Christiania-Slekten Hansson
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
CHRISTIANIA-SLEKTEN HANSSON av Gunnar Christie Wasberg Fil.dr., Universitetsbilotekar emeritus INNHOLD Redaktørens forord ....................................................................................................................... 1 De lange linjer i en fjern epoke. Inntil ca. 1840 Stamfaren .............................................................................................................................................. 3 De første generasjoner ............................................................................................................. 4 Slektsforbindelser Hansson – Conradi ................................................................... 10 Vårbrudd i Norge ....................................................................................................................... 11 Slekten markerer seg – ca. 1880 - ca. 1914 En annen epoke - med nye krefter .......................................................................... 21 Bryllup med efterspill ............................................................................................................ 23 Til Bergen .......................................................................................................................................... 30 Disse fjerne år ............................................................................................................................... 35 Perspektivet bakover .............................................................................................................. 55 Slektskonstellasjoner og politikk ................................................................................. 57 Unionsbruddet .............................................................................................................................. 62 I den nye arbeidsdag, 1906 - 1940 Slekten .................................................................................................................................................. 78 Yrkesinnsats og karriere ...................................................................................................... 85 Vonde varsler ................................................................................................................................. 86 Utfordringer I gode og onde dager ............................................................................................................ 93 Slekten .................................................................................................................................................. 93 På mange fronter ........................................................................................................................ 96 I det fjerne og på havet .................................................................................................... 102 I mediabransjen ........................................................................................................................ 120 Hva Knut M. Hansson opplevde .............................................................................. 122 Stedsnavn i Antarktis ........................................................................................................... 125 De siste generasjoner Med nye krefter ........................................................................................................................ 127 Generasjons-skifte .................................................................................................................. 128 Starten mot ett nytt århundre ....................................................................................... 128 Arkivalia – Litteratur – Opplysninger ................................................................. 131 Slektstavler ......................................................................................................................................... 134 Efterord .................................................................................................................................................. 148 REDAKTØRENS FORORD Gunnar Christie Wasberg I 1939 utga S. H. Finne-Grønn, dengang Norges ledende genealog, Slekten Hansson. Personalhistoriske opplysninger. Delvis meddelt av familien, med portretter og illustrasjoner. Boken må idag regnes som en forbilledlig frem- stilling, en «klassiker» som man ikke bør tukle med. Når dette er sagt, kommer vi ikke bort fra at det historiske perspektiv ustanselig forskyver seg, også i slektssam- menheng. Vi trekker, utifra våre erfaringer, linjene annerledes opp. Hertil bidrar først og fremst den omstendighet at nye generasjoner er kommet til. Historien må alltid skrives påny. Det betyr at vi revurderer den eldre historie og føyer til de personer som senere er kommet til, og preger miljøet. Dette er vårt opplegg i denne boken, sammen med reviderte slektstavler. 1 DE LANGE LINJER I EN FJERN EPOKE. INNTIL CA. 1840 Stamfaren I 1768 forteller kildene om en arbeidsmann i Trondhjem, Hans Rasmussen. Ifølge S. H. Finne-Grønn´s fremstilling er han stamfar til Christiania-familien Hansson. Han nevnes som bosittende i Holstveien på Løkken, med tilnavnet Tolstad i Ogndalen, Sparbu prestegjeld. Helt sikkert kan vi ikke vite dette, da kirkebøkene fra Sparbu først er i behold fra 1746. Rasmus Pedersen «Tolstadplassen» anføres under alle omstendigheter for å være 48 år gammel i 1762, 60 år i 1771 og ved sin begravelse 21. september 1783, 68 år, 10 måneder og 2 uker gam- mel. Rasmus ble viet 25. september 1757 i Skei kirke til piken Marie Andersdatter Kjersbu fra Skogn, født omkring 1757 (?). Han var ifølge kildene 28 år i 1762 og i 1777 42 år gammel. Det var i dette ekteskapet tre døtre, Ingeborg, Adriane og Andrea. Hvorvidt disse var helsøsken til Hans, kan diskuteres, da faren var 43 år gammel ved giftermålet. Her er det mer rimelig å tro at han enten var enkemann, eller at søn- nen kan være født utenfor ekteskap. Hvem som kan ha vært moren til sønnen, vet vi under alle omstendigheter lite om. Som historie-interes- serte bør vi likevel stoppe litt opp ved dette miljøet i Sparbu og se hva vi måtte kunne finne ut om linjene bakover. De historiske kilder fra Sparbu er spredte, om de da overhodet er i behold. Uten at vi er helt sikre på detaljer, bør vi kunne slå fast at den nuværende Christiania-slekten Hansson har solid rotfeste innen bygde- samfunnet i Trøndelag. Gjelder det navngitte personer, går grensen bakover til midten av 1700-tallet. Folk i beskjedne kår er det nesten umulig å efterspore i de tidligere epoker. Sosialt sett var Norge på 1700-tallet en nasjon i fremgang. Innen det dansk-norske monarki ble vår posisjon økonomisk sett relativt stadig sterkere selvom vi ikke hadde anledning til å gjøre oss politisk gjel- dende, og fullstendig manglet et nasjonalt sentrum. Problemet bestod hos oss som i andre land i en katastrofal overbefolkning, særlig i jord- bruksdistriktene. Vi måtte for enhver pris skape mer sysselsetting og mulighetene var her å finne i de små og spredte byene. Resultatet var innflytting, ofte i første omgang til de byene som var landsdelssentrer, dernest til Christiania, der mulighetene ble vesentlig 3 bedre. Slik vi skal vise, fulgte Hansson-slekten nettopp denne ruten gjennom et kvart årtusen, og er her særdeles representativ for utvik- lingen i hele det norske samfunn innen det tidsrom vi behandler. Dette er noe vi skal holde fast ved i vår videre fremstilling. La oss i denne omgang holde oss til Trondhjem. Byen hevdet seg, under innbitt konkurranse, særlig med Bergen. Men det var likevel Østlandet som på 1600 - 1700 tallet av fikk overtaket. Dette er noe vi skal belyse idet vi setter vår slekt i sentrum. De første generasjoner Hans Rasmussen var fra 1768 av bosatt i Holstveien, Trondhjem. Der ble han den 1. desember 1774 viet i Vor Frue kirke til Marit Hansdatter, død 6. april 1783. De hadde to sønner; Rasmus født den 18. og døpt 29. september 1775 i Trondhjems Domkirke. Den yngste vet vi ble døpt 1. oktober 1779 i Domkirken, og var fjorten år gammel ved farens død. Siden hører vi ikke mer fra ham, sannsynligvis må han ha gått bort som ung. Rasmus, den eldste som førte familien videre, gjorde en helt bemerkelsesverdig karriere i betraktning av den høyst beskjedne sosiale bakgrunn. I virkeligheten er hans livsløp historisk sett uhyre interessant i en epoke da det ble bruk for unge mennesker med initiativ og virkelyst, slik mulighetene på flere vis åpnet seg som aldri før. Den unge Rasmus valgte å bli jurist, nettopp i en epoke da denne vei åpnet helt spesielle muligheter. Først enkelte opplysninger om hans første arbeidsår. Som alle norske lokalmiljøer opplevde Trondhjem sine oppgangstider og nedgangsår. I 1681 fikk byen den gatestruktur den stort sett har beholdt frem til våre dager, og samti- dig begynte en rik periode i næringslivet, og med stor kulturell utfoldelse. Her var muligheter for energiske menn fra nye slekter. Utlånt fra Norsk Folkemuseum. 4 Rasmus Hansson kom i lære hos prokurator, den senere justisråd og rådmann i Trondhjem, Marthinius Lind Nissen. Der ble han i 7 år, mens han gikk gradene på kontoret og ervervet seg juridiske kunnska- per. Så tok han manuduksjon hos en “assessor”, dvs. dommer ved Hoff og Stadsretten i København, underkastet seg den såkalte danske juridiske eksamen – noe vi i det følgende skal forklare meningen ved – og ble examinatus juris 18. september 1799 med karakteren “bekvem”. Samme år tok han den praktiske prøve med karakteren “temmelig vel”. Disse faktiske opplysninger kan virke selvfølgelige for oss idag, men det er