ADRESSELISTE Parter Som Er Varslet

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

ADRESSELISTE Parter som er varslet Sektormyndigheter: Sametinget: samedieeifgsamediggi.no Reindriftsforvaltningen Vest Firurmark: kautokeinofr¿reindrift.no Statens Naturoppsyn: [email protected] Fylkesmannen i Troms og Finnmark: fmtfo ostlglfu lkesmannen. no Stabbursdalen og Seiland Nasjonalpark: fmfipostmottakG¿folkesmannen.no Finnmark politidistrikt: post. fi [email protected] Finnmark Fylkeskommune: [email protected] Firurmarkseiendommen: [email protected] Statens Vegvesen Region Nord: [email protected] Norges Vassdrags- og Energidirektorat: [email protected] Kommuner: Kvalsund v/landbruk: EnnyCamilla.Nordvik@)kvalsund.kommune.no Hammerfest: [email protected] Alta: [email protected] Porsanger: [email protected] ReÍnbeitedistrikter i Vest-Finnmark: D-20 F áiâ/Kv aløy a: [email protected] D-2 1 Gearret njír ga: gearretnj arga@smail. com D -22 F iettar: reinbeitedistrikt22@outlook. com D-248 Nuorta-Sievju/Seiland Øst: [email protected] Lag og foreninger: Neverfi ord ldrettslag: neverfi [email protected] Klubbukt og Omegn bygdelag: torinse.mathisen(Agmail.com Kokelv Sportsklubb: [email protected] Kokelv bygde- og ungdomslag: [email protected] Kokelv sameforening: [email protected] Skaidi og Omegn bygdelag: kai.hugo.knutsen@)eninorse.com Vargsund Grendelag: [email protected] Stallogargo bygdelag: iansundby@)live.no Kvalsund Sportsfiskeforening: [email protected] Kvalsund Idrettslag: [email protected] Kvalsund Pensjonistforening: iansundby@¿live.no Kvalsund sj øsamiske kunst og kulturforening : ei¡ei@ live. no Kvalsund ldrettsråd: [email protected] Kvalsunddalen hytteforening: raqnarolsen9Cøgmail. com Vest-Finnmark h¡teforening: [email protected] HammerfestogOmegnturlag: [email protected] Hammerfest o g Kvalsund golfklubb : [email protected] Hammerfest og Kvalsund snøskuterforening : tomro eer@nyboloft . net Brensvik og Omegn Jeger og Fiskeforening: [email protected] Revsnes bygdelag: [email protected] Vest-Finnmark Sjøsameforening: [email protected] Vest-Finnmark Jeger og Fiskeforening: [email protected] Alta og Omegn Turlag: [email protected] Øvrige: Naturvernforbundet i Finnmark: fi nnmark@)naturvernforbundet.no Finnmark natur og ungdom: [email protected] Forum for natur og friluftsliv Finnmark [email protected] Hammerfest Energi og Porsa Kraftlag: [email protected] Side 3 av 3.

Copy Link

Recommended publications

Inferred Mesozoic Faulting in Finnmark: Current Status and Offshore Links
NGUBull443_INNMAT 21.04.05 09:44 Side 55 DAVID ROBERTS & STEPHEN LIPPARD NGU-BULL 443, 2005 - PAGE 55 Inferred Mesozoic faulting in Finnmark: current status and offshore links DAVID ROBERTS & STEPHEN J. LIPPARD Roberts, D. & Lippard, S. J. 2005: Inferred Mesozoic faulting in Finnmark: current status and offshore links. Norges geologiske undersøkelse Bulletin 443, 55-60. An earlier compilation of the post-Caledonian fault system in the Caledonian domain of Finnmark is reassessed in the light of more recent diverse data acquired from a combination of general geology onshore, well data and seis- mic reflection profiling in the offshore areas of the Finnmark Platform, and evidence of multiphase faulting farther south in Troms and Nordland. While age determinations on fault rocks are still lacking in Finnmark, the character and trends of faults on-land, to the south, and offshore in the Barents Sea domain, allow deductions to be made regarding the likely ages and reactivation histories of some of the major faults. Taking the specific example of the NE-SW-trending Vargsund-Langfjorden fault, a component of Mesozoic reactivation is inferred, and it is suggested that Mesozoic sedimentary rocks may lie concealed beneath outer Altafjorden in a half-grabenal structure in the hangingwall of this major fault.Other,small,fault-controlled basins containing possible Mesozoic sedimentary rocks may also exist in the near-shore areas of western Finnmark. David Roberts,Norges geologiske undersøkelse,N-7491 Trondheim,Norway. Stephen J.Lippard,Institutt for geologi og bergteknikk,NTNU,N-7491 Trondheim,Norway. Introduction 'Mesozoic' volume of the Bulletin, providing an update on The lineament patterns of Finnmark county in northern the previous compilation, and suggesting areas where fur- Norway, based on satellite imagery, have been documented ther studies might be directed in the future.
[Show full text]
National Museums in Sápmi Arne Bugge Amundsen
Building National Museums in Europe 1750-2010. Conference proceedings from EuNaMus, European National Museums: Identity Politics, the Uses of the Past and the European Citizen, Bologna 28-30 April 2011. Peter Aronsson & Gabriella Elgenius (eds) EuNaMus Report No 1. Published by Linköping University Electronic Press: http://www.ep.liu.se/ecp_home/index.en.aspx?issue=064 © The Author. National Museums in Sápmi Arne Bugge Amundsen Summary A case of high complexity, when discussed in a national museum perspective, is Sápmi, the accepted name of the multi-state area of the ’Sámi nation’ of Northern Europe. In the Sápmi case, museum history should be told in a retrospective manner. It is quite a recent phenomenon that the Sámi population in Norway, Sweden, Finland and Russia – after centuries of political suppression and decades of systematic assimilation strategies from the governments – is regarded as a nation and with Sápmi – the transnational area where the Sámi population has its traditional centre – as its geographical location. In this case, ‘the nation’ is conceived as a cultural and social entity with strong political ambitions both within and across established national borders in the region. Hence, there are no old national museums and no politically acknowledged Sámi state but explicit ideas on ‘national identity’. On the one hand, the Sámi population and the Sámi culture to a certain extent were included in the national narratives of Norway, Sweden and Finland in the nineteenth century, then mostly as an exotic element of the nation and exemplifying ‘primitive cultures’ of the north. On the other hand, the Sámi nation is a cultural construction of recent origin, albeit with some political institutions within and across established states.
[Show full text]
Mid/Late Devonian-Carboniferous Collapse Basins on the Finnmark Platform and in the Southwesternmost Nordkapp Basin, SW Barents Sea
Solid Earth Discuss., https://doi.org/10.5194/se-2017-124 Manuscript under review for journal Solid Earth Discussion started: 7 November 2017 c Author(s) 2017. CC BY 4.0 License. Mid/Late Devonian-Carboniferous collapse basins on the Finnmark Platform and in the southwesternmost Nordkapp basin, SW Barents Sea 5 Jean-Baptiste Koehl1,2, Steffen G. Bergh1,2, Tormod Henningsen1, Jan-Inge Faleide2,3 1Department of Geosciences, University of Tromsø, N-9037 Tromsø, Norway. 2Research Centre for Arctic Petroleum Exploration (ARCEx), University of Tromsø, N-9037 Tromsø, Norway. 3Department of Geosciences, University of Oslo, P.O. Box 1047 Blindern, NO-0316 Oslo, Norway. Correspondence to: Jean-Baptiste Koehl ([email protected]) 10 Abstract. The SW Barents Sea margin experienced a pulse of extensional deformation in the Middle-Late Devonian through the Carboniferous, after the Caledonian Orogeny terminated. These events marked the initial stages of formation of major offshore basins such as the Hammerfest and Nordkapp basins. We mapped and analyzed three major fault complexes, i) the Måsøy Fault 15 Complex, ii) the Rolvsøya fault, iii) the Troms-Finnmark Fault Complex. We discuss the formation of the Måsøy Fault Complex as a possible extensional splay of an overall NE-SW trending, NW- dipping, basement-seated Caledonian shear zone, the Sørøya-Ingøya shear zone, which was partly inverted during the collapse of the Caledonides and accommodated top-to-the-NW normal displacement in Mid/Late Devonian-Carboniferous times. The Troms-Finnmark Fault Complex 20 displays a zigzag-shaped pattern of NNE-SSW and ENE-WSW trending extensional faults before it terminates to the north as a WNW-ESE trending, NE-dipping normal fault that separates the southwesternmost Nordkapp basin in the northeast from the Finnmark Platform west and the Gjesvær Low in the southwest.
[Show full text]
Fylkesmannens Vedtak - Forlenget Åpning Av Snøskuterløyper Etter 4
Vår dato: Vår ref: 30.04.2020 2020/4508 Deres dato: Deres ref: Kommunene i Finnmark Saksbehandler, innvalgstelefon Anders Tandberg, 78 95 03 34 Fylkesmannens vedtak - forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai 2020 Fylkesmannen i Troms og Finnmark viser til søknader fra kommunene Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Tana, Lebesby, Gamvik, Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Måsøy, Hammerfest, Alta og Loppa om forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai jf. forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 9 andre ledd (heretter nasjonal forskrift § 9). For kommuner med omsøkte løyper nord for Varangerfjorden, i kommunene Nesseby, Vadsø, Vardø og Båtsfjord, kommer Fylkesmannen med et eget vedtak den 4. mai. Dette da det på nåværende tidspunkt ikke er avklart om reindriften i år må gjennomføre reinflytting langs kysten grunnet store snømengder på fjellet. Fylkesmannens vurdering Generelle vurderinger Et viktig formål med lov om motorisert ferdsel i utmark (motorferdselloven) er å regulere motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet. Motorferdselforbudet fra og med 5. mai til og med 30. juni er gitt i §§ 4 og 9 i nasjonal forskrift til motorferdselloven. Bakgrunnen for motorferdselforbudet er at rein, fugl og annet dyreliv er svært sårbare på denne årstiden, samt at det lett oppstår skader på vegetasjon og terreng i vårløsningen. Kommunene har i 2020 søkt via et digitalt søknadsskjema. Her har kommunene gjort vurderinger av sikkerhet, snøforhold, naturmangfold, innhentet godkjenning fra berørte reindriftsinteresser og prioritert omsøkte løyper ut ifra behov/bruk. Kommunene har selv gjort vurderinger etter naturmangfoldloven §§ 8-12. Kunnskap om naturens sårbarhet om våren og negative effekter av motorferdsel i utmark er vel dokumentert i en rekke vitenskapelige studier.
[Show full text]
Høringsbrev.Pdf
Nordreisa kommune Utvikling «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Deres ref: Vår ref (bes oppgitt ved svar) : Løpenr. Arkivkode Dato «REF» 2016/1372-49 1949/2018 L12 19.02.2018 Høring og offentlig ettersyn: Detaljregulering Storslett sentrum - plan id: 19422016_002 Med hjemmel i plan og bygningslovens §§ 12- 10 og 12- 12 jf. § 12-3 vedtok Miljø-, plan- og utviklingsutvalget (MPU) i sak 99/17 forslag til detaljregulering Storslett sentrum med plan ID 19422016_002, og legger planforslaget ut til høring og offentlig ettersyn i seks uker. Dette brevet sendes til offentlige høringsinstanser, planområdets grunneiere og naboer til planområdet. Planens formål Formålet med detaljreguleringen er å følge opp endringer av arealformål vedtatt i kommuneplanens arealdel for 2014-2026, forbedre trafikksikkerheten i området, omlegging av veikryss E6 og fylkesvei 865 ved Trekanten, tilrettelegge for torgområde og parkering samt tilrettelegging for midlertidig bruløsning med atkomst i forbindelse med ny Storslett bru. Etter 1. gangs oppstartsvarsel er det avtalt med Statens vegvesen at de forestår selv å utarbeide reguleringsplan som omfatter Storslett bru og tilstøtende områder for adkomster til midlertidig bru og riggområde. Dette planområdet framkommer som en tilnærmet øy i planen for Storslett sentrum.. Plandokumenter Plandokumentene og sak 99/17 for MPU kan lastes ned fra kommunens hjemmeside: http://www.nordreisa.kommune.no/planlegging/ De er også tilgjengelige på ServiCetorget på kommunehuset og biblioteket på Halti. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: + 47 77 58 00 00 Bankkonto: 4740.05.03954 Postboks 174, N- 9156 Storslett Sentrum 17 Telefaks: + 47 77 77 07 01 Org.nr: 943 350 833 E-post: Internett: [email protected] www.nordreisa.kommune.no Merknader til planforslaget sendes skriftlig til Nordreisa kommune, Postboks 174, 9156 Storslett eller på e-post til [email protected] , innen 6.
[Show full text]
Kommuneplanens Arealdel for Hammerfest 2020-2032 Planbeskrivelse
Kommuneplanens arealdel for Hammerfest 2020-2032 Planbeskrivelse Planens ID: 5406-20170003 Dato for siste revisjon: 21.05.20 Dato for vedtak i kommunestyret: Kommuneplanens arealdel for Hammerfest 2020-2032 Bestemmelser og retningslinjer Innholdsfortegnelse 1. Rammer for planarbeidet ................................................................................................... 4 1.1 Om forslagsstiller ..................................................................................................................... 4 1.2 Bakgrunn .................................................................................................................................. 4 1.3 Vurdering av kravet til konsekvensutredning .............................................................................5 1.4 Mål og ambisjoner .....................................................................................................................5 1.5 Planavgrensning og planhorisont ............................................................................................. 9 1.6 Overordnete føringer ............................................................................................................... 9 1.7 Pågående reguleringsprosesser ............................................................................................... 10 1.8 Relevante planer og prosjekter ................................................................................................ 10 2. Planprosess og medvirkning ............................................................................................
[Show full text]
1 Biskopens Visitasforedrag Visitas I Måsøy Sokn
BISKOPENS VISITASFOREDRAG VISITAS I MÅSØY SOKN HAMMERFEST PROSTI I NORD-HÅLOGALAND BISPEDØMME 30.-31.AUGUST OG 4.SEPTEMBER 2016 Kjære Måsøy sokn! Visitasen i Måsøy har vært en lærerik og god opplevelse for meg som biskop. Jeg og følge mitt; prost Arve Marton Martinssen og rådgiver Jon Marius Kobro Hammer har blitt mottatt på en gjestfri og åpen måte. Det er vi veldig takknemlige for! Og for meg har det vært ekstra fint å være tilbake på gamle tomter. I min tidlige prestetjeneste arbeidet jeg en del i Samemisjonen, og feiret gudstjeneste i Slotten kirke i forbindelse med samemisjonens sommerstevne. Jeg har også hatt gleden av å besøke Havøysund flere ganger. Når biskopen kommer på visitas til en menighet, viser det at menigheten tilhører et større fellesskap: den verdensvide kirke, Den norske kirke og Nord-Hålogaland bispedømme. Som biskop skal jeg ha tilsyn med menighetene og de ansatte, og har et særlig oppdrag i å ha tilsyn med de som er vigslet til kirkelig tjeneste. Ordet visitas betyr egentlig besøk. Visitasen gir oss mulighet til å se hverandre, til å se menighetens liv og virke, men også til å fokusere på særlig viktige oppgaver i soknet, og til å samtale og tenke høyt sammen om veien videre. Hensikten med visitasen er å oppmuntre og inspirere, og sammen se på muligheter og oppgaver i tiden fremover, se menighetene, de ansatte og de frivillige. Det å være på visitas er spesielt. I løpet av noen dager gjør man et dypdykk i et sokn, møter ansatte og frivillige. Det oppstår sterke inntrykk fra møter som man vil bære med seg lenge etter visitasen.
[Show full text]
Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
[Show full text]
Report of the Sámediggi/Sámi Parliament of Norway to the Human
Tjála ● Notat Gesi/Til: Mijá siev./Vår ref: 17/909 - 4 Bve./Dato: 05.02.2018 Report of the Sámediggi/Sámi Parliament of Norway to the Human Rights Committee - Supplementing and commenting on Norway's seventh periodic reports of States parties due in 2017 (CCPR/C/NOR/7) - International Covenant on Civil and Political Rights HRCtte 122nd session (12 March – 6 April 2018) Geneva Introduction 1. Explantory notes: This report follows Norway`s replay to “List of issues prior to submission of the seventh Periodic Report of Norway” (CCPR/C/NOR/QPR/7) 2. The Sámediggi - The Sámi Parliament of Norway has participated in an open meeting about the reporting process in Norway. We have submitted inputs to the draft report of Ministry of Justice and Public Security. Norway's seventh periodic reports does not reflect our input in a satisfactory manner. This report covers the Sámediggi views on areas of relevance to the UN Convention and Civil and Political Rights. Sámediggi - The Sámi Parliament of Norway – General information 3. Sámediggi - The Sámi Parliament of Norway is elected by and among the sámi people. Established in 1989, the Sámediggi is the elected national assembly for the Sámi in Norway. Thirty-nine representatives are elected by seven constituencies every fourth year. 4. Anyone who perceives themselves as Sámi and who either has Sámi as their home language, or who has a parent, grandparent or great-grandparent with Sámi as their home language, can register on the Sámediggi electoral roll. 5. The Sámi people are a nation, and the Sámediggi is their national parliament in Norway.
[Show full text]
Statnett SF. Ny 420 Kv-Kraftledning Mellom Balsfjord Og Skaidi (Hammerfest)
Statnett SF Postboks 4904 Nydalen 0423 OSLO Vår dato: 30.06.2015 Vår ref.: 200702890-513 Arkiv: 611 Saksbehandler: Deres dato: Inger Helene Waagaard Riddervold Deres ref.: 22959437/[email protected] Statnett SF. Ny 420 kV-kraftledning mellom Balsfjord og Skaidi (Hammerfest). Samtykke til ekspropriasjon Det vises til søknad av 29.05.2009, tilleggssøknad I av 19.05.2011, tilleggssøknad II av 28.12.2011 og tilleggssøknad III av 23.01.2015 om blant annet eiendomsrett og bruksrett i forbindelse med konsesjonssøknad for en ny 420 kV kraftledning fra Balsfjord i Troms og Skaidi (Hammerfest) i Finnmark. Søknadene omfatter også nye transformatorstasjoner på Vinnelys i Reisadalen i Nordreisa kommune, på Skillemoen i Alta kommune, i Skaidi i Kvalsund kommune og på Hyggevatn i Hammerfest kommune, i tillegg til anleggsveier og baseplasser. NVE har, etter en samlet vurdering, funnet at samfunnsmessige fordeler som vinnes ved ovennevnte anlegg, utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre. For nærmere begrunnelse for vedtaket viser vi til NVEs notat ”Bakgrunn for vedtak” datert 02.05.2012, Olje- og energidepartementet sitt vedtak datert 30.04.2015, og NVEs notat «bakgrunn for vedtak» av i dag. I medhold av lov om oreigning av fast eigedom av 23.10.1959, § 2 nr. 19, og bemyndigelse gitt ved kgl. res. 05.11.1982, gir NVE herved Statnett SF tillatelse til å kreve nødvendig grunn og rettigheter avstått i Balsfjord, Storfjord, Kåfjord, Nordreisa og Kvænangen kommuner i Troms fylke og Alta, Kvalsund og Hammerfest kommuner i Finnmark fylke, til å bygge og drive en ny 420 kV ledning mellom Balsfjord og Hammerfest med tilhørende transformatorstasjoner.
[Show full text]
Our. Knowledge of the Geology of the Alta District of West Finnmark Owes Much to the Work of Holtedahl (1918, 1960) and Føyn (1964)
Correlation of Autochthonous Stratigraphical Sequences in the Alta-Repparfjord Region, West Finnmark DAVID ROBERTS & EIGILL FARETH Roberts, D. & Fareth, E.: Correlation of autochthonous stratigraphical se quences in the Alta-Repparfjord region, west Finnmark. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 54, pp. 123-129. Oslo 1974. An outline of the geology of the area between Alta and the Komagfjord tectonic window is presented. Lithologies (including a tillite) constituting an autochthonous sequence are described from an area on the north-east side of Altafjord, and from their similarity to those of formations occurring in adjacent areas a revised regional stratigraphical correlation is proposed. An occurrence of biogenic structures appears to provide confirmatory evidence for an earlier suggested correlation with Late Precambrian sequences be tween west and east Finnmark. D. Roberts & E. Fareth, Norges Geologiske Undersøkelse, Postboks 3006, 7001 Trondheim, Norway. Regional setting; previous correlations Our. knowledge of the geology of the Alta district of west Finnmark owes much to the work of Holtedahl (1918, 1960) and Føyn (1964). The oldest rocks, the Raipas Group or Series (Reitan 1963a) of Precambrian (Karelian) age, are represented by a sequence of greenschist facies metasediments, metavolcanics and intrusives. Lying unconformably upon the Raipas is a quartzite formation, a thin tillite, and a mixed shale and sandstone succession. Holtedahl (1918) re ferred to these autochthonous post-Raipas rocks as the 'Bossekopavdelingen', but Føyn (1964) later demonstrated the presence of an angular uncon formity beneath the tillite and adopted this break as the border between what he termed the Bossekop Group and the overlying sediments, the Borras Group. These were later referred to as sub-groups (Føyn 1967, Pl.
[Show full text]
Arkivdokumentene Forteller
Arkivdokumentene forteller To KoMMuner – To Typer MinoriTeTspoliTPantoneiKKPantone Pantone Pantone 459 151 484 7547 c6 m7 y55 k0 c0 m43 y87 k0 c0 m87 y83 k30 c72 m64 y62 k59 r242 g255 b140 r249 g161 b58 r179 g52 b40 r47 g49 b50 Kaisa Johanna MalinieMi #F2E18C #F9A13A #B33428 #2F3132 #65 Pantone Pantone Pantone Pantone 459 151 484 Cool Gray 1M c6 m7 y55 k0 c0 m43 y87 k0 c0 m87 y83 k30 c0 m0 y0 k6 r242 g255 b140 r249 g161 b58 r179 g52 b40 r239 g240 b240 #F2E18C #F9A13A #B33428 #EFF0F0 abm-utvikling postboks 8145 dep n-0033 oslo telefon: 23 11 75 00 telefaks: 23 11 75 01 [email protected] www.abm-utvikling.no trykk: ait otta AS ISN 1503-5972 (trykt utg.) ISN 1504-9167 (online) ISBN 978-82-8105-084-6 forsidebilde: barn i samiske drakter foran en skole i kistrand 1933. fotograf ukjent. norges brannkasses arkiv. tromsø museums fotoarkiv. abm-utvikling 2010 ØMERK ILJ ET M 2 41 7 61 Trykksak innhold Forord..............................................................................4 4.6 Fra fornorsking til usynlighet: minoritetene i arkivet 1933-1966 ............... 80 1. innledning ...................................................................8 1.1 arkivmateriale som fortellinger ............... 8 5. Skjervøy soknePrestembetes arkiv – 1.2 begrepene «arkiv» og «dokument» .............. 9 samer og kvener i nordreisa sokn .....................82 1.3 innsyn i offentlig arkivmateriale ........... 11 5.1 Prestens forhold til fornorsking, nykommere og læstadianisme: 2. Kistrand (Porsanger) – kopibøker 1875-1920 .......................................... 82 en Fattig, men sPråkrik kommune .......................14 5.2 Strenge fornorskingslinjer: 2.1 Skolen og etniske minoriteter ................... 15 konfirmasjonsinstrux 1882 .......................... 87 2.2 kommuneledelse og minoriteter ............... 22 5.3 Etniske forhold i brevjournaler 2.3 kategorisering og minoritetsspråklige 31 1898-1948 ...............................................................
[Show full text]