DOCSLIB.ORG

“Det Hadde Vært Fryktelig Om Vi Alle Hadde Bare Snakka Samisk”

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
“Det Hadde Vært Fryktelig Om Vi Alle Hadde Bare Snakka Samisk” Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning “Det hadde vært fryktelig om vi alle hadde bare snakka samisk” Substantiv, genus og visse andre trekk ved nominalfrasen i etnolekten/dialekten i Kokelv — Cecilie Helen Eliassen Johansen NOR-3980: Masteroppgave i nordisk språk ved lektorutdanningen VÅR 2016 i Innholdsfortegnelse 1. Innledning ............................................................................................................................ 1 1.1 Sjøsamebygda Kokelv ................................................................................................... 2 1.2 Språklig plassering av kokelvdialekten ......................................................................... 7 1.3 Finnmarks plass i språkforskningen .............................................................................. 8 1.4 Struktur i oppgaven ..................................................................................................... 10 2. TEORI ............................................................................................................................... 11 2.1 Sosiolingvistikk ........................................................................................................... 11 2.2 Språkskifte .................................................................................................................. 12 2.2.1 Språkskiftet i Kokelv ........................................................................................... 14 2.3 Språkkontakt ............................................................................................................... 14 2.3.1 Dannelsesfase og stabiliseringsfase ..................................................................... 15 2.3.2 Transfer ................................................................................................................ 17 2.4 Dialekt eller etnolekt? ................................................................................................. 17 2.4.1 Dialekt .................................................................................................................. 17 2.4.2 Etnolekt ................................................................................................................ 18 2.5 Språkendring ............................................................................................................... 19 2.6 Substantiv og genus .................................................................................................... 20 3. Metode ............................................................................................................................... 23 3.1 Kvalitative og kvantitative metoder ............................................................................ 23 3.1.1 The observer’s paradox ........................................................................................ 25 3.2 Informantgrunnlag ...................................................................................................... 25 3.2.1 Rekruttering av informanter ................................................................................. 25 3.2.2 Om informantene ................................................................................................. 27 3.3 Innsamlingsmetode ..................................................................................................... 29 3.4 Analysemetode ............................................................................................................ 29 4. Presentasjon av datamaterialet .......................................................................................... 33 4.1 Generasjon 3 ............................................................................................................... 33 4.1.1 Camilla ................................................................................................................. 33 4.1.2 Charlotte ............................................................................................................... 39 4.1.3 Calle ..................................................................................................................... 45 4.1.4 Christian ............................................................................................................... 48 4.1.5 Cato ...................................................................................................................... 51 4.1.6 Oppsummering av substantivbøyningen til generasjon 3 .................................... 55 4.2 Generasjon 2 ............................................................................................................... 58 4.2.1 Beate ..................................................................................................................... 58 ii 4.2.2 Brage .................................................................................................................... 60 4.2.3 Bjarne ................................................................................................................... 61 4.2.4 Benjamin .............................................................................................................. 63 4.2.5 Oppsummering av substantivbøyningen til generasjon 2 .................................... 66 4.3 Generasjon 1 ............................................................................................................... 68 4.3.1 Alma ..................................................................................................................... 68 4.3.2 Agnes ................................................................................................................... 70 4.3.3 Adrian ................................................................................................................... 73 4.3.4 Audun ................................................................................................................... 75 4.3.5 Oppsummering av substantivbøyningen til generasjon 1 .................................... 76 5. Drøfting og forsøk på svar på problemstillingene ............................................................. 79 5.1 Bøyingssystemet for substantiv i kokelvdialekten ...................................................... 79 5.2 Er det tre eller to genus i kokelvdialekten? ................................................................. 82 5.3 Generasjonsulikheter og likheter ................................................................................ 83 5.3.1 Artikkel- og preposisjonsbruk .............................................................................. 84 5.3.2 Overgeneralisering/hyperkorrekt bruk av dobbelt bestemthet ............................. 85 5.4 Har dialekten stabilisert seg? ...................................................................................... 86 6. Oppsummering .................................................................................................................. 89 6.1 Videre forskning ......................................................................................................... 89 Litteraturliste ............................................................................................................................ 91 Vedlegg .................................................................................................................................... 94 iii Tabeller og figurer Tabell 4.1.1. 1: Oversikt over maskuline substantiv hos Camilla. ........................................... 33 Tabell 4.1.1. 2: Oversikt over feminine substantiv hos Camilla. ............................................. 36 Tabell 4.1.1. 3: Oversikt over nøytrumsubstantiv hos Camilla. ............................................... 37 Tabell 4.1.2. 1: Oversikt over maskuline substantiv hos Charlotte. ......................................... 39 Tabell 4.1.2. 2: Oversikt over feminine substantiv hos Charlotte. ........................................... 41 Tabell 4.1.2. 3: Oversikt over nøytrumsubstantiv hos Charlotte. ............................................. 44 Tabell 4.1.3. 1: Oversikt over maskuline substantiv hos Calle. ............................................... 45 Tabell 4.1.3. 2: Oversikt over feminine substantiv hos Calle. ................................................. 46 Tabell 4.1.3. 3: Oversikt over nøytrumsubstantiv hos Calle. ................................................... 47 Tabell 4.1.4. 1: Oversikt over maskuline substantiv hos Christian. ......................................... 48 Tabell 4.1.4. 2: Oversikt over feminine substantiv hos Christian. ........................................... 49 Tabell 4.1.4. 3: Oversikt over nøytrumsubstantiv hos Christian. ............................................. 50 Tabell 4.1.5. 1: Oversikt over maskuline substantiv hos Cato. ................................................ 51 Tabell 4.1.5. 2: Oversikt over feminine substantiv hos Cato. .................................................. 53 Tabell 4.1.5. 3: Oversikt over nøytrumsubstantiv hos Cato. .................................................... 54 Tabell 4.1.6. 1: Samlet oversikt over maskulinum i generasjon 3. .......................................... 55 Tabell 4.1.6. 2: Samlet oversikt over femininum i generasjon 3. ............................................. 56 Tabell 4.1.6. 3: Samlet oversikt over nøytrum i generasjon 3. ................................................. 56 Tabell 4.2.1. 1: Oversikt over maskuline substantiv hos Beate. .............................................
Load more

Recommended publications
  • Inferred Mesozoic Faulting in Finnmark: Current Status and Offshore Links
    NGUBull443_INNMAT 21.04.05 09:44 Side 55 DAVID ROBERTS & STEPHEN LIPPARD NGU-BULL 443, 2005 - PAGE 55 Inferred Mesozoic faulting in Finnmark: current status and offshore links DAVID ROBERTS & STEPHEN J. LIPPARD Roberts, D. & Lippard, S. J. 2005: Inferred Mesozoic faulting in Finnmark: current status and offshore links. Norges geologiske undersøkelse Bulletin 443, 55-60. An earlier compilation of the post-Caledonian fault system in the Caledonian domain of Finnmark is reassessed in the light of more recent diverse data acquired from a combination of general geology onshore, well data and seis- mic reflection profiling in the offshore areas of the Finnmark Platform, and evidence of multiphase faulting farther south in Troms and Nordland. While age determinations on fault rocks are still lacking in Finnmark, the character and trends of faults on-land, to the south, and offshore in the Barents Sea domain, allow deductions to be made regarding the likely ages and reactivation histories of some of the major faults. Taking the specific example of the NE-SW-trending Vargsund-Langfjorden fault, a component of Mesozoic reactivation is inferred, and it is suggested that Mesozoic sedimentary rocks may lie concealed beneath outer Altafjorden in a half-grabenal structure in the hangingwall of this major fault.Other,small,fault-controlled basins containing possible Mesozoic sedimentary rocks may also exist in the near-shore areas of western Finnmark. David Roberts,Norges geologiske undersøkelse,N-7491 Trondheim,Norway. Stephen J.Lippard,Institutt for geologi og bergteknikk,NTNU,N-7491 Trondheim,Norway. Introduction 'Mesozoic' volume of the Bulletin, providing an update on The lineament patterns of Finnmark county in northern the previous compilation, and suggesting areas where fur- Norway, based on satellite imagery, have been documented ther studies might be directed in the future.
    [Show full text]
  • National Museums in Sápmi Arne Bugge Amundsen
    Building National Museums in Europe 1750-2010. Conference proceedings from EuNaMus, European National Museums: Identity Politics, the Uses of the Past and the European Citizen, Bologna 28-30 April 2011. Peter Aronsson & Gabriella Elgenius (eds) EuNaMus Report No 1. Published by Linköping University Electronic Press: http://www.ep.liu.se/ecp_home/index.en.aspx?issue=064 © The Author. National Museums in Sápmi Arne Bugge Amundsen Summary A case of high complexity, when discussed in a national museum perspective, is Sápmi, the accepted name of the multi-state area of the ’Sámi nation’ of Northern Europe. In the Sápmi case, museum history should be told in a retrospective manner. It is quite a recent phenomenon that the Sámi population in Norway, Sweden, Finland and Russia – after centuries of political suppression and decades of systematic assimilation strategies from the governments – is regarded as a nation and with Sápmi – the transnational area where the Sámi population has its traditional centre – as its geographical location. In this case, ‘the nation’ is conceived as a cultural and social entity with strong political ambitions both within and across established national borders in the region. Hence, there are no old national museums and no politically acknowledged Sámi state but explicit ideas on ‘national identity’. On the one hand, the Sámi population and the Sámi culture to a certain extent were included in the national narratives of Norway, Sweden and Finland in the nineteenth century, then mostly as an exotic element of the nation and exemplifying ‘primitive cultures’ of the north. On the other hand, the Sámi nation is a cultural construction of recent origin, albeit with some political institutions within and across established states.
    [Show full text]
  • Mid/Late Devonian-Carboniferous Collapse Basins on the Finnmark Platform and in the Southwesternmost Nordkapp Basin, SW Barents Sea
    Solid Earth Discuss., https://doi.org/10.5194/se-2017-124 Manuscript under review for journal Solid Earth Discussion started: 7 November 2017 c Author(s) 2017. CC BY 4.0 License. Mid/Late Devonian-Carboniferous collapse basins on the Finnmark Platform and in the southwesternmost Nordkapp basin, SW Barents Sea 5 Jean-Baptiste Koehl1,2, Steffen G. Bergh1,2, Tormod Henningsen1, Jan-Inge Faleide2,3 1Department of Geosciences, University of Tromsø, N-9037 Tromsø, Norway. 2Research Centre for Arctic Petroleum Exploration (ARCEx), University of Tromsø, N-9037 Tromsø, Norway. 3Department of Geosciences, University of Oslo, P.O. Box 1047 Blindern, NO-0316 Oslo, Norway. Correspondence to: Jean-Baptiste Koehl ([email protected]) 10 Abstract. The SW Barents Sea margin experienced a pulse of extensional deformation in the Middle-Late Devonian through the Carboniferous, after the Caledonian Orogeny terminated. These events marked the initial stages of formation of major offshore basins such as the Hammerfest and Nordkapp basins. We mapped and analyzed three major fault complexes, i) the Måsøy Fault 15 Complex, ii) the Rolvsøya fault, iii) the Troms-Finnmark Fault Complex. We discuss the formation of the Måsøy Fault Complex as a possible extensional splay of an overall NE-SW trending, NW- dipping, basement-seated Caledonian shear zone, the Sørøya-Ingøya shear zone, which was partly inverted during the collapse of the Caledonides and accommodated top-to-the-NW normal displacement in Mid/Late Devonian-Carboniferous times. The Troms-Finnmark Fault Complex 20 displays a zigzag-shaped pattern of NNE-SSW and ENE-WSW trending extensional faults before it terminates to the north as a WNW-ESE trending, NE-dipping normal fault that separates the southwesternmost Nordkapp basin in the northeast from the Finnmark Platform west and the Gjesvær Low in the southwest.
    [Show full text]
  • Fylkesmannens Vedtak - Forlenget Åpning Av Snøskuterløyper Etter 4
    Vår dato: Vår ref: 30.04.2020 2020/4508 Deres dato: Deres ref: Kommunene i Finnmark Saksbehandler, innvalgstelefon Anders Tandberg, 78 95 03 34 Fylkesmannens vedtak - forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai 2020 Fylkesmannen i Troms og Finnmark viser til søknader fra kommunene Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Tana, Lebesby, Gamvik, Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Måsøy, Hammerfest, Alta og Loppa om forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai jf. forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 9 andre ledd (heretter nasjonal forskrift § 9). For kommuner med omsøkte løyper nord for Varangerfjorden, i kommunene Nesseby, Vadsø, Vardø og Båtsfjord, kommer Fylkesmannen med et eget vedtak den 4. mai. Dette da det på nåværende tidspunkt ikke er avklart om reindriften i år må gjennomføre reinflytting langs kysten grunnet store snømengder på fjellet. Fylkesmannens vurdering Generelle vurderinger Et viktig formål med lov om motorisert ferdsel i utmark (motorferdselloven) er å regulere motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet. Motorferdselforbudet fra og med 5. mai til og med 30. juni er gitt i §§ 4 og 9 i nasjonal forskrift til motorferdselloven. Bakgrunnen for motorferdselforbudet er at rein, fugl og annet dyreliv er svært sårbare på denne årstiden, samt at det lett oppstår skader på vegetasjon og terreng i vårløsningen. Kommunene har i 2020 søkt via et digitalt søknadsskjema. Her har kommunene gjort vurderinger av sikkerhet, snøforhold, naturmangfold, innhentet godkjenning fra berørte reindriftsinteresser og prioritert omsøkte løyper ut ifra behov/bruk. Kommunene har selv gjort vurderinger etter naturmangfoldloven §§ 8-12. Kunnskap om naturens sårbarhet om våren og negative effekter av motorferdsel i utmark er vel dokumentert i en rekke vitenskapelige studier.
    [Show full text]
  • Kommuneplanens Arealdel for Hammerfest 2020-2032 Planbeskrivelse
    Kommuneplanens arealdel for Hammerfest 2020-2032 Planbeskrivelse Planens ID: 5406-20170003 Dato for siste revisjon: 21.05.20 Dato for vedtak i kommunestyret: Kommuneplanens arealdel for Hammerfest 2020-2032 Bestemmelser og retningslinjer Innholdsfortegnelse 1. Rammer for planarbeidet ................................................................................................... 4 1.1 Om forslagsstiller ..................................................................................................................... 4 1.2 Bakgrunn .................................................................................................................................. 4 1.3 Vurdering av kravet til konsekvensutredning .............................................................................5 1.4 Mål og ambisjoner .....................................................................................................................5 1.5 Planavgrensning og planhorisont ............................................................................................. 9 1.6 Overordnete føringer ............................................................................................................... 9 1.7 Pågående reguleringsprosesser ............................................................................................... 10 1.8 Relevante planer og prosjekter ................................................................................................ 10 2. Planprosess og medvirkning ............................................................................................
    [Show full text]
  • Folketelling 1960 Hefte I
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 108 FOLKETELLING 1960 HEFTE I Folkemengde og areal etter administrative inndelinger Tettbygde strøk i herredene Bebodde øyer Population Census 1960 Volume I Population and Area by Administrative Divisions Densely Populated Areas in Rural Municipalities Inhabited Islands STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1963 Tidligere utkommet Folketellingen 1960: Markedstall. Folketellingen 1950: Første hefte. Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet. Hus- samlinger i herredene. Annet » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Kiket, fylkene og de enkelte herreder og byer. Tredje Folkemengden etter hovedyrket i de enkelte kommuner og fylker. Fjerde Oversikt over yrkesstatistikken. Detalj oppgaver for riket. Femte Barnetallet i norske ekteskap. Sjette Personer 15 år og mer etter utdanning. Sjuende Trossamfunn. Åttende Personer født i utlandet. — Fremmede statsborgere. — Bruken av samisk og kvensk. Niende » Husholdningenes sammensetning. Tiende » Boligstatistikk. Population census 1960: Market data. Population census 1950: First volume. Population and area of the various administrative sections of the country. Agglomerations in rural municipalities. Second » Population by sex, age and marital status. The whole country, counties, rural municipalities and towns. Third » Population by principal occupation in the rural and town municipalities and counties. Fourth » A survey of statistics on occupation. Detailed figures for the whole country. Fifth » Fertility of marriages. Sixth » Persons 15 years of age or more by education. Seventh » Religious denominations. Eighth » Persons born abroad. — Aliens living in Norway. — Use of Lappish and Quainish. Ninth » Composition of households. Tenth » Housing statistics. Forord Statistisk Sentralbyrå sender med dette ut hefte I med resultater fra Folke- tellingen 1. november 1960.
    [Show full text]
  • Den Samiske Befolkning I Nord-Norge
    ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 107 DEN SAMISKE BEFOLKNING I NORD-NORGE SÁMI ÁL'BMUT DAVVI-NORGAS Av Vilhelm Aubert Båk'te THE LAPPISH POPULATION IN NORTHERN NORWAY OSLO 1978 ISBN 82-537-0843-2 FORORD L samband med Folke- og boligtelling 1970 ble det i en del utvalgte kretser i Nordland, Troms og Finnmark gjennomført en tilleggsundersøkelse med det formål å gi statistikk over den samiske tilknytningen til de personene som bodde i kretsene. Tall har tidligere vært offentliggjort i Statistisk ukehefte nr. 16-17/76 og Nye distriktstall nr. 4/76 for Nordland, Troms og Finnmark. Statistisk Sentralbyrå har bedt forfatteren analysere statistikken fra tilleggsundersøkelsen. I denne artikkelen søker han å avgrense den samiske befolkningen, og å beskrive den ut fra demografiske og sosiale kjennemerker: Dessuten sammenlikner han den samiske befolkningen i ulike deler av Nord-Norge, og analyserer den. samiske befolkning som en del av hele befolkningen i landsdelen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 13. mars 1978 Petter Jakob Bjerve PREFACE In connection with the Population and Housing Census 1970 an additional survey was carried out in pre-selected census tracts in Nordland, Troms and Finnmark. The purpose was to give information on persons with Lappish connection resident in the tracts. Figures are previously published in Weekly Bulletin of Statistics no. 16-17/76 and New District Figures no. 4/76 for Nordland, Troms and Finnmark. Central Bureau of Statistics asked the author for an analysis of the information from the additional survey. In this article he tries to mark the bounds of the Lappish population and to give a description based on demographic and social characteristics.
    [Show full text]
  • Identities, Ethnicities and Borderzones
    Identities, Ethnicities and Borderzones KJELL OLSEN IDENTITIES, ETHNICITIES AND BORDERZONES Examples from Finnmark, Northern Norway Orkana Akademisk © Kjell Olsen 2018 This book is published as Open Access under the copyright regulations of Creative Commons License CC-BY 4.0. Creative Commons License CC-BY 4.0 gives permission to copy and distribute the work in any medium or format, partially or fully, and to freely use the material for any purpose. Correct references to the work and authors must be applied, and include reference to the license, together with a specification of whether changes have been made. Reference to the original work can be provided in any reasonable manner, but can not suggest that the authors or the publisher endorse the third party or the third party’s use of the work. Any reuse of the material in this book may not infringe upon the rights of reuse by other parties. For a full description of the Creative Commons License CC-BY 4.0 consult the following webpage: https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/legalcode PDF: ISBN 978-82-8104-360-2 EPUB: ISBN 978-82-8104-361-9 HTML: ISBN 978-82-8104-362-6 XML: ISBN 978-82-8104-363-3 DOI: https://doi.org/10.33673/OOA20191 Kjell Olsen Identities, Ethnicities and Borderzones: Examples from Finnmark, Northern Norway Cover design: Trygve Skogrand / Passion&Prose Cover photograph: Saasemen / Shutterstock The cover photograph is not included in the CC BY 4.0 licence. Typesetting, layout and graphic design: Trygve Skogrand / Passion&Prose www.passionandprose.com Original edition: Orkana Akademisk 2010 Orkana forlag as, 8340 Stamsund ISBN 978-82-8104-1509 This book has been published with support from the project Multicultural Meeting Grounds.
    [Show full text]
  • Velferdsbeskrivelse – Kvalsund
    1 Velferdsbeskrivelse – Kvalsund 1.1 Presentasjon av kommunen Kvalsund kommune tilhører AV- gruppe 2 som består av SSBs kostragrupper 6 og 16. Hva er det som kjennetegner Kvalsund og kommunegruppen? Kjennetegn for Kvalsund kommune og kommunegruppen • AV kommunegruppe 2 består av 68 kommuner. • Alle landets fylker mede unntak av Akershus tilhører denne gruppen. Over halvparten av kommunene er ligger i Nordland, Troms og Finnmark. • Denne gruppen består av små kommuner med en befolkning under 5000 innbyggere. • Kommunene har høye bundne kostnader og høye frie disponible inntekter pr innbygger. • Ut fra KOMMODE modellens prediksjoner kan man forvente at denne typen kommuner til en viss grad vil prioritere tjenestetilbudet i lovpålagte sektorer når de blir tilført mer penger. Dette fordi de allerede har hatt anledning til å bruke penger på f eks kultur og fritid fordi de har romslig økonomi. • Kvalsund kommune er en kommune med om lag 11 000 innbyggere og ligger i Finnmark fylke. • Kommunen har en utfordring i å stabilisere folketallet. 1.2 Overordnet økonomisk handlingsrom for Kvalsund Økonomisk situasjon • God økonomi over mange år. • Relativt uendret økonomisk situasjon de siste årene. • Har prioritert å opprettholde et godt tjenestetilbud innenfor skole, barnehage og kultur. • Gjennomført større innvesteringer i Kvalsundhallen, rehabilitering skole og oppvekstssentre. • Investering i demensavdeling ved Kvalsund sykehjem. • Alpinanlegg på Skaidi • Etterslep på vedlikehold. • Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter: -0,3 (2005), - 1,8 (2006). • Netto lånegjeld i kroner pr innbygger 36 595 (2005), 42 346 (2006) Kommunen har et lavt netto driftsresultat som endret seg fra – 0,3 prosent i 2005 til – 1,8 prosent i 2006.
    [Show full text]
  • Scented Grasses in Norway—Identity and Uses Torbjørn Alm
    Alm Journal of Ethnobiology and Ethnomedicine (2015) 11:83 DOI 10.1186/s13002-015-0070-y RESEARCH Open Access Scented grasses in Norway—identity and uses Torbjørn Alm Abstract Background: Some grass species are richer in coumarin and thus more sweetly scented than others. These have been eagerly sought after in parts of Norway, but the tradition has been weakly documented, both in terms of the species collected, their vernacular names, and uses. Methods: Based on literature data and a substantial body of information collected during my own ethnobotanical field work, artefacts and voucher specimens, the grass species are identified, and their uses clarified. Results: In Norwegian literature, the tradition of collecting and using scented grasses has received little attention, and past authors largely refer it to Anthoxanthum spp. The tradition’s concentration to the Sámi strongholds of northernmost Norway, and most authors’ lacking knowledge of the Sámi language, have contributed to the weak and misleading coverage in previous publications. Coumarin-rich grass species are well known in folk tradition in northernmost Norway, as luktegress (Norwegian, “scent grass”), háissasuoidni (North Sámi, “scent grass”), hajuheinä (Finnish, “scent grass”), or similar terms. They have been (and still are) frequently collected, and used as perfume, for storing with clothes, and a number of other purposes. Despite literature records identifying the species used as Anthoxanthum odoratum coll. (including A. nipponicum), the main source utilized in North Norway is Hierochloë odorata, both ssp. arctica and ssp. odorata. Anthoxanthum nipponicum and Milium effusum are alternative, but infrequently used sources of material, depending on local tradition and availability.
    [Show full text]
  • ADRESSELISTE Parter Som Er Varslet
    ADRESSELISTE Parter som er varslet Sektormyndigheter: Sametinget: samedieeifgsamediggi.no Reindriftsforvaltningen Vest Firurmark: kautokeinofr¿reindrift.no Statens Naturoppsyn: [email protected] Fylkesmannen i Troms og Finnmark: fmtfo ostlglfu lkesmannen. no Stabbursdalen og Seiland Nasjonalpark: fmfipostmottakG¿folkesmannen.no Finnmark politidistrikt: post. fi [email protected] Finnmark Fylkeskommune: [email protected] Firurmarkseiendommen: [email protected] Statens Vegvesen Region Nord: [email protected] Norges Vassdrags- og Energidirektorat: [email protected] Kommuner: Kvalsund v/landbruk: EnnyCamilla.Nordvik@)kvalsund.kommune.no Hammerfest: [email protected] Alta: [email protected] Porsanger: [email protected] ReÍnbeitedistrikter i Vest-Finnmark: D-20 F áiâ/Kv aløy a: [email protected] D-2 1 Gearret njír ga: gearretnj arga@smail. com D -22 F iettar: reinbeitedistrikt22@outlook. com D-248 Nuorta-Sievju/Seiland Øst: [email protected] Lag og foreninger: Neverfi ord ldrettslag: neverfi [email protected] Klubbukt og Omegn bygdelag: torinse.mathisen(Agmail.com Kokelv Sportsklubb: [email protected] Kokelv bygde- og ungdomslag: [email protected] Kokelv sameforening: [email protected] Skaidi og Omegn bygdelag: kai.hugo.knutsen@)eninorse.com Vargsund Grendelag: [email protected] Stallogargo bygdelag: iansundby@)live.no Kvalsund Sportsfiskeforening: [email protected] Kvalsund Idrettslag: [email protected] Kvalsund Pensjonistforening: iansundby@¿live.no
    [Show full text]
  • Reply to Anonymous Referee
    Reply to Anonymous referee Dear Prof. Roberts and anonymous referee, thank you very much for your input on the manuscript. Here is our response to your comments. We hope that the changes we implemented improve the shortcomings of the manuscript highlighted by your comments and suggestions. Please do not hesitate to contact us shall this not be the case for some of your comments. 1. Comments from the referees and Topical Editor Comments from anonymous referee Comment 1: the text is excessively long and could reasonably be expected to be shorted to make the salient points more accessible to the readership. Comment 2: The ages are distinct from other high temperature and Ar/Ar texturally constrained results from Finnmark which illustrate the importance of Caledonian processes. Much better evaluation of the results in the context of these other geochronometers is needed. Specifically, why are the ages so different, is it simply due to different fabrics being dated, a different closure temperature of the system and mineral, or are secondary alteration processes at play? It is trivial to address this question but is needed to place the work in the current regional context. The reported ages may very well be correct but then more detail is required to put them in the context of post Caledonian process (in the main). Comment 3: More evidence is required to demonstrate that the clay minerals all formed at the same time and that they have not been subsequently modified with later fluid movement on the “dated” structures. For example, more SEM and EBSD textural work would be a distinct advantage in addressing how many different fabrics are associated with each of the sampled structures.
    [Show full text]