Strukturert 29.Fm

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Strukturert 29.Fm Innst. S. nr. 29 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen St.prp. nr. 73 (2005-2006) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om sam- UNESCO-konvensjonen ønsker blant annet å sikre tykke til ratifikasjon av UNESCOs konvensjon av immateriell kulturarv hvor opphavsmannen ikke nød- 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle vendigvis er kjent. Videre er opphavsrettslig vern tids- kulturarven begrenset, mens vern av immateriell kulturarv som fal- ler inn under UNESCO-konvensjonen, av naturlige årsaker ikke skal være tidsbegrenset. Det legges videre Til Stortinget til grunn at konvensjonene som finnes til beskyttelse av den materielle kulturarven, ikke gir tilfredsstillende rammer for vern av den immaterielle kulturarven. 1. SAMMENDRAG Konvensjonen definerer "immateriell kulturarv" og I proposisjonen ber Regjeringen om Stortingets sam- det sies blant annet: tykke til ratifikasjon av UNESCOs konvensjon av "immateriell kulturarv" betyr praksis, fremstillinger, 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kultur- uttrykk, kunnskap, ferdigheter - samt tilhørende instru- arven (heretter kalt UNESCO-konvensjonen). menter, gjenstander, kulturgjenstander og kulturelle UNESCO-konvensjonen trådte i kraft 20. april 2006. rom - som samfunn, grupper og, i noen tilfeller, enkelt- UNESCO-konvensjonen er utarbeidet i den hensikt å personer anerkjenner som en del av sin kulturarv." sikre respekt for og øke bevisstheten om den immateri- Konvensjonen inneholder også bestemmelser om elle kulturarvens betydning. Den er ment å fungere Det immaterielle kulturarvsfondet. Fondet skal blant som et supplement til UNESCO-konvensjonen om annet bestå av bidrag fra konvensjonspartene. vern av verdens kultur- og naturarv av 16. november Ratifikasjon av denne konvensjonen, uten forbehold, 1972 (Convention for the Protection of the World Cul- vil innebære inntil 1 pst. økning av Norges bidrag til tural and Natural Heritage), som fokuserer på vern av UNESCO. Norges UNESCO-bidrag ligger per i dag den materielle kulturarven, og som ble ratifisert av under Kunnskapsdepartementets budsjett. Tilskuddet i Norge i 1977. Håpet har vært å skape en bedre balanse 2005 var på 14,122 mill. kroner, hvilket innebærer en innenfor internasjonalt arbeid med vern av kulturarv. økning i UNESCO-tilskuddet på ca. 140 000 2005-kro- Historisk sett er det nettopp den materielle kulturar- ner per år. Økte utgifter til UNESCO-tilskuddet som ven som har vært omfattet av et rettslig vern. I flere tiår følge av ratifikasjonen vil bli dekket under Kultur- og har det derfor vært økende bekymring for manglende kirkedepartementets budsjett. Regjeringen anbefaler at vern av verdens immaterielle kulturarv. Hensikten med Norge ikke tar forbehold mot det faste bidraget ved en UNESCO-konvensjonen er å skape balanse mellom eventuell ratifikasjon. materiell og immateriell kulturarv innenfor UNESCOs normative arbeid på feltet. Det finnes flere internasjonale konvensjoner og avta- 2. KOMITEENS MERKNADER ler innenfor WIPO og TRIPS/WTO som gir opphavs- Komiteen, medlemmene fra Arbeider- rettslig vern til immaterielle rettigheter. Under for- partiet, Knut Gravråk, Britt Hildeng, handlingsprosessen i UNESCO ble det anført at disse Espen Johnsen og Tove Karoline Knut- ikke gir den immaterielle kulturarven tilfredsstillende sen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik beskyttelse, og formålet med dem er ikke sammenfal- Knudsen og Karin S. Woldseth, fra lende med formålet med UNESCO-konvensjonen. Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosia- 2 Innst. S. nr. 29 – 2006-2007 listisk Venstreparti, May Hansen, fra K o m i t e e n vil spesielt påpeke at registrering av Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen immateriell kulturarv i tillegg til å ta utgangspunkt i Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, tradisjoner og historie, også må ta utgangspunkt i det Erling Sande, og fra Venstre, Trine Skei som skjer i dagens samfunn for på denne måten å G r a n d e , støtter at Regjeringen vil ratifisere UNES- kunne sikre en best mulig oversikt også for fremtiden. COs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den Den immaterielle kulturarven er dynamisk slik sam- immaterielle kulturarven (heretter kalt konvensjonen). funnet er det. K o m i t e e n vil påpeke at det per 18. mai 2006 alle- K o m i t e e n vil særlig understreke betydningen av at rede var 49 stater som hadde sluttet seg til konvensjo- kvinners immaterielle kulturarv vies spesiell oppmerk- nen, og at antallet stater som ratifiserer konvensjonen somhet. Kvinners tradisjoner, både i form av ytringer er stadig økende. Det er viktig at flest mulig stater slut- og handlingsbåren kulturarv, har ofte hatt et mindre ter seg til konvensjonen, for dermed å både styrke den "offentlig" preg, og dermed ikke alltid vært like synlig. generelle bevisstheten rundt immateriell kulturarv - Det er derfor viktig at denne delen av vår immaterielle lokalt, nasjonalt og internasjonalt - og gi denne delen kulturarv får et spesielt fokus. av kulturarven en normativ forankring, blant annet med K o m i t e e n merker seg at flere høringsinstanser hensyn til UNESCOs arbeid på feltet. Det er et selv- legger vekt på at det overordnede ansvaret for den stendig poeng at man ønsker en balanse mellom mate- immaterielle kulturarven må tydeliggjøres. Dette inne- riell og immateriell kulturarv med hensyn til rettslig bærer både en avklaring av hvilke nåværende institu- vern. K o m i t e e n merker seg videre at andre relevante sjoner som har ansvar for den immaterielle kulturar- internasjonale konvensjoner og avtaler ikke synes å gi ven, samt at man ved opprettelsen av ett eller flere nye den immaterielle kulturarven tilfredsstillende beskyt- organer nedfeller en klar struktur. K o m i t e e n vil i telse på flere måter, og viser for øvrig til konvensjonens denne sammenheng påpeke at det i fortsettelsen er artikkel 1 som klart uttrykker konvensjonens formål. svært viktig å bygge videre på eksisterende kompe- K o m i t e e n vil påpeke at ved å ratifisere konvensjo- tanse i forhold immateriell kulturarv, blant annet slik nen er Norge som konvensjonspart med på å ta både et kompetanse som er opparbeidet ved arkiv, museer, stu- nasjonalt og globalt ansvar for et svært viktig område diesteder, og i lag og organisasjoner rundt om i Norge. av vår felles kulturarv. K o m i t e e n er tilfreds med at K o m i t e e n forutsetter at man ved opprettelsen av ett konvensjonen legger til grunn et omfattende og bredt eller flere registre foretar en bred kartlegging av hva nasjonalt ansvar, og at konvensjonen forplikter i for- som finnes av kompetanse, registreringer og dokumen- hold til internasjonalt samarbeid innenfor feltet. tasjon innenfor det enkelte felt som subsumerer under definisjonen av immateriell kulturarv. 2.1 Nærmere om konvensjonens innhold K o m i t e e n vil særlig påpeke at for å opprettholde K o m i t e e n merker seg at konvensjonen tydelig kompetanse i forhold til den immaterielle kulturarven understreker det ansvaret man som konvensjonspart som er på vei til å dø ut - blant annet i forhold til dans, har på nasjonalt plan med hensyn til å ivareta sin imma- musikk, håndverksteknikker og tilsvarende - er det vik- terielle kulturarv, blant annet i samarbeid med rele- tig at man på nasjonalt nivå aktivt bidrar og støtter til- vante lokalsamfunn, grupper og ikke-statlige organisa- tak for å holde denne delen av kulturarven i hevd. sjoner, jf. artikkel 11. Dette ansvaret omfatter blant annet - men forutsetter ikke nødvendigvis - opprettel- 2.1.1 Tradisjonsdans sen av ett eller flere registre som skal oppdateres jevn- K o m i t e e n mener at det er viktig at miljøer som lig, og opprettelsen av ett eller flere organer med et holder dans som tradert kulturuttrykk i hevd, gis øko- særskilt ansvar i forhold til den immaterielle kulturar- nomisk rom for aktivitet. ven. K o m i t e e n ser på det som naturlig at man utnyt- Mange av disse organisasjonene er avhengige av ild- ter eksisterende strukturer og ressurser i forbindelse sjelers innsats og kompetanse, og k o m i t e e n vil med dette arbeidet, og blant annet vurderer hvorvidt understreke at dette arbeidet må sikres og gis høyere det er nødvendig å opprette ett eller flere organer eller status. om man kan utvikle eksisterende organer videre. K o m i t e e n forutsetter at man i denne sammenheng 2.1.2 Folkemusikk også foretar en grundig utredning av hvordan konven- K o m i t e e n viser til at det i dag finnes store ressur- sjonens definisjon av immateriell kulturarv skal forstås ser i form av arkivmateriale, særlig i forhold til folke- i en norsk sammenheng, og at Regjeringen kommer til- musikk. Mye av dette står i fare for å bli ødelagt på bake med en sak om dette til Stortinget. grunn av alder o.a. K o m i t e e n vil påpeke at det derfor er nødvendig å sette fart i digitaliseringsprosessen. K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene Dette for å sikre arkivene og gjøre dem lettere tilgjen- fra Fremskrittspartiet, vil i denne sammenheng gelig. bemerke at det er svært viktig at hensynet til minorite- ter og urfolk ivaretas ved at disse også blir hørt i forbin- K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene delse med utformingen av ett eller flere registre og fra Fremskrittspartiet, vil understreke at folkemusik- organer. Særlig gjelder dette hensynet til samisk imma- ken mer enn annen folkekultur har tatt farge og latt seg teriell kulturarv og den immaterielle kulturarven knyt- inspirere av andre og nye former for uttrykk. Ikke tet til andre nasjonale minoriteter, samt nye og margi- minst har det vist seg at norske folkemusikkutøvere naliserte grupper med ulik etnisk tilhørighet.
Recommended publications
  • Annaul Report
    1 Annual Report 2007 National Commission on the Status of Women 2 NCSW Annual Report 2007 is also available on the website www.ncsw.gov.pk For any further Information please contact: National Commission on the Status of Women House#39, Street# 56, Sector F-6/4, Islamabad, Pakistan Phone:+92-51-9224875 Fax:+92-51-9224877 Email: [email protected] 3 Contents Foreword About this report International Women’s Day Commemoration Discourses Launching of Research Reports Initiatives Visits of Foreign Delegates Commission’s Meetings Executive Committee’s Meetings Engagements of the Chair Media Coverage 4 5 Foreword Life is a blessing if it is afforded with equity and dignity. A life spent in anguish of inequity and indignity becomes a burden. Women continue to live a life full of strife, exploitation and inequity. This burden weighs over their aspirations. Women of Pakistan enjoy the equal status and a right to a life of dignity according to the Constitution and Islam. Contrarily, these two guarantee nothing much to the female citizens of Pakistan when it comes to equal rights. The majority of women still wait to be recognized as equal partners in life despite of all guarantees, and the responsibilities that they are entrusted with. Women suffer the vagaries of life more than men, and the society continues to treat them with indifference. National Commission on the Status of Women has an ambitious mandate to act as the conscience of the government by reviewing policies and laws and making recommendations thereof. Its most difficult task is to combat the indifference prevalent in the society at every level.
    [Show full text]
  • Strukturert 159.Fm
    Innst. S. nr. 159 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument nr. 8:31 (2006-2007) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om repre- Forslagsstillerne ber derfor om at Stortinget anmoder sentantforslag fra stortingsrepresentantene Olemic Regjeringen om å fremme forslag om hvordan omleg- Thommessen og Trine Skei Grande om omlegging ging av lisensinnbetalingen kan skje slik at hensynet til av lisensinnbetaling til Norsk rikskringkasting lisensbetalerne ivaretas og forholdene rundt lisensinn- (NRK) betalingen klargjøres. Forslagsstillerne ber om at føl- gende premisser legges til grunn ved utarbeidelsen av forslaget: Til Stortinget – Lisensbetaler skal ikke bli påført økte omkostnin- ger eller få svekket sine rettigheter. SAMMENDRAG – Omleggingen må være i tråd med god regnskaps- skikk og i overensstemmelse med berørte lover og Som en følge av at kringkastingsavgiften ble pålagt forskrifter. merverdiavgift, ble Norsk rikskringkasting (NRK) av – Lisensavgiften skal være i tråd med det beløp og ha Stortinget i budsjettproposisjonen for 2005-2006 bedt gyldighet for den periode som til enhver tid fastset- om å sørge for at periodene for innbetalingene skulle tes av Stortinget. følge kalenderåret. Forslagsstillerne viser i denne forbindelse til oppføl- Forslagsstillerne forutsetter at Regjeringen i sin saks- gingen av dette i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006-2007). I fremstilling gir fyllestgjørende opplysninger om øko- den relevante merknaden i inneværende års budsjett- nomiske, administrative og formelle konsekvenser
    [Show full text]
  • Strukturert 102.Fm
    Innst. S. nr. 102 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument nr. 8:107 (2005-2006) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om for- Forslagsstillerne ønsker at meldingen tar for seg flere slag fra stortingsrepresentantene Karin S. Wold- forhold, herunder blant annet seth, Olemic Thommessen, May-Helen Molvær Grimstad og Trine Skei Grande om å bedre vilkå- – tilgang til frie midler rene og rammebetingelsene for frivillig sektor – gjennomgang av inntektsmulighetene – regelverket rundt merverdiavgift – beløpsgrensene for arbeidsgiveravgiftsfritak for Til Stortinget lønnet arbeid for veldedig eller allmennyttig insti- tusjon eller organisasjon – skattefritak på gaver til frivillige formål SAMMENDRAG – rapporterings- og registreringsplikter – tildelingsvilkår og tildelingsprosedyrer ved tilde- Forslagsstillerne viser til at de frivillige organisasjo- ling av offentlige midler med fokus på forholdet nene utgjør en viktig del av samfunnet vårt. Tall fra mellom driftsstøtte og prosjektbaserte støtteord- 2002 viste at frivillig arbeid sto for 115 000 årsverk. ninger Det var sysselsatt 66 000 årsverk i sektoren, og den – krav om særskilt kompetanse for å kunne tilby/ hadde en omsetning nær 40 mrd. kroner, eller 3,7 pst. utføre oppdrag, drive vedlikehold, servering osv. av bruttonasjonalproduktet (BNP). – krav til lokaliteters standard Det vises videre til at flere av våre offentlige vel- – hvordan organisasjonenes mulighet for å markeds- ferdsordninger har sin opprinnelse i det frivillige arbei- føre seg og nå ut til potensielle givere kan bedres det. Forslagsstillerne ønsker seg en samfunnsutvikling – trygdemottakeres mulighet til ulønnet deltakelse i som innebærer at det tas vare på og videreutvikler det organisasjonslivet arbeidet som gjennom generasjoner er båret frem av – mulighetene for å gjøre deltakelse i frivillig arbeid idealisme.
    [Show full text]
  • Kvalitativ Analyse
    Jaglands Fall Mediemord eller rapport fra virkeligheten? Av Ellen Midtfjeld Hovedoppgave i medievitenskap Universitetet i Oslo Institutt for medier og kommunikasjon Våren 2005 Forord Det som inspirerte meg til å skrive en hovedoppgave om medienes behandling av Thorbjørn Jagland var en rapport lagt frem for Norsk Redaktørforening 12. mai 2003. Rapporten er en kritisk gjennomgang av medienes rolle i den såkalte ”Tønne-saken” (Brurås m fl. 2003). Sakens tragiske utfall gjorde at den fikk enorm oppmerksomhet i ettertid. Thorbjørn Jagland har også måttet tåle enormt press fra norsk media, og jeg ønsket å foreta en liknende gjennomgang av medieomtalen han fikk forutfor sin avgang som partileder i februar 2002. Resultatene av mine analyser ble noe annerledes enn forventet på forhånd, men dette gjorde prosjektet bare mer interessant og viktig for meg. Takk til veileder Terje Rasmussen for god støtte og fine innspill. Takk også til Sigurd Allern for hans teoretiske bistand angående anonyme kilder i journalistikken. Til slutt en takk til Pål Are Sund for uvurderlig hjelp og moralsk støtte. Ellen Midtfjeld Oslo, 20.januar 2005 1 Innholdsfortegnelse 1. INTRODUKSJON....................................................................................................................................4 1.1 KYLLING PÅ DIREKTEN .............................................................................................. 4 1.2 KJENDIS OG POLITIKER .............................................................................................. 4 1.3 PROBLEMSTILLING....................................................................................................
    [Show full text]
  • Årsmøtehefte Nr. 6
    Årsmøtehefte nr. 6 Årsberetning 2008-2010 Oslo Arbeiderpartis årsmøte 19.-20. mars 2010 Innhold Forord 5 1. Medlems- og partilagsituasjonen 6 2. Organisasjon og politikk 9 2.1 Partikontoret 9 2.2 Representantskapet 10 2.3 Partistyret 11 2.4 Bystyregruppa 14 2.6 Samarbeid med bydelsutvalgene 18 2.5 Stortingsbenken 18 2.6 AUF i Oslo 20 2.7 DNAs Landsmøte 2009 22 3. Økonomi 24 4. Lags - og medlemspleie 25 4.1 Partikontoret 25 4.2 Studieutvalget 25 4.3 Faglig-politisk utvalg 27 4.4 Kvinnenettverket 27 4.5 1. mai 2008/2009 29 5. Stortingsvalgkampen 2009 31 Vedlegg 1. Valgresultat 35 3 Høydepunkter i 2008-2009 Stortingsvalget 2009 Forord 113.140 stemmer Vi banket på 140.240 dører. Vi delte ut 139.520 roser. Vi fikk 113.140 stemmer, noe som utgjør 35 % av 35 % stemmene i Oslo. Sammenliknet med 2005 er det en framgang på 3,5 prosentpoeng. Stortingsvalgkampen 2009 viste at vi er en sterk organisasjon. Og nå må vi styrke organisasjonen 6 stortingsrepresentanter ytterligere frem mot kommunevalgkampen i 2011! Medlemsutviklingen i Oslo Arbeiderparti er motiverende: fra 31.12.2008 til 31.12.2009 har vi hatt en medlemsvekst på nesten 10 %. 440 flere personer 10 % flere medlemmer har sluttet seg til partiet. Dette er viktige ressurser for organisasjonen vår. Oslo Arbeiderparti må bruke det gode valgresultatet 2009 og den gode medlemsutviklinga til å bygge en AUF i Oslo gjennomfører tidenes skolevalg enda sterkere organisasjon fram mot kommunevalget i 2011. Potensialet er stort. Bare 4 % av våre velgere i 2009 er medlemmer av partiet.
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • Stortingstidende
    2003 1 Stortingstidende inneholdende 148. Stortings forhandlinger 2003–2004 Forhandlinger i Stortinget STORTINGETS SAMMENTREDEN vedtatt av Stortinget 6. og 28. mai og 16. juni 2003, blir gjort gjeldende. – Det anses vedtatt. År 2003 onsdag den 1. oktober kl. 13 trådte Norges Det foreligger en rekke permisjonssøknader: 148. Storting sammen i stortingsbygningen i Oslo. – fra Høyres stortingsgruppe om fødselspermisjon for Første representant for Aust-Agder fylke, Jan Olav representanten Julie Christiansen i tiden fra og med Olsen, tok ordet og uttalte: 1. oktober til og med 19. april 2004 Jeg vil anmode det forrige stortings president, Jørgen – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om fødselspermi- Kosmo, om midlertidig å lede Stortingets forhandlinger. sjon for representanten Gunn Karin Gjul fra og med 1. oktober og ut Stortingets høstsesjon Jørgen Kosmo (A) (fra salen): Hvis ingen har noe å – fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om sykeper- innvende, vil jeg etterkomme anmodningen. misjon for representanten May-Helen Molvær Grim- stad fra og med 1. oktober og inntil videre J ø r g e n K o s m o inntok så presidentplassen. – fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om sykeper- misjon for representanten Finn Kristian Marthinsen Presidenten: Fungerende president vil anmode sekre- fra og med 1. oktober og inntil videre tæren for det forrige Storting, Signe Øye, om midlertidig – fra representantene John I. Alvheim, Berit Brørby, Øy- å fungere som sekretær. stein Djupedal, Heidi Larssen, Reidar Sandal og Ivar Østberg om permisjon i tiden fra og med 1. oktober til Det ble deretter foretatt navneopprop. og med 17. oktober – alle for å delta i De forente na- Følgende representanter var fraværende: André sjoners 58.
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Odelstinget Nr. 40 O 1999-2000 2000 551 Møte
    Forhandlinger i Odelstinget nr. 40 2000 8. juni – Endr. i skatteloven 551 Møte torsdag den 8. juni kl. 10 garskap, men det kan òg nyttast i grådigheitskulturen si teneste og på ein måte som slett ikkje var tenkt frå lov- President: G u n n a r S k a u g gjevar si side. Difor vil eg understreka at både lovgjevar og næringsliv har eit felles ansvar for å betra opsjons- Dagsorden (nr. 35): omgrepet sitt omdømme og på den måten utvikla dei 1. Innstilling frå finanskomiteen om lov om endringer i positive sidene ved bruken av dette instrumentet. lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt Opsjonar er ei sak som har fått mykje spalteplass i (skatteloven) avisene den siste tida. Oppslaga har variert. Det har vore (Innst. O. nr. 84 (1999-2000), jf. Ot.prp. nr. 45 (1999- sterke utsegner mot opsjonar basert på at nokon har mis- 2000)) brukt ordninga, eller i alle fall handla mot det som har 2. Innstilling fra finanskomiteen om eiendomsskatt m.m. vore hovudintensjonen med ordninga. Men det har òg på kraftanlegg vore mange oppslag som har peika på dei positive sidene (Innst. O. nr. 85 (1999-2000), jf. Ot.prp. nr. 47 (1999- ved ei god opsjonsordning. Mange verksemder, ikkje 2000)) minst små verksemder i oppstartingsfasen, kan trenga 3. Referat opsjonar som eit verkemiddel for å halda på arbeidskraft, og ikkje minst halda på nødvendig kompetanse. Og det er Presidenten: Representanten Ingvald Godal, som har dette siste som er vårt føremål når me går inn for å gjera vært permittert, har igjen tatt sete.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 8 (2007-2008) Innstilling Til Stortinget Fra Utenrikskomiteen
    Innst. S. nr. 8 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 21 (2006-2007) Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra forslag som regjeringene må ta stilling til. Nordisk Råd Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår søker å styrke de parlamentariske kontaktene i Nord- 2006 - 1. halvår 2007 Europa. Et godt samarbeid er etablert med Vestnordisk råd, Det parlamentariske østersjøsamarbeidet, Arktisk parlamentarisk komité og Baltisk forsamling. Nordisk Til Stortinget Råd var en viktig aktør på den konferansen som Euro- paparlamentet arrangerte vinteren 2007 med sikte på å etablere et parlamentarisk forum for Den nordlige SAMMENDRAG dimensjon. Nordisk Råd utfører et omfattende regionalt parla- mentarisk samarbeid i Europa. Det politiske samarbei- Den nordiske dagsordenen det bygger på felles vurderinger og en vilje til å oppnå Norden som global vinnerregion resultater som bidrar til en dynamisk utvikling og øker Hovedtemaet ved det nordiske toppmøtet under Nordens kompetanse og konkurransekraft. Samarbei- sesjonen høsten 2006, der alle de nordiske statsminis- dets mål er å øke fellesskapet mellom de nordiske land trene deltok, var Norden som global vinnerregion og og deres befolkninger. Det nordiske samarbeidet har en balansen mellom velferdsstat og markedskrefter. For- sterk folkelig forankring. En meningsmåling utført i målet var å forsøke å identifisere samnordiske strate- 2006 viste at det finnes en sterk støtte for det nordiske gier for at Norden skal forbli en konkurransedyktig og samarbeidet i landenes befolkninger, og en majoritet ledende region i framtiden. Enigheten var stor om at ønsker at samarbeidet skal ytterligere forsterkes. satsing på forskning var en sentral oppgave for de nor- Målingen viste også at miljøspørsmål og bekjempelse diske landene.
    [Show full text]
  • Norwegian Cultural Policy: a Civilising Mission?
    University of Warwick institutional repository: http://go.warwick.ac.uk/wrap A Thesis Submitted for the Degree of PhD at the University of Warwick http://go.warwick.ac.uk/wrap/2740 This thesis is made available online and is protected by original copyright. Please scroll down to view the document itself. Please refer to the repository record for this item for information to help you to cite it. Our policy information is available from the repository home page. Norwegian Cultural Policy: A Civilising Mission? By Egil Bjørnsen A thesis submitted in partial fulfilment of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy in Cultural Policy Studies University of Warwick, Centre for Cultural Policy Studies October 2009 For Michelle Acknowledgments I am grateful to many people who have made it possible for me to complete this journey and finalise this thesis. First, Oliver Bennett who back in 2002 agreed to take me on as his student and whose supervision has been firm, constructive and very useful. Several other people have also read my work and given feedback. Firstly, several of my student colleagues at the Centre for Cultural Policy Studies, including Anna Upchurch, Eleonora Belfiore, Hsiao-Ling Chung, Boyun Choe, Lorraine Lim and Paul Kohler. A special thanks to Kjell Magne Mælen, who has read several of my chapters and with whom I have had many constructive conversations. Kjell is a very generous person who also assisted me in identifying suitable interview subjects for my field research, and also acted as a subject for the pilot testing of my interview guide.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 244 (2003-2004) Innstilling Til Stortinget Fra Sosialkomiteen
    Innst. S. nr. 244 (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra sosialkomiteen Dokument nr. 8:18 (2003-2004) Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor- – Redusert frekvens av prostitusjon og kriminalitet tingsrepresentantene Olav Gunnar Ballo og Sig- motivert av rustrang og avhengighet bjørn Molvik om sosial- og helsefaglig bemanning i sprøyterom Et vesentlig motiv for at forslagsstillerne har støttet forsøk med sprøyterom, er å undersøke i hvilken grad tilbudet bidrar til bedre helse for brukerne, og de mener Til Stortinget at for å kunne oppnå disse helsegevinstene er det en klar forutsetning at helsepersonell er tilgjengelig for brukerne av sprøyterom. For forslagsstillerne er det SAMMENDRAG åpenbart at mulighetene for et vellykket forsøk med Det fremmes i dokumentet følgende forslag: sprøyterom avhenger av at bemanningen på sprøyte- rommet tar hensyn til brukernes behov for helsefaglig "Stortinget ber Regjeringen sørge for at sprøyterom bistand. bemannes med både sosial- og helsefaglig personell." KOMITEENS MERKNADER Som bakgrunn for forslaget redegjør forslagsstil- Komiteens flertall, medlemmene fra lerne tidligere behandling i storting og regjering spørs- Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, målet om sprøyterom for narkomane. Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Regjeringen Stoltenberg vedtok høsten 2001 å ville Gunn Olsen, fra Fremskrittspartiet, lede- godkjenne et begrenset antall forsøk med sprøyterom ren John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, for narkomane, dersom enkelte kommuner ønsket det. og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Stortinget gjorde 25. oktober 2001 følgende anmod- Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, registre- ningsvedtak: rer at Regjeringen på bakgrunn av to vedtak i Stortinget Etter forslagsstillernes syn vil forsøk med sprøyte- i henholdsvis 2001 og 2003 har fremmet Ot.prp.
    [Show full text]
  • Strukturert 4.Fm
    Innst. S. nr. 4 (2001-2002) Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer og varamedlemmer til Nordisk Råd Til Stortinget Artikkel 47 i samarbeidsavtalen av 23. mars 1962 For 15-17: 1. Jan Petersen. 2. Ansgar Gabrielsen. 3. mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige Kjellaug Nakkim. lyder: For 18: John Dale. For 19: Karin Andersen. "Rådet består av 87 valgte medlemmer, regjeringsre- For 20: Gunnar Kvassheim. presentanter og representanter for Færøyenes og Grøn- lands landsstyrer og Ålands landskapsstyrelse. Av medlemmene velger Danmarks folketing 16, Fin- lands riksdag 18, Islands allting 7, Norges storting og KOMITEENS TILRÅDING Sveriges riksdag hver 20 samt Færøyenes lagting og Grønlands og Ålands landsting hver 2. Videre velger Under henvisning til foranstående innstiller v a l g - hver forsamling et tilsvarende antall suppleanter. k o m i t ee n til Stortinget å gjøre følgende Valg av medlemmer og suppleanter foretas årlig og gjelder for tiden inntil neste valg. Ved valgene skal for- vedtak: skjellige politiske meningsretninger gis representasjon i rådet. Bare medlemmer av den forsamling som har foretatt valget kan være valgt medlem eller suppleant i Som medlemmer og varamedlemmer til Nordisk Råd rådet. velges for ett år: Regjeringene, landsstyrene og landskapsstyrelsen utpeker blant sine medlemmer det antall representanter som de ønsker." Medlemmer: 1. Berit Brørby. Forrige valg til rådet ble foretatt av Stortinget 20. 2. Jens Stoltenberg. oktober 2000, jf. Innst. S. nr. 3 (2000-2001), med sup- 3. Aud Gaundal. pleringsvalg 7. desember 2000, jf. Innst. S. nr. 54 4. Asmund Kristoffersen. (2000-2001), og sammensetningen er følgende: 5. Britt Hildeng. Medlemmer: Berit Brørby, Hill-Marta Solberg, Erik 6.
    [Show full text]