AKTUALITETSMAGASIN FOR DOMSTOLENE NR. 2 2004

Portrett: Toril M. Øie side 16

TEMA: NORGE I STRASBOURG side 19 LEDER NYTT OM NAVN

informasjon som den enkelte har bruk for i Høyesterett: sin arbeidssituasjon. Dermed blir det også lettere å oppdatere informasjon. En telefon- Direktørens spalte Toril M. Øie er utnevnt til høyesterettsdommer katalog er ikke til å stole på hvis ett Nedre Romerike tingrett: nummer blir endret. Anne Helene Norborg er ansatt som Intranettet betyr også bygging av fellesskap. midlertidig konsulent/saksbehandler fra Selv med uavhengige domstoler og 13. april 2004 til 4. september 2005. uavhengige dommere har alle i domstols- Cand jur/advokatfullmektig Helge Lundestad Norge mye felles. En del av den informa- gjennomføre den siste innføringsfasen, er ansatt som dommerfullmektig fra 13. april Erling Moe sjonsvirksomheten som DA i dag driver samt å opprette en organisasjon som kan 2004. pr. e-post og papir vil bli en integrert del ivareta utviklings- og vedlikeholds- av intranettet. Dette gjelder Nyhetsbrev, oppgaver. Cand jur/advokatfullmektig Anette Domstoladministrasjonen (DA) har Lovblikk og Medieblikk. Dette er informa- Halvorsen Aarset er ansatt som i et ettårig nå underskrevet avtale om levering sjonskanaler som vi vet mange i dom- Jeg vet at det er utfordringer med engasjement som dommerfullmektig fra av et felles intranett for domstolene. stolene setter pris på. Vi tror de blir enda LOVISA, og at enkelte i domstolene er 16. august 2004. Avtalen er underskrevet med Bekk bedre som en del av et felles intranett. kritiske til systemet slik det nå foreligger. Cand jur/dommerfullmektig Helen Uglem Det hevdes at det er tungvint og øker Consulting AS, som fikk tilslaget etter Intranettprosjektet er omfattende, og i er ansatt som dommerfullmektig fra antall arbeidsoperasjoner. En del av disse tillegg til DA og leverandøren vil flere fra 1. september 2004. en anbudsrunde med stor interesse. utfordringene er løst i andre hovedleve- I løpet av dette kalenderåret skal domstolene spille en viktig rolle i utvik- Justisdepartementet har oppnevnt ny lingsarbeidet. Det vil også bli plukket ut ranse. Totalt sett representerer innføring intranettet være ferdig utviklet. av et elektronisk saksbehandlingssystem Erstatningsnemnd for voldsofre fra 1. mai pilotdomstoler. Vi ser fram til en god dialog Gis ut fire ganger i året av Domstoladmini- 2004. Leder er sorenskriver Harald Jølle, et gode for domstolene. Det er også DA har store forventninger til dette med domstolene i denne prosessen. strasjonen. Distribueres til samtlige ansatte Farsund (gjenoppnevnt). Varaleder er utenkelig at en slik betydelig endring prosjektet. Målet er å bedre kommunika- Erfaringen viser at intranett har store i Norges Høyesterett, lagmannsretter, tingretter, tingrettsdommer Ingrid Smedsrud, kan skje uten komplikasjoner av noen art. sjonen internt i domstols-Norge. Alle skal muligheter, men det er avhengig av både og Domstoladministrasjonen, samt til forvalt- Nedre Romerike (ny). få det samme oppstartsbilde på pc’en når de velvilje og medvirkning fra alle parter. Men også LOVISA er en dynamisk ningen og politiske organer. Sorenskriver Stein Husby, Kongsberg er logger seg på. Det skal gå raskt å formidle Knut Sæther prosess, og systemet vil ikke forbli slik nyheter mellom DA og domstolene, og På vegne av redaksjonen vil jeg takke for det nå er til evig tid. oppnevnt til leder for Nemnd for Rett på sak er et bransjemagasin for domstolene mellom domstolene. Når Stortinget for gode tilbakemeldinger på første nummer av kompensasjons- og oppreisningsordning som skal: Styret i DA har nå vedtatt å samlokalisere eksempel vedtar endringer i rettsgebyret Rett på sak. Vi tar selvsagt også imot flere for pionerdykkerne i Nordsjøen: innspill på konkrete saker. • Sette dagsorden i domstolfaglige spørsmål. Utviklingsprosjektet av saks- IT-enheten, dvs. DA-, med den øvrige skal alle i domstolene få beskjed om dette Statssekretær Jørn Holme går av som stats- • Gi faglig utvikling for alle ansatte i behandlingssystemet LOVISA går organisasjonen i . Dette vil skje samtidig. Det blir færre e-poster, færre brev Første nummer av Rett på sak inneholdt sekretær i Justis- og politidepartementet. og telefoner. Dette betyr ikke at den person- flere saker som dagspressen senere grep domstolene. nå over i sin siste fase, fra 1. august gradvis i løpet av det kommende Politimester Trond Prytz, , lige kontakten mellom oss i domstols- fatt i. Også i dette nummer er det saker som • Være identitetsbyggende for de som arbeider blir det en del av driftsorganisa- halvannet året. Inntil videre skal datasen- utnevnes som statssekretær med tiltredelse Norge blir borte. Men det betyr bedre bør vekke interesse ut over domstols-Norge: i og med domstolene. trene som betjener domstolene fortsatt sjonen i DA. 1. juni tok de 25 fra 18. juni 2004. kommunikasjon. Og at kommunikasjonen En bredere drøfting av domstolenes rolle være lokalisert i Oslo tinghus. Redaksjonen tar gjerne imot tips, innlegg og domstolene som allerede benytter når alle samtidig. når det gjelder vigsler vil være på sin plass. Konstituert sorenskriver Mette Cecilie Greve andre bidrag. LOVISA i bruk 2. hovedleveranse. Jeg er klar over at dette er en beslutning Intranettet skal være dynamisk. Det betyr at Jeg tror også undersøkelsen om høyeste- som vekker alt annet enn glede i vår enhet er utnevnt til sorenskriver ved Nordhordland rettsdommernes bakgrunn vil slå i hjel noen Fra høsten 2004 starter innføringen tingrett. det skal legges ut nyheter, og at det åpnes Kontaktinformasjon: i Oslo. Likevel har styret valgt en slik myter. En tilsvarende undersøkelse fra for at det legges ut både lokal og sentral e-post: [email protected] av LOVISA i de resterende løsning, og hovedårsaken ligger i de Tingrettsdommer Inger Myhr er utnevnt til Danmark viser at der har dommerne i rikets informasjon. Dette blir altså ingen enveis- Telefon: 73 56 70 00 domstoler.Alle får systemet innen samordningsgevinster som en samlet sorenskriver ved Follo tingrett. øverste domstol snevrere bakgrunn. kanal for DA. Alle i domstolene skal være Telefaks: 73 56 70 01 organisasjon vil gi over tid. Vi vil selvsagt Fra Sverige vet vi at jurister som vil bli utgangen av april 2005. Advokat Helge Rivedal er utnevnt til byfogd med å utvikle dette produktet, og sammen Adresse: Brattørkaia 13 B, 7485 Trondheim få en del utfordringer i en overgangs- bidra til at det blir levende. dommere staker ut kursen langt tidligere ved Oslo byfogdembete. enn det som er vanlig hos oss. Jeg tror den Saksbehandlingen i domstolene vil gå periode, og dette vil gi økt sårbarhet i Ansvarlig redaktør: Dommer Tove Merete Voldbæk er konstituert Intranettet betyr også mindre papir. Det blir brede rekruttering som det er til dommer- over i en ny tidsalder. Tiden er derfor inne organisasjonen. DA skal selvsagt så langt Erling Moe som justitiarius ved Oslo skifterett og for eksempel slutt på at DA trykker en stillinger her i landet er til gunst for til å slå fast at dette er en utvikling som det lar seg gjøre hindre at dette gir [email protected] byskriverembete. felles telefonkatalog for domstolene. demokratiet og rettsstaten. vil representere en bedring for domstolene domstolene et dårligere IT-produkt. Vi sparer trykking, lagerhold og porto. Redaksjonsmedlemmer: og domstolenes brukere. At vi får et Samlokalisering av hele DA-organisasjonen Telefonkatalogen blir på intranettet. Iwar Arnstad arbeidsverktøy som sikrer muligheten for vil skje samtidig med at vi forbereder Slik blir det også med annen mer statisk NOTIS [email protected] elektronisk kommunikasjon internt og overtakelsen av jordskifterettene. Stortinget Tage Borøchstein eksternt er et betydelig skritt framover. har bestemt at dette skal skje senest andre [email protected] Skjev fordeling blant lekdommere Prosessen med LOVISA startet før DA halvår 2005, men allerede nå starter 277 av 19 975 (1,4 prosent) av de norske STATISTIKK Maldesign: Kikkut Reklamebyrå ble etablert. Det var “gamle” RIFT som planleggingen. lekdommerne til norske lagmannsretter fikk i oppdrag av Justisdepartementet å har en annen etnisk bakgrunn enn norsk. Layout: Bennett Reklamebyrå Det blir sagt at det aldri har skjedd så mye sørge for at domstolene fikk et nytt elek- Det oppgir Dagbladet som har sjekket For å vurdere belastningen på domstolene i domstolene som nå. Det har heller aldri navnene på samtlige lagrettemedlemmer Behandlede saker i domstolene Trykk: Trykkpartner tronisk saksbehandlings-system. Mitt syn opereres det med såkalte vektede saker, 27500 skjedd så mye i DA som nå. Og vi er en i Norge. en meddomsrettssak er lik 0,5 sivil sak, en er at RIFT, det som i dag heter DA avde- 27000 Manusstopp neste nummer: 10.09.04 organisasjon med knappe to år på baken. forhørsrettsak er lik 0,15 sivil sak. ling Oslo, har gjort en utmerket jobb. Når Av de 277 navnene som tyder på annen 26500 Jeg tror imidlertid store utfordringer Verken ekspropriasjons- og skjønnssaker Forsidebilde: utviklingsprosjektet nå snart er ferdig er etnisk bakgrunn er 212 i Borgarting 26000 skjerper organisasjonen. DA har viktige eller skifte- og namsaker er med i bereg- Toril M. Øie portrettert av det riktig å gi de involverte god omtale. lagmannsrett. Det betyr at det i resten 25500 oppgaver å løse, og det skal vi klare. av landet kun er 65 slike navn i utvalget. ningsgrunnlaget. Likevel gir dette en Cathrine Dillner Hagen For DA vil det bli en viktig oppgave å 25000 indikasjon på domstolens belastning. Det er varslet en lovendring i løpet av 24500 I 2003 ble det for første gang siden 1999 året, i etterkant av NOU 2002:11 behandlet like mange saker som det kom 24000 2000 2001 2002 2003 “Dømmes av likemenn”. inn til domstolene. Innkommet Behandlet

2 3 TILTALTE UNDER 18 ÅR SKAL ETTER AKTUELT LOVEN FÅ OPP SAKEN INNEN SEKS UKER

SLIK ER KARRIEREVEIEN FOR VÅRE VIKTIGSTE DOMMERE: Dommerfullmektig, Fristene brytes advokat, i annenhver sak

Domstolene bryter straffeprosess- Tiltalte under 18 år på gjerningstidspunktet høyesterettsdommer lovens frister i stor stil. Første- instansdomstolenes hovedforhand- 1. Instans Tid fra saken kommer inn og til Tid fra hovedforhandling til dom linger skal etter regelen være påbegynt hovedforhandling foreligger påbegynt innen seks uker i saker 2002 2003 2002 2003 hvor tiltalte var under 18 år på Intervall Du skal ha arbeidet som dommer- gjerningstidspunktet. Tallene antall Antall Antall Antall Antall fullmektig, men deretter ikke ha dager saker % saker % saker % saker % valgt en karriere som dommer. forteller noe annet, selv om det har skjedd en bedring fra 2002 til 2003. 00 %10 %10 % 1 0 % Gjerne som advokat i offentlig 1-4 0 % 0 % 209 64 % 117 58 % Dette viser en statistikk DA har sektor. I tillegg bør du helst være 5-9 6 1 % 2 1 % 79 24 % 51 25 % født på Østlandet, men det er ikke utarbeidet. 10-14 4 1 % 5 1 % 14 4 % 21 10 % nødvendig. Slik er profilen på 15-19 5 1 % 5 1 % 17 5 % 8 4 % landets høyesterettsdommere. Av Tage Borøchstein og Espen Langseth 20-24 9 2 % 8 2 % 3 1 % 3 1 % 25-29 13 3 % 17 4 % 1 0 % 30-39 30 6 % 61 16 % Av Iwar Arnstad Straffeprosesslovens § 275 ble endret i 40-49 41 8 % 56 14 % 2002 (i kraft 1. oktober 2002). Om frister En undersøkelse som ble publisert i for hovedforhandling heter det blant annet: 50-59 39 8 % 43 11 % 1 0 % Danmark i 2003 viste at dommerne var “Hovedforhandling skal avholdes så snart 60-69 42 9 % 30 8 % 1 0 % meget lik hverandre, men meget ulik folk som mulig. Om ikke særlige forhold er til 90-99 115 24 % 61 16 % flest. Sosiologen bak undersøkelsen, Ole hinder, skal hovedforhandlingen være 100-129 63 13 % 47 12 % Hammerslev fra Københavns universitet, En juridisk karriere fra dommerfullmektig til advokat i det offentlige er en vanlig bakgrunn påbegynt innen seks uker etter at saken 130-159 49 10 % 22 6 % uttrykket resultatet slik: for de som skal bli dommere i Høyesterett. kom inn til tingretten, og innen åtte uker 160-189 22 5 % 16 4 % “En dansk dommer er oppvekst i Gentofte etter at anke til lagmannsretten er henvist 190-219 22 5 % 7 2 % (like nord for København) med en far til Advokat er en vanligere bakgrunn. Elleve Høyesterett. 16 av 19 har vært dommer- til ankeforhandling, dersom den siktede 220-249 10 2 % 4 1 % jurist. Han har gått på et prestisjefylt har vært praktiserende advokater. De fleste fullmektig og de har vært det i domstoler a) var under 18 år da forbrytelsen ble 250-300 7 1 % 2 1 % gymnas og før han ble dommer gjorde han i offentlig sektor. Ikke mindre enn åtte av rundt om i hele landet. Faktisk har ingen av begått.” karriere i justisdepartementet.” 300 + 8 2 % 2 1 % Høyesteretts dommere har vært ansatt hos de 16 gjort denne tjenesten i Oslo. Lovendringen har hatt effekt. I 2002 ble 0 % 0 % 159 188 Regjeringsadvokaten. Kun fem har vært Hammerslev pekte på at det er et problem Derimot er de fleste, 11 av 19, født på det i 78 prosent av sakene avholdt hoved- privatpraktiserende advokater eller partner/ Totalt 485 100 % 389 100 % 485 100 % 389 100 % når dommere har en annen bakgrunn enn Østlandet. Det er en god representasjon i forhandling mer enn 50 dager etter at saken ansatt i privat advokatselskap. folk flest. forhold til befolkningen som helhet, da kom inn til tingretten. I 2003 sank tallet til Rett på sak har ikke gjort en like dybt- Justisdepartementet er en vanlig arbeids- nesten 50 prosent av landets innbyggere bor 60 prosent. I 2002 tok det i nesten 10 Avgjørelse i saken foreligger stort sett alltid prosent av sakene forelå det en avgjørelse gående analyse, men har samlet noen plass for de som skal gjøre dommerkar- på Østlandet. At en dommer, Karin M. prosent sakene mer enn 190 dager fra saken straks etter at hovedforhandlingen er innen 9 dager etter at hovedforhandlingen opplysninger. De viser noen mønster som riere. Ni av de nitten har hatt fast arbeid der Bruzelius, har innvandret til Norge gir jo et kom inn til tingretten, og til hovedforhand- avholdt. I 2003 forelå avgjørelsen i inter- var påbegynt. Lengste registrerte tid fra går igjen for våre viktigste dommere. og det er ingen sensasjon at det er i lov- ekstra pluss i representativitet, selv om hun lingen var påbegynt, tilsvarende tall for vallet 1-4 dager etter at hovedforhandlingen hovedforhandling er påbegynt til dom avdelingen de fleste av dem har arbeidet. kun har flyttet fra Sverige. 2003 er 4 prosent. startet i 58 prosent av alle sakene. I 83 foreligger er 24 dager. En minoritet var dommere tidligere Mest oppsiktsvekkende er kanskje at en Ikke i Oslo majoritet, 10 av de 19, ikke var utnevnt til Å være dommerfullmektig ser ut å være dommere før de ble høyesterettsdommere. en god start for den som skal ende opp i Tallene bygger på Høyesteretts sammensetning mai 2004.

4 5 forvirret. Da er det viktig at du ikke tar stilling til ligger under 1000 saker i året. Hva må gjøres? ellers kan den bli trukket inn. Vi må bruke de hva som er rett og galt når du blir tilbudt en – I prosjektet har Anne-Mette Dyrnes skrevet en våpen vi har. I et så regulert samfunn som vårt million eller ti. Det skal du ha i deg fra før. håndbok om inndragninger. Den inneholder også bør det ikke være noe problem å forklare hvor lesning for dommere, og kan fås gratis fra JD. man har fått 400 millioner kroner i fra. – Den ulike vektleggingen er institusjonell. Vi har EMD, men ikke en europeisk straffedomstol, ikke Har du en hilsen til norske dommere og et tips en gang når det gjelder forbrytelser mot EU. Er det behov for et felles europeisk rettsappa- Vil ta profitten på hva de bør tenke på når de møter saker rat, eller en straffedomstol som kan behandle med økonomisk kriminalitet? Det som kalles forbudet mot dobbeltstraff har korrupsjonssaker på EU-nivå? – Da vil jeg si at vi lever i et velsignet land. påvirket rettspraksis. Hva synes du om EMDs – Det er ønskelig, men ikke realistisk, fordi den Det er fortsatt ukjent med press og trusler mot og norske domstolers konklusjon? er et viktig symbol for nasjonalstaten. dommere eller hemmelige nettverk. Vær bevisst – Vi bør satse på administrative sanksjoner og på hvilken kapital det er for rettsstaten. forbeholde rettsapparatet til de mest alvorlige Hva er det som ikke er med i denne handlings- fra de kriminelle sakene. planen, men som kan komme i den neste? – Jeg vil peke på viktigheten av at ikke alle store – Det er mulig at omvendt bevisbyrde kan saker går til voldgift, men faktisk avgjøres i retts- “Det er liten grunn til å si seg fornøyd med komme på noen områder. I England har de det systemet. Til sist vil jeg poengtere viktigheten av inndragningstallene” heter det i handlings- når det gjelder økonomisk formue. De må å ha kompetanseheving for øye. planen som peker på at omfanget fortsatt forklare hvor de har fått en større formue fra,

– Vi skal ta profitten fra de kriminelle. – Regjeringen anbefaler at Domstoladmini- Det sier spesialråd Eva Joly som har ledet strasjonen iverksetter opplæringstiltak for arbeidet med regjeringens handlingsplan dommere når det gjelder økonomisk kriminalitet. mot økonomisk kriminalitet. Planen – Det står også i internasjonale konvensjoner mot EVALUERING GIR DÅRLIG KARAKTER inneholder blant annet forslag for økt korrupsjon at dommere skal få opplæring på kompetanse innenfor domstolene dette området. vedrørende økonomisk kriminalitet. Hva bør en slik opplæring bestå i? – Alle kan forholde seg til voldssaker. Men det er Av Iwar Arnstad Slutt med observasjon vanskelig å intuitivt forholde seg til økonomisk kriminalitet. Man behøver en viss opplæring i å Hva er viktigst i handlingsplanen som nå er lese regnskap og årsrapporter. I England legges lansert? sakene fram for jury og det blir nesten aldri – Vi må forandre fokus i straffebehandlingen. fellende dom. En jury handler intuitivt, men de av barn? Det skal ikke bare dreie seg om en dom. Vi må ta som er mistenkte i denne type saker behersker profitten fra de kriminelle, og gi dem ofte teknikkene som skal til for å overbevise en økonomiske belastninger. Det er en mer moderne jury. måte å bekjempe økonomisk kriminalitet på. – Dette er kunnskap som må gis i arbeidstiden og ikke overlates til hver enkelt dommere som Hva er den største forskjellen i forhold til Ordningen med observasjon av barn – Observasjonsordningen bygger på at flere allerede har en mer enn full arbeidsdag. handlingsplanen fra 2000? bør opphøre. Det foreslår arbeids- avhørssekvenser skal bedre kontakten med – Denne er mye bredere. Finansmarkedet har for barnet. Ordningen med dommeravhør kan I planen heter det: “Regjeringen vil vurdere gruppen som har vurdert ordningen. eksempel blitt en del av planen. Der finnes det bygges ut, og det er også slik etter dagens om enkelte sakstyper innenfor feltet økono- Dermed kan et forslag til lovendring mye å gjøre. ordning at det er åpning for å benytte misk kriminalitet skal behandles av utpekte Eva Joly har ledet arbeidet med bli sendt Stortinget. Det blir også psykolog/psykiater ved dommeravhør. domstoler i distriktene, for eksempel en Hva er du mest fornøyd med? regjeringens handlingsplan mot foreslått å styrke dommerkompe- Dersom observasjonsordningen skal sentral tingrett i hvert lagsogn.” Det er ikke – Vi har en del konkrete tiltak som kan få stor økonomisk kriminalitet. beholdes må ordningen bli gjenstand for en i tråd med prinsippet om at vi skal ha tansen i slike saker. Observasjon av effekt uten at de er så kompliserte. For eksempel grundig faglig behandling for så vidt fullfaglige tingretter? er det forslag om at det skal bli forbudt å betale – Er det noen land som er flinkere enn andre i barn ble innført som en del av gjelder blant annet metodikken, sier Myhr. – Noen saker er mer kompliserte enn andre. Det store beløp kontant. Betaling, kanskje over bekjempelsen av korrupsjon og økonomisk straffeprosessloven i 1998. er illusorisk å tro at alle domstoler kan behandle Utvalget er opptatt av dommernes kompe- 10 000 kroner, må skje gjennom bank. Et annet kriminalitet? Noen vi burde lære av? en stor sak om bokføringsforfalskning. I alle tanse når det gjelder dommeravhør og er at hovedentreprenører skal få ansvar for hele – Norge er på høyde med de beste. Økokrim bransjer spesialiserer man seg. Det kan også være Av Erling Moe observasjon. enterprisen for å på den måten unngå svindel. fungerer svært bra og at de er påtalemyndighet i en vei for domstolene. alle instanser er et intelligent system. Men vi – Bakgrunnen for arbeidsgruppens konklu- – Vi ønsker også utvikle regelverk for en spesiell foreslår også at det bygges opp økoteam i hvert Tingrettsdommer Inger Myhr har ledet sjoner er blant annet en spørreundersøkelse kategori kontrakter. For eksempel der noen som Er det ikke påtalemyndighetens kompetanse politidistrikt. arbeidsgruppen som har vurdert dommer- i ni utvalgte rettskretser. Det viser seg at handler med sitt eget firma må gjennom visse som er viktigst for retten, slik at de kan legge avhør og obeservasjon av barn. Gruppen ble flere aktører mener at dommerne i for stor prosedyrer. Handlingen skal underlegges styret i fram beviser som domstolen med fagkyndige Du har sagt at flere av de land som nå har gått oppnevnt for ett år siden av Justisdeparte- Tingrettsdommer Inger Myhr grad mangler tilstrekkelig engasjement og selskapet. Revisor skal attestere at de er i forhold og fagdommere kan ta stilling til? har ledet utvalget som har vurdert inn i EU sliter med en rotfestet korrupsjons- mentet og Domstoladministrasjonen. Hun kunnskaper. Dette må tas alvorlig, og her er til markedspriser etc. – Det vil absolutt være en fordel om dommerne kultur. “Vi kan ikke bekjempe kriminell sier at et av problemene med observasjons- dommeravhør og observasjon av barn. har kunnskap om underlagte obligasjoner, det bl.a. nødvendig med kursing som gjør oppførsel med prinsippet om at enhver er ordningen er at arbeidsgruppen i evalue- Hvor svikter det mest i Norges bekjempelse av dommerne bedre i stand til å håndtere slike forskjellige bokføringsmåter, hvordan nedskriv- uskyldig inntill det motsatte er bevist som vårt korrupsjon og økonomisk kriminalitet? ringsarbeidet rett og slett har kommet over er egnet til å få fram det best mulige bevis- saker, sier Inger Myhr. ninger skal gjøres eller hva et stråselskap er. eneste våpen” Det er et provoserende signal. – I kompliserte saker som dette er det viktig at få saker. middel til bruk for retten i straffesaker. – Rettsikkerheten skal ligge fast. Men vekt- Avdelingsdirektør Sissel Endresen i alle, fra etterforskere til høyesterettsdommere, får Domfellelsesprosenten i økonomiske straffe- forholdene er så ulikt fordelt. Vi har en egen – Dette tyder på at ordningen er for lite I tillegg til at observasjonsordningen er lite Domstoladministrasjonen sier at en økt kompetanse på saksområdet. Alle trenger å saker har ligget på omkring 90 prosent de siste domstol for menneskerettigheter. På samme måte kjent. Det er også vanskelig å få tak i brukt, er arbeidsgruppen kritisk til hvordan eventuell oppfølging av arbeidsgruppens fylle på med kunnskap om hvordan samfunnet årene. Taler ikke det for at domstolene takler må det også være legitimt å etterforske og påtale sakkyndige i tide, sier Inger Myhr. Arbeids- ordningen fungerer. Metoden medfører etter rapport vil skje i et samarbeid mellom DA utvikler seg. oppgaven i dag? økonomisk kriminalitet. Når de kriminelle blir gruppen konkluderer med å foreslå at utvalgets oppfatning muligheter for feilin- og Justisdepartementet. – Uansett om mange blir dømt kommer mer mer og mer raffinert så må borgerne også tåle å ordningen med observasjon skal opphøre. formasjon, og derfor kan ordningen være Domstolene opplever at de sakene de skal Rapporten ble overlevert Justisdepartementet kunnskap alltid godt med. bli mistenkt. uheldig i forhold til rettssikkerheten. håndtere er mer og mer komplekse. – Jeg er inspirert av det franske systemet med en Bakgrunnen for at arbeidsgruppen ble og Domstoladministrasjonen 5. mai, og er Økonomisk kriminalitet er absolutt blant det 3-årig dommerskole og deretter kontinuerlig – Ved siden av å utvikle rettsvesenet så er det opprettet var å vurdere om ordningene Inger Myhr mener at de fordeler som tilgjengelig på www.domstol.no. mest kompliserte. Hvordan mener du at dom- opplæring som en del av et evaluerings- og utrolig viktig med den personlige holdningen. fungerer etter intensjonene og i hvilken ordningen var ment å skulle ivareta også stolene kan svare på den utfordringen? forbedringssystem. Våre verdier er blitt brutt ned og mange føler seg grad dommeravhør og observasjon av barn kan oppnås ved dommeravhør.

6 7 SORENSKRIVER BJØRN SOLBAKKEN NY LEDER I DOMMERFORENINGEN Vil ut og bygge Dommer – utreder – politiker

demokrati Sorenskriver Bjørn Solbakken har Bjørn Solbakken har et klart – Balansen mellom en lang fartstid som politiker. Han er program når han nå tar over human flyktninge- og mye brukt som utreder for regje- som dommerforeningens asylpolitikk og det å sette leder: grenser for innvandring er ringen. Han leder Karmsund ting- vanskelig. Utvalget er – Lønnsystemet for Ennå er det få konkrete oppdrag for et større program. Som regel vil FN, OSSE folkerett, men også hvordan en opptrer i rett. Nå er han leder i Den norske opptatt av at vi nå får en dommere må bedres, dette og EU være sentrale oppdragsgivere som krisesituasjoner. Dommerforening. En mann med lov som er mer ryddig beredskapsgruppen for internasjonal er en hovedsak. Vi har klare etterspør hjelp, men det kan også inngås mange jern i ilden. Men også en enn dagens lov, og som i krisehåndtering, “Styrkebrønnen”. Selv om utlysingsteksten pekte på at opp til forventninger til forhand- bilaterale avtaler om bistand. mann med stort nettverk og svært sterkere grad gjør det Men ti norske dommere er beredt på halvparten av gruppen kunne være ute på lingene vi skal i gang med. klart på hvilket grunnlag oppdrag til enhver tid, så er det langt fra god oversikt over hvordan det Dette gjelder selvsagt den enkelte får opphold i å rykke ut i verden for å være med å Rådgiving og bistand lønnsnivået generelt, men sikkert at alle i beredskapsgruppen skal ut i politiske systemet fungerer. Dette landet. Utvalget vil bygge demokratiske institusjoner. De oppdrag som kan forventes er beskrevet også for eksempel forholdet tjeneste i løpet av toårsperioden. Selv om kan være “gull verdt” for domstolene tydeliggjøre rettsregler, slik: mellom lagdommere og noe som også er viktig i Av Iwar Arnstad det ikke er stor etterspørsel fra start av, så i den kampen om knappe ressurser tingrettsdommere. At forhold til opinionen og – Rådgivning og bistand med etablering av er det stor tro på prosjektet: som politikken i stor grad dreier seg mulighetene for å ta side- uavhengige domstoler/domstollignende om. politikerne, sier – Fra “Styrkebrønnen” er det foreløpig en – Vi ser for oss at dette blir en varig gjøremål er blitt begrenset Bjørn Solbakken Solbakken. organer, og annen organisasjonsbygging, vil også være et moment i politijurist som har fått oppdrag som oppgave. Beredskapsgruppen som norsk som ledd i demokratiseringsprosesser. forhandlingene, sier Solbakken. juridisk rådgiver i Bosnia. Det er ennå ikke politi har hatt siden 1989, har vært veldig Av Erling Moe Leder samerettsutvalget noen oppdrag til de ti dommerne. Det sier – Rådgivning og bistand i lovgivnings- etterspurt. Det er grunn til å tro at det er Han er bekymret for at domstoler som ikke Han er også leder av samerettsutvalget, som Sissel Wilsgård i Justisdepartementet som prosesser, særlig lovgivning hvor store behov for denne tjenesten. Men først Han sier at han er ferdig med politikken. er en del av reformen i førsteinstans skal avgi innstilling om blant annet areal- er koordinator for beredskapsgruppen. menneskerettighetsspørsmål er sentrale. må den bli bedre kjent. Det sier Sissel Han har hatt mange verv og oppgaver for kommer i bakleksa når det gjelder lokaler bruk i de samiske områdene fra Troms til Hedmark. Opprinnelig skal denne innstil- Wilsgård. Kristelig Folkeparti: 16 år i Haugesund og bemanning, og varsler at dette vil bli et UD er i gang med å markedsføre – Bistand med opplæring i internasjonale bystyre, åtte år i Oslo bystyre, statssekretær tema i dialogen med DA. I likhet med sin lingen avgis sommeren 2005, men ordningen, særskilt overfor FN, OSSE og menneskerettigheter på alle nivåer i i Justisdepartementet i Bondeviks første forgjenger i lederstolen, Kjell Buer, mener Solbakken regner med at det vil bli en EU. Fra Norges sin side ønsker man rettskjeden. Lyst på eventyr regjering, både under Aud Inger Aure og han at en ny runde med strukturendringer utsettelse. primært å sende ut team, men det vil også – Jeg har lyst til å gjøre noe annet i en Odd Einar Dørum. Solbakken mener at det både må og vil komme. – Deltakelse – under bestemte forut- – Bevaring av den samiske kulturen vil være noen oppdrag for enkeltpersoner. periode. Nå har jeg vært dommer siden vil være uproblematisk å møte Dørum igjen setninger – i utøvende dommervirksomhet. være et viktig tema for utvalget. Det vil 1995 og da føles det bra med et avbrekk. som leder av dommerforeningen. Vil ha nye strukturendringer være en kulturell tragedie om for eksempel Tingrettsdommerne Tine Odland og Tom Fr. – Jeg regner med at det blir politisk flertall Å bli plassert som dommer i en domstol er Lyst på eventyr og følelsen av å hjelpe til det sør-samiske språket skulle forsvinne. Vold er to medlemmer av Styrkebrønnen – Vi har det beste forhold, og har ingen for en ny runde med strukturendringer når trolig likevel ikke en oppgave for gruppen. gjennom å gjøre noe nyttig, er andre Det er en rikdom at et land har flere språk- som har vært eller er ute på oppdrag i problemer med å snakke sammen. Samtidig tinglysingen er ute av domstolene, og det Det er ikke vanlig at utenlandske dommere element. miljø. Eiendomsrett og beiterettigheter Kosovo. Men her er det NORDEM (Norsk er vi begge profesjonelle, og det vil ikke by blir åpenbart for flere at mange embeder dømmer etter nasjonale lover som de ikke på problemer å forholde seg til hverandre skaper konflikter, og det blir vanskelig å ressursbank for demokrati og menneske- – Jeg håper også erfaringen med å se blir for små. Strukturendringene som er så godt kjent med. på grunnlag av formelle posisjoner, sier enes om en løsning som tilfredsstiller alle. rettigheter) som har oppdrag, og dommerne samfunn som ikke fungerer så lettvint som gjennomføres nå gir flere merkelige utslag. Vi har, både nasjonalt og internasjonalt, en han. Jeg ser ikke bort fra at dommerforeningen i er “utlånt” fra beredskapsgruppen. Odland Alle i gruppen har vært på én-ukes kurs og vårt, kan gi meg nye dimensjoner på livet, voksende forståelse for urfolks rettigheter. samarbeid med DA kan ta initiativ til en ny og Vold tjenestegjør som juridiske rådgivere Bjørn Solbakken har hatt stor glede av Høyesterett har for eksempel bidratt mye til hatt et hardt program om menneskerett, sier Vold. runde om noen år, sier Solbakken. i Kosovo. politikken, men han har også sett det dette de senere år, sier Bjørn Solbakken. ubarmhjertige i en jobb som må utføres i Han er opptatt av at dommerforeningen har Solbakken leder altså utvalgsarbeid både Eiendomsrett i Kosovo evighetens perspektiv men som slutter brått tett kontakt med styret og administrasjonen Dommerne i Styrkebrønnen og brutalt når andre tar over. for de som vil komme hit til landet, og for Mindre enn en måned før Tom Fr. Vold skal i DA, og er positiv til at DA også stiller de som har vært her lengst. Prinsipielle “Styrkebrønnen” skal styrke Norges bidrag til internasjonale sivile krisehåndteringsoperasjoner. ut, er det mye som ikke er på plass. Han vet Som leder i dommerforeningen vil han krav til domstolene. spørsmål skal avklares under Solbakkens Ti dommere, fire statsadvokater eller tilsvarende i militære påtalemyndighet, fire politijurister ikke hvilken dato han reiser, hvilken plass legge stor vekt på kontakten med det – I offentligheten er domstolene ofte fram- ledelse. Samtidig er han leder for en ting- og ti ansatte med bred fengselsfaglig bakgrunn utgjør gruppen. han skal til og hvilke oppgaver han kommer politiske miljø. stilt som sendrektige. Dette er et urettferdig rett som vanligvis har “små” saker til til å få. Kun at det blir Kosovo og arbeid De ti dommerne, oppnevnte for to år, er: – Dommerforeningen har de siste årene i bilde. Samtidig er det riktig at det stilles avgjørelse. med eiendomsrett. Tore Lindseth, sorenskriver, Nedenes tingrett sterkere og sterkere grad bygd ut kontakten krav om at domstolene skal være effektive. – Jeg er privilegert som får muligheten til å Lars Jorkjend, lagdommer, Borgarting lagmannsrett med Stortinget og regjeringen. Vi har årlige Selv om domstolenes virksomhet i stor arbeide med et stort spenn av juridiske – Det er mange tvister om eiendom når grad er regelbundet har vi muligheter til å Finn Lynghjem, tingrettsdommer, Sunnmøre tingrett møter både med statsråden og komiteen. spørsmål, sier han. mennesker har flyktet. Noen av dem forbedre vår virksomhet. Effektivitets- Lotte Pernille Loftsgaard, tingrettsdommer, Oslo tingrett Denne kontakten vil snarere øke enn kommer tilbake. I mellomtiden har kanskje kravene vil tilta, og som dommere er det Som leder av dommerforeningen blir han Nils Simonsen, lagdommer, Agder lagmannsrett minske, sier Solbakken. andre flyttet inn i de tomme husene og de vår plikt å delta i denne debatten, sier også en frontfigur for domstolene i den Gunnar Øyhaugen, tingrettsdommer, Kragerø tingrett kan i sin tur ha flyktet fra noe annet sted, Vi intervjuer Solbakken mens flere yrkes- Solbakken. offentlige debatt. Da trenger det ikke å Torolv Groseth, lagmann, Eidsivating lagmannsrett sier Vold. grupper er i streik denne forsommeren. Han være en ulempe med bakgrunn fra mange Tine Odland, tingrettsdommer Haugesund tingrett er klar over at dommerne ikke kan “rasle Blant de viktigste verv han nå har utenfor fronter. Oppdragenes lengde og omfang vil variere. Tom Fr. Vold, tingrettsdommer, Stavanger tingrett med sablene” på samme måte som andre. domstolen er ledervervet i det regjerings- oppnevnte utvalget som utreder ny utlen- Det kan være aktuelt enten å bli sendt alene Iver Huitfeldt, lagdommer, Borgarting lagmannsrett – Vi er avhengig av dialog, og det er viktig dingslov. Utredningen skal overleveres i ut på enkeltoppdrag, eller i team som del av for oss å delta i samfunnsdebatten. oktober.

8 9 TILSTÅELSESRABATTEN EVALUERT TV-sendte tiltaler? Få saker med

– Det er sjelden at dommerne sier filme jury og meddommere, vitner, Lyd er tillatt i Sverige synlig rabatt nei til filming, men de setter vilkår, fornærmede, mistenkte, sakkyndige og I Sverige er det ikke lov til å fotografere sier Anke Pouw, Raad voor de recht- tilsvarende uten samtykke. Domstolene skal eller filme i rettssalen. I utredningen “En spraak (Juridiske rådet) i Haag. likevel kun tillate dette i helt eksepsjonelle modernare rättegång ” (2001) konstaterer et saker. Videre gjelder følgende: utvalg at det fortsatt bør være forbudt, inn- I Nederland er det vanlig med I 2001 kom lovregelen om straffe- Andelen tilståelsessaker til videre. Likevel kom utvalget med forslag 60 % ■ Publikum i rettssalen kan aldri filmes. 57 % 58 % filming og lydopptak fra rettssalene. 53 % 54 % om at det skal være mulig å gjøre unntak. rabatt ved tilståelser. Økt bruk av 50 % ■ 47 % 46 % I andre land er TV-kamera total- Navn på ikke-profesjonelle aktører skal 43 % Som kjent nå sist fra Knutby-saken er det i rabatt skulle gi en prosessøkono- 40 % 42 % ikke kringkastes, men må redigeres bort Prosent forbudt innenfor domstolens vegger. 30 % ved lydopptak. Sverige stort sett full adgang til lydopptak. misk gevinst. Dommere og aktorer Førstestadsadvokat Knut Kallerud er usikker 20 % Det svenske skillet mellom lyd- og bilde 2000 2001 2002 2003 ■ på hvilke behov TV fra rettssalene følger imidlertid ikke lovgivers Av Iwar Arnstad Spesielle regler for tegnere som gjør at innebar for eksempel at TV 4 direktesendte År tilfredsstiller, men han kan tenke seg større intensjoner. Bare i et fåtall av F-saker: Andel av alle M-saker: Andel av alle det ikke er store forskjeller mellom hva rettssaken i etterkant av drapet på Anna åpenhet innenfor visse grenser. straffesaker straffesaker Rett på sak har sjekket status for filming i som er lov å tegne i rettssalen og hva som Lindh, men kun med lyd fra rettssalen tilståelsessakene gis det synlig rettssalene i Danmark, Sverige, Nederland, kan fotograferes. blandet med “ekspertkommentarer”. rabatt, og utviklingen viser at har økt fokus på tilståelsesrabatt etter at England og Wales. De færreste blir nok ■ Direktesending er ikke tillatt, men unn- prinsippet ble lovfestet. overrasket over at reglene er mest liberale i I Danmark er lovens utgangspunkt at det andelen straffesaker som avgjøres tak kan gjøres. Det ble gjort i forbindelse Domsundersøkelsen gir likevel inntrykk av Nederland og mest konservative i England ikke kan foretas lyd- eller bildeopptak, – La oss starte der det er ukontroversielt, ved tilståelsesdom har gått markert med rettssaken etter drapet på den neder- at dette ikke alltid følges godt opp i praksis. og Wales. men det er åpnet for meget begrensede gjennom å få sende rettsbelæring og ned siden lovendringen. Dette viser landske politikeren Pim Fortuyn. Sendingen unntak. En kommisjon vurderte regelverket domsavsigelse, sa Olav Njaastad, TV 2. Skal flere motiveres til å gi uforbeholden skjedde med to minutters forsinkelse for å en undersøkelse DA har foretatt. Opplesning av tiltale i 1996 og mente at det var hensiktsmessig å Men selv ønsket han å gå lengre. muliggjøre anonymisering tilståelse, bør tilståelsesrabatten i lignende I Nederland er filming i rettssalen vanlig. være restriktiv. – Når Berlusconi var tiltalt så gikk den saker være tydelig. Domsundersøkelsen Retningslinjene for mediedekning i domsto- Av Tage Borøchstein Retningslinjene skiller mellom nyhets- saken på TV. Det innebærer at det utskjelte viser at rabattens størrelse er alt for godt lene poengterer at retten selv bestemmer i innslag og dokumentar. Det er som regel Restriktivt i England skjult i norske dommer, særlig i første og det enkelte tilfelle, men at i utgangspunktet I England og Wales er det ikke tillatt med italienske systemet er åpnere enn det utvidede muligheter for opptak til norske. I dag har vi et teknologiforbud Ordningen andre instans. er film- og lydopptak tillatt når dommerne, dokumentarprogrammer. filming i rettsmøter. Heller ikke av juryer, ettersom det ikke er tillatt å kringkaste de med tilståel- – Det fremgår sjelden hvilken vekt til- sekretær og aktor kommer inn i rettssalen. vitner eller parter i en sak. Dommere eller ståelsen er tillagt eller hva tilståelsen juridiske embetsmenn, noen av partene saker som går for åpne dører. Snu prinsippet. sesrabatt gir Det gjelder også for opplesing av tiltale og – Vi har gode erfaringer med TV-opptak fra konkret har betydd for straffutmålingen. domsavsigelsen. Hvis det er spesielle rettssalene. Det er fornuftige mennesker eller aktørene i rettssaker må ikke foto- Gjør åpenhet og adgang til et hovedprinsipp retten anled- Undersøkelsen viser at domspremissene grunner kan det også åpnes for videre hos kringkasterne. De vet hvem som skal graferes innenfor domstolens vegger. Det og legg begrensninger fra sak til sak. ning til å generelt er svært knappe når det gjelder opptak som å filme dommere, sekretær og vernes. Derfor får de som regel sende når eneste britiske TV-seere kan få se er retts- idømme mil- – Mediene kommer til å klare å håndtere tilståelsesrabatten, og her er lovgivers aktor gjennom rettsmøtet. Partenes fore- saken går for åpen rett. Lokal-TV er de som saler, enten tomme eller med folk som ikke dere straff balansen mellom partene gjennom å gi tredere kan kun filmes hvis de har godkjent bruker muligheten aller mest, sier Anke er involverte i saker. Alt forutsetter tillatelse enn lovbrud- intensjoner i liten grad fulgt opp, sier motparten mulighet til kommentarer. det på forhånd. Det er heller ikke tillatt å Pouw. fra domstolledelsen. det ellers kva- Marianne Berg i DA. – Jeg har bare gode erfaringer med stor lifiserer for. Domsundersøkelsen viser at en form for offentlighet i domstolene. Men for mange Man håpet at tilståelsesrabatt ble gitt i ca. 55 prosent av Marianne Berg i DA en økt bruk andre oppleves medieomtalen som verre har undersøkt bruken tilståelsessakene (enedommersakene) i enn fengselsstraffen, sa advokat Cato av tilståelsesrabatt av markert til- første instans, og i bare 10 prosent av Schiøtz. i norske straffesaker. ståelsesrabatt disse var rabatten synliggjort. Lagmanns- Større enighet i Norge skulle bidra rettene synliggjorde rabatten i ca. 20 Sett grenser til at siktede fikk en klar oppfordring til å prosent av sakene. Gro R. Flatabø, informasjonsrådgiver i samarbeide med politiet og at flere saker Høyesterett, mente at det ikke er mange kunne avgjøres som tilståelsessak. Bare 39 prosent av dommerne mener at om TV-overføringer saker som vil være aktuelle for TV- aktor vanligvis tar tilstrekkelig hensyn til sendinger. Med erfaring fra landets første Færre tilståelsessaker tilståelsen. 61 prosent mente at aktor bare direktesending fra retten pekte hun på Tallene viser at trenden går motsatt vei. av og til eller sjelden tar tilstrekkelig viktigheten av å sette regler og grenser. I 2000 ble 47 prosent av alle straffesakene hensyn til tilståelsen ved fastsettelsen av straffepåstanden. I Norge ser det ut til å være stor avslutningen på et seminar om offentlighet i Ikke vitneførsel behandlet som tilståelsessak (tidligere dom – Vi tillot kun enkameraproduksjon og at i forhørsrett), mens 53 prosent av alle enighet om å åpne for mer radio- og regi av kompetanseutvalgene for dommere – Jeg er ikke imot TV-overføring, men det flere kringkastere skulle få adgang til og saksbehandlere. avgjørende må være rettspleien. Jeg tror straffesakene var meddomsrettssaker. Agder gir mye rabatt TV-overføringer fra rettssaler. bildene. ikke det leder til bedre rettssikkerhet. Den Statistikken for 2003 viser at 42 prosent Førsteinstansdomstolene i Agder lagdøm- – Jeg tror vi må begrense overføringer til Innledningsforedrag, deler av prose- kontrollen fungerer i dag. Jeg tror også at – Jeg tror det er innledningsforedrag og av straffesakene var tilståelsesdom, mens me bruker rabatten mest. I det undersøkte deler av innledningsforedraget i noen saker. dyren og domsavsigelser bør kunne vitner vil kvie seg, eller enda verre vi prosedyrer som er aktuelt. Prosedyren må 58 prosent var meddomsrettssaker. materialet gis tilståelsesrabatt i 86 prosent Domsavsigelsen derimot må kunne over- risikerer å miste vitner på grunn av TV- ofte innholde sensitive opplysninger og de av tilståelsessakene i lagdømmet. I de sendes på radio og TV når det finnes føres. Det sa førstestatsadvokat Knut overføring. Derfor bør ikke opptak av Usynlig rabatt øvrige førsteinstansdomstolene gis det gode grunner for dette. Kallerud i debatten. Men han lurte på om må håndteres. Kanskje kan vi sette krav om vitneførsel tillates, unntatt helt særlige Spørreundersøkelsen viser at det er stor rabatt i 45-58 prosent av sakene, bortsett medienes ønske om TV-overføringer er forsinket overføring slik at innholdet kan tilfeller. Forklaringer og bevisførsel vil også bevissthet blant dommerne om lovendring- fra domstolene i Hålogaland lagdømme. Av Iwar Arnstad begrunnet ut fra at publikum skal få bedre redigeres, sa sorenskriver Arild Kjerschow være vanskelige å tillate, sa Kallerud. i debatten. en, og 9 av 10 dommere mener at de selv kunnskap om rettssaker? Eller om det mer forts. neste side Lyd- og bildeoverføring fra domstolene var har å gjøre med kriminalsaker som under- tema på en paneldebatt i mai. Det var holdningssaker? forts. side 11

10 11 – Spesialisering av dommere må vurderes. – Dette må læres gjennom et forts. fra side 11 Riksadvokaten: Mer forutsigbarhet Antall dommer med og uten rabatt Stadig mer kompliserte saker i en fullfaglig hardt liv i retten med prøving Assisterende riksadvokat Hans-Petter Jahre hverdag gjør det vanskelig for alle dommere og feiling, det er i alle fall min å utvikle nødvendig spisskompetanse for erfaring, sier Lund. Samtidig Her gis det i følge undersøkelsen rabatt i sier de selv har hatt en høring om 1400 tilståelsesrabatt som omfattet samtlige 1200 prosessledelse i alvorlige saker. er det slik at vårt prosessuelle bare 26 prosent av tilfellene. Når det 1000 800 1270 regelverk er omstendelig. Alle gjelder dommernes holdninger og inntrykk statsadvokatembeter og politiet. 920 600 277 – Ved å redusere antall rettsdager per sak i av straffeumålingspraksis, finner under- 400 dommerens avgjørelser blir 342 Norge vil den generelle saksbehandlings- – Vår oppfatning er at ordningen i 200 142 95 diskutable og dette hindrer ofte søkelsen derimot ubetydelige geografiske 0 tiden gå ned. Kortere saker vil samtidig hovedsak fungerer etter intensjonen. 1. Instans F-saker 1. instans M-saker 2. instans dommeren i å skjære gjennom. forskjeller. være atskillig enklere å få beramme overfor Vi fant likevel variasjoner når det gjaldt Antall dommer med rabatt Antall dommer uten rabatt Skal man avskjære ett bevis, er rabattens størrelse, om prosessøkonomiske travle forsvarere og statsadvokater. DA:– Stort potensiale dette en kjennelse som tar tretti hensyn alene ga rabatt og evnen til å – Det “over-etterforskes” lett i saker hvor minutter. Lar man forsvarerne – Dommerne kan bli flinkere til å synlig- sekretær Merethe Smith i Den Norske synliggjøre rabatten, kommenterer Jahre. man ikke selv innehar påtalekompetansen. ture frem, er de ferdige på ti, gjøre rabatten. Det er en stor gevinst å Advokatforening. For å få full innsikt i Det siste punktet gjelder både påtale- I Anooshe-saken ledet politijuristen etter- forklarer Lund. Han tror det er hente ved økt bruk av markert tilståelses- hvorfor antall tilståelsessaker synker, myndighetens prosedyre og ikke minst forskningen, mens Riksadvokaten tok ut fristende for en dommer å rabatt også i de mindre alvorlige sakene, bør også påtalemyndigheten evalueres, domstolens domsgrunner, påpeker han. tiltale og dermed måtte vurdere hva som forholde seg passiv, for på den hverdagskriminaliteten som lovendringen sier hun. Forutsigbarhet er avgjørende for om trengtes av bevis for å oppnå domfellelse. måten vike for ubehageligheter primært hadde for øye, sier Espen ordningen skal få full effekt og det – Det viktig at også aktor følger opp det I Sverige leder åklagaren (statsadvokaten) og forsøke å unngå påstander Langseth i DA. viktigste blir da at rabatten tydelig må nye regelverket, bl.a. ved ikke å ta med etterforskningen fra det tidspunkt det er en om inhabilitet. Han trekker – Dette utgjør hovedtyngden av straffe- fremgå av dommen, avslutter Jahre. saker som ikke har betydning for straffe- siktet i saken. Åklagaren tar både ut tiltale frem Sverige som eksempel på sakene, og dersom en større andel utmåling, men som hindrer en enklere og prosederer saken i retten. Anooshe-saken et mer strømlinjeformet regel- behandles som enedommersaker, gir det en Aktorene må følge opp behandling som tilståelsessak. Vi er opptatt led i tillegg under mangel på løpende verk. Her til lands kan man En studie viser at svenskenes rettssakerkan avvikles raskere. Les rapporten på www.domstol.no. stor prosessøkonomisk gevinst som også – Undersøkelsen viser stor forskjell på av at siktede får kunnskap om muligheten kontakt mellom leddene i påtalemakten, iblant gjespe av sin egen prosess- kommer de øvrige sakene til gode. Men hvordan domstolene praktiserer reglene om med tilståelsesrabatt og vil lage en oriente- mens åklagaren i Fadime-saken ganske ledelse, sier han. dette er ikke bare opp til domstolene, sier tilståelsesrabatt. Dette gjør siktede eller ring til mistenkte/siktede om prosessuelle raskt fikk oversikt over hva som trengtes Langseth. Det er av stor betydning hvilken tiltalte usikker på om i hvilken grad man og strafferettslige rettigheter, herunder krav for å ta ut tiltale. Partene har også et ansvar og Anooshe-saken tar opp. Videre har det Dommere må samtidig lære seg å inn- nye utvalget initiert en gjennomgang av informasjon som gis til de siktede på et vil få en rabatt eller ei. Det sier general- på rabatt i tilståelsessaker, sier Smith. – I Anooshe-saken ble varetektsfengslingen rømme at man ikke kan være sikker på hele begynneropplæringen for dommere, tidlig tidspunkt. Både politiet og for- av siktede stadig forlenget, uten at retten absolutt alt. Det kan godt være en sak for med sikte på videreutvikling og revisjon av svarerne spiller en viktig rolle. Forsvarerne stilte spørsmål om fremdriften. Strpl § 185 grunnopplæringen å innprente at det iblant “Start-kursene”. Dette er to bidrag som vil gjerne selv ha en egeninteresse av at UNDERSØKELSEN andre ledd fordrer en aktiv og selvstendig er fornuftig å erkjenne at et spørsmål er forhåpentligvis vil gi domstolene ny saken behandles som meddomsrettssak, holdning fra rettens side. Påtalemakten må vrient. Da må dommeren ta en pause for kompetanse om spørsmålene studien tar men advokatetisk er det klart at de må gi Justisdepartementet ønsket å evaluere prosent av landets dommere svarte på redegjøre for når saken ventes ferdig etter- avklare saken, det er ingenting galt i det. opp. Problemstillingene vil også stå sentralt de råd som gagner klienten og ikke seg den tre år gamle lovendringen. Dette er undersøkelsens spørreskjema. Under- forsket og hvilken etterforskning som Innbilningen av total kunnskap på egne i det overordnede arbeid om kompetanse- selv, sier han. også ledd i arbeidet med ny straffelov- søkelsen finnes på www.domstol.no. gjenstår. proposisjon. Trykt utgave er sendt alle dommere. vegne, fører nok til mange gale avgjørelser, utvikling som DA har satt i gang i form av – Anooshe-saken ble sinket av at også den Ca. 800 dommer er analysert og over 60 tror Lund. LOK-prosjektet, avslutter Engebretsen. som skaffet drapsvåpenet ble etterforsket – I tillegg til opplæring og regelverk bærer samtidig. I en svensk modell ville det på et Videre oppfølging også partene et stort ansvar for sakens tidlig stadium blitt vurdert om, eller hvor Langbach og Groseth mener det er en retts- fremdrift, de må på forhånd sette seg inn i lenge, drapsaken skulle forsinkes av en sikkerhetsgaranti i seg selv med hurtig sakene og kun ta frem det som er nødven- STUDIE PÅPEKER MANGLER I RETTSSYSTEMET eventuell tiltale for medvirkning. pådømmelse. Ved å eliminere at bevisene dig i hovedforhandlingen, oppsummerer “råtner på rot" er utsiktene til en riktig Lund. Erfaring framfor teori avgjørelse større. Videre er det en belast- Rapportens funn om dommeropplæringen ning for fornærmede og pårørende å vente Lagmannsrettsdommere mer erfarne har vært gjengitt i media og flere i domsto- på en rettslig avgjørelse. Det samme vil Advokat John Christian Elden nøyer seg – Hurtigere pådømmelse lene har merket seg debatten: normalt være tilfelle for en siktet, særlig med å påpeke at det var tettere mellom de hvis vedkommende sitter i varetekt. En – I rettssakene rapporten behandler var det tøffeste administratorene før toinstans- tiltale som bygger på sviktende grunnlag, nok først og fremst forskjell i politietter- reformen. Da møtte forsvarere og aktorat et vil også ende med frifinnelse i retten, forskningen som gjorde utslaget. Samtidig dommerkollegium som var vant til store konkluderer studien. er det et faktum at dommernes opplæring er saker. viktig for rettssikkerheten mangelfull, sier sorenskriver Thomas Groseth og Langbach har presentert studien – Det er klart man merker forskjell i dag Hazeland ved Horten tingrett. Uansett: alt for ledelsen i JD. når en fersk tingrettsdommer plutselig har kan ikke læres. Først og fremst gjennom – Det virket som om Justisdepartementet fått en straffesak med stor medieinteresse erfaring kan man få evnen til å være aktiv i var entusiastiske når det gjelder å følge opp på pulten, påpeker Elden. Samtidig er det prosessledelsen og styrke de personlige våre funn, sier Tor Langbach. En sammenligning av Fadime- og Av Tage Borøchstein forklares dette ved å peke blant annet på egenskaper som er veldig viktige i slikt viktig at man ikke går motsatt vei og kun Anooshe-saken peker på flere følgende: arbeid, fortsetter Hazeland. lar forhåndskvalifiserte dommere ta de Studien var også tema på et møte om Den svenske Fadime-saken tok tre dager i store sakene. Det vil som kjent stride mot raskere straffesaksavvikling i april. Der faktorer som gjør at svenske – Her til lands har reglene svekket dommer- tingrätten og tre dager i Hovrätten. – Prosessledelse og praktisk effektiv straffe- tilfeldighetsprinsippet, avslutter han. møtte justisministeren, Riksadvokaten, nes formelle autoritet til fordel for sakens straffesaker kan avvikles raskere enn prosess fordrer spisskompetanse. Den Norske Advokatforening og DA. Anooshe-saken i Norge tok tolv rettsdager i parter. Jeg skjeler ofte til dommernes egen- norske. Mangelfull dommeropp- Opplæring av nyutnevnte dommere i Norge Ny opplæring underveis tingretten og tre uker i lagmannsretten. skaper når sakene fordeles. Noen har dette Her ble man blant annet enig om å skjer ved tre ukessamlinger, der absolutt alt – Kompetanseutvalget for dommere vil i læring er ett punkt både studien og Lagmann Torolv Groseth og tingrettsdom- mer i seg enn andre. arrangere et symposium for å skape en dommer kan komme ut for behandles. desember 2004 avvikle et helt nyutviklet flere sorenskrivere er enige om. mer Tor Langbach har studert sakene for å et felles grunnlag og forståelse for endring Opplæringen i straffesaksbehandling skjer – Hvis opplæringen på et punkt skulle styr- seminar for dommere om håndteringen av finne tiltak som kan lede til en raskere blant aktørene (politi, påtalemyndighet, Nå planlegger Justisdepartementet over én av disse ukene. Dette er ikke i kes, må det bli i å takle vanskelige situasjo- straffesaker. Det sier lederen i Kompetanse- avvikling av straffesaker. advokater og dommere). DA og Justis- og DA symposium som skal rede nærheten av å være tilstrekkelig for å møte ner og personer, avslutter sorenskriveren. utvalget for dommere, Geir Engebretsen. departementet vil arrangere symposiet og Forskjellige forhold forklarer forskjellen den utfordring det er med mediedekning og grunnen for endringer. Sorenskriver Carl-Hugo Lund er enig i at – Det nye kurset vil nettopp fokusere på dette bør deretter videreføres lokalt, Når forskjellen i saksbehandlingstid ble stor garvede forsvarere. erfaring er det springende punktet. problemstillingene som studien av Fadime- konkluderte møtet.

12 13 VIGSLER I FRAMTIDEN DA vurderer praksis Saksbehandling og for sidegjøremål seremoni skiller lag Domstoladministrasjonen (DA) er strenge restriksjoner, sier avdelingsdirektør i gang med å evaluere praksis for Sissel Endresen i DA. registrering og godkjenning av – Når det gjelder statlig virksomhet så må det antas at bl.a. dommeres rolle som Prøving av ekteskapsvilkårene for arbeidsområder, sier Moe. Kombinert med sidegjøremål. meklingsmenn i perioder kan være arbeids- endringene rundt tinglysingen var vigsler skal overføres til folkeregis- belastende. Det samme gjelder dommere manglende avklaring rundt flytteplikten Av Iwar Arnstad trene fra 1. oktober 2004. Nå blir som ledere av for eksempel kommisjoner frustrerende, fortsetter han. dommerne rene seremonimestere Når DAs styre vedtok retningslinjer for og lovutredninger. På den annen side og mange saksbehandlere mister en En arbeidsoppgave som vil savnes godkjenning av sidegjøremål ble det innehar dommere nettopp en ekspertise utfordrende oppgave de trives godt – Jeg synes arbeidet med vigsler er svært bestemt at retningslinjene skulle evalueres som gjør dem særlig egnet til slike i 2004. Det er nå gjort. oppgaver som er av samfunnsmessig høy med. Det er nå avklart at saks- spennende og hyggelig. Det er leit at opp- gaven nå tas ut av domstolene, sier Helene viktighet, sier Endresen. DA har undersøkt antall sidegjøremål og behandlere ikke har rett og plikt Daae, saksbehandler ved byfogden i praksis. Undersøkelsen viser at domstol- til å følge med arbeidsoppgavene. Stavanger. Vi kommer i kontakt med masse leder gjennomgående vurderer habilitets- forskjellige folk og domstolene har også Av Tage Borøchstein spørsmål og om gjøremålet er forenlig med opparbeidet seg ekspertise på saker med arbeidet ved domstolen. Men begrun- Reguleringen av dommeres sidegjøremål Nå blir bare seremonien igjen av vigselen utenlandske statsborgere. Dette er ofte Ved å samle all saksbehandling på en plass nelsene er ofte meget korte slik at det er skjer gjennom at sidegjøremål skal i domstolene. Bildet er fra en vigsel kompliserte saker med både attester fra alle og innføre obligatorisk borgerlig prøving av vanskelig for andre å se hvilke overveielser registreres og noen skal godkjennes. under åpen dag ved Tromsø tinghus. kanter av verden og oppholdstillatelser. ekteskapsvilkårene skal sjansen for ugyldige som er gjort. Det er ikke kjent at noen Til de som skal godkjennes hører Foto: Ann Sissel Jenssen. Når en skal kontrollere gyldigheten av slike vigsler reduseres. domstolleder har avslått noen søknad. voldgiftsoppdrag, offentlig og privat dokument hjelper det med lang erfaring, næringsvirksomhet, kollegiale forvalt- Barne- og familiedepartementet (BFD) det er ikke lov å blingse, fortsetter hun. I april i år tok en tingrettsdommer ut Styreleder Ingeborg Moen Borgerud og de mener at dette generelt vil føre til stevning mot staten på grunn av at han var ningsorganer hvis avgjørelser kan gjøres – Jeg tror nok mange kunne tenke seg å andre i Domstoladministrasjonens styre skal grundigere prøving av vilkårene og dermed Domstoladministrasjonen har overfor justis- nektet verv som medlem av kontroll- til gjenstand for domstolprøving, og flytte med arbeidsoppgavene hvis det blir nå evaluere retningslinjene for sidegjøremål. begrense problemene ved å tildele vigsel- komiteen sagt seg enig med byfogdembe- komiteen i Oslo Pensjonsforsikring AS. private tvisteløsningsnemnder. Også mulig. For mitt vedkommende er det klart kompetanse til ulike trossamfunn i et stadig tene i Oslo og . En lagmann klaget i april en avgjørelse om sidegjøremål som kan innebære at en gjør seg tanker når det andre arbeids- – Det er utfordrende å praktisere bestem- mer flerkulturelt Norge. sidegjøremål inn til Sivilombudsmannen. dommeren blir mer enn leilighetsvis – Det vil være prinsipielt betenkelig om feltet mitt, tinglysing, også forsvinner. melsene om næringsvirksomhet, særlig Dette etter at DA hadde avslått søknaden inhabil, eller hvor det kan gå ut over domstolene skal ha utførende oppgaver uten Det skjer i oktober 2005, sier Daae, som dommeres posisjon i styrende organer. Forskjellige meninger i domstolene om fornyelse av verv i kontrollkomitteen i samtidig å ha ansvar for den materiellretts- har jobbet med vigsler i seks år. Men vi har prøvd å være konsekvent. Noen saksbehandlingen i domstolen, I høringssvarene til BFDs forslag var SpareBank 1 Gruppen. DA hadde i måneds- lige siden av saken, at domstolene skal mener sikkert at vi er for lite fleksible, men skal godkjennes. mange domstoler, sammen med dommer- skiftet mai/juni ikke mottatt noen henven- gjennomføre materielle vedtak gjort av Folkeregistrene gjør seg klare vi mener at forarbeidene legger opp til foreningen, stort sett enige i den foreslåtte forvaltningen, sier avdelingsdirektør Sissel Saksbehandler Liv Karin Westrheim i BFD delse i saken. endringen. Eksempelvis mente Nedre Endresen i DA. sier at folkeregistrene nå rustes opp faglig Romerike tingrett at domstolene må frigjøres for å kunne ta seg av det nye ansvarområdet. fra rene forvaltningsoppgaver. Videre pekte – Vi viser videre til at det per i dag skjer tingretten på at folkeregistrene har de beste større omstillinger i førsteinstansdomsto- – Alle ansatte skal kurses på sensommeren, VANSKELIG Å FÅ NÆRINGSVERV GODKJENT forutsetningene for å kontrollere at vilkårene lene, og det er betenkelig at det settes i sier hun. Departementet vil i samarbeid er oppfylt og sitter inne med flere relevante gang prosesser som kan medføre ytterligere med Sentralkontoret for folkeregistrering Totalt er det registrert til sammen 979 verv fordelt på 14 av 72 dommere. opplysninger enn domstolene (notarius uro, fortsetter hun. (Skattedirektoratet) arrangere heldagskurs De dommere som har sidegjøremål ulike sidegjøremål i registeret, fordelt på I Eidsivating lagmannsrett, en domstol publicus) på dette området. for alle landets folkeregistre over har i gjennomsnitt 2,3 hver. 417 dommere. Det betyr at en majoritet av med 12 dommere, er det kun ett verv i Manglende avklaring var frustrerende sommeren, hvor foredragsholderne kommer Dommere i Borgarting og Trondheim dommerne har sidegjøremål. Men det er få næringsvirksomhet. Ifølge BFDs tall utgjør prøving av ekte- fra instanser som har praktisk erfaring med Motforestillinger mot delt ordning tingrett har flest statlige verv i dommere som har mange verv. Byfogdembetene i Bergen og Oslo mente skapsvilkårene 4,5 årsverk for alle dom- reglene i dag. Rundskrivet som regulerer forhold til antall dommere. Verv i En stor del av de registrerte sidegjøremål derimot at om domstolene ble fratatt stolene totalt. Førstebyfogd Ernst Moe i området vil også revideres, sier Westrheim. Kun 3 av 27 søknader om verv i nærings- er statlige verv. DAs oversikt viser at næringsvirksomhet er vanligst blant prøvingen, burde selve vigselen følge med. Stavanger sier at hvis en skal legge BFDs virksomhet er blitt godkjent siden dommerne som gruppe har mer enn 300 – Skattedirektoratet vil dessuten ha bered- Justisdepartementet konkluderte på samme beregninger til grunn, utgjør prøvingen ca. dommerne i Hålogaland lagmanns- ordningen ble innført. Derimot er alle verv i styrer, råd, utvalg og kommisjoner, skap for å løse eventuelle problemer i vis. ett tredjedels årsverk i domstolen. rett. Det viser sammenstillingen søknader om voldgiftsoppdrag godkjent. inkludert verv som varamedlemmer. Dette forbindelse med ikrafttredelsen. På lengre gjelder alt fra granskningskommisjoner Domstoladministrasjonen har Når det gjelder verv i næringsvirksomhet Som svar på dette skriver BFD i proposi- – Det var lenge uavklart om medarbeidere sikt vil direktoratet arbeide for elektronisk som pågår på heltid over en begrenset har dommerne i Hålogaland lagmannsrett sjonen at vigselseremonien allerede ofte som behandler vigselssaker har rett og plikt rapportering om inngåtte ekteskap fra gjennomført. periode, til lite arbeidskrevende utvalg. flest med 13 verv fordelt på 5 av 14 utføres av en vigsler som ikke selv har til å følge med når arbeidsoppgavene over- notarius publicus til folkeregistrene, dommere. I Oslo tingrett er det 40 slike prøvd ekteskapsvilkårene, fordi folk ofte føres til de lokale folkeregistrene. Hos oss avslutter Westrheim. gifter seg en annen plass enn der de bor. har to personer vigsler som ett av sine

14 15 Navn: Toril Marie Øie RETT PÅ Alder: 43 år Familie: Gift, tre sønner i alderen åtte til tretten år

Bor: Bærum oto Cathrine Dillner Hagen TORIL M. ØIE GLEDER SEG Stilling: Avdelingsdirektør i Justisdepartementet, F Ung, kvinne og høyesterettsdommer fra 1. august høyesterettsdommer

– Ja, dette er en drømmejobb for domstoler. Øie er – Det er samtidig en fare for at meg som jurist. opptatt av at domstolene dommere kan bli redde for å ta i sterkere grad enn før upopulære avgjørelser, for Toril M. Øie ble utnevnt i statsråd må ta internasjonale eksempel å avskjære bevis. i april, og begynner i Høyesterett forhold i betraktning, En upopulær avgjørelse kan være 1. august. Dette er toppen på en for eksempel er det et en riktig avgjørelse, sier Øie. Hun karriere etter blant annet atten år i spørsmål hvor langt mener at det også er betenkelig at Justisdepartementets lovavdeling. domstolene skal gå i å mediene ofte skifter fokus i saker, utvikle retten i forhold og vinkler stoffet ensidig ut fra Hun har god oversikt fra sitt kontor i til menneskerettig- gjerningsmannens eller offerets 12. etasje i Høyblokken i Regjerings- hetene. side. kvartalet. Hun ser hjem til Bærum, og kan nesten skimte Høyesteretts – Blant annet fører det – Dette viser at dekningen ofte til at Den europeiske ikke er uttrykk for et gjennom- Hus som ligger rett rundt hjørnet: menneskerettighets- tenkt syn på jus fra medienes side, – Det kan vel hende jeg går feil de domstolen kan ha avsagt men er mer tilfeldig fra sak til første dagene! sentrale avgjørelser i sak, sier Toril M. Øie. tiden mellom den Av Erling Moe norske dommen og saken i Strasbourg. Kontoret til Toril M. Øie bærer ikke preg av Dermed kan rettsutviklingen mellom de oppbrudd. Selv om hun snart flytter er det dokumenter og bøker i sirlig orden i alle I tillegg til å være i Justisdepartementet har dommene sette saken i en annen stilling når hyller. Lovavdelingen er i innspurten på en hun også mange år bak seg som foreleser den står for domstolen enn da den ble proposisjon om en alminnelig del i en ny på Universitetet. Hun fremhever at det å behandlet av norske domstoler, sier hun. straffelov, etter over tyve års utrednings- være foreleser og det å være dommer har Øie mener at en stor utfordring i forhold til arbeid. Arbeidet med ny tvistelov er også i likhetstrekk. domstolen i Strasbourg er saksbehandlings- full gang, selv om denne proposisjonen skal – I begge tilfelle er det et budskap som skal tiden. Dette fører til at nye momenter kan være ferdig etter at Toril M. Øie har avsagt formidles. I forhold til borgerne er det av komme til, og at dette er en forklaring på at sin første dom i Høyesterett. betydning hvordan avgjørelsene skrives. enkelte avgjørelser de siste årene er gått Det er viktig at også dommere uttrykker imot norske domstoler i Strasbourg. Toril M. Øies private liv domineres av seg forståelig. Det synes jeg dagens familie, kultur og natur. Hun foretrekker å høyesterettsdommere er gode til. Samtidig – Det er umulig å sørge for at man aldri blir ha orden og system i tingene. For oss andre må man ikke undervurdere at Høyesterett dømt i Strasbourg. Det er blant annet slik at er det kanskje betryggende i forhold til det behandler mange vanskelige juridiske forpliktelser i forhold til internasjonale ansvar hun nå blir tillagt som dommer i spørsmål som ikke er egnet til popularise- konvensjoner kan være skjønnsmessige, og rikets øverste domstol. At hun går til en ring, sier Øie. man kan få avgjørelser som forplikter stater arbeidsplass sterkt preget av rangordning på en mer utfyllende måte enn opprinnelig ser hun på som en fordel. Den nyutnevnte dommeren blir med sine tenkt, sier Øie, som er enig i at blant annet 43 år den yngste i nåværende Høyesterett, EMD har fått en stadig sterkere innflytelse – Rangordning er et greit prinsipp. Det er og den tiende kvinne totalt i Høyesteretts over norsk rett. på samme måte i departementet. Gjennom historie. Den første kvinnelige dommer i dette blir rollene til den enkelte klart Høyesterett var Lilly Bølviken, som var i – Strasbourg bør konsentrere seg mer om definert, sier hun. embedet fra 1968 til 1984. Når Øie tiltrer, kjerneområdene, de store linjer. I dag fatter blir hun en av seks kvinner blant nitten domstolen en del avgjørelser som med Øie blir nå den “ferskeste” i Høyesterett, dommere. fordel kan overlates til de interne domstoler men får nok høyere ansiennitet etter hvert. Det er svært sjelden at dommere i Høyeste- – Det er viktig at Høyesterett er bredt i hvert enkelt land, sier hun. rett søker avskjed før de går av ved alders- sammensatt. Kvinner og menn har Den nye dommeren i Høyesterett er opptatt grensen. For de fleste er Høyesterett “siste forskjellige erfaringer, og det er viktig at av medienes sterkere fokus på domstolene, stopp” i yrkeskarrieren. Høyesteretts- disse er representert i en domstol, sier Øie. og mener at dette blant annet kan være et dommer Toril M. Øie vil nok derfor ha Den internasjonale rettsutviklingen ekstra incitament for domstolene til å innflytelse over norsk rett i flere tiår representerer en stor utfordring for norske formulere seg godt og forståelig. framover.

16 17 TEMA: NORGE I STRASBOURG TEMA: NORGE I STRASBOURG EMD viktigere for norsk rett Vår nye mann i Strasbourg

Den europeiske menneskerettighets- vedtok i 1950, og som trådde i kraft I dette nummer av Rett på sak har Helt til topps på Vest-Europas ■ Antallet dommere som tjenestegjør i Jebens er glad over at Europarådet nå domstolen i Strasbourg, EMD, blir 1953, er blitt en pilar i vårt retts- vi valgt å ha Norge i Den europeiske høyeste fjell kom han aldri selv om enklere saker blir redusert. omfatter mange av landene som tidligere stadig viktigere for norsk rett. Det er system. menneskerettighetsdomstolen i hørte til Europas østblokk. Samtidig får han forsøkte. Nå blir det isteden ■ Sekretariatsfunksjonen vil bli styrket. ikke sikkert at alle skjønt hvor viktig Nå kan Høyesteretts avgjørelser Strasbourg som tema, gjennom å EMD nye problemer å behandle. Europatoppen blant domstoler for ■ En styrking av kontrollen av om Den europeiske menneskeretts- klages inn for EMD, selv om det i møte våre reprentanter i domstolen. – Uansett om et menneske kommer fra Sverre Erik Jebens. Lagdommeren medlemsstatene overholder konvensjonen konvensjonen (EMK) ville bli på det grunnlovens § 88 heter at “Høiesteret Hanne Sophie Greve har vært der i og følger opp dommene i EMD. Norge eller fra Kaukasus så skal de skal i høst bli dommer i Den euro- behandles likt. Poenget er å sikre mennes- tidspunkt at den ble vedtatt. Men dømmer i sidste Instans” og i § 90 snart seks år. Når hun slutter tar ■ Tilrettelegging gjennom å samle peiske menneskerettighetsdomstolen kerettighetene i alle Europarådets medlems- denne konvensjon som parlamen- “Høiesterets Domme kunne i intet Sverre Erik Jebens over fra 1. lignende saker mot en stat der de fatter land. Domstolen aksepterer forskjeller i i Strasbourg (EMD). tarikersamlingen i Europarådet Tilfælde paaankes”. november. vedtak og ber medlemsstaten om å ut fra hvordan rettssystemet i staten er bygget opp dette selv rydde opp i de andre sakene. så lenge det ikke skjer krenkelser av EMK. Av Iwar Arnstad ■ Enklere begrunnelser fra EMD i saker – Like viktig som å rydde opp i enkelt- der tolkingen av EMK (Den europeiske tilfeller er det at reglene respekteres på et menneskerettighetskonvensjonen) følger nasjonalt plan slik at menneskelige rettig- av sikker praksis. heter står sterkt i lovgivning og rettspraksis. – Hvis ikke Europarådet og EMD finner – Ufullstendig og forenkla mediedekning måter å organisere saksmengden på, betyr det overgrep mot enkeltindivider som må Prøver seg i tingretten vente lengre på at enkelte land overholder Sverre Erik Jebens er født og oppvokst i Trondheim. Etter jusstudier var han Den norske debatten om ytringsfridommen derimot fått svært marginal omtale. Enkelte gjeven i resultatet, ikkje i dei premissane EMK. EMD har ønsket seg et sterkere juri- disk sekretariat, gjerne med juniordommere dommerfullmektig i Steinkjer i to år. Ut er i altfor stor grad prega av at Norge vart har forklart dette med at nyhendeverdien som ligg til grunn for resultatet. Eg trur at over to år i Justisdepartementets lovavde- domfelt av Menneskerettsdomstolen i først og framst er knytta til dei sakene som mediene hadde hatt store vanskar med å som blant annet kan skrive utkast til enklere avgjørelser. Det tror jeg er en riktig vei å ling har han holdt seg i Trondheim. Ett år Strasbourg (EMD) for krenking av EMK ender med domfelling. Ein slik argumenta- akseptere at EMD foretok sjølvstendige gå, sier Jebens. som privatpraktiserende advokat, ett år som artikkel 10 i sakene Bladet Tromsø og sjon kan ikkje mediene bli høyrt med. tolkingar av dei omstridte utsegnene dersom kommuneadvokat og deretter i lagmanns- Stensaas mot Norge (20. mai 1999), Nilsen Dersom ambisjonen er å spegle samfunnet, Domstolen hadde lagt til grunn at ytringane EMK har stor betydning retten. En gang har han søkt dommerstilling har mediene også eit ansvar for å gje var meir krenkande enn det nasjonale Sverre Erik Jebens har hatt en genuin inter- i Høyesterett, men da det ble nei la han avvisningsavgjerdene omtale. Det er først domstolar hadde kome til, og på dette esse for menneskerettigheter siden han i planene på is. Han har nå vært lagdommer i då det er mogleg å få fram eit dekkande grunnlaget konkludert med at staten var i Frostating lagmannsrett tidlig på 90-tallet Frostating i mer enn 15 år. Høsten 2003 fant han ut at han hadde behov for foran- bilde av situasjonen. Etter mitt syn sviktar sin fulle rett til å sanksjonere ytringane. satte seg inn i EMK. Han ble fascinert av Sverre Erik Jebens blir fra 1. november dring så han tok det litt uvanlige steget og mediene si rolle som folkeopplysar, og vert konvensjonen og hvordan den bærer viktige Norges nye dommer i Den europeiske prinsipper som det også var behov for søkte et halvt års vikariat som tingretts- i staden ein aktør som arbeider for eigne Strasbourg-avgjerder skaper frykt menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. dommer. interesser. – Det kan sjå ut til at dei tre domfellingane Norge å ta inn over seg. Han har studert emnet, holdt foredrag om EMK for dom- mot Norge i saker under artikkel 10 har – Jeg synes det er en inspirerende Etter å ha trent i Trollheimen prøvde han mere og andre jurister, og han skriver på en opplevelse. I første instans er intet avgjort Mediene ser kun på resultatet skapt ei frykt hos norske domstolar for å trø seg på Mont Blanc. Værforhold satte stopp fagbok. Den handler om menneskerettighe- når du møter saken. Som fagdommer er du – Det har heller ikkje vorte trekt fram som feil i forhold til tolkinga av pliktene etter for forsøket på å nå toppen, så det ble med ter i norsk straffeprosess og vil komme ut i alene og du kan også arbeide med alternative problematisk at domfellingane delvis har EMK. Av den grunn har dei gått lengre enn en av skuldrene på fjellet. Til EMD hadde høst. konfliktløsninger. Selv har han nettopp vore grunngjevne med at EMD har lagt til kva ein er folkerettsleg forplikta til når det han nok aldri tenkt seg, men kom dit – Det er ingen tvil om at EMK har hatt stor avsluttet en rettsmegling med suksess. og Johnsen mot Norge (25. november 1999) grunn andre tolkingar av dei omstridte gjeld å verne ytringsfridommen. Høgsterett likevel. Når Justisdepartementet ringte og betydning for norsk rett, ikke minst straffe- og Bergens Tidende m.fl. mot Norge (2. mai utsegnene enn det nasjonale domstolar har si avgjerd i Rt. 2002 s. 1618 (Boot Boys) er spurte om han kunne tenke seg å bli en av I sommer skal han ta med seg sin kone prosess. Men også innenfor andre områder de nominerte svarte han ja på direkten. Tove for å treffe presidenten i domstolen, 2000). Det seier Bjørnar Borvik, universi- gjort. Etter mitt syn er det problematisk. eit eksempel på dette. EMD har aldri som ytringsfrihet, familiesaker med Europarådets parlamentarikerforsamling møte andre dommere og se på bolig i tetsstipendiat ved juridisk fakultet i Bergen. EMD bør vere svært varsame med å over- utvikla eit særleg sterkt vern for rasistiske omsorgsovertakelser har EMK vært viktig. Han konkretiserer påstanden slik: prøve nasjonale domstolar på dette punktet, ytringar, og den norske stat ville neppe ha valgte ham blant tre norske nominerte. Nå Strasbourg. Første november er det alvor. er han overveldet og funderer på hvordan og heller nøye seg med å kontrollere at vorte domfelt i EMD for å ha sanksjonert Nå kan Høyesteretts avgjørelser klages inn – Mediene sin omtale av praksis frå EMD han skal se på steget han nå tar: for EMD, selv om det i grunnlovens § 88 En av Jebens hovedinteresser er å lese. nasjonale domstolar lojalt har brukt dei mot dei ytringane som vart framsett av er ufullstendig og foreinkla; det er berre dei heter at “Høiesteret dømmer i sidste Det blir mye internasjonal politikk, romaner retningslinjene for tolking som EMD har Boot Boys-leiaren på torget i Askim – Det er et stort karrieresteg, men også en avgjerdene der Norge har vorte domfelt Instans” og i § 90 “Høiesterets Domme og krim, gjerne på engelsk. Lysten til å lese utvikla. Dommarane i EMD, sjølvsagt med 19. august 2000. Når domstolane på denne meget ansvarsfull jobb. Ikke minst i dagens som har fått brei medieomtale, seier han. kunne i intet Tilfælde paaankes” på engelsk vil nok bli satt på prøve i EMD. unntak for den norske dommaren, har ikkje måten, så vidt einsidig, gjev vide konsesjonar situasjon, med så mange saker som skal Dei sakene under artikkel 10 som har endt Der er det stort sett skriftlig prosess, så den naudsynte kunnskapen om norsk språk til ytringsfridommen, vil ein samstundes behandles, sier Jebens. – Noen jurister mener nok at EMK er et med avvisning (Verdens Gang og Aase mot mesteparten av tiden går med til lesing. og kultur til å overprøve den konkrete kunne kome i skade for å krenke andre unødvendig påheng på norsk rett. Men det Norge (16. oktober 2001), Lunde mot Nylig vedtatt reform er ingen tvil om at konvensjonen har hatt Engelsk og fransk er domstolens språk. tolkinga. Mediene si begeistring for praksis menneskerettar, mellom anna retten til Norge (13. februar 2001) og P4 Radio Hele Han er klar over hva som venter. Ca. 65 000 positiv innvirkning på norsk rett. Det er Jebens snakker litt fransk, men trenger å frå EMD er difor først og framst grunn- privatliv og vernet mot rasediskriminering. Norge ASA mot Norge (6. mai 2003), har klager finnes det å ta av. Saksmengden har viktig at norske domstoler passer på at friske opp språket. Det får han rikelig økt selv om domstolen er blitt mer effektiv vedtakene er i tråd med EMK. Lovtekster anledning til nå. etter en reform i 1998. I mai vedtok må iblant tolkes annerledes enn tidligere Europarådet enda en reform for EMD: siden EMK er en del av norsk lov.

18 19 TEMA: NORGE I STRASBOURG TEMA: NORGE I STRASBOURG

viser spesielt til konfliktene i Tsjetsjenia, og i noen av dem har hun dissentert. Hun – Bekjempelse av internasjonal kriminalitet Kosovo, Abkhasia, Nagorno-Karabakh og synes ikke det er vanskelig å være dommer er en av Norges viktigste utfordringer HJEM TIL GULATING ETTER SEKS ÅR I STRASBOURG: Sørøst Tyrkia som kompliserte å behandle i i saker fra eget land, selv om dette er saker akkurat nå. Dette har betydning ikke minst Strasbourg. Etter hennes mening er FN- hun i utgangspunktet har større kunnskap for menneskerettighetene både nasjonalt og systemet best egnet til å håndtere rettsopp- om enn de andre dommerne. internasjonalt. Det er også viktig å skille gjør i kjølvannet av slike konflikter, og – Dette står og faller med integritet. Vi må “klint fra hvete” når mennesker søker Et kall å jobbe med viser til straffedomstolen som er opprettet forutsette at dommerne ved domstolen har opphold i Norge. Hvis samfunnet ikke greier etter konfliktene i det tidligere Jugoslavia en slik integritet. Det er også viktig at det å skille, vil folk begynne å gjøre det. Det som et eksempel på dette. enkelte individ i medlemslandene kan klage siste vil være svært uheldig, og bidra til å sette de gode ordninger vi har for beskyttelse Hun viser også til nye saksområder som på sitt eget språk. av forfulgte i miskreditt, sier Greve. menneskerettigheter domstolen ennå har mangelfull kompetanse Greve er opptatt av mediedekningen i for å håndtere: Genteknologi og biotekno- Norge, og mener at den ikke gir et helhetlig – Hvilke råd vil du gi til din etterfølger? logi, kriminalitet med krigsvirkemidler og bilde av domstolens virksomhet. – Jeg tror jeg skal avstå fra å gi konkrete moderne kommunikasjon som blant annet råd. For meg er det imidlertid viktig å stå Internett. – Jeg skulle gjerne reist mer i Norge og orientert om domstolens arbeid, men tiden for det jeg mener er riktig. Her gis ingen- – Av og til spør jeg meg selv om Domstolen ved en korsvei Norge har hatt en stabil portefølje ved strekker ikke til. Jeg har derfor opprettet ting ved dørene, selv om det påpekes – Som hele Europa står EMD hvorfor akkurat jeg skal være så domstolen, cirka 50-60 saker i året. www.rettsveven.info, som kan være til hjelp alvorlige brudd på menneskerettighetene. overfor et veivalg. Domstolen prinsipiell. Forutsetningen for at en sak kan bringes inn for de som vil ha informasjon om blant En stilles overfor store utfordringer både bygger på overnasjonalitet, for EMD er at den er prøvet til topps i annet menneskerettigheter og internasjonal intellektuelt og med hensyn til integritet, og man må stille store krav til Av Erling Moe hjemlandet, og innklaget for EMD innen folkerett. Formålet med nettstedet er å spre sier Greve. et overnasjonalt system hvis seks måneder. Det er ingen ventetid av kunnskap, det er et slags plaster på såret for det nasjonale systemet funge- Hun forteller at 90 prosent av arbeidet i Hanne Sophie Greve er imidlertid overbe- betydning på saker fra Norge. De langt manglende reising og foredragsvirksomhet i rer godt, sier Greve. Vi må Strasbourg består av lesing: vist om at hun gjør et riktig valg når hun nå fleste sakene fra Norge, som fra andre Norge, sier Hanne Sophie Greve. handle raskt i viktige saker. I forlater Strasbourg og vender tilbake til medlemsland, avvises idet de ikke represen- – Jeg har vært nødt til å øke brillestyrken dag kan det gå 10-20 år fra Greve er opptatt av den sterke økningen i Gulating. Greve er dommer ved terer noen krenkelse av menneskerettighe- noen ganger. en sak er avgjort i et med- internasjonal økonomisk kriminalitet. Hun Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. tene. Øvrige saker fra Norge ligger ofte i et lemsland til EMD kan avsi sendte et personlig brev til statsminister Til høsten er det slutt. Seks år med et arbeid Hun opplever det som et privilegium å grenseland der det kan være delte meninger dom. Domstolen må få et Bondevik i forbindelse med at russiske Greve karakteriserer som svært viktig og arbeide ved domstolen, men har takket nei om hvor grensene skal trekkes. I de senere godt grep om saksmengden Yukos Oil forsøkte å overta Kværner høsten givende er over. Det er også opphold i en by til gjenvalg. Hennes periode går ut 31. år har det vært flere saker som angår ellers vil den bli oppfattet 2001. Brevet var en indirekte advarsel mot som “har alt”. Med tanke på årene i oktober i år. ytringsfrihet. som likegyldig, sier Greve. hvitvasking av penger gjennom norske Strasbourg siterer hun derfor det franske – Integritet forutsetter rullering. Valgkamp Greve har også – slik EMDs regler forplikter firma. Hun sier at det ofte synes å være et utsagnet: “Å forlate noe, er å dø litt”. Hun er opptatt av at EMD må for gjenvalg er meningsløst for en dommer. henne til – vært dommer i saker fra Norge, naivt syn på økonomisk kriminalitet i Norge: være en domstol med indivi- Nå gleder jeg meg til å begynne i Gulating duell klagerett, men at både igjen, en domstol jeg er glad i. Den ligger i saksmengden og typer saker et flott område, og er kollegialt hyggelig. er en stor utfordring. KORT HISTORIKK OM MENNESKERETTIGHETER Jeg gleder meg til å se parter og vitner igjen, sier Greve, som presiserer at hun har – Hvis vi skal ta for oss alle Ideen om visse iboende og ukrenke- Mens opplysningsfilosofene og de var alle viktige bærebjelker i dette nye hatt fine år i Strasbourg. Hun sier at det er detaljer får vi ikke gjort det lige rettigheter knyttet til menneske- «borgerlige» revolusjonene på 1700-tallet folkerettslige byggverket. et kall å ta menneskerettigheter på alvor, som er viktig. Vi kan ikke ta satte sivile og politiske rettigheter på den verdet er blitt diskutert i ulike tids- Disse ble i 1948 fulgt opp med FNs men at livet er så godt i Strasbourg at kallet alle “gnagsårene”. Derfor er politiske dagsordenen, spilte fremveksten verdenserklæring om menneskerettighetene kan “forsvinne” litt. det reformarbeidet som nå er epoker, kulturer og normsystemer. på 1800-tallet av en organisert arbeider- og FNs folkemordkonvensjon, og i Europa- i gang bare begynnelsen. Det Eksempelvis har ideen i ulike bevegelse en tilsvarende rolle for så vidt – Min ambisjon er å gjøre noe meningsfylt rådet ble Den europeiske menneskerettig- er behov for en internasjonal former og med ulikt innhold en angår sosiale, økonomiske og kulturelle i livet, og det er meningsfullt på hvilket hetskonvensjon vedtatt i 1950. Den neste domstol som tar menneske- rettigheter. Forholdet mellom disse rettig- som helst trinn i domstolsverket, sier Hanne Sophie Greve viktig plass i de fleste store verdens- milepælen kom i 1966 med vedtakelsen av rettigheter på alvor, sier hetskategoriene er den dag i dag et viktig Greve. religioner, i antikkens Hellas og hos de to sentrale internasjonale konvensjo- Greve, og viser til at tema i den internasjonale menneskerettig- ca. 65 000. Russland alene har cirka en opplysningstidens sekulære filosofer. nene om henholdsvis sivile og politiske, og Greve sier at Menneskerettighetsdomstolen domstolen ble skapt etter andre verdenskrig hetsdebatten. million mennesker i fengsel. Enhver sak økonomiske, sosiale og kulturelle rettig- (EMD) har vært en fantastisk historisk i en tid der “Aldri mer” var mottoet i I den vestlige kulturkretsen utgjør Magna som innebærer fengsling er en potensiell heter. I FN er en rekke særkonvensjoner suksess; og viser til at domstolen også er Europa. Carta fra 1215 en viktig milepæl i utvik- Grusomhetene under andre verdenskrig sak for EMD. Nå ser vi at domstolens senere kommet til, blant annet om kvinners mye i mediene: lingen av et samfunnssystem bygd på ledet i 1945 til viktige folkerettslige restanser i stor grad gjelder nettopp Øst- og om barns rettigheter, om rasediskrimi- Regionale menneskerettighetsdomstoler respekt for og beskyttelse av slike iboende nyskapninger. Begrepet menneskerettig- – De fleste sakene vi jobber med blir aldri Europa. Mange av de nye sakene vi får fra nering og om tortur. Utenfor rammen av – Kanskje er fremtidens menneskerettig- og ukrenkelige rettigheter. Gjennom- heter var en av disse. FN-pakten og statut- omtalt i media. Slik er det også for norsk Øst-Europa dreier seg om alvorlige FN ble de fire Genève-konvensjonene til hetsdomstoler regionale? spør Greve. bruddet for slike rettighetserklæringer i tene for Nürnberg- og Tokyo-domstolene la rettsvesen. Norske medier gir et lite nyan- anklager om brudd på menneskerettig- beskyttelse av krigens ofre vedtatt i 1949 nasjonale grunnlover kom imidlertid først i grunnlaget for viktige strukturelle sert bilde av EMD, det er stort sett bare Bakgrunnen for problematikken er den hetene. Saker vedrørende Tsjetsjenia er et samt to tilleggsprotokoller i 1977. Egne kjølvannet av opplysningsfilosofene. Den endringer i det internasjonale rettssy- saker der Norge er involvert som blir enorme økningen av arbeidsmengden i slikt eksempel. Dette er spesielt problema- regionale konvensjoner er også utarbeidet amerikanske uavhengighetserklæringen fra stemet. Forbud mot trusler om eller bruk omtalt, sier Greve. Strasbourg etter murens fall og med det tisk fordi EMD ikke har noe etterforsk- gjennom Organisasjonen for amerikanske 1776 og den franske revolusjonserklæ- av væpnet makt i strid med FN-pakten, mange nye medlemsland: ningsapparat. stater, Organisasjonen for afrikansk enhet – Den største gevinsten ligger i det vi ikke ringen fra 1789 ble modeller for en rekke respekt for menneskerettighetene og og Den arabiske liga. ser, i betydningen alt det vi har grunn til å – Jeg tror ingen så for seg konsekvensene Greve mener det vil være nødvendig å grunnlover vedtatt på 1800-tallet, blant grunnleggende friheter, samt internasjonal tro avverges på grunn av domstolens av å la 830 millioner mennesker ha klage- skille ut saker fra store konflikter, og for straffeforfølgelse og straff for krigsforbry- dem vår egen grunnlov fra 1814. Kilde: Menneskeverd i sentrum St. meld 21 eksistens. rett til oss. Før utvidelsen mot øst var det eksempel finne en ny arbeidsdeling med telser og forbrytelser mot menneskeheten, 1999-2000 en “fengselsbefolkning” i Vest-Europa på den internasjonale straffedomstolen. Hun

20 21 unntak på lik linje med dommerne. ment. Det at dommerfullmektigstillingen mengde. Skal man jobbe enda mer gratis Dommerfullmektigens saksmengde er ofte lønnsmessig er en lærlingstilling burde da for staten og miste ektefelle og barn, skal like stor, og i mange domstoler større, enn også gjenspeiles i den virkelige verden, man være illojal overfor sin sjef og varsle embetsdommernes. Det er vel videre få herunder tilsynsrådets begrunnelser og Domstolsadministrasjonen eller tilsynsut- “Dommerfullmektigen dommerfullmektiger som har jevnlige avgjørelser. Sen saksbehandling hos valget om at man er overarbeidet, eller skal møter med sin sorenskriver der fremdriften dommerfullmektigen burde i forhold til man motta en urettferdig kritikk fra tilsyns- i den enkelte sak tas opp. Tilsynsutvalget tilsynsutvalget da være like mye soren- utvalget som kan ødelegge for ens videre har, slik jeg tolker avgjørelsen, også lagt til skriveren sitt ansvar, ikke dommer- karriere? grunn at dommerfullmektigene ikke står i fullmektigens alene. Dagens ordning der eneste klagemulighet som møtte tilsynstrollet” noen særstilling i forhold til dommerne hva I den “virkelige verden” står videre dommer- på tilsynsutvalgets avgjørelser er å gå til gjelder ansvar for avvikling av saker – fullmektigen i en vanskelig stilling på grunn søksmål mot staten er også uheldig. Den tilsynsutvalget tar utgangspunkt i den av sin avhengighet av sorenskriveren. dommeren som skal avgjøre saken, og som “virkelige verden”. Hvordan skal dommerfullmektigen forholde eventuelt skal kritisere tilsynsutvalget, kan Arbeidsgiver bruker ofte “eventyrverdenen” seg hvis sorenskriveren ikke avlaster selv senere risikere å få kritikk av det Det var en gang en ung idealistisk Dommerfullmektigen prøvde dette, men det “Å de sier dom alle, nå kommer jeg og som utgangspunkt ved lønnsforhandlinger. vedkommende ved for stor saksmengde, samme utvalget. Dommerfullmektigene er lærlinger og eller gir direkte instruks om å ikke priori- jurist som søkte jobb som dommer- var ikke gått lang tid før han igjen måtte straffer deg”, sa det store tilsynstrollet. inn til sorenskriveren. “Dette går ikke “Det er min skyld og det er jeg som skal ha lønnen må gjenspeile det, er et kjent argu- tere visse saker på grunn av stor arbeids- fullmektig. Dommerfullmektigen lenger”, sa dommerfullmektigen og gråt. straff”, sa sorenskriveren. Dommerfullmek- hadde både kone og barn og hadde “Jeg har så mye og gjøre og saksbunkene tigen ble så glad da han hørte dette for nå egentlig ikke råd til å ta den dårlige øker og øker og advokat Grisk klager over ville alt ordne seg. Men slik gikk det ikke. sen saksbehandling”. Sorenskriveren, som Det store tilsynstrollet bestemte seg for betalte jobben, men han ville ut i VIL FORANDRE PÅ DOMMERREKRUTTERINGEN var en hyggelig og forståelsesfull gammel likevel å straffe dommerfullmektigen. verden og bli vis, og valgte derfor å mann, ønsket sårt å gjøre noe, men han Dommerfullmektigen klagde da til kongen Det svenske Domstolverket ønsker Domstolsverket er enig med utvalget i at for dommere. Utvalget vil også endre på hadde alt for mye å gjøre selv og var så reise til det eksotiske landet der som bestemte at sorenskriveren i nabo- dagens svenske dommerbane skal kriteriene for merittvurdering, samt redd for den trehodede Staten at han ikke å ha en bredere rekruttering til sorenskriverkontoret Underbe- landet skulle avgjøre saken. avskaffes og at dommere skal kunne effektivisere arbeidet for rekruttering til turte å gi dommerfullmektigen overtidsbe- dommeryrket. Det framgår av et Sorenskriveren i nabo- rekrutteres fra andre yrker. De går også dommeryrket. mannet lå. taling. “Du får heller legge noen saker høringssvar på utredningen landet, som var en enda inn for at det skapes en “Domarnämnd” til side”, sa sorenskriveren. “En öppen domarrekrytering” eldre og hyggeligere som ligner på det norske Innstillingsrådet Av Thomas Johansson Dommerfullmektigen syntes soren- gammel mann enn (SOU 2003:102). Leder av Dommerfullmektiggruppen i Norges Juristforbund skriveren hadde et godt hjertelag sorenskriveren til som lot ham få la saker ligge og dommerfullmek- han dro glad hjem til konen og tigen, var imid- Annonse ∂Det ble jobbet både tidlig og sent i soren- de åtte barna. Dagene gikk og lertid også veldig skrivergården da antall saker langt over- saksbunkene vokste på dommer- redd for den fullmektigens kontor. Dommer- trehodede Staten. NYTT STYRE I DOMMERFORENINGEN Sekretariat: skred bemanningen på kontoret. En dag sa Justisdepartementet konen til dommerfullmektigen at hun ikke fullmektigen syntes det var både Advokat Grisk Sivilavdelingen lenger orket å passe barna alene om trist og leit med den lange saks- hadde nemlig Den norske dommerforening avholdt årsmøte 5. juni. Postboks 8005 Dep behandlingstiden, men var glad for akkurat klaget han 0030 OSLO kveldene. “Kommer du ikke hjem før solen Styret for perioden 2004–2006 består av: Konkursrådet Telefaks: 22 24 27 22 går ned i morgen går jeg fra deg”, sa at han fikk beholde sin kone og alle inn til den trehodede Leder: konen og gråt og bar seg. de søte barna. Staten og dommeren turte derfor ikke å kritisere Sorenskriver Bjørn Solbakken, En dag klaget advokat Grisk til den Dagen etter gikk dommerfullmektigen inn det store tilsynstrollet siden han Karmsund tingrett trehodede Staten over den lange saks- Konkursrådet fyller 10 år, til sorenskriveren. selv snart skulle få besøk av det samme behandlingstiden. Den trehodede Staten Nestleder: og inviterer i den anledning til “Jeg har så mye å gjøre”, sa dommer- trollet. Tingrettsdommer Astrid Lærdal Frøseth, Stavanger tingrett fullmektigen. sendte da det store tilsynstrollet til soren- Jubileumskonferanse “Det har vi alle”, sa sorenskriveren. skriverkontoret. Dommerfullmektigen tapte derfor saken og Styremedlem: “Åffer jobber du så sakte”, brummet det forsto at i dette landet kunne han ikke bo. Høyesterettsdommer Karl Arne Utgård, Høyesterett “Jeg har kone og åtte barn og orker ikke å på Holmenkollen Park Hotel 23. september 2004. store tilsynstrollet. Han tok derfor med seg konen og alle de jobbe mer på kveldene”, sa dommerfull- Styremedlem: “Jeg har så mye å gjøre”, pep dommer- åtte barna og dro til et land med bedre retts- mektigen. “Du får jobbe mer effektivt”, sa Lagdommer Anne Ellen Fossum, Borgarting lagmannsrett Hovedtema: fullmektigen. sikkerhet for dommerfullmektiger. Snipp, sorenskriveren. Hva vil vi med bobehandlingen? snapp, snute – så var det eventyret ute. Styremedlem: Tingrettsdommer Margarete Hoff, Oslo tingrett (ny) Økt internasjonalisering – nye utfordringer Varamedlem: For program og påmelding, se www.konkursradet.no Eventyrforfatteren har fått inspirasjon fra Etter mitt syn har ikke tilsynsutvalget i sitt lates til seg selv”. Videre skriver Mathisen Nils Asbjørn Engstad, Hålogaland lagmannsrett Påmeldingsfrist 20. august. en sak avsagt av tilsynsutvalget for vedtak gitt tilstrekkelig uttrykk for denne om blant annet skiftesaker at ”embetsdom- Varamedlem: dommere, der en dommerfullmektig fikk problemstillingen. meren må følge med, og han bør med Tingrettsdommer Yngve Svendsen, Kristiansand tingrett (ny) kritikk for sen saksbehandling, men vil regelmessige mellomrom, f.eks hver 3-4. Dommerfullmektigstillingen er i teorien presisere at eventyret med dets figurer ikke uke, holde faste møter med dommerfull- Varamedlem: –”eventyrverdenen”– en lærlingstilling. gjelder den konkrete saken, men er fantasi. mektigene om fremdriften”. Tingrettsdommer Vigdis Bygstad, Bergen tingrett (ny) Det er sorenskriveren som fordeler saker, Dommerfullmektigene har i henhold til sin Konferansen vil i tillegg ha en lukket del veileder og følger opp dommerfullmektigen. I praksis –”den virkelige verden”– har Varamedlem: bemyndigelse fullt og selvstendig ansvar 24. september for spesielt inviterte,hvor bl.a. enkelte av temaene I boken “Arbeidet ved dommerkontorene” dommerfullmektigene en særdeles bratt Sorenskriver Gunnar Hanssen, Hadeland og Land tingrett (ny) for sine saker, men står i en spesiell stilling 23. september vil bli nærmere debattert. av Bjarne Mathisen står det om dommer- læringskurve. De fleste dommerfullmektiger på grunn av sin avhengighet til sin prinsipal. fullmektigen at: ”Han må ikke helt over- får lite opplæring og fungerer med få

22 23 Dette magiske lille ord undskyld, som, når især. Disse forberedende samtaler er vigtige det bliver sagt med oprigtighed, kan flytte at give tid til for at afklare, om parterne er i bjerge. Et undskyld fra gerningsmandens stand til at tale om, hvad der er sket og ikke mund tilkendegiver overfor kvinden, at hun mindst, om de er i stand til at lytte til KRONIKK er uden skyld i overgrebet. Ingen andres ord hinanden. Det er vigtigt at afklare både – familiens, vennernes, de professionelles ønsker og forventninger til mødet, så ingen velmenende ord eller dommerens afgørelse, siger ja til et møde, der kan give yderligere vejer halvt så tungt som dette ene ord fra frustrationer. Opstår der hos mægleren den gerningsmanden. mindste mistanke om skjulte dagsordener eller frygt for fornyet overgreb, må man Det er desværre de færreste, der opnår at afstå fra et møde og tænke i andre baner. Mægling ved voldtægt? høre det. Mange af de kvinder, der søger Kommunikationen mellem parterne kan i kontakt med gerningsmanden – og det kan disse tilfælde være bedst tjent med at de f.eks. gøre ved at skrive til ham – opnår forblive skriftlig eller foregå med mægleren et svar fra gerningsmanden, endsige at som go-between. Men er forarbejdet gjort møde ham. Men alene det at have taget og betingelserne opfyldt, bringer et møde beslutningen og initiativet til at skrive, er et begge parter et skridt videre. Sjældent i skridt ud af rollen som passivt offer. retning af tilgivelse eller forsoning, men i I marts 2004 blev der i det danske havde været for hende, og efter hun havde og ikke at lade sig begrænse i sin daglige Kvinderne bliver aktivt handlende kvinder retning af vished og lettelse for kvinden – folketing fremsat et forslag om at skældt ham voldsomt ud. færden på kasernen. For hende er det og genvinder dermed noget af den kontrol og for manden i retning af større selverken- Konfliktråd tilbydes også i sædelig- vigtigt, at få gerningsmanden i tale for at over deres eget liv, som blev frataget dem, delse og ansvarlighed. Smerten ved overgrebet og den rædsel indgå en aftale om, hvordan de to skal da de blev voldtaget. Man kan sige, at de hedssager, f.eks. ved voldtægt. kvinden havde oplevet, da manden omgås hinanden på kasernen, så hun kan får udtrykt det nej, som mange af dem ikke Karin Sten Madsen Det vil fremover fortsat være et mindre Forslaget udfordrer rammerne for pludselig havde tvunget hende til et færdes frit og trygt på området og blandt fik udtalt eller som ikke blev hørt, da de antal kvinder, der vil gøre brug af tilbuddet samleje, kunne han naturligvis ikke tage fra Konfliktråd, og det er naturligvis deres fælles kammerater. blev voldtaget. Derved får de troen på egne kvindens oplevelse, siger ja til at mødes om at konfrontere den mand, der har begået hende. Men hans udtrykte anger over at ikke alle kvinder, der er blevet vold- kræfter og på sig selv tilbage. med hende og fortælle om deres oplevelse et seksuelt overgreb mod dem. Og sådan have påført hende lidelse, og det ansvar han For Lisa, som blev voldtaget af en af sin af situationen. Der er mænd, som er kede skal være. Enhver finder sin egen vej til at taget, som ønsker at sidde ansigt til nu påtog sig, gav hende en oprejsning, som bror venner, var det vigtigt at forstå, hvad For enkelte lykkes det dog at mødes med af, at deres handlinger har forvoldt kvinden få det bedre efter et overgreb, men det ansigt og tale med den mand, der ingen retssag havde kunnet give hende, der var sket: “Jeg vil høre hans opfattelse af gerningsmanden. Der er mænd der – som i smerte, og som gerne vil råde bod på den vigtigt at tilbuddet om at skabe kontakt sagde hun. Nu var hun klar til igen at gå ud situationen. Hans side af historien. Hvad har voldtaget hende. Men erfaring- eksemplet jeg nævnede i begyndelsen – situation, der er opstået. eller tale sammen i sikre rammer er til erne fra Center for Voldtægtsofre i blandt andre mennesker med oprejst pande. tanker gjorde han sig den aften? Hvorfor erkender, at de har begået et overgreb. Der rådighed for de kvinder – og mænd – der gjorde han det? Jeg vil vide, om det var er andre, der ikke vedkender sig at have Forud for et møde går flere forberedende København, som i to år har tilbudt Sådanne historier hører vi desværre kun finder, at det er den rigtige vej for dem mig, der gjorde noget galt, for den tanke begået overgreb, men som konfronteret med samtaler mellem mægleren og parterne hver at gå. at medvirke til at skabe kontakt ganske sjældent. Det er de færreste mænd, vender tilbage hele tiden: Gjorde jeg noget mellem offer og gerningsmand, viser der begår seksuelle overgreb, der har mod forkert? Og jeg vil fortælle ham min side af og mandshjerte nok til at erkende deres historien og vise ham, hvor vred og såret at mange kvinder ønsker at føre fejltrin og tage skridtet til at hjælpe såvel DOMSTOLS-NORGE MØTTES I OSLO en dialog med gerningsmanden jeg føler mig. Jeg vil vide, om han over- kvinden som sig selv. Ikke at de får hjælp hovedet tænker på det nu, eller om han bare – direkte eller indirekte. til det heller. Parterne isoleres fra hinanden, går videre, som om ingenting er hændt? I begynnelsen av juni samlet folk fra pågående reformene. Begge la vekt på å Sorenskriver Arild Kjerschow, hovrãtts- hvad enten overgrebet er anmeldt til politiet Først når jeg har hørt det, tror jeg kan domstolene seg til noen dager med opprettholde myndighetenes fokus på nok assessor Marie B. Hagsgård (Hovrãtten fõr Av Karin Sten Madsen, Center for eller ej. Parterne opfordres til og forventes lægge det hele bag mig og lukke dette ressurser til domstolene. Vãstra Sverige) og høyesterettsadvokat at holde sig så langt fra hinanden som faglig og sosialt påfyll i hovedstaden. Else Bugge Fougner presenterte en rekke Voldtægtsofre, København kapitel i mit liv.” Ernst Markel, muligt og med eller uden en forsvarer ved forhold rundt hvordan de ser for seg at Oberster Lisa udtrykker her, hvad mange kvinder dommerrollen og domstolenes praksis bør sin side, tilstår mænd så godt som aldrig at Gerichtshof Wien Det vil jeg senere give et par eksempler på, have begået voldtægt. Derved fratages såvel ønsker efter en voldtægt. De vil have svar. videreutvikles. Særlig fokuserte de på og president i mulighetene for en sterkere administrativ men først vil jeg fortælle om en kvinde, der gerningsmand som offer mulighed for at De vil vide, hvorfor det skete. Og de vil Den Internasjo- længe før mægling kom på tale i Center for genoprette den skade, der er forvoldt. fortælle, hvor ondt det gjorde på dem. styring av dommerne ved hjelp av kolle- nale Dommeru- giet, utviklingen mot å bli en mer aktiv Voldtægtsofre, henvendte sig til centret. Hun En skade som rammer ikke blot de to Mange vil gerne have hævn, men deres nion, reflekterte problemløser (i stedet for bare en tanker og ønsker går langt fra altid i retning var blevet voldtaget af en mand, hun kendte implicerede parter, men som breder sig som rundt samfunnets oppmann) og hvordan en kan løse et i forvejen, som det er tilfældet for ca. 70% ringe i vandet omkring dem. Manden af, at manden skal straffes i retten, for hvad behov for økende behov for dommerspesialisering. af de kvinder, der henvender sig til os. forbliver gerningsmand og kvinden han gjorde mod dem. En retssag vil ikke uavhengige Else Bugge Fougner fokuserte på at forbliver offer. yde dem retfærdighed. Her kan parterne domstoler og domstolene har vært for navlebeskuende i Da vi så kvinden første gang, var hun hverken tale sammen eller stille spørgsmål dommere, og sitt utviklingsfokus, og at dette bl.a. har chokeret, bange og fortvivlet. Hensynet til Men der er kvinder, for hvem vejen ud af til hinanden. Sandheden kommer ikke frem hvilke forutset- medført en forskyvning av kostnader fra gerningsmandens kone, hendes egen mand offerrollen går gennem at konfrontere i retten, og intet bidrager ikke til at fremme ninger som må domstolene til de andre aktørene. være tilstede for og børn gjorde, at hun ikke ønskede at gerningsmanden med, hvad han har gjort. mandens forståelse af, hvad det var han anmelde overgrebet til politiet, men hun De ønsker at forstå, hvad der skete og vil at denne uavhen- Lagdommer Vidar Stensland, Hålogaland gjorde. I retten bliver parterne sjældent gigheten skal lagmannsrett, og tingrettsdommer Wenche magtede nu ikke dagligdagen længere og have svar på spørgsmål, som kun gernings- 3.-.5. juni var domstols-Norge samlet i Oslo. klogere – hverken på hvad der skete, på sig opprettholdes. Gjelsten, Oslo tingrett, snakket om sine manden kan svare på. Det er det, vi på var begyndt at isolere sig fra sine omgi- selv eller på hinanden. LOVISA-erfaringer så langt. velser. Ugen efter kom hun igen – nu rolig, centret nu assisterer med som en del af det Domstollederne hørte Domstolsstyrelsens Statsråd Odd Einar Dørum snakket om den samlet og afklaret. Hun fortalte, at hun i psykosociale tilbud, vi stiller til rådighed Retfærdighed er for kvinderne, at gernings- direktør Bent Carlsen fortelle om å skape ubrytelige avhengigheten mellom Lørdagens møte var viet temaet "Endringer den forløbne uge var blevet opsøgt af efter et seksuelt overgreb. manden både ser, hører og forstår, hvad han felles mål og verdier i de danske dom- demokrati og rettssikkerhet. Han mener det i det norske kriminalitetsbildet – myter og gerningsmanden. Han havde været dybt har forårsaget, og at han påtager sig ansvar stolene. Andre tema var det overordnede er mange muligheter innen dagens lovverk virkelighet" med innlegg av ass. riksadvokat ulykkelig over, hvad han havde gjort og Nu til eksemplerne. Camilla er soldat i for, hvad han har gjort. Det, der ligger dem utviklingsarbeidet i domstolene (LOK- for videreutvikling av prosessledelsen. Hans Petter Jahre (Riksadvokaten), forsker I den grad svenskene gjør ting raskere, bør Ragnhild Hennum (Universitetet i Oslo), erkendte, at han havde forgrebet sig på hæren og bliver under en tur i byen vold- på sinde, er at de medvirker til, at han prosjektet) og lederansvaret knyttet til enkeltdomstolens bruk av LOVISA. slike erfaringer brukes til å speile oss selv kriminolog Reid Jone Stene (Statistisk hende mod hendes vilje. Han påtog sig det taget af en kollega fra en anden deling. Hun forstår alvoren i, hvad han har gjort, så han vil ikke anmelde overgrebet, for hun er flov ikke udsætter andre kvinder for, hvad han og våre egne ordninger. Det sentrale er Sentralbyrå) og redaktør Hilde Haugsgjerd fulde ansvar for, hvad der var sket og gav Førstelagmann Nils Erik Lie og styreleder alltid betydningen av at domstolene (Dagsavisen). en uforbeholden undskyldning. Kvinden over det kunne ske og overvejer at søge udsatte dem for. Og de vil have en Ingeborg Moen Borgerud åpnet årets orlov eller forflyttelse til en anden kaserne. undskyldning. behandler enkeltmennesker med profe- modtog undskyldningen, efter hun havde dommermøte. De fokuserte på de sjonalitet og respekt, påpekte han. fortalt ham, hvor forfærdeligt overgrebet Men hun beslutter ikke at lade sig presse ud

24 25 TILSYNSUTVALGETS VEDTAK Nettverk for nordiske Nytt fra Tilsynsutvalget rettsmeglere

I hvert nummer av Rett på sak kelig gjennomtenkt å tildele en begjæring det var avholdt domskonferanse påla han å – I bunnen ligger en tro på at det er fra tema til tema. Knut Petterson kommer presenterer vi utdrag fra de vedtak av denne art til en dommer som hadde små møte på et senere tidspunkt samme dag, for viktig å lære av hverandre over ulike selv til å være innleder i et seminar om Tilsynsutvalget for dommere har muligheter til å behandle den. Videre reiste da skulle dom falle og ankefristen begynne grenser. De grensene kan gjelde både offerets stilling i rettsprosessen. utvalget spørsmål om ikke dommeren i å løpe. På grunnlag av de to meddommernes fattet. Uavhengig av om klagen leder nasjoner og profesjoner. Det sier Kompetanseutvalget for dommere har satt denne situasjon burde bedt sin overordnede uttalelser, og innklagedes redegjørelse fant av stipend til ti deltakere fra Norge. til kritikk eller ikke, gir utvalget i omfordele saken til en annen dommer. utvalget at klagers anførsler måtte bero på Knut Petterson, som er styremedlem mange saker interessante uttalelser. en misforståelse. i Nordisk Forum for Megling. Nå vil Nettverk for dommere Her trekkes linjene opp for hva som Sak 9/04: Klage over sorenskriverens han starte et nettverk for nordiske Petterson vil under seminaret ta initiativ for opptreden ved henvendelse fra avdødes Sak 13/04: Klage fra siktet i straffesak er god dommerskikk og hva som ikke dommere som er aktive innenfor å samle dommere fra alle landene for å hjelpeverge. Ikke medhold. Hjelpevergen over sen saksbehandling ifm begjæring er det. rettsmegling. diskutere behovet for et nettverk for henvendte seg til skifteretten vedrørende om rettergangsskritt, samt partiskhet. dommere som er aktive innenfor retts- Alle vedtak er tilgjengelige på dødsboet, og ble av sorenskriveren fore- Ikke medhold. Det gikk nærmere fire megling. Det kan bli alt fra en medlems- www.domstol.no under menypunktet holdt at skifte var gjennomført. Klager måneder fra klagers begjæring om retter- Av Iwar Arnstad “Klage på dommere". oppfattet det slik at sorenskriveren gangsskritt, jf. strpl. § 241, kom inn til organisasjon til en samling med e-post- adresser. opptrådte på en uhøflig og unødvendig tingretten og til den ble behandlet. Norge har vært nordisk pionér i retts- Sak 70/03: Klage fra part i barne- brysk måte. Utvalget så ikke bort fra at det I begjæringen ble det bedt om rettslig avhør megling. I Danmark er de også i gang, fordelingssak over dommerens unnlatelse hadde vært en kommunikasjonssvikt av flere navngitte personer. Klageren Megling i straffesaker Knut Petterson mener innslag Finland er på vei, mens det i Sverige har fra andre profesjoner kan bringe av å treffe midlertidig avgjørelse. Ikke mellom partene, som iallfall delvis kan anførte bl.a. at dommeren hadde halt ut Passer alle typer saker for megling? gått tregere. Men mye tyder på at retts- rettsmeglingen videre. medhold. Dommeren mottok begjæring om forklare den tvist og uenighet som oppstod. behandlingen av saken, nedprioritert denne, – Både ja og nei. I alle type saker, som megling vil bli vanlig også der. midlertidig avgjørelse og utreiseforbud på Videre ville ikke utvalget se bort fra at og avventet politiets avgjørelse i påtale- gjelder mellommenneskelige forhold, kan en fredag, og satt i hovedforhandling de tre sorenskriveren nok ikke hadde tatt seg spørsmålet. Utvalget la vekt på at – Vi dommere som arbeider med rettsmeg- megling ha en verdi. Men det er ikke i alle Finnes det felles erfaringer for megling i så første dagene i den påfølgende uke. tilstrekkelig tid til å høre på hjelpevergens dommeren hadde foretatt en bevisst ling trenger en møteplass for å diskutere saker det kan erstatte vanlig straffesaks- forskjellige type konflikter som tas opp på Klagerens motpart skulle reise utenlands henvendelse, og at han følgelig opptrådte prioritering, der han bl.a. hadde hatt for øye våre erfaringer. Jeg blir i hvert fall inspirert behandling. I alvorlige saker, for eksempel seminarene? Vil en norsk dommer ha noe å med barna dagen deretter. Dommeren mer bryskt og avisende enn han burde. at det under ingen omstendighet ville vært av å høre andres erfaringer, sier Petterson. voldssaker, kan megling være et nyttig lære av for eksempel megling i skolen? vurderte det slik at det ikke var aktuelt å mulig å foreta eventuelle rettslige avhør før supplement til domstolsprosessen både for – Ja, skolemegling involverer partene i sær- treffe en avgjørelse uten å avholde retts- Sak 12/04: Klage fra domfelt i straffesak etter rettsferien. Saksbehandlingstiden ga Nordisk konferanse offer og gjerningsperson. Megling må deles stor grad. Der brukes megling tidlig i møte, noe det ikke ble tid til. Utvalget over sorenskriverens opptreden. Ikke under disse omstendigheter ikke grunnlag Første anledning byr seg i høst. 10.–12. likevel bygge på frivillighet og respekt for konflikten før den blir for stor. Den skjer uttalte at i stedet for en ren unnlatelse av å medhold. Klager anførte at sorenskriverens for kritikk mot dommeren. Videre kunne september vil det bli en stor nordisk konfe- partene. også direkte med partene uten at noen behandle begjæringen, ville det mest administrasjon i retten bar preg av at han det etter utvalgets oppfatning ikke ses som ranse for megling og konflikthåndtering i korrekte vært at beslutningen om ikke å ta – Jussen setter snevre grenser for hva som representerer dem. var forutinntatt, blant annet hadde domme- utslag av partiskhet at dommeren foretok Skövde, Sverige. Programmet omfatter begjæringen til følge var kommet til uttrykk ren allerede ved sakens avslutning gitt undersøkelser hos påtalemyndigheten med er relevant i en sak for domstolen. Ofte er konfliktmegling på meget varierte områder: – Innenfor rettsmegling har jeg selv hatt i en formalisert kjennelse. Utvalget fant at inntrykk av at saksutfallet var bestemt. tanke på når påtalespørsmålet ville bli det mye utenfor de grensene som også er stort utbytte av å ha med en konfliktråds- det kan reises spørsmål om det var tilstrek- Klager viste bl.a. til at sorenskriveren før avgjort. ■ Fredsarbeid viktig for partene. Ikke minst offer og pårø- leder som medmegler. Han er ikke jurist, ■ Arbeidsplass rende vil mange ganger kunne bedre sin har en annen bakgrunn og opplæring i ■ Skole livskvalitet ved å ta del i en slik prosess. ■ Straffesaker megling og kan se problemene med andre briller. Dette er et tverrfaglig samarbeid ■ Næringslivet Er det ikke en risiko at dommeren blir som jeg synes er lærerikt og utviklende, T AR SATS FOR NYTT LEDERPROGRAM ■ Lokalsamfunn sosialarbeider istedenfor lovtolker? sier Knut Petterson. ■ Sivile tvister – Som dommere preges vi av domstolenes ■ DA skal inngå en treårig ramme- – DA er opptatt av at både ledere og kunnskap og erfaring på ledelsesområdet, Familie rutiner. Under det effektivitetspress vi har avtale for lederutviklingsprogram mellomledere bevisstgjør seg lederrollen. og som viser evne til å ta utgangspunkt i I løpet av konferansen vil det bli plenums- er velfungerende rutiner bra. Men det kan for domstolene. Et tilbud går nå ut Vår intensjon med tilbudet om leder- de utfordringer domstolene står overfor. sesjoner, men også seminarer med spesial- lede til at en blir sneversynt. Vi behøver av utvikling er at ledere på alle nivåer skal Lederutvikling ønskes gjennomført i tema. Hvis man bare er opptatt av retts- og til å stoppe opp og spørre oss hva vi både i Norge og EØS-området. få muligheter til å jobbe med sin egen hovedsak som eksterne seminarserier megling kan man få med seg alle seminar gjør? Vi må kunne få ting unna, men likevel Mer om den nordiske konferansen finnes på: utvikling mht. lederkunnskaper og i samarbeid med konsulentbedriften. som omhandler dette eller man kan hoppe se på partenes behov. http://www.n-f-m.org – Ledelse og lederutvikling vil være en lederferdigheter, selvinnsikt og sentral utfordring for DA i årene som kommunikasjon, sier Rosseland. kommer. Dette skjer bl.a. gjennom å tilby lederutvikling tilpasset domstolens, og på – I arbeidet med utvikling av leder- sikt også jordskifterettenes, behov sier utviklingsprogrammene vil vi ha behov for Arvid Rosseland i DA. bistand fra et konsulentmiljø med solid

26 27 UTSYN Møtet med SØR-AFRIKA: Sterke rettigheter, hvis sør-afrikanske domstoler

Rett på sak har sakset deler fra år, den andre i 45 år, men slik at begge kan Det mest iøynefallende var overbefolk- du ikke er mistenkt Harald Jølles rapport til Studie- slippe ut etter 25 år hvis de viser god ningen. Celler beregnet for 12 hadde over permisjonsutvalget. oppførsel under soning. Begge hadde sittet 35 innsatte, som må dele et toalett og en nesten fem år i varetekt, uten fradrag i dusj. Det er ikke egne senger til alle; straffen ut over det som ble hensyntatt ved innsatte ligger på madrasser som spres ut Besøk i lokale domstoler: fastsettelse av minstetiden. over gulvet hver kveld. Her gjelder ansien- Ti år etter de første demokratiske tusjonen ble utformet. Landet har mange Dommeren handler i de fleste saker alene; nitets-prinsippet; å bli tildelt egen seng kan valgene har Sør-Afrika et robust flinke menneskerettighetsjurister. også i straffesaker. Meddommere kan bru- På løpende bånd ta flere år. Følgene av en slik trangboddhet kes, men det skjer bare unntaksvis. En dis- rettssystem, selv om mange av Det spesielle ellers er at det i samme retts- er blant annet seksuell kontakt med spred- Forsoning er det vi sterkest forbinder med trict magistrate har kompetanse til å idøm- møte nærmest behandles saker på løpende ning av HIV/Aids. Voldtekt av medfanger dommerne er de samme som under Sør-Afrika etter apartheid. Hva innebærer me fengsel opp til 3 år, mens en regional bånd. Samme dommer kan i løpet av en er et stort problem. Prognosen for en apartheid. Menneskerettighetene det for rettsvesenet? magistrate kan idømme fengsel opp til 15 formiddag ha en rekke saker til behandling; ungdom som settes i varetekt under slike – Det ble opprettet en sannhetskommisjon år. I saker med høyere straffer avgjøres ofte i korte sekvenser som formelle begjæ- forhold, ofte fordi han ikke kan stille en står sterkt helt til du er mistenkt. med oppgave å finne ut hva som hadde skyldspørsmålet av førsteinstansdommeren Da kan du sitte flere år i varetekt skjedd under apartheid. Det ble mulighet ringer om utsettelse av saker, avhør av vit- kausjon på noen hundre kroner, er ofte forteller sorenskriver Harald Jølle. for å søke om amnesti. Mange har fått det, alene, mens straffeutmålingen går til High ner i en sak, prosedyreinnlegg i en annen dårlig. Court, som ikke kan overprøve skyldspørs- osv. Og mens alt dette pågår vandrer parter, Han har studert menneskerettigheter selv slike som er dømt som drapsmenn. Som illustrasjon på omfanget av krimi- Dette er deler av den forsoningsfilosofi målet ut over å sette avgjørelsen til side advokater og rettsbetjenter inn og ut av naliteten i Sør-Afrika, viser jeg til at mens i Sør-Afrika som en del av en studie- som Nelson Mandela målbar. På Robben hvis underinstansen har begått en feil. Med rettslokalet. Norge, med en befolkning på ca. 4,5 permisjon. Island, der han selv satt som fange det straffenivået som er i Sør-Afrika, med I sivile saker er kanskje den største millioner, årlig har godt under 100 drap, så 1963–1990, er det nå et museum der svært høye minimumsstraffer for mange forskjellen fra vårt system at førsteinstans- hadde Cape Town alene i 2002 – med guidene består av tidligere fanger og lovbrudd (eksempelvis 15 år for væpnet Av Iwar Arnstad domstolene ikke har kompetanse i saker samme folketall – 3 690 drap, hvorav 40 % fangevoktere som arbeider side ved side. ran), og multiplisering hvis det er begått hvor tvistegjenstanden har en høyere verdi i townshipene. Også for annen kriminalitet Harald Jølle på sydspissen av flere lovbrudd (vår § 62 første ledd er tyde- Robben Island, med Cape Town Er korrupsjonen omfattende? enn ZAR 100 000 (som tilsvarer ca. er tallene høye; særlig gjelder det for armed ligvis ukjent), blir det ofte til at sakene må – På mange områder står menneskerettig- og Table Mountain i bakgrunnen. – Den finnes sikkert, men jeg tror det er kr 100 000), med mindre partene avtaler noe robbery; i hjem, på gaten og i biler. Sør- gå gjennom to instanser, uten at det skjer en hetene overraskende sterkt. I landets nye bedre enn i mange andre land. Jeg opplevde annet. I mangel av slik avtale går saker med afrikanske hjem er som private fengsler, overprøving slik vi kjenner det. konstitusjon, og ikke minst i praksis fra I noen land har dommere etter slike regime- aldri at du var nødt til å betale deg frem til høyere verdi derfor direkte til High Court. med gitter foran vinduer og dører, høye forfatningsdomstolen går Sør-Afrika langt det du hadde rett til. skifter fått søke sine stillinger på ny. Sjefen for aparteidregimets dødsskvadroner, murer med piggtråd på toppen og alarmer for å sikre den enkeltes rettigheter, Sør-Afrika har 11 offisielle språk. Hoved- Hvordan ble dette håndtert i Sør-Afrika? Eugene de Kock, omtalt som The Prime over alt. En stor vekstindustri er alle former uavhengig av rase, religion, kjønn eller Hva kan vi lære av de sør-afrikanske språk i Cape-området er engelsk, afrikaans Kunne de hvite dommerne fortsette etter Evil, soner en fengselstraff på 212 år. for alarm- og sikkerhetssystemer, inn- seksuell legning. apartheid? domstolene? og xhosa. Profesjonelle aktører; dommere – Når det gjelder prosessformen tror jeg vi befattet private vaktselskaper. – Det gjelder også sosiale og økonomiske – Nesten ingen dommere ble utskiftet. og advokater, bruker i hovedsak engelsk, skal holde oss til vårt system. Selv om jeg Flere års varetekt rettigheter. I forfatningsdomstolen har Gjennom alle nye utnevnelser siden da er selv om mange er flerspråklige. Uansett har kun fikk et overfladisk blikk, så var mitt Selve prosessystemet innebærer at personer Besøk i Constitutional Court privatpersoner fått gjennomslag for krav dommerstanden bredere sammensatt med et den enkelte krav på å få snakke sitt språk, inntrykk at ting tok lang tid. Men når det må møte eller fremstilles i retten flere Et av høydepunktene var besøket i som rett til tilgang på medisiner for å økt innslag av fargede og kvinnelige og særlig i straffesaker er det ofte behov for gjelder rettspraksis og hvordan domstolene ganger i løpet av rettergangen. En pågrepet Constitutional Court i Johannesburg. Jeg hindre HIV-smitte fra mor til barn og rett til dommere. tolking, spesielt mellom xhosa og engelsk. sikret sosiale og økonomiske rettigheter, så person fremstilles raskt for en dommer, ble invitert dit av dommer Albie Sachs, som husvære for flomofre og hjemløse. Det var imponerende å registrere hvor Hvordan er dommernes status? er det områder vi burde se nærmere på. som avgjør om vedkommende skal holdes i er en kjent menneskerettighetsforkjemper effektivt det virket. -– Menneskerettighetene står ikke like – Det går et klart skille mellom dommere i – Et interessant eksempel fra forfatnings- varetekt eller løslates mot kausjon (bail). både i Sør-Afrika og internasjonalt. sterkt på alle områder. Mennesker kan være magistrate courts, som tilsvarer tingretten, domstolen er at lovgivning som hindret et Flesteparten av de kriminelle er ubemidlede Anledningen var at dommer Richard varetektsfengslete i flere år før deres sak Fengselsbesøk og de i High Court og Supreme Court. lesbisk par i adopsjon og felles foreldrean- og ute av stand til å stille noen kausjon, Goldstone, kjent som aktor ved FN- kommer opp i domstolen. Forklaringen er Jeg fikk oppleve noe få er forunt – med Det gjenspeiler seg både i status og lønn. svar av et barn på linje med gifte, ble kjent selv et beskjedent beløp. Det resulterer i en tribunalene for det tidligere Juogslavia og nok at med den ekstreme kriminaliteten I magistrate courts tjener en dommer ca. mindre man begår alvorlig kriminalitet – ugyldig. På samme måte ble det med utstrakt bruk av varetekt, og det er ikke Rwanda, som jeg tidligere hadde møtt i Sør-Afrika opplever, kommer ikke rettig- 250 000 til 300 000 kroner, mens de i High vedtak og lovgivning som hindret et lesbisk nemlig å besøke maximum-avdelingen ved hetene til de kriminelle særlig høyt opp på uvanlig at personer som er siktet for eksem- Cape Town, skulle gå av på pensjon. Court og oppover har en lønn på ca. 600 000 par i å bli registrert som foreldre til et barn et av Sør-Afrikas største fengsler; Pollsmor, dagsordenen. pelvis innbrudd og tyveri kan bli sittende i Det ble markert på en høytidelig måte i kroner eller mer. som var resultat av kunstig inseminasjon i utkanten av Cape Town. Fengslet har ca. der egg fra den ene ble befruktet med sæd varetekt i flere år før saken kommer til domstolen. Jeg fikk der hilse på Chief – Karriereveien til de høyere domstolene 8 000 innsatte, men er bygget for under Det er nå ti år siden Sør-Afrika avholdt de fra ukjent donor og plassert i livmoren til endelig pådømmelse. I mellomtiden settes Justice Arthur Chaskalson. Etter seremonien går som regel ikke gjennom magistrate halvparten. Avdelingen jeg besøkte, var første demokratiske valgene. Hvordan har den andre. det nye datoer for next hearing, som ofte i domstolen var jeg med på omvisning i den courts, men gjennom advokatyrket. beregnet for ca. 1 600 innsatte, mens det den demokratiske omveltningen påvirket ender i ny utsettelse og ny berammelse. nye rettsbygningen, som er plassert innenfor domstolene? – Særlig de to siste avgjørelser ville nok ha aktuelle fangetallet var ca. 3 800; halv- området til et beryktet fengsel fra apartheid- – Rettssystemet er omtrent det samme, men Så rettssystemet fungerer godt? vakt politisk strid i Norge. I Sør-Afrika ble I en annen sak jeg fulgte, var det to tiltalte parten på soning og halvparten i varetekt. tiden. Bygningen ga et veldig bra inntrykk, med en helt ny forfatning. Mitt inntrykk er – Mitt inntrykk er at rettsystemet har vist det ikke det. Avgjørelsene er basert på Bill som hadde begått flere væpnede ran med spennende og dristig arkitektur. at domstolene nyter stor respekt. Mange seg robust og at landet har en progressiv of Rights, som pålegger staten ikke å sammen. Den ene fikk fengselsstraff i 64 dommere strittet i mot urettferdighetene juridisk kultur. De juridiske miljøene på diskriminere noen blant annet på grunn av under apartheid. universitetene var aktive da den nye konsti- seksuell legning.

28 29 ANBEFALINGEN

Landsdekkende Jeg tar gjerne utfordringen fra liv i dag i større byer. Det skal ikke være de Rett på sak om å følge etter Geir aller enkleste (Jackie Collins, Danielle Engebretsen med anbefalinger om Steele osv.), men heller ikke de aller tyng- ste. Margaret Drabble, Penelope Lively, bok, musikk og film. Det har slått Anita Brookner og Siri Hustvedt er blant meg at vi to visst har atskillig til favorittene for tiden. felles i musikk- og filmsmak. Men tolkeregister klart Hvis jeg skal jeg anbefale en bok fordi den heldigvis kan jeg være mindre virkelig har betydd noe for meg, velger jeg uoriginal i bokanbefalingen. likevel faglig seriøst: En bok som jeg i sin tid opplevde at gav meg en helt ny innsikt i Av høyesterettsdommer Kirsti Coward forholdet mellom samfunnet og det faget vi steller med, nemlig “Om Straffens sosiale funksjon” av Vilhelm Aubert (for øvrig en aller meste av det de har laget – fra Can't Et landsdekkende tolkeregister for av mine to store faglige helter, den andre er buy me love, til Yesterday og Eleanor Rigby. domstolene i saksbehandlings- Torstein Eckhoff). Blant annet tankene fra Men i lys av egen – og en del andre denne boken om straffereglenes symbolske dommeres – alder bør jeg kanskje velge systemet LOVISA kommer på plass i funksjon synes jeg at jeg stadig har fått When I'm sixty-four? løpet av 1. halvår 2004. Arbeidet med bekreftet, både i arbeid med lovgivning og å heve kvaliteten på for bruken av som dommer. Film Woody Allen morer meg alltid, fordi han gir tolker i domstolene vil imidlertid Men skal jeg være ærlig, tror jeg ikke fortsette på mange fronter. Det er meg en gjenkjennelse av alt det rare vi mange følger bokanbefalingen min – mennesker driver på med i følelses- og klart etter at styringsgruppen for kanskje er ikke denne boken, som ble utgitt tankelivet vårt. registeret har levert sine anbefalinger. i 1954, så lett å finne heller. Men les i det minste Johs. Andenæs: ”Straffen som Men aller mest vil jeg ha romantikk når jeg går på kino. Og hva kan da utkonkurrere Av Tage Borøchstein Kirsti Coward. Foto: Ingar Storfjell/SCANPIX problem”, fra 1994 – hvis dere ikke allerede har gjort det! Casablanca? Forelskelse, rastløse mennesker på flukt, usikkerheten med Siden i høst har registeret ligget tilgjengelig Bok Musikk krigen som den mørke bakgrunnen. – Det for alle domstolene på deres fellesområde. Det kan sies mye godt om arbeidet i Jeg er sørgelig umusikalsk og hører for lite er litt leit for meg at Ingrid Bergmans døtre Der vil det ligge til alle domstoler er over Høyesterett. Men når det gjelder underhold- på musikk – selv om jeg nesten alltid får akkurat nå går ut og forteller at Bergman og på LOVISA. Registeret var først bare en ning og kontakt med vanlige menneskers gode følelsesmessige opplevelser når jeg Bogart ikke likte hverandre da filmen ble adresseliste, men har etter hvert fått mer liv og følelser, er det behov for påfyll. Så først får satt på noe jeg er glad i. Det kan spilt inn. Men jeg får prøve å glemme det. søkbarhet. Til sommeren skal LOVISA blant annet derfor kan jeg vanskelig tenke være Joan Baez (for eksempel i The Walls kunne presentere språk-kvalifikasjonene Til slutt: Man kan jo etter dette undres over meg ikke til enhver tid å være i gang med of Redwing), Bob Dylan – eller Herborg sortert på tolker, språk og ønskede oppdrag. hvor få inntrykk jeg har fått – følelses- 24.–25. mai var det tolkesymposium i Oslo. en skjønnlitterær bok. Jeg er nokså forut- Kråkevik. Ca. 650 tolker er i dag registrert. Oslo Sorenskriver Arild Kjerschow var en av innlederne. sigbar i hva jeg går og kjøper (i pocket- messig, kulturelt eller faglig – av det som tingrett har inntil videre har det praktiske utgaver): Det er gjennomgående bøker av Men jeg studerte i London våren 1964. Det er skapt etter 1960-årene. Men det er ansvaret for domstolenes landsdekkende nålevende engelskspråklige kvinnelige for- var vanskelig ikke å bli Beatles-elsker da, kanskje slik livet er? Oslo tingrett har sammen med UDI hatt portalen skal være operative i driftsmiljøet tolkeregister, dvs. kvalitetssikringen og fattere, og de handler gjerne om kvinners og jeg er det fortsatt. Egentlig liker jeg det seminarer for tolkene i registeret. Blant fra og med november 2004 og lanseres i registreringen av tolkens kvalifikasjoner. emnene var rettsterminologi, gangen i en begynnelsen av 2005. Etter anbefaling fra rettssak, tolkens funksjon og tolkeetikk. styringsgruppen for tolkeregisteret skal en Kursing av tolker og dommere gruppe fra DA og domstolene utrede Oslo tingrett har hatt et miniseminar for Det er planer om tilsvarende seminarer hvordan man skal knytte seg til det nye dommere som omfattet tolking, tilkalling, rundt om i landet i regi av Oslo tingrett. SORENSKRIVEREN registeret, både ut fra tolkefaglige og oppnevning og bruk av tolk i retten og datatekniske hensyn. administrering av rettsmøter med tolk sett i Regler sikrer rettssikkerheten lys av Den europeiske menneskerettighet- JD har nedsatt en arbeidsgruppe som skal Forum for justissektoren etableres domstolens praksis. arbeide med regelverksutvikling på tolke- Erfaringsutveksling mellom tolkebrukerne området for justissektoren. Formålet er å DA vil høsten og 2004 og våren 2005 innen domstolene, politiet og påtalemyndig- ivareta rettssikkerheten til fremmedspråklige arrangere lignende seminarer rundt om i heten, UDI og advokatstanden skal styrkes. i møte med rettsapparatet. Rettssikkerhet landet. DA skal derfor i samarbeid med UDI, sørge for fremmedspråklige har også vært tatt opp for at det opprettes et forum for tolkebrukere – Vi ønsker å øke bevisstheten rundt av regjeringen i Offentlige tolketjenester. innen justissektoren. prinsipper og regler for oppnevning og bruk Tingrettsdommer Kristian Jahr i Oslo av rettstolk. Tolkebruk blir stadig vanligere tingrett vil lede arbeidsgruppen. For øvrig Styringsgruppen avsluttet sitt arbeid i mars og det er viktig å unngå feil, sier Terje vil blant annet Kommunal- og regional- 2004. Både domstolene, DA, politiet, UDI Karterud i DA. Han håper på god opp- departementet, UDI, JD og DA delta. og advokatbransjen var representert i slutning på seminarene. Klarer domstolene gruppen. å stille med minst en person hver, kan den Nasjonalt register på vei enkelte oppsummere seminarene internt i UDI skal etablere et nasjonalt tolkeregister egen domstol, avslutter Karterud. og tolkeportal. Målet er at tolkeregisteret og

Ketil Strand

30 31 Lagnad sa vi

når vi slumpa til å snåve i einkvan lagnad sa vi og filtra oss redde inn i kvarandre lagnad sa vi og avslo å få låst opp lenkene men let dei sløvt gro inn lagnad sa vi og kasta alle nøklane i havet lagnad sa vi og la fleire tunge bører på den berande lagnad sa vi og smitta barna med øydeleggande sjukdommar lagnad sa vi og heldt den unge under vatnet lagnad sa vi når folk i grannelaget svalt i hjel lagnad lagnad sa vi taktfast hamra spikrar inn i kista og overdøyvde protestane til han som låg der lagnad sa vi og sette tunge steinar over opprørsmenn (som var vi redde at dei skulle kome opp or jorda att) lagnad sa vi medan nye hemmelege transportar rulla tungt forbi og prestar gjorde krosstegn over alle seg. lagnad sa vi til barns beinstumpar og brende andlet

lagnad seier vi og vaskar ikkje bara hendene men legg dei frå oss òg

Arnljot Eggen

Diktet "Lagnad, sa vi" Fra samlingen "Sprekker i muren” Det Norske Samlaget, 1969