FYLKESMANNEN I FINNMARK LANDBRUKSAVDELINGA SEKSJON SKOGBRUK

Finnmarksskogbruket 2016

SKOGBRUKSSJEFEN I FINNMARK

Lederen har ordet

Det har vært et aktivt år for skogselskapet i Finnmark. Det ble arrangerte skogdag i Kokelv den 25.juni 2016. Mange skoginteressenter hadde funnet veien hit, og skogbrukssjefen i Finnmark og Kvænangen, Tor Håvard Sund, holdt et godt og fengende innlegg om skogen vår.

I mai i Alta og oktober i Kirkenes møttes skog- og trenæringen til workshop. Dette var en oppfølging av tredriverprosjektene. Representanter fra skogselskapet, trefo- rum, sagbruk, arkitekter, trelastutsalg og planleggere av bygg møttes for å se på hvilke produkter en kan hente fra Finnmarksskogen, og da med spesielt fokus på kjerneved av furu. Dette var et flott møtepunkt for ulike aktører innen næringen.

Johan C Løken gikk av som leder for det Norske skogselskap. Ny leder ble Lars Peder Brekk. En dyktig og spennende person som tidligere har jobbet som landbruk- og matminister i Jens Stoltenbergs regjering.

Finnmark skogselskap har en god og stabil økonomi. Vi ønsker å verve flere medlemmer til skogselskapet for å øke skogens interesse.

Takker for samarbeidet i 2016 og ser frem til nye og spennende saker for skogen i året som kommer.

Ola Losvar Styreleder

Forsidebildet Lokal trelast til lokale forhold, Kjerneved av furu egner seg godt i værharde områder som her på fuglekikkerpunktet på Hasselnes – Vardø kommune. Foto: Tormod Amundsen – Biotope

Bakside Trelast av furu fra Finnmark gis garanti 100% miljøvennlig produkt

3 Skogdag og årsmøte i Finnmark skogselskap - Porsanger

Sted: Lakselv - Skoganvarre Dato: Lørdag 19. august 2017 Kl. 11.00

Tema for dagen Guidet tur til Skoganvarre

Turen går via Revfossnes/Repokoski, der fjøset fra 1770-tallet som er under restaurering (orientering fra bygningsvernhåndverker Arne Graven).

Skogskaffe og orientering ved Tor Håvard Sund i skogen ved sundet nær Offerholmen.

Vi vurderer besøk på Lasarettmoen (ved å kjøre Sangovannveien)

Kaffe og wienerbrød Alle velkommen

Årsmøtet holdes etter skogdagen på Arvid Pettersons låve i Brennelv.

Åpning v/lederen 1. Årsberetning for 2016 2. Regnskap 2016 3. Valg

Middag.

Ta med tilsendte årsmelding. Vel møtt

Med hilsen

Tor Håvard Sund Daglig leder

4 Årsmelding 2016

Forord Årsmeldinga er et samarbeid mellom Fylkesmannen i Finnmark, kommunal skogbrukssjef i Finnmark, Finnmark skogselskap og Finnmark treforum og skal gi et bilde av deres virksomhet. Foruten å være en dokumentasjon for året 2016, nyttes årsmeldinga til informasjon om skogbruket og skogbruksvirksomheten i fylket. Navn i Finnmarksskogbruket: Torhild Gjølme Landbruksdirektør/fylkesskogsjef Helge Molvig Fylkesskogmester og sekretær i Finnmark treforum Tor Håvard Sund Skogbrukssjef i Finnmark og daglig leder i FS Jan Olli Direktør Finnmarkseiendommen Ole Andre Hestmo Skogforvalter Finnmarkseiendommen Einar Asbjørnsen Utmarkssjef Finnmarkseiendommen Ola Losvar Leder i Finnmark skogselskap Stig Hjalmar Jakobsen Leder i Finnmark treforum

INNHOLD SKOGDAGER...... 6 Skogdag i Kokelv...... 6 Skogdag i Pasvik...... 7 HOGST...... 9 Juletrær...... 10 Tømmer...... 10 SKOGBRUKSPLANLEGGING...... 11 SKOGKULTUR...... 12 SKOGSVEGBYGGING...... 13 PROSJEKTER...... 14 Utsiktsrydding...... 14 Forskning på barkebiller og blåvedsopp...... 14 Bioenergi...... 15 SKOGAREAL...... 16 VERDENS NORDLIGSTE BJØRKESKOG - GJESVÆR...... 17 Aktivt skogbruk...... 17 Prosjektmidler fra kystskogbruket ga stor aktivitet...... 17 FINNMARK TREFORUM...... 18 Årsmøte i Finnmark treforum i Jergul...... 18 Økt trebruk i Finnmark - oppfølging av tredriverprosjektene...... 19 Seminar om bruk av massivtre…………………...... 19 Bruk lokal trelast...... 20 NÆRINGSPOLITISK MØTE MELLOM KYSTSKOGBRUKET OG SKOGNÆRINGA I FINNMARK...... 21 NÆRINGSUTVIKLING – NYE ETABLERINGER...... 23 SKOGBEFARING I LEBESBY OG GAMVIK...... 24 SKOGSKADER...... 26 FINNMARK SKOGSELSKAP...... 27 Styrets sammensetning 2016...... 27 Status pr.1. januar 2017...... 28 Oppsummering av møter 2016...... 29 Årsmøtet...... 30 Valg...... 30

5 Skogdager

Skogdag i Kokelv Den 25.juni ble det avholdt skogdag i Kokelvdalen i Kvalsund kommune. Det møtte 12 personer til skogdagen. Skogbrukssjef Tor Håvard Sund orienterte om skogen i Kvalsund kommune og hva skogen betyr i klimasammenheng.

I disse kystnære områdene er det mye vind og skog som vern har en stor betydning. Hogges det uten hensyn til dette, kan det gi større konsekvenser her enn for eksempel på innlandet. Skog som karbonbinder ble også diskutert. Skog binder og lagrer Co2 og produserer oksygen, og det ble eksemplifisert med at årlig tilvekst i skogen i Kvalsund binder like mye CO2 som utslippet av 8400 biler. I Kvalsund er det registrert 737 biler/busser/lastebiler. Konklusjonen er at det bindes og lagres CO2 i Kvalsundskogen ti ganger mer enn bilparken i kommunen slipper ut. Man kan godt si at innbyggerne er 10 x klimanøytral i denne kom- munen.

Orienteringen ble holdt ved elvebredden av Kokelva. foto: Ola Losvar

Skogbrukssjefen orienterte om motorsaga, vernebekledning og sikker hogst. Alle var enig i at dette er viktig, men dessverre slurves det for mye blant hobbybrukere.

Brennverdier og målemetoder ble livlig diskutert og her ble det mange spørsmål. Noe som ble trukket fram var gråora som tross at den har lavest brennverdi, har en renseeffekt på pipa. Faren for pipebrann blir dermed kraftig redusert. Furu har en relativ høy brennverdi, men folk vil helst ha bjørk som også er det vi har mest av i fylket. Mange er også redd for at furu soter for mye, men dette kan unngås ved å fyre med god trekk.

6 Det stadig økende volumet som kommer i skogen, og som ikke utnyttes ble trukket fram. Samtidig ble det nevnt at alternative varmekilder som varmepumper og panelovner tar over mye av oppvarmingen i det daglige. Alle var enige om at skogressursen burde stått mer sentralt som varmekilde i hjemmene i Kvalsund.

Bålkaffe, wienerbrød, godt selskap og godt vær gjør sitt til at alle var enige om at det hadde vært en fin dag

Skogdag i Pasvik Torsdag 27. oktober, var det skogdag i Pasvik. I alt 45 personer møtte opp på Malbekkmoen og fikk høre om tynning, skogsvegvedlikehold og verdiskaping.

Formålet med skogdagen var å vise hva som skjer i skogbruket i Pasvik i dag, og å få fram hvilken betydning næringa har for vegvedlikehold, verdiskaping og for framtidsskogen.

I dag er det tynning i furuskogen som er hovedaktiviteten. Årlig hogges det 5000 kubikk i tynning der virket hovedsakelig går til flis og varmer opp forsvarets bygg på Høybuktmoen. Tilveksten i Pasvikskogen er på ca 40 000 kubikk per år. Erik Malterud i Pasvik biovarme hadde en pedagogisk innføring i tynningsprinsippene. Vi fikk se skogsmaskinene i drift, og fikk forklart hvorfor og hvordan det tynnes. Kenneth Løvberg styrte maskinene og folk fikk også «prøvekjørt». Pasvik skole hadde med 10. klasse, og kanskje var det noen framtidige maskinkjørere blant dem?

Det ble også en bra diskusjon om ressursene i Pasvikskogen der tallene fra taksten ble framlagt. Vi kom også inn på den særlige satsinga på skogsvegopprusting som har skjedd i år. I 2016 vil det bli brukt over 1 mill. kr på vegene i Pasvik, der man samfinansierer arbeidet mellom Fefo, kommune, Stat, Forsvaret og Nasjonalparkstyret.

Vi kom også inn på verdiskapinga fra skogen, hva den er i dag og hva den kan bli framover. Store arealer vil etter hvert bli hogstmodne med kvalitetstømmer som kan bli godt betalte produkter. Men allerede i dag kan det hogges langt mer sagtømmer i Pasvik. Det finnes et lokalt marked for lokalt produsert tre, men det er per i dag for liten aktivitet på sagbrukene - for lite produseres og selges. Dette er en utfordring som vi håper noen vil ta tak i.

7 Erik Malterud i Pasvik biovarme forklarer hvorfor de tynner og hvordan. Foto: Helge Molvig

45 møtte opp på skogdagen - lite å utsette på bålet. Foto: Helge Molvig

8 Hogst

Ved til eget bruk Alle i Finnmark har rett til å hogge lauvvirke til eget bruk på Finnmarkseiendommens grunn. De som hogger får tildelt ett-årige teiger. Vedteigen er på inntil 7 m3 der søkeren betaler et utvisningsgebyr på 250,- NOK. Vedteigen velger du ut på internett, der du også betaler og får kvittering med kart over teigen.

Det var 1066 (1323 i 2014 og 1141 i 2015) aktive vedteiger som ble registert gjennom natureit på FeFo-grunn i fylket i 2016. Gjennomsnittlig hogstkvantum er anslått til 3,8 m3. Kun 3 av vedutvisningene er salgsutvisning av bjørk. Ca 2700 m3 hogges på privatgrunn. Til sammen anslås det at 6700 m3 hogges årlig, dette er en halvering i forhold til det som ble hugd for 10 – 15 år siden.

De som ønsker å hogge ved for videresalg kan inngå avtale med FeFo om det. Her er det et stort potensiale for økt aktivitet i og med at skogressursen vokser langt mer i året enn det som tas ut.

Vedhogst og framkjøring med snøscooter i Alta. Foto: Tor Håvard Sund

9 Vedhogst Finnmarkseiendommen Privat 2016 Antall Anslått m3 Salgsutv. Anslått m3 Alta 219 832 2 800 Berlevåg 1 4 0 0 Gamvik 2 8 0 20 Karasjok 98 372 0 300 Kautokeino 77 293 0 40 Kvalsund 35 133 0 50 Loppa 5 19 0 10 Nesseby 12 46 0 70 Porsanger 125 475 1 250 Sør-Varanger 407 1547 0 500 Tana 110 418 0 500 Vadsø 35 133 0 20 Lebesby 15 57 0 20 Andre 0 0 0 80 Sum 1141 4336 3 2660 Total hogst 6996

Juletrær I 2016 ble det solgt ca 240 juletrær på rot i Finnmark. I Karasjok ble det hogd ca 100 trær og i Sør-Varanger ble det hogd ca 60 trær, alle fra FeFos grunn. Hogsten foregår som skogkultur, altså avstandsregulering av yngre skog. I tillegg hogges det en god del større juletrær til kommuner og institusjoner. Dette er en årlig gave fra grunneier Fefo til folk i Finnmark. I Alta ble det hogd på rot ca. 60 juletre av gran og 20 furuer på Finnmark skogselskaps eiendom i Borraslia. Dette er en årlig seanse.

Tømmer Finnmark har mye ung furuskog og generelt få foredlingsbedrifter, men innimellom tyn- ningsdriftene er det også små bestand av hogstmoden skog. Det ser ut til at etterspørsel etter lokalt trevirke er stigende. Finnmark treforum arbeider med økt utnyttelse skog (se sak om det senere i årsmeldinga).

Slutthogsten ligger på ca 500 kubikk furu som foredles på mindre sagbruk og trebedrifter. Tynningshogsten i furu utgjorde 4890 kubikk dette året.

Mye tynningsvirke ble sendt ut med båt fra Alta havn til Finnfjordbotn smelteverk i Troms dette året.

10 Her lesses tømmer på båt i Alta for eksport ut av fylket. Foto Tor Håvard Sund

SKOGBRUKSPLANLEGGING Miljøregistreringene i Pasvik (MIS) ble endelig ferdig dette året. Dermed er alle takstene i barskogskommunene kommet i mål. I Pasvik har MIS blitt en del utsatt i forhold til resten av planleveransen fordi grunneier valgte å sende denne på høring. Resultatet av MIS kartleg- ginga er at det er store arealer i kommunen som det skal tas særlige hensyn på, ca 130 000 daa. Det meste av området ligger nord for dagens Øvre-Pasvik nasjonalpark. Dette er områder som nå vurderes av grunneier som aktuelle for frivillig vern.

SKOGKULTUR Tynningsaktiviteten utgjør en vesentlig Tiltak Areal Antall/ del av aktiviteten for tida. Det er ho- (daa) Volum vedsakelig maskinell tynning i barskog Planting 42 14575 stk i Sør-Varanger, der mye av virket går til Forhåndsrydding 50 energiformål, men også noe tas ut til Tynning 1600 4890 m3 sagbruk og videreforedling. På grunn av ulike utbyggingstiltak og nydyrking Utsiktsrydding 260 i Alta har det vært noe slutthogst Sum 1952 utført av hogstmaskin.

Plante­aktiviteten i fylket er lav mest fordi det er for lite sluttavvirking i fylket nå, og det meste av foryngelsen etter hogst skjer som naturlig foryngelse. I 2016 ble det plantet ca 14575 gran- og furuplanter, hovedsakelig furu. Dette er litt oppgang fra i fjor. Vi har lite planting mest fordi det hogges lite i gammelskogen og følgelig er det også lite behov for planter. Forholdene for naturlig foryngelse er gode på våre boniteter. Noe skogreising skjer på snaumark/bjørkeskog, men her er det gode muligheter for mer planting jfr. rapporten fra Skog og landskap/Miljødirektoratet som viser at det er 800 000 daa slik mark i Finnmark. Vi har ikke brukt tilskuddsordningen tettere planting i Finnmark dette året.

11 1911 9557 5734 5000 5000 15960 10000 10000 21635 54797 315463 345463 400260 Tilskudd 5000 5000 10000 10000 78237 320101 428338 350101 SUM KOSTNADER Total 2730 8192 30863 13653 22799 0 0 0 Sum Tynning 0 0 0 Daa 0 Sum 304640 304640 304640 0 tynning Maskinell- 1600 1600 Daa 1600 0 ETTERARBEID 5000 5000 10000 10000 30000 Sum 30000 0 rydding Utsikts- 80 50 80 50 260 260 Daa 0 10000 10000 Sum 10000

0 50 50 50 Avstands- regulering Daa

Sum 2730 8192 30863 13653 22799 78237 141411 219648 500 Planting 4975 2500 1500 4100 5461 13575 26175 39750 Planter NYANLEGG 2 6 4 20 10 38 143 Daa 105 5 1 3 2 3 1 1 1 1 1 5 19 14 Antall Gnr/bnr Skogkultur - NMSK midler og driftstilskudd 2016 Kap. 4 Private Alta Porsanger Tana Vadsø Sør-Varanger Sum private FeFo Alta Sør-Varanger Lebesby Karasjok Kvalsund Sum FeFo Totalsum Finnmark Skogkultur - NMSK midler og driftstilskudd 2016 Kap. 4

12 SKOGSVEGBYGGING Fra sentralt hold har det vært stort fokus på bygging og opprusting av skogsveger i 2016. Dette har resultert i at til sammen 20,7 km med veg i Pasvik og 0,5 km av Anarjokkvegen i Karasjok er rustet opp og har fått hevet vegklassen.

I Sør-Varanger er det et vegråd som kommer med innspill og prioriteringer til hvilke veier man ønsker skal rustes opp i kommunen. FeFo som grunneier forholder seg til vegrådets innspill. Kantrydding, utkjøring av masser, skifting av stikkrenner og nye opplysningsskilt er de viktigste tiltakene.

Fylkesmannen søkte og fikk tildelt ekstraordinære midler fra Landbruksdirektoratet til en vegtiltakspakke i Pasvik. Vegrådet søkte Fylkesmannen og fikk tildelt støtte fra disse midlene, sammen med ordinære skogsvegmidler. En viktig faktor for å få tildelt ekstra midler er at det er etablert et spleiselag mellom FeFo, Øvre-Pasvik nasjonalparkstyre, forsvaret og Sør- Varanger kommune.

Skifting av stikkrenner på Sametivegen Foto: Ole Andre Hestmo

Kostnad Tilskudd Tilstanden på vegene i Finnmark er Sør-Varanger fortsatt dårlig. Det gjenstår ennå Sametivegen 233460 158753 mange vegstrekninger som har behov Grensefossvegen 271450 184586 for opprusting. For tida er det tynnings- Gjøkåsveien 429360 291965 driftene i Pasvik som bruker vegnettet Ellentjernvegen 132650 90202 mest, men det er en positiv trend med at slutthogster tiltar i både i Pasvik, Malbekkvegen 431895 293689 Karasjok og Alta der investeringene på Karasjok vegopprustingen får større avkasting. Anarjokkvegen 48088 30806 Sum totalt 1 546 903 1 050 000

13 PROSJEKTER

Utsiktsrydding Gjennom flere år har vi drevet med siktrydding for økt trafikksikkerhet i kombinasjon med utsiktsrydding for å se vakker Finnmarksnatur. Til sammen ble det utført tiltak langs veg for 750 000 kr.

Finansiører kr Etter søknadsbrev om støtte og positiv tilbake- melding fra ovenstående finansiører ble det til- Finnmarkseiendommen 150 000 delt kr 200 000.- til hver av kommunene Karasjok Skogmidler NMSK 30 000 og Alta. Det betyr at det ble utført arbeid for kr FMLA 50 000 250 000.- inkl mva i hver av disse kommunene. Statens vegvesen 300 000 I Lebesby og Kvalsund ble tildelt kr 100 000 og Alta kommune 30 000 her ble det utført arbeid for kr 125 000 inkl mva. til hver kommune. Det er en buffer på kr 20 000.- Lebesby kommune 15 000 Dette vil bli overført for til samme tiltak i 2017. Karasjok kommune 30 000 Kvalsund kommune 15 000 I de respektive kommunene ble det valgt ut Sum u/mva 620 000 utsiktsstrekninger langs sentrale veger der ryd- dingsavstanden mellom veg og utsikt er relativt kort. Disse strekningene velges for å få «mye utsikt» for en lav kostnad. Tiltakene er utført i samsvar med kommunenes ønsker. Siktryd- ding i kurvaturer for å unngå påkjørsler av elg og rein er høyt prioritert. Mye av virket som hogges går til ved og virket er gratis for de som vil hente.

Forskning på barkebiller og blåvedsopp Skogforsker Halvor Solheim har i et forskningsprosjekt registrert hvilke blåvedsopper som kan assosieres med barkebiller i Nord-Norge, og om det er uilke arter sopp som knytter seg til noen billearter. Dette er ikke gjort i nord tidligere,og målet er å finne ut mer om utbredelsen til blåvedsopp. I Finnmark ble det lagt ut «feller» i 2015, det vil si felt furutrær og barket stå- ende trær, slik at disse skulle angripes av barkebiller. Forsøksfeltene var i Alta, Karasjok og Sør-Varanger.

Halvor skriver «Det har gått bra med bil-

Ips sexdentatus er en art vi leter etter i pro- sjektet. Det er blåvedsoppene denne har med seg som interesserer forskerne. Foto: NIBIO

14 lefangsten, og vi har isolert mengder med blåvedsopp fra dem. Dette har vi jobbet hardt med i vinter, og er ennå ikke ferdig. Men om dere finner biller på trær dere felte eller ringbarket i fjor så vil jeg gjerne ha flere biller fra bartrær også. Det jeg helst ville hatt er den store billa på furu, Ips sexdentatus. I fjor fant vi den på ei vindfelt furu på den grove barken. Dette er en av de største billene vi har, og om vi kunne fått fra Nord-Norge, hvor den er vanligere enn i Sør-Norge hadde jeg sprettet sjampanjen».

Så vidt vi vet er sjampanjen i flaska ennå, men Halvor takker for samarbeidet. Vi har derimot fått informasjon om at vi bare skal sende inn prøver fra biller til artsbestemmelse – kanskje kan det bli mulighet til feiring med sjampanje i 2017!

Bioenergi Det er 5 flisfyringsanlegg i fylket, men etter at Hexa bioenergi gikk konkurs i 2016 er det kun ett flisfyringsanlegg som fortsatt er i drift. Dette anlegget er på Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) på Høybuktmoen utenfor Kirkenes.

Det er Pasvik biovarme som hogger virket på oppdrag fra FeFo. Norsk biobrensel fliser virket og leverer det til eier av fjernvarmeanlegget, Bioenergy, som selger vannbåren varme til GSV.

Hexas konkurs stoppet ett fjernvarmeanlegg i hver av kommunene Karasjok og Porsanger samt 2 fjernvarmeanlegg i Alta. Dette har stor betydning for kultiveringen av skogen i disse kommunene. Som kjent er mye av skogen i Finnmark yngre produksjonsskog hkl 3. Da det var full drift i alle anlegg ble det hogd nærmere 13 000 m3. Nå er behovet til GSV ca 5000 m3. Dette er under en tiendedel av tilveksten i fylket, og det er en stor utfordring å finne avsetning på produkter som kan nyttiggjøre tynningsvirke fra skogene i Finnmark.

Flishoggere, tømmerbiler, containerbiler og lassbærer på Malbekkmoen. Mange ledd før det blir til varme. Foto: Ole Andre Hestmo

15 Skogarealet i kommunene

Oversikt over skogarealet Totalareal Skogkledt Produktiv Tilgjengelig kommunevis - Finnmark km2 km2 areal daa areal daa Vardø 601 2 120 Vadsø 1259 89 19000 Hammerfest 848 73 850 Guovdageaidnu - Kautokeino 9704 3602 633564 300000 Alta 3845 839 393212 262322 Loppa 691 79 8654 2100 Hasvik 559 11 562 Kvalsund 1843 150 81560 25000 Måsøy 1136 8 300 Nordkapp 924 5 150 Porsanger - Porsàngu - Porsanki 4873 1016 369000 269929 Kárásjohka - Karasjok 5464 3317 794000 300000 Lebesby 3459 332 81560 Gamvik 1413 30 600 Berlevåg 1120 17 250 Deatnu - Tana 4055 1181 396956 246000 Unjárga - Nesseby 1442 442 52000 Båtsfjord 1434 13 1200 Sør-Varanger 3967 1474 856012 502000 Sum 48637 12679 3689550 1907351

Forklaring til tabellen: daa = dekar = mål,1 daa = 1000 m2, 1 km2 = 1000 daa Skogkledt areal – kilde: Skog og landskap Produktivt areal – kilde: Arealressurskart for Norge Tilgjengelig areal –kilde: Faglig skjønn og erfaring fra lokal skogmyndighet, tallene viser til områder som er veinære, lett tilgjengelig og som tradisjonelt brukes. Kolonnen er ikke endelig og revideres fortløpende.

16 VERDENS NORDLIGSTE BJØRKESKOG - GJESVÆR

Storskogvannet Foto: Torkjell G. Johansen

Den 20. juni 2016 besøkte jeg Storskogvannet ved Gjesvær. På nordsiden av vannet ligger en overraskende frodig bjørkeskog. Høyden på mange av trærne ble målt til over 7 meter. Skogen ligger sydvendt i le for Barentshavet. Det synes å være en naturlig vannkilde i åssiden. Dagen jeg besøkte området var en nydelig sommerdag med sol fra skyfri himmel. Turen fra Gjesvær tar ca. en time.

Gjesvær er nevnt i Snorresagaen som den første kaiplass når en kommer seilende fra nord. Det vitner om at de visste at de hadde rundet det nordligste Norge. Det var her Tore Hund tok livet av Karle ved bruk av spydet Selsbane. Jeg var så heldig å tilbringe 3 av mine barneår i Gjesvær på 1950-tallet.

Tekst og foto: Torkjell Gudmund Johansen

AKTIVT SKOGBRUK

Prosjektmidler fra kystskogbruket ga stor aktivitet I 2015 og 2016 har fylkesmennene i Troms og Finnmark samarbeidet om kompetanseheving. Til sammen fikk de to fylkene 220 000 til aktiviteter. I Finnmark har vi bruk en del av midlene på å tilby kursing gjennom Aktivt skogbruk sine kurs.

Det er gjennomført praktiske skogrealterte kurs til skogeiere, bønder og andre som etterspør skogkompetanse. Kursene har instruktører fra Skogkurs sentralt og arrangeres av Fylkesman-

17 nen og skogbrukssjefen. Kurs kan gjennomføres når det er minst 4 deltakere, men vi forsøker å avholde flere kurs samtidig når vi har instruktør i fylket. Finnmark har per i dag ingen egen instruktør.

I år har det vært stor aktivitet med totalt 32 kursdeltakere. Vi har fokusert på å tilby kurs for ungdom og gårdsskogeiere, og vi har støttet kursene for disse deltakerne. Midlene til dette har vi fått fra et kompetansehevings-prosjektet finansiert fra Kystskogbruket. Det var instruktør Knut Johnsen fra Troms som holdt kurs for oss i Alta og Porsanger og Hans Fjerdrumsmoen fra Oppland som holdt kursene i Pasvik.

Alta Motorsag/hogst 15 timer 8 personer Porsanger Motorsag/hogst 15 timer 5 personer Sør-Varanger Motorsag/hogst 15 timer 11 personer Sør-Varanger Ungskogpleie, 7,5 timer 9 personer Totalt 32 personer

RECO- kurs for skogsmaskinkjørere i Alta og Karasjok Kurset er en del av Skogkurs sitt kurstilbud og gir entreprenørene kunnskap om planlegging av kjøringa, innstilling av maskinene og hvordan dette kan gjøre kjøringa mest mulig øko- nomisk. Kursleder i Finnmark var Ole Bertil Reistad og det var firmaene Karaskog i Karasjok og Artic bio i Alta som gjennomførte kurset. Tidligere har den tredje entreprenøren i fylket, Pasvik biovarme gjennomført RECO- kurset i Pasvik. Den teoretiske delen ble holdt i Alta, mens den praktiske delen foregikk ute i hogstfeltene i henholdsvis Alta og Karasjok. Tilba- kemeldingene fra kursdeltakerne var at de hadde fått godt utbytte av opplegget.

FINNMARK TREFORUM

Årsmøte i Finnmark treforum i Jergul 9-10 november ble det arrangert årsmøte i Finnmark treforum i Jergul i Karasjok. Stig Hjalmar Jacobsen fra Kautokeino tok over ledervervet. Han har sagbruk i Kvænangen og driver som selvstendig næringsdrivende. Følgende sitter nå i styret i Finnmark treforum: Stig Hjalmar Jacobsen, sagbrukseier og transportør, Kautokeino Nils Rune Moeng, skogsentreprenør, Karasjok Ketil Wikan, skogsarbeider og driver Pasviklaft i Pasvik Jann Heitmann, sagbrukseier, Alta Ole Andre Hestmo, skogforvalter i Finnmarkseiendommen, Kirkenes

Vara til styre er skogbrukssjef Tor Håvard Sund, Alta og sekretær er Helge Molvig, fylkesskogmester i Vadsø.

18 Befaring av vindfall ved Gorvà i Karasjok. Foto Helge Molvig

Det ble også gjort en befaring til Gorva der ei skypumpe tidlig på sommeren hadde slått ned skogen i et område på ca 5 daa. Dette virket blir ryddet opp i løpet av våren 2017.

Økt trebruk i Finnmark - oppfølging av tredriverprosjektene Fylkesmannen, Fefo, skogbrukssjefen og Finnmark treforum har i løpet av året jobbet aktivt med å følge opp anbefalingene som kom fram i de to tredriverprosjektene som ble gjen- nomført i 2014 og 2015. Blant annet er det arrangert to møter i hhv. Alta Alta 12. mai og i Kirkenes 26. oktober med deltakelse fra sagbruk, Fefo og lokale arkitekter i tillegg til skogmyndighetene.

Fokus på møtene har vært hvordan lokalt tømmer kan bli brukt i lokale byggeprosjekt. Det ble diskutert bruksområder for skogressursene vi har lokalt i fylket, og hvordan vi kan få økt produksjon og salg av lokale sagprodukter.

Det er ca 20 mindre sagbruk i fylket. De sager villmarkspanel, kjernevedprodukter, embal- lasjematerialer og ellers det som ikke er standard i trelasthandelen.

Seminar om bruk av massivtre Den 3. november ble det holdt et miniseminar om bruk av tre som byggemateriale og bruk av massivtre i offentlige bygg. Thomas Orskaug fra Norsk tretekninsk institutt hadde tatt turen

19 til Alta for å orientere om fordelene og de få ulempene det var med å bygge i massivtre. Det møtte ca 20 personer og alle fikk informasjon om et emne og område de var lite kjent med. Det skal ikke legges skjul på at det har rådet litt pessimisme om bruk av massivtre, spesielt i offentlige bygg. Etter seminarets slutt fikk vi høre positive tilbakemedlinger fra de frammøtte som forlot seminaret med ny viten og optimisme med bruk av massivtre.

Trenæringsmøte i Alta 12.mai. Foto: Helge Molvig

Bruk lokal trelast I løpet av året er det lagd to brosjyrer som skal bidra til økt trebruk i fylket. «Bruk lokal tre- last» og «Kjerneved av Finnmarksfuru». Disse fokuserer på de mulighe- tene som finnes i råstoffet fra Finnmarksskogen. Den første lister opp aktuelle produkter og hvor det er mulig å få tak i disse. Brosjyren om kjerneved trekker fram fordeler og bruksområder ved å bruke godt utmalma Finnmarks- furu. Begge folderne kan lastes ned fra nettsida til Finnmark treforum. Brosjyrene ligger på www.finnmarktreforum.no

20 NÆRINGSPOLITISK MØTE MELLOM KYSTSKOGBRUKET OG SKOGNÆRINGA I FINNMARK

Fokus på lokal verdiskaping og opprusting av skogsbilvegnettet var sentralt da Finnmark Treforum i samarbeid med Fylkesmannen i Finnmark inviterte til skognæringsmøte i Pasvik.

6.-7. april var det Finnmark sin tur til å sette fokus på Infrastrukturprogrammet i kystskogbru- ket. Møtet var lagt til Svanhovd miljøsenter i Pasvik, - et sted med lange tradisjoner innafor både skogsdrift og skogindustri. Landbruksdirektør Torhild Gjølme åpnet møtet med at hun hadde store forventninger til framtida for skogbruket i fylket. Økt verdiskaping på dagens ressurs og sikker avsetning av tynningsvirke er viktige oppgaver framover.

Deltakerne på skognæringsmøte i Pasvik fra venstre: Ole Andre Hestmo (FeFo), Jan Olsen (Kystskogbruket), Tor Håvard Sund (Skogbrukssjef i Finnmark), Ola Losvar (Finnmark treforum), Helge Molvig (Fylkesskog- mester i Finnmark), Torhild Gjølme (landbruksdirektør i Finnmark) og Roger Hansen, næringspolitiker fra fylkestinget. Foto: Helge Kårstad

Politisk deltakelse Arbeiderpartiveteranen Roger Hansen fra Mehamn (som dessverre døde 22.01.17) fikk deret- ter ordet og sa bla. at han gjerne ville medvirke til å utvikle en tettere dialog mot fylkes- mann og fylkeskommunen og med det styrke skognæringa i fylket. Nylig ble han innvalgt i styringsgruppa for fylkeskommunenes oppfølging av Kystskogbruket sammen med politikere fra de øvrige kystfylkene som deltar i samarbeidet.

Infrastrukturprogrammet krever lokal verdiskaping i Finnmark Jan Olsen fra Skogkurs holdt innlegg om Infrastrukturprogrammet og utfordringene i Finn- mark. Det er i hovedsak furu og lauvskog i Finnmark. En av de viktigste konklusjonene i Infrastrukturprogrammet er at Finnmark på samme vis som deler av Nordland og Troms,

21 må utvikle en infrastruktur som i større grad er basert på lokal og regional verdiskaping. Avstanden til det europeiske markedet som i eks. Tyskland er lang selv med båttransport, og dette vil ikke være lønnsomt for furu- og lauvskogen i Finnmark.

Det er derfor viktig å sikre lokal avsetning for skogsvirke. Til nå har bioenergianleggene i fylket tatt mot ca 10 000 m3 årlig. I tillegg kan markedet i Finland være aktuell mottaker, i alle fall for flis- og energivirke. På sikt blir det imidlertid store ressurser med kvalitetstømmer når dagens tynningsfelt blir hogstmodne. Dette vil ha en langt høyere kvalitet og pris enn dagens råstoff, men det må da være sagbruk i fylket som kan foredle dette råstoffet.

Helge Kårstad, Roger Hansen og Ole Andre Hestmo ved flisingsplassen på Høybuktmoen. Foto: Helge Molvig

Vedlikeholdsbehov Fylkesskogmester i Finnmark Helge Molvig fortalte at kommuene Alta, Karasjok, Porsanger og Sør-Varanger har så godt som alle skogsbilvegene i fylket. Det er fordi den produktive barskogen (furu) er her, totalt ca. 600 000 dekar. I alt er det 256 km med skogsbilveger i Finnmark som registrert i vegdatabasen og 150 km av disse er i Pasvik.

De fleste skogsbilvegene i Finnmark ble bygd etter krigen. I dag er det et stort behov for opprusting av disse vegene og særlig i Pasvik. I den produktive lauvskogen er det liten hogst og lite veger. Her er det mest aktuelt med utdrift på snøføre og på vinterbilveger, framfor

22 nye permanente veger. Kostnaden med å bygge veg, sett i forhold til verdien på lauvskogen tilsier dette.

«Vegvedlikehold er vårt hovedfokus nå. I år har vi i samarbeid med Landbruksdirektoratet og grunneier FeFo etablert ei tiltakspakke til ei ekstraordinær satsing på vegvedlikehold i Pasvik» avsluttet Molvig.

Skognæringa kyst – mange medlemsbedrifter fra Finnmark Skognæringsforumet i Finnmark – Finnmark treforum, er nå tatt opp i Skognæringa kyst. Vi er dermed en del av en organisasjon som samler skog- og trebedrifter fra Agder til Finnmark. Det er i år 22 betalende medlemsbedrifter fra Finnmark i Skognæringa kyst og vi er dermed det fylket med flest medlemmer. Vi tror den gode oppslutning skyldes at vi har gjort mye riktig i arbeidt vårt så langt ved å ha aktiviteter tilpasset skognæringa i Finnmark sine behov.

NÆRINGSUTVIKLING – NYE ETABLERINGER Dette avsnittet ble uteglemt i årsmeldinga for 2015 og tas inn her:

Langfjordbunn sag i Sør-Varanger ble etablert i 2015 av Roy Hølvold og Kurt Inge Hesenget. I tillegg har Roy kjørt tømmerbil.

Pasvik laft er også en ny bedrift i Sør-Varanger etablert i 2015. Det er Ketil Wikan som driver den med base på sin gård i Holmfoss i Pasvik. Han har investert i laftefres og tilbyr gapahu- ker, sittegrupper, badstuer med mer bygd i rundtømmer. Virke plukkes ut i tynningsdriftene og bidrar til en bedre verdiskaping fra «tynningsskogbruket» som drives i dag.

Ketil Wikan i Pasviklaft med noen av produktene. Foto: Helge Kårstad

23 Ny tømmertransportør i Pasvik Kverneland transport startet i løpet av 2016 opp med tømmertransport. De vil hovedsakelig frakte flisvirke fra skogen til flisingsplass på Høybuktmoen og sagtømmer fra skog til sagbruk. Kverneland transport har hatt et begivenhetsrikt startår. Først brant hytta på bilen i januar. Ny bil ble skaffet, den tippet i grøfta pga svak veiskulder på kommunal veg. Tredje bilen er nå i drift i Pasvik og vi krysser fingrene for at utstyr og mannskap nå holder.

SKOGBEFARING I LEBESBY OG GAMVIK Skogmyndighetene og Fefo foretok en befaring av skogtilstand og skogressurser i Lebesby dette året. Vi tok for oss Bekkarfjord, Laggo, Langfjorddalen og over mot Lebesby tettsted. Formålet med turen var å få oversikt over skogtilstanden i området med tanke på lauvmakk- skader og aktuelle felt for uttak av bjørk til vedproduksjon. Vi fant en god del død skog som er drept av lauvmakk, særlig i området Bekkarfjord over til Laggo er det mye skadd og død skog. Det finnes også gode områder for hogst av vedbjørk. Områdene øst for Lebesby har skog som egner seg til vedproduksjon.

Vi besøkte også Charles Jensen i Laggo ei veiløs bygd i Gamvik kommune. Han er eneste fastboende i dalen og har fortsatt mange byggeprosjekter på gården sin selv om han nærmer seg 90 år.

Kost og losji fikk vi hos bonde Geir Wirkola i Bekkarfjord. Her driver han melkebruk i samdrift med Peder Jensen, men tar også imot turister og overnattingsgjester. De som bor her får den aller beste pleie og trakteres med nydelig hjemmelaget mat.

Odd Birkeland i Lebesby kommune var kjentmann på skogberfaringen. Foto: Helge Molvig

24 Charles Jensen har i mange år vært eneste fastboende i Laggo. Foto: Helge Molvig

25 SKOGSKADER

Bjørkemålerangrepene i Finnmark økte i årene 2014, 2015 og 2016. Det kan være at 2016 var et «toppår» for bestanden, eller at toppen kommer i 2017. Det er særlig midtre og ytre kyststrøk som er rammet. Masseangrep forekom i de fleste kommunene langs kysten, men det var spredte, mindre angrep også i innlandet.

Det er liten høstmåler som har forårsaket skogskadene i Finnmark i år. Kommuner der skog- myndighetene har registrert angrep er Alta, Kvalsund, Porsanger, Lebesby, Tana, Nesseby, Vadsø og Sør-Varanger. Det er imidlertid ikke registrert angrep øst for Neiden i Sør-Varanger. Sist angrep i dette området var på slutten 1960-tallet.

Det har i årene 2002-2016 vært gjentatte angrep i Finnmark og det er mye av de samme områdene som er rammet flere ganger i denne perioden. Det kan se ut til at de 10 års-syklene som man har observert tidligere, har endret seg og at de nå er hyppigere og mer langvarige angrep. En årsak er at det er kommet inn nye arter til fylket, blant annet liten høstmåler i Varanger – en art som før 2000-tallet ikke var påvist øst for Tanaelva. (Olle Tennow pers. med.) Resultatet er at når en art har hatt sitt toppunkt, tar neste art over. Dette har resultert i massiv skogdød over store områder, særlig i Øst-Finnmark. Et varmere klima kan være en årsak til at nye arter sprer seg nordover.

Totalt er det 2 målerarter som kan forårsake masseangrep på lauvskog i Finnmark, fjellbjør- kemåler (Epirrita autumnata) og Liten høstmåler (Operophtera brumata). I Troms er har en ny art etablert seg, vanlig høstmåler (Agriopis aurantiaria). Denne er ikke sikkert observert i Finnmark, men vi antar at den finnes her, og er interessert i opplysninger om noen finner den.

Vanlig høstmåler er ennå ikke observert i Finnmark, men trolig har den etablert seg også her. Foto: Ian Kimber ©

26 FINNMARK SKOGSELSKAP

Styrets sammensetning 2016

Navn Adresse Årsperiode

Ola Losvar Alta 2016 Leder

Einar Andersen Alta 2016 Varaleder

Ole Andre Hestmo Kirkenes 2013-2016 (på valg)

Odd Einar Isaksen Alta 2013-2016 (på valg) Vara for Ole Andre Hestmo

Ola Losvar Tverrelvdalen, Alta 2016-2019

Sigurd Killi Storelvdalen, Alta 2016-2019 Vara for Ola Losvar

Einar Andersen Indre Billefjord 2014-2017

Jon Inge Henriksen Indre Billefjord 2014-2017 Vara for Einar Andersen

Nils Rune Moeng Karasjok 2014-2017

Jan Arne Pettersen Alta 2014-2017 Vara for Jan H. Pettersen

Odd Emanuelsen Skogfoss 2013-2016 (på valg)

Arve Nilsen Langvasseid, Sør-Varanger 2013-2016 (på valg) Vara for Odd Emanuelsen

Tor Håvard Sund Alta d.d. Daglig leder

Kåre Ernstsen Alta d.d. Revisor

27 Status pr. 1. Januar 2017 Aktiva kr Passiva kr

Sætrums legat 209644,65 Eierens kapital 4469294,78 Høyrentekonto coop 477714,87 Medlemskonto coop 308,48 Foliokonto DnB 29201,58

Borraslia (Alta) 39376,40 38416 1,025 Sierra Kennta (Alta) 241725,75 235830 1,025 *Hagen (Alta) 2565000,00 Valjok (Karasjok) 8806,80 8592 1,025 Balkenrabben (Tana) 13210,20 12888 1,025 Sørgaard (Tana) 8530,05 8322 1,025 Skogstue (fullverdi) 850776,00 Bøker 25000,00 Sum eiendeler 4469294,78 4469294,78

* Antatt markedsverdi

Tap og Vinning

Utgifter Inntekter

Bank Gebyr / omkostn. 923,75 Renter Sætrums legat 2752,90 Hovedkonto 6273,02 Foliok. DnB 29,03 Kontorutgifter 950,00 Reiser/møter 18470,00 Medlemsskap 12117,39 14500,00 Hytte/eiendom 10171,90 2500,00 Prosjekter Juletre 674,67 12569,80 Diverse 550,00 Sum utgifter 43857,71 Sum inntekter 38624,75 Underskudd 5232,96 43857,71 43857,71

Alta 31. des. 2016 01. jan. 2017

Kåre Ola Losvar Ole Andre Einar Nils Rune Odd Tor Håvard Ernstsen Leder Hestmo Andersen Moeng Emanuelsen Sund Revisor Daglig leder

28 Oppsummering av møter 2016 Møtedager 25. juni og 3.november. årsmøte med skogdag ble avholdt 25. juni i Kokelv – Kvalsund kommune.

Medlemmer: FS har fortsatt lavt medlemsnivå. 58 betalende medlemmer i 2016. Dette er en liten nedgang fra året før, noe som tilsier at man ikke må miste fokus på å verve medlemmer og gjerne litt yngre folk.

Oppsummering av styremøter Planteprosjektet på eiendommen i Sierra Kennta fortsetter som planlagt, dvs. det plantes ut 500 planter hvert år. Før årsmøte i Kokelv hadde vi styremøte der vi diskuterte regnskap og årsmelding som skulle legges fram for årsmøtet. Skogdagen hadde et relativt bra oppmøte, tidspunktet var OK været var på vår side. Mer om dette står under skogdager.

Den 3. november hadde vi styremøte i Alta. Styremedlemmer fra Øst-Finnmark deltok på telefon og fra Vest-Finnmark var det ved opp- møte. Leder Ola Losvar åpnet møtet. 1. sak var brosjyre og infomateriell. JS Norge har vært i kontakt med Finnmark skogselskap og Finnmark treforum med spørsmål om vi ville være med å lage en brosjyre. Finansieringen av brosjyren er basert reklameannonser. Skogselskapet synes dette var OK og ønsker å være med forutsatt at JS Norge ordner med gratis finansiering. Det samme gjaldt for øvrig Finnmark treforum.

Hytta i Borraslia har vært et gjentakende tema i flere år. Det er flere utgifter enn inntekter og det må vi gjøre noe med. Det kom fram forslag om å ta kontakt med «Din tur» og leie ut hytta derfra. Dette følges opp.

Under eventuelt ble det bestemt at Ola Losvar og Tor H. Sund reiser ned på rådsmøtet på Gardermoen 11. nov.

Finnmark skogselskap har i flere år vurdert investering av kapital i fond. Dette er noe som skal legges fram for årsmøte 2016.

Seminar om lauvmakk/økologi. FS skal ta initiativ til å arrangere en konferanse i Alta om emnet.

Årsmøtested 2016 – Arvid Petterson inviterte til Brennelv i Porsanger kommune

Juletrehogsten 2016 Juletrehogst i Borraslia ble satt og avviklet til 10.des. Frammøte var relativt godt, men også i år merker vi at det blir færre og færre som kommer til Borraslia for å hugge juletre. Dette kan ha flere årsaker, men de frammøtte er svært fornøyd med tilbudet. Pris pr tre er fortsatt kr 250.-, men bør muligens økes.

29 Eiendommer Vi har 2 eiendommer i Tana, 1 i Karasjok, og 3 i Alta. Vi har to tømmerhytter, en hytte i Borraslia i Alta og en hytte på Skogfoss (Svartfjellkoia – står åpen) i Pasvik. På eiendommen Sierra Kennta i Alta ble det plantet 500 gran til juletreformål. Dette satser vi på skal bli vårt nye juletrefelt om noen år.

Årsmøtet

Som vanlig var det skogdag i forkant av årsmøtet. Skogbrukssjef Tor Håvard Sund hadde ansvar for skogdagen. Årsmøtet ble avholdt umiddelbart i etterkant. Skogdagen ble avholdt i Kokelvdalen i Kvalsund kommune, en flott, idyllisk og frodig dal sør for Kokelv i. Årsmøtet ble avholdt på grendehuset i Kokelv.

Årsberetning og regnskap ble gjennomgått og godkjent. Under skogdagen orienterte Skogbrukssjef Tor Håvard Sund generelt om skog, skogbruk samt klima og skogens karbonbinding. Det ble også en gjennomgang av pleie og vedlikehold av motorsag. 10 personer var møtt opp til årsmøtet. Leder Ola Losvar gikk gjennom årsmeldin- gen, regnskap og budsjett som ble godkjent uten merknader.

Samarbeidet mellom Finnmark treforum – FMLA – skogbrukssjefen og Finnmark skogselskap, om at de i fellesskap utarbeider årsmelding fungerer meget tilfredsstillende.

Eiendommen på Sierra Kennta skal tilplantes med 500 gran/år til juletreproduksjon- 1. plan- ting ble utført i 2014.

Valg Styremedlemmer – tre år Ola Losvar - gjenvalgt 2016 - 2019 Sigurd Killi - vara for Ola Losvar gjenvalgt 2016 – 2019

Ledervalget for ett år Ola Losvar - gjenvalgt som leder Einar Andersen - gjenvalgt som nestleder

Alle ble enstemmig valgt.

Æresmedlemmer i Finnmark skogselskap Nr 11. Apotektekniker Aina Hanssen, Lakselv 2007 Nr 12. Odd Emanuelsen, Skogfoss 2013

Diplomer fra DnS † Isak W. Lindeberg, Bognelv tildelt under årsmøte i Skoganvarre 23. juni 1964. † Ole Rydningen, Alta tildelt under årsmøtet i Tana den 24. august 1996.

30 31 Returadresse: Finnmark skogselskap Rådhuset i Alta Postboks 1403, 9506 Alta

32 bjorkmanns.no