dette har flere sider. Det er ingenting i veien for at folk kan opp Yrke ved utnevnelse: fordres til å søke Høyesterett, enten oppfordringen kommer Fra dommerembete (fast eller konstituert) 46 % 54 % 53 % 54 % 41 % fra dommere her eller fra andre grupper innen juristmiljøet. Privat advokat 42 % 34 % 28 % 29 % 29 % Men det kan jo ikke gis tilsagn eller løfter. Og det er viktig å Påtalemyndighet 4 % 7 % 5 % 7 % 8 % understreke at de aller fleste som søker Høyesterett nok gjør det Øvrige offentlige stillinger 4 % 5 % 12 % 10 % 20 % uten noen oppfordring – iallfall uten noen oppfordring av dommere Annen bakgrunn (privat sektor, ikke advokat) 4 % 0 % 2 % 0 % 2 % herfra. Ingen må derfor tro at man ikke er en god kandidat bare Tore Schei
R e k r u t t e r i n g av d o mm e r e Ønsker plan Høyesterett er lønnsvinner
Det ble en kraftig lønnsøkning for dommerne i Høyesterett i 2007. for rekruttering Andre dommere fikk en lønnsøkning på det jevne.
På noen områder er det utfordringer å få nok søkere. Det gjelder på ledersiden, til Høyesterett, til jordskifteretten og for å få flere kvinner til å søke. Det er også et faktum at de geografiske forskjellene er Av Iwar Arnstad store med flest søkere i Oslo-området. Det sier Gunnar Lind, leder av Innstillingsrådet for dommere. Dommerne i Høyesterett fikk 23 prosents lønnsøkning og Høyeste - Samtidig øker forventningen til Høyesteretts ledende rolle i rettsjustitiarius 30 prosent. Tingrettsdommerne, også på leder rettsutviklingen, skriver presidentskapet i Innstillingen. Av Iwar Arnstad nivå, fikk 6,8 prosents lønnsøkning. Dommerne i lagmannsretten fikk 5,4 prosent, mens lederne der fikk 6,5 prosents økning. Presidentskapet peker på at lønnsnivået ikke må avholde aktuelle Innstillingsrådet er opptatt av at Domstoladministrasjonen (DA) setningen av dommerkorpset se hvilke behov som kommer til å og interesserte kandidater i å søke og høyesterettsdommerne bør lager en policy eller plan for hvordan å få flere søkere til oppstå og hvordan disse kan møtes, sier Jon Bottheim. Det er Fornyings- og Administrasjonsdepartementet (FAD) som ligge i øverste sjikt av de statlige lederlønningene. De viser til, og dommerembeter. fastsetter lønnen for dommerne i de alminnelige domstolene. ønsker å støtte opp om, avviklingen av sidegjøremål. – Jeg er glad for at DA har satt i gang et arbeid for å klargjøre Unntaket er Høyesterett der oppgaven ligger til Stortinget. – Vi har tatt opp dette i møter med DA. De har hovedansvaret, hvordan de skal arbeide med rekruttering. De bør for eksempel Jordskiftedommernes lønn fastsettes gjennom forhandlinger. Det begrunner lønnsøkningen til Høyesterettsjustitiarius med at men også de enkelte domstolene kan bidra til å få opp søkertal tenke igjennom om headhunting skal brukes, sier Gunnar Lind. de ønsker en tydeligere markering av lederfunksjonen ved landets let til egen domstol. Kanskje er det behov for at DA også avklarer FAD gir ikke noen begrunnelse for lønnsutviklingen. En slik finnes øverste domstol. forholdet til de enkelte domstolene? derimot i innstillingen fra Stortingets presidentskap. De peker på at Høyesterett står overfor en helt ekstraordinær rekrutterings Presidentskapet understreker ”som sin klare forutsetning, at den Gunnar Lind opplyser at omtrent halvparten av innstillingene har situasjon de nærmeste årene. ekstraordinære lønnsøkning som her blir foreslått for dommerne kvinne på førsteplass selv om kun ca. en tredjedel av søkerne er i Høyesterett ikke i seg selv kan tillegges relevans eller få automa kvinner. - For å kunne rekruttere de dyktigste, mest erfarne juristene til tiske konsekvenser i forhold til lønnsreguleringer i andre stillings Høyesterett, må så vel arbeidsforhold som lønnsnivå bidra til at grupper eller enkeltstillinger. ” Han er usikker på i hvilke grad lønn spiller inn på søkermassen. dommerembetene fremstår som attraktive og konkurranse- dyktige sammenliknet med andre karrieremuligheter for de – Vi vet ikke hvilken begrunnelse potensielle søkere har for å ikke aktuelle kandidater, heter det i innstillingen fra Presidentskapet. søke. Men hvis vi ser på antallet søkere per stilling er det omtrent dobbelt så mange søkere når det ikke er lederstillinger. Lønn kan De skriver videre at embetet som dommer i Høyesterett er blitt være en komponent for å forandre på dette, men det vet vi ikke stadig mer krevende gjennom økende internasjonalt rettskilde- sikkert. tilfang.
– Når det gjelder jordskifterettene vet vi med sikkerhet at søkere har trukket seg på grunn av lønnen.
– Det skal bli interessant å se om den store lønnsøkningen for Høy Stilling Årslønn (kr) pr 1. 1. 08 esterett får betydning. Den burde ha det, hvis lønn er avgjørende. Lønnsutvikling i Høyesterett 1999–2007 Jordskiftedommer Ca. 447 900 Jeg tror det vil bidra til å øke søkertallet til embeter i Høyesterett. 1 500 000
1 400 000 Jordskifterettsleder Ca. 474 200 1 300 000 Tingrettsdommer 745 034 Styresak i DA 1 200 000 Domstolleder/avdelingsleder 799 510 –942 641 I april skal DAs styre behandle en sak om 1 100 000 rekruttering. Seniorrådgiver Jon Bottheim 1 000 000 Lagdommer 798 405 forteller at den skal belyse hvordan DA har 900 000 Lagmann/avdelingsleder 836 558 –887 028 arbeidet fram til nå og hva som kan gjøre 800 000 annerledes i fremtiden. 700 000 Førstelagmann 930 810 –987 255 600 000 Høyesterettsdommer 1 250 000 – Vårt primære ønske er å få flere søkere 500 000 År 1999 År 2000 År 2001 År 2002 År 2003 År 2004 År 2005 År 2006 År 2007 til stillingene. Det gjelder særlig leder- Høyesterettsjustitiarius 1 450 000 stillinger og jordskiftedommere. Det kan for Høyesterettsjustitiarius Høyesterettsdommere eksempel bli vurdert om det skal arbeides mer med aktiv rekruttering. Det vil også bli vurdert om DA i større grad skal arbeide langsiktig og, med utgangspunkt i sammen Gunnar Lind
Fram til sommeren vil ytterligere fem domstoler slutte seg til tilbudet om vitnestøtte som siden 2006 har vært gitt i tingrettene Oslo og Trondheim. – I tillegg har totalt 25 domstoler signalisert at de vurderer å innføre ordningen, sier Kersti Fjørstad, avdelingsdirektør i Domstoladministrasjonen (DA). Få innvandrere blant Stor interesse for lekdommerne I de nye lekdommerutvalgene som er valgt for Oslo og Trondheim er det ca. en prosent som har fremmed- kulturell bakgrunn. Dermed ser det ut til å være en like skjev etnisk sammensetning som i den forrige vitnestøtte fireårsperioden. Domstoladministrasjonen (DA) utfordrer kommunene, mens Oslo kommune mener at også innvandrerne selv må ta et større ansvar.
Av Tage Borøchstein Av Erling Moe
Borgarting var første lagmannsrett ute da de introduserte 20 prosent av Oslos befolkning har fremmedkulturell bakgrunn. oftere i retten, og dermed opparbeider seg en større kompetanse. ordningen 5. februar 2008. Aust-Agder tingrett starter 1. mars, Mange av disse er også part i saker ved domstolene. De dømmes Det er mye riktig i en slik vurdering, men det kan også ha vært en mens Gulating lagmannsrett, Bergen tingrett og Nordhordland ikke av sine likemenn, hvis en legger etnisitet til grunn. Rett på Sak medvirkende årsak til at færre innvandrere er sluppet gjennom tingrett har klare ambisjoner om å etablere en felles ordning i publiserte for tre år siden en undersøkelse som viste at fremmed nåløyet, sier han. Bergen Tinghus etter sommeren. I tillegg har ca. 25 domstoler kulturelle nesten ikke var representert i meddommerutvalgene. meldt fra til DA at de vurderer oppstart av vitnestøttevirksomhet. Nå viser det seg at situasjonen er uforandret etter at bystyrene i Etnisk mangfold - Blant disse finner vi både de som har konkrete planer og de som Oslo og Trondheim har valgt meddommerutvalg for den Sorenskriver Geir Engebretsen i Oslo tingrett sier at domstolen i løpet av året vil vurdere behovet nærmere. DA er uansett klar til kommende fireårsperioden. arbeider i den byen i Norge som har det største etniske mangfoldet å følge opp alle domstoler som melder sin interesse, sier Fjørstad. i befolkningen. Hun viser til at tilbakemeldingene har vært svært positive både fra Utfordrer innvandrerne – En betydelig andel av våre brukere kommer opprinnelig fra andre publikum, vitner og rettens aktører. Vitnestøttene fyller en viktig Spesialkonsulent Sigurd Wold i Oslo kommune mener at innvan land. I Oslo tingrett bruker vi i gjennomsnitt tolk i hver femte sak, funksjon. Resultatet er bedre vitneforklaringer for retten, samtidig drerne også har et eget ansvar for å stille opp. Han viser til at og hvert år tolkes det på nesten 50 ulike språk i vår domstol. På som vitnene føler seg ivaretatt av domstolen. kommunen har gjennomført en omfattende kampanje i bydeler denne bakgrunn er det lett å konstatere at vi må arbeide aktivt for med stor innvandrerbefolkning, og hatt dialog med innvandrernes å ha et meddommerutvalg som i større grad enn i dag gjenspeiler Vitnestøtte også i vest organisasjoner. befolkningsvirkeligheten i Oslo, sier Engebretsen. - Her i Bergen tinghus har domstolene inngått et samarbeid med Hordaland Røde Kors. De vil gjennomføre den daglige – Jeg er enig i at et er en skjev sammensetning av meddom Han sier at det er viktig for kvaliteten på domstolenes arbeid at organiseringen av og rekrutteringen til vitnestøttevirksomheten. merutvalgene i Oslo, og det er beklagelig. Men dette har også sin meddommerne gjenspeiler befolkningens sammensetning, og at Når det gjelder opplæring av de frivillige, vil vi i domstolene lage bakgrunn i kulturforskjeller. Mange innvandrere kjenner dårlig til det ogsåer viktig for minoritetenes tillit til domstolenes arbeid. et opplegg hvor representanter fra ulike deler av rettsvesenet er hvordan det norske demokratiet fungerer, og blir skeptiske når de -Aktiv tillitsbygging i forhold til samfunnet og brukerne våre må med og bidrar. Det sier rådgiver Anne Vedvik i Gulating blir spurt om å være lekdommere. I tillegg er det mange som er for alltid være en viktig domstolsoppgave, sier han. lagmannsrett. dårlige i norsk. Dette gjelder spesielt kvinner, derfor er det svært Geir Engebretsen mener at det i et integreringsperspektiv er viktig få innvandrerkvinner som stiller opp. Dette handler i stor grad om at minoriteter deltar på sentrale samfunnsarenaer. kjønnsroller, sier Sigurd Wold. – Jeg mener vi står overfor et betydelig samfunnsproblem hvis vi Stadig flere domstoler innfører Han sier at kommunen har gjort sitt til å sikre en bredere frem ikke i nær framtid lykkes med å rekruttere et mer allsidig utvalg, vitnestøtteordningen.“ medkulturell representasjon i lekdommerutvalgene, men at det sier han. ” ikke har vært mulig å få til en mer representativ sammensetning. Stadig flere domstoler omfattes av vitnestøtteordningen, Dialog sier Kersti Fjørstad Beklagelig –Oslo er en mangfoldig og fargerik by, og det skulle meddom – Det er en trend i tiden at brukerne forventer en viss service og DA sendte i juni i fjor et brev til samtlige kommuner, og anmodet merutvalget vårt gjenspeile. Slik er det ikke, til tross for at Oslo kvalitet på opplegget de møtes med. Dette må også domstolene dem om å velge representative lekdommerutvalg, og fremhevet kommune har gjort anstrengelser for å få til dette. Det er all grunn ta til seg. Domstolene er en av de få institusjonene som folk frem- spesielt fremmedkulturell bakgrunn. Verken i Oslo eller til å analysere nærmere hvorfor strategien hittil har gitt begren deles forbinder med en veldig formell ramme. Samtidig møter – Gulating lagdømme omfatter alle domstolene i de tre Vestlands Trondheim, med en innvandrerbefolkning på henholdsvis sede resultater. Kanskje burde man involvert minoritetenes egne mange for første gang i en rettssak og er følgelig lite forberedt på fylkene. Dermed har vi mange tilreisende vitner som aldri har 20 og 7 prosent, er tatt hensyn til denne anmodningen. organisasjoner i større grad, eller i alle fall hatt en mer aktiv hva som skal skje. Da er vår utfordring å lage et opplegg som gjør vært i Bergen tinghus før. Å besvare alle praktiske spørsmål slik dialog med minoritetsmiljøene? Samtidig vil jeg oppfordre også dem trygge, sier Vedvik. at vitnet kan fokusere på sin forklaring, er en viktig oppgave for – Dette er beklagelig. Lekdommerutvalgene er viktige, fordi lek disse organisasjonene til selv å opptre aktivt i forhold til å få til et Selv om en rettssak i lagmannsretten kan bety at vitnene har fått vitnestøttene, sier Vedvik. dommerne har en sentral posisjon i norske domstoler. Det har stor bedre resultat på dette området. Vi må dessverre konkludere med erfaring gjennom sin deltakelse i tingretten, tror ikke Vedvik at betydning for vårt rettsystem at lekdommerne nyter bred tillit i det at de kanalene og metodene som hittil er brukt, i praksis ikke har behovet for støtte er mindre. norske samfunnet, sier Tor Langbach, direktør i DA. – Etter en lov gitt de resultatene både kommunen og tingretten ønsker, sier Geir endring i fjor er det nå anledning til å velge mindre lekdommerut Engebretsen. valg. Bakgrunnen for endringen er å sikre at lekdommerne møter
10 11 s tat i s t i k k fo r t i ls y n s u t valg e t f o r d o mm e r e
FAKTA Tilsynsutvalget Danmark: Færre dommere Rettsreformer på rekke og rad får kritikk Organisering Tilsynsutvalget (TU) for dommere er et uavhengig og frittstående På et halvt år reduserte Danmark antall første- forvaltningsorgan. Utvalgets sekretariat er plassert i Domstol- instansdomstoler fra 82 til 24. Reformen var Bare tre dommere fikk disiplinærreaksjoner fra Tilsynsutvalget for dommere i 2007, mot ti dommere administrasjonen. Tilsynsutvalget består av seks medlemmer knapt gjennomført før store endringer ble innført i 2006. Det er i hovedsak parter som klager, og klagene gjelder både dommeradferd og sen med personlige varamedlemmer. Det er sammensatt av to dommere ved de alminnelige domstolene, en jordskiftedommer, i både straffe- og tvistemålsprosess. Fra årsskiftet saksbehandling. to representanter for allmenheten og en advokat. ble det i tillegg gjennomført en toinstansreform.
Når TU behandler saker som gjelder en jordskifteoverdommer Iwar Arnstad Av Erling Moe eller jordskiftedommer, deltar en dommer fra jordskifterettene i stedet for en dommer fra de alminnelige domstolene. Jordskifte For litt mer enn et år siden ble reformen med større rettskretser dommeren deltar ikke ved behandlingen av andre klagesaker. gjennomført. En dansk domstol er dermed gjennomsnittlig ca. tre Leder av Tilsynsutvalget for dommere, dommer Eva Nygaard ganger så stor som en norsk. Ved dette årsskiftet gjennomførte Ottesen, sier at det er et godt tegn at det både blir færre klager danskene en rekke andre reformer. på dommere og at Tilsynsutvalget finner grunn til kritikk i færre Disiplinærtiltak saker. Tilsynsutvalget kan treffe vedtak om disiplinærtiltak dersom en Småkravsprosess – Dette betyr at det står bra til med standarden på norske dom dommer forsettlig eller uaktsomt overtrer de plikter som Som i Norge er det skjedd endringer i tvisteloven. Blant annet mere og at de håndterer sine oppgaver på en god måte, sier hun. stillingen medfører, eller for øvrig opptrer i strid med god innføres småkravsprosess for tvister på maksimalt 50 000 danske dommerskikk. kroner. De har også innført gruppesøksmål. Domstolsstyrelsen – Vi har inntrykk av at dommerne følger godt med på Tilsyns har markedsført endringene i annonser, noe advokatstanden har utvalgets arbeid. Noen avgjørelser får også mediedekning, noe TU rår over to former for disiplinærtiltak. Den strengeste reagert sterkt på. I et brev, som i danske media blir karakterisert som også viser at offentligheten er opptatt av hvordan dommere reaksjonsformen er advarsel, som bare benyttes dersom som uvanlig skarpt, går Advokatrådet ut mot annonsen. De skriver opptrer både i og utenfor retten, sier Eva Nygaard Ottesen. dommerens forhold ligger nær opp til straffbare tjeneste- at det er sterkt beklagelig at domstolene frarår folk fra å benytte forsømmelser. seg av advokat i små saker. De kaller det også for skadelig for rettsvesenets anseelse når tingrettene markedsfører seg som en -Tilsynsutvalget er godt kjent blant de profesjonelle aktørene i Den vanligste reaksjonsformen er kritikk. Utvalget kan også gi kommersiell virksomhet med flere nye tilbud. Språkbruken er nå Eva Nygaard Ottesen domstolene, men det er fortsatt en utfordring å gjøre det mer kjent generelle uttalelser. delvis forandret. i allmennheten og vi arbeider med dette. Men det er også viktig å gjøre kjent begrensningene i Tilsynsutvalgets kompetanse. Det Langbach viser også til at det i 2007 ble utarbeidet et forslag til Som dommernes arbeidsgiver kan Domstoladministrasjonen følge Det er også gjennomført endringer innenfor strafferett. I Danmark, er foreløpig få klager på dommere i jordskifterettene. Det kan etisk regelverk for dommere, etter initiativ fra Tilsynsutvalget. opp disiplinærreaksjonene fra TU overfor den aktuelle dommer. som tidligere i Norge, har alvorlige straffesaker med jury startet i blant annet skyldes at de ble omfattet av ordningen først i 2006 Forslaget er nå på høring i domstolene. Dette er det første profe DA kan også selv bringe saker inn for TU. andreinstans. Dette er blitt kritisert for at det ikke har vært mulig og at ordningen foreløpig er dårlig kjent blant jordskifterettenes sjonsetiske regelverket for dommere som er utarbeidet i Norden. å anke skyldspørsmålet. Det er nå forandret slik at de nå starter brukere, sier Eva Nygaard Ottesen. Han mener at prosessen rundt dette regelverket også har vært i byretten. Der skal tre juridiske dommere og seks lekdommere viktig for å skjerpe holdningene i dommerkorpset. avgjøre saken. De skal votere sammen om både skyldspørsmål Flere blir avvist og eventuell straffeutmåling. En fellende avgjørelse krever minst Av de 54 sakene som ble realitetsbehandlet av Tilsynsutvalget i – Norge har dommere med høy etisk standard. DA er opptatt av at to fagdommerstemmer og fire lekdommere. Avgjørelsene skal 2007 var det 44 klager som gjaldt dommeratferd mens sju klager det fortsatt skal være slik. At færre dommere får kritikk betyr ikke begrunnes. gjaldt sen saksbehandling. De tre sakene der det ble gitt kritikk, at vi skal ha mindre fokus på både dommeres atferd og domsto Tilsynsutvalget for dommere. gjaldt alle dommeradferd. Flere klager ble avvist i 2007 enn året lenes saksbehandlingstid. Også i dommeropplæringen vies dette Antall innkomne klager før. Hovedårsaken til avvisning er at det klages på avgjørelsen, noe stor oppmerksomhet, sier Langbach. som ikke er klagegrunn. Noen klager blir også avvist på grunn av 140 at de kommer etter at fristen for å klage har gått ut. 120 Tall fra TU 2007 100 Positivt (2006 i parantes) – Det er positivt at det blir færre disiplinærtiltak mot dommere, 80 sier Tor Langbach, direktør i Domstoladministrasjonen (DA). Klager totalt: 123 (120) 60 123 120 – Dette skyldes at det er høy standard på norske dommere, og 107 104 Klager fra parter: 97 (91) 40 at de er bevisst hvilken viktig rolle de har. Samtidig har det også Klager på jordskiftedommere: 8 (8) 66 20 de siste årene blitt mer fokus på blant annet dommeres atferd Dommere som fikk kritikk: 3 (10) i retten. Vedtakene fra Tilsynsutvalget tror jeg er viktig i denne Dommere som fikk advarsel: 0 (0) 0 sammenhengen, de skaper rettspraksis for hva som er akseptabel Klager realitetsbehandlet: 54 (60) År 2003 År 2004 År 2005 År 2006 År 2007 dommeratferd. Mediene følger med i utvalgets arbeid, og ved- Klager avvist: 59 (42) takene publiseres på nettet. Det blir dermed allment kjent hvilke vurderinger som blir gjort i utvalget, sier han. Se vedtak og årsmelding fra Tilsynsutvalget for dommere på Denne annonsen fra Danmarks Domstole fikk det danske Advokatrådet www.domstol.no/tilsynsutvalget til å reagere sterkt.
12 13 K v i n n e u n d e rs ø k e ls e Feil inntrykk gir færre søkere
En ny undersøkelse avdekker at mange godt kvalifiserte kvinner lar være å søke på domstollederstillinger. Årsaken er at de har feil oppfatning av hva som kreves for å få jobben. Gulroten må derfor være desto større for å gå inn som leder, mener hun. Av Åste R. Ruud – Det er 61 kvinner som fremhever lederfaglige utfordringer og administrative utfordringer, som viktigste årsak til at stillingen Undersøkelsen viser at rekrutteringspotensialet blant kvinner er som kan tenke seg en jobb i domstolene. I den grad man ønsker en søkes. Når alt kommer til alt er det selve lederjobben, som en stort både i og utenfor domstolene. Derimot har kvinnelige jurister sterkere økning av kvinneandelen, er det denne gruppen som kan interessant og utfordrende jobb, som skal framheves. utenfor domstolene i større grad inntrykk av at jobben er svært være med og øke grunnlaget, sier Amble. faglig utfordrende og prestisjetung. Dermed vil også flere i denne Hun mener det er viktig å tenke på tidsregnskapet. gruppen føle seg mindre kvalifiserte og la være å søke. – Det gjelder kvinner og i økende grad menn. De tar mer omsorgs Nina Amble, seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ansvar, følger opp hjemme og bruker tiden annerledes, sier hun. har som en av tre forskere utarbeidet rapporten ”Faktaunder- Amble spør seg om det finnes arbeidsoppgaver som kan fjernes søkelse om rekruttering av kvinner til ledelse i domstolene”. eller utføres av andre enn domstolleder. – Vi har konkludert med at domstolene har Avstand gir avmakt Søker på oppfordring et“ meget kvalifisert potensial å rekruttere fra 71 prosent av de spurte i domstolene (dommere/domstolledere) – Kvinnene ønsker seg en oppfordring til å søke. Det vi ser er at opplever lederrollen som svært faglig utfordrende, mens dette faktisk ikke er så enkelt og at dette blant annet handler om til lederstillinger både på kort og på litt lengre 54 prosent mener den er prestisjetung. Tilsvarende tall utenfor kultur, sier Amble. – Vi ser at de ikke synes det er så lett å stikke sik. Nå gjelder det å oppfordre disse kvinnene domstolene er 90 og 78 prosent. fram hodet og vise ambisjoner. Dermed er det kanskje heller ikke til å søke. – Det viser seg at embete som domstolleder er mest eksotisk for lett å få avslag. Det er antakeligvis heller ikke lett for sjefen å de som er lengst unna; for juristene som ikke er i domstolene, sier oppfordre kvinner til å søke, sier Amble og legger til at det er en ” Amble. – Kvinnene som allerede er i rollene har et mer realistisk uformell kultur som ligger bak. forhold til lederstillingen. Det er et gap mellom hva offentligheten – Slike kulturer kan skjule en uformell ordning hvor menn har Trenger å vite mer vet og hva de må tenke seg til, i motsetning til harde fakta og kronprinser og er flinkere enn kvinner til å støtte hverandre. Amble mener det blir viktig å gi et klarere bilde både av hva jobben hvorledes jobben i virkeligheten er. Dette kjenner vi også fra andre makthierarkier. Kanskje trenger som domstolleder går ut på og hva som kreves for å få jobben. kvinnene tydeligere støtte, mens menn er flinkere til å oppfordre – Domstolene har en markedsføringsjobb. Jeg tror det viktigste Ledelsesmessige utfordringer viktigst hverandre. er å synliggjøre jobben som så spennende som mulig, kanskje gi Blant domstolledere og dommere som ønsker eller har ønsket å mer lønn, og kanskje frikjøp av dommertid. Lederstillingen er en søke, svarer 91 prosent at ledelsesmessige utfordringer er den Usikre på søkekriterier tidsmessig krevende jobb, mens den økonomiske utfordringen i viktigste grunnen. Det finnes ingen kriterier som tilsier at man må ha vært dom jobben – som flere ønsker avlastning med dersom de skal søke Domstollederne var enige om at jobben er spennende, at de med merfullmektig for å bli dommer, og dommer for å bli domstolleder. – antakelig ikke krever all verden, mener hun. mulighet til å utvikle domstolene i ønsket retning, utvikle nye Undersøkelsen viser imidlertid at mange slike myter lever ute rutiner og arbeidsformer, og at veien fra beslutning til resultat blant de potensielle søkerne. AFI opplevde stor interesse for spørreundersøkelsen. oppleves som kort. Dette er med på å gjøre lederskapet morsomt, 22 prosent av domstolsutvalget og 46 prosent av juristutvalget framholder rapporten. mener at man for å bli domstolleder bør har vært dommerfull- – Vi har konkludert med at domstolene har et meget kvalifisert mektig og må ha vært dommer. Fire av ti kvinner utenfor dom- potensial å rekruttere fra til lederstillinger både på kort og på litt stolene ser for seg at man må ha gått gradene i domstolene. 81 % lengre sik. Nå gjelder det å oppfordre disse kvinnene til å søke, Nina Amble jobber i det daglige med spesiell interesse for feltet kvinner i domstolsutvalget mener man må ha vært dommer før man blir avslutter Nina Amble. og ledelse. leder, mens bare 35 % mener man bør ha vært dommerfullmektig. – Kvinnene ønsker seg en oppfordring til å “ I juristutvalget er tilsvarende tall begge i overkant av 60 %. Ved å søke. Det vi ser er at dette faktisk ikke er så kombinere påstandene får man fram at 22 prosent av domstolsut Randi Slind i Domstoladministrasjonen (DA) er enig i flere av enkelt og at dette blant annet handler om valget og 46 prosent av juristutvalget mener at man for å bli dom Ambles konklusjoner etter å ha sett undersøkelsen. Fakta kultur. stolleder bør har vært dommerfullmektig og må ha vært dommer. – Vi må fortsette rekrutteringsarbeidet, vi må bli flinkere til å Grunner til at flere i utvalget jurister ikke vurderer å søke er blant markedsføre suksesshistorier og vi må synliggjøre de dyktige ” annet er at de føler seg for unge eller for uerfarne, har for dårlige kvinnene som sitter i lederposisjoner i domstolene, sier hun. Følgende mottok spørreundersøkelsen: karakterer, har fått avslag på dommerfullmektigstilling tidligere – Undersøkelsen gir oss flere verdifulle betraktninger å ta med Domstolene (eks dommerfullmektige): og regner lederstillingen som uoppnåelig. videre. Vår markedsføring må blant annet bestå i å ha tettere 174 dommere/domstolledere – 122 besvarte. Akselerasjon av kvinner kontakt med nettverk innenfor justissektoren, vi må informere 70 prosent besvarelse. Beskrevet som domstolsutvalget. Blant kvinnelige jurister generelt viser undersøkelsen at hele 89 Hvorfor i det hele tatt søke jusstudentene og vi må avlive noen myter om domstolene så snart kvinner har en bakgrunn som gjør dem kvalifisert, samtidig som 67 kvinnelige dommere sier at de trives godt med nåværende jobb som mulig. Juristforbundet (inkl dommerfullmektiger): de kunne tenke seg en stilling i domstolene. og derfor ikke er åpen for ny jobb i det hele tatt. I dag er kvinneandelen i domstollederstillingene på 20 prosent. 2000 jurister (1500 fra offentlig sektor, 500 fra privat sektor) - Disse kvinnene mener imidlertid selv at de ikke er kvalifiserte – Dette er kvinner som er etablert, har familie og ser ut til å trives – Vi må opp i 30 prosent før kvinner er integrert og ikke lenger er 1109 besvarte. 55 prosent besvarelse. for lederjobben og at det er en vanskelig jobb å få. Det er uansett svært godt i dommerembetet sitt. I dag er disse kvinnene sin egen en minoritet. Dette vil ikke gå i riktig retning av seg selv, men det Beskrevet som juristutvalget. gledelig at det er så mange kvinner med relevant og god erfaring sjef, har selvstendig jobb og kan organisere dagen selv. Hvorfor må settes inn spesifikke tiltak, sier Slind. da søke en lederstilling? Som domstolleder får de jo en del andre oppgaver og er det verdt det?, spør Amble.
14 15 s i k k e rh e t i d o ms t o l e n e Lagdommer drept med kniv Bistår gjerne andre En dommer i Frostating er knivstukket til døde på tinghustrappa i Molde. Medarbeiderne i Frostating domstoler er på seminar og hører meldingen på radio. Nyhetsdekningen fortsetter med kritikk for manglende sikkerhetstiltak for dommere. Etter hvert avdekkes flere kritikkverdige forhold i lagmannsretten. Det kommer påstander om både seksuell trakassering og lekkasjer av sensitiv informasjon. Sikkerhetsavdelingen i Oslo Tinghus er godt synlig for parter og publikum. Sikkerhetssjef Arne Kvanvig vil Representanter for andre domstoler og myndigheter kommer på banen og uttaler seg kritisk om imidlertid også at avdelingen skal være synlig for alle andre domstoler. Frostating og det som skal ha foregått der.
Av Tage Borøchstein Av Tage Borøchstein
Dette var den meget livaktige rammen for en kommunikasjons- brannene. Dette opplyser lagmann Aage Rundberget i Frostating De ansatte i sikkerhetsavdelingen er de første ansiktene alle kriseøvelse de ansatte i Frostating gjennomgikk. lagmannsrett. ansatte og besøkende møter på vei inn i tinghuset. Dette gir en synlighet og tilstedeværelse som kan kvele tilløp til situasjoner – Øvelsen var lagt opp av Direktoratet for samfunnssikkerhet og – Vi gjennomførte øvelsen høsten 2007 og den ga absolutt svar på på et tidlig stadium. Avdelingens hovedansvar er vakthold og beredskap (DSB) i samarbeid med firmaet Geelmuyden.Kiese. hva vi må bli bedre på når vi står overfor slike situasjoner. DSB håndtering av trusselsituasjoner knyttet til rettsmøtene. Man fikk belyst medias rolle, hvordan media tenker og handler var en veldig god samarbeidspartner, sier Rundberget. – De har Avdelingen har ansvaret både for lokalene til Borgarting ved slike kriser. Deltakerne fikk prøvd seg i å respondere på de erfaring med krisehåndteringsøvelser fra store offentlige virk lagmannsrett, Oslo tingrett og Namsfogden. ulike nyhetsinnslagene og det ble også øvd ”live” TV-intervju med somheter og var dyktige til å lage troverdige scenarier og nyhets ledelsen. sendinger som raskt skapte betydelig stress for både ledelse og – Utviklingen de siste årene har bare pekt en vei både i sivile saker Deltakerne fikk også gode råd om organisering av krisehåndtering ansatte, sier han. og straffesaker, sier Kvanvig. Et konstant høyt trusselbilde har etter at de etter beste evne hadde prøvd å selv slukke alle medie- ført til at staben gradvis har vokst til å i dag omfatte totalt tolv personer. Mer varierte ansvarsområder gjør av vi rekrutterer sikkerhetsbetjenter med en annen bakgrunn i dag enn tidligere. De kommer gjerne fra sikkerhetsavdelinger, Forsvaret og vekter- bransjen, sier Kvanvig. Selv har han bred erfaring fra 25 års arbeid med sikkerhet og understreker at avdelingen til enhver tid Et stadig hetere tema arbeider med kompetanseheving og øvelser.
Espen Husby er den foreløpig siste bekreftelsen på at sikkerhet er et stadig hetere tema i domstolene. – Det å ha et så stort sikkerhetsmiljø er veldig fjernt fra andre domstolers hverdag. Når utfordringene dukker opp sjeldnere, Som sikkerhetsansvarlig for domstolene i Bergen er han en del av en ennå eksklusiv gruppe som arbeider er det også vanskeligere å opparbeide seg erfaring på hvordan kun med sikkerhet. man skal gripe fatt i problemet. Derfor er vi også veldig opptatt av at andre domstoler gjerne må spille på vår kompetanse og Arne Kvanvig faste rutiner, sier Kvanvig. Han legger til at det allerede er mange Av Tage Borøchstein domstolansatte rundt om i landet som kontakter avdelingen hans for å få innspill. – Sammen med en sikkerhetsbetjent skal jeg bistå alle de tre dom Skjønnhet og sikkerhet stolene i Bergen tinghus. Dette er en tydelig markering av sikker En annen bygningsmessig utfordring er at tinghuset er verne- Domstoladministrasjonens hetsbehovet i bygget, jeg opplever at kollegene er positive til at flere verdig. Det innebærer at Riksantikvaren må inn å godkjenne Erfaring på en rekke områder Henvendelsene går på de samme typer ufordringer som sikkerhetsarbeid uløste sikkerhetsspørsmål nå følges opp. Husby viser til at sikkerhet mange endringer. er noe alle har vært opptatt av i lang tid, men det er først de siste – I det siste har vi for eksempel både lagt inn trusselalarm i avdelingen til daglig håndterer i Oslo Tinghus. En generell økning i antall trusler har gjort det nødvendig å par årene det har vært ressurser til faktisk å gjøre noe. rettsaler og lagt kabler for kamera i alle saler og fellesområder. gjennomgå alle forhold som berører domstolenes risiko- og Dette må da både være funksjonelt og fremstå rimelig pent – Det dreier seg om risiko og sårbarhetsanalyser, beredskaps- sikkerhetsforhold, og det er igangsatt et målrettet arbeid med – I Bergen tinghus har det vært mange episoder og diskusjoner. interiørmessig, påpeker Husby. planer, brannsikkerhet, evakuering, rutiner ved trusler, sikkerhets- dette formålet. Vi holder til i et 75 år gammelt bygg som byr på mange utfordrin Av andre sikkerhetstiltak planlegger Bergen tingrett en bered opplæring av ansatte, rådgivning i forbindelse med ombygging ger, påpeker han. En utfordring er mangelen på et skille mellom skapsøvelse i nær framtid. I tillegg prøver de å finne egnet rom og investering i sikkerhetsutstyr og hjelpemidler. Gjennom å Målet er å analysere og dokumentere risikonivået, styrke den indre og ytre sone. Mange uvedkommende har kunnet gå rett inn hvor alle fremmøteforkynninger kan foregå. diskutere ulike problemer hever vi kompetanse i begge leire, generelle sikkerheten og beredskapen, dvs. domstolenes evne i tinghuset og videre opp til kontorene. En rekke ansatte har hatt – Det er uholdbart at slike møter skal foregå inne på kontorene til vi er utelukkende positive til å bli kontaktet av andre domstoler i til å unngå og å håndtere uforutsette hendelser og eventuelle ubehagelige opplevelser med parter eller fremmede på grunn av våre ansatte, sier sikkerhetssjefen. Dermed er man kommet et sikkerhetsspørsmål, sier Kvanvig. krisesituasjoner. dette. stykke på vei i forhold til å både legge til rette for og å drille sikkerhet i Bergen tinghus. Arbeidet ble påbegynt i 2007 og skal resultere i en sikkerhets- – Nå har vi imidlertid etablert en resepsjon i første etasje. Her har – Nå har vi ressurser til å gjøre noe lokalt, i tillegg har jeg for politikk og et sett overordnete retningslinjer for sikkerhet og vi god oversikt over hvem som kommer å går og kan ta tak i de ventninger til Domstoladministrasjonens utforming av en sentral beredskap i domstolene. mest soleklare tilfellene på et tidlig tidspunkt. Vi har også søkt om sikkerhetspolitikk for domstolene. Den vil være viktig i forhold støtte til å kjøpe inn kamera. Det har en preventiv effekt, samt at vi å definere ansvar og roller i forskjellige beredskap og krise- kan dokumentere hendelser i ettertid, sier Husby. situasjoner, sier Husby.
16 17 Vil sile saker til Strasbourg
Domstolen i Strasbourg bør gis større mulighet til å prioritere de presumptivt viktigste sakene. Synes du at medlemslandene anstrenger seg for å tilpasse lover og Blir ikke fagområdet smalere Det sier Sverre Erik Jebens, som nå er halvveis ut i seksårsperioden som dommer i Den Europeiske rettspraksis etter EMDs avgjørelser? her enn når du var lagdommer? – Ja, mange stater gjør de det, enten ved å endre praksis slik at – Både og. Vi behandler ute Menneskerettighetsdomstolen (EMD). tilsvarende krenkelser unngås for fremtiden, eller ved å etablere lukkende klager mot stater for reparasjonsordninger. Det er likevel et stort problem at enkelte brudd på EMK. Konvensjonen typer krenkelser gjentar seg for de samme land, særlig urimelig griper imidlertid inn på mange lang saksbehandlingstid og andre krenkelser som skyldes livsområder. Vi får dessuten Av Iwar Arnstad strukturelle svakheter. anledning til å sammenligne rettssystemene i de ulike Antallet saker til EMD hopes opp. Du får aldri følelsen av at det er et grunnen. Mange stater, for eksempel Italia, har innført nasjonale medlemsstatene, noe som er nytteløst arbeid? reparasjonsordninger, der klagerne får erstatning ved urimelig utfordrende. – Nei. Det som bekymrer meg er ikke først og fremst at det ligger lang saksbehandling. Domstolen påvirker statene til å etablere – Antallet klager er høyere enn noe mange saker i beholdning, men at det blant dem kan være flere nasjonale klageorganer dit folk kan henvende seg før de eventuelt “ Hva gjør du på fritiden? alvorlige krenkelser. klager til EMD. internasjonalt organ kan håndtere. ” – Jeg deltar i en del sosiale aktiviteter sammen med – Domstolen har lenge ønsket seg et silingsorgan for å bedre kolleger, for eksempel et kunne konsentrere seg om de reelle klagene. Europarådet har De 47 land som omfattes av den Europeiske Menneskerettighetskon- Hvordan foregår arbeidet? ukentlig besøk på en liten hittil sagt nei til dette, av økonomiske grunner. Domstolen arbeider vensjonen (EMK) er svært forskjellige. Er det mulig å utgå fra at alle – Saksbehandlingen er som hovedregel skriftlig. Dommerne restaurant og en bridgekveld. imidlertid fortløpende med tiltak for å gi prioritet til alvorlige skal ha de samme rettighetene? mottar forslag fra saksbehandlende jurister, i noen tilfeller etter Jeg har også mange besøk saker. Det er viktigere at EMD prioriterer alvorlige klager enn at – Ja, alle har krav på respekt for menneskerettighetene slik de er en forutgående konferanse. Faktum i sakene er som regel avklart. fra Norge, både faglige og av domstolen er mest tallmessig mulig produktiv. fastslått i EMK. Høringer avholdes i noen tilfeller og alltid i Storkammersaker. familie og venner. Strasbourg Åstedsbefaring foretas sjelden, men jeg har vært med på en er plassert midt i Europa Dramatisk økning av klager – Rettskulturen er forskjellig på noen områder, men EMD har ”fact finding mission” til Hellas for å undersøke fengselsfor- med kort avstand til andre Det er rettet kritikk mot domstolen for den lange ventetiden. Hva sier vært svært tilbakeholden med å godta nasjonale forskjeller også holdene i en konkret sak. interessante steder, så jeg du til det? i saker der konvensjonen åpner for det. Det gjelder for eksempel får sett mye. – Antallet klager til EMD har økt dramatisk de senere år. I fjor i familiesaker og saker om avveining mellom informasjonsfrihet – Noen saker går for åpen høring, i 2007 blant annet tre norske Jeg trives godt i Strasbourg, mottok domstolen 55 000 saker og avgjorde 41 000 saker. Behold og personvern. Det må selvsagt slås ned på integritetskrenkelser saker. Det var en sak om pressens informasjonsfrihet, der men reiser ofte hjem. ningen er for tiden 110 000 saker. Antallet klager er høyere enn noe og klare brudd på EMK, men statene bør etter mitt syn gis et visst Tønsbergs Blad vant fram, en sak om KRL-faget, der en foreldre internasjonalt organ kan håndtere. At hele 95 prosent av klagene slingringsmonn på områder der foreligger historisk betingete gruppe fikk medhold i at innholdet i faget ikke var tilstrekkelig Følger du med på hva som blir avvist viser dessuten at antallet klager er altfor høyt. De forskjeller mellom statene som ikke har inngripende virkninger balansert og en sak der en klage fra 158 ”krigsbarn” ikke førte skjer i norske domstoler? viktigste avvisningsgrunnene er at klagen mangler substans og at for individet. EMD har snarere innskrenket enn utvidet statenes fram, fordi EMD godtok de norske domstolenes anvendelse av – Jeg leser regelmessig nasjonale klagemuligheter ikke er uttømt. skjønnsmargin de senere år. foreldelsesreglene. avgjørelser fra Høyesterett. Videre har jeg merket meg at – Dom avsies av et kammer på syv dommere kun i saker som Etniske konflikter Jebens arbeider i den seksjonen som behandler de fleste russiske den nye tvisteloven forskyver presumptivt kan innholde en krenkelse. EMD har i økende grad Er det noe som har overrasket deg? sakene. Klager mot Russland har økt sterkt de senere år. I 2004 mye av arbeidet til saksfor- klart å sile vekk andre saker og prioritere de mest alvorlige. Dette – At mange stater ikke har gjort mer for å redusere saksbehand utgjorde russiske klager 14 prosent av EMDs verserende saker, beredelsen, særlig i ting- har gitt en sterk økning i antallet dommer. Domstolen avsa i fjor lingstiden i sivile saker og straffesaker. Jeg er også blitt mer mens de for tiden utgjør hele 23 prosent av beholdningen. rettene, og at den inneholder 1600 dommer, mot 1400 i 2006 og 1100 i 2005. bevisst på hvor viktige de mange etniske konfliktene er, ikke bare botemidler ved konvensjons når det gjelder tsetsjenere i Sør-Russland og kurdere i Øst-Tyrkia. – Et eksempel på forskjellene mellom statene er at vi i Norge brudd. Det siste er helt i tråd
– Det er viktigere at EMD prioriterer alvorlige anser det som problematisk at to personer må dele celle i fengsel, med EMDs syn. – Etniske konflikter har ført til klager angående for eksempel at mens det i Russland forekommer at 20–30 personer deler celler “ personer er blitt bortført og ikke kommet til rette. EMD har her 2 klager enn at domstolen er tallmessig mulig på 30–40 m . Overbefolkning i fengsler er et stort problem i flere Embetsperioden er seks år. anvendt en dynamisk tolking av artikkel 2 og 3, ved å fastslå at produktiv. østeuropeiske stater. Manglende gjennomføring av endelige Kommer du til å søke på en statene ikke bare må avstå fra å begå krenkelser, men også dommer er også et stort problem i Russland og enkelte andre øst ny periode? ” beskytte mot overgrep og dessuten etterforske overgrepssaker europeiske stater. EMD har fastslått at dette er i strid med retten – Nei, det kommer jeg ikke til å på en betryggende måte. Det siste gjelder for øvrig generelt, Forlik i EMD til en rettferdig rettergang, fordi det undergraver betydningen av gjøre. Jeg har familien i Norge, ikke bare i saker angående etniske konflikter. rettergangen og skaper rettsusikkerhet. og har ikke tenkt å emigrere. Det arbeides fortløpende med å øke EMDs effektivitet. Jebens er selv med i en komité som vurderer domstolens arbeidsmetoder Hvordan utmerker Norge seg i EMD? Er dine forventninger til embetet innfridd? og en undergruppe som vurderer tiltak for å oppnå forlik. Typiske – Det kommer relativt få klager fra Norge, ca. 100 i året, og det – Ja i høyeste grad. Det er spennende å møte sakstyper fra andre forlikssaker er klager over urimelig lang saksbehandlingstid, er også få krenkelser. I 2007 var det flere enn vanlig som fikk land. Før jeg ble dommer i Strasbourg hadde jeg arbeidet en del men også mer kompliserte saker kan være egnet. Urimelig lang medhold i domstolen. EMD er for øvrig helt à jour med de norske med de europeiske menneskerettighetene, men ikke i et interna saksbehandlingstid er den hyppigst forekommende klage- sakene. sjonalt miljø. Kollegiet i domstolen er fantastisk. Sverre Erik Jebens
18 19 Advokatgave til samfunnet: Alle niendeklassinger skal i retten
Når Advokatforeningen i år feirer 100-årsjubileum skal alle ungdoms- skoler få rollespill og lys levende advokater i gave. Barn skal lære betydningen av en rettsstat, sier generalsekretær Merete Smith.
Av Iwar Arnstad Merete Smith
Alle niendeklassinger skal få delta i en rettssak. Det skjer gjennom Sakene i rollespillet vil også være tilpasset målgruppen: rollespill der elevene blant annet skal opptre som dommere, for- – En gutt som slår ned typen som har rappet dama hans. svarere, aktor og jury. Opplegget er Advokatforeningens 100-års gave til samfunnet. – En som kjører moped med promille og forårsaker en ulykke.
Gjennom et dataprogram skal dommere, prosessfullmektiger, – En tredje ungdom som med mobiltelefonen filmer noen som forsvarere og aktorer gi dem nødvendig veiledning. Tanken er også dusjer etter gymtimen og videreformidler dette. at alle ungdomsskoler så langt det er mulig skal få besøk av en advokat under rollespillet. Også påtalemyndigheten kommer til å Læreren vil få en egen presentasjonspakke som hjelper ham eller delta i opplegget. henne med å introdusere opplegget for klassen. Her er anima- sjoner, video, foto og tekst tatt i bruk. Lanseres i mai Samfunnsgaven lanseres i forbindelse med jubileumsmarker- Elevene kan deretter selv kjøre nettbaserte og delvis interaktive ingen i mai, men er ment som et permanent undervisningstilbud intervjuer med erfarne advokater, politifolk og dommere. Slik vil de i grunnskolen. få innsikt i valg og vurderinger som hver eneste dag gjøres i norske Underveis i dataprogrammet vil elevene få oppgaver med å rettssaler, for eksempel: ”Har tiltalte rett til å lyve i retten? Hvordan analysere faktum, finne relevant jus og skrive prosesskriv. kan dommeren vite om noen lyver? Kan advokaten forsvare en som Deretter skal selve rettssaken spilles i klassen. Advokater vil han/hun vet er skyldig? Hva er riktig straff” ? komme til skolene og veilede ved rollespillet. Ber om drahjelp – Det sies at demokratiet ikke er evig, men må vinnes hver dag. Smith tror at rollespillet vil bidra til at de ser at straffesaker er Det samme gjelder for rettsstaten. Derfor er det viktig å lære alvor. Nå håper hun at domstolene også er positive hvis de blir barn om betydningen av at vi har en rettsstat. De skal forstå hva kontaktet av skolene. en domstol og dens aktører gjør som konfliktløsere i samfunnet. Det sier Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen. – Jeg tror flere kommer til å ta kontakt for å få besøke rettssaker og kanskje ønsker noen å spille rollespillet sitt i en rettssal. Hvis – Rettssaker kan være spennende og derfor vil det ikke være det finnes ledig kapasitet er det flott. Kanskje kan domstolene vanskelig å få opp interessen. Tanken med rollespillet er at saker tenke litt på hvordan de i så fall kan ta imot dem? blir enda mer spennende når elevene selv deltar i rettssaken. – Vi har lenge hatt lyst til å gjøre noe på dette området og med Forebyggende vårt 100-årsjubileum fikk vi en god anledning. Responsen fra dom Merete Smith sier at hensikten i utgangspunktet ikke er å styrke stoler, påtalemyndigheter og våre medlemmer har vært god. Harald S. Haraldstad omdømmet for advokater. Advokatforeningens samfunnsgave er en unik anledning til å gi – Men vi ønsker selvsagt å skape en forståelse for advokatenes kunnskap om rettssystemet til ungdommer i den riktige alder. rolle. Det er for eksempel viktig å få forklart hvorfor det er slik at Ansatte i domstolene med barn i aktuell alder kan kanskje også alle har rett til et forsvar. formidle til skolen at dette opplegget kommer? Det vil i så fall Med Stentor og bidra til at det blir gjennomført.
– Vi er også opptatt av å prøve å fortelle ungdommer om konse Foto: kvensen av sine handlinger. Opplegget heter ”Rett eller galt – Hvor – Dette er en satsing som krever store ressurser, men jeg tror går grensen?” og skal være forebyggende. Når vi prøvespilte det blir kjempebra. Nå gleder jeg meg til å vise det fram, sier Svein rollespillet var det tydelig at ungdommene ikke helt skjønte hvilke GPS på tur Merete Smith. handlinger som er straffbare. Brim i
20 21 p o r t r e t t e t Navn: Harald S. Haraldstad Alder: 64 år - Sang er bra for arbeidsmiljøet. Vi starter og avslutter alle kontormøter med allsang, og møteledelsen går Bor: Rælingen på omgang. Møteleder er forsanger. Hvis han eller hun ikke vil synge må teksten deklameres. Familie: Kone og tre barn Aktuell: Leder av Oslo og Akershus jordskifterett Av Erling Moe
Jordskifterettsleder Harald S. Haraldstad reiser heller aldri på tur fra avklaring av eiendoms- og rettighetsforhold til ny eiendoms- vår administrative overbygning har vært et framskritt. Nå er vi en uten Stentor, som er Ås-studentenes sangbok. Derfor er det sang utforming og bruksordninger mellom landbrukseiendommer. del av en profesjonell organisasjon som kan bistå oss på mange på alle jordskiftesamlinger der Haraldstad deltar. Han er hobby- Samtidig er domstolen engasjert både i indre Oslofjord, i tjukkeste områder. Jeg tror ingen i jordskifterettene lengter tilbake til Land sanger, deltar ikke i kor eller annen organisert sangvirksom Oslo sentrum og i villastrøkene på Oslo vest. Denne faglige all- bruksdepartementet. I et departement blir man sekretariat for het, men mener at sang på arbeidsplassen er bra for humør og sidigheten gjør det attraktivt å jobbe der, og Haraldstad skryter av politikerne. Historisk var det også slik at departementet i for stor arbeidslyst. sine medarbeidere. grad detaljstyrte jordskifterettene.
Utstillingsvindu – Vi har nok noen av de beste ingeniørene her hos oss, blant annet Haraldstad er leder i Oslo og Akershus jordskifterett. Domstolen med jordskiftedommerkompetanse. Medarbeiderne her har store Det knytter seg mange følelser til faglige utfordringer som er krevende, men samtidig givende. Det er blitt et utstillingsvindu blant landets jordskifteretter. Både fast“ eiendom. statssekretæren i Justisdepartementet, deler av departementets er klart at jordskiftesaker i forbindelse med Gardermobanen, embetsverk og Stortingets justiskomite har nylig besøkt domstolen Riksvei 2 og beitesaker med 300 parter, stiller store krav til oss. ” på Lillestrøm. Politikerne har fått orientering om jordskifte- Det er tilfredsstillende å få slike saker i havn, uten at viktige å forsøke å få ned saksbehandlingstiden. Økte ressurser, kartleg rettenes virksomhet og hvordan de løser saker. samfunnsprosjekter blir forsinket, sier Haraldstad. Kulturforskjell ging av flaskehalser ved jordskifterettene og en skjønnsmessig Som mange andre mener også Haraldstad at det er kulturforskjeller vurdering av hvilke saker som haster mest vil bidra til dette. – Jeg vil ikke kalle oss et mønsterbruk, men at Domstol- Han mener at begrepet ”jordskifte” ikke er lett å forstå for uten mellom jordskifterettene og de alminnelige domstolene. administrasjonen (DA) vil bruke oss som et slags utstillingsvindu forstående. Det har kanskje for mye preg av landbruk og skog- og – Noen saker krever også modningstid. Dette gjelder ikke minst for jordskifterettene er morsomt for oss. Vi synes vi driver en god mark i seg. For en domstol som arbeider med saker knyttet til – Det er ikke negativt, tvert i mot. Når jeg møter representanter saker som gjelder arealbytter mellom eiendommer. Det knytter domstol, og vi har mange saker som avviker fra bildet folk samferdselsprosjekter og byggeprosjekter blant annet i Oslo, for de alminnelige domstolene opplever jeg det som svært positivt. seg mange følelser til fast eiendom. tradisjonelt har av jordskifteretten. Det er viktig å vise fram også gir ikke begrepet den riktige forståelsen av hva virksomheten går Før jordskifterettene ble underlagt DA hadde vi lite samkvem med urbant jordskifte for politikere og byråkrater, sier Haraldstad. ut på. de andre domstolene. Nå er vi på felles kurs, møter og samlinger. – Informasjon om hva jordskifterettene driver med er også viktig. Også lokalt møtes vi. Det er viktig at vi har møteplasser der vi kan Tidligere skulle ikke domstoler profilere seg. Nå må også dom Når det er fint besøk på jordskifteretten på Lillestrøm serveres – Vi får vel leve med ”jordskifte” som merkelappen på det vi driver drive erfaringsutveksling, sier Haraldstad. stolene vises i offentligheten. Det handler både om å formidle det lapskaus med flatbrød og tyttebær. Slik var det også da med. Men det er viktig for oss å vise bredden i jordskifterettenes kunnskap om det vi driver med og å skape tillit til våre prosesser Justisdepartementet og justiskomiteen var på besøk. virksomhet. Derfor var det flott å få informert blant annet Om konkurransesituasjonen mellom tingretter og jordskifteretter og avgjørelser. Stortingets justiskomite om jordskifte og gitt dem innføring i noen har han følgende å si: - Skikkelig jordskiftekost, smiler Haraldstad. av våre saker. - Arbeidet med ny jordskiftelov er svært viktig. Hittil har prosessen – Vi har parallell kompetanse på noen områder, blant annet gått sakte, det er avgjørende for et godt lovarbeid at det er en god Humørspreder – Det er spennende å finne ut hvilken kompetanse fra arbeidet med grensetvister. Men over 90 prosent av grensetvistene går til jord dialog mellom Landbruksdepartementet og jordskifterettene. Smiler er noe Haraldstad gjør ofte. Han er berømt i jordskifte- landbrukseiendommer vi kan ta med oss inn i byer og tettsteder. skifterettene. Årsaken til dette tror jeg er at vi er mer spesialisert, rettene for sitt gode humør. Slik var det også da han var jordskifte Dette gjelder både avklaring av eiendoms- og rettsforhold og ny og kan tilby tilleggskompetanse, blant annet teknisk kapasitet. - Rekrutteringen til jordskifterettene gir grunn til bekymring. inspektør i Landbruksdepartementet. Jobben besto i å reise landet eiendomsutforming. Med små grep kan forholdene legges bedre til Det kan også være rimeligere å bruke jordskifterettene, i 2007 Det har vi også fortalt Justisdepartementet og justiskomiteen. rundt og sjekke at jordskifterettene fulgte sine arbeidsplaner og rette for bruk av boligeiendommer, sier Haraldstad. var 70 prosent av partene i vårt distrikt selvprosederende. I andre Lønn er alfa og omega. Vi har spennende arbeidsoppgaver, men budsjetter. Denne jobben hadde Haraldstad i mange år, fram til sokn var det enda flere. lønnsmessig konkurrerer vi med arbeidsgivere i privat sektor og 1985. Han kommer nok fra kulturen om de to blekkhus, ett til privat Haraldstad brenner for jordskifterettene. Han mener at disse tunge aktører som Statens Vegvesen. Dette må politikerne ta tak i. bruk og ett til jobben. Både i jordskifterettene og i de alminne domstolene gir en ”totalpakke” som de alminnelige domstolene – Veiledningsplikten som ligger i den nye tvisteloven skal vi klare Vi kan risikere at jordskifteretten mister noe av sin betydning som lige domstolene var det hard departemental kontroll ned til hvert ikke gir. fint. I jordskifterettene har vi trening i å veilede parter uten å bli konfliktløsningsorgan. Store samferdselsprosjekter kan også bli eneste viskelær og hver eneste blyant. inhabilisert. Vi prøver også å få ned kostnadene. For oss jord- forsinket på grunn av mangel på fagfolk ved jordskifterettene. – De alminnelige domstolene avgjør hva som er riktig eller galt. skiftere ligger dette i ryggmargen. – Det var mellom 40 og 50 jordskifteretter i landet den gangen jeg Vi lager i tillegg løsninger for folk. Det er denne kreative prosessen Bærebjelke og lafting var inspektør, og jeg kjente nok alle ansatte, sier Haraldstad. som er morsom, sier han. Haraldstad er positiv til samlokalisering av jordskifteretter og I jordskifterettene karakteriseres Harald S. Haraldstad som en alminnelige domstoler. bærebjelke. Han har vært leder av jordskifteretten på Lillestrøm Han likte jobben godt, den brakte ham i kontakt med grasrota i siden 1990, han kjenner landets jordskifteretter godt og hans kom jordskifte-Norge. Han takket derfor ”nei” da departementet – Jeg tror ikke vi blir spist. Nå er det viktig at – Det er fordeler å hente ved samlokalisering. Men hittil har petanse har vært benyttet av Landbruksdepartementet også etter omgjorde inspektørstillingen til byråsjef og til en mer stabil “ økonomien satt en stopper for det, for eksempel her på Romerike. at han sluttet som inspektør. Han er også en god kommunikator. kontortilværelse. vi lærer hverandre bedre å kjenne, og utvikler Han tror imidlertid ikke på en sammenslåing av jordskifterettene Hvis Stortingets justiskomite ikke fikk med seg hvordan jordskifte samarbeidet på områder der det er naturlig. og de andre domstolene. rettene drives og hvilke utfordringer de står ovenfor var det i hvert – Mange i departementet syntes det var rart at jeg ikke ville bli ” fall ikke Haraldstads skyld. byråsjef. Men jeg ville drive med ordentlig jordskifte, bidra til å Utfordringer løse problemer for folk. Jordskifteretten har en unik mulighet til Domstoler – De største utfordringene for jordskifterettene er å sikre rekrut På fritida driver han med lafting og snekring på bygdetunet i å forlike folk. Når naboer som ikke har snakket sammen på årevis Harald S. Haraldstad var medlem av ”Løken-utvalget” som la teringen og få ned saksbehandlingstiden. hjemkommunen Rælingen. Han har småbruk, jord og litt skog, og fortsetter samtalen etter at jeg har gått, da er jeg fornøyd med grunnlaget for dagens organisering av jordskifterettene, blant annet fra tunet på det ellers ganske flate Romerike har han utsikt til sju jobben. den administrative tilknytningen til DA. Han er svært tilfreds med – Partene venter at vi kommer tvert. Samtidig er mange av jord kirkespir. resultatet av denne prosessen. skifterettene små domstoler og noen saker kan ha flere hundre Faglig allsidighet parter. Det sier seg selv at det ikke er enkelt å gjennomføre slike – Jeg liker turer i skog og mark. Det får jeg anledning til både på Jordskifteretten på Lillestrøm arbeider med de fleste sakstyper, – Det ble slått fast at jordskifterettene skulle fortsette som saker raskt. Mange saker krever befaring på barmark, og det tek jobb og i fritida, smiler Harald S. Haraldstad. domstol, og ikke et forvaltningsorgan. Det var viktig. Å få DA som niske arbeidet må skje utenom vintersesongen. Men det er viktig
22 23 n y e r e g l e r f o r fo r n æ rm e d e o g på r ø r e n d e – Ny rolle for samfunnets Status for strukturreformen best betalte statister og domstolsbygg Ada Austegard i Stine Sofies stiftelse er fornøyd med de nylig vedtatte Domstoladministrasjonen (DA) sin oppfølging av stortingsvedtaket om strukturendringer for domstolene i lovendringene som styrker ofrenes stilling i straffesaker. Spesielt med at første instans er hittil gjennomført stort sett i henhold til planene. Samtidig har også flere domstoler som ikke reglene gir bistandsadvokatene utvidede rettigheter. Først med mulighet berøres av reformen behov for nye lokaler. til å føre vitner og stille spørsmål kan disse gjøre en skikkelig jobb, mener Ada Sofie Austegard er faglig leder hun. i Stine Sofies stiftelse. Av Tage Borøchstein Av Tage Borøchstein Prioriterte domstoler for DA i 2009: Rettighetene må balanseres Nye Inntrøndelag tingrett – Inntil nå har samfunnet betalt bistandsadvokatene ca. 900 kroner Hun peker på at menneskerettighetene beskytter alle mot ulike Dette er en sammenslåing av Stjør- og Verdal tingrett og Inderøy timen for å sitte på sidelinjen under selve rettssaken. De har kun former for overgrep og at staten etter EMK både har positive og tingrett. Det er behov for å utvide dagens tinghus på Steinkjer. mulighet til å ta ordet ved spørsmål om lukkede dører og ved negative plikter overfor enkeltmennesket. Dette innebærer at I de utvidede lokalene vil det også være arealer for Nord- erstatningssøksmål etter at straffesaken er avsluttet. Med de nye tiltaltes rettigheter må veies opp mot ofrenes rettigheter og krav Trøndelag jordskifterett. Hvis det gis midler til dette i stats- reglene får bistandsadvokatene en reell mulighet til å faktisk være på vern mot ytterligere overgrep og lidelser. budsjettet for 2009, planlegges sammenslåingen gjennomført en del av rettssaken. Det avhenger imidlertid av at reglene prakti ved årsskiftet 2010/2011. seres på en riktig og respektfull måte fra dommerens og aktora – Jeg tror Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i økende tets side. Det er ingen tvil om at det fortsatt er mye arroganse ute grad vil få saker som omhandler skjæringspunktet mellom disse to Søndre Vestfold tingrett og går i begge de leirene. Et kjent eksempel er de aktorene som hensyn. Det er i så fall en velkommen og riktig utvikling. Tiltaltes Nye Søndre Vestfold tingrett er en sammenslåing av Larvik blant annet konsekvent glemmer, i hermetegn, å dele ut doku rettigheter må ikke gå på bekostning av andre grupper. tingrett og Sandefjord tingrett. Den nye domstolen skal ha lokaler menter til bistandsadvokater. Nå skal man altså invitere samme i Sandefjord, men det er ikke avklart om man skal bygge på ting gruppe inn i saken ved å oppfordre til å stille spørsmål. Det kan – Det har for eksempel vært mye debatt rundt nye virkemidler huset eller skaffe nye lokaler. Begge deler er avhengig av midler i være et stykke å gå, sier Austegard. som fotlenker og elektronisk overvåkning. Det er bra, men krever statsbudsjettet i 2009. Nye lokaler/utvidelse planlegges da å være samtidig at rettsvesenet ikke blir blind for de tradisjonelle konse ferdig ved årsskiftet 2010/2011. Langt fra i mål kvensene en straffbar handling ofte har overfor den som rammes. – Regelendringene er positive, men vi er langt fra er i havn på dette Det å måtte leve i frykt, utsettes for nye fornedrelser og måtte gå Gulating lagmannsrett området. Vårt hovedmål er fulle partsrettigheter for fornærmede i skjul for å unngå ytterligere represalier er alle kjente følger som Alle domstolene i Bergen; Gulating lagmannsrett, Bergen tingrett og pårørende. Da vil man får tre parter i saken, med lik mulighet vi må ta på alvor og avstemme overfor overgriperens rettigheter, og Nordhordland tingrett har i dag lokaler i Bergen tinghus. til å anke både skyld- og straffspørsmålet, sier Austegard. Hun sier Stigum. Tinghuset ikke tilstrekkelig areal og er lite funksjonelt. I tillegg er Haugaland tingretts nye bygg som åpner i april 2008. mener at i et så konservativt system som rettsvesenet, vil det ta sikkerheten for ansatte og besøkende, samt tilgjengeligheten for Bilde: Arkitektkontoret Brekke Helgeland Brekke AS det tid før man kan se for seg andre muligheter enn at den store og Les mer om regelendringene på www.regjeringen/JD.no funksjonshemmede dårlig ivaretatt. Det skal bygges et nytt bygg omsorgsfulle staten tar hånd om det stakkars offeret. til Gulating lagmannsrett i Bergen sentrum. Førsteinstans- domstolene i Bergen skal fortsatt ha tilhold i tinghuset. Rehabilite – I et moderne samfunn vil derimot alle forvente å bli hørt og tatt ringen av tinghuset kan ikke starte før Gulating har flyttet ut. Heggen og Frøland tingrett hensyn til i saker som angår en selv. Fra juridiske miljøer er inn Styrking av ofrenes stilling Dersom det gis startbevilgning i statsbudsjettet for 2009 kan det Heggen og Frøland tingrett er utvidet med en kommune fra Moss vendingen at hvis fornærmede gis partsrettigheter, vil domstolene nye bygget til lagmannsretten ferdigstilles sommeren 2011. tingrett og en kommune fra Sarpsborg tingrett. En utvidelse av oppleve stadige anker fra hevngjerrige ofre som aldri blir fornøyd. i straffesaker lokalene til Heggen og Frøland tingrett er under planlegging, Slike holdninger er et hån. I Sverige og Finland tar regelverket Igangsatte prosjekter og antas å være fullført i løpet av våren/sommeren 2008. hensyn til ofrene uten at dette har vært noe problem. Tvert imot Ringerike tingrett fikk vi under et studiebesøk til Finland høre dommere som uttrykte Stortinget har vedtatt endringer i straffeprosessloven som Ringerike tingrett får tilført Jevnaker kommune fra Hadeland og Aust-Telemark tingrett skepsis til å ta en avgjørelse uten at ofrenes stemme ble hørt, sier følger opp Fornærmedeutvalgets utredning. Land tingrett. Det nye tinghuset på Hønefoss er ferdigstilt, og Aust-Telemark tingrett har fått kommuner fra Nedre Telemark Austegard. tingretten flyttet inn i november 2007. Jevnaker overføres tingrett, som ble delt og flyttet fra Gvarv. Aust-Telemark tingrett Loven gir ofrene mulighet til økt deltakelse og innflytelse 1. januar 2009. ble etablert 1. juli 2007. De er foreløpig lokalisert i tidligere Tinn og Utviklingen vil gå videre i straffesaken: Utvidet rett til bistandsadvokat, mer informa Heddal tingretts lokaler på Notodden. Lokalet er uhensiktsmessig Tingrettsdommer Ingrid Stigum i Trondheim tingrett var gjen sjon og innsyn på alle stadier av saken, rett til kontaktperson Haugaland tingrett og for lite. Det arbeides med å få lokaler i et annet næringsbygg på nom arbeidet i Fornærmedeutvalget med i utformingen av de nye i politiet, møte med aktor før hovedforhandlingen og økte Haugesund tingrett og Karmsund tingrett slås sammen. Den nye Notodden. reglene. – Jeg er både fornøyd og stolt over at forslaget vårt i det muligheter for innflytelse under sakens behandling (rett til domstolen får navnet Haugaland tingrett. Nytt tinghus i Hauge vesentlige er vedtatt i den form vi anbefalte, sier hun. å stille spørsmål til tiltalte, vitner og sakkyndige under retts sund skal være ferdigstilt 1. april 2008. Øvrige prioriterte lokalprosjekter saken, rett til å kommentere bevisførselen og til å komme I tillegg til de lokalsakene som er nevnt ovenfor, har domstolene Stortingsdebatten under lovvedtaket viste at det var en uvanlig stor med en sluttbemerkning). Ofrene kan høre på tiltaltes Gjøvik tingrett flere behov som har vært prioritert etter strukturendringene og enighet blant partigruppene om lovendringen. forklaring i retten. Toten tingrett og deler av Hadeland og Land tingrett slås sammen igangsatte prosjekter. Generelt har disse domstolene små og lite til Gjøvik tingrett. Nytt tinghus er planlagt ferdig i løpet av tidsmessige lokaler, i tillegg kommer manglende sonedeling – Jeg oppfatter dette som en bekreftelse på at lovverket nå Etter planen skal loven tre i kraft fra 1. juli 2008. november 2008. (sikkerhetstiltak) og rettssalskapasitet. gjennomgår en høyst påkrevd og etterlengtet reform. Det har skjedd mye med holdningene til pårørende og fornærmede de siste årene og denne utviklingen vil fortsette, sier tingrettsdommeren.
24 25 Sammenslåing i Trondheim?
– DA har et eget ansvar for å legge et faglig grunnlag for en slik Personlig velger jeg å stille meg ganske nøytralt til forslaget, men prosess. DA må ikke vente på et initiativ fra politikerne, men være vil selvsagt lojalt støtte et eventuelt sammenslåingsvedtak og vil en pådriver i dette arbeidet. Staten kaster bort penger på nye arbeide for en best mulig gjennomføring. Ettersom det ikke fore domstolsbygg, mens det om ikke lenge kanskje blir nye sam ligger noe prekært behov for å gjennomføre en slik sammenslåing Domstoladministrasjonen (DA) foreslår å slå menslåinger. Derfor haster det med å ta et initiativ, og styret i DA raskt, håper jeg imidlertid at DA tar seg den tid som er nødvendig sammen Trondheim tingrett og Sør-Trøndelag forsømmer seg hvis dette ikke blir gjort. i forberedelsesfasen slik at både de organisasjonsmessige og tingrett. Justisdepartementet vurderer å la bygningsmessige endringer som er nødvendige er på plass før Smukkestad mener også at det må være enklere for DA å forholde iverksettelsen. Erfaringene fra de strukturendringer som er Stortinget avgjøre saken. Sorenskriver seg til færre og større domstoler. gjennomført de siste årene har vist hvor viktig dette er, Øyvind Smukkestad i Trondheim tingrett sier Knut Almaas. er enig i forslaget, mens sorenskriver – Antall førsteinstansdomstoler bør halveres, sier han, og legger til at de mindre domstolene etter hvert risikerer å bli ”B-domstoler”. Knut Almaas i Sør-Trøndelag tingrett er overrasket over planene. Overrasket - Sammenslåingsplanene kom overraskende på oss. DA har tidligere sagt at de ikke ville foreslå nye strukturendringsforslag før man har avsluttet den runden som snart er gjennomført. Dette sier Knut Almaas, sorenskriver i Sør-Trøndelag tingrett, Øyvind Smukkestad. til forslaget om sammenslåing. – Det har jo ikke skjedd noe eller Av Erling Moe oppstått en situasjon i driften ved noen av de to aktuelle domstoler som endrer den situasjonen som var til stede da Stortinget vedtok Stortinget bestemmer å ha to førsteinstansdomstoler i Trondheim tinghus. Det er derimot DA har ansvaret for å gjennomføre Stortingets vedtak fra 2001 om Inndelingen i domssogn for tingrettene bestemmes ifølge domstol den ene av domstolledernes varslede avgang som har foranlediget strukturendringer i domstolene. Antall førsteinstansdomstoler er loven av Kongen i statsråd. forslaget. Begrunnelsen DA bruker er etter min mening lite tref nå brakt ned fra 94 til 70. Stortinget har bestemt at det endelige fende når det er snakk om å slå sammen to kollegiale domstoler. tallet skal være 65. DA ønsker ytterligere strukturendringer. To – Ettersom Stortinget behandlet St.meld. nr. 23 (2000–2001) Den hadde derimot passet direkte om man hadde foreslått å legge forslag om dette er blitt avvist av politikerne. Førsteinstansdomstolene i fremtiden i 2001 og vedtok en Fosen tingrett inn i en sammenslått domstol, noe DA sier de ikke rekke strukturendringer for domstolene, ser imidlertid Justis- vil foreslå, sier han. – Vi ønsket å legge ned Heggen og Frøland tingrett på Mysen og departementet det som naturlig at endringer i den vedtatte dom Vest-Telemark tingrett på Kviteseid. Justisministeren avviste stolsstrukturen også fremmes for Stortinget. Dette ble blant annet forslagene. Vi har forståelse for at det kan finnes lokalpolitiske gjort i forbindelse med opprettholdelsen av Kongsberg tingrett, Han mener at begrunnelsen om å opprettholde Fosen tingrett argumenter for å beholde små domstoler, men faglig sett er vi hvor saken ble fremmet for Stortinget i St.prp. nr. 1 (2006–2007), på grunn av reisetid ikke er særlig god ettersom svært mange skeptiske fordi domstoler med så lite faglig miljø blir svært sier avdelingsdirektør Tone Celius i Justisdepartementet. av domstolens brukere ville fått en kortere og enklere vei til sårbare, sier Willy Nesset, avdelingsdirektør i DA. Trondheim enn de har til Brekstad. – Dersom det skal fremmes forslag om sammenslåing av Samme tinghus Trondheim tingrett og Sør-Trøndelag tingrett vil saken sannsynlig – Men det er vel noe med hva som er politisk mulig i dag, Når DA nå tar initiativ til å slå sammen Trondheim tingrett og vis først sendes på høring og deretter fremmes for Stortinget. sier Almaas. Sør-Trøndelag tingrett har det sammenheng med at disse to Et slikt forslag vil nok tidligst kunne fremmes for Stortinget til domstolene holder til i samme tinghus. høsten i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2008–2009), sier Celius. Han tror meningene er noe delte blant de ansatte ved domstolen. – Sammenslåing av disse to tingrettene har ingen betydelige Positiv bygningsmessige eller personellmessige konsekvenser. De holder Sorenskriver Øyvind Smukkestad ved Trondheim tingrett er positiv – Mange hadde nok håpet å få være i ro noen år etter at begge til i Trondheim tinghus, og en sammenslåing krever bare til initiativet fra DA. man har vært gjennom en sammenslåing fra 2003. små tilpasninger. Det er lite rasjonelt å opprettholde to domstoler Ut over at det selvsagt kan være enklere å administrere i forskjellige etasjer i tinghuset, spesielt når den ene domstolen er – Det er urasjonelt å ha to førsteinstansdomstoler i samme hus. to domstoler i samme hus enn tre, og at man på sikt så mye mindre enn den andre. Hensynet til fornuftig ressursbruk Det er store fordeler ved å være en stor domstol, ikke minst gir det kan få noen innsparinger, er det vanskelig å se noen tilsier en sammenslåing, sier Willy Nesset. et større faglig mangfold. Derfor handler en sammenslåing ikke konkrete objektive fordeler. Subjektivt kan situasjonen bare om effektivitet, men også om kvalitet, sier Smukkestad. være annerledes. Noen vil f.eks. mene at det er fint at Nesset viser til at styret i DA har vedtatt å fremme et forslag om man får flere kolleger, mens andre vil mene at team- sammenslåing for Justisdepartementet. Han er tilhenger av at det snarest settes i gang en ny struktur- følelsen kan bli mindre når man blir en del av en dom prosess i domstolene. stol som er vesentlig større enn den man er vant med. Knut Almaas
26 27 u t s y n Domstolene på Cuba
Et rettsvesen som er influert av både Europa, USA og Sovjetunionen. Det finner en nok bare på Cuba. generelt skeptisk syn på juristprofesjonen. Jurister ble i denne Seniorrådgiver Audun Berg, Domstoladministrasjonen, beskriver her deler av det cubanske perioden ansett for å stå i veien for utviklingen. På slutten av 60-tallet fantes det derfor så å si ikke jusstudenter ved juridisk domstolssystemet etter å ha besøkt landet. fakultet i Havanna. Folkedomstolene hadde imidlertid også som funksjon å skolere den cubanske befolkningen i det sosialistiske Av Audun Berg tankegodset til myndighetene. Videre ble det opprettet egne revolusjonsdomstoler som i starten dømte i oppgjøret etter Castros forgjenger, Batista. Senere ble disse domstolene brukt til Historisk bakgrunn å dømme etter lov om kontrarevolusjonær atferd. Cuba er økonomisk sett et fattig land. Sovjetunionens fall slo beina deretter Cuba som kjent inn i et stadig mer tettere samarbeid med Utenfor Høyesterett på Cuba. under økonomien. Tendensen går i riktig retning, men det går Sovjetunionen frem til kommunismens fall i Sovjet i 1990. Det neste tiåret, 70-årene, var preget av institusjonalisering av det sent. Til tross for dette har de langt på vei klart å opprettholde de nye politiske regimet. Rådet er tillagt ansvaret for å godkjenne og iverksette budsjettet sosiale reformene – gratis helsetjeneste og utdanning m.v. Det Det er kolonitiden, og dermed den kontinentaleuropeiske rettstra for domstolene, dog slik at de provinsielle domstolene forbereder politiske systemet kombinert med den økonomiske krisen, her disjonen som har satt mest spor etter seg på Cuba. Tiden under Ny domstollov trådte i kraft. Folkedomstolene og revolusjons- budsjettet for de munisipale domstolene. Videre er rådet gitt under USAs blokade av øya, innebærer imidlertid at myndighetene amerikansk innflytelse har først og fremst satt spor etter seg i domstolene ble avviklet. Lekmannsinnslaget ble innført i de lovinitieringsmyndighet og skal uttale seg til nasjonalforsamlingen stiller strenge krav til atferden hos befolkningen. Dette har gitt seg forhold til organisering av domstolene og dommerutnevnelser. ordinære domstolene. Videre ble grunnloven av 1940, som og statsrådet i forhold til grunnlovsmessigheten av lover (det er utslag i at terskelen for inngripen fra myndighetene overfor atferd Innflytelsen fra Sovjetunionen har i første rekke satt sitt preg på revolusjonsregjeringen gjeninnførte etter at Batista opphevet nasjonalforsamlingen og ikke domstolene som prøver grunnlovs- som avviker fra det ønskelige, har vært lav. Det må blant annet sosialistisk juridisk teori, blant annet ved innføringen av det så den, erstattet av ny grunnlov av 1976. I dette tiåret trådte videre messigheten på Cuba). Dette er forklart med at domstolene før kunne legges til grunn at fangetallene i fengslene på Cuba steg kalte sosialistiske legalitetsprinsipp i grunnloven av 1976. Prinsippet ny straffeprosesslov og familielov i kraft. revolusjonen, ble ansett for korrupte og beskyttere av overklassen betydelig etter Sovjetunionens fall. går i korthet ut på loven ikke bare skal virke stabiliserende, men på Cuba. Det er videre dette rådet som godkjenner og innstiller samtidig drive samfunnet videre i sosialistisk retning. Gjennom Det neste tiåret, 80-tallet, var preget av rektifisering. Man erfarte dommerkandidater til de respektive folkeforsamlinger, som igjen Utenlandsk dominans dette prinsippet er rettssystemet gitt en mer transformativ funk at flere av de løsninger som man valgte på 70-tallet og tidlig velger dommere. Høyesterett og rådet har videre ansvaret for å Cubas historie har vært preget av tre epoker med utenlandsk sjon enn hva som kjennetegner andre rettstradisjoner. På lik linje 80-tall, ikke viste seg å være heldige. Dette knyttet seg mye til drive det nasjonale opplæringssenteret for dommere på Cuba. innflytelse. Fra 1511 til 1898 var Cuba under spansk kolonistyre, med det cubanske samfunnet for øvrig, har cubansk rett videre at man adopterte Sovjetunionens løsninger uten å ta hensyn til underlagt spansk lovgivning. Cuba var den siste av koloniene som særpreg som, gitt de spesielle politiske og historiske forhold, er cubanske forhold. Etter artikkel 19 nr 1 i domstolloven skal rådet formidle de brøt med Spania. En følge av dette var at en reform i Spania i 1888 unike for Cuba. generelle instruksjoner som rådet mottar fra statsrådet. Dette som innførte muntlighetsprinsippet i straffeprosessen, også ble Det neste tiåret ble deretter preget av Sovjetunionens fall i 1990. ble forklart med at det dreier seg om generelle signaler fra innført på Cuba. Fortsatt skiller cubansk straffeprosess seg fra Cuba etter revolusjonen Dette innebar justeringer av grunnloven. Blant annet ble det åpnet Statsrådet om hvilke satsingsområder regjeringen har. andre tidligere kolonier av Spania ved at muntlighetsprinsippet Cuba, i tiden etter revolusjonen, kan deles inn i fire faser. De første for en viss privat økonomisk aktivitet i befolkningen. Det ble gjort står sterkere på Cuba. Fra 1899 til 1902 var Cuba okkupert av USA ti årene, 60-årene, var preget av eksperimenteringer. For retts- flere grep for å tilpasse seg nye økonomiske realiteter. Krisen i Særegent for dette rådet er ansvaret for koordinering av rettsprak og frem til revolusjonen 1. januar 1959 var amerikanske interes systemets del innebar dette at det, ved siden av de ordinære dom økonomien førte videre til en oppblomstring av kriminalitet og sis i domstolene. ser sterkt styrende for utviklingen på Cuba. Etter revolusjon gikk stoler, ble opprettet såkalte folkedomstoler bestående av uteluk prostitusjon, som igjen brakte med seg en skjerpet kriminalitets Etter artikkel 19-1 e og f skal rådet overvåke praksis i Høyesteretts kende lekmenn, og med lekmenn som aktører i disse domstolene bekjempelse. Tiden etter årtusenskiftet har vært en forlengelse av saler så vel som i underinstansene. I artikkel 19-1 bokstav h er for øvrig. På det meste var det over 2200 slike domstoler på Cuba. den prosess som ble startet etter Sovjetunionens fall. Økonomien rådet tillagt myndighet til å gi generelle bindende instruksjoner til De ordinære domstolene eksisterte ved siden av disse domstolene. har gradvis bedret seg noe. De grep som myndighetene gjorde domstolene for å etablere en uniform praksis ved fortolkingen og Fakta om Cuba og domstolene: Begrunnelsen for å etablere folkedomstolene var for det første et for å få bukt med krisen, har samtidig ført til større ulikheter i anvendelsen av lover. Dette skjer altså ikke i forbindelse med utta befolkningen. lelser i rettsavgjørelser men gis i form av generelle instruksjoner. • Domstolene er etter konstitusjonen fra 1976 er uavhengige Heller ikke er disse instruksjonene gitt tilbakevirkende kraft. Disse i sin dømmende funksjon. Consejo de Gobierno del Tribunal Supremo Popular instruksjonene kan videre ikke angripes. Reelt sett er rådet her gitt • Domstolene er hierarkisk oppbygget med Høyesterett, Det overordnede ansvaret for administreringen av domstolene på en myndighet som ligger nærmere lovgivning enn dømmende virk 14 provinsielle domstoler og 169 lokale domstoler. Cuba, ligger i dag til Høyesterett (Tribunal Supremo Popular de somhet. Etter bokstav g kan videre domstolene, påtalemyndigheten Høyesterett, de provinsielle domstoler og de største Cuba). Dette er en organisasjonsform som i dag preger flere stater og Justisdepartementet konsultere rådet. Disse uttalelsene kan lokale domstolene er delt opp i kammer ut fra sakstype. på det amerikanske kontinentet. I forbindelse med domstols- ikke knyttes til en konkret sak og er heller ikke bindende. • Domstolene administreres av Høyesterett og det reformene på 70-tallet, ble Consejo de Gobierno del Tribunal styrende rådet for Høyesterett. Supremo Popular, eller det styrende rådet for Høyesterett, etablert. • Det totale antallet dommere er ca 1000 (folketallet på Cuba Dette rådet fikk i 1977 overført betydelig kompetanse på dom- Denne funksjonen til rådet må ses i sammenheng med det gene er ca 11,4 millioner) stolenes område fra Justisdepartementet. - relle rettskildebildet på Cuba. Loven er den primære rettskilden på Cuba. Cubansk rett bygger • Fagdommere velges av de respektive folkeforsamlingene Rådet er sammensatt av presidenten i Høyesterett, de fire som nevnt i stor grad på spansk ”civil law” tradisjon med dertil uten tidsbegrensning visepresidentene, samt presidentene i hvert av de 6 kamrene i vekt på formell lovgivning. Rettspraksis utgjør en del av rettskilde • Lekdommere deltar i alle sakstyper og i alle instanser Høyesterett. Rådet kan velge å invitere Justisdepartementet og bildet, men avgjørelser fra Høyesterettsavgjørelser er ikke tillagt • Ikke jurysystem Riksadvokaten til å delta i møtene, men disse har ikke stemmerett, en presedensfunksjon. På Cuba er den koordinerende funksjon i Domstolen for regionen La Habana. jf domstolloven artikkel 18 nr. 2. forhold til rettsanvendelsen lagt til det styrende rådet ›
28 29 u t s y n Lærer av hverandre for Høyesterett. Flere jeg hadde samtaler med under oppholdet på hadde med uavhengigheten til påtalemyndigheten å gjøre. Andre Cuba, uttrykte at dommere i den enkelte sak skal ha stor uavhen viste til at skillet mellom domstol og påtalemyndighet, herunder Forum for fire gighet i forhold til subsumsjonen og for eksempel straffeutmåling hensynet til en uavhengig prøving i domstolene når straffesaken i straffesaker. Det ble fremhevet at presedensfunksjonen kan kom for retten, tilsa at domstolene ikke skal involveres i den saks innebære en sperre i forhold til ønsket om at domstolene i sin forberedende fasen. Jeg tror at La Fiscalia´s ansvar for legalitets virksomhet aktivt skal bidra til å drive samfunnet fremover. På den kontroll av forvaltningen for øvrig, gjorde at endringen falt mer annen side ble det fremholdt at dersom man fant en avgjørelse fra naturlig på Cuba enn den ville gjort i land hvor påtalemyndigheten Høyesterett som langt på vei var parallell, vil man nok argumentere er annerledes organisert. En annen konsekvens av endringen er at med avgjørelsen i sin sak. man slipper transportkostnader ved fremstillinger. Transportpro blemene har hatt innvirkning på organiseringen av domstolene for Domstolene og påtalemyndigheten øvrig. Lovendringen kom på et tidspunkt da den økonomiske krisen Det følger av artikkel 127 i den cubanske grunnloven at påtalemyn var på det verste. digheten skal sørge for at lover håndheves i samsvar med konsti tusjonen og at de skal representere staten i straffesaker. La Fiscalia har i forhold til domstolene hatt en mer fremtredende funksjon i forhold til samfunnsutviklingen på Cuba, og har vært og Det statsorganet på Cuba som har påtalefunksjon, kalles La Fiscalia. er, i likhet med hvordan situasjonen var i Sovjetunionen, et sterkt Dette er et uavhengig organ som har en rekke andre funksjoner i statsorgan. Det er det også fortsatt. På den andre siden er skillet tillegg til å representere staten i straffesaker. Organet er atskilt fra mellom påtalemyndighet og domstoler tydeligere på Cuba enn hva domstolene i forhold til organisering og budsjett. Organet har blant som er situasjonen i mange land som ligger oss nærmere. Videre annet ansvaret for all legalitetskontroll med den utøvende makt. tror jeg det er riktig å si at domstolene er i ferd med å få større Organet har videre ansvaret for kriminalomsorgen, herunder å verne innflytelse, blant annet gjennom økt myndighet til det styrende om rettighetene til de innsatte. Beskyttelse av barn ligger videre til rådet i Høyesterett. Dommere lønnes dessuten noe høyere enn dette organet. Rundt om på Cuba er det videre etablert kontorer i regi tjenestemenn i påtalemyndigheten. Det er også andre tegn som av dette organet, hvor borgere som mener at deres rettigheter er tyder på at domstolens posisjon er i ferd med å styrkes. Dom- krenket, kan inngi klage. Kort sagt er altså påtalemyndighet, krimi stolene har et økende samkvem med andre land. Høyesterett nalomsorg, barnevern, fylkesmann og våre ombudsmannsordninger arrangerer annethvert år en internasjonal rettpleiekonferanse samlet i dette organet. med deltakelse fra en rekke land, herunder flere vesteuropeiske land. Videre har Cuba nylig signalisert at de vil ratifisere FN´s Ledere i fire tingretter møtes en gang i halvåret To ganger i året møtes sorenskrivere og administrasjonssjefer fra fire Selv om domstolene og påtalemyndigheten er atskilt, har Riks to sentrale konvensjoner om sosiale og politiske rettigheter, og for å dele informasjon og lære av hverandre. tingretter for å utveksle ideer, konkrete tiltak og hente inspirasjon fra advokaten, og Justisdepartementet, imidlertid møterett, men økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Dette vil i så fall hverandre. Andre domstoler har meldt interesse, men de ikke stemmerett, i det styrende rådet for Høyesterett. I møte med innebære domstolskontroll med frihetsberøvelse. dommere i Høyesterett ble jeg forklart at det ikke skjer så ofte at anbefales å bygge egne nettverk. Riksadvokaten møter og at de ganger det skjer, dreier det seg om å utveksle generelle erfaringer. – Når vi ikke er mer enn åtte rundt bordet flyter diskusjonen lett. Av Iwar Arnstad Samtidig må det være konkrete prosjekter og temaer. Løst prat Særegent for relasjonen mellom påtalemyndigheten og domstolene leder ingen steder. er at tvangsmidler under etterforskningen ikke kontrolleres av dom stolene på Cuba. Forut for revolusjonen hadde domstolene jueces Nedre Romerike, Follo, Nordhordland og Aust-Agder tingretter Arnhild Olsen, avtroppende administrasjonssjef i Nedre Romerike instructores, det vil si dommere som deltok aktivt i etterforskningen, har opprettet et forum for sorenskrivere og administrasjonssjefer. tingrett, sier også at det er viktig at forumet ikke blir større. tilsvarende den ordning vi i dag har i Spania og i Frankrike. Denne To ganger i året møtes de for å diskutere konkrete tema som kan ordningen ble avviklet og erstattet av en ordning hvor påtalemyn bidra til å utvikle domstolene. – Det er hygge og nytte samtidig. Når sorenskriver og administra digheten hadde 10 dager på seg til å vurdere varetektsfengsling og sjonssjef møtes i lag finnes det en mulighet å bli enige om konkrete måtte da fremstille den siktede for domstolen. Dette ble endret i – Dette er et meget nyttig forum som vi har stor glede av. Vi henter tiltak der og da. 1994. Varetektsfengsling ble da, på lik linje med andre tvangsmidler, ideer fra hverandre om likt og ulikt. Et eksempel er at når Nedre trukket ut av domstolene og ble kun et anliggende for påtalemyn Romerike tingrett hadde gjort et grundig arbeid med utvikling av Anbefales til andre digheten. Dersom politiet har gått til pågripelse, har de 24 timer på lokal lønnspolitikk, så kunne vi bygge videre på det i vår domstol, De kan varmt anbefale for andre å starte lignende forum, men seg til å fremstille den siktede for instruktøren. Instruktøren, som uten å måtte bruke tilsvarende ressurser på å utarbeide dette synes at det er viktig at en har et felleskap for at det skal fungere. er underlagt påtalemyndigheten, har deretter 3 dager på å vurdere Rettssal i domstolen for Havana-regionen. fra grunnen av. Tidligere har vi diskutert hvordan vi gjennomfører om den siktede skal holdes i varetekt. Dersom instruktøren mener medarbeidersamtaler, sier Kari Johanne Bjørnøy i Aust-Agder – En er nødt til å ha en ydmykhet overfor de andre deltakerne. at den siktede bør holdes i varetekt, må han/hun innen de 3 dagene tingrett. Det er viktig å dele på positive og negative erfaringer, og vi må ikke begjære varetektsfengsling overfor påtalemyndigheten, som igjen Høsten 2007 deltok Audun Berg, seniorrådgiver i Domstoladministra- være redde for å tape ansikt, sier Olsen. har 3 dager til å vurdere varetektsfengsel. Påtalemyndigheten På forrige møte i februar, var service og samhandling, vitnestøtte, sjonen, til Cuba. Han deltok i et prosjekt i regi av Universitetet i Oslo. har imidlertid en frist på 60 dager til å legge frem straffesaken for årsmelding, ny fordelingsmodell og erfaringer med ny tvistelov de Professor Nils Christie leder et samarbeidsprosjekt mellom institutt for – De som ønsker seg et slikt forum bør slå seg sammen med domstolene for en prøving av om det foreligger tilstrekkelige bevis i tema som ble tatt opp. kriminologi ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Havanna. domstoler som er i samme situasjon og omtrent like store. Det saken til å gå videre til hovedforhandling. Denne fristen kan imidler Prosjektet er finansiert av seksjon for demokrati og menneske- bør antakelig ikke være nabo-domstoler heller, men domstoler fra tid forlenges av påtalemyndigheten. Optimal i størrelse rettigheter i Utenriksdepartementet. Prosjektmedarbeiderne reiste andre steder i landet. Det inspirerer det også, sier Bjørnøy. Bjørnøy forteller at det er en fordel at tingrettene har noenlunde lik høsten 2007 til Havanna. Audun Berg holdt foredrag for dommere om det Under samtalene med dommere og lærere ved juridisk fakultet, størrelse og ståsted. De er alle mellomstore domstoler som har norske rettssystemet, og møtte dommere i Høyesterett og de provinsielle Holdningene er viktige for at det skal fungere. spurte jeg om grunnen til at dette ble tatt ut av domstolene. Flere vært igjennom strukturendringer. Andre domstoler, som har spurt domstolene, samt professorer ved universitetet i Havanna. I neste – Vi vil lære av hverandre. Alle har noe å bidra med og alle har noe ga for det første uttrykk for at spørsmålet om varetekt fortsatt om å få bli med, har fått et pent nei. Grunnen er at de føler at nummer av Rett på Sak intervjuer han to cubanske dommere. å lære av andre. Det er viktig at vi vil hverandre vel og at alle byr på burde avgjøres av domstolene. De mente at lovendringen dels gruppen er optimal i størrelse. seg selv. Personkjemien har selvsagt også betydning, sier Bjørnøy.
30 31 k r o n i k k
Europarådet og domstolene: Utvikling av europeiske standarder og norsk praksis.
Av lagdommer Nils Asbjørn Engstad, medlem av Europarådets rådgivende dommerkomité.
1. Europarådet Europarådet ble grunnlagt i 1949 og er den Så langt har Europarådets rådgivende dommerkomité avgitt ti dommerne. Lovbestemmelser og prosessuelle regler er av betydning for eldste politiske organisasjonen på det ”opinions”, herunder om dommeres uavhengighet (Opinion No. 1 Prinsipper for god dommeratferd er noe annet enn lover og disi dommeratferd, men slike regler er det opp til lovgiver å gi, og er europeiske kontinent.1 Europarådet består fra 2000), om dommeres kompetanseoppbygging (Opinion No. 4 fra plinærbestemmelser.10 Prinsipper for god dommeratferd gir ifølge for øvrig noe annet enn det man i denne sammenheng omtaler som av 47 medlemsstater, og har sitt sete i 2003), om utnevnelser av dommere til menneskerettsdomstolen komiteen uttrykk for ”den beste praksis”, som alle dommere bør prinsipper for god dommeratferd. Strasbourg i Nordøst-Frankrike. Organi (Opinion No. 5 fra 2003) og om tiltak for å fremme raskere saks- strekke seg etter. Disiplinærtiltak kan bare rettferdiggjøres ved Domstoladministrasjonen (DA) har neppe tilstrekkelig kompe sasjonens formål er å styrke samarbeidet i behandling i domstolene (Opinion No. 6 fra 2004). alvorlige og åpenbare brudd på prinsippene.11 tanse til å fastsette prinsippene. Domstolene og dommerne er Europa på ulike områder, særlig hva gjelder administrativt underlagt DA, men er uavhengige i sin dømmende menneskerettigheter, demokrati og retts Annethvert år arrangerer komiteen ”de europeiske dommer- 3.2 Prinsipper for god dommeratferd, eller etiske regler? virksomhet. Lovforarbeidene forsøker å antyde grenser for DAs statsprinsipper. konferanser” med tema knyttet til de ”opinions” som skal avgis. Den norske arbeidsgruppen har foreslått et etisk regelverk for kompetanse.18 En naturlig grensedragning går mot dommernes og dommere. Man har bevisst valgt ikke å bruke det svakere begrepet domstolenes uavhengighet i den dømmende virksomhet. Dommer Europarådet har tilhold i Europabygningen, 2.2 Samarbeid med andre organer prinsipper for god dommeratferd, som man finner igjen i Bangalore- nes atferd i den dømmende virksomhet er på mange måter kjernen ”Palais de l’Europe”, som ligger et steinkast Europarådets rådgivende dommerkomité holder nær kontakt med dokumentet. Arbeidsgruppens valg synes motivert av det uttrykte i prinsipper for god dommeratferd, og synes som et utgangspunkt fra Menneskerettsbygningen og Den euro andre organer innen Europarådet som arbeider med beslektede ønsket fra Tilsynsutvalget for dommere om regler i forskrifts form å falle utenfor det som bør være DAs kompetanseområde. peiske menneskerettsdomstol, som omtales spørsmål. Den europeiske kommisjon for demokrati gjennom lov som kan være et verktøy i Tilsynsutvalgets arbeid.12 Det er et valg DA har heller ikke tilstrekkelig legitimitet til å fastsette slike som Europarådets flaggskip. givning (Venezia-kommisjonen),4 som blant annet utgir forfatnings som har blitt styrende for resultatet. Arbeidsgruppen har inkludert prinsipper, noe som først og fremst har sammenheng med at det messige analyser, rapporter og publikasjoner, er en av disse. forhold som Tilsynsutvalget etter sitt mandat kan ta til behandling, er den utøvende makt som i all hovedsak bestemmer sammen- Et omfattende juridisk samarbeid finner sted i regi av Europarådet men som normalt ikke gjenspeiles i det man omtaler som prinsipper setningen av DAs styrende organer. på alle rettsområder. En effektiv og uavhengig rettsorden er blant Siden 2002 har Den europeiske kommisjon for effektivitet i retts for god dommeratferd, for eksempel arbeidsrettslige regler. Det gir de saker som er aller høyest prioritert, herunder tiltak for å styrke pleien (CEPEJ)5 arbeidet med særlig henblikk på å utvikle kriterier et inntrykk av at arbeidsgruppens forslag først og fremst er tenkt Som nevnt framhever Europarådets rådgivende dommerkomité at domstolenes uavhengighet og upartiskhet. for og sammenlignbare data om rettspleiens kvalitet i medlems innrettet mot Tilsynsutvalgets uttrykte behov. prinsipper for god dommeratferd skal fastsettes av dommerne selv. statene og gi råd til medlemsstater som ønsker det. Samarbeidet Det er da også praksis i europeiske land så langt jeg kjenner den.19 2. Europarådets rådgivende dommerkomité mellom CCJE og CEPEJ er under utvikling. Det kan være gode grunner for å operere med ”prinsipper” i stedet Det nærmeste man da kommer er antakelig at Den norske Dommer- Domstolene er en hjørnestein i Europarådets arbeid for å fremme for ”regler”. Europarådets rådgivende dommerkomité fremhever forening, som organiserer på nær 100 % av norske dommere, bør ”the rule of law”. For å styrke dommernes rolle i Europa, opprettet 3. Prinsipper for god dommeratferd som nevnt at prinsippene skal hjelpe dommere å løse etiske spørs fastsette hva som er prinsipper for god dommeratferd. Eventuelt Europarådets ministerkomité2 i 2000 the Consultative Council of Europarådets rådgivende dommerkomité avga i 2002 sin Opinion mål de møter i utøvelsen av dommergjerningen. Disiplinærregler kan dommermøtene som avholdes annethvert år, være en mulig European Judges, eller Conseil Consultatif de Juges Européens No. 3 om prinsipper for god dommeratferd, dommeretikk mv.6 med er noe annet og skal gis gjennom et eget regelverk.13 arena for vedtakelse av prinsippene. Det er i denne sammenheng (CCJE) på fransk. CCJE er den offisielle forkortelsen for organet.3 blant annet anbefalinger om at dommere bør bli veiledet i sin yrkes ikke uinteressant at det er advokatene som gjennom Den norske utøvelse av prinsipper for god dommeratferd. Denne uttalelsen er I forordet til Guide to Judicial Conduct for dommerne i England og advokatforening fastsetter prinsippene for god advokatskikk. Den norske betegnelsen er Europarådets rådgivende dommer- for tiden særlig aktuell på bakgrunn av at en arbeidsgruppe nedsatt Wales er det påpekt at veilederen er ment å tilby hjelp til dommere komité, og organet er unikt i Europa som det første organ innen av Domstoladministrasjonen har fremlagt et utkast til etiske regler for ulike spørsmål, og er ikke å anse som detaljerte regler. Prinsip 4. Organisering av domstoladministrasjoner en internasjonal organisasjon som er sammensatt utelukkende for dommere. pene er utledet for at dommerne skal treffe sine egne valg og slik og tilsvarende organer av dommere, en fra hver medlemsstat. Medlemmene av komiteen sett opprettholde sin uavhengighet.14 Et eget disiplinærregelverk er Europarådets rådgivende dommerkomité avga i november 2007 handler ikke på medlemsstatenes vegne eller på andres vegne, Europarådets rådgivende dommerkomité var også aktiv bidrags nedfelt i lov. 15 sin Opinion No. 10 ”on the Council for the Judiciary at the service of men handler ”i eget navn”. yter i arbeidet med Bangalore-prinsippene og kommentarene til Society”. Med begrepet ”Councils for the Judiciary” menes de ulike disse, og komiteens ”opinions” er blant de sentrale kildene til den I den australske Guide to Judicial Conduct har man bevisst valgt ikke varianter av uavhengige organer som er opprettet i stater for 2.1 Oppgaver og arbeidsformer kommenterte utgaven av Bangalore-prinsippene.7 å bruke betegnelsen ”dommeretikk” eller å beskrive noen dom å ivareta dommernes uavhengighet. Europarådets rådgivende dommerkomité skal virke for å fremme meratferd som uetisk. Det er ifølge veilederen mulig å identifisere dommernes uavhengighet, upartiskhet og faglige dyktighet, og skal 3.1 Prinsipper for god dommeratferd skal fastsettes prinsipper eller standarder for god dommerskikk, men anvendelsen ”Councils for the Judiciary” omfatter et mangfold av uavhengige generelt styrke dommernes rolle i medlemsstatene. Den gir råd til av dommere av prinsippene på konkrete tilfeller kan gi grunnlag for ulike vurde organer i Europa, men det kan grovt trekkes et hovedskille mellom Ministerkomitéen i slike spørsmål, og kan også yte praktisk bistand Europarådets rådgivende dommerkomité understreker det helt ringer blant dommere. Å gi standarder for god dommerskikk status ”domstoladministrasjoner” som en nordeuropeisk variant, og til stater om oppfyllelse av standarder for dommere. grunnleggende i at prinsipper for god dommeratferd skal fast- som regler, kan derfor være å gi dem en upassende rolle.16 ”domstolsråd” som en sør- og til dels østeuropeisk variant. settes av dommerne selv,8 noe som er konsistent med prinsippet ”Domstolsrådene” har som hovedregel ingen særskilte administra Komitéen holder et årlig plenumsmøte i november, over tre dager i om dommernes uavhengighet og maktfordelingsprinsippet.9 3.3 Hvem skal fastsette prinsippene? tive oppgaver overfor domstolene, men har hovedoppgaver knyttet Strasbourg, hvor det vedtas en eller flere ”opinions” med utgangs Prinsippene skal hjelpe dommere å løse etiske spørsmål de møter Arbeidsgruppen foreslår at etiske regler for dommere bør fastsettes til blant annet utnevnelse og forfremmelse av dommere. punkt i utkast utarbeidet av en arbeidsgruppe, som velges av det i utøvelsen av dommergjerningen. Prinsippene skal også gi offent- gjennom forskrift. Det vil imidlertid være upassende dersom den ”Domstoladministrasjonene” har sine hovedoppgaver knyttet til årlige plenumsmøtet. Før arbeidsgruppen starter sitt arbeid, ligheten informasjon om hvilke standarder som kan forventes av utøvende makt skal fastsette prinsipper for god dommeratferd.17 administreringen av domstolene. besvarer medlemmene skriftlig en rekke spørsmål som omhandler › det emne som skal til behandling på plenumsmøtet.
1 Organisasjonen må ikke forveksles med Det europeiske råd, som er et EU-organ. 10 CCJE Opinion No. 3, avsnitt 45. 18 Se f. eks. Ot.prp. nr. 44 (2000-2001) side 81 flg. 2 Blant organisasjonens viktigste organer er Ministerkomiteen, som består av de 47 utenriksministrene eller deres representanter med base i Strasbourg, og som er organisasjonens beslutningsorgan. 11 CCJE Opinion No. 3, avsnitt 60; ” In order to justify disciplinary proceedings, 19 For England og Wales er ”Guide to Judicial Conduct” utarbeidet og publisert av ”the Judges’ Council”. 3 For mer informasjon, se www.coe.int/ccje. misconduct must be serious and flagrant,….” I Italia, Estland, Litauen, Ukraina, Moldova, Slovenia, Tsjekkia og Slovakia er prinsipper for god dommer- 4 European Commission for Democracy through Law. 12 Se arbeidsgruppens innstilling, pkt. 7.7, side 27–28. atferd vedtatt av dommerne selv, enten gjennom sine foreninger eller i andre former for forsamling av 5 Commission européenne pour l’efficacité de la justice/ European Commission for the Efficiency of Justice. 13 CCJE Opinion No. 3, avsnitt 63. dommere, og atskilt fra disiplinærregler, jf. CCJE Opinion No. 3 avsnitt 42 og 43. Det er nedfelt skrevne 6 CCJE Opinion No. 3 on the Principles and Rules Governing Judges’ Professional Conduct, in particular Ethics, Incompatible Behaviour and Impartiality. 14 Se Guide to Judicial Conduct , First Supplement published by the Judges’ Council June 2006, Foreword. prinsipper for dommere i flere land enn disse, jf. Replies submitted by States to Questionnaire for the 7 Arbeidet ble utført i FN-regi av the Judicial Integrity Group, og endte i vedtakelsen av ”the Bangalore Principles of Judicial Conduct” i 2002. 15 Se the Constitutional Reform Act 2005, del 4, kapittel III. drafting of the 2007 CCJE Opinion concerning the Councils for the Judiciary (CCJE(2007)1). Prinsippene har fått tilslutning fra FNs menneskerettskommisjon i 2003 og FNs økonomiske og sosiale råd i 2006. En kommentert utgave av prinsippene forelå i mars 2007. 16 Se den australske Guide to Judicial Conduct, publisert 2002, ISBN 1 875527 34 6, avsnitt 1.2. 8 CCJE Opinion No. 3, avsnitt 48. 17 CCJE Opinion No. 10, avsnitt 59. 9 Slik også vurdert i Commentary on the Bangalore Principles of Judicial Conduct, March 2007, avsnitt 16.
32 33 k r o n i k k Meddomsrettsdommere I det følgende brukes ”domstolsadministrasjon” som begrep syno dommernes uavhengighet. Med bakgrunn blant annet i standarder nymt med ”Council for the Judiciary”. Kjernefunksjonen for disse som er nevnt foran, bør det likevel være grunnlag for å stille spørs organene er å tjene som ”buffer” mellom den utøvende makt og mål ved om ikke ytterligere reformer bør vurderes. savner støtte domstolene i den hensikt å verne om domstolenes og dommernes uavhengighet. De fleste land i Europa har en eller form for ”domstoladministra – Etter to perioder som meddommer har jeg takket sjon”26 hvor dommerne i disse organene er i flertall og velges av nei til ytterligere tjeneste. Det å få utbrettet alle 27 4.1 Hovedhensikt med domstoladministrasjoner landets dommere. I noen få land praktiseres en ordning med at detaljer i stygge volds- og sedelighetssaker er en I sin Opinion No. 10 gir CCJE uttrykk for hvilke arbeidsoppgaver, dommerne er i mindretall og hvor regjeringen utnevner dommer- funksjoner og hvilken sammensetning slike organer bør ha, uten medlemmene, i store trekk begrenset til nordiske land og Neder stor belastning, sier Hanne Graaberg å gi en detaljert beskrivelse, og uten anbefaling om én særskilt land. modell for slike organer. Av Tage Borøchstein Det er likevel forskjeller i ordningene innad i Norden. Etter den En hovedhensikt med opprettelse av domstoladministrasjoner islandske modellen er dommerne i klart flertall. Både i Island og Hun har vært medommer i en rekke saker både i tingrett og skal være å sikre domstolenes og dommernes uavhengighet, og Danmark velges dommerne i styret av dommerne selv, styret vel lagmannsrett. Hun har et brev til domstoladministrasjonen sagt fremme effektivitet og kvalitet over domstolenes arbeid.20 ger selv sin leder, som så langt i begge land har vært en dommer. at hun savner en form for oppfølging i de mest belastende sakene. Dette er i tråd med hensyn bak opprettelsen av den norske Justisministeren utnevner formelt etter innstilling, men uten andre – Inntrykkene er så sterke at du bærer dem med deg videre. Det Domstoladministrasjonen. å velge mellom enn de som dommerne har valgt. 28 kan være tungt når historiene og persongalleriet fra en taus hetsbelagt sak lever med deg når du er tilbake i hverdagen, sier 4.2 Norsk praksis avviker på enkelte områder Lovforarbeidene til opprettelsen av DA viser at man var bekymret Graaberg. Gjennom en samtale, gjerne med dommeren, vil man I det store bildet er den norske organiseringen langt på vei sam- for en korporativ modell.29 Jeg er ikke kjent med at det valg av få mulighet til å snakke seg ferdig om det som har vært mest svarende med de standarder som framgår av Opinion No. 10, modeller vi finner i de øvrige europeiske land, hvor dommer- opprørende. Jeg vet at andre meddommere også har etterlyst et men på flere viktige områder er det avvik: representantene er valgt av dommerne og er i flertall, er utsatt Willy Nesset slikt tilbud og er sikker på at en form for debriefing vil gjøre med for følbar kritikk. dommeroppgaven lettere og dermed også virke positivt inn på – Sammensetningen skal være slik at den ivaretar organets rekrutteringen til vervet. uavhengighet. Det er derfor anbefalt at et flertall av medlemmene Et annet forhold er at den norske modellen ikke er tilstrekkelig bør være dommere.21 Etter den norske modellen utgjør dommerne åpen. Vi vet hvilke dommere regjeringen utnevner til styret i DA, Dommernes inntrykk kartlegges et mindretall i DAs styre. men vi vet ikke hvilke kriterier som har vært utslagsgivende for Domstoladministrasjonen Professor Kirsten Rasmussen ved NTNU står sammen med Doms utvelgelsen. Et system hvor dommermedlemmene velges av toladministrasjonen (DA) i spissen for en spørreundersøkelse som – For å sikre organets og domstolenes uavhengighet, er det dommerne selv, vil være et system basert på åpenhet. skal kartlegge behovet tiltakene Graaberg etterlyser. Alle landets anbefalt at dommerne velges av dommere.22 Etter den norske deltar i regelverksutvikling lagdommere og et utvalg på 500 meddommere skal besvare et modellen er det Justisdepartementet som reelt og formelt opp- Den norske modellen er på disse områder ganske ensom i skjema som omhandler eventuelle reaksjoner i etterkant av retts nevner dommere til styret i DA, uten noen krav til dommerinn- europeisk sammenheng. Selv en tilpasning mot den danske saker. Hensikten er å få kartlagt belastningene dette medfører. flytelse over hvem som oppnevnes. modellen, eller en variant av den islandske modellen, vil være Av Erling Moe et ikke ubetydelig steg i retning av de standarder som er satt av – Bare på den måten kan DA skaffe seg grunnlag for å senere – Det er videre anbefalt at lederen velges av organet selv, og organer innen Europarådet. sette i verk tiltak av riktig type og omfang, sier Rasmussen. lederen bør være en dommer.23 Etter den norske modellen er det Domstoladministrasjonen (DA) skal i større grad inn i regelverks Resultatene fra undersøkelsen vil være klare til sommeren. Justisdepartementet som reelt og formelt oppnevner styrets leder, 5. Prosedyrer for dommerutnevnelser utviklingen, og blant annet gjennomgå reglene om offentlighet i – Per i dag vet vi veldig lite om hvorvidt sterke inntrykk fra retts uten noen krav til innflytelse eller medvirkning fra andre hold. Både Europarådets rådgivende dommerkomité og Venezia-kommi rettspleien. Dette skjer samtidig som den juridiske kompetansen salen virker belastende i ettertid. Det blir blant annet interessant Det er heller ikke noe krav om at lederen skal være en dommer. sjonen har avgitt uttalelser om prosedyrer for utnevnelse av dom i DA styrkes. Domstolene blir også trukket inn i dette arbeidet. å se om det er forskjeller mellom fagdommerne og meddommerne mere. Essensen i disse uttalelsene er at utnevnelse av dommere når det gjelder behov for å bearbeide inntrykkene. Førstnevnte – Den utøvende makt bør ikke oppnevne organets medlemmer. må skje uavhengig, og at i alle fall der hvor utnevnelsen skjer av Både fra domstolene og pressen er det kommet henvendelser om at gruppe har jo et nettverk på arbeidsplassen, mens meddommerne Oppnevnelse bør skje av et ikke-politisk organ. I den grad regjeringen eller statsoverhodet, må regjeringen eller statsover- offentlighetsreglene bør endres. De er kompliserte og dårlig egnet er overlatt til seg selv, sier Rasmussen. parlamentet oppnevner ikke-dommere, bør de som velges ikke hodet være bundet av forslag fra et uavhengig organ.30 som et verktøy i samarbeidet mellom domstolene og mediene. Der være aktive politikere, og valget bør skje ved kvalifisert flertall.24 for har DA ønsket å gjennomgå regelverket med sikte på endringer. Den norske modellen er ikke i tråd med disse prinsippene. Kongen p r e s i s e r i n g Lignende vurderinger er gitt av Venezia-kommisjonen, som har er ved utnevnelser av dommere ikke bundet av forslaget fra Innstil – Lovavdelingen i Justisdepartementet har nå bedt oss om å foreta uttalt at en substansiell del eller et flertall av organets medlemmer lingsrådet for dommere, som er et uavhengig organ. Kongen kan en gjennomgang av reglene om offentlighet i rettspleien, og å KVINNELIGE LEDERE I LAGMANNSRETTENE bør velges av dommerne selv, og at andre medlemmer bør velges fritt velge blant de – som hovedregel – tre søkere som er innstilt, komme med forslag til endringer. I første omgang skal vi lage et I avskjedsintervjuet i Rett på Sak nr. 4 2007 har nok vår venn av parlamentet, med krav om kvalifisert flertall. Styrets leder bør og kan i tilfelle også utnevne en annen søker etter å ha innhentet mandat for en arbeidsgruppe for revisjon av offentlighetsreglene og nå tidligere kollega Rune Fjeld kommet i skade for å gi gale velges av styret selv, men ifølge Venezia-kommisjonen bør lederen uttalelse fra Innstillingsrådet.31 som skal forelegges Justisdepartementet, sier avdelingsdirektør opplysninger når det gjelder mangel på kvinnelige ledere i lag velges blant de medlemmer av styret som ikke er dommere.25 Willy Nesset i DA. mannsrettene. I Borgarting lagmannsrett har lagmann Anne Lise Dersom en i norsk sammenheng skulle se for seg reformer i ret Rønneberg vært leder av vår avdeling 2 siden avdelingsordningen 4.3 Reformer ning av anbefalingene fra de nevnte Europaråd-organene, kunne Han viser til at DA nå har en bred juridisk og domstolfaglig kompe ble opprettet i 1997. Lagmann Siri Berg Paulsen har vært leder av Etableringen av Domstoladministrasjonen og ordningene med et det skje ved å styrke Innstillingsrådets kompetanse og ressurser, tanse, og at det er naturlig at organisasjonen deltar enda mer vår avdeling 4 – tidligere kjæremålsavdelingen – siden 2006. Jeg uavhengig innstillingsråd og et uavhengig tilsynsutvalg for dom og begrense regjeringens adgang til å velge annerledes enn i regelverksutviklingen innen domstolfeltet. minner i denne forbindelse også om at vi har hatt to kvinnelige før mere, har vært viktige tiltak for å synliggjøre domstolenes og Innstillingsrådets innstilling. stelagmenn, pioneren Astri Rynning i årene 1980–1985 og Agnes – Det har vært et sterkt ønske fra både domstolene og pressen å Nygaard Haug i 1989–1996, og at lagmann Berit Fosheim ledet vår få gjort noe med offentlighetsreglene. Det skyldes at regelverket avdeling 3 i årene 1997–2005. 20 CCJE Opinion No.10, avsnitt 8 flg. 28 For den danske ordning, se Lov om Domstolsstyrelsen, lov nr. 401 av 26. juni 1998. For den islandske 21 CCJE Opinion No.10, avsnitt 15 flg. ordning, se den islandske lov om domstoler, lov nr. 15/1998. I Island er Domstolsrådets kompetanse både er komplisert og uoversiktelig, og at den teknologiske 22 CCJE Opinion No.10, avsnitt 18. begrenset til byrettene, Høyesterett er ikke omfattet. utviklingen gir nye muligheter, sier Nesset Nils Erik Lie 23 CCJE Opinion No.10, avsnitt 33. 29 Se Ot.prp. nr. 44 (2000–2001) side 79, høyre spalte og side 80, venstre spalte. 24 CCJE Opinion No.10, avsnitt 32. 30 Se for eksempel CCJE Opinion No. 10 avsnitt 48 og Venezia-kommisjonens rapport førstelagmann 25 Se rapporten ”Judicial Appointments”, Opinion No. 403/2006, (CDL-AD(2007)028). ”Judicial Appointments”, Opinion No. 403/2006, (CDL-AD(2007)028). 26 Blant de få landene som ikke har det, finner vi Finland, Tyskland, Østerrike og England. 31 Se domstolloven § 55a flg. Borgarting lagmannsrett 27 Kilde: Replies submitted by States to Questionnaire for the drafting of the 2007 CCJE Opinion concerning the Councils for the Judiciary (CCJE(2007)1)
34 35 i n n l e g g Om dommerlønn – særlig om lønn til jordskiftedommere Knut Klev I Rett på sak nr 3 - 2007 har styreleder Utgård et innlegg der han omtaler tre hovedutfordringer for jord- skifterettene framover: Behovet for lovrevisjon, behovet for økte dommerlønninger og behovet for økt stilling og funksjoner) er en av hovedkonklusjonene at det ikke er Lønn til dommer kan sies å skulle fylle tre formål: ressurstilgang generelt. mulig å inkorporere jordskifteoppgavene i de alminnelige dom- 1. Lønna skal tiltrekke personer som tilfredsstiller domstollovens stoler på grunn av de særlige fagkunnskaper som kreves. Med ”høye krav til faglige kvalifikasjoner og personlige egenskaper”. Av Knut Klev, Teknas etatforening for jordskifterettene. andre ord: Av jordskiftedommere fordres en spesialkompetanse Disse personer vil befinne seg i stillinger i det øvre lønnssjikt som dommere i de ordinære domstoler ikke har og som det heller i offentlig og privat sektor, og vil ha relativt lang yrkespraksis. Jordskiftedommerne er tilknyttet Tekna, og Tekna ser med til tradisjonelt vært ettertraktet i ulike styrer, og mange har – fullt ikke er realistisk at de kan tilegne seg. (På den annen side har Statistikken for våre medlemmer viser at med en lønn som for fredshet på at DAs administrasjon nå bruker mye energi på å få de legalt – hatt lukrative bierverv. Ved overgangen til DA ble jord- selvsagt dommerne i de ordinære domstoler kompetanse som dommere i de alminnelige domstoler, en lønn som må karakte bevilgende myndigheters fokus på ressursbehovet i jordskifte- skiftedommerne underlagt de samme krav og begrensninger som dommerne i særdomstolen ikke har). Ved å ta en markedsmessig riseres som relativt nøktern, vil en trolig kunne konkurrere om rettene. Det er likevel med en viss forbauselse en konstaterer at andre dommere, med den konsekvens at styreverv måtte avslut tilnærming i sammenligningen, ser en ingen store forskjeller i relevant arbeidskraft i offentlig sektor, men knapt i privat sektor. DA har kommet til at en høvelig lønn for jordskiftedommere er om tes, eierandeler i annet enn familieselskaper måtte avhendes osv. avlønning mellom jurister og jordskiftekandidater i de deler av 2. Lønna skal gi en rimelig kompensasjon for de særlige begrens lag kr 640.000, dvs drøyt 90 % av lønn til tingrettsdommer. Utgård arbeidslivet dommere må rekrutteres fra. Den store forskjellen ninger og krav en dommer underlegges. Bortfall av rettigheter skriver: ”Det er ingen tvil om at det var store voner hos jordskifte- Overgangen til DA har derfor for alle jordskiftedommere medført ligger på tilbudssiden: Mens det nå årlig utdannes i underkant av til sidegjøremål er nevnt, krav til vederheftighet, dvs god privat- dommarane om endringar i lønnsvilkåra for jordskiftedommarane en betydelig, og for enkelte til dels dramatisk forverring av de 15 jordskiftekandidater med fagkrets som kreves for dommer, økonomi hører med, men også ikke-økonomiske forhold knyttet som følgje av at jordskifterettane vart overførte til DA og at jord økonomiske vilkår. utdannes det som kjent et antall jurister i en helt annen størrelses til profesjonsetikken bør til en viss grad avspeiles i økonomisk skiftedommarane vart embetsmenn”. orden. Særdomstolen er derfor avhengig av å være attraktiv for en kompensasjon. I utkastet til ”etiske regler for dommere” heter Dette er helt riktig, og har bl.a. sin bakgrunn i Landbruks- Veldig spesielt er det også at snart fire år etter embetsutnevningen forholdsvis meget stor andel av årskullene – og da så attraktiv at de det at en dommer, ”som følge av det offentlige søkelys som er rettet departementets forsikring om at økonomisk likestilling med andre har jordskiftedommerne ennå ikke arbeidsavtale. At Landbruks beste kandidatene tiltrekkes. mot ham eller henne, må akseptere personlige restriksjoner som embetsdommere skulle være en følge av lovendringene. departementet som daværende ansvarlig arbeidsgiver unnlot å Alt i alt skulle dette tilsi at når jordskiftedommerne etter lovendrin kan bli ansett som byrdefulle av vanlige samfunnsmedlemmer.” Forut for embetsutnevnelsen i 2004 var Tekna i sterk tvil om de få dette på plass før overgangen til DA kan kanskje forklares (men gen er blitt underlagt de samme krav og begrensninger som andre 3. Lønna signaliserer status. I vårt gjennommaterialistiske og ville anbefale medlemmene å godta utnevnelsen (avgi ed) p.g.a. de ikke bortforklares) på bakgrunn av det som av Tekna oppfattes dommere, bør de i alle fall ikke ha lavere lønn enn andre dommere. økonomifikserte samfunn er det knapt noe som signaliserer ulik krav og innskrenkninger som dette medfører, uten forsikring om som et klart avtalebrudd, men at justisvesenet som arbeidsgiver status mellom personer eller grupper sterkere enn nettopp ulik lønnsmessig kompensasjon. Landbruksdepartementet lot derfor selv glatt bryter arbeidsmiljølovens bestemmelser, er mildest talt Teknas utgangspunkt og ståsted er imidlertid helt klart: en avlønning. I Ot.prp.nr 106 (2002-2003) heter det derfor: Tekna under hånden få et dokument som viser at Ld forutsatte full oppsiktsvekkende. Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at dommer er en dommer, og det er vanskelig å se saklige grunner for ”.. En følge av dette forslaget er at dommerne i særdomstolen må få likestilling med øvrige dommere både med hensyn lønnsdannelse arbeidsmiljølovens bestemmelser blir fulgt. Jordskiftedommerne ulik avlønning. samme status og stillingsvern som dommerne i de ordinære dom- og lønnsnivå. Ld lot Tekna forstå at dette var klarert “til topps”, og på sin side er selvsagt ikke rede til å undertegne en avtale som stoler. Departementet fremmer derfor lovendringsforslag i samsvar at saken ville bli ordnet i forbindelse med det forestående lønns både er i strid med arbeidsmiljølovens bestemmelser om like- Dette er ikke bare Teknas syn: med dette.” oppgjør. Tekna anbefalte derfor sine medlemmer å undertegne behandling i arbeidslivet og i strid med de forutsetninger som lå til I en betenkning av Henning Jakhelln og Øistein Melkild heter det: Forslaget ble enstemmig vedtatt av Stortinget. Stortingets vilje embetseden. Deretter unnlot Ld å følge opp. grunn for undertegning av embetsed. ”Det må kunne sies at jordskifterettene er etablert som en særdomstol med hensyn til ”samme stillingsvern” ble gjennomført med em som i realiteten er likeverdig med domstolene. Det er tale om et organ betsutnevningen. Den ”samme status” er definitivt ikke innført. Tekna konstaterer imidlertid at endringer i lønnsvilkåra har det Yrket som jordskiftedommer er nå av de lavest avlønnede yrker som skal være uavhengig av forvaltningen; den enkelte jordskiftedom- blitt - store endringer, men ikke helt som forventet. Jordskifte som er aktuelle for jordskiftekandidater. Dette faktum kombinert mer må tilfredsstille de krav som settes for å kunne bekle en dommer- På denne bakgrunn må det være betimelig å spørre om hvilke rettene ble overført til DA 1. januar 2006, og lønnsutviklingen for med de skjerpede kvalitetskrav (dstl § 55), har rimeligvis ført til stilling; inhabilitetsregler er de samme som for domstolene og krav til resonnementer og konklusjoner som ligger til grunn for intensjon jordskiftedommerne fra 2006 til 2007 ble 1,35 %. Med andre ord tilnærmet stopp i søkningen til ledige embeter. Embeter står begrunnelse av vedtak er de samme som for dommer. Saksbehand- om å gi de to dommergrupper lønnsmessig ulik status, og således betydelig reell nedgang, og en utvikling som knapt noen annen derfor nå ubesatt, og enkelte etter opptil tre gangers utlysning. lingen for jordskifteretten følger i hovedsak de regler som gjelder for i praksis inndele dommerne i et ”A-lag” og et ”B-lag” - stikk i strid gruppe kan oppvise maken til. Den virkelig store og utslagsgivende En god indikasjon på hva som vil komme, er den helt prekære domstolene, men med nødvendige tilpasninger, og det er i relasjon til med det som er Stortingets krystallklart uttrykte vilje og stikk i endringen er imidlertid bortfall av inntektsgivende sidegjøremål. situasjonen som på kort tid har utviklet seg for overingeniørene så grunnleggende internasjonale konvensjoner som den europeiske strid med det som er justisdepartementets holdning uttrykt i oven Jordskiftedommere med sin komplekse kompetanse har (tilsv. dommerfullmektiger): Overingeniører som er ansatt slutter menneskerettighetskonvensjon antatt at jordskifteretten tilfredsstiller for nevnte sitat fra brevet av 29.08.07 til FAD. Er dette virkelig en etter kort tid, og det er bare rent unntaksvis mulig å rekruttere de krav som disse konvensjoner setter til domstolsbehandling. omforent holdning i DAs styre? nye. Årsaken er klar: Blant yngre jordskiftekandidater er ikke Lønnsutvikling for jordskiftedommere og tingrettsdommere Det mest påtrengende spørsmålet er likevel om DAstyret har lenger yrket som jordskiftedommer ansett som en attraktiv Allerede disse forhold tilsier at stillingen som jordskiftedommer er forstått og tatt inn over seg alvoret i situasjonen. Tilstrømningen Lønnsutvikling for grupper jordskiftedommere karrierevei! krevende – og det stilles iallfall ikke mindre krav til innehaveren av av kvalifiserte eksterne søkere til ledige embeter har som nevnt kan rekrutteres fra 900000 en slik stilling enn til innehaveren av dommerstilling. Vi viser i denne nærmest stoppet helt opp. Ubesatte stillinger som krever dommer At DAs styre raskt vedtok en ”betydelig” heving av jordskiftedom forbindelse til at det stilles krav til mastergrad (tidligere embets- kompetanse (dommere og overingeniører) nærmer seg nå 10 %. 800000 mernes lønn, og at administrasjonen med adskillig energi nå eksamen) til så vel dommere ved de alminnelige domstolene som Restansene hoper seg opp. De utvetydige signaler som arbeids- fronter saken mot departement og Storting er betimelig. At jordskiftedommere. giver gir ved en lønnsvekst for jordskiftedommere på 1,35 %, 700000 Teknamedlem privat sektor,øvre kvartil anstrengelsene etter to år er fullstendig resultatløse illustrerer sammen med det totale fravær av økte lønnsmidler i statsbud- gjennomsnittslønn 600000 imidlertid på en fortreffelig måte at fristillingen fra forvaltningen med 20–25 års erfaring På denne bakgrunn kan det etter vår oppfatning ikke være tvil om at sjettet for 2008, tilsier at tålmodigheten for svært mange nå er tøyd som var formålet med opprettelsen av Domstoladministrasjonen, jordskiftedommerne i realiteten skal fylle en stilling som tilsvarer en ut over bristepunktet. Arbeidsmarkedet for jordskiftekandidater 500000 Tingrettsdommer på mange måter er en ren illusjon. Rettsvesenets totale avhengig- dommerstilling.” har aldri vært så godt som nå. En trenger derfor ikke å være noen 400000 Teknamedlem privat het av forvaltningens forgodtbefinnende gjennom gjeldende stor spåmann for å forutsi særdomstolens fullstendige kollaps sektor, 90 pctil, budsjettprosess, er et problem som berører fundamentale I brev fra Justisdepartementet til Fornyings- og administrasjons dersom ikke de nødvendige grep gjøres for å løse lønnsspørs- 300000 gjennomsnittslønn med 20–25 års erfaring konstitusjonelle forhold, og bør i det minste underlegges debatt. departementet av 29.08.07 heter det: målet. Og det innen svært kort tid. Å vente til det kanskje løser seg i 200000 Jordskiftedommer ”Justisdepartementet støtter DAs styrevedtak om at også jordskifte- forbindelse med statsbudsjettet for 2009 er definitivt som å la kua Hva er så ”riktig” lønn for en jordskiftedommer. Det naturlige ut dommere bør tas ut av HTA. Lønns- og tilsettingsforhold for dom- dø mens graset gror. 100000 gangspunkt er selvsagt lønna til andre dommere på samme nivå merne i de ordinære domstolene og dommerne i jordskifteretten bør Hva er DA-styrets strategi? Hvilke påvirkings-, makt- og press- 0 i domstolhierarkiet. I Ot.prp.nr 106 (2002–2003) Om lov om være underlagt de samme vilkår. Vi ber FAD ta spørsmålet opp med midler står til disposisjon? Er man villig til eventuelt å ta disse i endringer i domstolloven og jordskifteloven (jordskifterettenes 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 hovedsammenslutningene”. bruk, eller er man innstilt på å bare la ting skje og slik demon- strerere sin maktesløshet for all verden?
36 37 m e d lo v s k al la n d e t
en rettssal på mange år. Søknaden ble avslått ved stiftamtmann de På den annen side er det klart at troen på rettsanvendelse uten Tonsbergs Resolution av 30. september 1705, Stiftamtmannens videre intellektuelle prestasjoner var en uholdbar illusjon. kopibok a nr. 2, idet ”der præsupponeres altid at ingen till Deris Samfunnet utviklet seg slik at gamle lover måtte anvendes på nye Dommere og domstoler Mai.ts tieniste bliver admitteret, hand joe stedse maa dygtig erag forhold. Rettspraksis viser økende handel med utlandet, og man tis, till hvis hannem lovlig bliver anbefallet.”. brukte nye verdipapirer. Vi ser også av dommene at det efter hvert kom opp dyktige prokuratorer. Den største i Bergen på denne tiden Førstebyfogd Arne Arvid Rasmussen presenterer I 1701 ble Hans Ruus utnevnt som byfogd i Bergen. Han hørte til synes å ha vært Hans Teiste, som også var notarius publicus i en gammel embetsmannsfamilie. Faren hans var byskriver. Efter Bergen, og dermed dokumentkyndig. Han ble konstituert byfogd rettssaker fra tidligere tider i Rett på sak. bybrannen i Bergen i 1702 ville han selge en diamantring, og efter Poul Juel, men døde efter kort tid. kontaktet i den forbindelse Anne Selleqvinde for at hun skulle skaffe en kjøper. Hun pantsatte ringen for egen gjeld til kjøpmann Abraham Jacobsen Riis i København. Det likte byfogd Hans Ruus I innlegg i Rett på Sak nr. 1/2007 ble blant annet fallet i antallet Den eneveldige kongens representant i Bergens stift var stift- dårlig. Han og hans tjener Nils Beck fulgte efter kjøpmannen til trolldomssaker i Norge sett i sammenheng med utviklingen av amtmannen, som fra 1660 inntok plassen som lensherren hadde Den Lov som Kongen giver, maa ingen Mand København hvor de iverksatte en ”privat” arrest. Dette endte fastere domstoler i Norge, og dermed en profesjonalisering av før Eneveldet ble innført. Dette var før man hadde ”oppfunnet” aftage“ eller forandre. naturligvis med søksmål for ulovlig arrest, sak 127 for 1702. dommerkorpset på 1600-tallet. Vi ser hos dommerne en økende maktfordelingslæren, og domstolene var en spesialisert gren av ” kritisk holdning ved bevisvurdering. Kongens forvaltningsapparat. Følgelig var domstolene underlagt Ruus ble senere suspendert fra embetet og måtte gjøre rede for stiftamtmannens tilsyn og kontroll. Stiftamtmannen hadde også betrodde midler. Det resulterte i tvister med den konstituerte En annen side av dette er at man fikk et fastere dommerkorps, oppgaven med å vurdere inhabilitet og å konstituere dommere når byfogd om deling av embetsinntektene. I den forbindelse ble også Intellektualiseringen av rettsanvendelsen fikk uttrykk i lov ved og i kraft av sine stillinger var dommerne øvrighetspersoner. det var nødvendig. stiftamtmannen som Kongens tilsynsmann trukket inn. I resolu forordning av 10. februar 1736 hvor det ble krevet juridisk eksamen Slike posisjoner har en tendens til å gå i arv. I særlig grad ble dette sjon av 12. juli 1709 fra stiftamtmann de Tonsberg vises det til at for dommere, prokuratorer og andre juridiske embetsmenn. styrket ved innføringen av Eneveldets fastere byråkrati fra 1660. Ruus måtte ha glemt tidligere påtegninger fra stiftamtmannen, Fokuset ble nå flyttet fra den faktiske vurdering mer over i den I listen over byfogder i Bergen, Byfogdembetets og byskriver- som ifølge utskrift av Stiftamtmannens kopibok a nr. 3, Bergen juridiske vurdering. Jørn Sunde har i sin rettshistoriske avhandling embetets historie ved Lorentz Tyvoll, Bergen 1993, er også fars Sneefogg, drifregn og Slud, kand sidde 1980, s. 64, regnet det som utslag av byfogdens vanlig dårlige Fornuft og Erfarenhed, forsvart i 2007, vist hvorledes forordningen yrke tatt med. For langt de fleste ser man at oppvekst skjedde i beskyttet,“ efterdj Vinduerne ere ude og spolerede, adferd. gradvis førte til en intellektuell utvikling innen rettsvidenskapen borgerlige omgivelser. Vi ser også at embetsinnehavere kom til og bord, benche med hvis der inde er, er saa ilde utover på 1700-tallet. byfogdembetet fra andre embeter som fogder eller lignende, eller I Ruus sin fraværstid konstituerte man prokurator Poul Juel, som de var prokuratorer. I dette lå også en øket profesjonalisering av medfarne, at man neppe kand betiene sig deraf. ble omtalt i Rett på Sak nr. 3/2007 i forbindelse med sak om gate- For dommere, og byfogder spesielt, illustreres dette godt av embetet. Særlige utdanningskrav gjaldt ennå ikke. ” uorden i Bergen. Juel var ifølge Dansk biografisk Lexikon fra Engelbrecht Hesselberg. Han ble ifølge Dansk biografisk Trondheim, og hadde tidligere studert både drømmetydning og Lexikon født i 1728 i Norderhov som sønn av en lensmann, og han Embetsinnehaverne tok lett sine posisjoner for gitt, og selvkritik alkymi. Til tross for den dårlige omtale viser sakene jeg har gjen ble juridisk kandidat i 1751. I 1755 ble han byskriver på St. Croix, ken kunne bli derefter. Utdrag fra Stiftamtmannens kopibok fra 1703 og utover er skrevet nomgått, at han ikke var uten talent som jurist. Tvert imot var han og fra 1757 også byfogd samme sted. Hesselberg er kjent for at av og utgitt i Bergen fra 1974 og utover. på mange måter foran sin tid i anvendelse og tolkning av regler. han skrev en lærebok i juss, Juridisk Collegium, utgitt alt i 1753. Dommernes hovedbeskjeftigelse ble efterhvert jussen, ikke Kopiboken gir et inntrykk av vekten på faglig kompetanse. I 1705 Efter oppholdet i Bergen ble Juel amtmann i Lister og Mandal, hvor faktum. Selv om Hesselbergs karriere viser noe mer eksotiske ble Woen Jensen konstituert for å dømme i sak mellom Henrich han ble avsatt i 1718. Han reiste derefter til København, hvor han karrieremuligheter den gang enn hva DA kan tilby oss i dag, var Greve og Henrich Hartwig i Bergen. Han søkte Stiftamtmannen om fremmet forslag om kolonisering av Grønland. Forslaget fikk ikke nok også Hesselberg sitt ego velutviklet. Han ble tatt for noe å få slippe fordi han ikke var lovkyndig og heller ikke hadde vært i gehør, hvorefter han foreslo for den svenske kommissær at Sve ”kreativ” gebyrinnkrevning, og ble senere utnevnt til general- rige skulle erobre Grønland. Det ville ikke svenskene. Han frem krigskommissær i København. met da forslaget for russiske myndigheter, og la nå til at Russland dermed også ville kunne erobre Island, Færøyene og Norge. Nå ble Vi ser også av dommenes innhold at det skjedde endringer på han avslørt, og han ble arrestert den 5. februar 1723 og henrettet 1700-tallet. Før 1814 ser vi helt tydelig at avgjørelser ble begrunnet på Nytorv i København den 8. mars 1723. Høyre hånd ble først utfra systemhensyn og formål. Dommerne var ikke lenger redde hugget av, og så hodet. for å fravike ordlyd. Til og med straff ble ilagt utfra systemhensyn som ”arbitrair” straff. Vi kan med en viss rett si at 1600-tallet gav Vi skal ikke gjøre dette verre enn det var. Chr. V Norske Lov var de ytre rammer for domstolene, mens 1700-tallet fylte rammene ment å være så uttømmende at alle skulle kunne lese seg til med innhold. gjeldende rett. Dessuten lå det i Eneveldets natur at bare Kongen skulle gi lover. Dermed var det bare Kongen som lovgiver som Neste spørsmål blir da hvorledes de fysiske rammer var. skulle tolke loven, jfr. NL 1-1-2: I 1718 skulle Niels Bagge konstitueres for å behandle et par større saker i Bergen, og han skrev den 20. januar 1718 til Stiftamtman Dette preget dommene. Som vist i Rett på Sak nr. 4/2007 var tidens nen at ”som Byetinget er saa elendig og af saa miserable tilstand, dommer kun helt korte oppsummeringer av hva dommeren fant at hverchen ieg eller de andre Rættens Betiente i denne tid for bevist. Tolkning og utlegning av retten sees sjelden. Det ville ha vært å tre inn på Kongens enemerker. Et illustrerende eksem Forholdene er nok noe bedre i dag, men særlig Gulating lag pel er tyveridommen i sak 51 for 1703, hvor hele dommen er en mannsrett kan vel kanskje i sin husløshet kjenne seg noe igjen. setning: ”Som Peder Laursen er befunden udi ringe Tyfverj; saa tilfindes hand efter Lovens 6te bogs 17 Capit. 33 art. at miste sin Hud i fengselet.”
38 39 –
n y t t o m n av n d i r e k t ø r e n
Dommere og riksrett – Tingrettsdommer Ingjerd Thune er utnevnt til sorenskriver ved – Sorenskriver Arnfinn Agnalt Jordskifterettens jubileumsbok Det skjer mye i og omkring Gjøvik tingrett. er utnevnt til sorenskriver ved – ingen tradisjonell historiebok domstolenes virksomhet som Fredrikstad tingrett. det kunne være grunn til å – Lagdommer Gunnar Greger Hagen er utnevnt som lagmann ved reflektere over i en spalte som Frostating lagmannsrett. I oktober 2009 feirer jordskifterettene sitt 150 års- denne. Men i skrivende stund – Sven-Jørgen Lindsetmo er konstituert som lagdommer ved ligger det meg nær å skrive jubileum. I den anledning skal også jubileumsbok Frostating lagmannsrett. noen ord om en av de saker i skrives. Forfatterne har ingen planer om å lage en vinter som reiser noen ganske – Oppnevning av tingrettsdommer Anne Marie Aarrestad som tradisjonell historiebok. De tar sikte på å skrive en spesielle spørsmål, nemlig varamedlem av Innstillingsrådet for dommere for perioden jubileumsbok som også kan benyttes som lærebok. Stortingets behandling av 1. januar 2008 til og med 31. desember 2011. spørsmålet om å reise sak for riksrett mot tre dommere Direktør i Domstoladministrasjonen – Advokat Hilde Foyn Bruun og konstituert lagdommer Av Åste R. Ruud i Høyesterett. Tor Langbach Yngvild Thue er utnevnt til tingrettsdommere og konstituert tingrettsdommer Irene Utgaard Aasen er konstituert som Saken er i all korthet at Tore tingrettsdommer. – Fagmiljøet vårt er så lite, at dersom vi skal ha en lærebok som Sandberg har anmeldt disse tar opp jordskiftefaglige spørsmål, må vi utvikle dette selv. Dette dommerne til riksretten for feil som skal være gjort i Fritz Moen- – Konstituert lagdommer Aksel-Bernhard Berggren er utnevnt til sier Solveig Moen, avdelingsdirektør i Domstoladministrasjonen saken ved behandling i kjæremålsutvalget. lagdommer ved Hålogaland lagmannsrett. (DA). Moen legger til at boken dermed ikke skal få preg av å være – Pensjonert sorenskriver Knut Sandvik er konstituert som en historiebok, men at det skal bli en bok som tar for seg sentrale Når jeg hoppet i stolen, etter å ha fått med meg at komiteen valgte ekstraordinær lagdommer ved Hålogaland lagmannsrett med emner som er viktige for jordskiftefaget og for jordskifterettene. å sende saken til Stortinget, var det kanskje mye en ugjennomtenkt – Jordskiftedommer Tore Fykse tiltredelse fra 1. mars 2008 til og med 31. desember 2009. ryggmarksrefleks. På den annen side er ryggmargens reflekser er utnevnt til jordskifterettsleder Med seg har hun jordskifterettsleder Øyvind Ravna, som for tiden en viktig rettskildefaktor. ved Indre Hordaland jordskifte – Jordskifteoverrettsleder Magne Reiten er konstituert som har permisjon for å sluttføre doktoravhandling om ”Bruks- rett. jordskifteoverrettsleder ved Hålogaland jordskifteoverrett med ordninger i reindriftsområder”. Ravna har selv skrevet flere Den primære grunnen til refleksen var nok litt straffeprosessuell. tiltredelse fra 1. februar 2008 til og med 31. desember 2008. bøker, og bidratt i flere ulike bokprosjekt. For å igangsette etterforskning må det være ”rimelig grunn til å undersøke om det foreligger et straffbart forhold”. Hvor så ikke – Ole Nyfløt er konstituert som lagdommer ved Borgarting Hva må til for å lykkes med å lage lærebok? er tilfelle blir saken henlagt. Nå gjelder denne bestemmelsen lagmannsrett med tiltredelse fra 8. mars 2008 til og med – Først og fremst må vi sørge for at boken inneholder relevante tema tydeligvis ikke for spørsmålet om å reise riksrettssak, men det 23. mai 2008. innenfor jordskiftefaget, og som også er gode til bruk i undervisning. må vel ligge en lignende norm i bunnen for komiteens behandling? Dernest må artikler og faglig innhold ha høyt faglig nivå. Skal vi I lys av at komiteen ikke selv avviste spørsmålet om riksrett, ble – Konstituert tingrettsdommer Astrid Gjelsvik er utnevnt til lykkes i dette må også boken være tidsaktuell, sier Moen. min tanke derfor at man hadde funnet rimelig grunn til å under tingrettsdommer ved Heggen og Frøland tingrett. søke om dommerne hadde begått noe straffbart. Jordskifterettene har i dag samarbeidsavtale med Universitetet for – Tingrettsdommer Jon Karlsrud, Asker, er utnevnt til leder for Miljø og Biovitenskap (UMB) og Høgskolen i Bergen (HiB). Saken her gjelder ifølge media ”grov uforstand i tjenesten og å ha et utvalg til vurdering av lovmessig forankring av den sivile handlet mot bedre vitende”. Det tenkes vel da på straffeloven grenseovervåkning. - Her finnes svært høy kompetanse og vi ønsker å knytte sterkere § 325. Som vi vet, krever denne bestemmelsen at gjerningsmannen relasjoner opp mot fagmiljøene i de to institusjonene. Dette vil skal ha handlet med forsett, og at den forsettlige handlingen etter – Sorenskriver Nils Terje Dalseide, Elverum, er oppnevnt til bidra til å gjøre prosjekt kjent i disse miljøene. en helhetsvurdering ikke bare var uforstandig, men grovt ufor leder av et utvalg som skal etterkontrollere lovgivningen standig. Den handlingen som ifølge media hevdes begått her, er at om de inngripende etterforskingsmetodene. Formålet er Tidligere utgitte bøker de tre dommerne ved sin behandling skal ha unnlatt å ta med en å kartlegge om lovendringene har virket etter sin hensikt. Norges jordskiftekandidatforening, en faglig gruppe under Tekna, vitneuttalelse Sandberg mener kunne bevist Moens uskyld. Mer – Konstituert sorenskriver Lagdommer Monica Hansen Nylund, Tromsø, er medlem av ga i 2007 ut en boka ”Areal og Eiendomsrett,” i forbindelse med konkret skal dette være at et vitne har pekt ut åstedsområdet som Rolf Ytrehus er utnevnt til det samme utvalget. foreningens 100 års jubileum. Øyvind Ravna var også redaktør av stedet han hørte skrikene fra, mens retten i kjennelsen knytter sorenskriver ved denne. skrikene til en skotthyllbane på motsatt side av åstedet. Heggen og Frøland tingrett. Med Ravna sine mange års erfaring som forfatter og jordskifte Ikke vet jeg hva som er rett her. Men om denne vitneobservasjonen mann, og med Moen sitt engasjement for jordskifte, skal forhold- faktisk er feilaktig gjengitt, må mistanken knytte seg til at dom ene ligge til rette for å kunne utgi en tidsaktuell fagbok i merne med forsett har håndtert dette beviset uriktig, antakelig forbindelse med jordskifterettenes 150 års-jubileum. med det motiv å hindre gjenopptakelse.
Stortinget må naturligvis mene hva man vil. Men saken bør gi Rett på sak ber om at domstolene sender inn bidrag til grunnlag for en etterfølgende diskusjon, ikke minst om domstole Nytt om navn i forbindelse med ansettelser i administrative nes grunnlovsbaserte uavhengighet i sin dømmende virksomhet, stillinger, dommerfullmektiger etc. men også om rammene for hva man har i tanke å bruke den nye Send til redaksjonen domstol.no @ riksrettsordningen til. Det ligger jo et valg bak en slik beslutning som komiteen nå har truffet, og beslutningen sender – som Tore Sandberg har presisert i media – ut noen signaler. Har Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite tenkt igjennom hvilke signaler den sender ut ved å opprette en sak?
40 41 r e t t på a n b e fal i n g e n Av tingrettsdommer Ina Strømstad, Oslo tingrett
Det slår meg at mine bokfavoritter Når jeg nå har sjansen til å gi mine anbefalinger, kommer jeg ikke har mange likhetstrekk med en mang- utenom ”Koloss” av Finn Alnæs. Vi følger Brage Bragessons liv slungen portefølje i Oslo tingrett; noen – fra tidlig barndom, der han led av sitt fysiske undermål, til draps er små og enkle, andre er tunge og dom og bokens klimaks; en snøstorm der Brages kamp mot natur kompliserte. Noen er spekket med kreftene viser hans urkraft og sterk moral. Boken har en drivende tørre fakta, mens andre overgår den handling med snedig humor og et lyrisk språk. livligste fantasi. Felles for dem er at de reflekterer virkeligheten, slik vi Ellers er Richard Herrmans fantastiske biografier av de britiske kjenner den i retten. dronningene Elizabeth, Victoria og Mary Stuart skikkelige Ina Strømstad ”pagerunners”. Med lett og humoristisk penn får leseren inn ”Om forlatelse” er mitt svar på boken sentral verdenshistorie i ren romanstil. jeg ville tatt med meg på en øde øy. Boken er den filmatiserte bestselleren fra engelske Ian McEwan. Det betagende ved boken Når vi er inne på biografier: For tiden leser jeg Ole O. Moens bok om er McEwans evne til å føre handlingen fremover på flere plan. Her USAs presidenter. Han mangler Herrmanns fjærlette penn, men til skildres skyld og skam, klasseskille og tapt kjærlighet i en ramme gjengjeld får man USAs historie beskrevet fra en annen vinkel. av det storpolitiske kaos under annen verdenskrig. Her dykker vi inn i presidentenes begavelser og mangel på sådan Språket er en nytelse, og gir boken en ytterligere dimensjon. ne, og hvordan hver av dem har påvirket USAs - og verdens historie. Når det gjelder filmanbefalinger kommer jeg til kort. Det er sjelden En liten og høyst leseverdig bok er ”The Boy in the Striped Pyjamas” jeg får med meg hva som går på kino. Jeg holder meg ikke (John Boyne). Her skildres møtet mellom to niåringer under den særlig oppdatert på DVD heller. Jeg beskyldes av familien for å annen verdenskrig. Bruno er sønn av sjefen for en konsentrasjons være nokså rastløs foran tv-en. La meg derfor nøye meg med leir, der Shmuel sitter fanget. De utvikler et helt spesielt vennskap, henvisning til min seneste kinoopplevelse, den allerede omtalte der bare det høye gjerde rundt leiren skiller dem. I all sin tristhet er ”Om forlatelse”. Filmen står ikke særlig tilbake for boken. dette en nydelig bok. Musikkartoteket mitt er derimot nokså velholdent. Det preges av I kategorien faktabøker har Åsne Seierstads ”De krenkede” gjort musikk fra siste del av åttitallet og tidlig del av nittitall, da jeg var Justisminister Knut Storberget sterkt inntrykk på meg. Gjennom samtaler med enkeltmennesker nylekket student med mening om mangt, blant annet at det var og familier i dagens Tsjetsjenia formilder hun landets grufulle ”ukult” å orientere seg på listepoppen. Jeg hang over cd-hyllene historie, som vel er nokså ukjent for de fleste av oss. ”Krigen er et i butikkene på jakt egendefinerte hits. Jeg fikk etter hvert et mer annet sted, ikke der du er”, skriver Seierstad. Beretningene kryper nyansert syn og har en og annen liste-gruppe også. inn under huden, og etterlater en usigelig takknemlighet over å leve Tiden arbeider for i vårt lille hjørne av verden. Musikken fra den gang er ikke blitt dårligere med årene. Derfor er jeg fortsatt entusiastisk lytter til britisk pop, og særlig av Glas Tro ikke at jeg bare leser mørke og realitetstunge bøker. Jeg koser gow-gruppene Del Amitri og Deacon Blue. De serverer harmonisk meg glugg over Alexander McCall Smiths bøker om Mme Ramotswe pop med sterke tekster. Det er langt fra dagens techno-klissepop i Damenes detektivbyrå nr 1. Bøkene nytes gjerne i selskap med en med sitt enkle lydbilde, den rue vokalen og den akustiske gitaren. I innvandrere og kvinner kopp rooibush te. For dem som liker kombigenren romankrim av samme genre anbefaler jeg Prefab Sprout. Det hender jeg beveger den intrikate, men lite blodige sorten, er ”Sirkelens ende” av meg mot cowboypopen, som ikke må forveksles med country, Av Tage Borøchstein Tom Egeland en høydare. historien som bakteppe for krimgåten selv om man aner en steel-gitar. Her er Blue Rodeo og Hothouse – lenge før Dan Brown gjorde det i Da Vinci koden. Med større hell, Flowers gode representanter. Det sjenerøse og svulstige popp Medieoppslag viser at de nye lekdommerutvalgene nok en gang Hva er status for Justisdepartementets arbeid med juryordningen? spør du meg. Krim er ikke min greie, men ”Sirkelens ende” funker. lydbildet finner man i Dream Academy og australske Icehouse. mangler personer med fremmedkulturell bakgrunn. Hva er din – Dette er et av flere tiltak som går langs aksen hurtigere kommentar til det, justisminister Knut Storberget? straffesaksavvikling. Vi ser på hvilken form en slik gjennomgang God fornøyelse. – Det sier seg selv at vi må ha langt flere, kommunene må sørge skal ha. Vi ser blant annet for oss at dette blir en del av et større for å favne bredere. Jeg håper at de reglene som ble innført i fjor arbeid som ikke bare ser på juryordningen. etter hvert vil gi effekt, det gjelder kanskje spesielt punktet om at s o r e n s k r i v e r e n innbyggerne selv kan foreslå personer. Du har i perioden som statsråd besøkt flere jordskifteretter. Hva er ditt hovedinntrykk av situasjonen i disse domstolene? Kjønnsfordelingen i dommerkorpset er blitt mer balansert. Hva synes – Jeg kjenner jordskifterettsmiljøet også fra Ås (UMB), hvor jeg du om status per i dag? har innledet på kurs. Det er store utfordringer rundt saksbehand – Det går absolutt riktig vei, men det er viktig at kvinner fremdeles lingstiden og bemanningen. På tross av dette virker den enkelte oppfordres til å søke. Det er fremdeles en jobb å gjøre spesielt når domstol veldrevet med dyktige ansatte. Det fikk en av mine stats det gjelder lederstillinger. Det er dessverre for få kvinnelige dom sekretærer i Justisdepartementet nylig bekreftet på et besøk mere og for få kvinner i resten av justissektoren. hos jordskifteretten i Lillestrøm. Jordskifterettene har jo lenge arbeidet etter den modell med utstrakt kommunikasjon og Hva mener du om Domstoladministrasjonens forslag om å slå kompromiss hvor partene møtes med varierende tillit. Det er sammen Sør-Trøndelag tingrett og Trondheim tingrett? nettopp i denne retningen de alminnelige domstolene og deres - Dette er hittil så vidt drøftet, men vi er absolutt åpne for en regelverk nå kommer etter. vurdering. En slik beslutning vil til sist fattes av Stortinget.
42 43 Du må ikke sove
Du må ikke tåle så inderlig vel Den urett som ikke rammer det selv! Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der og glemme!
Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør! De puster på hatets og ondskapens glør! De liker å drepe, de frydes ved jammer, De ønsker å se vår verden i flammer!
Utdrag fra ”Du må ikke sove”, Arnulf Øverland 1936