DOCSLIB.ORG

Finnmarksskogbruket 2016

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Finnmarksskogbruket 2016 FYLKESMANNEN I FINNMARK LANDBRUKSAVDELINGA SEKSJON SKOGBRUK Finnmarksskogbruket 2016 SKOGBRUKSSJEFEN I FINNMARK Lederen har ordet Det har vært et aktivt år for skogselskapet i Finnmark. Det ble arrangerte skogdag i Kokelv den 25.juni 2016. Mange skoginteressenter hadde funnet veien hit, og skogbrukssjefen i Finnmark og Kvænangen, Tor Håvard Sund, holdt et godt og fengende innlegg om skogen vår. I mai i Alta og oktober i Kirkenes møttes skog- og trenæringen til workshop. Dette var en oppfølging av tredriverprosjektene. Representanter fra skogselskapet, trefo- rum, sagbruk, arkitekter, trelastutsalg og planleggere av bygg møttes for å se på hvilke produkter en kan hente fra Finnmarksskogen, og da med spesielt fokus på kjerneved av furu. Dette var et flott møtepunkt for ulike aktører innen næringen. Johan C Løken gikk av som leder for det Norske skogselskap. Ny leder ble Lars Peder Brekk. En dyktig og spennende person som tidligere har jobbet som landbruk- og matminister i Jens Stoltenbergs regjering. Finnmark skogselskap har en god og stabil økonomi. Vi ønsker å verve flere medlemmer til skogselskapet for å øke skogens interesse. Takker for samarbeidet i 2016 og ser frem til nye og spennende saker for skogen i året som kommer. Ola Losvar Styreleder Forsidebildet Lokal trelast til lokale forhold, Kjerneved av furu egner seg godt i værharde områder som her på fuglekikkerpunktet på Hasselnes – Vardø kommune. Foto: Tormod Amundsen – Biotope Bakside Trelast av furu fra Finnmark gis garanti 100% miljøvennlig produkt 3 Skogdag og årsmøte i Finnmark skogselskap - Porsanger Sted: Lakselv - Skoganvarre Dato: Lørdag 19. august 2017 Kl. 11.00 Tema for dagen Guidet tur til Skoganvarre Turen går via Revfossnes/Repokoski, der fjøset fra 1770-tallet som er under restaurering (orientering fra bygningsvernhåndverker Arne Graven). Skogskaffe og orientering ved Tor Håvard Sund i skogen ved sundet nær Offerholmen. Vi vurderer besøk på Lasarettmoen (ved å kjøre Sangovannveien) Kaffe og wienerbrød Alle velkommen Årsmøtet holdes etter skogdagen på Arvid Pettersons låve i Brennelv. Åpning v/lederen 1. Årsberetning for 2016 2. Regnskap 2016 3. Valg Middag. Ta med tilsendte årsmelding. Vel møtt Med hilsen Tor Håvard Sund Daglig leder 4 Årsmelding 2016 Forord Årsmeldinga er et samarbeid mellom Fylkesmannen i Finnmark, kommunal skogbrukssjef i Finnmark, Finnmark skogselskap og Finnmark treforum og skal gi et bilde av deres virksomhet. Foruten å være en dokumentasjon for året 2016, nyttes årsmeldinga til informasjon om skogbruket og skogbruksvirksomheten i fylket. Navn i Finnmarksskogbruket: Torhild Gjølme Landbruksdirektør/fylkesskogsjef Helge Molvig Fylkesskogmester og sekretær i Finnmark treforum Tor Håvard Sund Skogbrukssjef i Finnmark og daglig leder i FS Jan Olli Direktør Finnmarkseiendommen Ole Andre Hestmo Skogforvalter Finnmarkseiendommen Einar Asbjørnsen Utmarkssjef Finnmarkseiendommen Ola Losvar Leder i Finnmark skogselskap Stig Hjalmar Jakobsen Leder i Finnmark treforum INNHOLD SKOGDAGER .......................................................................................................................6 Skogdag i Kokelv ...........................................................................................................6 Skogdag i Pasvik ............................................................................................................7 HOGST ..............................................................................................................................9 Juletrær ..................................................................................................................... 10 Tømmer ...................................................................................................................... 10 SKOGBRUKSPLANLEGGING .................................................................................................. 11 SKOGKULTUR ................................................................................................................... 12 SKOGSVEGBYGGING ........................................................................................................... 13 PROSJEKTER .................................................................................................................... 14 Utsiktsrydding ............................................................................................................. 14 Forskning på barkebiller og blåvedsopp ........................................................................... 14 Bioenergi ................................................................................................................... 15 SKOGAREAL ..................................................................................................................... 16 VERDENS NORDLIGSTE BJØRKESKOG - GJESVÆR ..................................................................... 17 Aktivt skogbruk ............................................................................................................... 17 Prosjektmidler fra kystskogbruket ga stor aktivitet ................................................................ 17 FINNMARK TREFORUM ....................................................................................................... 18 Årsmøte i Finnmark treforum i Jergul .............................................................................. 18 Økt trebruk i Finnmark - oppfølging av tredriverprosjektene .............................................. 19 Seminar om bruk av massivtre…………………. ............................................................... 19 Bruk lokal trelast ......................................................................................................... 20 NÆRINGSPOLITISK MØTE MELLOM KYSTSKOGBRUKET OG SKOGNÆRINGA I FINNMARK ................... 21 NÆRINGSUTVIKLING – NYE ETABLERINGER ........................................................................... 23 SKOGBEFARING I LEBESBY OG GAMVIK ................................................................................. 24 SKOGSKADER ................................................................................................................... 26 FINNMARK SKOGSELSKAP ................................................................................................... 27 Styrets sammensetning 2016 ......................................................................................... 27 Status pr.1. januar 2017 ............................................................................................... 28 Oppsummering av møter 2016 ........................................................................................ 29 Årsmøtet .................................................................................................................... 30 Valg ........................................................................................................................... 30 5 Skogdager Skogdag i Kokelv Den 25.juni ble det avholdt skogdag i Kokelvdalen i Kvalsund kommune. Det møtte 12 personer til skogdagen. Skogbrukssjef Tor Håvard Sund orienterte om skogen i Kvalsund kommune og hva skogen betyr i klimasammenheng. I disse kystnære områdene er det mye vind og skog som vern har en stor betydning. Hogges det uten hensyn til dette, kan det gi større konsekvenser her enn for eksempel på innlandet. Skog som karbonbinder ble også diskutert. Skog binder og lagrer Co2 og produserer oksygen, og det ble eksemplifisert med at årlig tilvekst i skogen i Kvalsund binder like mye CO2 som utslippet av 8400 biler. I Kvalsund er det registrert 737 biler/busser/lastebiler. Konklusjonen er at det bindes og lagres CO2 i Kvalsundskogen ti ganger mer enn bilparken i kommunen slipper ut. Man kan godt si at innbyggerne er 10 x klimanøytral i denne kom- munen. Orienteringen ble holdt ved elvebredden av Kokelva. foto: Ola Losvar Skogbrukssjefen orienterte om motorsaga, vernebekledning og sikker hogst. Alle var enig i at dette er viktig, men dessverre slurves det for mye blant hobbybrukere. Brennverdier og målemetoder ble livlig diskutert og her ble det mange spørsmål. Noe som ble trukket fram var gråora som tross at den har lavest brennverdi, har en renseeffekt på pipa. Faren for pipebrann blir dermed kraftig redusert. Furu har en relativ høy brennverdi, men folk vil helst ha bjørk som også er det vi har mest av i fylket. Mange er også redd for at furu soter for mye, men dette kan unngås ved å fyre med god trekk. 6 Det stadig økende volumet som kommer i skogen, og som ikke utnyttes ble trukket fram. Samtidig ble det nevnt at alternative varmekilder som varmepumper og panelovner tar over mye av oppvarmingen i det daglige. Alle var enige om at skogressursen burde stått mer sentralt som varmekilde i hjemmene i Kvalsund. Bålkaffe, wienerbrød, godt selskap og godt vær gjør sitt til at alle var enige om at det hadde vært en fin dag Skogdag i Pasvik Torsdag 27. oktober, var det skogdag i Pasvik. I alt 45 personer møtte opp på Malbekkmoen og fikk høre om tynning, skogsvegvedlikehold og verdiskaping. Formålet med skogdagen var å vise hva som skjer i skogbruket i Pasvik i dag, og å få fram hvilken betydning næringa har for vegvedlikehold, verdiskaping og for framtidsskogen. I dag er det tynning i furuskogen som er hovedaktiviteten. Årlig hogges det 5000 kubikk i tynning der virket hovedsakelig går til flis og varmer opp forsvarets bygg på Høybuktmoen. Tilveksten i Pasvikskogen er på ca 40 000 kubikk per år. Erik Malterud i Pasvik biovarme hadde en pedagogisk innføring i tynningsprinsippene. Vi fikk se
Load more

Recommended publications
  • Inferred Mesozoic Faulting in Finnmark: Current Status and Offshore Links
    NGUBull443_INNMAT 21.04.05 09:44 Side 55 DAVID ROBERTS & STEPHEN LIPPARD NGU-BULL 443, 2005 - PAGE 55 Inferred Mesozoic faulting in Finnmark: current status and offshore links DAVID ROBERTS & STEPHEN J. LIPPARD Roberts, D. & Lippard, S. J. 2005: Inferred Mesozoic faulting in Finnmark: current status and offshore links. Norges geologiske undersøkelse Bulletin 443, 55-60. An earlier compilation of the post-Caledonian fault system in the Caledonian domain of Finnmark is reassessed in the light of more recent diverse data acquired from a combination of general geology onshore, well data and seis- mic reflection profiling in the offshore areas of the Finnmark Platform, and evidence of multiphase faulting farther south in Troms and Nordland. While age determinations on fault rocks are still lacking in Finnmark, the character and trends of faults on-land, to the south, and offshore in the Barents Sea domain, allow deductions to be made regarding the likely ages and reactivation histories of some of the major faults. Taking the specific example of the NE-SW-trending Vargsund-Langfjorden fault, a component of Mesozoic reactivation is inferred, and it is suggested that Mesozoic sedimentary rocks may lie concealed beneath outer Altafjorden in a half-grabenal structure in the hangingwall of this major fault.Other,small,fault-controlled basins containing possible Mesozoic sedimentary rocks may also exist in the near-shore areas of western Finnmark. David Roberts,Norges geologiske undersøkelse,N-7491 Trondheim,Norway. Stephen J.Lippard,Institutt for geologi og bergteknikk,NTNU,N-7491 Trondheim,Norway. Introduction 'Mesozoic' volume of the Bulletin, providing an update on The lineament patterns of Finnmark county in northern the previous compilation, and suggesting areas where fur- Norway, based on satellite imagery, have been documented ther studies might be directed in the future.
    [Show full text]
  • National Museums in Sápmi Arne Bugge Amundsen
    Building National Museums in Europe 1750-2010. Conference proceedings from EuNaMus, European National Museums: Identity Politics, the Uses of the Past and the European Citizen, Bologna 28-30 April 2011. Peter Aronsson & Gabriella Elgenius (eds) EuNaMus Report No 1. Published by Linköping University Electronic Press: http://www.ep.liu.se/ecp_home/index.en.aspx?issue=064 © The Author. National Museums in Sápmi Arne Bugge Amundsen Summary A case of high complexity, when discussed in a national museum perspective, is Sápmi, the accepted name of the multi-state area of the ’Sámi nation’ of Northern Europe. In the Sápmi case, museum history should be told in a retrospective manner. It is quite a recent phenomenon that the Sámi population in Norway, Sweden, Finland and Russia – after centuries of political suppression and decades of systematic assimilation strategies from the governments – is regarded as a nation and with Sápmi – the transnational area where the Sámi population has its traditional centre – as its geographical location. In this case, ‘the nation’ is conceived as a cultural and social entity with strong political ambitions both within and across established national borders in the region. Hence, there are no old national museums and no politically acknowledged Sámi state but explicit ideas on ‘national identity’. On the one hand, the Sámi population and the Sámi culture to a certain extent were included in the national narratives of Norway, Sweden and Finland in the nineteenth century, then mostly as an exotic element of the nation and exemplifying ‘primitive cultures’ of the north. On the other hand, the Sámi nation is a cultural construction of recent origin, albeit with some political institutions within and across established states.
    [Show full text]
  • Mid/Late Devonian-Carboniferous Collapse Basins on the Finnmark Platform and in the Southwesternmost Nordkapp Basin, SW Barents Sea
    Solid Earth Discuss., https://doi.org/10.5194/se-2017-124 Manuscript under review for journal Solid Earth Discussion started: 7 November 2017 c Author(s) 2017. CC BY 4.0 License. Mid/Late Devonian-Carboniferous collapse basins on the Finnmark Platform and in the southwesternmost Nordkapp basin, SW Barents Sea 5 Jean-Baptiste Koehl1,2, Steffen G. Bergh1,2, Tormod Henningsen1, Jan-Inge Faleide2,3 1Department of Geosciences, University of Tromsø, N-9037 Tromsø, Norway. 2Research Centre for Arctic Petroleum Exploration (ARCEx), University of Tromsø, N-9037 Tromsø, Norway. 3Department of Geosciences, University of Oslo, P.O. Box 1047 Blindern, NO-0316 Oslo, Norway. Correspondence to: Jean-Baptiste Koehl ([email protected]) 10 Abstract. The SW Barents Sea margin experienced a pulse of extensional deformation in the Middle-Late Devonian through the Carboniferous, after the Caledonian Orogeny terminated. These events marked the initial stages of formation of major offshore basins such as the Hammerfest and Nordkapp basins. We mapped and analyzed three major fault complexes, i) the Måsøy Fault 15 Complex, ii) the Rolvsøya fault, iii) the Troms-Finnmark Fault Complex. We discuss the formation of the Måsøy Fault Complex as a possible extensional splay of an overall NE-SW trending, NW- dipping, basement-seated Caledonian shear zone, the Sørøya-Ingøya shear zone, which was partly inverted during the collapse of the Caledonides and accommodated top-to-the-NW normal displacement in Mid/Late Devonian-Carboniferous times. The Troms-Finnmark Fault Complex 20 displays a zigzag-shaped pattern of NNE-SSW and ENE-WSW trending extensional faults before it terminates to the north as a WNW-ESE trending, NE-dipping normal fault that separates the southwesternmost Nordkapp basin in the northeast from the Finnmark Platform west and the Gjesvær Low in the southwest.
    [Show full text]
  • Fylkesmannens Vedtak - Forlenget Åpning Av Snøskuterløyper Etter 4
    Vår dato: Vår ref: 30.04.2020 2020/4508 Deres dato: Deres ref: Kommunene i Finnmark Saksbehandler, innvalgstelefon Anders Tandberg, 78 95 03 34 Fylkesmannens vedtak - forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai 2020 Fylkesmannen i Troms og Finnmark viser til søknader fra kommunene Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Tana, Lebesby, Gamvik, Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Måsøy, Hammerfest, Alta og Loppa om forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai jf. forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 9 andre ledd (heretter nasjonal forskrift § 9). For kommuner med omsøkte løyper nord for Varangerfjorden, i kommunene Nesseby, Vadsø, Vardø og Båtsfjord, kommer Fylkesmannen med et eget vedtak den 4. mai. Dette da det på nåværende tidspunkt ikke er avklart om reindriften i år må gjennomføre reinflytting langs kysten grunnet store snømengder på fjellet. Fylkesmannens vurdering Generelle vurderinger Et viktig formål med lov om motorisert ferdsel i utmark (motorferdselloven) er å regulere motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet. Motorferdselforbudet fra og med 5. mai til og med 30. juni er gitt i §§ 4 og 9 i nasjonal forskrift til motorferdselloven. Bakgrunnen for motorferdselforbudet er at rein, fugl og annet dyreliv er svært sårbare på denne årstiden, samt at det lett oppstår skader på vegetasjon og terreng i vårløsningen. Kommunene har i 2020 søkt via et digitalt søknadsskjema. Her har kommunene gjort vurderinger av sikkerhet, snøforhold, naturmangfold, innhentet godkjenning fra berørte reindriftsinteresser og prioritert omsøkte løyper ut ifra behov/bruk. Kommunene har selv gjort vurderinger etter naturmangfoldloven §§ 8-12. Kunnskap om naturens sårbarhet om våren og negative effekter av motorferdsel i utmark er vel dokumentert i en rekke vitenskapelige studier.
    [Show full text]
  • Use of Health Care in the Main Area of Sami Habitation in Norway – Catching up with National Expenditure Rates
    ORIGINAL RESEARCH Use of health care in the main area of Sami habitation in Norway – catching up with national expenditure rates M Gaski, M Melhus, T Deraas, OH Førde University of Tromsø, Tromsø, Norway Submitted: 3 November 2010; Revised: 21 February 2011; Published: 31 May 2011 Gaski M, Melhus M, Deraas T, Førde OH Use of health care in the main area of Sami habitation in Norway – catching up with national expenditure rates Rural and Remote Health 11: 1655. (Online) 2011 Available: http://www.rrh.org.au A B S T R A C T Introduction: For many years political and professional concerns have centred on the health service access of Norway’s modern Indigenous Sami people. Thirty years ago, a study determined that a low rate of health expenditure on Sami patients had lead to inferior health services for the Sami people, with their average consultation rate 6 times lower than the Norwegian national average. Since 1980, there have been few studies of differences in the utilization of medical services between the Sami people and the rest of the Norwegian population. There are few official statistics relating to the ethnic category Sami. This study explored the present utilization of healthcare services among the Sami people by investigating Sami municipalities’ current expenditure on somatic hospital and specialist service. Methods: To assess the use of health care in Sami municipalities, data on expenditure of somatic hospitals and specialist services were retrieved from the Norwegian Patient Registry, and age- and sex-adjusted expenditure rates were calculated. Predominantly Sami and non-Sami municipalities were compared, as well as a comparison with the national average.
    [Show full text]
  • Kommuneplanens Arealdel for Hammerfest 2020-2032 Planbeskrivelse
    Kommuneplanens arealdel for Hammerfest 2020-2032 Planbeskrivelse Planens ID: 5406-20170003 Dato for siste revisjon: 21.05.20 Dato for vedtak i kommunestyret: Kommuneplanens arealdel for Hammerfest 2020-2032 Bestemmelser og retningslinjer Innholdsfortegnelse 1. Rammer for planarbeidet ................................................................................................... 4 1.1 Om forslagsstiller ..................................................................................................................... 4 1.2 Bakgrunn .................................................................................................................................. 4 1.3 Vurdering av kravet til konsekvensutredning .............................................................................5 1.4 Mål og ambisjoner .....................................................................................................................5 1.5 Planavgrensning og planhorisont ............................................................................................. 9 1.6 Overordnete føringer ............................................................................................................... 9 1.7 Pågående reguleringsprosesser ............................................................................................... 10 1.8 Relevante planer og prosjekter ................................................................................................ 10 2. Planprosess og medvirkning ............................................................................................
    [Show full text]
  • Precambrian Stratigraphy in the Masi Area, Southwestern Finnmark, Norway
    Precambrian Stratigraphy in the Masi Area, Southwestern Finnmark, Norway ARNE SOLLI Solli, A. 1983: Precambrian stratigraphy in the Masi area, southwestern Finnmark, Norway. Norges geol. Unders. 380, 97-105. The rocks in the Masi areaconsistsof acomformable stratigraphicsequencecontain ing three formations. The lowest is the Gål'denvarri formation, mainly containing metamorphic basic volcanics. Above this is the Masi Quartzite with a conglomerate at its base. The upper formation in the Masi area is the Suoluvuobmi formation containing metamorphic basic volcanics, metagabbros, mica schist, graphitic schist and albite fels. The eastern part of the area is dominated by granites which have an intrusive relationship to all three formations. Remnants of the Archean basement situated further to the east probably occur within the younger granites. Nothing conclusive can be said about the ages of the rocks, but for the Gål'denvarri formation an Archean age is considered most probable. The ages of the Meisi Quartzite and Suoluvuobmi formation may be Svecokarelian, but based on correlation with rocks in Finland, Archean ages also seem likely for these units. A. Solli, Norges geologiske undersokelse, P.0.80x 3006, N-7001 Trondheim, Norway. Introduction The central part of Finnmarksvidda is occupied by a dome structure of Archean granitic gneisses (Fig. 1). On each side of the dome are supracrustal rocks. To the east is the Karasjok region, and to the west is the Kautokeino- Masi region with the same types of rocks even though no direct correlation has yet been established between the two regions. Greenstones, quartzites and mica schist are the dominating rock types. A brief summary of the geo logy of Finnmarksvidda is given by Skålvoll (1978), and Fig.
    [Show full text]
  • Downloaded From
    Connecting and correcting : a case study of Sami healers in Porsanger Miller, B.H. Citation Miller, B. H. (2007, June 20). Connecting and correcting : a case study of Sami healers in Porsanger. CNWS/LDS Publications. CNWS Publicaties, Leiden. Retrieved from https://hdl.handle.net/1887/12088 Version: Corrected Publisher’s Version Licence agreement concerning inclusion of doctoral License: thesis in the Institutional Repository of the University of Leiden Downloaded from: https://hdl.handle.net/1887/12088 Note: To cite this publication please use the final published version (if applicable). Connecting and Correcting A Case Study of Sami Healers in Porsanger Proefschrift ter verkrijging van de graad van Doctor aan de Universitet Leiden, op gezag van Rector Magnificus prof.mr. P.F. van der Heijden, volgens besluit van het College voor Promoties te verdedigen op woensdag 20 juni 2007 klokke 16.15 uur door Barbara Helen Miller geboren te Oconomowoc, Wisconsin, USA in 1949 Promotiecommissie: Promotor: Prof. Dr. J.G. Oosten Referent: Mw. Dr. N.J.M. Zorgdrager Overige leden: Prof. Dr. P.J. Pels Prof. Dr. P.J.M. Nas Mw. Dr. S.W.J. Luning Connecting and Correcting A Case Study of Sami Healers in Porsanger CNWS Publications Leiden CNWS Publications, Vol. 151 CNWS publishes books and journals which advance scholarly research in Asian, African and Amerindian Studies. CNWS Publications is part of the Research School of Asian, African and Amerindian Studies (CNWS) at Leiden University, The Netherlands. All correspondence should be addressed to: CNWS Publications c/o Research School CNWS Leiden University PO Box 9515, 2300 RA Leiden The Netherlands.
    [Show full text]
  • Indigenous Internal Selfdetermination in Australia and Norway
    i Indigenous internal self-determination in Australia and Norway by Pia Solberg A thesis in fulfillment of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy School of Humanities & Languages Faculty of Arts & Social Sciences The University of New South Wales October 2016 iv Table of Contents Acknowledgments.........................................................................................................vii Language and terminology.............................................................................................ix Abstract..........................................................................................................................x Introduction.................................................................................................................11 Approaches to the problem.............................................................................13 Why compare with Norway and the Sami?.....................................................17 My approach..................................................................................................20 The structure of this thesis..............................................................................24 PART ONE: HISTORY MATTERS.............................................................................26 Chapter One. Early Colonisation...........................................................................27 Introduction........................................................................................................27 Sapmi:
    [Show full text]
  • Folketelling 1960 Hefte I
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 108 FOLKETELLING 1960 HEFTE I Folkemengde og areal etter administrative inndelinger Tettbygde strøk i herredene Bebodde øyer Population Census 1960 Volume I Population and Area by Administrative Divisions Densely Populated Areas in Rural Municipalities Inhabited Islands STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1963 Tidligere utkommet Folketellingen 1960: Markedstall. Folketellingen 1950: Første hefte. Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet. Hus- samlinger i herredene. Annet » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Kiket, fylkene og de enkelte herreder og byer. Tredje Folkemengden etter hovedyrket i de enkelte kommuner og fylker. Fjerde Oversikt over yrkesstatistikken. Detalj oppgaver for riket. Femte Barnetallet i norske ekteskap. Sjette Personer 15 år og mer etter utdanning. Sjuende Trossamfunn. Åttende Personer født i utlandet. — Fremmede statsborgere. — Bruken av samisk og kvensk. Niende » Husholdningenes sammensetning. Tiende » Boligstatistikk. Population census 1960: Market data. Population census 1950: First volume. Population and area of the various administrative sections of the country. Agglomerations in rural municipalities. Second » Population by sex, age and marital status. The whole country, counties, rural municipalities and towns. Third » Population by principal occupation in the rural and town municipalities and counties. Fourth » A survey of statistics on occupation. Detailed figures for the whole country. Fifth » Fertility of marriages. Sixth » Persons 15 years of age or more by education. Seventh » Religious denominations. Eighth » Persons born abroad. — Aliens living in Norway. — Use of Lappish and Quainish. Ninth » Composition of households. Tenth » Housing statistics. Forord Statistisk Sentralbyrå sender med dette ut hefte I med resultater fra Folke- tellingen 1. november 1960.
    [Show full text]
  • Porsanger Kommune
    Kartlegging av radon i Porsanger kommune Radon 2000/2001 Vinteren 2000/2001 ble det gjennomført en fase 1-kartlegging av radon i inneluft i Porsanger kommune, i forbindelse med den landsomfattende undersøkelsen ”Radon 2000/2001”. En andel på 11 % av kommunens husstander deltok i kartleggingen, og det ble funnet at 4 % av disse har en radonkonsentrasjon som er høyere enn anbefalt tiltaksnivå på 200 Bq/m3 luft. Deler av Porsanger har et radonproblem, og anbefalt oppfølging av kommunen kan deles i tre kategorier avhengig av problemomfang. I Mikkeljord er flere enn 20 % av målingene over tiltaksgrensen, noe som tilsier en høy sannsynlighet for høye radonverdier. Statens strålevern anbefaler oppfølgende målinger i alle boliger som har leilighet eller oppholdsrom i 1. etasje eller underetasje i dette området. I området nord for Mikkeljord langs Porsangen forbi Olderfjord, i området sør for Lakselv langs E6 forbi Porsangmoen og Skoganvarre, samt i Børselv viser mellom 5 % og 20 % av målingene verdier over 200 Bq/m3. Sannsynligheten for høye radonverdier er her middels høy, og det anbefales å gjøre oppfølgende målinger i utvalgte boliger i disse områdene. I de resterende delene av Porsanger kommune ligger under 5 % av målingene over tiltaksgrensen, og sannsynligheten for høye radonverdier er lav. I disse områdene kan oppfølgingen begrenses til generell informasjon og veiledning til innbyggerne. Line Ruden Gro Beate Ramberg Katrine Ånestad Terje Strand Kartlegging av radon i Porsanger kommune Mer generell informasjon om radon finnes 1. INNLEDNING på Strålevernets radonsider: http://radon.nrpa.no. 1.1 Om radon Radon (222Rn) er et radioaktivt stoff som dannes naturlig ved desintegrasjon av 1.2 Bakgrunn for prosjektet radium (226Ra), og som finnes i varierende I forbindelse med Nasjonal kreftplan, som mengder i all berggrunn og jordsmonn.
    [Show full text]
  • Tildelinger Vår 2020
    Tildelinger vår 2020 Lokalsamfunnsløftet Finnmark • ADHD Norge Finnmark (konferanser) 25.000 til konferansen Elevvennlig skole. • Alta Golfklubb (idrett) 120.000 kroner til klubbutvikling 2020-2022. • Alta IF (idrett) 1.410.000 kroner til klubbutvikling 2020-2022. • Alta IF (idrett) 28.200 kroner til deltakelse i nasjonal serie håndball. • Alta IF (idrett) 34.627 kroner til Altaturneringen i håndball. • Alta IF (idrett) 350.000 kroner til Altaturneringen 2020-2022. • Alta IF (idrett) 40.000 kroner til Altaturneringen 2020. • Alta IF (idrett) 86.000 kroner til treerbaner. • Alta IF Ski (idrett) 270.000 kroner til klubbutvikling 2020-2022. • Alta Kvenforening (kultur)15.000 kroner til kulturelt innslag under vinterfestivalen. • Alta mannskor (kultur) 10.000 kroner til 17.mai dugnad til sang og spilling. • Aronnesrocken (kultur) 400.000 kroner til Alta Live 2020. • Audioland AS (kultur) 35.000 kroner til bestillingsverk og konsert under Sami Music Week. • Audioland AS (kultur) 65.000 kroner til påskekonsert 2020. • Bergsfjord Jeger og Fisk (friluftsliv) 10.000 kroner til Fiskefest Bergsfjord 2020. • Bergsfjord Utviklingslag (kultur)35.000 kroner til Liv i Loppa 2020. • Berlevåg Kommune (annet) 13.000 kroner til frivillighetssentralens formiddagskafé. • Billefjord Idrettslag (idrett) 25.000 kroner til radiokommunikasjon for dommere. • Bjørnevatn Idrettslag (idrett) 86.000 kroner til innkjøp av to treerbaner. • Bloch Bygg og Materialhandel AS (annet) 50.000 kroner til Næringslivsprisen 2019. • Bossekopp Ungdomslag (idrett) 26.000 kroner til oppgradering i BUL-hallen. • Brennelv Bygdelag (friluftsliv) 29.500 kroner til løypeslodd. • Brystkreftforeningen Kirkenes og Omegn (annet) 10.000 kroner til fatigue minisminar. • Båtsfjord historie og museumslag (kultur) 21.500 kroner til to brannsikre skap.
    [Show full text]